Rt Spørsmål om disposisjon var arveforskudd eller gave.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rt-1957-1087 Spørsmål om disposisjon var arveforskudd eller gave."

Transkript

1 Page 1 of 8 Rt INSTANS: Høyesterett - dom DATO: PUBLISERT: Rt STIKKORD: Spørsmål om disposisjon var arveforskudd eller gave. SAMMENDRAG: Plenumsbehandling. En 83 år gammel far fraskilte en tomt og skjøtet den til sine 5 barn for kroner «som ansees som forskudd på arv». Et halvt år senere solgte barna den videre og ble hver skattlagt for en fortjeneste på 6000 kroner. Barnas ervervelse av tomten kunne ikke skatterettslig ansees som arveforskudd (arv) - jfr. landsskatteloven 43 annet ledd - men måtte bedømmes etter reglene om gaver i paragrafens tredje ledd. Ligningen ble derfor opprettholdt. Forholdet var et annet enn det i Rt nevnte. SAKSGANG: L.nr. 124/1957 PARTER: 1. Bjarne Birkeland, 2. Petra Idsøe (høyesterettsadvokat J.R. Parr) mot Hetland kommune (høyesterettsadvokat Anders Rekve). FORFATTER: Gundersen, Berger, Wold, Holmboe, Skau, Kruse-Jensen, Thrap, Gaarder, Schei, Eckhoff, Nygaard, Helgesen, Bendiksby, Rode og justitiarius Grette. Dommer Gundersen: I en skattetvist mellom Bjarne Birkeland og Petra Idsøe på den ene side og Hetland kommune på den annen side avsa Hafrsfjord namsrett dom den 27. april 1955 med denne domsslutning: «1. Den foretatte inntektsligning av de saksøkte Bjarne Birkeland og Petra Idsøe for inntektsåret 1952 stadfestes. 2. De under 26. februar 1954 foretatte utpantninger hos de saksøkte for kommuneskatt til Hetland stadfestes. 3. Saksomkostninger tilkjennes ikke.» Om saksforholdet viser jeg til namsrettens domsgrunner. De to skattytere anket over dommen, og med kjæremålsutvalgets samtykke er saken brakt direkte inn for Høyesterett. Her ble saken behandlet den 11. april i år. I medhold av lov av 25. juni og 4 besluttet Høyesterett enstemmig at saken skulle avgjøres av den samlede Høyesterett. Det er altså saken i sin helhet som nå skal behandles, men den har et mindre omfang enn den hadde for namsretten. Det er ikke anket over namsrettens avgjørelse av de saksøktes subsidiære innsigelser. Ligningsmyndighetenes beregning av gevinsten ved tomtesalget og de ligningsansettelser som er bygget på den, godtas av de ankende parter, dersom det må antas at landsskattelovens 43 tredje ledd med rette er anvendt. Det er videre på det rene mellom partene at Christian Idsøes overdragelse av tomten til barna var en reell transaksjon, den kan ikke angripes som proformaverk. Og det er endelig enighet om at det ikke har funnet sted noen verdistigning i tiden mellom overdragelsen til barna i juli 1951 og det etterfølgende salg til Maskinhuset A/S. De ankende parter hevder at et reelt arveforskudd Side 1088 prinsipielt må likestilles med et egentlig arvefall. Det må gjelde hva enten det skjer slik at en enkelt arving får et forskudd som han ved det etterfølgende arvefall må tåle avkortning for, eller det skjer slik som her at alle livsarvinger får et like stort forskudd. Regelen i landsskattelovens 43, 3, ledd tar sikte på gaver som ikke i arvelovens forstand er arveforskudd. Regelen er i seg selv en unntaksregel, den gjør et innhugg i hovedregelen i lovens 42, som fastslår at formuesforøkelser ved gave ikke er å betrakte som skattepliktig inntekt. Og når det som her er på det rene at arvingene (gavemottagerne) ikke har hatt noen annen formuesforøkelse enn den arven (gaven) førte med seg - de fikk jo hele verdien fra faren, og det er bare verdistigningen på hans hånd som de realiserte ved salget - så må

2 Page 2 of 8 unntaksregelen fortolkes restriktivt. Den bør iallfall ikke anvendes lenger enn lovgivernes formål med den rekker, og uklarhet ved dens utforming bør i tilfelle gå utover skattemyndighetene. Subsidiært hevder de at de konkrete omstendigheter i denne sak ligger nær opp til forholdene i den sak som er omhandlet i Rt , og at utfallet også her må bli at ligningen underkjennes. De ankende parters påstand lyder slik: «1. Ligningene for av disponent Bjarne Birkeland og Petra Idsøe i Hetland oppheves for så vidt angår et tillegg til den oppgitte inntekt stort kr på hver. 2. De foretatte utpantninger oppheves i tilsvarende utstrekning. 3. Disponent Bjarne Birkeland og Petra Idsøe tilkjennes saksomkostninger for namsrett og Høyesterett.» Kommunen hevder på sin side at arveforskudd prinsipielt må likestilles med gaver, og under enhver omstendighet at de konkrete forhold i vår sak må føre til at ligningen opprettholdes. Dens påstand er at namsrettens dom stadfestes, med tilkjenning av saksomkostninger for begge retter. I faktisk henseende ligger saken i alt vesentlig an som i namsretten. Parter og vitner er avhørt ved bevisopptak. Enkelte nye dokumenter er fremlagt. Jeg er kommet til det samme resultat som namsretten. Når det gjelder den prinsipielle oppfatning av innholdet og rekkevidden av landsskattelovens 43 tredje ledd, kan jeg i vesentlige deler tiltre hva namsretten uttaler. Jeg skal tilføye et par bemerkninger: Etter skattelovene av 1911 var gevinst ved avhendelse av fast eiendom - unntatt tomter som det gjaldt en særregel for - som var «erhvervet av sælgeren for at avhændes med fordel» å anse som skattepliktig inntekt. Det viste seg imidlertid i praksis meget vanskelig å påvise at skattyteren allerede ved kjøpet av en eiendom hadde hatt til hensikt å selge den, og i 1918 ble loven forandret. I forarbeidene til lovnovellen av 3. mai 1918 er den oppfatning uttrykt at det praktiske og realistiske vil være å regne med at alle erverv som fører til Side 1089 salg kort tid etterpå, har hatt gevinst til formål, unntatt erverv som har funnet sted ved arv eller gave, for i disse tilfelle kunne jo ikke en slik formodning oppstilles. Loven kom til å gå ut på at salgsgevinster ble skattbare når salget fant sted i løpet av 5 år etter ervervet, og dette ikke hadde skjedd i form av arv eller gave. Men allerede ett år eller to etterpå var skattemyndighetene utilfredse med loven slik den nå var blitt utformet. I Ot. prp. nr. 38 for uttalte Finansdepartementet at det var «neppe tvilsomt, at loven i dens nuværende form vil åpne en vid adgang til omgåelser av bestemmelsene om gevinstbeskatning. Departementet har erfaring for, at der allerede nu i betydelig utstrekning er foretatt transaksjoner, hvorved faste eiendommer er overdratt til arvinger vederlagsfritt eller mot et uforholdsmessig lavt vederlag i den utvilsomme hensikt å undgå beskatning av gevinst ved eiendommens salg». Departementets forslag til nye regler vant imidlertid ikke tilslutning i Stortingets finanskomité. Komitéens flertall utformet et forslag som - med visse endringer som i denne sammenheng er uten betydning - ble vedtatt i Stortingets avdelinger og som nå er 43 tredje ledd. Komitéflertallet uttalte til begrunnelse av forslaget: «Med denne regel vil man ikke kunne beskatte arvelater (bo) eller giver, for en sum motsvarende den gevinst, som disse vilde ha faat, om gjenstanden var solgt, men man vil ramme det tilfælde, som nærmest har foranlediget propositionens forslag til 43, 3. led, nemlig at gjenstande hvis salg vilde betinge indtægtsbeskatning bortskjænkes f. eks, av far til søn eller datter, der saa umiddelbart efter sælger gjenstanden og indkasserer gevinsten. I disse tilfælde skal nemlig efter flertallets forslag værdistigningen i de 10 sidste aar eller det kortere tidsrum som eventuelt er forløpet siden giveren erhvervet gjenstanden, indtægtsbeskattes. De samme betragtninger som ved gave gjør sig efter flertallets mening ikke gjældende ved arv, idet det ikke vel kan tænkes at eieren arrangerer sit eget dødsfald i hensigt at undgaa gevinstbeskatning ved gjenstandens overførsel til arvingerne. Dertil kommer, at samfundet her gjennem arveavgift beskatter den fordel som arvingerne gjennem arven faar. Flertallet antar derfor at en bestemmelse som den man her bringer i forslag for gaver vil være tilstrækkelig til at hindre de paatalte misbruk.» (Innst. XIII A, )

