Med vennlig hilsen IOGT i Norge. Hanne Cecilie Widnes generalsekretær. mob

Transkript

1 Fra: Cecilie Widnes Sendt: 31. desember :27 Til: Rakel Jonassen Emne: Satusrapport per 31.desember Vedlegg: image001.jpg; Hvit jul pdf; Tryggere uteliv pdf; Intro pdf; Sterk & Klar pdf; Rapport for Tryggere Uteliv 2014.docx; Hvit jul statusrapport.docx; SterkogKlar Statusrapport 2014.docx Hei Vedlagt finner dere våre statusrapporter per 19.desember. Etter avtale med dere er det kun lagt ved økonomirapport for "Intro" Riktig godt nytt år :)! Med vennlig hilsen IOGT i Norge Hanne Cecilie Widnes generalsekretær mob

2

3 IOGT i Norge av :40 Nr. Navn Alle Hvit Jul 3410 SHD Prosjektstøtte , , Hvit Jul , ,39 SUM SALGS- OG DRIFTSINNTEKT , , Lønn- Tildeling , ,00 Sum lønn- og personalkostnader , , Mat og husholdningsartkler -812,10-812, Trykksaker , , Materiell , , Porto , ,98 Sum kontorkostnader , , Bilgodtgjørelse , , Reisekostnad, ikke oppgavepliktig , , Reiseutgifter (interim kredittkort) , , Nettside ol. -125,00-125, Aktiviteter, turer, etc , ,25 Sum aktivitetskostnader , ,06 SUM LØNNS- OG DRIFTSKOSTNADER , ,39

4 IOGT i Norge av :41 Nr. Navn Alle Lokal alkopol 3410 SHD Prosjektstøtte , ,00 SUM SALGS- OG DRIFTSINNTEKT , , Lønn til ansatte , , Lønn- Tildeling , , Trekk i feriepenger(4,10/26 deler) 2 419, , Feriepenger , , Etterbetaling fastlønn , , Gruppelivsforsikring , , Ulykkesforsikring -43,00-43, motkonto gruppelivforsikring/ulykkesforsikring 1 774, , Arbeidsgiveravgift , , Arbeidsgiveravgift avsatt feriepenger , , Kantinetrekk 1 881, , OTP , , OTP med AGA , , OTP med AGA, motkonto 6 906, , Andre personalkostnader , , Refusjon personalkostnader , ,00 Sum lønn- og personalkostnader , , Elektrisitet , , Husleie i Torgata , , Fellesutgifter kontorfellesskap , , Renhold , , Inventar , , Datautstyr , , Programvare, driftsavtaler -700,00-700, Revisjonshonorar , , Møte, kurs, oppdatering o.l. -813,57-813, Kopiering , , Andre driftsutgifter -600,00-600, Telefon , , Porto , ,00 Sum kontorkostnader , , Reisekostnad, ikke oppgavepliktig , , Generell Info/PR , , Nettside ol , , Kurs og konferanser interne , , Kurs og konferanser eksterne -895,00-895, Strategikonferansen , ,00

5 IOGT i Norge av :41 Nr. Navn Alle Lokal alkopol 7790 Andre møter/ representasjoner -548,00-548,00 Sum aktivitetskostnader , ,84 SUM LØNNS- OG DRIFTSKOSTNADER , ,50 Årsresultat , ,50

6 IOGT i Norge av :42 Nr. Navn Alle Intro prosjektet 3410 SHD Prosjektstøtte , ,00 SUM SALGS- OG DRIFTSINNTEKT , , Lønn- Tildeling , ,00 Sum lønn- og personalkostnader , , Administrative tjenester og formidleroppdrag , , Trykksaker , , Materiell , ,00 Sum kontorkostnader , , Reisekostnad, ikke oppgavepliktig -389,00-389, Generell Info/PR , , Aktiviteter, turer, etc -139,00-139, Kurs og konferanser interne , , Avsetning til aktiviteter , ,00 Sum aktivitetskostnader , ,63 SUM LØNNS- OG DRIFTSKOSTNADER , ,63 Årsresultat , ,37

7 IOGT i Norge av :42 Nr. Navn Alle Sterk og Klar 3410 SHD Prosjektstøtte , , Kommunale tilskudd , ,00 SUM SALGS- OG DRIFTSINNTEKT , , Lønn til ansatte , , Trekk i feriepenger(4,10/26 deler) , , Honorar trekkpliktig , , Feriepenger , , Etterbetaling fastlønn , , Telefon trekkpliktig , , Telefon trekkpliktig (motkonto) 4 392, , Gruppelivsforsikring , , Ulykkesforsikring -115,00-115, motkonto gruppelivforsikring/ulykkesforsikring 3 577, , Arbeidsgiveravgift , , Arbeidsgiveravgift avsatt feriepenger , , OTP , , OTP med AGA , , OTP med AGA, motkonto , , Andre personalkostnader , ,00 Sum lønn- og personalkostnader , , Diverse husleie , , Renhold -436,00-436, Datautstyr , , Administrative tjenester og formidleroppdrag , , Honorar Spes.ped. Oddvar Bjørnstad , , Kontorrekvisita , , Trykksaker , , Telefon , , Internett , , Porto , ,17 Sum kontorkostnader , , Bilgodtgjørelse , , Reisekostnad, ikke oppgavepliktig , , Reisekostnader Oddvar Bjørnstad , , Diettkostnad, oppgavepliktig , , Diettkostnad, ikke oppgavepliktig , , Refusjon Diverse Utlegg , , Nettside ol. -125,00-125, Gaver og tilskudd , ,00

8 IOGT i Norge av :42 Nr. Navn Alle Sterk og Klar 7431 Premiering , , Tilskudd til kurskvelder , , Kontorforsikring , , Andre prosjektkostnader , , Formidleroppdrag , , Kurs og konferanser eksterne , , Utvalgsmøter (Sterk og klar) , , Bankomkostninger og Gebyrer -167,27-167,27 Sum aktivitetskostnader , ,29 SUM LØNNS- OG DRIFTSKOSTNADER , , Renteutgifter / gebyrer -44,85-44,85 SUM FINANSPOSTER -44,85-44,85 Årsresultat , ,15

