AMBISIØS 2 18 OG 25 APRIL 2 DELT FULLSKALAØVELSE LINDÅS OG MELAND BRANNVESEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AMBISIØS 2 18 OG 25 APRIL 2 DELT FULLSKALAØVELSE LINDÅS OG MELAND BRANNVESEN"

Transkript

1 AMBISIØS 2 18 OG 25 APRIL 2 DELT FULLSKALAØVELSE LINDÅS OG MELAND BRANNVESEN MÅL Trene på og beherske hele kjeden ved en livreddende innsats i et stort objekt med flere personer savnet. Organisere ledere for riktig innsatsnivå, med minst to basepunkt, røykdykker, røykdykker ledere og røykdykker befal Opprette HMS funksjon Delta i KO /skadestedsleder Samarbeide med objekteier, ambulanse og politi DELMÅL Kommunikasjon/samband Bilplassering Oppmøte plass for mannskap (bak bil 1 eller 2 eller på henvist plass) OBBO Etablering av røykdykker leder og røykdykkerbefal. Egensikkerhet, kamerat kontroll Taktikk, søk, kontroll, og tidsaspektet på røykdykker innsatsen Redning fra stige Bruk av vifte sammen med røykdykkere Bruk av IR-kamera ØVELSEN Sted: Nordhordlandfolkehøgskole Dato: Onsdag 18 og onsdag 25 april 2012 Oppmarsjsted: Knarvik stasjon. Lindås stasjon tar med bil L.2.1 Start av øvelsen: alarm går ca kl 1700, Knarvik Stasjon rykker ut først Lindås stasjon avventer fremkjøring i ca 15 min. Øvelsen er en realistisk utrykkning/fullskala øvelse på brann i et internat bygg der mange mennesker oppholder seg ( 13 bygg). Befalet fordeler rollene/funksjonene før vi starter. Er du usikker på hva rolle/funksjon du får på øvelsen les begge rollene du tror du kan bli tildelt. Vi bruker trykksatte slanger med 1 til 2 bar trykk på, dette for å tilnærme oss en reell situasjon med slange materiellet. Det skal ikke brukes vann inne, strålerørene skal stenges fysisk(tape) på forhånd for å unngå uhell med vannsøl inne. Redning fra stige blir et moment i øvelsen.

2 HMS Helse : Miljø: Alle skal bruke påbudt vernetøy og utstyr likt et skarpt oppdrag Øvelse skal stoppes hvis det avdekkes forhold som skader miljøet. Sikkerhet: Ved en reell skade på personell blir det ropt BULLDOG BULLDOG på Sambandet, øvelsen stoppes umiddelbart. Ved alarm er det vakthavende brannsjef som overtar.

3 Røykdykkers oppgaver Luft og lekkasjekontroll/kamerat kontroll, Utføres før innsats,: flaskeventilene åpnes, manometer avleses. Lufttrykk bør ikke være lavere enn 270 bar.tilbaketogssignal kontrolleres ved flaskene stenges og at det pustes forsiktig mens manometeret avleses. Tilbaketogssignalet skal utløses ved fastsatt trykk på ca 50 bar Pust masken helt tom for luft, trekk deretter pusten for kontroll av maskens tetthet ÅPNE FLASKEVENTILENE HELT OPP, deretter en halv tørn tilbake. Kontroll av bekledning/kamerat kontroll: Kontroller at påkledning er uten åpninger til bar hud Finlandshette, med hals, maske hjelm og hansker etterses spesielt. Kontroll av samband: sambandsutstyr funksjonsprøves. Kontroll av vanntilførsel: kontroll av at slangen har tilstrekkelig lengde (arbeidsbukt) og ikke ligger i klem kontroll av at strålerør er innstilt for riktig vannmengde og strålebilde. kontroll av at vanntrykket er tilfredsstillende i angreps- og sikringsslange, slipp luften ut av slangeutlegget. Bekrefte overfor røykdykkerleder at følgende er oppfattet: oppgavens målsetting (Livreddende innsats? å hvor skal jeg begynne å søke) røykdykkerleder sin plassering /basepunkt (hvor er basepunktet) særskilte farer ved innsatsen Røykdykkernes oppgaver under innsats Røykdykker 1: motta innsatsordre, lede arbeidet, skal bruke slange holde oppmerksomheten fremover og opp søke innenfor avtalt område betjene strålerøret eller annet slokkemiddel sikre retrett med strålerøret, ved redning og tilbaketrekning dersom Røykdykker 1 har Sambandet, så rapportere situasjonen på radiosambandet IR-kamera Røykdykker 2: holde oppmerksomheten opp og bakover søke innenfor avtalt område sørge for arbeidsbukt på slangen bære med seg aktuelt utstyr; slagspett, redningstau, nøkler, lykt, øks o.l. åpne dører på en kontrollert måte dersom Røykdykker 2 har Sambandet, så rapportere situasjonen på radiosambandet. være forbindelsesmann bakover når radiosamband ikke brukes eller på en eller annen måte svikter. IR-kamera

4 Under innsatsen er det viktig at røykdykkerne/rd leder jevnlig kontrollerer trykket i pusteapparatene. Ved lange innsatsavstander bør tilbaketrekningen, påbegynnes før reserveluftvarsel/tilbaketogssignalet inntrer helst senest når halve luftmengden er brukt (minimum ved 100 bar). Angrepsteknikk generelt Røykdykkere anbefales følgende angrepsteknikk redning prioriteres fremfor slokking, men dette må vurderes i hvert tilfelle fordi det noen ganger vil være riktig å slokke først. Vi går aldri forbi branner i samme nivå eller lavernivå. Søk etter mennesker og dyr gjennomføres på planlagt måte ved behov for inntrengning i rom med høy temperatur og der det er fare for at branngasser kan antenne, bør røykdykkerne holde alle kroppsdeler lavere enn røyk- og branngassenes «null»-sjikt branngassene kjøles med støtvis spredt stråle for å redusere faren for antennelse, samt hindre gassvandring ut av brannrommet av sikkerhetsmessige hensyn bør det systematisk foretas nedkjøling/slokking og kontrollert utlufting av hvert rom før videre inntrengning skjer, Tilbaketrekning Røykdykkerne trekker seg tilbake til basepunktet når: store uforutsette farer oppstår (eksplosjoner og ras) situasjonen føles utrygg tilbakekallingsordre blir gitt fra den som leder røykdykkingen gjenstående luftmengde kreves for å nå tilbake til basepunktet tilbaketogsvarsel er gitt i ett av pusteapparatene opprettet samband bryter sammen, trekk ut umiddelbart for å restarte innsatsen med plan B. Brannslangen bør aldri forlates og bringes alltid med ved tilbaketrekning om forholdene tillater det.

5 Ledelse og sikring av røykdykkere er RØYKDYKKERLEDER Røykdykkerleder har som hovedoppgave å: lede røykdykkerlagets innsats vurdere risiko og om nødvendig avbryte innsatsen sikre røykdykkernes retrettvei Røykdykkerleder som har ansvar for å sikre og lede røykdykkere må: sørge for at basepunkt opprettes i røykfritt eller tilnærmet røykfritt miljø husk fare for strålevarme orientere røykdykkerne om hvem og hvor mange som er savnet, hvor søk/redning og slokking skal/kan/bør starte hvilke rom som skal/kan/bør gjennomsøkes og hvilket særskilt utstyr som røykdykkerne skal ta med forsikre seg om at røykdykkerne har oppfattet oppgavens målsetting, basepunktets plassering og hvilken risiko innsatsen innebærer kontrollere røykdykkernes påkledning og utrustning før innsats yte hjelp med slangeutlegget, evnt. skaffe ressurser til dette kontrollere røykdykkernes innsatstid og innsatsavstand (kontrollskjema bør benyttes) tilbakekalle røykdykkerne når beregnet luftmengde er oppbrukt(ca 20 min), og ved særskilt fare ved nødsituasjon, varsle nærmeste overordnede (utrykningsleder) og deretter straks unnsette røykdykkerne. Svikt i sambandet håndteres som en nødsituasjon ha oversikt over områder som er avsøkt, for informasjon til nytt røykdykkerlag ved store innsatser informere røykdykkerbefalet om hvem som er i innsats og tidspunkt for inntrengning yte førstehjelp til skadede personer som er reddet ut av røykdykkerne, og tilkalle assistanse rapportere til nærmeste overordnede (utrykkningsleder, røykdykkerbefal) når oppdraget er utført For å kunne oppfylle sin funksjon bør røykdykkerleder ha følgende hjelpemidler til rådighet: verneutstyr (som røykdykker), med maske klargjort brannslange med «vannforstøvende» strålerør, påsatt trykk sambandsutstyr tilpasset situasjonen klokke (stoppeklokke) for kontroll av innsatstid, som nedtegnes på eget skjema lommelykt

