RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Bystyret Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Bystyret Møtested: Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

2 Saksnr Innhold PS 1/12 Godkjenning av protokoll fra møte i bystyret PS 2/12 Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 PS 3/12 Samhandlingsreformen. Samarbeidsavtale mellom Risør kommune og Sørlandet sykehus HF PS 4/12 Rapport fra ad hoc utvalg om boplikt i Risør kommune 2011 PS 5/12 PS 6/12 PS 7/12 PS 8/12 Forslag til nye retningslinjer for Risør kommunes Utsmykkingskomité NKS Rehabilitering Sørlandet - Fullmakt til ordfører Delegasjon fra bystyret til rådmannen - Inhabilitet Interpellasjon fra Halvor Skåli, Høyre - Arrangement for eiere av fritidseiendommer og turister Side 2

3 RISØR KOMMUNE Enhet for støttefunksjoner Arkivsak: 2008/345-0 Arkiv: 033 Saksbeh: Eva Swane Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i bystyret Utv.saksnr Utvalg Møtedato 1/12 Bystyret Rådmannens innstilling: Protokoll fra bystyremøte godkjennes. Side 3

4 RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2010/ Arkiv: 614 Saksbeh: Jon Bjørndal Dato: Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/12 Oppvekstkomitéen /12 Bystyret Rådmannens innstilling: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Risør kommune for 2011 tas til etterretning. Saksprotokoll i Oppvekstkomitéen Viggo M. Larsen, H, fremmet følgende tilleggsforslag: 1. Det innføres skolens dag i bystyret (temadag) hvert år hvor målsettingene for skolen diskuteres. Denne dagen legges samtidig med at Tilstandsrapporten for grunnskolen legges frem. 2. Det skal satses på videre- og etterutdanning i Risørskolene. 3. Barneskolene må ha økt fokus på faglig fremgang på trinn. 4. Risørskolen skal ligge over landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Anette Mostad, R, fremmet følgende tilleggsforslag: Spesialundervisningen må kvalitetssikres. Voteringer: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Viggo M. Larsens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Anette Mostads tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Anette Mostad, R. Merknad fra komiteen: Komiteen ønsker tilbakemeldinger på konkrete tiltak fra skolene på tiltak for å nå målsettingene som ligger i vedtakene over. Oppvekstkomiteens innstilling til bystyret: Side 4

5 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Risør kommune for 2011 tas til etterretning med følgende tillegg: 1. Det innføres skolens dag i bystyret (temadag) hvert år hvor målsettingene for skolen diskuteres. Denne dagen legges samtidig med at Tilstandsrapporten for grunnskolen legges frem. 2. Det skal satses på videre- og etterutdanning i Risørskolene. 3. Barneskolene må ha økt fokus på faglig fremgang på trinn. 4. Risørskolen skal ligge over landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. 5. Spesialundervisningen må kvalitetssikres. Side 5

6 Vedlegg: 1 Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Kort resymé Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Det er skoleeier, som i dette tilfelle er bystyret, som skal drøfte tilstanden i grunnskolen i kommunen en gang pr år. Lovebestemmelsen trådde i kraft fra Tilstandsrapporten for grunnskolen ble derfor behandlet for første gang i bystyret i Risør høsten Saksopplysninger Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Siden dette er andre gangen en slik tilstandsrapport sendes bystyret / hovedutvalg til behandling, og mange er nye bystyremedlemmer, tas det med i saksforarbeidet mye av den informasjon som er kommet fra Utdanningsdirektoratet, Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. bystyret. jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ), at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapitel 4A. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Skoleporten er en database med informasjon om grunnskolen. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Side 6

7 Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Om verktøyet Dette nye verktøyet i Skoleporten er et tilbud til skoleeierne og kan brukes i utformingen av den lovpålagte tilstandsrapporten. Risør kommune har brukt denne malen i Skoleporten under utarbeidelse av årets rapport. Verktøyet består av en ferdig mal der dataene som skal inngå i rapporten, hentes automatisk inn fra Skoleporten. Dataene er inndelt i følgende hovedkategorier: Obligatoriske indikatorer som er knyttet til de nasjonale målene. Indikatorer som Utdanningsdirektoratet anbefaler at skoleeiere også inkluderer i rapporten. Verktøyet har et enkelt brukergrensesnitt og stor fleksibilitet. Malen har felter for å fylle inn lokale mål og muligheter for å legge inn data fra andre kilder enn Skoleporten. Man kan velge en minimumsløsning ved kun å bruke det oppsettet som ligger i verktøyet, eller man kan foreta ulike tilpasninger for valg og presentasjon av data. Verktøyet er utformet slik at det skal være enkelt for skoleeieren å skreddersy tilstandsrapporten til egne lokale behov. Vurdering av resultater Verktøyet har et eget felt der skoleeieren legger inn egne vurderinger av de resultatene som inngår i det aktuelle indikatorsettet. Vurderingene som gjøres av den enkelte skoleeier, er viktig informasjon når tilstandsrapporten skal drøftes av den politiske ledelsen e.a. og generelt for oppfølging av utviklingen på sektoren. Det er disse vurderingene som en bør legge spesielt vekt på under debatten i bystyret. I vurderingen bør en se resultatene i forhold til eventuelle nasjonale mål og de målene som er satt lokalt. Dersom det er igangsatt lokale utviklingstiltak, bør eventuelle evalueringer av disse settes i relasjon til mål og resultater. Følgende elementer kan inngå i vurderingen: særlige negative eller positive resultater kort om mulige årsaker konsekvenser, eks korrigerende tiltak dersom negativ utvikling Dersom det er bakenforliggende faktorer som har betydning for hvordan tallene i rapporten kan tolkes, bør dette inngå i vurderingen. For eksempel bør andelen elever som er fritatt fra, eller som ikke har deltatt ved nasjonale prøver, inngå i vurderingen av resultatet fra de samme prøvene. Personvern Opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere enkeltindivider, er personopplysninger som er taushetsbelagte opplysninger, jf. personopplysningsloven 2 nr 1 og forvaltningsloven 13 (1), og de Side 7

8 skal unntas offentlighet etter offentlighetsloven 13. Vi gjør oppmerksom på at det er skoleeier som behandler eventuelle innsynskrav, jf offentleglova. Det betyr at resultater fra Nasjonale prøver fra eksempelvis Hope skole, ikke tas med for seg selv, men bare som en del av Risør kommunes resultat. Utvalget blir for lite og skjermer ikke elevene nok. Resultatene kan likevel offentliggjøres for bystyret/ hovedutvalget i egenskap av skoleeier, men da skal møtet lukkes for offentligheten. Begrepet skoleeier I Skoleporten har den enkelte skoleeier tilgang til data for egne skoler som ellers er unntatt offentlighet. De dataene som inkluderes i tilstandsrapporten fra skoleeieren, kan dermed inneholde data som omfattes av personvernet. Det er derfor svært viktig at man hos skoleeieren har et bevisst forhold til hvem som skal ha tilgang til rapporten. I dette ligger det bl.a. et krav om at det gjøres en vurdering av hvilke organer og personer innenfor den enkelte kommune eller fylkeskommune som kan anses som en del av skoleeierbegrepet, og som i tillegg ut fra formålet med innsamlingen av dataene har behov for tilgang til resultater som er unntatt offentlighet. Se under. Utgangspunktet for den ovennevnte avgrensningen er at bare folkevalgte eller kommunale og fylkeskommunale organ som har relevant tilknytning til skoleverket, og som har behov for å ha tilgang til alle resultatene, har innsynsrett. Eventuell innsynsrett må også kunne forankres i formålet med tilstandsrapporten. Behovet for informasjon vil imidlertid variere med den enkelte mottakerens rolle, og det må tas utgangspunkt i det forvaltningsrettslige prinsippet om at innsyn i taushetsbelagte opplysninger kun skal gis i den grad det er nødvendig for å oppfylle formålet. Både rådmannen og skolefaglige ansvarlige vil klart være omfattet av skoleeierbegrepet, og har derfor rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet. Folkevalgte organer som bystyret (øverste kommunale organ), formannskapet og faste utvalg/komiteer etter kommuneloven (med skole som formål/virksomhet) vil på lik linje med rådmannen og skolefaglige ansvarlige ha rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet. Møter i disse organene skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter denne paragraf, jf. kommuneloven 31 nr 1. Hovedregelen om lovbestemt taushetsplikt følger av forvaltningsloven (fvl) 13 som blant annet omfatter opplysninger om noens personlige forhold. Opplysninger om hvilket karakter- eller mestringsnivå en elev befinner seg på, må anses som et personlig forhold etter fvl 13. I tilfeller der det eventuelt ikke skulle foreligge en lovbestemt taushetsplikt, kan folkevalgte organer dessuten vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern tilsier dette, jf. kommuneloven 31 nr 3, og se også 31 nr 4. Konklusjonen er at dersom resultater i tilstandsrapporten som er unntatt offentlighet, legges fram for bystyret, eller et annet folkevalgt organ, skal dørene lukkes. Det innebærer at bare de som har en oppgave i forbindelse med behandlingen av den aktuelle saken, skal være til stede når resultatene legges fram/behandles. Vurderinger Rådsorganer i skolen. Alle skolene har elevråd fra 4. ( 5.) - 10 trinn. Saker som angår elevene blir tatt opp her. Elevrådene møtes en gang i året i Barnas bystyre der de får opplæring i lokaldemokratiet og samfunnsorientering. Kommunale midler fordeles av elevene. Elevene deltar i skolemiljøutvalg og i samarbeidsutvalg. De er med på skolens årlige vernerunde og ser på bygninger og uteområder. Barneskolene prøver ut Utdanningsdirektoratets registreringsskjema for tilstanden i skolen. Side 8

9 Representanter for elevrådet fyller ut skjemaet sammen med rektor. Resultatet og tiltak drøftes i skolemiljøutvalget. Risør barneskole og Risør ungdomsskole har sosiallærer. Disse arbeider forebyggende og med tiltak når vansker oppstår. I tillegg leder de elevrådene. Skolene har skolemiljøutvalg med faste møter og agenda. Plangrupper Alle skolene har plangrupper som arbeider med pedagogiske saker og med rutiner som angår elever og ansatte. De er rektors pedagogiske råd. Barneskolene innkaller også sosiallærer og ansatte i SFO etter behov og etter de saker som er oppe. Skolene har også spesialpedagogiske team, også kalt ressursteam, som arbeider med saker som angår enkeltelever. På barnetrinnet møter PPT en gang i måneden, mens de møter i LP-gruppene på ungdomsskolen. Rektorene har faste møter med de plasstillitsvalgte om saker som angår lønns og arbeidsvilkår. Planer mot mobbing. Alle skolene har oppdaterte planer mot mobbing. Disse rulleres årlig sammen elever, ansatte og foresatte. I planene er det rutiner for tiltak av forebyggende art, tiltak når mobbing skjer og tiltak for etterarbeid. Dokumentet løftes fram spesielt ved hver skolestart. Elevundersøkelsen gjennomføres på trinn og 10.trinn i perioden januar - februar hvert år. I tillegg gjennomføres trivselsundersøkelsen før klassemøte høst og vår. Kartleggingsprøvene gjennomgås med elevene i utviklingssamtaler, med personalet, rådsorganene og hovedutvalg. På ungdomstrinnet gjennomgås også karakterresultatet. Møter i enhetene En dag pr. mnd har rådmann og kommunalsjef møte med grunnskolens representanter. Her blir informasjon gitt og fått. Dette virker bra. I kommunen vet nå toppledelsen mer om skolen enn tidligere slik at vurderinger og beslutningene tas på bedre grunnlag. Budsjettarbeidet har gått lettere de siste åra blant annet på grunn av dette. Enhetene greier bedre å se kommunen som en helhet. Enheten for barnehager og barneskoler og Enheten for ungdomsskole og VIRK har faste enhetsmøter hver for seg. Samarbeidet mellom disse to enhetene er godt. Noen ganger i semesteret er det felles møter for hele grunnskolen. Skolefaglig ansvarlig i kommunen er fra lagt til enhetsleder for barnehager og barneskoler. Lokale tilsyn Skolene har fast tilsyn med lekeplasser og lekeapparater. Det samme gjelder for brannvern. Dette gjøres i samarbeid med eiendomsavdelingen som har det formelle ansvaret for denne delen. Læringsmiljø: Relasjonen mellom elevene og mellom lærerne og elevene henger nøye sammen med elevers læring, atferd og opplevelse av læringssituasjonen. Brukerundersøkelsen viser god trivsel sammenliknet med landsgjennomsnittet. Trivsel henger sammen med trygghet. Det å skape trygghet fordrer et godt samarbeid mellom hjem og skole. Det har vi i dag. Barneskolene savner fedrene i samarbeidet, da gutter trenger mannlige forbilder. Disse blir det stadig færre av, dessverre. Barnehager og skoler får flere og flere kvinner. Det er også vanskeligere å rekruttere menn enn kvinner til foreldreutvalg og samarbeidsutvalg. Mobbing er under kontroll, så langt det er mulig å ha kontroll. Likevel er ett mobbetilfelle ett for mye for den det angår. Skolene har gode rutiner og overtramp fra enkeltelever blir fulgt opp med en Side 9

