RISØR KOMMUNE. Møteinnkalling. Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 16:00

Transkript

1 Side 1 av 1 RISØR KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Oppvekstkomitéen Møtested: Kastellet - Kommunehuset Dato: Tidspunkt: 16:00 Forfall meldes på tlf til Eva Swane som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Side 1

2 Saksnr Innhold PS 10/12 Godkjenning av protokoll fra møte i Oppvekstkomitéen PS 11/12 Revidert " Tilstandsrapport for grunnskolen" 2011 PS 12/12 Behovsplan - barnehager PS 13/12 PS 14/12 PS 15/12 PS 16/12 Fattigdomsprosjektet - Likeverdig samhandling "Gå til skolen" - aksjon Rutiner for oppfølging av mobbesaker Ekstraordinært komitémøte (kl oppmøte gamle Randvik barnehage) Kl felles for alle komitéene: Orientering om planstrategi v/sigrid Hellerdal Garthe. Orientering: Odd Harald Jakobsen vil orientere om kompetansesenteret Vitinn og de tilbud som gis til ansatte i Risør kommune 2012/13 (jfr. bystyrevedtak) Side 2

3 RISØR KOMMUNE Rådmannens stab Arkivsak: 2011/ Arkiv: 033 Saksbeh: Steinar Vik Sørensen Dato: Godkjenning av protokoll fra møte i Oppvekstkomitéen Utv.saksnr Utvalg Møtedato 10/12 Oppvekstkomitéen Rådmannens innstilling: Protokoll fra møte i Oppvekstkomitéen godkjennes. Side 3

4 RISØR KOMMUNE Enhet for barnehager og barneskoler Arkivsak: 2010/ Arkiv: 614 Saksbeh: Jon Bjørndal Dato: Revidert " Tilstandsrapport for grunnskolen" 2011 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 11/12 Oppvekstkomitéen Rådmannens innstilling: Risør kommune gir elevene i grunnskolen et godt undervisningstilbud. Risør kommune skal fremover styrke skoleeierrollen og stille tydelige krav til skolen. Lærernes kompetanse skal sikres gjennom et systematisk tilrettelagt videre- og etterutdanningstilbud Risør kommune skal legge ekstra vekt på å sikre nyrekruttering av lærere. Kvaliteten på skoleutviklingstiltak skal sikres ved å løfte hele skolen og ikke bare noen få lærere. Tiltaket må ha en viss varighet. Kvaliteten skal sikres gjennom forpliktende samarbeid med høgskole/universitet. Spesialundervisningen skal settes inn tidlig og kvalitetssikres. Skolene skal ha et spesielt fokus på mellomtrinnet for å sikre faglig fremgang og forebygge enkeltvedtak i ungdomsskolen. Risør kommune har som målsetting at elevene på sikt skal ligge minst på landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Side 4