6 Utrykningsleders oppgaver før innsats. Utrykningsleder har som hovedoppgave å lede hele innsatsen inntil overordnet ledelse eventuelt overtar ansvaret. Utrykningsleder bør så langt det er mulig, sørge for at røykdykkere og brannpersonell allerede under utrykning gjør seg klar for sine oppgaver (pepp talk) her kan også sambandet benyttes på vegen ut Ved fremkomst til brann eller ulykkessted bør utrykningsleder ta OBBO`en sin før innsatsen begynner O - observere og orientere seg om skadestedet. Er mennesker eller dyr i fare? Er det særskilte farer på stedet? B - bedømme situasjonen på skadestedet. Står innsatsrisikoen i forhold til livreddende og skadereduserende potensial? B - beslutte organisering av innsatsen. Fastsette taktikk/innsatsnivå og beskyttelse for innsatspersonellet. O - ordre til innsatspersonell. Ordren inneholder informasjon om: målsetting med innsatsen arbeidsoppgavenes fordeling særskilte farer og ytterligere sikkerhetstiltak angrepssteder og basepunkt. Det er viktig at utrykningsleder kontrollerer at ordren/innsatsnivå/taktikk er forstått. Utførelsen kontrolleres og ved behov gir utrykningslederen korrektiver under innsatsen. Utrykningslederen holder innsatsmannskapene og overordnet ledelse løpende orientert om hovedtrekkene i innsatsen Gir straks melding om hendelser som påvirker situasjonen (eksplosjon, brannspredning, ras, svikt i vanntilførselen, etc.), slik at nødvendige nye beslutninger kan treffes. Det er viktig med god dialog/innformasjon begge veier mellom utrykningsleder og befal. Være trygg, klar og tydelig ovenfor mannskapene.

7 Røykdykkerbefal Røykdykkerbefal utpekes for å assistere utrykningslederen i koordinering og ledelse av røykdykkerinnsatsen når omfanget av brannen eller ulykken krever røykdykkerinnsats fordelt på flere base punkter. Røykdykkerbefalets viktigste oppgaver er å: risikovurdere innsatsen fortløpende vurdere helheten av røykdykkerinnsatsen i nært samarbeid med de som leder røykdykkere og overordnet ledelse, organisere innsatsen og bidra til at sikkerheten ivaretas for røykdykkerne føre protokoll over røykdykkere som settes inn og tas ut av innsats foreta enkel registrering av personer som reddes ut av røykdykkerne organisere tjenesten bak røykdykkerne; nødevakuering, luftfylling, forsterkninger, klargjøre reservelag, tilrettelegge hvileplasser (hos oss er hvileplass er fremmøteplass bak/i nærheten av bil L eller L.2.1) fremskaffe drikke, førstehjelp osv. Overordnet leder kan om nødvendig også ivareta funksjonen som utrykningsleder og røykdykkerbefal. Dette forutsetter at overordnet leder ankommer skadestedet så kort tid etter førsteinnsatsstyrken at han/hun i praksis kan lede førsteinnsatsen. Sjåførene Melde seg på samband når bilen kjører ut og med hvor mange brannkonstabler. Sikre vannlevering Gi melding til utrykningsleder i god tid om hvor mye vann som er disponibelt. Sjåførene har oppsyn med fremmøte plassen for ledig personell og videre formidler arbeidsoppgaver som kommer fra utrykningsleder Er behjelpelig med og finne frem utstyr på bilene Være behjelpelig med bytting av flasker på røykdykker apparatene. Følge med på sambandet. Ta ansvar for å følge opp etablering av vanntilførsel fra kommunalt vannverk eller fra alternativer vannkilder. Videreformidle arbeidsoppgaver fra utrykningsleder til nyankommende innsatspersonell Sjåførene er utrykningsleders forlengede arm i forhold til mannskaps depot/møteplass.

8 Befalsvakten Ansvarsområde: har det overordnede ansvar for mannskaper og materiell på skadestedet har koordineringsansvar mot politi og ambulansetjenesten har det overordnede ansvaret for alt innsatspersonell inntil politiet ankommer. observere og erkjenne at situasjonen raskt kan forverres, ha en plan B dersom dette skulle skje Arbeidsoppgaver: Melde din ankomst til skadestedet til 110 sentralen Bruke 110 som logg Bli orientert av utrykningsleder om situasjonen og hans disposisjoner Planlegge å organisere innsatsen sammen med utrykningsleder. Gjennomfør OBBO så raskt som mulig Legge til grunn de overordnede rammene som innsatsen drives ut i fra (bekjempe, begrense eller hold igjen) rekvirere eksterne resurser ha kontroll over ressurser som er i innsats ha et overordnet ansvar, samt ha det store overblikket meddele situasjonsrapporter til 110 sentralen Opprette KO (primært befalsbilen) og jobbe ut i fra dette Melde tilbake til 110 når situasjon er under kontroll Forberede mottak av bil 2 - oppmarsj til skadestedet Forberede Plassering av tankbil Er det noe du lurer på tar vi det opp før øvelses, eller ring Vær vennlig og les dette nøye!!!! velkommen til øvelse.. Mvh Beredskap

9 AMBISIØS 2 18 OG 25 APRIL 2 DELT FULLSKALAØVELSE LINDÅS OG MELAND BRANNVESEN MÅL Trene på og beherske hele kjeden ved en livreddende innsats i et stort objekt med flere personer savnet. Organisere ledere for riktig innsatsnivå, med minst to basepunkt, røykdykker, røykdykker ledere og røykdykker befal Opprette HMS funksjon Delta i KO /skadestedsleder Samarbeide med objekteier, ambulanse og politi DELMÅL Kommunikasjon/samband Bilplassering Oppmøte plass for mannskap (bak bil 1 eller 2 eller på henvist plass) OBBO Etablering av røykdykker leder og røykdykkerbefal. Egensikkerhet, kamerat kontroll Taktikk, søk, kontroll, og tidsaspektet på røykdykker innsatsen Redning fra stige Bruk av vifte sammen med røykdykkere Bruk av IR-kamera ØVELSEN Sted: Nordhordlandfolkehøgskole Dato: Onsdag 18 og onsdag 25 april 2012 Oppmarsjsted: Knarvik stasjon. Lindås stasjon tar med bil L.2.1 Start av øvelsen: alarm går ca kl 1700, Knarvik Stasjon rykker ut først Lindås stasjon avventer fremkjøring i ca 15 min. Øvelsen er en realistisk utrykkning/fullskala øvelse på brann i et internat bygg der mange mennesker oppholder seg ( 13 bygg). Befalet fordeler rollene/funksjonene før vi starter. Er du usikker på hva rolle/funksjon du får på øvelsen les begge rollene du tror du kan bli tildelt. Vi bruker trykksatte slanger med 1 til 2 bar trykk på, dette for å tilnærme oss en reell situasjon med slange materiellet. Det skal ikke brukes vann inne, strålerørene skal stenges fysisk(tape) på forhånd for å unngå uhell med vannsøl inne. Redning fra stige blir et moment i øvelsen.

