Kommunikasjonstrategi

Transkript

1 Kommunikasjonstrategi «Prosjekt unge demente» Demens er fellesbetegnelsen på flere sykdommer som i første rekke innebærer problemer med hukommelsen, men også andre alvorlige symptomer. Det er ca personer i Norge i dag som lider av demens.

2 Innholdsliste 1.0 Innledning Identifisering Styringsverktøy som premissgivere for tiltak Prosjektets overordnede mål Kartlegging målgrupper Budskap Hva skal være formidlet i driftsåret 2012? Hvordan nå målgruppene? Brukere (som prioritert målgruppe) Arbeidsgivere NAV Ålesund Fastleger og bedriftshelsetjenesten Nevrologisk avdeling Helse Møre og romsdal HF Ansatte i Ålesund med vekt på helse- og omsorgstjenestene Nabokommuner Hovedbudskap som skal formidles Utfordringer (trusler Hovedelementer virkemidler Praktiske tiltak januar til juni VEDLEGG 1 TIDSAKSE FOR TILTAK VEDLEGG Organisasjonskart VEDLEGG Hukommelse og andre mentale funksjoner svekkes Ulike demenslidelser Forekomst Risiko- og beskyttelsesfaktorer Behandling Samfunnsøkonomi Forskning og overvåking ved Folkehelseinstituttet Internasjonalt

3 1.0 Innledning Yngre personer med demens faller tidlig ut av yrkeslivet. De er ofte fysisk friske, har evner og ressurser som de ikke får brukt og trenger aktiviteter som de mestrer. For å skape en meningsfull hverdag og bidra til å opprettholde funksjoner legges det til rette for oppgaver og aktiviteter som kan bidra til økt livskvalitet for både personen med demens og pårørende. I prosjektet er det aktivitet på teknisk hjelpemiddelservise og Sunnmøre museum. Det er ønske om å utvikle nye aktiviteter i 2012 Eksempel på aktiviteter: Enkle reparasjoner, monteringer, rengjøring av utstyr, kvisting, klipping av renninger, foring av dyr, maling, tilbereding av lunsj i Ytterlandstova, turgåing. Alle aktiviteter foregår sammen med personalet. BUDSKAP For å kunne formidle hva prosjektet går ut på og hva det blir arbeidet med må kommunen: - Utvikle et tydelig budskap fra prosjektet - Tiltrekke oppmerksomhet - Stimulere til mellommenneskelig kommunikasjon om emnet - Utfordre eksisterende - kunnskap - forestillinger - holdninger - intensjoner - adferd MÅLGRUPPER Budskapet skal rettes mot flere målgrupper. Prioriterte målgrupper: - Brukere og pårørende - Arbeidsgivere KANALER - Noen gode kanaler prioriteres fremfor andre (supplerende) til å spre informasjonen i: - Møter og dialog - Brosjyre - Media TIDSROM - Stimuli spres til de viktigste målgruppene i perioden januar 2012 til desember Prosjektet varer fra 1. januar informasjonsfaglig har prosjektet en klar milepæl 1. juli. Da skal de fleste av informasjonstiltakene være i gang. 3

