Rapport fra. dialogkonferansen «Laks og human helse»

Transkript

1 Rapport fra 2012 dialogkonferansen «Laks og human helse»

2 Tittel: Rapport fra dialogkonferansen «Laks og human helse» Forfatter(e): Morten Bergslien Kvalitetssikring: Eivind Helland Grading: Åpen Serienummer: Region: Nasjonalt Emnegrupper: Sjømat og helse Dato: 11 mars 2012 Sider: Distribusjon: Åpen Fil/Arkiv: Blue Planet prosjektnummer 054 Dialogkonferanse Laks og human helse Oppdragsgiver: Rogaland fylkeskommune, VRI Arena Ocean of Opportunities Sammendrag: Hva vet vi egentlig om helsebringende effekter knyttet til konsum av sjømat? Kunnskapen på hvilke helseeffekter konsum av sjømat fører til er i dag best kjent gjennom noen bestemte komponenter. Omega 3 er den mest kjente og dokumenterte helsebringende komponenten i laks og annen sjømat. Utover denne komponenten kan det også nevnes selen, jod og vitamin D som har relativt godt dokumenterte helsebringende effekter hos mennesker. Arena Ocean of Opportunities i samarbeid med VRI Rogaland har initiert en større satsning med fokus på å øke kunnskapen innen laks og human helse. Herværende rapport beskriver prosesser og resultater fra dialogkonferansen «Laks og human helse» som ble avholdt i Måltidets Hus den 29. februar Det deltok 24 personer fra FoU sektoren og industrien. 3 nøkkelord 1. Laks og human helse 2. Sjømat og human helse 3. Konferanse 3 key words 1. Salmon and human health 2. Seafood and human health 3. Conference Morten Bergslien Eivind Helland 2

3 Innholdsfortegnelse 1.0 INNLEDNING BAKGRUNN PROSJEKT: DIALOGKONFERANSEN LAKS OG HUMAN HELSE RESULTATMÅL FOR PROSJEKTET INNHOLD OG METODE FOR DIALOGKONFERANSEN KONFERANSENS DELTAKERE HVA VET VI OM HELSEEFFEKTER KNYTTET TIL KONSUM AV LAKS FOREDRAGSHOLDERNE TEMA OG INNHOLD RESULTATER FRA DIALOGKONFERANSEN HVORFOR SKAL VI FOKUSERE PÅ HELSEEFFEKTER KNYTTET TIL KONSUM AV LAKS (FORUTEN OMEGA 3)? HVILKE TYPE STUDIER/UNDERSØKELSER KAN BIDRA TIL Å ØKE KUNNSKAPEN INNEN TEMAET? HVORDAN KAN «ARENA OCEAN OF OPPORTUNITIES» BEST BIDRA TIL Å STARTE DE RETTE AKTIVITETENE MED FORMÅL Å ØKE KOMPETANSEN RUNDT TEMAET «LAKS OG HUMAN HELSE»? KONKLUSJON OG VIDERE FRAMDRIFT 13 REFERANSER 14 Denne rapport skal refereres som: Bergslien M. & E. Helland (2011). Rapport fra dialogkonferansen «Laks og human helse». Arena Ocean of Opportunities rapport. 3

4 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Hva vet vi egentlig om helsebringende effekter knyttet til konsum av sjømat? Kunnskapen på hvilke helseeffekter konsum av sjømat fører til er i dag best kjent gjennom noen bestemte komponenter. Omega 3 er den mest kjente og dokumenterte helsebringende komponenten i laks og annen sjømat. Utover denne komponenten kan det også nevnes selen, jod og vitamin D som har relativt godt dokumenterte helsebringende effekter hos mennesker. 1.2 Prosjekt: dialogkonferansen Laks og human helse Denne dialogkonferansen er initiert fra ARENA prosjektet «Arena Ocean of Opportunities», og er et ledd i prosjektets strategi for å øke kunnskapen om helsebringende effekter av konsum av laks. Her har prosjektet spesielt fokusert på helsebringende effekter som kan knyttes til komponenter i sjømat utover omega 3. Gjennom arbeidet med Arena Ocean of Opportunities ble utfordringene knyttet til manglende kunnskap om helsebringende effekter fra konsum av laks trukket frem av næringsaktørene som et av de viktigste temaene for næringen fremover. Dette skyldes at tilgjengeligheten av omega 3 er i ferd med å bli en utfordring for fôrprodusentene. 1.3 Resultatmål for prosjektet Hovedmålene med dialogkonferansen var å få innspill til videre satsing for Arena Ocean of Opportunities innen temaet laks og human helse. Dialogkonferansen tok også sikte på å samle FoU aktører, næringsaktører og offentlig aktører for å diskutere og prioritere mulighetene for videre arbeid sammen i Arena Ocean of Opportunities. 4