9 Rapport for Tryggere Uteliv 2014 Arbeidet det siste året har vært preget av en vanskelig personalsituasjon, der prosjektleder har hatt begrenset arbeidskapasitet knyttet til at han ble far i februar. I tråd med søknaden og tilskuddsbrevet fra Helsedirektoratet utvidet vi staben i prosjektet ved å ansette en ny medarbeider i 80 % stilling fra august, men vedkommende har dessverre valgt å slutte i løpet av prøvetiden. Dette, kombinert med mye arbeid med opplæring av ny medarbeider, har ført til at vi kom sent i gang med gjennomføringen av de lokale kursene. Vi har også opplevd vansker med å få politikere til å delta på kursene våre, og har opplevd å måtte avlyse flere av disse på grunn av lavt deltakerantall. Fremover ser vi behov for å tenke nytt, og gjøre arrangementer større og mer spennende, med trekkplastre og noe bredere tematikk gjennom å arrangere regionale forebyggingskonferanser. Vi viser her til søknaden or Lokal alkoholpolitikk Planlagt seminar i Skien og Porsgrunn Vi startet planleggingen av et politisk arbeid i Skien og Porsgrunn i I første omgang ville vi arrangere et seminar om alkoholpolitikk for disse to kommunene i begynnelsen av Seminaret ble i 2014 lagt på is på grunn av problemer med å få tak i eksterne foredragsholdere. Møte i Skedsmo Vår lokalavdeling i Lillestrøm har lenge drevet et godt alkoholpolitisk arbeid. I tett dialog med kommunen planla vi et åpent møte om alkoholpolitikken i Skedsmo den 8. mai 2014, der vi spesielt inviterte lokalpolitikere, men også kommunalt ansatte, utelivsbransje, frivillige organisasjoner og andre interesserte. Anledningen var at kommunen snart skulle revidere rusmiddelipolitisk handlingsplan. Foredragsholdere var fra Politiet, KoRus-Øst, kommunen og IOGT. Vi fikk en del påmeldinger, deriblant fire lokalpolitikere, men på selve møtet dukket det opp få eksterne deltakere og kun en lokalpolitiker. Høring i Kongsberg I 2013 arrangerte vi sammen med DNT et seminar om ruspolitikk i Kongsberg i forkant av arbeidet med utformingen av rusmiddelpolitisk handlingsplan i kommunen. Kurset var svært vellygget, og vi håpet det ville bidra til en god planprosess og en god handlingsplan. Slik ble det ikke. I 2014 ble handlingsplanen sendt ut på høring. IOGT skrev i den forbindelse en (svært kritisk) høringsuttalelse der vi mente store deler av planen måtte omskrives og endres. Foredrag i Molde 7. mai 2014 arrangerte Molde Behandlingssenter, IOGT Molde, Rusteamet ved Psykiatrisk poliklinikk og Ressurstjenesten i Molde kommune et sort fagseminar med over 50 deltakere fra ulike deler av rusfeltet i Møre og Romsdal og Midt-Norge. Adrian Farner Rogne fra IOGT var en av foredragsholderne, og han snakket hovedsakelig om alkoholpolitikk og forebygging. Skolering på strategikonferansen I forbindelse med IOGTs strategikonferanse i august ga vi deltakerne en innføring i alkoholreklameforbudet og mulige konsekvenser av endringer i reklameforbudet, blant annet hva forslaget kan ha å si for kommunenes håndheving av regelverket.

10 Lokalpolitisk nettverk Gjennom sommeren og høsten har vi samarbeidet tett med Actis og andre organisasjoner på rusfeltet om å etablere et lokalpolitisk nettverk for ildsjeler som jobber med lokal alkoholpolitikk. IOGT har vært en sterk pådriver for etableringen av dette nettverket, og en viktig bidragsyter til nettverket. Blant annet har IOGTs politiske rådgiver deltatt i styringsgruppa for nettverket, og IOGT har bidratt med fakta og dukumentasjon, råd til mediearbeid og politisk påvirkning, medieovevåking planlegging av kurs og skriving av debattinnlegg. I Tillegg har IOGT rekruttert en stor andel av deltakerne i nettverket. Målet er at dette nettverket skal være en ressurs for deltakerne, slik at de får skolering, hjelp og støtte til å drive et lokalt alkoholpolitisk arbeid. Foredrag på Åsane FHS 6. november 2014 hold prosjektleder/politisk rådgiver foredrag for elever på Åsane folkehøgskole om alkoholpolitikk og rusforebygging. Foredraget var en bearbeidet versjon av kursopplegget vi har laget for lokalpolitikere (se under). Utvikling av kursopplegg I sommer, og særlig etter ansettelsen av ny medarbeider, har vi arbeidet med å utvikle et kursopplegg for lokalpolitikere. Opplegget skulle presentere effektive alkoholpolitiske virkemidler og forskning på alkoholpolitikk og forebygging på en engasjerende og nyttig måte. Dette kom vi, som nevnt, sent i gang med, men i september/oktober hadde vi utviklet et opplegg som vi følte oss godt fornøyde med, og vi begynte å invitere lokalpolitikere til kurs. Innspill til lokale partiprogram Som en start på kommunevalgkampen i 2015 har vi laget innspill til lokale partiprogrammer som vi har sendt ut til enkeltpersoner og våre lokalavdelinger til bruk lokalt. Vi har ikke laget en oversikt over hvor mange av disse som er sendt inn, men kommer tilbake til dette i den endelige rapporten. Innspillene ble imidlertid tatt godt i mot internt i organisasjonen, og er foruten å bli sendt til lokalpartier også brukt til leserbrev og kronikker. Invitasjoner til kurs I første omgang rettet vi oss inn mot de enkelte politiske partiene lokalt og på fylkeslagsnivå. Særlig forsøkte vi å få henvende oss til fylkeslagene i Arbeiderpartiet for å invitere lokalpolitikere fra kommunene i de enkelte fylkene til kurs. Dette var en strategi som viste seg å være lite fruktbar. Mange fylkespartier hadde ikke oversikt over lokalt tillitsvalgte, eller det var vanskelig å få kontakt med rett person. Etter flere mislykkede forsøk endret vi strategi, og inviterte i stedet alle folkevalgte politikere i enkeltkommuner, eller i flere kommuner samlet, til kurs. Totalt inviterte vi samtlige folkevalgte i 31 kommuner til totalt 11 kurs. Vi inviterte til kurs for politikere i Ålesund, Larvik, Sandefjord, Tromsø, Bergen, Trondheim og Namsos. I tillegg inviterte vi til et felles kurs for politikere i Karmøy og Haugesund, og tre kurs for kommuner i Akershus (et for Øvre Romerike, et for Nedre Romerike og et for Follo-kommunene, Asker og Bærum). Da vi opplevde laber interesse for kursene i Akershus (som var de første) slo vi disse sammen til et kurs som da dekket 22 kommuner. Da vi allikevel ikke fikk flere enn tre påmeldte valgte vi å avlyse dette kurset.