4 2.0 Identifisering ORGANISERING OG ØKONOMI Prosjektet er 3 årig med oppstart Deltagere i prosjektet er VH aktivisering og velferd og Helse Møre og Romsdal HF v/ alderspsykiatrisk seksjon. Finansiert gjennom skjønnsmidler fra fylkesmannen og egeninnsats fra VH Aktivisering og velferdstjenester, frie midler fra Utviklingssenteret i Møre og Romsdal, alderspsykiatrisk seksjon HF. Helsedirektoratet bevilget tilskudd inntil 0,5 mill.kroner (ansattes kompetanse i aktiv omsorg) til prosjektet i november Forskning i regi av Høgskolen i Ålesund v/ Kirsti Skovdahl. Det ble søkt om eksterne forskningsmidler i BRUKERE Pr. januar 2012 er det ca. 10 deltagere. Dette kan utvides til 5-10 flere. Det vil si ca. 20 personer totalt i Det er på sikt (2-3 år) gjennomstrømming av brukere. Nyrekruttering og flyt i tjenesten blir viktig. Prosjektet er rettet mot yngre personer med demens/nevrologiske lidelser med tilbud om meningsfylt aktivitet og sysselsetting. Tilbudet kan benyttes av brukere også fra andre kommuner (avhengig av løsning for transport). PÅRØRENDE, VENNER OG KOLLEGAER De som først ser at hukommelsen svikter. Hvilke råd kan de gi og hvilke tilbud kjenner de til som de kan foreslå? Kan de være med på å alminneliggjøre og være med i tilretteleggingen rundt brukeren? OM TILBUDET Individuelt tilrettelagt tilbud. SYKMELDING, FASTLEGER OG SYKEHUS Fastlegen og også sykehuset kan bli dratt inn på et så tidlig tidspunkt i diagnosen og forløp at de kan spille en rolle ved å informere om tilbudet prosjektet gir. ARBEIDSGIVERE OG MULIGHETEN TIL Å STÅ I JOBB LITT LENGER Arbeidsgivere kan bli involvert før diagnose er stilt. De kommer på banen når Yngre personer med demens ikke kan utføre sine normale arbeidsoppgaver Vi tror bedrifter kan lage tilbud og i første omgang til unge demente de selv har som arbeidstakere. Vi ønsker dialog med bedrifter om tiltaksplasser der egen arbeidstaker kan trappe ned over tid i stedet for sykmeldingsperiode og «rett ut». NAV OG TILRETTELEGGING Fordi Yngre personer med demens gjerne ender rett i sykmelding i stedet for i tiltak, er NAV en viktig medspiller for å snu dette. IA-avtalebedrifter bør stå sentralt ut fra nærhet op mot NAV sitt tilretteleggingssystem av disse blant annet Ålesund kommune. 4

5 3.0 Styringsverktøy som premissgivere for tiltak Lovverket Lovgivingen gir personer med behov for omsorgstjenester rett på sosiale tiltak som bidrar til en mest mulig aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Basis lovgiving er her både Lov om sosiale tjenester og Lov om helsetjenesten i kommunen. Begge lovverkene inneholder krav om å arbeide forebyggende. Stortingsmelding nr. 25 ( ) Mestring, muligheter og mening; Dokumentet tar opp kommende års omsorgsutfordringer frem til 2040, gir føringer på prioriterte tjenestetiltak i kommunen. Fem utfordringer står sentralt i meldingen: Nye brukergrupper, aldring og behovsvekst fordi antall eldre over 67 år øker, knapphet på omsorgsytere, medisinsk oppfølging og aktiv omsorg. Stortingsmelding nr. 25; Demensplan 2015, Den gode dagen. Dokumentet tar opp utfordringer i demenstilbudene og vil både bli lagt til grunn for kommunens arbeid med ny pleie- og omsorgsplan og for virksomhetens eget arbeid og prioriteringer. Stortingsmeldingen blir fulgt opp i omsorgsplan for Ålesund; Omsorg ( se lenger nede). Målet i stortingsmeldingen er at mennesker med omsorgsbehov, også deres psykososiale behov, skal gis en mye mer aktiv profil. Stortingsmelding Aktiv omsorg 2007??????? Helsedirektoratet 2007: Glemsk, men ikke glemt. Rapport om demens; dagens situasjon og framtidas utfordringer for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens. IS Stortingsmelding 47 Samhandlingsreformen «Rett behandling på rett sted til rett tid» NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg Omsorgsplan Ålesund kommune Denne lokale planen skal ha et helhetlig syn på hjemmetjenester, aktivisering og institusjonstjenester. Flere av VH aktivisering og velferdstjenester sine tjenester inngår i planen. Frivillighetsmeldingen - Ålesund kommune 5

6 4.0 Prosjektets overordnede mål Kort sikt: Skape tilbud til en sårbar pasientgruppe som ikke har noen aktivitet- eller sysselsettingstilbud i vårt område. Utvikle kompetansemessig, faglig og praktisk samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen. Lang sikt: Etablere samarbeid med omliggende kommuner som har lavere befolkningsgrunnlag og dermed statistisk sett færre pasienter i denne gruppen. Styrke kommunalt ansattes kompetanse i aktiv omsorg. Det finnes ingen tilbud til denne pasientgruppen og deres pårørende. Forskning viser at gode dagtilbud utsetter innleggelse i institusjon, reduserer belastningen for pårørende og gir økt livskvalitet. Det er viktig å få formidlet mye og god informasjon om prosjektet slik at det overlever og kompetanseoverføring er mulig både lokalt, regionalt og nasjonalt. «Det er bare i de største bykommunene det vil være grunnlag for å bygge opp egne tilbud til yngre personer med demens. Det er derfor nødvendig å utvikle samarbeidsmodeller mellom kommuner og regionale helseforetak som sikrer at yngre personer med demens mottar tilrettelagte tjenester uavhengig av hvor de bor». Prosjektet er dermed ikke bare for Ålesund kommune det kan benyttes også av nabokommuner så sant transport kan organiseres. Det har lokal, regional og nasjonal betydning. 6