5 Vedlegg: 1 Revidert " Tilstandsrapport for grunnskolen" 2011 Kort resymé Tilstandsrapporten for grunnskolen ble behandlet i bystyret den Engasjementet hos politikerne var stort. Det ble stilt hele 38 spørsmål til administrasjonen under behandlingen av saken. Dette var så mange at ordføreren foreslo å utsette saken og sende den tilbake til oppvekstkomiteen da det ikke var mulig å gi gode og utfyllende svar på så mange områder direkte i møtet. Saken skal seinere tilbake til bystyret for sluttbehandling. Den kom saken tilbake til komiteen for ny behandling. Skolefaglig ansvarlig svarte først på alle spørsmålene. Deretter ble det diskutert hvilke områder som skulle inn i den reviderte tilstandsrapporten. Det ble: Lærernes kompetanse sikring av ny kompetanse Spesialundervisning nåtilstand, tiltak og kvalitetssikring.. Voksenopplæringen VIRK Leksehjelp erfaringer evalueringer. Kvalitetsutvikling fokus på det som virker. Skoleeierrolle. Risør kommune som synlig skoleeier. Spørsmålene som ikke ble besvart i møtet skulle tas muntlig i bystyret. Saksopplysninger Kompetanse: Risørlærerne har en høyere gjennomsnittsalder enn både fylket og landet. 50% av dem er 50+. Landsgjennomsnittet er 35%. Det betyr at vi har en erfaren lærerstab i kommunen som står lenge i jobbene, noe som indikerer et godt arbeidsmiljø og trivsel. På den andre side betyr det store utfordringer sett på litt lang sikt når disse stillingene skal fylles med nye arbeidstakere. Bare 29,5% av lærerne under 40 år. Landsgjennomsnittet er 43.2%. Antall søkere til lærerstillinger går ned for hvert år, og kvaliteten på søkerne er markert dårligere enn for noen år siden. På 90-tallet hadde kommunen mellom søkere hvert år på lærerstillinger. Sist år var det 26. Utfordringen blir derfor å ta godt vare på dem vi har, og finne de beste av dem som søker. Andelen av lærerne som har pedagogisk utdannelse fra høgskole og universitet er 88,4 % i kommunen. Landsgjennomsnittet er 86,9%. Det betyr at vi også har en godt utdannet lærerstab. I tillegg har vi 4,5 % som har utdanning fra høgskole eller universitet, men som ikke har pedagogisk utdanning. Dette er omtrent på linje med gruppe 11. Leksehjelp Leksehjelp ble obligatorisk for trinn fra skoleåret Enhetsskolen klarer ikke å utjevne sosiale forskjeller viser forskning. En av grunnene til det, er foreldrenes store betydning for barnas fremgang. Noen får mye hjelp hjemme, andre får lite eller ingenting. Dette kunne en gjøre noe med ved å gi alle et offentlig leksehjelptilbud på skolen lagt til SFO, mente politikerne. Derfor fikk ordningen to klare målsettinger: Ordningen skulle utjevne sosiale forskjeller og skape større faglig fremgang, spesielt for de svakeste. Leksehjelp ble ikke gjort obligatorisk, men frivillig. Den skulle tilbys i minst 8 t/ uke. Hjelpen ble lagt til assistentgruppen. Refusjonen som ble gitt ved oppstart var i forhold til assistentlønn. Erfaringen vi har i Risør kommune er at tilbudet fungerer svært godt for minoritetsspråklige elever. Disse har markert størst utbytte av ordningen. De viser god fremgang og alle er fornøyde både elever Side 5

6 og foreldre. Assistentene erfarer at mange foreldre, som tidligere tok sitt ansvar med lekser, melder seg ut og deltar ikke i ungenes hjemmearbeid. Skolen mister dem som medspillere. Disse foresatte kan vi aldri erstatte med et offentlig tilbud da antallet er svært stort. Slik sett er ordningen en svekkelse. En av de ansatte fortalte hun flere ganger hadde blitt kritisert av foresatte fordi elevene ikke hadde gjort hele leksa på SFO. Ansvaret skal ligge i hjemmet, slik er det tenkt. Skolen skal hjelpe til. Bedre informasjon er nødvendig og vil bli gitt. 1. klasse foreldre vil gjerne gjøre lekser med barna selv. Antall elever i denne gruppa er lite. Behovet øker med alder. Lærerne mener leksehjelpen burde ha vært lagt til trinn. På mellomtrinnet faller mange elever av faglig. Her trengs hjelp. Antall henvisninger til PPT øker. Mange foresatte strever med å gi kvalitativ god hjelp på dette nivået. Det samme gjør assistentgruppen, som da burde bli erstattet av lærere. Men da trengs det en nasjonal endring og et politisk vedtak. Kvalitet prosjekter. Skolene underviser etter Kunnskapsløftet som kom fra skoleåret Fagplanen legger opp til læringsmål i hvert enkelt fag. Kontrollpunkter er etter 2., og 10. klasse. Skolen har brutt ned planen til årsplaner for hvert trinn. I forskriften er det gjort klart at eleven og foresatte har krav på å vite hvor han står i forhold til læringsmålene. Samtidig skal han få rettledning i hvordan han kan forbedre seg i faget. I reformen fikk vi de fem grunnleggende ferdighetene som skal være overordnet alle fagplaner: Å kunne lese, å kunne skrive, å kunne utrykke seg muntlig, å kunne uttrykke seg skriftlig og digital kompetanse. Skolene avslutter i 2011 / 12 leseprosjektet som har gått over flere år. Lesing er grunnlaget for fremgang i alle fag, derfor er det så viktig. En grunnleggende del av dette har vært kartleggingsverktøyet LUS - leseutviklingsskjema som vi har tatt fra Oslo kommune. Dette er et kartleggingsverktøy for å finne hvor eleven står og finne retning for tilpassa, individuelle lesetiltak. Fremgang måles og registreres. Tiltak settets deretter ut i livet, oftest i samarbeid med foresatte. Det har vært god faglig oppfølging på skolene med eksterne forelesere og veiledere. Det er godt å kunne avslutte leseprosjektet med landsgjennomsnittet i lesing for elever i 5. klasse på Nasjonale prøver høten Et annet område vi holder på å avslutte som satsingsområde, er Vurdering for læring. Det blir nå videreført i det daglige arbeidet som et fokusområde. Tidligere var skolen et sted som var preget av "å gjøre ting". Eks: "Les fra side " Foresatte spurte: Har du gjort leksa? Og de var fornøyde om poden svarte ja. Nesten ingen spurte: Hva har du lært av leksa? Vurdering for læring setter fokus på læringseffekten og ikke på det å ha gjort ting og deretter håpe på at noe er lært. Det betyr at lærernes arbeidsplaner / ukeplaner som blir gitt til elevene, må utformes annerledes. Prøver må endres og eleven må forstå at fokuset ligger på læringen. Effekten synes god. Lærerne og elevene liker fokuset. Generelt Det vi har erfart virker, er når et helt kollegium får felles fokusområdet og alle forplikter seg på samme utviklingstiltak. Alle hører det samme og alle skoleres i det samme samtidig. Ledelsen på skolene og politikerne må legge føringer og kreve at bestemte tiltak blir fulgt opp. Samme tiltaket må gå over flere år. En må diskutere nøye hvor mange tiltak som skal være oppe samtidig. Det som ikke virker, er tilfeldige korte kurs som en eller to lærere deltar på. Effekten i forhold til kolleger og elever er minimal. Denne formen ble mye brukt under Reform 97 - den forrige læreplanreformen. De siste årene har mange lærere tatt videreutdanning i matematikk og norsk. Videreutdanning er faglig heving av kunnskapsnivået hos den enkelte lærer og virker alltid. I tillegg har det en synergieffekt på Side 6