3 Page 3 of 8 En vil se at det man her hadde for øye, var vederlagsfrie overdragelser til eierens nærmeste - til «arvingene», som departementet sier, til «sønn eller datter» som finanskomitéen sier - og deres etterfølgende salg med gevinst. Og grunnen til at arv og gave skulle stå i en forskjellig stilling i relasjon til skattelovens 43 var - slik det bl.a. kom til uttrykk i det jeg har referert fra finanskomitéens innstilling - i første rekke den at giveren fritt kan velge tidspunktet for overdragelsen Side 1090 ut fra skattemessige hensyn, hva arvelateren ikke kan. Nå er det riktignok så at både departementet og komitéen taler om transaksjoner hvor hensikten er å unngå gevinstbeskatning, men det forekommer meg utvilsomt at lovgiverne ikke tenkte seg loven anvendt slik at salgsgevinster av denne art bare skulle beskattes hvor det kunne påvises at hensikten var å slippe billigst mulig fra skatten. Lovgiverne mente å ha funnet et hull i loven, og det var meningen å stoppe det til med en effektiv regel, og det var et fiskalt, ikke et pønalt formål den skulle tjene. På den bakgrunn jeg her har trukket opp, kan jeg ikke gi de ankende parter medhold i at arveforskudd alltid skal - likestilles med arv - da ville det bli lite igjen av den regel lovgiverne ønsket å gi. Tvert imot må jeg anta at så langt lovformålet tilsier, skal ordet «arv» i 43 annet ledd fortolkes slik at det betyr erverv ved et dødsfall, og ordet «gave» i paragrafens tredje ledd slik at det også omfatter gaver til barn eller andre som etter et dødsfall vil ha rett til arv. Lovens alt overveiende hovedregel må være at 43 annet ledd bare kommer til anvendelse ved dødsfall, slik at det må foreligge ganske særegne omstendigheter hvis bestemmelsen skal gjelde utenfor dette tilfelle, Det må imidlertid erkjennes at en overdragelse som gjennomføres i levende live, kan ha et så sterkt preg av disposisjon over etterlatt formue at man for å få sammenheng i rettsreglene må likestille dem med arv. Det er så vidt jeg forstår dette syn som ligger til grunn for avgjørelsen i den sak jeg tidligere har nevnt og som er inntatt i Rt Det gjaldt den gang en enke med særeie, hun var gammel og syk, og hun ønsket selv å være med på å skifte de midler hun hadde på en rettferdig og likelig måte, slik at det ikke skulle oppstå strid mellom barna etter hennes død. Herredsretten, som Høyesterett i det vesentlige sluttet seg til, fant at arveforskuddene i den saken fremtrådte som ledd i et konsekvent gjennomført skifte så langt dette lot seg gjøre mens enken ennå levet, slik at de i særlig grad bar preget av å være en arvemessig disposisjon. Førstvoterende i Høyesterett la til at det her ikke var noen rimelig grunn til å behandle barnas etterfølgende salg av de tomtearealer saken gjaldt, på annen måte enn om det hadde dreiet seg om avhendelse av eiendeler som var ervervet først ved selve arvefallet. Vår sak ligger i vesentlige henseender annerledes an. Vi finner ikke her slike særegne omstendigheter at barnas overtagelse av «Hagen» etter det jeg har sagt tidligere, kan likestilles med en ervervelse ved arv. Også etter det som foreligger for Høyesterett må det være riktig, som gjort av namsretten, å se Christian Idsøes overdragelse til barna og deres videresalg til Maskinhuset A/S som et hele, hvor de skattemessige hensyn synes å stå i forgrunnen. Det var så langt fra at Christian Idsøe foretok et fullstendig oppgjør med barna med en endelig fordeling av det han eiet, som han satt igjen med et Side 1091 større tomteareal til en betydelig verdi. At overdragelsen av tomten «Hagen» sett i forbindelse med tidligere disposisjoner tok hensyn til en rettferdig fordeling mellom arvingene av giverens formue og for så vidt har et skiftelignende preg, kan etter min mening ikke være tilstrekkelig til å føre den over fra kategorien gave i 43 tredje ledd til kategorien arv i 43 annet ledd. Jeg kan for øvrig på dette punkt innskrenke meg til å vise til namsrettens saksfremstilling og vurdering. Etter sakens art, med de prinsipielle rettsspørsmål den har reist, antar jeg at saksomkostninger ikke bør tilkjennes. Jeg stemmer for denne Namsrettens dom stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke. dom:

4 Page 4 of 8 Dommer Berger: Jeg er kommet til samme resultat som førstvoterende og tiltrer i det vesentlige hans begrunnelse for avgjørelsen i denne konkrete sak. Jeg finner det ikke nødvendig å gi noen alminnelig uttalelse om forståelsen av de her omhandlede lovbestemmelser. Jeg vil imidlertid peke på at det er liten sammenheng i de beskatningsregler vi har på dette område. Da lovforandringen i 1921 kom, var det, så vidt jeg kan se, spørsmål om tilfelle av den art som det som foreligger i denne sak burde behandles etter reglene for arv med beskatning ved arveavgift, eller etter skattelovens vanlige regler for inntektsbeskatning. Resultatet er blitt at arveforskudds- og gavetilfellene beskattes både med arveavgift og med inntektsskatt i slike tilfelle. Dette var ikke hensikten med lovforandringen, og jeg kan ikke se at det er noen fornuftig grunn til en slik dobbelt beskatning. Men dette kan bare rettes ved en ny lov. Myndighetene synes også å være oppmerksomme på at det her trenges en revisjon, jeg henviser til Finansdepartementets bemerkninger herom i Ot. prp. nr. 11 for Dommer Wold: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer Holmboe: Som dommer Wold. Dommerne Skau, Kruse-Jensen, Thrap, Gaarder, Schei, Eckhoff, Nygaard, Helgesen, Bendiksby, Rode og justitiarius Grette: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne dom: Namsrettens dom stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Av namsrettens dom (sorenskriver K. B. Helland): Gårdbruker Kristian Thorsen Idsøe har siden 1908 hatt skjøte på g.nr. 21, b.nr. 39 i Hetland. Han er født Ved målebrev, dagbokført Side august 1951, lot han utskille en parsell, b.nr. 712, som han 20. juli s. å. tilskjøtet sine fem barn, nemlig 1. Margit Birkeland, gift med saksøkte nr. 1 Bjarne Birkeland, 2. Klara Birkeland, gift med Rasmus Birkeland, 3. Petra Idsøe, 4. Karen Idsøe, og 5. Trygre Idsøe. Kjøpesummen er i skjøtet betegnet slik: «en sum av kr som anses som forskudd på arv». Skjøtet er dagbokført s.d. Parsellens navn er «Hagen» dens areal er 4382 m desember 1951 utferdiget saksøkte Bjarne Birkeland og svogeren Trygve Idsøe på vegne av samtlige 5 eiere en håndgivelse på b.nr. 712 «Hagen» til eiendomsmegler S. Dagsland for en salgssum av kr I håndgivelsen er anført: «Eventuell differanse mellom pristakst og prisforlangende ansees som ulempeserstatning». Eiendomsmegler Dagsland rekvirerte pristakst avholdt ved Hetland kontrollnemnd. Takstforretningen er holdt 24. januar I takstprotokollen er anført: «Tilstede ved befaringen var Trygve Idsøe som møtte for selgeren og Gunnar Jensen som møtte for kjøper, A/S Maskinhuset. De fikk begge høve til å forklare seg og forklarte: Ifølge målebrev er tomta 4382 m2 og er særs beleilig for A/S Maskinhuset i tillegg til sin tidligere tomt. Efter rådslagning vil nemnda uttale at vi er enige i dette og i samsvar hermed fastsettes som høyest lovlige pris for hele tomta kr ». Det var således kr. 10 pr. m2 som var godkjent. 30. januar 1952 undertegnet deretter de fem søsken som selgere og Maskinhuset A/S som kjøper kjøpekontrakt, oppsatt av eiendomsmegler Dagsland og lydende på en kjøpesum av kr Samtidig ble det også undertegnet en «Overenskomst» i særskilt dokument, sålydende: «I tilslutning til opprettet kjøpekontrakt av i dag er undertegnede selgere ---og Maskinhuset A/S som