10 HMS Helse : Miljø: Alle skal bruke påbudt vernetøy og utstyr likt et skarpt oppdrag Øvelse skal stoppes hvis det avdekkes forhold som skader miljøet. Sikkerhet: Ved en reell skade på personell blir det ropt BULLDOG BULLDOG på Sambandet, øvelsen stoppes umiddelbart. Ved alarm er det vakthavende brannsjef som overtar.

11 Røykdykkers oppgaver Luft og lekkasjekontroll/kamerat kontroll, Utføres før innsats,: flaskeventilene åpnes, manometer avleses. Lufttrykk bør ikke være lavere enn 270 bar.tilbaketogssignal kontrolleres ved flaskene stenges og at det pustes forsiktig mens manometeret avleses. Tilbaketogssignalet skal utløses ved fastsatt trykk på ca 50 bar Pust masken helt tom for luft, trekk deretter pusten for kontroll av maskens tetthet ÅPNE FLASKEVENTILENE HELT OPP, deretter en halv tørn tilbake. Kontroll av bekledning/kamerat kontroll: Kontroller at påkledning er uten åpninger til bar hud Finlandshette, med hals, maske hjelm og hansker etterses spesielt. Kontroll av samband: sambandsutstyr funksjonsprøves. Kontroll av vanntilførsel: kontroll av at slangen har tilstrekkelig lengde (arbeidsbukt) og ikke ligger i klem kontroll av at strålerør er innstilt for riktig vannmengde og strålebilde. kontroll av at vanntrykket er tilfredsstillende i angreps- og sikringsslange, slipp luften ut av slangeutlegget. Bekrefte overfor røykdykkerleder at følgende er oppfattet: oppgavens målsetting (Livreddende innsats? å hvor skal jeg begynne å søke) røykdykkerleder sin plassering /basepunkt (hvor er basepunktet) særskilte farer ved innsatsen Røykdykkernes oppgaver under innsats Røykdykker 1: motta innsatsordre, lede arbeidet, skal bruke slange holde oppmerksomheten fremover og opp søke innenfor avtalt område betjene strålerøret eller annet slokkemiddel sikre retrett med strålerøret, ved redning og tilbaketrekning dersom Røykdykker 1 har Sambandet, så rapportere situasjonen på radiosambandet IR-kamera Røykdykker 2: holde oppmerksomheten opp og bakover søke innenfor avtalt område sørge for arbeidsbukt på slangen bære med seg aktuelt utstyr; slagspett, redningstau, nøkler, lykt, øks o.l. åpne dører på en kontrollert måte dersom Røykdykker 2 har Sambandet, så rapportere situasjonen på radiosambandet. være forbindelsesmann bakover når radiosamband ikke brukes eller på en eller annen måte svikter. IR-kamera

12 Under innsatsen er det viktig at røykdykkerne/rd leder jevnlig kontrollerer trykket i pusteapparatene. Ved lange innsatsavstander bør tilbaketrekningen, påbegynnes før reserveluftvarsel/tilbaketogssignalet inntrer helst senest når halve luftmengden er brukt (minimum ved 100 bar). Angrepsteknikk generelt Røykdykkere anbefales følgende angrepsteknikk redning prioriteres fremfor slokking, men dette må vurderes i hvert tilfelle fordi det noen ganger vil være riktig å slokke først. Vi går aldri forbi branner i samme nivå eller lavernivå. Søk etter mennesker og dyr gjennomføres på planlagt måte ved behov for inntrengning i rom med høy temperatur og der det er fare for at branngasser kan antenne, bør røykdykkerne holde alle kroppsdeler lavere enn røyk- og branngassenes «null»-sjikt branngassene kjøles med støtvis spredt stråle for å redusere faren for antennelse, samt hindre gassvandring ut av brannrommet av sikkerhetsmessige hensyn bør det systematisk foretas nedkjøling/slokking og kontrollert utlufting av hvert rom før videre inntrengning skjer, Tilbaketrekning Røykdykkerne trekker seg tilbake til basepunktet når: store uforutsette farer oppstår (eksplosjoner og ras) situasjonen føles utrygg tilbakekallingsordre blir gitt fra den som leder røykdykkingen gjenstående luftmengde kreves for å nå tilbake til basepunktet tilbaketogsvarsel er gitt i ett av pusteapparatene opprettet samband bryter sammen, trekk ut umiddelbart for å restarte innsatsen med plan B. Brannslangen bør aldri forlates og bringes alltid med ved tilbaketrekning om forholdene tillater det.

13 Ledelse og sikring av røykdykkere er RØYKDYKKERLEDER Røykdykkerleder har som hovedoppgave å: lede røykdykkerlagets innsats vurdere risiko og om nødvendig avbryte innsatsen sikre røykdykkernes retrettvei Røykdykkerleder som har ansvar for å sikre og lede røykdykkere må: sørge for at basepunkt opprettes i røykfritt eller tilnærmet røykfritt miljø husk fare for strålevarme orientere røykdykkerne om hvem og hvor mange som er savnet, hvor søk/redning og slokking skal/kan/bør starte hvilke rom som skal/kan/bør gjennomsøkes og hvilket særskilt utstyr som røykdykkerne skal ta med forsikre seg om at røykdykkerne har oppfattet oppgavens målsetting, basepunktets plassering og hvilken risiko innsatsen innebærer kontrollere røykdykkernes påkledning og utrustning før innsats yte hjelp med slangeutlegget, evnt. skaffe ressurser til dette kontrollere røykdykkernes innsatstid og innsatsavstand (kontrollskjema bør benyttes) tilbakekalle røykdykkerne når beregnet luftmengde er oppbrukt(ca 20 min), og ved særskilt fare ved nødsituasjon, varsle nærmeste overordnede (utrykningsleder) og deretter straks unnsette røykdykkerne. Svikt i sambandet håndteres som en nødsituasjon ha oversikt over områder som er avsøkt, for informasjon til nytt røykdykkerlag ved store innsatser informere røykdykkerbefalet om hvem som er i innsats og tidspunkt for inntrengning yte førstehjelp til skadede personer som er reddet ut av røykdykkerne, og tilkalle assistanse rapportere til nærmeste overordnede (utrykkningsleder, røykdykkerbefal) når oppdraget er utført For å kunne oppfylle sin funksjon bør røykdykkerleder ha følgende hjelpemidler til rådighet: verneutstyr (som røykdykker), med maske klargjort brannslange med «vannforstøvende» strålerør, påsatt trykk sambandsutstyr tilpasset situasjonen klokke (stoppeklokke) for kontroll av innsatstid, som nedtegnes på eget skjema lommelykt

14 Utrykningsleders oppgaver før innsats. Utrykningsleder har som hovedoppgave å lede hele innsatsen inntil overordnet ledelse eventuelt overtar ansvaret. Utrykningsleder bør så langt det er mulig, sørge for at røykdykkere og brannpersonell allerede under utrykning gjør seg klar for sine oppgaver (pepp talk) her kan også sambandet benyttes på vegen ut Ved fremkomst til brann eller ulykkessted bør utrykningsleder ta OBBO`en sin før innsatsen begynner O - observere og orientere seg om skadestedet. Er mennesker eller dyr i fare? Er det særskilte farer på stedet? B - bedømme situasjonen på skadestedet. Står innsatsrisikoen i forhold til livreddende og skadereduserende potensial? B - beslutte organisering av innsatsen. Fastsette taktikk/innsatsnivå og beskyttelse for innsatspersonellet. O - ordre til innsatspersonell. Ordren inneholder informasjon om: målsetting med innsatsen arbeidsoppgavenes fordeling særskilte farer og ytterligere sikkerhetstiltak angrepssteder og basepunkt. Det er viktig at utrykningsleder kontrollerer at ordren/innsatsnivå/taktikk er forstått. Utførelsen kontrolleres og ved behov gir utrykningslederen korrektiver under innsatsen. Utrykningslederen holder innsatsmannskapene og overordnet ledelse løpende orientert om hovedtrekkene i innsatsen Gir straks melding om hendelser som påvirker situasjonen (eksplosjon, brannspredning, ras, svikt i vanntilførselen, etc.), slik at nødvendige nye beslutninger kan treffes. Det er viktig med god dialog/innformasjon begge veier mellom utrykningsleder og befal. Være trygg, klar og tydelig ovenfor mannskapene.

