Siste Sjanse rapport

Transkript

1

2 Ekstrakt Stiftelsen Siste Sjanse foretatt registrering av naturtyper i skog (nøkkelbiotoper) og hensynsområder i et ca 55 km 2 stort område i Hovin, Tinn kommune. Totalt 21 områder ble kartlagt, hvorav 19 nøkkelbiotoper og 2 hensynsområder. Gammel granskog er den vanligste nøkkelbiotoptypen. 13 rødlistearter ble registrert under arbeidet. Siste Sjanse rapport Tittel Biologisk mangfold i deler av Hovin, Tinn kommune, Telemark Forfattere Arne Heggland, Sigve Reiso og Tom Hellik Hofton Dato Antall sider 28 + vedlegg Nøkkelord Økonomi Oppdraget er finansiert av Tinn kommune Biologisk mangfold Hensynsområder Hovin Naturtyper Nøkkelbiotoper Rødlisteart Telemark Tinn ISSN: ISBN: Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon E-post: terje@sistesjanse.no Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon / E-post: arne@sistesjanse.no Nettadresse:

3 Forord Arbeidet som beskrives av denne rapporten, kom i stand etter avtale mellom Siste Sjanse v/sigve Reiso og Tinn kommune, seksjon Miljøvern og Landbruk, v/bjørn Bjørnsen. Oppdraget omfatter kartlegging av biologisk mangfold gjennom under egne feltundersøkelser, innenfor et areal på ca 55 km 2 i Hovin, øst i Tinn kommune. Vi takker for godt samarbeid med Bjørn Bjørnsen i Tinn kommune. Feltarbeid, totalt ca. 4 ukesverk, ble gjennomført i tidsrommet oktober 2003 av Sigve Reiso, Tom Hellik Hofton og Arne Heggland. Digitalisering og rapportering er utført av Arne Heggland med hjelp av registrantene.

4 Sammendrag På oppdrag fra Tinn kommune har Stiftelsen Siste Sjanse foretatt registrering av naturtyper i skog (nøkkelbiotoper) og hensynsområder i et ca 55 km 2 stort område i Hovin, øst i kommunen. Denne rapporten beskriver metode og resultater fra registreringen. Totalt 21 områder ble registrert, og av disse er det 19 nøkkelbiotoper og 2 hensynsområder. Av nøkkelbiotopene er 1 vurdert som svært viktig, 5 som viktige og 13 som lokalt viktige. Gammel granskog ( urskog/gammelskog etter DN-systemet) er den vanligste biotoptypen/naturtypen innenfor lokalitetene, etterfulgt av bekkekløfter og løvsuksesjoner ( gammel lauvskog ). 13 ulike rødlistearter, hvorav 1 moseart og 12 sopparter, ble dokumentert under arbeidet.

5 Innholdsfortegnelse FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING OG BAKGRUNN MATERIALE TIDLIGERE REGISTRERINGER OG EKSISTERENDE VERNEOMRÅDER METODE UNDERSØKT AREAL KARTLEGGINGSMETODER KARTVERK OG PRESISJON VERDISETTING AV BIOLOGISK MANGFOLD FELTREGISTRERING OG DOKUMENTASJON DATABASE OG SLUTTPRODUKT RESULTATER NATURFORHOLD MENNESKELIG PÅVIRKNING NATURTYPELOKALITER OG NATURTYPER ARTSMANGFOLD KOMMENTARER TIL VILTKARTET FAKTAARK FOR NATURTYPELOKALITETER FORKLARING TIL FAKTAARK FAKTAARK LITTERATUR... 28

6 1. Innledning og bakgrunn 1.1. Materiale Prosjektet kom i stand etter avtale mellom Stiftelsen Siste Sjanse og Tinn kommune. Prosjektansvarlig for Siste Sjanse har vært Sigve Reiso, mens Bjørn Bjørnsen har vært ansvarlig for Tinn kommune. Oppdraget omfatter kartlegging av biologisk mangfold, ved egne feltundersøkelser, innenfor 4 atskilte teiger i Hovin, øst i Tinn kommune (se avsnitt 2.1. for avgrensning av undersøkt område). Undersøkelsen ble utført i samband med planarbeid for utlegging av areal til fritidsbebyggelse i Hovin. Formålet med prosjektet var å foreta kartlegging og verdisetting av viktige naturtyper basert på DN-håndbok 13 og Siste Sjanse-metoden. Prosjektet fokuserer særlig på skogsmiljøer og på rødlistearter og andre sjeldne og interessante arter blant kryptogamer Tidligere registreringer og eksisterende verneområder Viltkartlegging er gjennomført i Tinn kommune i (Tinn kommune udatert). Resultatene fra viltkartleggingen har vært tilgjengelig for registrantene. Rett nord for den nordlige delen av undersøkelsesområdet, ligger Skirvedalen naturreservat, opprettet i 1993 (Direktoratet for Naturforvaltning 1995). Området ble vurdert som et meget verneverdig (***) typeområde (Korsmo m. fl. 1991). For uten undersøkelsene i samband med vern, gjennomførte Siste Sjanse en undersøkelse her i 1999 (Heggland 2000). Søk etter funn av rødlistede sopp- og lavarter på internett (Lavherbariet 2004; Soppherbariet 2004), gav ingen treff i undersøkelsesområdet. En del funn fra Skirvedalen naturreservat er belagt ved soppherbariet, UiO. -Siste Sjanse- rapport

7 2. Metode 2.1. Undersøkt areal Undersøkelsesområdet består av fire separate teiger, på tilsammen ca 55 km 2. De fire teigenes lokalisering og størrelse er gitt under og i kart (figur 1): Spjeldset: Fra Skirvedalen NR, sør og østover til Spjeldset, videre forbi Hovdestaul, Gunnleiksbuhovet og sørover til til Nystaul, Åklistul og Eisebekk. Areal: 34,1 km 2. Espeset: Lite areal (ca 400 daa) vest for Espeset bro (fig 1 viser ikke helt nøyaktig grense). Hovin: Areal på vestsida av Hovin sentrum og Sauro, til Bjørvatna. Areal: 5,3 km 2. Sandvatn: Areal på begge sider av Sandvatn og Holmevatn. Areal: 15,1 km 2. Figur 1: Undersøkt område i Hovin, Tinn, ved naturundersøkelse høsten Siste Sjanse- rapport

8 2.2. Kartleggingsmetoder Nøkkelbiotoper/naturtypelokaliteter Denne kartleggingen er utført ved bruk av Siste Sjanse-metoden for kartlegging og verdisetting av biologisk mangfold i skog,i kombinasjon med Direktoratet for Naturforvaltning sin inndeling og verdisetting av miljøene (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a). En systematisk gjennomgang av metoden er gitt i Siste Sjanse-rapport (Løvdal m. fl. 2002). Metodeinstruks er gitt i Siste Sjanse-notat (Løvdal m. fl. 2003). Siste Sjanserapport omhandler prinsipper og faglig begrunnelse for SiS-metoden, her under diskusjon av metodens styrker og svakheter i forhold til tilsvarende metoder i Norge og Sverige, samt en vurdering av hvordan metoden oppfyller sitt formål. Beskrivelse av nøkkelbiotoptyper og supplement til feltmetodikk finnes i boka Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog (Haugset m. fl. 1996). Metode for verdisetting er harmonisert med verdisettingsmetode for viktige naturtyper etter DN håndbok-13 (Direktoratet for Naturforvaltning 1999a; Direktoratet for Naturforvaltning 1999b). Det har vært spesiell fokus på skogsmiljøer og rødlistearter og andre sjeldne og interessante arter blant kryptogamer. Kulturlandskap har vært prioritert lavt, i det kartleggingstidspunkt er ugunstig m.h.p. å fange opp viktige indikatorer for biologisk rike kulturlandskap Hensynsområder Arealkrevende arter som er tilpasset større, sammenhengende områder med gammel barskog eller løvrik skog, krever etter vår vurdering hensyn på en annen skala enn arter som er lite arealkrevende. Hensynsområder med felles målsetting om ivaretakelse av biologisk mangfold og økonomisk utnyttelse er en kompromissløsning for forvaltning av større arealer (>100daa) med slik skog. Løsningen kan etter vår oppfatning bidra til å ivareta arealkrevende naturskogsarter, og kan i tillegg ha viktige funksjoner for biotopspesialister med mindre arealkrav. Metoden vi anvender for å kartlegge gammel naturskog, er basert på Andersson og Bohlin (1998) sin operative definisjon av naturskog, og er gjengitt i Løvdal m.fl. (2002). Generelle anbefalinger for hogst i hensynsområder er utarbeidet av Lie (2000) og disse er oppsummert i Siste Sjanse-rapport Løvdal (2002). Vi anbefaler følgende retningslinjer for hogst i hensynsområder: Det skal tilrettelegges for lukkede hogster der forholdene tillater dette. Alle gamle og grove trær og all død ved spares. Rekruttering av slike elementer sikres. Sjiktningen bevares. Enkelte holt pluss all sumpskog settes igjen urørt. Dersom andre hogstformer anbefales, vil dette beskrives for det enkelte området. Det bør satses på naturlig foryngelse, men grunneier kan plante gran på de beste bonitetene Kartverk og presisjon Kartlegging har foregått på økonomisk kartverk og M-711-kart. Da vi har manglet oversikt over bestandsinformasjon som hogstklasser, bonitet og tetthet, og samtidig området består av kompakt skog med jevn påvirkningsgrad, kan kartleggingen ha oversett noen små nøkkelbiotoper. Alle lokaliteter er inntegnet nøyaktig på kart. I noen tilfeller er det vanskelig -Siste Sjanse- rapport

