ÅRSHJUL FOR ØVELSER. NB! Vi tar oss av planlegging og gjennomføring av røykdykkertesten og varm røykdykking.

Transkript

1 ÅRSHJUL FOR ØVELSER 2016 Øvelsene for 2016 er satt opp i tema for hver måned, under hver måned finner dere flere alternativ. Et av disse emnene skal dere gå mer i dybden på. Brannmester velger selv hvilken øvelse dette skal være avd. leder beredskap anbefaler brannmestrene og samarbeide på tvers av stasjonene. Øvelsene må planlegges og evalueres slik at vi kan forbedre oss. Ønsker dere hjelp til øvingene, er det bare å ta kontakt med avd. leder. NB! Vi tar oss av planlegging og gjennomføring av røykdykkertesten og varm røykdykking.

2 Øvinger 2016 Vår Januar: Branngasser > farer, giftighet, farge - Branngasser og isocyanater - Tunnel Februar: Varm røykdykking Husnes - Røykdykkertest Mars: Slokke teknikk/taktikk - Slokkemetoder - Røykdykker teori April: Røykdykking Kald - Sprinkler anlegg og andre automatiske slokkeanlegg - Alarmskap Mai: Vannføring og trykktap - Slangeutlegg - Pumper - Kontroll og testing av brannhydranter Haust August: - Bruk av motorsag - Ventilasjon - Kontroll og testing av brannhydranter September: Farlig gods - Kjennskap til farlig gods - Påkledning - Farlig godsperm Oktober: Varm røykdykking Brann i bygning November: Trafikkulykker -Andre ulykker -Førstehjelp Desember: Kald røykdykking - Søk og redning - Utstyr - Løfteputer (Husnes) Husnes har i tillegg øving med overflateredning. 1 øving på sommer og 1 på vinter hvert 2 år I øvingshjulet er det oppsett på hvordan øvingen bør foregå (teori og praksis). Bruk øvingshjulet som et hjelpemiddel når øvingen skal holdes. Det er flere øvingsforslag i øvingshjulet en det som er oppsatt på planen, disse kan brukes hvis der er tid til rådighet.

3 Teori 1 Slokkemidler ha god kunnskap om overtenningskriterier og overtenningssignaler ha god kunnskap om vann som slokkemiddel ha god kunnskap om de vanligste slokkemetodene ha god kunnskap om vannets kjølende og kvelende egenskaper ha god kunnskap om prinsippene for innvendig slokking kunne velge riktig type slokkemateriell kunne bruke andre typer slokkemidler kunne bruke strålerør ved direkte, indirekte og offensiv slokking I dag finnes mange nye typer materialer og nye produksjonsmetoder som gjør at det er mange typer av branner. Dette setter store krav til innsatspersonellets kunnskaper om hvordan branner oppstår og det å velge og bruke riktige slokkemidler. En må stadig øve og repetere for å beholde håndlaget og kunne gjøre en sikker og effektiv slokkeinnsats. Den teoretiske delen av øvelsen bør gjennomføres før den praktiske delen. Den praktiske delen egner seg godt som stasjonstrening, på øvingsanlegg, overtenning i saneringshus (nedbrenningshus) og simulering av farlig gods ulykke. Øvelsene kan legges opp både som ringøvelser med materiell- og apparathåndtering og fullskala innsatsøvelser. Vann som slokkemiddel vannmengde, påføringsrate og dråpestørrelse Andre slokkemidler som skum, pulver og slokkegasser Hvilke slokkemidler er kjølende, kvelende og både kvelende og kjølende Slokkemetoder direkte, indirekte og offensiv slokking Overtenningskriterier og overtenningssignaler Slokkekriterier Fullstendig/ufullstendig forbrenning Bruk av håndslokkere vann, skum, pulver og CO2 Vannmengde, dråpestørrelse og påføringsrate Stråleføring Kjøling Kveling Skumlegging Begrense gassky ved gass og kjemikalieutslipp Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 2, 4 og 5, Gyldendal 2002 Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell video nr. 3 og 4 Norsk brannvernforening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til praksis Tidsskriftet "Brannmannen" nr. 3 og 4/2001: Slokkemidler trinn for trinn del I og del II

4 2 Slokketeknikk ha god kunnskap om branngasser og brannfarlige væsker kunne bruke offensiv, indirekte og direkte slokketeknikk ha kunnskap om strålerørets funksjonskrav kunne utsette/hindre overtenning kunne ulike påføringsteknikker ved bruk av ulike slokkemidler kunne foreta temperaturtest Det finnes mange typer av branner. Dette krever at innsatspersonellet har god kunnskap om hvordan branner oppstår og det å bruke riktig slokketeknikk for få optimal effekt. Dette krever repetisjon og øvelse slik at en kan utføre en sikker og effektiv slokkeinnsats. Den teoretiske delen av øvelsen bør gjennomføres før den praktiske delen. Den praktiske delen egner seg godt som stasjonstrening, på øvingsanlegg, overtenning i saneringshus (nedbrenningshus) og simulering av farlig gods ulykke. Øvelsene kan legges opp både som ringøvelser med materiell- og apparathåndtering og fullskala innsatsøvelser. Branngasser egenskaper, farer og beskyttelsestiltak Brann- og varmeoverføring ved stråling, ledning og spredning av branngasser Brannfarlige væsker flammepunkt, tenntemperatur, kokepunkt, energi, slokking Strålerørets funksjonskrav dråpestørrelse, krav til strålen, støtvis slokking Indirekte, direkte og offensiv slokketeknikk Hvordan utsette/hindre overtenning Hensyn som må vurderes i forhold til brannetterforskning Riktig håndtering av slokkespyd, skum, og pulver Bruke stråleførerteknikker Bruke indirekte, direkte og offensiv slokketeknikk Bruk av slokkespyd Påføringsteknikker for ulike slokkemidler Utsette/hindre overtenning Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 2, 4 og 5, Gyldendal 2002 Norges Brannvern Forening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til praksis