7 de andre en jobber sammen med da den faglige kvaliteten i lærergruppa øker. Vurderinger Skoleeierrollen Risør bystyre vil fremover styrke skoleeierrollen. De vil gjøre seg synlige som eier gjennom å opprette en årlig skolens dag i bystyret. Her skal fokuset være på skolen som en lærende organisasjon: årlig status, gjennomførte tiltak, evaluering og deretter sette nye målsettinger med tiltak. Tilstandsrapporten blir en viktig del av faktagrunnlaget. Politikerne vil at kommunens elever på sikt skal ligge over landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene i norsk, matematikk og engelsk. Dette er krevende når vi tar hensyn til negative faktorer i levekårsundersøkelsene for vårt område. Men ambisjonsnivået er satt i den politiske debatten, og lærerne og skolelederne har fått i oppdrag å finne løsningene innenfor de rammer de er gitt. Videreutdanning og etterutdanning for lærere skal styrkes. Det skal stilles krav til skolen og lærere og elever skal bli sett av politikerne. Alle gir utrykk for at skole er svært viktig. Kompetanse Å skaffe lærere med god kompetanse og med kvalitet, blir den største utfordringene i årene fremover. Dette er kanskje det viktigste fokusområdet. Videreutdanning og etterutdanning blir nødvendig for å holde lærerstaben oppdatert faglig for å erstatte fagområdene til dem som går av med pensjon. Det blir viktig å bruke de ordningene som staten legger opp til for å stimulere lærere til ny kompetanse. Kompetansesenteret Vitinn, som kommunen eier, tilbyr flere fag fra høsten Påmeldingsfristen er og påmelding pågår nå. Dermed følger vi opp bystyrevedtaket fra budsjettmøtet i desember 2011 om å satse på norsk, engelsk og matematikk for 6 lærere. Kompetanse er også den eneste måten å sikre skolens faglige kvaliteter på. Kompetanse er kvalitet. Kompetansehevingstiltak bør rettes inn mot hele kollegiet på en skole og ikke bare mot et utvalg lærere. Tiltaket bør gå over flere år. Dette har vist seg å skape varige, positive endringer. Kortere kurs har begrenset verdi. Rådmannens konklusjon Risør kommune gir elevene i grunnskolen et godt undervisningstilbud. Risør kommune skal fremover styrke skoleeierrollen og stille tydelige krav til skolen. Lærernes kompetanse skal sikres gjennom et systematisk tilrettelagt videre- og etterutdanningstilbud Risør kommune skal legge ekstra vekt på å sikre nyrekruttering av lærere. Kvaliteten på skoleutviklingstiltak skal sikres ved å løfte hele skolen og ikke bare noen få lærere. Tiltaket må ha en viss varighet. Kvaliteten skal sikres gjennom forpliktende samarbeid med høgskole/universitet. Spesialundervisningen skal settes inn tidlig. Skolene skal ha et spesielt fokus på mellomtrinnet for å sikre faglig fremgang og forebygge enkeltvedtak i ungdomsskolen. Risør kommune har som målsetting at elevene på sikt skal ligge minst på landsgjennomsnittet på de nasjonale prøvene. Side 7