11 Vi opplevde tilsvarende laber interesse for nesten samtlige av de andre kursene, og når påmeldingsfristene gikk ut hadde de fleste bare bare to, en eller ingen påmeldte. Med unntak av kurset i Ålesund ble derfor samtlige kurs avlyst. Kurs i Ålesund Kurset i Ålesund ble avholdt 26. november 2014, med åtte svært engasjerte deltakere, hvorav tre lokalpolitikere, to kommunale saksbehandlere og tre fra det frivillige rusfeltet i byen. Kurset var svært vellykket, og vi opplevde også at kursopplegget vi hadde utviklet fungerte godt. Nasjonal politikk Høring om normerte regler for inndragning av bevilling, økte krav til kontroll med bevillinger mv. I januar 2014 leverte IOGT sammen med vår ungdomsorganisasjon Juvente vår høringsuttalelse til forslaget om endringer i alkoholloven og forskriften. Forslaget vil kunne ha stor betydning for praktiseringen av alkoholpolitikken i kommunene. Vår høringsuttalelse var i hovedsak positiv og kan leses her: H%C3%B8ring-om-endringer-i-alkoholregelverket.pdf Tall og figurer som ble samlet og produsert i arbeidet med denne høringsuttalelsen ble senere brukt av Actis i utarbeidelsen av notatet Kommunal forvaltning av alkoholloven: Brudd uten konsekvenser Høring om flere åpningsdager på Vinmonopolet I april leverte IOGT en høringsuttalelse til forslaget om å holde vinmonopolet åpent dager før helligdager og på valgdager. Vi uttalte at vi ikke tror forslaget vil medføre dramatiske økninger i alkoholforbruk og -skader, men at vi allikevel er bekymret for konsekvensene for sårbare grupper av økt tilgjengelighet til alkohol i høytidene. Vi frarådet derfor å åpne for alkoholsalg fra Vinmonopolet dager før helligdager. Hele høringsuttalelsen kan leses her: Høring om endringer i reklameforbudet I oktober leverte IOGT sammen med vår ungdomsorganisasjon Juvente vår høringsuttalelse til forslaget om endringer i alkoholreklameforbudet. Vi uttalte oss kritisk til en rekke av forslagene, og påpekte at forslaget innebærer at regelverket blir langt mer komplisert og vanskelig for kommunene å håndheve. Hele høringsuttalelsen kan leses her: Behandlingen av statsbudsjettet I oktober kom IOGT med innspill til behandlingen av statsbudsjettet på stortinget: Vi sendte et skriftlig innspill til finanskomiteen der vi argumenterte for økte alkoholavgifter og en avvikling av Taxfree-ordningen. Notatet kan leses her: Et lignende innspill ble også presentert for- og oversendt SV i forbindelse med arrangementet Gi SV beskjed i september.

12 Vi har også deltatt i høringer på stortinget i forbindelse med statsbudsjettet I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet hadde vi også noen spørsmål vedrørende alkoholavgiftene som vi trengte å få avklart. Disse spørsmålene ble stilt til finansdepartementet av KrF og SV etter dialog med oss Nasjonalt Kronikker og debattinnlegg: Taxfree-salget truer Vinmonopolet (debattinnlegg) Skrevet sammen med Actis. På trykk i minst 7 større lokal- og regionaviser: Reklamerot fra regjeringen (kronikk) På trykk i Bergens Tidende (helside): html På tide med skjenkeregler (kronikk) På trykk i Fædrelandsvennen (helside) Alkohol gir vold (debattinnlegg) På trykk i Bergens Tidende

13 Hvit jul 2014, statusrapport Resultater Årets Hvit jul har vært den beste noensinne. Vi har nådd målet, og vel så det. På julaften hadde vi over signaturer. Det vil si at over voksne har tatt et positivt standpunkt om å ikke drikke alkohol i samvær med barn denne julen. Dette er over 1000 mer enn målsetningen og rundt 4000 mer enn i fjor. Det virker som om det i år var et enda større fokus på dette enn tidligere år, og vi håper at vår kampanje, som vi i ulike varianter har drevet siden midten på 90-tallet har bidratt til dette. Vi er selvsagt glade for at antallet signaturer øker, men like viktig mener vi det er de samtalene som vi har på stands rundt om i landet. Vi kommer tilbake med en mer spesifisert rapport i sluttrapporten, men rundt av underskriftene skjedde ute på stands. Det ble gjennomført ca 100 stands rundt om i Norge. Målet var 75. Det er noe uklart hvor mange frivillige som har vært med på dette. Men det er godt og vel 250 personer, som også var målet. Dette er folka fra alle tre organisasjonene bak samt frivillige utenfor. I tillegg har man hatt samarbeid med to skoler i Norge. Det er vanskelig å anslå hvor mange mennesker vi har møtt. Men at vi har interagert med mange tusen voksne i målgruppen er det liten tvil om. Selv de som ikke signerer kontrakten har man hatt mange samtaler med. I tillegg har de sett de frivillige samt sett stands og rollups. Standsene er også med på å synliggjøre temaet og gjøre begrepet Hvit jul kjent. På Facebook hadde årets mest sette innlegg på Hvit juls sider blitt sett av over mennesker og blitt delt over 300 ganger. Facebook-siden har også passert 5300 liker-klikk. Dette er en god vekst fra fjor-året, selv om vi ser at vi fortsatt har mer å gå på i bruk av sosiale medier. Dette vil være en viktig utviklingsbit i Det har også vært en rekke oppslag i lokalaviser landet rundt når det har vært Hvit jul stands. Vi kommer tilbake til dette også i sluttrapporten. Hvit jul Hvite dager er et mye brukt begrep for alkoholfrie dager Hvit jul er en kampanje som ønsker å sette fokus på rus i jula, særlig av hensyn til barn. Kampanjen drives i fellesskap av de tre organisasjonene Juba, Juvente og IOGT. Folkehelseinstituttet estimerer at rundt barn til en hver tid lever i hjem hvor det er rusmisbruk. Disse barna er spesielt utsatte i jula, for da har Vinmonopolet dobbel så stor omsetning som resten av året. I tillegg viser forskning at barn blir påvirket uansett når de voksne drikker, selv i måteholdne hjem. Barn merker det når mamma eller pappa blir annerledes. De merker det når mamma blir overstadig glad eller når pappa ler ekstra mye eller er ironisk. Dette er inkonsekvent atferd, og

