RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler

Transkript

1 RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2010/ Arkiv: 614 Saksbeh: Jon Bjørndal Dato: Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Utv.saksnr Utvalg Møtedato Oppvekstkomitéen Bystyret Rådmannens innstilling: Tilstandsrapporten for grunnskolen i Risør kommune for 2011 tas til etterretning.

2 Vedlegg: 1 Tilstandsrapport for grunnskolen 2011 Kort resymé Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Det er skoleeier, som i dette tilfelle er bystyret, som skal drøfte tilstanden i grunnskolen i kommunen en gang pr år. Lovebestemmelsen trådde i kraft fra Tilstandsrapporten for grunnskolen ble derfor behandlet for første gang i bystyret i Risør høsten Saksopplysninger Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Siden dette er andre gangen en slik tilstandsrapport sendes bystyret / hovedutvalg til behandling, og mange er nye bystyremedlemmer, tas det med i saksforarbeidet mye av den informasjon som er kommet fra Utdanningsdirektoratet, Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. bystyret. jf. opplæringsloven andre ledd. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ), at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kapitel 4A. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. Skoleporten er en database med informasjon om grunnskolen. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting.

3 Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd. Vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Om verktøyet Dette nye verktøyet i Skoleporten er et tilbud til skoleeierne og kan brukes i utformingen av den lovpålagte tilstandsrapporten. Risør kommune har brukt denne malen i Skoleporten under utarbeidelse av årets rapport. Verktøyet består av en ferdig mal der dataene som skal inngå i rapporten, hentes automatisk inn fra Skoleporten. Dataene er inndelt i følgende hovedkategorier: Obligatoriske indikatorer som er knyttet til de nasjonale målene. Indikatorer som Utdanningsdirektoratet anbefaler at skoleeiere også inkluderer i rapporten. Verktøyet har et enkelt brukergrensesnitt og stor fleksibilitet. Malen har felter for å fylle inn lokale mål og muligheter for å legge inn data fra andre kilder enn Skoleporten. Man kan velge en minimumsløsning ved kun å bruke det oppsettet som ligger i verktøyet, eller man kan foreta ulike tilpasninger for valg og presentasjon av data. Verktøyet er utformet slik at det skal være enkelt for skoleeieren å skreddersy tilstandsrapporten til egne lokale behov. Vurdering av resultater Verktøyet har et eget felt der skoleeieren legger inn egne vurderinger av de resultatene som inngår i det aktuelle indikatorsettet. Vurderingene som gjøres av den enkelte skoleeier, er viktig informasjon når tilstandsrapporten skal drøftes av den politiske ledelsen e.a. og generelt for oppfølging av utviklingen på sektoren. Det er disse vurderingene som en bør legge spesielt vekt på under debatten i bystyret. I vurderingen bør en se resultatene i forhold til eventuelle nasjonale mål og de målene som er satt lokalt. Dersom det er igangsatt lokale utviklingstiltak, bør eventuelle evalueringer av disse settes i relasjon til mål og resultater. Følgende elementer kan inngå i vurderingen: særlige negative eller positive resultater kort om mulige årsaker konsekvenser, eks korrigerende tiltak dersom negativ utvikling Dersom det er bakenforliggende faktorer som har betydning for hvordan tallene i rapporten kan tolkes, bør dette inngå i vurderingen. For eksempel bør andelen elever som er fritatt fra, eller som ikke har deltatt ved nasjonale prøver, inngå i vurderingen av resultatet fra de samme prøvene. Personvern Opplysninger som direkte eller indirekte kan identifisere enkeltindivider, er personopplysninger som er taushetsbelagte opplysninger, jf. personopplysningsloven 2 nr 1 og forvaltningsloven 13 (1), og de