10 gang. Dette området krever fullt fokus hver dag. Vi blir aldri ferdige med temaet. Veiledning Faglig veiledning har vært og er satsingsområde. Alle skolene er med i prosjektet Vurdering for læring. (VFL ). Etter gjeldende forskrift skal elevene vite hva de skal lære og hva de har lært. Dette skal dokumenteres. I tillegg skal de få veiledning i hvordan de kan bli bedre. Hovedutvalget har derfor pålagt skolene å lage et system for å registrere måloppnåelse. Vi er kommet langt i arbeidet i samarbeid med Kompetansesenteret i østregionen. Det gir oppfølging til alle grunnskolene etter fastsatt plan. Ukeplaner og arbeidsplaner styres nå av kompetansemål i fagplanene. Foresatte og elever får tilbakemelding i utviklingssamtaler om hvor eleven står i forhold til kompetansemål. De er lagt i bolker til 2., 4., 7. og 10 trinn. Resultatet er at lærerne tror og synser mindre; vi vet mer. Kvaliteten på underveisvurderingen er blitt bedre. Men systemene kan enda forbedres. Faglige resultater Faglige resultater for barneskolene viser at vi i gjennomsnitt de siste 5 åra ligger brukbart an i forhold til Aust- Agder fylke i regning, lesing og engelsk, men noe under landsgjennomsnittet. Da ser vi perioden fra under ett. Målet må helt klart være å bli stabil på landsgjennomsnittet i alle de tre fagene og ikke bare tangerer landet i noen år i noen fag. Resultatene varierer noe fra år til år, spesielt på de små skolene. Det er naturlig. Vi bør derfor ha fokus på kommunens resultat. Grunnskolepoenga ved skoleslutt i 10. klasse, viser at resultatet på ungdomstrinnet er bra, men varierer noe. Målet her er å ligge stabilt over landsgjennomsnittet. Årskullene varierer betydelig både faglig og sosialt. Skolene bør også ha fokus på lærernes muligheter til egen intern forbedring og endring gjennom etter- og videreutdanning. Dette ble også påpekt i budsjettdebatten i bystyret i desember Alle skolene har nå fokus på leseopplæring selv om leseprosjektet er faset ut. 10 lærere har de siste tre åra tatt kompetansegivende videreutdanning. De fleste i regi av Kompetansesenteret. Fagområdene har vært norsk, engelsk og sosialpedagogikk. En rektor tar nå mastergrad i skoleledelse. Skolebygg. Skolebyggene i kommunen er stort sett i god orden, men noe er også svært nedslitt. Det gjelder spesielt deler av Risør barneskole. Noen av skolens klasserom fra 1973 er modne for en fullstendig oppgradering. Klasserommene og gangene i fire av blokkene ser stort sett ut som de gjorde den gang skolen var ny for 37 år siden.. Viser ellers til skolens vernerapporter de siste år. I økonomiplanen for de neste tre åra er det lagt planer for bedring av dette. Den første blokka blir sannsynligvis påbegynt alt i 2011 etter bystyrets vedtak i Hope har fått nytt skolebygg. Skolen er i god stand. Ny Søndeled skole er under sluttplanlegging. Nybygg/restaurering av den gamle vil starte i Trafikkforholdene rundt skolen blir også noe forbedret i dette arbeidet. Risør ungdomsskole er ferdig restaurert både med klasserom, fagrom og nye toaletter. Her ble det bevilget penger over investeringsbudsjettet både i 2010 og 11. Side 10

11 Rådmannens konklusjon Grunnskolen i Risør gir elevene et godt undervisningstilbud. Ressurstilgangen er tilfredsstillende sammenlignet med andre kommuner, men de årvisse innstrammingene merkes etter hvert svært godt. Andelen elever med enkeltvedtak er stabilisert på landsnivå på barnetrinnet. Likevel har vi en utfordring med at en for stor andel av elevene får enkeltvedtak og spesialundervisning på ungdomsskolen. Henvisningene skjer spesielt ved overgangen til ungdomstrinnet. Barnetrinnets øverste klasser eier derfor problemet og tiltak må komme her først. Skolene sammen med PPT ser nærmere på hvorfor dette skjer, og hvilke tiltak som kan i verksettes. For ungdomsskolen er LPmodellen bli et viktig verktøy i dette arbeidet. Den skal også innføres på barnetrinnet i Jr. Handlingsprogrammet. Modellen har gitt ungdomsskolen bedre rutiner og måter å løse utfordringene på, og har som hensikt å gi gode betingelser for sosial og skolefaglig læring hos alle elever. Skolene må gradvis bedre resultatene for de svakeste elevene, de som i nasjonale prøver er registrert i gruppe 1 på 5. trinn og gruppe 1 og 2 på 8 trinn. Her har vi vært markert dårligere enn landsgjennomsnittet de siste åra.. Tiltakene må være målretta. Undervisningen må være individuelt tilpassa basert på de kartleggingene som gjøres av den enkeltes nivå. Skolene lykkes ikke godt nok med tilpassa undervisning for den enkelte elev. Lesing er førsteprioritet og vil alltid være det. Lesing er grunnlaget for all læring i skolen uansett fag. Tidlig innsats er viktig. Vi bruker forholdsmessig mye av barnetrinnets ressurser på trinn og følger dermed opp statlige føringer og bystyrets føringer om tidlig intervensjon. Barnetrinnet bør ha mer faglig fokus på trinn som danner overgangen til ungdomstrinnet. Det største forbedringspotensiale på barnetrinnet akkurat nå, ligger her. Side 11

12 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Mandag 7. november, 2011 Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Side 12

13 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 13

14 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Skolebygg - skolemiljø System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...34 For å oppdatere innholdsfortegnelsen, markerer du denne setningen - så klikker du F9. Side 3 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 14

15 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Det er fastsatt i opplæringslova at skoleeeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal medvirke til at kommunens styringsorganer har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetssikringssystemet, og den skal som minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Rapporten kan bygges ut med annen omtale dersom skoleeier mener det er hensiktsmessig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsaklig skal benyttes sm grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden. Elever og undervisningpersonale: Elevtallet i grunnskolen har gått ned med 12 % siden 2004, og denne utviklingen fortsetter. Effekten er ikke kommet til ungdomstrinnet ennå. Skoleåret 2012 /13 øker barnetallet midlertidig på barnetrinnet. Årets rapport viser at barneskolene har en lærertetthet på linje med fylket og landet. Ungdomsskolen derimot viser derimot en bekynrimgnfull utvikling med en dårligere lærertetthet enn fylket og landet. Læringsmiljø: Relasjonene mellom elevene og mellom lærerne og elevene henger nøye sammen med elevens læring, atferd og opplevelse av læringssituasjonen. Undersøkelsene våre viser at elevene trives. Trivsel henger sammen med trygghet, som igjen fordrer et godt samarbeid mellom hjem og skole. Det har vi i dag. Elevene rapportere om lite mobbing, men ett mobbetilfelle er likevel et for mye for den det angår. Skolen har gode rutiner for i hindre mobbing, og alle mobbesaker blir fulgt opp etter klare rutiner. Våre rutiner følger også de anbefalinger Utdanningsdirektoratet gir i sin veileder om hvordan handtere mobbesaker. Resultater: Skolene har utfordringer spesielt i forhold til elevenes ferdigheter innen lesing. Det har blitt satsa mye på lesing i barneskolene, men vi ser likevel en nedgang i resultatene på nasjonale prøver for 5. trinn. I Handlingsprogrammet er derfor målsettingen justert noe ned i inneværende skoleår for å ha en mer realistisk tilnærming til landsgjennomsnitettet. I samme periode ser vi at eksamensresultatene for elevene i 10. klasse holder tritt med fylke og landet for øvrig. Skolebygg - skolemiljø Risør kommune vil i 2014 ha tilfredsstillende skoleanlegg for alle grunnskolene om vedtatte planer følges. Kommunen har prioritert skolebygg spesielt siden slutten av 90 tallet og frem til i dag. Nye Søndeled skole skal være ferdig restaurert i Risør barneskole skal etter økonomiplanen være oppgradert i Ungdomsskolens oppussing går mot slutten dette året,og Hope skole er i god stand. Skolebyggenes gode tilstand vil ha en positiv virkning på elevenes trivsel og læring Sett i en slik sammenheng er de tiltakene som er gjort og som skal gjøres svært viktige og støtter opp om en god faglig utvikling fremover. Side 4 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 15

16 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Sum årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser totalsummen for årsverk for undervisningspersonalet. I denne indikatoren inngår følgende delskåre: Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning barnetrinn Andel årsverk for undervisningspersonale uten godkjent utdanning ungdomstrinn. Lokale mål Målet er at lærertettheten i grunnskolen i Risør skal ligge minst på samme nivå som kommunegruppe 11. Statlige føringer og lokale vedtak i bystyret sier også at vi skal prioritere antall lærere på trinn for å forebygge lese- og skrivevansker seinere i skoleløpet. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Side 5 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 16

17 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Elevtallsutviklingen er ikke god. Den avspeiler Risørs store problem med synkende barnekull og en stadig eldre befolkning. Elevtallet har sunket med ca 12 % siden Løsningen på problemet ligger ikke i grunnskolen alene, men er noe som alle enheter må ha fokus på når de tilbyr sine tjenester. Kvaliteten må forbedres og minst opprettholdes. Legg ellers merke til at timetallet på barnetrinnet er økt. Dette er det gitt noe statlig refusjon for. Antall årsverk er derfor ikke direkte sammenlignbart i perioden. Ungdomsskolen har ikke hatt tilsvarende nedgang i elevtallet som barnetrinnet, noe lærertetthet viser Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Målet er å ligge på linje med kommunegruppe 11. Se over. Side 6 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 17

18 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Grafen viser at barnetrinnet ligger omtrent der de skal ligge med en variasjon på bare 0,1. (11,9 og 11,8 ) Tettheten må også sees i lys av de føringer som bystyret har pålagt barnetrinnet. De laveste klassene skal prioriteres heter det i vedtaket. Ungdomsskolen kommer svært dårlig ut og har fått sin situasjon forverret de siste årene. Sammenlignet med gruppe 11 ligger de hele 4,3 over i antall elever/ lærer. Det betyr større undervisningsgrupper med flere elver pr lærer. Dette er ikke en ønsket utvikling i forhold til de faglige utfordringene Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Side 7 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 18

19 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målsettingen må være å ligge på samme nivå som landsgjennomsnittet. I dette tilfellet er det også sammenfallende med kommunegrupppe11. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 8 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 19

20 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering For barnetrinnet er det den store variasjonen mellom kullene i 7. klasse som er påtakelig. Her går det fra 4,2 - et toppresultat - til 3,5 som er det motsatte.snittallene for de registrerte årene er likevel god. Det siste året er noe under det vi kunne ønske, mens tre er godkjent. Hva variasjonen skyldes, er noe uklart. Ungdomstrinnet har to gode registreringer og ligger i begge tilfellene 0,2 poeng over landsgjennomsnittet. Det er svært bra Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Målet er at skolenene i kommunen skal minst ligge på landsgjennomsnittet. Side 9 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 20

21 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 10 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 21

22 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Det arbeides godt mot mobbing i risørskolen. Resultatene over bekrefter dette. Alle skolene har oppdaterte planer mot mobbing.de to største skolene har i tillegg sosiallærer. Planene blir evaluert og justert en gang i året. Legg merke til at lavt tall, er en god indikator. Høyt tall er det motsatte. Risør barneskole og Risør ungdomsskole hadde i 2010 statlig tilsyn på dette temaet og er nå uten merknader etter lukking av mindre avvik. Med unntak av ett år, har barneskolene ligget bedre an enn landsgjennomsnittet. Ungdomsskolen har en måling bedre enn - og en på linje med landsgjennomsnittet Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Lærerne i grunnskolen i Risør skal gi elevene en god, konkret faglig veiledning som hjelper elevene til å gjøre fremgang i alle fag. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 22

23 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Alle skolene i kommunen er med i prosjektet " Vurdering for læring.". Dette er ledet av Kompetansesenteret i øst- regionen. Målsettingen er at skolene skal bort fra en " gjøre " skole til en " hva har du lært" skole. Foresatte skal ikke lenger spørre om barnet har gjort leksa, men om hva barnet har lært av leksa. Her ligger en vesentlig forskjell i måten å tenke på. Lærerne har tatt imot de nye tankene og er i en prosess mot å tilby en enda bedre læring til elevene. Forskriften til Opplæringsloven er klar. Foresatte og eleven har rett til å få vite hvor elevene står i forhold til kompetansemålene i faget som er gitt i fagplanene. I tillegg skal de få vite hvordan de skal forbedre seg. Dermed hjelper tiltaket oss til å oppfylle forskriften om vurdering Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 12 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 23

24 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Målsettingen er å ligge på linje med landsgjennomsnittet når det gjelder elevenes opplevelse av mestring. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Kommunens grunnskoler har oppfylt målsettingen på dette området. Vi er på landsgjennomsnittet allerede. Det skulle bety at elevene har en følelse av å lykkes. Det er viktig å merke seg at elevene likevel må oppleve et faglig press på den måten at undervisningen må gi dem nok utfordringer. Det er ikke bra hvis de lykkes med alt de foretar seg. Alle må oppleve faglige utfordringer og skolens og Side 13 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 24

25 Kan inneholde data under publiseringsgrense. foresattes ammbisjonsnivå må være riktig for den enkelte elev. Dette kalles tilpasset opplæring og er en krevende øvelse for lærerne. Samtidig er det en rettighet som skal oppfylles sett fra elevenes side. Elevene på ungdomstrinnet svarer på linje med elevene i resten av landet, og noe høyere enn elevene i fylket Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Elevene skal oppleve faglige utfordringer Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Tall blir ikke publisert på dette nivået Noen tall i Skoleporten blir ikke publisert på alle nivåer (skole, kommune, kommune skoleeier, kommunegruppe, fylke, fylke skoleeier og nasjonalt). Gjeldende indikatorer og nøkkeltall publiseres ikke i Skoleporten på nivået som denne siden viser. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 14 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 25

