OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER MED KOMMENTAR FRA FORSLAGSTILLER OG DRAMMEN KOMMUNE

Transkript

1 Vedlegg 2 OPPSUMMERING AV HØRINGSUTTALELSER MED KOMMENTAR FRA FORSLAGSTILLER OG DRAMMEN KOMMUNE Planprogram for Torgeir Vraas plass Fra Saksbehandler Mottatt dato Buskerud Ingvild Tjønneland Fylkeskommune Brakar Kari Ovesen Haugland RfD Astrid Erlinger Statens Vegvesen Arne Tovslid Vann- og avløp Bodil Nevjar Drmk Martinsen EB-nett Erling Juul Jernbaneverket Åsne Fyhri Buskerud Fylkeskommune (BFK), mottatt Saksbehandler Ingvild Tjønneland Automatisk fredete kulturminner Det er ikke kjent automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet. Dagens overflater, med omfanget av moderne inngrep, gjør at potensialet for funn av automatisk fredete kulturminner ved søk med tradisjonelle arkeologiske registreringsmetoder, ikke er aktuelt. BFK stiller ikke krav om arkeologiske undersøkelser. BFK understreker meldeplikt ihht kulturminneloven for slike funn, og har følgende forslag til formulering av bestemmelser under fellesbestemmelser: Dersom det under anleggsarbeid fremkommer automatisk fredete kulturminner, skal arbeidet straks stanses og utviklingsavdelingen i fylkeskommunen varsles, jf. Kulturminneloven 8, 2. Ledd. BFK gjør oppmerksom på at det i grunnen kan være bevart konstruksjoner, strukturer, kulturlag og gjenstander som knytter seg til byens yngre, arkeologiske historie. Disse sporene vil være verdt å få registrert og dokumentert. Skipsvrak, last og annet tilhørende eldre enn 100 år regnes som automatisk fredete kulturminner. BFK vil være behjelpelige både under planarbeidet og i en fremtidig anleggsfase for å bidra med kunnskap og for eventuell konkret vurdering av fremkomne funn i planområdet. BFK understreker at det under anleggsarbeidet vil være viktig med en rask melding, slik at det snarest kan befare området, få dokumentert eventuelle funn av verdi for byens historiefortelling og avtale hvordan gravearbeidet kan fortsettes. Tiltakshaver/entreprenør kan ta direkte kontakt med saksbehandler for arkeologi ved fylkeskommunen, utviklingsavdelingen. 1

2 Nyere tids kulturminner Byrommet på Strømsø kjennetegnes av frittstående bygninger i et åpent byrom, i motsetning til Bragernes, som har et definert bytorg som omgis av kvartalsbebyggelse. Torgeir Vraas plass er en forlengelse av Strømsø torg, og sentralt i dette byrommet er Globusgården. Globusgården er oppført i 1962, og er tegnet av Nilsen og Grenager. Bygget ble oppført som et ledd i byplanlegger Per Pihls plan om å binde sammen Drammens to torg. Globusgården er et godt bevart eksempel på modernistisk arkitektur som har tydelige forbilder i internasjonale arkitektur. Globusgården er unik i sin utforming og viktig som identitetsbærende element for Drammen og vurderes til å ha svært høy verneverdi. Torgeir Vraas plass 4, 5 og 6 er forretningsgårder oppført i andre halvdel av 1900-tallet. Bebyggelsen i planområdet er verdigvurdert i forbindelse med kulturminneregistreringen for Drammen sentrum, og følgende bebyggelse er vurdert til å ha verneverdi innenfor planområdet: Torgeir Vraas plass 1-3 (Globusgården) er vurdert til å ha svært høy verneverdi (verneklasse A) Torgeir Vraas plass 4 er vurdert til å ha høy verneverdi (verneklasse B) Torgeir Vraas plass 5 er vurdert til å ha middels verneverdi (verneklasse C) Torgeir Vraas plass 6 (Christensengården) er vurdert til å ha høy verneverdi (verneklasse B) Videre kan BFK opplyse om at hele området, Strømsø torg og Torgeir Vraas plass, er vurdert til å være et kulturmiljø med svært høy verneverdi i kulturminneregistreringen for sentrum. Området ligger innenfor NB!-området som omfatter Bragernes og byaksen. NB!-registeret er et register over nasjonale kulturhistoriske bymiljøer. Strømsø er også spilt inn som et kulturmiljø av regional verdi i forbindelse med det pågående planarbeidet for regional plan for kulturminnevern i Buskerud. BFK viser til Planprogrammet, og ser det som positivt at Kulturminner og kulturmiljø er tatt inn som eget utredningstema. De understreker at det er viktig at kulturminner tas med som et premiss og en ressurs for byutviklingen. De viser her til kommuneplanens arealdel der det blant annet heter at kulturminner skal tas vare på i byutviklingen, og at kulturverdier i bebyggelsen skal ivaretas. I løpet av planprosessen bør det utredes hvordan eksisterende verneverdig bebyggelse kan ivaretas uten at verneverdiene ved bebyggelsen går tapt. BFK anbefaler å bevare bebyggelsen som er vurdert til å ha svært høy og høy verneverdi. Videre anbefaler BFK at hensynssone c) bevaring av kulturmiljø (SOSI-kode H570) følger kulturmiljøets avgrensninger, og at det verneverdige bygningene markeres som bygninger som ikke skal rives. I tillegg bør det knyttes nærmere bestemmelser til denne hensynssonen som sikrer bevaringen av kulturminnene. BFK ønsker spesielt å fremheve Globusgårdens verneverdi. De mener dette er et særpreget bygg som bør bevares slik det står i dag. Eventuelle nybygg i området bør utformes med vekt på god arkitektonisk kvalitet og med hensyn til kulturminneverdiene i området. De understreker at det bør lages gode illustrasjoner og at planprosessen bør gi et mest mulig avklart bilde av hvordan området blir seende ut etter vedtatt plan. 2

