Rapport fra. dialogkonferansen «Laks og human helse»

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra. dialogkonferansen «Laks og human helse»"

Transkript

1 Rapport fra 2012 dialogkonferansen «Laks og human helse»

2 Tittel: Rapport fra dialogkonferansen «Laks og human helse» Forfatter(e): Morten Bergslien Kvalitetssikring: Eivind Helland Grading: Åpen Serienummer: Region: Nasjonalt Emnegrupper: Sjømat og helse Dato: 11 mars 2012 Sider: Distribusjon: Åpen Fil/Arkiv: Blue Planet prosjektnummer 054 Dialogkonferanse Laks og human helse Oppdragsgiver: Rogaland fylkeskommune, VRI Arena Ocean of Opportunities Sammendrag: Hva vet vi egentlig om helsebringende effekter knyttet til konsum av sjømat? Kunnskapen på hvilke helseeffekter konsum av sjømat fører til er i dag best kjent gjennom noen bestemte komponenter. Omega 3 er den mest kjente og dokumenterte helsebringende komponenten i laks og annen sjømat. Utover denne komponenten kan det også nevnes selen, jod og vitamin D som har relativt godt dokumenterte helsebringende effekter hos mennesker. Arena Ocean of Opportunities i samarbeid med VRI Rogaland har initiert en større satsning med fokus på å øke kunnskapen innen laks og human helse. Herværende rapport beskriver prosesser og resultater fra dialogkonferansen «Laks og human helse» som ble avholdt i Måltidets Hus den 29. februar Det deltok 24 personer fra FoU sektoren og industrien. 3 nøkkelord 1. Laks og human helse 2. Sjømat og human helse 3. Konferanse 3 key words 1. Salmon and human health 2. Seafood and human health 3. Conference Morten Bergslien Eivind Helland 2

3 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING BAKGRUNN PROSJEKT: DIALOGKONFERANSEN LAKS OG HUMAN HELSE RESULTATMÅL FOR PROSJEKTET INNHOLD OG METODE FOR DIALOGKONFERANSEN KONFERANSENS DELTAKERE HVA VET VI OM HELSEEFFEKTER KNYTTET TIL KONSUM AV LAKS FOREDRAGSHOLDERNE TEMA OG INNHOLD RESULTATER FRA DIALOGKONFERANSEN HVORFOR SKAL VI FOKUSERE PÅ HELSEEFFEKTER KNYTTET TIL KONSUM AV LAKS (FORUTEN OMEGA 3)? HVILKE TYPE STUDIER/UNDERSØKELSER KAN BIDRA TIL Å ØKE KUNNSKAPEN INNEN TEMAET? HVORDAN KAN «ARENA OCEAN OF OPPORTUNITIES» BEST BIDRA TIL Å STARTE DE RETTE AKTIVITETENE MED FORMÅL Å ØKE KOMPETANSEN RUNDT TEMAET «LAKS OG HUMAN HELSE»? KONKLUSJON OG VIDERE FRAMDRIFT 13 REFERANSER 14 Denne rapport skal refereres som: Bergslien M. & E. Helland (2011). Rapport fra dialogkonferansen «Laks og human helse». Arena Ocean of Opportunities rapport. 3

4 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Hva vet vi egentlig om helsebringende effekter knyttet til konsum av sjømat? Kunnskapen på hvilke helseeffekter konsum av sjømat fører til er i dag best kjent gjennom noen bestemte komponenter. Omega 3 er den mest kjente og dokumenterte helsebringende komponenten i laks og annen sjømat. Utover denne komponenten kan det også nevnes selen, jod og vitamin D som har relativt godt dokumenterte helsebringende effekter hos mennesker. 1.2 Prosjekt: dialogkonferansen Laks og human helse Denne dialogkonferansen er initiert fra ARENA prosjektet «Arena Ocean of Opportunities», og er et ledd i prosjektets strategi for å øke kunnskapen om helsebringende effekter av konsum av laks. Her har prosjektet spesielt fokusert på helsebringende effekter som kan knyttes til komponenter i sjømat utover omega 3. Gjennom arbeidet med Arena Ocean of Opportunities ble utfordringene knyttet til manglende kunnskap om helsebringende effekter fra konsum av laks trukket frem av næringsaktørene som et av de viktigste temaene for næringen fremover. Dette skyldes at tilgjengeligheten av omega 3 er i ferd med å bli en utfordring for fôrprodusentene. 1.3 Resultatmål for prosjektet Hovedmålene med dialogkonferansen var å få innspill til videre satsing for Arena Ocean of Opportunities innen temaet laks og human helse. Dialogkonferansen tok også sikte på å samle FoU aktører, næringsaktører og offentlig aktører for å diskutere og prioritere mulighetene for videre arbeid sammen i Arena Ocean of Opportunities. 4

