EUs landbrukspolitikk

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EUs landbrukspolitikk"

Transkript

1 EUs landbrukspolitikk Et politikkområde som på slutten av 1960-tallet ble sett på som en av de første store politiske suksesser i det daværende EF. 20 år seinere ble det omtalt i en helt annen ordlyd. Her presenteres kort bakgrunn for og innholdet i EUs landbrukspolitikk. Landbruk alltid vært et sentralt politikkområde i EU Allerede i forberedelsene til danningen et felles marked var landbruk vært et sentralt politikkområde. Én av grunnene til det var at man ønsket å hindre at ulike priser på matvarer i de ulike landene, i neste omgang skulle føre til ulike lønninger og dermed konkurransefortrinn for de landene med lavest lønninger innad i EF. Derfor ble det nedfelt egne artikler som omhandler landbruket i Romatraktaten fra Målene som ble satt for landbruket er fortsatt førende: Å øke landbrukets produktivitet Å sikre en rettferdig levestandard for gårdbrukere Å stabilisere markedene for landbruksprodukter Å sikre stabile forsyninger av mat til forbrukerne Å sikre fornuftige forbrukerpriser Tre underliggende prinsipp for EFs landbrukspolitikk som ofte trekkes frem er: Et felles landbruksmarked En fordel for landbruksvarer produsert i EF En felles finansiering av landbrukspolitikken Et felles marked uten landbruk ble sett på som helt uaktuelt. Opprettelsen av et indre marked med en felles pris- og markedspolitikk ble hovedgrepet for å understøtte retningslinjene for landbrukspolitikken slik de ble nedfelt i Romatrakteten. Markedssystemet for jordbruksvarer ble bygd på to hovedmekanismer: Beskyttelse av EFs indre marked med bruk av avgifter og toll på importerte varer. Det sikret at EFs gardbrukere fikk fortrinnsrett på EF markedet. Etableringen av et sikkerhetsnett: En garanti for oppkjøp av overskuddsvarer dersom prisene for jordbruksvarer falt under en pris fastsatt av myndighetene. I løpet av 1960-årene ble det utviklet et system for markedsorganisering for de aller fleste produksjoner. Målet om å stabilere markedene ga grunnlag for oppbygging av et stort antall markedsordninger med et høyt ambisjonsnivå for stabile priser. De viktigste markedsordningene kom på plass i årene 1962 og 1963 og de felles markedsordningene ble fullt gjennomført i perioden Innenfor rammene til disse institusjonelle prisene blir de interne markedspriser bestemt av tilbud og etterspørsel.

2 Med økt selvforsyningsgrad og til og med økt overproduksjon eksploderte budsjettutgiftene til gjennomføringen av Den felles landbrukspolitikken. Grunner til det er: Økte utgifter til eksportsubsidier Reduserte inntekter fra importavgifter Reduserte markedspriser innenlands Økt behov for lagring Større tilbud av landbruksvarer internasjonalt, som i neste omgang gjorde det vanskeligere å eksportere overskudd Dette ble et vedvarende problem, og ved inngangen til 1990-tallet satte man i gang reformer som skulle snu om på mye av det som ble forbunnet med Den felles landbrukspolitikken. Selv om målene står fast som sådan, så har mye endret seg siden Den viktigste endringen i denne sammenheng var at man gikk fra en situasjon fra underdekning (for lite) til en situasjon med overproduksjon (for mye) landbruksvarer utover på 1970-tallet. På 1980-tallet ble det klart at grep måtte gjøres for å få ned overproduksjonen og budsjettkostnadene. Reformene kom med innføring av kvoteordning for melk i 1984 (ett år etter Norge), MacSharry reformen i 1992 med reduserte priser og innføring av arealstøtte, brakkleggingsstøtte og dyretallsstøtte og med klart definerte støtteretter per medlemsland. Deretter fulgte reformen Agenda 2000 som ble sluttført i 1999 og Midtveisgjennomgangen i 2003, en gjennomgang som ble en reform. Allerede tidlig i 1970 åra var det overproduksjon av sentrale jordbruksprodukter i EF. Viktige reformer av EUs landbrukspolitikk Mansholtplanen (1972) Årsak: Kraftig økning i budsjettutgiftene knyttet til de felles markedsordningene for jordbruket på grunn av stor produksjonsøkning. Innhold: For å begrense produksjonen (areal i drift) og antall bønder ble innført støtte til førtidspensjon, støtte til investeringer og yrkesopplæring, og støtte til brakkelegging og skogplanting. MacSharryplanen (1992) Årsak: Mye de samme problemene som i 1968, problemene hadde bare blitt større. Stigende overproduksjon, og kostnader knyttet til den. Miljøproblemer knyttet til landbruket. Innhold: Reduksjon i prisene på jordbruksvarer. Innføring av arealtilskudd. Mer brakklegging. Agenda 2000 (1999) Årsak: Utvidelsen av Unionen østover kom til å bli et kostbart prosjekt. Fortsatt overproduksjon. Et mål å få ned utgiftene til landbruket. Innhold: Ytterligere senkning av priser på jordbruksvarer. Delvis kompensert med økning i arealtilskuddet. Mer penger til bygdeutvikling. Midtveisgjennomgangen (2003) Årsak: Østutvidelsen gjorde det nødvendig å senke utgiftene. WTO-tilpasning. Landbruket hadde lav legitimitet. Innhold: Prissenkning på jordbruksvarer. Innføringen av produksjonsuavhengig støtte. Økt fokus på bygdeutvikling.