5 2.0 Innhold og metode for dialogkonferansen I dette prosjektet var det et ønske å ha en god deltakelse med representanter fra forskningsinstitusjoner og næringsaktører innen havbruksnæringen. For gjennomføring av prosjektet ble det brukt åpen innovasjonsmetodikk, der man strukturerer og prosessleder møtet ved bruk av ulike øvelser og metoder for å få effektivisere dialogen mellom deltakerne. Deltakerne settes i tverrfaglige grupper som muliggjør en økt involvering fra enkeltindivider gjennom hele prosessen. Grunntanken er at man ønsker en bred tilnærming med innspill og ideer fra alle aktørene, slik at man får en god forankring. Dialogkonferansen ble innledet av 3 foredragsholdere som hver fikk 25 minutt til disposisjon for å belyse temaene som skulle diskuteres mot slutten av dagen. 10:00-10:10 Velkommen Morten Bergslien, ARENA Ocean of Opportunities 10:10-10:45 Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks Bente Torstensen,NIFES 10:50-11:15 Hvordan ser laksen ut ernæringsmessig om 10 år? Grethe Rosenlund, Skretting ARC + Marine Harvest 11:20-11:50 Proteiner, bioprospektering og human helse Fiona Priovan, IRIS og Peter Ruoff, CORE 12:00-13:00 Lunsj Etter presentasjonene ble det gjennomført et gruppearbeid basert på tre sentrale spørsmål: 1. Hvorfor skal vi fokusere på helseeffekter knyttet til laksekonsum (foruten omega 3)? 2. Hvilke type studier/undersøkelser kan bidra til å øke kunnskapen innen temaet? 3. Hvordan kan «Arena Ocean of Opportunities» best bidra til å starte de rette aktivitetene med formål å øke kompetansen rundt temaet «laks og human helse»? Deltagerne ble satt sammen under selve dialogen, og metoden for gruppearbeidet med hvert enkelt spørsmål varierte mellom ulike metoder. Gul-lapp sesjon (brukt i spørsmål 1) Deltakerne sitter i grupper på 4-6 personer og arbeider først individuelt med gule post-it lapper der det settes opp ett punkt per lapp. Deltakerne setter opp så mange punkter som mulig på 3 minutter. Gruppen diskuterer og systematiserer så punktene på A3 ark før de går over til å prioritere 3 punkter som skal trekkes frem som de mest sentrale i forhold til problemstillingen. Denne diskusjonen og prioriteringen ble det satt av 7 minutter til. Gruppene fikk så presenter sine punkter for resten av forsamlingen. Brainwriting pool (brukt i spørsmål 2) I denne metoden har gruppen en mengde blanke ark på midten av bordet til sin disposisjon. Deltakerne skriver en ide knyttet til temaet per ark for så å legge arket tilbake på midten av bordet. Når deltakerne begynner å gå tomme for ideer tar de opp en ide fra bordet og bygger videre/kommenterer på denne ideen. Gruppearbeidet fortsetter inntil sesjonen naturlig stopper opp. Gruppene ble så bedt om å prioritere de viktigste og beste forslagene for så å presentere dem for resten av forsamlingen. Det ble deretter en diskusjon i plenum. 5