8 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lørdag 25. februar, 2012 Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune 2011 Det er fastsatt i opplæringsloven og privatskoleloven at skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr 31 ( ) fremgår det at det er viktig at styringsorganene i kommuner og fylkeskommuner har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. Disse har ansvar for utarbeidelse av årlig tilstandsrapport: Kommuner Fylkeskommuner Private grunnskoler som er godkjent etter opplæringsloven 2-12 Private skoler med rett til statstilskudd Rapport om tilstanden i opplæringen Rapporten om tilstanden (tilstandsrapporten) i opplæringen skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øverste ledelsen ved de private grunnskolene, jf. opplæringsloven andre ledd. Det er fastsatt i privatskoleloven 5-2 andre ledd bokstav k at styret skal drøfte den årlige rapporten om tilstanden i disse skolene. Det følger av forarbeidene til bestemmelsene - Ot.prp. nr. 55 ( ) s at bestemmelsen er formulert slik at det skal være mulig å tilpasse arbeide med å utarbeide en årlig tilstandsrapport til det ordinære plan-, budsjett- og rapporteringsarbeidet hos skoleeier. Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet. Regjeringen har fastsatt mål knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø som grunnlag for å vurdere kvaliteten i grunnopplæringen, jf. St.meld. 31 ( ). Til de nasjonale målsettingene har regjeringen stilt opp indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt skoleeier er kommet i å nå målene. Krav til innhold i tilstandsrapporten Tilstandsrapporten skal som et minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø, men kan bygges ut med annen omtale som skoleeier mener er formålstjenlig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsakelig skal benyttes som grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden, men det følger av St.meld. nr. 31 ( ) at skoleeiere og skoler oppfordres til å føre opp konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområder som er satt opp. Side 8

9 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Det følger av Ot.prp. nr. 55 ( ), s. 24, at tilstandsrapporten skal inneholde vurderinger knyttet til opplæringen av barn, unge og voksne. De dataene som er tilgjengelige i Skoleporten, innholder ikke særskilt data om voksne, dvs. deltakere som får opplæring etter opplæringsloven kappitel 4A. I vurderingen hvorvidt voksnes rettigheter ivaretas på områdene læringsresultater, frafall og læringsmiljø, må skoleeieren derfor benytte andre kilder for datainnhenting. I St.meld. nr.16 ( ) fremgår det at tidlig innsats er vesentlig for å bedre elevenes ferdigheter og faglige utvikling. Kartlegging av elevenes ferdighetsnivå må følges opp med tiltak for dem som har behov for ekstra opplæring fra første stund. Den spesialpedagogiske innsatsen er her sentral. De dataene som er tilgjengelig i Skoleporten, innholder ikke data om spesialundervisning, og skoleeieren må derfor også på dette området benytte andre kilder for datainnhenting. Skoleeier står ellers fritt til å utvide innholdet i tilstandsrapporten. Det generelle systemkravet Skoleeieres plikt til å utarbeide årlige rapporter om tilstanden i grunnopplæringen er en del av oppfølgingsansvaret knyttet til det generelle systemkravet (internkontroll), jf opplæringsloven andre ledd og privatskoleloven 5-2 tredje ledd.vær oppmerksom på at kravet til internkontroll omfatter alle plikter som påligger skoleeier etter lov og forskrift. Det generelle systemkravet er derfor videre enn det tilstandsrapporten dekker. Personvern Tall som lastes direkte inn fra Skoleporten, kan for små enheter inneholde indirekte identifiserbare opplysninger. Dette kan være taushetsbelagte opplysninger etter forvaltningsloven 13 og/eller personopplysninger etter personopplysningsloven 2 nr. 1. Tilsvarende vil også kunne gjelde for lokale indikatorer. Det minnes om at disse opplysningene må behandles i tråd med forvaltningslovens og/eller personopplysningslovens bestemmelser. Merk: Denne versjonen av tilsynsrapporten er på bokmål. Uttrekk av innhold fra Skoleporten, som ikke finnes på begge målformer, kan likevel være på nynorsk. Side 2 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 9