7 5.0 Kartlegging målgrupper Brukere som hovedmålgruppe - Yngre personer med demens - Primært aldersgruppen under 65 år / funksjonsnivået vektlegges - Pårørende til unge demente - Venner av unge demente Arbeidsgivere Det kan være en for omfattende øvelse å nå samtlige arbeidsgivere i Ålesund og omliggende kommuner. Derfor må det tas en avveining om noen skal prioriteres som piloter? - HMS ansvarlige og ledere i bank, forsikring og finans - HMS ansvarlige og ledere i serviceyrker - HMS ansvarlige og ledere innen industri - HMS ansvarlige innen fiskeri, rederi og maritime tjenester/industri - HMS ansvarlige i offentlige tjenester i Ålesund og omegn for øvrig - VH Personal og lønn v/hms ansvarlige i Ålesund kommune Fastleger - Leger som har yngre personer med demens som pasienter eller deres pårørende Helse Møre og Romsdal KF - Samspill med spesialisthelsetjenesten geriatrisk og nevrologisk poliklinikk NAV-sosial Ålesund - Samspill med ansatte som arbeider med bl.a. tiltak og deres ledere her i Ålesund men også på NAV-kontor i nabokommunene rundt Ålesund 7

8 Ansatte i Ålesund kommune med vekt på helse- og omsorgstjenestene - Servicetorget - (alle ansatte skal informere om tjenesten og må kjenne denne) - Tildelingskontor for helse- og omsorgstjenester (skal tildele og informere om tjenesten) - Kultur og flyktning o Ledere i virksomhetene flyktning, kultur, bibliotek og i kulturskolen kan få eller kan ha ansatte som er kandidater for tjenesten/prosjektet. - Grunnskolene i Ålesund og barnehagene o Verneombud og ledere i skoler og barnehager kan få eller ha ansatte som er kandidater for tjenesten/prosjektet. - Helse og sosiale tjenester - her spesielt sosiale tjenester (NAV-Ålesund) som har ansatte som skal vite om prosjektet som aktuelt tiltak og formidle info. om dette) - Aktivisering og velferdstjenester (står for gjennomføringen av prosjektet med disse involvert på ulikt vis): o Geriatriske sykepleiere (forebyggende hjemmebesøk) o Teknisk hjelpemiddelservice o Støttekontakttjenesten o Åse dagsenter for personer med demens o Klipra seniorsenter o Aspøy seniorsenter o Volsdalen aktivitetssenter o Spjelkavik seniorsenter o Fredheim Ellingsøy (driftes av frivillige) o Frivilligsentralen - Hjemmetjenester o Hjemmetjenester indre (skal lære om og informere om prosjektet) o Hjemmetjenester midtre (skal lære om og informere om prosjektet) o Hjemmetjenester ytre (skal lære om og informere om prosjektet) o Psykisk helse og rustiltak (skal lære om og informere om prosjektet) o Bo- og miljøtjenester (skal lære om og informere om prosjektet) Ålesund kommune Rådmann og stab og interne virksomheter - Team helse og omsorg med bestiller (som skal lære om og informere om prosjektet og har kan ha kandidater for selve prosjektet. Legger føringer rundt blant annet driftsavtaler, fagplaner og premissgivende bestilling) - Team folkehelse og velferd med bestiller (som skal lære om og informere om prosjektet og har kan ha kandidater for selve prosjektet. Legger føringer rundt blant annet driftsavtaler, fagplaner og premissgivende bestilling) o Fastleger og fysioterapeuter med avtaler o Krisesenteret o Overgrepsmottaket - Team plan og utvikling vsv prosedyrer (når prosjektet skal etableres som fast tjeneste) - Team kommunikasjon (bidrar på info.tiltakene) - VH Servicetorg og dokumentsenter - (bidrar med design/trykk/ info.via Servicetorget). - VH Personal og lønn samt tillitsvalgte (HMS arbeidet internt i kommunen slik at alle ledere får vite om prosjektet i fall de har kandidater som kan passe til å gå inn i dette. 8