15 Røykdykkerbefal Røykdykkerbefal utpekes for å assistere utrykningslederen i koordinering og ledelse av røykdykkerinnsatsen når omfanget av brannen eller ulykken krever røykdykkerinnsats fordelt på flere base punkter. Røykdykkerbefalets viktigste oppgaver er å: risikovurdere innsatsen fortløpende vurdere helheten av røykdykkerinnsatsen i nært samarbeid med de som leder røykdykkere og overordnet ledelse, organisere innsatsen og bidra til at sikkerheten ivaretas for røykdykkerne føre protokoll over røykdykkere som settes inn og tas ut av innsats foreta enkel registrering av personer som reddes ut av røykdykkerne organisere tjenesten bak røykdykkerne; nødevakuering, luftfylling, forsterkninger, klargjøre reservelag, tilrettelegge hvileplasser (hos oss er hvileplass er fremmøteplass bak/i nærheten av bil L eller L.2.1) fremskaffe drikke, førstehjelp osv. Overordnet leder kan om nødvendig også ivareta funksjonen som utrykningsleder og røykdykkerbefal. Dette forutsetter at overordnet leder ankommer skadestedet så kort tid etter førsteinnsatsstyrken at han/hun i praksis kan lede førsteinnsatsen. Sjåførene Melde seg på samband når bilen kjører ut og med hvor mange brannkonstabler. Sikre vannlevering Gi melding til utrykningsleder i god tid om hvor mye vann som er disponibelt. Sjåførene har oppsyn med fremmøte plassen for ledig personell og videre formidler arbeidsoppgaver som kommer fra utrykningsleder Er behjelpelig med og finne frem utstyr på bilene Være behjelpelig med bytting av flasker på røykdykker apparatene. Følge med på sambandet. Ta ansvar for å følge opp etablering av vanntilførsel fra kommunalt vannverk eller fra alternativer vannkilder. Videreformidle arbeidsoppgaver fra utrykningsleder til nyankommende innsatspersonell Sjåførene er utrykningsleders forlengede arm i forhold til mannskaps depot/møteplass.

16 Befalsvakten Ansvarsområde: har det overordnede ansvar for mannskaper og materiell på skadestedet har koordineringsansvar mot politi og ambulansetjenesten har det overordnede ansvaret for alt innsatspersonell inntil politiet ankommer. observere og erkjenne at situasjonen raskt kan forverres, ha en plan B dersom dette skulle skje Arbeidsoppgaver: Melde din ankomst til skadestedet til 110 sentralen Bruke 110 som logg Bli orientert av utrykningsleder om situasjonen og hans disposisjoner Planlegge å organisere innsatsen sammen med utrykningsleder. Gjennomfør OBBO så raskt som mulig Legge til grunn de overordnede rammene som innsatsen drives ut i fra (bekjempe, begrense eller hold igjen) rekvirere eksterne resurser ha kontroll over ressurser som er i innsats ha et overordnet ansvar, samt ha det store overblikket meddele situasjonsrapporter til 110 sentralen Opprette KO (primært befalsbilen) og jobbe ut i fra dette Melde tilbake til 110 når situasjon er under kontroll Forberede mottak av bil 2 - oppmarsj til skadestedet Forberede Plassering av tankbil Er det noe du lurer på tar vi det opp før øvelses, eller ring Vær vennlig og les dette nøye!!!! velkommen til øvelse.. Mvh Beredskap

Røykdykkere hovedoppgave

Røykdykkere hovedoppgave Røykdykkere hovedoppgave Å utføre livreddende aksjon i forurenset atmosfære Å utføre skadebegrensende arbeide i forurenset atmosfære Bekledning ved røykdykking Lang over og underdel Genser (ved behov)

Detaljer

Følgemaske ansiktsmaske som via trykkslange påkoples dykkernes pressluftapparat under redning av personer i røykfylte og/eller giftige omgivelser.

Følgemaske ansiktsmaske som via trykkslange påkoples dykkernes pressluftapparat under redning av personer i røykfylte og/eller giftige omgivelser. Definisjoner Angrepsslange slange ø38 (ø42) mm påmontert vannforstøvende strålerør, påsatt vann, tilkoblet høyre løp på grenrør. Betjenes av dykker 1. Basepunkt sted nær opptil skadestedet der innsatsen

Detaljer

MODULBASERT TRENING FOR SØK OG REDNINGSPERSONELL

MODULBASERT TRENING FOR SØK OG REDNINGSPERSONELL MODULBASERT TRENING FOR SØK OG REDNINGSPERSONELL MODUL: 6 RØYKDYKKERUTSTYR, SØK OG REDNING 1 Læremål Iføre seg pressluftapparat (innen 3 min.) Lagvis gjennomføre systematisk søk i relevant område på innretningen

Detaljer

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5

A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 D. FOREBYGGENDE AVDELING 5 E. BEREDSKAPSAVDELING 5 A. FORMÅL 2 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 2 1. Oppgaver 2 2. Grunnlag for organisering og dimensjonering etter standardkravene: 2 3. Vurdering av risikoforholdene 2 C. ADMINISTRASJON OG LEDELSE 3 1. Administrasjon

Detaljer

RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER

RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER RØYKDYKKEROPPLÆRING FOR RØYKDYKKERE TILKNYTTET INDUSTRIVERNPLIKTIGE BEDRIFTER Røykdykkeropplæringen er et samarbeid mellom deltaker, bedrift, øvelsesenter og NSO etter følgende plan: 1. Øvelsesenteret

Detaljer

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL

INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL KURSPLAN INTERNOPPLÆRING FOR BRANNKONSTABEL Fastsatt av Direktoratet fra samfunnssikkerhet og beredskap xx.xx.2013... INNHOLD INNHOLD 2 1. BAKGRUNN FOR KURSET 3 2. KURSETS PLASS I OPPLÆRINGSSTRUKTUREN

Detaljer

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010

Oppgavehefte til. Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Oppgavehefte til Grunnkurs i innsatsledelse 2010 Rettet dato: Rettelærers vurdering: Sign rettelærer: Navn: edrift: dresse: Telefon: Telefaks: -post: 1 Kort informasjon før du starter på teoriprøven: Les

Detaljer

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks

GRUNNKRAV. Dimensjonering av. Hallingdal brann- og redningsteneste iks GRUNNKRAV Dimensjonering av Hallingdal brann- og redningsteneste iks A GENERELT Minstekrav til organisering og dimensjonering av brannvesen er sett i forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Detaljer

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap

Tromsø Brann og redning. Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Farlig avfall Brannfare og brannberedskap Lover og forskrifter Plan- og bygningslov Forskrift om tekniske krav til byggverk ( 2010) Forskrift om byggesak (2010) Lov om brann- og eksplosjonsvern Forskrift

Detaljer

Brannsikkerhet i hoteller

Brannsikkerhet i hoteller Brannsikkerhet i hoteller Studiehefte 1 Innhold 1 Det er DEG det kommer an på! 2 Lovens krav 3 Ansvar 4 Slik oppstår brann 5 Brannårsaker: det elektriske anlegget 6 Brannårsaker: elektriske apparater,

Detaljer

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING

Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Side 1 Deanu gielda Tana kommune BRANNORDNING Revidert 08.04.1999 Side 2 BRANNORDNING FOR DEANU GIELDA/TANA KOMMUNE Innholdsfortegnelse: A. FORMÅL 5 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN 5 1. Oppgaver 5 2. Grunnlag

Detaljer

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE

BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE Revidert: Vedtatt av kommunestyret 17.11.08. Godkjent av DSB 2 INNHOLD: INNHOLD:... 2 BRANNORDNING FOR OVERHALLA KOMMUNE... 3 A. FORMÅL... 3 B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...