6 Ved siste spørsmål (3) hadde vi en gruppediskusjon, og en plenumsdiskusjon. Gruppearbeidet pågikk totalt i ca. to timer. 2.1 Konferansens deltakere Det var en målsetting for dialogkonferansen at den skulle ha deltakere fra flere forskjellige forskningsinstitusjoner, og aktuelle næringsaktører. CORE, EWOS Innovation, Innovasjon Norge, IRIS, Marine Harvest, NIFES, NOFIMA, Norges Forskningsråd, Prekubator, Rogaland Fylkeskommune, Skretting, UiS og Blue Planet 6

7 3.0 Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks Av etablert kunnskap innen konsum av sjømat og human helse finner man kun at det beskytter mot hjerte- kar sykdommer. Om det tas utgangspunkt i kostrådene ser vi at det er svært få kostråd som går direkte mot konsum av sjømat. Her står det i hovedsak at vi bør spise gram fisk i uken, hvorav ca. halvparten av dette bør være feit fisk. Grunnen til dette er at det beskytter mot plutselig hjertesykdom. Det finnes også noe kunnskap om mental helse, hjerneutvikling, kognitiv utvikling, atferd, depresjon og diabetes. Men her trengs mer forskning for å finne konkrete koblinger. Noen indikasjoner finnes også på at sjømat har en positiv effekt på flere av fedme, kreft og beinskjørhet. Om en søker i PubMed databasen viser denne at det kun er gjort 15 kliniske intervensjonsstudier med sjømat (ikke kapsler). Dette gir oss et inntrykk i at det er mye studier som burde vært satt i gang i tilknytning til sjømat og human helse. Figur 1. Presentasjonsbilde fra Bente Torstensen sin presentasjon 7

8 4.0 Foredragsholderne tema og innhold Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi? ved Bente Torstensen, NIFES NIFES er et av de fremste miljøene i verden på sjømat og helse, og det ble i denne presentasjonen belyst hva vi vet om helseeffekter knyttet til konsum av sjømat. Det ble også satt opp noen punkter rundt hvilke områder vi har behov for mer kompetanse, og hvor det er mulig å finne noen koblinger mellom konsum av sjømat og human helse. Viktige punkter som kom frem under denne presentasjonen var at det er laget svært få kliniske intervensjonsstudier med sjømat (15 stk. i PubMed basen). Presentasjonen trekker også frem at en av de få etablerte kunnskapene vi har konsum av sjømat knyttet til helseeffekter er at sjømat beskytter mot hjerte- kar sykdommer. Dette er i hovedsak knyttet til omega 3. Det er også noen studier som indikerer at sjømat har en helsebringende effekt på mental helse, hjerneutvikling, kognitiv utvikling, atferd, depresjon og diabetes. Figur 2. Presentasjonsbilde fra Bente Torstensen sin presentasjon Et av forslagene fra Arena Ocean of Opportunities og NIFES (figur 2) er å lage en review artikkel på temaet for å finne systematisere kunnskapsstatus på feltet. Dette arbeidet vil bli satt i gang våren

9 Laksen om 10 år ved Grethe Rosenlund, Skretting ARC Denne presentasjonen belyste hvordan laksen sannsynligvis vil se ut ernæringsmessig 10 år frem i tid. Skretting ARC er Skretting sin forskningsavdeling, og er en av de fremste fiskefôr forskningsstasjonene i verden. Grethe trakk fremm utfordringene som kommer med en knappere tilgang på enkelte råstoff som for eksempel marine oljer. Presentasjonen fokuserte blant annet på at laks er en luksus alle kan unne seg og at den i hovedsak ikke kjøpes for helseeffekter. Helseeffektene kommer som en merverdi til produktet. Som figur 3 viser fokuserte også presentasjonen på tilgangen av råvarer til fiskefôr. Figur 3. Presentasjonsbilde fra Grethe Rosenlund sin presentasjon 9

