Evaluering av Arena Ocean of Opportunities. Sluttevaluering av Arena-prosjekt

Transkript

1 Evaluering av Arena Ocean of Opportunities Sluttevaluering av Arena-prosjekt

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet Bilde på for- og bakside: Norsk Havbrukssenter. Nedlastet fra Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) office@oxfordresearch.se DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka, Finland GSM: jouni.eho@oxfordresearch.fi BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Evaluering av Arena Ocean of Opportunities Sluttevaluering av Arena-prosjekt Blue Planet AS Prosjektperiode: Oktober - desember 2014 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: André Flatnes André Flatnes og Tor Borgar Hansen Arena Ocean of Opportunities ble etablert som et Arena-prosjekt i 2011, som et klyngeutviklingsprosjekt for akvakulturbedrifter på Sør-Vestlandet. I denne rapporten gis en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering. Oxford Research AS 3

4 Forord Prosjektet Arena Ocean of Opportunities gjennomføres i perioden I henhold til beskrivelsen for Arena-programmet skal det gjennomføres en ekstern evaluering ved avslutningen av prosjekter. Hensikten med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektets aktiviteter, resultater og målrealisering, for å gi innspill til en eventuell videreføring av samarbeidsarenaen utenfor Arena-programmet, samt å bidra til læring på programnivå. Prosjektet er evaluert av Oxford Research AS, i perioden fra oktober til desember Arbeidet med evalueringen har vært utført av senioranalytiker André Flatnes (prosjektleder) og senioranalytiker Tor Borgar Hansen. Underveis i evalueringen har vi hatt dialog med prosjektleder Morten Bergslien i Arena Ocean of Opportunities. Vi takker for et godt samarbeid. Vi vil også takke alle som har stilt deltatt i intervjuer. En lang rekke personer har bidratt med informasjon og synspunkter til evalueringen. Kristiansand, desember 2014 Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS Leserveiledning I denne rapporten benyttes i hovedsak kortformen «Arena Ocean» når det refereres til «Arena Ocean of Opportunities». 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Sammendrag...6 Kapittel 2. Bakgrunn og metode Beskrivelse av Arena-programmet Evalueringens bakgrunn og formål Konseptuell tilnærming - CORE Evalueringsmetode Rapportens oppbygning... 9 Kapittel 3. Organisering og klyngedynamikk Om Arena Ocean of Opportunities Formulerte målsetninger Klyngedynamikk Veien videre Kapittel 4. Aktiviteter og resultater FoU og innovasjon Kompetanseheving Internasjonalisering Kapittel 5. Oppsummering og vurdering CORE-konseptet Overordnet vurdering Tabelliste Tabell 1: Informanter... 9 Tabell 2: Partnere i Arena Ocean of Opportunities Tabell 3: Deltakelse i Arena Ocean of Opportunities Tabell 4: Finansieringskilder Arena Ocean of Opportunities. Mill. kroner Tabell 5: Møteplasser i Arena Ocean of Opportunities Tabell 6: Aktiviteter i Arena Ocean of Opportunities Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Ocean of Opportunities. Beløp i mill. kroner Figurliste Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet... 8 Figur 2: Illustrasjon av CORE... 8 Oxford Research AS 5

6 Kapittel 1. Sammendrag Arena Ocean of Opportunities er et klyngeprosjekt for en spirende næringsklynge av akvakulturbedrifter og relaterte institusjoner på Sør-Vestlandet. Prosjektet er gjennomført i perioden fra 2011 til 2014, med støtte fra Arena-programmet. Klyngeprosjektet har som mål å tilrettelegge for en dobling av lakseproduksjonen på Sør-Vestlandet innen Det er Oxford Researchs vurdering at Arena Ocean er et vel gjennomført Arena-prosjekt, som har levert i henhold til forventningene og som har skapt viktige resultater for de deltakende aktørene. Arena Ocean kan vise til en strukturert og god gjennomføring. Målstrukturen for prosjektet har vært styrende for prosjektets innhold. Arbeidsdelingen mellom styringsgruppen og prosjektledelsen har vært hensiktsmessig, og partene har utvist god rolleforståelse. Begge disse delene av organisasjonen innehar omfattende og relevant kompetanse og balanser hverandre, og har vært pådrivere for fremdrift i Arena-prosjektet. Arena Ocean kan vise til en god portefølje av prosjekter, som adresserer sentrale felles utfordringer for oppdrettsnæringen. Nettverket og fasilitatorressursen innebar en arena og en pådriver for å håndtere disse spørsmålene, og har vært et nav for aktivitet som er oppfattet som bedriftsuavhengig og til nytte for bransjen som helhet. Arbeidet med å løfte disse prosjektene har fått en systematikk med Arena Ocean, og det kan i sum dermed også sies at Arenaprosjektet har medført et vesentlig element av addisjonalitet, eller merverdi. Arena Ocean har tatt en posisjon for å bidra til kompetanseutvikling i næringsklyngen. Kompetanseutviklingen skjer delvis i konkrete FoU- og innovasjonsprosjekter, delvis i dialogkonferanser og på andre typer møteplasser og delvis ved å tilrettelegge for formell utdannelse som sikrer tilgang til kompetent arbeidskraft til bedriftene i oppdrettsnæringen. Det er Oxford Researchs vurdering at Arena Ocean har bidratt til å utvikle og styrke samarbeidet mellom oppdretterne og andre aktører i oppdrettsnæringen i regionen. Det er etablert nettverk mellom oppdrettere, fôrprodusenter og andre bedrifter i havbruksnæringen i Rogaland. Også forsknings- og utdannelsesinstitusjoner og offentlige institusjoner er trukket med i samarbeidet. Prosjektet har resultert i etablering av flere faste møteplasser og innovasjonsprosjekter for aktørene i havbruksklyngen. Det er etablert tettere dialog med forvaltningen og det offentlige virkemiddelapparatet. Prosjektet har fungert som katalysator for innovasjonsprosesser i regionens akvakulturnæring, og vært en arena for å håndtere felles utviklingsaktiviteter. Prosjektet har tilrettelagt for gjennomføring av felles aktiviteter, til nytte for regionens akvakulturnæring. Arena Ocean har fasilitert møteplasser, både permanente fora og enkeltstående seminarer, for å identifisere viktige utfordringer å arbeide videre med. Mange av utfordringene er knyttet til næringens bærekraft, og utgjør flaskehalser for næringens videre vekst. Disse er så løftet videre i form av målrettede forsknings- og utviklingsprosjekter. Således kan klyngesamarbeid som utviklingsstrategi sies å være svært relevant og tilpasset oppdrettsnæringens utfordringer, og Arena-prosjektet har gitt aktørene erfaring med en slik arbeidsform. Arena Ocean har lyktes med å identifisere felles utfordringer i næringen, og har adressert utfordringene gjennom felles prosjekter, til stor nytte for de deltakende aktørene. Arena Ocean har lyktes å ta en posisjon som et relevant møtepunkt for aktørene i havbruksnæringen. Arena-prosjektet betraktes som den relevante strukturen for å identifisere, lokalisere og gjennomføre fellesprosjekter i bransjen. Dette har bidratt til å samle aktørene om å ta grep om og fremskynde arbeid med sentrale felles utfordringer. Samarbeidet i næringen er styrket som et resultat av Arena-prosjektet. Oxford Research mener prosjektets forankring fremstår som noe begrenset. Involverte personer deltar engasjert på møteplasser og i delprosjekter, men det synes ikke som bedriftene har tatt et tydelig eierskap til klyngeprosjektet. Klyngesamarbeidet har opplevd en modning i prosjektperioden. De fleste bedriftene hadde ikke erfaring med klyngesamarbeid som utviklingsstrategi før etableringen av Arena Ocean. Etter hvert som bedriftene har høstet erfaring med denne arbeidsformen, har det vært en økt interesse for å arbeide strukturert sammen om felles utfordringer. Flere av utfordringene for bransjen står overfor, ikke minst når det gjelder næringens bærekraft, må håndteres av bransjens aktører i fellesskap, og det er en forutsetning for videre vekst at disse utfordringene finner sin løsning. 6 Oxford Research AS