9 å sette noen eksakt anbefalt forvaltningsgrense, og slike tilfeller er beskrevet i teksten for hver lokalitet Verdisetting av biologisk mangfold Rangeringen/verdisettingen av lokaliteter med viktige naturtyper bør basere seg på flere kriterier. I lista under er de viktigste kriteriene som er brukt i prosjektet gjengitt (lista bygger på DN-håndbok 13, kap 6.2. og egne momenter): Størrelse og velutviklethet Arrondering Omfang av tekniske inngrep Forekomst av rødlistearter Kontinuitetspreg Artsrike utforminger Utforminger med viktig biologisk funksjon Utforminger i sterk tilbakegang (lokalt, regionalt, nasjonalt) Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). Kriteriene størrelse, omfang av tekniske inngrep, forekomst av rødlistearter, artsrike utforminger og utforminger i sterk tilbakegang er objektive og lette å vurdere. Kriteriene velutviklethet og arrondering forutsetter større grad av skjønn og lokalkjennskap. Kriteriene kontinuitetspreg og sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt) er en blanding av objektive og skjønnsbaserte. Skjematisk er det fire komponenter ( delverdier ) som skal avgjøre den endelige verdien til en lokalitet; Naturtypeverdi, status til eventuelle funn av rødlistearter, høyeste viltvekt og data fra ferskvann (se figur 2). Alle temaene skal verdisettes til A (svært viktig), B (viktig) eller C (lokalt viktige) og den endelige naturtypeverdien er en syntese av verdiene for alle delene. Reglene for verdisetting forutsetter at høyeste verdi i ett deltema skal overstyre andre deltemaer, dersom disse har lavere verdi. DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system for verdisetting der artsfunn i rødlistekategori direkte truet (E), sårbar (V) eller sjelden (R) automatisk gir lokaliteten verdi A. I tillegg til hovedretningslinjene i håndboka, har feltpersonell brukt et kvalifisert faglig skjønn for å verdisette. Begrunnelse for verdi er gitt i kommentaren for hver enkelt lokalitet. Kriteriene for å gi verdiene svært viktig og viktig for ulike naturtyper, er gitt i DN-håndbok 13 sammen med en faktabeskrivelse og kriterier for utvelgelse og verdisetting. Lokalt viktige områder (C-områder), er ikke beskrevet i håndboka. Et brev fra DN til fylkesmennene beskriver hvordan disse områdene skal tas inn i prosjektet (Direktoratet for Naturforvaltning 1999b). 8 -Siste Sjanse- rapport

10 Figur 2: Verdisetting av biologisk mangfold etter DN-håndbok 13: 1. Naturtyper 2. Rødlistearter 3. Vilt 4. Ferskvann A1, B1, C1 A2, B2, C2 A3, B3, C3 A4, B4, C4 Verdi for biologisk mangfold A B C Svært viktig Viktig Lokalt viktig Verdisetting: Naturtypekartleggingen skal i prinsippet gi oversikt over viktige naturtyper (1) og rødlistearter (2). Eksisterende, nye og framtidige Vilt- og ferskvannsdata (3 og 4) som er knyttet til lokaliteten, skal også være med på å styre lokalitetsverdien. Lokalitetsverdien bestemmes altså av all tilgjengelig kunnskap om biologiske verdier på det aktuelle arealet Feltregistrering og dokumentasjon Registrerte verdifulle miljøer er beskrevet og kartfestet. I tillegg har naturforholdene generelt blitt vurdert og overflatisk beskrevet. Dokumentasjonen omfatter også en rekke fotografier (digitalt og dias) tatt i forskjellige deler av området Database og sluttprodukt Resultatene er samlet i en rapport som gir en helhetlig vurdering av de naturfaglige verdiene innenfor utredningsområdet. All registreringsinformasjon er samlet i et regneark som overføres digitalt til oppdragsgiver. Digitalisering av registreringsinformasjon er utført i ArcView og digitale kart er en del av leveransen. Utskrift av figurer fra digitalt kartverk, i form av enkle oversiktskart, er en del av sluttrapporten. Digitale bilder leveres på CD, til bruk av oppdragsgiver. -Siste Sjanse- rapport

11 3. Resultater 3.1. Naturforhold Undersøkelsesområdet spenner fra ca 300 m.o.h. til ca 900 m.o.h. Topografien preges i nord av lange, slake lisider med fjellskog, mens landskapet i Hovin er mer kollepreget. Sandvatn og Holmevatn ligger i et bredt, åpent dalføre med bratte lisider som reiser seg mot Lifjell i øst og mot Bakliåsen-Dugurdsmålnuten-Hysingliåsan i vest. Det finnes noen mindre ferskvann og tre større (Sandvatn, Holmevatn og Longevatn) ferskvann. Det er mange mindre myrer og to litt større myrområder: Øst for Nystaul og ved Longevatn (begge i Spjeldset-delen av undersøkelsesområdet). Litt åpent kulturlandskap finnes. Det meste av arealet et skogkledt. Skogområdene ligger hovedsakelig i mellom- og nordboreal vegetasjonssone (gjelder Spjeldset-området), med mindre arealer i sør-boreal (gjelder Hovin- og Sandvatnområdet) (Moen 1998). Den skogdekte delen av området har typisk boreal treslagsblanding. Granskog er dominerende, men på skrinnere rygger er det furudominans. Den største teigen av undersøkelsesområdet (Spjeldset) er sterkt grandominert, mens furu er vanligere (trolig dominerende) på Sandvatn-teigen. Osp, gråor, rogn, selje, hegg og framfor alt bjørk er dominerende blant løvtrærne. I det meste av planområdet (over ca 600 meter) er løvinnslaget beskjedent og bjørk er hovedløvtre. Innslaget av løvtrær er rikere i sørboreale deler av undersøkelsesområdet, framfor alt i Hovin. Her finnes blandingsskoger med et temmelig høyt innslag av boreale løvtrær. På særlig varmekjære lokaliteter ble det funnet fragmenter av rik edellauvskog med hassel, alm, spisslønn og noe lind. Alm og hassel ble også funnet ved Dårud på Sandvatn-teigen. Innslag av boreale løvtrær i skogen er ofte mest markert rundt åpen innmark og på gammel, gjenvoksende innmark. I de klimatisk mest gunstige delen av området, finnes naturforhold som gir betingelser for et naturlig nokså høyt innslag av løvtrær i skogen. Barskogen går høyt, flere steder over 950 m.o.h. Over dette finnes et fjellbjørkeskogsbelte. Området ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Gjennomsnittlig årstemperatur er ca 2-6 ºC (0-2 ºC i de aller mest høytliggende delene). Årsnedbøren ligger mellom 700 og 1000 mm og når opp i på Blefjell, like øst for utredningsområdet. Nedbørhyppigheten (dager med >=0,1 mm nedbør) er ikke spesielt høy; dager/år. Kilde for informasjon i dette avsnittet: Moen (1998). Med tanke på biologisk mangfold, er det ikke særlige klimatiske betingelser (på stor skala) som bør trekkes særlig fram. Naturgeografisk hører området til region 33b (Forfjellsregionen med hovedsakelig nordboreal vegetasjon, underregion Buskerud og Opplands barskoger) (Nordiska Ministerrådet 1977). Undersøkelsesområdet ligger i grunnfjellsområdet, med bergarter i Telemarksområdet. Finkornet granittisk gneis dominerer. Ved Sandvatn og øst for dette, finnes metahyolitt og metamorf tuff. Ved Langevatnet, øst for Skirva, finnes et større felt med kvartsitt og kvartsskifer. En åre med amfibolitt/metagabbro strekker seg nord-sør, vest for Spjeldset. Informasjon om berggrunn er hentet fra Dons og Jorde (1978). Berggrunnen er en vesentlig og selvsagt forklaringsvariabel for biologisk mangfold. I Hovin-traktene dominerer fattige bergarter. Amfibolitt og metagabbro som finnes ved Spjeldset er de bergartene i området som gir størst potensialet for rik bakkevegetasjon. Det finnes en del lokale berggrunnsvariasjoner i de store områdene med gneis, og små lommer med rik vegetasjon skyldes etter alt å dømme forekomster av amfibolitt og andre rike bergarter. 10 -Siste Sjanse- rapport

