Øvelser for brannvesenet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Øvelser for brannvesenet"

Transkript

1 Øvelser for brannvesenet Øvelser for brannvesenet 1

2 Forord DBE har fått henvendelser fra mange brannvesen om at det er behov for en øvelseshåndbok som både er for heltidsbrannvesen og deltidsbrannvesen. Den gamle øvelseshåndboken fra 1997 er derfor omarbeidet og utvidet. DBE takker referansegruppen som har bistått DBE under arbeidet med boken. Den har bestått av: Steinar Hustad Norges brannskole Carl F. Jacobsen Sandefjord brannvesen Ingar Evensen Sandefjord brannvesen Thor Egil Olsen Drammensregionens brannvesen IKS Arne Døvle Larvik brannvesen I tillegg har mange av landets brannvesen bidratt med innspill til mange av øvelsene, slik at det har vært mulig å gjennomføre dette arbeidet. En stor takk for positive innspill og velvilje. Illustrasjonene i boken er ved Anja Dalbakk som er elev ved Idefagskolen i Tønsberg. 2 Øvelser for brannvesenet

3 Kapittel 1 Innledning Det er et krav at alt personell som inngår i brannvesenets beredskap jevnlig skal øves for oppgaver de kan forventes å bli stilt overfor i brann og ulykkestilfeller. Ved å øve regelmessig vil det bidra til å holde ferdighetene ved like, slik at en er "på topp når det gjelder". I tillegg bidrar det til å ivareta mannskapenes egen sikkerhet. Opplevelsen av å mestre gir trygghet i reelle situasjoner. Mannskapene vet at dette har de trent på og de begynner å handle fordi det er innøvd. De gjør de rette tingene innledningsvis, i den første viktige fasen. Innholdet i denne nye boken består av 38 øvelser og med utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene som brannpersonell må ha for å kunne utføre jobben på en sikker og effektiv måte. Forslag til de øvelsene som er mest aktuelle, er valgt med utgangspunkt i de vanligste branner og situasjoner et brannvesen må kunne takle. I tillegg er beredskap for utvalgte objekter objektsyn og brannvesenet i kritiske situasjoner lagt opp som informasjon i kapittel 13. HMS Øvelsene er et grunnlag for å utvikle et HMS-system for det enkelte brannvesen. HMS-arbeid handler om å forebygge, avdekke og hindre gjentagelse. Det er viktig at alle deltar aktivt i dette arbeidet. Ifølge arbeidsmiljøloven plikter arbeidstaker å medvirke til et sunt og trygt arbeidsmiljø. Han eller hun skal følge opp tiltak, påbud og instrukser, og arbeidstakeren skal selv melde fra om forhold som kan påvirke arbeidsmiljøet. Ledelsen har et spesielt ansvar for at virksomheten utfører internkontroll. Det at noen følger opp, også når noe går galt, er kvalitetsarbeid i praksis. Mange av brannvesenets oppgaver er generelt sett fysisk krevende. Det kan for eksempel være slokking, bæring av bårer eller stigebruk. Dette krever at innsatspersonellet har god fysikk og helse slik at de løser sine oppgaver i brann-/ ulykkessituasjoner på en sikker og god måte. Øvelser Veiledningen til dimensjoneringsforskriften angir et minstetall for antall øvelser i løpet av et år, samt anvisninger om behov for ytterligere øving. Ifølge veiledningen skal kommunens brannordning fastsette et årlig minsteantall øvelser. Minsteantallet som er angitt i veiledningen varierer med brannvesenets beredskapsnivå: Kasernert styrke, minst en øvelse hver uke Deltidsstyrke med vakt, minst ti øvelser per år Deltidsstyrke uten vakt, minst seks øvelser per år Deltidsstyrke tilknyttet depot, minst to øvelser per år. I henhold til røykdykkerveiledningen bør personell som er tatt ut til å utøve røykdykkerinnsats minst ha fire røykdykkerøvelser i året, hvorav minst en varm øvelse. Det meste av røykdykkertreningen kan inngå i de ordinære øvelsene, men øvelser som har individuelt eller spesielt innhold bør komme i tillegg. Øvelser for brannvesenet 3

4 Brannvesenet vurderer om antall øvelser er tilstrekkelig for å ivareta røykdykkertjenesten, eller om antall øvelser må utvides. Vurderingen bør ha et helhetspreg, hvor en også ivaretar øvingsbehovet for personell som ikke inngår i røykdykkertjeneste. En må også vurdere behovet for å utvide øvingsvirksomheten som følge av komplekse brannobjekter eller spesielle beredskapsordninger. 4 Øvelser for brannvesenet

5 Kapittel 2 Hvordan bruke boken? Boken er ment som et hjelpemiddel for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. Den legger opp til å trekke teoretisk stoff inn som en del av de praktiske øvelsene. Det er ofte lettere å tilegne seg teoretisk stoff når dette koples til praktisk trening. Det legges derfor ikke opp til egne teoriøvelser. Boken inneholder forslag til konkrete øvingsmomenter. Øvelsene er generelt beskrevet og kan tilpasses lokale og regionale forhold og være til hjelp slik at det enkelte brannvesen selv kan utvikle et godt øvelsesopplegg. Øvelsesbehovet vil bl.a. avhenge av brannvesenets utstyr og organisering, mannskapenes grunnopplæring, type bebyggelse, trafikktype og -tetthet og andre stedlige forhold. Det blir derfor opp til det enkelte brannvesen å vurdere hva som bør vektlegges og velge ut og tilpasse de øvelsene som passer best for det enkelte distrikt. Når det gjelder "Brannvesenet i farlige situasjoner" og særskilte risikoobjekter, er ikke disse temaene lagt opp som øvelser, men som informasjon om hvordan brannpersonell bør forholde seg. Alle øvelsene er lagt opp etter følgende struktur: Mål for øvelsen hva skal øves/læres? Motivasjon hvorfor skal det øves på dette? Organisering av øvelsen hvordan legges øvelsen opp, behov for utstyr/ tilrettelegging? Teoretiske emner hvilke teoretiske emner bygger øvelsen på? Øvingsmomenter hvilke emner skal det øves på? Evaluering hva gikk bra, hva bør det øves mer på? De aller fleste brannvesen har eget opplegg på PC for evaluering, røykdykkerlogg, årsplan og innsatsplan. Vi har likevel valgt å vedlegge forslag til skjemaer for de som eventuelt har behov for det. Boken omhandler hva som kjennetegner voksne i en opplæringssituasjon og instruktørens rolle i innsats- og ferdighetsøvelser. I tillegg tar boken for seg faktorer som spiller inn ved planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. Boken inneholder følgende øvelser: Ferdighetsøvelser: 1. Slokkemidler 2. Slokketeknikk 3. Vannføring og trykktap 4. Vannføring i sterk kulde 5. Øvelse med bærbar stige 6. Bruk av håndverktøy motorsag 7. Høydeberedskap Stigebil/lift Øvelser for brannvesenet 5

6 8. Frigjøring 9. Overtrykksventilasjon 10. Branngassventilasjon 11. Personlig verneutstyr ved røykdykking 12. Kalde røykdykkerøvelser 13. Varme røykdykkerøvelser 14. Kjemikaliedykking 15. Overflateredning 16. Utrykningskjøring Trafikksikkerhet 17. Bruk av radiosamband 18. Radiosamband for ledere sentral 20. Førstehjelp 21. Sprinkleranlegg 22. Automatiske brannalarmanlegg Innsatsøvelser: 23. Brann i enebolig 24. Brann i rekkehus 25. Brann i blokk 26. Brann i gårdsbruk 27. Pipebrann 28. Skogbrann 29. Skipsbrann Brann i passasjerferge og mindre nyttefartøy 30. Brann i elektriske anlegg lavspenning 31. Bilbrann faremomenter 32. Tunnel 33. Oppmarsj brann-/skadested 34. Farlig gods 35. Brennbare væsker 36. Akutt forurensning 37. Gassbrann 38. RVR 6 Øvelser for brannvesenet

7 Kapittel 3 Voksne i en opplæringssituasjon Voksne er mest motivert for læring som har sammenheng med deres livssituasjon og de lærer lettere hvis de kan være aktive og påvirke sin egen læringssituasjon. Voksne er interessert i å lære for kunne løse problemer/oppgaver og de lærer lettere når teori og praksis ikke er atskilt, men kombinert i læringsprosessen. (Lyngen, 1994). Det legges vekt på at den som skal lære gjør dette best ved å delta, utforske og utføre. Et gammelt kinesisk ordtak som også kan være aktuelt i dag illustrerer dette. "Det jeg hører glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, lærer jeg." Læring er en tilpasningsprosess. Gjennom læringen tilpasser mennesket seg de krav og forventninger som de blir stilt ovenfor. For å oppnå gode resultater av opplæring er det i læringssituasjonen viktig å bidra til: Trygghet og åpenhet i læreprosessen Motivasjon hva er hensikten med opplæringen Aktivitet at deltakerne er aktive i læreprosessen Variasjon variere undervisningsmetoder og hjelpemidler Konkretisering naturlig forankring til deltakernes virkelighet Samarbeid i undersviningssituasjonen Repetisjon av lærestoffet. Undervisning er en prosess der mål, metoder og innhold kan struktureres i forkant uavhengig av deltakerne i prosessen. Instruktørene i brannvesenet har som regel en del kunnskap om deltakerne som skal være med på øvelsene. Det kan være til god hjelp når undervisningen skal planlegges og gjennomføres. Øvelser for brannvesenet 7