3 EUs landbrukspolitikk i dag EU har ofte gjennomført reformer i Den felles landbrukspolitikk, men likevel er landbrukspolitikken fortsatt viktig for Unionen. Fortsatt går omtrent 40 prosent av EU-budsjettet til landbruket, og landbruket er med dette den største budsjettposten. I tillegg til at en såpass betydelig andel av fellesskapets midler går til Den felles landbrukspolitikk, er dette en av få områder hvor EU virkelig har lyktes med å skape en felles politikk. Med en felles politikk menes at det er hovedsakelig Unionen som har myndighet i landbruksspørsmål. EU bestemmer blant annet hvor mye penger som skal gå til landbruket, og hvordan disse pengene skal fordeles. EU har i dag mange forskjellig typer støtter som landbruket kan nyte godt av. Fortsatt går omtrent 40 prosent av EU-budsjettet til landbruket. Tradisjonelt har EUs markedsordninger sørget for at bøndene er sikret en minstepris, og bøndene har i tillegg til dette fått areal- og dyrestøtte. Areal- og dyrestøtte har stort sett blitt erstatt av produksjonsuavhengig støtte. Dette er en stor omveltning, for nå (fra 2005) kan EU-bonden i prinsippet få støtte selv om han/hun ikke produserer jordbruksvarer. Bonden er imidlertid pliktig til å holde arealet i hevd. Nå (fra 2005) kan EU-bonden i prinsippet få støtte selv om han/hun ikke produserer jordbruksvarer. Bakgrunnen til EUs siste landbruksreform fra 2003 EU hadde flere beveggrunner til å velge en kraftig dreining av den landbrukspolitiske kursen. En viktig grunn var at man i tidligere reformer på 1990-tallet ikke hadde klart å forandre landbrukspolitikken i tilstrekkelig grad for den hverdagen EU møtte ved inngangen til et nytt årtusen. Man så omrisset av en ny avtale i Verdenshandelsorganisasjon (WTO), og forpliktelsene knyttet til denne gjorde at EU med fordel kunne ta overføringene til landbruket nærmere i øyesyn. Den produksjonsuavhengig støtte kunne, i motsetning til areal- og dyrestøtte, bli regnet som godtatt støtte i WTO. Østutvidelsen av Unionen med ti nye medlemsland, hovedsakelig bestående av fattige østeuropeiske land med en stor landbrukssektor, tvang EU til å innføre reformer innen landbruket uavhengig om det ville bli enighet om en WTO-avtale. Legitimiteten til Den felles landbrukspolitikk var heller laber i befolkningen etter at det nye årtusenet var innledet med kritiske sjukdomsutbrudd i EUs landbruk (kugalskap, munn- og klovsyke mm). En reform kunne gjenreise tapt tillit. Dessuten kunne det bidra til å dempe det kritiske søkelyset på de offentlige overføringene til landbruket.