14 kan være skummelt for barn og være vanskelig å forstå. Barn ønsker voksne som er til stede, uten påvirkning av alkohol. Kampanjen består av to element: 1. Kontrakten, som voksne skriver under og som er moralsk bindende. I kontrakten gir man et løfte om å ikke drikke alkohol i samvær med barn i perioden desember. Kontrakten kan man enten skrive under på nett eller man kan oppsøke medlemmer fra Juba, Juvente og IOGT som i førjulstida vil stå på stand. 2. Aktivitet, som er et aktivitetstilbud til barn og unge i jula som er garantert rusfritt. Dette er arrangementer som Juba, Juvente og IOGT har og åpner for andre, og tilbud som blir arrangert spesielt i forbindelse med Hvit jul. Slagordet til kampanjen er Alle barn har rett til en Hvit jul. Vi håper du vil støtte barns rett til en fin og hvit jul, og dette kan du gjøre ved å skrive under kontrakten. Veien videre, Hvit jul 2015 Neste år håper vi på å gjennomføre like mange stands og engasjere like mange frivillige. Vi vokser for hvert år som går, slik at vi mener vi har funnet den riktige arbeidsformen. Vi kommer til å øke vår aktivitet på sosiale medier. Instagram, Twitter og Facebook skal bukes mer aktivt. I tillegg er det tatt opp til vurdering om man skal ordne med sognering av kontrakten per sms. På standsene leverer vi også ut Hvit jul-reflekser. Dette er en flott mulighet til å bidra til folks trygghet, samtidig som Hvt jul maskoten blir en naturlig del av vinteren for mange. Dette gir økt kjennskap noe som gjør at flere blir kjent med konseptet om Hvit jul, alkoholfrie juledager. Effekt av kampanjen Vi ser det slik at kampanjen er en av flere tiltak i desesmber og november som bidrar til å sette temaet på dagsordenen. Vi ser at det er et mye større fokus på dette nå enn det det var for noen år siden. Her er det flere organisasjoner og enkeltpersoner som kan dele æren for. Vi viser i søknaden til at forskere mener at ved å sende lignende budskap med jevne mellomrom intensivt over lengre tid (flere år) er det mulig at stadig flere blir interessert i budskapet. Det er dette vi mener skjer. For oss er det derfor også interessant om lignende kampanjer kan gjennomføres på andre merkedager i året hvor vi vet det er et stort alkoholforbruk. Konkret kan peke på at over voksne har sagt at de ikke skal drikke alkohol i samvær med barn.

15 Statusrapport 2014 pr. desember Innledning Sterk&Klar er utviklet med tanke på å støtte og veilede foreldre i arbeidet med å forhindre at ungdommene skal komme for tidlig i kontakt med alkohol. I Sterk&Klar har vi fokus på nettverket mellom foreldre og kontakten mellom unge og voksne. Det er forskningsmessig belegg for å hevde at foreldrene er barn og unges viktigste ressurs og ingen kan som dem påvirke barns adferd og utvikling. Den eksterne evalueringen som ble gjort av Sterk&Klar i perioden viser også at prosjektet i stor grad når sine målsettinger: Forskerne fremholder at deres undersøkelser gjennomgående viser forskjeller mellom dem som deltar og dem som ikke deltar forskjeller som går i klar retning av å oppfylle de målene Sterk&Klar har. Tilskuddet fra Helsedirektoratet i 2014 var på Dette var mindre enn omsøkt og har medført noen omprioriteringer i de opprinnelige planene. Vi har likevel klart å ivareta og å gjennomføre de viktigste tiltakene som var planlagt for Vi har merket oss at Helsedirektoratet tilsagnsbrevet for 2014 gir god tilbakemeldinger på det at vi har startet et utviklingsarbeid i samarbeid med tre kommuner med sikte på å utvikle en framtidig modell for drift av programmet med en enda sterkere lokal forankring. Målet for dette arbeidet er at satsingen på Sterk&Klar skal nedfelles i kommunale planer og at ressurser i større grad skal hentes fra lokalt hold til gjennomføring av programmet. Vi kan ikke på det nåværende tidspunkt trekke endelige konklusjoner av dette utviklingsarbeidet som varer i tre år, men vi har allerede gjort erfaringer på noen områder som vil få betydning for det framtidige arbeidet med Sterk&Klar: 1: At pilotkommunene har opprettet en lokalprosjektleder/koordinator for arbeidet med programmet har styrket den lokale forankring og eierskap. Spesielt har dette vært tydelig i Sola kommune hvor kommunens SLT-koordinator har fått denne rollen. 2: Sammen med pilotkommunene har vi lykkes med å rekruttere og gi opplæring til nye dyktige formidlere som har gjennomført formidleroppdrag/foredrag med gode tilbakemeldinger 3: Erfaringen fra pilotkommunene har vært viktig når vi har solgt inn programmet til nye kommuner/skoler. I 2014 har vi gjennom samarbeid med SLT-konsulent i Egersund solgt programmet til alle ungdomsskolene i kommunen. Gjennom samarbeid med lokal koordinator og kommune har vi fått med skole nr. 2 i pilotkommunen Herøy. Gjennom kontakt og samarbeid med SLT-konsulent har vi solgt programmet inn til en skole i Karmøy kommune. Målet er at samtliige skoler i Karmøy skal bli med. Målet for 2014 var å starte opp med programmet på tre nye skoler. Vi har startet opp på fem nye skoler. Samtidig har en av de «gamle» skolene gått ut av programmet og to har valgt ikke å starte opp med programmet for nytt 8. trinn. Status for øyeblikket er at vi har avtaler med til sammen 27 skoler (25 på 8. trinn, 22 på 9. trinn og 16 på 10. trinn) Vi har også merket oss Helsedirektoratets tilbakemelding om at tiltaket vurderes som dyrt i forhold til omfang og utbredelse. Vi viser her til at det i løpet av de siste tre årene har kommet 15 nye skoler med i programmet. Dette har skjedd samtidig som tilskuddet fra Helsedirektoratet har stått fast og faktisk blitt redusert. Vi mener derfor vi er inne i en god utvikling når det gjelder å øke i omfang og