7 Kapittel 2. Bakgrunn og metode I dette kapittelet beskrives Arena-programmet, evalueringens bakgrunn og formål og den praktiske metoden benyttet i gjennomføringen av evalueringen. 2.1 Beskrivelse av Arena-programmet Arena-programmet tilbyr faglig og finansiell støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Miljøene kan ha karakter av næringsklynger eller representere mer umodne relasjoner mellom bedrifter og kunnskaps- og utviklingsaktører. Formålet med utviklingsprosessene er å forsterke miljøenes evne til innovasjon. Dette skal skje ved at det etableres et sterkere og mer dynamisk samspill mellom næringsaktører, FoU- og utdanningsaktører og offentlige aktører. Utgangspunktet skal være et klart uttrykt potensial for økt verdiskaping hos de deltakende næringsaktørene. Samarbeidet skal være målrettet, langsiktig og bredt orientert med sikte på å forsterke bedriftenes evne til samarbeid om innovasjon, deres internasjonale orientering, tilgang på kompetanse, nyetableringer m.m. Arena-programmet støtter ordinært hovedprosjekter i en 3-års periode. Det kan gis støtte i ytterligere 2 år til prosjekter med et betydelig vekstpotensial i nasjonal sammenheng og som gjennomføres på en resultatrettet og effektiv måte. Arena er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA. Nye prosjekter i programmet godkjennes med grunnlag i åpne årlige utlysninger, faste utvelgelseskriterier og -prosedyrer Arena-programmets målsetninger Målsetningene for Arena-programmet fremgår av programbeskrivelsen. Hovedmål Arena skal forsterke klyngers evne til innovasjon, internasjonalisering og verdiskaping gjennom økt samhandling mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Delmålene fremgår av boksen under. 2.2 Evalueringens bakgrunn og formål Arena Ocean avslutter i 2014 sitt tredje år som Arena-prosjekt, og i samsvar med programbeskrivelsen er det nå utført en ekstern evaluering. Hensikten med evalueringen er å bidra til læring på prosjektnivå og programnivå. Evaluators konseptuelle forståelse av oppdraget er å beskrive hvilken betydning Arena-prosjektet har hatt for: Arena-programmets målsettinger 1. Samhandling i klyngen skal økes Økt dialog og samarbeid mellom bedriftene Økt dialog og samarbeid mellom bedrifter og FoU- og utdanningsmiljøer 2. Klyngens bedrifter skal øke sin innovasjonsevne Bedre intern kompetanse i bedriftene til å innovere Bedre tilgang til nødvendig ekstern kompetanse Økt samarbeid om innovasjon med andre aktører Økt nivå på bedriftenes innovasjonsaktivitet 3. Klyngens aktører skal forsterke sin internasjonale orientering Bedriftene skal ha bedre innsikt i internasjonale markedsmuligheter, teknologitrender, konkurranseforhold og andre sentrale forutsetninger for egen konkurranseevne Klyngen skal ha en bedre forståelse av sin internasjonale posisjon Aktiviteter i Arena Ocean og dets hovedaktører (næringen, FoU, offentlig sektor) Prosesser igangsatt av Arena Ocean Resultatene oppnådd i Arena Ocean Aktiviteter, prosesser og resultater vil bli vurdert ut fra Arena Ocean egne målsetninger og målsetningene for Arena-programmet. 1 Programbeskrivelse for Arena-programmet, Oxford Research AS 7

8 2.3 Konseptuell tilnærming - CORE Figur 2: Illustrasjon av CORE Oxford Research har utarbeidet et teoretisk og analytisk konsept for klyngeevaluering som vi kaller CORE - Cluster Organization Result Evaluation. CORE er forankret i generell klyngeteori og tradisjonell programteori, og har implikasjoner for metoden som anvendes i evalueringen. Sammenhengene illustreres i figuren under. Figur 1: Illustrasjon av forankring og bruk av konseptet Klyngeteori Programteori Kilde: Oxford Research AS C O R E Konsept Metode Programteori er en systematisk beskrivelse av en innsats, satsing, eller lignende, i dette tilfellet Arenaprogrammet. Beskrivelsen greier ut den teoretiske, logiske, forventede eller antatte påvirkning som en innsats fører til, med hensyn til å avhjelpe utfordringer, eller å nå målsettinger. Sentralt i denne forståelsen er en begrunnelse for hvordan og hvorfor aktivitetene forventes å få gitte resultater. Programteorien anvendes i vårt konsept for å identifisere hovedutfordringer, aktiviteter, og målsettinger. Slik kan evalueringen (primært) forholder seg til kjernen av programmets logikk, og teorigrunnlaget etterprøves via innsamling av data fra ulike kilder. Konseptet illustreres i figuren under. CORE-konseptet klargjør på en systematisk måte ulike aspekter ved klynger og klyngeutvikling, og gir dermed føringer for hvordan evaluator må gå frem for å innhente relevante data og for hvordan disse dataene analyseres. Den konseptuelle tilnærmingen medfører en tydelig avgrensning og et klart fokus når data skal innsamles og analyseres. CORE er inndelt i styring/organisering, resultat og effekt, eller CORE Governance, CORE Impact og CO- RE Effects. Av programbeskrivelsen for Arena fremgår det at fokus i programmet er på styring/organisering og resultat, mens det ikke ligger forventninger i programmet om realisering av effekter (økt verdiskaping, økt produktivitet, etc.) i løpet av perioden som Arena-prosjekt. Dette skyldes blant annet en erkjennelse av at klyngeutvikling og -fasilitering er en langvarig prosess. Følgelig vil også denne evalueringen primært konsentrere seg om «Governance» og «Impact». CORE Governance er den (kronologisk) første ringen på vei til kjernen. Når tiltak eller aktiviteter iverksettes er det sentralt hvilke organisering og styring tiltakene/aktivitetene underlegges. Disse forholdene forventes i henhold til programteorien å påvirke hvilke resultat eller «impact» som oppnås. Følgende indikatorer på organisering og styring av Arenaprosjektet er sentrale: Kilde: Oxford Research AS Fasilitering og organisasjon Samarbeid og tillit Strategi og forankring Kritisk masse Synliggjøring og attraktivitet CORE Impact er den neste ringen på vei til kjernen. Tiltak eller aktiviteter er tenkt å føre til endringer. Disse endringene knytter seg til forhold som påvirker bedriftens fokus, prioriteringer og handlemåte. Om bedriften agerer forskjellig, forventes i henhold til programteorien det å påvirke effektene som oppnås. Følgende indikatorer på resultater av Arena-prosjektet er sentrale: 8 Oxford Research AS

9 Innovasjonsevne og -aktivitet Kompetanseheving Internasjonalisering Kommersialisering CORE Effects er den siste ringen i modellen. Fokuset på forretningsdrift erkjennes av de fleste virkemidler for nyskaping og vekst, og CORE Effects omhandler effekter man kan spore knyttet til virksomhetenes kjernevirksomhet å drive business. Sentrale indikatorer på effekter er: Verdiskaping Konkurransekraft Lønnsomhet Produktivitet 2.4 Evalueringsmetode I gjennomføringen av evalueringen har Oxford Research benyttet dokumentgjennomgang og intervjuer Dokumentgjennomgang Evaluator mottok relevante dokumenter fra oppdragsgiver. Følgende dokumenter er gjennomgått: Søknad til Arena-programmet (2011) Søknad om videreføring (2014) Søknad om GCE-status (2014) Årsrapporter for Arena Ocean of Opportunities Rapporter fra delprosjekter Diverse presentasjoner Arena Ocean of Opportunities nettside Intervjuer Prosjektteamet innhentet kvalitative data ved å intervjue et utvalg sentrale aktører i Arena Ocean. Før intervjuene ble gjennomført ble det utarbeidet intervjuguider. Informantene ble valgt ut delvis på grunnlag av innspill fra oppdragsgiver. I utvalget ble det vektlagt å inkludere representanter for deltakende bedrifter, FoU-aktører og offentlige aktører. I tillegg ble prosjektledelsen intervjuet. Informantene fremgår av tabell 1. Tabell 1: Informanter Navn Aktør 1 Morten Bergslien Blue Planet - Prosjektledelsen Eivind Helland 2 Jan Vidar Jakobsen Styringsgruppen Erlend Sødal Tor Eirik Homme Ragnhild Espeland 3 Alexander Knudsen Grieg Seafood 4 Erlend Sødal Skretting 5 Bjørn Roth Nofima 6 Arne Berge Rogaland fylkeskommune 7 Hilde Aarsheim Norges forskningsråd 8 Ragnhild Espeland Innovasjon Norge Rogaland 9 Eivind Petershagen Innovasjon Norge - Arena 10 Jon Kveine Innovasjon Norge - Arena Kilde: Oxford Research AS 2.5 Rapportens oppbygning Datagrunnlaget for evalueringen presenteres i kapittel 3 og 4, mens evaluators vurderinger fremkommer i kapittel 5. Datakapitlene er strukturert etter COREkonseptet. I kapittel 3 beskrives organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og i kapittel 4 aktiviteter og resultater (CORE Impact). I kapittel 3 og 4 er det prosjektdeltakernes meninger som fremkommer. Budskapet fra dokumentene og intervjuene er bearbeidet og formulert av Oxford Research, og representerer en syntese av de innhentede dataene. I kapittel 5 presenteres evaluators vurderinger av Arena-prosjektet. Oxford Research AS 9