3 BFK stiller gjerne i møter sammen med kommunen og planleggere for å ha en dialog om utviklingen av området, og ber om at deres innspill til varsel om oppstart tas med i det videre arbeidet med planen. Forslagsstillere er kjent med kulturminnelovens 8, annet ledd. Forslag til bestemmelse vedrørende automatisk fredete kulturminner innarbeides i formelle plandokumenter. Som BFK påpeker i sin uttalelse er kulturminner og kulturmiljø tatt inn som eget tema i planprogrammet. I det videre arbeidet med planen skal det utredes om og hvordan eksisterende verneverdig bebyggelse kan ivaretas. Med bakgrunn i planprogrammets fastsatte utredninger skal det videre utarbeides alternativer som utvikler området på en helhetlig og bærekraftig måte. En samlet strategi for området skal ta hensyn til det kulturhistoriske miljøet, samt være fremtidsrettet gjennom etablering av gode byrom og nye arealer tett på knutepunktet på Strømsø. Noen av alternativene vil gi inngrep i kulturminner og kulturmiljø med høy eller svært høy verneverdi i kommunens kulturminneregistrering. Et viktig mål for planprosessen er å finne frem til den beste måten å sikre god balanse mellom kulturminnevern og byutvikling. Vi ønsker derfor å komme i dialog med BFK for å diskutere verneverdiene og å finne frem til det beste prosjekt for Strømsø og Drammen by. BFKs uttalelse innebærer dog ikke endring av planprogrammet. Drammen kommune har tidlig i planprosessen orientert forslagstiller om verneverdi av objekter og miljøer innenfor planområdet. Det vises til at Kulturminner og kulturmiljø er eget utredningstema i forslaget til planprogram, samt følgende mål/kriterium for videre planarbeid beskrevet under kap 4.1. Alternativer: Tiltaket skal baseres på en strategi for å videreutvikle områdets kulturhistoriske og romlige særpreg. Drammen Kommune ser det videre som positivt at forslagstiller er i dialog med Fylkeskommunen. Brakar, mottatt Saksbehandler Kari Ovesen Haugland, leder for trafikkutvikling Brakar ønsker å understreke Tamburgata som en viktig del av kollektivtraséen mellom sentrum og bydelene Fjell, Åskollen og Tangen, samt mot Svelvik og Sande. Fremkommeligheten her må sikres. De mener dette ser ut til å være godt ivaretatt i planprogrammet. Brakar viser til rapporten Infrastruktur for kollektivtransport i Drammen sentrum (februar 2013, Civitas, Norsam AS og InBy) utarbeidet for Drammen kommune. Her anbefales det en løsning der Konnerudgata forlenges til Strømsø torg som en langsiktig løsning. Forslagsstiller er kjent rapporten Infrastruktur for kollektivtransport i Drammen sentrum fra