12 Store deler av området har lite løsmasser. Morene vanligste jordart. Ved Longevatn og sør og vest for Sørkjevatn finnes større torvområder. Nord for Sandvatn finnes et nokså stort område med breelvavsetninger. Informasjon om løsmasser er hentet fra Thoresen (1990). Mektighet og kvalitet av løsmassedekke er en relevant variabel m.h.p. biologisk mangfold, men det undersøkte områder har området ikke kvartærgeologi som gir særskilte og/eller spesielt rike betingelser for biologisk mangfold Menneskelig påvirkning Området framstår som et stort utmarksområde med forholdsvis mye gammel skog. Men ulike landbruksaktiviteter langt tilbake i tid har satt tydelige spor i området. Bosetting og setring har utnyttet utmarksressursene som tømmerkilde og til utstrakt beite. Gode fløtningsvassdrag, og en ikke altfor vanskelig topografi, har sørget for at store tømmerressurser har blitt tatt ut av området. Urskog og virkelig gammel naturskog er derfor svært sjeldent i området (finnes knapt). Dagens skogbilde i de store gammelskogsliene opp mot fjellet ( m.o.h.) preges ofte av en svakt flersjiktet barblandingsskog, ofte med et mellomsjikt av bjørk. Stort sett er det små forekomster av dødt trevirke å finne, og kontinuiteten i dødt trevirke er generelt lav. De lavereliggende områdene ligger nær bebyggelse og påvirkningsgraden er generelt høy. Gjenvoksende innmark har ofte temmelig mye løvskog, men løvskog i sammenbruddsfase er sjeldent. En kort sammenfatning av kulturhistorien i Skirvedalen naturreservat er gitt av Heggland (2000), og her nevnes en del faktorer som er relevant for å vurdere påvirkningsgraden i det meste av undersøkelsesområdet Naturtypelokaliter og naturtyper Oppsummering Materialet inneholder 21 polygoner, hvorav 19 nøkkelbiotoper i skog og 2 hensynsområder. Lokalitetene dekker et areal på daa. hvorav daa utgjøres av 2 hensynsområder og de resterende 1700 daa utgjøres av nøkkelbiotoper. Gjennomsnittlig biotopstørrelse for de 19 nøkkelbiotopene er 89 daa. Av de 19 nøkkelbiotopene er 1 (65 daa) vurdert som svært viktig (verdi A - nasjonalt viktig ), 5 (999 daa) som viktige (verdi B - regionalt viktig ) og 13 (636 daa) som lokalt viktig (verdi C). En liste over nøkkelbiotoper og hensynsområder med noe utfyllende informasjon er gitt i tabell 1. Beskrivelse av alle lokalitetene er gitt i kapittel 4. Kart som viser avgrensning av lokalitetene finnes i vedlegg 1. Tabell 1: Oversikt over lokaliteter kartlagt i fire separate delområder i Hovin, Tinn, høsten Nr Navn Delområde Hoh UTM Areal Naturtype (DN-systemet) Verdi* 15 Skorve N Hovin NM Urskog/gammelskog A 5 Grovstjønn Hovin NM Urskog/gammelskog B 16 Skorve S Hovin NM Urskog/gammelskog B 17 Megarden Ø Hovin NM Gammel lauvskog C -Siste Sjanse- rapport

13 18 Hovin skule Ø Hovin NM Gammel lauvskog C 10 Fosskardbekken Sandvatn NM Bekkekløfter B 6 Dårud S Sandvatn NM Kalkskog C 19 Bjørndalen Sandvatn NM Gammel lauvskog C 11 Fiskeløyse V Spjeldset MM Urskog/gammelskog B 20 Skirva elvejuv Spjeldset NM Bekkekløfter B 1 Spikesetbekken Spjeldset NM Urskog/gammelskog C 2 Nattenuten NV Spjeldset NM Urskog/gammelskog C 3 Spikeset Spjeldset 695 NM ,1 Andre viktige forekomster C 4 Gunleiksbubekken Spjeldset NM Urskog/gammelskog C 7 Spikeset NV Spjeldset NM Urskog/gammelskog C 8 Ånebubekken Spjeldset NM Urskog/gammelskog C 9 Kvådalsåe Spjeldset NM Urskog/gammelskog C 12 Longelii Ø Spjeldset MM Bekkekløfter C 14 Lii Spjeldset 815 MM ,1 Andre viktige forekomster C 13 Svartetjønn SØ Spjeldset MM Urskog/gammelskog H 21 Nystaul V Spjeldset NM Urskog/gammelskog H *Verdi H viser til hensynsområder Naturtyper 4 av de 56 naturtypene definert i DN-håndbok 13 ble funnet (tabell 1). I tillegg kommer Andre viktige forekomster, som dekker lokaliteter som ikke tilhører noen av de 56 naturtypene definert av DN-håndbok 13, men som allikevel ansees som biologisk interessante. I vår undersøkelse gjelder dette 2 lokaliteter (sammenraste setre), hvor det er forekomster av sjeldne/trua vedboende sopp på tømmeret (se beskrivelser av lokalitetene i kapittel 4) Artsmangfold Alle referanser til rødlistede arter, viser til siste utgave av rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999c). Oversikt over rødlistekategorier er gjengitt i vedlegg Vegetasjon Karplantefloraen i utredningsområdet er hovedsakelig triviell. Blåbærgranskog og småbregneskog er vanlige vegetasjonstyper. I høyereliggende barskoger finnes stedvis ganske høyt innslag av høgstaudeskog med frodig feltsjikt, men uten at vi fant sjeldne plantearter. Små rike sumpskoger finnes spredt i den høytliggende delen av området, og nesten ikke ellers. Hovin-teigen er preget av en del varmekjær vegetasjon. Her finnes spredte, rike lågurtskoger og innslag av alm-lindeskog. Floraen inneholder stedvis arter som blåveis, svarterteknapp, vårerteknapp, korsved og kranskonvall. Gråor-heggeskog finnes også flekkvis ved Hovin. Ved Sandvatn ble det dokumentert innslag av urterike furuskoger, klassifisert som kalkfuruskog, selv om utformingen er svak (og dessuten vanskelig å kartlegge i oktober). Ingen rødlistede karplanter ble funnet Interessante artsfunn, moser lav og sopp Tabell 3 oppsummerer funn av rødlistearter og signalarter blant sopp, lav og moser. Tabell 3: Oversikt over rødlistearter og andre interessante arter av lav, moser og sopp funnet under naturundersøkelse i Hovin, Tinn, høsten Siste Sjanse- rapport

14 Norsk navn Vitenskapelig navn Rødlistet? Artsgruppe Antall lokaliteter Gubbeskjegg Alectoria sarmentosa 0 Lav 6 Kort trollskjegg Bryoria bicolor 0 Lav 1 Rimnål Chaenothecopsis viridialba 0 Lav 1 Skjellglye Collema flaccidum 0 Lav 4 Fløyelsglye Collema furfuraceum 0 Lav 1 Randkvistlav Hypogymnia vittata 0 Lav 1 Gammelgranslav Lecanactis abietina 0 Lav 1 Filthinnelav Leptogium saturninum 0 Lav 3 Lungenever Lobaria pulmonaria 0 Lav 4 Skrubbenever Lobaria scrobiculata 0 Lav 2 Glattvrenge Nephroma bellum 0 Lav 2 Grynvrenge Nephroma parile 0 Lav 4 Stiftfiltlav Parmeliella triptophylla 0 Lav 5 Kystårenever Peltigera collina 0 Lav 2 Grønnsko Buxbaumia viridis DM Moser 2 - Anomoporia bombycina V Sopp 1 Hvitkjuke Antrodia albida 0 Sopp 1 Brunhvit kjuke Antrodia albobrunnea DC Sopp 1 Hvit grankjuke Antrodia heteromorpha 0 Sopp 1 Rutetømmersopp Antrodia xantha 0 Sopp 1 Piggbroddsopp Asterodon ferruginosus 0 Sopp 1 - Byssoporia terrestris R Sopp 1 Begerfingersopp Clavicorona pyxidata DC Sopp 2 Vasskjuke Climacocystis borealis 0 Sopp 1 Duftskinn Cystostereum murraii DC Sopp 3 Rosenkjuke Fomitopsis rosea DC Sopp 6 Korallpiggsopp Hericium coralloides DC Sopp 1 Kjøttkjuke Leptoporus mollis 0 Sopp 3 Granstokkjuke Phellinus chrysoloma 0 Sopp 4 Granrustkjuke Phellinus ferrugineofuscus DC Sopp 9 Svartsonekjuke Phellinus nigrolimitatus DC Sopp 9 Rynkeskinn Phlebia centrifuga DC Sopp 4 Gammelgranskål Pseudographis pinicola DC Sopp 3 Skjellstorpigg Sarcodon imbricatus 0 Sopp 1 Sibirkjuke Skeletocutis odora V Sopp Lav Lav deles inn i to hovedgrupper etter utseende - busk- og bladlav, som er relativt store lav, og skorpelav som stort sett ser ut som små flak og rusk som det kan være nesten umulig å skrape av steiner og trestammer. Mens det er kjent rundt 400 arter busk- og bladlav i Norge, er antallet skorpelav betydelig større - minst 1400 arter. På tross av at mange skorpelav er sjeldne, har et sterkt spesialisert levevis og/eller er i tilbakegang, har de enda ikke blitt vurdert for noen rødliste i Norge. I våre naboland utgjør de derimot en vesentlig del av rødlistene, og en rekke arter burde uten tvil også hatt en lignende status her til lands. Blant skorpelavene inngår også knappenålslav, en gruppe med en lang rekke krevende arter og gode signalarter. Vi registrerte primært epifyttiske (trelevende) lav. -Siste Sjanse- rapport