4 I tillegg til innføringen av produksjonsuavhengig støtte ble bygdeutvikling et prioritert satsningsområde i den siste landbruksreformen. Et sterkere fokus på bygdeutvikling skulle også bidra til å øke både legitimiteten og konkurransekraften til landbruksnæringen. I perioden utgjør midlene til bygdeutvikling omtrent 10 prosent av det totale budsjettet for EUs landbrukspolitikk. EU har satt seg som mål at andelen som går til bygdeutvikling skal økes betydelig. Dette Et sterkere fokus på bygdeutvikling skulle også bidra til å øke både legitimiteten og konkurransekraften til landbruksnæringen. skal blant annet skje ved at midler overføres fra markeds- og direktestøtten til bygdeutviklingsformål. I neste langtidsbudsjettperiode for vil midlene til bygdeutvikling likevel utgjøre en forholdsvis liten andel av landbruksbudsjettet. Stort mangfold i EU-landbruket Landbruket i EU omfatter mange ulike produksjoner. Dette skyldes at det er store variasjoner i klima og jordsmonn. I Sør-Europa er det for eksempel, i motsetning til lenger nord, gunstig å dyrke varer som bomull, tobakk og oliven. Mangfoldet i EU-landbruket ble enda større etter at åtte østeuropeiske land ble inkludert i Unionen i Mange av de nye østeuropeiske landene hadde store innslag av selvbergingsjordbruk noe som stod i sterk kontrast til en profesjonalisert og markedsorientert landbruksnæring i Vest- og Nord Europa. Det er da også de vest- og nordeuropeiske landene som står for størst andel av produksjonen i EU. Danmark, Frankrike og Litauens andel av EUs samlede produksjon for melk, storfe og gris i 2003 i prosent Melk Storfe Gris Danmark 3,6 1,3 7,8 Frankrike 18,1 27,7 10,3 Litauen 0,5 0,2 0,5 Det er også stor forskjell på hvor stor andel av befolkningen som er sysselsatt i landbruket. Det er Litauen og Polen som har størst andel av de yrkesaktive i arbeid i landbruket. Storbritannia er det medlemslandet med færrest andel av arbeidsstyrken i landbruket. Andel av arbeidsstyrken sysselsatt i landbruket i Danmark, Frankrike og Litauens i 2003 i prosent Danmark 3,3 Frankrike 4,3 Litauen 18,7 Utviklingen i EU går mot stadig større gårdsbruk. Men det er stadig stor forskjell mellom medlemslandene, og det gjelder ikke bare mellom øst og vest. Østerrike har fortsatt mange små gårdsbruk, mens for eksempel Danmark har få små, men mange store bruk. Mange av de nye østeuropeiske landene hadde store innslag av selvbergingsjordbruk noe som stod i sterk kontrast til en profesjonalisert og markedsorientert landbruksnæring i Vest- og Nord Europa.

5 Strukturutvikling Andelen av areal på gårdsbruk på 1-5 hektar og over 50 hektar i Danmark, Frankrike og Litauen, i prosent > >50 Danmark 2,7 24,9 3,7 35,3 Frankrike 26,7 27,0 27,6 32,9 Litauen ,6 1,8 LU om EUs landbrukspolitikk Enkelte rapporter Strøm, B. O. Lutnæs, Å. Klepp (2006): EUs landbrukspolitikk. Dagens politikk og sentrale utviklingstrekk. Rapport Strøm, B. (2003): EUs landbrukspolitikk Dagens politikk og sentrale utviklingstrekk. Rapport Eldby, H. (2000): Markedet for kjøtt i EU, de nye søkerlandene og verdensmarkedet i perioden Kortnotat nr Tviberg, L.K. (1999) Agenda Kortnotat Enkelte kronikker EUs landbrukspolitikk lik norsk fremtidig politikk? (Bondebladet ) no/apps/vedlegg/dokumenter/95.pdf

HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL

HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL HELSESJEKK OG EUs LANDBRUKSPOLITIKK SETT I FRA EIN NORSK SYNSVINKEL Landbrukets Utredningskontor EU-seminar 13.02.2009 Alf Vederhus avdelingsdirektør i LMD Skriv inn tema HELSESJEKKEN FASE 4 I REFORM I

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016

Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 Landbrukspolitikk og marked. Lars Petter Bartnes NMBU studenter 2. November 2016 02.11.2016 2 Hvorfor gripe inn med virkemiddel i markedet for jordbruksvarer? Korrigere for markedssvikt Redusere negative

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. CAP post 2013. Reform av Den felles landbrukspolitikken i EU. Anne Bunger

Landbrukets Utredningskontor. CAP post 2013. Reform av Den felles landbrukspolitikken i EU. Anne Bunger Landbrukets Utredningskontor CAP post 2013 Reform av Den felles landbrukspolitikken i EU Anne Bunger ISSN 1503-2388 Notat 3-2010 Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 9347 Grønland N-0135

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

Landbrukets Utredningskontor. EUs markedsordninger. - utvikling og posisjon i Unionen. Åge Klepp Anders Andgard

Landbrukets Utredningskontor. EUs markedsordninger. - utvikling og posisjon i Unionen. Åge Klepp Anders Andgard Landbrukets Utredningskontor EUs markedsordninger - utvikling og posisjon i Unionen Åge Klepp Anders Andgard RAPPORT 3 2009 Forord Markedsordningene har siden innføringen av Den felles landbrukspolitikk

Detaljer

CAP-reformen 2013 - EUs felles landbrukspolitikk i endring

CAP-reformen 2013 - EUs felles landbrukspolitikk i endring Rapport fra landbruksråd Knut Øistad, Norges delegasjon til EU, Brussel 23. september 2013 CAP-reformen 2013 - EUs felles landbrukspolitikk i endring Bakgrunn Landbrukspolitikken i EU (Common Agricultural

Detaljer

Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005. Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 SAMMENDRAG

Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005. Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 SAMMENDRAG Agricultural Policies in OECD Countries: Monitoring and Evaluation 2005 Summary in Norwegian Jordbrukspolitikk i OECD-landene: Overvåking og evaluering 2005 Sammendrag på norsk SAMMENDRAG Det har skjedd

Detaljer

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet

Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Norges forhold til EU på matog landbruksfeltet Presentasjon av delutredning fra Europautredningen på LUs EU-seminar, Oslo, 27. mai 2011 Frode Veggeland NILF Norges forhold til EU på mat- og landbruksfeltet:

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. des. 2008 Vi får Norge til å gro! Målpriser Fastsettes i jordbruksavtalen Bare markedsregulator (samvirke) som er bundet av målprisen.

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Hvor langt strekker pengene?

Hvor langt strekker pengene? Utgivelser 2011 Rapport 5 2011 Eierundersøkelse for TINE 2011 Landbrukets Utredningskontor Rapport 4 2011 God drift viktigere enn antall sau? Rapport 3-2011 Listetoppundersøkelse 2011 Rapport 2-2011 Melk

Detaljer

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen

Regjeringens landbrukspolitikk. Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Regjeringens landbrukspolitikk Siri A. Meling Stortingsrepresentant H, Finanskomiteen Høyre Landbruket ligger Høyres hjerte nær! Det er viktig med lokalt eierskap, selvstendige næringsdrivende og mangfold.