8 Kapittel 4 Planlegging av øvelsen/ undervisningen En øvelse må være grundig forberedt. Det hjelper lite å ha flotte tanker og ideer om hvordan en øvelse skal gjennomføres, hvis vesentlige poeng glemmes underveis og gjennomføringen er lite strukturert. En bør derfor skrive ned alle momenter i et øvelsesopplegg, for på den måten å styre øvelsen bedre slik at gjennomføringen blir mindre tilfeldig. Følgende forberedelser er viktig: 1. Lage et øvelsesopplegg 2. Planlegge og forberede eventuell undervisning 3. Sjekke øvelsessted, eventuelt klasserom 4. Informere eventuell hjelpeinstruktør som er involvert i øvelsen 5. Skaffe tilveie nødvendig utstyr og forbruksmateriell, og kontrollere at utstyret er i orden 6. Planlegge hvordan evalueringen av øvelsen kan gjøres. Det er ikke alltid at undervisningen blir som en hadde tenkt seg. Hvis en arbeider med mennesker, må en regne med at det kan inntreffe episoder som "snur opp ned" på det som er planlagt. Dette behøver ikke alltid være negativt, men det skal god rutine og sikkerhet til for å kunne ta vare på de utforutsette hendelsene og gjøre noe bra ut av dem. Fleksibilitet og tilpasningsevne er derfor viktige ingredienser i instruktørrollen. Det å planlegge undervisning trenger ikke innebære at det ikke finnes mulighet for alternativer. Jo bedre og mer gjennomtenkt instruktøren planlegger, desto større muligheter har han/hun for å møte uforutsette hendelser. Planlegging er alltid nødvendig for å gjennomføre en god øvelse. Det avgjørende er hvordan instruktøren planlegger, og hvor bevisst han/hun er de faktorene som spiller inn i en undervisningssituasjon. 8 Øvelser for brannvesenet

9 Kapittel 5 Modell for undervisning Det finnes ingen fasit på hvordan et øvelsesopplegg skal være, men modellen nedenfor illustrerer hvilke faktorer som har innvirkning på undervisning. (Lyngen 1990) Kommentarer til modellen Hvis en av faktorene endrer seg, vil det påvirke de øvrige faktorene i modellen. Det er viktig at instruktøren ser helheten for å unngå at mål og innhold ikke stemmer overens med deltakernes forutsetninger og forventninger. Tid, deltakere, lokaler og praktiske forutsetninger Tiden en har til rådighet er avgjørende for hva øvelsen skal inneholde. Det er lettere å planlegge og håndtere en øvelse dersom en deler den opp i bolker. En bolk er en naturlig avgrenset del av en øvelse. I praksis vil en bolk gjerne vare 1-2 timer. Det er naturlig å legge inn en pause i hver økt, slik at total tid for en øvelse blir 3-4 timer. Det enkelte brannvesen må selv tilpasse øvelsen ut fra lokale forhold. Instruktøren kjenner som regel deltakerne og det er en fordel når undervisningen skal planlegges. Han/hun vet hvilken kunnskap deltakerne har om emnet, og dermed hvilket nivå undervisningen bør legges på. Den teoretiske delen av undervisningen bør foregå i egnede lokaler. De lokalene en underviser i bør passe til de arbeidsformer en benytter. Hvis det skal benyttes hjelpemidler som for eksempel video må en på forhånd sjekke at utstyret er i orden. Instruktøren må også sørge for å tilrettelegge for den praktiske delen av øvelsen, slik at utstyr, materiell og øvelsessted er klar til bruk. Øvelser for brannvesenet 9

10 Opplegget for øvelsen må gjennomgås i detalj sammen med deltakerne og det må gå klart frem: Hvem gjør hva? Hvor og når? Dette må være klart for alle før øvelsen starter. Det kan også være praktisk å opplyse om når det er pauser, slik at alle vet hva de har å forholde seg til. Mål og motivasjon Instruktøren presenterer øvingsopplegget som skal gjennomføres. Det er viktig å få fram målet med øvelsen, slik at alle vet hva de skal lære/øve på. Det er også viktig at deltakerne har de rette holdningene for at de skal kunne nå et mål, føle engasjement og tro på det de arbeider med. Det er vesentlig at deltakerne er motivert og de må derfor vite hvorfor de skal øve. Mannskapenes egen sikkerhet står sentralt ved innsats og for at sikkerheten skal være ivaretatt må mannskapene øve. For å motivere deltakerne kan instruktøren konfrontere deltakerne med reelle situasjoner ved for eksempel å vise til tidligere innsatser for å få fram reaksjoner på hensikten med å øve. Det kan være situasjoner som en kom heldig ut av eller hvor en mistet kontrollen. Det kan også henvises til bedrifter eller institusjoner i nærmiljøet. Hva kan skje? Innhold Når det gjelder innhold må instruktøren vurdere hva som skal formidles, hvilket pensum skal en ha med i undervisningen og hvordan bør dette struktureres. Innholdet må være så konkret som mulig for at deltakerne skal kunne kjenne seg igjen. Det anbefales å dele øvelsene inn i følgende tre bolker: Presentasjon av øvelsen planlegging, mål og motivasjon Øvelsen teoretisk og praktisk del Evaluering En vanlig feil er å presse inn så mye innhold som mulig. Dette fører til at emnene behandles overfladisk, og det blir liten tid for deltakerne til å stille spørsmål og bearbeide kunnskapen. Dette gir dårlig forutsetning for læring. Det er derfor viktig at instruktøren har klart for seg om deltakerne bare skal orientere seg overfladisk i emnet eller om de skal lære seg å bruke kunnskapen i arbeidet sitt. Nytt stoff må gjennomgås grundig før selve øvelsen starter. Det kan også være behov for å repetere gammelt stoff helt eller delvis. Dette kan være "vanlig" undervisning/klasseromsundervisning. Det anbefales at en formidler nytt stoff eller repetisjon som en del av en øvelse og ikke erstatter en øvelse med en temakveld. Temakvelder er verdifulle, men bør komme i tillegg til øvelsene. Møter og samlinger der det utelukkende formidles kunnskap, betraktes ikke som øvelser. Til hver av øvelsene i boken er det gitt forslag til teoretiske emner som kan egne seg som undervisning i tilknytning til respektive øvelser. 10 Øvelser for brannvesenet

11 Undervisningsmetoder Metode dreier seg om hvordan undervisningen skal foregå. Skal det være mye praktisk trening, teoretisk gjennomgang eller en kombinasjon? Instruktøren må ta hensyn til mål, innhold, deltakerne, tid til rådighet og eget syn på læring og undervisning. Det er viktig å tilpasse metodene til innholdet og deltakerne slik at en når målene for øvelsen. Undervisningsmetoder kan være: Forelesning Klasserom-/tavleundervisning Gruppearbeid Selvinstruerende materiale Praktiske øvelser Diskusjon TV, video, lysbilder Modellbord Demonstrasjon Rollespill Hjelpemidler i undervisningen Når instruktøren har bestemt hvilke undervisningsmetoder som skal benyttes må han/hun velge hjelpemidler. Disse skal være en hjelp til å konkretisere lærestoffet. Det er også en måte å variere undervisningen på, rette oppmerksomheten mot noe viktig og en måte å aktivisere deltakerne på. Det er en fordel å gjøre undervisningen så virkelighetsnær som mulig ved å kombinere teori med Øvelser for brannvesenet 11

12 praktiske innslag. Det vanligste hjelpemiddelet er tavle. I tillegg kan overhead, videokanon, video, film og lysbilder være aktuelt å bruke. Det er viktig at instruktøren på forhånd kontrollerer at hjelpemidlene fungerer. Noen råd ved bruk av tavle: Tenk på forhånd over hvordan tavla skal brukes Skriv stort og tydelig Snakk ikke samtidig som du skriver Snakk ikke med ansiktet og kroppen vendt mot tavla Disponer tavle nøye bl.a. ved å bruke en del til noe som skal stå der en tid eks. vanskelige begreper eller ting som skal huskes spesielt Sørg for at deltakerne får tid til å notere før du tørker bort Ofte passer det å starte i øverste venstre hjørne, for å arbeide seg nedover og mot høyre Tavle er godt egnet til store oppstillinger og spontane opptegnelser Noen råd ved bruk av overhead: Overhead brukes som et hjelpemiddel for å illustrere, poengtere eller forsterke et innhold som blir presentert ved ord den skal ikke styre hele undervisningen Sjekk transparentene på forhånd Bruk ikke for mange transparenter i løpet av en time Tenk på egen plassering i forhold til bildet på skjermen en skal ikke "stenge for" La ikke apparatet stå på for lenge mellom hver gang en viser et bilde slå av og på etter behov Ha orden og rekkefølge på transparentene Snakk mot deltakerne, ikke mot skjermen Vær taus en liten stund etter å ha lagt på en transparent deltakerne trenger noen sekunder for å oppfatte hva det dreier seg om Bruk flere farger for å understreke viktige detaljer i teksten eller bildet Skriv forholdsvis lite på hver transparent Bruk enkle og tydelige bilder Hvis det er lange tekster som skal presenteres er det bedre å dele ut en kopi til deltakerne Evaluering Etter hver øvelse foretas det en evaluering hvor det fokuseres på hva som gikk bra og hva det bør øves mer på. Målene er et utgangspunkt for hva som skal vurderes. Gjennom praktiske øvelser viser deltakerne hvor godt de har lykkes. Vi viser til vedlegg bakerst i boken. 12 Øvelser for brannvesenet