5 Page 5 of 8 kjøper blitt enige om at kjøper yter selgerne kr en gang for alle som ulempeserstatning derved at arealet ikke fra selgernes side belegges med noen som helst klausul hva fremtidig bebyggelse angår. Kjøper kan således uhindret utnytte arealet til utvidelse av sitt allerede betydelige anlegg til industrielt formål, det være seg til oppførelse av fabrikkbygning, verkstedsbygning, lager eller lignende, et forhold som også antas å forringe naboeiendommenes salgsverdi - særlig da hovedbruket, g.nr. 21, b.nr. 39 hvorfra b.nr. 712 i sin tid er fraskilt. For beløpet utstedes gjeldsbevis stort kr som forrentes med 3 pst. fra førstkommende 1. februar og avdrages med kr pr. måned, første gang 1. mars Omkostningene med overenskomsten er selgerne uvedkommende.» Skjøte til Maskinhuset A/S er dagbokført 9. februar Hetland ligningsråd skattla de fem selgere for en fortjeneste ved dette salg stor kr tilsammen og fordelte beløpet med kr på hver, hvilket beløp ble tillagt hver enkelts i selvangivelsen oppgitte årsinntekt for året Det er dette tillegg til den oppgitte inntekt tvisten dreier seg om Kristian Thorsen Idsøe hadde i 1938 solgt til Maskinhuset for ca. kr den tomt bedriften den gang trengte for å slå seg ned i Hillevåg. Samme år utdelte han som arveforskudd et par tusen kroner hver til 4 av sine barn. Det ble ikke gitt noen melding til skattefogden Side 1093 om disse arveforskudd, men det er opplyst av de saksøktes prosessfullmektig at skattefogden hadde beløpene i sin protokoll i 1940/41. I 1942 overdro Kristian T. Idsøe fem tomter til sine barn for kr. 500 hver. En av mottagerne Trygve Idsøe, solgte straks sin tomt videre til Maskinhuset for kr De øvrige fire solgte sine tomter til andre kjøpere i 1944 for kr hver. Heller ikke denne utdeling ble oppgitt til arveavgiftsberegning, og det er opplyst under hovedforhandlingen at i hvert fall en av selgerne ble inntektsbeskattet for videre salget. Heller ikke utdelingen i 1951 til de fem søsken av b.nr. 712 som nærværende sak dreier seg om, ble meldt til skattefogden før etter purring fra denne i august Det er opplyst at melding da ble gitt også om utdelingene i 1938 og 1942 som arveforskudd. På forespørsel til saksøkte nr. 1 om grunnen til at meldinger ikke var gitt før, har han ikke kunnet gi noen forklaring på det. Saksøkte nr. 2 har ikke møtt under hovedforhandlingen, derimot har søsteren frk. Karen Idsøe avgitt forklaring og har meddelt at hun hadde trodd melding ble avgitt av den som formidlet salget. Det er forklart av saksøkte nr. 1 samt frk. Karen Idsøe og Trygve Idsøe at både kjøpesummen og ulempeerstatningen er tilfalt de fem søsken, og ikke for noen dels vedkommende faren. Denne var riktignok på det tidspunkt fremdeles formelt eier av den del av hovedbruket hvor våningshuset ligger og hvor ulempene skulle føles mest. Men like siden 1945 hadde det vært bestemt at de to gifte døtre, Petra og Karen Idsøe, skulle ha denne del av eiendommen, og den ble i november 1954 utskilt som en egen parsell og tilskjøtet de to i desember s. å. for kr som arveforskudd. Saksøkte nr. 1 har sitt våningshus like i nærheten og hevder at det også for hans vedkommende må påregnes ulemper av fabrikkanlegget når tomten bebygges. Derimot bor de to øvrige søsken, Trygve Idsøe og Klara Idsøe, gift med Rasmus Birkeland, lenger vekk og hadde for sin del ingen ulemper, men også disse søsken har fått sin del av ulempeerstatningen. Den daværende direktør for Maskinhuset, Thv. Veire, som døde i mars 1952, hadde allerede fra første dag latt forstå at bedriften var interessert i samtlige arealer der omkring for eventuelle utvidelser. Det var Trygve Idsøe som henvendte seg til Veire og tilbød ham den tomt nærværende sak gjelder. Den er beliggende til riksveien, like nord for Maskinhusets fabrikkanlegg, et stykke sør for tettbebyggelsen i Hillevåg, og Idsøes våningshus er beliggende vest for tomten, altså lenger fra riksveien. Kristian T. Idsøe drev tidligere gårdsbruk, og hertil hørte også nærværende tomt, som da var oppdyrket. I de senere år har den ligget brakk. Idsøe har i de siste ca. 10 år, skaffet seg de inntekter han trengte, dels ved tomtesalg med passende årlige utbetalinger av kjøpesummene, dels ved bortleie av jord. De fem barn, som er i en alder fra 48 til 56 år, er alle velstillet, og det er opplyst at de ikke trengte den inntekt tomten forskaffet dem ved salg til Maskinhuset. Det har vært en del dissens mellom partene om hvorvidt det i det hele har vært noen vesentlig

