AMBISIØS 2 18 OG 25 APRIL 2 DELT FULLSKALAØVELSE LINDÅS OG MELAND BRANNVESEN

Transkript

1 AMBISIØS 2 18 OG 25 APRIL 2 DELT FULLSKALAØVELSE LINDÅS OG MELAND BRANNVESEN MÅL Trene på og beherske hele kjeden ved en livreddende innsats i et stort objekt med flere personer savnet. Organisere ledere for riktig innsatsnivå, med minst to basepunkt, røykdykker, røykdykker ledere og røykdykker befal Opprette HMS funksjon Delta i KO /skadestedsleder Samarbeide med objekteier, ambulanse og politi DELMÅL Kommunikasjon/samband Bilplassering Oppmøte plass for mannskap (bak bil 1 eller 2 eller på henvist plass) OBBO Etablering av røykdykker leder og røykdykkerbefal. Egensikkerhet, kamerat kontroll Taktikk, søk, kontroll, og tidsaspektet på røykdykker innsatsen Redning fra stige Bruk av vifte sammen med røykdykkere Bruk av IR-kamera ØVELSEN Sted: Nordhordlandfolkehøgskole Dato: Onsdag 18 og onsdag 25 april 2012 Oppmarsjsted: Knarvik stasjon. Lindås stasjon tar med bil L.2.1 Start av øvelsen: alarm går ca kl 1700, Knarvik Stasjon rykker ut først Lindås stasjon avventer fremkjøring i ca 15 min. Øvelsen er en realistisk utrykkning/fullskala øvelse på brann i et internat bygg der mange mennesker oppholder seg ( 13 bygg). Befalet fordeler rollene/funksjonene før vi starter. Er du usikker på hva rolle/funksjon du får på øvelsen les begge rollene du tror du kan bli tildelt. Vi bruker trykksatte slanger med 1 til 2 bar trykk på, dette for å tilnærme oss en reell situasjon med slange materiellet. Det skal ikke brukes vann inne, strålerørene skal stenges fysisk(tape) på forhånd for å unngå uhell med vannsøl inne. Redning fra stige blir et moment i øvelsen.

2 HMS Helse : Miljø: Alle skal bruke påbudt vernetøy og utstyr likt et skarpt oppdrag Øvelse skal stoppes hvis det avdekkes forhold som skader miljøet. Sikkerhet: Ved en reell skade på personell blir det ropt BULLDOG BULLDOG på Sambandet, øvelsen stoppes umiddelbart. Ved alarm er det vakthavende brannsjef som overtar.

3 Røykdykkers oppgaver Luft og lekkasjekontroll/kamerat kontroll, Utføres før innsats,: flaskeventilene åpnes, manometer avleses. Lufttrykk bør ikke være lavere enn 270 bar.tilbaketogssignal kontrolleres ved flaskene stenges og at det pustes forsiktig mens manometeret avleses. Tilbaketogssignalet skal utløses ved fastsatt trykk på ca 50 bar Pust masken helt tom for luft, trekk deretter pusten for kontroll av maskens tetthet ÅPNE FLASKEVENTILENE HELT OPP, deretter en halv tørn tilbake. Kontroll av bekledning/kamerat kontroll: Kontroller at påkledning er uten åpninger til bar hud Finlandshette, med hals, maske hjelm og hansker etterses spesielt. Kontroll av samband: sambandsutstyr funksjonsprøves. Kontroll av vanntilførsel: kontroll av at slangen har tilstrekkelig lengde (arbeidsbukt) og ikke ligger i klem kontroll av at strålerør er innstilt for riktig vannmengde og strålebilde. kontroll av at vanntrykket er tilfredsstillende i angreps- og sikringsslange, slipp luften ut av slangeutlegget. Bekrefte overfor røykdykkerleder at følgende er oppfattet: oppgavens målsetting (Livreddende innsats? å hvor skal jeg begynne å søke) røykdykkerleder sin plassering /basepunkt (hvor er basepunktet) særskilte farer ved innsatsen Røykdykkernes oppgaver under innsats Røykdykker 1: motta innsatsordre, lede arbeidet, skal bruke slange holde oppmerksomheten fremover og opp søke innenfor avtalt område betjene strålerøret eller annet slokkemiddel sikre retrett med strålerøret, ved redning og tilbaketrekning dersom Røykdykker 1 har Sambandet, så rapportere situasjonen på radiosambandet IR-kamera Røykdykker 2: holde oppmerksomheten opp og bakover søke innenfor avtalt område sørge for arbeidsbukt på slangen bære med seg aktuelt utstyr; slagspett, redningstau, nøkler, lykt, øks o.l. åpne dører på en kontrollert måte dersom Røykdykker 2 har Sambandet, så rapportere situasjonen på radiosambandet. være forbindelsesmann bakover når radiosamband ikke brukes eller på en eller annen måte svikter. IR-kamera