10 Proteiner, bioprospektering og human helse ved Fiona Provan (IRIS) og Peter Ruoff (CORE) I denne presentasjonen ble muligheter og metoder for å finne bioaktive peptider i laks belyst (figur 4). CORE fikk også presentert sine forskere og sitt forskningsarbeid. IRIS trekker her frem mulighetene for å dokumentere innhold av peptid/protein i lakse fillet ved bruka av nano LC-MS/MS instrumentering. Funnene kan da sammenlignes med informasjon tilgjengelig i Bioaktiv database, for å eventuelt finne treff med bioaktive peptider som har en helsebringende effekt. Figur 3. Presentasjonsbilde fra Fiona Provan sin presentasjon 10

11 5.0 Resultater fra dialogkonferansen Det fremkom mange innspill under selve dialogkonferansen. Disse vil i dette avsnittet bli presentert ved å systematisere innspillene og svarene som deltakerne noterte under hvert enkelt spørsmål. Det er også viktig å påpeke at innspillene ikke er næringens samstemte mening, men er et uttrykk for individuelle synspunkter fra ulike aktører. 5.1 Hvorfor skal vi fokusere på helseeffekter knyttet til konsum av laks (foruten omega 3)? Gruppene kom med innspill som er gruppert i kategorier: Gjøre forbruker trygg Et av de klareste innspillene til spørsmålet ovenfor er knyttet til det å gjøre forbrukeren trygg på hva vedkommende får i seg ved å spise produktet. Bevisstgjøring av ens egen ernæring og helse er en fremtredende trend i Norge og resten av verden. Dette krever at vi som produsenter og eksportører av sjømat øker vår kompetanse innen det produktet vi selger, slik at vi kan informere forbruker på en mest mulig korrekt måte. Deltakerne trekker også frem at dette videre kan føre til en bedring av den generelle folkehelsen hos forbrukerne. Ansvar for kunnskap og dokumentasjon av det vi selger Lignende det forrige punktet trekkes også ansvar frem. Deltakerne trakk frem at Norge som sjømatnasjon med eksport til en rekke land har et ansvar for å ha en god kompetanse rundt den råvaren eller det produktet som blir solgt. Markedsfordeler Gruppene trekker også frem at økt kunnskap om helseeffekter knyttet til konsum av laks og annen sjømat kan gi et konkurransefortrinn i forholde til annen mat. Selv om gruppen i diskusjoner trekker frem at sjømat ikke i hovedsak spises for helsen sin del, synes det å være klare indikasjoner på at det fungerer som et sterkt salgsargument. Gruppene trekker også frem at det i økende grad vil bli viktig med forståelsen av helse knyttet til konsum av laks som går utover omega 3 effekten, da andelen omega 3 i laks vil gå ned i fremtiden. Overføring av kunnskap til andre arter Ved å øke vår kunnskap på helseeffekter (utover de som er beskrevet for omega 3) knyttet til konsum av laks, vil det åpne opp for mulige overføringsverdier til annen sjømat som vi eksporterer. Tror det er et uutnyttet potensiale Forskning har vist gode indikasjoner på at det er noe mer enn allerede dokumenterte helseeffekter ved konsum av sjømat. Disse indikasjonene gir håp om å finne enkle forebyggende tiltak for en del av de livsstilsykdommene vi ser en økende tendens av i dagens samfunn. Grunnlag for videre utnyttelse Kunnskap på området kan gi en mulighet til å skreddersy differensierte produkter. 11

