ECN260 Robust Landbruk. Skrevet av Kristi Wettern og Silje Klo Hansen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ECN260 Robust Landbruk. Skrevet av Kristi Wettern og Silje Klo Hansen"

Transkript

1 ECN260 Robust Landbruk Skrevet av Kristi Wettern og Silje Klo Hansen

2 Innhold Innledning:... 2 Dagens situasjon... 3 Toll - Kvote - Import... 5 Tollreguleringer... 6 Markedsregulering:... 6 Konsesjonsordninger... 7 Virkemidler og konsekvenser... 8 Det landbrukspolitiske system Robust Landbruk i Norge, er det gjennomførbart? Sammendrag Konklusjon: Referanser:... 15

3 Innledning Definisjon av robust landbruk er et landbruk som takler konkurranse fra utlandet. Vi mener et robust landbruk sett med dagens øyne, er et landbruk som blant annet tåler konkurranse fra utlandet, klarer seg uten skjerming og støtte i form av subsidiering ol. Her velger vi også å se nærmere på et robust landbruk på verdensbasis og et robust landbruk innenfor Norge. Det er vanskelig og eksakt definere hva et robust landbruk egentlig er. Et landbruk i dag skal takle mange utfordringer i form av innenlands konkurranse og utenlands konkurranse. For landbruket vil man også ha mange faktorer som spiller inn på konkurransen. I Norge har vi et utfordrende klima og topografi som gjør landbruket mer utfordrende. Hvordan skal vi skape et robust landbruk som er bærekraftig på sikt, er et viktig spørsmål i vår oppgave. For å kunne få mer innsikt i hvorfor ting er slik de er i dag må vi se nærmere på landbrukets historie, hvordan er vi kommet dit vi er i dag? Og hvilke mål har vi for landbruket? Ønsker vi et landbruk som hevder seg godt i verdensmarkedet eller ønsker vi et landbruk som leverer sunn mat uten antibiotika? Videre i oppgaven vil vi se videre på hvordan man kan oppnå et robust landbruk i Norge. Dagens situasjon Det er i dag omlag bønder i Norge. Flesteparten av disse er eiere i bedrifter til landbruks samvirker, slik som f.eks. Tine og Nortura. Samlet sett er det arbeidsplasser som knyttes til jordbruket i Norge, som er ca. 5% totalt (Rysstad, S. 2014, Dagens situasjon, forelesningsnotat ECN260, NMBU, Ås, Norge). Sammenlignet med for drøyt 100 år siden så var omtrent 50% av arbeidsplassene tilknyttet jordbruket (Rysstad, S. 2014, Landbrukspolitikk- oversikt og perspektiver, forelesningsnotat ECN260, NMBU, Ås, Norge). Tallet fortsetter å synke, mens størrelsene på gårdsbrukene øker. Samtidig så sørger konsesjonsgrensene og reguleringene for at det ikke blir stordrift i Norge.

4 Figur 1. Utviklingstrekk i antall jordbruksforetak som har søkt om produksjonsmidler. Jordbruket i Norge står for ca. 50 % av det totale kaloriforbruket til nordmenn, så vi er pr. i dag avhengig av import av enkelte matvarer. Vi prøver likevel å holde oss relativt selvforsynt med produkter som melk, korn og kjøtt. Norge er ikke prisgitt gode forutsetninger for matproduksjon, så vi kan ikke konkurrere med verdensmarkedet på en god måte. Verken i form av naturgitte forhold eller produksjonsfaktorer. Arbeidskraft er dyrt i Norge, så det er svært begrenset hvor mye evt. produksjonskostnader kan kuttes med. Prisene på jordbruksprodukter kan derfor ikke produseres til samme priser som på verdensmarkedet. Uten skjermet marked ville det blitt liten produksjon i Norge. Skjermet marked betyr at det er satt importgrenser og toll på innførsel av produkter fra utlandet. På en annen side så sørger også skjermet marked for at produktene blir dyrere enn strengt tatt nødvendig for forbrukerne. Prisene i Norge er omlag 25 % dyrere enn i Sverige, og samtidig betaler vi omtrent 40 % av hva det koster å produsere maten i form av skatt (Rysstad, S. 2014, Dagens situasjon, forelesningsnotat ECN260, NMBU, Ås, Norge). Men så kan man spørre seg om man som forbruker vil ofre det å spise norsk, trygg mat og å bevare en kulturarv/kulturlandskap for å spise billigere, når man i utgangspunktet i gjennomsnitt bruker kun 1/10 av inntekten på mat.

5 Toll - Kvote - Import Som nevnt så har vi et skjermet marked i Norge. Det består av toll på importerte varer som gjør at man må betale en viss tollsats om man ønsker å ha noe inn til landet. Dette skal fungere som vaksine mot at man benytter seg av varer utenfra istedenfor å støtte opp om jordbruket/industrien i Norge. Det skal dermed ikke lønne seg å handle fra utlandet. Tollsatsene er ulike etter hvilke varer det gjelder. Satsene er f.eks. høyere på melk, korn og kjøtt enn på såkalte RÅK (råvarepriskompensasjon) produkter som vil si bearbeidede produkter. Dette er f.eks. brødvarer, pizza, sjokolade, supper og iskrem. Det er faktisk billigere å importere RÅK produkter slik som pizza med kjøtt/ost enn om man skulle importert kjøttet og osten hver for seg. Mellom Norge og EU er det råvareprisforskjeller, og tollsatsene på RÅK-varene skal utlignes av disse. Importen av RÅK-varer har økt med omtrent 100%, noe som kommer av at tollsatsene er reduserte, og norske RÅK-varer vanskelig kan konkurrere med verdensmarkedet. Det som går til RÅK-produksjonen av norske varer er 15 % av melkeproduksjonen og så mye som 70 % av matkornproduksjonen (Aanesland, 2006, Grensehandel og EØS-avtalen, forelesningsnotater ECN260, NMBU, Ås, Norge). Det er protokoll 3 som omhandler RÅK produkter, og protokoll 3 finner man i EØSavtalen. Denne avtalen skal ikke gjelde for jordbruket, men den får likevel en innvirkning. EØS avtalen trådte i kraft i 1994, og den ble til for å styrke handelen mellom medlemslandene. Det skal være like konkurransevilkår og regler for alle, og de fire prinsippene skal følges. Prinsippene er at det skal være fri varebytte over grensene, fri bevegelse for arbeidstakere, fri adgang for borgere i ett land til å yte tjenester i ett annet og fri bevegelse av kapital (Knudsen 2014). EØS avtalen regulerer tilgang i det europeiske markedet, mens WTO sørger for reguleringen på verdensbasis. WTO står for verdens handelsorganisasjon, og organisasjonen ble stiftet 1. Januar 1995 i Genevé, Sveits, og 160 land er per dags dato medlem. Styringsmakter i medlemslandene kan gjennom WTO forhandle om å senke barrierer