5 2.0 Innhold og metode for dialogkonferansen I dette prosjektet var det et ønske å ha en god deltakelse med representanter fra forskningsinstitusjoner og næringsaktører innen havbruksnæringen. For gjennomføring av prosjektet ble det brukt åpen innovasjonsmetodikk, der man strukturerer og prosessleder møtet ved bruk av ulike øvelser og metoder for å få effektivisere dialogen mellom deltakerne. Deltakerne settes i tverrfaglige grupper som muliggjør en økt involvering fra enkeltindivider gjennom hele prosessen. Grunntanken er at man ønsker en bred tilnærming med innspill og ideer fra alle aktørene, slik at man får en god forankring. Dialogkonferansen ble innledet av 3 foredragsholdere som hver fikk 25 minutt til disposisjon for å belyse temaene som skulle diskuteres mot slutten av dagen. 10:00-10:10 Velkommen Morten Bergslien, ARENA Ocean of Opportunities 10:10-10:45 Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks Bente Torstensen,NIFES 10:50-11:15 Hvordan ser laksen ut ernæringsmessig om 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC + Marine Harvest 11:20-11:50 Proteiner, bioprospektering og human helse Fiona Priovan, IRIS og Peter Ruoff, CORE 12:00-13:00 Lunsj Etter presentasjonene ble det gjennomført et gruppearbeid basert på tre sentrale spørsmål: 1. Hvorfor skal vi fokusere på helseeffekter knyttet til laksekonsum (foruten omega 3)? 2. Hvilke type studier/undersøkelser kan bidra til å øke kunnskapen innen temaet? 3. Hvordan kan «Arena Ocean of Opportunities» best bidra til å starte de rette aktivitetene med formål å øke kompetansen rundt temaet «laks og human helse»? Deltagerne ble satt sammen under selve dialogen, og metoden for gruppearbeidet med hvert enkelt spørsmål varierte mellom ulike metoder. Gul-lapp sesjon (brukt i spørsmål 1) Deltakerne sitter i grupper på 4-6 personer og arbeider først individuelt med gule post-it lapper der det settes opp ett punkt per lapp. Deltakerne setter opp så mange punkter som mulig på 3 minutter. Gruppen diskuterer og systematiserer så punktene på A3 ark før de går over til å prioritere 3 punkter som skal trekkes frem som de mest sentrale i forhold til problemstillingen. Denne diskusjonen og prioriteringen ble det satt av 7 minutter til. Gruppene fikk så presenter sine punkter for resten av forsamlingen. Brainwriting pool (brukt i spørsmål 2) I denne metoden har gruppen en mengde blanke ark på midten av bordet til sin disposisjon. Deltakerne skriver en ide knyttet til temaet per ark for så å legge arket tilbake på midten av bordet. Når deltakerne begynner å gå tomme for ideer tar de opp en ide fra bordet og bygger videre/kommenterer på denne ideen. Gruppearbeidet fortsetter inntil sesjonen naturlig stopper opp. Gruppene ble så bedt om å prioritere de viktigste og beste forslagene for så å presentere dem for resten av forsamlingen. Det ble deretter en diskusjon i plenum. 5

6 Ved siste spørsmål (3) hadde vi en gruppediskusjon, og en plenumsdiskusjon. Gruppearbeidet pågikk totalt i ca. to timer. 2.1 Konferansens deltakere Det var en målsetting for dialogkonferansen at den skulle ha deltakere fra flere forskjellige forskningsinstitusjoner, og aktuelle næringsaktører. CORE, EWOS Innovation, Innovasjon Norge, IRIS, Marine Harvest, NIFES, NOFIMA, Norges Forskningsråd, Prekubator, Rogaland Fylkeskommune, Skretting, UiS og Blue Planet 6

7 3.0 Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks Av etablert kunnskap innen konsum av sjømat og human helse finner man kun at det beskytter mot hjerte- kar sykdommer. Om det tas utgangspunkt i kostrådene ser vi at det er svært få kostråd som går direkte mot konsum av sjømat. Her står det i hovedsak at vi bør spise gram fisk i uken, hvorav ca. halvparten av dette bør være feit fisk. Grunnen til dette er at det beskytter mot plutselig hjertesykdom. Det finnes også noe kunnskap om mental helse, hjerneutvikling, kognitiv utvikling, atferd, depresjon og diabetes. Men her trengs mer forskning for å finne konkrete koblinger. Noen indikasjoner finnes også på at sjømat har en positiv effekt på flere av fedme, kreft og beinskjørhet. Om en søker i PubMed databasen viser denne at det kun er gjort 15 kliniske intervensjonsstudier med sjømat (ikke kapsler). Dette gir oss et inntrykk i at det er mye studier som burde vært satt i gang i tilknytning til sjømat og human helse. Figur 1. Presentasjonsbilde fra Bente Torstensen sin presentasjon 7

8 4.0 Foredragsholderne tema og innhold Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? ved Bente Torstensen, NIFES NIFES er et av de fremste miljøene i verden på sjømat og helse, og det ble i denne presentasjonen belyst hva vi vet om helseeffekter knyttet til konsum av sjømat. Det ble også satt opp noen punkter rundt hvilke områder vi har behov for mer kompetanse, og hvor det er mulig å finne noen koblinger mellom konsum av sjømat og human helse. Viktige punkter som kom frem under denne presentasjonen var at det er laget svært få kliniske intervensjonsstudier med sjømat (15 stk. i PubMed basen). Presentasjonen trekker også frem at en av de få etablerte kunnskapene vi har konsum av sjømat knyttet til helseeffekter er at sjømat beskytter mot hjerte- kar sykdommer. Dette er i hovedsak knyttet til omega 3. Det er også noen studier som indikerer at sjømat har en helsebringende effekt på mental helse, hjerneutvikling, kognitiv utvikling, atferd, depresjon og diabetes. Figur 2. Presentasjonsbilde fra Bente Torstensen sin presentasjon Et av forslagene fra Arena Ocean of Opportunities og NIFES (figur 2) er å lage en review artikkel på temaet for å finne systematisere kunnskapsstatus på feltet. Dette arbeidet vil bli satt i gang våren