9 Ålesund kommunes politikere med vekt på de som arbeider inn mot fagområdet - Eldrerådet - Råd for funksjonshemma og likestilling - Helse- og velferdskomitéen Ansatte og politikere i kommuner nært Ålesund kommune Ålesund regionens utviklingsselskap Rådmannskollegiet i ÅRU-kommunene Kontakt med fagavdelinger i det aktuelle kommunene Andre som har samme budskap eller tilsvarende som Ålesund kommune Kommuner i grei kjøreavstand til Ålesund og prosjektet o Haram kommune o Skodje kommune o Giske kommune o Ørskog kommune o Sykkylven kommune SAMARBEIDSPARTNERE SOM OGSÅ KOMMUNISERER OM TEMAET OG SOM VI KAN SAMHANDLE MED: Helse Møre og Romsdal HF v/ alderspsykiatrisk seksjon. Høgskolen i Ålesund v/ Kirsti Skovdahl ) Høgskolen i Volda med videreutdanning i demens Helse- og omsorgsdepartementet Ålesund og omegn demensforening Norske kvinners Sanitetsforeningen Pårørendegrupper Eldrerådet i Ålesund kommune Nasjonalt kompetansesenter - senter for omsorgsforskning NAV-sosial Ålesund Røde Kors kontakttelefon og lignende telefontjenester fra lag og organisasjoner 9

10 6.0 Budskap HVA SKAL VÆRE FORMIDLET I DRIFTSÅRET 2012? Brukere av tjenesten skal legge merke til: Gjennom aktuelle kanaler skal vi fortelle brukere og deres pårørende at Hva tilbudet inneholder Vi er et lavterskeltilbud (kontakt oppnås ved henvendelse til virksomheten) Vi tar i mot besøk/går på hjemmebesøk Vi er et nytt og godt tilbud for dem Det er trygt Har høy kompetanse Det er enkle søknadskjema som er lette å forstå og fylle ut og du får raskt svar Innbyggere i Ålesund kommune og omliggende kommuner legger merke til De som bor i Ålesund kommune (og nabokommuner) får i flere omganger gjennom ulike kanaler vite om prosjektet blir presentert på kurs / seminar som det er mulig å melde seg på det er trygt det er enkelt å komme i kontakt flinke fagfolk Ansatte i Ålesund kommune som skal ha relasjon til tjenesten merker De har fått informasjon om tjenesten gjennom aktuelle kanaler og vet at de kan anbefale deltagelse i prosjektet til brukere de vet om det er lett å ta kontakt de vet at de skal bidra i markedsføringen av tilbudet hyggelige personer å snakke med som gir informasjon om prosjektet det vet dette er et foregangsprosjekt og at mange vil lære av Ålesund kommune det er mulig å komme på seminar eller kurs for å lære mer om prosjektelesundpolitikere med vekt på helse- og velferdskomitéen skal legge merke til: De får informasjon gjennom aktuell kanal og vet at Prosjektet er i gang og de vet hvor mange som benytter det De er presentert for utfordringene kommunalt og interkommunalt med å nå ut med budskapet Dette er et foregangsprosjekt og at det er viktig at det blir overført læring til andre nasjonalt. Ansatte i kommuner nært Ålesund som har fagområder inn mot prosjektet merker: Gjennom flere kanaler skal andre kommuner lokalt og nasjonalt få vite om prosjektet Mulighet for kompetansebygging Det er vanskelig å bygge et eget tilbud og vi vil gjerne være motor i Ålesund kommune Vi kan formidle hva som kan skapes i egen kommune. Pinoérprosjektet blir presentert på kurs seminar som det er mulig å melde seg på Det er tilsendt informasjon som er presentert Det har vært noen innom fra prosjektet og informert. Det hele legges inn i en nasjonal idebank på utviklingssenter.no 10