Detaljer

Fortid og framtid i landbruket muligheter og utfordringer i det 21. århundre. Foredrag på Valle og Gjøvik. Per Harald Grue

Fortid og framtid i landbruket muligheter og utfordringer i det 21. århundre. Foredrag på Valle og Gjøvik. Per Harald Grue Fortid og framtid i landbruket muligheter og utfordringer i det 21. århundre Foredrag på Valle og Gjøvik tirsdag 13.. januar 2014 Per Harald Grue Disposisjon Norsk landbrukspolitikk i perspektiv Internasjonale

Detaljer

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag

Importvern og toll. LO-konferanse Oppland Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Importvern og toll LO-konferanse Oppland 09.10.2012 Trond Ellingsbø Leder i Oppland Bondelag Disposisjon Litt om Oppland Bondelag Landbruket i Oppland Hvorfor matproduksjon i Norge Så hovedtemaet: Importvern

Detaljer

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013

Landbruksmarkedene ute og hjemme i februar 2013 Landbruksmarkedene ute og hjemme i 2012 25. februar 2013 Program 13:00 Første del Velkommen, Marit Jerven Utviklingen i verdens matproduksjon, Elin Røsnes Korn avlingssvikt og høye priser, Mona N. Østby

Detaljer

Jordbruksavtalen 2008

Jordbruksavtalen 2008 Arbeidsdokument 28.november 2008 Statens forhandlingsutvalg for jordbruksoppgjøret Jordbruksavtalen 2008 Justeringsforhandlinger Innhold: 1 Grunnlaget...1 2 Utviklingen i markedene...2 3 Kompensasjon...3

Detaljer

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo

Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo Finnes det en særnorsk vei i det globale spillet om framtidas mat? Workshop NFR, Oslo 03.09.08 Drivere i det globale spillet Etterspørselssida Demografi Økonomisk utvikling Energimarkedene Kvantumsmarked

Detaljer

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013

Prisutvikling på matvarer. Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Prisutvikling på matvarer Steinar Vagstad, UiB Virke-seminar 10.01.2013 Bakgrunn Norsk landbruk: mat til norske forbrukere Fra jord til bord: bearbeiding og prisøkning Øker prisene for mye, gitt bearbeiding?

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

Forberedelse til helsesjekk av EUs landbrukspolitikk

Forberedelse til helsesjekk av EUs landbrukspolitikk L a n d b r u k e t s Utredningskontor Forberedelse til helsesjekk av EUs landbrukspolitikk Landbrukskommisjonens innstilling til oppfølging av 2003-reformen Anders Andgard Notat 1 2008 Forord EUs landbrukspolitikk

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang

...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang ...måten internasjonal handel er organisert påvirker hverdagen til stort sett alle mennesker? Regler for handel styrer hvilke varer man har tilgang på, varenes innhold, hvordan de produseres, samt om de

Detaljer

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords

Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords Ekspedisjonssjef Frøydis Vold Oppland Sau og Geit, Gjøvik 18.2. Meld. St. 9 (2011-2012) Matsikkerhet Befolkningsvekst (2011: 7 mrd, 2050: 9 mrd) Prisvekst

Detaljer

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet

Matvarekrise og fattigdom. Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet Matvarekrise og fattigdom Gunnar M. Sørbø CMI Foredrag i Forskningsrådet 03.09.2008 Høye matvarepriser Siden 2003 har prisene på mais og hvete blitt mer enn fordoblet Prisen på ris ble firedoblet på 4

Detaljer

Løsningsforslag kapittel 11

Løsningsforslag kapittel 11 Løsningsforslag kapittel 11 Oppgave 1 Styringsrenten påvirker det generelle rentenivået i økonomien (hvilke renter bankene krever av hverandre seg i mellom og nivået på rentene publikum (dvs. bedrifter,

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler. NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus Landbrukspolitikk Økonomiske virkemidler NMBU-studenter 23. November 2017 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt

Detaljer

ECN260 Robust Landbruk. Skrevet av Kristi Wettern og Silje Klo Hansen

ECN260 Robust Landbruk. Skrevet av Kristi Wettern og Silje Klo Hansen ECN260 Robust Landbruk Skrevet av Kristi Wettern og Silje Klo Hansen Innhold Innledning:... 2 Dagens situasjon... 3 Toll - Kvote - Import... 5 Tollreguleringer... 6 Markedsregulering:... 6 Konsesjonsordninger...