13 Kapittel 6 Hva er en god instruktør? Uansett hvor godt instruktøren planlegger er det til syvende og sist hans/hennes innsats og deltakernes oppførsel i undervisningssituasjonen som er avgjørende for læringen. Selv om den enkelte deltaker er ansvarlig for egen læring er det instruktøren som har ansvaret for undervisningen. I dette ansvaret inngår også instruktørens måte å opptre på. Instruktør og deltakere er avhengig av hverandre for å få et godt resultat. Følgende forhold er viktige for å få et godt resultat: Ha evne til å motivere og vise engasjement Være fleksibel Deltakerne forventer ofte at instruktøren viser entusiasme og at han/hun har et positivt syn på deltakerne. Det er en viktig oppgave å gi deltakerne støtte og oppmuntring, og en skal ikke undervurdere voksne menneskers behov for positiv respons. I dette ligger at instruktøren er den som skal motivere den "motløse" under øvelsen. For instruktøren betyr dette at han/hun skal være på topp og husk at entusiasme smitter. Ved å motivere deltakerne kan det også bidra til at en selv blir motivert. Med dette menes at instruktøren bør "snu om på hælen" dersom situasjonen tilsier det. Det kan oppstå situasjoner hvor instruktøren må avvike fra undervisningsopplegget sitt fordi målgruppen ikke har et kompetansenivå som forventet. Tenk over hva en har å stille opp med hvis en gitt situasjon oppstår. Vise ydmykhet overfor deltakerne Deltakerne vil ofte se opp til instruktøren fordi han/hun stiller faglig mye sterkere enn dem selv. Instruktøren vil med andre ord, som følge av sin faglige styrke, opparbeide seg et autoritetsgrunnlag. Ved å vise noe ydmykhet kan instruktøren få økt troverdighet. Instruktøren behøver ikke vite alt, det er godtatt å innrømme at det er emner en ikke vet nok om. Det er ikke lurt å kaste seg ut i bortforklaringer, som gjerne blir gjennomskuet av deltakerne. Være tålmodig For at deltakerne skal kunne slappe av og finne seg til rette i læringssituasjonen er det viktig at de føler seg trygge og dermed mer mottakelige for læring. Men en forutsetning for en trygg atmosfære er at instruktøren er tålmodig. Det må være rom for at deltakerne kan stille "dumme" spørsmål, og det er ikke sikkert at alle får med seg lærestoffet der og da. Øvelser for brannvesenet 13

14 Ha sosiale antenner Med sosiale antenner menes at instruktøren tar signaler fra deltakerne uten at disse signalene er åpenlyse og direkte. Ikke alle deltakere uttrykker seg like tydelig, men de kan ofte gi utrykk for glede eller misnøye på andre måter. Instruktøren bør være på vakt for slike signaler, og styre undervisningen deretter. Hvis en er usikker på hvordan deltakerne reagerer på opplegget og stoffet som legges frem, må instruktøren forhøre seg blant deltakerne. 14 Øvelser for brannvesenet

15 Kapittel 7 Instruktørens opptreden Det er, som tidligere nevnt, viktig å planlegge undervisningen og være fleksibel dersom noe ikke skulle gå etter planen. Samme hvor godt en planlegger og er bevisst de gitte forutsetningene, er det til syvende og sist instruktørens egen og deltakernes opptreden i undervisningen som er avgjørende for læringen. En god instruktør fokuserer litt på seg selv og mye på deltakerne. Björklund (1982) skisserer 12 karikaturer av instruktør/lærertyper. Disse gjengis her, og en kan se om en kjenner seg igjen i en eller flere av dem: Ordgyteren Fotgjengeren Stoldyrkeren AV-Maria Oppleseren Stønneren Han kan holde det gående i det uendelige, og tenker ikke på at det faktisk sitter deltakere i rommet. Han har et ordrikt språk og utredningene er lange. Får han spørsmål, svarer han så omfattende at til og med den som spurte glemmer hva spørsmålet gjaldt..går fra hjørne til hjørne framme ved tavlen. Han stanser opp i det han får spørsmål og svarer raskt. Deretter fortsetter han sin vandring frem og tilbake. Stoldyrkeren sitter som limt fast bak kateteret. Han forlater aldri sin trygge posisjon, men lager heller uklare figurer i lufta med fingrene. Hun er helfrelst på overhead-projektoren, og bytter omgående ut sin egen utstråling mot lyset fra apparatet. Hun har på forhånd gjort klar en stor bunke med transparenter som hun planmessig blar seg gjennom i løpet av sine 45 minutter. Oppleseren plasserer notatene sine foran seg og leser fra disse uten å heve blikket. Dersom en av deltakerne stiller han spørsmål, blir han noe irritert og får problemer med å finne tilbake til teksten etter avbruddet. Han begynner hver setning med: "Øøøh,øøh, eeeh, veeel " Deltakerne blir sittende og irritere seg over ulydene og de kan ikke konsentrere seg om innholdet. Øvelser for brannvesenet 15

16 Drømmeren Rotekoppen Sprettballen Mystikeren Skuespilleren Sprinteren Drømmeren kan være ganske populær fordi han har en original opptreden. Han er totalt uvitende om deltakernes tilstedeværelse og drømmer seg stadig lenger inn i emnet. Han ser lykkelig ut, så det er synd å forstyrre ham (men han vil egentlig ikke være lærer ) Han får deltakerne til å konsentrere seg om hvordan han skal finne rett papir i den utrolige uorden som hersker på bordet foran ham. Han plasserer penner, kritt og annet materiale på de mest fantastiske steder. I verste fall har han løpt fra de papirene han akkurat skulle bruke Han er stoldyrkerens rake motsetning. Han hopper opp og ned mellom stol, tavle og flip-over bytter ståsted ti ganger i minuttet. Deltakerne har nok med å finne ut hvor han til enhver tid befinner seg. Det er ikke fare for at noen sovner Han opptrer med et "Mona Lisa-smil" som deltakerne forsøker å finne årsakene til. Han gjør overdrevne lange pauser og ser gjerne dypt inn i enkelte deltakeres øyne. Et stille nikk med hodet og et "Hm..med mer " hører til favorittslagene. Språket han bruker er abstrakt, og det er egentlig ingen som forstår hva hun mener. Han inntar scenen og elsker å spille hovedrollen. Han arbeider med innstuderte gester og fraser og passer på å få det beste lys og bli sett fra den beste vinkel Han dominerer forestillingen fullstendig og forventer applaus eller i det minste beundrende blikk Han presser inn en mengde innhold i et tempo som gjør at deltakerne blir hengende langt etter. Han tror han er effektiv i det han pøser på med stoff. De ulike lærertypene påvirker kursdeltakernes aktivitet, deres spørsmål og svar, evne/ mulighet for å samarbeide og deres mulighet til å påvirke opplegget. Det er vel ingen av disse typene som her ble nevnt som vil påvirke deltakerne i positiv retning. 16 Øvelser for brannvesenet

17 Kapittel 8 Innsatsøvelser og ferdighetsøvelser Håndboka skiller mellom ferdighetsøvelser og innsatsøvelser. Grunnen er at det ligger ulike metoder til grunn for hvordan instruktøren rent praktisk legger opp til en ferdighetsøvelse i forhold til en innsatsøvelse. Et annet aspekt er hvilken rolle instruktøren skal ha under selve gjennomføringen av øvelsen. Ferdighetsøvelser Formålet med ferdighetsøvelser er å utvikle individuelle ferdigheter. Øvelsesformen egner seg godt til førstegangs innlæring av grunnleggende ferdigheter som for eksempel å kunne kjøre en brannpumpe. Ferdighetsøvelsene kan legges opp som "tørrtrening" for å øve inn bestemte arbeidsoperasjoner og for å holde ferdighetene ved like. Det kan legges opp til lagvise ferdigheter, som for eksempel innarbeiding av rutiner og prosedyrer ved røykdykkerinnsats. Boken inneholder en stigeøvelse hvor målet er at mannskapene skal kunne reise og bruke en stige på en sikker og effektiv måte. Denne øvelsen er lagt opp som en ferdighetsøvelse, som kan gjennomføres under sikre og kontrollerte forhold. Etter hvert som mannskapene har innøvd stigeøvelsen "sitter" håndteringen av stiger så godt at en kan la stigebruk naturlig inngå som en del av en innsatsøvelse, for eksempel i en boligbrannøvelse. Instruktørrollen ved ferdighetsøvelser Ved innlæring av en ny ferdighet er det viktig med veiledning. Behovet for assistanse fra instruktør avtar når deltakeren har øvd noen ganger. Instruktøren skal stimulere deltakeren til aktiv handling ut fra et fastlagt treningsopplegg. En innøving starter gjerne med at instruktøren demonstrerer riktig arbeidsteknikk. Det holder vanligvis ikke kun å forklare hvordan arbeidsoperasjonen skal utføres, en må også vise utførelsen. Dersom det er behov for å forklare enkelte ting grundig, kan instruktøren stoppe opp underveis for å forklare hvorfor en gjør tingene som er demonstrert. Dersom det blir mange avbrytelser underveis, bør instruktøren på nytt vise ny arbeidsteknikk i en sammenhengende utførelse. Deltakerne må også få anledning til å øve mens instruktøren veileder. Veiledningen kan gjøres på flere måter, men husk at ros er det viktigste virkemiddelet i de fleste læringssituasjoner. Det er ofte nødvendig å overse småfeil for ikke å ødelegge elevens opplevelse av å lykkes. Småfeil kan en luke ut ved 2. og 3. gangs trening. Direkte farlig og feilaktig atferd må stoppes umiddelbart og følges opp med ny instruksjon og veiledning. Et annet viktig prinsipp er å dele opp det som skal læres i en rekke mindre trinn, slik at det øves på et trinn av gangen. Øvingsdel ferdighetsøvelser Ferdighetsøvelsene kan organiseres som individuell trening der en for eksempel Øvelser for brannvesenet 17