11 7.0 Hvordan nå målgruppene? BRUKERE (SOM PRIORITERT MÅLGRUPPE) Aktuelle muntlige kanaler: Fastlegene Nevrologisk personale på sykehuset NAV Ålesund (Daaeskogen og Ysteneset) NAV i nabokommunene Arbeidsgivere Hjemmetjenestene Omsorgssenter Servicetorget Tildelingskontoret for helse og omsorgstjenester Lag og organisasjoner som har fokus på temaet eller som kan ha medlemmer inn mot målgruppen og slik kan tenke seg for eksempel foredrag på temaet. Informasjon via pårørendeskole i Ålesund Informasjon via lokal demensforening Informasjon via helselag. Generelle seminar og kurs på temaet (enten egne eller holde foredrag på aktuelle som andre arrangerer f.eks hos aktuelle lag og organisasjoner). Aktuelle skriftlige og elektroniske kanaler Brosjyre om prosjektet Fellesannonsen til Ålesund kommune Annonser i Nytt i uka Nettsidene til Ålesund kommune Plakater Sosiale medier? Møteplasser Venterom til fastleger Biblioteket Kantine og pauserom hos arbeidsgiver Media Finne de gode historiene utover på nyåret som viser hvordan vi arbeider og få dette som featuresaker i Nytt i Uka, Sunnmørsposten, NRK Møre og Romsdal nett, radio og fjernsyn. Utarbeide artikler til nasjonale blad som leses av pårørende Korte nyheter til lokalmedia men også Radio Ålesund om for eksempel statistikk, fagkunnskap m.v. Lokalavisene Haramsnytt, Øyblikk, Sulaposten og Sykkylvsbladet blir kontaktet for artikler. 11

12 ARBEIDSGIVERE Aktuelle muntlige kanaler: Bedriftshelsetjenesten NAV Ålesund (Daaeskogen og Ysteneset) og NAV i nabokommunene NHO Generelle seminar og kurs på temaet (enten egne eller holde foredrag på aktuelle som andre arrangerer f.eks hos aktuelle lag og organisasjoner). Aktuelle skriftlige og elektroniske kanaler Brosjyre om prosjektet kan sendes ut via NHO og bedriftshelsetjenesten til aktuelle prioriterte bedrifter. Lage klart en egen standardinformasjon som kan legges på arbeidsgivernes intranett. Denne kan kobles mot mer nettinformasjon om prosjektet på nettsidene til Ålesund kommune og utviklingssenteret. Plakat som kan tilbys å bli hengt opp i kantineareal og pauserom. Visittkort-størrelse på infokort som kan deles ut (?) Media Finne de gode historiene utover på nyåret som viser hvordan vi arbeider og få dette som featuresaker i Nytt i Uka, Sunnmørsposten, NRK Møre og Romsdal Utarbeide artikler til nasjonale fagblad som når aktuelle arbeidsgivere Lokalavisene Haramsnytt, Øyblikk, Sulaposten og Sykkylvsbladet blir kontaktet for artikler. NAV ÅLESUND Aktuelle muntlige kanaler: Møter med aktuelle avdelinger i NAV legge opp til flere slike møter og datofastsette disse m/innhold Få en egen kontaktperson i NAV knyttet opp mot prosjektet for å sikre god kommunikasjon og at noen har kontroll på en god informasjonflyt inn i systemet. Aktuelle skriftlige elektroniske kanaler Brosjyre som NAV kan dele ut i møte med aktuelle brukere/pårørende Foilpresentasjon for saksbehandlere som de kan benytte i ulike sammenhenger Informasjon kombineres med å vise videre til nettsidene til kommunen mulig med egne sider for NAV med skjema etc? FASTLEGER OG BEDRIFTSHELSETJENESTEN Aktuelle muntlige kanaler: Møter på de ulike fastlegekontorene (første runde gjennomført ti lde fleste i 2011) og med bedriftshelsetjenesten i Ålesund (Medi3 og Hjelp 24) Aktuelle skriftlige elektroniske kanaler Brosjyre som fastleger og bedriftshelsetjeneste kan dele ut i møte med aktuelle brukere/pårørende og til arbeidsgivere. Brosjyre som kan legges ut på venterom. 12