5 3 Vannføring og trykktap ha god kjennskap til det utstyret som brannvesenet disponerer for vannføring og trykktap kunne utføre alle aktuelle arbeidsoperasjoner i forbindelse med slangeutlegg og pumpekjøring. kunne definere trykk og forklare sammenhengen mellom bar (kp/cm2) og m VS (meter vannsøyle) ved hjelp av tabell/diagram kunne: beregne strømningstap i utlegg beregne vannføringen i strålerør ut fra strålerørsdiameter og trykk gjennomføre beregninger av vannføring, utgangstrykk og trykktap i et forgrenet utlegg med terrengstigning beregne utgangstrykk og inngangstrykk og plasseringen av en motorpumpe ved seriekjøring kunne forklare sammenhengen mellom strålens kastelengde og reaksjonskraft kunne beregne utgangstrykket på en motorpumpe etter håndreglene ha kunnskap om hvilke forhold på motorpumpens sugeside som virker inn på kapasiteten ha kunnskap om arbeidsprinsipper for en motorpumpe og kunne skille ulike motorpumpetyper Det å skaffe slokkevann og vann til røykdykkerinnsats er helt sentralt for et vellykket resultat. Det er derfor viktig at drilling av momenter knyttet til dette emnet legges inn i så mange øvelser som mulig. Skogbrann kan være særlig krevende med hensyn til å frembringe vann i store nok mengder. Vannføring og trykktap er et omfattende tema både teoretisk og praktisk. Det er derfor hensiktsmessig å dele opp dette i mindre bolker/øvelser. En teoretisk bolk kan inneholde beregninger av trykk, vannføring i slangen og lesing/tolking av diagrammer. De praktiske øvelsene kan være seriekjøring med pumper og slangeutlegg i terreng med eventuelt et manometer på strålerøret. Pumpetypenes virkemåte Motorpumpe oppbygging, prosedyrer, ettersyn og vedlikehold Enkel hydraulikk med friksjonstap (håndregler) Beregning av trykk og vannføring i slangen Seriekjøring Vannledningsnettet, diverse vannledningstyper som ringledningssystem, kunne betjene de forskjellige ventilene (brannventiler og stoppeventiler) på vannledningen Kum/hydrant bruk, sikkerhet ledningsnett i kommunen, frostsikring/ drenering Slanger slangetyper, dimensjoner, ruller/kassetter, normalutlegg flate/ terreng/trapper, hjelpeutstyr, vedlikehold, pakking og vask/tørk Armatur koplinger, overganger, gjenrør og strålerør Riktig strålerør Hvordan legge ut og kople slanger og grenrør Forskjellige typer slangeutlegg, på mark, i stige, i trapp og på tak

6 Bytte slange uten å stoppe pumpene Nedrigging av gjenrør, avstegningsprosedyrer. Oppsetting og betjening av motorsprøyte (kopling av sugeslanger, sette opp motorsprøyte ved åpent vann, start og evakuering) Trykkforsterkning med motorsprøyte Seriekjøring med motorsprøyter Bruk av vannverkets ventiler/hydranter/kummer Bruk av signaltegn Samband Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 2 og, 4, Gyldendal 2002

7 4 Vannføring i sterk kulde vite hvordan de skal forholde seg ved vannforsyning i sterk kulde ha god kjennskap til det utstyret som stasjonen disponerer for framføring av vann kunne utføre alle aktuelle arbeidsoperasjoner i forbindelse med slangeutlegg og pumpekjøring Ved fremføring av slokkevann i sterk kulde oppstår det frostproblemer. Det er derfor nødvendig å basere arbeidet med vannforsyningen på erfaring og kunnskap om de utfordringene brannmannskapene står ovenfor. Det er derfor nødvendig å øve, også under sterke kuldeperioder. En kan starte med en teoretiske gjennomgang av de kuldeproblemer som kan oppstå. Den praktiske delen av øvelsen gjennomføres når det er frost og gjerne under mest mulig ekstreme forhold. Ledningsnettet og kummer i egen kommune Isolering av brannventiler i kummer Frost i brannhydranter, åpning og manglende tømming Slangeutlegg i kulde Pumpekjøring i frost Vedlikehold av utstyr under og etter innsats Redusere risikoen for at koblinger skal fryse eks. isolere med snø Frost i kum og ventil Bruk av gassbrenner i kum husk eksplosjonsfaren Frost i hydrant som ikke er tømt Frost i slangeutlegg med grenrør og armatur (strålerør fryser først, så grenrør og armatur og til sist selve slangen) Håndtering av frosne slanger Hjelpemidler for tining gassbrenner, blåselampe, varmluftpistol Slangeutlegg legge ut tørre slangeutlegg parallelt Påsetting av vann vente til hele utlegget er klart Primært unngå avstengning under innsats Ved avstenging av vann under innsats etablere "rundkjøring" slik at vannet får sirkulere og ha reserve arbeidsslange og strålerør tilgjengelig for utskifting Avstenging av vann etter innsats Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 2, og 4, Gyldendal 2002

8 5 Øvelse med bærbar stige kunne reise og bruke en stige kunne nødvendige sikkerhetsregler kunne gange og teknikk ved utstyrsbruk ha kjennskap til ulike metoder for adkomst via tak ha kjennskap til ulike typer røykventilasjonsluker og deres virkemåter kunne vedlikeholde aktuell type stige etter bruk Ved mange branntilfeller vil det være behov for å gå inn med redning og slokking via bærbar stige og tak. Mannskapenes sikkerhet står sentralt når personer skal evakueres/reddes via stige. Skal dette foregå på en forsvarlig måte, er det viktig med kunnskap og øvelser. Øvelsen kan gjennomføres på et bygg som har passende høyde i forhold til den enkelte stasjons utstyr. Stigetyper konstruksjon og virkemåter Nødvendige sikkerhetsregler for reising, gang, nedtaking og sikring av stige Takkonstruksjoner svekkelse ved brannbelastning Metoder for adkomst til tak Røykeventilasjonsluker typer og virkemåter Bruk av stråle i stige Nedtaking av bærbar stige fra tak Reising og sikring av stige Gange i stige Arbeidsstilling Nedfiringsteknikk og evakuering via stige Gjennomslag i tak og vegger Arbeid på tak sikkerhetsregler og faremomenter Bruk av stråle i stige Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 4, Gyldendal 2002

9 6 Bruk av håndverktøy motorsag kunne bruke og vedlikeholde en motorsag på en trygg måte kunne nødvendige sikkerhetsregler kunne sagens bruksmuligheter kunne sagens egenskaper og begrensninger kunne bruke aktuelt verneutstyr Ved mange branntilfeller kan det være aktuelt å bruke motorsag for å komme til med slokkevann eller hvis det er behov for å avlaste branngasser. Det er viktig å være klar over konsekvensene ved å kutte feil og viktigheten av å følge sikkerhetsreglene. For at dette skal foregå på en forsvarlig måte må mannskapene øve. Øvelsen kan gjennomføres individuelt eller i gruppe. Alternativt kan en ta kontakt med parkvesenet i kommunen for hjelp til gjennomføringen. Valg av sted og årstid kan ha betydning for resultatet og viljen til å gjennomføre øvelsen. Det kan være aktuelt å kontakte leverandør for innhenting av nødvendig informasjon om bruk og vedlikehold. Sagens egenskaper og begrensinger Konsekvenser ved feil bruk av sag og verneutstyr Vedlikehold Bærende konstruksjoner i ulike typer bygg Bruk av verneutstyr Starte og stoppe sagen Vedlikehold Kjedestopper/brems Prøve sagens kraft på treverk som sitter fast eller ligger støtt Bevisstgjøring på farer og feilbruk Arbeidsområder hvor sagen kan brukes Manual/bruksanvisning for det aktuelle håndverktøy