26 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Elevene i 2011 opplever en faglig utfordring på linje med elevene ellers i landet Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Risør kommune har revurdert Handlingsprogram og Virksomhetsplan på dette området. Ambisjonsnivået kan synes lagt for høyt. Virkligheten var en annen enn den vi trodde vi hadde innen rekkevidde. i alle fall på kort sikt. a) Resultatet for 2010 gjorde at vi satte som mål for 2012 at vi skal være likt med AA - fylke i lesing. Samtidig skal vi få færre elever på det laveste nivået, trinn 1, på barnetrinnet og trinn 1 og 2 på ungdomstrinnet, Det skal være markert flere på de høyeste nivåene. b) For 2015 skal vi være på landsgjennomsnittet i lesing både på 5 og 8 trinn. Side 15 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 26

27 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Barnetrinnet - 5. trinn: AA - fylke 1,9 - Risør kommune 1,8. I skoleåret lå elevene på barnetrinnet i vår kommune svært langt fremme i lesing. De svakeste elevene hadde kommet seg over fra gruppe 1 til gruppe 2. ( Oransje farge). Siden den gang har resultatene gått noe tilbake og stabilsert seg på et lavere nivå. Dette er vi selvsagt ikke fornøyde med. Lesing har vært et satsingsområde, men uttellingen mangler etter 2007 / Sammenligner vi med kommunegruppe 11, ser vi at vi er på linje på det mellomste nivået men har for mange på det dårligste og for få på nivå 3 som er det beste. Skolene på barnetrinnet arbeider videre med leseopplæringen. Samtidig har vi laget rutiner ved nasjonale prøver for å få vekk de faktorene som kan forstyrre det faglige resultatet. Det kan være Side 16 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 27

28 Kan inneholde data under publiseringsgrense. manglende konsentrasjon, manglende informasjon til elevene og nok seriøsitet ved gjennomføringen. Foresatte har også blitt informert på en god måte om hensikten med prøvene og hva de konkret inneholder. Tilbakemeldinger blir gitt i elevsamtaler og på konferansetimer med foresatte. Prøvene på ungdomstrinnet blir gjennomført i 8 klasse i september like etter skolestart. Derfor er resultatene her egentlig en prøve på det arbeidet som er gjort fra trinn på barneskolen. Det nye nå er fra 2010 blir samme prøven også tatt på nytt i 9. klasse Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målet er at elevene på ungdomsstrinnet skal skåre på linje med elevene på fylket. Side 17 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 28

29 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 18 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 29

30 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 30

31 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Nasjonale prøver i lesing viser en negativ utviklig i leseferdigheter, spesielt de to siste åra. Under 20 % av elevene skårer på nivå 4 og 5. For elevene på 8.trinn gjennomføres lesekurs for elever som skårer på nivå 2. I tillegg har skolen en generell leseplan som gjelder både alle trinnen. Ungdomsskolen kan for første gang vurdere leseutviklinga fra 8. til 9.trinn. Resultatet viser at elevene har hatt en framgang fra resultatene i til , men det er for mange elever som skårer på nivå 2 og 3. Resultatene er gjennomgått og analysert internt på skolen, og skolens leseplan blir fulgt opp. Skolen har ikke ressurser til å iverksette spesielle tiltak for svake lesere på 9.trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Side 20 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 31

32 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål De lokale mål er å ligge på nivå med AA- fylke. Forbarnetrinnet betyr dette: Det betyr maksimum 32,6% på nivå 1. 44,7 % på nivå 2 Det betyr minimum 22,6% på nivå 3. Likevel er det summen av tallene og et veid resultat som vil avgjøre om målsettingen er oppfylt for barnetrinnet. Fylket har poengene 1,9 - Risør kommune har 1,8. for 5. trinn. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 21 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 32

33 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering I regning for 5. klasse på barnetrinnet, finner vi igjen mange av de samme trekkene som vi kommenterte i lesing. Med unntak av året 2008/09 er det alt for mange elever som ligger på det laveste nivået i regning. Tilbakegangen er merkbar og utgjør i forrige måling i ,2 % av elevene. AA- fylke hadde 32,6%, noe som er det lokale målet som vi finner i Virksomhetsplanen for På nivå 3 mangler det 4% opp til fylkesgjennomsnittet. Avstanden er ikke skremmende og bør vær mulig å redusere. Resultatene er gjennomgått på alle skolene med lærerne og med skolenes samarbeidsutvalg. Tiltak er diskutert. Et av de viktigste blir å gi bedre tilbakemelding på hva elevene kan forbedre seg i, Dette gjøres i et nytt prosjekt som heter Vurdering for læring som alle skolene er med i gjennom Kompetansesenteret. Dette er obligatorisk og skal ha virkning i alle fag. Det er en oppfølging av forskrift om vurdering. i skolen Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, Side 22 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 33

34 Kan inneholde data under publiseringsgrense. kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målet er å ligge på nivå med fylket. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 23 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 34

35 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 35

36 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi finner igjen det samme trekket i regning som i lesing for 8.trinn, men det er flere elever som skårer på nivå 4 og 5. 9.trinn gjennomførte nasjonale prøver også i regning. Utviklingen fra 8. til 9.klasse viser at elevene har hatt framgang fra 8. til 9.klasse. Resultatene i regning bir gjennomgått i klassene og med elevene. Det er viktig at elevene får tilbakemeldinger på arbeidet sitt og hva de kan gjøre får å forbedre seg Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Side 25 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 36

37 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målet i engelsk for neste skoleår, er å ligge likt med AA - fylke. På sikt vil vi ha landsgjennomsnittet som mål Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 26 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 37

38 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering I engelsk er den første målsettingen oppfylt for barnetrinnet. Vi ligger likt med AA-fylke med poengene1,9! Likevel ser vi at fordelingen kan bedres på nivå 3. På det dårligste nivået ligger vi bedre an enn fylket. Dette er det faget vi er mest stabile i og som har en klar, positiv tendens. Avstanden til landsgjennomsnittet kan også reduseres. Når det gjelder tiltak vises det til kommentarene for regning Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målet er å ligge like med nivået for fylket. Side 27 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 38

39 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 28 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 39

40 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Nasjonale prøver i engelsk gjennomføres bare for 8.trinn. Diagrammene viser samme tendens som for lesing. De fleste elevene skårer på nivå 2 og Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Side 29 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 40

41 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skolen har et mål om å nå landsgjennomsnittet på skriftlige avgangsprøver. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering De årleige resutlatene vil variere, og for skolen er det viktig å se utviklinen over tid. Resultatet i 2011 viser at vi oppnår målet for eksamen i norsk skriftlig, der både ungdomsskolen og fylket skåere over landssnittet. Når det gjelder matematikk og engelsk skårer vi i begge faga under fylket og landet Grunnskolepoeng Side 30 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 41

42 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Skolen skal ligge 0,2 poeng over landssnittet. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Både i 2008 og 2010 har skolen oppnådd et bedre resultat enn landssnittet. Diagrammet viser at vi skal være forberedt på svingninger i resultatene Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Side 31 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 42

43 Kan inneholde data under publiseringsgrense Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål Det er ingen lokale mål i forhold til overgang til videregående skole. Det er derimot satt et mål i forhold til hvor stor prosentandel som fullfører grunnskolen med fullverdig vitnemål. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2010 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) Risør kommune skoleeier Kommunegruppe 11 Aust-Agder fylke 98,9 97,4 97,7 96,6 Nasjonalt Risør kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Prosentandelen som begynner i videregående skole ligger over fylket og landet Skolebygg - skolemiljø Om Skolebygg - skolemiljø Risør kommune har satset mye ressurser på skolen de siste 15 årene. Hope skole er nyrestaurert og er i god stand. Det er gode arbeidsforhold for ansatte og elever. En taklekkasje ble rettet opp før jul. Risør ungdomsskole blir ferdig renovert høsten Bystyret har vedtatt nybygging av deler av Søndeled skole. Arbeidet er godt i gang og blir iverksatt i Deler av Risør barneskoler er også restaurert. Det som står igjen er delene fra 1973 som det ikke er gjort noe med. I antall m2 utgjør dette den støste delen av skolen. Dette omfatter blokkene 1, 3, 4 og 5. Midler til renovering er lagt inn i forslaget til investeringsbudsjett for perioden Noe midler ble avsatt i budsjettet for Disse vil sannsynligvis bli brukt på blokk 5 slik at arbeidet kommer i gang alt dette skoleåret. Det betyr at skolene ettehvert vil oppfylle de miljø - og byggeforskrifter som finnes og kommunen vil ha tilfredsstillende skoleanlegg for ansatte og elever. Side 32 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 43

44 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 3. System for oppfølging (internkontroll) Alle skolene har utarbeidet interne rutiner for kapittel 9A Elevens skolemiljø. Fylkesmannen hadde tilsyn på de to største skolene i 2010 nettopp på 9a.. Det betyr at rutinene nå er justert og er nå i henhold til gjeldende regelverk. Alle skolene har elevråd fra trinn der saker som angår elevene blir tatt opp. Elevrådene møtes en gang pr år i Barnas bystyre der de får opplæring i loklademokrati og samfunnsorientering. Barnas bystyre har også en pott kommunale midler til fordeling. Elevene deltar i skolemiljøutvalg og samarbeidsutvalg. På barnetrinnet deltar også elevene på skolenes årlige vernerunder for bygg og uteområder. Barneskolene bruker registreringsskjemaet fra Utdanningsdirektoratet for å beskrive tilstanden ved skolene. Skjemaet fylles ut sammen med rektor, og resultatet og tiltak drøftes i skolemiljøutvalget. Risør barneskole og Risør ungdomsskole har sosiallærer. Disse arbeider forebyggende og med tiltak når vansker oppstår. Alle skolene har oppdaterte planer mot mobbing. Disse rulleres årlig sammen med elever, ansatte og foresatte. I planene er det rutiner for forebyggende tiltak og rutiner for oppfølging og etterarbeidi mobbesaker. Alle tilsatte er kjent med rutinene. Elevundersøkelsen gjennomføres på trinn og 10.trinn hvert år i perioden januar - februar. I tillegg har skolene egne trivslesundersøkelser som gjennomføres i klassen i forbindelse med klassemøtene høst og vår. Kartleggingsprøvene gjennomgåes med elevene, i utviklingssamtaler, personalet, rådsorgana og i hovedutvalg. På ungdomstrinnet gjennomgås karakterresultata i kollegiet. Alle skolene har plangrupper som arbeider med pedagogsik utvikling og med rutiner som angår elever og ansatte. De er rektors pedagogiske råd. Barneskolene innkaller også sosiallærer og ansatte i SFO etter behov og etter de sakene som er oppe. Skolene har egne ressursteam som tar opp saker ang elever som trenger særlig tilrettelegging. Saker som angår personalet arbeidsvilkår tas i drøftingsmøter med tillitsvalgte. Ungdomstrinnet bruker LP-gruppene til å vurdere og gjøre tiltak rundt elevenes læringsmiljø. Barnetrinnet innfører LP -modellen fra Enhetslederne for barneskolene og ungdomsskolen har faste møter med rådmannen og kommualsjefene. Her utveksles informasjon og problemstillinger drøftes. I tillegg har skolene egne administrasjonsmøter der pedagogiske problemstillinger tas opp. En gang i måneden er det faste budsjettoppfølgingsmøter. Enhetslederne har flere formelle og uformelle møter i løpet av året rundt aktuelle skolespørsmål. Side 33 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 44

45 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 4. Konklusjon Ressurstilgangen har vært tilfredsstillende når vi sammenlikninger oss med andre kommuner i KOSTRA. Det er blitt satsa mye på tidlige innsats og lærertetthet på barnetrinnet, men i mindre grad på ungdomstrinnet. Dette bør vurderes framover. Grunnskolen har fotsatt en utfordring i forhold til at andelen elever med enkeltvedtak og spesialundervisning ved overgang til ungdomsskolen ikke går ned, men øker. Skolene må se på prosentandelen enkeltvedtak i forhold til den timeressursen elevene faktisk får, og på hvilke tidspunkt i opplæringsløpet elevene henvises. Tilgangen på kvalifiserte lærere spisser seg til. Hvert nytt skoleår er det færre kvalifiserte søkere. Side 34 av 34 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune november 2011 Side 45

46 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2010/893-0 Arkiv: G20 Saksbeh: Ottar T Christiansen Dato: Samhandlingsreformen. Samarbeidsavtale mellom Risør kommune og Sørlandet sykehus HF Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/12 Helse- og omsorgskomitéen /12 Bystyret Rådmannens innstilling: Risør bystyre godkjenner inngåtte samarbeidsavtale og delavtaler med Sørlandet sykehus HF. Bystyret delegerer til Rådmannen å godkjenne mindre endringer av allerede inngåtte avtaler, og delegerer til Formannskapet å godkjenne delavtaler som skal inngås mellom Sørlandet sykehus og kommunen senere i Saksprotokoll i Helse- og omsorgskomitéen Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Som saksordfører ble oppnevnt Jens Høibø, Ap. Helse- og omsorgskomiteens innstilling til bystyret: Risør bystyre godkjenner inngåtte samarbeidsavtale og delavtaler med Sørlandet sykehus HF. Bystyret delegerer til Rådmannen å godkjenne mindre endringer av allerede inngåtte avtaler, og delegerer til Formannskapet å godkjenne delavtaler som skal inngås mellom Sørlandet sykehus og kommunen senere i Side 46