4 skal unntas offentlighet etter offentlighetsloven 13. Vi gjør oppmerksom på at det er skoleeier som behandler eventuelle innsynskrav, jf offentleglova. Det betyr at resultater fra Nasjonale prøver fra eksempelvis Hope skole, ikke tas med for seg selv, men bare som en del av Risør kommunes resultat. Utvalget blir for lite og skjermer ikke elevene nok. Resultatene kan likevel offentliggjøres for bystyret/ hovedutvalget i egenskap av skoleeier, men da skal møtet lukkes for offentligheten. Begrepet skoleeier I Skoleporten har den enkelte skoleeier tilgang til data for egne skoler som ellers er unntatt offentlighet. De dataene som inkluderes i tilstandsrapporten fra skoleeieren, kan dermed inneholde data som omfattes av personvernet. Det er derfor svært viktig at man hos skoleeieren har et bevisst forhold til hvem som skal ha tilgang til rapporten. I dette ligger det bl.a. et krav om at det gjøres en vurdering av hvilke organer og personer innenfor den enkelte kommune eller fylkeskommune som kan anses som en del av skoleeierbegrepet, og som i tillegg ut fra formålet med innsamlingen av dataene har behov for tilgang til resultater som er unntatt offentlighet. Se under. Utgangspunktet for den ovennevnte avgrensningen er at bare folkevalgte eller kommunale og fylkeskommunale organ som har relevant tilknytning til skoleverket, og som har behov for å ha tilgang til alle resultatene, har innsynsrett. Eventuell innsynsrett må også kunne forankres i formålet med tilstandsrapporten. Behovet for informasjon vil imidlertid variere med den enkelte mottakerens rolle, og det må tas utgangspunkt i det forvaltningsrettslige prinsippet om at innsyn i taushetsbelagte opplysninger kun skal gis i den grad det er nødvendig for å oppfylle formålet. Både rådmannen og skolefaglige ansvarlige vil klart være omfattet av skoleeierbegrepet, og har derfor rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet. Folkevalgte organer som bystyret (øverste kommunale organ), formannskapet og faste utvalg/komiteer etter kommuneloven (med skole som formål/virksomhet) vil på lik linje med rådmannen og skolefaglige ansvarlige ha rett til innsyn i resultater som er unntatt offentlighet. Møter i disse organene skal holdes for åpne dører hvis ikke annet følger av lovbestemt taushetsplikt eller vedtak etter denne paragraf, jf. kommuneloven 31 nr 1. Hovedregelen om lovbestemt taushetsplikt følger av forvaltningsloven (fvl) 13 som blant annet omfatter opplysninger om noens personlige forhold. Opplysninger om hvilket karakter- eller mestringsnivå en elev befinner seg på, må anses som et personlig forhold etter fvl 13. I tilfeller der det eventuelt ikke skulle foreligge en lovbestemt taushetsplikt, kan folkevalgte organer dessuten vedta å behandle en sak for lukkede dører hvor hensynet til personvern tilsier dette, jf. kommuneloven 31 nr 3, og se også 31 nr 4. Konklusjonen er at dersom resultater i tilstandsrapporten som er unntatt offentlighet, legges fram for bystyret, eller et annet folkevalgt organ, skal dørene lukkes. Det innebærer at bare de som har en oppgave i forbindelse med behandlingen av den aktuelle saken, skal være til stede når resultatene legges fram/behandles. Vurderinger Rådsorganer i skolen. Alle skolene har elevråd fra 4. ( 5.) - 10 trinn. Saker som angår elevene blir tatt opp her. Elevrådene møtes en gang i året i Barnas bystyre der de får opplæring i lokaldemokratiet og samfunnsorientering. Kommunale midler fordeles av elevene. Elevene deltar i skolemiljøutvalg og i samarbeidsutvalg. De er med på skolens årlige vernerunde og ser på bygninger og uteområder. Barneskolene prøver ut Utdanningsdirektoratets registreringsskjema for tilstanden i skolen.