9 Laksen om 10 år ved Grethe Rosenlund, Skretting ARC Denne presentasjonen belyste hvordan laksen sannsynligvis vil se ut ernæringsmessig 10 år frem i tid. Skretting ARC er Skretting sin forskningsavdeling, og er en av de fremste fiskefôr forskningsstasjonene i verden. Grethe trakk fremm utfordringene som kommer med en knappere tilgang på enkelte råstoff som for eksempel marine oljer. Presentasjonen fokuserte blant annet på at laks er en luksus alle kan unne seg og at den i hovedsak ikke kjøpes for helseeffekter. Helseeffektene kommer som en merverdi til produktet. Som figur 3 viser fokuserte også presentasjonen på tilgangen av råvarer til fiskefôr. Figur 3. Presentasjonsbilde fra Grethe Rosenlund sin presentasjon 9

10 Proteiner, bioprospektering og human helse ved Fiona Provan (IRIS) og Peter Ruoff (CORE) I denne presentasjonen ble muligheter og metoder for å finne bioaktive peptider i laks belyst (figur 4). CORE fikk også presentert sine forskere og sitt forskningsarbeid. IRIS trekker her frem mulighetene for å dokumentere innhold av peptid/protein i lakse fillet ved bruka av nano LC-MS/MS instrumentering. Funnene kan da sammenlignes med informasjon tilgjengelig i Bioaktiv database, for å eventuelt finne treff med bioaktive peptider som har en helsebringende effekt. Figur 3. Presentasjonsbilde fra Fiona Provan sin presentasjon 10

11 5.0 Resultater fra dialogkonferansen Det fremkom mange innspill under selve dialogkonferansen. Disse vil i dette avsnittet bli presentert ved å systematisere innspillene og svarene som deltakerne noterte under hvert enkelt spørsmål. Det er også viktig å påpeke at innspillene ikke er næringens samstemte mening, men er et uttrykk for individuelle synspunkter fra ulike aktører. 5.1 Hvorfor skal vi fokusere på helseeffekter knyttet til konsum av laks (foruten omega 3)? Gruppene kom med innspill som er gruppert i kategorier: Gjøre forbruker trygg Et av de klareste innspillene til spørsmålet ovenfor er knyttet til det å gjøre forbrukeren trygg på hva vedkommende får i seg ved å spise produktet. Bevisstgjøring av ens egen ernæring og helse er en fremtredende trend i Norge og resten av verden. Dette krever at vi som produsenter og eksportører av sjømat øker vår kompetanse innen det produktet vi selger, slik at vi kan informere forbruker på en mest mulig korrekt måte. Deltakerne trekker også frem at dette videre kan føre til en bedring av den generelle folkehelsen hos forbrukerne. Ansvar for kunnskap og dokumentasjon av det vi selger Lignende det forrige punktet trekkes også ansvar frem. Deltakerne trakk frem at Norge som sjømatnasjon med eksport til en rekke land har et ansvar for å ha en god kompetanse rundt den råvaren eller det produktet som blir solgt. Markedsfordeler Gruppene trekker også frem at økt kunnskap om helseeffekter knyttet til konsum av laks og annen sjømat kan gi et konkurransefortrinn i forholde til annen mat. Selv om gruppen i diskusjoner trekker frem at sjømat ikke i hovedsak spises for helsen sin del, synes det å være klare indikasjoner på at det fungerer som et sterkt salgsargument. Gruppene trekker også frem at det i økende grad vil bli viktig med forståelsen av helse knyttet til konsum av laks som går utover omega 3 effekten, da andelen omega 3 i laks vil gå ned i fremtiden. Overføring av kunnskap til andre arter Ved å øke vår kunnskap på helseeffekter (utover de som er beskrevet for omega 3) knyttet til konsum av laks, vil det åpne opp for mulige overføringsverdier til annen sjømat som vi eksporterer. Tror det er et uutnyttet potensiale Forskning har vist gode indikasjoner på at det er noe mer enn allerede dokumenterte helseeffekter ved konsum av sjømat. Disse indikasjonene gir håp om å finne enkle forebyggende tiltak for en del av de livsstilsykdommene vi ser en økende tendens av i dagens samfunn. Grunnlag for videre utnyttelse Kunnskap på området kan gi en mulighet til å skreddersy differensierte produkter. 11