4 Under innsatsen er det viktig at røykdykkerne/rd leder jevnlig kontrollerer trykket i pusteapparatene. Ved lange innsatsavstander bør tilbaketrekningen, påbegynnes før reserveluftvarsel/tilbaketogssignalet inntrer helst senest når halve luftmengden er brukt (minimum ved 100 bar). Angrepsteknikk generelt Røykdykkere anbefales følgende angrepsteknikk redning prioriteres fremfor slokking, men dette må vurderes i hvert tilfelle fordi det noen ganger vil være riktig å slokke først. Vi går aldri forbi branner i samme nivå eller lavernivå. Søk etter mennesker og dyr gjennomføres på planlagt måte ved behov for inntrengning i rom med høy temperatur og der det er fare for at branngasser kan antenne, bør røykdykkerne holde alle kroppsdeler lavere enn røyk- og branngassenes «null»-sjikt branngassene kjøles med støtvis spredt stråle for å redusere faren for antennelse, samt hindre gassvandring ut av brannrommet av sikkerhetsmessige hensyn bør det systematisk foretas nedkjøling/slokking og kontrollert utlufting av hvert rom før videre inntrengning skjer, Tilbaketrekning Røykdykkerne trekker seg tilbake til basepunktet når: store uforutsette farer oppstår (eksplosjoner og ras) situasjonen føles utrygg tilbakekallingsordre blir gitt fra den som leder røykdykkingen gjenstående luftmengde kreves for å nå tilbake til basepunktet tilbaketogsvarsel er gitt i ett av pusteapparatene opprettet samband bryter sammen, trekk ut umiddelbart for å restarte innsatsen med plan B. Brannslangen bør aldri forlates og bringes alltid med ved tilbaketrekning om forholdene tillater det.

5 Ledelse og sikring av røykdykkere er RØYKDYKKERLEDER Røykdykkerleder har som hovedoppgave å: lede røykdykkerlagets innsats vurdere risiko og om nødvendig avbryte innsatsen sikre røykdykkernes retrettvei Røykdykkerleder som har ansvar for å sikre og lede røykdykkere må: sørge for at basepunkt opprettes i røykfritt eller tilnærmet røykfritt miljø husk fare for strålevarme orientere røykdykkerne om hvem og hvor mange som er savnet, hvor søk/redning og slokking skal/kan/bør starte hvilke rom som skal/kan/bør gjennomsøkes og hvilket særskilt utstyr som røykdykkerne skal ta med forsikre seg om at røykdykkerne har oppfattet oppgavens målsetting, basepunktets plassering og hvilken risiko innsatsen innebærer kontrollere røykdykkernes påkledning og utrustning før innsats yte hjelp med slangeutlegget, evnt. skaffe ressurser til dette kontrollere røykdykkernes innsatstid og innsatsavstand (kontrollskjema bør benyttes) tilbakekalle røykdykkerne når beregnet luftmengde er oppbrukt(ca 20 min), og ved særskilt fare ved nødsituasjon, varsle nærmeste overordnede (utrykningsleder) og deretter straks unnsette røykdykkerne. Svikt i sambandet håndteres som en nødsituasjon ha oversikt over områder som er avsøkt, for informasjon til nytt røykdykkerlag ved store innsatser informere røykdykkerbefalet om hvem som er i innsats og tidspunkt for inntrengning yte førstehjelp til skadede personer som er reddet ut av røykdykkerne, og tilkalle assistanse rapportere til nærmeste overordnede (utrykkningsleder, røykdykkerbefal) når oppdraget er utført For å kunne oppfylle sin funksjon bør røykdykkerleder ha følgende hjelpemidler til rådighet: verneutstyr (som røykdykker), med maske klargjort brannslange med «vannforstøvende» strålerør, påsatt trykk sambandsutstyr tilpasset situasjonen klokke (stoppeklokke) for kontroll av innsatstid, som nedtegnes på eget skjema lommelykt