10 Kapittel 3. Organisering og klyngedynamikk I dette kapittelet gis en beskrivelse av Arenaprosjektets bakgrunn, målsettinger, organisering og klyngedynamikk. Beskrivelsen er basert på opplysninger innhentet gjennom dokumentstudier og intervjuer. 3.1 Om Arena Ocean of Opportunities Arena Ocean er et klyngeprosjekt av akvakulturbedrifter og relaterte institusjoner på Sør-Vestlandet. Klyngeprosjektet har som mål å tilrettelegge for en dobling av lakseproduksjonen på Sør-Vestlandet innen Akvakulturnæringen i Rogaland Sør-Vestlandet har en komplett sammensatt havbruksnæringen, som inkluderer råvareproduksjon, fôr til akvakulturnæringen, teknologileverandører, oppdrettere, videreforedlere og forskning. Regionen har store bedrifter i hele verdikjeden fra rogn til laksefôr, i tillegg til viktige forskningsstasjoner for laks og for utvikling av fôr til laks. Flere av organisasjonene er premissgivere og tunge aktører både nasjonalt og globalt, med hovedkontor og ansvar for produktutvikling og innovasjon lokalisert i regionen. Før Arena Ocean ble igangsatt var det lite systematisk og strategisk langsiktig samarbeid mellom aktørene i regionen. Havbruksnæringen i Rogaland består av noen få, men store oppdrettsselskaper innen oppdrett av laks. Det driftes rundt 60 konsesjoner for oppdrett av laks i Rogaland. Disse er fordelt mellom syv selskaper, hvor de største produsentene er Marine Harvest og Grieg Seafood. Andre som produserer laks i Rogaland er Bremnes Seashore, Alsaker Fjordbruk, Eidesvik Laks, NRS Feøy og Ildsvåg Holding. I 2010 sysselsatte næringen i regionen direkte 800 personer, og hadde en omsetning på ca. syv milliarder kroner. Eksportverdien er om lag 1,3 milliarder kroner per år. Produksjonen av laks i Rogaland var i 2011 om lag tonn, og utgjør om lag seks prosent av det totale produksjonsvolumet av laks i Norge. Det har vært noe vekst i lakseproduksjonen i Rogaland de siste årene. Næringen har nå stort fokus på utvikling av en miljøvennlig og bærekraftig produksjon for å kunne få til en vekst i volum Etablering av Arena-prosjektet Arena-prosjektet ble initiert av Blue Planet (kontraktspartner) og bransjeaktørene. Gjennom Blue Planets rolle som kompetansemegler i VRI Rogaland ble det identifisert et behov for en møteplass og samarbeidsarena som kunne håndtere felles utfordringer for næringen, blant annet knyttet til bærekraft. Oppdrettere som opererer i samme geografiske område har en gjensidig avhengighet til hverandre, og har nytte av en felles forvaltning av havområdet hvor man er lokalisert. Det identifiserte potensialet ble konkretisert ved bruk av VRI-virkemiddelet «dialogkonferanse» i 2010, før en søknad ble sendt til Arena-programmet våren Arena-programmet mottok 18 søknader dette året, og Arena Ocean ble tatt opp i programmet som det siste av seks prosjekter. I søknadsbehandlingen ble det bemerket et behov for å tydeliggjøre handlingsplanen, samt allokeringen av prosjektlederressurser i form av en tydeligere avgrensing mellom Blue Planet og Arena Ocean. Prosjektet ble dermed tatt opp med forbehold om en ytterligere strategiprosess. Prosjektets ressursgrunnlag ble vurdert som robust. 3.2 Formulerte målsetninger Arena-prosjektet har etablert en målstruktur med et hovedmål, samt delmål innen tre satsingsområder. De tre satsingsområdene er Bærekraftig akvakultur, Fra fiskefôr til matkvalitet og Kompetanse og nettverksutvikling. Hovedmål for Arena Ocean of Opportunities er å legge grunnlag for en dobling av lakseproduksjonen på Sør-Vestlandet innen Etter tre år skal klyngen være den mest bærekraftige akvakulturklyngen i landet, og ha bidratt til ny grunnleggende kunnskap om helseeffekter knyttet til konsum av oppdrettslaks. Delmål 1: Bærekraftig akvakultur Etablere kunnskap om alternative metoder for fôring av laksefisk i merd som muliggjør en reduksjon av fôrspill med 50 % innen Energieffektivisere logistikkleddet gjennom hele verdikjeden fra fôr til produkt, ved blant annet å redusere mengden is som transporteres med ferdig produkt med 30 %. 10 Oxford Research AS

11 Effektivisere produksjonene av laksefisk, slik at Sør-Vestlandet oppnår en økt overlevelse av laksefisk i sjøfasen fra dagens nivå (74 %) til 90 %. Bedriftene skal øke sin kunnskap om hvordan restråstoffer fra sin oppdrettsaktivitet kan hentes ut og hvilke verdier disse har. Målene skal nås gjennom FoU-prosjekter og dialogkonferanser som setter fokus på å dokumentere fakta knyttet til produksjon av laksefisk. Dokumentasjonen skal lede til forprosjekter knyttet til bærekraft og ressursutnyttelse i hele verdikjeden, og videre til langsiktige FoU-prosjekter og rene bedriftssamarbeidsprosjekter. Kompetansen som bygges skal medføre kommersielle nytte gjennom effektivisering av verdikjeden, høyere kvalitet på sluttproduktet og bedre lønnsomhet. Andre tiltak er EVU-kurs og studiekurs innen bærekraftig havbruksproduksjon. Delmål 2: Fra fiskefôr til matkvalitet Være initiativtaker og pådriver til to vitenskapelige artikler som øker kunnskapen om sammenhengen mellom proteiner og peptider i laksefisk, og human helse. I samarbeid med NCE Culinology etablere en standard for å sikre den gastronomiske kvaliteten på laks ved endring av fôrråvarer og eventuelle endringer fôringsregime. Gjennom bedriftssamarbeid utvikle 1-2 nye fôrtyper til nisjearter (andre arter enn laks). Gjennom forskning skal bedriftene få økt kunnskap om sammenhengen mellom råvarer og ingredienser som tilsettes i fiskefôr og konsekvensen dette har for fisk og konsumenten. Kunnskapen skal medføre innovasjon som kan øke etterspørselen i markedet. Det skal aktiviseres forskningssamarbeid og utviklingsnettverk mellom kunnskapsleverandørene, industri og andre klynger/nettverk. Delmål 3: Kompetanse og nettverksutvikling Øke rekrutteringen inn mot sjømatnæringen, med spesielt fokus på unge og kvinner. Utvikle sterke nettverksaktiviteter mellom bedrifter og mellom FoU-institusjoner og bedrifter. Sammen med utdanningsinstitusjoner etablere tilbud til videreutdanningskurs innen bærekraftig akvakultur for bedriftene i regionen. Det skal utvikles aktive møteplasser, nettverksfunksjoner og samarbeidsprosjekter som styrker tillitsforholdet og samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlige utviklingsaktører. EVU-kurs skal etableres for å heve kompetansen i bedriftene. 3.3 Klyngedynamikk I dette delkapittelet beskrives medlemsporteføljen i Arena Ocean of Opportunities, finansieringsstruktur, prosjektorganisasjon, inngripen med virkemiddelapparatet, møteplasser og nettverksbygging, forankring og tillitsnivå og profileringsinnsats Medlemsporteføljen Ressursgrunnlaget for prosjektet inkluderer oppdrettsselskaper, leverandørindustri, FoU- og utdanningsmiljøer og én offentlig aktør. Oppdrettsselskapene inkluderer både store, børsnoterte selskaper, som Marine Harvest, Grieg Seafood og Norwegian Royal Salmon, og mellomstore og familieeide bedrifter som Bremnes Seashore. Eresfjord Stamfisk kom inn i partnerskapet i Klyngeprosjektet består også av ledende teknologi- og fiskefôrleverandører, som Egersund Group, Steinsvik Gruppen, Skretting Group og EWOS. På FoU- og utdanningssiden inkluderer prosjektet Universitet i Stavanger, Nofima, IRIS, Polytec og Rogaland fylkeskommune (videregående utdanning). Partnerne i Arena Ocean fremgår av tabell 2. Tabell 2: Partnere i Arena Ocean of Opportunities Navn Skretting EWOS Marine Harvest Grieg Seafood Bremnes Seashore Norwegian Royal Salmon Feøy Erfjord Stamfisk Egersund Group Steinsvik Aqua Nofima IRIS Stiftelsen Polytec Universitetet i Stavanger Rogaland fylkeskommune Kilde: Arena Ocean of Opportunities Aktørtype Næring - Fiskefôr Næring - Fiskefôr Næring - Oppdrett Næring - Oppdrett Næring - Oppdrett Næring - Oppdrett Næring - Oppdrett Næring - Teknologi Næring - Teknologi FoU FoU FoU FoU/Utdanning Offentlig Oppdrettsnæringen i Rogaland består av et relativt lite antall aktører. De fleste har deltatt i Arena Ocean som medlemsbedrifter, mens enkelte har stått utenfor partnerskapet og til dels deltatt i enkeltprosjekter og på møteplasser. I tabell 3 fremgår sentrale parametere for deltakelsen i Arena-prosjektet. Tabellen viser antall deltakende bedrifter, FoU-/kunnskapsmiljøer og offentlige utviklingsaktører, samt antall medlemmer totalt og antall bedriftsmedlemmer i styringsgruppen. Oxford Research AS 11