6 som er ødeleggende for handel, øke beskyttelsen av forbrukerne, eller hindre spredning av sykdommer over landegrensene (Who we are 2014). Tollreguleringer Man må betale avgift for varer som importeres til Norge. Dette gjelder ikke bare jordbruksprodukter, men også klær. Det er forskjell på merverdiavgift som gjelder for alle varer, og toll som kun gjelder for mat og klær. Har sendingen en verdi på over 200 kr, må det betales mva. på 25 % av totalsummen (ekskl. frakt og forsikring). På mat og alkoholfri drikke betales det 15 % mva. Merverdiavgift betales selv om varen er tollfri. Tollsatsene varierer med type produkt og hvor produktet er produsert. Man må også betale en pris for fortolling, men det er det fraktselskapet som krever og ikke Tollvesenet (Netthandel 2014). Markedsregulering: Markedsregulering skal balansere produksjonen i forhold til etterspørsel. For å sikre at dette blir gjort er de ulike landbrukssamvirkene ansvarlig innenfor sine sektorer. I jordbruket fungerer det ikke på samme måten, her bærer jordbruket selv det økonomiske ansvaret for eventuell overproduksjon og blir ikke garantert minstepriser. Når det kommer til markedsordninger, har man flere metoder for å regulere dette. For markedsregulering av korn har man avsetningstiltak, faglige tiltak og opplysningsvirksomhet. Hensikten med de ulike tiltakene er for avsetningstiltak et tiltak som iverksettes for å regulere markedet. Det faglige tiltaket og opplysningsvirksomhet er forebyggende og av mer langsiktig karakter der arbeidet blant annet fokuseres på å øke omsetningen av korn og kornprodukter. For markedsregulering av korn er det Norske Felleskjøp AS som har ansvaret (Markedsregulering av korn 2010)

7 (Markedsregulering av korn 2010) For blant annet melk har man den samme markedsreguleringen for korn, og Tine SA er markedsregulatoren for denne sektoren. Markedsregulator har den utøvende funksjonen og er den som gjennomfører reguleringstiltakene. Markedsregulator får kompensert for kostnader forbundet med gjennomføringen av tiltakene (Mjølkekvotar 2012). Som markedsregulator innebærer dette for Tine at de har mottaksplikt fra alle produsenter og for smør av uavhengige meieriselskaper. Tine har også forsyningsplikt som betyr at de skal sikre alle meieriselskaper som deltar i prisutgjevningsordninger for melk tilgang på råvarer til nærmere spesifiserte vilkår. Til produksjon av flytende melkeprodukter har markedsregulator forsyningsplikt til uavhengige meieriselskaper begrenset oppad til i utgangspunktet 15 mill. liter melk pr. anlegg. For forsyninger utover dette, stilles krav om leveranser fra egne leverandører. For nærmere bestemmelser som vi ikke har valgt å utdype, se forskrifter for nærmere bestemmelser om mottaks- og forsyningsplikten. Markedsregulator har i tillegg informasjonsplikt som skal sikre at alle markedsaktører har lik tilgang på informasjon om aktiviteter markedsregulator utfører i kraft av reguleringsansvaret. Markedsreguleringen blir finansiert av omsetningsavgiften, som betales av bøndene ved levering av melk. Størrelsen på omsetningsavgiften fastsettes årlig av Landbruksog matdepartementet etter forslag fra Omsetningsrådet (Mjølkekvotar 2010). Konsesjonsordninger Konsesjonsordninger innebærer krav om offentlig tillatelse for å utøve en form for næringsvirksomhet. Slike ordninger brukes ofte i næringer hvor det er nødvendig å begrense antall aktører eller størrelsen på produksjonen. I tillegg kan konsesjonsordninger sikre at kriteriene for å drive virksomheten blir oppfylt. I landbruket kan slike konsesjonsordninger legge begrensninger på for eksempel

8 begrensninger i størrelse for bruk med svin og fjørfe eller hvor store melkekvoter hver enkelt bonde kan ha jf. husdyrkonsesjonsloven. Prisutjevningsordningen I melkemarkedet er det en monopolgevinst å hente ved kryss-subsidiering. Ved å sette en høy pris på konsummelk og lav pris på produksjonsmelk som brukes til ulike typer av ost og andre melkeprodukter, oppnås en betydelig total gevinst. Altså at man legger en avgift på produkter som er lønnsomme, slik at disse subsidierer varer som er mindre lønnsomme. For eksempel støtte til produksjonsmelk. I tillegg har myndighetene ønsket mer konkurranse i melkemarkedet, samtidig har de ønsket at bøndene skal beholde en betydelig del av monopolgevinsten. Noe som har vist seg å være vanskeligere sagt enn gjort. Det er gjort forsøkt i den nye prisutjevningsordningen som innebærer at jordbrukssamvirket skal dele monopolgevinsten med andre aktører i melkemarkedet.(synnøve Finden, Q- meieriene og noen til), med Statens landbruksforvaltning (SLF) til å forvalte prisutjevningsordningen for melk. Virkemidler og konsekvenser Jordbrukspolitikken ble utformet etter andre verdenskrig i en tid hvor man hadde liten tiltro til markedsøkonomien, samtidig som man var svært positive til regulering. Med virkemidler hadde man tro på at man kunne styre utviklingen i den retningen at samfunnet ble bedre å leve i. Dette viste seg å være enklere sagt enn gjort, man opplevde at det ikke var fullt så enkelt å erstatte markedspriser med andre virkemidler. Grunnen til dette var at virkemidlene hadde utilsiktede virkninger, altså at dersom man satte inn ett virkemiddel måtte man sette inn et nytt for å rydde opp i uønskede virkninger fra der forrige. Denne rundgangen fortsatte ytterligere og ble til en ond sirkel hvor man hele tiden trengte nye virkemidler for å rydde opp. Det som blir beskrevet som hovedproblemet i jordbrukspolitikken i Norge skyldes at markedsprisene er satt ut av funksjon. Fra forelesning er vi blitt presentert ulike figurer som kan vise dette. I figuren vi fant i notat av Aanesland om virkemiddelkjeder viser overproduksjon med en administrativ pris. Den administrative prisen er fastsatt i jordbruksavtalen, og markedsprismekanismen er satt ut av funksjon. Den administrative prisen er Pa. E er etterspørsel på det innenlandske markedet. T1 er tilbudet når den administrative prisen Pa innføres. Prisen som gir