15 Blad-og busklav På middelaldrende og eldre trær forekom de normale fattigbarksamfunnene som kvistlavsamfunnet. I de nokså høytliggende granskogsliene nord i området (Spjeldset-teigen), finnes fuktige høydeskoger med store mengder gubbeskjegg. Mer kravfulle lavarter som trådragg Ramalina thrausta eller huldrestry Usnea longissima ble lett etter i særlig velegnete delområder, men ble ikke funnet. Lungenever-samfunnet Lobarion forekommer spredt og aldri i store mengder. Flest Lobarionarter ble funnet i nøkkelbiotopene vest for Hovin. Skorpelav Skorpelav ble i ufullstendig grad undersøkt. Én signalart i knappenålslav-samfunnet Calicion (rimnål) ble dokumentert. Rødlistede lav Ingen rødlistede lavarter ble funnet Moser Mosefloraen er dårlig undersøkt av oss. Det har vært fokus på signalarter knyttet til bergvegger og stammen av rikbarkstrær. Én signalart (og rødlisteart), grønnsko, ble funnet. Arten ble funnet på to nærliggende lokaliteter øst for Hovin Sopp Undersøkelsen har kun fanget opp elementer av vedboende sopp. I de store områdene med eldre barskog, finnes mange sopparter som er karakteristisk for naturskoger. Særlig innenfor enkelte av nøkkelbiotopene, er floraen av vedboende sopparter som signaliserer artsrike miljøer, rik. Rødlistet sopp 12 rødlistede sopparter ble funnet innenfor nøkkelbiotopene. Dette gjelder to arter knyttet til læger av osp (begerfingersopp og korallpiggsopp, begge i kategori hensynskrevende DC), to arter knyttet til læger av furu (brun hvitkjuke og Byssoporia terrestris h.h.v. kategori hensynskrevende og sjelden R) og 8 arter hovedsakelig knyttet til gran (6 arter i kategori hensynskrevende og to i kategori sårbar V). De to sårbare artene, sibirkjuke og Anomoporia bombycina, er de mest interessante funnene. Særlig er funn av Anomoporia bombycina interessant, da dette er 9. funn av arten hittil i Norge og 1. funn i Telemark. Arten er knyttet til gamle barskoger og en overvekt av de nordiske funnene er fra gamle naturskoger Kommentarer til viltkartet Vi har vært på utkikk etter eventuelle tilleggsobjekter til eksisterende viltkart. Våre registreringer på vilt-sida var sterkt begrenset p.g.a. årstid. Vi har ikke kartlagt noen nye viltområder i det undersøkte området. Generelt har de store gammelskogsliene antatt betydning for arter som tretåspett, lavskrike og jerpe, men 14 -Siste Sjanse- rapport

16 konsekvensen for disse artene av eventuelle inngrep er vanskelige å bedømme uten nøyere undersøkelser og mer konkret kjennskap til utbyggingsplanene. -Siste Sjanse- rapport

17 4. Faktaark for naturtypelokaliteter 4.1. Forklaring til faktaark Faktaarkene som presenteres her er en kort sammenfatning av registreringsinformasjonen fra nøkkelbiotopene og hensynsområdene. Hensynsområder er markert med H i verdifeltet. Initialer til feltregistrator er forkortet: AHE: Arne Heggland SRE: Sigve Reiso THH: Tom Hellik Hofton Rødlistestatus 0 viser til at arten ikke er rødlistet Faktaark Lok. nr. 1: Spikesetbekken. Verdi: C. Areal: 70 daa. Kartlagt 06-okt-03 av AHE Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Vegetasjonstyper: Blåbærgranskog, Småbregneskog, Høgstaudeskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Vei krysser biotopen og rydding langs veien kan gjennomføres. Standard buffersone rundt hele. Området ligger sør for Spikeset og omfatter to bekker som møtes og løper videre ut i Skirva. Nederst (de nederste par hundre meterne) løper elva i bunn av et juv. Vegetasjonstypen blåbærskog dominerer. For øvrig finnes litt småbregneskog og høgstaudeskog (bl.a. i juvet nederst). I myrkanter finnes litt fattig sumpskog. Gran er totalt dominerende i tresjiktet og for øvrig finnes spredt med bjørk og et og annet eksemplar av de øvrige alminnelige boreale løvtrærne. Skogen er gammel, og stort sett godt flersjiktet. Mange trær viser tegn til høy alder. Det er spredt, men forholdsvis lite, med dødt trevirke. Skogen er lavrik med store mengder gubbeskjegg. Den rødlistede sopparten rynkeskinn ble funnet på granlæger. Et par andre svake signalarter ble funnet. Konklusjon: P.g.a. forekomst av gammel, lavrik skog i tilknytning til fuktig bekkesig, vurderes lokaliteten som en naturtypelokalitet. Lokaliteten vurderes ikke som svært sjelden i landskapet og verdi settes derfor til lokalt viktig (verdi C). Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 1 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: DC rynkeskinn (Phlebia centrifuga). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 piggbroddsopp (Asterodon ferruginosus). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 vasskjuke (Climacocystis borealis). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 kjøttkjuke (Leptoporus mollis). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Rødlistestatus: 0. Mengde: mye Lok. nr. 2: Nattenuten NV. Verdi: C. Areal: 33 daa. Kartlagt 06-okt-03 av AHE Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Vegetasjonstyper: Blåbærgranskog, Småbregneskog, Høgstaudeskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Vei krysser biotopen og rydding langs veien kan gjennomføres. Standard buffersone rundt hele. 16 -Siste Sjanse- rapport

18 Området ligger i en liten kløft i terrenget, og er lokalisert NV for Nattenuten. Topografien er mest markert i den nederste delen. Blåbærgranskog dominerer, men det er også en del høgstaude- og småbregneskog, særlig i de nederste delene. Skogen domineres totalt av gran, og er gammel og flersjiktet. Det finnes enkelte tydelig gamle grantrær med grov bark. Miljøet er lavrikt og det finnes store forekomster av gubbeskjegg i deler av biotopen. To rødlistede sopparter ble funnet. Konklusjon: P.g.a. forekomst av gammel, lavrik skog i tilknytning til fuktig bekkesig, vurderes lokaliteten som interessant m.h.p. bevaring av biologisk mangfold. Naturverdiene som er dokumentert, vurderes ikke som spesielt sjeldne i regionen, og lokaliteten vurderes (på tross av funn av to rødlistearter) som en naturtypelokalitet av laveste verdiklasse (verdi C). Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 2 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: DC rosenkjuke (Fomitopsis rosea). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Rødlistestatus: 0. Mengde: mye Lok. nr. 3: Spikeset. Verdi: C. Areal: 0 daa. Kartlagt 06-okt-03 av AHE Lokalisering (WGS 84): NM , 695 m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Andre viktige forekomster Vegetasjonstyper: Fri utvikling, d.v.s. videre forfall av bygningen uten at tømmeret fjernes. Ikke behov. Liten lokalitet som består av en sammenrast seterbygning med stort rundtømmer i ulike stadier av forråtnelse. Bygningen ligger inne i skogbrynet ca 100 meter sør for gjenværende hus på Spikeset. På flere ble det funnet rødlistede sopparter (2 ulike arter). For øvrig ble vanlige sopparter registrert på en god del stokker. Dersom bygningen får stå, vil artene utgå fra lokaliteten når alt tømmer i passende nedbrytningsstadier er "brukt opp". Likevel foreslås lokaliteten bevart som en midlertidig nøkkelbiotop p.g.a. at den kan utgjøre et spredningssenter for rødlisteartene som er funnet her i et lengre tidsrom framover. Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 2 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: DC rosenkjuke (Fomitopsis rosea). Rødlistestatus: DC. Mengde: 10+ svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 rutetømmersopp (Antrodia xantha). Rødlistestatus: 0. Mengde: 5+ Lok. nr. 4: Gunleiksbubekken. Verdi: C. Areal: 94 daa. Kartlagt 07-okt-03 av AHE Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Vegetasjonstyper: Blåbærgranskog, Småbregneskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Standard buffersone mot N, Ø og S. Lokaliteten ligger vest og sørvest for Gunleiksbui seterområde og omfatter skogen langs Gunleiksbekken i en knapp kilometers lengde. Vegetasjonstypen blåbærskog dominerer, og feltsjiktet inneholder ikke kravfulle plantearter. Gran er nesten enerådende i tresjiktet. Skogen er eldre og naturskogspreget, men inneholder bare noen få tydelig gamle grantrær. Skogstrukturen skiller seg lite fra skogbestandene lengre sør (i den store vestlia på Gunleiksbuhovet), men miljøet er særlig lavrikt. Det er rike forekomster av gubbeskjegg på mange trær. -Siste Sjanse- rapport