10 7 Høydeberedskap stigebil/lift kunne høydeberedskapens ytelser og begrensninger kunne nødvendige sikkerhetsregler kunne nødbetjening Bruk av stigebil/lift er som regel den sikreste og raskeste måten for å utføre redning og slokking i høyden. Det er tidkrevende å bli dyktig til dette og det krever derfor øvelse. Det er også vesentlig å øve for å ivareta mannskapenes egen sikkerhet. Øvelsen bør starte med en teoretisk del hvor en går gjennom stigebilens/liftens ytelser, begrensninger og sikkerhetsregler. Brukermanualer kan være et godt hjelpemiddel. Den praktiske delen bør gjennomføres på forskjellige typer bygg med varierende/stigende vanskelighetsgrad. Det er hensiktsmessig at det i den praktiske delen ikke er flere enn tre deltakere av gangen. Høydeberedskap i eget brannvesen Oppmarsj Riktig plassering i forhold til brannobjekt Takkonstruksjoner svekkelse ved brannbelastning Farer ved utløsning av røykventilasjonsluker typer og virkemåte Vektbegrensninger vei og fortau Praktisk bruk av høydeberedskap Redning av skadde personer Gjennomslag i tak og vegger Arbeid mot tak Bruk av vannkanon/pumpe Nødprosedyrer Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 4, Gyldendal 2002

11 8 Frigjøring kunne prioritere livreddende førstehjelp kunne sikre skadestedet kunne stabilisere og frigjøre personer, eventuelt dyr og overføre skadde personer til båre kjenne til sikkerhetsrutiner for bruk av redningsverktøy kunne bruke ulike typer redningsverktøy hydraulisk verktøy, løfteputer eller redningssag kjenne til mulighetene og begrensningene ved utstyr i eget brannvesen kjenne til angrepsveier for redningsverktøy ved frigjøring fra for eksempel bilvrak kjenne til spesielle farer ved forskjellige frigjøringsinnsatser Brannvesenet skal ved behov gi livreddende førstehjelp, sikre skadestedet for ytterligere ulykker og sørge for en sikker og effektiv frigjøring av skadde personer og eventuelt dyr. For at frigjøringsjobben skal foregå på en sikker og skånsom måte for pasient og redningspersonell, er det viktig at alt redningspersonell er godt øvet og samkjørt på forhånd. Hvis mannskapene er godt øvet, vil de psykiske belastningene for redningspersonell også bli mindre. Frigjøring kan øves internt i eget brannvesen med simulerte utrykninger hvor det fokuseres på oppmars og sikring samt ferdighetsøvelser i behandling av redningsverktøyet. Det kan også øves på praktiske frigjøringsøvelser i egnede øvingsobjekter som for eksempel bilvrak. Det kan søkes samarbeid med instanser utenfor eget brannvesen som for eksempel NSB for å samordne en øvelse hvor togsett er involvert. Havaritjenesten ved flyplassene er en annen mulighet, slik at en også kan få erfaring med jobbing i flykropper. Et annet alternativ er å kontakte bedrifter som kan simulere en arbeidsulykke hvor det er behov for frigjøring. Ulike typer av redningsverktøy Oppmarsj Sikring av skadested Skjerming av skadested mot ulykke i ulykken Angrepsveier med redningsverktøyet i ulike objekter Forståelse av konstruksjon på personbiler og tyngre kjøretøy NSBs togsett, redningsmateriell og sikkerhetsbestemmelser Fly-tegninger, sikkerhetsbestemmelser/farer Nødvendige sikkerhetsrutiner ved bruk av redningsverktøy Sikring av objekt Alternative angrepsveier med redningsverktøy

12 Arbeid med hydraulisk redningsverktøy Arbeid med redningssag Arbeid med løfteputer Overføring av skadet person til båre Fellesøvelser med andre redningsetater Hensyn ved frigjøring i kjøretøy Brannfaren lekkasje av brennbar væske, kortslutninger Gjøre kjøretøyene strømløse i forhold til brannfaren og ikke utløste Airbagger. Det kan være flere batterier på samme bil. Ved frakobling bør minuspol kobles fra først. På tyngre kjøretøy skal det være hovedstrømbryter montert. Bruk Airbagsikring på ikke utløste Airbagger der det lar seg gjøre og husk faren ved ikke utløste Airbagger. Disse kan finnes i ratt, dashbord, dører foran og bak, i seterygger og i tak. Klipping i ladninger til beltestrammere og i herdet metall Spenninger i karosseri etter kollisjon eller utforkjøring Faren ved at kjøretøyet ikke står stabilt Sikring av kjøretøy mot velt, utrasing Sikring av skadested skjerm ulykkesbil med brannbil Publikum og presse Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 4, Gyldendal 2002 Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell video nr. 7

13 9 Overtrykksventilasjon kjenne til hvordan overtrykksventilasjon fungerer ha inngående kunnskaper om fordeler og faremomenter ved bruk av overtrykksventilasjon kunne plassere en overtrykksvifte riktig i forhold til brannobjektet Riktig bruk av overtrykksventilering bidrar til at mannskapene jobber sikrere og raskere, og det kan være med på å redde liv. Varmestrålingen reduseres og sikten for redningspersonellet forbedres, slik at faren for overtenning reduseres. Det bidrar igjen til at innsatspersonellets sikkerhet ivaretas. Øvelsen bør gjennomføres med en teoretisk del i forkant. Den praktiske delen bør inneholde momenter som ble gjennomgått i den teoretiske delen. Ved utprøving av overtrykksventilering under trygge forhold kan den praktiske delen organiseres ved bruk av øvelsesrøyk i egnet rom på brannstasjonen eller i et gammelt nedlagt hus/fabrikklokale. Ved bruk av varm røyk kan en vurdere å bruke et avskåret 200 liters oljefat og fyre med litt ved i dette, men husk å bruke fullstendig åndedrettsbeskyttelse. Fordeler og faremomenter ved bruk av overtrykksventilering Overtrykksviftens kapasitet og plassering i forhold til brannobjektet Riktig måte å styre røyken ut av brannobjektet ved bruk av overtrykksvifter Viktigheten av ventilasjonshull så nært brannrom som mulig Sette overtrykksviftene riktig i forhold til innblåsningsstedet Legge vekt på å styre røyken dit hvor avlastingen av overtrykket skal skje Riktig fremgangsmåte for røykdykkere ved bruk av offensivslukking og overtrykksventilering Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 5, Gyldendal 2002 Norsk brannvernforening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til Praksis.

14 10 Branngassventilasjon kunne kjenne til de mest benyttede måter for å ventilere bort røyk kunne vite forskjellen på termisk og mekanisk ventilasjon kunne velge riktig ventilasjonsmåte ut i fra brannbildet ha gode kunnskaper om prinsipper og metoder for undertrykksventilasjon, for eksempel ved bruk av strålerør og åpne et vindu (overtrykksventilasjon er egen øvelse) samt kunne beskrive situasjoner der metodene med fordel kan benyttes ha inngående kunnskaper om fordeler og faremomenter ved bruk av de ulike ventilasjonsmetoder kunne riktig måte/metode å ta hull i tak i et brannobjekt Riktig ventilasjonsmåte er svært viktig siden det kan være med på å redde liv. Det gir bedre søksmuligheter og gjør det dermed lettere å finne savnede personer. I tillegg vil riktig valg av ventilasjonsteknikk ivareta innsatspersonellets sikkerhet/ arbeidsmiljø. Øvelsen bør gjennomføres med en teoretisk del i forkant. Den praktiske delen bør inneholde momenter som ble gjennomgått i den teoretiske delen. For utprøving av de ulike ventilasjonsmetodene under trygge forhold, kan den praktiske delen organiseres ved bruk av øvelsesrøyk i egnet rom. Det kan for eksempel være på brannstasjonen eller i et gammelt nedlagt hus/fabrikklokale. Ved bruk av varm røyk kan en vurdere å bruke et avskjært 200 liters oljefat og fyre med litt ved i dette, men husk det er viktig å bruke fullstendig åndedrettsbeskyttelse. Mekanisk og termisk ventilasjon Riktig måte å ta hull i tak ved branner Undertrykksventilasjon Fordeler/faremomenter ved de ulike ventilasjonsmetodene under brann og ved RVR-oppdrag Lære riktig bruk av røykluker og deres virkemåte Prøve ut ulike måter å ventilere ut røyken på ved bruk av f.eks. strålerør Få frem hvordan kald og varm røyk sprer seg i bygninger Ta hull i tak etter en vurdering av riktig måte i forhold til vindretning La deltakere få se hvordan røykluker fungerer, gjerne ved et besøk på et sted hvor slike er installert eller ved bruk av videofilm Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 5, Gyldendal 2002 Norsk brannvernforening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til Praksis