47 Vedlegg: 1. Samarbeidsavtale mellom Risør kommune og Sørlandet sykehus HF 2. Delavtaler om henholdsvis fordeling av ansvar for helse- og omsorgsoppgaver mellom kommune og helseforetak (delavtale 1), retningslinjer for innleggelse i sykehus (delavtale 3), retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning (delavtale 5) og beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden (delavtale 11) 3. Brev fra Helse og omsorgsdepartementet av Kort resymé Samhandlingsreformen er iverksatt fra Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og ny bestemmelse, tatt inn i lov om spesialisthelsetjenesteloven, pålegger kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtaler. Minimumskrav til innholdet i avtalene er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven. Formålet med samarbeidsavtaler er å fremme samhandlingen mellom kommuner og helseforetak ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak og å utvikle gode samarbeidsrutiner på sentrale samarbeidsområder. Den overordnede hensikten med avtaler er å bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet, trygge og av god kvalitet. Arbeidet med utforming av dette avtaleverket ble initiert av Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) som er et samarbeidsorgan mellom Sørlandet sykehus HF (SSHF) og kommunene på Agder. Forhandlingene med SSHF ble gjennomført i regi av Østre Agder med forhandlingsmøter og Avtalene trer i kraft fra , og gjelder frem til nye samarbeidsavtaler inngås. De blir evaluert årlig innen utgangen av desember og revideres ved behov. Innen skal det fremforhandles og inngås avtaler som omfatte alle minimumskravene, fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven 6. Saksopplysninger Bakgrunn Samhandlingsreformen er iverksatt fra Virkemidlene er inndelt i rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Samtidig med endringer i et antall andre lover vedtok Stortinget 14. juni 2011 ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven). Denne loven og endring av lov om spesialisthelsetjenesten som trådte i kraft fra , pålegger kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtaler. Minimumskrav til innholdet i avtalene er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven, jf lovens kapittel 6. Lovpålagte samarbeidsavtaler er sammen med ny lovgivning en del av de rettslige virkemidlene. Samarbeidsavtalen med underliggende delavtaler skal fremme samhandling mellom partene ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak. Samarbeidsavtalen regulerer samarbeid mellom SSHF og den enkelte kommune, og er et bindende juridisk dokument mellom foretak og den enkelte kommune. Samarbeidsavtalen forutsettes supplert med delavtaler. I brev fra Helse- og omsorgsdepartemenet av 30.september 2011 gis kommuner og helseforetak frist til for å inngå samarbeidsavtaler og nærmere bestemte delavtaler, jfr helse og omsorgstjenesteloven 6-2 punkt3n3 1, 3, 5 og 11. Side 47

48 Arbeidet med samarbeidsavtaler Arbeidet med utforming av dette avtaleverket ble initiert av Overordnet strategisk samarbeidsutvalg (OSS) som er et samarbeidsorgan mellom SSHF og kommunene på Agder. Østre Agder er representert ved rådmann Harald Danielsen, Arendal kommune. OSS nedsatte flere arbeidsgrupper med fagpersoner fra hver kommuneregion som har utarbeidet forslag til samarbeidsavtale og delavtaler. Forhandlingene med SSHF ble gjennomført i regi av Østre Agder med forhandlingsmøter og Grimstad kommune deltok i disse forhandlingene på lik linje med medlemskommunene i Østre Agder. Fremforhandlet forslag til avtale legges frem for hvert enkelt kommune- og bystyre i Østre Agder og for Grimstad bystyre. Det videre arbeidet med lovpålagte samarbeidsavtaler vil hovedsakelig bli organisert på tilsvarende måte i Avtalens gyldighet og revisjon Avtalene trer i kraft fra , og gjelder frem til ny samarbeidsavtale inngås (oppsigelsesfrist, jf helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 andre ledd.). De blir evaluert årlig innen utgangen av desember og revideres ved behov ( jfr helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 første ledd). Delavtalene, retningslinjer og prosedyrer for pasientforløp kan derfor bli endret ved forbedring av pasientbehandling og pasientforløp. Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Departementet har videre besluttet at de lovpålagte avtalene i sin helhet (ytterligere 7 delavtaler) senest skal være inngått Det innebærer at innen denne fristen skal avtalene omfatte alle minimumskravene i helse- og omsorgstjenesteloven 6. Vurderinger Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester 6-1 og lov om spesialisthelsetjenester 2-1 e pålegger kommuner og helseforetak å inngå samarbeidsavtaler. Formålet med samarbeidsavtaler er å fremme samhandlingen mellom kommuner og helseforetak ved å konkretisere oppgave- og ansvarsfordelingen mellom kommune og helseforetak og å utvikle gode samarbeidsrutiner på sentrale samarbeidsområder. Den overordnede hensikten med avtaler er å bidra til at pasienter og brukere opplever at tjenestene er samordnet, trygge og av god kvalitet. Rådmannens konklusjon Rådmannen vil anbefale bystyret å godkjenne inngåtte avtaler. Samarbeidsavtalene og delavtaler er et godt rammeverk for å iverksettelse av samhandlingsreformens. Rådmannen legger videre til grunn at inngåtte avtaler skal evalueres. Gjennom eget punkt i samarbeidsavtalen (pkt 11) har Sørlandet sykehus HF også forpliktet seg til å delta i en årlig dagskonferanse med politiske ledelse i kommunene og styret for SSHF med siktemål å evaluere og følge opp gjennomføringen av samhandlingsreformen. Side 48

49 Side 49

50 Side 50

51 Side 51

52 Side 52

53 Side 53

54 Side 54

55 Side 55

56 Side 56

57 Side 57

58 Side 58

59 Side 59

60 Side 60

61 Side 61

62 Side 62

63 Side 63

64 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Risør kommune Delavtale 1 oppgave- og ansvarsfordeling enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre Fremforhandlet i møter og Side 64

65 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF og Risør kommune 2.0 Bakgrunn Plikt til å inngå samarbeidsavtale mellom den enkelte kommune og helseforetak er fastsatt i helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 og i spesialisthelsetjenesteloven 2-1 e. Delavtale enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre (heretter kalt delavtale 1) er inngått i henhold til i helse- og omsorgstjenesteloven og Samarbeidsavtalen pkt. 5, første avsnitt nr. 1. Delavtale 1 er et vedlegg til og dermed også underlagt Samarbeidsavtalen mellom partene. 3.0 Lovgrunnlag Partenes ansvar for å yte helse- og omsorgstjenester og tiltak knyttet til dette er i hovedsak regulert i følgende lovverk med tilhørende forskrifter: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. av 24. juni 2011 nr 30 Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. av 2. juli 1999 nr 61, og senere endringer Lov om pasientrettigheter av 2. juli 1999 nr 63, og senere endringer Lov om helsepersonell m.v. av 2. juli 1999 nr 64, og senere endringer Lov om folkehelsearbeid av 24. juni 2011 nr 29 Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23. juni 2000 nr 56 Lov om vern mot smittsomme sykdommer mv.. Lov om psykisk helsevern av 2. juli 1999 nr 62 Listen er ikke uttømmende, og også bestemmelser i andre lovverk har betydning for partenes utførelse av oppgaver etter nevnte lover. Partene har ansvar for til enhver tid å ha oppdatert kunnskap om gjeldede lovverk som har betydning for utførelsen av helse- og omsorgsoppgaver. Partene har videre ansvar for å informere og lære opp egne ansatte, brukere og pasienter i nødvendige lovbestemmelser 1 Side 65

66 4.0 Formål Formålet med delavtale 1 er å fremme samhandling mellom kommuner og helseforetak gjennom en tydeliggjøring av grenseflater og gråsoner for oppgave- og ansvarsfordelingen mellom nivåene. Tydelig oppgave- og ansvarsfordeling er en forutsetning for å sikre koordinerte pasientforløp, god kvalitet og pasientsikkerhet Delavtale 1 skal også definere arenaer og prosesser for håndtering av tvil eller uenighet knyttet til ansvars- og oppgavefordelingen, og derigjennom bidra til at samarbeidet kan utvikles gjennom dialog og likeverdighet. 5.0 Virkeområdet Virkeområdet for delavtale 1 er de områder hvor lov og forskrifter er utydelige mht. ansvars- og oppgavefordeling mellom nivå og de områder hvor partenes ansvar overlapper hverandre og hvor det slik er behov for samordning mellom partene. 6.0 Ansvars- og oppgavefordeling iht. lov Sørlandet sykehus HF skal i følge kapittel 2 i lov om spesialisthelsetjenester av 2.juni 1999 sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseforetakets opptaksområde ved behov tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder sykehustjenester, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling, medisinske laboratorietjenester, radiologiske tjenester, akuttmedisinsk beredskap, medisinsk nødmeldetjeneste, ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt, transport til undersøkelse eller behandling i kommunene og Sørlandet sykehus HF og transport av behandlingspersonell. Unntatt fra dette er de spesialisthelsetjenester som lagt til tjenesteytere utenfor helseforetakets opptaksområde som følge av fag- og funksjonsfordeling i Helse Sør-Øst RHF. Sørlandet sykehus HF er pålagt veiledningsplikt ovenfor kommunehelsetjenesten. Denne plikten gjelder i generelle spørsmål og i forhold til den enkelte pasient. I følge 3-8 i spesialisthelsetjenesteloven skal helseforetaket særlig ivareta følgende oppgaver: 1. pasientbehandling, 2. utdanning av helsepersonell, 3. forskning, og 4. opplæring av pasienter og pårørende Sørlandet sykehus HF har videre et medansvar for å fremme folkehelse og motvirke sykdom, skade, lidelse og funksjonshemning gjennom forebygging og helsefremmende tiltak for personer som kommer i kontakt med spesialisthelsetjenesten, jfr spesialisthelsetjenestelovens Side 66

67 Sørlandet sykehus HF plikter i henhold til 2-2 i lov om helsemessig og sosialberedskap å utarbeide en beredskapsplan for de tjenester de skal sørge for et tilbud av, eller er ansvarlige for. Kommunen skal i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven kapittel 3 sørge for at personer som oppholder seg i kommunen, tilbys nødvendige helse- og omsorgstjenester. Kommunens ansvar omfatter alle pasient- og brukergrupper, herunder personer med somatisk eller psykisk sykdom, skade eller lidelse, rusmiddelproblem, sosiale problemer eller nedsatt funksjonsevne. Kommunens helse- og omsorgstjeneste omfatter offentlig organiserte helse- og omsorgstjenester som ikke hører under stat eller fylkeskommune. I følge helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 skal kommunen tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap (fra ) og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak. I henhold til folkehelseloven skal kommunen ha nødvendig oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Oversikten skal være skriftlig og identifisere folkehelseutfordringene i kommunen, herunder vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Kommunen skal særlig være oppmerksom på trekk ved utviklingen som kan skape eller opprettholde sosiale eller helsemessige problemer eller sosiale helseforskjeller. Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer og gi informasjon, råd og veiledning om hva den enkelte selv og befolkningen kan gjøre for å fremme helse og forebygge sykdom. Kommunen plikter i henhold til 2-2 lov om helsemessig og sosialberedskap å utarbeide en beredskapsplan for de tjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Beredskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. 3 Side 67

68 Pasienten har i henhold til helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 og pasientrettighetsloven kapittel 2 rett til nødvendige helse og omsorgstjenester fra kommunehelsetjenesten. Pasienten har også rett til øyeblikkelig hjelp fra kommunehelsetjenesten, herunder rett til å få dekket øyeblikkelige omsorgsbehov. Retten gjelder også ved bistandsbehov som oppstår akutt, for eksempel ved pårørendes sykdom eller akutt endring av brukers behov. Tilsvarende har pasienten i henhold til pasientrettighetslovens 2-1 rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten etter faglig vurdering kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt. Partene er forpliktet til å koordinere tjenester etter gjeldende lov og forskrift. Partene er forpliktet til å sikre at de som utøver tjenester følger helsepersonellovens bestemmelser. I henhold til lov om helsemessig og sosialberedskap har den som har ansvaret for en tjeneste også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av lov. 7.0 Prinsipper Partene er enige om at enhver endring av ansvars- og oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten må være forsvarlig. Ansvars- og oppgavefordelingen mellom avtalepartene følger av de til enhver tid gjeldende lover med tilhørende forskrifter. Inntil videre gjelder dagens etablerte praksis for ansvars- og oppgavefordeling. Før endringer gjennomføres skal dette være avtalt mellom partene. Partene er enige om at ansvars- og oppgavefordelingen mellom nivåene er, og skal være, i stadig utvikling. Retningslinjer og prosedyrer for pasientforløp kan derfor bli endret som en del av tilpasningen til intensjonene i samhandlingsreformen. Når det avtales samarbeidstiltak må avtalen avklare ansvarsforhold, herunder må arbeidsgiveransvaret avklares. Videre må det avtales hvordan samarbeidstiltaket skal organiseres og finansieres, jfr. helse- og omsorgstjenestelovens 6-2, siste ledd. Partene er enige om å legge LEON-prinsippet til grunn for ansvars- og oppgavefordelingen mellom nivåene. Hvordan kommunen velger å organisere sine tjenester varierer. Partene er enige om å tilstrebe likest mulig retningslinjer og prosedyrer på Agder. 4 Side 68

69 8.0 Arenaer og prosesser Det skal tilstrebes å utarbeide pasientforløp (fra hjem til hjem) innenfor de mest vanlige diagnosegrupper. Pasientforløpene skal gi en tydelig beskrivelse av ansvarog oppgavedelingen mellom nivåene basert på kriterier knyttet til pasientens tilstand, behov for kompetanse og krav til teknologi/hjelpemidler. Overordnet strategisk samarbeidsutvalg skal iht. Samarbeidsavtalens pkt. 6.1 opprette faggrupper/fagutvalg for pasientforløp som er felles for helseforetakets ansvarsområde og være rådgivende ved godkjenning av prosedyrer som gjelder samhandling om felles pasienter. Regionale samarbeidsutvalg skal iht. Samarbeidsavtalens pkt. 6.2 opprette faggrupper/fagutvalg hvor oppgaven er avgrenset til denne kommuneregions ansvarsområde. Behov som oppstår på bakgrunn av uklar ansvars- og oppgavefordeling meldes fortløpende til Regionale samarbeidsutvalg. Partene kan inngå særavtaler om ansvars- og oppgavefordeling, dersom dette er til beste for pasientene og partene er enige. 9.0 Områder hvor ansvars og oppgavefordelingen er uklar Det eksisterer en rekke områder hvor lovverket er utydelig mht. hvilke oppgaver partene til enhver tid skal gjennomføre og ansvarsfordelingen mellom nivåene. Nedenfor nevnes noen eksempler på områder hvor partene er enige om at det er mangler og overlappinger med hensyn til ansvars- og oppgavefordelingen mellom nivå: Somatikk inkludert rehabilitering: Partene er enige om at det er gråsoner mellom nivå innen somatikk, herunder rehabilitering innenfor følgende områder - Palliasjon - Pasienter med kroniske lidelser KOLS utarbeide individuelle behandlingsplaner for pasienter med hyppige innleggelser sammen med kommunehelsetjenesten Diabetes Pasienter med kroniske nevrologiske lidelser - Enkel rehabilitering etter slag eller protesekirurgi - Intravenøs væske- og medikamentadministrasjon i hjemmesykepleie/sykehjem - Ryggskole jf egen utredning i forbindelse med områdeplan for rehabilitering - Forebyggende medisin og folkehelse - Konservativ overvektsbehandling - Behandling av ME - Kroniske sår - Enkel skadepoliklinikk og ukomplisert bruddbehandling - Geriatri/ortogeriatri - Smertebehandling/kroniske smertetilstander 5 Side 69