12 Tabell 3: Deltakelse i Arena Ocean of Opportunities Deltakelse - Antall Kjerne-/partnerbedrifter 8 9 FoU-/kunnskapsmiljøer 2 4 Offentlige utviklingsaktører 1 1 Medlemmer i prosjektets styringsgruppe 5 5 (eks. observatører) Bedriftsrepresentanter i styringsgruppen 4 4 Kilde: Årsrapporter fra Arena Ocean of Opportunities I videreføringssøknaden (2014) var partnerskapet utvidet med fem næringsaktører. Dette er de tre oppdretterne Alsaker Fjordbruk, Eidesvik Laks og Ryfylke Rensefisk, samt teknologitilbyderen Møre- Not og smoltprodusenten Fister Smolt Finansiering Arena Ocean er finansiert med en grunnbevilgning fra Arena-programmet. Tilsagnsbeløpet har vært to millioner kroner per år. Arena Ocean har i tillegg vært finansiert gjennommedlemskontingent, hvilket har generert ,- kroner i inntekter for hvert av årene fra 2012 til Medlemmene har i dessuten lagt inn egeninnsats i prosjektet. Egeninnsatsen hadde en verdi på 1,8 millioner kroner, og økte til 1,9 millioner kroner i 2013 og 2,1 millioner kroner i 2014 (tallet for 2014 er estimert). Totalbudsjett per år, samt fordeling på finansieringskilder, fremgår av tabell 4. Tabell 4: Finansieringskilder Arena Ocean of Opportunities. Mill. kroner. Kilde Arena 2,0 2,0 2,0 Medlemskontingent 0,3 0,3 0,3 Næringslivet 1,8 1,9 2,1 Totalt 4,1 4,2 4,4 Kilde: Arena Ocean of Opportunities Prosjektorganisasjonen Blue Planet AS er kontraktspartner for Arena Ocean. Selskapet ble etablert i Det eies av interessenter i verdikjeden sjømat og er en non-profitt nettverksorganisasjon som arbeider for å fremme sjømatnæringens interesser regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Blue Planet arrangerer annet hvert år den internasjonale konferansen AquaVision, og gjennomfører prosjekter knyttet til sjømatnæringen. Prosjektledelsen er forankret i Blue Planet, og har hatt et omfang på 1,1 årsverk per år. Prosjektleder har en 70 % stilling tilknyttet Arena-prosjektet, og er ellers kompetansemegler i VRI i 30 % stilling. I tillegg legger Blue Planet inn timer tilsvarende en 40 % stilling i Arena-prosjektet. Det har vært kontinuitet i prosjektledelsen gjennom hele prosjektperioden. Informantene er samstemte i at prosjektledelsen har utført oppgaven på en god måte, og har vært en pådriver for aktivitet i samarbeidet. Prosjektledelsen har et omfattende nettverk innen oppdrettsbransjen, og kjenner aktørbildet meget godt. Også i styringsgruppen har det vært kontinuitet gjennom hele prosjektperioden. Styringsgruppen ble sammensatt av representanter for fire store næringsaktører, for å sikre fremdrift i prosjektet. Deltakerne er oppdrettsselskapene Grieg Seafood (ved direktør for fôr og ernæring) og Marine Harvest og fôrprodusentene EWOS (ved FoU-direktør) og Skretting (ved administrerende direktør). Representanten fra Marine Harvest gikk i 2011 over i et politisk verv, men fortsatte i styringsgruppen. I tillegg er FoUaktøren IRIS representert i styringsgruppen. Informantene gir uttrykk for at styringsgruppen har fungert godt, og har hatt engasjerte medlemmer. Styringsgruppen har ivaretatt sin strategiske funksjonen som forutsatt, og har også hatt karakter av å være en møteplass for faglig diskusjon. Både prosjektledelsen og styringsgruppen har vært pådrivere for fremdrift, og balanser hverandre. Styringsgruppen har vært pådriver og beskjeftiget seg med prosjekter nært oppdrettsfaget, mens prosjektledelsen har hatt en større rolle som pådriver for prosjekter av noe mer generell karakter (som Maritimt Vitensenter). Cluster benchmarking Bronze Label Arena Ocean har gjennomført en cluster benchmarking i regi av European Secretariat for Cluster Analysis, og oppnådde bronze label i mars Inngripen med virkemiddelapparatet Arena Ocean har hatt nær inngripen med virkemiddelapparatet. Kundeansvarlig i Innovasjon Norge Rogaland og regionansvarlig for Rogaland i Norges forskningsråd har fulgt prosjektet blant annet gjennom statusen som observatører i styringsgruppen. Også Rogaland fylkeskommune (RFK) og VRI Rogaland (Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon) støtter opp om oppdrettsnæringen, og har vært støttespillere for Arena Ocean blant annet som kilde for finansiering. VRI Rogaland har Verdikjede mat som ett av satsingsområdene, og Blue Planet har ivaretatt kompetansemeglerfunksjonen for havbruksdelen av dette satsingsområdet. Fylkeskommunen er koordinerende myndighet, og tildeler konsesjoner og gir løyve til nye og utviding av 12 Oxford Research AS

13 eksisterende lokaliteter. RFK har bærekraft i matproduksjon som et satsingsområde, og bevilger regionale utviklingsmidler til oppdrettsnæringen primært gjennom satsingen Vest Marin. Denne satsingen omfatter de fire vestlandsfylkene, og har fokus på oppdrett av nye arter. Hensikten med satsingen er samarbeid om tilrettelegging av marin næringsutvikling innen havbruk, fiskeri, sjømat og bioteknologi. Strategi Havbruk 2020 RFK er premissgiver for utvikling av havbruksnæringen i fylket, og vedtok i 2013 en felles overordnet strategi for akvakulturnæringen. I ledet Blue Planet og Arena Ocean utviklingen av Strategiplan Havbruk 2020 for RFK. Blue Planet fikk dette oppdraget etter en anbudskonkurranse. Gjennom Arena Ocean ble det sikret dialog med næringslivet i utarbeidelsen av strategiplanen. Arena Ocean fasiliterte samlinger med bransjeaktørene, og dokumenterte og rapporterte bransjens utfordringer, behov, etc. Arbeidet anvendes nå aktivt i videreutviklingen av Rogaland som havbruksregion Møteplasser og nettverksbygging Arena Ocean har etablert og gjennomført en rekke møteplasser. Enkelte har vært seminarer og arbeidsmøter der bestemte utfordringer er adressert, mens andre møteplasser har vært permanente med regelmessige møter. Topplederforum og Rogaland Fiskehelsenettverk har vært permanente møteplasser. Tabell 5 viser de viktigste typene møteplasser i Arena Ocean. Tabell 5: Møteplasser i Arena Ocean of Opportunities Navn på møteplass Antall Antall deltagere (snitt) møter 1 Styringsgruppen Partnerskapsmøter/ 2 40 generalforsamlinger 3 Studieturer Workshops Topplederforum Rogaland Fiskehelsenettverk 7 Fagdag 3 40 Kilde: Arena Ocean of Opportunities Møteplassene har hatt til hensikt å medføre dialog og konkrete oppfølgingsaktiviteter. VRI Rogaland har vært en aktiv medarrangør av flere møteplasser. Resultatene fra diskusjonene blir utgitt som rapport med konklusjon og videre steg for å løse de diskuterte temaene. Møteplassene er satt opp etter ønske og behov fra klyngens medlemmer. Arena Ocean fasiliterer møteplassene, hvilket blant annet innebærer å dokumentere resultater og å sørge for oppfølging. Det er fra administrasjonens side, og med støtte fra ekstern ekspertise på innovasjons- og møteledelse, arbeidet aktivt med å etablere en hensiktsmessig metodikk for møteplassene, som innebærer aktiv deltakelse av de fremmøtte og dermed at deltakerne legger premissene for innholdet. Metodikken bidrar til å gi møteplassene et relevant innhold, og dermed også god oppslutning, deltakelse fra relevante personer og gode resultater. Informantene betegner møteplassene som gode og relevante. Godt oppmøte betraktes som en indikator på at aktørene betrakter møteplassene som viktige. Rogaland Fiskerihelsenettverk og Topplederforum Oppdrett trekkes frem av informantene som særlig nyttige møteplasser. Aktive deltakere på disse møteplassene inkluderer Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore, Alsaker Fjordbruk, Norwegian Royal Salmon Feøy, Eidesvik Laks, EWOS Innovation og Erfjord Stamfisk. Rogaland Fiskehelsenettverk På denne møteplassen deltar de fiskehelseansvarlige i oppdrettsbedriftene på Sør-Vestlandet, og også personell som arbeider på merdene. Hensikten med nettverket er å spre kunnskap og etablert felles strategier for fiskehelseutfordringer blant oppdretterne og også mellom de enkelte anlegg, for å bedre den totale fiskevelferden i regionen. Oppdretternes mål er å redusere dødeligheten i sjøvannsfasen. Nettverket har månedlige møter, og Arena-prosjektet overtok ansvaret for denne møteplassen i Arena Ocean og Rogaland Fiskehelsenettverk arrangerer også utvidede møter med inntil deltakere to ganger per år knyttet til aktuelle temaer. Topplederforum - Oppdrett Møteplassen samler beslutningstakerne i oppdrettsbedriftene for å adressere problemstillinger knyttet til oppdrett av laks i Rogaland. Deltakerne i forumet er driftsledere for de representative oppdrettsbedriftene i regionen. Topplederforumet representerer et samlingspunkt der bedriftene kan diskutere felles problemstillinger. Møteplassen skal bidra til kompetansedeling mellom bedriftene, og etablering av felles strategier for tiltak i næringen. En serie arbeidsmøter som adresserer felles utfordringer for oppdrettsnæringen og et prosjekt knyttet til sonestrukturen for oppdretterne er blant en rekke tiltak som har sitt utgangspunkt i møteplassen. Oxford Research AS 13