16 utbredelse samtidig som det har vært veldig viktig for oss å beholde den gode fagligheten i programmet. På bakgrunn av vårt samarbeid med pilotkommunene og vår øvrige kontakt med skoler og kommuner er vi imidlertid veldig usikker på om kommunene er villig til å betale så mye mer for deltagelse i programmet enn de gjør i dag. Vårt inntrykk er at de fleste kommuner sliter med økonomien og da er det ofte denne type tiltak som kuttes. Med utgangspunkt i erfaringene fra pilotkommunene har vi imidlertid tro på at vi kan utvikle et framtidig programkonsept hvor kommunene i større grad tar ansvar for å skaffe lokale ressurser til gjennomføringen samtidig som vi klarer å beholde fagligheten i programmet. Målet vårt er i løpet av 2015 å utrede dette programkonseptet mer i detalj med sikte på å ha dette klart for innsalg/oppstart skoleåret 2016/17. I dette utredningsarbeidet vil vi «snu på alle steiner» i måten vi driver programmet på i dag med sikte på å komme fram til et konsept som vi kan tilby flere skoler/kommuner uten å øke de sentrale ressursene. Foreldretreff 8.trinn Våren 2014 ble det gjennomført 22 foreldretreff 2 på 8. trinnet som startet skoleåret 2013/14. Temaet for dette treffet var «Unges debutalder og foreldresamarbeid». Foreleser på alle treff var nye formidlere. Frammøtet har vært bra. Et gjennomsnittsframmøte på 61% er en liten økning siden i fjor. For første gang ble de frammøtte foreldrene invitert til å delta i et gruppearbeid etter foredraget. I gruppearbeidet kalt «Voksnes allianse» får foreldrene presentert en liste over mulige tiltak som kan iverksettes for å forebygge/stoppe alkoholbruk blant ungdom. Hver forelder skal først prioritere hvert av tiltakene med 1 som det viktigste osv. Deretter settes foreldrene i smågrupper. Hver gruppe diskuterer seg fram til en felles prioritering av de fem viktigste punktene. Gruppenes prioriteringer presenteres i plenum med det resultat at man ender opp med en liste på minst fem tiltak som foreldrene samlet har blitt enige er de viktigste tiltakene. Listen med disse fem tiltakene distribueres så til samtlige foreldre på trinnet som et resultat etter dette møte. Tilbakemeldingene fra skoler og foreldre har vært veldig gode på denne videreutvklingen av innholdet på foreldretreffene. Høsten 2014 er det gjennomført 25 foreldretreff 1 på 8. trinnet som startet skoleåret 2014/15. Temaet for dette treffet er «Grensesetting og foreldresamarbeid». Foreleser på alle treff har vært spesialpedagog Oddvar Bjørnestad. Frammøte denne høsten har vært veldig godt. Et gjennomsnittsframmøte på 75% må sies å være veldig bra og er en økning på 5% siden i fjor. Når alle familier på trinnet stiller med en voksen tilsvarer det 100%. Når familiene stiller med to voksne hender det derfor at noen skoler får over 100% frammøte. Flere skoler enn tidligere har hatt over 100%-frammøte denne høsten. Totalt antall gjennomførte treff på 8. trinn i 2014: = 47 (2013: 41)

17 9. trinn På 9. trinnet oppfordrer vi FAU ved skolene om å arrangere «Kurskveld» en aktivitetskveld for ungdommer og foreldre/foresatte sammen. Dette er ikke en obligatorisk del av programmet, men noe vi oppfordrer skolene/fau til å gjøre frivillig. Sterk&Klar bidrar med tips og opplegg for kvelden og gir dessuten økonomisk støtte på kr 5000 til skolene som gjennomfører. De siste årene har stadig flere skoler gjennomført «kurskveld» med stor suksess.. I 2011 var det 5 skoler, i 2012 var det 9 skoler, i 2013 var det 8 skoler og i 2014 var det 11 av 22 skoler som gjennomførte. Vi har denne høsten også gjennomført 22 foreldretreff på 9. trinnet over temaet: «Ros, positivt fokus og foreldrerollen». Forelesere på alle treffene har vært «nye» formidlere. Frammøtet har dette året vært som i fjor med at gjennomsnitt på 55% som da var bedre enn tidligere år. Også på 9. trinnet inviterte vi for første gang foreldrene til å gjennomføre et gruppearbeid i etterkant av foredraget. Som på 8. trinnet skapte dette stort engasjement og tilbakemeldingene fra skoler og foreldre har bare vært positive på denne videreutviklingen av innholdet på treffet. Totalt antall gjennomførte treff på 9. trinn: = 22 (2013: 17) 10. trinn Våren 2014 ble det gjennomført 14 foreldretreff på 10. trinnet over temaet: «Mestring, selvtillit og foreldrerollen». Foreleser på treffene var spesialpedagog Oddvar Bjørnestad. Dette var avslutningstreff for foreldre/foresatte som startet i prosjektet høsten Frammøtet har dette året vært omtrent som i fjor med et gjennomsnitt på 40%. Totalt antall gjennomførte treff på 10. trinn= 14 (2013: 13) Totalt antall gjennomførte treff i 2013 på alle trinn: = 83 (2013: 71) Foreldreundersøkelsen For 3. gang har Sterk&Klar i vår gjennomført en spørreundersøkelse blant foreldre og foresatte på 10. trinnet om hvordan de har opplevd å delta i Sterk&Klar-aktiviteter ved sin skole. I 2012 var det 579 som fikk tilsendt skjema og 90 som svarte. En svarprosent på 16%. I 2013 var det 384 som fikk spørreskjemaet og 227 som svarte. En svarprosent på 59%. I 2014 var det 394 som fikk spørreskjemaet og 239 som svarte. En svarprosent på 61%. Svarene i 2014 fordelte seg slik: 100% (2013: 98% 2012: 99%) synes Sterk&Klar har rett fokus når programmet fokuserer på samarbeid mellom foreldre og kontakten mellom unge og voksne. 99% (2013: 99% 2012: 94%) svarte at foredragene i programmet har vært inspirerende og gitt tips og råd som de har hatt nytte av i hverdagen. 1% svarte vet ikke 92% (2013: 88% 2012: 72%) svarte JA på at de gjennom Sterk&Klar hadde blitt mer bevisst på å bruke tid på samtale og kontakt med ungdommen. 3% % svarte nei og 5% svarte vet ikke.