15 11 Personlig verneutstyr ved røykdykking kjenne sitt personlige verneutstyr og vedlikehold av dette kunne kontrollrutinene før innsats være fortrolig med bruk av pressluftutstyret kunne kle seg riktig og være fortrolige med utstyret Personell som skal redde andre ved branner og ulykker må kjenne sine egne og utstyrets begrensninger. Når mannskapene har nødvendig kunnskap, skaper det trygghet. Dette krever trening og øvelse slik at det gir en sikker og trygg innsats, både for seg selv og for andre. Den teoretiske delen bør gjennomføres før den praktiske delen. Øvelsene kan gjennomføres både som personlige øvelser og som lagøvelser. Utstyr som brukes ved røykdykkerinnsats brukes også ved øvelsene. Dersom nedbrenningshus er tilgjengelig kan dette med fordel benyttes, alternativt benyttes egne øvelseshus (containere) tilpasset slike øvelser. Åndedrettsorganer nese, svelg, lunger Åndedrettsvern meis m/flaske, reduksjonsventiler/lungeautomat, maske evt. m/hjelm Riktig pusteteknikk unngå hyperventilering Bekledning underbekledning, utrykningstøy, hjelm Bytte av flasker med påfølgende sikkerhetskontroller Vedlikehold av personlig verneutstyr underbekledning, bekledning, åndedrettsvern, evt. samband Øvelsene bør inneholde flest mulig av følgende emner: Kle seg opp som røykdykker med "alt" utstyr Tilpassing av maske (evt. m/ hjelm der hjelmen inngår som en del av masken) og pressluftutstyr Tetthetsprøving og kontroll før innsats Radio- og sambandsprosedyrer (hvor sambandsutstyr er montert) Bytte av flasker Forutsetning Personell uttatt til røykdykking må kunne dokumentere tilfredsstillende psykisk og fysisk helse. Norges brannskole Grunnkurs for brannpersonell hefte 5, Gyldendal 2002 Norges brannskole Grunnkurs for brannpersonell video nr. 8 Norsk brannvernforening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til praksis

16 12 Kalde røykdykkerøvelser kunne utføre en situasjonsbedømmelse og iverksettelse av innsats ut fra ulike situasjonsbeskrivelser kjenne til grunnlaget for ordregivingen som røykdykkerleder utfører før iverksettelse av innsats kunne gjennomføre søk og redning av savnede personer i et brannobjekt kunne praktisere ulike metoder for å ventilere bort brannrøyk både med og uten vifter Røykdykkere bør i henhold til røykdykkerveiledningen ha minst fire øvelser i året, herav minst en varm øvelse. Øvelsene skal ivareta behovet for repetisjon, øving og videreutvikling av kunnskaper og ferdigheter som er gitt på tidligere kurs. Ved god øvelsesplanlegging og gjennomføring av øvelsen har vaktlaget muligheter til å praktisere sine teoretiske og praktiske kunnskaper. Det kan være å gi en god innsatsordre, prøve forskjellige brannventilasjonsteknikker eller gjennomgå interne rutiner som gjelder HMS. Røyklegging av et aktuelt lokale med markører (dukker). Oppgaven gis fortrinnsvis med opplysninger om lokalet og savnede personer. Øvelsen kan organiseres både som individuelle øvelser med ett eller flere lag i innsats. Brannvesen som ikke benytter DBEs røykdykkerveiledning må i henhold til internkontrollforskriften kunne dokumentere tilsvarende eller bedre rutiner. Nivået på øvelsene må tilpasses den opplæring mannskapene tidligere har fått i røykdykking. Det må dokumenteres øvelsesprosedyre (HMS-prosedyre) før enhver gjennomføring. Egne rutiner/prosedyrer ved røykdykking Angrepsteknikk entring, temperaturkontroll, pensling, slokkemetoder Søksmetoder Røykspredning Brannventilering (er røyken et problem, ventiler er flammene et problem, slokk) Røykdykkerkamera Gjennomføre OBBO (Observere og orientere, Bedømme, Beslutte og gi Ordre) Innsatsordre til røykdykkerleder og innsatspersonell Normalutlegg Brannventilering (strålerør naturlige vindkrefter vifter) Samband Søk med og uten røykdykkerkamera Bruk og føring av røykdykkerlogg Forutsetning Personer uttatt til røykdykking må kunne dokumentere tilfredsstillende psykisk og fysisk helse. Norges brannskole Grunnkurs for brannpersonell hefte 5, Gyldendal 2002

17 Norges brannskole Grunnkurs for brannpersonell video nr. 8 Gjeldende forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen DBE, Veiledning for røykdykking og kjemikaliedykking Norsk brannvernforening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til Praksis 13 Varme røykdykkerøvelser kunne utføre en situasjonsbedømmelse, herunder tolking av brannbildet og iverksettelse av innsats ut fra ulike situasjonsbeskrivelser kjenne til grunnlaget for ordregivingen som røykdykkerleder utfører før iverksettelse av innsats kunne gjennomføre søk og redning av savnede personer i et brannobjekt kunne praktisere ulike metoder som benyttes for å ventilere bort brannrøyk både med og uten vifter kunne riktig slokketeknikk Røykdykkere bør i henhold til røykdykkerveiledningen ha minst fire øvelser pr. år, herav minst en varm øvelse. Øvelsene skal ivareta behovet for repetisjon, øving og videreutvikling av kunnskaper og ferdigheter som er gitt på tidligere kurs. Ved god øvelsesplanlegging og gjennomføring av øvelsen har vaktlaget gode muligheter til å få praktisere sine teoretiske og praktiske kunnskaper. Det kan være å gi en god innsatsordre eller å prøve forskjellige slokketeknikker. Øvelsene skal gjennomføres under sikre og realistiske forhold, helst på egnet øvingsanlegg. Brannvesen som ikke benytter DBEs røykdykkerveiledning må i henhold til internkontrollforskriften kunne dokumentere tilsvarende eller bedre rutiner. Nivået på øvelsene må tilpasses den opplæring mannskapene tidligere har fått i røykdykking. I henhold til røykdykkerveiledningen kan varme øvelser også finne sted utenfor øvingsanlegg, nedbrenningshus kan erstatte øvingsanlegg. Det må dokumenteres øvelsesprosedyre (HMS-prosedyre) før enhver gjennomføring Egne rutiner/prosedyrer ved røykdykking Fysiske og helsemessige krav til røykdykkerne Personlig verneutstyr Varmebelastning Kriterier for overtenning/branngasseksplosjon Angrepsteknikk og -taktikk Brannventilering (er røyken et problem, ventiler er flammene et problem, slokk) Slokketeknikk/slokkespyd Røykdykkerkamera Menneskets adferd i en stressituasjon Bruk og føring av røykdykkerlogg Gjennomføre OBBO (Observere og orientere, Bedømme, Beslutte, (gi Ordre)) Motta og forstå innsatsordre til røykdykkerleder og innsatspersonell Normalutlegg

