Argehovd V * Sammendrag. Feltarbeid. Utvelgelse og undersøkelsesområde. Tidligere undersøkelser. Beliggenhet

Transkript

1 Argehovd V * Referansedata Fylke: Telemark Prosjekttilhørighet: Statskog 2004, DP 2 Kommune: Tinn Inventør: AST Kartblad: 1614 I Dato feltreg.: , UTM: Ø:495900, N: Areal: 1767 daa H.o.h.: moh Vegetasjonsone: Nordboreal Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk Sammendrag Argehovd V (1767 daa) ligger i de vestvendte skogsliene ned fra Rivsfjell, ca 2-3 km øst for Gjuvsjå og ca 6 km SØ for Tinn Austbygd. Området inneholder et nokså lite areal med skog (900 daa). Det er ikke spesielt godt arrondert da det dekker et lite avsnitt av et stort liområde vest for Rivsfjell, og avgrensningen ofte ikke følger naturlige terrenggrenser. I området dominerer lyngrik granskog, framfor alt blåbærgranskog. Nedover i den vestvendte lia blir granskogen mer påvirket av næringsrikt sigevann, og småbregneskog blir vanligere. Litt høystaudegranskog finnes flekkvis. Karplantefloraen er triviell. Gran er sterkt dominerende i tresjiktet. Skogen nederst i lisidene er i ensjikta optimalfase. Skogtilstanden endrer seg gradvis oppover lia, med bedre sjiktning og økt forekomst av dødt trevirke. Sør for Djupedalsnuten finnes gammel fjellgranskog med naturskogspreg, mens området i nord (Haugstølbekken) inneholder en svært verdifull forekomst av langt framskredet naturskog (stedvis urskogsnært). Rødlistearter og signalarter ble bare registrert i høytliggende fjellskog. I kjerneområdet Haugstølbekken finnes særlig viktige gammelskogsmiljøer med en forholdsvis stor forekomst av rødlistearter. Området som helhet kan ikke sies å være viktig for bevaring av rødlistearter, men kjerneområdet i nord kan trolig kalles en hot-spot for råtevedfunga knyttet til urskogsnære fjellgranskoger. De høyestliggende granskogene i området er temmelig lavrike, men det er hittil ikke påvist mer enn lokale verdier knyttet til lavrike skogsmiljøer i området. Området er representativt for høytliggende granskoger i NØ-Telemark. De viktige verdiene knytter seg kun til den urskogsnære skogen i kjerneområdet, da slike skogbestand er meget sjeldent regionalt så vel som nasjonalt. Området oppfyller ingen av de generelle anbefalingene og prioriteringene i mangelanalysen. Totalvurderingen av området blir ganske lav (*), da verdiene utenom kjerneområdet Haugfjellbekken er svakt utviklet, og arronderingen dårlig. Det er mulig å avgrense gammelskogen ved Haugfjellbekken som en egen reservatkandidat, men arrondering og størrelse er faktorer som begrenser verdien av dette området som et potensielt verneobjekt. Feltarbeid Hoveddelen av dokumentasjonen ble foretatt og , da h.h.v. Arne Heggland gjennomgikk de sørvestre delene av området og Anne Sverdrup-Thygeson gjennomgikk de nordlige og østlige delene av undersøkelsesområdet. Tidspunkt og værets betydning Registreringene er foretatt i gode værforhold. Tidspunktet for hovedkartleggingen (24. og 26. august) gir et godt bilde av vegetasjon, og er godt egnet for å gi et bilde av de fleste artsgrupper som er viktige for dokumentasjon av skogtilstand (kryptogamer). Utvelgelse og undersøkelsesområde De høytliggende barskogene i Argehovd-Djupedalsnuten-området ble pekt ut av Fylkesmannen i Telemark/DN som et undersøkelsesområde m.h.p. opptrappingen av skogvernet på Statskogs arealer. Grensene for det verneverdige området som beskrives dekker den sentrale delen av undersøkelsesområdet. Et areal øst i undersøkelsesområdet (Fjellstauldalen, Haugefjellet) ble vurdert som lite verneverdig p.g.a. generelt lite gammelskogsstrukturer (også noe ny skogbrukspåvirkning). Et areal vest og sør for det verneverdige skogområdet ble heller ikke vurdert som verneverdig, med bakgrunn i en del nyere hogstinngrep (h.kl. II) og generell mangel på viktige naturskogsstrukturer i arealene med gammel granskog. Tidligere undersøkelser Nøkkelbiotopundersøkelsen i området ble utført i 1999, se Solås Innenfor området er det dokumentert 2 nøkkelbiotoper. Nøkkelbiotoptype er gammel granskog. Den nordligste nøkkelbiotopen er en stor nøkkelbiotop som ble verdivurdert som svært viktig, og ble beskrevet som en høytliggende fjellgranskog med store mengder død ved i alle nedbrytningsstadier og nærmest urskogspreg i de øvre partiene. Den sørligste nøkkelbiotopen er forholdsvis liten, og ble beskrevet som en høytliggende granskog med noe død ved i alle nedbrytningsstadier, verdi viktig. Beliggenhet Området ligger på i de vestvendte skogsliene ned fra Rivsfjell, ca 2-3 km øst for Gjuvsjå.