Detaljer

Vår dato 1. desem ber 2010 Deres dato

Vår dato 1. desem ber 2010 Deres dato 02 DES 2010 oi AVINOR Luftfartstilsynet Postboks 243 8001 BODØ Vår saksbehandler Nils Øyvind Andersen Vår dato 1. desem ber 2010 Deres dato Vår ref. Deres ref. Avklaring om krav til røykdykking 1 Innledning

Detaljer

Etablering av skadested Farlige stoffer

Etablering av skadested Farlige stoffer Etablering av skadested Farlige stoffer Fareklasser og bekledning 8. Etsende 9. Andre 1. Eksplosiver 6.2 Infeksjon 6.1 Giftig 7. Radioaktiv 5.2 organiske peroksider 6. Helseskadelig 5. Brannfrem mende

Detaljer

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE

BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE BRANNORDNING FOR VERDAL KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

Kjentmann i kraftforsyningen. En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap

Kjentmann i kraftforsyningen. En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap Kjentmann i kraftforsyningen En veileder om bruk av kjentmenn i bedriftens brannberedskap Brannforum, Trondheim, 7. februar 2012 Om prosjektet (2009-2011) Bakgrunn Initiativ fra Hydro (Geir) om å starte

Detaljer

Velkommen til Risavika Havn

Velkommen til Risavika Havn HMS informasjon Innhold Velkommen til Risavika Havn...4 Hvis ulykken er ute...5 Brann...5 HMS-stasjoner...6 Redningsutstyr...6 ISPS adgang...7 HMS-kart...8 Verneutstyr...10 Trafikale forhold...11 Sikker

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse

Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Skogbrann og skogbrannvern tema Skogbrann ledelse Ansvar, stab, ressurser, taktikk Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann - ansvar Kommunen har ansvaret for slokkingen Kommunen skal inngå

Detaljer

Rev.: 003 Styringssystem Dokumentansvarlig: Oksnes, Tor 18.11.2015 Retningslinje Godkjent av: Dahl, Gry Side: 1 av 7

Rev.: 003 Styringssystem Dokumentansvarlig: Oksnes, Tor 18.11.2015 Retningslinje Godkjent av: Dahl, Gry Side: 1 av 7 Retningslinje Godkjent av: Dahl, Gry Side: 1 av 7 1. Hensikt og omfang Hensikten med instruksen er å sørge for at sikkerheten mot Jernbaneverkets høyspenningsanlegg blir ivaretatt for ets mannskaper ved

Detaljer

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER:

Brann. BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: Brann BRANN tlf. 110 NÅR DET BRENNER: VARSLE: Alle som befinner seg i området skal varsles. Utløs manuell brannmelder/brannalarm der det finnes. Meld fra til brannvesenet på tlf. 110. REDDE: Se til at

Detaljer

KURSPLAN for beredskapsutdanning trinn 1

KURSPLAN for beredskapsutdanning trinn 1 KURSPLAN for beredskapsutdanning trinn 1 Norges brannskole 2010 KAPITEL 1 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Historikk, utvikling og arbeidsområde Utdanningen av innsatspersonell til de kommunale brannvesen skal

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet.

OPPLÆRINGSBOK. Internopplæring for brannkonstabel. Elev: Kommune /virksomhet: Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet. OPPLÆRINGSBOK Internopplæring for brannkonstabel Systematisk, praktisk opplæring i brannvesenet Justert 2013 Elev: Kommune /virksomhet: Innhold 1. Generell informasjon... 3 1. Generell informasjon... 3

Detaljer

Tunnelberedskap veitunneler OBRE. Trond H. Hansen Brannmester, beredskap

Tunnelberedskap veitunneler OBRE. Trond H. Hansen Brannmester, beredskap Trond H. Hansen Brannmester, beredskap Oslo brann- og redningsetat har 8 brannstasjoner, av disse har 3 stasjoner Operatunnelen i sitt distrikt med et særskilt ansvar. St.1 Briskeby (vest), 1 slokkeenhet,

Detaljer

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold

Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Innføring av Nødnett i Østfold Desember 2010 Fremdrift i Nødnett Siden juni 2010 har Alarmsentral Brann Øst (ABØ), Oslo Brann-og redningsetat og Asker og Bærum brannvesen gått over i skarp drift med telefonhåndteringssystemet ICCS og

Detaljer

Fakta INNSATS VED KJEMIKALIEUHELL

Fakta INNSATS VED KJEMIKALIEUHELL Fakta Februar 2014 INNSATS VED KJEMIKALIEUHELL Foto: Trygve Martinsen DSB INNSATS VED KJEMIKALIEUHELL Dette faktabladet erstatter kapittel 7 og vedlegg 7 i Veiledning til røyk- og kjemikaliedykking sist

Detaljer

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN

B. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN BRANNORDNING FOR HÅ KOMMUNE A. FORMÅL Denne brannordningen beskriver Hå kommunens brann- og feiervesen og dokumenterer at brann- og feiervesenet er organisert og dimensjonert slik at både lovpålagte og

Detaljer

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra

Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Kurskatalog beredskapskurs ved Sivilforsvarets beredskapsog kompetansesentra Oppland Sivilforsvarsdistrikt Rogaland sivilforsvarsdistrikt Sør-Trøndelag sivilforsvarsdistrikt Samvirke på skadestedet (SPS)

Detaljer

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX

ØVINGDSDIREKTIV. Stor øvelse. Øvelse XX ØVINGDSDIREKTIV Stor øvelse Øvelse XX 1 1. Situasjon Direktivet for øvelse «XX 20XX» gir bestemmelser, veiledning og informasjon for alle aktører som skal delta under øvelsen. Det forutsettes at direktivet

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2009. VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 2009. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2009.... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3

Detaljer

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen

Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Forskrift om organisering og dimensjonering av brannvesen Fastsatt av Direktoratet for brann- og elsikkerhet 26. juni 2002 med hjemmel i lov av 14. juni 2002 nr. 20 om brann, eksplosjon og ulykker med

Detaljer

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2

KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 KURSPLAN FOR BEREDSKAPSUTDANNING TRINN 2 NORGES BRANNSKOLE 2011 KAPITEL 1 1. GENERELL INFORMASJON 1.1 Historikk, utvikling og arbeidsområde Utdanningen av innsatspersonell til de kommunale brannvesen skal

Detaljer

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon

Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel. Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Det er enkelt å lage beredskapsplan, og den skal jo være enkel Av Ole Bjørn Kaasa Seniorrådgiver, Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Formålet med beredskapsplan? Formålet er å beskrive: Hvem, gjør hva,

Detaljer

Det er DEG det kommer an på!

Det er DEG det kommer an på! Det er DEG det kommer an på! Du er den viktigste medarbeideren i sikkerhetsarbeidet. Du kan: redde liv forebygge branner gi beskjed når noe er galt slokke branntilløp Vi har alle et ansvar! nr. 1 Lovens

Detaljer

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012

Innherred samkommune. Brann og redning. Årsmelding 2012 Innherred samkommune Brann og redning Årsmelding 2012 Med plan for brannvernarbeidet 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG.... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 2012....

Detaljer

Balsfjord kommune for framtida

Balsfjord kommune for framtida Balsfjord kommune for framtida Brann og redning Vår dato Vår referanse 01.06.2016 2016/552-7389/2016 Arkivkode: 440 Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Morten Nilsen, tlf 77722106 ARBEIDSTILSYNET

Detaljer

Sjåføren før og under uhell

Sjåføren før og under uhell Sjåføren før og under uhell Erik Bleken, DSB 1 Kapittel 1.3 Opplæring av personale som er involvert i transport av farlig gods 1.3.2.3 Sikkerhetsopplæring Personell skal være opplært om risikoen og farene

Detaljer

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015

RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 RVR-seminar på Hamar 28. mai 2015 Forventninger fra nabobrannvesen ved RVR bistand Thomas Grue, Alarmsentral brann innlandet Alarmsentral Brann Innlandet dekker 46 kommuner i Hedmark og Oppland fylker.