13 NEVROLOGISK AVDELING HELSE MØRE OG ROMSDAL HF Aktuelle muntlige kanaler: Møte med ledelse på avdeling og aktuelle andre på avdelingen for å informere om prosjektet. Aktuelle skriftlige elektroniske kanaler Brosjyre som kan deles ut i møte med aktuelle brukere/pårørende. ANSATTE I ÅLESUND MED VEKT PÅ HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE Aktuelle kanaler: - Internavisa Innblikket (minst en sak i løpet av Intranett - Møter med Servictorget - Møter med Tjenestetildelingskontoret - Møte i aktuelle virsomhetsområdefora der det blir informert om siste nytt fra prosjektet. - Møte i team folkehelse og velferd samt team helse og omsorg - Driftsavtaler - Premissgivende bestilling - Årsmelding - Kommuneplan NABOKOMMUNER Kommuner i grei kjøreavstand til Ålesund og prosjektet: Haram, Skodje, Giske, Ørskog, Sykkylven kommune Aktuelle kanaler: - Kommuneledelse - ÅRU - Rådmannskollegiet 13

14 8.0 Hovedbudskap som skal formidles ÅLESUND KOMMUNE ØNSKER Å Gi personer med demens i tidlig fase et aktivitetstilbud utenom institusjoner Prioritere de yngste Fremme mestring og posistive opplevelser Lete etter muligheter for den enkelte Finne så mange i målgruppen som mulig i 2012 Etablere en arbeidsmåte som kan overføres og tilpasses lokale forhold andre steder i landet Aktuelle delbudskap: Hukommelsessvikt! Personer med demens ikke eldre eller unge demente. Det er snakk om kognitiv svikt. Alder har ikke relevans (men prosjektet snakker om de med diagnose før 65 år). Personer som fortsatt er i arbeidslivet ikke pensjonister 66,2 år. Vet du at unge kan få demens? Vet du hvor du kan ta kontakt? Vi legger vekt på den friske delen ressursene brukerne ennå har. Ta vare på den delen! Prosjektet nytter. Utfordrende. Er din venn glemsk? Er din sjef glemsk Er min kollega glemsk? UTFORDRINGER (TRUSLER) Unngå blanding av flere faguttrykk som vanskeliggjør budskapet Unngå bruk av ord som ikke er ønsket rundt prosjektet (åreforkalkning, senil). Får ikke nok brukere inn i hovedprosjektet dermed stopper utvklingen opp. Kan ikke overinformere for slik å lage for store forventinger om tjenesten og kapasiteten de har til å hjelpe alle. 14

15 9.0 Hovedelementer kanaler - Nye bilder som kompletter de som alt benyttes i prosjektet - Ny layout for - Ny brosjyre - Eventuelle plakater - Powerpoint - Nettsider gjennom Ålesund kommune - Fellesannonsen med jevne mellomrom. - Annonser i Nytt i Uka - Andre: - Sosiale medier kan vurderes i prosjektperioden men anses som vanskelige å drifte etter prosjektets utløp. - Bruk av intranett hos arbeidsgivere. - Bussplakater i Ålesundsbussene? - Kinoslides? (Ørebro nevnt som aktuelt prosjekt dvs. Sverige «Pasjon for livet». ) 15

16 11.0 Tirsrom vi arbeider i Tiltak Tidspunkt Ansvarlig Utkvittert Prosjektressurser avsettes i Team kommunikasjon Januar 2012 E.A.Tvergrov OK Oppstart kommunikasjonstrategi Januar 2012 E.A.Tvergrov OK Utkast brosjyre klar Februar 2012 E.A.Tvergrov OK Modellutvalg, fotografering 16. mars 2012 E.A.Tvergrov Godkjenning tekst i brosjyre 16. mars Ida & co Godkjenne utforming brosjyre og plan for øvrig 16. mars Ida & co materiell i tråd med overordnet profil for virksomheten Arrangere minst ett kurs for med budskap og målgruppe. Arrangere minst ett seminar Møterunde med ansatte Ålesund kommune Møterunde andre kommuner Møterunde NAV Møterunde fastleger og bedriftshelsetjenesten Møterunde NHO aktuelle bedrifter Møte rådmannskollegiet? Informasjonspredning til team i rådmannens stab Møte hos helse- og velferdskomitéen siste før sommeren? Avisoppslag som blir lagt til milepæler. Oppsalg fagblad som blir lagt til milepæler. Få til artikkel i Hjemmet, Norsk Vekeblad Invitasjon aktuell journalist avis m.v pressebreefing om hvor vi står? Opplæring Servicetorg, Opplæring tjenestetildelingskontor Delta med informasjon på andre interne ledersamlinger? Sikre implementering av budskapselementene i premissgivende bestilling, driftsavtaler og som del av alle fagplaner og kommunedelplaner Ny brosjyre og plakater må senest være distribuert 1. juli Papirvirkemiddel Oppdaterte nettsider og nettnyheter Innen 1.juli 2012? Virksomhetsleder og teamleder Infoansvarlig Infoansvarlig Infoansvarlig Infoansvarlig Virksomhetsleder Infoansvarlig Infoansvarlig 16