2 Naturgrunnlag Topografi Skogliene sør i området er temmelig bratte. For øvrig er området nokså lite topografisk variert. Geologi I det meste av området består grunnen av metarhyolitt og metamorf tuff i Rjukangruppen (Dons og Jorde 1978). En amfibolittåre berører de vestlige delene av området. Løsmassedekket er forholdsvis tynt. Vegetasjonsgeografi Vegetasjonseksjon: O1-Svakt oseanisk, vegtasjonsone: nordboreal 100% (1770 daa). Området ligger i nordboreal vegetasjonssone (Moen 1998). Økologisk variasjon Området huser få skogtyper, og den vegetasjonstypiske variasjonen er også liten. Det finnes lite variasjon i topografi og eksposisjon.området karakteriseres ved temmelig homogen og artsfattig granskog og variasjonen må derfor betegnes som liten. Vegetasjon og treslagsfordeling I området dominerer lyngrik granskog, framfor alt blåbærgranskog. Nedover i den vestvendte lia blir granskogen mer påvirket av næringsrikt sigevann, og småbregneskog blir vanligere. Småbregneskog er også en vanlig vegetasjonstype langs de fleste bekkedråg. På særlig næringsrik mark øker innslaget av høge stauder som turt og tyrihjelm. Disse flekkene med høgstaudegranskog er de vegetasjonstypisk rikeste delene av lokaliteten. Karplantefloraen inneholder trivielle arter. I høytliggende fjellgran/bjørkeskog finnes spredte forekomster av søterot. Arten er vanlig i tilsvarende miljøer i Tinn. Gran er sterkt dominerende. Grana når høyt opp mot snaufjellet (tregrensa for gran når over 1000 m.o.h.), men i det øverste beltet er innslaget av bjørk temmelig høyt. På fattige rabber finnes noe furu. For øvrig inngår rogn og selje, særlig i de lavereliggende delene av området. Skogstruktur og påvirkning Nederst i lisidene vest for Snytfjellet og Djupedalsnuten er granskogen i en ensjikta optimalfase. Skogen er tett og med svært liten forekomst av død ved. Mangel på læger i alle nedbrytningsstadier og høy stubbetetthet vitner om intens avvirkning i flere omløp. Skogtilstanden endrer seg gradvis oppover lia, med noe bedre sjiktning og spredt forekomst av gamle, sterkt nedbrutte granlæger. I dette høydelaget har trolig enkelte overstandere blitt gjensatt i tidligere tiders harde dimensjonshogster, men hogstpåvirkningen er fremdeles hard. I de øverste 100 høydemetrene (høyere enn 900 m.o.h.) er skogen naturskogspreget, med litt død ved i alle nedbrytningsstadier og enkelte grove, gamle læger. Til tross for naturskogspreg, er det tett med hogstspor og skogen har uten tvil hatt et kontinuitetsbrudd. Forekomsten av gamle trær er generelt lav i den sørlige og vestelige delen av området. I fjellskogen finnes spredt grantrær med tydelig høy alder, men forekomsten er hverken stor eller engang lokalt sjelden. Nord i området, øst for Trettebu, er bildet et helt annet. Her er skogen lite påvirket av hogst, og har et klart urskogspreg. Skogen er flersjiktet med naturlige glenner. Flere graner er grove, over 60 cm. Tilsvarende finnes mye grov død ved, både stående og liggende. Det er læger i alle nedbrytningsstadier, inkludert langt nedbrutte. Det er få hogstspor i området. Kjerneområder I det følgende listes informasjon om de avgrensede kjernelokalitetene i området Argehovd V. Nummereringen referer til inntegninger vist på kartet. 