6 Page 6 of 8 prisstigning på tomter i det strøk det her gjelder i perioden som er den avgjørende. Fra de saksøktes side er i den forbindelse også henvist til de dagjeldende prisforskrifters Side 1094 forbud mot prisstigning. Namsretten vil på grunnlag av alt det som er fremkommet om dette punkt, anslå verdistigningen på den tomt det her gjelder, til minst 100 pst. i den omhandlede tidsperiode. Fra saksøkerens side er hevdet at ligningsrådets skjønn over verdistigningen er så rommelig at det ikke rokker ved skjønnet om man holdt vesentlige deler av ulempeerstatningen utenfor, eller om 3/8 av det de fem søsken mottok fra faren, var morsarv. Det har vært hevdet fra de saksøktes side, med støtte i vitneforklaring fra megler Dagsland, at kjøpekontrakten og overenskomsten om ulempeerstatningen i utkast var blitt forelagt ett av kontrollnemndas medlemmer på forhånd og av ham var godkjent. Vedkommende medlem av kontrollnemnda er ført som vitne. Retten kan etter det som foreligger, ikke anta at han har gitt noen virkelig godkjenning av forholdet. En kontrollnemnd har for øvrig ikke adgang til å godkjenne noe tillegg til pristaksten. Om Kristian T. Idsøes motiv for å overlate tomten til sine barn i 1951 har retten spurt så vel saksøkte nr. 1 som frk. Karen Idsøe og Trygve Idsøe. Førstnevnte har ikke kunnet oppgi noe egentlig formål med transaksjonen, han sier at det var vel for at de kunne beholde den eller selge den etter behag, personlig hadde han ikke tenkt på videresalg, og da dette ble aktuelt, stillet han seg til en begynnelse likegyldig da han ikke i øyeblikket hadde bruk for pengene. Karen Idsøe har forklart at hennes far lenge hadde tenkt å overdra «Hagen» til sine barn, og hun mener at det ved overdragelsen ikke var tanke om å selge den videre. Selv hadde hun talt om å oppføre f. eks. et forretningsbygg på tomten, men de andre var imot det, de fant det for dyrt. Så vel hun som søsteren Petra Idsøe (saksøkte nr. 2) hadde vært imot videresalget, det var Trygve Idsøe som helst ville selge og han hadde da fått to av de andre med på det, nemlig saksøkte nr. 1 og Rasmus Birkeland, så det ble flertall for salg. Trygve Idsøe har forklart at han antar det var i 1949/50 faren hadde talt om å gi «Hagen» til sine barn. Det måtte være for at de skulle ha den som arveforskudd eller gjøre den om i penger, sier vitnet. Da de først hadde fått tomten, var vitnet stemt for salg for å kunne bruke pengene til avdrag på gjeld på hans eget hus. Det er på det rene mellom partene at hvis landsskattelovens 43, 2. ledd er slik å forstå at arveforskudd følger reglene for arv, og det her foreligger et virkelig arveforskudd, blir det ikke plass for noen inntektsbeskatning, da noen verdistigning av den arvede tomt ikke kan regnes skjedd i det halve år de saksøkte satt med den. Namsretten skal bemerke: En gjennomgåelse av forarbeidene til lovendringen i 43 av 22. februar 1921 viser at hensikten var å ramme tilfelle hvor det, slik loven hadde lydt fra 1918 av, «hadde vist seg at man kan unngå å få beskattet verdistigning av eiendommer ved å gi dem bort til sine barn som så selger dem videre til vedkommende liebhabere». Flertallet i vedkommende stortingskomité var enig om at den slags salg ikke måtte gå fri for skatt, og debattene i Stortinget viser klart nok at det var det man tilsiktet. Om ervervelsen er kalt arveforskudd, eller ikke gitt noen betegnelse i det hele tatt, er ikke tillagt noen betydning av lovgiveren. 43 annet ledd Side 1095 slik det lød etter lov av 3. mai 1918, unntok fra inntektsbeskatning avhendelser ved «arv eller gave». Ser man da på den situasjon lovendringen i 1921 hadde for øye, slik man må gjøre når man vil tolke en lov, må det antas at når loven strøk ordet «gave» mente den å stryke bl.a. de den gang alminnelige overdragelser fra foreldre til barn med påfølgende videresalg, uten hensyn til om man ga overdragelsene etiketten arveforskudd eller sa åpent at de var gaver. Disse overdragelser skulle ikke lenger stå blant lovens unntaksbestemmelser fra skatt. Men man kunne spart seg lovendringen hvis det var så lettvint å kunne vende tilbake til den gamle tilstand, bare å feste etiketten «arveforskudd» til overdragelsen. Det er riktig, som fremholdt av de saksøktes prosessfullmektig, at lover som legger byrder på borgerne, ikke må tøyes ved tolkningen, men det gjør man etter rettens mening heller ikke her. Man tøyer ikke loven når man gir den den mening en forutseende lovgivningsmyndighet har villet gi den. Hadde det i loven av 1918 stått «arv, arveforskudd og gaver» så var det klart at tok man kun bort «gaver», sto arveforskuddene igjen, liksom arv. Men loven av 1918 hadde ikke hatt

7 Page 7 of 8 noen oppfordring til å nytte alle tre uttrykk, fordi det mellomste under enhver omstendighet oppslukes av ett av de to andre. Så kommer loven av 1921 og tar bort «gave». Og når det så spørres hvor meget har loven tatt ut av den tidligere lov, blir det avgjørende hvorfor endringen i nettopp skatteloven kom, ikke hva arveforskudd i spesiallover om arvs overgang og avgift av arv likestilles med for å oppnå disse andre lovers formål. Man må derimot spørre hva de må likestilles med i den spesiallov som heter (lands)skatteloven for å oppnå nettopp denne lovs formål. Svaret kan etter rettens mening ut fra dette ikke bli tvilsomt. Hele opplegget til lovendringen viser hvilket formål man hadde for øye. Når da den tekst loven fikk, ikke selv motsier hva man ville oppnå, må man tolke loven slik at den rammer sitt øyemed så vidt dens uttrykk tillater. Den foreliggende tvist er imidlertid ikke løst med dette. Om den transaksjonen man har for seg i et gitt tilfelle, skal følge reglene for arv eller for gave i landsskattelovens 43, må etter rettens mening bedømmes på grunnlag av en vurdering av de konkrete forhold i den enkelte foreliggende sak. Det rene proformaverk kan man i denne sak se helt bort fra, det er ikke prosedert på det fra kommunens side. Konstaterte man proformaverk, ville jo også konsekvensen være at det ble Kristian T. Idsøe som måtte inntektslignes for salget og ikke hans barn. Men mellom et likefrem proformaverk og den motsatte ytterlighet er det en rekke overgangstilfelle som må bli gjenstand for rettens skjønn. Slik har etter namsrettens mening også Salten herredsrett sett på forholdet i sin dom av 12. juni 1952, inntatt i Utv. XI side 681. Den har ikke avgjort at det er nok å sette etiketten «arveforskudd» på transaksjonen. Man må granske og finne frem til dennes sanne karakter. Ser man på det nå foreliggende tilfelle, er forholdet det at en mann på 83 år, men av god helse, overlater en tomt på 4-5 dekar til sine fem barn i alderen år. Det er ikke til fremmede, heller ikke til innsatte testamentsarvinger han overdrar den, men til dem som i kraft Side 1096 av loven innen ikke alt for mange år likevel ville bli eiere av det han etterlater seg. Men må gå videre og anta at de ville kommet i besittelse av også denne tomt ved hans død. Han har riktignok levet av tomtesalg og kunne selv kommet til å selge den til Maskinhuset. Men det har han ikke villet gjøre. Hans tanke er ikke vanskelig å forstå: han ville overlate til sine etterkommere å avgjøre om de vil ta de mulige ulemper som kunne følge med et større fabrikkbygg der like foran våningshusets fasade. Som det nå er, ligger våningshuset fritt mot øst, riktignok med en rekke grantrær langs grensen mellom haven og den frasolgte tomt, men med utsikt over fjorden mellom og til siden for grantrærne. Annerledes å la seg bygge helt inne. Dette skritt er det forklarlig at den gamle ikke ville ta selv, men ville overlate til barnene å avgjøre om de ønsket et slikt resultat. Man ser da også at det ble dissens blant disse, noen var for salg til Maskinhuset, noen imot. Retten må videre gå ut fra at det medfører riktighet at salgssummen disponeres av de saksøkte og deres søsken og svogre, og ikke av faren. Hadde de ventet den tid som er igjen til deres far faller bort, ville de kunne selge uten å bli inntektsbeskattet av fortjenesten. Man må derfor si at det er intet urimelig i at stat og kommune må gi avkall på inntektsskatt om tomten isteden er solgt nå. Det er allikevel momenter av stor vekt som taler mot at man her står overfor en arvepreget disposisjon. Det må ha stått helt klart for så vel Kristian T. Idsøe som hans barn at denne tomt kunne ingen av mottagerne selv tenkes å nyttiggjøre seg ved noen slags bruk. Tanken om å oppføre et forretningsbygg som er nevnt, har klarligvis bare vært en ganske løst fundert tanke hos en enkelt av de kvinnelige mottagere, uten noen tilknytning til realiteter. Den eneste interesse mottagerne kunne ha av tomten, var å realisere den. Praktisk var det ingen annen mulighet, og ingen annen kjøper kunne det bli spørsmål om enn Maskinhuset. Retten finner da å måtte se Kristian T. Idsøes overdragelse til hans barn og disses videre overdragelse til Maskinhuset under ett. Ved vurderingen av hele forholdet ligger det en betydelig vekt på at det hengikk så kort tid mellom de saksøktes ervervelse og avhendelse av tomten. Det er en realisasjon av verdier der skjer, påbegynt i juli 1951, fortsatt ved håndgivelsen i desember s. å. og avsluttet ved skjøtet i februar Det ligner ikke arv, har ikke særlige arvepregede momenter. Det er i og for seg naturlig at en 83 år gammel mann fordeler sine midler mellom sine barn som selv er i allerede fremskreden alder, når han kan unnvære midlene selv og barna trenger dem. Men her var det