5 Representanter for elevrådet fyller ut skjemaet sammen med rektor. Resultatet og tiltak drøftes i skolemiljøutvalget. Risør barneskole og Risør ungdomsskole har sosiallærer. Disse arbeider forebyggende og med tiltak når vansker oppstår. I tillegg leder de elevrådene. Skolene har skolemiljøutvalg med faste møter og agenda. Plangrupper Alle skolene har plangrupper som arbeider med pedagogiske saker og med rutiner som angår elever og ansatte. De er rektors pedagogiske råd. Barneskolene innkaller også sosiallærer og ansatte i SFO etter behov og etter de saker som er oppe. Skolene har også spesialpedagogiske team, også kalt ressursteam, som arbeider med saker som angår enkeltelever. På barnetrinnet møter PPT en gang i måneden, mens de møter i LP-gruppene på ungdomsskolen. Rektorene har faste møter med de plasstillitsvalgte om saker som angår lønns og arbeidsvilkår. Planer mot mobbing. Alle skolene har oppdaterte planer mot mobbing. Disse rulleres årlig sammen elever, ansatte og foresatte. I planene er det rutiner for tiltak av forebyggende art, tiltak når mobbing skjer og tiltak for etterarbeid. Dokumentet løftes fram spesielt ved hver skolestart. Elevundersøkelsen gjennomføres på trinn og 10.trinn i perioden januar - februar hvert år. I tillegg gjennomføres trivselsundersøkelsen før klassemøte høst og vår. Kartleggingsprøvene gjennomgås med elevene i utviklingssamtaler, med personalet, rådsorganene og hovedutvalg. På ungdomstrinnet gjennomgås også karakterresultatet. Møter i enhetene En dag pr. mnd har rådmann og kommunalsjef møte med grunnskolens representanter. Her blir informasjon gitt og fått. Dette virker bra. I kommunen vet nå toppledelsen mer om skolen enn tidligere slik at vurderinger og beslutningene tas på bedre grunnlag. Budsjettarbeidet har gått lettere de siste åra blant annet på grunn av dette. Enhetene greier bedre å se kommunen som en helhet. Enheten for barnehager og barneskoler og Enheten for ungdomsskole og VIRK har faste enhetsmøter hver for seg. Samarbeidet mellom disse to enhetene er godt. Noen ganger i semesteret er det felles møter for hele grunnskolen. Skolefaglig ansvarlig i kommunen er fra lagt til enhetsleder for barnehager og barneskoler. Lokale tilsyn Skolene har fast tilsyn med lekeplasser og lekeapparater. Det samme gjelder for brannvern. Dette gjøres i samarbeid med eiendomsavdelingen som har det formelle ansvaret for denne delen. Læringsmiljø: Relasjonen mellom elevene og mellom lærerne og elevene henger nøye sammen med elevers læring, atferd og opplevelse av læringssituasjonen. Brukerundersøkelsen viser god trivsel sammenliknet med landsgjennomsnittet. Trivsel henger sammen med trygghet. Det å skape trygghet fordrer et godt samarbeid mellom hjem og skole. Det har vi i dag. Barneskolene savner fedrene i samarbeidet, da gutter trenger mannlige forbilder. Disse blir det stadig færre av, dessverre. Barnehager og skoler får flere og flere kvinner. Det er også vanskeligere å rekruttere menn enn kvinner til foreldreutvalg og samarbeidsutvalg. Mobbing er under kontroll, så langt det er mulig å ha kontroll. Likevel er ett mobbetilfelle ett for mye for den det angår. Skolene har gode rutiner og overtramp fra enkeltelever blir fulgt opp med en