14 Prosjektledelsen i Arena Ocean er sekretariat for møteplassen, som ble etablert i Det avholdes tre til fem møter per år. Forumet rapporteres å ha utviklet seg svært positivt, og flere av deltakerne i forumet har gitt uttrykk for at det var et sterkt behov for en slik møteplass. Interklyngesamarbeid Det er etablert samarbeid med flere andre klyngeprosjekter, i første rekke NCE Aquaculture, akvarena og NCE Culinology. Samarbeidet består av enkeltprosjekter, strategiske møter og felles FoU-prosjekter. De tre havbruksklyngene samarbeider om utviklingen av et nasjonalt EVU-program. Styringsgruppene i de tre klyngeprosjektene har gjennomført en felles samling for å diskutere strategiske fellessatsinger Forankring og tillitsnivå Forankringen av prosjektet blant medlemmene er god, og alle partnerne har vært aktive medlemmer. Næringsaktørene har vært førende i prosjektet helt i fra søknadsfasen, med Blue Planet som fasiliterende ressurs. Det har vært god deltakelse både på de permanente møteplassene og på de ulike seminarene og workshopene som er arrangert. Enkelte informanter fremholder at forankringen av Arena-prosjektet i ledelsen i flere av de store næringsaktørene blant medlemmene fremstår som begrenset. Behovet for å forankre prosjektet ved å trekke inn flere personer fra den enkelte bedrift har vært tema i styringsgruppen, med observatørene fra virkemiddelapparatet som pådrivere. Ulike fagtematiske møteplasser, som er relevante for ulike personer i bedriftene, har medført at et stort antall personer i bedriftene er trukket med i aktiviteter i regi av Arena Ocean. Tillitsnivået blant aktørene er høyt, og er styrket gjennom Arena-prosjektet. Arena-prosjektet har bidratt til en forsterking av samarbeidet mellom aktørene i næringen. Dialogen mellom oppdretterne er blitt bedre, tettere og mer systematisk, i henhold til informantene. Oppdrettsnæringen karakteriseres generelt av betydelig grad av åpenhet Synliggjøring av prosjektet Det har ikke vært vektlagt å synliggjøre Arena-prosjektet som sådan. De fleste deltakende aktører vil ikke kunne skille mellom Arena-prosjektet og Blue Planet. Informanter fremholder at Arena-prosjektet, som næringens felles verktøy for å heve næringen gjennom felles utviklingstiltak, kunne vært tydeligere profilert. 3.4 Veien videre Arena Ocean avsluttes som Arena-prosjekt ved utgangen av Partnerskapet har diskutert hvilke aktiviteter i Arena Ocean som ønskes videreført, og det er uttrykt ønske om videreføring av flere av aktivitetene, etter termineringen av Arena-prosjektet. Det er blant annet stor interesse for å videreføre de to permanente møteplassene, mens flere av utviklingsaktivitetene, som for eksempel FoU-prosjektet «Fillet-O», videreføres av konsortiet i prosjektet. Som samarbeidsarena og fasilitatorfunksjon vil prosjektet bli videreført i en betydelig nedskalert form, håndtert av Blue Planet. Styringsgruppen som møteplass og strategisk organ vil trolig bli avviklet, i henhold til styremedlemmene selv. Blue Planet har egenkapital som gir fleksibilitet til å prioritere ta videre utvalgte deler av aktiviteten som ble iverksatt i Arena-prosjektet. Til tross for at næringsrelevansen i Arena-prosjektet er god, rapporterer næringsaktører at det er utfordrende for dem å finansiere en såpass lite konkret aktivitet som en fasilitatorressurs. Denne type aktiviteter har ofte behov for en viss grad av offentlig finansiering. RFKs budsjett til næringsutvikling gir svært begrensede muligheter for å finansiere en videreføring av fasilitatorressursen Søknad om videreføring Arena Ocean søkte våren 2014 om to års forlengelse av Arena-perioden. To av fem mottatte søknader om videreføring ble innvilget av Arena-programmet denne runden. Programmet legger til grunn at det skal være et trangt nåløye å komme gjennom, og at hovedregelen er at Arena-prosjekter avsluttes etter tre år. Prosjektene som innvilges en videreføring i to nye år skal ha levert over forventning i den ordinære perioden, og skal medføre betydelige tilleggseffekter i videreføringsperioden. Søknaden fra Arena Ocean ble ikke innvilget. Årsaken var programmets vurdering av at søknaden ikke innebar et «løft» for næringsmiljøet, til tross for et noe utvidet partnerskap. Programmets oppfatning var at Arena Ocean la opp til en videreføring og kontinuitet fra prosjektets ordinære periode Søknad om GCE-status Arena Ocean, NCE Aquaculture og akvarena leverte i 2014 en felles søknad til GCE-programmet, etter å ha benyttet betydelige ressurser på søknadsprosessen våren Det ble samarbeidet med havbruksnæringen i Hordaland med sikte på en felles søknad som skulle omfatte hele eller i det minste store deler av 14 Oxford Research AS

15 den norske havbruksnæringen, men prosessen endte opp med at næringen leverte to separate søknader, hvorav ingen førte frem. Arena Ocean og de to øvrige klyngeprosjektene mottok ,- kroner fra Innovasjon Norge til søknadsarbeidet. Styringsgruppen uttrykker interesse for å arbeide videre med GCE-søknaden, for potensielt å levere ny søknad i Det et ikke aktuelt med en ny søknad allerede i Oxford Research AS 15

16 Kapittel 4. Aktiviteter og resultater I regi av Arena-prosjektet er det gjennomført en rekke aktiviteter til fordel for deltakerne i prosjektet. Aktivitetene kan systematiseres innenfor følgende kategorier: FoU og innovasjon Kompetanseutvikling Internasjonalisering I dette kapittelet presenteres aktiviteter gjennomført i Arena Ocean etter denne inndelingen. 4.1 FoU og innovasjon Oppdrettsnæringen er kunnskapsintensiv, og næringsaktørene gjennomfører i utstrakt grad bedriftsinterne utviklingsprosjekter. For oppdrettsselskapene er denne aktiviteten mer utviklings- enn forskningsorientert, mens fôrprodusentene er svært forskningstunge. Også flere av teknologiprodusentene er aktive brukere av FoU. Næringen som helhet benytter i stor grad SkatteFUNN-ordningen til Norges forskningsråd, som er rettighetsbasert og innebærer refusjon av en andel av midlene benyttet til FoU. Kobling til VRI VRI Rogaland er en regional satsning innenfor Norges forskningsråds program Virkemiddel for Regional FoU og Innovasjon. Prosjektleder i Arena Ocean er også kompetansemegler i VRI innen havbruk. Synergien mellom Arena-prosjektet og kompetansemeglerfunksjonen i VRI har vært meget positiv, ifølge informanter. VRI har medført ressurser som har generert initiativer som til dels er tatt videre i Arenaprosjektet. Ikke minst har verktøyet «dialogkonferanse» vært aktivt benyttet for å samle aktører og diskutere felles utfordringer. FoU-miljøer Det er etablert relasjoner til sterke FoU-miljøer. Universitetet i Stavanger (UiS) har fiskeri og havbruk som et av satsningsområdene. UiS har et sterkt forskningsmiljø på feltet og er involvert i en rekke nasjonale og internasjonale forskningsprosjekter innen fisk og akvakultur. Universitetet har unik kompetanse og anerkjennelse innen markedskunnskap om fisk og oppdrett. Nofima har deltatt aktivt i Arena Ocean blant annet som diskusjonspartner i en lang rekke prosjekter. Innrettingen i Arena Ocean mot blant annet bærekraftig akvakultur er svært relevant for Nofima. Nofima er prosjektleder for forskningsprosjektet Fillet- 0, som inngår i prosjektporteføljen til Arena Ocean. Også de øvrige FoU-aktørene i Arena Ocean er trukket med i forsknings- og innovasjonsprosjektene. Arena Ocean har deltatt i to søknader til Norges forskningsråds program Bionær, hvorav én (Fillet-O) ble innvilget og én (Forbrukerinnsikt laks) fikk avslag. Begge søknadene ble utformet og sendt i 2013, med Arena Ocean som sekretariat for søknadsarbeidet. Tabell 6 viser ulike parametere for aktiviteter i Arena Ocean, når det gjelder iverksatte prosjekter og antall deltakerbedrifter i disse. Tendensen er et stabilt antall innovasjonsprosjekter i 2012 og 2013, mens antall bedrifter som deltar har økt betydelig. I 2012 hadde Arena Ocean ingen internasjonaliseringsprosjekter i porteføljen, mens det i 2013 var iverksatt tre prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling. Tabell 6: Aktiviteter i Arena Ocean of Opportunities Aktivitet Antall innovasjonsprosjekter iverksatt som resultat av Arena-prosjektet Antall bedrifter (ikke unike) som deltar i disse prosjektene Antall prosjekter med sikte på internasjonal forretningsutvikling 0 3 Kilde: Årsrapporter fra Arena Ocean of Opportunities Arena Ocean har deltatt i flere FoU-prosjekter i samarbeid med FoU-miljøer i regionen, inkludert flere større forskningsprosjekter. Tabell 7 viser en oversikt over forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Ocean. For hvert prosjekt fremgår prosjektnavn, økonomisk ramme, ekstern finansiering (beløp), ekstern finansiør, deltakende aktører og Arena Oceans rolle i prosjektet. 16 Oxford Research AS