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014

Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Bonden og Norges selvstendighet 1814-2014 Landbrukets utredningskontor første år - EU-kampen 1989-94 Agri Analyse Seminar 3. desember 2014 P-hotels Grensen, Oslo Oddvar M Nordnes LUs første år EU-kampen

Detaljer

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug

Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv. Chr. Anton Smedshaug Norsk svineproduksjon i et globalt perspektiv Chr. Anton Smedshaug Grisekjøtt (mill tonn) Country Pig meat Trade World 108,1 5,9 China 51,6-0,5 EU 22,1 1,4 USA 10,0 1,4 Canada 1,8 1,0 Brazil 3,2 0,8

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus

Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus Tilskuddsjungelen forenklinger? NMBU-studenter 2. November 2016 Anders J. Huus 95 79 91 91 GALSKAPEN VG 4. april 2002 Omkring 10 000 landbruksbyråkrater i Norge jobber for å håndtere de rundt 150 tilskuddsordningene

Detaljer

En nysådd landbrukspolitikk i EU

En nysådd landbrukspolitikk i EU Landbrukets Utredningskontor En nysådd landbrukspolitikk i EU Hvilke erfaringer har Sverige, Finland og Irland høstet? Odd Lutnæs Åge Klepp Rapport nr. 7 2007 Forord EUs landbrukspolitikk har gjennomgått

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

EU: Halvårsrapport for landbrukspolitikken

EU: Halvårsrapport for landbrukspolitikken EU: Halvårsrapport for landbrukspolitikken EU: Landbruksråd i Brussel, Knut Øistad, har laget en halvårsrapport for utvalgte områder av EUs landbrukspolitikk: Landbrukets andel av EUs felles budsjett var

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli.

Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli. Tilbakeblikk på jordbruksforhandlingene Hurdalsjøen 27.januar 2013 Harald Milli. Vanskelige forhold i landbruket på slutten av 1800-tallet Import av billig mat presset prisene til bøndene, og fortrengte

Detaljer

Landbruk og levende bygder - er det en sammenheng?

Landbruk og levende bygder - er det en sammenheng? Landbruk og levende bygder - er det en sammenheng? Hilde Bjørkhaug Landbruk og «Levende bygder» Hva viser forskningen? Seminar torsdag 23.februar 2012 Oslo, 23.02.2012 Tema for innlegget Landbruk og levende

Detaljer

Rapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU

Rapport. Søkelys på landbrukspolitikken i EU Rapport Søkelys på landbrukspolitikken i EU Figuren viser avstanden mellom verkeleg BNP og trend BNP i prosent av trend BNP for Norge og ØMU-landa. (Dersom verkeleg BNP aukar mindre enn trend BNP kjem

Detaljer

Europakommisjonens vinterprognoser 2015

Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Europakommisjonens vinterprognoser 2015 Rapport fra finansråd Bjarne Stakkestad ved Norges delegasjon til EU Europakommisjonen presenterte 5. februar hovedtrekkene i sine oppdaterte anslag for den økonomiske

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

EUs landbrukspolitikk

EUs landbrukspolitikk Landbrukets Utredningskontor EUs landbrukspolitikk Dagens politikk og sentrale utviklingstrekk Bjørn Strøm Odd Lutnæs Åge Klepp RAPPORT 2 2006 Forord EUs landbrukspolitikk har gjennomgått en betydelig

Detaljer

WTO. http://www.publictendering.com

WTO. http://www.publictendering.com WTO http://www.publictendering.com WTO-forhandlinger Bakgrunn Urugay-runden 1986, Landbrukssektoren egen landbruksavtale Overgang fra kvotebasert grensevern til et tollbasert importregime Liten grad av

Detaljer

Høring - regelverk under Omsetningsrådet

Høring - regelverk under Omsetningsrådet Vår dato: 22.05.2009 Vår referanse: 200909130- Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Høringsinstanser i henhold til liste Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt.