18 Slokkespyd/Slokketeknikker Branngassventilering (strålerør naturlige vindkrefter vifter) Samband Følgemaske Søksmetoder Forutsetning Personell uttatt til røykdykking må kunne dokumentere tilfredsstillende psykisk og fysisk helse. Norges brannskole Grunnkurs for brannpersonell hefte 5, Gyldendal 2002 Gjeldende forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen DBE, Veiledning for røykdykking og kjemikaliedykking Norges brannskole Grunnkurs for brannpersonell video nr. 8 Norsk brannvernforening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til praksis 14 Kjemikaliedykking kunne utføre situasjonsbedømmelse, herunder tolking av risiki ved uhellet/ ulykken og iverksettelse av innsats ut fra ulike situasjonsbeskrivelser kjenne til grunnlaget for ordregivingen som kjemikaliedykkerleder gir før innsats iverksettes kunne utføre livreddende innsats innenfor risikosone ved uhell med farlige stoffer kunne praktisere ulike tiltak for å begrense, fordrøye og nøytralisere et uhell hvor farlige stoffer er involvert Kjemikaliedykkerleder skal: kunne organisere et skadested som involverer farlige stoffer kunne observere, bedømme, beslutte og gi ordre knyttet til innsats ut i fra den aktuelle situasjonen kunne lede innsatsen på en helse-, miljø- og sikkerhetsmessig forsvarlig måte Ved god øvelsesplanlegging og gjennomføring av øvelsen skal mannskapene gis muligheter til å praktisere sine teoretiske og praktiske kunnskaper. For ulykker som involverer kjemikalier i en eller annen form, må det gjøres andre avveininger enn det som gjøres i en brannsituasjon. Det kan for eksempel være vurdering av risikosone hvor vindretning og -hastighet, temperatur og topografi(terrenget) er viktige variable i innsatssituasjonen. Øvelsene skal ivareta behovet for repetisjon, øving og videreutvikling av deltakernes kunnskaper/ferdigheter. Kjemikaliedykkerne skal ha minst tre kjemikaliedykkerøvelser pr. år, og minst en av disse skal være en skarp øvelse. Personell som gjør tjeneste både som røyk- og kjemikaliedykker skal gjennomføre minst seks røykdykker- og kjemikaliedykkerøvelser pr. år, og av disse skal det minst være en varm røykdykkerøvelse og en skarp kjemikaliedykkerøvelse. Øvelsen kan bygges opp ved at en beskriver et scenario (utendørs og/eller innendørs), og gir opplysninger som setter mannskapene i stand til å bestemme hvilke stoffer som er aktuelle. Mannskapene må kunne foreslå metoder for førstehjelp og andre tiltak som er nødvendige for å redde nødstedte fra risikosonen.. For kjemikaliedykkerleder er etablering og organisering av arbeidet

19 på skadestedet aktuelt ved siden av ordinære lederoppgaver som følger av enhver uhellssituasjon. Fysiske/kjemiske grunnprinsipper kjemiske reaksjoner, fareklasser og merking Stoffers ulike aggregatfaser Bruk av oppslagsverk Beredskapsplaner Organisere arbeidet på skadested Avdekke risiki og farepotensialer Tetting Samarbeide med andre nødetater Demonstrasjon av ulike bekledningstyper og valg av rette bekledningstyper Prioritere aksjon livredning inkludert livreddende førstehjelp og sanering, prioritert foran miljø og redning av materielle verdier Inndemming Absorpsjon Nøytralisering Pumping Sette opp skadested med saneringsplass Norges brannskole Grunnkurs for brannpersonell hefte 5, Gyldendal 2002 Gjeldende forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen DBE, Veiledning for røykdykking og kjemikaliedykking Norsk brannvernforening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til Praksis

20 15 Overflateredning Innledning Det skjer ofte uhell ved vann og på islagte vann der en person utfrivillig befinner seg i overflaten og er på vei til å forsvinne under. Det kan være fordi en har gått gjennom isen, generell nedkjøling, dårlig helse eller at en ikke er svømmedyktig. Felles for disse er at de vil forulykke hvis de ikke får rask hjelp. Brannvesenet kommer ofte først til skadestedet uten at de kan bidra med hjelp fordi de må vente på dykkerberedskapen. Som et supplement til dykkerberedskapen kan brannmannskapene utføre overflateredning og dermed bidra til å redde liv mens den forulykkede ennå er i vannoverflaten. Dette kan gjøres ved hjelp av enkelt utstyr, kunnskap og øvelse. kunne redde personer i vannoverflaten i stille vann, bølger og rennende vann både sommer og vinter ha kunnskap om lokale strømforhold i elver, vann og kraftstasjoner vite hva som må til for å gjøre en rask, effektiv og sikker innsats Det er en trygghet for brannmannskapene å vite at de har kompetanse til å hjelpe når det kommer melding om ulykke ved vann. Ved å kunne bidra med hjelp mens den forulykkede ennå er i overflaten kan redde liv. Det er viktig at mannskapene har kunnskaper og jevnlig øver for å opprettholde kompetansen og for å ivareta mannskapenes sikkerhet. Den teoretiske delen gjennomføres før den praktiske delen. De praktiske øvelsene kan legges til basseng, elver med strøm, vann eller innsjø avhengig av årstid. For å gjøre en effektiv innsats kan beredskapen organiseres med overflateredder 1, 2 og eventuelt 3 hvor hver av disse har sine arbeidsoppgaver. Utstyr for overflateredning: 3 stk. dykkerdrakt 3 stk. komplett undertøy til tørrdrakt 1 par svømmeføtter 2 stk. snorkler 3 par våthansker 2 stk. kniver 2 par isbrodder 2 par ispigger 2 stk. undervannslykter 2 stk. flytevester 1 stk. Hansabrett eller Pioner 1 stk. linerull med min 200 m. line Teknikker for frigjøring Hvordan håndtere utforusette situasjoner Arbeidsoppgaver under innsats for overflateredder 1, 2 og eventuelt 3 Hvordan ivareta mannskapenes egen sikkerhet Bassengtrening vannfølelse, svømmetrening Fridykking 5-6 meter Teknikker for frigjøring Håndtering av uforutsette situasjoner