17 PRESSETALSMENN -? - Britt Krøvel på kompetanseutviklingen - Ida på? TIDSAKSE FOR TILTAK Iverksette kommunikasjonsstrategi Etter sommerferien Start utarbeide kommunikasjonstrategi 1. januar februar SPREDNINGSFASE Informasjonskampanje Utarbeide nytt design, ta nye foto og lage ny brosjyre og plakat Hva er dagsenter? Hvorfor gjør vi dette Hva virker? Rapport leveres Modell legges ut på nett nasjonalt samt beskrivelse av prosjektet. Modellutvikling - refleksjon 17

18 VEDLEGG 1 ORGANISASJONSKART Kart pr

19 VEDLEGG 2 HUKOMMELSE OG ANDRE MENTALE FUNKSJONER SVEKKES Demenssykdom innebærer at hukommelse og i tillegg minst én annen mental funksjon (kognitiv funksjon) har sviktet - slik som planlegging, dømmekraft og abstrakt tenkning. Ofte utvikles demens over mange år, men det kan for enkelte gå raskere, avhengig av hva som har forårsaket sykdomsutvikingen. De fleste demenssykdommer er kroniske, kan ikke gå tilbake eller helbredes, og forverres etter som tiden går. Diagnosen demens innebærer at det kan påvises nedsatt hukommelse, men også svikt i andre kognitive funksjoner. Det kan dreie seg om nedsatt kommunikasjons- og orienteringsevne, praktiske vansker med å opprettholde tidligere lærte ferdigheter og vansker med å mestre hverdagssysler. Demens er en fellesbetegnelse for flere lidelser som har det tilfelles at de har ført til endringer i hjernen. Disse endringene i hjernen er årsaken til hukommelsessvikten, og kan gi redusert evne til innsikt og dårligere dømmekraft. Kontrollen med følelser og sosial atferd kan svikte. Personligheten kan forandre seg. For å stille diagnosen demens etter Verdens helseorganisasjons kriterier (ICD-10) er det et krav at symptomene har vart i minst 6 måneder (ICD-10), og at den kognitive svikten reduserer evnen til å fungere i dagliglivet. Som oftest baseres en demensdiagnose på ulike tester og samtaler med pasient og pårørende. En viktig del av diagnostiseringen er å utelukke andre mulige årsaker til hukommelsessvikt. ULIKE DEMENSLIDELSER Det er mange lidelser som kan føre til demens. Ofte er det vanskelig å avgjøre hvilken type demens en person har. Av hovedgruppene regnes: Alzheimers sykdom: Om lag 60 prosent av de som rammes av demens, antas å ha Alzheimers sykdom. Sykdommen er knyttet til feil i nedbrytingen av protein, med påfølgende dannelse av såkalte plakk og nevrofibrillære floker i hjernen. Vaskulær demens: Om lag 20 prosent antas å ha vaskulær demens; demens som skyldes redusert blodforsyning til deler av hjernen. Den bakenforliggende årsaken kan være en eller flere tilstoppede blodårer som har ført til hjerneinfarkt, eller det kan være annen skade eller sykdom i hjernens blodårer. Det kan også være andre årsaker til at deler av hjernen får for lite oksygen. Demens med såkalte Lewy-legemer, ofte knyttet til Parkinsons sykdom. Det er stor usikkerhet om hvor vanlig denne demensformen er. Frontotemporaldemens, skyldes forandringer i hjernens panne- og tinninglapper. Blandet demens. Dette er trolig en hyppig tilstand, særlig i de seneste fasene av en demenssykdom. Det kan for eksempel være en blanding av Alzheimers sykdom og vaskulær demens eller Alzheimers sykdom og demens med Lewy-legemer. (Ref. bl.a. Ince PG). FOREKOMST Økende alder er den viktigste risikofaktoren for utvikling av demens. Demens forekommer forholdsvis sjelden i aldersgruppen under 65 år. Totalt antas det at knapt personer i aldersgruppen over 65 år lider av demens i Norge i dag. Fordi antallet eldre i befolkningen øker, øker også antallet demenstilfeller. Statistikk og beregninger: Helsetilstanden i Norge: Demenslidelser 19