10 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Antall elever og lærerårsverk Lærertetthet Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Lærernes kompetanse - ny kompetanse Skolebygg - skolemiljø Leksehjelp - erfaringer - evalueringer Spesialundervisningen - kvalitetssikring Voksenopplæringen VIRK Kvalitetsutvikling - fokus på det som virker Side 3 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 10

11 Kan inneholde data under publiseringsgrense Skoleeierrollen - Risør kommune som synlig eier System for oppfølging (internkontroll) Konklusjon...38 Side 4 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 11

12 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 1. Sammendrag Det er fastsatt i opplæringslova at skoleeeier plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal medvirke til at kommunens styringsorganer har et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Tilstandsrapporten er et sentralt element i det nasjonale kvalitetssikringssystemet, og den skal som minimum omtale læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Rapporten kan bygges ut med annen omtale dersom skoleeier mener det er hensiktsmessig ut fra lokale behov. Det er data fra Skoleporten som hovedsaklig skal benyttes sm grunnlag for skoleeiers vurdering av tilstanden. Elever og undervisningpersonale: Elevtallet i grunnskolen har gått ned med 12 % siden 2004, og denne utviklingen fortsetter. Effekten er ikke kommet til ungdomstrinnet ennå. Skoleåret 2012 /13 øker barnetallet midlertidig på barnetrinnet. Årets rapport viser at barneskolene har en lærertetthet på linje med fylket og landet. Ungdomsskolen derimot viser derimot en bekynrimgnfull utvikling med en dårligere lærertetthet enn fylket og landet. Læringsmiljø: Relasjonene mellom elevene og mellom lærerne og elevene henger nøye sammen med elevens læring, atferd og opplevelse av læringssituasjonen. Undersøkelsene våre viser at elevene trives. Trivsel henger sammen med trygghet, som igjen fordrer et godt samarbeid mellom hjem og skole. Det har vi i dag. Elevene rapportere om lite mobbing, men ett mobbetilfelle er likevel et for mye for den det angår. Skolen har gode rutiner for i hindre mobbing, og alle mobbesaker blir fulgt opp etter klare rutiner. Våre rutiner følger også de anbefalinger Utdanningsdirektoratet gir i sin veileder om hvordan handtere mobbesaker. Resultater: Skolene har utfordringer spesielt i forhold til elevenes ferdigheter innen lesing. Det har blitt satsa mye på lesing i barneskolene, men vi ser likevel en nedgang i resultatene på nasjonale prøver for 5. trinn. I Handlingsprogrammet er derfor målsettingen justert noe ned i inneværende skoleår for å ha en mer realistisk tilnærming til landsgjennomsnitettet. I samme periode ser vi at eksamensresultatene for elevene i 10. klasse holder tritt med fylke og landet for øvrig. Skolebygg - skolemiljø Risør kommune vil i 2014 ha tilfredsstillende skoleanlegg for alle grunnskolene om vedtatte planer følges. Kommunen har prioritert skolebygg spesielt siden slutten av 90 tallet og frem til i dag. Nye Søndeled skole skal være ferdig restaurert i Risør barneskole skal etter økonomiplanen være oppgradert i Ungdomsskolens oppussing går mot slutten dette året,og Hope skole er i god stand. Skolebyggenes gode tilstand vil ha en positiv virkning på elevenes trivsel og læring Sett i en slik sammenheng er de tiltakene som er gjort og som skal gjøres svært viktige og støtter opp om en god faglig utvikling fremover. Side 5 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 12

13 Kan inneholde data under publiseringsgrense. 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Lokale mål Målet er at lærertettheten i grunnskolen i Risør skal ligge minst på samme nivå som kommunegruppe 11. Statlige føringer og lokale vedtak i bystyret sier også at vi skal prioritere antall lærere på trinn for å forebygge lese- og skrivevansker seinere i skoleløpet. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Side 6 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 13