17 Tabell 7: Forsknings- og innovasjonsprosjekter i Arena Ocean of Opportunities. Beløp i mill. kroner. Prosjektnavn Marin Overvåking Rogaland Øk. ramme Ekstern finansiering Ekstern finansiør 25 1,2 RFK, Ryfylkefondet Aktører Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore, Alsaker Fjordbruk, NRS, Eidesvik Laks, EWOS Innovation, Erfjord Stamfisk Mal for Bærekraftrapport 0,2 Grieg Seafood, Marine Harvest, Skretting, Egersund Net Kartverktøy for brønnbåttrafikk 0,3 0,15 Vest Marin Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore, Alsaker Fjordbruk, NRS, Eidesvik Laks, EWOS Innovation, Erfjord Stamfisk, Geo Data, Blue Planet, Akvator Arenaprosjektets rolle Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Havbruksnæringens 0,555 0,285 IN Oppdrettere på Sør-Vestlandet Prosjektleder beredskapssenter Bioenergi fra kategori 2 0,2 0,1 FMR RFK, FMR, Arena Ocean Prosjektleder avfall Sonestruktur 0,2 Marine Harvest, Grieg Seafood, Bremnes Seashore, Alsaker Fjordbruk, NRS, Eidesvik Laks, EWOS Innovation, Erfjord Stamfisk Koordinator Fillet-O NFR Grieg Seafood, Cermaq, UiS, Nofima, etc. Koordinator Laks og human helse 0,4 0,1 VRI Skretting, EWOS, NIFES, Arena Ocean Deltaker EVU-Havbruk 4,2 2,1 IN Arena Ocean, akvarena, NCE Aquaculture Deltaker Maritimt Vitensenter Flere Arena Ocean, Jærmuseet, RFK, Blue Planet, Deltaker Maritim Klynge, Randaberg kommune, Kystverket Akvapark Rogaland - 5,5 Arena Ocean, RFK Deltaker innovasjon Strategiplan for havbruk i Rogaland 0,6 0,3 RFK Arena Ocean, RFK Deltaker Kilde: Arena Ocean of Opportunities Arena Ocean i kolonnen Aktører betyr at partnere i Arena-prosjektet har deltatt Forkortelser: RFK = Rogaland fylkeskommune, IN = Innovasjon Norge, NFR = Norges forskningsråd, FMR = Fylkesmannen i Rogaland, UiS = Universitetet i Stavanger, VRI = Virkemidler for Regional FoU og Innovasjon Marin Overvåking Rogaland Prosjektet adresserer spørsmålet om oppdrettsanleggs miljømessige bærekraft, og skaffer til veie data som dokumenterer vannkvaliteten i områder med oppdrettsanlegg. Oppfatninger om oppdrettsanleggs negative miljømessige konsekvenser utgjorde en flaskehals for næringens videre vekst, og forhindret tildeling av nye lisenser og lokaliteter. Oppdretterne i Rogaland ønsker fremtidig vekst for bransjen, basert på kunnskap om bærekraft. Overvåkningsprosjektet for Rogaland vil overvåke fjordmiljøene i Rogaland ved å skaffe langtids dokumentasjon av forholdene for næringssalter, makroalger og bunnforhold. Prosjektet skal gå over 10 år. Prosjekts mål er å dokumentere bærekraftig oppdrett i Rogaland og fortsatt muligheter til vekst med hensyn på fjordenes innhold av næringssalter, vekst av makroalger (tang og tare) og bunnforhold. Dette er et av de største overvåkingsprogram av et enkelt fjordområde som er bygget opp i Norge. Prosjektet ble etablert i 2009 og er et samarbeidsprosjekt mellom alle oppdretterne i Rogaland. Blue Planet er prosjektleder. Prosjektet finansieres med 70 % fra oppdrettere (Marine Harvest, Grieg Seafood, Alsaker Fjordbruk, Bremnes Seashore, Eidesvik Laks, NRS Feøy, Erfjord Stamfisk, EWOS Innovation) og 30 % fra Rogaland fylkeskommune (RUP) og Ryfylkefondet. Prosjektet undersøker fjordmiljø i Rogaland gjennom månedlig vannprøvetakning, sediment undersøkelser og makroalgeundersøkelser. Selve prøvetakningen og analysene på de forskjellige parameterne gjennomføres av akkrediterte FoU-miljøer. Prosjektet startet opp før etableringen av Arenaprosjektet, men Arena Ocean fikk etter hvert rollen som koordinator for prosjektet. Gjennom Arena Ocean har prosjektet utarbeidet en fagrapport som presenterer resultatene. Rapporten har ført til endringer i klassifiseringen av vannforekomsten i regionen, og har gitt grunnlag for etablering av flere nye lokaliteter for oppdrettere (Marine Harvest og Grieg Seafood) i Rogaland. Prosjektet har vært meget viktig for næringen, da man har fått dokumentert at næringssalter fra merder ikke innebærer en miljømessig utfordring. Oppdrettsnæringen møter krav om bærekraftig produksjon for å få rammebetingel- Oxford Research AS 17

18 ser (konsesjoner og lokasjoner) for vekst, og Marin Overvåking er viktig i en slik sammenheng. Prosjektet er også brukt som grunnlag i Havforskningsinstituttets årlige risikovurdering av havbruksnæringen (Risikovurdering Norsk Fiskeoppdrett). Kompetansen som er bygd opp i overvåkingsprosjektet er spredd til andre deler av oppdrettsnæringen. Prosjektet har ledet til oppbygging av overvåkingsprosjekter i Nordland, i samarbeid med NCE Aquaculture, og Hordaland, mens lignende tiltak vurderes gjennomført i Finnmark og i Sogn og Fjordane. Kartverktøy for brønnbåttrafikk Gjennom Arena Ocean er det initiert et prosjekt som tar sikte på å implementere et kartverktøy som gir brønnbåtene mulighet til å ha oversikt over hvor de skal legge ruten sin for å unngå å komme i konflikt med anlegg og deres smittesoner. Prosjektet innebærer også et varslingssystem som sikrer at uønsket brønnbåttrafikk ikke beveger seg inn i anleggssoner. Prosjektet har mottatt ,- kroner i støtte fra Vest Marin, og er ferdigstilt i Havbruksnæringens beredskapssenter Rømming av fisk er et problem som rammer næringen som helhet, og er et hinder for videre vekst i havbruksnæringen. Næringen har derfor interesse av å ta et felles ansvar for fisk på avveie. Dette er grunnlaget for ideen om å opprette egen beredskapsorganisasjon for havbruksaktørene på strekningen Lindesnes-Stad, med formål å administrere og vedlikeholde havbruksberedskap. Finansieringsformen for et slikt senter er per tid ikke avklart. Forprosjektet pågikk i perioden , som et fellesprosjekt for havbruksnæringen. Innovasjon Norge støttet prosjektet i forprosjektfasen. Midlene ble hentet fra Innovasjon Norge Rogalands «frie midler». Sonestruktur Arena Ocean var koordinator for et prosjekt knyttet til sonestrukturen i havområder med oppdrettsaktivitet. Prosjektet hadde sin opprinnelse i Topplederforumet. Sonestrukturavtalen regulerer flere forhold som berører alle oppdretterne som opererer i samme havområde, og innebærer et kompromiss mellom aktørene. Ved å bli enige om hvordan den enkelte oppdretter opererer, for eksempel tidspunkter for når områder legges brakk, mengde fisk i merdene og utsettingsregime, etc., er målsettingen å bedre biologiske forhold og dermed bidra til høyere overlevelsesgrad blant oppdrettsfisken. Det er ulike oppfatninger blant oppdretterne om effektpotensialet i dette arbeidet med sonestrukturen. Fillet-O Fillet-O er tverrfaglig forskningsprosjekt over fire år ( ), med mål om å effektivisere bearbeiding av laks. Dette skal sikres ved å prosessere fisken direkte til filet til en lavere kostnad og med høyere kvalitet enn ved tradisjonell slakting. Ved å filetere all fisk direkte vil man effektivisere produksjonen, fremme bærekraft, kvalitet, mattrygghet/sikkerhet og holdbarhet. All kjøle-energi konsentreres til filet, og transport gjennomføres uten is med miljøvennlig og rimeligere emballasje. Arena Ocean hadde en sentral funksjon i etableringen av prosjektet, som fasilitator og kontaktpunkt mellom forskningsinstitusjonene og industriaktørene. Det rapporteres at prosjektet ville blitt etablert uten Arena Ocean, men at Arena-prosjektet tilførte vesentlige bidrag, blant annet i form av prosjektledelsens forståelse av både industriens og forskningsmiljøenes språk og logikk. Nofima var ansvarlig for utformingen av søknaden til NFR. Prosjektet er finansiert gjennom NFRs Bionærprogram. Samarbeidspartnere i prosjektet er næringslivsaktørene Grieg Seafood, Cermaq, Seaside, Marel, Smurfit Kappa, The Linde Group og forskningsmiljøene Nofima, UiS, Havforskningsinstituttet, Høyskolen i Sør-Trøndelag, IMARES Wageningen og SINTEF Energi. FINS og Review «Sjømat og human helse» Arena Ocean er partner i forskningsprosjektet FINS (Fish Intervention Studies) som ledes av NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) og vil bli gjennomført i tidsperioden Prosjektet er den største enkeltsatsingen på helseeffekter av sjømat og helse i Norge. Prosjektet mottar finansiering fra Norges forskningsråds program Bionær og Fiskeri - og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Arena Ocean har en kommunikasjon- og nettverksrolle i prosjektet. Under denne satsingen har Arena Ocean bidratt til en review-artikkel knyttet til sjømat og human helse. Arena Ocean har finansiert arbeidet med artikkelen, og engasjert NIFES for å utforme denne. I prosjektgruppen for review-artikkelen er det representanter fra både EWOS Innovation, Skretting ARC og FHF. Behovet for en sammenstilling av kunnskap om helseeffekter knyttet til konsum av sjømat ble identifisert i et arbeidsmøte i Arena Ocean, delfinansiert fra VRI Rogaland. Målet med arbeidsmøtet var å lokalisere kunnskapshull innen sjømat og human helse, for så å bygge opp vitenskapelige artikler som kan være med på å øke kunnskapen innen temaet. 18 Oxford Research AS