19 Konklusjon: Områdets kvaliteter vurderes som noe bedre m.h.p. bevaring av bioloisk mangfold enn nærliggende granskoger. Området er lavrikt, men p.g.a. fattig vegetasjon og generell mangel på nøkkelelementer, vurderes lokaliteten kun som en naturtype av laveste verdiklasse (verdi C). Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 0 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: ingen gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Rødlistestatus: 0. Mengde: mye Lok. nr. 5: Grovstjønn. Verdi: B. Areal: 22 daa. Kartlagt 09-okt-03 av AHE Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Vegetasjonstyper: Blåbærgranskog, Lågurtskog, Gråor-heggeskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Standard buffersone rundt hele. Biotopen ligger i en østvendt liside mot Grovstjønn. Vegetasjonstypen lågurtskog dominerer. Sentralt i biotopen finnes et lite parti med gråor-heggeskog. Den består av blandingsskog dominert av gran, bjørk og osp, og med innslag av mange andre treslag, bl.a. edelløvtrærne lønn og hassel. Feltsjiktet er rikt, særlig nederst og sentralt i biotopen. Her finnes arter som blåveis og trollbær. Granskogen er eldre og er kommet i en sammenbruddsfase. Død ved produksjonen har foregått i år. Det er sterk overvekt av tidlige og middels nedbrytningsstadier. Det finnes temmelig mye liggende død ved også av løvtrær (osp og bjørk) og det finnes en del gadd av bjørk (små dimensjoner). P.g.a. stor treslagsvariasjon og sammenbrudd av gran, har skogen et flersjiktet preg. Funn av tre rødlistede sopparter. Konklusjon: Rik vegetasjon, bl.a. med blåveis og innslag av edelløvtrær i tresjiktet, vitner om gode markforhold. Lokaliteten verdisettes høyt, som en regionalt viktig naturtype (verdi B), p.g.a. forekomsten av gammel skog med mye død ved på svært rik mark. Karplanteregistreringer: blåveis, trollbær, skogsalat Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 3 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: DC rosenkjuke (Fomitopsis rosea). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 rynkeskinn (Phlebia centrifuga). Rødlistestatus: DC. Mengde: 2 granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 3 Lok. nr. 6: Dårud S. Verdi: C. Areal: 33 daa. Kartlagt 09-okt-03 av AHE Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel furuskog, Sumpskog, Kalkskog, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Kalkskog Vegetasjonstyper: Høgstaudeskog, Kalklågurtskog, Rik sumpskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Ingen spesielle behov. Østvendt liside ca 500 meter sør for Dårud. Fattig furuskog veksler med urterike partier. Floraen er nokså rik, med svakt basekrevende arter. Dette er en svakt utviklet kalkfuruskog. Et sted finnes en forsenkning med en liten sumpskog. Skogen er gammel og furudominert bortsett fra i sumpen, der gran, svartor og gråor også finnes. For øvrig er det en del osp og litt rogn, bjørk og gran. Registreringstidspunkt er ugunstig m.h.p. å dokumentere rikt artsmangfold av karplanter. Gulstarr er vanlig, særlig i sumpskogen. For øvrig finnes et utvalg av vanligere høgstaudeindikatorer som hvitbladtistel og skogstorkenebb samt orkideene skogmarihånd og nattfiol. Noen furuer har struktur som vitner om høy alder (stammediameter opp til 70 cm, grove barkflak, flat kronestruktur). Et par grove furugadd ble notert. Spredte læger av osp ble notert. For øvrig finnes lite død ved. Konklusjon: 18 -Siste Sjanse- rapport

20 Området er en svakt utformet urterik furuskog med flekkvis rik flora og enkelte gammelskogselementer. Registreringstidspunkt er ugunstig m.h.p. å dokumentere naturverdier knyttet til rik karplanteflora, og verdivurderingen blir derfor usikker. Området vurderes foreløpig som en naturtype av lokal verdi. Karplanteregistreringer: gulstarr, nattfiol (ubestemt), skogmarihånd, hvitbladtistel, skogstorkenebb, teiebær, svarterteknapp Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 0 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: ingen Lok. nr. 7: Spikeset NV. Verdi: C. Areal: 32 daa. Kartlagt 06-okt-03 av SRE Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Vegetasjonstyper: Blåbærgranskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Ingen spesielle behov. Sørenden av ås som grenser til Saurelivegen. Vest- og østvendte lisider med eldre, flersjiktet barskog. Stedvis finnes en god del død ved. Skogmiljøet er rikt på hengelav. Det er innslag av bjørk i skogen og noe død ved av bjørk. Ikke for noen av treslagene er det kontinuitet i dødt trevirke. Konklusjon: Gammel granskog som vurderes som noe biologisk interessant p.g.a. forekomst av en del dødt trevirke og gode forekomster av hengelav. Tilsvarende miljøer er ikke svært sjelden i Tinn kommune, og lokaliteten gis derfor kun lokal verdi. Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 2 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: DC svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 5 granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 kjøttkjuke (Leptoporus mollis). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 granstokkjuke (Phellinus chrysoloma). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Rødlistestatus: 0. Mengde: mye gammelgranslav (Lecanactis abietina). Rødlistestatus: 0. Mengde: Lok. nr. 8: Ånebubekken. Verdi: C. Areal: 59 daa. Kartlagt 06-okt-03 av SRE Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Vegetasjonstyper: Blåbærgranskog, Høgstaudeskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Ingen spesielle behov. Smalt skogbelte på begge sider av Ånebubekken i ca 700 meters lengde. Eldre granskog på gunstig topografisk lokalitet, da fuktigheten fra bekken og myra gir gunstig lokalklima, bl.a. for fuktighetskrevende lavarter. Skogen har nokså rike forekomster av gubbeskjegg. For øvrig ble noen signalarter (blant sopp) for gamle granskoger funnet. Funn av rødlistearten gammelgranskål er det mest interessante. Konklusjon: På lokaliteten finnes gammelskog på topografisk gunstig (fuktig) lokalitet langs bekk. Lokaliteten vurderes kun som lokalt viktig, i det liknende lokaliteter ikke er svært sjelden i Tinn kommune. Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 2 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: DC gammelgranskål (Pseudographis pinicola). Rødlistestatus: DC. Mengde: 3 -Siste Sjanse- rapport

21 granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 kjøttkjuke (Leptoporus mollis). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Rødlistestatus: 0. Mengde: ganske mye Lok. nr. 9: Kvådalsåe. Verdi: C. Areal: 84 daa. Kartlagt 07-okt-03 av SRE Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog, Bekkekløft, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Vegetasjonstyper: Blåbærgranskog, Lågurtskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Ingen spesielle behov. Lokaliteten ligger ca 700 meter vest for nedre Fjellstul, og omfatter skogen på sidene av Kvådalsåi i ca 600 meters lengde. Elva har gravd seg til dels kraftig ned, og deler av lokaliteten har kløftepreg. Stedvis er marka grunnlendt, dels med nakent berg i dagen. For øvrig er blåbærgranskog dominerende vegetasjonstype. Skogen er eldre, men død ved finnes bare spredt og mest i tidlige nedbrytningsfaser (ikke kontinuitet i dødt trevirke). Det er mye hengelav i deler av skogen. Tre rødlistearter knyttet til gammel granskog ble funnet. Konklusjon: Gammel granskog på topografisk gunstig lokalitet. Tilsvarende skogtilstand som den som ble observert her, er funnet mange steder i Tinn og lokaliteten vurderes kun som lokalt viktig. Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 3 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: DC gammelgranskål (Pseudographis pinicola). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 duftskinn (Cystostereum murraii). Rødlistestatus: DC. Mengde: 3 granstokkjuke (Phellinus chrysoloma). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 gubbeskjegg (Alectoria sarmentosa). Rødlistestatus: 0. Mengde: mye Lok. nr. 10: Fosskardbekken. Verdi: B. Areal: 84 daa. Kartlagt 09-okt-03 av SRE Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Bekkekløft, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Bekkekløfter Vegetasjonstyper: Blåbærgranskog, Småbregneskog, Lågurtskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Ingen spesielle behov. Lokaliteten ligger ca 1 km rett NØ for Mogstul sambeite og omfatter bekkekløfta til Fosskardbekken. Vegetasjons- og skogtypemessig er skogen heterogen. Det finnes mye løvskog i sammenbruddsfase i området (særlig bjørk). En del osp (også grove) og selje står spredt i området. Stedvis finnes sterkt nedbrutte furulæger. Granskogen er nokså ung, og er preget av å være et seint gjenvoksningsstadium fra en nokså kraftig gjennomhogst. 5 rødlistearter ble funnet, og dette er sopparter knyttet til gran, furu og osp. Av funnene må særlig Byssoporia terrestris (rødlistestatus R - kun funnet på 5 steder tidligere i Norge) framheves. På stammen av rikbarkstrær ble det funnet flere signalarter av lav. Konklusjon: P.g.a. gunstig topografi og arrondering, samt variasjon i skogtyper, er dette et viktig område for bevaring av biologisk mangfold. På noe sikt vil lokaliteten utvikle naturskogspreget granskog som ytterligere vil styrke naturverdien på lokaliteten. Forekomst av flere sjeldne og rødlistede arter er dokumentert og totalt sett vurderes biotopen som regionalt viktig (verdi B). Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 5 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: R Byssoporia terrestris (Byssoporia terrestris). Rødlistestatus: R. Mengde: Siste Sjanse- rapport