14 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Sum beregnede årsverk for undervisningspersonale Risør kommune skoleeier, Grunnskole Vurdering Elevtallsutviklingen er ikke god. Den avspeiler Risørs store problem med synkende barnekull og en stadig eldre befolkning. Elevtallet har sunket med ca 12 % siden Løsningen på problemet ligger ikke i grunnskolen alene, men er noe som alle enheter må ha fokus på når de tilbyr sine tjenester. Kvaliteten må forbedres og minst opprettholdes. Legg ellers merke til at timetallet på barnetrinnet er økt. Dette er det gitt noe statlig refusjon for. Antall årsverk er derfor ikke direkte sammenlignbart i perioden. Ungdomsskolen har ikke hatt tilsvarende nedgang i elevtallet som barnetrinnet, noe lærertetthet viser Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter Lokale mål Målet er å ligge på linje med kommunegruppe 11. Se over. Side 7 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 14

15 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Grafen viser at barnetrinnet ligger omtrent der de skal ligge med en variasjon på bare 0,1. (11,9 og 11,8 ) Tettheten må også sees i lys av de føringer som bystyret har pålagt barnetrinnet. De laveste klassene skal prioriteres heter det i vedtaket. Ungdomsskolen kommer svært dårlig ut og har fått sin situasjon forverret de siste årene. Sammenlignet med gruppe 11 ligger de hele 4,3 over i antall elever/ lærer. Det betyr større undervisningsgrupper med flere elver pr lærer. Dette er ikke en ønsket utvikling i forhold til de faglige utfordringene Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Side 8 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 15

16 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Målsettingen må være å ligge på samme nivå som landsgjennomsnittet. I dette tilfellet er det også sammenfallende med kommunegrupppe11. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 9 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 16

17 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering For barnetrinnet er det den store variasjonen mellom kullene i 7. klasse som er påtakelig. Her går det fra 4,2 - et toppresultat - til 3,5 som er det motsatte.snittallene for de registrerte årene er likevel god. Det siste året er noe under det vi kunne ønske, mens tre er godkjent. Hva variasjonen skyldes, er noe uklart. Ungdomstrinnet har to gode registreringer og ligger i begge tilfellene 0,2 poeng over landsgjennomsnittet. Det er svært bra Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Målet er at skolenene i kommunen skal minst ligge på landsgjennomsnittet. Side 10 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 17

18 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 11 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 18

19 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Det arbeides godt mot mobbing i risørskolen. Resultatene over bekrefter dette. Alle skolene har oppdaterte planer mot mobbing.de to største skolene har i tillegg sosiallærer. Planene blir evaluert og justert en gang i året. Legg merke til at lavt tall, er en god indikator. Høyt tall er det motsatte. Risør barneskole og Risør ungdomsskole hadde i 2010 statlig tilsyn på dette temaet og er nå uten merknader etter lukking av mindre avvik. Med unntak av ett år, har barneskolene ligget bedre an enn landsgjennomsnittet. Ungdomsskolen har en måling bedre enn - og en på linje med landsgjennomsnittet Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Lærerne i grunnskolen i Risør skal gi elevene en god, konkret faglig veiledning som hjelper elevene til å gjøre fremgang i alle fag. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 12 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 19

20 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Alle skolene i kommunen er med i prosjektet " Vurdering for læring.". Dette er ledet av Kompetansesenteret i øst- regionen. Målsettingen er at skolene skal bort fra en " gjøre " skole til en " hva har du lært" skole. Foresatte skal ikke lenger spørre om barnet har gjort leksa, men om hva barnet har lært av leksa. Her ligger en vesentlig forskjell i måten å tenke på. Lærerne har tatt imot de nye tankene og er i en prosess mot å tilby en enda bedre læring til elevene. Forskriften til Opplæringsloven er klar. Foresatte og eleven har rett til å få vite hvor elevene står i forhold til kompetansemålene i faget som er gitt i fagplanene. I tillegg skal de få vite hvordan de skal forbedre seg. Dermed hjelper tiltaket oss til å oppfylle forskriften om vurdering Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Side 13 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 20