8 Page 8 of 8 ikke noe behov til stede hos barna for å få noe arveforskudd. De hadde det de trengte og har ikke kunnet anføre noe motiv for en overdragelse til dem på det tidspunkt. Salgssummen man kunne oppnå hos Maskinhuset, var meget høy. Såpass langt fra Hillevågs sentrum og fra sjøen var ennå ikke noen gang noen tomt kommet opp i en pris av kr. 15 pr. m2. I denne forbindelse må også merkes at den del av salgssummen som er kalt «ulempeerstatning» i tilfelle vesentlig måtte vedkomme den eiendom som Kristian T. Idsøe fremdeles eiet. Så kommer hertil det forhold at man ikke meldte overdragelsen fra Side 1097 far til barn til skattefogden til arveavgiftsberegning. De saksøkte er mennesker i moden alder og godt orientert, det er ingen grunn til å tro at de ikke har hatt god rede på arveavgiftsplikten, og likeså deres far hvem meldeplikten pålå. Bestemmelsen i lov av 16. mars har også gjentagende vært innprentet gjennom offentlig annonsering. Det er også grunn til å legge merke til at forrige gang Kristian T. Idsøe utdelte jord til sine barn, i 1942, kalte man det ikke engang arveforskudd og lot videresalg beskatte som inntekt. Transaksjonen den gang og den tilsvarende nå er det ikke noen vesensforskjell på. At man festet betegnelsen arveforskudd på den siste, må antas gjort i hensikt å komme klar av inntektsskatt. De saksøkte og deres far har utvilsomt hatt god rede på at det er blitt en mer og mer alminnelig fremgangsmåte. Likeså har eiendomsmegleren som skrev skjøtet fra far til barn og fra disse til Maskinhuset, hatt god rede på det. Karen Idsøe skrev i sin ligningsklage: «Jeg kan meddele at disse penger er medtatt i formuen, og da samtlige søsken har mottatt dette som arv, skal ikke noe herav inntektsbeskattes efter hva vi dengang fikk opplyst.» Det viser at man har drøftet beskatningen i forbindelse med utstedelsen av skjøtet. Under de foreliggende omstendigheter må det sies at betegnelsen forskudd på «arv» hadde liten realitet i dette tilfelle, det er ikke vesentlig mer enn et navn de har gitt transaksjonen, den er hovedsakelig gavepreget. Og namsretten er da kommet til det resultat at det er med rette det er ilignet inntektsskatt av fortjeneste

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365

Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 Page 1 of 5 Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-10-30 PUBLISERT: Rt-1993-1268 (467-93) - UTV-1993-1365 STIKKORD: Skatterett. Tomtesalgsgevinst. SAMMENDRAG: - Spørsmål

Detaljer

Rt-1982-1330 (337-82)

Rt-1982-1330 (337-82) Page 1 of 5 Rt-1982-1330 (337-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-10-01 PUBLISERT: Rt-1982-1330 (337-82) STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: A hadde utbetalt sin hustru et utløsningsbeløp idet han

Detaljer

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738

Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 Page 1 of 6 Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-05-06 PUBLISERT: Rt-1997-779 (207-97) - UTV-1997-738 STIKKORD: Skatterett. Endring. Periodisering av gevinst ved overdragelse

Detaljer

Rt-1959-1191 rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd.

Rt-1959-1191 <noscript>ncit: 7:06</noscript> rabattens beløp; jfr. landsskatteloven 42 første ledd jfr. 41 første ledd. Page 1 of 6 Rt-1959-1191 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1959-11-28 PUBLISERT: Rt-1959-1191 STIKKORD: Skattepliktig inntekt. SAMMENDRAG: Almenningsrabatt ved levering av materialer til ny driftsbygning

Detaljer

Rt-1982-789 (175-82)

Rt-1982-789 (175-82) <noscript>ncit: 12:09</noscript> Page 1 of 6 Rt-1982-789 (175-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-05-07 PUBLISERT: Rt-1982-789 (175-82) STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: A overdro ved «gavekjøpekontrakt» en fast eiendom til et skattefritt

Detaljer

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646

Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 Page 1 of 5 Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1983-09-16 PUBLISERT: Rt-1983-979 (223-83) - UTV-1983-646 STIKKORD: (Fossdommen) Skatterett - spørsmål om fradrag for avskrivning

Detaljer

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving.

OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. 1, GRUPPEOPPGAVE XIV - LØSNING GOL14.doc ajour v13 OPPGAVE 1 Eiendommen er arvet i 1984. Solgt i år. Hele eiendommen arvet, enearving. a) Blir salgsgevinst skattepliktig? Hvis datteren har benyttet eneboligen

Detaljer

Rt-1977-566 skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1.

Rt-1977-566 <noscript>ncit: 4:02</noscript> skattepliktig etter aksjegevinstbeskatningsloven av 10. desember 1971 1. Page 1 of 5 Rt-1977-566 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1977-06-04 PUBLISERT: Rt-1977-566 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Gevinst ved salg av tildelingsbevis foretatt før den konstituerende generalforsamling

Detaljer

Rt-1973-87

Rt-1973-87 <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1973-87 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-01-27 PUBLISERT: Rt-1973-87 STIKKORD: Byskatteloven 46 annet ledd «selgende gruppe». SAMMENDRAG: Et aksjeselskap hadde solgt en større aksjepost

Detaljer

Rt-1952-150 Skattepliktig næringsvirksomhet, byskatteloven 36, første punktum. Fradragsposter.

Rt-1952-150 <noscript>ncit: 5:05</noscript> Skattepliktig næringsvirksomhet, byskatteloven 36, første punktum. Fradragsposter. Page 1 of 6 Rt-1952-150 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1952-02-16 PUBLISERT: Rt-1952-150 STIKKORD: Skattepliktig næringsvirksomhet, byskatteloven 36, første punktum. Fradragsposter. SAMMENDRAG: En kommisjonær

Detaljer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer

Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Side 1 av 6 NTS 2014-1 Utøvelse av forkjøpsrett etter aksjeloven ved salg av aksjer Kilde: Bøker, utgivelser og tidsskrifter > Tidsskrifter > Nordisk tidsskrift for Selskabsret - NTS Gyldendal Rettsdata

Detaljer

Rt-1963-1353.

Rt-1963-1353. <noscript>ncit: 1:01</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-1353. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-12-14 PUBLISERT: Rt-1963-1353. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: I testament til fordel for en almennyttig institusjon bestemte

Detaljer

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645

Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 Page 1 of 5 Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1994-07-01 PUBLISERT: Rt-1994-912 (283-94) - UTV-1994-645 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring. SAMMENDRAG:

Detaljer

Rt-1981-1137

Rt-1981-1137 <noscript>ncit: 4:04</noscript> Page 1 of 10 Rt-1981-1137 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1981-10-09 PUBLISERT: Rt-1981-1137 STIKKORD: Gavesalg - avskrivningsgrunnlag. SAMMENDRAG: A fikk overdradd en eiendom med lagerbygg og maskiner

Detaljer

Rt-1963-944.