6 gang. Dette området krever fullt fokus hver dag. Vi blir aldri ferdige med temaet. Veiledning Faglig veiledning har vært og er satsingsområde. Alle skolene er med i prosjektet Vurdering for læring. (VFL ). Etter gjeldende forskrift skal elevene vite hva de skal lære og hva de har lært. Dette skal dokumenteres. I tillegg skal de få veiledning i hvordan de kan bli bedre. Hovedutvalget har derfor pålagt skolene å lage et system for å registrere måloppnåelse. Vi er kommet langt i arbeidet i samarbeid med Kompetansesenteret i østregionen. Det gir oppfølging til alle grunnskolene etter fastsatt plan. Ukeplaner og arbeidsplaner styres nå av kompetansemål i fagplanene. Foresatte og elever får tilbakemelding i utviklingssamtaler om hvor eleven står i forhold til kompetansemål. De er lagt i bolker til 2., 4., 7. og 10 trinn. Resultatet er at lærerne tror og synser mindre; vi vet mer. Kvaliteten på underveisvurderingen er blitt bedre. Men systemene kan enda forbedres. Faglige resultater Faglige resultater for barneskolene viser at vi i gjennomsnitt de siste 5 åra ligger brukbart an i forhold til Aust- Agder fylke i regning, lesing og engelsk, men noe under landsgjennomsnittet. Da ser vi perioden fra under ett. Målet må helt klart være å bli stabil på landsgjennomsnittet i alle de tre fagene og ikke bare tangerer landet i noen år i noen fag. Resultatene varierer noe fra år til år, spesielt på de små skolene. Det er naturlig. Vi bør derfor ha fokus på kommunens resultat. Grunnskolepoenga ved skoleslutt i 10. klasse, viser at resultatet på ungdomstrinnet er bra, men varierer noe. Målet her er å ligge stabilt over landsgjennomsnittet. Årskullene varierer betydelig både faglig og sosialt. Skolene bør også ha fokus på lærernes muligheter til egen intern forbedring og endring gjennom etter- og videreutdanning. Dette ble også påpekt i budsjettdebatten i bystyret i desember Alle skolene har nå fokus på leseopplæring selv om leseprosjektet er faset ut. 10 lærere har de siste tre åra tatt kompetansegivende videreutdanning. De fleste i regi av Kompetansesenteret. Fagområdene har vært norsk, engelsk og sosialpedagogikk. En rektor tar nå mastergrad i skoleledelse. Skolebygg. Skolebyggene i kommunen er stort sett i god orden, men noe er også svært nedslitt. Det gjelder spesielt deler av Risør barneskole. Noen av skolens klasserom fra 1973 er modne for en fullstendig oppgradering. Klasserommene og gangene i fire av blokkene ser stort sett ut som de gjorde den gang skolen var ny for 37 år siden.. Viser ellers til skolens vernerapporter de siste år. I økonomiplanen for de neste tre åra er det lagt planer for bedring av dette. Den første blokka blir sannsynligvis påbegynt alt i 2011 etter bystyrets vedtak i Hope har fått nytt skolebygg. Skolen er i god stand. Ny Søndeled skole er under sluttplanlegging. Nybygg/restaurering av den gamle vil starte i Trafikkforholdene rundt skolen blir også noe forbedret i dette arbeidet. Risør ungdomsskole er ferdig restaurert både med klasserom, fagrom og nye toaletter. Her ble det bevilget penger over investeringsbudsjettet både i 2010 og 11.

7 Rådmannens konklusjon Grunnskolen i Risør gir elevene et godt undervisningstilbud. Ressurstilgangen er tilfredsstillende sammenlignet med andre kommuner, men de årvisse innstrammingene merkes etter hvert svært godt. Andelen elever med enkeltvedtak er stabilisert på landsnivå på barnetrinnet. Likevel har vi en utfordring med at en for stor andel av elevene får enkeltvedtak og spesialundervisning på ungdomsskolen. Henvisningene skjer spesielt ved overgangen til ungdomstrinnet. Barnetrinnets øverste klasser eier derfor problemet og tiltak må komme her først. Skolene sammen med PPT ser nærmere på hvorfor dette skjer, og hvilke tiltak som kan i verksettes. For ungdomsskolen er LPmodellen bli et viktig verktøy i dette arbeidet. Den skal også innføres på barnetrinnet i Jr. Handlingsprogrammet. Modellen har gitt ungdomsskolen bedre rutiner og måter å løse utfordringene på, og har som hensikt å gi gode betingelser for sosial og skolefaglig læring hos alle elever. Skolene må gradvis bedre resultatene for de svakeste elevene, de som i nasjonale prøver er registrert i gruppe 1 på 5. trinn og gruppe 1 og 2 på 8 trinn. Her har vi vært markert dårligere enn landsgjennomsnittet de siste åra.. Tiltakene må være målretta. Undervisningen må være individuelt tilpassa basert på de kartleggingene som gjøres av den enkeltes nivå. Skolene lykkes ikke godt nok med tilpassa undervisning for den enkelte elev. Lesing er førsteprioritet og vil alltid være det. Lesing er grunnlaget for all læring i skolen uansett fag. Tidlig innsats er viktig. Vi bruker forholdsmessig mye av barnetrinnets ressurser på trinn og følger dermed opp statlige føringer og bystyrets føringer om tidlig intervensjon. Barnetrinnet bør ha mer faglig fokus på trinn som danner overgangen til ungdomstrinnet. Det største forbedringspotensiale på barnetrinnet akkurat nå, ligger her.