4 Transport og parkering er eget utredningstema i planprogrammet. I henhold til beskrivelsen under kollektivtransport er beskrivelse av utredninger tydeliggjort gjennom tilføyelsen: Det skal redegjøres for hvordan alternative trafikksystemer vil påvirke bussens fremkommelighet. Det vurderes at forslagstillers svar i hovedsak er dekkende. Drammen Kommune har dog tilføyet følgende spesifisering til forslagstillers foreslåtte endring i planprogrammets kapittel Transport og parkering: Fremkommelighet for buss må ivaretas på en effektiv måte til og fra Strømsøs torg. RfD, mottatt Saksbehandler Astrid Erlinger, prosjektleder RfD anbefaler at det nedfelles bestemmelser i planen som spesielt omhandler avfallsløsninger, for slik å sikre et godt bomiljø i tettbebygde strøk. Dette er spesielt viktig i planer og områder der det planlegges en høy grad av utnyttelse. RfD nevner to ulike varianter av nedgravde løsninger: Nedgravde containere Rørbaserte løsninger Uavhengig av type renovasjonsløsning som velges, bør det i reguleringsarbeidet jobbes gjennom ønsket løsning, plassering og tekniske krav til infrastruktur. I utbyggings- og transformasjonsområder er det utbyggeren, i eksisterende borettslag og sameier er det disse organisasjonene som må finansiere førstegangsinvesteringen. Deretter tar RfD over ansvar for drift, service og reetablering av ytterbeholdere. RfD understreker at dersom det etableres løsninger som er i strid med retningslinjene, kan RfD IKS, med hjemmel i forskrift om husholdningsavfall, kreve at løsningen endres eller utbedres. RfDs innspill tas til etterretning. Det videre arbeidet med planen vil søke å ivareta hensyn vedrørende renovasjon på best mulig måte, og ihht til nevnte retningslinjer. Planarbeid / detaljprosjektering på mer detaljert nivå vil avklare hvilken løsning som vil være mest hensiktsmessig for planområdet. Bestemmelser / dokumentasjonskrav vedrørende renovasjonsplan og lignende vil ivaretas gjennom formelle plandokumenter. Det vurderes at forslagsstillers kommentar er dekkende med hensyn til å sikre hensynet til renovasjon og RfDs retningslinjer i videre planarbeid. Statens Vegvesen (SVV), mottatt Saksbehandler Arne Tovslid, saksbehandler 4

5 SVV understreker at planavgrensningen i syd bør sammenfalle med deres grense for reguleringsplan Fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsonsgate. Det er en forutsetning at innholdet i denne planen innarbeides tilsvarende i varslet plan for Torgeir Vraas plass. SVV har ikke lest planprogrammet, men forutsetter at trafikkmessige konsekvenser av planen utredes. SVV avslutter med at hovedmålsettingen for transport er at flere går, sykler og/eller bruker kollektivtransport. Planområdet ligger gunstig til nær kollektivknutepunktet, men byr også på utfordringer, da det skal absorbere og legge til rette for behovet for gang, sykkel og bussbetjening for området og områdene utenfor. SVVs innspill tas til etterretning. Det vil bli utarbeidet en trafikkanalyse i forbindelse med planen. Utredning vedrørende kollektivtransport, adkomst for bil, gående og syklende samt trafikksikkerhet er sikret i planprogrammet. Det vises til tidligere kommentar til Brakars uttalelse samt tilhørende endringer av forslag til planprogram. Ytterligere ønsker Drammen Kommune å påpeke at planavgrensningen som er varslet i forbindelse med oppstart av planarbeid, samt utleggelse av planprogram primært representerer planens sentrale influensområde i forbindelse med utredninger. Planavgrensningen vil konkretiseres gjennom videre planarbeid. Dersom opprinnelig planavgrensning mot formodning beholdes, vil innholdet av gjeldende regulering for Bjørnstjerne Bjørnsonsgate måtte videreføres i pågjeldende plan. Vann- og avløp, Drammen kommune teknisk avdeling (VA), mottatt Saksbehandler Bodil Nevjar Martinsen VA opplyser om at det innenfor planområdet ligger et eksisterende kommunalt ledningsnett for vann og avløp. Det forutsettes at dette ledningsnettet ivaretas gjennom planarbeidet. VA mener det er en mangel ved at det i forslag til planprogram ikke er redegjort for/satt krav til ytterligere redegjørelse/utredning vedrørende overvannshåndtering og eventuell lokal flomfare. VA mener dette tema burde belyses i en ROS-analyse. Eventuelle endringer av overflater og utnyttelse av arealene innenfor planområdet vil kunne påvirke avrenningen. Videre underretter VA om at endret bruk av eksisterende bygg og/eller nybygg som medfører økt tilførsel av spillvann til kommunalt ledningsnett vil medføre behov for kapasitetsvurderinger, avhengig av hvor store endringer det blir. For overvann vil det forutsettes at kravene i Plan- og bygningsloven med tilhørende byggteknisk forskrift følges. Her er hovedregelen at overvann håndteres på egen grunn. VA gjør oppmerksom på at eventuelle kapasitetsbegrensninger, og derved investeringsbehov som følge av endringer av utnyttelsen innenfor planområdet, kan ligge utenfor planområdet. 5