18 jobber sammen to og to, eller som lagvis øving. Dersom en rigger til en serie med ferdighetsøvelser får en det som kalles ringøvelser eller stasjonstrening. Det er da viktig at: Antall elever fordeles mest mulig likt på hver stasjon Det avsettes like lang tid på hver stasjon, slik at rullering skjer samtidig Det er skriftlig oppgave/instruks på hver stasjon Hver stasjon bemannes med en instruktør som kan bedømme utførelsen og eventuelt sette i gang øvelsen En må ta stilling til hva det skal øves på. I boka finnes relevante øvingsmomenter for hver øvelse. For noen av øvelsene er øvingsmomentene tilnærmet fyldestgjørende i forhold til målene for øvelsen. For andre øvelser er det gitt en komplett liste med øvingsmomenter og opplistingen må derfor kun betraktes som eksempler på momenter det kan øves på. Stoffmengden i en del av øvelsene er stor. For flere av øvelsene er det derfor urealistisk å ha med alle momentene i en og samme øvelse. Det kan være hensiktsmessig å fordele øvelsesmomentene i flere øvelser eller kun ta med enkelte av momentene. Innsatsøvelser Instruktørens utgangspunkt for en innsatsøvelse er å gi en oppgave som skal utføres. Treningssituasjonen skal være så realistisk som mulig i forhold til oppgaver en kan komme til å stå overfor i det vikelige liv. Det vil si at en må skape et treningsmiljø som oppleves "virkelig nok" til at deltakerne kan øve på en innsatssituasjon. En innsatsøvelse gir gode muligheter for taktisk trening, samarbeid og problemløsning. De beste øvelsene får en som regel ved å trene på situasjoner i full skala og "real time". Det vil si øvelser som starter med alarmering og utkalling av mannskapene etter vanlige prosedyrer og ender opp med en innsats på et objekt. En bruker eget utstyr og i tillegg benyttes kanskje markører. Store øvelser med mange personer og instanser krever mye forberedelser og tar ofte lang tid. Det kan innebære mye venting underveis uten at deltakerne er aktive og er ikke alltid den mest effektive måten å organisere en øvelse på. Det kan i stedet være bedre med en godt tilrettelagt øvelse på et øvingsanlegg eller et område som er spesielt tilrettelagt for øvelsesformål. Her kan en drive realistisk trening på viktige deler av en innsats uten at en nødvendigvis tar for seg hele forløpet fra alarmfasen til tilbakekalling til stasjonen. På et øvingsanlegg kan øvelser gjennomføres effektivt, uten at allmenn ferdsel forstyrres og uten for eksempel forurensningsproblematikk. En del øvelser er av en slik natur at det ikke er mulig å gjennomføre dem på et øvingsanlegg, særlig gjelder dette ledelse av store, langvarige innsatser. Av ressurshensyn har en som regel ikke mulighet for å iverksette stor-øvelser med deltakere fra nabobrannvesen, industrivern, ambulanse, politi osv. Simuleringer i form av rollespill kan være et godt alternativ. Det kan kanskje være grunnlag for et samarbeid med nabokommunen for å lage et øvelsesopplegg for personell i utrykningsledelse/overordnet vakt. Denne type øvelser er imidlertid ikke omtalt 18 Øvelser for brannvesenet

19 nærmere i denne håndboken som kun retter seg mot øvingsvirksomheten til mannskapene. Instruktørens rolle ved innsatsøvelser Instruktørens rolle under innsatsøvelse blir å tilrettelegge og påvirke treningsmiljøet, mens deltakerne selv løser oppgaven innenfor de gitte rammer. Instruktøren har også en viktig oppgave i å observere og overvåke hendelsesforløpet, eventuelt gripe "korrigerende" inn hvis det "tar helt av" eller farlige situasjoner oppstår. Instruktøren må observere øvingsforløpet og ta notater underveis med tanke på evalueringen i etterkant. Et eksempel på instruktørens påvirkning av læringsmiljøet er at instruktøren får brannen til å blusse opp igjen, ressurssituasjonen endrer seg eller at det oppstår nye faremomenter underveis. Instruktøren bør imidlertid være varsom med til stadighet å introdusere nye momenter under øvelsen, siden det er viktig at deltakerne opplever å mestre situasjonen. Det å mestre oppleves som en belønning og det er viktig i opplæringssammenheng. Opplevelsen av å mestre gir trygghet i reelle situasjoner. I en innsatsøvelse får en med seg helheten. Innøvde operasjoner og ferdigheter kommer til anvendelse i situasjoner som oppleves relevante. På denne måten kan innsatsøvelser avdekke behov for intensivert ferdighetstrening på spesielle områder. Deltakerne skal aktivisere seg selv innenfor de rammer og begrensinger som treningsmiljøet utgjør. Det å lære er en aktiv prosess. Gjennom aktiv handling skapes erfaring i å takle virkelige situasjoner. Øvingsdel innsatsøvelser Innsatsøvelser kan arrangeres lagvis eller med flere lag i innsats. De kan tilrettelegges slik at øvingsmomenter fra ferdighetsøvelsene inngår som en naturlig del av øvelsen. Øvelser for brannvesenet 19

20 Kapittel 9 Evaluering Evalueringen vil i praksis ofte være en kombinasjon av en "debrifing" av mannskapene etter aktiv øving og som en måte å ta vare på erfaringene en har gjort seg. Det er viktig at deltakerne gjenopplever øvelsen og får luftet problemer som oppstod underveis. Instruktøren bør ha gjort seg en del notater underveis mens øvelsen pågikk. Han/ hun bør også ha gjort seg opp en foreløpig vurdering av øvelsen før evalueringen begynner. I tilbakemeldingen til deltakerne er det viktig at det først fokuseres på det positive. En deltaker som får tilbakemelding på det som er bra har lettere for å håndtere melding om det som ikke var så bra, og som det kanskje må øves mer på. Evalueringen kan ha følgende spørsmål som utgangspunkt: Hva fungerte bra? Ble øvelsesmålene nådd? Hva må det øves mer på? På hvilke punkter bør øvelsesopplegget forbedres? Avdekket øvelsen svakheter ved brannvesenets: organisering? utstyr/materiell? opplæring? innsatsplaner? Det er ikke sikkert at spørsmålene bør stilles direkte til deltakerne på denne måten. Det kan ofte være fornuftig å være nøytral i spørsmålsstillingen for å stimulere deltakerne til bevisst å tenke gjennom øvelsen og de problemene de møtte underveis. Dette bidrar også til at øvingen "sitter bedre". Det er fornuftig å avslutte med en konkret oppsummering av øvelsen. Evalueringsskjema Det bør utarbeides en skriftlig evaluering som dokumenterer selve gjennomføringen av øvelsen, hvem som deltok, hvem som var fraværende og hvordan øvelsen ble organisert og gjennomført. Teksten skal bygge på det som kom fram under evalueringen. I tillegg må en naturligvis notere hovedpunktene i oppsummeringen fra evalueringen. Det er en fordel å ta med egne vurderinger av hva som gikk bra og hva som bør forandres ved en senere gjennomføring. Det kan for eksempel være tidsdisposisjon, øvingssted, organisering og selve gjennomføringen av øvelsen. Innholdet i evalueringen skal ta for seg det som faktisk skjedde. Det må ikke skapes et annet inntrykk enn det som framkom under instruktørens oppsummering sammen med deltakerne. Evalueringen kan med fordel distribueres til deltakerne. 20 Øvelser for brannvesenet

21 Kapittel 10 Årsplan for øvelser En årsplan er en oversikt over hvilke øvelser som skal gjennomføres i løpet av året. Det kan være tilstrekkelig med en enkel oversikt som inneholder tidspunkt, hva som skal øves og hvem som skal øve. Detaljer rundt øvelsesopplegget kan utarbeides i forkant av hver enkelt øvelse. Hensikten med planen er å velge øvelser ut fra et samlet behov og holde øvelsene i fornuftig innbyrdes rekkefølge. Øvelsene skal samlet sett dekke behovet for å vedlikeholde korpsets ferdigheter. Når planen settes opp bør en ha i tankene at en både skal ivareta mannskapenes behov for repetisjon og at det bør være variasjon i treningssituasjonene. Dette kan ofte innebære en motsetning, fordi de fleste mennesker synes det er ensformig å drille i forhold til å øve på noe nytt. Det er viktig å ha et bevisst forhold til nødvendigheten av å trene basisferdigheter, slik at utstyrshåndtering og arbeidsrutiner går greit under innsats. Andre faktorer av betydning for øvelsesplanleggingen kan for eksempel være rekruttering, nytt utstyr, årstid, spesielle risiki og ferieavvikling. Øvelsesplanen bør distribueres så tidlig som mulig til alle berørte parter, og gjerne sendes ut på høsten året før. Øvelser for brannvesenet 21

22 Kapittel 11 Skjemaer Vi har vedlagt forslag til fire skjemaer som kan benyttes. Det er evalueringsskjema, røykdykkerlogg, årsplan og innsatsplan. Vi presiserer at dette er forslag som det enkelte brannvesen må justere/tilpasse i forhold til eget behov. Skjemaene følger som vedlegg 1, 2, 3 og Øvelser for brannvesenet