Detaljer

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager)

Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Rapport: IUA øvelse, kveldroveien 5 - Vinterbro (REMA 1000 lager) Søndre Follo Brannvesen IKS Nordre Follo Brannvesen IKS Oslo Brann og Rednings etat Follo politidistrikt Ambulansetjenesten Oslo Akershus

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 2 Redningsfaglig ledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...

Detaljer

5 Regelverk som omfatter utforming og bruk av verneutstyr

5 Regelverk som omfatter utforming og bruk av verneutstyr 5 Regelverk som omfatter utforming og bruk av verneutstyr Arbeidsmiljøloven av 4. februar 1977 skal blant annet sikre arbeidstagerne full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og en verneteknisk,

Detaljer

MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK

MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK MIDLERTIDIG SAMBANDSREGLEMENT DEL III REGIONALT NIVÅ TELEMARK Vedtatt av Styret i Alarmsentralen 110 Telemark: 18. mars 2010 Orientert i Årsmøtet i Alarmsentralen 110 Telemark: 28. april 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE:

Detaljer

9.9 Beredskap og krisehåndtering

9.9 Beredskap og krisehåndtering 9.9 Beredskap og krisehåndtering Planen skal oppdateres årlig med nye navn etter hvert årsmøte eller dersom andre forhold tilsier oppdatering. VIKTIGE TELEFONNUMMER Landsdekkende: Norge - Brann 110 Norge

Detaljer

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN

RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN RVR SOM TJENESTETILBUD FRA ET MODERNE BRANNVESEN Nestleder Ole Anders Holmvaag Trondheim 23. mai - 2013 BRANN OG REDNINGSTJENESTENS OPPGAVER Loven har som formål å verne liv, helse, miljø og materielle

Detaljer

Brannverninstruks August 2013

Brannverninstruks August 2013 Brannverninstruks BRANNVERN VED Denne brannverninstruksen inneholder foruten alle instrukser ved også et oversiktskart med avmerket oppsamlingsplass og kart over brannvernorganisasjonen ved. Ansvarlig

Detaljer

VEILEDER. Samleplass skadde

VEILEDER. Samleplass skadde VEILEDER Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap april 2010 Innledning Erfaringer viser at det sjelden er behov for å opprette samleplass for skadde. I de aller fleste tilfeller er

Detaljer

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på

Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger. Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på Ivaretagelse av sikkerhet for rednings- og slokkemannskaper ved nyprosjektering av bygninger Prosjektrapporten ligger tilgjengelig på www.nbl.sintef.no under knappene - Publikasjoner - Åpne rapporter Ivaretagelse

Detaljer

BRANNINSTRUKS. Gitt med hjemmel i brannlovens par. 23 og 25 med tilhørende forskrifter.

BRANNINSTRUKS. Gitt med hjemmel i brannlovens par. 23 og 25 med tilhørende forskrifter. BRANNINSTRUKS Virksomhetens navn: SKJETTENHALLEN Gitt med hjemmel i brannlovens par. 23 og 25 med tilhørende forskrifter. De ansatte og tilsynsvakter skal være kjent med: Hvordan brannvesenet varsles.

Detaljer

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema:

SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: SLUTTRAPPORT Delprosjekt 1B Innherred samkommune, ISK Felles brann og feiervesen Tema: Mandatets pkt. 4: Brannordning Ajourført pr. 29.10.2004. INNHOLD 1. FORMÅL...3 2. GRUNNLAG FOR BRANNORDNINGEN...3

Detaljer

Kjentmannsordning - Indre Sogn. Heine Linga 04.02.2015

Kjentmannsordning - Indre Sogn. Heine Linga 04.02.2015 Kjentmannsordning - Indre Sogn Heine Linga 04.02.2015 Veileder om kjentmenn i brannberedskap 04.02.2015 Kjentmannsordning 2 Definisjon En kjentmann skal ha evne og kunnskap til å utføre definerte arbeidsoppgaver

Detaljer

GENERELLE OPPLYSNINGER

GENERELLE OPPLYSNINGER GENERELLE OPPLYSNINGER EIENDOM Byggets navn: Besøksadresse: Postadresse: Gårdsnr. Bruksnr. Kommune: EIER Navn: Postadresse: Org.nr: Kontaktperson: Telefon: Telefax: ANSVARLIG BRANNVERNLEDER Navn: Adresse,

Detaljer

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern.

Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Hvorfor brannøvelser? Det er et krav fra myndighetene at alle ansatte og brukere av bygget skal ha opplæring og øvelser i brannvern. Brannvern ved NTNU BRANNFOREBYGGENDE INFORMASJON Generell branninstruks

Detaljer

Jan Tore Karlsen Brannsjef

Jan Tore Karlsen Brannsjef Brannetterforskning Jan Tore Karlsen Brannsjef 1 Gjøvik - brannstatistikk Bygningsbranner Gjøvik 35 30 25 20 15 10 5 0 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Årsaksfordeling:2002-2006

Detaljer

Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen

Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen Stillingsinstruks innsatsleder i strandsonen Lede innsatsen i tildelt område fra IUA. Innsatsen kan flyttes til andre områder. Et innsatsområde kan være en kommune. Innsatsleder rapporterer til skadestedsleder

Detaljer

Fosen brann- og redningstjeneste IKS Brannordning Gjeldende versjon

Fosen brann- og redningstjeneste IKS Brannordning Gjeldende versjon Fosen brann- og redningstjeneste IKS Brannordning Gjeldende versjon Brekstad 19.06.14 Johan Uthus Brannsjef Fosen brann- og redningstjeneste IKS 1. Formål ( 1-1) Denne dokumentasjonen beskriver brannvesenet

Detaljer

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER

UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER UTDANNING FOR UTRYKNINGSLEDER Modul 1 Røyk- og kjemikaliedykkerledelse Fastsatt av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap oktober 2014 Revisjonslogg... 3 1. Mål... 4 2. Målgruppe... 4 3. Opptakskrav...

Detaljer

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap

7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap 7-28 Tilrettelegging for rednings- og slokkemannskap Når en brann oppstår, er det viktig at forholdene i og rundt bygningen er lagt til rette for at brannvesenet skal kunne utføre effektiv rednings- og

Detaljer

Beredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer

Beredskapsplan. Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer Beredskapsplan Prosjektnavn Prosjektnummer Kontraktsnummer 1. FORMÅL Beredskapsplanen er etablert for å håndtere og begrense skadevirkningene av ulykker, brann, forurensning av ytre miljø og andre farlige

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4203-1 Arkiv: M80 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: BRANNVESENET ØKONOMISKE SITUASJON

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4203-1 Arkiv: M80 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: BRANNVESENET ØKONOMISKE SITUASJON Saksfremlegg Saksnr.: 08/4203-1 Arkiv: M80 Sakbeh.: Tor Inge Henriksen Sakstittel: BRANNVESENET ØKONOMISKE SITUASJON Planlagt behandling: Hovedutvalg for drift og miljø Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Høring. Budsjett 2010 Levanger kommune

Høring. Budsjett 2010 Levanger kommune Høring Budsjett 2010 Levanger kommune Fagforbundet Levanger og Delta har en del synspunkter angående budsjettet for 2010. Vi vil her synliggjøre en del konsekvenser av det Rådmannen skriver i tekstdelen

Detaljer

Nesodden Seilforening Norgesmesterskap for Optimist og E-Jolle 14-16. AUGUST 2015 SIKKERHETSPLAN

Nesodden Seilforening Norgesmesterskap for Optimist og E-Jolle 14-16. AUGUST 2015 SIKKERHETSPLAN Nesodden Seilforening Norgesmesterskap for og E-Jolle 14-16. AUGUST 2015 SIKKERHETSPLAN 1 Innholdsfortegnelse NESODDEN SEILFORENING NORGESMESTERSKAP FOR OPTIMIST OG E-JOLLE 14-16. AUGUST 2015 1 SIKKERHETSPLAN...