6 Forslagstiller er kjent med Kommuneplanens krav og rammer. VAs kommentar til planarbeidet tas dog til etterretning. Selv om løsning for overvannshåndtering ikke konsekvensutredes ihht planprogrammet, vil temaet utredes gjennom videre planarbeid og inngå i planbeskrivelsen, samt sikres gjennom bestemmelser. Påpekte forhold knyttet til lokalflomfare og avrenning vil inngå i ROS-analysen, som beskrives under planprogrammets kapittel For å tydeliggjøre dette er et punkt om flomfare og avrenning tilføyet. Det vises til Kommuneplanens arealdel som stiller krav til håndtering av overvann. Videre vurderes forslagstillers kommentar om at påpekte forhold vil ivaretas gjennom videre planprosess som dekkende. EB-nett, mottatt Saksbehandler Erling Juul EB-nett har etter energiloven områdekonsesjon i Drammen kommune. Dette innebærer at de etablerer og drifter strømnettet i kommunen. På bakgrunn av dette gjør de oppmerksom på at det i planområdet må tas høyde for de anlegg som er nødvendig for etablering og drift. EBnett har nettstasjon, høyspentkabler og lavspentkabler innenfor området. Dersom det er behov for å flytte på kabler eller elanlegg for øvrig, må dette bekostes av de som utløser behovet for flytting. Det må ikke iverksettes tiltak som medfører forringelse av adkomst til deres anlegg. Det må heller ikke gjøres inngripen i terrenget som medfører endring av overdekningen over kabler og oppfylling av terrenget som medfører redusert høyde opp til luftledningsanlegg. I forbindelse med nye anlegg som skal tilknyttes fordelingsnettet ønsker EB en tilbakemelding om forventet effektbehov for området så snart dette foreligger. Avhengig av hvor stor utbyggingen blir, må det vurderes å sette opp en ny nettstasjon. Alle bestillinger til EB-nett som omhandler utbygging for nett-tilknytning skal meldes inn via hjemmesiden. De understreker at det kan være opp til 8 måneders behandlingstid. Innspill tas til etterretning. Jernbaneverket (JBV), mottatt Saksbehandler Åsne Fyhri JBV synes det er positivt at det legges opp til en fortetting så nært opp til knutepunktet, og de mener at områdets beliggenhet kan forsvare en høy utnyttelse. JBV forutsetter at tiltaket ivaretar gående, syklende og kollektivtrafikkens tilgjengelighet til stasjonsområdet, også i byggeperioden. Hvis det viser seg at tiltaket vil kreve endring i kjøreatkomstene til stasjonsområdet må det til enhver tid sikres god atkomst for busser til og fra Drammen stasjon. 6

7 Innspill tas til etterretning. Med hensyn til kolektivtrafikkens tilgjengelighet vises til tilsvar til Brakar, samt foreslåtte endringer under planprogrammets kapittel Transport og parkering. 7