23 Kapittel 12 Øvelser I det følgende kommer øvelsene fortløpende fordelt på ferdighetsøvelser og innsatsøvelser. Øvelsene er nummerert fra 1 til 38. Ferdighetsøvelse 1 Slokkemidler Mål Mannskapene skal: ha god kunnskap om overtenningskriterier og overtenningssignaler ha god kunnskap om vann som slokkemiddel ha god kunnskap om de vanligste slokkemetodene ha god kunnskap om vannets kjølende og kvelende egenskaper ha god kunnskap om prinsippene for innvendig slokking kunne velge riktig type slokkemateriell kunne bruke andre typer slokkemidler kunne bruke strålerør ved direkte, indirekte og offensiv slokking Motivasjon I dag finnes mange nye typer materialer og nye produksjonsmetoder som gjør at det er mange typer av branner. Dette setter store krav til innsatspersonellets kunnskaper om hvordan branner oppstår og det å velge og bruke riktige slokkemidler. En må stadig øve og repetere for å beholde håndlaget og kunne gjøre en sikker og effektiv slokkeinnsats. Øvelser for brannvesenet 23

24 Organisering Den teoretiske delen av øvelsen bør gjennomføres før den praktiske delen. Den praktiske delen egner seg godt som stasjonstrening, på øvingsanlegg, overtenning i saneringshus (nedbrenningshus) og simulering av farlig gods ulykke. Øvelsene kan legges opp både som ringøvelser med materiell- og apparathåndtering og fullskala innsatsøvelser. Teoretiske emner Vann som slokkemiddel vannmengde, påføringsrate og dråpestørrelse Andre slokkemidler som skum, pulver og slokkegasser Hvilke slokkemidler er kjølende, kvelende og både kvelende og kjølende Slokkemetoder direkte, indirekte og offensiv slokking Overtenningskriterier og overtenningssignaler Slokkekriterier Fullstendig/ufullstendig forbrenning Øvingsmomenter Bruk av håndslokkere vann, skum, pulver og CO 2 Vannmengde, dråpestørrelse og påføringsrate Stråleføring Kjøling Kveling Skumlegging Begrense gassky ved gass og kjemikalieutslipp Evaluering Se eget evalueringsskjema, vedlegg 1 Litteraturtips Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 2, 4 og 5, Gyldendal 2002 Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell video nr. 3 og 4 Norsk brannvernforening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til praksis Tidsskriftet "Brannmannen" nr. 3 og 4/2001: Slokkemidler trinn for trinn del I og del II 24 Øvelser for brannvesenet

25 Ferdighetsøvelse 2 Slokketeknikk Mål Mannskapene skal: ha god kunnskap om branngasser og brannfarlige væsker kunne bruke offensiv, indirekte og direkte slokketeknikk ha kunnskap om strålerørets funksjonskrav kunne utsette/hindre overtenning kunne ulike påføringsteknikker ved bruk av ulike slokkemidler kunne foreta temperaturtest Motivasjon Det finnes mange typer av branner. Dette krever at innsatspersonellet har god kunnskap om hvordan branner oppstår og det å bruke riktig slokketeknikk for få optimal effekt. Dette krever repetisjon og øvelse slik at en kan utføre en sikker og effektiv slokkeinnsats. Organisering Den teoretiske delen av øvelsen bør gjennomføres før den praktiske delen. Den praktiske delen egner seg godt som stasjonstrening, på øvingsanlegg, overtenning i saneringshus (nedbrenningshus) og simulering av farlig gods ulykke. Øvelsene kan legges opp både som ringøvelser med materiell- og apparathåndtering og fullskala innsatsøvelser. Teoretiske emner Branngasser egenskaper, farer og beskyttelsestiltak Brann- og varmeoverføring ved stråling, ledning og spredning av branngasser Brannfarlige væsker flammepunkt, tenntemperatur, kokepunkt, energi, slokking Strålerørets funksjonskrav dråpestørrelse, krav til strålen, støtvis slokking Indirekte, direkte og offensiv slokketeknikk Hvordan utsette/hindre overtenning Hensyn som må vurderes i forhold til brannetterforskning Øvingsmomenter Riktig håndtering av slokkespyd, skum, og pulver Bruke stråleførerteknikker Bruke indirekte, direkte og offensiv slokketeknikk Bruk av slokkespyd Øvelser for brannvesenet 25

26 Påføringsteknikker for ulike slokkemidler Utsette/hindre overtenning Evaluering Se eget evalueringsskjema Litteraturtips Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 2, 4 og 5, Gyldendal 2002 Norges Brannvern Forening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til praksis Ferdighetsøvelse 3 Vannføring og trykktap Mål Mannskapene skal: ha god kjennskap til det utstyret som brannvesenet disponerer for vannføring og trykktap kunne utføre alle aktuelle arbeidsoperasjoner i forbindelse med slangeutlegg og pumpekjøring kunne definere trykk og forklare sammenhengen mellom bar (kp/cm 2 ) og m VS (meter vannsøyle) ved hjelp av tabell/diagram kunne: beregne strømningstap i utlegg 26 Øvelser for brannvesenet

27 beregne vannføringen i strålerør ut fra strålerørsdiameter og trykk gjennomføre beregninger av vannføring, utgangstrykk og trykktap i et forgrenet utlegg med terrengstigning beregne utgangstrykk og inngangstrykk og plasseringen av en motorpumpe ved seriekjøring kunne forklare sammenhengen mellom strålens kastelengde og reaksjonskraft kunne beregne utgangstrykket på en motorpumpe etter håndreglene ha kunnskap om hvilke forhold på motorpumpens sugeside som virker inn på kapasiteten ha kunnskap om arbeidsprinsipper for en motorpumpe og kunne skille ulike motorpumpetyper Motivasjon Det å skaffe slokkevann og vann til røykdykkerinnsats er helt sentralt for et vellykket resultat. Det er derfor viktig at drilling av momenter knyttet til dette emnet legges inn i så mange øvelser som mulig. Skogbrann kan være særlig krevende med hensyn til å frembringe vann i store nok mengder. Organisering Vannføring og trykktap er et omfattende tema både teoretisk og praktisk. Det er derfor hensiktsmessig å dele opp dette i mindre bolker/øvelser. En teoretisk bolk kan inneholde beregninger av trykk, vannføring i slangen og lesing/tolking av diagrammer. De praktiske øvelsene kan være seriekjøring med pumper og slangeutlegg i terreng med eventuelt et manometer på strålerøret. Teoretiske emner Pumpetypenes virkemåte Motorpumpe oppbygging, prosedyrer, ettersyn og vedlikehold Enkel hydraulikk med friksjonstap (håndregler) Beregning av trykk og vannføring i slangen Seriekjøring Vannledningsnettet, diverse vannledningstyper som ringledningssystem, kunne betjene de forskjellige ventilene (brannventiler og stoppeventiler) på vannledningen Kum/hydrant bruk, sikkerhet ledningsnett i kommunen, frostsikring/ drenering Slanger slangetyper, dimensjoner, ruller/kassetter, normalutlegg flate/ terreng/trapper, hjelpeutstyr, vedlikehold, pakking og vask/tørk Armatur koplinger, overganger, gjenrør og strålerør Riktig strålerør Øvelser for brannvesenet 27

28 Øvingsmomenter Hvordan legge ut og kople slanger og gjenrør Forskjellige typer slangeutlegg, på mark, i stige, i trapp og på tak Bytte slange uten å stoppe pumpene Nedrigging av gjenrør, avstegningsprosedyrer. Oppsetting og betjening av motorsprøyte (kopling av sugeslanger, sette opp motorsprøyte ved åpent vann, start og evakuering) Trykkforsterkning med motorsprøyte Seriekjøring med motorsprøyter Bruk av vannverkets ventiler/hydranter/kummer Bruk av signaltegn Samband Evaluering Se eget evalueringsskjema, vedlegg 1 Litteraturtips Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 2 og, 4, Gyldendal 2002 Ferdighetsøvelse 4 Vannføring i sterk kulde Mål Mannskapene skal: vite hvordan de skal forholde seg ved vannforsyning i sterk kulde ha god kjennskap til det utstyret som stasjonen disponerer for framføring av vann kunne utføre alle aktuelle arbeidsoperasjoner i forbindelse med slangeutlegg og pumpekjøring 28 Øvelser for brannvesenet

29 Motivasjon Ved fremføring av slokkevann i sterk kulde oppstår det frostproblemer. Det er derfor nødvendig å basere arbeidet med vannforsyningen på erfaring og kunnskap om de utfordringene brannmannskapene står ovenfor. Det er derfor nødvendig å øve, også under sterke kuldeperioder. Organisering En kan starte med en teoretiske gjennomgang av de kuldeproblemer som kan oppstå. Den praktiske delen av øvelsen gjennomføres når det er frost og gjerne under mest mulig ekstreme forhold. Teoretiske emner Ledningsnettet og kummer i egen kommune Isolering av brannventiler i kummer Frost i brannhydranter, åpning og manglende tømming Slangeutlegg i kulde Pumpekjøring i frost Vedlikehold av utstyr under og etter innsats Øvingsmomenter Redusere risikoen for at koblinger skal fryse eks. isolere med snø Frost i kum og ventil Bruk av gassbrenner i kum husk eksplosjonsfaren Frost i hydrant som ikke er tømt Frost i slangeutlegg med grenrør og armatur (strålerør fryser først, så grenrør og armatur og til sist selve slangen) Håndtering av frosne slanger Hjelpemidler for tining gassbrenner, blåselampe, varmluftpistol Slangeutlegg legge ut tørre slangeutlegg parallelt Påsetting av vann vente til hele utlegget er klart Primært unngå avstengning under innsats Ved avstenging av vann under innsats etablere "rundkjøring" slik at vannet får sirkulere og ha reserve arbeidsslange og strålerør tilgjengelig for utskifting Avstenging av vann etter innsats Evaluering Se eget evalueringsskjema, vedlegg 1 Øvelser for brannvesenet 29