1 Haugfjellbekken Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø: , N: BMVERDI: A Hoh: moh Areal: 519daa Registrert av Tom H. Hofton i samband med nøkkelbiotopundersøkelse (Solås 2000), og dessuten nyregistrert i 2004 av Anne Sverdrup- Thygeson. Området er en meget høytliggende vestvendt fjellgranskog. Granskogen når over 1000 m.o.h. En del myrer ligger spredt i skogen. Området har har store mengder død ved i alle nedbrytningsstadier. Øvre partier har nærmest urskogspreg med svært få og gamle hogstspor. Skogen er grovvokst, og den døde veden inkluderer også grove dimensjoner. Det er gjort mange funn av rødliste- og signalarter knyttet til gammel granskog. Lokalitetsverdien er, uten tvil, svært viktig (A). 2 Djupedalsnuten S Naturtype: Urskog/gammelskog - Granskog UTM: Ø:495900, N: BMVERDI: C Hoh: moh Areal: 115daa Registrert av Tom H. Hofton i samband med nøkkelbiotopundersøkelse (Solås 2000), og dessuten nyregistrert i 2004 av Arne Heggland. Kjerneområdet tar utgangspunkt i nøkkelbiotop-avgrensningen fra 1999, og inkluderer et noe større areal. Dette er en høytliggende fjell-

3 granskog med naturskogspreg og noe død ved i alle nedbrytningsstadier. Området inneholder en del bjørk. Området er tydelig påvirket av skogbruk, og til tross for naturskogspreget vurderes lokaliteten kun som lokalt sjelden. Lokaliteten scorer lavt på de fleste verdikriteriene, og vurderes som en lokalitet av laveste verdiklasse. Artsmangfold Skogtilstanden varierer innen området, og i nord finnes de mest artsrike gammelskogsmiljøene. I de lavereliggende delene av området er artsutvalget meget begrenset, med triviell råtesoppfunga. Enkelte gamle, sterkt nedbrutte granlæger som ligger i triviell, ensjiktet granskog, er bebodd av svartsonekjuke. Fungaen i de mest høytliggende granskogene i hele området har et karakteristisk artsutvalg med et sett naturskogsarter, bl.a. hvit grankjuke, svartsonekjuke og duftskinn. Det er imidlertid bare det nordlige kjerneområdet som har en langt framskredet naturskogstilstand hvor en kan forvente å finne sjeldnere arter. Her finnes et bredere utvalg av rødliste- og signalarter blant vedboende sopp på gran. Nederst i liene finnes så og si ikke hengelavsamfunn. I de øverste delene av lokaliteten er det tydelig mer gubbeskjegg. I det nordlige kjerneområdet finnes mye gubbeskjegg. Store forekomster av gubbeskjegg er et karaktertrekk for de høytliggende og humide granskogsliene i Hovin-traktene øst for Tinnsjøen. Med unntak av kjerneområdet ved Haugfjellbekken, er dette elementet dårlig utviklet i Argehovd V. Vegetasjonen i området er fattig og triviell, og inneholder hverken kravfulle eller lokalt sjeldne arter. Området tilbyr ikke livsrom for særlig kravfulle eller sjeldne arter av vilt. Totalt sett er området, vurdert som en helhet, ikke spesielt artsrikt. Kjerneområdet i nord har, derimot, regional og kanskje nasjonal verdi for bevaring av biologisk mangfold. Tabell: Artsfunn i Argehovd V. Kolonnen Totalt antall av art summerer opp antall funn innenfor området. 0 betyr at artsfunnet ikke er tallfestet, men begreper som mye, en del, sparsomt, spredt o.l. er brukt. Det store tallet i kolonnen Funnet i kjerneområde henviser til hvilke kjerneområder arten er funnet. Det lille tallet angir hvor mange funn som er gjort i hvert kjerneområde. 