20 RISIKO- OG BESKYTTELSESFAKTORER Kjønn: Det antas at kvinner har høyere risiko enn menn. Dette kan skyldes at kvinner blir eldre enn menn og dermed har økt risiko, men nyere forskning tyder på at kvinner kan ha høyere risiko for Alzheimer uavhengig av aldersrisikoen. Alder: Økende alder er den viktigste risikofaktoren for utvikling av demens, og risikoen øker særlig etter 80 år. Arv: Alzheimers sykdom er den vanligste av demenssykdommene. Personer som har nære slektninger med Alzheimers sykdom, har forhøyet risiko for selv å bli rammet. En variant av genet for apolipoprotein E (ApoE), ApoEε4-allelen, øker risikoen for Alzheimer sykdom, men sammenhengen med de andre demensformene er mindre sterk. Også andre gener kan være knyttet til utvikling av Alzheimers sykdom. De arvelige faktorene utgjør likevel bare en del av det sammensatte årsaksbildet. Forskning på demens og arvbarhet er under stor utvikling, og kunnskapen øker stadig. Andre faktorer: En gunstig hjerte-kar-helse hos middelaldrende kan forebygge demens i eldre år. Flere av de faktorene som forebygger hjerte- og karsykdommer, kan også forebygge eller utsette utvikling av demens. Blant annet gjelder dette kontroll med blodtrykk og kolesterol, og fysisk aktivitet. Også mental aktivitet er forebyggende. Høyt utdannede har lavere demensrisiko enn personer med lavere utdanning. Vi kjenner ikke virkningsmekanismene for dette. Et forslag er at det har med hjernens reservekapasitet å gjøre, men det finnes også andre hypoteser. Andre faktorer som antas å ha sammenheng med utvikling av demens, men hvor det foreløpig er utilstrekkelig kunnskap, er blant annet hodeskader med bevissthetstap, diabetes, hormonerstatning, røyking, kosthold, fedme og depresjon. Behandling med legemidler av typen statiner og godt sosialt nettverk kan være beskyttende mot demens, men kunnskapen om dette er ikke tilstrekkelig per i dag. Videre forskning er nødvendig for å øke kunnskapen om risiko- og beskyttelsesfaktorer for demens. BEHANDLING Personer med demens trenger pleie og omsorgstiltak. I Norge i dag antas det at halvparten av personer med demens bor i sykehjem. De øvrige bor hjemme. Enkelte legemidler benyttes for å behandle symptomer, men effekten er omdiskutert. SAMFUNNSØKONOMI Det er beregnet at tiltak for personer med demens vil koste ca 18 milliarder kroner per år i Personer med demens er den største diagnosegruppen blant brukere av kommunale omsorgstjenester. (Kilde: Helsedirektoratet: "Glemsk, men ikke glemt"). FORSKNING OG OVERVÅKING VED FOLKEHELSEINSTITUTTET I 2009 starter et nytt demensprosjekt i samarbeid mellom Divisjon for psykisk helse, Folkehelseinstituttet, Norges teknisk-naturligvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim og Helse Midt-Norge. Prosjektet tar for seg data fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag (HUNT) og er finansiert av Norges forskningsråd. Det ene hovedmålet er å beregne om ulike faktorer tidligere i livet kan øke eller redusere risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom eller annen demens. Det andre hovedmålet er å vurdere om den psykisk helsen hos ektefelle og barn påvirkes. INTERNASJONALT Dersom en tar hensyn til befolkningens alderssammensetning, er det er små forskjeller mellom ulike land. Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens i alle land. Vaskulær demens er hyppigere i Asia enn i andre verdensdeler. Cirka 10 prosent av verdens befolkning er i dag over 60 år. FNs prognoser tyder på at denne andelen vil øke til 25 prosent innen I Europa vil andelene over 60 år øke fra 20 til 35 prosent. Det er beregnet at i vestlige land har i dag fra 2,2 til 8,4 prosent av alle over 65 år demens. Referanse til denne artikkelen er: Nasjonalt folkehelseinstitutt, Fakta om demens. 20