Rt-1963-944. <noscript>ncit: 4:03</noscript> Page 1 of 6 Rt-1963-944. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1963-09-24 PUBLISERT: Rt-1963-944. STIKKORD: (Skattetakst) Den skattepliktige formue. SAMMENDRAG: I Oslo hvor skattetakstene legges til grunn også

Detaljer

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915

Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 Page 1 of 5 Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1995-05-19 PUBLISERT: Rt-1995-872 (256-95) - UTV-1995-915 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Skattepliktig aksjesalgsgevinst

Detaljer

Rt-1967-1570.

Rt-1967-1570. <noscript>ncit: 3:03</noscript> Page 1 of 8 Rt-1967-1570. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1967-12-22 PUBLISERT: Rt-1967-1570. STIKKORD: Gevinstbeskatning. SAMMENDRAG: På en del av en stor, arvet eiendom ble det 1961, 1963 og 1964 oppført

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (h15) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

Rt-1964-636.

Rt-1964-636. <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 5 Rt-1964-636. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1964-06-06 PUBLISERT: Rt-1964-636. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Det kunne kreves betinget skattefritak for gevinst ved salg

Detaljer

HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002)

HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) Page 1 of 9 HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2002-10-24 PUBLISERT: HR-2002-00648 - Rt-2002-1322 (291-2002) STIKKORD: Skatterett. Arveavgift. Tidspunkt for verdifastsettelse

Detaljer

Rt-1978-60

Rt-1978-60 <noscript>ncit: 10:06</noscript> Page 1 of 9 Rt-1978-60 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1978-01-25 PUBLISERT: Rt-1978-60 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Etter forutgående forhandlinger mellom A og en kommune ble tomtearealer som hørte

Detaljer

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270

Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 Page 1 of 7 Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-24 PUBLISERT: Rt-1993-173 (55-93) - UTV-1993-270 STIKKORD: Skatterett. Avskrivninger og fremføring av gevinst. SAMMENDRAG:

Detaljer

Rt-1988-7 (3-88)

Rt-1988-7 (3-88) <noscript>ncit: 41:14</noscript> Page 1 of 6 Rt-1988-7 (3-88) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1988-01-08 PUBLISERT: Rt-1988-7 (3-88) STIKKORD: Erstatningsrett. SAMMENDRAG: En eiendomsmegler som formidlet salg av en fast eiendom, hadde

Detaljer

Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263

Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 Page 1 of 5 Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1993-02-10 PUBLISERT: Rt-1993-480 (196-93) - UTV-1993-263 STIKKORD: Skatterett. Tomtegevinst, jfr. skatteloven 43 fjerde

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 22. desember 2010 avsa Høyesterett dom i HR-2010-02199-A, (sak nr. 2010/1201), sivil sak, anke over dom, Aase Gunvor Haugseggen Brevik Tangen (advokat Helge Aarseth) mot Ragnhild

Detaljer

Rt-1956-1323

Rt-1956-1323 <noscript>ncit: 9:05</noscript> Page 1 of 5 Rt-1956-1323 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1956-12-20 PUBLISERT: Rt-1956-1323 STIKKORD: Spørsmål om inntektsbeskatning. SAMMENDRAG: Den fordel skyldneren oppnår ved at hans gjeld foreldes,

Detaljer

Rt-1966-364 Skatter og avgifter. - Den skattepliktige inntekt.

Rt-1966-364 <noscript>ncit: 4:03</noscript> Skatter og avgifter. - Den skattepliktige inntekt. Page 1 of 11 Rt-1966-364 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1966-03-19 PUBLISERT: Rt-1966-364 STIKKORD: Skatter og avgifter. - Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Gevinstbeskatning ved salg av fast eiendom.

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING 1 GRUPPEOPPGAVE VI LØSNING GOL06 (v14) Iflg. Finansdepartementets samleforskrift til skatteloven, 9-8, kan inngangsverdien oppreguleres for eiendom anskaffet før 1991. Gjelder bare ikke-avskrivbar eiendom.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, (advokat Tore Skar til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 10. april 2014 avsa Høyesterett dom i HR-2014-00754-A, (sak nr. 2013/2130), sivil sak, anke over dom, Christian Bjerke (advokat Ole Løken) mot Ås kommune (advokat Tore Skar til prøve)

Detaljer

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei.

A (advokat Lars Holo) mot B (advokat Arne R Stray). Holmøy, Philipson og Schei. Rt-1988-708 (211-88) INSTANS: DATO: 1988-06-22 Høyesteretts kjæremålsutvalg DOKNR/PUBLISERT: Rt-1988-708 (211-88) STIKKORD: SAMMENDRAG: Familierett. Tvangsfullbyrdelse. Gjennomføring av en samværsordning

Detaljer

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137

Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 Page 1 of 5 Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-10-16 PUBLISERT: Rt-1997-1602 (436-97) - UTV-1997-1137 STIKKORD: Skatterett. Ideelle organisasjoners skatteplikt

Detaljer

Rt-1967-897.

Rt-1967-897. <noscript>ncit: 2:01</noscript> Page 1 of 7 Rt-1967-897. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1967-08-26 PUBLISERT: Rt-1967-897. STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Enkelte aksjonærer (leieboere) i et gårdaksjeselskap ga selskapet foruten vanlig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i

NORGES HØYESTERETT. Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i NORGES HØYESTERETT Den 23. november 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Skoghøy, Tønder og Noer i HR-2011-02175-U, (sak nr. 2011/1850), sivil sak, anke over kjennelse: Frank Johansen

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 14. september 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-01864-A, (sak nr. 2015/569), sivil sak, anke over dom, Atle Øyvind Gunnheim Barlaup (advokat Andreas Bullen til prøve) mot Staten

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 16. april 2008 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2008-00679-A, (sak nr. 2008/253), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60

Rt-1990-59 (15-90) http://websir.lovdata.no/cgi-lex/wiftmrens?0/lex/avg/hrsiv/rt1990-0059-00016b.html. Side 60 Page 1 of 6 Rt-1990-59 (15-90) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-01-19 DOKNR/PUBLISERT: Rt-1990-59 (15-90) STIKKORD: (Myra Båt) Entrepriserett. Panterett. Konkurs. Tingsrett. SAMMENDRAG: En entreprenør

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 19. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Indreberg, Webster og Bull i HR-2012-00143-U, (sak nr. 2011/1859), sivil sak, anke over kjennelse: A B (advokat

Detaljer

Rt-1976-302

Rt-1976-302 <noscript>ncit: 21:08</noscript> Page 1 of 9 Rt-1976-302 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1976-03-19 PUBLISERT: Rt-1976-302 STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Aksjonærene i holdingselskapet A solgte i 1970 alle sine aksjer til aksjeselskapet

Detaljer

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221

Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 Page 1 of 5 Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-12-19 PUBLISERT: Rt-1990-1265 (419-90) - UTV-1991-221 STIKKORD: Skatterett. Aksjeskatteloven av 19. juni 1969 nr.