12 Forskningsmessig interessant Temaet er et stort tema for Norge som sjømatnasjon, og flere forskere finner det interessant også rent forskningsmessig. 5.2 Hvilke type studier/undersøkelser kan bidra til å øke kunnskapen innen temaet? Gruppene kom med innspill som er gruppert i kategorier: Spiseforsøk Spiseforsøk med skreddersydde produkter som sammenligner med andre matvarer eller kosttilskudd blir trukket frem som et av de viktigste bidragene for å øke vår kunnskap om sammenhengen mellom helse og konsum av sjømat. Flere av innspillene viser et ønske å se mot de viktigste livsstilsykdommene i samfunnet, og spiseforsøk knyttet til friske mennesker. Her trekkes også frem dobbel-blindet randomisert kliniske spiseforsøk som gode muligheter med laks, da en i stor grad kan skreddersy laksen. Dette kan gi rom for spisestudier med ulikt nivå av et spesifikt næringsstoff. Spiseforsøk vil gi mulighet for å spille inn til kostrådene, og således kunne brukes i helserådgiving. Forbruker undersøkelser Diskusjonen rundt dette punktet synliggjør viktigheten av at også forbrukeren klarer å ta til seg den kunnskapen som kommer frem. Tidligere studier har vist at ikke alle navn på komponenter har en god effekt på konsumenter, selv om komponenten er helsebringende. Flere av deltakerne trekker frem at vi først må ha noe å kommunisere før vi kan kjøre en test på hva forbrukeren klarer å absorbere av informasjon om produktet. Bioprospektering/Dokumentasjon av komponenter i laks Flere deltakere i dialogkonferansen trekker frem en skanning etter bioaktive proteiner i laksen som en god start for å øke kompetansen for koblingen konsum av sjømat og human helse. Her trekkes frem diskusjonen mellom det å spise fisk vs det å ta kosttilskudd. Dette illustreres godt i Bente Torstensen sin presentasjon (se figur 1). Flere trekker frem at det er viktig å holde på matfokuset. I notatene fra gruppene kommer det også frem at en bør starte letingen etter bioaktive peptider en allerede har kunnskap om har en helseeffekt. Dyreforsøk Dyreforsøk trekkes frem som mulige studier for å verifisere sannsynlige helseeffekter slik at vi kan studere mekanismene for effekten. Under dette forslaget går det igjen i notatene til gruppene at dyreforsøk gir en utfordring til overføringsverdien til mennesker. 12

13 Effekten av prosessering Gruppene trekker her frem at det er lite kunnskap på hvilken effekt prosessering av produktet har på de forskjellige komponentene. Dette vil være sentralt i forhold til hva vi ender med å få i oss når produktet er prosessert og behandlet. 5.3 Hvordan kan «Arena Ocean of Opportunities» best bidra til å starte de rette aktivitetene med formål å øke kompetansen rundt temaet «laks og human helse»? Under diskusjonene til dette spørsmålet ble det trukket frem bruken Arena Ocean of Opportunities som er koblingsboks mellom ulike forskningsmiljøer, og mellom forskning og næringsaktører. Også koblingen mot den offentlige sektor og virkemiddelapparatet ble trukket frem som særlig interessant. Arena Ocean of Opportunities samler aktører fra hele verdikjeden innen lakseoppdrett og kan bidra til at aktørene samles om felles satsningsområder innen forskningen. Klyngesatsningen kan også være en viktig pådriver for innspill til sentrale og lokale myndigheter i forbindelse med prioritering av forskningsmilder. 6.0 Konklusjon og videre framdrift Denne dialogkonferansen hadde bidragsytere fra sentrale forskningsinstitusjoner og store næringsaktører fra ulike steder i verdikjeder. Også det offentlige virkemiddelapparat var til stede under dialogkonferansen. Konferansen var vellykket og deltakerne klarte sammen å identifisere muligheter for studier som det bør ses nærmere på de neste årene. Dialogkonferansen var også starten på en strategi for Arena Ocean of Opportunities som ønsker å bidra til å øke kunnskapen på helseeffekter knyttet til konsum av laks. Arena Ocean of Opportunities i samarbeid med VRI Rogaland gjennomførte denne konferansen som en del av sin strategiske satsning for å bidra til å øke verdiskapingen og bærekraft i lakseindustrien. Gjennom prosjektet Arena Ocean of Opportunities vil arbeidet bli videreført i en review artikkel omhandlende laks og human helse som ser på kunnskapsnivået innen dette temaet. Review artikkelen vil settes i gang til våren Dette vil bidra til at resultatene som ble avdekket under dialogkonferansen bidrar til en økt kompetanse innen helseeffekter knyttet til konsum av laks. Arena Ocean of Opportunities vil i videre arbeid bygge opp vitenskapelige artikler til de feltene forskningen og næringen finner mest hensiktsmessig å starte med. 13

14 Dialogkonferansen er støttet av: 14