0 betyr tekstlig kvantifisering. Små tall uten kjerneområdenummer angir funn utenfor kjerneområder. Gruppe Vitenskapelig navn Norsk navn Rødlistestatus Totalt antall av art Funnet i kjerne-område (nr) Busk- og bladlav Alectoria sarmentosa Gubbeskjegg Bryoria nadvornikiana Sprikeskjegg Hypogymnia bitteri Granseterlav 1 Sopp vedboende Antrodia heteromorpha Grankvitkjuke 2 Cystostereum murraii Duftskinn DC Leptoporus mollis Kjøttkjuke Phellinus chrysoloma Granstokkjuke 2 Phellinus ferrugineofuscus Granrustkjuke DC 1 Phellinus nigrolimitatus Svartsonekjuke DC Phlebia centrifuga Rynkeskinn DC 2 Veluticeps abietina Praktbarsopp 2 Avgrensing og arrondering Området er avgrenset av fjellrygg mot øst, mot mer eldre, men ordinær og hogstpåvirket granskog mot sør og sørvest, mot yngre og eldre granbestand mot vest. I nord følger avgrensningen grensene for eiendommen. Området er ikke spesielt godt arrondert, da det dekker et avsnitt av et stort liområde vest for Rivsfjell, og avgrensningen ikke følger naturlige terrenggrenser hverken i øst, nord eller vest. I vurderingen av alternative avgrensninger for et eventuelt naturreservat i området, kan det også vurderes å verne et lite areal i og omkring det mest verdifulle kjerneområdet ( Haugfjellbekken ). Skogdekt areal er snaut 900 daa. Med referanse til de store sammenhengende områdene som finnes med nordboreal granskog i regionen, må dette ansees som et lite areal. Andre inngrep En sti krysser over fjellryggen lengst øst i området. Vurdering og verdisetting Argehovd V er et temmelig lite barskogsområde, hvor noe over halvparten av arealet har naturskogspreg. Det er to kjerneområder innenfor avgrensningen, hvorav det ene (Djupedalsnuten S) har lokalt viktige naturverdier, mens det andre (Haugstølbekken) er en svært viktig (nasjonalt viktig) nøkkelbiotop, med urskogspreg i deler av arealet. Utenom Haugstølbekken-området er arealet til dels sterkt preget av tidligere plukkhogst. Området har liten variasjon, og er nokså dårlig arrondert. Området er representativt for høytliggende granskoger i regionen. Vegetasjonstypisk er utformingen triviell, mens skogtilstanden i kjerneområdet Haugstølbekken er meget godt utviklet. Til tross for nokså høy gammelskogsandel i denne

4 delen av Telemark, er påvirkningsgraden fra skogbruk (omfattende plukkhogst) oftest sterk. Urskog ble for eksempel ikke funnet innenfor Skirvedalen NR like i nærheten (Heggland 2000b). I en undersøkelse av et større område i Hovin, noe lenger sør, ble det heller ikke funnet urskogsnær skog, og knapt nok naturskog med mye dødt trevirke (Heggland et al. 2004). Urskogsnær fjellgranskog er tidligere dokumentert i Gaustaområdet vest for Tinnsjøen (se Heggland 2001b). Urskogsnær skog er m.a.o. svært sjeldent i regionen, så vel som nasjonalt. Området oppfyller ingen av de generelle anbefalingene og prioriteringene i mangelanalysen (Framstad et al. 2002, 2003). Kjerneområdet Haugfjellbekken er så pass artsrikt og stort at det muligens kan oppfylle viktige forekomster av rødlistearter, selv om arealomfanget av lokaliteten trolig er i minste laget m.h.p. denne mangelen (...et omfang egnet til forvaltning ved områdevern ). Forekomst av høystaudeskog nevnes som en mangel ved skogvernet, men kriteriet ansees ikke som godt oppfylt i Argehovd V, da høgstaudeskog bare forekommer flekkvis. Totalt sett scorer området meget lavt m.h.p. sitt bidrag til oppfyllelse av mangelanalysen. I verdivurderingen av området som helhet, trekker de store verdiene i Haugfjellbekken opp, mens totalvurderingen allikevel er sterkt influert av at verdiene i området for øvrig er svakt utviklet og arronderingen dårlig. Området vurderes på denne bakgrunn som lokalt verneverdig (*). Med tanke på et evt. vern kun av kjerneområdet Haugfjellbekken, trekker liten størrelse og dårlig arrondering (særlig mot nord) ned, mens de høye naturverdiene trekker opp. I verneplan for barskog har det ikke vært tradisjon for å verne små og dårlig arronderte fjellgranskoger. Med denne bakgrunn har vi ikke presentert Haugfjellbekken som et egen verneforslag. Tabell: Kriterier og verdisetting for kjerneområder og totalt for Argehovd V. Ingen stjerner (0) betyr at verdien for kriteriet er fraværende/ ubetydelig. Strek (-) betyr ikke relevant. Se ellers kriterier for for verdisetting i metodekapittelet. Kjerneområde Urørthet Dødved mengde Dødved kont. Gamle bartær Gamle løvtrær Arter Gamle edelløvtrær Treslagsfordeling Variasjon Rikhet Størrelse Arrondering 1 Haugfjellbekken *** *** *** *** * 0 * * 0 ** - - *** 2 Djupedalsnuten S ** * ** ** 0 - * * * * - - * Totalt for Argehovd V ** ** ** ** * - * * * ** * ** * Samlet verdi Referanser Dons, J.A. og Jorde, K., Geologisk kart over Norge, berggrunnskart SKIEN. Norges geologiske undersøkelse. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. & Branderud, T. E Liste over prioriterte mangler ved skogvernet. - NINA oppdragsmelding pp. Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. og Brandrud, T.E., Evaluering av skogvernet i Norge. Fagrapport 54, NINA. 146 s. Heggland, A Naturverdier i Skirvedalen. Et studie av Skirvedalen naturreservat i Telemark og Buskerud. Siste Sjanse-rapport p. Heggland, A., Biologisk viktige områder i planområde Gausta-Rjukan, Tinn. Siste Sjanse-rapport p. Heggland, A., Reiso, S. & Hofton, T.H., Biologisk mangfold i deler av Hovin, Tinn kommune, Telemark. Siste Sjanse-rapport p. Moen, A., Nasjonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss, 199 s. Solås, A., Nøkkelbiotoper og hensynsområder i Tinn statskoger. Statskog Ressursdata-rapport s.

5 Argehovd Vest, (Tinn). Grenser for verneverdig skogområde. Sølset 975 Bjøllhovda Haugefjellet Sølsetmyri 1214 Nybu nordre Fårligrøtjør Bekkesethaugen Sto Trettebu Haugefjell tjørnan s austre n 877 ekken Bubekkhovda Ligardsbekken Djupedalsnuten Argehovd 1119 Deiletjørn Ra 2 Snytnordre Ligarden fjellet Fjellsetdalen Trøytjørn Hafoss 636 s Ligarden Bakken 720 Fjellstuldalen Snyten Svimbilstaulen Verneforslag Alternativ grense Kjerneområder Tidligere registreringer Omr. for vurdering (DN 2004) Eksisterende verneområder ± Ekvidistanse Målestokk 1:18 Nøsleroi 000 Veslestul Rutenett 1km 20m nordre F

6 Bilder fra området Argehovd V Fra Snytfjellet, nordover mot Djupedalsnuten. Foto: Arne Heggland Interiør fra urskogsnær skog i kjernområdet i nord (Haugfjellbekken). Foto: Anne Sverdrup-Thygeson Høytliggende granskog SØ for Djupedalsnuten. Foto: Arne Heggland