22 korallpiggsopp (Hericium coralloides). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 brunhvit kjuke (Antrodia albobrunnea). Rødlistestatus: DC. Mengde: 2 svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 3 granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 lungenever (Lobaria pulmonaria). Rødlistestatus: 0. Mengde: 10 stiftfiltlav (Parmeliella triptophylla). Rødlistestatus: 0. Mengde: noen glattvrenge (Nephroma bellum). Rødlistestatus: 0. Mengde: noen Lok. nr. 11: Fiskeløyse V. Verdi: B. Areal: 539 daa. Kartlagt 06-okt-03 av THH Lokalisering (WGS 84): MM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog, Rasmarkskog, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Vegetasjonstyper: Blåbærgranskog, Småbregneskog, Høgstaudeskog, Fattig sumpskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Standard buffersone mot S. Østvendt, ganske bratt liside øst for Långevatn (ca 500 sør for Skirvedalen NR). Mye stein og rasmark i øvre del. Rasmarksskogen er intermediært rikt og uten finkornet, ustabilt mineralmateriale. Granskogen er grovvokst og produktiv. Påvirkning er tydelig gjennom mangel på tydelig gamle trær og bare spredt forekomst av dødt trevirke. Flekkvis har skogen brutt sammen, og slike steder finnes ansamlinger av ferske læger. Det finnes få/svært få middels og sterkt nedbrutte læger. En del liggende død ved av bjørk er resultatet av løvskog som har etablert seg i et tidligere mer åpent skogbilde (etter gjennomhogst). Rike dråg med høgstaudevegetasjon og kilder finnes. I partier er karplantefloraen rik. Noen funn av rødlista sopparter og enkelte andre signalarter. Konklusjon: Stort areal og forekomst av grovvoskt, produktiv granskog tilsier at lokaliteten har verdi for bevaring av biologisk mangfold. P.g.a. nokså stort areal og produktivitet, verdisettes lokaliteten høyt, som regionalt viktig (verdi B). Karplanteregistreringer: hegg, tyrihjelm, turt, kranskonvall, skogburkne, myskegras. I rike sig/kilder: stjernesildre, myrmjølke, myrhatt Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 3 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: DC rynkeskinn (Phlebia centrifuga). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 2 granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 3 granstokkjuke (Phellinus chrysoloma). Rødlistestatus: 0. Mengde: 3 hvit grankjuke (Antrodia heteromorpha). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 lungenever (Lobaria pulmonaria). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 skrubbenever (Lobaria scrobiculata). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 Lok. nr. 12: Longelii Ø. Verdi: C. Areal: 154 daa. Kartlagt 06-okt-03 av THH Lokalisering (WGS 84): MM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog, Bekkekløft, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Bekkekløfter Vegetasjonstyper: Røsslyng-blokkebærskog, Bærlyngskog, Blåbærgranskog, Småbregneskog, Storbregneskog, Høgstaudeskog, Fattig sumpskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Standard buffersone mot N og S. Østvendt liside mot Skirva. Lokaliteten ligger ca 800 meter øst for Långelie og utgjør ca 1 km av den østvendte lia mot Skirva. P.g.a. ungskogsfelter som strekker seg inn fra sør, er lokaliteten avgrenset ned til Skirva bare i et belte på ca 500 meter. Dette er den østvendte delen av en stor bekkekløft. I nord finnes et område med sumpgranskog langs en sidebekke til Skirva. I sumpskogen finnes overveiende små tredimensjoner, men trærne -Siste Sjanse- rapport

23 er tydelig gamle. For øvrig dominerer en storvokst og temmelig produktiv granskogstype i lia mot elva. Det er en sonering med høgstaudeskog nederst (mot elva), gradvis tørrere oppover og grunlendt mark med noe berg i dagen øverst. Skogen er flersjiktet, men partier er ensjiktet (gjelder særlig homogen småbregneskog). På de svakeste bonitetene er det innslag av temmelig gamle trær. På lokaliteten finnes et spredt, men sparsomt innslag av døde trær. Ingen sterkt nedbrutte, gamle læger ble observert. Soppfloraen er karakteristisk for gamle granskoger, med funn av to rødlistearter. Imidlertid ble ingen av de særlig kravfulle "gammelskogs-soppene" funnet. Det er rike forekomster av gubbeskjegg i området. På bergvegg ble andre signalarter blant lav funnet. Konklusjon: Lokaliteten er et stabilt fuktig bekkekløftmiljø, med særlig verdi for bevaring av lavrike gammelskogsmiljøer. Bevaring av miljøet vil bety at gammelskogsstrukturer vil utvikles på sikt, og at området dermed øker sin verdi for bevaring av arter knyttet til kontinuitetsmiljøer. Lokaliteten er typisk for de fuktige skogene i Hovin, og naturtypen vurderes som lokalt viktig. Dersom lokaliteten får utvikle seg uten menneskelige inngrep, vil den raskt oppnå høyere lokalitetsverdi Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 2 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: DC duftskinn (Cystostereum murraii). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 2 kort trollskjegg (Bryoria bicolor). Rødlistestatus: 0. Mengde: 2 berg randkvistlav (Hypogymnia vittata). Rødlistestatus: 0. Mengde: 3 berg lungenever (Lobaria pulmonaria). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 berg skrubbenever (Lobaria scrobiculata). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 berg kystårenever (Peltigera collina). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 berg skjellglye (Collema flaccidum). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 berg grynvrenge (Nephroma parile). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 berg Lok. nr. 13: Svartetjønn SØ. Verdi: H. Areal: 909 daa. Kartlagt 07-okt-03 av THH Lokalisering (WGS 84): MM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Vegetasjonstyper: Blåbærgranskog, Småbregneskog, Høgstaudeskog, Fattig sumpskog, Plukkhogst/gruppehogst der 50 % av den, til en hver tid, hogstmodne skogen beholdes. En sjiktet skog som tåler plukkhogst, uten å bryte sammen, bør opprettholdes/utvikles. Gamle trær og død ved må spares. Standard buffersone mot S og NØ. Østvendt li med granskog. Bratt øverst, men slaker ut nedover. I nedre deler finnes innslag av sumpskog. Blåbærgranskog er dominerende vegetasjonstype. Bratthellinger har småbregneskog. I søkk finnes innslag av rikere vegetasjonstyper med arter som gulstarr, turt og hvitsoleie. Skogen er hardt hogstpåvirket. Det er generelt svært få gamle trær og lite dødt trevirke. Noen tydelig gamle grantrær ble observert i sumpskog og myrkanter, men dette gjelder ganske småvokste, "sturende" grantrær. Bare noen ytterst få grove, sterkt nedbrutte granlæger ble observert. Skogen er "middels godt sjiktet". Bjørk danner ofte et tett mellomsjikt (tyder på hogstpåvirkning). Skogen er fuktig, og det er temmelig gode forekomster av gubbeskjegg. Tross i at det er generell mangel på gamle trær, finnes en del grove grantrær. Forekomst av et par rødlistearter av sopp, samt en kravfull lavart, ble notert på de ytterst få "urskogselementene" som finnes i området. Mot sør er avgrensningen usikker, i det areal utenfor undersøkelsesområdet ikke ble befart. Konklusjon: Stort sammenhengende gammelskogsområde med spredte miljøverdier. Tiltak for å bevare og viderutvikle naturskogspreget bør iverksettes (se behandlingsforslag) Karplanteregistreringer: gulstarr, turt, hvitsoleie Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 2 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: DC gammelgranskål (Pseudographis pinicola). Rødlistestatus: DC. Mengde: 2 svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 3 granstokkjuke (Phellinus chrysoloma). Rødlistestatus: 0. Mengde: 2 rimnål (Chaenothecopsis viridialba). Rødlistestatus: 0. Mengde: Siste Sjanse- rapport

24 Lok. nr. 14: Lii. Verdi: C. Areal: 0 daa. Kartlagt 07-okt-03 av THH Lokalisering (WGS 84): MM , 815 m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Andre viktige forekomster Vegetasjonstyper: Fri utvikling, d.v.s. videre forfall av bygningen uten at tømmeret fjernes. Ikke behov. Den østlige av de to seterbygningene på Lii. Seterbygning i begynnende forfall, med grantømmer i ulike stadier av forråtnelse. Bygningen står fortsatt, men taket er delvis nedrast. På flere stokker ble det funnet rødlistede sopparter (2 ulike arter). For øvrig ble vanlige sopparter registrert på en god del stokker. Dersom bygningen får stå, vil artene utgå fra lokaliteten når alt tømmer i passende nedbrytningsstadier er "brukt opp". Likevel foreslås lokaliteten bevart som en midlertidig nøkkelbiotop p.g.a. at den kan utgjøre et spredningssenter for rødlisteartene som er funnet her i et lengre tidsrom framover. Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 2 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: DC rosenkjuke (Fomitopsis rosea). Rødlistestatus: DC. Mengde: 6 svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 Lok. nr. 15: Skorve N. Verdi: A. Areal: 65 daa. Kartlagt 08-okt-03 av THH Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel granskog, Løvsuksesjoner, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Vegetasjonstyper: Bærlyngskog, Blåbærgranskog, Småbregneskog, Lågurtskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Standard buffersone rundt hele, unntatt på oversida (mot NØ) og mot veien. Lokaliteten ligger ca 2,5 km NØ for Hovin sentrum, i lia mot Øvre Bjørvatn. Hovedsakelig sørøstlig helningsretning, unntatt i nord, der lokaliteten følger åsen som krummer mot nord (lia blir her rent østvendt). Temmelig bratt øverst, men slaker noe ut i nedre deler. Skogtypen er en blandingsskog med dominans av gran, men betydelig innslag av furu øverst og av boreale løvtrær (særlig osp) i hele lia. Vegetasjonstypisk dominerer tørr lågurtskog. Men i nord finnes en tettere og friskere småbregneskog, med blandingsskog av gran og osp. I partier er feltsjiktet ganske rikt, bl.a. med trollbær, nattfiol, firblad og kranskonvall. Allikevel oppviser det meste av arealet en temmelig triviell planteflora. Skogen er generelt rik på dødt trevirke, særlig gran og osp. Læger i middels nedbrytningsfase dominerer død ved profilen for gran. Granskogen har trolig vært i en sammenbruddsfase, der mye av den døde veden er produsert i samme tidsperiode. Samtidig finnes enkelte gamle og sterkt nedbrutte granlæger, noe som vitner om en skoghistorie (>100 år tilbake i tid) med gammel, død ved produserende granskog. Liggende død ved av osp i alle nedbrytningsstadier ble funnet. For øvrig ble det dokumentert nøkkelelementer som bergvegger, høgstubber (osp, gran), trær med grov bark (selje og osp) og noen gamle brannspor. Floraen av vedboende sopp er særlig rik på denne lokaliteten, noe som delvis må skyldes skoghistorikk, der et visst naturskogspreg har vært bevart til tross for hogstpåvirkningen. Men kanskje vel så viktig er klimatiske betingelser som gjør at den døde veden blir særlig egnet substrat for kravfulle arter knyttet til eldre blandingsskoger. Av de 5 rødlistede soppartene, inngår både arter knyttet til osp og gran. Funn av den sårbare arten Anomoporia bombycina (9. funn i Norge, 1. funn i Telemark) er særlig interessant. Arten er knyttet til gamle barskoger og en overvekt av de nordiske funnene er fra gamle naturskoger. For øvrig ble det funnet en rødlistet moseart og ytterligere noen svake signalarter blant lav og sopp. Konklusjon: På lokaliteten er det god variasjon i skogtype, treslagssammensetning, skogstruktur og nøkkelelementer. Ganske høy tetthet av nøkkelelementer i hele lia gjør området interessant for bevaring av biologisk mangfold. Funn av hele 6 rødlistearter, hvorav en svært sjelden art, bekrefter verdien for biologisk mangfold. På denne bakgrunn vurderes lokaliteten som en naturtype av høyeste verdiklasse (verdi A). -Siste Sjanse- rapport