21 Brannmannen nr : Overflateredning Brannmannen nr : Overflateredning i rennende vann 16 Utrykningskjøring Trafikksikkerhet Ved utrykningskjøring skal mannskapene: kunne kjøre med egenkommentar med og uten sirene kunne kjøre i by, tettsted og på landevei kunne mestre svingete vei og forbikjøring kjenne til reaksjonsmønstre hos medtrafikanter ha god kunnskap om vegtrafikkloven En utrykningssjåfør må kunne håndtere bilen sikkert i de situasjoner som kan oppstå under utrykninger og samtidig ivareta sikkerheten til mannskapene i bilen og for de som ferdes i trafikken. Utrykningsførerens viktigste oppgave er å få kjøretøy, materiell og mannskap sikkert og effektivt fram til skadestedet. Det kreves at utrykningssjåføren innhenter og bearbeider informasjon i et økende tempo sett i forhold til vanlig bilkjøring. Skal en utrykningsfører tilegne seg nødvendige ferdigheter i å ha kontroll over utrykningskjøretøyet, må det øves. Øvelsen kan starte med en kort teoretisk gjennomgang. Deretter foretas en sikkerhetskontroll av bilen med tilpasning av sete og speil. Kjøringen kan starte med kjøring uten signal, deretter med signal etter oppsettet. Det er viktig å varsle politi og eventuelt media om at utrykningskjøring vil bli foretatt. Vegtrafikkloven Trafikkpsykologi Psykologi i forhold til utrykningskjøring Forberedelse til kjøring Sikkerhetskontroll av bilen Anvendelse av grunnleggende ferdigheter Kjøring med og uten kommentarer Kjøring i by og land Kjøring i kurver Forbikjøring Utrykningskjøring med og uten sirene Glattkjøring i by og land Det gjøres oppmerksom på at i henhold til forskrift fra Samferdselsdepartementet er det krav om kompetansebevis for førere av utrykningskjøretøy fra Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 4, Gyldendal 2002 Statens Vegvesen Vegdirektoratet, Forskrift om endring i forskrifter 23. februar 1979 nr. 4 om førerkort og førerprøve m.v. og NA-Rundskriv 2002/ 07 Iverksettelse av ny forskrift om opplæring og kompetansebevis for fører av utrykningskjøring

22 17 Bruk av radiosamband kunne bruke radiosamband kjenne til gjeldende prosedyrer for bruk av radio med tilbehør kjenne til kommunikasjonssystemenes oppbygging og virkemåte God kommunikasjon er en betingelse for å kunne yte effektiv beredskapsinnsats. Samarbeid på et skadested krever god samhandling og dermed god brukerkunnskap om radiokommunikasjon. Dette for å sikre både den nødstilte effektiv og sikker innsats, og som effektivt verktøy for innsatsmannskapene. For å ivareta sikkerheten er det viktig at alle blir hørt og forstått. En måte å øve på er å fordele mannskaper på forskjellige rom og tildele dem oppgaver som skal løses over radiosamband. Instruktør kan lage naturlige øvingsmeldinger og rollespill som kan benyttes. Samband bør også øves som innsatsøvelse hvor det innledningsvis trenes lagvis. Bruk av samband er en naturlig del i de fleste øvelser, en bør derfor søke å innarbeide enkle rutiner og instrukser og la disse inngå som øvelseselementer i alle øvelser. Brannvesenets kommunikasjonssystemer og deres virkemåte Instrukser og rutiner for bruk av samband Hvordan fremstå "sterk og klar " på radio Motta og sende ordre over radio Aktivt bruk av samband i operasjoner Gjennomgå sambandsprosedyrer for eget brannvesen Øv mannskapene i å snakke på radio en til en Samsnakking under innsats aksjonssamband Kontakt med 110-sentralen Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 5, Gyldendal 2002

23 18 Radiosamband for ledere Lederne skal: kunne kommunisere med andre nødetater kunne kontakte 110 sentralen for ressurstilgang kunne styre en aksjon ved bruk av radiokommunikasjon God kommunikasjon er en betingelse for å kunne effektiv beredskapsinnsats. Samarbeid på et skadested krever god samhandling og dermed god brukerkunnskap om radiokommunikasjon. Dette for å sikre den nødstilte effektiv og sikker innsats, og som effektivt verktøy for innsatsmannskapene. Kommunikasjon mellom nødetatene er også et nødvendig element i denne sammenheng. Utgangspunktet før den praktiske delen av øvelsen bør være at ledelsen, utrykningslederne i brannvesenet og 110-sentralen samles, diskuterer og fastsetter hvordan kommunikasjonen mellom 110-sentralen og utrykningsledelsen skal foregå. På tilsvarende måte bør det fastsettes hvordan kommunikasjonen mellom nødetatene i eget distrikt skal foregå. Samøvelse bør gjennomføres med utrykningsledere fra alle etater hvor kommunikasjon er forhåndsavtalt og fastlagt. Selve øvelsen gjennomføres som spill mot egen alarmsentral. Gjennomgå eget instruksverk og sette seg inn i felles instrukser og avtaler gjort lokalt med andre nødetater Rutiner for eget samband 110-sentralens rutiner og instrukser Hvordan hente ressurser ved for eksempel farlig gods ulykke Innhenting av opplysninger ved ulike typer innsats Praktisk bruk av apparater og funksjoner Samband mot 110-sentralen Bruk av samband under ledelse av en aksjon Samøvelse med andre nødetater Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 5, Gyldendal 2002

24 19 Radiosamband 110-sentral Alarmsentraloperatør skal: kunne utalarmere lokalt brannvesen kunne gjeldende prosedyrer for alarmsentralen med tilbehør kunne viderekoble en innringer til annen alarmsentral kunne ivareta den nødstilte kunne foreta reservealarmering God kommunikasjon er en betingelse for å kunne effektiv beredskapsinnsats. Samarbeid på et skadested krever god samhandling og dermed god brukerkunnskap om radiokommunikasjon. Dette for å sikre så vel den nødstilte effektiv og sikker innsats, og som effektivt verktøy for innsatsmannskapene. Kommunikasjon mellom alarmsentral og utrykningsstyrke er et nødvendig og viktig element. Her må den etablerte opplæringsplanen for alarmsentralen nyttes. Instruktør kan lage naturlige øvelser og rollespill som benyttes. Samband bør også øves som innsatsøvelse hvor alarmsentralen øves mot en utrykningsstyrke. Flere operatører bør delta ved alle øvelser. Øvelsene bør foregå i så vel liten som større skala. Brannvesenets kommunikasjonssystemer og deres virkemåte Instrukser og prosedyre for bruk av samband Hvordan kommunisere med andre nødetater Hvordan fremstå "sterk og klar " på radio Motta og sende ordre over radio Håndtering av nødstilte Innhenting og videreformidling av opplysninger for skadestedsleder Gjennomgå sambandsprosedyrer for alarmsentralen Opplæring av mannskaper i kommunikasjon Øve operatørene i å snakke på radio en til en + gruppe Samsnakking under innsats aksjonssamband Overføre samtaler til andre sentraler Betjening av lydlogg Bruk av kartverk, referanser og oppslag Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell hefte 5, Gyldendal 2002