21 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Lokale mål Målsettingen er å ligge på linje med landsgjennomsnittet når det gjelder elevenes opplevelse av mestring. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Kommunens grunnskoler har oppfylt målsettingen på dette området. Vi er på landsgjennomsnittet allerede. Det skulle bety at elevene har en følelse av å lykkes. Det er viktig å merke seg at elevene likevel må oppleve et faglig press på den måten at undervisningen må gi dem nok utfordringer. Det er ikke bra hvis de lykkes med alt de foretar seg. Alle må oppleve faglige utfordringer og skolens og Side 14 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 21

22 Kan inneholde data under publiseringsgrense. foresattes ammbisjonsnivå må være riktig for den enkelte elev. Dette kalles tilpasset opplæring og er en krevende øvelse for lærerne. Samtidig er det en rettighet som skal oppfylles sett fra elevenes side. Elevene på ungdomstrinnet svarer på linje med elevene i resten av landet, og noe høyere enn elevene i fylket Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Elevene skal oppleve faglige utfordringer Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Tall blir ikke publisert på dette nivået Noen tall i Skoleporten blir ikke publisert på alle nivåer (skole, kommune, kommune skoleeier, kommunegruppe, fylke, fylke skoleeier og nasjonalt). Gjeldende indikatorer og nøkkeltall publiseres ikke i Skoleporten på nivået som denne siden viser. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 15 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 22

23 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering Elevene i 2011 opplever en faglig utfordring på linje med elevene ellers i landet Resultater Om Resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Risør kommune har revurdert Handlingsprogram og Virksomhetsplan på dette området. Ambisjonsnivået kan synes lagt for høyt. Virkligheten var en annen enn den vi trodde vi hadde innen rekkevidde. i alle fall på kort sikt. a) Resultatet for 2010 gjorde at vi satte som mål for 2012 at vi skal være likt med AA - fylke i lesing. Samtidig skal vi få færre elever på det laveste nivået, trinn 1, på barnetrinnet og trinn 1 og 2 på ungdomstrinnet, Det skal være markert flere på de høyeste nivåene. b) For 2015 skal vi være på landsgjennomsnittet i lesing både på 5 og 8 trinn. Side 16 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 23

24 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Barnetrinnet - 5. trinn: AA - fylke 1,9 - Risør kommune 1,8. I skoleåret lå elevene på barnetrinnet i vår kommune svært langt fremme i lesing. De svakeste elevene hadde kommet seg over fra gruppe 1 til gruppe 2. ( Oransje farge). Siden den gang har resultatene gått noe tilbake og stabilsert seg på et lavere nivå. Dette er vi selvsagt ikke fornøyde med. Lesing har vært et satsingsområde, men uttellingen mangler etter 2007 / Sammenligner vi med kommunegruppe 11, ser vi at vi er på linje på det mellomste nivået men har for mange på det dårligste og for få på nivå 3 som er det beste. Skolene på barnetrinnet arbeider videre med leseopplæringen. Samtidig har vi laget rutiner ved nasjonale prøver for å få vekk de faktorene som kan forstyrre det faglige resultatet. Det kan være Side 17 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 24

25 Kan inneholde data under publiseringsgrense. manglende konsentrasjon, manglende informasjon til elevene og nok seriøsitet ved gjennomføringen. Foresatte har også blitt informert på en god måte om hensikten med prøvene og hva de konkret inneholder. Tilbakemeldinger blir gitt i elevsamtaler og på konferansetimer med foresatte. Prøvene på ungdomstrinnet blir gjennomført i 8 klasse i september like etter skolestart. Derfor er resultatene her egentlig en prøve på det arbeidet som er gjort fra trinn på barneskolen. Det nye nå er fra 2010 blir samme prøven også tatt på nytt i 9. klasse Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målet er at elevene på ungdomsstrinnet skal skåre på linje med elevene på fylket. Side 18 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 25

26 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 19 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 26

27 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 20 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 27

28 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Nasjonale prøver i lesing viser en negativ utviklig i leseferdigheter, spesielt de to siste åra. Under 20 % av elevene skårer på nivå 4 og 5. For elevene på 8.trinn gjennomføres lesekurs for elever som skårer på nivå 2. I tillegg har skolen en generell leseplan som gjelder både alle trinnen. Ungdomsskolen kan for første gang vurdere leseutviklinga fra 8. til 9.trinn. Resultatet viser at elevene har hatt en framgang fra resultatene i til , men det er for mange elever som skårer på nivå 2 og 3. Resultatene er gjennomgått og analysert internt på skolen, og skolens leseplan blir fulgt opp. Skolen har ikke ressurser til å iverksette spesielle tiltak for svake lesere på 9.trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Side 21 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 28