19 Bioenergi fra kategori 2 avfall Prosjektet undersøkte muligheten for en bærekraftig verdiskapning med basis i kategori 2 restråstoff fra oppdrettsbransjen (selvdød fisk og klinisk syk fisk) og husdyrgjødsel, ved å benytte biomassen til produksjon av bioenergi. Markedsmessige utviklingstrekk medførte imidlertid at det ikke var grunnlag for en slik næringsvirksomhet per tid. Prosjektet ble gjennomført i 2011, i samarbeid med Rogaland fylkeskommune og Fylkesmannen i Rogaland. Gwind Selskapet Gwind har utviklet et konsept for flytende vindturbiner som skal forsyne havbruksanlegg og oljeinstallasjoner til havs med miljøvennlig strøm. I samarbeid med Grieg Seafood og Arena Ocean bygges en vindturbin dimensjonert for å drive ett av selskapets oppdrettsanlegg i Rogaland. Denne kan være i drift mot slutten av Aquapark Rogaland Prosjektet skal identifisere mulige lokaliteter og interessenter for opprettelsen av en Aquapark i Rogaland. En Aquapark er en fasilitet på land som leier ut vann og areal til forskjellige aktører som har behov for oppdrettskar på land. Arena Ocean bidro til utarbeidelsen av en forstudie i 2013, på oppdrag fra RFK. Blue Planet og Arena Ocean har vært en pådriver for utvikling i prosjektet. Ocean farm Dagens merder kan ikke brukes til havs da de blir slått i stykker i dårlig vær. Lakseoppdrett til havs forutsetter at anlegget tåler tøft vær, gir god velferd for laksen og er enkelt og drive og dermed grunnlag for lønnsom drift. LinkIN betongmerd er et konsept med flytende betongmerder, og bruk av ballastvann for å heve/senke av merden og et LinkIN ankringssystem festet til havbunnen med peler. Dette skal sikre høy robusthet og laksevelferd, kan dermed møte nevnte utfordringene. Prosjektet startet opp i Det ble sendt inn patentsøknad på vegne av partnerskapet våren SFI ordningen Arena Ocean var samarbeidspartner i to SFIsøknader omsøkt vinteren Konsortiene Autofish og Exposed Aquaculture Operations ledes begge av SINTEF Fiskeri og Havbruk. Søknaden Exposed Aquaculture Operations ble innvilget. Senterets hovedmål er å utvikle løsninger for å kunne drive havbruk i åpne og eksponerte farvann med stor bølgehøyde og kraftig vind og strøm. Senteret vil legge til rette for en bærekraftig vekst i havbruksnæringen gjennom å kombinere viten og erfaringer fra marin, maritim og offshore sektor. Flere av medlemsbedriftene i Arena Ocean er partnere i SFIen CtrlAQUA, som også ble etablert i november Kompetanseheving Kompetansedeling skjer på ulike vis i klyngeprosjektet, som på møteplassene og i konkrete FoU- og utviklingsprosesser. Det er arrangert møter med mål om kompetanseoverføring fra andre næringer. Et eksempel er møte mellom lakseslakterier og kyllingslakterier, med fokus på automatisering. Etter- og videreutdanningstilbud for havnæringen Med bakgrunn i utfordringen med å rekruttere kompetent arbeidskraft, samt behovet for å styrke kompetansen til næringsvirksomhetenes medarbeidere, er det i samarbeidet med NCE Aquaculture og akvarena arbeidet med å utvikle et helhetlig EVU-tilbud for havbruksnæringen. Kompetansebygging skjer i stor grad internt i bedrifter, og det er identifisert et behov for en mer systematisk og strukturert kompetansebygging. Prosjektet har som mål å konseptualisere et EVU-tilbud for ansatte i havbruksnæringen. EVU-senteret bygges i samarbeid med havbruksnæringen og flere universitetsmiljøer i Norge, og skal sørge for kontinuitet i utdannelsestilbudet. Senteret skal være en direkte bidragsyter til økt kunnskapstilgang og kunnskapsimplementering i alle deler av havbruksnæringen. Senteret skal være tilknyttet universiteter og være poenggivende. Utdanningsprogram på bachelor, master og PhD nivå skal skreddersys og tilpasses næringas behov. Prosjektet ar et budsjett på fem millioner kroner og gjennomføres i perioden , med målsetting om oppstart i Prosjektet er støttet med 2,1 millioner kroner av Innovasjon Norges satsing Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer. Samarbeid med Fiskerifaglig Opplæringskontor Arena Ocean skal bidra til økt rekruttering til havbruksnæringen på Sør-Vestlandet, og samarbeider om oppgaven med Fiskerifaglig Opplæringskontor for Rogaland og Skagerak-kysten BA (FFOR). Prosjektet driver tiltak for å øke rekrutteringen til havbruksnæringen i regionen. Oxford Research AS 19

20 Maritimt Vitensenter Jærmuseet planlegger et nytt Maritimt Vitensenter, som skal inneholde tre temaer: Maritim næring, Kystverket og Havbruksnæringen. Arena Ocean og Blue Planet har siden 2013 samarbeidet med Jærmuseet for å bygge opp en komplett visning av akvakulturnæringens utvikling i Norge. Det arbeides med å få konsesjon for en visningsmerd. Vitensenteret kan få stor betydning for kunnskapsformidling, omdømmebygging og rekruttering for næringsaktørene. Vitensenteret er planlagt ferdigstilt i Dialogkonferanser Arena Ocean har gjennomført flere dialogkonferanser knyttet til relevante problemstillinger for oppdrettsnæringen. Dialogkonferanse er et verktøy i VRI-programmet, der aktører samles for å adressere felles utfordringer knyttet til kompetansegenerering som grunnlag for økt verdiskaping. Alle konferansene er arrangert i samarbeid med VRI. Arena Ocean utarbeidet rapporter som beskriver resultater fra den enkelte konferanse. Under presenteres enkelte dialogkonferansers innhold. Dialogkonferanse «Laks og human helse» I februar 2012 ble det arrangert en dialogkonferanse der næringsaktører og forskningsinstitutter diskuterte hvordan kunnskapen om sammenhengen mellom konsum av laks og human helse kan økes. Det deltok 24 personer fra FoU-sektoren og industrien. Problemstillingen bygger opp under Arena Oceans delmål 2 - Fra fiskefôr til matkvalitet. Arbeidet med en review-artikkel om laks og human helse er en oppfølging av konferansen. Dialogkonferanse «Fôring av fisk i merd» Arena Ocean initierte en dialogkonferanse om fôring av fisk i merd som et ledd i prosjektets strategi for å fremme bærekraftig akvakultur gjennom optimal fôring av laksefisk. Konferansen ble gjennomført i juni 2012, og var et samarbeid mellom Arena Ocean, NCE Aquaculture og akvaarena. 19 personer fra FoUsektoren og industrien deltok på konferansen. Dialogkonferanse «Settefiskproduksjon i Rogaland» Arena Ocean inviterte til konferansen, for å diskutere hvordan settefiskproduksjonen i regionen kan økes til det fremtidige behovet næringen har. Konferansen ble arrangert i september Konferansen støttet opp om målsettingen om en dobling av lakseproduksjonen på Sør-Vestlandet innen Dialogkonferanse om amøbegjellesykdom Oppdrettsnæringen har behov for å øke sin kompetanse rundt problemstillingen amøbegjellesykdom (AGS). Oppdrettsaktørene, myndigheter og FoUmiljøer var samlet til arbeidsmøte i februar 2013 for å diskutere og belyse ulike tiltak for å forebygge og redusere skadene fra en eventuell AGS-økning. Elementer som ble tatt opp på konferansen som kan bidra til å forberede oppdrettsnæringen var blant annet kunnskapsheving på AGS, erfaringsutveksling mellom bedrifter, mulige forebyggende tiltak og mulige behandlinger. Det ble utarbeidet en rapport fra konferansen, og denne støtter opp under Arena Oceans strategiske satsning knyttet til å øke oppdrettsnæringens lønnsomhet og bærekraft. 4.3 Internasjonalisering Deltakerne i Arena Ocean er både lokalt forankrede og internasjonale selskaper. I hovedsak har Arenaprosjektet fokusert på lokale og nasjonale utfordringer, og har kun i begrenset grad tatt en posisjon knyttet til internasjonalisering. Næringsklyngen som sådan er svært internasjonal, og flere av næringsaktørene har virksomhet i en rekke land. Markedsmessig er næringen eksportrettet, og bedriftene har sine egne nettverk på dette feltet. Ettersom Norge er en globalt ledende oppdrettsnasjon er det mindre relevant med internasjonale partnere. Gjennom samarbeidet med NCE Aquaculture og akvarena er det påbegynt en prosess for å bygge opp en felles strategi for internasjonalt arbeid, blant annet mot EU og Horizon Arena Ocean har i tillegg vært involvert to prosjektsøknader som inkluderer internasjonale forskningsinstitusjoner. Ingen av disse søknadene ble innvilget. Klyngeprosjektene har vært i dialog og samarbeidet med flere av Innovasjon Norges utekontorer i Asia, etter invitasjon fra Innovasjon Norge. 20 Oxford Research AS