25 20 Førstehjelp kunne utføre og kjenne til de viktigste prinsippene ved førstehjelp kunne utføre en enkel undersøkelse av skadde og syke kunne gripe inn ved bevisstløshet/livløshet (hjerte- og lungeredning) kunne utføre generell behandling og prioritering av skadde kunne "berolige" den skadde/syke kunne hindre at skade/sykdom forverres I en del tilfeller er det brannvesenet som er først fremme ved et skadested. Det forventes da at brannmannskapene kan utføre undersøkelse og behandling av skadde eller syke. Hovedoppgaven til alle brannvesen er å redde liv og det er svært viktig å øve for å holde disse kunnskapene og ferdighetene ved like. Godt øvelsesgrunnlag og god kunnskap gir trygghet for innsatspersonellet som igjen kan bidra til å forebygge traumatiske senreaksjoner for innsatspersonellet. Øvelsen kan starte med en teoretisk del hvor en går gjennom grunnleggende teori. Den praktiske delen av øvelsen kan gjennomføres både innendørs og utendørs og kan f.eks. legges opp som tre hovedøvelser: 1. Undersøkelse og behandling av den bevisstløse/livløse pasienten 2. Undersøkelse og behandling etter en trafikkulykke 3. Undersøkelse og behandling av generelle skader og syke pasienter. Øvelsen kan organiseres ved at deltakerne selv "spiller" skadde/syke og at andre deltakere foretar undersøkelse og behandling av "pasienten". Dette kan gjøres ved å plassere markører i bilvrak. Instruktør gir tilbakemelding på hva som er bra og hva som krever mer trening. Det trenes deretter til øvelsen er tilfredsstillende gjennomført. Alternativt kan en inngå samarbeid med den lokale ambulansetjenesten. Det er også en mulighet til å legge førstehjelp inn som øvingsmomenter i andre øvelser. De fleste innsatsøvelser er aktuelle med hensyn til å la førstehjelp inngå som en del av øvelsen. og øvingsmomenter Livreddende førstehjelp med hovedvekt på A-B-C undersøkelse og behandling Hjerte lunge redning Undersøkelsesteknikk for å fastslå om skadde pasienter er kritisk eller ikke kritisk skadd Nedkjølingsproblematikk Rygg-/nakkeskader og generell bruddskadebehandling Brann og elektriske skader Forgiftninger med hovedvekt på innhalasjonsgasser Stans av synlige blødninger Akutte sykdomstilstander, hovedvekt på brystsmerter Evaluering og mental forberedthet Førstehjelp/Norsk førstehjelpsråd, Gyldendal forlag, ISBN Norges brannskole, Grunnkurs for brannpersonell, eget hefte om førstehjelp, Gyldendal 2002

26 21 Sprinkleranlegg Brannmannskapene skal: ha kunnskap om sprinkleranlegg og hvilken funksjon det har kunne betjene et sprinkleranlegg ved ankomst brannsted kjenne til prinsipper for sprinkling i forhold til personvern kjenne til sprinkling av store næringsbygg Det er viktig at brannmannskapene har forståelse for hvordan et sprinkleranlegg virker og hvordan de kan bidra i forhold til å begrense omfanget av vannskader. De må også kjenne til ulike typer av sprinkleranlegg som finnes i egen kommune. For å få denne kunnskapen er det viktig med øvelse. Den teoretiske delen kan innebære en gjennomgang av funksjon og virkemåte til ulike typer av slokkeanlegg som finnes i egen kommune, mens den praktiske delen kan organiseres med befaring i objekter med ulike typer sprinkleranlegg. Det kan inngås et samarbeid med forebyggende avdeling/personell slik at brannmannskapene kan se dette i sammenheng med de ulike objekters innsatsplan. For ytterligere informasjon og demonstrasjon av et sprinkleranlegg kan det være aktuelt å kontakte leverandøren. og øvingsmomenter Vannforsyning Sprinkelventil plassering for avstengning Sprinklerklokke Rør- og sprinklerhoder Stenge og åpne sprinkleranlegg Sprinklervann i forhold til slokkevann Antall utløste sprinklerhoder Rørbruddsventiler trykkfall Prinsipper for sprinkling personvern (hotell, institusjoner) Sprinkling av store næringsbygg Norsk Brannvern Forening, Håndbok i sprinkleranlegg For informasjon om det enkelte anlegg, ta kontakt med leverandør av anlegget

27 22 Automatiske brannalarmanlegg kunne de rutiner og prosedyrer som gjelder for brannalarmanlegg uavhengig av type kunne identifisere brann kunne avstille anlegg som finnes i egen kommune Det er viktig at brannmannskapene vet hvilke prosedyrer de skal forholde seg til vedrørende automatiske alarmanlegg. De må kjenne til funksjon og virkemåte til ulike typer av brannalarmanlegg som finnes i egen kommune og hvordan de skal forholde seg når en alarm er utløst. Et automatisk brannalarmanlegg er et godt hjelpemiddel for mannskapene. Det er viktig å kunne "lese" et alarmanlegg og en orienteringsplan. Den teoretiske delen kan innebære å sette seg inn i funksjon og virkemåte til ulike typer av brannalarmanlegg i egen kommune, mens den praktiske delen av øvelsen kan legges opp som befaring på ulike bygg hvor en eventuelt kan prøve anlegget. Dette kan gjøres i samarbeid med forebyggende avdeling/personell, slik at innsatsplan legges til grunn. Det kan også være aktuelt å kontakte aktuelle leverandører av brannalarmanlegg for nærmere informasjon og demonstrasjon av anlegg. og øvingsmomenter Funksjon og virkemåte til ulike typer av alarmsentralanlegg i egen kommune Plassering av sentral Type anlegg adresserbart/sløyfebasert Hvilke funksjoner styres av anlegget (dørlås, porter, ventilasjon) Orienteringsplan Hente ut data fra brannalarmtavle Gjennomgang av funksjon og virkemåte Brannvesenets rutine tilbakestille og avstenge et anlegg Eiers oppgave og ansvar Brukermanual for det enkelte anlegg