9 likevekt i markedet er P0. Med en administrativ pris Pa, tilbyr produsenten mengden m2, men konsumentene ønsker ikke å kjøpe mer enn m1 til prisen Pa.Vi får et overskudd som er lik (m2-m1).t2 er en ny tilbudskurve som skyldes at det skjer en teknisk utvikling som senker kostnadene. Med en rigid administrativ pris, øker teknisk utvikling overproduksjonsproblemene. Teknisk utvikling omfatter nye maskiner, bedre redskaper, høye avlinger per dekar og høy avdrått per dyr. Dette øker arbeidsproduktiviteten som er antydet på figuren med et skift i tilbudskurven fra T1 til T2. Dermed blir overproduksjonsproblemet enda større. Overproduksjonen blir (m3 m1). Administrative priser, som var høyere enn markedsprisene, fører til overproduksjon. Det starter en prosess. Markedsregulering blir nødvendig. Markedsreguleringen fjerner overskuddsproduktene fra det innenlandske markedet og produktprisene til bøndene øker (Aanesland & Holm 2006). Slik vi ser at den administrative prisen stater en virkemiddelkjede som får konsekvenser for utvikling av virkemiddelsystemet. En del av dette systemet blir kalt for markeds og produksjonsregulering som vi har skrevet om tidligere i oppgaven. Utgangspunktet er at først ble prisene økt og det resulterer i at produksjonen blir for stor. Som igjen fører til at det må settes inn virkemidler for å redusere produktene. Midlene som brukes til markedsregulering blir hentet fra omsetningsfondet, som bøndene betaler for. Norge og flere andre land har forsøkt å løse problemet med å

10 dumpe overskuddsproduktene på verdensmarkedet, men dette fører kun til ødeleggelse på det internasjonale markedet for jordbruksprodukter. Da man opplevde en opptrapping på slutten av 1970 tallet som resulterte i overproduksjon som igjen utløste krav om produksjonskvoter for melk, lyst kjøtt og egg. Disse kvotene kunne tildele bøndene større inntekter uten å øke produksjonen. Spesielt for melkeproduksjonen fikk dette stor betydning. Som tidligere virkemidler krevde også disse tiltakene nye tiltak. For melkebønder betydde dette gode tider, men for bønder som ikke hadde melkekvoter ble misnøyen stor. Dette førte til at man innførte verktøy for å regulere eiendomsprisene jf. konsesjonsloven av Betydningen av dette tiltaket var for eiendommer som ble solgt ut av familien og at prisen for disse skulle være under markedspris. Resultatet er at administrative priser, regulerte eiendomspriser og ulike støttetiltak er til liten nytte for å øke inntektene i melkeproduksjonen. Forventede melkepriser, og alle støttetiltakene, blir kalkulert i kvoteprisen. Kjøperen som fortsetter å produsere melk, betaler ved kvoteprisen for alle forventede subsidier. Det er støtte per ku, støtte per dekar, investeringsstøtte til bygninger og sosiale tiltak som ferie og fritid. Den som slutter å produsere melk får en pris for melkekvoten som kan oppfattes som en fallskjerm. Debatten i pressen om melkekvotene viser at en internt i det jordbrukspolitiske systemet er blitt forvirret. Noen vil fortsette å liberalisere, mens andre vil tilbake til mer offentlig byråkrati (Aanesland & Holm 2006). Aanesland og Holm mener vi er kommet i en situasjon ingen tenkte seg da en startet med administrative priser som ødelegger markedsprismekanismen. Det finnes neppe noen som vil hevde at den situasjonen som vi nå er kommet til er noe som de styrende organer har ønsket og villet. Det mest alvorlige med dagens situasjon mener Aanesland og Holm er at virkemiddelsystemet har ført til at det opprinnelige overproduksjonsproblemet er blitt et overkapasitetsproblem Med økte subsidier øker ressursinnsatsen og kostnadene i jordbruket øker. Virkemidlene har omgjort overproduksjonsproblemet til et overkapasitetsproblem. Det benyttes mye mer arbeidskraft, kapital og arealer enn det som er nødvendig for å opprettholde produksjonen. Det er blitt mye dyrere å produsere mat i vårt land enn det som er nødvendig. Subsidiene til jordbruket over statsbudsjettet er på om lag 11 milliarder. Det er mer enn bøndenes årlige vederlag til egen arbeidskraft. Når subsidiene er større enn vederlaget til kapital og arbeidskraft betyr det at det ikke er noe samfunnsmessig verdiskaping i næringen. Representanter for den korporative staten prøver å forsvare

11 dette. Retorikken er endret. I planøkonomiens storhetstid var målsettingene et godt begrep. Etter at velferdsteorien har overtatt er begrepsbruken endret. Målene er blitt til kollektive goder og positive eksterne effekter som tillegges jordbruket. Men et konglomerat av virkemidler og overkapasitet kan ikke forsvares med kollektive goder og eksterne effekter. Frem til nå kan det likevel se ut som den korporative staten har lykkes med den politiske retorikken. Det skyldes at opinionen mangler kunnskaper om det jordbrukspolitiske systemet. Det er få utenfor det jordbrukspolitiske styringssystemet som har kunnskaper nok til å komme med kritikk. De som er i systemet, politikere, byråkrater og organisasjonsfolk, forsvarer det ut fra egne interesser. De er redde for å miste prestisje og arbeidsplasser. Det landbrukspolitiske system Det landbrukspolitiske system er et hierarki. Det består av storting, regjering, domstoler, departement etc. og disse regulerer hvem som har ulike roller ved innføring/oppheving av ordninger, hvilke justeringer/endringer som kan gjøres med virkemiddelbruken til hver ordning og gjennomføringen av ordningen. Etter dette kommer mål for hva aktørene vil oppnå og etter det igjen kommer de landbrukspolitiske ordningene. Det er flere ordninger man opererer med, slik som pris- og støtteordninger, importordninger, markedsordninger, investeringsordninger ol. Hver ordning bruker virkemidler i form av påbud, avgifter, forbud og subsidier for å nå målsettingen, og deretter igjen en fininnstilling i form av f.eks. kvoter, tollsatser ol. Det operative nivået sørger for gjennomføringen av politikken som fører frem til målet (Rysstad, S. 2014, Landbrukspolitikk- oversikt og perspektiver, forelesningsnotat ECN260, NMBU, Ås, Norge). Robust Landbruk i Norge, er det gjennomførbart? Det er en generell enighet om at det norske landbruket må bli mer robust, i den grad at vi skal kunne tåle konkurranse fra verdensmarkedet. Dette er vanskelig da vi ikke har samme forutsetninger som andre land med større andel dyrka mark, at vi ikke ønsker konsentrert stordrift og at vi vil holde distriktene i live. Det er kun 3% dyrka mark i Norge, og hvert år bygges det ned dekar til ulike formål. Som regel til boliger, transport og næringsliv. Norges Bondelag vil gi et juridisk vern til dyrka og dyrkbar

