MODULBASERT TRENING FOR SØK OG REDNINGSPERSONELL

Transkript

1 MODULBASERT TRENING FOR SØK OG REDNINGSPERSONELL MODUL: 4 FASTE BRANNSYSTEMER OG KJEMIKALIEHÅNDTERING 1

2 Læremål Beskrive aktive slukkesystemer og deres plassering/funksjon Beskrive passiv brannbeskyttelse og deres plassering Beskrive kjemikalier og gasser/væsker under trykk, samt deres plassering Beskrive plassering av systemer for isolering av elektriske anlegg Nevn eventuelt ytelseskrav 2

3 Innhold Aktive/passive/faste systemer Gass og vesker under trykk Handlingsmønster ved forskjellige kjemikalier Kjemikaliedrakter Isolering av elektriske anlegg 3

4 Aktiv og passiv brannbeskyttelse Aktiv brannbeskyttelse: Brann, røyk-, flamme og gass detektorer. Slukkeanlegg: deluge, vanntåke, gass, skum Håndslukkeapparater. Passiv brannbeskyttelse: Struktur og materialer, brannvegger, dører og seksjonering Brannhemmende stoffer og materialer. 4

5 Gass- kjemikalievern og Åndedrettsvern Skal ha fullstendig beskyttelse Pressluft eventuelt slange- oksygenapparat. Pressluft apparater bør ha et ekstra uttak for eksterne lufttilførsel. Det bør være overtrykk i drakten. Kort innsatstid Ventilering i drakt øker luftforbruket. Varmeopphopning og kondens i drakten reduserer innsatstiden. Klargjøring og transport til/fra skadestedssenter tar tid. Ved avsluttet innsats skal kjemikaliedykker saneres. Minimum 100bar restluft ved sanering Tiden det tar å sanere en person er usikker. Inntil personen er 100% sanert, må personen benytte egen pusteluft utstyr / ekstern tilførsel (slangeapparat). 5

6 Påkledning av kjemikaliedrakt Del inn i dykker og hjelper Disse bør jevnlig trene på påkledning av hverandre, dette på grunn at den kort innsatstid som forutsetter en rask påkledning og klargjøring. Draktstørrelsene bør være utprøvde. Ha hjelmer som passer til draktene. Isolerte og solide arbeidshansker. Dykkeren ikler seg underbekledning Egen isolerende underbekledning. Etter påkledd underbekledning, skal dykkeren hjelpes med resten av bekledningen. Hjelper klargjør og kontrollerer gassverndrakten Sjekk av slanger til ventilering. Sjekk av hansker, glidelåser og mansjetter. Hjelper kontrollerer bekledningen til slutt. 6

7 Organisering på skadestedet ved kjemikalieuhell Soneinndeling Skadestedet må avsperres. En indre og ytre grense må defineres og merkes. Innenfor indre grense (Risikosone) skal kun personer iført gasskjemikaliedrakter oppholde seg. Mellom indre og ytre grense (Arbeidssone) opprettes Basepunkt, depot og saneringsplass. Utenfor ytre grense defineres som sikkert område. 7

8 Organisering på skadestedet ved kjemikalieuhell (forts.) Soneinndeling Det må opprettes en inngang og utgang. Inngang og utgang fra risikosone holdes avskilt fra hverandre. Saneringsplass sluses ved utgang (forurenset område) Depot opprettes. Depot med førstehjelpsutstyr, reserveflasker og annet redningsutstyr opprettes ved basepunktet. Basepunkt opprettes ved inngang (rent område). 8

9 EVALUERING Observasjoner i henhold til læremål: Sterke sider: Kan forbedres: 9

10 INSTRUKTØRVEILEDNING 1. TEORETISK GJENNOMGANG Varighet ca. 30 min Bruk lokal beredskapsplan, produktdatablad, systemmanualer, områdeoversikter/-tegninger: Gjennomføring av økten: Gruppeoppgaver: Hvilke kjemikalier og gasser/væsker under trykk finnes ombord og hvor disse er lokalisert. Hvilke utfordringer kan disse medføre for en evt. innsats ved en hendelse. Hvilke aktive slukkesystemer som finnes ombord og hvor disse er lokalisert. Hvilke passive brannbeskyttelsestiltak som finnes ombord. Beskriv plassering av systemer for isolering av elektriske anlegg. 2. OMRÅDEBEFARING Varighet ca. 60 min Gjennomføring av befaringen: Bruk svarene fra gruppeoppgaven og velg ut de områdene der det var mest usikkerhet/uklarheter. Få svar eller bekreftelse på det som var uklart og ta opp evt. nye momenter som dukker opp under befaringen. Dersom det finnes kjemikaliedrakter ombord kan disse gjennomgås/prøves ved befaringen. Evaluering etter befaringen: Er det behov for tilpasninger i organisering eller lokal beredskapsplan. Gå gjennom svarene samlet