30 Litteraturtips Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 2, og 4, Gyldendal 2002 Ferdighetsøvelse 5 Øvelse med bærbar stige Mål Mannskapene skal: kunne reise og bruke en stige kunne nødvendige sikkerhetsregler kunne gange og teknikk ved utstyrsbruk ha kjennskap til ulike metoder for adkomst via tak ha kjennskap til ulike typer røykventilasjonsluker og deres virkemåter kunne vedlikeholde aktuell type stige etter bruk Motivasjon Ved mange branntilfeller vil det være behov for å gå inn med redning og slokking via bærbar stige og tak. Mannskapenes sikkerhet står sentralt når personer skal evakueres/reddes via stige. Skal dette foregå på en forsvarlig måte, er det viktig med kunnskap og øvelser. Organisering Øvelsen kan gjennomføres på et bygg som har passende høyde i forhold til den enkelte stasjons utstyr. Teoretiske emner Stigetyper konstruksjon og virkemåter Nødvendige sikkerhetsregler for reising, gang, nedtaking og sikring av stige Takkonstruksjoner svekkelse ved brannbelastning Metoder for adkomst til tak Røykeventilasjonsluker typer og virkemåter Bruk av stråle i stige Øvingsmomenter Nedtaking av bærbar stige fra tak Reising og sikring av stige Gange i stige Arbeidsstilling 30 Øvelser for brannvesenet

31 Nedfiringsteknikk og evakuering via stige Gjennomslag i tak og vegger Arbeid på tak sikkerhetsregler og faremomenter Bruk av stråle i stige Evaluering Se eget evalueringsskjema, vedlegg 1 Litteraturtips Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 4, Gyldendal 2002 Ferdighetsøvelse 6 Bruk av håndverktøy motorsag Mål Mannskapene skal: kunne bruke og vedlikeholde en motorsag på en trygg måte kunne nødvendige sikkerhetsregler kunne sagens bruksmuligheter kunne sagens egenskaper og begrensninger kunne bruke aktuelt verneutstyr Motivasjon Ved mange branntilfeller kan det være aktuelt å bruke motorsag for å komme til med slokkevann eller hvis det er behov for å avlaste branngasser. Det er viktig å være klar over konsekvensene ved å kutte feil og viktigheten av å følge sikkerhetsreglene. For at dette skal foregå på en forsvarlig måte må mannskapene øve. Øvelser for brannvesenet 31

32 Organisering Øvelsen kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Alternativt kan en ta kontakt med parkvesenet i kommunen for hjelp til gjennomføringen. Valg av sted og årstid kan ha betydning for resultatet og viljen til å gjennomføre øvelsen. Det kan være aktuelt å kontakte leverandør for innhenting av nødvendig informasjon om bruk og vedlikehold. Teoretiske emner Sagens egenskaper og begrensinger Konsekvenser ved feil bruk av sag og verneutstyr Vedlikehold Bærende konstruksjoner i ulike typer bygg Bruk av verneutstyr Øvingsmomenter Starte og stoppe sagen Vedlikehold Kjedestopper/brems Prøve sagens kraft på treverk som sitter fast eller ligger støtt Bevisstgjøring på farer og feilbruk Arbeidsområder hvor sagen kan brukes 32 Øvelser for brannvesenet

33 Evaluering Se eget evalueringsskjema, vedlegg 1 Litteraturtips Manual/bruksanvisning for det aktuelle håndverktøy Ferdighetsøvelse 7 Høydeberedskap stigebil/lift Mål Mannskapene skal: kunne høydeberedskapens ytelser og begrensninger kunne nødvendige sikkerhetsregler kunne nødbetjening Motivasjon Bruk av stigebil/lift er som regel den sikreste og raskeste måten for å utføre redning og slokking i høyden. Det er tidkrevende å bli dyktig til dette og det krever derfor øvelse. Det er også vesentlig å øve for å ivareta mannskapenes egen sikkerhet. Organisering Øvelsen bør starte med en teoretisk del hvor en går gjennom stigebilens/liftens ytelser, begrensninger og sikkerhetsregler. Brukermanualer kan være et godt hjelpemiddel. Den praktiske delen bør gjennomføres på forskjellige typer bygg Øvelser for brannvesenet 33

34 med varierende/stigende vanskelighetsgrad. Det er hensiktsmessig at det i den praktiske delen ikke er flere enn tre deltakere av gangen. Teoretiske emner Høydeberedskap i eget brannvesen Oppmarsj Riktig plassering i forhold til brannobjekt Takkonstruksjoner svekkelse ved brannbelastning Farer ved utløsning av røykventilasjonsluker typer og virkemåte Vektbegrensninger vei og fortau Øvingsmomenter Praktisk bruk av høydeberedskap Redning av skadde personer Gjennomslag i tak og vegger Arbeid mot tak Bruk av vannkanon/pumpe Nødprosedyrer Evaluering Se eget evalueringsskjema, vedlegg 1 Litteraturtips Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 4, Gyldendal 2002 Ferdighetsøvelse 8 Frigjøring Mål Mannskapene skal: kunne prioritere livreddende førstehjelp kunne sikre skadestedet kunne stabilisere og frigjøre personer, eventuelt dyr og overføre skadde personer til båre kjenne til sikkerhetsrutiner for bruk av redningsverktøy kunne bruke ulike typer redningsverktøy hydraulisk verktøy, løfteputer eller redningssag kjenne til mulighetene og begrensningene ved utstyr i eget brannvesen 34 Øvelser for brannvesenet

35 kjenne til angrepsveier for redningsverktøy ved frigjøring fra for eksempel bilvrak kjenne til spesielle farer ved forskjellige frigjøringsinnsatser Motivasjon Brannvesenet skal ved behov gi livreddende førstehjelp, sikre skadestedet for ytterligere ulykker og sørge for en sikker og effektiv frigjøring av skadde personer og eventuelt dyr. For at frigjøringsjobben skal foregå på en sikker og skånsom måte for pasient og redningspersonell, er det viktig at alt redningspersonell er godt øvet og samkjørt på forhånd. Hvis mannskapene er godt øvet, vil de psykiske belastningene for redningspersonell også bli mindre. Organisering Frigjøring kan øves internt i eget brannvesen med simulerte utrykninger hvor det fokuseres på oppmars og sikring samt ferdighetsøvelser i behandling av redningsverktøyet. Det kan også øves på praktiske frigjøringsøvelser i egnede øvingsobjekter som for eksempel bilvrak. Det kan søkes samarbeid med instanser utenfor eget brannvesen som for eksempel NSB for å samordne en øvelse hvor togsett er involvert. Havaritjenesten ved flyplassene er en annen mulighet, slik at en også kan få erfaring med jobbing i flykropper. Et annet alternativ er å kontakte bedrifter som kan simulere en arbeidsulykke hvor det er behov for frigjøring. Teoretiske emner Ulike typer av redningsverktøy Oppmarsj Sikring av skadested Skjerming av skadested mot ulykke i ulykken Angrepsveier med redningsverktøyet i ulike objekter Forståelse av konstruksjon på personbiler og tyngre kjøretøy NSBs togsett, redningsmateriell og sikkerhetsbestemmelser Fly-tegninger, sikkerhetsbestemmelser/farer Øvelser for brannvesenet 35

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

ÅRSHJUL FOR ØVELSER. NB! Vi tar oss av planlegging og gjennomføring av røykdykkertesten og varm røykdykking.

ÅRSHJUL FOR ØVELSER. NB! Vi tar oss av planlegging og gjennomføring av røykdykkertesten og varm røykdykking. ÅRSHJUL FOR ØVELSER 2016 Øvelsene for 2016 er satt opp i tema for hver måned, under hver måned finner dere flere alternativ. Et av disse emnene skal dere gå mer i dybden på. Brannmester velger selv hvilken

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet.

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet. OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for brannkonstabel Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet Justert 2013 Elev: Kommune /virksomhet: Innhold 1. Generell informasjon... 3 1. Generell informasjon... 3

Detaljer

RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER

RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER Røykdykkeropplæringen er et samarbeid mellom deltaker, bedrift, øvelsesenter og NSO etter følgende plan: 1. Øvelsesenteret

Detaljer

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 NORGES BRANNSKOLE 2011 KAPITEL 1 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Historikk, utvikling og arbeidsområde Utdanningen av innsatspersonell til de kommunale brannvesen skal

Detaljer

Vannforsyning. * Brannslukking ifm skogbranner, industribranner, bygningsbranner m.v

Vannforsyning. * Brannslukking ifm skogbranner, industribranner, bygningsbranner m.v Tema Vannforsyning Operativ bistand :Brann * Brannslukking ifm skogbranner, industribranner, bygningsbranner m.v * Vannforsyning - ved seriekjøring av motorsprøyter kan Sivilforsvaret levere vann over

Detaljer

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Oppland Sivilforsvarsdistrikt Rogaland sivilforsvarsdistrikt Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Samvirke på skadestedet (SPS)

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring

Norsk olje og gass plan for opplæring Norsk olje og gass plan for opplæring Søk og redning grunnkurs Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Søk og redning grunnkurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

KURSPLAN GRUNNKURS FOR BRANNKONSTABEL DELTID

KURSPLAN GRUNNKURS FOR BRANNKONSTABEL DELTID KURSPLAN GRUNNKURS FOR BRANNKONSTABEL DELTID Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i juni 2012 Innhold 01. Bakgrunn for kurset... 3 02. Kursets plass i opplæringsstrukturen... 3 03.