12 mark, slik at det ikke skal være så lett å omdisponere til andre formål (Jordvern). Til sammenligning så er det i Danmark 66 % dyrka mark. Angående husdyrproduksjon så prøver Norge å holde kjøtt/melkeproduksjonen til områder som ikke er egnet til å dyrke korn. Dette for å utnytte de arealene vi har til det det er mest egnet til, og for å vedlikeholde kulturlandskapet med beitende dyr i skog/fjellområder. Dette sikrer at bosettingen og sysselsettingen holdes ved like i distriktene. Samtidig er produksjonene flyttet til steder der det er dyrt å produsere husdyrprodukter. Det at produksjonene skal gjøre at distriktene ikke skal bukke under har som konsekvens at det benyttes mer arbeidskraft og kapital enn strengt nødvendig. Det er økte kostnader i forhold til transport og forurensing når det må fraktes over lengre avstander (Rysstad, S. 2014, Dagens situasjon, forelesningsnotat ECN260, NMBU, Ås, Norge). Det er vanskelig å veie de reelle og fysiske kostnadene opp mot verdien av bosetting, sysselsetting og kulturarv/kulturlandskap, men man ser for seg at det vil ha en negativ påvirkning å redusere gårdsbrukene ytterligere. Men skal man kjempe for overlevelsen av disse, må man også gjøre de konkurransedyktige med større gårdsbruk. Landbruket må altså gjøres mer robust. Både innad i landet, men også robust i forhold til verdensmarkedet. Så hvilke metoder skal man bruke for å kunne oppnå dette? Det er snakk om å fjerne konsesjonsordningene, som vil si at man kan produsere så mye man har kapasitet til å produsere. Årsaken til at man har konsesjon er for å fordele produksjonen på flere enheter, altså for å hindre stordrift. Når man snakker om konsesjon snakker man stort sett om fjørfe og svin, mens man snakker om melkekvote i forhold til storfe og geit. Melkekvoten er i dag på L på storfe, mens den er L på geit (Mølkekvotar 2010). Følgen av å fjerne konsesjonen vil kanskje da være med på å styrke landbruket for de som driver stort, mens de som driver smått vil ikke kunne konkurrere internasjonalt. En annen omleggingsstrategi er å skape flere samdrifter, som vil si at flere små husdyrprodusenter går sammen. Så lenge forholdene ligger til rette for det, så kan disse samdriftene fortsette å være i distriktene. I kanaliseringspolitikken på 1950 tallet

13 kom de frem til at de produksjonsuavhengige virkemidlene ble fordelt etter størrelsen på brukene. Subsidieringen er størst for småbruk som ligger i de områdene av landet vårt som har de dårligste forutsetningene for jordbruk, mens støtten er mindre for store bruk som ligger i områder med gode forutsetninger (Aanesland & Holm 2006). Om man kan fortsette med denne ordningen kan det nok hjelpe på å holde distriktene i live. Sittende regjering ønsker å øke antall deltakere i samdrift, og garantere stabiliteten i rammevilkårene (Landbruk 2014). Øke prisen på landbruksprodukter i leddet mellom gårdbruker og grossist bør også ses på. Grossistselskapene sitter igjen med stor fortjeneste og man kan spørre seg om det er rett når gårdbruker sitter igjen med så lite. Om prisen kan økes i dette leddet uten at selve matvareprisen øker, så kan det gjøre bonden mindre avhengig av subsidiering fra staten. Sammendrag Tidligere i oppgaven har vi sett på hva som definerer et robust landbruk og hvilke virkemidler som blir brukt i dagens landbruk. Med virkemidler mener vi også markedsreguleringer. Hvorvidt disse virkemidlene hjelper det norske landbruket å stå på egne ben, dersom det skjer omlegginger, er vanskelig for oss som studenter å svare på. Innledningsvis skrev vi at et robust landbruk har ulike betydninger i ulike perspektiver. Viktigheten av å ha et robust landbruk kan bli enda mer sentralt med utviklingen vi ser i dag. Da tenker vi på økte naturkatastrofer som kan føre til at vi trenger å være selvforsynte i større grad. For eksempel ved vulkanutbrudd på Island som fører til at man igjen blir «askefaste». I slike situasjoner vil det være viktig at man er en viss grad selvforsynt. Vi kan for eksempel vise til Kina som har kjøpt opp landbruksareal i fattige land i Afrika for å ha en økt produksjon. Her kan de dyrke billige varer til en stadig økende befolkning (Kappløp om Afrika 2009). Det er også viktig å få frem at en slik produksjon (mest sannsynlig) ikke bidrar til økt velferd for både folk og dyr. Konklusjon: Etter å ha deltatt i forelesninger, fått et innblikk i politikk og hvordan landbruket i dag fungerer mener vi at det er svært vanskelig å få landbruket til å klare seg uten

14 subsidiering. Vi er et høykostland og dette må vi betale prisen for, og det sier nesten seg selv at det er vanskelig for et land som Norge, og konkurrere mot fattige land i Øst-Europa. Og er vi virkelig villige til å la dyr og menneskers velferd gå på bekostning av maten skal bli så billig som overhodet mulig? Bør vi ikke heller legge oss i den retningen å satse på et robust landbruk i form av høy velferd for mennesker og dyr? Mediene blåser opp saker hvor man får høre om at blant annet kyllingkjøtt er fullt av antibiotika resistente bakterier, er dette veien vi ønsker å gå for og få billig mat? Det er lett å konkludere med at mat er relativt billig i Norge når vi bruker ca 10 % på mat som vi har nevnt tidligere. Mange drar på «harryhandel» til Sverige og mener dette er så billig. Ja, det er billig, men når man ser på svenskenes inntekt er det ikke lengre fullt så billig. Svenskene har en inntekt som ligger en god del under den Norske (Lønninger i Sverige). Som studenter uten bakgrunn fra landbruket vil vi være forsiktige med å komme med noen eksakt konklusjon. Vår mening om dagens landbruk er at det i dagens samfunn vil være vanskelig å få et robust landbruk i Norge. Derfor mener vi at landbruket i Norge bør satse på en miljøvennlig profil som tar vare på både dyr og mennesker, og ikke minst bidrar til å gå frem som et godt eksempel på dyrehold og matproduksjon. Vil det ikke være bedre å skape et robust landbruk innad i Norge, slutte å bygge ned matjord og ikke minst ta vare på de ressursene vi allerede har? Et annet spørsmål vi også har stilt oss, trenger vi i lille Norge og være konkurransedyktige på verdensmarkedet? Slik vi ser det må vi ikke åpne grensene ytterligere for billig mat fra utlandet. Da har man plutselig «mistet» kontrollen på dyrevelferd, medisinske preparater i maten og kvalitet. Det er vanskeligere å opprettholde den strenge linjen når man ikke kan være sikker på opphavet til produktene. Ser man på Sverige, så har de havnet i et etisk dilemma med tanke på deres strenge lovgivning i forhold til dyrevelferd, og den åpne grensen til det utenlandske markedet.

15 Referanser: Aanesland, N. & Holm, O. (2006). Jordbrukspolitikken: moden for reform : en analyse av jordbrukspolitikken med sikte på tilpasning til markedsøkonomi og en ny WTO-avtale. Oslo: Civita. 76 s. : ill. ; 30 cm s. Jordvern. Tilgjengelig fra (lest ) Kappløp om Afrika (2009). Tilgjengelig fra (lest ). Knudsen, O. F. (2014). EØS- avtalen. Tilgjengelig fra https://snl.no/e%c3%98savtalen (lest ). Landbruk (2014). Tilgjengelig fra (lest ). Lønninger i Sverige. Tilgjengelig fra (lest ). Markedsregulering av Korn (2010). Tilgjengelig fra https://www.slf.dep.no/no/produksjon-og-marked/korn-ogkraftfor/markedsregulering#om-markedsreguleringen (lest ). Mølkekvotar. (2010). Tilgjengelig fra marked/melk/melkekvoter/melkekvoter#detteer-kvoteordninga-for-mjoelk (lest ) Netthandel. (2014). Tilgjengelig fra (lest ). Who we are. (2014). Tilgjengelig fra (lest ).