28 23 Brann i enebolig/nedbrenningsøvelse kunne takle de vanligste situasjoner som kan oppstå under en brann i enebolig kunne røykdykkerveiledningen og jobbe etter denne som et minimumskrav vite hvordan en kan ta seg inn i en bygning foreta slokking uten unødig vannforbruk og vannskade kunne bruke ulike slokkemetoder/angrepsveier avhengig av hvor det brenner kjenne til ulike spredningsveier, etterslokking og vakthold kunne evakuere og søke etter personer på en forsvarlig måte kunne håndtere skadde/omkomne personer Cirka % av dødsbrannene skjer i boliger. Med tidlig varsling, rask utrykning og effektiv innsats er mulighetene gode for at brannvesenet kan redde liv og verdier. For at brannvesenets innsats skal kunne foregå på en sikker og tilfredsstillende måte er det en rekke momenter som det må øves på. Det enkelte mannskap har også god hjelp av øvelse og mestring for å takle de psykiske belastninger som brann-/redningspersonell blir utsatt for. Øvelsen bør foregå i en bygning som skal rives slik at den kan gjennomføres som en realistisk husbrann der en tenner på huset. Brannen kan også illustreres ved at en bruker brennbar væske eller trevirke i oljefat som plasseres inne i huset. En kan også bruke røykmaskin/røykpatroner. I tillegg kan en organisere samøvelse med de andre redingsetatene. Forhold som må klargjøres av eier før øvelsen kan starte: Rivningstillatelse Nabovarsel (kartutsnitt viser hvilke naboer som er varslet) Klargjøring av bygget (tømming, frakobling av vann og strøm) Nødvendige avtaler om ferdsel i og rundt objektet under øvelsen Forhold som må klargjøres av øvelsesleder: Påse at avtaleskjema for brenning av bygninger er utfylt og underskrevet. (rivningstillatelse, nabovarsel, tid for brenning, vannkilder, ansvarlig for øvelsen/nedbrenningen, varsling av politi, erstatningsansvar) Forberedelse av sikkerhetstiltak som styring av branngasser, tetting/åpninger, hulltaking i tak, plassering av slokkespyd, retrettveier, sikringsutlegg og sikringslag Sikkerhetsregler og prosedyrer under varm øvelse og boligbrann Tolking av brannbildet slokketaktikk og slokketeknikk Vannforsyning Metoder for å ta seg inn i bygning Søke- og evakueringsmetoder Spredningsveier Begrensningsmetoder Hensyn til brannetterforskning Riktig bruk av personlig verneutstyr (eks. fullstendig åndedrettsvern ved etterslokking) Berøringsfare strøm Rutiner for skadde og omkomne i brann

29 Tolking av brannbildet valg av slokketaktikk og slokketeknikk Oppmarsj på brann/skadested (normalutlegg, røykdykkere klare til innsats) Bruk av røykdykkerutstyr Vannforsyning Slokketeknikk (eks. pensling) Søke- og evakueringsmetoder Bruk av ulike angrepsveier Bruk av slokkespyd Ventilering av røyk Norges brannskole Grunnkurs for brannpersonell hefte 1, 2 og 4, Gyldendal 2002 Norges brannskole Grunnkurs for brannpersonell video nr. 4 og 8 Norsk brannvernforening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til Praksis

30 24 Brann i rekkehus kunne takle de vanligste situasjoner som kan oppstå under brann i rekkehus vite hvordan en kan ta seg inn i bygningen foreta slokking uten unødig vannforbruk og vannskade kunne bruke ulike slokkemetoder/angrepsveier avhengig av hvor det brenner kjenne til ulike spredningsveier, etterslokking og vakthold kunne evakuere og søke etter personer på en forsvarlig måte kunne håndtere skadde/omkomne personer Cirka % av dødsbrannene skjer i boliger. Med tidlig varsling, rask utrykning og effektiv innsats, er mulighetene gode for at brannvesenet kan redde liv og verdier. For at brannvesenets innsats skal kunne foregå på en sikker og tilfredsstillende måte er det en rekke momenter som det må øves på. Det enkelte mannskap har også god hjelp av øvelse/mestring for å takle de psykiske belastninger som brann-/redningspersonell blir utsatt for. I tillegg kan en organisere samøvelse med de andre redingsetatene. Den teoretiske delen av øvelsen kan foregå i klasserom, gjerne med tegninger av forskjellige rekkehus. En kan eventuelt benytte ressurspersoner fra for eksempel forebyggende avdeling eller boligbyggelag. Praktisk øvelse kan være befaring/ objektsyn for å se på angrepsveier og vurdering av oppmarsj på brann-/skadested. Sikkerhetsregler og prosedyrer for boligbrann Metoder for å ta seg inn i bygning Oppmarsj på brann-/skadested Søke- og evakueringsmetoder (varsling/evakuering av naboer) Spredningsveier (felles loft/felles kjellergang) Brannskiller i bygget Begrensingsmetoder Tolking av brannbildet slokketaktikk og slokketeknikk Plassering av slokkespyd Hensyn til brannetterforskning Riktig bruk av personlig verneutstyr eks. fullstendig åndedrettsvern ved etterslokking Rutine for håndtering av skadde/omkomne personer Tolking av brannbildet, valg av slokketaktikk og slokketeknikk Oppmarsj på brann/skadested Bruk av røykdykkerutstyr Slokketeknikk (eks. pensling) Søke- og evakueringsmetoder Bruk av ulike angrepsveier Bruk av slokkespyd Ventilering av røyk termisk og mekanisk Norges brannskole Grunnkurs for brannpersonell hefte 1, 2 og 4, Gyldendal 2002 Norges brannskole Grunnkurs for brannpersonell video nr. 4 og 8 Norsk Brannvern Forening og Norges brannskole, Brannfysikk fra teori til Praksis

31 25 Brann i blokk kunne takle de vanligste situasjoner som kan oppstå under en brann i blokk vite hvordan en kan ta seg inn i en bygning foreta slokking uten unødig vannforbruk og vannskade kunne bruke ulike slokkemetoder/angrepsveier avhengig av hvor det brenner kjenne til ulike spredningsveier, slokking, etterslokking og vakthold kunne evakuere og søke etter personer på en forsvarlig måte kunne håndtere skadde/omkomne personer i brann Cirka % av dødsbrannene skjer i boliger. Brann i blokk kan medføre store konsekvenser ved at mange mennesker er involvert. Med tidlig varsling, rask utrykning og effektiv innsats, er mulighetene gode for at brannvesenet kan redde liv og verdier. For at brannvesenets innsats skal foregå på en sikker og tilfredsstillende måte er det en rekke momenter som det må øves på. Det enkelte mannskap har også god hjelp av øvelse/mestring for å takle de psykiske belastninger som brann og redningspersonell blir utsatt for. Den teoretiske delen av øvelsen kan foregå i klasserom og gjerne med tegninger av forskjellige blokker. Her kan en benytte ressurspersoner fra f.eks. forebyggende avdeling eller boligbyggelag. Den praktiske delen kan gjøres ved befaring/objektsyn hvor det fokuseres på: angrepsveier/rømningsveier og oppmarsj på brann/skadested plassering av høydemateriell stigerør heis og søppelsjakt røykluker slangeutlegg i åpen og lukket trapp I tillegg kan en organisere samøvelse med de andre redingsetatene. Sikkerhetsregler og prosedyrer Metoder for å ta seg inn i bygning Tolking av brannbildet slokketaktikk og slokketeknikk Komplisert brannbilde pga. mye mennesker, trange korridorer og trappeløp Begrensningsmuligheter Vanskelige evakueringsforhold Brann og røykspredning ved slangeutlegg som punkterer brann/røykskiller Ulike evakueringsmetoder varsling/evakuering av naboer Utlegg stigerør, eget utlegg, husbrannslanger Bruk av heis i en brannsituasjonen Spredningsveier utvendig til etasjen over, heissjakt, søppelsjakt, utvendig direkte smitte, loft Disponering av mannskap/innsatslag Hensyn til brannetterforskning Riktig bruk av personlig verneutstyr eks. fullstendig åndedrettsvern ved etterslokking Rutine for håndtering av skadde/omkomne personer i brann Øvningsmomenter Tolking av brannbildet valg av slokketaktikk og slokketeknikk Oppmarsj på brannsted