70 Psykisk helse og rus Partene er enige om at det er gråsoner mellom nivå innenfor rus og psykisk helsevern i tilfeller hvor det kan være vanskelig å skille mellom omsorg og behandling, for eksempel - alvorlig syke personer med eller uten vedtak om tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold - personer med tilstander som gjør det vanskelig å få til kontinuitet Partene er også enige om at er mangler eller overlappinger mht. ansvars- og oppgavefordelingen innen følgende områder: - Alderspsykiatri - Kriserammede og/eller traumatiserte pasienter - Inngang til spesialisert psykisk helsevern - Behandling og oppfølging av personer med rus- og avhengighetsproblematikk, for eksempel bør det avklares om enklere avgifting kan foregå på kommunalt nivå - Lavterskeltilbud voksne (bistand i livskriser, støttesamtaler, trygghetsplasser og lignende) - Lavterskeltilbud barn og unge (begynnende selvskading, spiseforstyrrelser, overgrep) - Overgangen mellom livsfaser (f.eks ungdom-voksen) - Lærings- og mestringstiltak for pasienter og pårørende Listen er ikke uttømmende, og det vil være lokale forskjeller. Det vil variere i hvilken grad partene opplever at det er en uklar ansvars- og oppgavefordeling innenfor de nevnte områdene. Likeledes vil det være områder som ikke er nevnt ovenfor, hvor partene er enige om å utarbeide felles pasientforløp Håndtering av uenighet Det vises til Samarbeidsavtalen punkt 8.0 når det gjelder håndtering av avvik og uenighet Varighet, revisjon og oppsigelse Avtalen trer i kraft fra 1.februar 2012, og gjelder frem til ny avtale inngås. Delavtalen evalueres og reforhandles første gang innen Delavtalen evalueres deretter årlig innen utgangen av desember og revideres ved behov, jfr. helse- og omsorgstjenesteloven 6-5 første ledd Hver av partene kan kreve avtalen revidert dersom vesentlige forutsetninger for avtalen endres. Avtalen kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel. Etter oppsigelse skal det inngås ny avtale innen det tidspunkt denne avtalen utløper. 6 Side 70

71 For SSHF Dato. Administrerende direktør For Risør l kommune Dato.. Rådmann 7 Side 71

72 Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og Risør kommune Delavtale 3 retningslinjer for innleggelse i sykehus Fremforhandlet i møter og Side 72

73 1.0 Avtalens parter Avtalen er inngått mellom Risør kommune og Sørlandet sykehus helseforetak. 2.0 Bakgrunn Denne delavtalen er inngått i henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr. 3, lov om spesialisthelsetjeneste 2-1 e og overordnet samarbeidsavtale pkt. 5.0, første avsnitt nr Formålet Formålet med denne avtalen er å klargjøre helseforetakets og kommunens ansvar og oppgaver ved henvisning og innleggelse av pasienter innen somatikk. Avtalen skal bidra til: a) at pasienten skal oppleve en best mulig sammenhengende helsetjeneste b) effektiv, korrekt og sikker informasjonsflyt mellom og innenfor behandlings- og omsorgsnivåene c) å redusere risikoen for uheldige hendelser 4.0 Ansvars- og oppgavefordeling mellom helseforetaket og kommunen 4.1 Når pasienten henvises til øyeblikkelig hjelp Kommunehelsetjenestens ansvar og oppgaver: a) før pasienten henvises for vurdering om innleggelse i spesialisthelsetjenesten skal henvisende lege vurdere om andre muligheter enn innleggelse kan være aktuelle, for eksempel egenomsorg med hjemmesykepleie eller innleggelse i kommunal institusjon b) som hovedregel skal henvisende lege kontakte vakthavende lege ved behandlende enhet og melde innleggelse. Hvis innleggende lege krever det skal pasienten vurderes ved sykehuset. c) når innleggelse er bestemt, meldes dette av henvisende lege til mottakende enhet i aktuell institusjon, dersom det ikke er avtalt at vakthavende lege ved behandlende enhet melder videre i sykehuset. d) henvisende lege skal vurdere egnet transportmåte ut fra pasientens tilstand, avstand til behandlingssted, geografi o.l. Ved behov for ambulansetransport kontaktes Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK) e) henvisende lege sender henvisning som inneholder alle relevante opplysninger, herunder oppdatert medikamentliste, (jfr. Den god henvisning) som er nødvendig for å kunne starte behandling så raskt som mulig (1). Henvisningen prioriteres elektronisk som Ø-hjelp. Papirutskrift av henvisningen skal følge pasienten f) henvisende lege vurderer om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport til sykehuset Side 73 2

74 g) for pasienter som før henvisning til spesialisthelsetjenesten mottar kommunale helsetjenester: Ved innleggelser skal alle relevante opplysninger av betydning for omsorg og pleie av pasienten, herunder oppdatert medikamentliste, følge pasienten. I tilfeller der akutt hast gjør rask oversendelse umulig, skal slike opplysninger utarbeides og oversendes så snart som mulig. Helse- og omsorgstjenesten i kommunen kontakter vakthavende lege ved behandlende enhet hvis skriftlige pasientopplysninger ikke følger pasienten h) Helse- og omsorgstjenesten i kommunen bistår pasienten med å informere pårørende om innleggelsen hvis situasjonen tilsier behov for dette. Helseforetakets ansvar og oppgaver: a) ved behov innhente, aktuelle supplerende opplysninger fra pasient, annen institusjon, hjemmetjeneste, fastlege, tilsynslege og pårørende b) sikre at nødvendig informasjon blir gitt til pårørende, hvis dette ikke allerede er gjort av kommunen c) vurdere, i samråd med kommunen, pasient/pårørende om det er nødvendig med tilstedeværelse av ledsager under behandling 4.2 Når pasienten henvises til planlagt helsehjelp Kommunehelsetjenestens ansvar og oppgaver: a) henvisende lege sender skriftlig henvisning etter mal for Den gode henvisning (1). Der egne fag- eller diagnosespesifikke maler for henvisning er utarbeidet i samarbeid mellom helseforetaket og primærhelsetjeneste, skal disse benyttes. Henvisningen skal alltid inneholde tilstrekkelige opplysninger slik at den kan prioriteres i henhold til gjeldende forskrift og nasjonale prioriteringsveiledere b) henvisende lege avgjør om det er medisinsk nødvendig med ledsager under transport for innleggelse c) for pasienter som mottar kommunale helsetjenester: Ved henvisning sender Helse- og omsorgstjenesten i kommunen, pleierrapport som skal inneholde alle relevante opplysninger av betydning for innleggelsen, inkludert legemiddelliste Helseforetakets ansvar og oppgaver: a) ved behov innhente aktuelle supplerende opplysninger fra pasient, annen institusjon, hjemmetjeneste, fastlege, tilsynslege og pårørende b) vurdere pasientens rett til helsehjelp ut fra gjeldende forskrifter og prioriteringsveiledere c) behandlende lege vurderer om det er medisinsk nødvendig med tilstedeværelse av ledsager under behandling 5.0 Elektronisk meldingsutveksling Tjenester som sykehuset distribuerer elektronisk, tilbys via Norsk Helsenett. Når elektronisk kommunikasjonsløsning for samhandling mellom kommunen og Side 74 3

75 helseforetaket er innført skal denne benyttes. Der det er utviklet egne fagspesifikke maler for meldingsutveksling skal disse benyttes. 6.0 Håndtering av uenighet Uenighet og tvist etter denne avtalen skal løses etter bestemmelsene i overordnet samarbeidsavtale mellom partene jfr. samarbeidsavtalen pkt Varighet, revisjon og oppsigelse Delavtalen trer i kraft fra og gjelder for en periode på 1 år. Delavtalen evalueres årlig, og revideres innen Avtalen kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel. For SSHF Dato. Administrerende direktør For Risør kommune Dato.. Rådmann 1). Veileder for Bruk av elektronisk henvisning og epikrise utgitt av Helsedirektoratet (IS-1922). Side 75 4

76 Avtale mellom Sørlandets sykehus HF og Risør kommune Delavtale 5 Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra sykehus Fremforhandlet i møter og Side 76 1

77 1.0 Avtalens parter Avtalen er inngått mellom Risør kommune og Sørlandet sykehus helseforetak (SSHF). 2.0 Bakgrunn Denne delavtalen er inngått i henhold til Helse- og omsorgstjenesteloven 6-2 nr. 3, lov om spesialisthelsetjeneste 2-1 e, forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter av kapittel 3 og overordnet samarbeidsavtale pkt. 5.0, første avsnitt nr. 3. Direkte sitat fra forskriften er inntatt i delavtalen i kursiv. 3.0 Formålet Forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter skal bidra til bedre arbeidsfordeling mellom tjenestenivåene i helse- og omsorgstjenesten, skape gode pasientforløp og kostnadseffektive løsninger som kan gi pasienter et like godt eller bedre tilbud i kommunenes helse- og omsorgstjeneste som i spesialisthelsetjenesten, jfr. forskriftens 1. Partene er enige om at formålet med delavtale 5 er å: a) styrke pasientsikkerheten ved utskrivning. b) sikre at pasientens medisinske, omsorgsmessige og rehabiliteringsbehov blir ivaretatt ved overføring fra sykehuset til kommunalt ansvar. c) styrke pasientopplevd kvalitet. d) sikre at pasient og pårørende opplever en helsetjeneste som gir et sammenhengende pasientforløp, med pasientens ønsker og behov og verdighet i fokus. e) sikre at pasienten tas hånd om på riktig omsorgsnivå basert på LEON - prinsippet, også internt i kommunene. f) bidra til å standardisere hva som er god kvalitet i samhandlingen omkring utskrivning mellom alle sykehus og alle kommuner på Agder. g) klargjøre standarder for utskrivning som derved kan gi grunnlag for melding av avvik og kontinuerlig forbedringsarbeid. h) sikre god samhandling og forståelse mellom nivåene i helsetjenesten. 4.0 Ansvarsfordeling Spesialisthelsetjenestens ansvar for vurdering og varsling følger av forskrift om kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter av kapittel 3, 7, 8 og 10. Kommunens ansvar følger av samme forskrift kapittel 3, 11 og 13. Side 77 2

78 4.1Helseforetakets ansvar for planlegging av utskrivning Vurdering av en pasient som legges inn på sykehus Når en pasient legges inn på sykehus, skal helsepersonellet på sykehuset gjøre en vurdering av om pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning fra sykehuset, jfr. forskriftens Varsling til kommunen om innlagt pasient Viser vurderingen etter 7 at pasienten kan ha behov for hjelp fra den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter utskrivning, skal sykehuset varsle kommunen om dette innen 24 timer etter innleggelsen. Dersom vurderingen tilsier at pasienten ikke har behov for hjelp etter utskrivning, men dette endrer seg i løpet av sykehusoppholdet, skal fristen løpe fra det tidspunktet det blir klart at et slikt behov foreligger, jfr. forskriftens 8. Varselet etter første ledd skal inneholde a) pasientens status b) antatt forløp c) forventet utskrivningstidspunkt Dersom det antas å være behov for omfattende eller langvarig behandling på sykehus, eller det på grunn av pasientens helsetilstand ikke er mulig å foreta vurderingene etter andre ledd innen 24 timer etter innleggelsen, skal vurderingene foretas og kommunen varsles så snart det lar seg gjøre. Sykehuset skal varsle kommunen dersom det blir endringer i forventet utskrivningstidspunkt eller hjelpebehov. Varselet skal ikke bestemme eller gi uttrykk for om pasienten har rett på et kommunalt tilbud, hvilket tilbud pasienten skal ha i kommunen etter utskrivning eller omfang av tilbudet. Det er opp til kommunen å vurdere hvilket tilbud og hvilket omfang tilbudet til pasienten skal ha etter utskrivning, og om tilbudet i kommunen totalt sett er forsvarlig Partene avtaler følgende: a) Er det i forbindelse med utskrivningsplanlegging behov for eget møte mellom 1. og 2. linjetjenesten arrangeres dette på sykehuset. For kommuner med stor avstand kan det arrangeres som telefonmøte eller videokonferanse. b) Planlegging av utskrivning skal skje i samarbeid med pasienten i tråd med Pasientog brukerrettighetsloven. c) Behov for opplæring i prosedyrer avklares med kommunen umiddelbart etter antatt utskrivningsdato er satt. Side 78 3