Detaljer

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere

Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere Saksnr. 13/2642 06.06.2013 Høringsnotat Justering av NOKUS-reglene for å unngå kjedebeskatning av personlige eiere 1 1 Innledning og sammendrag Det foreslås justeringer i reglene om skattlegging av eiere

Detaljer

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen

meldinger Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen Skattelempning begrunnet i forhold ved fastsettelsen av kravet meldinger SKD 10/09, 8. juli 2009 Rettsavdelingen 1 Innledning 2 Avgrensninger 3 Nærmere om skattekrav og krav på arbeidsgiveravgift 3.1 Hjemmel

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse,

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, NORGES HØYESTERETT Den 18. mai 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-01052-A, (sak nr. 2015/2246), sivil sak, anke over kjennelse, Staten v/arbeids- og velferdsdirektoratet (Regjeringsadvokaten v/advokat

Detaljer

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000)

HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) Page 1 of 5 HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2000-08-31 DOKNR/PUBLISERT: HR-2000-44-B - Rt-2000-1360 (322-2000) STIKKORD: Panterett. Salgspant. SAMMENDRAG: Tinglyst

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eriksen til prøve) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 26. januar 2011 avsa Høyesterett dom i HR-2011-00184-A, (sak nr. 2010/1416), sivil sak, anke over dom, Trygve Skui (advokat Bjørn Eriksen til prøve) mot Staten v/statens naturskadefond

Detaljer

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3

Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 Page 1 of 6 Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1992-11-04 PUBLISERT: Rt-1992-1379 (501-92) - UTV-1993-3 STIKKORD: (Dynpac) Skatterett. Sivilprosess. SAMMENDRAG: Et selskap

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. (advokat Harald Stabell) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 7. november 2007 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2007-01864-A, (sak nr. 2007/872), straffesak, anke, A (advokat Harald Stabell) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011. Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 26/11. Avgitt 31.10.2011 Generasjonsskifte, spørsmål om uttaksbeskatning (skatteloven 5-2 første ledd tredje punktum) Saken gjelder overføring av fast

Detaljer

Rt-1966-1189 (Bergesendommen) Aksjeselskaper. - Den skattepliktige inntekt.

Rt-1966-1189 <noscript>ncit: 20:07</noscript> (Bergesendommen) Aksjeselskaper. - Den skattepliktige inntekt. Page 1 of 8 Rt-1966-1189 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1966-10-15 PUBLISERT: Rt-1966-1189 STIKKORD: (Bergesendommen) Aksjeselskaper. - Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Et kraftselskap overdro

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, (advokat Kristoffer Wibe Koch til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. februar 2016 avsa Høyesterett dom i HR-2016-00378-A, (sak nr. 2015/1444), sivil sak, anke over dom, Repstad Anlegg AS (advokat Are Hunskaar) mot Arendal kommune (advokat Kristoffer

Detaljer

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571

Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 Page 1 of 6 Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1999-09-23 PUBLISERT: Rt-1999-1347 (332-99) - UTV-1999-1571 STIKKORD: Skatterett. Utbyttebeskatning. Gjennomskjæring.

Detaljer

Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429

Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429 Page 1 of 7 Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 2001-02-23 PUBLISERT: Rt-2001-282 (64-2001) - UTV-2001-429 STIKKORD: Skatterett. Ligning. Aksjeoverdragelse. SAMMENDRAG:

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Rt-1965-1094.

Rt-1965-1094. <noscript>ncit: 4:04</noscript> Page 1 of 8 Rt-1965-1094. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1965-11-06 PUBLISERT: Rt-1965-1094. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Skattesak. En enke som satt i uskiftet bo, eiet andeler

Detaljer

Rt-1955-175 (Veritas I) Byskatteloven 10 b og 21 k første og annet ledd.

Rt-1955-175 <noscript>ncit: 14:04</noscript> (Veritas I) Byskatteloven 10 b og 21 k første og annet ledd. Page 1 of 6 Rt-1955-175 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1955-02-26 PUBLISERT: Rt-1955-175 STIKKORD: (Veritas I) Byskatteloven 10 b og 21 k første og annet ledd. SAMMENDRAG: Det norske Veritas ble ikke

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 12. desember 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-02582-A, (sak nr. 2013/938), sivil sak, anke over dom, I. A (advokat Rolf Knudsen) mot B (advokat Bjørn Eirik Ingebrigtsen til prøve)

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084

Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 Page 1 of 6 Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1990-10-10 PUBLISERT: Rt-1990-958 (339-90) - UTV-1990-1084 STIKKORD: Skatterett. Skatteloven 42 første ledd, 43 annet ledd

Detaljer

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no

ARV OG SKIFTE. En praktisk gjennomgang. Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no ARV OG SKIFTE En praktisk gjennomgang Advokat Kathrine Lien Mjell klm@harris.no 1 Disposisjon Kort om arv, og forslagene til endring i arveloven Skifteprosessen hva skjer når noen dør? Uskifte Privat skifte

Detaljer

Rt-1976-1317

Rt-1976-1317 <noscript>ncit: 12:05</noscript> Page 1 of 8 Rt-1976-1317 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1976-11-24 PUBLISERT: Rt-1976-1317 STIKKORD: Spørsmål om gevinstbeskatning etter landsskatteloven 43 nest siste ledd, jfr. 41 sjette ledd. SAMMENDRAG:

Detaljer

Rt-1962-273.

Rt-1962-273. <noscript>ncit: 10:04</noscript> Page 1 of 7 Rt-1962-273. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1962-03-10 PUBLISERT: Rt-1962-273. STIKKORD: Skatterett - den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: En disponent og hovedaksjonær i et fondsmeglerfirma

Detaljer

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten.

Innsender beskriver endringer av kvotereglene innen fiskerinæringen som gjør at det er blitt lettere å fornye fiskeflåten. Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 17 /12. Avgitt 22.06.2012 Fiskefartøy med kvoter, spørsmål om skattefri fisjon (skatteloven kapittel 11) Saken gjaldt spørsmålet om fiskerirettigheter

Detaljer

Rt-1971-673

Rt-1971-673 <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 7 Rt-1971-673 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1971-06-03 PUBLISERT: Rt-1971-673 STIKKORD: Landsskatteloven 43 fjerde ledd. SAMMENDRAG: I et område på 1000 dekar utparsellerte A 91 hyttetomter,

Detaljer

Rt-1973-931

Rt-1973-931 <noscript>ncit: 3:02</noscript> Page 1 of 5 Rt-1973-931 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1973-09-06 PUBLISERT: Rt-1973-931 STIKKORD: Skattesak. SAMMENDRAG: Antatt at utleievirksomhet av 4 byeiendommer måtte anses som «næring eller forretningsforetagende»,

Detaljer

Rt-1975-944

Rt-1975-944 <noscript>ncit: 0:00</noscript> Page 1 of 5 Rt-1975-944 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1975-09-25 PUBLISERT: Rt-1975-944 STIKKORD: Skatterett - indeksregulering av lån. SAMMENDRAG: Antatt at indekstillegget ikke kunne betraktes som

Detaljer

Rt-1962-909.

Rt-1962-909. <noscript>ncit: 1:01</noscript> Page 1 of 8 Rt-1962-909. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1962-10-05 PUBLISERT: Rt-1962-909. STIKKORD: Arv. Testament. Dødsgaver. - Skifte. Uskiftet bo. - Familierett. - Ektefellers formuesforhold. Ektepakt.

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve)

NORGES HØYESTERETT. HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve) NORGES HØYESTERETT Den 17. mars 2016 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2016-00606-A, (sak nr. 2015/1588), sivil sak, anke over kjennelse, A B C D (advokat Ørjan Salvesen Haukaas til prøve) mot Statens kartverk

Detaljer

Rt-1974-1141

Rt-1974-1141 <noscript>ncit: 11:05</noscript> Page 1 of 9 Rt-1974-1141 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1974-11-09 PUBLISERT: Rt-1974-1141 STIKKORD: Skattesak. Spørsmål om inhabilitet. SAMMENDRAG: Ved salg av sommerbolig med 12 dekar grunn og strandlinje

Detaljer

Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123

Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123 Page 1 of 8 Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123 INSTANS: Høyesterett - Dom. DATO: 1997-10-09 PUBLISERT: Rt-1997-1580 (433-97) - UTV-1997-1123 STIKKORD: (Zenithdommen) Skatterett. Aksjesalg. Skatterettens

Detaljer

Finansklagenemnda Skade

Finansklagenemnda Skade Finansklagenemnda Skade Uttalelse FinKN-2013-603 19.12.2013 SpareBank 1 Skadeforsikring AS Bygning - innbo (kombinert) Erstatningsberegning for udeklarerte smykker/"smykkesett" - vilkårsbegrensning og

Detaljer

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941

Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 Page 1 of 7 Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1991-06-21 PUBLISERT: Rt-1991-705 (226-91) - UTV-1991-941 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: Veritas var i Rt-1955-175 blitt

Detaljer

Rt-1982-1301 (320-82)

Rt-1982-1301 (320-82) Page 1 of 12 Rt-1982-1301 (320-82) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1982-09-25 PUBLISERT: Rt-1982-1301 (320-82) STIKKORD: Skatteloven 42 annet ledd og 43 fjerde ledd - spørsmål om inntektsbeskatning av

Detaljer

Rt-1966-1470 Den personlige skatteplikt. - Den skattepliktige inntekt.