21 Kapittel 5. Oppsummering og vurdering Formålet med evalueringen er å gi en analyse og vurdering av prosjektenes aktiviteter og resultater, samt gi innspill til videre utvikling av Arena-prosjektet. Dette kapittelet bygger på datamateriale som er omtalt i de foregående kapitler. I dette kapittelet oppsummeres og drøftes den innhentede informasjonen. Prosjektets utvikling drøftes sett i forhold til elementene i CORE-konseptet, og evaluators overordnede vurdering presenteres. 5.1 CORE-konseptet Aktiviteten og resultatene i Arena-prosjektet kan struktureres etter elementene i CORE-konseptet, det vil si organisering og klyngedynamikk (CORE Governance) og aktiviteter og resultater (CORE Impact) Organisering og klyngedynamikk Arena Ocean bygger på et robust ressursgrunnlag, bestående av oppdrettere, fôrprodusenter og teknologileverandører, samt FoU-institusjoner, med geografisk konsentrasjon i Rogaland. Antall medlemmer er lite, men omfatter store, internasjonale og globalt ledende industrikonsern. Arena-prosjektet har imidlertid hatt fokus på medlemsbedriftenes aktivitet i Rogaland. Arena Ocean kan vise til en strukturert og god gjennomføring. Det ble etablert en målstruktur for prosjektet som har vært styrende for prosjektets innhold. De tre satsingsområdene bærekraftig akvakultur, fra fiskefôr til matkvalitet og kompetanse og nettverksutvikling, ble valgt for prosjektet, og aktiviteter i Arena-prosjektet er valgt ut på dette grunnlag. Møteplassene Topplederforum - Oppdrett og Rogaland Fiskehelsenettverk har vært funksjonelle for å spre kunnskap og adressere felles utfordringer. Det siktes mot en videreføring av begge disse møteplassene utenfor Arena-prosjektet. Det er i tillegg gjennomført en rekke temabaserte møteplasser. Det har vært god oppslutning om møteplassene, hvilket indikerer at nytten oppleves å være stor. Forankringen av prosjektet blant medlemmene er god, og alle partnerne har vært aktive medlemmer. Forankringen i ledelsen i flere av de store næringsaktørene blant medlemmene fremstår imidlertid som begrenset. Tillitsnivået blant aktørene er høyt, og er styrket gjennom Arena-prosjektet. Arena-prosjektet har bidratt til en forsterking av samarbeidet mellom aktørene i næringen Aktivitet og resultater Arena Ocean kan vise til en god portefølje av prosjekter, som adresserer sentrale felles utfordringer for oppdrettsnæringen. Nettverket og fasilitatorressursen innebar en arena og en pådriver for å håndtere disse spørsmålene, og har vært et nav for aktivitet som er oppfattet som bedriftsuavhengig og til nytte for bransjen som helhet. Arbeidet med å løfte disse prosjektene har fått en systematikk med Arena Ocean, og det kan i sum dermed også sies at Arenaprosjektet har medført et vesentlig element av addisjonalitet, eller merverdi. Sagt med andre ord; enkelte av resultatene av Arena Ocean kunne kanskje blitt realisert også uten Arena-prosjektet, men Arena Ocean har strukturert og fremskyndet dette arbeidet. Prosjektleder i Arena Ocean er også kompetansemegler i VRI innen havbruk, hvilket har medført en positiv synergi. Arena Ocean har tatt en posisjon for å bidra til kompetanseutvikling i næringsklyngen. Kompetanseutviklingen skjer delvis i konkrete FoU- og innovasjonsprosjekter, delvis i dialogkonferanser og på andre typer møteplasser og delvis ved å tilrettelegge for formell utdannelse som sikrer tilgang til kompetent arbeidskraft til bedriftene i oppdrettsnæringen. Det har ikke vært omfattende aktivitet knyttet til internasjonalisering, selv om Arena-programmet har som målsetting at Arena-prosjekters aktører skal forsterke sin internasjonale orientering. Dette har imidlertid sin sammenheng med næringsklyngens internasjonale posisjon og enkeltbedrifters eksisterende internasjonale nettverk, hvilket gjorde det mindre relevant for Arena Ocean å påta seg en rolle på dette feltet. I tillegg har det vært en uttalt strategi i Arena-prosjektet å fokusere på den regionale aktiviteten. 5.2 Overordnet vurdering Det er Oxford Researchs vurdering at Arena Ocean er et vel gjennomført Arena-prosjekt, som har levert i henhold til forventningene og som har skapt viktige resultater for de deltakende aktørene. Oxford Research AS 21

22 Arena Ocean avslutter i 2014 sitt tredje og siste år i Arena-programmet. Prosjektet har resultert i etablering av flere faste møteplasser og innovasjonsprosjekter for aktørene i havbruksklyngen. Det er etablert tettere dialog med forvaltningen og det offentlige virkemiddelapparatet. Prosjektet har fungert som katalysator for innovasjonsprosesser i regionens akvakulturnæring, og vært en arena for å håndtere felles utviklingsaktiviteter. Prosjektet har tilrettelagt for gjennomføring av felles aktiviteter, til nytte for regionens akvakulturnæring. Det er Oxford Researchs vurdering at Arena Ocean har bidratt til å utvikle og styrke samarbeidet mellom oppdretterne og andre aktører i oppdrettsnæringen i regionen. Det er etablert nettverk mellom oppdrettere, fôrprodusenter og andre bedrifter i havbruksnæringen i Rogaland. Også forsknings- og utdannelsesinstitusjoner og offentlige institusjoner er trukket med i samarbeidet. Gjennomføringen av prosjektet har vært god, med en hensiktsmessig arbeidsdeling og god rolleforståelse mellom styringsgruppen og prosjektledelsen. Begge disse delene av organisasjonen innehar omfattende og relevant kompetanse. Både styringsgruppen og prosjektledelsen har vært pådrivere for fremdrift i Arena-prosjektet, og balanser hverandre. Arena Ocean har vært en hensiktsmessig struktur for å adressere felles utfordringer for havbruksnæringen, der samarbeid mellom aktører har vært nødvendig for å finne løsninger. Det er satset på å fasilitere møteplasser, både permanente fora og enkeltstående seminarer, for å identifisere viktige utfordringer å arbeide videre med. Mange av utfordringene er knyttet til næringens bærekraft, og utgjør flaskehalser for næringens videre vekst. Disse er så løftet videre i form av målrettede forsknings- og utviklingsprosjekter. Således kan klyngesamarbeid som utviklingsstrategi sies å være svært relevant og tilpasset oppdrettsnæringens utfordringer, og Arena-prosjektet har gitt aktørene erfaring med en slik arbeidsform. Arena Ocean har lyktes med å identifisere felles utfordringer i næringen, og har adressert utfordringene gjennom felles prosjekter, til stor nytte for de deltakende aktørene. Arena-prosjektet bidrar til kunnskapsdeling mellom aktørene i havbruksnæringen i Rogaland, både på møteplassene og i fellesprosjektene. Arena Ocean har lyktes å ta en posisjon som et relevant møtepunkt for aktørene i havbruksnæringen i fylket. Arena-prosjektet betraktes som den relevante strukturen for å identifisere, lokalisere og gjennomføre fellesprosjekter i bransjen. Dette har bidratt til å samle aktørene om å ta grep om og fremskynde arbeid med sentrale felles utfordringer. Samarbeidet i næringen er styrket som et resultat av Arena-prosjektet. Oxford Research vurderer det som en svakhet ved prosjektet at ikke innsatsen «Arena Ocean of Opportunities» er synliggjort i sterkere grad. Mange aktører som har deltatt på møteplasser og i ulike delprosjekter vil ha utfordringer med å skille mellom Arena-prosjektet og Blue Planet. Et Arena-prosjekt skal stimulere klyngedynamikken i en potensiell eller spirende næringsklynge. Dette krever en annen tilnærming og bedriftsinvolvering enn prosjekter med en mer avgrenset ambisjon. Ved å ikke synliggjøre Arena-prosjektet er det dermed ikke markert forskjellen mellom dette og Blue Planets øvrige virksomhet. Oxford Research mener prosjektets forankring fremstår som noe begrenset. Involverte personer deltar engasjert på møteplasser og i delprosjekter, men det synes ikke som bedriftene har tatt et tydelig eierskap til klyngeprosjektet. Trolig er Blue Planet svært avgjørende for opprettholdelsen av samarbeidsarenaen i videreføringen. Bedriftene har nytte av aktivitetene og resultatene i Arena-prosjektet, samtidig som det kan stilles spørsmål ved hvor viktig prosjektet er for dem. I de mest modne og veletablerte Arenaprosjektene får samarbeidsarenaen en helt sentral posisjon i aktørenes utviklingsstrategier. For de store bedriftene i Arena Ocean fremstår Arena-prosjektet som et interessant, men likevel lite, prosjekt. Klyngesamarbeidet har imidlertid opplevd en modning i prosjektperioden. De fleste bedriftene hadde ikke erfaring med klyngesamarbeid som utviklingsstrategi før etableringen av Arena Ocean. Etter hvert som bedriftene har høstet erfaring med denne arbeidsformen, har det vært en økt interesse for å arbeide strukturert sammen om felles utfordringer. Flere av utfordringene for bransjen står overfor, ikke minst når det gjelder næringens bærekraft, må håndteres av bransjens aktører i fellesskap, og det er en forutsetning for videre vekst at disse utfordringene finner sin løsning. Bedriftene har valgt å samhandle, har gjennomført felles prosjekter og fått en positiv innstilling til samarbeid, og dette har hevet oppdrettsnæringen i Rogaland. Man har observert effekten av samhandlingen, og det er skapt en viss klyngedynamikk i bransjen. 22 Oxford Research AS

23 Oxford Research AS 23

24 Oxford Research AS, Østre Strandgate 1, 4610 Kristiansand, Norge, Tlf ,