79 Før pasienten skrives ut må den nødvendige opplæring av kommunehelsetjenestens personell være gjennomført. Dette vil gjelde for oppgaver der kommunen ikke kan påregnes ha den nødvendige kompetanse blant sitt ordinære personell. Dette punktet må ses i forhold til innholdet i delavtale 6 som skal inngås innen d) Inntil PLO-meldinger er implementert og tatt i bruk i kommunene, må partene finne frem til beste mulige praktiske løsning for hvordan meldingene utveksles. Det er i sykehusets og kommunenes felles interesse at meldingene utveksles på så rask måte som mulig. Meldingene skal sikre at kommunene kan planlegge mottak av pasienten på en god måte, slik at pasienten slipper å ligge på sykehus etter at pasienten er utskrivningsklar. Alle meldingene inneholder taushetsbelagt informasjon og må sendes og mottas på sikker måte. Hvordan dette kan gjøres i praksis avklares snarest mulig i egne møter mellom partene e) Ved melding om utskrivningsklar pasient og utreise har sykehuset ansvar for at: Det sendes med epikrise eller tilsvarende informasjon ved utskrivning slik at helsepersonellet som skal motta pasientene i kommunene kan gi pasienten forsvarlig oppfølging (jfr kommentar til forskriftens 12.2 ledd). Pasienter som ikke har et vedtak om kommunal helse og omsorgstjenester må sikres et forsvarlig tilbud. For å hjelpe kommunen med planlegging av videre tjenester påhviler det begge parter å utveksle informasjon som har betydning for pasienten på et tidligst mulig tidspunkt. For pasienter som ved utskrivelse trenger tjenester fra kommunens omsorgsog helsetjeneste og ikke har hatt vedtak om slikt tilbud før innleggelsen, skal epikrise eller tilsvarende informasjon så langt det er mulig sendes kommunen i arbeidstid siste arbeidsdag (inklusiv helg) før utskrivning. Dette for at kommunen skal ha mulighet til å saksbehandle og etablere et faglig forsvarlig tilbud ved samhandling mellom fastlege/ tilsynslege, pleie- og omsorgstjenesten. Epikrise eller tilsvarende informasjon inngår i forberedelsen av kommunens enkeltvedtak om hjemmesykepleie, tildeling av plass i sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie og bidrar til det faglige grunnlag for utforming av tjenestetilbudet i kommunen. o Nødvendige opplysninger fra fysioterapeut/ergoterapeut følger med utskrivningspapirene. Om nødvendig medsendes rekvisisjon. o Pårørende er informert om utskrivningen. o Transport er bestilt. o Det er gjort avtale om tidspunkt for ankomst og der det er nødvendig at hjemmesykepleien tar imot pasienten, skal dette være avtalt. o Pasienten har med seg medisiner til utløp av første virkedag eller lengre etter avtale med kommunen, og nødvendige resepter. Leveranse av spesialutstyr/ hjelpemidler er avklart med kommunen. Det forutsettes at sykehuset har utfylt nødvendige rekvisisjoner og bestilt hjelpemidler fra Nav/kommune så tidlig som mulig under oppholdet. Side 79 4

80 f) Kommunen har ansvaret for: o At SSHF til enhver tid har oppdaterte lister med kontaktpersoner, telefonnummer, soner, institusjoner og vakttelefoner. o I de tilfellene pasienter mottar kommunale helse- og omsorgstjenester før den aktuelle innleggelsen, skal ansvarlig sykepleier i kommunen uoppfordret kontakte sykehuset så fort som mulig og gi nødvendige opplysninger om pasienten. o Bestemme hvilke tjenester som skal gis utifra beskrivelser fra sykehuset om pasientens funksjonsnivå, behov og rehabiliteringspotensiale. o Der hvor det er usikkerhet hos pasient og pårørende om tjenestetilbudet er adekvat, har kommunen et hovedansvar for informasjon. g) Krav til sykepleierapport fra SSHF o Pasientens funksjon og hjelpebehov. o Beskrivelse av eventuelle sykepleieprosedyrer. o Behov for eventuelle hjelpemidler hva er gjort, vurdert og bestilt, og av hvem? o Medikamenter gitt utskrivningsdagen. o Utstyr ved utskrivning. o Nærmeste pårørende. o Kontaktsykepleier med telefonnummer. o h)krav til epikrise eller tilsvarende informasjon fra SSHF o Hva feiler pasienten diagnose. o Resultat av undersøkelser. o Undersøkelser der det ennå ikke foreligger svar/resultat. o Behandling og resultat av behandlingen. o Medisinliste ved utskrivning, inkludert hvilke medisiner som er endret og/eller seponert, med begrunnelse. o Allergier/cave. o Funksjonsnivå. o Prognose/rehabiliteringspotensiale. o Hva er gitt av informasjon og til hvem? (pasient, pårørende, andre). o Videre behandling og oppfølging - hvem skal gjøre hva - hjemmetjenesten, sykehuset, fastlegen. o Evt. kontroll og oppfølging ved sykehuset. 5.0 Utskrivningsklar pasient 5.1Vilkår for at en pasient er utskrivningsklar En pasient er utskrivningsklar når lege på sykehus vurderer at det ikke er behov for ytterligere behandling i spesialisthelsetjenesten. Vurderingen skal være basert på en individuell helsefaglig vurdering, og følgende punkter skal være vurdert og Side 80 5

81 dokumentert i pasientjournalen a) problemstillingen(e) ved innleggelse, slik disse var formulert av innleggende lege, skal være avklart b) øvrige problemstillinger som har fremkommet skal være avklart c) dersom enkelte spørsmål ikke avklares skal dette redegjøres for d) det skal foreligge et klart standpunkt til diagnose(r), og videre plan for oppfølging av pasienten e) pasientens samlede funksjonsnivå, endring fra forut for innleggelsen, og forventet framtidig utvikling skal være vurdert, jfr. forskriftens 9. Partene er enige om at punktene under alle er viktige for å ivareta pasientsikkerheten. Partene er enige om at pasienten ikke kan regnes som utskrivningsklar om ikke epikrise eller tilsvarende ihht pkt h) er sendt med. 5.2 Varsel til kommunen om utskrivningsklar pasient Når en pasient er definert som utskrivningsklar, jf. 9, skal sykehuset straks varsle kommunen. Dette gjelder ikke utskrivningsklare pasienter som ikke har behov for et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud, jfr. forskriftens Partene avtaler følgende: a) Varsel kan i henhold til forskriften sendes hele døgnet alle døgn i året med bindende virkning for kommunene. SSHF skal fortrinnsvis varsle om utskrivning mellom kl og hverdager, og mellom og kl lørdag, søndag og helligdager. b) Erfaringene med varslingstidspunkt vil bli drøftet ved første avtalerevisjon. c) Ved uenighet om pasienten er utskrivningsklar: Dersom det i særskilte tilfeller er en medisinsk faglig uenighet mellom SSHF og kommunehelsetjenesten (kommunens eller pasientens lege) stilles utskrivning og fakturering i bero inntil det er arrangert formalisert dialog (møte/telefonisk/videokonferanse) mellom beslutningsmyndige representanter for kommune og sykehus. For øvrig gjelder samarbeidsavtalens pkt Krav på redegjørelse Kommunen kan kreve å få en redegjørelse for de vurderinger sykehuset har foretatt etter 9. Redegjørelsen skal inneholde tilstrekkelig og nødvendig informasjon slik at kommunen kan etterprøve vurderingene foretatt av sykehuset, jfr. forskriftens 14. De alminnelige regler om taushetsplikt gjelder ved utlevering av opplysninger etter første ledd. Side 81 6

82 6.0 Krav til kommunene 6.1 Melding til sykehuset om når kommunen kan ta imot pasienten Kommunen skal etter å ha mottatt varsel om en utskrivningsklar pasient, jf. 10, straks gi beskjed om kommunen kan ta imot pasienten. Dette gjelder ikke dersom det foreligger omstendigheter utenfor kommunens kontroll som hindrer dette. Dersom kommunen ikke kan ta imot pasienten, skal sykehuset varsles om når et kommunalt tilbud antas å være klart. Kommunen skal straks gi beskjed når et kommunalt tilbud er klart for pasienten. 6.2 Overføring av utskrivningsklar pasient fra sykehuset til kommunen Sykehuset kan overføre utskrivningsklar pasient når kommunen har bekreftet at et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud til pasienten er klart, jfr. forskriftens 12. Ved utskrivning fra sykehuset skal epikrise eller tilsvarende informasjon sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging, jf. forskrift om pasientjournal 9 Kommunene i Østre Agder, inklusive Grimstad, og SSHF skal på bakgrunn av erfaringene første halvår 2012 utreder behovet for avtale vedrørende nedenstående problemstilling: Etter at kommunen har bekreftet at den er klar til å ta imot pasienten og har angitt tidspunkt for pasientmottak, skal sykehuset sikre at pasienten ankommer innen angitt tidspunkt. Dokumenterte utgifter som følge av overtredelser av dette avtalepunkt faktureres sykehuset. Det samme gjelder i de tilfeller hvor kommunen etter forskriften har etablert et tilbud til utskrivningsklar pasient, og hvor det viser seg at forhold under sykehusets ansvarsområde medfører at tilbudet blir stående ubenyttet. Dette gjelder også eventuelle tapte inntekter/ egenandeler. 7.0 Betaling for utskrivningsklare pasienter på sykehus i påvente av et kommunalt tilbud Kommunen skal betale for utskrivningsklare pasienter som er innlagt i sykehus i påvente av et kommunalt helse- og omsorgstjenestetilbud, jfr. forskriftens 13. Betalingsplikten inntrer fra og med det døgnet pasienten blir erklært utskrivningsklar og vilkårene i 8 til 10 er oppfylt, og kommunen har gitt beskjed om at den ikke kan ta imot pasienten. Betalingsplikten inntrer også dersom kommunen ikke har svart på varselet etter 10 om utskrivningsklar pasient. Sykehuset skal rapportere at pasienten er utskrivningsklar til Norsk pasientregister når vilkårene i andre ledd er oppfylt. Døgnpris for opphold for utskrivningsklar pasient i sykehus fastsettes i statsbudsjettet. Økonomiske oppgjør i forhold til utskrivningsklare pasienter omfattet av forskriften: Side 82 7

83 SSHF forplikter seg til å sende faktura hver måned, og senest innen den 20. påfølgende måned. Fakturaen må være utformet på en transparent måte slik at kommunen kan kontrollere og etterprøve grunnlaget. SSHF arbeider for å finne metoder for å kunne gjøre dette på lovlig måte. Kommunen sørger for at SSHF får informasjon om hvor faktura skal sendes. Partene er enige om at betalingsforpliktelsen utsettes til en eventuell tvist er avklart. Tvisteløsninger er omtalt i egne bestemmelser. Delavtalens kap unntatt pkt h) medfører ingen endring i praktiseringen av forskriftens kap 3 om kommunal betaling for utskrivningsklare pasienter. Partene avtaler følgende: Avvente sentrale føringer på beregning av når på døgnet betalingsplikt skal beregnes fra. På det tidspunkt en slik sentral avklaring foreligger implementeres denne i avtalen uten videre drøftelser. Evt midlertidige løsninger avtales lokalt. 8.0 Avvik 8.1 Avvikshåndtering a) En tilstreber en meldekultur med det mål å fremme pasientsikkerhet og samarbeid. Det skal være lav terskel for melding av avvik. b) Alle avvik fra gjeldende delavtale for utskrivning av pasienter fra sykehuset til kommunen skal håndteres i tråd med prosedyrer bestemt i denne delavtale. c) Begge parter har ansvar for å melde og følge opp avvik fra denne avtalen. Det skal komme tydelig fram av avviket hvilken pasient det gjelder, hvem melder er (navn, stilling, avd./enhet), hvilken post/enhet/sone/seksjon avviket gjelder, dato, klokkeslett og beskrivelse av hendelse. d) Mottakende enhet følger opp avviket etter interne retningslinjer og informerer melder om hvordan avviket er behandlet. 8.2 Fra kommunen til sykehuset a) Kommunen melder avvik fra gjeldende avtale til enhetsleder/avdelingssykepleier ved angjeldende post/enhet på sykehuset. b) Den som mottar meldingen registrerer dette i det elektroniske avvikssystem TQM. Meldingen følges opp internt. c) Den som mottar meldingen melder tilbake til kommunen hvordan meldingen er fulgt opp. 8.3 Fra sykehuset til kommunen a) Sykehuset melder avvik til mottakende enhet/avdeling i kommunen og registrerer meldingen i TQM. b) Kommunen behandler avviket etter gjeldende rutiner. Meldingen følges opp internt. Side 83 8

84 c) Den som mottar meldingen melder tilbake til sykehuset hvordan meldingen er fulgt opp. d) Sykehuset lukker melding i TQM. 9.0 Håndtering av uenighet Uenighet og tvist etter denne avtalen skal løses etter bestemmelsene i overordnet samarbeidsavtale jfr. pkt Ved uenighet om pasienten er utskrivningsklar, er partene enige om at prosedyrer beskrevet i denne avtalens pkt. 5.0 skal følges for å bidra til å løse uenighet så nær pasienten som mulig Iverksetting, revisjon og oppsigelse Delavtalen trer i kraft fra og gjelder for en periode på 1 år. Delavtalen evalueres årlig, første gang innen og revideres første gang innen Avtalen kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel. Etter oppsigelse skal det inngås ny avtale innen det tidspunkt denne avtalen utløper. For SSHF Dato. Administrerende direktør For Risør kommune Dato.. Rådmann 9 Side 84

85 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Risør kommune Delavtale 11 Akuttmedisinsk kjede og omforente beredskapsplaner Fremforhandlet i møter og Side 85