Detaljer

Ressurseffektivitet i Europa

Ressurseffektivitet i Europa Ressurseffektivitet i Europa Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/miljostatus-for-europa/miljostatus-i-europa/europeiske-sammenligninger/ressurseffektivitet-i-europa/ Side 1 / 5 Ressurseffektivitet

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

1 Uansett hva som skjer med WTO runden vil landbruket antakelig være utsatt for et kontinuerlig press både internasjonalt og nasjonalt for å senke både toll og internstøtte. Det er klart at internasjonale

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/13680 Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Saksprotokoll. Arkivsak: 13/13680 Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Saksprotokoll Utvalg: Fylkestinget Møtedato: 09., 10. og 11.12.2013 Sak: 83/13 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 13/13680 Tittel: Saksprotokoll: Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark

Detaljer

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS

5 fakta. om Norges handel med EU og Europa EØS 5 fakta om Norges handel med EU og Europa EØS 1. Handelsavtalen Norge inngikk med EU før EØS-avtalen gjelder fortsatt, og garanterer tollfri handel med varer Dersom EØS-avtalen sies opp, skal frihandelsavtalen

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

EØS-avtalen og norsk næringsmiddelindustri

EØS-avtalen og norsk næringsmiddelindustri Margaret Eide Hillestad EØS-avtalen og norsk næringsmiddelindustri Første underveisnotat for Nei til EUs EØS-melding Nei til EU arbeidsnotat 1/2017 EØS-avtalen og norsk næringsmiddelindustri 1 Innhold

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus

Landbrukspolitikk. NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus Landbrukspolitikk NMBU-studenter 27. Oktober 2015 Anders J. Huus 95 79 91 91 Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov.

Detaljer

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue

Familiejordbruket i det 21. århundre. Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Familiejordbruket i det 21. århundre Innlegg på seminar i Agri Analyse tirsdag 2. september 2014 Per Harald Grue Norge fikk et jordbruk basert på selveiende bønder som et av første land i Europa Norske

Detaljer

Potensialet i norsk kornproduksjon

Potensialet i norsk kornproduksjon Mat mulighetenes marked. NHO Mat og Bios næringspolitiske seminar Potensialet i norsk kornproduksjon Nils Vagstad Forskningsdirektør Norsk kornproduksjon Status Mjølk og korn bærebjelken i norsk landbruk

Detaljer

Høringsbrev Forslag til endring i forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk

Høringsbrev Forslag til endring i forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk Adresseliste Deres ref Vår ref Dato 15/1631-28.10.2016 Høringsbrev Forslag til endring i forskrift 29. juni 1999 nr. 763 om omsetningsavgift på jordbruksvarer, og om overproduksjonsavgift på mjølk Landbruks-

Detaljer

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA

Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien. Ønsker og behov. Karin Røhne Optimeringssjef FKA Råvarer av korn og proteinvekster til kraftfôrindustrien Ønsker og behov Karin Røhne Optimeringssjef FKA Overordnet Vi lever av å selge varer i et marked enten vi er husdyrprodusenter eller planteprodusenter

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform

EF. Assosiering som mulig tilknytningsform 14.09.82. Odd Gunnar Skagestad: EF. Assosiering som mulig tilknytningsform (Utarbeidet i form av notat fra Utenriksdepartementets 1. økonomiske kontor til Statssekretæren, 14. september 1982.) Historikk

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

NMBU Johnny Ødegård

NMBU Johnny Ødegård NMBU 2016 Johnny Ødegård Start Om TINE Samvirket TINE Verdikjeden Marked og produkter Samfunnsansvar og miljø Rammebetingelser Framtidsutsikter Konsernledelse TINE Gruppa 2014 Flytende produkter Faste

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Quo Vadis? Torbjørn Tufte 13/2-2014

Quo Vadis? Torbjørn Tufte 13/2-2014 Quo Vadis? Torbjørn Tufte 13/2-2014 Utviklingstrend fra 2001 til 2011 i forbruk, norsk produksjon og import, etter mengde på ulike varegrupper til det norske markedet Vare Forbruksutvikling Norsk produksjon

Detaljer

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg

Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Endringer i markedsordninger for kjøtt og egg Per Harald Agerup 3. febr. 2009 Vi får Norge til å gro! Hvorfor endringer? WTO-avtala fra 1994 Målpris: fastsettes i jordbruksforhandlingene. I henhold til

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Brüssel, Lørdag 24. september 2011

Brüssel, Lørdag 24. september 2011 Bildet kan ikke vises. Datamaskinen har kanskje ikke nok minne til å åpne bildet, eller bildet kan være skadet. Start datamaskinen på nytt, og åpne deretter filen på nytt. Hvis rød x fortsatt vises, må

Detaljer

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23.

Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken. Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. Ny melding til Stortinget om landbruks- og matpolitikken Nye tider for norsk matindustri. ekspedisjonssjef Frøydis Vold 23. April 2010 Politisk plattform for flertallsregjeringen 2009-2013 Regjeringen

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Landbrukspolitisk seminar

Landbrukspolitisk seminar Landbrukspolitisk seminar Leif Forsell Oslo, 17. mars 2016 Gratulerer! Prisverdig bok Fra en som vil norsk landbruk vel Meget velskrevet og med driv Som distanserer seg fra "voluntaristene", dvs. innser

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010

Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? LU konferanse 19.november 2010 Hvilke ambisjoner har partiene for norsk matproduksjon de neste 10 åra?? Per Skorge Norges Bondelag LU konferanse 19.november 2010 E24 09.11.2010 Forsyningskrisen 2008 og 2010 Vinter 2008: En rekke land

Detaljer

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012

Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Mønsterbesvarelse i ECON1310 eksamen vår 2012 Lastet opp på www.oadm.no Oppgave 1 i) Industrisektoren inngår som konsum i BNP. Man regner kun med såkalte sluttleveringer til de endelige forbrukerne. Verdiskapningen

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag

Faglig konferanse Nei til EU. Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Faglig konferanse Nei til EU Brita Skallerud 2.nestleder Norges Bondelag Hvorfor produsere mat i Norge? Når Norge er: Våtere Kaldere Brattere Mer avsides og Dyrere enn andre land Fordi.. Mat er basisbehov

Detaljer

TTIP, TISA. Hvor står vi nå?

TTIP, TISA. Hvor står vi nå? TTIP, TISA Hvor står vi nå? Trenger vi handel? Norge har levd og lever av handel Vår økonomiske velferd hviler på handel Vi er ikke og vil aldri kunne bli selvforsynte Gir økt velferd at vi kan bytte

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes.

situasjonen i andre land som det er naturlig å sammenligne seg med når for ledighetsnivået eller eldres yrkesdeltakelse i Norge skal vurderes. Vedlegg 1 : yrkesdeltakelse i Norden Arbeidsliv Høy yrkesdeltakelse blant kvinner i Norden De nordiske land har de klart høyeste andelene yrkesaktive kvinner sammenlignet med andre europeiske land. De

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1

SLUTTAKT. AF/EEE/BG/RO/no 1 SLUTTAKT AF/EEE/BG/RO/no 1 AF/EEE/BG/RO/no 2 De befullmektigede for: DET EUROPEISKE FELLESSKAP, heretter kalt Fellesskapet, og for: KONGERIKET BELGIA, DEN TSJEKKISKE REPUBLIKK, KONGERIKET DANMARK, FORBUNDSREPUBLIKKEN

Detaljer

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt?

Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? Biologisk mangfold og aktiv jordbruksdrift Hvor er utfordringene? Hva går greit fra bondens synspunkt? ved Bjørn Gimming, 1.nestleder Norges Bondelag Landbruksovervåking 2016 Seminar Lillestrøm 10.11.2016

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Internasjonale FoU-trender

Internasjonale FoU-trender Redaktør/seniorrådgiver Kaja Wendt 15-10-2014 Internasjonale FoU-trender Indikatorrapporten 2014 Lanseringsseminar, Norges forskningsråd, Lysaker, 15. oktober 2014 Internasjonale trender i FoU 1. Fordeling

Detaljer

Saknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak:

Saknr. 10/ Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE. Fylkesrådets innstilling til vedtak: Saknr. 10/493-8 Ark.nr. 243 V Saksbehandler: Per Ove Væråmoen INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag

Detaljer