25 Karplanteregistreringer: nattfiol, trollbær, firblad, skogsalat, hengeaks, kranskonvall, krattmjølke Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 6 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: V anomoporia bombycina (Anomoporia bombycina). Rødlistestatus: V. Mengde: 1 rosenkjuke (Fomitopsis rosea). Rødlistestatus: DC. Mengde: 5 granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 7 begerfingersopp (Clavicorona pyxidata). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 rynkeskinn (Phlebia centrifuga). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 grønnsko (Buxbaumia viridis). Rødlistestatus: DM. Mengde: 6 hvitkjuke (Antrodia albida). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 lungenever (Lobaria pulmonaria). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 stiftfiltlav (Parmeliella triptophylla). Rødlistestatus: 0. Mengde: spredt filthinnelav (Leptogium saturninum). Rødlistestatus: 0. Mengde: spredt grynvrenge (Nephroma parile). Rødlistestatus: 0. Mengde: spredt glattvrenge (Nephroma bellum). Rødlistestatus: 0. Mengde: spredt skjellglye (Collema flaccidum). Rødlistestatus: 0. Mengde: spredt Lok. nr. 16: Skorve S. Verdi: B. Areal: 37 daa. Kartlagt 08-okt-03 av THH Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel furuskog, Gammel granskog, Løvsuksesjoner, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Vegetasjonstyper: Bærlyngskog, Blåbærgranskog, Småbregneskog, Lågurtskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Standard buffersone mot N, Ø og S. Lokaliteten ligger ca 2 km NØ for Hovin sentrum, i "Skorve-lia". Dette er Ø-NØ-vendt, bratt li med blandingsskog. Gran dominerer, men det er en del furu, osp, noe bjørk og selje, samt mindre andeler med andre treslag. Vegetasjonen er temmelig fattig, med dominans av blåbærskog. En del grov furu og ca 5 grove seljer ble notert. Det finnes mye dødt trevirke, men stort sett bare i tidlige og middels nedbrytningsstadier. Funn av tre rødlistede sopparter knyttet til død ved av gran, samt en rødlistet moseart. Funn av den sårbare sopparten sibirkjuke er særlig interessant. For øvrig funn av noen få signalarter blant lav. Konklusjon: Lokaliteten vurderes som regionalt viktig (verdi B) for bevaring av biologisk mangfold på bakgrunn av variert skogbilde (sjiktet bar/blandingsskog) med til dels mye dødt trevirke Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 4 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: V sibirkjuke (Skeletocutis odora). Rødlistestatus: V. Mengde: 1 granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 5 rosenkjuke (Fomitopsis rosea). Rødlistestatus: DC. Mengde: 4 grønnsko (Buxbaumia viridis). Rødlistestatus: DM. Mengde: 3 kystårenever (Peltigera collina). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 grynvrenge (Nephroma parile). Rødlistestatus: 0. Mengde: spredt skjellglye (Collema flaccidum). Rødlistestatus: 0. Mengde: spredt stiftfiltlav (Parmeliella triptophylla). Rødlistestatus: 0. Mengde: spredt fløyelsglye (Collema furfuraceum). Rødlistestatus: 0. Mengde: sparsomt Lok. nr. 17: Megarden Ø. Verdi: C. Areal: 36 daa. Kartlagt 08-okt-03 av THH Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Løvsuksesjoner, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Gammel lauvskog Vegetasjonstyper: Lågurtskog, Høgstaudeskog, Gråor-heggeskog, 24 -Siste Sjanse- rapport

26 Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Ingen spesielle behov. Lokaliteten ligger ca 500 meter nord for Hovin sentrum, i en vestvendt skråning mot RV 364. På stedet er det rik lågurtskog med bl.a. blåveis og krattfiol i feltsjiktet. Osp dominerer i tresjiktet, men det er også litt innslag av edelløvtrær (spisslønn). Noen kraftige furuer står spredt på lokaliteten. Løvskogen er småvokst og er en suksesjon etter en tidligere åpen, og sterkt kulturpåvirket, skogtype. Konklusjon: Lokaliteten er figurert ut på bakgrunn av forekomst av rik, løvdominert skog. Selv om lokaliteten er rik, vurderes ikke karplantefloraen som mer enn lokalt sjelden. Med unntak av enkelte furuer, er skogen småvokst, og det er få nøkkelelementer. Totalt sett vurderes lokaliteten som en naturtype av lokal verdi for bevaring av biologisk mangfold. Karplanteregistreringer: blåveis, krattfiol, skogsvinerot, kransmynte, spisslønn, hegg Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 0 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: ingen filthinnelav (Leptogium saturninum). Rødlistestatus: 0. Mengde: spredt stiftfiltlav (Parmeliella triptophylla). Rødlistestatus: 0. Mengde: spredt grynvrenge (Nephroma parile). Rødlistestatus: 0. Mengde: spredt skjellglye (Collema flaccidum). Rødlistestatus: 0. Mengde: sjelden Lok. nr. 18: Hovin skule Ø. Verdi: C. Areal: 37 daa. Kartlagt 09-okt-03 av AHE, THH Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Løvsuksesjoner, Edelløvskog, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Gammel lauvskog Vegetasjonstyper: Lågurtskog, Gråor-heggeskog, Alm-lindeskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Ingen spesielle behov. Vestvendt li ned mot Hovin skule, jorder og vei. Mot øst (toppen av åsen) er lokaliteten avgrenset av furuskog. Lokaliteten består av grunnlendt, rik lågurtskog, med flekkvise innslag av edelløvskogsvegetasjon. Feltsjiktet er rikt i partier, med innslag av arter som svarterteknapp, vårerteknapp, fingerstarr og kranskonvall. Lønn er det vanligste av edelløvtrærne, men hassel, alm og lind inngår også. Blant de boreale treslagene, dominerer osp (ca 2/3 av kubikkmassen på hele lokaliteten), men bjørk er også vanlig. Skogen er gjennomgående småvokst, men noen styvingstrær (bjørk) har litt kraftigere stammer. Etter alt å dømme, har denne skogen vært temmelig åpen tidligere, og vært en slags "styvingshage" i kant mot kulturlandskapet. Det finnes spredt med dødt trevirke (både gadd og læger), hovedsakelig av små dimensjoner. Det ble funnet noen svake signalarter blant lav, samt et par hensynskrevende rødlistearter (som også er svake signalarter) blant sopp. Området vil utvikle større naturverdier på sikt, dersom det får ligge urørt. Konklusjon: Lokaliteten inneholder rik løvskog med innslag av edelløvtrær og rik bakkevegetasjon. Selv om lokaliteten er rik, vurderes ikke karplantefloraen og de totale naturverdiene som mer enn lokalt sjeldne. Karplanteregistreringer: svarterteknapp, vårerteknapp, korsved, kranskonvall, kratthumleblom, hengeaks, fingerstarr, skogsvinerot, spisslønn, alm, hassel Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 2 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: DC begerfingersopp (Clavicorona pyxidata). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 granrustkjuke (Phellinus ferrugineofuscus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 1 filthinnelav (Leptogium saturninum). Rødlistestatus: 0. Mengde: 2 stiftfiltlav (Parmeliella triptophylla). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 Lok. nr. 19: Bjørndalen. Verdi: C. Areal: 6 daa. Kartlagt 09-okt-03 av THH -Siste Sjanse- rapport