29 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål De lokale mål er å ligge på nivå med AA- fylke. Forbarnetrinnet betyr dette: Det betyr maksimum 32,6% på nivå 1. 44,7 % på nivå 2 Det betyr minimum 22,6% på nivå 3. Likevel er det summen av tallene og et veid resultat som vil avgjøre om målsettingen er oppfylt for barnetrinnet. Fylket har poengene 1,9 - Risør kommune har 1,8. for 5. trinn. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 22 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 29

30 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering I regning for 5. klasse på barnetrinnet, finner vi igjen mange av de samme trekkene som vi kommenterte i lesing. Med unntak av året 2008/09 er det alt for mange elever som ligger på det laveste nivået i regning. Tilbakegangen er merkbar og utgjør i forrige måling i ,2 % av elevene. AA- fylke hadde 32,6%, noe som er det lokale målet som vi finner i Virksomhetsplanen for På nivå 3 mangler det 4% opp til fylkesgjennomsnittet. Avstanden er ikke skremmende og bør vær mulig å redusere. Resultatene er gjennomgått på alle skolene med lærerne og med skolenes samarbeidsutvalg. Tiltak er diskutert. Et av de viktigste blir å gi bedre tilbakemelding på hva elevene kan forbedre seg i, Dette gjøres i et nytt prosjekt som heter Vurdering for læring som alle skolene er med i gjennom Kompetansesenteret. Dette er obligatorisk og skal ha virkning i alle fag. Det er en oppfølging av forskrift om vurdering. i skolen Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, Side 23 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 30

31 Kan inneholde data under publiseringsgrense. kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målet er å ligge på nivå med fylket. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 24 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 31

32 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 25 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 32

33 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 9 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Vi finner igjen det samme trekket i regning som i lesing for 8.trinn, men det er flere elever som skårer på nivå 4 og 5. 9.trinn gjennomførte nasjonale prøver også i regning. Utviklingen fra 8. til 9.klasse viser at elevene har hatt framgang fra 8. til 9.klasse. Resultatene i regning bir gjennomgått i klassene og med elevene. Det er viktig at elevene får tilbakemeldinger på arbeidet sitt og hva de kan gjøre får å forbedre seg Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Side 26 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 33

34 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målet i engelsk for neste skoleår, er å ligge likt med AA - fylke. På sikt vil vi ha landsgjennomsnittet som mål Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 27 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 34

35 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Vurdering I engelsk er den første målsettingen oppfylt for barnetrinnet. Vi ligger likt med AA-fylke med poengene1,9! Likevel ser vi at fordelingen kan bedres på nivå 3. På det dårligste nivået ligger vi bedre an enn fylket. Dette er det faget vi er mest stabile i og som har en klar, positiv tendens. Avstanden til landsgjennomsnittet kan også reduseres. Når det gjelder tiltak vises det til kommentarene for regning Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Målet er å ligge like med nivået for fylket. Side 28 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 35

36 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Side 29 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 36

37 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Nasjonale prøver i engelsk gjennomføres bare for 8.trinn. Diagrammene viser samme tendens som for lesing. De fleste elevene skårer på nivå 2 og Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Side 30 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 37

38 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Skolen har et mål om å nå landsgjennomsnittet på skriftlige avgangsprøver. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering De årleige resutlatene vil variere, og for skolen er det viktig å se utviklinen over tid. Resultatet i 2011 viser at vi oppnår målet for eksamen i norsk skriftlig, der både ungdomsskolen og fylket skåere over landssnittet. Når det gjelder matematikk og engelsk skårer vi i begge faga under fylket og landet Grunnskolepoeng Side 31 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 38

39 Kan inneholde data under publiseringsgrense. Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Skolen skal ligge 0,2 poeng over landssnittet. Risør kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Illustrasjonen er hentet fra Skoleporten Vurdering Både i 2008 og 2010 har skolen oppnådd et bedre resultat enn landssnittet. Diagrammet viser at vi skal være forberedt på svingninger i resultatene Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Side 32 av 38 - Tilstandsrapport for grunnskolen i Risør kommune februar 2012 Side 39