18 93% (2013: 89,6% 2012: 76%) svarte JA på at de gjennom Sterk&Klar hadde blitt mer bevisst på betydningen av å gjøre positive handlinger sammen med ungdommene. 2% svarte nei og 5% svarte vet ikke. 97% (2013: 89,6% 2012: 82%) svarte JA på at de gjennom Sterk&Klar har blitt styrket i troen på at de kan påvirke sitt barns valg. 1,5% svarte nei og 1,5% svarte vet ikke. 69% (2013: 64,7% 2012: 58%) svarte JA på at de trodde at sitt engasjement i Sterk&Klar hadde påvirket sin ungdoms syn på alkohol. 10% svarte nei og 21% svarte vet ikke. SKOLER MED BEST FRAMMØTE Som ledd I arbeidet med å få flest mulig foreldre og foresatte til å møte fram på foreldretreffene, setter Sterk&Klar opp premier som skolene med best frammøte kan vinne. Etter at alle treff i skoleåret 2012/13 er gjennomført, hadde vi følgende vinnere på de ulike trinnene: På 8. trinn er det gjennomført to foreldretreff på alle skoler. Treff nr. 1 handler om «Grensetting og foreldresamarbeid» og treff nr. 2 handler om «Unges debutalder og foreldresamarbeid». Vinneren ble Dysjaland skule med en frammøteprosent på 120. På andreplass kom Kvelde skole med 105% og på tredjeplass kom Gursken ungdomsskole med 96%. Vi gratulerer Dysjaland ungdomsskule som har mottatt en gavesjekk på kr. 5000,-, som er ment å gå til samhandlingsaktiviteter for elever og foreldre på trinnet. For at flere skoler skulle bli motivert av premiering ble det dette skoleåret også satt opp en ekstrapremie. De 10 skolene med best frammøte deltok i trekningen av en ekstrapremie som skulle komme elevene til gode. Vinneren skulle få besøk av en idrettsstjerne som skulle komme å snakke til elevene om å ta gode valg og ha mot til å stå imot press. Tananger ungdomsskole ble den heldige vinneren og våren 2014 fikk elevene på Tananger møte den kjente håndballkeeperen Cecilie Leganger. På 9. trinn ble det høsten 2014 gjennomført et treff på alle skoler om «Ros, positivt fokus og På foreldrerollen». Vinneren på dette trinnet ble Goa med 125% På andreplass kom Dysjaland med 98% og på tredjeplass kom Kvelde med 95%. Vi har også på dette trinnet trukket en heldig vinner av en ekstrapremie blant de 10 skolene med best frammøte. Den heldige vinneren ble Bø ungdomsskole i Telemark som våren 2015 vil få besøk av en idrettsstjerne som vil snakke til elevene om å ta gode valg og ha mot til å stå imot press. På 10. trinn er det blitt gjennomført treff om «Mestring, selvtillit og foreldrerollen» på alle skoler. Best frammøte hadde Dysjaland skule med 61%. På delt andreplass kom Grødem med 58% og på tredjeplass kom Mesterfjellet med 55%. Vi gratulerer Dysjaland skule som har mottatt en gavesjekk på kr. 2500,- I 2015 vil vi legge om premieringssystemet slik at vi på hvert trinn kun får systemet med å trekke ut en vinner blant de 10 skolene med best frammøte. Premien vil være at skolen får besøk av en idrettsstjerne som vil snakke til elevene om å ta gode valg og ha mot til å stå imot press.