16 Rysstad, S. 2014, Dagens situasjon, forelesningsnotat ECN260, NMBU, Ås, Norge. Rysstad, S. 2014, Landbrukspolitikk- oversikt og perspektiver, forelesningsnotat ECN260, NMBU, Ås, Norge Aanesland, 2006, Grensehandel og EØS-avtalen, forelesningsnotater ECN260, NMBU, Ås, Norge

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER

SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER SAMVIRKE OG MARKEDSORDNINGER Jordbrukssamvirket får politisk støtte Jordbrukssamvirket er en del av det korporative styringssystemet. Samvirket skal ivareta bøndenes interesser og har ansvar for å gjennomføre

Detaljer

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla

Landbrukspolitikk. 20.02.2014 Berit Hundåla Landbrukspolitikk 20.02.2014 Berit Hundåla Mat og foredlingsindustri Norge har ca 45 000 gårdsbruk Selvforskyningsgraden er ca 50 % Totalt er ca 90 000 sysselsatt i jordbruk og foredlingsindustrien. Næringsmiddel-

Detaljer

Hvorfor produsere mat i Norge?

Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i Norge? Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. Gjennom FN-konvensjonen har hver stat forpliktet seg til å sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk

Detaljer

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt.

-Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. 1 -Om 40 år 9 mrd. mennesker (er 7 mrd i dag). - Om 20 år er vi 1 mill. flere mennesker i Norge -Velferdsøkning på jorda. Spiser mer kjøtt. FN beregnet at matproduksjonen må øke med 60 % de neste 40 åra.

Detaljer

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel

Vi er rike, men hvert land vil først sørge for sine ved matmangel Hvorfor ikke importere all maten? Mat er basisbehov. I følge FN konvensjonen skal alle land sørge for matsikkerhet for sine innbyggere. Moralsk og etisk ansvar. Husk 1 mrd sulter. Klimaendringer i og stor

Detaljer

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods?

Velkommen. Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Velkommen Markedsreguleringer et gode for fellesskapet eller gammelt tankegods? Disposisjon 1. Er markedsreguleringer gammelt tankegods eller et gode for felleskapet? 2. Om markedsregulering i Norge 3.

Detaljer

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850)

Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) Landbruk og distriktspolitikk SR 21/10 2015 A. Modell: Landbruk og lokalisering - Von Thünen (1783-1850) To elementer: (i)lønnsomhet ved alternative produksjoner ved prisen i markedet (senteret) og (ii)

Detaljer

NMBU 2013. Johnny Ødegård

NMBU 2013. Johnny Ødegård NMBU 2013 Johnny Ødegård TINE - Nøkkeltall Meierianlegg/sentrallagre Terminaler Økonomi Omsetning 19.400 MNOK Driftsresultat 1.176 MNOK Egenkapital 41% Industri 40 meierier -> 35 i løpet av 2013 2 sentrallagre

Detaljer

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter

Maten finner. LandbrukspolitiKKen. på 10 minutter Maten finner jeg i butikken hva mer trenger jeg å vite? LandbrukspolitiKKen på 10 minutter Maten finner jeg i butikken Hva mer trenger jeg å vite, egentlig? Vi er heldige, vi som bor i Norge. IKKe bare

Detaljer

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.

Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa. Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11. Landbrukspolitiske veivalg. Jordbrukspolitikken i Europa Klaus Mittenzwei ECN360 Agricultural Policy and Resource Management 18.11.2014 Ås Disposisjon Jordbrukspolitikken i Europa EU Sveits Norge Jordbrukspolitiske

Detaljer

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen

Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg. Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikk, matvarepriser og vareutvalg Ivar Gaasland Universitetet i Bergen Jordbrukspolitikkens direkte bidrag til prisforskjeller mellom Norge og utlandet kan avleses på primærleddet Prisavvik

Detaljer

Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015)

Innst. 154 S. (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Komiteens merknader. Sammendrag. Dokument 8:14 S (2014 2015) Innst. 154 S (2014 2015) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:14 S (2014 2015) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Storberget,

Detaljer

Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk?

Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk? Hvor effektiv er norsk jordbrukspolitikk? Ivar Gaasland, Samfunns- og næringslivsforskning, Bergen 25. November 2010 Seminar, SLF og NILF Bakgrunn (1) Doktorgradsavhandling: Essays on the inefficiency

Detaljer

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET

MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET MULIGHETENE TIL Å STYRE UTVIKLINGEN I JORDBRUKET ER BEGRENSET Virkningen av jordbrukspolitikken og mulighetene til å styre utviklingen blir ofte overdrevet. Ifølge Public Choice-teorien blir dette forklart

Detaljer

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk:

Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Anvendt internasjonal handel: Økonomisk vekst og handelspolitikk: Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Økonomisk vekst og handelspolitikk Velferd og bytteforhold

Detaljer

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT

Ordfører fremmet følgende forslag; Høringsuttalelse: OM KONSESJONSLOV OG BOPLIKT Behandling i Formannskap: Rita Roaldsen leverte/fremmet følgende forslag i saken før hun forlot møtet; Gratangen kommune går imot en fullstendig avskaffelse av konsesjonsloven og boplikten. Konsesjonsloven

Detaljer

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS?

NOTAT 2-2012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? NOTAT 22012 JORDBRUKSAVTALEN HVA KREVES, HVA OPPNÅS? 1 SAMMENDRAG: Jordbruket har i utgangspunktet to inntektskilder: Overføringer fra staten (budsjettstøtte til tilskudd), og priser i markedet (råvarepris).

Detaljer

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014

Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre. om jordbruksoppgjøret 2014 Avtale mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig folkeparti og Venstre om jordbruksoppgjøret 2014 Avtalepartene (heretter samarbeidspartiene) ønsker å legge til rette for et miljøvennlig, bærekraftig

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Næringskomiteen Stortinget 0026 Oslo Hamar, 23.05.2014 Deres ref: Vår ref: Sak. nr. 13/13680-6 Saksbeh. Øyvind Hartvedt Tlf. 918 08 097 Jordbruksforhandlingene 2014 Innspill fra Hedmark fylkeskommune Statens

Detaljer

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013:

Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: Komite for samferdsel Sak 020/13 Høring - innspill til jordbruksforhandlinger 2013 Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkestinget vedtar følgende innspill til arbeidet med jordbruksoppgjøret 2013: 1.