86 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF og Risør kommune 2.0 Bakgrunn Denne tjenesteavtalen er inngått i henhold til samarbeidsavtale pkt. 5, første avsnitt nr Formål og lovgrunnlag Gjennom denne delavtale forplikter partene seg til utvikling av den akuttmedisinske kjede, og å videreføre og utvikle samarbeidet innenfor krise- og katastrofebredskap med omforente beredskapsplaner. Plikten til å utarbeide omforente beredskapsplaner er definert i lov om helsemessigog sosialberedskap, helse- og omsorgstjenesteloven og i spesialisthelsetjenesteloven. Fylkesmannen er, som sektor- og samordningsmyndighet, tillagt en sentral rolle i samordning og koordinering. Det vises også til forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap ( ). Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ( ), har som formål å bidra til å sikre at befolkningen får faglig forsvarlige akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus ved behov for øyeblikkelig hjelp, ved at det stilles krav til det faglige innholdet i de akuttmedisinske tjenestene, krav til samarbeid i den akuttmedisinske kjede og krav til samarbeid med brann, politi og hovedredningssentralene. I forskriften pkt 4 Samhandling mellom de akuttmedisinske tjenestene, heter det: De regionale helseforetakene og kommunene skal sikre en rasjonell og koordinert innsats i de ulike leddene i den akuttmedisinske kjeden, og sørge for at innholdet i disse tjenestene er samordnet med de øvrige nødetatene, hovedredningssentralene og andre myndigheter. Organiseringen av de akuttmedisinske tjenestene skal legges til rette slik at personellet i disse tjenestene får trening i samhandling. Ved etablering og drift av akuttmedisinske tjenester skal tjenestene kunne kommunisere internt og på tvers av etablerte kommune- og regiongrenser i et felles, lukket, enhetlig og landsdekkende kommunikasjonsnett. 4.0 Virkeområde Den akuttmedisinske kjede omfatter medisinsk nødmeldetjeneste, kommunalt helsepersonell i vakt, bil-, båt, og luftambulanser, nødemeldetjenesten, og mottak for akuttinnleggelser i kommuner og helseforetak. 1 Side 86

87 I det videre samarbeidet om akutthjelp for enkeltpasienter vil retningslinjene for akuttmedisinsk kjede beskrives. Utvidet kommunalt ø hjelps tiltak som skal være etablert innen 2016 vil inngå i disse retningslinjene. Den operative organisering av dette kommunale ø hjelpstiltaket blir nærmere beskrevet i delavtale 4. Samhandling om ø hjelp mellom SSHF og kommunene vil også bli beskrevet i delavtale 3 og 5 som omhandler utskrivning fra og innleggelse i sykehus. Avtalen omfatter helse- og omsorgstjenestens ansvar og oppgaver i den akuttmedisinske kjeden, herunder krise- og katastrofeberedskap, og er avgrenset mot redningstjenester som ligger under Justis- og Politidepartementet v/ Hovedredningssentralen (HRS). Samvirkeprinsippet medfører dog at ressursene ved behov stilles til rådighet for HRS. 5.0 Samarbeid om planer og samhandling i den akuttmedisinske kjede Denne delavtalen baserer seg på eksisterende retningslinjer og planarbeid som beskriver akuttmedisinsk kjede og samhandling. Eksisterende retningslinjer og planarbeid defineres som gjeldende avtale mellom partene inntil ny delavtale er utarbeidet. I forhold til eksisterende retningslinjer og planarbeid forplikter partene sg til å samarbeide om utvikling av de akuttmedisinske tjenester slik at tilbudet samlet blir tilgjengelig og av god kvalitet. Sørlandet sykehus HF og x kommune er enige om å: a) holde hverandre oppdatert om faktiske tilbud i de ulike tjenester i kjeden som sikrer at pasienter så raskt som nødvendig kommer frem til riktig behandlingssted/-nivå b) avklare innhold og kvalitet i døgntilbud for øyeblikkelig hjelp funksjoner, for å unngå overlapping i, og usikkerhet omkring hvilket tilbud som gis hvor c) etablere rutiner som sikrer god informasjonsutveksling og kommunikasjon i akuttmedisinske situasjoner, herunder i planlegging, mottak og bruk av nytt nødnett som er under utbredelse nasjonalt d) avklare og beskrive ansvar, roller og rutiner for utrykning og samhandling i akutte situasjoner (alvorlig sykdom og traumer)i henhold til gjeldende lovverk, avgrenset mot syketransport (transport av pasienter som ikke trenger ambulanse) og luftambulanse e) delta i og følge opp nasjonale og regionale satsinger innenfor prehospital akuttmedisin f) tilrettelegge for at vaktpersonell i den akuttmedisinske kjeden har nødvendig kunnskap om system, ansvar og roller g) ta initiativ til, og delta i, trening og øvelser SSHF helseforetak skal: Tilrettelegge for opplæring og trening til personell som inngår i lokale akuttmedisinske team, herunder kurs som Kommune -BEST (Bedre og systematisk traumetrening i kommunehelsetjenesten). Kommunen skal: Delta i tilrettelagt opplæring og øvelser, herunder å ivareta sin forholdsvise andel av kostnadene. 2 Side 87

88 Partene skal: Partene samarbeider om informasjon til, og opplæring overfor andre instanser og innbyggerne for å heve den allmenne beredskap i befolkningen. Partene er enige om å revidere delavtalen innen i henhold til følgende mandat: Beskrive hvordan partene skal samarbeide om å utvikle en fullverdig og sammenhengende akuttmedisinsk kjede ved å beskrive en prosess i flere steg: definere hva som menes med begrepene definere arbeidsfordeling og hvordan partene vil samarbeide om å utvikle en sammenhengende akuttmedisinsk kjede hvordan partene legger til rette for at personellet får trening i samhandling hvordan de øvrige kravene i forskrift om akuttmedisin utenfor sykehus skal innfris. Beskrive prosessen med å etablere et kommunalt øyeblikkelig hjelp tilbud fram mot 2016 anbefalinger om hvem som bør delta innspill til organisering forslag til minimum milepæls og framdriftsplan 6.0 Samarbeid med omforente beredskapsplaner innenfor krise- og katastrofeberedskap Denne delavtalen baserer seg på eksisterende retningslinjer og planarbeid som beskriver omforente beredskapsplaner for krise og katastrofeberedskap. Eksisterende retningslinjer og planarbeid defineres som gjeldende avtale mellom partene inntil ny delavtale er utarbeidet. I forhold til eksisterende retningslinjer og planarbeid forplikter partene seg til å samarbeide om omforente beredskapsplaner slik at tilbudet samlet blir tilgjengelig og av god kvalitet. Det innebærer å: a) å samordne og dele egne planer for sosial- og helsemessig beredskap for større ulykker, kriser og katastrofer b) utarbeide Risiko- og sårbarhetsanalyser som grunnlag for planlegging (ROSanalyser) c) samarbeide om planlegging og gjennomføring av øvelser d) utarbeide planer for forsyning og forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr e) beskrive varslings- og krisekommunikasjon f) samarbeide om opplæring og vedlikehold av kunnskap og kompetanse i krisehåndtering g) innkallingsrutiner for personell h) å samarbeide med andre nødetater (som brann/redning og politi, redningstjeneste), samfunnssektorer og frivillige organisasjoner for å sikre helhetlige beredskapsplaner og krisehåndtering. 3 Side 88

89 Partene er enige om å revidere delavtalen innen i henhold til følgende mandat: Beskrive hvordan partene vil arbeide med å utvikle et forbedret system for beredskapsplaner og beredskapsplanlegging som er sammenhengende (helseforetak og kommune, og innad i kommuneregionen. Følgende skal beskrives: status og definere avgrenset problemområder de viktigste beredskapsutfordringene med nytt risikobilde type tiltak som skal løse beskrevne sårbare områder hvordan gjennomføre foreslåtte tiltak hvordan sikre tilstrekkelig trening Virkemidler i arbeidet: - risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS) som grunnlag for planer - planlegging og gjennomføring av øvelser. - kompetanseutvikling og opplæring. - forsyningssikkerhet for legemidler, materiell og medisinsk utstyr. 7. Avvik Det vises til overordnet samarbeidsavtale vedrørende avvik og håndtering av uenighet. 8. Uenighet Uenighet og tvist etter denne avtalen skal løses etter bestemmelsene i Samarbeidsavtale pkt Iverksetting, videre prosess, revisjon og oppsigelse Denne delavtalen trer i kraft fra , og er gjeldende fram til Partene er enige om at det påbegynnes et planarbeid med en forbedret delavtale som legges fram for kommunestyrene og helseforetakets styre i løpet av juni 2012 med tanke på virkning fra Delavtalen som skal trer i kraft skal gjelde for en periode på 2 år, og evalueres årlig og revideres ved behov. Avtalen kan gjensidig sies opp med 12 måneders varsel. Etter oppsigelse skal det inngås ny avtale innen det tidspunkt denne avtalen utløper. 4 Side 89

90 For SSHF Dato. Administrerende direktør For Risør kommune Dato.. Rådmann 5 Side 90

91 Landets kommuner De regionale helseforetakene Deres ref Vår ref Dato /PO Iverksetting av samhandlingsreformen - informasjon om lovpålagte samarbeidsavtaler, ikrafttredelsestidspunkt og arbeidet med en nasjonal veileder Helse- og omsorgsdepartementet viser til Prop. 91 L. ( ) Lov om kommunale helseog omsorgstjenester m.m. og Meld. St. 16 ( ) om Nasjonal helse- og omsorgsplan. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 at det er innført en lovpålagt plikt til å inngå samarbeidsavtaler mellom kommuner og regionale helseforetak eller med helseforetak som det regionale helseforetaket bestemmer. Loven og den nevnte bestemmelsen trer i kraft fra 1.januar Forpliktende samarbeidsavtaler vil være et sentralt verktøy i gjennomføringen og oppfølgingen av samhandlingsreformen for de lokale aktørene, hvor partene legger til rette for samarbeid om utviklingsoppgaver og håndtering av ulike spørsmål. Frist for å inngå samarbeidsavtaler I lovens 6-3 er det gitt departementet en mulighet til å fastsette en frist for når den lovpålagte avtalen skal være inngått, og det kan settes ulik frist for oppfyllelse av de forskjellige kravene til avtalen som fremgår av 6-2. I loven i 6-2 er det satt følgende minimumskrav til avtalens innhold: 1. enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre, 2. retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige og sammenhengende helse- og omsorgstjenester til pasienter med behov for koordinerte tjenester, 3. retningslinjer for innleggelse i sykehus, 4. beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd, 5. retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon, Postadresse Kontoradresse Telefon Saksbehandler Petter Øgar Org no. Telefaks Side 91

92 6. retningslinjer for gjensidig kunnskapsoverføring og informasjonsutveksling og for faglige nettverk og hospitering, 7. samarbeid om forskning, utdanning, praksis og læretid, 8. samarbeid om jordmortjenester, 9. samarbeid om IKT-løsninger lokalt, 10. samarbeid om forebygging og 11. omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden Departementet har besluttet at det innen skal foreligge samarbeidsavtaler som omfatter følgende lovpålagte elementer i 6-2: 1) Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke tiltak partene til enhver tid skal utføre 3) Retningslinjer for innleggelse i sykehus 5) Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra institusjon 11) Omforente beredskapsplaner og planer for akuttmedisinsk kjede Dette er de mest sentrale punktene i forhold til gjennomføringen av de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen. Ved å sette fristen til , vil de nye kommunestyrene ha anledning til å behandle avtalene i januar måned. Departementet har videre besluttet at de lovpålagte avtalene i sin helhet senest skal være inngått innen Det innebærer at innen denne fristen skal avtalene omfatte alle minimumskravene i helse- og omsorgstjenesteloven 6-2. Forberedelse av avtaleinngåelse Departementet vil anbefale at partene snarest begynner arbeidet med å forberede inngåelse av avtalene. Det fremgår av helse- og omsorgstjenesteloven 6-1 første ledd at det er kommunestyret som skal vedta avtalene for kommunenes del. Departementet vil understreke at kommuner og helseforetak må sikre brukermedvirkning i utarbeidelse av avtalene, og at de ansattes organisasjoner må trekkes med i samsvar med reglene i arbeidslivet. Det bør også legges til rette for informasjon om, og opplæring i avtalen til berørte medarbeidere. De regionale helseforetakene er allerede pålagt å inngå samarbeidsavtaler med kommunene i sitt opptaksområde, og det er så langt departementet erfarer, inngått avtaler med de fleste kommuner. Det vil være naturlig at de nye, lovpålagte avtalene bygger videre på frivillige avtaler som allerede finnes. Nasjonal veileder Helse- og omsorgsdepartementet gir nå ut en nasjonal veileder om lovpålagte samarbeidsavtaler. Veilederen er ment å være et praktisk hjelpemiddel for partene i arbeidet med å utforme samhandlingsavtalene, og til å bidra til ensartet nasjonal praksis i bruken av disse avtalene. En arbeidsgruppe med representanter fra KS, de regionale helseforetakene, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har utarbeidet et forslag til veilederen, som senere er drøftet i den nasjonale koordineringsgruppen for samhandlingsreformen før den er vedtatt av departementet. Veilederen publiseres bare elektronisk på nettstedet under Samhandlingsreformen. Relevant informasjon om samarbeidsavtaler vil også fortløpende bli lagt ut på dette nettstedet. Side 2 Side 92

93 Helse- og omsorgsdepartementet vil i samarbeid med Helsedirektoratet bidra med informasjon om samhandlingsreformen. Det er videre etablert et nasjonalt nettverk med representanter fra KS, de regionale helseforetakene og fylkesmennene i Oslo, Hordaland, Sør- Trøndelag og Tromsø som skal bidra med informasjon, rådgivning og erfaringsoverføring i forhold til gjennomføringen av samhandlingsreformen. Når det gjelder beskrivelse av prosess for implementering av de økonomiske virkemidlene i reformen, samt omtale av midler som skal tildeles kommunene til oppbygging av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, vil dette bli omtalt i Helse- og omsorgsdepartementets budsjettproposisjon for Med vennlig hilsen Kopi: Landets fylkesmenn Helsedirektoratet NAV (kap. 6) KD (punkt 5,7) KS Side 3 Side 93