Rt-1966-1470 <noscript>ncit: 2:02</noscript> Den personlige skatteplikt. - Den skattepliktige inntekt. Page 1 of 6 Rt-1966-1470 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1966-12-16 PUBLISERT: Rt-1966-1470 STIKKORD: Den personlige skatteplikt. - Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: A overførte 15. desember sin

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, (advokat Gunnar K. Hagen) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 2. april 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-00748-A, (sak nr. 2008/1996), straffesak, anke over dom, A (advokat Gunnar K. Hagen) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 5. februar 2013 avsa Høyesterett dom i HR-2013-00279-A, (sak nr. 2012/1484), straffesak, anke over dom, Odd Olaf Nerdrum (advokat Pål Berg) mot Den offentlige påtalemyndighet (statsadvokat

Detaljer

Rt-1958-583 (Hagerupdommen) Spørsmål om et stipendie var skattefri gave.

Rt-1958-583 <noscript>ncit: 15:08</noscript> (Hagerupdommen) Spørsmål om et stipendie var skattefri gave. Page 1 of 7 Rt-1958-583 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1958-06-04 PUBLISERT: Rt-1958-583 STIKKORD: (Hagerupdommen) Spørsmål om et stipendie var skattefri gave. SAMMENDRAG: En forfatterinne ble for 1948/49

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-324 4.10.2010 If Skadeforsikring AS Rettshjelp Tvist om overformynderiets vedtak om overføring av eiendom sammenheng med arv? Sikrede fikk overført en fritidseiendom

Detaljer

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling

Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Høringsuttalelse: Fornærmedes straffeprosessuelle stilling Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) sine synspunkter på hvorvidt fornærmede og/eller fornærmedes etterlatte bør få utvidede partsrettigheter

Detaljer

Rt-1987-1166 (334-87)

Rt-1987-1166 (334-87) Rt-1987-1166 (334-87) ncit: 1:01 Side I av 6 Rt-1987-1166 (334-87) INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1987-10-02 PUBLISERT: Rt-1987-1166 (334-87) STIKKORD: Skatterett. Eiendomsskatt.

Detaljer

Rt-1965-1159.

Rt-1965-1159. <noscript>ncit: 9:05</noscript> Page 1 of 5 Rt-1965-1159. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1965-11-20 PUBLISERT: Rt-1965-1159. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: Inntekt av travsport drevet som hobby er skattepliktig.

Detaljer

Rt-1976-1019

Rt-1976-1019 <noscript>ncit: 3:02</noscript> Page 1 of 8 Rt-1976-1019 INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1976-09-17 PUBLISERT: Rt-1976-1019 STIKKORD: Skatterett. SAMMENDRAG: En forretningseiendom ble i 1971 solgt fra far til sønn for 117.000 kroner.

Detaljer

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918

NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 1 NORGES FONDSMEGLERFORBUND The Association of Norwegian Stockbroking Companies Stiftet 5. oktober 1918 AVGJØRELSE FRA ETISK RÅD NORGES FONDSMEGLERFORBUND SAK NR. 10/1997 Klager: A Innklaget: NOKA Securities

Detaljer

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no

Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser. Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no 1 Arveavgiften er fjernet skattemessige konsekvenser Eldar Nesset 12. Mars 2014 www.svw.no Ingen arveavgift fra 1. januar 2014 oendringen får betydning for gaver som gis etter 31. desember 2013, og for

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365

HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 Page 1 of 7 HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 INSTANS: Høyesterett - Dom DATO: 2002-01-18 PUBLISERT: HR-2001-00035 - Rt-2002-56 (13-2002) - UTV-2002-365 STIKKORD: Skatterett. Selskapsrett.

Detaljer

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene

Erverv og avhendelse av fast eiendom. En veiledning til fylkesmennene Erverv og avhendelse av fast eiendom En veiledning til fylkesmennene Gjeldende fra: 1. juli 2013 2 Innholdsfortegnelse Veiledning om erverv og avhendelse av fast eiendom til personer med verge... 3 1 Innledning

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 10. mai 2011 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Øie, Endresen og Matheson i HR-2011-00945-U, (sak nr. 2011/619), sivil sak, anke over kjennelse: Abderrazek

Detaljer

VEDTEKTER. for. Sjøhagen Moss Borettslag. tilknyttet Follo Boligbyggelag

VEDTEKTER. for. Sjøhagen Moss Borettslag. tilknyttet Follo Boligbyggelag VEDTEKTER for Sjøhagen Moss Borettslag tilknyttet Follo Boligbyggelag Vedtatt i konstituerende generalforsamling den 09.06.2005, med endringer vedtatt på ekstraordinær generalforsamling 01.03.2011 1 -

Detaljer

Rt-1964-1241.

Rt-1964-1241. <noscript>ncit: 7:05</noscript> Page 1 of 7 Rt-1964-1241. INSTANS: Høyesterett - dom DATO: 1964-11-14 PUBLISERT: Rt-1964-1241. STIKKORD: Den skattepliktige inntekt. SAMMENDRAG: En eiendom med herskapelig bebyggelse og 10 mål tomt ble

Detaljer

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s.

Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. Master rettsvitenskap, 3. avdeling, innlevering 24. september 2010 Analyser, vurder og drøft rekkevidden av dommen inntatt i Rt. 1991 s. 220 Gjennomgang 29. oktober 2010 v/jon Gauslaa Generelle oppgavetekniske

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 11. november 2015 avsa Høyesterett dom i HR-2015-02257-A, (sak nr. 2014/2250), sivil sak, anke over dom, Ventor Sp. Zoo PUH BRV Multi A og øvrige ansatte i Ventor Sp. Zoo, jf. liste

Detaljer

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6)

Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU 18/12. Avgitt 25. juni 2012 Tjenester med tilrettelegging og gjennomføring av omsetning av aksjeselskaper (Merverdiavgiftsloven 3-6) Et selskap som

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 4. januar 2012 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Tjomsland, Webster og Bull i HR-2012-00031-U, (sak nr. 2011/1890), sivil sak, anke over kjennelse: Stiftelsen

Detaljer

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot

OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: Dommer: Saken gjelder: mot OSLO TINGRETT -----DOM --- -- Avsagt: Saksnr.: 18.11.2011 i Oslo tingrett 11-162476TVI-OTIR/07 Dommer: Dommerfullmektig Bård Skeie Hagen Saken gjelder: Kontrollavgift Erik Halfdan Vasquez Pedersen mot

Detaljer

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak

Omorganisering av Norsk Kjøttsamvirke BA og betydningen for Konkurransetilsynets vedtak V2000-42 05.05.2000 Delvis endring av vedtak V2000-28 - Nord-Norges Salgslag Sammendrag: Konkurransetilsynet fattet 2. mars 2000 (V2000-28) inngrep mot Nord-Norges Salgslag. Tilsynet har i etterkant av

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer