Øvelser for brannvesenet

Transkript

1 Øvelser for brannvesenet Øvelser for brannvesenet 1

2 Forord DBE har fått henvendelser fra mange brannvesen om at det er behov for en øvelseshåndbok som både er for heltidsbrannvesen og deltidsbrannvesen. Den gamle øvelseshåndboken fra 1997 er derfor omarbeidet og utvidet. DBE takker referansegruppen som har bistått DBE under arbeidet med boken. Den har bestått av: Steinar Hustad Norges brannskole Carl F. Jacobsen Sandefjord brannvesen Ingar Evensen Sandefjord brannvesen Thor Egil Olsen Drammensregionens brannvesen IKS Arne Døvle Larvik brannvesen I tillegg har mange av landets brannvesen bidratt med innspill til mange av øvelsene, slik at det har vært mulig å gjennomføre dette arbeidet. En stor takk for positive innspill og velvilje. Illustrasjonene i boken er ved Anja Dalbakk som er elev ved Idefagskolen i Tønsberg. 2 Øvelser for brannvesenet

3 Kapittel 1 Innledning Det er et krav at alt personell som inngår i brannvesenets beredskap jevnlig skal øves for oppgaver de kan forventes å bli stilt overfor i brann og ulykkestilfeller. Ved å øve regelmessig vil det bidra til å holde ferdighetene ved like, slik at en er "på topp når det gjelder". I tillegg bidrar det til å ivareta mannskapenes egen sikkerhet. Opplevelsen av å mestre gir trygghet i reelle situasjoner. Mannskapene vet at dette har de trent på og de begynner å handle fordi det er innøvd. De gjør de rette tingene innledningsvis, i den første viktige fasen. Innholdet i denne nye boken består av 38 øvelser og med utgangspunkt i de grunnleggende ferdighetene som brannpersonell må ha for å kunne utføre jobben på en sikker og effektiv måte. Forslag til de øvelsene som er mest aktuelle, er valgt med utgangspunkt i de vanligste branner og situasjoner et brannvesen må kunne takle. I tillegg er beredskap for utvalgte objekter objektsyn og brannvesenet i kritiske situasjoner lagt opp som informasjon i kapittel 13. HMS Øvelsene er et grunnlag for å utvikle et HMS-system for det enkelte brannvesen. HMS-arbeid handler om å forebygge, avdekke og hindre gjentagelse. Det er viktig at alle deltar aktivt i dette arbeidet. Ifølge arbeidsmiljøloven plikter arbeidstaker å medvirke til et sunt og trygt arbeidsmiljø. Han eller hun skal følge opp tiltak, påbud og instrukser, og arbeidstakeren skal selv melde fra om forhold som kan påvirke arbeidsmiljøet. Ledelsen har et spesielt ansvar for at virksomheten utfører internkontroll. Det at noen følger opp, også når noe går galt, er kvalitetsarbeid i praksis. Mange av brannvesenets oppgaver er generelt sett fysisk krevende. Det kan for eksempel være slokking, bæring av bårer eller stigebruk. Dette krever at innsatspersonellet har god fysikk og helse slik at de løser sine oppgaver i brann-/ ulykkessituasjoner på en sikker og god måte. Øvelser Veiledningen til dimensjoneringsforskriften angir et minstetall for antall øvelser i løpet av et år, samt anvisninger om behov for ytterligere øving. Ifølge veiledningen skal kommunens brannordning fastsette et årlig minsteantall øvelser. Minsteantallet som er angitt i veiledningen varierer med brannvesenets beredskapsnivå: Kasernert styrke, minst en øvelse hver uke Deltidsstyrke med vakt, minst ti øvelser per år Deltidsstyrke uten vakt, minst seks øvelser per år Deltidsstyrke tilknyttet depot, minst to øvelser per år. I henhold til røykdykkerveiledningen bør personell som er tatt ut til å utøve røykdykkerinnsats minst ha fire røykdykkerøvelser i året, hvorav minst en varm øvelse. Det meste av røykdykkertreningen kan inngå i de ordinære øvelsene, men øvelser som har individuelt eller spesielt innhold bør komme i tillegg. Øvelser for brannvesenet 3

4 Brannvesenet vurderer om antall øvelser er tilstrekkelig for å ivareta røykdykkertjenesten, eller om antall øvelser må utvides. Vurderingen bør ha et helhetspreg, hvor en også ivaretar øvingsbehovet for personell som ikke inngår i røykdykkertjeneste. En må også vurdere behovet for å utvide øvingsvirksomheten som følge av komplekse brannobjekter eller spesielle beredskapsordninger. 4 Øvelser for brannvesenet

5 Kapittel 2 Hvordan bruke boken? Boken er ment som et hjelpemiddel for planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. Den legger opp til å trekke teoretisk stoff inn som en del av de praktiske øvelsene. Det er ofte lettere å tilegne seg teoretisk stoff når dette koples til praktisk trening. Det legges derfor ikke opp til egne teoriøvelser. Boken inneholder forslag til konkrete øvingsmomenter. Øvelsene er generelt beskrevet og kan tilpasses lokale og regionale forhold og være til hjelp slik at det enkelte brannvesen selv kan utvikle et godt øvelsesopplegg. Øvelsesbehovet vil bl.a. avhenge av brannvesenets utstyr og organisering, mannskapenes grunnopplæring, type bebyggelse, trafikktype og -tetthet og andre stedlige forhold. Det blir derfor opp til det enkelte brannvesen å vurdere hva som bør vektlegges og velge ut og tilpasse de øvelsene som passer best for det enkelte distrikt. Når det gjelder "Brannvesenet i farlige situasjoner" og særskilte risikoobjekter, er ikke disse temaene lagt opp som øvelser, men som informasjon om hvordan brannpersonell bør forholde seg. Alle øvelsene er lagt opp etter følgende struktur: Mål for øvelsen hva skal øves/læres? Motivasjon hvorfor skal det øves på dette? Organisering av øvelsen hvordan legges øvelsen opp, behov for utstyr/ tilrettelegging? Teoretiske emner hvilke teoretiske emner bygger øvelsen på? Øvingsmomenter hvilke emner skal det øves på? Evaluering hva gikk bra, hva bør det øves mer på? De aller fleste brannvesen har eget opplegg på PC for evaluering, røykdykkerlogg, årsplan og innsatsplan. Vi har likevel valgt å vedlegge forslag til skjemaer for de som eventuelt har behov for det. Boken omhandler hva som kjennetegner voksne i en opplæringssituasjon og instruktørens rolle i innsats- og ferdighetsøvelser. I tillegg tar boken for seg faktorer som spiller inn ved planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser. Boken inneholder følgende øvelser: Ferdighetsøvelser: 1. Slokkemidler 2. Slokketeknikk 3. Vannføring og trykktap 4. Vannføring i sterk kulde 5. Øvelse med bærbar stige 6. Bruk av håndverktøy motorsag 7. Høydeberedskap Stigebil/lift Øvelser for brannvesenet 5

6 8. Frigjøring 9. Overtrykksventilasjon 10. Branngassventilasjon 11. Personlig verneutstyr ved røykdykking 12. Kalde røykdykkerøvelser 13. Varme røykdykkerøvelser 14. Kjemikaliedykking 15. Overflateredning 16. Utrykningskjøring Trafikksikkerhet 17. Bruk av radiosamband 18. Radiosamband for ledere sentral 20. Førstehjelp 21. Sprinkleranlegg 22. Automatiske brannalarmanlegg Innsatsøvelser: 23. Brann i enebolig 24. Brann i rekkehus 25. Brann i blokk 26. Brann i gårdsbruk 27. Pipebrann 28. Skogbrann 29. Skipsbrann Brann i passasjerferge og mindre nyttefartøy 30. Brann i elektriske anlegg lavspenning 31. Bilbrann faremomenter 32. Tunnel 33. Oppmarsj brann-/skadested 34. Farlig gods 35. Brennbare væsker 36. Akutt forurensning 37. Gassbrann 38. RVR 6 Øvelser for brannvesenet

7 Kapittel 3 Voksne i en opplæringssituasjon Voksne er mest motivert for læring som har sammenheng med deres livssituasjon og de lærer lettere hvis de kan være aktive og påvirke sin egen læringssituasjon. Voksne er interessert i å lære for kunne løse problemer/oppgaver og de lærer lettere når teori og praksis ikke er atskilt, men kombinert i læringsprosessen. (Lyngen, 1994). Det legges vekt på at den som skal lære gjør dette best ved å delta, utforske og utføre. Et gammelt kinesisk ordtak som også kan være aktuelt i dag illustrerer dette. "Det jeg hører glemmer jeg. Det jeg ser, husker jeg. Det jeg gjør, lærer jeg." Læring er en tilpasningsprosess. Gjennom læringen tilpasser mennesket seg de krav og forventninger som de blir stilt ovenfor. For å oppnå gode resultater av opplæring er det i læringssituasjonen viktig å bidra til: Trygghet og åpenhet i læreprosessen Motivasjon hva er hensikten med opplæringen Aktivitet at deltakerne er aktive i læreprosessen Variasjon variere undervisningsmetoder og hjelpemidler Konkretisering naturlig forankring til deltakernes virkelighet Samarbeid i undersviningssituasjonen Repetisjon av lærestoffet. Undervisning er en prosess der mål, metoder og innhold kan struktureres i forkant uavhengig av deltakerne i prosessen. Instruktørene i brannvesenet har som regel en del kunnskap om deltakerne som skal være med på øvelsene. Det kan være til god hjelp når undervisningen skal planlegges og gjennomføres. Øvelser for brannvesenet 7

8 Kapittel 4 Planlegging av øvelsen/ undervisningen En øvelse må være grundig forberedt. Det hjelper lite å ha flotte tanker og ideer om hvordan en øvelse skal gjennomføres, hvis vesentlige poeng glemmes underveis og gjennomføringen er lite strukturert. En bør derfor skrive ned alle momenter i et øvelsesopplegg, for på den måten å styre øvelsen bedre slik at gjennomføringen blir mindre tilfeldig. Følgende forberedelser er viktig: 1. Lage et øvelsesopplegg 2. Planlegge og forberede eventuell undervisning 3. Sjekke øvelsessted, eventuelt klasserom 4. Informere eventuell hjelpeinstruktør som er involvert i øvelsen 5. Skaffe tilveie nødvendig utstyr og forbruksmateriell, og kontrollere at utstyret er i orden 6. Planlegge hvordan evalueringen av øvelsen kan gjøres. Det er ikke alltid at undervisningen blir som en hadde tenkt seg. Hvis en arbeider med mennesker, må en regne med at det kan inntreffe episoder som "snur opp ned" på det som er planlagt. Dette behøver ikke alltid være negativt, men det skal god rutine og sikkerhet til for å kunne ta vare på de utforutsette hendelsene og gjøre noe bra ut av dem. Fleksibilitet og tilpasningsevne er derfor viktige ingredienser i instruktørrollen. Det å planlegge undervisning trenger ikke innebære at det ikke finnes mulighet for alternativer. Jo bedre og mer gjennomtenkt instruktøren planlegger, desto større muligheter har han/hun for å møte uforutsette hendelser. Planlegging er alltid nødvendig for å gjennomføre en god øvelse. Det avgjørende er hvordan instruktøren planlegger, og hvor bevisst han/hun er de faktorene som spiller inn i en undervisningssituasjon. 8 Øvelser for brannvesenet

9 Kapittel 5 Modell for undervisning Det finnes ingen fasit på hvordan et øvelsesopplegg skal være, men modellen nedenfor illustrerer hvilke faktorer som har innvirkning på undervisning. (Lyngen 1990) Kommentarer til modellen Hvis en av faktorene endrer seg, vil det påvirke de øvrige faktorene i modellen. Det er viktig at instruktøren ser helheten for å unngå at mål og innhold ikke stemmer overens med deltakernes forutsetninger og forventninger. Tid, deltakere, lokaler og praktiske forutsetninger Tiden en har til rådighet er avgjørende for hva øvelsen skal inneholde. Det er lettere å planlegge og håndtere en øvelse dersom en deler den opp i bolker. En bolk er en naturlig avgrenset del av en øvelse. I praksis vil en bolk gjerne vare 1-2 timer. Det er naturlig å legge inn en pause i hver økt, slik at total tid for en øvelse blir 3-4 timer. Det enkelte brannvesen må selv tilpasse øvelsen ut fra lokale forhold. Instruktøren kjenner som regel deltakerne og det er en fordel når undervisningen skal planlegges. Han/hun vet hvilken kunnskap deltakerne har om emnet, og dermed hvilket nivå undervisningen bør legges på. Den teoretiske delen av undervisningen bør foregå i egnede lokaler. De lokalene en underviser i bør passe til de arbeidsformer en benytter. Hvis det skal benyttes hjelpemidler som for eksempel video må en på forhånd sjekke at utstyret er i orden. Instruktøren må også sørge for å tilrettelegge for den praktiske delen av øvelsen, slik at utstyr, materiell og øvelsessted er klar til bruk. Øvelser for brannvesenet 9

10 Opplegget for øvelsen må gjennomgås i detalj sammen med deltakerne og det må gå klart frem: Hvem gjør hva? Hvor og når? Dette må være klart for alle før øvelsen starter. Det kan også være praktisk å opplyse om når det er pauser, slik at alle vet hva de har å forholde seg til. Mål og motivasjon Instruktøren presenterer øvingsopplegget som skal gjennomføres. Det er viktig å få fram målet med øvelsen, slik at alle vet hva de skal lære/øve på. Det er også viktig at deltakerne har de rette holdningene for at de skal kunne nå et mål, føle engasjement og tro på det de arbeider med. Det er vesentlig at deltakerne er motivert og de må derfor vite hvorfor de skal øve. Mannskapenes egen sikkerhet står sentralt ved innsats og for at sikkerheten skal være ivaretatt må mannskapene øve. For å motivere deltakerne kan instruktøren konfrontere deltakerne med reelle situasjoner ved for eksempel å vise til tidligere innsatser for å få fram reaksjoner på hensikten med å øve. Det kan være situasjoner som en kom heldig ut av eller hvor en mistet kontrollen. Det kan også henvises til bedrifter eller institusjoner i nærmiljøet. Hva kan skje? Innhold Når det gjelder innhold må instruktøren vurdere hva som skal formidles, hvilket pensum skal en ha med i undervisningen og hvordan bør dette struktureres. Innholdet må være så konkret som mulig for at deltakerne skal kunne kjenne seg igjen. Det anbefales å dele øvelsene inn i følgende tre bolker: Presentasjon av øvelsen planlegging, mål og motivasjon Øvelsen teoretisk og praktisk del Evaluering En vanlig feil er å presse inn så mye innhold som mulig. Dette fører til at emnene behandles overfladisk, og det blir liten tid for deltakerne til å stille spørsmål og bearbeide kunnskapen. Dette gir dårlig forutsetning for læring. Det er derfor viktig at instruktøren har klart for seg om deltakerne bare skal orientere seg overfladisk i emnet eller om de skal lære seg å bruke kunnskapen i arbeidet sitt. Nytt stoff må gjennomgås grundig før selve øvelsen starter. Det kan også være behov for å repetere gammelt stoff helt eller delvis. Dette kan være "vanlig" undervisning/klasseromsundervisning. Det anbefales at en formidler nytt stoff eller repetisjon som en del av en øvelse og ikke erstatter en øvelse med en temakveld. Temakvelder er verdifulle, men bør komme i tillegg til øvelsene. Møter og samlinger der det utelukkende formidles kunnskap, betraktes ikke som øvelser. Til hver av øvelsene i boken er det gitt forslag til teoretiske emner som kan egne seg som undervisning i tilknytning til respektive øvelser. 10 Øvelser for brannvesenet

11 Undervisningsmetoder Metode dreier seg om hvordan undervisningen skal foregå. Skal det være mye praktisk trening, teoretisk gjennomgang eller en kombinasjon? Instruktøren må ta hensyn til mål, innhold, deltakerne, tid til rådighet og eget syn på læring og undervisning. Det er viktig å tilpasse metodene til innholdet og deltakerne slik at en når målene for øvelsen. Undervisningsmetoder kan være: Forelesning Klasserom-/tavleundervisning Gruppearbeid Selvinstruerende materiale Praktiske øvelser Diskusjon TV, video, lysbilder Modellbord Demonstrasjon Rollespill Hjelpemidler i undervisningen Når instruktøren har bestemt hvilke undervisningsmetoder som skal benyttes må han/hun velge hjelpemidler. Disse skal være en hjelp til å konkretisere lærestoffet. Det er også en måte å variere undervisningen på, rette oppmerksomheten mot noe viktig og en måte å aktivisere deltakerne på. Det er en fordel å gjøre undervisningen så virkelighetsnær som mulig ved å kombinere teori med Øvelser for brannvesenet 11

12 praktiske innslag. Det vanligste hjelpemiddelet er tavle. I tillegg kan overhead, videokanon, video, film og lysbilder være aktuelt å bruke. Det er viktig at instruktøren på forhånd kontrollerer at hjelpemidlene fungerer. Noen råd ved bruk av tavle: Tenk på forhånd over hvordan tavla skal brukes Skriv stort og tydelig Snakk ikke samtidig som du skriver Snakk ikke med ansiktet og kroppen vendt mot tavla Disponer tavle nøye bl.a. ved å bruke en del til noe som skal stå der en tid eks. vanskelige begreper eller ting som skal huskes spesielt Sørg for at deltakerne får tid til å notere før du tørker bort Ofte passer det å starte i øverste venstre hjørne, for å arbeide seg nedover og mot høyre Tavle er godt egnet til store oppstillinger og spontane opptegnelser Noen råd ved bruk av overhead: Overhead brukes som et hjelpemiddel for å illustrere, poengtere eller forsterke et innhold som blir presentert ved ord den skal ikke styre hele undervisningen Sjekk transparentene på forhånd Bruk ikke for mange transparenter i løpet av en time Tenk på egen plassering i forhold til bildet på skjermen en skal ikke "stenge for" La ikke apparatet stå på for lenge mellom hver gang en viser et bilde slå av og på etter behov Ha orden og rekkefølge på transparentene Snakk mot deltakerne, ikke mot skjermen Vær taus en liten stund etter å ha lagt på en transparent deltakerne trenger noen sekunder for å oppfatte hva det dreier seg om Bruk flere farger for å understreke viktige detaljer i teksten eller bildet Skriv forholdsvis lite på hver transparent Bruk enkle og tydelige bilder Hvis det er lange tekster som skal presenteres er det bedre å dele ut en kopi til deltakerne Evaluering Etter hver øvelse foretas det en evaluering hvor det fokuseres på hva som gikk bra og hva det bør øves mer på. Målene er et utgangspunkt for hva som skal vurderes. Gjennom praktiske øvelser viser deltakerne hvor godt de har lykkes. Vi viser til vedlegg bakerst i boken. 12 Øvelser for brannvesenet

13 Kapittel 6 Hva er en god instruktør? Uansett hvor godt instruktøren planlegger er det til syvende og sist hans/hennes innsats og deltakernes oppførsel i undervisningssituasjonen som er avgjørende for læringen. Selv om den enkelte deltaker er ansvarlig for egen læring er det instruktøren som har ansvaret for undervisningen. I dette ansvaret inngår også instruktørens måte å opptre på. Instruktør og deltakere er avhengig av hverandre for å få et godt resultat. Følgende forhold er viktige for å få et godt resultat: Ha evne til å motivere og vise engasjement Være fleksibel Deltakerne forventer ofte at instruktøren viser entusiasme og at han/hun har et positivt syn på deltakerne. Det er en viktig oppgave å gi deltakerne støtte og oppmuntring, og en skal ikke undervurdere voksne menneskers behov for positiv respons. I dette ligger at instruktøren er den som skal motivere den "motløse" under øvelsen. For instruktøren betyr dette at han/hun skal være på topp og husk at entusiasme smitter. Ved å motivere deltakerne kan det også bidra til at en selv blir motivert. Med dette menes at instruktøren bør "snu om på hælen" dersom situasjonen tilsier det. Det kan oppstå situasjoner hvor instruktøren må avvike fra undervisningsopplegget sitt fordi målgruppen ikke har et kompetansenivå som forventet. Tenk over hva en har å stille opp med hvis en gitt situasjon oppstår. Vise ydmykhet overfor deltakerne Deltakerne vil ofte se opp til instruktøren fordi han/hun stiller faglig mye sterkere enn dem selv. Instruktøren vil med andre ord, som følge av sin faglige styrke, opparbeide seg et autoritetsgrunnlag. Ved å vise noe ydmykhet kan instruktøren få økt troverdighet. Instruktøren behøver ikke vite alt, det er godtatt å innrømme at det er emner en ikke vet nok om. Det er ikke lurt å kaste seg ut i bortforklaringer, som gjerne blir gjennomskuet av deltakerne. Være tålmodig For at deltakerne skal kunne slappe av og finne seg til rette i læringssituasjonen er det viktig at de føler seg trygge og dermed mer mottakelige for læring. Men en forutsetning for en trygg atmosfære er at instruktøren er tålmodig. Det må være rom for at deltakerne kan stille "dumme" spørsmål, og det er ikke sikkert at alle får med seg lærestoffet der og da. Øvelser for brannvesenet 13

14 Ha sosiale antenner Med sosiale antenner menes at instruktøren tar signaler fra deltakerne uten at disse signalene er åpenlyse og direkte. Ikke alle deltakere uttrykker seg like tydelig, men de kan ofte gi utrykk for glede eller misnøye på andre måter. Instruktøren bør være på vakt for slike signaler, og styre undervisningen deretter. Hvis en er usikker på hvordan deltakerne reagerer på opplegget og stoffet som legges frem, må instruktøren forhøre seg blant deltakerne. 14 Øvelser for brannvesenet

15 Kapittel 7 Instruktørens opptreden Det er, som tidligere nevnt, viktig å planlegge undervisningen og være fleksibel dersom noe ikke skulle gå etter planen. Samme hvor godt en planlegger og er bevisst de gitte forutsetningene, er det til syvende og sist instruktørens egen og deltakernes opptreden i undervisningen som er avgjørende for læringen. En god instruktør fokuserer litt på seg selv og mye på deltakerne. Björklund (1982) skisserer 12 karikaturer av instruktør/lærertyper. Disse gjengis her, og en kan se om en kjenner seg igjen i en eller flere av dem: Ordgyteren Fotgjengeren Stoldyrkeren AV-Maria Oppleseren Stønneren Han kan holde det gående i det uendelige, og tenker ikke på at det faktisk sitter deltakere i rommet. Han har et ordrikt språk og utredningene er lange. Får han spørsmål, svarer han så omfattende at til og med den som spurte glemmer hva spørsmålet gjaldt..går fra hjørne til hjørne framme ved tavlen. Han stanser opp i det han får spørsmål og svarer raskt. Deretter fortsetter han sin vandring frem og tilbake. Stoldyrkeren sitter som limt fast bak kateteret. Han forlater aldri sin trygge posisjon, men lager heller uklare figurer i lufta med fingrene. Hun er helfrelst på overhead-projektoren, og bytter omgående ut sin egen utstråling mot lyset fra apparatet. Hun har på forhånd gjort klar en stor bunke med transparenter som hun planmessig blar seg gjennom i løpet av sine 45 minutter. Oppleseren plasserer notatene sine foran seg og leser fra disse uten å heve blikket. Dersom en av deltakerne stiller han spørsmål, blir han noe irritert og får problemer med å finne tilbake til teksten etter avbruddet. Han begynner hver setning med: "Øøøh,øøh, eeeh, veeel " Deltakerne blir sittende og irritere seg over ulydene og de kan ikke konsentrere seg om innholdet. Øvelser for brannvesenet 15

16 Drømmeren Rotekoppen Sprettballen Mystikeren Skuespilleren Sprinteren Drømmeren kan være ganske populær fordi han har en original opptreden. Han er totalt uvitende om deltakernes tilstedeværelse og drømmer seg stadig lenger inn i emnet. Han ser lykkelig ut, så det er synd å forstyrre ham (men han vil egentlig ikke være lærer ) Han får deltakerne til å konsentrere seg om hvordan han skal finne rett papir i den utrolige uorden som hersker på bordet foran ham. Han plasserer penner, kritt og annet materiale på de mest fantastiske steder. I verste fall har han løpt fra de papirene han akkurat skulle bruke Han er stoldyrkerens rake motsetning. Han hopper opp og ned mellom stol, tavle og flip-over bytter ståsted ti ganger i minuttet. Deltakerne har nok med å finne ut hvor han til enhver tid befinner seg. Det er ikke fare for at noen sovner Han opptrer med et "Mona Lisa-smil" som deltakerne forsøker å finne årsakene til. Han gjør overdrevne lange pauser og ser gjerne dypt inn i enkelte deltakeres øyne. Et stille nikk med hodet og et "Hm..med mer " hører til favorittslagene. Språket han bruker er abstrakt, og det er egentlig ingen som forstår hva hun mener. Han inntar scenen og elsker å spille hovedrollen. Han arbeider med innstuderte gester og fraser og passer på å få det beste lys og bli sett fra den beste vinkel Han dominerer forestillingen fullstendig og forventer applaus eller i det minste beundrende blikk Han presser inn en mengde innhold i et tempo som gjør at deltakerne blir hengende langt etter. Han tror han er effektiv i det han pøser på med stoff. De ulike lærertypene påvirker kursdeltakernes aktivitet, deres spørsmål og svar, evne/ mulighet for å samarbeide og deres mulighet til å påvirke opplegget. Det er vel ingen av disse typene som her ble nevnt som vil påvirke deltakerne i positiv retning. 16 Øvelser for brannvesenet

17 Kapittel 8 Innsatsøvelser og ferdighetsøvelser Håndboka skiller mellom ferdighetsøvelser og innsatsøvelser. Grunnen er at det ligger ulike metoder til grunn for hvordan instruktøren rent praktisk legger opp til en ferdighetsøvelse i forhold til en innsatsøvelse. Et annet aspekt er hvilken rolle instruktøren skal ha under selve gjennomføringen av øvelsen. Ferdighetsøvelser Formålet med ferdighetsøvelser er å utvikle individuelle ferdigheter. Øvelsesformen egner seg godt til førstegangs innlæring av grunnleggende ferdigheter som for eksempel å kunne kjøre en brannpumpe. Ferdighetsøvelsene kan legges opp som "tørrtrening" for å øve inn bestemte arbeidsoperasjoner og for å holde ferdighetene ved like. Det kan legges opp til lagvise ferdigheter, som for eksempel innarbeiding av rutiner og prosedyrer ved røykdykkerinnsats. Boken inneholder en stigeøvelse hvor målet er at mannskapene skal kunne reise og bruke en stige på en sikker og effektiv måte. Denne øvelsen er lagt opp som en ferdighetsøvelse, som kan gjennomføres under sikre og kontrollerte forhold. Etter hvert som mannskapene har innøvd stigeøvelsen "sitter" håndteringen av stiger så godt at en kan la stigebruk naturlig inngå som en del av en innsatsøvelse, for eksempel i en boligbrannøvelse. Instruktørrollen ved ferdighetsøvelser Ved innlæring av en ny ferdighet er det viktig med veiledning. Behovet for assistanse fra instruktør avtar når deltakeren har øvd noen ganger. Instruktøren skal stimulere deltakeren til aktiv handling ut fra et fastlagt treningsopplegg. En innøving starter gjerne med at instruktøren demonstrerer riktig arbeidsteknikk. Det holder vanligvis ikke kun å forklare hvordan arbeidsoperasjonen skal utføres, en må også vise utførelsen. Dersom det er behov for å forklare enkelte ting grundig, kan instruktøren stoppe opp underveis for å forklare hvorfor en gjør tingene som er demonstrert. Dersom det blir mange avbrytelser underveis, bør instruktøren på nytt vise ny arbeidsteknikk i en sammenhengende utførelse. Deltakerne må også få anledning til å øve mens instruktøren veileder. Veiledningen kan gjøres på flere måter, men husk at ros er det viktigste virkemiddelet i de fleste læringssituasjoner. Det er ofte nødvendig å overse småfeil for ikke å ødelegge elevens opplevelse av å lykkes. Småfeil kan en luke ut ved 2. og 3. gangs trening. Direkte farlig og feilaktig atferd må stoppes umiddelbart og følges opp med ny instruksjon og veiledning. Et annet viktig prinsipp er å dele opp det som skal læres i en rekke mindre trinn, slik at det øves på et trinn av gangen. Øvingsdel ferdighetsøvelser Ferdighetsøvelsene kan organiseres som individuell trening der en for eksempel Øvelser for brannvesenet 17

18 jobber sammen to og to, eller som lagvis øving. Dersom en rigger til en serie med ferdighetsøvelser får en det som kalles ringøvelser eller stasjonstrening. Det er da viktig at: Antall elever fordeles mest mulig likt på hver stasjon Det avsettes like lang tid på hver stasjon, slik at rullering skjer samtidig Det er skriftlig oppgave/instruks på hver stasjon Hver stasjon bemannes med en instruktør som kan bedømme utførelsen og eventuelt sette i gang øvelsen En må ta stilling til hva det skal øves på. I boka finnes relevante øvingsmomenter for hver øvelse. For noen av øvelsene er øvingsmomentene tilnærmet fyldestgjørende i forhold til målene for øvelsen. For andre øvelser er det gitt en komplett liste med øvingsmomenter og opplistingen må derfor kun betraktes som eksempler på momenter det kan øves på. Stoffmengden i en del av øvelsene er stor. For flere av øvelsene er det derfor urealistisk å ha med alle momentene i en og samme øvelse. Det kan være hensiktsmessig å fordele øvelsesmomentene i flere øvelser eller kun ta med enkelte av momentene. Innsatsøvelser Instruktørens utgangspunkt for en innsatsøvelse er å gi en oppgave som skal utføres. Treningssituasjonen skal være så realistisk som mulig i forhold til oppgaver en kan komme til å stå overfor i det vikelige liv. Det vil si at en må skape et treningsmiljø som oppleves "virkelig nok" til at deltakerne kan øve på en innsatssituasjon. En innsatsøvelse gir gode muligheter for taktisk trening, samarbeid og problemløsning. De beste øvelsene får en som regel ved å trene på situasjoner i full skala og "real time". Det vil si øvelser som starter med alarmering og utkalling av mannskapene etter vanlige prosedyrer og ender opp med en innsats på et objekt. En bruker eget utstyr og i tillegg benyttes kanskje markører. Store øvelser med mange personer og instanser krever mye forberedelser og tar ofte lang tid. Det kan innebære mye venting underveis uten at deltakerne er aktive og er ikke alltid den mest effektive måten å organisere en øvelse på. Det kan i stedet være bedre med en godt tilrettelagt øvelse på et øvingsanlegg eller et område som er spesielt tilrettelagt for øvelsesformål. Her kan en drive realistisk trening på viktige deler av en innsats uten at en nødvendigvis tar for seg hele forløpet fra alarmfasen til tilbakekalling til stasjonen. På et øvingsanlegg kan øvelser gjennomføres effektivt, uten at allmenn ferdsel forstyrres og uten for eksempel forurensningsproblematikk. En del øvelser er av en slik natur at det ikke er mulig å gjennomføre dem på et øvingsanlegg, særlig gjelder dette ledelse av store, langvarige innsatser. Av ressurshensyn har en som regel ikke mulighet for å iverksette stor-øvelser med deltakere fra nabobrannvesen, industrivern, ambulanse, politi osv. Simuleringer i form av rollespill kan være et godt alternativ. Det kan kanskje være grunnlag for et samarbeid med nabokommunen for å lage et øvelsesopplegg for personell i utrykningsledelse/overordnet vakt. Denne type øvelser er imidlertid ikke omtalt 18 Øvelser for brannvesenet

19 nærmere i denne håndboken som kun retter seg mot øvingsvirksomheten til mannskapene. Instruktørens rolle ved innsatsøvelser Instruktørens rolle under innsatsøvelse blir å tilrettelegge og påvirke treningsmiljøet, mens deltakerne selv løser oppgaven innenfor de gitte rammer. Instruktøren har også en viktig oppgave i å observere og overvåke hendelsesforløpet, eventuelt gripe "korrigerende" inn hvis det "tar helt av" eller farlige situasjoner oppstår. Instruktøren må observere øvingsforløpet og ta notater underveis med tanke på evalueringen i etterkant. Et eksempel på instruktørens påvirkning av læringsmiljøet er at instruktøren får brannen til å blusse opp igjen, ressurssituasjonen endrer seg eller at det oppstår nye faremomenter underveis. Instruktøren bør imidlertid være varsom med til stadighet å introdusere nye momenter under øvelsen, siden det er viktig at deltakerne opplever å mestre situasjonen. Det å mestre oppleves som en belønning og det er viktig i opplæringssammenheng. Opplevelsen av å mestre gir trygghet i reelle situasjoner. I en innsatsøvelse får en med seg helheten. Innøvde operasjoner og ferdigheter kommer til anvendelse i situasjoner som oppleves relevante. På denne måten kan innsatsøvelser avdekke behov for intensivert ferdighetstrening på spesielle områder. Deltakerne skal aktivisere seg selv innenfor de rammer og begrensinger som treningsmiljøet utgjør. Det å lære er en aktiv prosess. Gjennom aktiv handling skapes erfaring i å takle virkelige situasjoner. Øvingsdel innsatsøvelser Innsatsøvelser kan arrangeres lagvis eller med flere lag i innsats. De kan tilrettelegges slik at øvingsmomenter fra ferdighetsøvelsene inngår som en naturlig del av øvelsen. Øvelser for brannvesenet 19

20 Kapittel 9 Evaluering Evalueringen vil i praksis ofte være en kombinasjon av en "debrifing" av mannskapene etter aktiv øving og som en måte å ta vare på erfaringene en har gjort seg. Det er viktig at deltakerne gjenopplever øvelsen og får luftet problemer som oppstod underveis. Instruktøren bør ha gjort seg en del notater underveis mens øvelsen pågikk. Han/ hun bør også ha gjort seg opp en foreløpig vurdering av øvelsen før evalueringen begynner. I tilbakemeldingen til deltakerne er det viktig at det først fokuseres på det positive. En deltaker som får tilbakemelding på det som er bra har lettere for å håndtere melding om det som ikke var så bra, og som det kanskje må øves mer på. Evalueringen kan ha følgende spørsmål som utgangspunkt: Hva fungerte bra? Ble øvelsesmålene nådd? Hva må det øves mer på? På hvilke punkter bør øvelsesopplegget forbedres? Avdekket øvelsen svakheter ved brannvesenets: organisering? utstyr/materiell? opplæring? innsatsplaner? Det er ikke sikkert at spørsmålene bør stilles direkte til deltakerne på denne måten. Det kan ofte være fornuftig å være nøytral i spørsmålsstillingen for å stimulere deltakerne til bevisst å tenke gjennom øvelsen og de problemene de møtte underveis. Dette bidrar også til at øvingen "sitter bedre". Det er fornuftig å avslutte med en konkret oppsummering av øvelsen. Evalueringsskjema Det bør utarbeides en skriftlig evaluering som dokumenterer selve gjennomføringen av øvelsen, hvem som deltok, hvem som var fraværende og hvordan øvelsen ble organisert og gjennomført. Teksten skal bygge på det som kom fram under evalueringen. I tillegg må en naturligvis notere hovedpunktene i oppsummeringen fra evalueringen. Det er en fordel å ta med egne vurderinger av hva som gikk bra og hva som bør forandres ved en senere gjennomføring. Det kan for eksempel være tidsdisposisjon, øvingssted, organisering og selve gjennomføringen av øvelsen. Innholdet i evalueringen skal ta for seg det som faktisk skjedde. Det må ikke skapes et annet inntrykk enn det som framkom under instruktørens oppsummering sammen med deltakerne. Evalueringen kan med fordel distribueres til deltakerne. 20 Øvelser for brannvesenet

21 Kapittel 10 Årsplan for øvelser En årsplan er en oversikt over hvilke øvelser som skal gjennomføres i løpet av året. Det kan være tilstrekkelig med en enkel oversikt som inneholder tidspunkt, hva som skal øves og hvem som skal øve. Detaljer rundt øvelsesopplegget kan utarbeides i forkant av hver enkelt øvelse. Hensikten med planen er å velge øvelser ut fra et samlet behov og holde øvelsene i fornuftig innbyrdes rekkefølge. Øvelsene skal samlet sett dekke behovet for å vedlikeholde korpsets ferdigheter. Når planen settes opp bør en ha i tankene at en både skal ivareta mannskapenes behov for repetisjon og at det bør være variasjon i treningssituasjonene. Dette kan ofte innebære en motsetning, fordi de fleste mennesker synes det er ensformig å drille i forhold til å øve på noe nytt. Det er viktig å ha et bevisst forhold til nødvendigheten av å trene basisferdigheter, slik at utstyrshåndtering og arbeidsrutiner går greit under innsats. Andre faktorer av betydning for øvelsesplanleggingen kan for eksempel være rekruttering, nytt utstyr, årstid, spesielle risiki og ferieavvikling. Øvelsesplanen bør distribueres så tidlig som mulig til alle berørte parter, og gjerne sendes ut på høsten året før. Øvelser for brannvesenet 21

22 Kapittel 11 Skjemaer Vi har vedlagt forslag til fire skjemaer som kan benyttes. Det er evalueringsskjema, røykdykkerlogg, årsplan og innsatsplan. Vi presiserer at dette er forslag som det enkelte brannvesen må justere/tilpasse i forhold til eget behov. Skjemaene følger som vedlegg 1, 2, 3 og Øvelser for brannvesenet

23 Kapittel 12 Øvelser I det følgende kommer øvelsene fortløpende fordelt på ferdighetsøvelser og innsatsøvelser. Øvelsene er nummerert fra 1 til 38. Ferdighetsøvelse 1 Slokkemidler Mål Mannskapene skal: ha god kunnskap om overtenningskriterier og overtenningssignaler ha god kunnskap om vann som slokkemiddel ha god kunnskap om de vanligste slokkemetodene ha god kunnskap om vannets kjølende og kvelende egenskaper ha god kunnskap om prinsippene for innvendig slokking kunne velge riktig type slokkemateriell kunne bruke andre typer slokkemidler kunne bruke strålerør ved direkte, indirekte og offensiv slokking Motivasjon I dag finnes mange nye typer materialer og nye produksjonsmetoder som gjør at det er mange typer av branner. Dette setter store krav til innsatspersonellets kunnskaper om hvordan branner oppstår og det å velge og bruke riktige slokkemidler. En må stadig øve og repetere for å beholde håndlaget og kunne gjøre en sikker og effektiv slokkeinnsats. Øvelser for brannvesenet 23

24 Organisering Den teoretiske delen av øvelsen bør gjennomføres før den praktiske delen. Den praktiske delen egner seg godt som stasjonstrening, på øvingsanlegg, overtenning i saneringshus (nedbrenningshus) og simulering av farlig gods ulykke. Øvelsene kan legges opp både som ringøvelser med materiell- og apparathåndtering og fullskala innsatsøvelser. Teoretiske emner Vann som slokkemiddel vannmengde, påføringsrate og dråpestørrelse Andre slokkemidler som skum, pulver og slokkegasser Hvilke slokkemidler er kjølende, kvelende og både kvelende og kjølende Slokkemetoder direkte, indirekte og offensiv slokking Overtenningskriterier og overtenningssignaler Slokkekriterier Fullstendig/ufullstendig forbrenning Øvingsmomenter Bruk av håndslokkere vann, skum, pulver og CO 2 Vannmengde, dråpestørrelse og påføringsrate Stråleføring Kjøling Kveling Skumlegging Begrense gassky ved gass og kjemikalieutslipp Evaluering Se eget evalueringsskjema, vedlegg 1 Litteraturtips Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 2, 4 og 5, Gyldendal 2002 Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell video nr. 3 og 4 Norsk brannvernforening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til praksis Tidsskriftet "Brannmannen" nr. 3 og 4/2001: Slokkemidler trinn for trinn del I og del II 24 Øvelser for brannvesenet

25 Ferdighetsøvelse 2 Slokketeknikk Mål Mannskapene skal: ha god kunnskap om branngasser og brannfarlige væsker kunne bruke offensiv, indirekte og direkte slokketeknikk ha kunnskap om strålerørets funksjonskrav kunne utsette/hindre overtenning kunne ulike påføringsteknikker ved bruk av ulike slokkemidler kunne foreta temperaturtest Motivasjon Det finnes mange typer av branner. Dette krever at innsatspersonellet har god kunnskap om hvordan branner oppstår og det å bruke riktig slokketeknikk for få optimal effekt. Dette krever repetisjon og øvelse slik at en kan utføre en sikker og effektiv slokkeinnsats. Organisering Den teoretiske delen av øvelsen bør gjennomføres før den praktiske delen. Den praktiske delen egner seg godt som stasjonstrening, på øvingsanlegg, overtenning i saneringshus (nedbrenningshus) og simulering av farlig gods ulykke. Øvelsene kan legges opp både som ringøvelser med materiell- og apparathåndtering og fullskala innsatsøvelser. Teoretiske emner Branngasser egenskaper, farer og beskyttelsestiltak Brann- og varmeoverføring ved stråling, ledning og spredning av branngasser Brannfarlige væsker flammepunkt, tenntemperatur, kokepunkt, energi, slokking Strålerørets funksjonskrav dråpestørrelse, krav til strålen, støtvis slokking Indirekte, direkte og offensiv slokketeknikk Hvordan utsette/hindre overtenning Hensyn som må vurderes i forhold til brannetterforskning Øvingsmomenter Riktig håndtering av slokkespyd, skum, og pulver Bruke stråleførerteknikker Bruke indirekte, direkte og offensiv slokketeknikk Bruk av slokkespyd Øvelser for brannvesenet 25

26 Påføringsteknikker for ulike slokkemidler Utsette/hindre overtenning Evaluering Se eget evalueringsskjema Litteraturtips Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 2, 4 og 5, Gyldendal 2002 Norges Brannvern Forening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til praksis Ferdighetsøvelse 3 Vannføring og trykktap Mål Mannskapene skal: ha god kjennskap til det utstyret som brannvesenet disponerer for vannføring og trykktap kunne utføre alle aktuelle arbeidsoperasjoner i forbindelse med slangeutlegg og pumpekjøring kunne definere trykk og forklare sammenhengen mellom bar (kp/cm 2 ) og m VS (meter vannsøyle) ved hjelp av tabell/diagram kunne: beregne strømningstap i utlegg 26 Øvelser for brannvesenet

27 beregne vannføringen i strålerør ut fra strålerørsdiameter og trykk gjennomføre beregninger av vannføring, utgangstrykk og trykktap i et forgrenet utlegg med terrengstigning beregne utgangstrykk og inngangstrykk og plasseringen av en motorpumpe ved seriekjøring kunne forklare sammenhengen mellom strålens kastelengde og reaksjonskraft kunne beregne utgangstrykket på en motorpumpe etter håndreglene ha kunnskap om hvilke forhold på motorpumpens sugeside som virker inn på kapasiteten ha kunnskap om arbeidsprinsipper for en motorpumpe og kunne skille ulike motorpumpetyper Motivasjon Det å skaffe slokkevann og vann til røykdykkerinnsats er helt sentralt for et vellykket resultat. Det er derfor viktig at drilling av momenter knyttet til dette emnet legges inn i så mange øvelser som mulig. Skogbrann kan være særlig krevende med hensyn til å frembringe vann i store nok mengder. Organisering Vannføring og trykktap er et omfattende tema både teoretisk og praktisk. Det er derfor hensiktsmessig å dele opp dette i mindre bolker/øvelser. En teoretisk bolk kan inneholde beregninger av trykk, vannføring i slangen og lesing/tolking av diagrammer. De praktiske øvelsene kan være seriekjøring med pumper og slangeutlegg i terreng med eventuelt et manometer på strålerøret. Teoretiske emner Pumpetypenes virkemåte Motorpumpe oppbygging, prosedyrer, ettersyn og vedlikehold Enkel hydraulikk med friksjonstap (håndregler) Beregning av trykk og vannføring i slangen Seriekjøring Vannledningsnettet, diverse vannledningstyper som ringledningssystem, kunne betjene de forskjellige ventilene (brannventiler og stoppeventiler) på vannledningen Kum/hydrant bruk, sikkerhet ledningsnett i kommunen, frostsikring/ drenering Slanger slangetyper, dimensjoner, ruller/kassetter, normalutlegg flate/ terreng/trapper, hjelpeutstyr, vedlikehold, pakking og vask/tørk Armatur koplinger, overganger, gjenrør og strålerør Riktig strålerør Øvelser for brannvesenet 27

28 Øvingsmomenter Hvordan legge ut og kople slanger og gjenrør Forskjellige typer slangeutlegg, på mark, i stige, i trapp og på tak Bytte slange uten å stoppe pumpene Nedrigging av gjenrør, avstegningsprosedyrer. Oppsetting og betjening av motorsprøyte (kopling av sugeslanger, sette opp motorsprøyte ved åpent vann, start og evakuering) Trykkforsterkning med motorsprøyte Seriekjøring med motorsprøyter Bruk av vannverkets ventiler/hydranter/kummer Bruk av signaltegn Samband Evaluering Se eget evalueringsskjema, vedlegg 1 Litteraturtips Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 2 og, 4, Gyldendal 2002 Ferdighetsøvelse 4 Vannføring i sterk kulde Mål Mannskapene skal: vite hvordan de skal forholde seg ved vannforsyning i sterk kulde ha god kjennskap til det utstyret som stasjonen disponerer for framføring av vann kunne utføre alle aktuelle arbeidsoperasjoner i forbindelse med slangeutlegg og pumpekjøring 28 Øvelser for brannvesenet

29 Motivasjon Ved fremføring av slokkevann i sterk kulde oppstår det frostproblemer. Det er derfor nødvendig å basere arbeidet med vannforsyningen på erfaring og kunnskap om de utfordringene brannmannskapene står ovenfor. Det er derfor nødvendig å øve, også under sterke kuldeperioder. Organisering En kan starte med en teoretiske gjennomgang av de kuldeproblemer som kan oppstå. Den praktiske delen av øvelsen gjennomføres når det er frost og gjerne under mest mulig ekstreme forhold. Teoretiske emner Ledningsnettet og kummer i egen kommune Isolering av brannventiler i kummer Frost i brannhydranter, åpning og manglende tømming Slangeutlegg i kulde Pumpekjøring i frost Vedlikehold av utstyr under og etter innsats Øvingsmomenter Redusere risikoen for at koblinger skal fryse eks. isolere med snø Frost i kum og ventil Bruk av gassbrenner i kum husk eksplosjonsfaren Frost i hydrant som ikke er tømt Frost i slangeutlegg med grenrør og armatur (strålerør fryser først, så grenrør og armatur og til sist selve slangen) Håndtering av frosne slanger Hjelpemidler for tining gassbrenner, blåselampe, varmluftpistol Slangeutlegg legge ut tørre slangeutlegg parallelt Påsetting av vann vente til hele utlegget er klart Primært unngå avstengning under innsats Ved avstenging av vann under innsats etablere "rundkjøring" slik at vannet får sirkulere og ha reserve arbeidsslange og strålerør tilgjengelig for utskifting Avstenging av vann etter innsats Evaluering Se eget evalueringsskjema, vedlegg 1 Øvelser for brannvesenet 29

30 Litteraturtips Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 2, og 4, Gyldendal 2002 Ferdighetsøvelse 5 Øvelse med bærbar stige Mål Mannskapene skal: kunne reise og bruke en stige kunne nødvendige sikkerhetsregler kunne gange og teknikk ved utstyrsbruk ha kjennskap til ulike metoder for adkomst via tak ha kjennskap til ulike typer røykventilasjonsluker og deres virkemåter kunne vedlikeholde aktuell type stige etter bruk Motivasjon Ved mange branntilfeller vil det være behov for å gå inn med redning og slokking via bærbar stige og tak. Mannskapenes sikkerhet står sentralt når personer skal evakueres/reddes via stige. Skal dette foregå på en forsvarlig måte, er det viktig med kunnskap og øvelser. Organisering Øvelsen kan gjennomføres på et bygg som har passende høyde i forhold til den enkelte stasjons utstyr. Teoretiske emner Stigetyper konstruksjon og virkemåter Nødvendige sikkerhetsregler for reising, gang, nedtaking og sikring av stige Takkonstruksjoner svekkelse ved brannbelastning Metoder for adkomst til tak Røykeventilasjonsluker typer og virkemåter Bruk av stråle i stige Øvingsmomenter Nedtaking av bærbar stige fra tak Reising og sikring av stige Gange i stige Arbeidsstilling 30 Øvelser for brannvesenet

31 Nedfiringsteknikk og evakuering via stige Gjennomslag i tak og vegger Arbeid på tak sikkerhetsregler og faremomenter Bruk av stråle i stige Evaluering Se eget evalueringsskjema, vedlegg 1 Litteraturtips Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 4, Gyldendal 2002 Ferdighetsøvelse 6 Bruk av håndverktøy motorsag Mål Mannskapene skal: kunne bruke og vedlikeholde en motorsag på en trygg måte kunne nødvendige sikkerhetsregler kunne sagens bruksmuligheter kunne sagens egenskaper og begrensninger kunne bruke aktuelt verneutstyr Motivasjon Ved mange branntilfeller kan det være aktuelt å bruke motorsag for å komme til med slokkevann eller hvis det er behov for å avlaste branngasser. Det er viktig å være klar over konsekvensene ved å kutte feil og viktigheten av å følge sikkerhetsreglene. For at dette skal foregå på en forsvarlig måte må mannskapene øve. Øvelser for brannvesenet 31

32 Organisering Øvelsen kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Alternativt kan en ta kontakt med parkvesenet i kommunen for hjelp til gjennomføringen. Valg av sted og årstid kan ha betydning for resultatet og viljen til å gjennomføre øvelsen. Det kan være aktuelt å kontakte leverandør for innhenting av nødvendig informasjon om bruk og vedlikehold. Teoretiske emner Sagens egenskaper og begrensinger Konsekvenser ved feil bruk av sag og verneutstyr Vedlikehold Bærende konstruksjoner i ulike typer bygg Bruk av verneutstyr Øvingsmomenter Starte og stoppe sagen Vedlikehold Kjedestopper/brems Prøve sagens kraft på treverk som sitter fast eller ligger støtt Bevisstgjøring på farer og feilbruk Arbeidsområder hvor sagen kan brukes 32 Øvelser for brannvesenet

33 Evaluering Se eget evalueringsskjema, vedlegg 1 Litteraturtips Manual/bruksanvisning for det aktuelle håndverktøy Ferdighetsøvelse 7 Høydeberedskap stigebil/lift Mål Mannskapene skal: kunne høydeberedskapens ytelser og begrensninger kunne nødvendige sikkerhetsregler kunne nødbetjening Motivasjon Bruk av stigebil/lift er som regel den sikreste og raskeste måten for å utføre redning og slokking i høyden. Det er tidkrevende å bli dyktig til dette og det krever derfor øvelse. Det er også vesentlig å øve for å ivareta mannskapenes egen sikkerhet. Organisering Øvelsen bør starte med en teoretisk del hvor en går gjennom stigebilens/liftens ytelser, begrensninger og sikkerhetsregler. Brukermanualer kan være et godt hjelpemiddel. Den praktiske delen bør gjennomføres på forskjellige typer bygg Øvelser for brannvesenet 33

34 med varierende/stigende vanskelighetsgrad. Det er hensiktsmessig at det i den praktiske delen ikke er flere enn tre deltakere av gangen. Teoretiske emner Høydeberedskap i eget brannvesen Oppmarsj Riktig plassering i forhold til brannobjekt Takkonstruksjoner svekkelse ved brannbelastning Farer ved utløsning av røykventilasjonsluker typer og virkemåte Vektbegrensninger vei og fortau Øvingsmomenter Praktisk bruk av høydeberedskap Redning av skadde personer Gjennomslag i tak og vegger Arbeid mot tak Bruk av vannkanon/pumpe Nødprosedyrer Evaluering Se eget evalueringsskjema, vedlegg 1 Litteraturtips Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 4, Gyldendal 2002 Ferdighetsøvelse 8 Frigjøring Mål Mannskapene skal: kunne prioritere livreddende førstehjelp kunne sikre skadestedet kunne stabilisere og frigjøre personer, eventuelt dyr og overføre skadde personer til båre kjenne til sikkerhetsrutiner for bruk av redningsverktøy kunne bruke ulike typer redningsverktøy hydraulisk verktøy, løfteputer eller redningssag kjenne til mulighetene og begrensningene ved utstyr i eget brannvesen 34 Øvelser for brannvesenet

35 kjenne til angrepsveier for redningsverktøy ved frigjøring fra for eksempel bilvrak kjenne til spesielle farer ved forskjellige frigjøringsinnsatser Motivasjon Brannvesenet skal ved behov gi livreddende førstehjelp, sikre skadestedet for ytterligere ulykker og sørge for en sikker og effektiv frigjøring av skadde personer og eventuelt dyr. For at frigjøringsjobben skal foregå på en sikker og skånsom måte for pasient og redningspersonell, er det viktig at alt redningspersonell er godt øvet og samkjørt på forhånd. Hvis mannskapene er godt øvet, vil de psykiske belastningene for redningspersonell også bli mindre. Organisering Frigjøring kan øves internt i eget brannvesen med simulerte utrykninger hvor det fokuseres på oppmars og sikring samt ferdighetsøvelser i behandling av redningsverktøyet. Det kan også øves på praktiske frigjøringsøvelser i egnede øvingsobjekter som for eksempel bilvrak. Det kan søkes samarbeid med instanser utenfor eget brannvesen som for eksempel NSB for å samordne en øvelse hvor togsett er involvert. Havaritjenesten ved flyplassene er en annen mulighet, slik at en også kan få erfaring med jobbing i flykropper. Et annet alternativ er å kontakte bedrifter som kan simulere en arbeidsulykke hvor det er behov for frigjøring. Teoretiske emner Ulike typer av redningsverktøy Oppmarsj Sikring av skadested Skjerming av skadested mot ulykke i ulykken Angrepsveier med redningsverktøyet i ulike objekter Forståelse av konstruksjon på personbiler og tyngre kjøretøy NSBs togsett, redningsmateriell og sikkerhetsbestemmelser Fly-tegninger, sikkerhetsbestemmelser/farer Øvelser for brannvesenet 35