12 Forskningsmessig interessant Temaet er et stort tema for Norge som sjømatnasjon, og flere forskere finner det interessant også rent forskningsmessig. 5.2 Hvilke type studier/undersøkelser kan bidra til å øke kunnskapen innen temaet? Gruppene kom med innspill som er gruppert i kategorier: Spiseforsøk Spiseforsøk med skreddersydde produkter som sammenligner med andre matvarer eller kosttilskudd blir trukket frem som et av de viktigste bidragene for å øke vår kunnskap om sammenhengen mellom helse og konsum av sjømat. Flere av innspillene viser et ønske å se mot de viktigste livsstilsykdommene i samfunnet, og spiseforsøk knyttet til friske mennesker. Her trekkes også frem dobbel-blindet randomisert kliniske spiseforsøk som gode muligheter med laks, da en i stor grad kan skreddersy laksen. Dette kan gi rom for spisestudier med ulikt nivå av et spesifikt næringsstoff. Spiseforsøk vil gi mulighet for å spille inn til kostrådene, og således kunne brukes i helserådgiving. Forbruker undersøkelser Diskusjonen rundt dette punktet synliggjør viktigheten av at også forbrukeren klarer å ta til seg den kunnskapen som kommer frem. Tidligere studier har vist at ikke alle navn på komponenter har en god effekt på konsumenter, selv om komponenten er helsebringende. Flere av deltakerne trekker frem at vi først må ha noe å kommunisere før vi kan kjøre en test på hva forbrukeren klarer å absorbere av informasjon om produktet. Bioprospektering/Dokumentasjon av komponenter i laks Flere deltakere i dialogkonferansen trekker frem en skanning etter bioaktive proteiner i laksen som en god start for å øke kompetansen for koblingen konsum av sjømat og human helse. Her trekkes frem diskusjonen mellom det å spise fisk vs det å ta kosttilskudd. Dette illustreres godt i Bente Torstensen sin presentasjon (se figur 1). Flere trekker frem at det er viktig å holde på matfokuset. I notatene fra gruppene kommer det også frem at en bør starte letingen etter bioaktive peptider en allerede har kunnskap om har en helseeffekt. Dyreforsøk Dyreforsøk trekkes frem som mulige studier for å verifisere sannsynlige helseeffekter slik at vi kan studere mekanismene for effekten. Under dette forslaget går det igjen i notatene til gruppene at dyreforsøk gir en utfordring til overføringsverdien til mennesker. 12

13 Effekten av prosessering Gruppene trekker her frem at det er lite kunnskap på hvilken effekt prosessering av produktet har på de forskjellige komponentene. Dette vil være sentralt i forhold til hva vi ender med å få i oss når produktet er prosessert og behandlet. 5.3 Hvordan kan «Arena Ocean of Opportunities» best bidra til å starte de rette aktivitetene med formål å øke kompetansen rundt temaet «laks og human helse»? Under diskusjonene til dette spørsmålet ble det trukket frem bruken Arena Ocean of Opportunities som er koblingsboks mellom ulike forskningsmiljøer, og mellom forskning og næringsaktører. Også koblingen mot den offentlige sektor og virkemiddelapparatet ble trukket frem som særlig interessant. Arena Ocean of Opportunities samler aktører fra hele verdikjeden innen lakseoppdrett og kan bidra til at aktørene samles om felles satsningsområder innen forskningen. Klyngesatsningen kan også være en viktig pådriver for innspill til sentrale og lokale myndigheter i forbindelse med prioritering av forskningsmilder. 6.0 Konklusjon og videre framdrift Denne dialogkonferansen hadde bidragsytere fra sentrale forskningsinstitusjoner og store næringsaktører fra ulike steder i verdikjeder. Også det offentlige virkemiddelapparat var til stede under dialogkonferansen. Konferansen var vellykket og deltakerne klarte sammen å identifisere muligheter for studier som det bør ses nærmere på de neste årene. Dialogkonferansen var også starten på en strategi for Arena Ocean of Opportunities som ønsker å bidra til å øke kunnskapen på helseeffekter knyttet til konsum av laks. Arena Ocean of Opportunities i samarbeid med VRI Rogaland gjennomførte denne konferansen som en del av sin strategiske satsning for å bidra til å øke verdiskapingen og bærekraft i lakseindustrien. Gjennom prosjektet Arena Ocean of Opportunities vil arbeidet bli videreført i en review artikkel omhandlende laks og human helse som ser på kunnskapsnivået innen dette temaet. Review artikkelen vil settes i gang til våren Dette vil bidra til at resultatene som ble avdekket under dialogkonferansen bidrar til en økt kompetanse innen helseeffekter knyttet til konsum av laks. Arena Ocean of Opportunities vil i videre arbeid bygge opp vitenskapelige artikler til de feltene forskningen og næringen finner mest hensiktsmessig å starte med. 13

14 Dialogkonferansen er støttet av: 14

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi?

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? Bente E. Torstensen Forskningssjef NIFES Hva er målet for forskning på helseeffektene av sjømat? Systematisk litteraturgjennomgang

Detaljer

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst

Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Mental helse Diabetes 2 Hjerte- og karsykdommer BMI kg (høyde x høyde) BMI 74 kg ( 1,73x 1,73) BMI = 24,72 6 Nye kostanbefalinger 2011

Detaljer

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Sjømat er sunt og trygt å spise Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) lda@nifes.no Riktig kosthold kan forebygge livsstilsykdommer WHO har anslått at: 80% av hjerteinfarkt

Detaljer

Funkisfisk for folk flest

Funkisfisk for folk flest Funkisfisk for folk flest Bente E. Torstensen & Ingvild Eide Graff Sulten på Kunnskap 26.September 2011 1 FUNKIS = MODERNISTISK DESIGN Bruke solide, slitesterke og tilgjengelige råvarer som stål og tre

Detaljer

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt Ingvild Eide Graff Forskningssjef NIFES Sjømatkonferansen 24. oktober 2012 1 Hva er målet for forskning på helseeffektene av sjømat? Systematisk

Detaljer

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC Øyvind Oaland, Marine Harvest Dialogkonferansen: Laks og human helse, Stavanger, 29.02.2012 På Mærkanten 5/2001 ..og i 2022