Detaljer

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad

Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger. Eli Reistad Norsk landbrukspolitikk, nasjonale og internasjonale muligheter og begrensninger Eli Reistad Gårdbruker i Sigdal, Buskerud, korn og skog Tidligere nestleder i Norges Bondelag 4 år med jordbruksforhandlinger

Detaljer

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag

Auka matproduksjon frå fjellandbruket. Kristin Ianssen Norges Bondelag Auka matproduksjon frå fjellandbruket Kristin Ianssen Norges Bondelag Næring med nasjonal betydning Norsk matproduksjon representerer en av Norges få komplette verdikjeder med betydelig verdiskaping i

Detaljer

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres?

Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Redusert kraftfôrpris! Betydning for verdikjeden og hvordan kan det gjennomføres? Norkorns fagdag Olavsgaard 29. Mars 2012 Ivar Pettersen Bidrag til tenking!: Temaer Stort handlingsrom dype tradisjoner

Detaljer

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)?

2. Hva er markedsbalansering (markedsregulering)? Norges Bondelag notat Vår dato Revisjon Vår referanse 18.08.2015 15-695 Utarbeidet av Eli Reistad Til Kopi til Markedsbalanseringsutvalget - høringsnotat 1. Bakgrunn, frister og framdrift Et utvalg oppnevnt

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

1 Uansett hva som skjer med WTO runden vil landbruket antakelig være utsatt for et kontinuerlig press både internasjonalt og nasjonalt for å senke både toll og internstøtte. Det er klart at internasjonale

Detaljer

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt

Høringssvar til forslag om opphevinga av konsesjonsloven og boplikt ÅMLI KOMMUNE SAKSUTGREIING Utv.saksnr: Møtedato: Utval: 14/189 18.12.2014 Kommunestyret Arkivref: 2014/1099-2 Saksbeh.: Ida Karlstrøm, Jordbruksrådgjevar Avdeling: Plan- og næringsavdelinga Dir.tlf.: 37185252

Detaljer

Norsk jordbruk = suksess

Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = suksess Norsk jordbruk = særinteresser - Hvor står vi? - Hva vil vi? - Hva gjør vi? Hva skjer med matvaresikkerheten i Norge? Eks.dep.råd Per Harald Grue - Vi har nå den største selvforsyningsgraden

Detaljer

Eierskap i matindustrien

Eierskap i matindustrien Eierskap i matindustrien Tendenser og utvikling innen tre eierformer Mat og Industri seminar 17.10.2012 Per Christian Rålm, Avdeling for utredning NILF Ulik eierform - fordeling av verdiskapingen Samvirke

Detaljer

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet:

Statsbudsjettet er i stor grad en oppfølging av jordbruksforhandlingene i 2012, som endte med brudd. Dette innebærer blant annet: Under følger en kort oppsummering av de ulike politiske partiene sine budsjett for 2013. Oppsummeringen tar for seg de elementene som har/kan ha betydning for landbruksnæringa. Regjeringen Statsbudsjettet

Detaljer

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar

Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar NILF Klaus Mittenzwei 08.05.2013 Tilbakeviser Bondelagets påståtte feil i diskusjonsnotat om Høyres jordbrukspolitikk: Detaljert kommentar Norges Bondelag (NB) retter i et oppslag med tittel «Høyre er

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

CIVITA-rapport: Jordbrukspolitikken. - moden for reform. Normann Aanesland og Olaf Holm

CIVITA-rapport: Jordbrukspolitikken. - moden for reform. Normann Aanesland og Olaf Holm CIVITA-rapport: Jordbrukspolitikken - moden for reform Normann Aanesland og Olaf Holm Normann Aanesland og Olaf Holm Jordbrukspolitikken moden for reform En analyse av jordbrukspolitikken med sikte på

Detaljer

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse

Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse Hildegunn Gjengedal 15.07.2011 11/01025-1 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse 1 av 5 Europautredningen Senter for europarett Postboks 6706 St Olavs plass 0130 OSLO Vår saksbehandler Hildegunn Gjengedal 22 05 45 50 Deres dato Deres referanse Kommentar til Europautredningens rapport

Detaljer

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag

EØS og landbruket. Brita Skallerud Norges Bondelag EØS og landbruket Brita Skallerud Norges Bondelag Norsk landbruks betydning Eneste sammenhengende norskeide næringskjede 90 000 arbeidsplasser I primær- og industriledd Distriktsarbeidsplasser Ei produktiv

Detaljer

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016

Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer. Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 Til: Arbeidsutvalgene i TINE Eierutvalgene i TINE Produsentlagssekretærer Dato: 19. november 2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 TINE gir hvert år innspill til jordbruksforhandlingene. I dette

Detaljer

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse

Bærekraftig norsk landbruk. Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Bærekraftig norsk landbruk Chr. Anton Smedshaug AgriAnalyse Sentral valley California IPCC Jordbruk Utfordringene Areal går ut Fare for konsentrasjon av produksjon Større fôrimportavhengighet Høyere

Detaljer

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn

Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015. Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Forelesning i kurset Landbrukspolitikk NMBU, 04.11. 2015 Korn- og kraftfôrpolitikken og markedsordningen for korn Kornproduksjonen i Norge Arealbruken Viktige utviklingstrekk Import Kraftfôrpolitikken

Detaljer

Strukturendringer muligheter og begrensninger

Strukturendringer muligheter og begrensninger Strukturendringer muligheter og begrensninger Hilde Bjørkhaug Seniorforsker, Norsk senter for bygdeforskning Hva er strukturendringer i landbruket? Antall bruk og eiendommer Størrelser på bruk Endringer

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag

Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Jordbruksforhandlingene 2015- Innspill fra Norsk Fjørfelag Oppsummering av hovedpunkter NFL foreslår at alle høner opp til konsesjonsgrensen,7500, blir berettiget produksjonstilskudd med minimum uforandret

Detaljer

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling

Matvareimporten 2013. Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Matvareimporten 2013 Rapport mars 2014, Analyse og bransjeutvikling Millioner kroner Matvareimport for 35,3 milliarder kroner Status import 2013: I følge SSB importerte vi matvarer og levende dyr for 35,3

Detaljer

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk

Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Arktisk landbruk i norsk landbrukspolitikk Departementsråd Leif Forsell 26. nov. 2012 2 Bakteppe Befolkningsvekst globalt, fra 7 milliarder til om lag 9 milliarder i 2050 Brutto forbruk av kalorier vil

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter Utfordringer og muligheter Verdikjeden korn og kraftfor Kristen Bartnes, direktør Landbruk, Felleskjøpet Agri SA Kornkonferansen 26.01.2015 År 1990 Årsaker Svekket lønnsomhet Nedbygging av dyrket mark

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011

Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 Matindustriens rolle og betydning i verdikjeden for mat, i dag og fremover? 25. november 2011 departementsråd Leif Forsell Matindustriens rolle og betydning? Avgjørende betydning i dag og framover Avgjørende

Detaljer

Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer

Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer Statens landbruksforvaltning Postboks 8140 Dep 0033 OSLO Deres ref Vår ref Dato 201100648.01.2013 Fastsettelse av endringer i forskrift om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer

Detaljer

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten Saksframlegg Arkivnr. V60 Saksnr. 2014/3011-3 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Formannskapet Saksbehandler: Aril Røttum Høring - Forslag om å oppheve konsesjonsplikten og boplikten

Detaljer

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge

Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Internasjonale prisøkninger på korn - Betydning for Norge Fagmøte Svin 16.03.2011 SLF \v Jørn Rolfsen Illustrasjonsbilder blant annet fra Colourbox.com Statens landbruksforvaltning SLF skal ivareta direktoratsoppgaver

Detaljer

Innst. 327 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:66 S (2011 2012)

Innst. 327 S. (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:66 S (2011 2012) Innst. 327 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen Dokument 8:66 S (2011 2012) Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,

Detaljer

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør.

Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. LØNNSOMHET OG FORNYING Sammendrag Melkeproduksjon er bærebjelken i norsk landbruk. Næringa står foran store utfordringer og melk må gis hovedprioritet ved årets oppgjør. Konkurransen i meierisektoren er

Detaljer

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland

Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland Sluttrapport for prosjekt Økoløft Hadeland 1.Innledning Økoløft Hadeland er et ledd i den statlige satsingen Økoløft i Kommuner, et toårig samarbeidsprosjekt mellom Kommunal- og regionaldepartementet og

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune

Jordbruksforhandlingene 2013 - uttalelse til Nord-Trøndelag Fylkeskommune 1 av 5 Nord-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2560 7735 STEINKJER Norge Vår saksbehandler Pål-Krister Vesterdal Langlid 09.01.2013 12/01402-2 74 13 50 84 Deres dato Deres referanse Jordbruksforhandlingene

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien?

Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? Grilstad i omstilling hvilke grep ønsker industrien? NILF-seminar 23.april 2010 Konsernsjef Odd Arne Dalsegg SPIS Grilstad 2010 En av Norges største private produsenter og markedsfører av kjøttvarer: Produksjonsanlegg

Detaljer

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014

INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 1 Til Norges Bondelag Norsk Bonde og Småbrukarlag Oslo, mars 2014 INNSPILL TIL JORDSBRUKSFORHANDLINGENE 2014 SAMMENDRAG Melk- og storfekjøtteproduksjon er en bærebjelke i norsk landbruksproduksjon. Produksjonen

Detaljer

Muligheter for vekst i potetsektoren

Muligheter for vekst i potetsektoren Muligheter for vekst i potetsektoren Administrerende direktør, Statens landbruksforvaltning Jørn Rolfsen Bransjemøte i potet, 25. oktober 2012 Tema Kort om SLF hva gjør vi og mål for potetsektoren Verktøykassen

Detaljer

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter

Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Norsk matindustri - utfordringer og muligheter Håkon Mageli NILF-seminar, 28. april 2009 Nøkkeltall 2008 Etablert: 1654 Forretningsområder: 5 Orkla Brands Orkla Aluminium Solutions Orkla Materials Orkla

Detaljer

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1

Landbruksforhandlinger i WTO. 21. oktober 2004, Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Landbruksforhandlinger i WTO Næringsmiddelindustriens WTO-gruppe 1 Temaer i foredraget Forhandlinger på jordbruk Mandatet Tidsrammen for forhandlingene Rammeverket for jordbruk Konsekvenser for norsk landbruk

Detaljer

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping

Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Næringsintern handel, stordriftsfordeler og dumping Karen Helene Ulltveit-Moe Econ 1410:Internasjonal økonomi Økonomisk institutt, UiO Oversikt Ulike typer stordriftsfordeler Ulike typer ufullkommen konkurranse

Detaljer

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU?

Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Landbruks- og matsektoren innenfor og/eller utenfor EU? Presentasjon på tredje samling: Fylkeskommunalt og kommunalt handlingsrom, tjenesteutvikling og forvaltning innenfor rammen av EØS Trondheim, 22-24.

Detaljer

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker.

RNP 2012-2015. Antall melkekyr, purker og verpehøner går nedover, mens antall ammekyr, slaktegris og slaktekyllinger øker. 7. Nøkkeltall: 40 prosent av jordbruksforetakene (616 foretak) i fylket driver med husdyrproduksjon Førstehåndsverdien av husdyrproduksjon: ca. 415 millioner kroner. Produksjon av slaktegris står for 45

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover

Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Fagdag Norkorn 31. mars Norkorns næringspolitiske arbeid prioriteringer fremover Innspill jordbruksoppgjøret 2011 Rapport såkorn 2010/2011 Status WTO Generelt bakteppe for arbeidet Status t i dag: Verdikjede

Detaljer

produsere mat i Norge?

produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i norge? 1 Hvorfor 15 minutter om mat og landbruk produsere mat i Norge? Hvorfor produsere mat i norge? 3 Hvorfor ikke importere all maten? Vi er heldige som bor i Norge - verdens

Detaljer

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg

Bærekraftig norsk matvareproduksjon. Arne Kristian Kolberg Bærekraftig norsk matvareproduksjon Arne Kristian Kolberg En krevende fremtid med mange muligheter I 2050 er det 6,5 millioner mennesker i Norge (+30%) og ni milliarder mennesker på Jorda (+28%) Samtidig

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold

ECN 260 GRENSEVERNET. WTO-avtalen. Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold ECN 260 GRENSEVERNET WTO-avtalen Ronja Skaug, Anne Sofie Fjeldstad, Benedicte Wittussen, Marthe Østrem, Silje Frivold November-2013 WTO-AVTALEN Verdens handelsorganisasjon ble opprettet 1. januar 1995

Detaljer

Nytt politisk landskap

Nytt politisk landskap Nytt politisk landskap Skog og Landskap - Landskapsovervåking Lillestrøm onsdag 27. november 2013 Finn Erlend Ødegård - seniorrådgiver 1 Mindretallsregjering Samarbeidsavtalen hvor viktig vil den bli?

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN"

Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV PRISKONTROLLEN Sak 1/14 PRISKONTROLLEN I KONSESJONSLOVEN HØRING AV FORSLAG TIL OPPHEVELSE AV "PRISKONTROLLEN" Arkiv: V62 Arkivsaksnr.: 13/2226-2 Saksbehandler: Sæming Hagen Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato

Detaljer

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8

Innnhold. FinanceCube MakroØkonomi Side 1 av 8 Side 1 av 8 Dette dokument er skrevet for bruk i seminarene arrangert av FinanceCube. Dokumentet må ikke kopieres uten godkjennelse av FinanceCube. CopyRight FinanceCube 2004. Innnhold. Makro Økonomi...2

Detaljer

2.1.1 Lover og offentlige reguleringer

2.1.1 Lover og offentlige reguleringer 2.1.1 Lover og offentlige reguleringer Omsetning av landbrukseiendommer Odelsloven, konsesjonsloven og jordloven har betydning for omsetning av landbrukseiendommer og hvilke plikter som følger av å eie

Detaljer

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk

Vi må ta vare på matjorda. Om jordvern og eiendomspolitikk Vi må ta vare på matjorda Om jordvern og eiendomspolitikk Jordvern for mer mat Jordvern er viktig fordi vi må ta vare på all matjord for å mette dagens og kommende generasjoner. Behovet for mat er ventet

Detaljer

Trenger vi økt norsk kornproduksjon?

Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Meld. St. 9 (2011-2012) landbruks- og matpolitikken Trenger vi økt norsk kornproduksjon? Årsmøtet i Norkorn 29.03.2012 Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp Jordbruksarealet i Norge nyttes til fôrproduksjon

Detaljer

Fra gul til grønn en grønnere hverdag for. norsk jordbruk?

Fra gul til grønn en grønnere hverdag for. norsk jordbruk? Fra gul til grønn en grønnere hverdag for norsk jordbruk? av Rune Paulsrud Mjørlund Masteroppgave Masteroppgaven er levert for å fullføre graden Master i samfunnsøkonomi Universitetet i Bergen, Institutt

Detaljer

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk

Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge. Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk - Ny type organisering av forbrukere og bønder i Norge Jolien Perotti, Øverland Andelslandbruk Andelslandbruk = CSA = Community Supported Agriculture eller Agricultural Supported Community?

Detaljer

WTO. http://www.publictendering.com

WTO. http://www.publictendering.com WTO http://www.publictendering.com WTO-forhandlinger Bakgrunn Urugay-runden 1986, Landbrukssektoren egen landbruksavtale Overgang fra kvotebasert grensevern til et tollbasert importregime Liten grad av

Detaljer

Status for bruken av norske jordbruksarealer

Status for bruken av norske jordbruksarealer Matvareberedskap i et globalt og nasjonalt perspektiv Samfunnssikkerhetskonferansen Universitetet i Stavanger 07.01.2015 Status for bruken av norske jordbruksarealer Lars Fredrik Stuve Norske Felleskjøp

Detaljer

Kva skjer i landbrukspolitikken og kva verknader har det? Kjem Hordalandslandbruket i klemme i den nasjonale landbrukspolitikken?

Kva skjer i landbrukspolitikken og kva verknader har det? Kjem Hordalandslandbruket i klemme i den nasjonale landbrukspolitikken? Kva skjer i landbrukspolitikken og kva verknader har det? Kjem Hordalandslandbruket i klemme i den nasjonale landbrukspolitikken? 1 Av Rolf Jens Brunstad 2 Trusselbildet Norge kan ikke forvente å selge

Detaljer

Rapport 2004-120. hvem melkes, hvem skummer fløten?

Rapport 2004-120. hvem melkes, hvem skummer fløten? Rapport 2004-120 Prisutjevningsordningen for melk hvem melkes, hvem skummer fløten? ECON-rapport nr. 2004-120, Prosjekt nr. 43300 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645- 749-5 RAR/AUG/OSH/pil, BTE, 21. desember

Detaljer

Unge bønder II 13.februar 2001

Unge bønder II 13.februar 2001 Unge bønder II 13.februar 2001 Brita Skallerud 2. nestleder i Norges Bondelag Vi får Norge til å gro! 1 Landbrukspolitikk generelt Hvorfor landbrukspolitikk? Landbruk behandles ulikt andre næringer i de

Detaljer

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt

Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Kyllingens landskap forskning på endringer i eier- og maktrelasjoner i verdikjeden for kyllingkjøtt Hilde Bjørkhaug, Jostein Vik, Sigvat Brustad og Reidar Almås Norsk senter for bygdeforskning Kviamarka

Detaljer

Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder

Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder Arbeidsnotat nr. 11/08 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering og finansieringskilder av Ivar Gaasland Rune Mjørlund Erling Vårdal SNF-prosjekt nr. 5176 Markedsføring av kjøtt i Norge organisering

Detaljer

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012

Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012 Markedsordningene i landbruket Skei 9. mars 2012 09.03.2012 1 Begrepet markedsordninger Tiltak for å balansere markedet med hensyn til tilbud og etterspørsel etter jordbruksprodukter Hvorfor markedsordninger?

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud

Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11. Ole-Jakob Ingeborgrud Hva betyr samvirke for meg som bonde? Landbrukshelga i Akershus Hurdal, 22.-23.01.11 Ole-Jakob Ingeborgrud Temaer Norsk Landbrukssamvirke kort presentasjon Hva er samvirke? Hvorfor samvirke i landbruket?

Detaljer

Partiene, velgerne og bøndene

Partiene, velgerne og bøndene Partiene, velgerne og bøndene NILF-seminar, Oslo, 20. mai 2015 Hilmar Rommetvedt (IRIS) og Frode Veggeland (UiO/NILF) Disposisjon Partiene, velgerne, bøndene Hva er problemet? Den parlamentarisk styringskjeden

Detaljer

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015

Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Til Norges Bondelag Norsk Bonde- og Småbrukarlag Oslo, 23.02.2015 INNSPILL TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2015 Det pågår en dramatisk endring i markedet for norske meieriprodukt. Vi ser en sterk og ukontrollert

Detaljer

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08

Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Endringer i verdensmarkedet for matvarer blaff, eller varig trend? Plantemøtet 2008, Hamar 06.02.08 Disposisjon Hva har skjedd Hva skjer og hvorfor Blaff -- eller Cheap no more? (The Economist) 2 Det kongelige

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Husdyrskonsesjonslover, Kvoteordninger og Entreprenørskap Oppgave H

Husdyrskonsesjonslover, Kvoteordninger og Entreprenørskap Oppgave H Husdyrskonsesjonslover, Kvoteordninger og Entreprenørskap Oppgave H ECN260 Landbrukspolitikk Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Høst 2015 Stanger Gård Ann-Karin Bjørge Slee, Hans Aage Bjørge

Detaljer

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt?

Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? Norges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse 18.09.2015 15/00513-8 Utarbeidet av Elin Marie Stabbetorp og Anders Huus Til Lederkonferansen Kopi til Hvordan øke produksjonen av storfekjøtt? 1 Innledning

Detaljer

NY FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR

NY FORSKRIFT OM SATSER I PRISUTJEVNINGSORDNINGEN FOR MELK OG SATSER FOR PRODUKSJONSFLØTE OG TILVIRKNINGSVERDI PÅ SMØR Adressater iht liste Vår dato: 29.06.2007 Vår referanse: 200701184-/515.2 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Forskrift, tabeller, liste over adressater Landbruks- og matdepartementet Postadresse:

Detaljer

Arealpolitikk og jordvern

Arealpolitikk og jordvern Arealpolitikk og jordvern Kommunekonferanse Bergen, 28-29- oktober 2008 Seniorrådgiver Erik Anders Aurbakken, SLF Statens landbruksforvaltning Forvalter virkemidler gjennomfører landbrukspolitikken Jordbruksavtalen

Detaljer

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING?

Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Kjenner du NORD-TRØNDELAGS VIKTIGSTE NÆRING? Landbruk Nord-Trøndelags viktigste næring Visste du at hvert fjerde årsverk i Nord-Trøndelag utføres i landbruket eller i tilknytning til landbruket? I tillegg

Detaljer