94 Adresseliste Landets kommuner Regionale helseforetak Side 4 Side 94

95 RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2010/ Arkiv: L70 Saksbeh: Liv Kirsten Eide Dato: Rapport fra ad hoc utvalg om boplikt i Risør kommune 2011 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 4/12 Bystyret Rådmannens innstilling: Bystyret tar rapporten fra av hoc utvalget om boplikt i Risør til orientering og boplikt tas med som tema i rullering av kommuneplanen og føringer/retningslinjer vurderes tatt inn i planen. Side 95

96 Kort resymé Rapporten fra ad hoc utvalget om boplikt i Risør kommune har virket eller ikke legges frem for bystyret etter behandling i hovedutvalg for plan, miljø og tekniske tjenester. Det innstilles på at rapporten tas til orientering og at spørsmålet om boplikt tas opp som tema i rullering av kommuneplanen som settes i gang høsten Saksopplysninger Hovedutvalg for plan, miljø og tekniske tjenester vedtok 16. desember 2010 å sette ned enav hoc gruppe for å se på om Forskrift om redusert konsesjonsgrense med tilhørende kommunale retningslinjer har virket eller ikke. Vurderinger Utvalgets arbeidsmetode og konklusjon følger av rapporten. Hovedutvalgets behandling og vedtak: Saksprotokoll i Hovedutvalg for plan, miljø og tekniske tjenester Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg: Saken legges også frem for det nye bystyret. Vedtak: Hovedutvalg for plan, miljø og tekniske tjenester tar rapporten fra ad hoc gruppen om boplikt i Risør kommune til orientering. Saken legges også frem for det nye bystyret. Rådmannen ønsker å presisere at Risør kommune har forskrift om redusert konsesjonsgrense på eiendommer som er eller har vært i bruk som helårsbolig. Kommunen har ikke forskrift knyttet til hus under oppføring eller hus som ikke har vært i bruk som helårsbolig (ikke tatt i bruk) eller for nære slektninger. Etter at rapporten ble ferdig har en i andre sammenhenger vært i kontakt med blant annet Kragerø og Lillesand kommune. I samtale med deres representanter ønsker en å peke på at bopliktspørsmålet/temaet både kan, og kanskje bør, løftes inn i kommuneplanens samfunnsdel som nå skal rulleres. Kragerø har føringer for boplikten i sin kommuneplan. Lillesand sitt bystyre har jobbet med problemstillingen og planen er å ta inn føringer for denne typen saker i kommuneplanen. Rådmannen er av den oppfatning at dette kan være nyttig da en får løftet spørsmålet opp på et overordnet nivå og unngår dermed å drøfte/sammenligne enkeltsaker knyttet til enkeltsaksbehandling. Rådmannens konklusjon Rapporten legges frem til orientering og boplikt tas med som tema i rullering av kommuneplanen. Side 96

97 Side 97

98 Side 98

99 Side 99

100 Side 100

101 Side 101

102 Side 102

103 Side 103

104 Side 104

105 Side 105

106 Side 106

107 Side 107

108 Side 108

109 Side 109

110 Side 110

111 Side 111

112 Side 112

113 Side 113

114 Side 114

115 Side 115

116 Side 116

117 Side 117

118 Side 118

119 Side 119

120 Side 120

121 Side 121

122 Side 122

123 Side 123

124 Side 124

125 Side 125

126 Side 126

127 RISØR KOMMUNE Enhet for kultur Arkivsak: 2007/ Arkiv: C40 Saksbeh: Jorunn Bøe Dato: Forslag til nye retningslinjer for Risør kommunes Utsmykkingskomité Utv.saksnr Utvalg Møtedato 2/12 Nærings- og kulturkomitéen /12 Bystyret Rådmannens innstilling: Risør kommunes utsmykkingskomité bruker formuleringer og uttrykk i sine retningslinjer som KORO anbefaler. Saksprotokoll i Nærings- og kulturkomitéen Rådmannen endret i møte sin innstilling til følgende: Bystyret vedtar Retningslinjer for kunst i kommunale bygg i Risør kommune, se vedlegg 1 til saken datert Viktor Hauge, Sp, fremmet følgende tilleggsforslag: Ved valg av kunstverk og plassering av dette skal det tas høyde for minst mulig vedlikehold av kunstverket. Voteringer: Rådmannens endrede innstilling ble enstemmig vedtatt. Viktor Hauges tilleggsforslag falt med 3 mot 2 stemmer. Nærings- og kulturkomiteens innstilling til bystyret: Bystyret vedtar Retningslinjer for kunst i kommunale bygg i Risør kommune, se vedlegg 1 til saken datert Side 127

128 Vedlegg: 1 Forslag til nye retningslinjer for Risør kommunes Utsmykkingskomité dat Gjeldende retningslinjer for utsmykking i kommunale bygg Kort resymé Risør kommune ble i 2007 anbefalt av KORO, Kunst i Offentlige Rom, å bruke de samme formuleringer og uttrykk i sine kommunale retningslinjer som KORO bruker nasjonalt. Forslaget ble lagt frem for Formannskapet, men forkastet. Saksopplysninger Risør kommune har en egen kommunal utsmykkingskomité. Denne har vedtatt retningslinjer for både utsmykking av offentlige rom og mottak av bl.a. gaver. Siden retningslinjene ble vedtatt, har KORO skiftet ut en del formuleringer og uttrykk, f.eks brukes ikke utsmykking, men kunst i offentlige romdet heter ikke utsmykkingskomité, men kunstutvalg osv. Det vil være en stor fordel om kommunes utsmykkingskomite bruker de samme formuleringene som KORO. Det er disse formuleringene som brukes av både kunstkonsulenter, kunstnere og arkitekter regionalt og nasjonalt. Risør kommune søker KORO om støtte til hvert utsmykkingsoppdrag, og det er nok en grunn til å bruke de riktige formuleringene. Vurderinger I det videre arbeidet med kunstnerisk utsmykking i Risør, vil det være en stor fordel å bruke de samme formuleringene og uttrykkene som KORO. Retningslinjene er ellers like i begge forslagene. Rådmannens konklusjon Det anbefales at Risør kommunes utsmykkingskomité bruker formuleringer og uttrykk i sine retningslinjer som KORO anbefaler. Side 128

129 Saksnr 2007/916 Forslag til nye retningslinjer per RETNINGSLINJER FOR KUNST I KOMMUNALE BYGG I RISØR KOMMUNE Risør kommunes utsmykkingsordning ble vedtatt i Vedtaket tilsier at 2 % av entreprisekostnadene ved kommunale nybygg eller ombygging av kommunale bygg, settes av til kunstnerisk utsmykking. Retningslinjene omfatter: Utsmykking av kommunale bygg og anlegg Bruk av Fondsmidler Mottak av gaver i form av kunstverk Forvaltning av kommunens kunstsamling Kunst i offentlige bygg / rom 1. Risør kommunes kunstutvalg Risør kommunes kunstutvalg skal bestå av: Byggets arkitekt Representant fra byggherre v/ eiendomsforvaltningen Kunstkonsulent (utlyst i KOROs konulentregister og valgt av RSU/KORO) Kultursjef (utvalgets sekretær) Politisk valgt representant fra Formannskapet (utvalgets leder) Representant for brukerne Representant for Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne 2. Formål Formålet med kunst i kommunale bygg/anlegg skal være å: Sette kunstnerisk utsmykking inn i en arkitektonisk helhet Bygge opp under en kulturell identitet hos brukerne gjennom gode kunstopplevelser Gjøre kunst tilgjengelig i offentlige rom hvor mennesker oppholder seg Sikre arbeidsoppgaver for profesjonelle kunstnere 3. Bygg Ordningen gjelder for følgende bygg: Alle kommunale bygg og anlegg som eies av kommunen eller hvor kommunen er part i et eierfellesskap. 4. Utvelgelse av kunstner Utvelgelse av kunstner skal skje gjennom: Åpen eller lukket konkurranse Direkte oppdrag til navngitt kunstner Innkjøp av løskunst fra navngitt kunstner Innkjøp av løskunst fra utstillinger Ved konkurranse er kunstutvalget jury. Avgjørelsen fattes ved vanlig flertall. Utvalget kan ved behov tilføres manglende kompetanse. Side 129

130 Side 2 av 3 5. Kunstplan Kunstkonsulent er ansvarlig for å utarbeide en helhetlig kunstplan for byggeprosjektet som legges fram for kunstutvalget for godkjenning. Kunstplanen skal inneholde plassering av kunstverk, forslag til kunstnere og type kunst, budsjett, finansieringsplan, framdriftsplan etc. i tråd med KOROs standardiserte oppsett. Kunstutvalget skal søke KORO (Kunst i Offentlige Rom) om ekstra økonomisk støtte i de tilfeller hvor dette er aktuelt. 6. Kontrakt Det skal inngås skriftlig avtale mellom Risør kommune og kunstner ved alle utsmykkingsoppdrag. Ved kjøp fra utstillinger skal kommunen inngå avtale med utstillingsstedet. Signering av avtaler følger rutiner for behandling av byggeprosesser. Utvalget rapporterer til Formannskapet. 7. Registrering Ansvaret for registrering/katalogisering er plassert hos kultursjefen. Registrering skal inneholde navn på kunstner og kunstverk, plassering av kunstverk, materiale og årstall for utførelsen. Hvert kunstverk skal skiltes med kunstnerens navn og kunstverkets tittel og årstall. 8. Fondsmidler Ved bygg og anlegg der det ikke er naturlig å bruke hele den avsatt summen til utsmykking, settes restbeløpet av på fond. Bruk av Fondsmidler Risør kommune har følgende retningslinjer for bruk av Fondsmidler: Allerede etablerte kommunale bygg, eksisterende parkanlegg og møtesteder kan motta kunst av fondsmidler. Ved møtesteder menes offentlige rom som ut i fra beliggenhet eller historie har blitt et naturlig samlingssted. Området bør være statlig/kommunalt, men kunsten kan også relateres til private områder som er tilgjengelige for offentligheten. Her må det inn en skriftlig avtale mellom grunneier og kommunen. Kunst i kommunale bygg og anlegg skal plasseres slik at det blir synlig for et stort publikum. Kommunen har en særlig oppgave å øke kunnskapen om kunst ovenfor gruppen barn og unge. Kunsten kan være integrert eller i form av løskunst, og arbeidet skal være av høy kunstnerisk og teknisk kvalitet. Rådmannen har fullmakt til å kjøpe inn kunst for inntil kr ,-. Innkjøp utover dette beløpet skal behandles i formannskapet etter innstilling fra kunstutvalget. Alle medlemmene i komiteen skal orienteres om innkjøpene. Forslag til bruk av fondsmidler kan komme fra kunstutvalgets egne medlemmer eller fra kommunens innbyggere. Mottak av gaver i form av kunstverk 1. Retningslinjer for mottak og plassering av gaver Risør kommune mottar ved flere anledninger gaver. Ved enkelte overrekkelser knytter giver betingelser til plassering av gaven. Kommunen har følgende retningslinjer for mottak/plassering: Side 130

131 Side 3 av 3 1. Kommunens eget kunstutvalg skal vurdere om en gave/objekt skal plasseres i det offentlige rommet og hvor. Giver som knytter betingelser ved overrekkelse av gaver, kan ikke regne med at kommunen som mottaker kan forholde seg til absolutte betingelser, men vil så langt som mulig ta hensyn til realistiske ønsker. 2. Kommunens eget kunstutvalg skal vurdere om en gave /kunstverk skal plasseres i det offentlige rommet og hvor det skal plasseres. Det er kunstutvalget som skal stå for en kvalitetssikring og ha fullmakt til å vurdere om gaven/objektet skal være en del av kommunens kunstsamling. 3. Lag og foreninger som ønsker å plassere objekter i det offentlige rom, skal forholde seg til kommunens kunstutvalg. Ved plassering av større objekter, hvor en må ta trafikale hensyn, skal kunstutvalget legge saken fram for Hovedutvalget for plan, miljø og tekniske tjenester. Forvaltning av kommunens kunstsamling Kunst i offentlige rom utgjør i dag en av landets største og best besøkte kunstsamlinger. Denne kunsten representerer store kulturelle og økonomiske verdier, og det er viktig at disse kunstverkene blir ivaretatt på en best mulig måte. Dette er avgjørende for hvordan kunstverkene blir oppfattet av offentligheten. Kunstkonsulent utarbeider kunstplan for hvert byggeprosjekt med plassering av kunstverkene. Hvordan publikum/brukere behandler kunstverkene er basert på kunnskap og bevissthet om kunstverket. Forvaltning av kunst i offentlige rom dreier seg både om den fysiske tilstanden til det enkelte kunstverket og om sikring av visningsforholdene rundt kunstverket. Kunst plassert i offentlige rom er underlagt opphavsrettslig vern etter åndsverkloven av Kunstutvalget må forsikre seg at kunstner leverer i henhold til avtale. Når kunstverket blir overlevert fra kunstner og godkjent av byggherren, er det Risør kommune som overtar rollen som forvalter og dermed ansvaret for vedlikeholdet. Følgende retningslinjer skal følges: 1. Kunstverkene kan ikke flyttes uten samtykke med kommunens kunstutvalg. 2. Det skal ikke plasseres nye objekter relatert til kunstverkene uten at kunstutvalget blir orientert om dette eller at det ligger i en avtale. Det kan være store planter, møbler, belysning, tepper osv. 3. Ved skader etc. skal kunstutvalget bli opplyst om dette slik at skaden kan repareres Side 131

132 Side 132

133 Side 133

134 Side 134

135 Side 135