Detaljer

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess Adm.dir. Per Olav Skjervold, EWOS Innovation Cermaq worldwide Fiskefôr EWOS Oppdrett Mainstream Canada Scotland Norway Forskning og utvikling

Detaljer

AGD. Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013

AGD. Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013 AGD Rapport fra arbeidsmøtet 2013 7.2.2013 Tittel: AGD - Rapport fra arbeidsmøtet 7.2.2013 Geografisk plassering: Dato Rogaland fylke 26. feb. 2013 Rapport nr. Sider: 1/2013 Sider 15 Emnegrupper: Distribusjon:

Detaljer

Rapport fra. dialogkonferansen «Fôring av fisk i merd»

Rapport fra. dialogkonferansen «Fôring av fisk i merd» Rapport fra 2012 dialogkonferansen «Fôring av fisk i merd» Tittel: Rapport fra dialogkonferansen «Fôring av fisk i merd» Forfatter(e): Beth Evensen Kvalitetssikring: Eivind Helland Grading: Åpen Serienummer:

Detaljer

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen FHFS prioriteringer i 2013 og fremover Arne E. Karlsen Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Styre 2013 Jan Skjærvø (styreleder) Irene Heng Lauvsnes (1. nestleder) Rolf

Detaljer

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat ved Forsker Lisbeth Dahl 19. mai 2011 Maten du spiser gir energi og næringsstoffer Menneskekroppen er avhengig av tilstrekkelig tilførsel av en rekke

Detaljer

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012

Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 «Vi kan ikke leve av å være det rikeste landet i verden» (Trond Giske Næringsminister ( Norge 2020)) Havbruk en næring for fremtiden? Mat, miljø og mennesker 16/02/2012 1 Fremtidens næringer «Norge har

Detaljer

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk

FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna. Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk FISKESPRELL Gøy for barnehagen, godt for barna Asbjørn Warvik Rørtveit Prosjektleder Fiskesprell, Eksportutvalget for fisk Bakgrunn for Fiskesprell Regjeringens Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen

Detaljer

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet Dr Bente E. Torstensen Forskningsdirektør Fiskeernæring Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) UTFORDRINGENE Mat og ernæringsikkerhet

Detaljer

Sjømat og helse hos eldre

Sjømat og helse hos eldre Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet

Detaljer

KOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien

KOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien KOMPETANSEMEGLING Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer Morten Bergslien Organisering VRI Rogaland Prosjektleder er Rogaland Fylkeskommune Innsatsområder Teknologi med fremtid Verdikjede mat

Detaljer

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN

Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Fra ide til virkelighet. NYTT BYGG FOR FORSKING OG UTVIKLING FOR MÅLTIDSNÆRINGEN Bidragsytere: Stiftelsen Norconserv ipark Eiendom Rogaland Fylkeskommune Fiskeri- og Kystdepartementet Nofima Norconserv

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver

Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015. Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Dyrking av tare en ny industri i Norge Stortinget 14. april 2015 Kjell Emil Naas Spesialrådgiver Politisk forankring BIOENERGI: Regjeringens bioenergistrategi (2008) Adresserte forskningsbehov over et

Detaljer

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Marin functional food Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima Oversikt Hva er (marin) funksjonell mat? Pådrivere og barrierer til aksept av funksjonell mat Hvordan oppfatter forbrukere (marin) funksjonell

Detaljer

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter

Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Mat - ett fett? 8. - 10. trinn 60 minutter Mat - ett fett? er et program som skal gi elevene kunnskap om sunt kosthold og gjøre det enklere å velge de beste alternativene.

Detaljer

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013

CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri. Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO2 - en ressurs i utvikling av ny bioindustri Omega -3 i fiskefor Svein M Nordvik 23. mai 2013 CO 2 to Bio integrering av verdikjeder Hva? CO 2 Fanget CO 2 O 2 Raffineri TCM CO 2 Restvarme Hvorfor? Hvordan?

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1

En kort presentasjon av Nofima. Januar 2009; Helge Bergslien 1 En kort presentasjon av Nofima Januar 2009; Helge Bergslien 1 Fakta om Nofima Etablert 1. januar 2008 Omfatter tidligere Akvaforsk, Fiskeriforskning, Matforsk og Norconserv Målgrupper: Matindustrien og

Detaljer

TEKMAR 2014 kjølstrekking for årets konferanse: Vannstrøm og servicefartøy kan fakta og verktøy redusere risiko i en brytningstid?

TEKMAR 2014 kjølstrekking for årets konferanse: Vannstrøm og servicefartøy kan fakta og verktøy redusere risiko i en brytningstid? TEKMAR 2014 kjølstrekking for årets konferanse: Vannstrøm og servicefartøy kan fakta og verktøy redusere risiko i en brytningstid? Forskningsleder - Prosjektleder TEKMAR Innovasjon i havbruk Leif Magne

Detaljer

Bærekraftige fôrressurser

Bærekraftige fôrressurser Bærekraftige fôrressurser Trond Mork Pedersen Direktør forretningsområde ingrediens 24.08.2009 test 1 Nofima konsernet Nofima 470 ansatte ca 200 forskere Omsetning ca 460 mnok Hovedkontor i Tromsø Forskningsavdelinger

Detaljer

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet «Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet Nytte- og risikovurdering av fisk i norsk kosthold Presentert