Detaljer

Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l.

Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l. Vedlegg 4 Parametere for vurdering av utstyrsbehov, slokkevannforsyning o.l. Innledning Brannvesenets beredskap og slagkraft skal vurderes i forhold til risiko og sårbarhet i innsatsområdet og hvilke brannforebyggende

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet

Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Forebyggende tiltak i undervisningsrommet Gruppe-, klasse- og undervisningsledelse Organisering Forebyggende strategier Tilpasning av læringssituasjonen Side 1 Systemer og opplegg i klasse- og undervisningsrommet

Detaljer

Følgemaske ansiktsmaske som via trykkslange påkoples dykkernes pressluftapparat under redning av personer i røykfylte og/eller giftige omgivelser.

Følgemaske ansiktsmaske som via trykkslange påkoples dykkernes pressluftapparat under redning av personer i røykfylte og/eller giftige omgivelser. Definisjoner Angrepsslange slange ø38 (ø42) mm påmontert vannforstøvende strålerør, påsatt vann, tilkoblet høyre løp på grenrør. Betjenes av dykker 1. Basepunkt sted nær opptil skadestedet der innsatsen

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no

Spørsmål kan rettes til: Jørn Kristensen Tlf: 94 54 54 24 E- post: post@drangedalrodekors.no Kursplan Oversikt over kursdatoer og emner. Med forbehold om endringer. 19.08 0.09 Grunnleggende førstehjelp Dette er Røde Kors Hjelpekorps (1 kveld) Grunnleggende førstehjelp (12 kvelder) 02.10 09.10

Detaljer

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen

PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN. Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen PEDAGOGDAGENE 2014 DANS I MØTE MED BARN Kunsthøgskolen i Oslo: Heidi Marian Haraldsen Veslemøy Ellefsen Dans i møte med barn - Hva tar dansen med seg inn i møtet med barnet? Barn i møte med dans - Hva

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Overgripende tema. Motivasjon og læring

Overgripende tema. Motivasjon og læring Overgripende tema Motivasjon og læring Deres «bestilling» til meg Nyere statistikk ang branner og utbetalinger tilknyttet Varme Arbeider. Holde folk våkne under kveldskurs. Er helt åpen. Er bare nysgjerrig

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 2 Redningsfaglig ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...

Detaljer

Brannvern i helseinstitusjoner

Brannvern i helseinstitusjoner Brannvern i helseinstitusjoner Praktiske råd til brannøvelser Norsk brannvernforening - Finansnæringens Hovedorganisasjon - Direktoratet for brann- og elsikkerhet Innhold Innledning... 3 Hvordan få til

Detaljer

HMS-HÅNDBOK for elever

HMS-HÅNDBOK for elever HMS-HÅNDBOK for elever Færder videregående skole HELSE MILJØ - SIKKERHET 1 Innhold OM HELSE MILJØ OG SIKKERHET... 3 Helse... 3 Miljø... 3 Sikkerhet... 3 ELEVENES HELSE, MILJØ OG SIKKERHETSOPPLÆRING VED

Detaljer

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE

Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Forslag til fagplan for redningsdykkerlederkurs. Henrik Litland, OBRE Hensikt: Hensikten med et kurs i redningsdykkerledelse vil være å skape forutsetninger for at redningsdykkerlederen kommer i stand

Detaljer

Læreplan. Brannvern ved utførelse av varme arbeider

Læreplan. Brannvern ved utførelse av varme arbeider Læreplan Brannvern ved utførelse av varme arbeider Utarbeidet av Norsk brannvernforening og fastsatt av Prosjektstyret for varme arbeider desember 2014 Innhold Læreplan...1 Innledning...3 Kapittel 1 Generelt...4

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-4.2 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-4.2 Stortruck kl. T8 16 timers teorikurs

Detaljer

Hvorfor kontakt trening?

Hvorfor kontakt trening? 1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring. Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell

Norsk olje og gass plan for opplæring. Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell Norsk olje og gass plan for opplæring Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs for beredskapspersonell Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Grunnleggende sikkerhet repetisjonskurs

Detaljer

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen

Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale. Skolepatrulje. Informasjon og anbefalinger til skolen Skolepatrulje elev Skolepatrulje foresatte Skolepatrulje instruktør Skolepatrulje avtale Skolepatrulje Informasjon og anbefalinger til skolen God veileder INNHOLD 1. Betingelser og forutsetninger 2. Ansvar

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

KURSPLAN for beredskapsutdanning trinn 1

KURSPLAN for beredskapsutdanning trinn 1 KURSPLAN for beredskapsutdanning trinn 1 Norges brannskole 2010 KAPITEL 1 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Historikk, utvikling og arbeidsområde Utdanningen av innsatspersonell til de kommunale brannvesen skal

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.1 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.1 Masseforflytningsmaskiner 16 timers

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.4 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.4 Mobilkran 16 timers teorikurs Øvelse

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Slokkemetoder Det er to hovedprinsipper for bekjempelse av skogbranner: Offensiv slokking, som er en direkte

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER STUDIEPLAN Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1 Bakgrunn... 4 2 Mål... 4 3 Målgruppe... 4 4 Opptakskrav... 4 5 Kompetanse...

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Velkommen *l Impulsuken - Oslo!

Velkommen *l Impulsuken - Oslo! Velkommen *l Impulsuken - Oslo! 1 AGENDA FOR KVELDEN: Kl 17 17.15 Velkommen og åpning. KL 17.15-18.15 Instruktørrollen Hva kjennetegner en god instruktør? Pause KL 18.30-19.30 Teambygging Hvordan bygge

Detaljer

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om utførelse av arbeid 10-1 og 10-2 Best. Nr. 703 Navn EX Tilhenger montert Kran Modul DOK 03-EX Inkluderer

Detaljer

Introduksjon til kursopplegget

Introduksjon til kursopplegget Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8

Innholdsfortegnelse. Side 1 av 8 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 2 1.1. Bruk av emneplanen... 2 1.2. Planens omfang:... 2 1.3. Studieressurser... 2 1.3.1. Personell... 2 1.3.2. Utstyr og lokaler... 2 1.4. Krav til planlegging av

Detaljer

KURSPLAN GRUNNKURS FOR BRANNKONSTABEL. Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap måned/år

KURSPLAN GRUNNKURS FOR BRANNKONSTABEL. Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap måned/år KURSPLAN GRUNNKURS FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap måned/år Justert ved Norges brannskole 20. januar 2014 Revisjonslogg Revisjonsloggen gir oversikt over

Detaljer

Undervisningsopplegg 2 Sykkeltrening i trafikken

Undervisningsopplegg 2 Sykkeltrening i trafikken 1 Sykkeltrening i trafikken Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Erfaringer med sykling 6 Del 2: Teori Øvelse 2: Forskjellige sykkeldeler 7 Øvelse 3: Viktige trafikkskilt 8 Øvelse 4: Riktig atferd

Detaljer

.1.1 kjennskap til alarminstrukser og nødinstrukser, .2 ferdighet i å bistå passasjerer på vei mot mønstrings- og innskipingsstasjoner, herunder:

.1.1 kjennskap til alarminstrukser og nødinstrukser, .2 ferdighet i å bistå passasjerer på vei mot mønstrings- og innskipingsstasjoner, herunder: STCW/CONF.2/34-1 - VEDLEGG VII Opplæring i passasjerhåndtering 1 Opplæringen i passasjerhåndtering som kreves i 60 (regel V/2 nr. 4) for personell som i følge alarminstruksene har som oppgave å bistå passasjerer

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Brann og redning Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2016/552-7389/2016 Arkivkode: 440 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Morten Nilsen, tlf 77722106 ARBEIDSTILSYNET

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING iht. Forskrift om utførelse av arbeid 10-2 Best. Nr. 703 Navn Modul 5 A1 Modul 5 A2 Modul 5 A3 Modul 05-AX Stillasmontør Inkluderer

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr.

OPPLÆRINGSPLAN. for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR. SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. Modul i-3.2 OPPLÆRINGSPLAN for OPPLÆRINGSVIRKSOMHETENS INSTRUKTØR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Modul i-3.2 Truck 16 timers teorikurs Øvelse i

Detaljer

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 MÅL. Koordinater WGS 84:N 59 30.409', E 9 17.387' SS 6 / 9 Simones Lengde på etappen er: 6,15 km Veien er sperret fra: kl 10:57 Start første deltager bil SS 6 kl 12:57

Detaljer

Tunnelberedskap veitunneler OBRE. Trond H. Hansen Brannmester, beredskap

Tunnelberedskap veitunneler OBRE. Trond H. Hansen Brannmester, beredskap Trond H. Hansen Brannmester, beredskap Oslo brann- og redningsetat har 8 brannstasjoner, av disse har 3 stasjoner Operatunnelen i sitt distrikt med et særskilt ansvar. St.1 Briskeby (vest), 1 slokkeenhet,

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 6 Organisasjon og ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 Masseforflyttingsmaskiner 24 timer teoretisk

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

If Sikkerhetssenter. telefon 69 92 06 00. - et skadeforebyggende kurs og kompetansesenter

If Sikkerhetssenter. telefon 69 92 06 00. - et skadeforebyggende kurs og kompetansesenter If Sikkerhetssenter - et skadeforebyggende kurs og kompetansesenter Dette er en presentasjon av If Sikkerhetssenter og hvordan vi kan hjelpe din bedrift med kurs og oppbygging av kompetanse innen bl.a.