19 Samtalen Samtalen er en kommunikasjonsform som taper terreng. Det er trist i alle sammenhenger, men i forholdet mellom barn og voksne er det spesielt alarmerende. I Sterk&Klar er det et mål i seg at familiene får gode vaner for den trygge samtalen mellom barn og voksne, enten det gjelder vanskelige valg eller hverdagens viderverdigheter. I gjennomføringen av programmet legger vi derfor stor vekt på å gi råd og veiledning og hvordan slike samtaler kan gjennomføres. I 2014 har denne veiledningen blitt gitt på foreldretreffene, via nettet, i brev og samtaler med foreldre. Avtaler Som en naturlig avslutning og konsekvens av samtalene oppfordrer vi foreldrene til å inngå avtaler med ungdommene på områder som innetider, leksetider, henting fra fest etc. Det er at slike avtaler er gjensidig forpliktende og til gjensidig nytte og glede for både ung og voksen. Inngåelse av denne typer avtaler er et uomtvistelig uttrykk for at voksne bryr seg. Ungdomskontrakten Sterk&Klar inviterer ungdommene på Sterk&Klar-skolene til å tegne en kontrakt om en alkoholfri ungdomsskoletid. Dersom ungdommene holder avtalen i alle tre årene, deltar de ved avslutningen av det tiende skolereåret i trekningen av en premie, gavekort på kr til førerkortopplæring. Blant de som avsluttet det tiende skoleåret våren 2014 var det 266 ungdommer som bekreftet at de har holdt avtalen. Trekningen foregikk på Bergen Nord Politistasjon fredag 13. juni. Den heldige vinneren ble: Bjørg Lidal Ersland fra Bremnes ungdomsskole. Premien ble overrakt og kunngjort til den heldige vinneren på skoleavslutningen på Bremnes ungdomsskole.. Det ser ut for at antall ungdommer som tegner slike avtaler er økende. Fra de skolene som startet opp med Sterk&Klar-programmet skoleåret var det 453 ungdommer, fra skoleåret var det 519 og for skoleåret er det 574 som har skrevet under på en slik avtale. Vennetiltak Vi har også i 2014 oppfordret alle foreldre som deltar i programmet om å gjennomføre positive aktiviteter sammen med egne barn, og gjerne også sammen med noen av barnas venner. Dette synliggjør voksne som bryr seg og våger å være voksne. Det er en fin anledning til å bli bedre kjent med ungdommens venner og markere seg i vennekretsen som en troverdig og viktig voksen. På nettsiden til Sterk&Klar finnes tips og råd om ulike vennetiltak. Vi har tidligere kunnet tilby holdningsspillet «enig/uenig» gratis til familiene. På grunn av mindre tilskudd har vi ikke hatt anledning til å gjøre det i år. Innsalg nye skoler Denne høsten er det 5 nye skoler som starter opp med Sterk&Klar-programmet. De 5 nye skolene er Hellvik, Husabø, og Lagård i Egersund kommune, Bø ungdomsskole på Karmøy og Stokksund skule på Herøy. Utvidelsen av antall skoler er ikke tilfeldig. Vi ønsker å utvide aktiviteten i områder av landet der prosjektet allerede står sterkt. Dette er bakgrunnen for at nettopp disse skolene har fått tilbud om å bli med. Vi har brukt mye tid og ressurser på innsalget og det er hyggelig å konstatere at alle som har fått tilbudet, har svart JA.

20 Styrking av lokale forankring Som beskrevet i søknaden har det i 2014 vært en prioritert oppgave å gjennomføre pilotprosjekter i tre kommuner (Sola, Herøy og Bø) for å utvikle en framtidig modell for drift av prosjektet/programmet med en enda sterkere lokal forankring. Satsingen på foreldreengasjementet gjennom Sterk&Klar skal nedfelles i de kommunale forebyggingsplanene og ressurser skal i større grad hentes fra lokalt hold til gjennomføringen av programmet. Viser her til det vi har skrevet innledningsvis i rapporten. Planen om å arrangere egne møter/konferanser i pilotkommunene for å introdusere Sterk&Klar-tenkingen for politikere, fagfolk og andre har vi ikke hatt midler til å gjennomføre. Vi har imidlertid drøftet dette jevnlig med prosjektkoordinatorene i kommunene som selv vil bidra til at dette blir gjort kjent for de ulike målgruppene i kommunene. Formidling Tilbakemeldingene fra foreldre, skoler, kommuner og samarbeidspartnere bekrefter at Sterk&Klar står og faller på god formidling. Formidlingsformen er noe av kjennemerket til programmet. Det er derfor viktig å ta vare på og foredle kvaliteten i formidlingen. I samarbeid med pilotkommunene har vi de to siste årene lykkes i å rekruttere og å gi opplæring til nye formidlere med lokal forankring. En viktig suksessfaktor har vært at de lokale prosjektlederne/koordinatorene har deltatt aktivt i utvelgelsen. For øyeblikket har vi en gruppe på syv formidlere/forelesere som de siste to årene alle har gjennomført formidler/forelesningsoppdrag med gode tilbakemeldinger fra foreldre og skoler. Tre av formidlerne er rekruttert gjennom pilotkommunene, to via andre kommuner (Larvik og Karmøy) og to via IOGTs egen stab. I 2014 har vi gjennomført totalt 4 opplæringsdager hvor vi hatt fokus på foredragene «Unges debutalder» og «Ros og positivt fokus» Kontakt med og informasjon til foreldrene Prosjektledelsen holder jevnlig kontakt med foreldre/foresatte på de deltagende skoler gjennom utsendinger både pr. post, som nyhetsbrev og via SMS. Gjennom innbydelser og øvrig materiell som sendes ut og det vi skriver på vår nettside oppfordres foreldre/foresatte til å gjennomføre både samtaler og vennetiltak sammen med sine barn. Alle foreldre/foresatte som starter med Sterk&Klarprogrammet har i 2014 fått tilsendt prosjektets presentasjonsbrosjyre. Kontakt med skoler Erfaring fra de siste årene er at oppslutningen om prosjektet blir bedre når den lokale forankringen er tydelig. Når skole, rektor og FAU signaliserer tydelig og klart overfor de nye 8. klasse-foreldrene at Sterk&Klar er et program skolen satser på og gir som et tilbud til foreldrene, øker den frivillige deltagelsen og det lokale eierskapet til prosjektet. Vi har også i 2014 arbeidet med å styrke den lokale forankringen blant annet ved å arrangere motivasjonssamling for lokale foreldre- og skolekontakter.