Detaljer

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning

Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Trygg mat og kosmetikk, friske dyr og planter forutsetter forskning, kartlegging og overvåkning Hovedkomiteen i Vitenskapskomiteen for mattrygghet 20. mars 2014 ISBN: 978-82-8259-129-4 Innledning VKM leverer

Detaljer

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd

Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd Klimaklyngen - det nye næringseventyret? 2013.02.19 Bergen Næringsråd BTO The Technology Transfer Office in Bergen Established 2004 and owned by: University of Bergen (40%) Helse Bergen (40%) Institute

Detaljer

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER

VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER VIRKEMIDLER GI DIN BEDRIFT NYE MULIGHETER Seniorrådgiver Svein Hallbjørn Steien, Innovasjon Norge 06.12.2006 TEKMAR 2006 BRITANNIA,TRONDHEIM Marin sektor - nasjonalt - naturgitte fordeler Verdens nest

Detaljer

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa

Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Kompetanseprogram for FoU-strategi og ledelse i sjømatnæringa Nord-norsk havbrukslag, Svolvær 5. juni 2013 Astri Pestalozzi, prosjektleder (tel 414 78 595) Norge verdens fremste sjømatnasjon Øke verdiskapinga

Detaljer

Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise. http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13

Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise. http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13 Derfor er torsk sunt - Godt.no - Finn noe godt å spise http://www.godt.no/#!/artikkel/22696974/derfor-er-torsk-sunt 15-01-2014 01:44:13 1 http://www.godt.no/a22696974 FISK JEVNLIG: Spiser du torsk i stedet

Detaljer

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft Manifestasjon 2010 Cato Lyngøy 4 milliarder svært sunne porsjoner Laks tilfører næringsstoffer som er viktige i en balansert diett Lett fordøyelige proteiner

Detaljer

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1)

Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Produktutvikling i norsk fiskeindustri resultater fra en nasjonal survey 1) Kåre Hansen Økt satsing på markedsbasert produktutvikling vil være en viktig fremtidig strategi for økt verdiskaping i norsk

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

en unik og nødvendig konstruksjon

en unik og nødvendig konstruksjon en unik og nødvendig konstruksjon Sikrer samlet forskningsinnsats Forskningsmessig kvalitet System for søknadsbehandling Forskning - NFR Næringsrettet? Næringsnytte / implementering? Brukerstyrt vs. generisk?

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

VRI Rogaland. Mai 2015

VRI Rogaland. Mai 2015 VRI Rogaland Mai 2015 Partnere i VRI Rogaland Rogaland fylkeskommune Fylkesmannens landbruksavdeling Innovasjon Norge Rogaland LO NHO Greater Stavanger Ryfylke IKS Haugaland Vekst Regionråd Dalane IRIS

Detaljer

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter

Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, 15-24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Rapport på undersøkelse av mat- og drikkevaner hos unge, -24 år, forskjeller mellom gutter og jenter Introduksjon Kreftforeningen har spurt unge i alderen -24 år om mat- og drikkevaner. Den viser til dels

Detaljer

En foresight-analyse. Foresight Havbruk. Samling 1. Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 CREATE

En foresight-analyse. Foresight Havbruk. Samling 1. Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 CREATE Foresight Havbruk Samling 1 Radisson SAS Airport Hotel, Gardermoen 27.november 2003 Norsk havbruk 2020 Program 10:00 10:15 Velkommen. Presentasjon av arbeidet med stort havbruksprogram i Norges forskningsråd

Detaljer

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF

FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF FOU strategi for marin forskning potensial innen laks og teknologi? Arne E. Karlsen, FHF Næringsrettet FoU for en bærekraftig og lønnsom sjømatnæring i vekst Strategiske satsingsområder Bærekraft Dokumentasjon

Detaljer

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr Grethe Rosenlund, Skretting ARC Estimert global industriell fôrproduksjon i 2009 for hovedgrupper av husdyr (totalt 708 mill.tonn) (FAO) AQUACULTURE 4% 30 %

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd

Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Hvordan kan MAREANO understøtte marin forskning i nordområdene? Nina Hedlund, Spesialrådgiver Programkoordinator Havet og kysten Norges forskningsråd Tromsø 16. oktober 2007 Forskning.nord Forskningsrådets

Detaljer

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF

Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS. Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Forskning er nyttig! Erfaringer fra 8 år med SMARTRANS Mer effektiv og bærekraftig næringstransport med SMARTRANS Anne Sigrid Hamran leder av programstyret Havnedirektør Oslo Havn KF Eller sagt på en annen

Detaljer

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør

Nye muligheter for norsk matindustri. Camilla Røsjø Divisjonsdirektør Nye muligheter for norsk matindustri Camilla Røsjø Divisjonsdirektør 1 Dagens presentasjon Globale utfordringer Norske utfordringer Norsk matindustri og internasjonale trender Muligheter for norsk matindustri

Detaljer

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050?

Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? FHL`S årsmøte i Ålesund 20.mars 2013 Hva må Gl for å nå 500 milliarder i 2050? v/ Karl A. Almås SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Verdiskaping basert på produk6ve hav i 2050 Teknologi for et bedre samfunn

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa

Bærekraftig vekst i havbruksnæringa Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Trude H Nordli Rådgiver Miljø FHL Elin Tvedt Sveen Marø Havbruk Bærekraftig vekst i havbruksnæringa - med litt ekstra fokus på settefisk Konferansen i Florø

Detaljer

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014

Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering. Lars Andresen, WWF-Norge. 9. Januar 2014 Miljøstandard for bærekraftig drift - ASC-sertifisering Lars Andresen, WWF-Norge 9. Januar 2014 Agenda Om WWF Havbruk i dag Næringens veivalg Hvorfor sertifisere Hva er ASC og hvorfor er det viktig Forventninger

Detaljer

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv

Blue Planet AS. Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Blue Planet AS Havbruk og fiske Globale muligheter i et regionalt perspektiv Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Nettverksorganisasjon non profit Eid av organisasjoner med felles interesse for oppdrettsindustrien

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG

MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG MATEN VI SPISER SKAL VÆRE TRYGG I dette heftet lærer du om trygg og sunn mat. For å vite hva som er trygt og hva som er sunt må vi vite hva maten inneholder og hvor mye vi spiser av ulike typer mat. Vitenskapskomiteen

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Omega-3 hva er det? Bente Ruyter -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer Hva er omega-3 fettsyrer? ALA, forekommer i relativt høye nivåer i planteoljer

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER Om Blue Planet AS Etablert i 2004 Non-profit organisasjon for sjømat og akvakulturindustrien Nettverksorganisasjon eid av bedrifter med felles interesse for å utvikle matproduksjon i sjø ET HAV AV MULIGHETER

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen

Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien. Petter Nilsen Forskningsrådets muligheter for å bidra til utvikling av treforedlingsindustrien Petter Nilsen Forskjellige programmer som kan støtte FoU rettet mot Treforedlingsindustrien: BIA Brukerstyrt Innovasjonsarena

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

27/06/13. Oppsummering av innspillskonferansene. Planprogram for næringsutvikling og verdiskaping

27/06/13. Oppsummering av innspillskonferansene. Planprogram for næringsutvikling og verdiskaping 27/06/13 Oppsummering av innspillskonferansene Planprogram for næringsutvikling og verdiskaping For information on obtaining additional copies, permission to reprint or translate this work, and all other

Detaljer

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi

Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi Bioteknologi i sentrum Hvorfor investerer Aker i marin bioteknologi Helge Midttun, CEO Oslo, 25.September 2007 Naturens gaver til Norge Fisk Olje/gass Akvakultur Marin Biotek part of the Aker the group

Detaljer

KOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien

KOMPETANSEMEGLING. Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer. Morten Bergslien KOMPETANSEMEGLING Rollen Kommunikasjon Arbeidsmetodikk Utfordringer Morten Bergslien Organisering Rogaland 1 prosjektleder (Rogaland Fylkeskommune) Innsatsområder Teknologi med fremtid Verdikjede mat 10

Detaljer

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett

Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett Spørsmål og svar om fiskefôr til norsk lakseoppdrett 1. Hvor kommer oppdrettslaksen i butikkene fra? SVAR: Det aller meste av oppdrettslaks som selges i handelen er norsk, men det selges også laks som

Detaljer

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen 2007-2011 Oppskrift for et sunnere kosthold Statssekretær Arvid Libak Helsesøsterkongressen 22. april 2008 Viktig grunnlag for folkehelsearbeidet Soria Moria-erklæringen:

Detaljer

Innovasjon Norges satsing på

Innovasjon Norges satsing på Innovasjon Norges satsing på marin ingrediensindustri Asbjørn Rasch Jr., dir. Innovasjon Norge Troms 17. november 2009, Gardermoen 1. Innovasjon Norge og status prosjekter 2. Aktivitet og tiltak i Troms

Detaljer

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Pressemateriell Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip. Den vedlagte minnebrikken inneholder 3 pressemeldinger og bilder Stoffet er gjengitt

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

TRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF

TRUEFOOD. endret fettinnhold og fettsyresammensetning. Eksempler fra forbrukerstudier av ost med. Arnstein Ovrum, NILF TRUEFOOD Eksempler fra forbrukerstudier av ost med endret fettinnhold og fettsyresammensetning Margrethe Hersleth og Valerie Lengard, Nofima Mat & Arnstein Ovrum, NILF Truefood min presentasjon idag Mål

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Kommuneplankonferansen Orientering om aktuelle utfordringer for havbruksnæringa Hans Inge Algrøy Bergen, 28.10. 2009 Mange gode drivkrefter FOTO: Eksportutvalget for fisk/meike Jenssen Verdens matvarebehov

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker

Ernæring. Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Ernæring Norsk valgtema 3. Thea Björnsdóttir Haaker Hva er ernæring? Ernæring er det som sammenhenger kosthold og helse. Ernæring lignelsen inkluderer blant annet kunnskapen om matinntak, matvarens sammensetning

Detaljer

Kunnskapsparken Helgeland

Kunnskapsparken Helgeland Kunnskapsparken Helgeland Historie og fremtidsvisjoner Forfattere Isabel Halsøy Mojlanen Silje Jakobsen Tonje Strifeldt Kathrine Hauahei Leonore Andreassen Dato 28/10-2013 Forord Intervju som tilnærming

Detaljer

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden?

Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? Råstoffutfordringene Hvordan vil fôrindustrien løse disse i framtiden? FHL Maring Fagdag 27. nov 2014 Petter Martin Johannessen Supply Chain Direktør 1 Oversikt 1. Et glimt av EWOS 2. Tilgang på marine

Detaljer

Positive og negative komponenter i sjømat i relasjon til helseeffekter

Positive og negative komponenter i sjømat i relasjon til helseeffekter Positive og negative komponenter i sjømat i relasjon til helseeffekter av Livar Frøyland Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) Nye trender og utfordringer innen mat og miljø - Matprogrammet

Detaljer

Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten. SOMAH appen

Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten. SOMAH appen Å bruke mobile læringsverktøy I helsetjenesten SOMAH appen 1. Innledning SOMAH er et akronym for Samtaler Om Mat på Helsestasjonen. Den er utformet i samarbeid med helsesøstre og jordmødre i respons til

Detaljer

Et nytt haveventyr i Norge

Et nytt haveventyr i Norge Askvoll 5. november 2013 Et nytt haveventyr i Norge Mulighetene ligger i havet! Forskningssjef Ulf Winther SINTEF Fiskeri og havbruk AS Teknologi for et bedre samfunn 1 Verdiskaping basert på produktive

Detaljer

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling

Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Havbruk 2020 Grensesprengende hvis Innovasjon i hele verdikjeden har bidratt til en forsknings- og markedsbasert næringsutvikling Paul Birger Torgnes Fjord Marin ASA Veivalg 21, Radisson SAS Plaza Hotell,

Detaljer

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming

Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming Rapport fra: Aqua Nor 2013, Internasjonalt fagseminar: Sustainable salmon farming I forbindelse med AquaNor ble det tatt gjennomført et internasjonalt Fagseminar om aktuelle tema for norske og internasjonale

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Ukerapport laks. Uke 24, 2011. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no

Ukerapport laks. Uke 24, 2011. Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Uke 24, 2011 Ukerapport laks Foto: Per Eide Studio, (c) Norwegian Seafood Export Council Anders M. Gjendemsjø Analytiker Mob. 95 70 60 20 anders.gjendemsjo@norne.no Aksjer Obligasjoner Netthandel Corporate

Detaljer

KOMMENTARRUNDE - HANDLINGSPLAN FOR BEDRE KOSTHOLD. 1. Dokumentet Utkast til disposisjon, innsatsområder og delmål

KOMMENTARRUNDE - HANDLINGSPLAN FOR BEDRE KOSTHOLD. 1. Dokumentet Utkast til disposisjon, innsatsområder og delmål Eksportutvalget for fisk Norwegian Seafood Export Council Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Vår ref / Our ref: Deres ref / Your ref: Deres dato / Your date: Dato / Date: 200600170/ES

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

Omega-3 inntak og helseeffekter

Omega-3 inntak og helseeffekter Omega-3 inntak og helseeffekter Hoveddel 3/1-12. Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Omega-3 inntak og helseeffekter Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg som er over 18 år om å

Detaljer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer

Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Hvordan kan vi sikre oss at læring inntreffer Morten Sommer 18.02.2011 Modell for læring i beredskapsarbeid Innhold PERSON Kontekst Involvering Endring, Bekreftelse og/eller Dypere forståelse Beslutningstaking

Detaljer

Fisk er fisk og kjøtt er mat?

Fisk er fisk og kjøtt er mat? Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner

Detaljer

Hva betyr FoU for TINE?

Hva betyr FoU for TINE? Hva betyr FoU for TINE? Et veksthus for innovasjon Hensikt: Formidle hvorfor FoU og innovasjon er viktig. Litt om hvordan vi jobber. Innhold: Hvem er TINE FoU? Hvilke F-områder har vi? Hvordan bruke resultatene?

Detaljer

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og næringsmiddelproduksjon Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet Generalforsamlingen FHL Styret Vestnorsk Havbrukslag Midtnorsk Havbrukslag Nordnorsk Havbrukslag

Detaljer

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Informasjonsmøte i Stiklestad 31. august 2010 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder Jeg skal snakke om: Innsatsområder og prosjekttyper generelt Utlysningen med søknadsfrist

Detaljer

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom

Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Mer kunnskap om nytte av trening ved Huntington's sykdom To studier viser nytte av

Detaljer

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger

Veivalg 21. Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge. Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Veivalg 21 Forskning og teknologi former framtiden ogsåi Norge Veivalg 21 Christina I.M. Abildgaard Fungerende divisjonsdirektør Divisjon for store satsinger Kjære alle bidragsytere og deltagere på konferansen.

Detaljer

Maten er ikke gitt før den er spist

Maten er ikke gitt før den er spist Maten er ikke gitt før den er spist Prosjekteiere; Time Kommune Helge Bergslien, Fasilitator kunnskap, Måltidets Hus Anne Cathrin Østebø, Prekubator TTO Organisering av forprosjektet Prosjekteier: Time

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Metodologi og vitenskapelig kunnskapsgrunnlag Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft og kirurgiklinikken,

Detaljer

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk

Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring. Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Lus og rømming som rammebetingelser for videreutvikling av norsk havbruksnæring Jon Arne Grøttum, Direktør Havbruk Sjømat Norge arbeider for å sikre gode rammebetingelser for den norske fiskeri- og havbruksnæringen.

Detaljer

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS

Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Øyvind Mejdell Jakobsen prosjektleder Grønn forskning i Midt-Norge Oi! Trøndersk Mat og Drikke AS Trøndelag - Matregion nummer 1 Trøndelag - Matregion nummer 1 "Forskning og forskningsbasert innovasjon

Detaljer