Detaljer

EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL

EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL EVAKUERINGSPLAN FOR RESTAURANT EKSEMPEL STED:EKSEMPEL, TRONDHEIM Prosjektnr: Ansvarlig: Kontrollert av: XXXX Rune Berglund Dato: Revisjonsnummer Oppdragsgiver 09.11.12 1.0 EKSEMPEL Innholdsfortegnelse

Detaljer

Hamar Lufthavn Stafsberg HAVARIPLAN HAMAR LUFTHAVN STAFSBERG. Havariplan. Revisjon nr. 8 Dato 01.06.2012 InDesign CS3

Hamar Lufthavn Stafsberg HAVARIPLAN HAMAR LUFTHAVN STAFSBERG. Havariplan. Revisjon nr. 8 Dato 01.06.2012 InDesign CS3 HAVARIPLAN HAMAR LUFTHAVN STAFSBERG INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1. Innledning. DEL 2. Generelt. DEL 3. Bestemmelser om første innsats. DEL 4. Havarikart. DEL 5. Innsatsskjema - Redningsstyrken. DEL 6. Varslingsplan.

Detaljer

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested

Nord-Trøndelag politidistrikt. Tverrfaglig samvirke på skadested Tverrfaglig samvirke på skadested Den norske redningstjenesten Norsk redningstjeneste er en nasjonal dugnad, hvor den grunnleggende ide er at alle ressurser i Norge som er egnet for å redde liv, skal kunne

Detaljer

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9

Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 Funksjonærinstruks sperrevakt ss 6 /9 MÅL. Koordinater WGS 84:N 59 30.409', E 9 17.387' SS 6 / 9 Simones Lengde på etappen er: 6,15 km Veien er sperret fra: kl 10:57 Start første deltager bil SS 6 kl 12:57

Detaljer

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012

Innsats 22.7. Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Innsats 22.7 Erfaringer fra Norsk Folkehjelp NORDRED 6.9.2012 Evaluering 22.7 Kort om Norsk Folkehjelp Kort om innsatsen vår 22.7 Samvirkeerfaringer 20.09.2012 2 Norsk Folkehjelp Sanitet Landsdekkende

Detaljer

Del 5, Lavineprogrammet

Del 5, Lavineprogrammet Del 5, Lavineprogrammet 1 REKRUTTERINGSKLASSEN...3 1.1 Målsetting...3 1.2 Søksprøve...3 1.2.1 Dommerkommentarer...3 1.2.2 Underkjenning av søksøvelse...3 1.3 Følgende momenter skal gjennomgås og trenes

Detaljer

Hallingdal brann- og redningsteneste iks

Hallingdal brann- og redningsteneste iks Agenda Hendelser på jernbanen - er vi forberedt? - vil samvirke fungere? - har vi ressursene som trengst? - er det tilstrekkelig kompetanse? - har vi utfordringer? Hallingdal brann- og redningsteneste

Detaljer

Norsk olje og gass : FAGPLANER Gjeldende fra dato: 15.01.03 Revisjon nr: 10 Rev. dato: 15.01.03 Side: 1. Krav til utførelse Innhold Eksempel på metode

Norsk olje og gass : FAGPLANER Gjeldende fra dato: 15.01.03 Revisjon nr: 10 Rev. dato: 15.01.03 Side: 1. Krav til utførelse Innhold Eksempel på metode Norsk olje og gass : FAGPLANER Gjeldende fra dato: 15.01.03 Revisjon nr: 10 Rev. dato: 15.01.03 Side: 1 Ledelse- og beslutningsprosess i en beredskapssituasjon Krav til utførelse Innhold Beskrive skadestedsleders

Detaljer

Rapport Hallingdal trepellets 5. juli 2010

Rapport Hallingdal trepellets 5. juli 2010 Rapport Hallingdal trepellets 5. juli 2010 Dag Botnen brannsjef Historikk/fakta: Hallingdal trepellets brant nå for 3. gang. Første gang var 23.4.2007 der fabrikken ble totaltskadet som følge av brann

Detaljer

Samarbeid med lokalt brannvesen

Samarbeid med lokalt brannvesen Samarbeid med lokalt brannvesen Bergen lufthavn Flesland Einar Hermansen Fagkoordinator brann og redningstjenesten CTIF konferanse Gardermoen 27.01.2011 Innledning Bergen brannvesen en naturlig samarbeidspartner

Detaljer

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser

Beredsskapsplan for. Mikroflyklubben. Til bruk ved ulykker og kriser Beredsskapsplan for Mikroflyklubben Til bruk ved ulykker og kriser Generelt om beredskap og informasjon. 1.1 Hvorfor er beredskap så viktig? Alle organisasjoner vil før eller siden bli berørt av ulykker,

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE

BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE BEREDSKAPSPLAN BRANN og andre uønskede hendelser FOR VARDØ VIDEREGÅENDE SKOLE OMFATTER: ADMINISTRASJON/HOVEDBYGG KAIGATA 6 PRODUKSJONSANLEGG KAIGATA 6 SKOLEBYGNING/MEKANISK SKOLEGATA 3 KANTINE /ELEVHJEM

Detaljer

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008.

VERDAL KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP. Årsmelding 2008. KOMMUNE BRANN- OG BEREDSKAP Årsmelding 28. INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. SAMMENDRAG... 2 BEREDSKAP:... 2 FOREBYGGENDE:... 2 2. MELDING OM BRANNVERNET I 28... 3 2.1. ADMINISTRATIVE FORHOLD.... 3 2.1.1. ETTERLEVELSE

Detaljer

Oppfølging av ulykker

Oppfølging av ulykker Oppfølging av ulykker Mål Sørge for at tilskadekomne, pårørende og andre berørte blir så effektivt og godt tatt hånd om som mulig dersom det skjer ulykker knyttet til Norges klatreforbunds virksomhet.

Detaljer

Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder. Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Skogbrann og skogbrannvern tema Slokkemetoder Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar Slokkemetoder Det er to hovedprinsipper for bekjempelse av skogbranner: Offensiv slokking, som er en direkte

Detaljer

Slåstad Idrettslag. Kriseplan

Slåstad Idrettslag. Kriseplan Slåstad Idrettslag Kriseplan Kriseplan for Slåstad IL, 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE Kriseplan for Slåstad Idrettslag... 3 1. Formål... 3 2. Arbeidsprinsipper... 3 3. Slåstad Idrettslags faste beredskapsgruppe

Detaljer

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik

BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14. Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik BRANNEN I LÆRDAL 18.01.14 Ved Brannmester Jan Gunnar Holvik 22:53 Det brenn på utsida av huset i Kyrkjeteigen. Det brenn opp etter bordkledningen. Alle personane er komne ut. Det er vind i området og det

Detaljer

viser: ENHETLIG INNSATSLEDELSES- SYSTEM SYSTEM ENHETLIG INNSATSLEDELSES-SYSTEM EIS 2009 EIS 2009 Prinsipper, bruk og framover

viser: ENHETLIG INNSATSLEDELSES- SYSTEM SYSTEM ENHETLIG INNSATSLEDELSES-SYSTEM EIS 2009 EIS 2009 Prinsipper, bruk og framover ENHETLIG INNSATSLEDELSES- SYSTEM viser: ENHETLIG INNSATSLEDELSES-SYSTEM SYSTEM 1. Hvorfor? Viktigste målm 2. Prinsipper 3. Bruksområder 4. Hvordan bygge en innsatsorganisasjon 5. Relasjon til redningstjenestens