27 Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Løvsuksesjoner, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Gammel lauvskog Vegetasjonstyper: Lågurtskog, Uten menneskelige inngrep (fri utvikling). Standard buffersone rundt hele. Lokaliteten ligger i en østvendt skråning mot Bjørndalen, ca 400 meter nord for der veien krysser dalen. Skogen er temmelig ung og består av blanding av gran- og løvskog. Det er sparsomt med dødt trevirke, og kun av små dimensjoner. P.g.a. nokså rike voksestedbetingelser, finnes fuktig og rik lågurtskog på stedet. Konklusjon: Lokaliteten har rik, fuktig lågurtskog, en vegetasjonstype som er noe sjelden lokalt. Trolig finnes et visst potensiale for kravfulle, markboende sopparter, men dette er kun en antagelse. Ingen sjeldne arter ble påvist og lokalitetsverdien er kun lokal (verdi C). Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 0 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: ingen skjellstorpigg (Sarcodon imbricatus). Rødlistestatus: 0. Mengde: 1 Lok. nr. 20: Skirva elvejuv. Verdi: B. Areal: 316 daa. Kartlagt 6, 7, 8.-okt-03 av AHE, SRE, THH Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Bekkekløft, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Bekkekløfter Vegetasjonstyper: Røsslyng-blokkebærskog, Bærlyngskog, Blåbærgranskog, Småbregneskog, Storbregneskog, Lågurtskog, Høgstaudeskog, For bevaring av biologisk mangfold, er bevaring og gjenskaping av et miljø under fri utvikling ønskelig. Bestand med gammel, naturlig forynget granskog, bør få stå urørt, mens plantet granskog evt. kan avvirkes. Behovet er ikke vurdert. Lokaliteten omfatter elvejuvet langs Skirva, i sin helhet (bortsett fra areal som er allerede er figurert ut i andre naturtypelokaliteter). Naturtypelokaliteten er topografisk betinget. Skogen langs elva er dominert av gammel granskog. Det finnes partier med godt flersjiktet granskog, og i slike partier finnes enkelte tydelig gamle trær. Det meste av skogen er flersjiktet med liten spredning og partier er også ensjiktet. Noen steder har det foregått flatehogst helt ned til elva og her finnes ungskog i hogstklasse 2 og 3. Skogen er gjennomgående svært rik på hengelaver, særlig gubbeskjegg. Det finnes også mye hengestry. Sannsynligvis finnes klimatiske betingelser for andre sjeldne lavarter (som huldrestry), men videre undersøkelser må gjennomføres for å eventuelt verifisere dette. Konklusjon: Elvejuv i en lang strekning langs Skirva. Det er til dels bratte lisider rett ned i elva. På sidene finnes granskog av varierende alder, men stort sett uten forekomster av gammel naturskog. Juvet er bare overfladisk undersøkt i forbindelse med feltarbeid i Hovin høsten 2003, og avgrenses p.g.a. topografi og forekomst av særlig lavrikt miljø. Elvejuv er en artsrik naturtype, som Norge har et internasjonalt ansvar for. Tilsvarende elvejuv er sjeldent i regionen. På denne bakgrunn vurderes derfor Skirva elvejuv som en regionalt sjelden naturtype. NB: Både verdi og avgrensning er usikker, da lokaliteten ikke er godt nok undersøkt. Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 0 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: ingen Lok. nr. 21: Nystaul V. Verdi: H. Areal: 2633 daa. Kartlagt 09-okt-03 av AHE Lokalisering (WGS 84): NM , m.o.h. Nøkkelbiotoptype (Siste Sjanse): Gammel furuskog, Gammel granskog, Dominerende naturtype (DN-håndbok 13): Urskog/gammelskog Vegetasjonstyper: Røsslyng-blokkebærskog, Bærlyngskog, Blåbærgranskog, Småbregneskog, Knausskog, 26 -Siste Sjanse- rapport

28 Plukkhogst/gruppehogst der 50 % av den, til en hver tid, hogstmodne skogen beholdes. En sjiktet skog som tåler plukkhogst, uten å bryte sammen, bør opprettholdes/utvikles. Gamle trær og død ved må spares. Ikke behov. Området er et svakt hellende myrområde med skog på koller og tanger mellom myrene. Noe mer sammenhengende skog mot SV, hvor også hogstpåvirkningen er sterkerst. Skogen er preget av jevn hogstpåvirkning fra gammelt av, men er allikevel stort sett naturskogspreget, og med ganske mange tydelig gamle trær (særlig gjelder det partier med furuskog). Langs bekkedrag, på bedre boniteter, dominerer granskog. Nøkkelelementer som grove, gamle læger og gadd av furu forekommer spredt og vanligere her enn i andre deler av undersøkelsesområdet. Granskogen er stort sett død ved-fattig. I partier finnes litt lavrik granskog. Et par signalarter for gammel barskog ble funnet. Konklusjon: I området finnes lavproduktiv barskog med spredt forekomst av tydelig gamle og grove trær (særlig furu), og med brukbare forekomster av viktige nøkkelelementer som grove, sterkt nedbrutte læger av furu og grove furugadd. Områdets funksjon for bevaring av biologisk mangfold er uklar, da slike områder ikke er spesielt sjeldent i regionen. Verdien overstiger neppe lokalt viktig. Allikevel inneholder området så pass mange viktige elementer, at det avgrenses som et hensynsområde der flatehogst ikke anbefales. Det er en flytende overgang til mer ordinær skog, særlig mot sør. Lokaliteten er derfor ikke eksakt avgrenset. Muligens kan myrområdene ha noe viltverdi (hekkeområde for andeog vadefugl). Karplanteregistreringer: Ingen Totalt antall dokumenterte rødlistearter: 2 Høyeste rødlistekategori blant dokumenterte arter: DC svartsonekjuke (Phellinus nigrolimitatus). Rødlistestatus: DC. Mengde: 3 duftskinn (Cystostereum murraii). Rødlistestatus: DC. Mengde: 2 -Siste Sjanse- rapport

29 5. Litteratur Andersson, L.I. og Bohlin, J., Försvinnande naturskog karteras. Skog & Forskning(1): Direktoratet for Naturforvaltning, Naturvernområder i Norge DN-rapport s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a. Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. DN-håndbok 13. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim, 238 s. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999b. Kommunenes kartlegging av biologisk mangfold. Forekomster av lokal verdi - hvordan registrere?, s. 3. Direktoratet for Naturforvaltning, 1999c. Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DNrapport s. Dons, J.A. og Jorde, K., Geologisk kart over Norge, berggrunnskart SKIEN. Norges geologiske undersøkelse. Haugset, T., Alfredsen, G. og Lie, M.H., Nøkkelbiotoper og artsmangfold i skog. Siste Sjanse, Oslo. Heggland, A., Naturverdier i Skirvedalen. Et studie av Skirvedalen naturreservat i Telemark og Buskerud. Siste Sjanse-rapport s. Korsmo, H., Moe, B. og Svalastog, D., Verneplan for barskog. Regionrapport for Øst- Norge. NINA-utredning 25, NINA. Lavherbariet, Lavherbariets internettsider: Lie, M.H., Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Rendalen søndre og nordre statsallmenning i Engerdal, Os og Tolga. Oppdragsrapport 26/2000, Statskog Ressursdata. Løvdal, I., Heggland, A. og Abel, K., Registreringsinstruks for Siste Sjanse-metoden: Kartlegging av biologisk mangfold i skog. Siste Sjanse-notat s. Løvdal, I., Heggland, A., Gaarder, G., Røsok, Ø., Hjermann, D. og Blindheim, T., Siste Sjanse metoden. En systematisk gjennomgang av prinsipper og faglig begrunnelse. Siste Sjanse-rapport s. Moen, A., Najonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Nordiska Ministerrådet, Naturgeografisk regionindelning av Norden, Stockholm, 137 s. Soppherbariet, Internettsidene til soppherbariet ved botanisk museum og hage, Universitetet i Oslo: Thoresen, M.K., Kvartærgeologisk kart over Norge. Tema: Jordarter. M 1:1 mill. Norges geologiske undersøkelse. Tinn kommune, udatert. Viltkart. Konfidensielt. 28 -Siste Sjanse- rapport

30 Vedlegg 2. Rødlistekategorier Rødlistekategorier i følge siste utgave av den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning 1999c). Forkortelse Betegnelse Definisjon Ex Utryddet Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Antatt utryddede arter (forsvunnet for mindre enn 50 år siden) angis med Ex? E Direkte truet Arter som er direkte truet og som står i fare for å bli utryddet i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. V Sårbar Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. R Sjelden Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon p.g.a. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. DM Bør overvåkes Katogorien omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåkning av situasjonen. DC Hensynskrevende Hensynskrevende arter som ikke tilhører kategori E, V eller R, men som p.g.a. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I tillegg tilkommer ansvarsartene. Ansvarsart er ingen truethetskategori, men er ment som et supplement til rødlisten. Listen over ansvarsarter skal dekke arter som bl.a. har en relativt stor andel av totalbestanden innenfor landets grenser, og som Norge derfor har et spesielt stort forvaltningsansvar for. -Siste Sjanse- rapport 2004 xx-

31