Detaljer

Bedre Bridgeopplæring med Bridge Base Online.

Bedre Bridgeopplæring med Bridge Base Online. Bedre Bridgeopplæring med Bridge Base Online. Bridge på internett blir aldri noen fullgod erstatter for virkelig bridge, men oppslutningen øker så raskt at vi må erkjenne at den er et blitt et viktig supplement.

Detaljer

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN

VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN VENTILASJONSASPEKTER I SKOLEN Mål: Å lære elevene om energieffektivitet i skolen ved å fokusere på spørsmål rundt vinduer (siden disse i stor grad påvirker hvordan bygget varmes opp og ventileres). Elevene

Detaljer

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager)

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Søndre Follo Brannvesen IKS Nordre Follo Brannvesen IKS Oslo Brann og Rednings etat Follo politidistrikt Ambulansetjenesten Oslo Akershus

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/2146-1 Arkiv: M84 Sakbeh.: Knut Evald Suhr Sakstittel: ÅRSRAPPORT BRANN 2013 Planlagt behandling: Hovedutvalg for næring,drift og miljø Administrasjonens innstilling: Hovedutvalget

Detaljer

80 TIMERS INSTRUKTØRKURS

80 TIMERS INSTRUKTØRKURS FAGPLAN FOR 80 TIMERS INSTRUKTØRKURS I LASTEBIKKRANFØREROPPLÆRING F-2708 KIRKE-, UTDANNINGS- OG U 729 FORSKNINGSDEPARTEMENTET 1 Copyright (C) Kirke- og undervisningsdepartementet 1988. Denne fagplanen

Detaljer

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.

Når du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser. Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse

Detaljer

Del 5, Lavineprogrammet

Del 5, Lavineprogrammet Del 5, Lavineprogrammet 1 REKRUTTERINGSKLASSEN...3 1.1 Målsetting...3 1.2 Søksprøve...3 1.2.1 Dommerkommentarer...3 1.2.2 Underkjenning av søksøvelse...3 1.3 Følgende momenter skal gjennomgås og trenes

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 3 Operativ lederutvikling Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1... 4 2 gruppe... 4 3 Opptakskrav... 4 4 Kompetanse...

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. Nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. G8 - Lastebilkran 20 timer teoretisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr. Modul O-2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING. Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr. Modul O-2. OPPLÆRINGSPLAN FOR DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING Godkjent av Kranteknisk Forening og Kompetansesenteret for Arbeidsutstyr Modul O-2.3 Vinsjer 16 timers teori-/praksiskurs 50/50 Utgave 1-2002 1 Opplæringsplaner

Detaljer

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter

Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen

KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR. Foto: Morten Ovesen KURSPLAN KURS FOR ALARMSENTRALOPERATØR Foto: Morten Ovesen Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap september 2011 INNHOLD 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo.

Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. Retningslinjer vedrørende tilrettelegging for rednings- og slokkemannskaper i Lørenskog, Rælingen og Skedsmo. Formål og virkeområde Veiledningen er utarbeidet for å komplettere kravene om tilrettelegging

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

4 Kvalifikasjoner. 4.1 Helse. Kapasitetskriterier

4 Kvalifikasjoner. 4.1 Helse. Kapasitetskriterier 4 Kvalifikasjoner 4.1 Helse Arbeidsgiver skal bare nytte personell til røyk- og kjemikaliedykking som har gyldig dokumentasjon for sin helse. Arbeidstaker som ved legeundersøkelse viser tegn til å ha sykdom

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Masseforflyttingsmaskiner 24 timer teoretisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet

Detaljer

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 Forventninger fra nabobrannvesen ved RVR bistand Thomas Grue, Alarmsentral brann innlandet Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker.

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din

Undervisningsopplegg 3 Sykkelruter i byen din 1 Sykkelruter i byen din Innledning 2 Øvelser 6 Del 1: Inntak Øvelse 1: Fordeler med sykling 6 Øvelse 2: Erfaringer med sykling 7 Øvelse 3: Sykkeldeler 8 Øvelse 4: Forberedelse til sykling 9 Del 2: Teori

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune

Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Erfaringer fra Beredskapsøvelse vann 2009 Kristiansund kommune Økt sikkerhet og beredskap i vannforsyningen i Møre og Romsdal Avsluttende konferanse 7. mai 2009 Quality Hotel Alexandra, Molde Kevin H.

Detaljer

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy

Prolog. Lykke til! Vennlig hilsen Lasse Hamre og Jenny Godøy Prolog Gjennom en rekke arbeidsmøter med ansatte i Kirkens SOS har vi i K fått innblikk i hvordan innføringskurset drives i dag. Vi har møtt en gruppe svært kompetente veiledere, med sterkt engasjement

Detaljer

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen

Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Beredskapsøvelser og beredskapsplaner for vannforsyningen Av Geir Lenes seksjonsleder Risiko, sårbarhet og beredskap Horten www.norconsult.no (Hovedkontor) www.risiko.no (Horten) Tlf. 33020410 Planleggende

Detaljer

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com

Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring. Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Hvordan få «ting» til slik du ønsker? Prestasjonsmestring Ingrid Kristiansen www.ingrid-kristiansen.com Presentasjon av meg selv Tidligere toppidrettsutøver Langrenn Friidrett Har trent fysisk siden 12

Detaljer

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent

SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent SIKKER JOBB-ANALYSE (SJA) EBL Konferanse, 20. 21. oktober 2009 Terje Evensen HMS Konsulent - hvordan komme i gang - tips om bruk - suksessfaktorer - fallgruber - spørsmål/diskusjon HMS- Helse, Miljø og

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i henhold til Forskrift om utførelse av arbeid, best nr. 703 Forskrift om administrative ordninger, best nr. 706 G4 - Bro- og Traverskran 16 timer teoretisk

Detaljer

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND

SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND SIKKERHET FØRST -KURSTILBUD FRA SASIRO- SAMFUNNSSIKKERHETSSENTERET I ROGALAND TRYGGHET NÅR DET UVENTEDE SKJER I 2013 flyttet Rogaland brann og redning IKS sin seksjon for øvelse og opplæring inn i tidligere

Detaljer

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE

LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE LA VANN (OG PENGER) GÅ TIL SPILLE Mål: Å forstå at vann er en begrenset naturressurs og at vi sløser bort betydelige mengder av det hver eneste dag. Å lære å ta ansvar for og bergrense denne sløsingen

Detaljer

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland.

SMART inspirerer til entreprenørskap! SMARTere VÆR for alle elevene på 4-7 trinn i Nordland. SMART inspirerer til entreprenørskap! Kunnskap om lokalsamfunnet og bruk av egen kreativitet utvikler evnen til å bidra til positive forandringer for seg selv og andre! Alle snakker om været, men? Med

Detaljer

www.mhbr.no Kurskatalog 2014 www.mhbr.no

www.mhbr.no Kurskatalog 2014 www.mhbr.no Kurskatalog 2014 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner unngås. På denne

Detaljer

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr

OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr Navn OPPLÆRINGSPLAN for brukere av arbeidsutstyr DOKUMENTERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om utførelse av arbeid 10-2 Best. Nr. 703 Modul 24 AX Inkluderer Klasse/ Kode AX Transport AX Transportutstyr

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Tegneserier Trinn:4 Tidsramme: To uker ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål

Detaljer

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet

HMS-opplæringen ved MN-fakultetet HMS-opplæringen ved MN-fakultetet Kai Åge Fjeldheim, Ellen Kristine Grøholt, Yvonne Halle, Knut Mørken og Hanne Sølna 27.05.15 MN-fakultetet har vedtatt at HMS-opplæring er obligatorisk for alle våre studenter.

Detaljer

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Oppgavehefte til Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Rettet dato: Rettelærers vurdering: Sign rettelærer: Navn: edrift: dresse: Telefon: Telefaks: -post: 1 Kort informasjon før du starter på teoriprøven: Les

Detaljer

Paradigmer i føreropplæringen

Paradigmer i føreropplæringen Paradigmer i føreropplæringen Sonja Sporstøl Seksjonsleder Trafikant Paradigme For å kunne kalle noe et paradigmeskifte må det være en radikal uenighet blant representanter for disiplinen det gjelder Et

Detaljer

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2.

OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING. i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. Modul 2. OPPLÆRINGSPLAN FOR SERTIFISERT SIKKERHETSOPPLÆRING i hht. Forskrift om bruk av arbeidsutstyr Best. nr. 555 Fastsatt 26. juni 1998. G4 - Bro- og Traverskran 16 timer teoretisk opplæring Utarbeidet av Samordningsrådet

Detaljer

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1

Emneplanen godkjent av Sjøfartsdirektoratet, 29.01.2015 versjon 0.1 versjon 0.1 Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon... 3 1.1. Bruk av emneplanen... 3 1.2. Planens omfang:... 3 1.2.1. STCW referanse.... 3 1.3. Studieressurser... 3 1.3.1. Personell... 3 1.3.2. Utstyr og

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

FINN KEEPEREN I DEG!

FINN KEEPEREN I DEG! FINN KEEPEREN I DEG! Hei alle kolleger. NFF ønsker å forsterke fokus på de yngste keeperne. Finn keeperen i deg handler om at typer som passer til å spille i mål blir veiledet og stimulert av våre beste

Detaljer