Detaljer

sjekklister for speidere på tur

sjekklister for speidere på tur sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor

Detaljer

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps

Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps Retningslinjer for nedgraving av levende figurant under skredøvelse - i regi av Røde Kors Hjelpekorps (Vedtatt av Landsråd Røde Kors Hjelpekorps i møte 13.-15. juni 2014) Opp gjennom årene har det oppstått

Detaljer

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 03.09.2007 kl. 10.00 i møterom Lerresfjord (Brann) Saksliste

SAKSDOKUMENT. Møteinnkalling. Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 03.09.2007 kl. 10.00 i møterom Lerresfjord (Brann) Saksliste SAKSDOKUMENT Møteinnkalling Hovedutvalg for drift- og utbygging har møte den 03.09.2007 kl. 10.00 i møterom Lerresfjord (Brann) Eventuelle forfall meldes til tlf. 78455194. Varamedlemmer møter etter nærmere

Detaljer

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk

BRANNSIKKER BOLIG. Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann. Norsk BRANNSIKKER BOLIG Gode råd om hvordan du sikrer deg selv og familien din mot brann Norsk Boligbranner i Norge Hvert år omkommer rundt 60 mennesker i branner i Norge de fleste i sine egne hjem. Brannvesenet

Detaljer

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Brannvesenkonferansen 13. mars 2012 Ann Christin Olsen-Haines Avdelingsleder Kompetanse og rapportering 2 Behov for å peke ut en retning Kompetanse Evalueringer

Detaljer

Norsk olje og gass plan for opplæring

Norsk olje og gass plan for opplæring Norsk olje og gass plan for opplæring Søk og redning grunnkurs Versjon nr: 1 Dato: 18. januar 2016 Norsk olje og gass plan for opplæring Søk og redning grunnkurs Side: 2 FORORD Denne plan for opplæring

Detaljer

LEDERVEILEDNING. For leirledere i NLM Midt-Norge 1. JANUAR NLM MIDT-NORGE Ole L. Kolstadsvei 2, 7088 Heimdal

LEDERVEILEDNING. For leirledere i NLM Midt-Norge 1. JANUAR NLM MIDT-NORGE Ole L. Kolstadsvei 2, 7088 Heimdal LEDERVEILEDNING For leirledere i NLM Midt-Norge 1. JANUAR 2016 NLM MIDT-NORGE Ole L. Kolstadsvei 2, 7088 Heimdal KJÆRE LEIRLEDER Som leirleder i NLM Midt-Norge har du påtatt deg en viktig oppgave i barne-

Detaljer

Skandinavisk akuttmedisin 2012

Skandinavisk akuttmedisin 2012 Skandinavisk akuttmedisin 2012 Brannvesenets Roller og oppgaver på skadestedet Henry Ove Berg, Brann- og redningssjef BRANNVESENET SØR-ROGALAND IKS Henry Ove Berg RKHK Forsvaret, BSIS Politiet Skadestedsledelse

Detaljer

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO)

Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved Pågående livstruende vold (PLIVO) Fastsatt av Helsedirektoratet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Politidirektoratet 1.januar 2015 Definisjon

Detaljer

Sikkerhetsinformasjon

Sikkerhetsinformasjon Sikkerhetsinformasjon Norcem AS og Renor AS Norcem A.S og Renor AS omfattes av Forskrift av 8 oktober 1999 nr 1082 om å avverge og begrense skadevirkningene av storulykker i virksomheter der farlige kjemikalier

Detaljer

- Hensikt - Ansvarsforhold - Telefonlister - Generelt - Hendelses beskrivelser/ressurser - Brann - Havari - Personskade - Drukning

- Hensikt - Ansvarsforhold - Telefonlister - Generelt - Hendelses beskrivelser/ressurser - Brann - Havari - Personskade - Drukning BEREDSKAPSPLAN SILDAJAZZEN 2013 - Hensikt - Ansvarsforhold - Telefonlister - Generelt - Hendelses beskrivelser/ressurser - Brann - Havari - Personskade - Drukning - Fortøyningsplan Hensikt: Denne beredskapsplanen

Detaljer

Beredskapsplan Ytre Miljø. Oslo Lufthavn Gardermoen. Administrativ del

Beredskapsplan Ytre Miljø. Oslo Lufthavn Gardermoen. Administrativ del Beredskapsplan ytre miljø for Oslo Lufthavn Gardermoen Administrativ del Delplan 12 Krisehåndteringsplanverket Erstatter OSLAS-AN-PL-0003 E05 30.11.07 For implementering GMJQV GMJOS GMBVI A04 22.08.07

Detaljer

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan

Lege 113. Politi 112. Brann 110. Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer. Se også Overordnet beredskapsplan 2015 Plan for helse- og sosial beredskap ved store ulykker og katastrofer Se også Overordnet beredskapsplan med o Plan for kommunal kriseledelse o Ressursoversikt o Evakueringsplan o Plan for kommunikasjon

Detaljer

www.mhbr.no Kurskatalog 2014 www.mhbr.no

www.mhbr.no Kurskatalog 2014 www.mhbr.no Kurskatalog 2014 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner unngås. På denne

Detaljer

Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011. Innsatsledelse på skadested

Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011. Innsatsledelse på skadested Et faghefte fra NSO Næringslivets sikkerhetsorganisasjon Gjeldende per oktober 2011 Innsatsledelse på skadested Innhold 1. Innledning...5 1.1 Forord... 5 1.2 Bakgrunn... 6 1.3 Hovedinnhold i heftet...

Detaljer

Beredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer.

Beredskapsplan Salten mikroflyklubb En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. Revidert beredskapsplan 2015 Beredskapsplan Salten En manual for instrukser ved hendelser, samt en oversikt over fagpersoner og styremedlemmer. www.saltenm ikro.no Rev idert 30-04-2015 Bjørnar Jakobsen

Detaljer

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning

SAMMENDRAG AV. ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning SAMMENDRAG AV ROS ANALYSE Balsfjord Brann og redning SAMMENDRAG Et av de mest grunnleggende elementene i alt HMS arbeid er en vurdering av virksomhetens risiko og sårbarhet. Det er de svake punktene som

Detaljer

BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE INNHOLD

BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE INNHOLD BEREDSKAPSPLAN FOR BARN PÅ TUR UTENFOR BARNEHAGENS OMRÅDE INNHOLD Forside Forord 1. Forberedelsesfasen 1.1. Primærkontakt 1.2. Antall barn og voksne 1.3. Faremomenter 1.4. Varsling 1.5. Beredskapstelefon

Detaljer

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål

Innholdsfortegnelse SIKKERHETSHÅNDBOK-UNIDYKK. Side 3. Organisasjon. Side 4. Dykkerfartøy. Side 5. Formål SIKKERHETSHÅNDBOK Innholdsfortegnelse Side 3. Organisasjon Side 4. Dykkerfartøy Side 5. Formål Side 6. Ansvarsfordeling og plikter Daglig Leder Arbeidsleder Side 7. Dykkerleder Dykker Dykkerassistent Side

Detaljer

Brannverninstruks Mars 2015

Brannverninstruks Mars 2015 Brannverninstruks Mars 2015 BRANNVERN VED Denne brannverninstruksen inneholder foruten alle instrukser ved også et oversiktskart med avmerket oppsamlingsplass og kart over brannvernorganisasjonen ved.

Detaljer

www.mhbr.no Kurskatalog 2012 www.mhbr.no

www.mhbr.no Kurskatalog 2012 www.mhbr.no Kurskatalog 2012 Hvert år fører brann til tap av liv og store materielle skader. Vårt mål i brannvernarbeidet er å gi flest mulig mer kunnskap om brannforebygging slik at mange branner unngås. På denne

Detaljer

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14

Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplanen skal brukes dersom det oppstår en ikke planlagt hendelse som kan kreve hjelp fra

Detaljer