21 Kurs for skole- og fau-kontakter på Scandic Bergen Airport Hotel 30. januar Samlingen hadde god deltagelse. Av 23 skoler var 20 skoler representert. På samlingen hadde vi blant annet fokus på viktigheten av at ungdom og voksne gjør positive handlinger sammen. Sterk&Klarkonseptet om en felles aktivitetskveld for elever og foresatte på 9. trinnet ble presentert og gjennomgått. Resultatet ble at flere skoler enn tidligere har gjennomført denne aktiviteten dette året. Sterk&Klar-programmet blir tilbudt FAU og skolens ledelse. Det er disse som tar stilling til om programmet skal gis som tilbud til alle 8.klasse-foreldrene. Deretter inngås en forpliktende samarbeidsavtale mellom FAU/skolen og Sterk&Klar. Fra prosjektledelsens side startet arbeidet med å få på plass nye samarbeidsavtaler i januar/februar og de fleste avtaler var i boks i mai/juni 2014 Vi har i 2014 fortsatt arbeidet med å styrke våre egne rutiner i forhold til informasjon til foreldrene i forkant av treffene og vi har jobbet mye med å tydeliggjøre hvilke forventninger vi har til skolene og Fau og det de skal gjøre. Vi føler dette at dette arbeidet har båret frukter. Nettside og Facebok Prosjektets nettside har også i 2014 vært en viktig kommunikasjonsarena i forhold til skoler og foreldre. Nettsiden brukes aktivt og oppdateres kontinuerlig. På nettsiden ligger all nødvendig informasjon for deltagende skoler og foreldre/foresatte, samt råd og tips til gjennomføring av vennetreff, samtalen og ungdomskontrakten. På nettsiden er det også viktige linker til offentlige o.a. nettsider som kan være aktuelle for tenåringsforeldre. Vi legger jevnlig ut nyheter og artikler med kunnskap om ungdom, rus og foreldrerollen. Foreldre/foresatte finner også aktuell informasjon om Sterk&Klar på sin skole. I tilknytning til nettsiden har vi også opprettet en Facebok-profil som er i stadig vekst. For øyeblikket har Sterk&Klar 771 venner. Dette er en økning på 70 siden Gjennom Facebok-profilen legger vi ut problemstillinger/spørsmål som vi oppfordrer foreldre til å kommentere. Frivillig innsats Deltagelse i Sterk&Klar bygger på frivillighet. I 2014 har totalt 4840 foreldre/foresatte fått tilbud om å delta i Sterk&Klar-aktiviteter ved sin skole. Tilretteleggingen av de lokale aktivitetene gjøres i et samarbeid mellom ansatte i prosjektet, ansatte på skolen og frivillige foreldrerepresentanter ved den enkelte skole. Når det lokale engasjementet er stort og godt lykkes vi best med prosjektet. Fra prosjektets side har vi derfor, som tidligere beskrevet, også i 2014 arrangert motivasjonssamling for foreldre- og skolerepresentanter for å styrke den lokale frivillige innsatsen. I det utredningsarbeidet vik skal gjøre i 2015 om et framtidig programkonsept vil vi gjøre en nærmere vurdering om hvordan vi kan trekke inn flere lokale ressurser fra IOGT som kan samarbeide med FAU og skolene om aktivitetskvelden for elever og foresatte på 9. trinnet.

22 Samarbeid Etter oppfordring fra Helsedirektoratet har vi i 2014 tatt kontakt med andre aktører på feltet for å undersøke mulighetene for samarbeid. Vi har, blant annet, hatt et møte med organisasjonen Voksne for barn. Så langt har vi ikke funnet noe naturlig samarbeidsområde, men vi vil i vårt omtalte utredningsarbeid om framtidens programkonsept, også gjøre grundigere undersøkelser om mulige samarbeidspartnere. Vi vil også arbeide for at det innenfor Actis-familien etableres et faglig samarbeid innenfor forebyggingsfeltet. Ressurser og bemanning Prosjektleder Også i 2014 har hovedansvaret for den totale drift av prosjektet vært tillagt en heltidsansatt prosjektleder. Roald Heggernes har innehatt stillingen. Heggernes har tidligere innehatt stillingen i en treårs periode og har for øvrig lang erfaring med organisasjons- og prosjektarbeid innenfor rusfeltet. Hovedoppgavene for prosjektleder har også i 2014 vært: -I samarbeid med faglig rådgiver å videreutvikle prosjektet -være bindeledd mellom alle involverte i prosjektet -kontakt og oppfølging av alle skole -intern og ekstern informasjon -økonomi, søknader og rapportert Faglig rådgiver Spesialpedagog Oddvar Bjørnestad har også i 2014 vært prosjektets faglige rådgiver. Det er Bjørnestad, som på oppdrag fra IOGT har utviklet Sterk&Klar-programmet. Oddvar Bjørnestad har mange års erfaring fra arbeid med ungdom som har det vanskelig. I de senere år har han prioritert forebyggende barne- og ungdomsarbeid, og er i denne forbindelse spesielt opptatt av voksenrollen. Bjørnestad har vært en sentral ressurs for prosjektet siden starten i I 2014 Bjørnestad hatt følgende arbeidsoppgaver i prosjektet: -Foreleser på alle foreldretreff 1 på 8. trinn og treff 4 på 10. trinn. -Mentor for prosjektleder og rådgivning i utvikling av prosjektet -Foreleser og motivator på motivasjonskurs for foreldre- og skolekontakter, kurs for nye formidlere,. Kontormedarbeider Elna Nilsen vært engasjert på timebasis etter behov. Arbeidsoppgavene har vært merkantile tjenester, nettsidearbeid, utsending av invitasjoner til treff, dataregistrering av deltagere, pakking og utsending av materiell.

23 Styringsgruppe Prosjektet har også i 2014 blitt ledet av en styringsgruppe oppnevnt av IOGTs sentralstyre. Styringsgruppen har ansvar overfor IOGT for å tilrettelegge virksomheten slik at målene for prosjektet blir ivaretatt og kan nåes. Styringsgruppen har, sammen med IOGTs generalsekretær ansvar for oppfølging av prosjektleder. Prosjektleder utarbeider statusrapporter for prosjektarbeidet 2-3 ganger i året. Rapportene behandles av styringsgruppen og av IOGTs sentralstyre. Styringsgruppen har ansvar for at det hvert år utarbeides arbeidsplan og budsjett for prosjektet som legges fram for IOGTs sentralstyre til behandling. Det samme gjelder for den årlige søknaden til Helsedirektoratet. Styringsgruppen har i 2014 bestått av: Hanne Cecilie Widnes: Eivind Jahren: May Elin Jacobsen Zafar: Leder og representant for Sentralstyret i IOGT. Utdannet sosiolog og arbeider nå som generalsekretær for IOGT. Jobbet som journalist. Siste årene har han arbeidet som SLTkonsulent i Karmøy kommune og besitter mye kompetanse innenfor rusforebyggingsfeltet. Lang erfaring som pedagog i grunnskolen. Har de siste årene deltatt som en av hovedlederne på IOGTs sommerleir for sårbare og utsatte barn.