6 Utrykningsleders oppgaver før innsats. Utrykningsleder har som hovedoppgave å lede hele innsatsen inntil overordnet ledelse eventuelt overtar ansvaret. Utrykningsleder bør så langt det er mulig, sørge for at røykdykkere og brannpersonell allerede under utrykning gjør seg klar for sine oppgaver (pepp talk) her kan også sambandet benyttes på vegen ut Ved fremkomst til brann eller ulykkessted bør utrykningsleder ta OBBO`en sin før innsatsen begynner O - observere og orientere seg om skadestedet. Er mennesker eller dyr i fare? Er det særskilte farer på stedet? B - bedømme situasjonen på skadestedet. Står innsatsrisikoen i forhold til livreddende og skadereduserende potensial? B - beslutte organisering av innsatsen. Fastsette taktikk/innsatsnivå og beskyttelse for innsatspersonellet. O - ordre til innsatspersonell. Ordren inneholder informasjon om: målsetting med innsatsen arbeidsoppgavenes fordeling særskilte farer og ytterligere sikkerhetstiltak angrepssteder og basepunkt. Det er viktig at utrykningsleder kontrollerer at ordren/innsatsnivå/taktikk er forstått. Utførelsen kontrolleres og ved behov gir utrykningslederen korrektiver under innsatsen. Utrykningslederen holder innsatsmannskapene og overordnet ledelse løpende orientert om hovedtrekkene i innsatsen Gir straks melding om hendelser som påvirker situasjonen (eksplosjon, brannspredning, ras, svikt i vanntilførselen, etc.), slik at nødvendige nye beslutninger kan treffes. Det er viktig med god dialog/innformasjon begge veier mellom utrykningsleder og befal. Være trygg, klar og tydelig ovenfor mannskapene.

7 Røykdykkerbefal Røykdykkerbefal utpekes for å assistere utrykningslederen i koordinering og ledelse av røykdykkerinnsatsen når omfanget av brannen eller ulykken krever røykdykkerinnsats fordelt på flere base punkter. Røykdykkerbefalets viktigste oppgaver er å: risikovurdere innsatsen fortløpende vurdere helheten av røykdykkerinnsatsen i nært samarbeid med de som leder røykdykkere og overordnet ledelse, organisere innsatsen og bidra til at sikkerheten ivaretas for røykdykkerne føre protokoll over røykdykkere som settes inn og tas ut av innsats foreta enkel registrering av personer som reddes ut av røykdykkerne organisere tjenesten bak røykdykkerne; nødevakuering, luftfylling, forsterkninger, klargjøre reservelag, tilrettelegge hvileplasser (hos oss er hvileplass er fremmøteplass bak/i nærheten av bil L eller L.2.1) fremskaffe drikke, førstehjelp osv. Overordnet leder kan om nødvendig også ivareta funksjonen som utrykningsleder og røykdykkerbefal. Dette forutsetter at overordnet leder ankommer skadestedet så kort tid etter førsteinnsatsstyrken at han/hun i praksis kan lede førsteinnsatsen. Sjåførene Melde seg på samband når bilen kjører ut og med hvor mange brannkonstabler. Sikre vannlevering Gi melding til utrykningsleder i god tid om hvor mye vann som er disponibelt. Sjåførene har oppsyn med fremmøte plassen for ledig personell og videre formidler arbeidsoppgaver som kommer fra utrykningsleder Er behjelpelig med og finne frem utstyr på bilene Være behjelpelig med bytting av flasker på røykdykker apparatene. Følge med på sambandet. Ta ansvar for å følge opp etablering av vanntilførsel fra kommunalt vannverk eller fra alternativer vannkilder. Videreformidle arbeidsoppgaver fra utrykningsleder til nyankommende innsatspersonell Sjåførene er utrykningsleders forlengede arm i forhold til mannskaps depot/møteplass.

8 Befalsvakten Ansvarsområde: har det overordnede ansvar for mannskaper og materiell på skadestedet har koordineringsansvar mot politi og ambulansetjenesten har det overordnede ansvaret for alt innsatspersonell inntil politiet ankommer. observere og erkjenne at situasjonen raskt kan forverres, ha en plan B dersom dette skulle skje Arbeidsoppgaver: Melde din ankomst til skadestedet til 110 sentralen Bruke 110 som logg Bli orientert av utrykningsleder om situasjonen og hans disposisjoner Planlegge å organisere innsatsen sammen med utrykningsleder. Gjennomfør OBBO så raskt som mulig Legge til grunn de overordnede rammene som innsatsen drives ut i fra (bekjempe, begrense eller hold igjen) rekvirere eksterne resurser ha kontroll over ressurser som er i innsats ha et overordnet ansvar, samt ha det store overblikket meddele situasjonsrapporter til 110 sentralen Opprette KO (primært befalsbilen) og jobbe ut i fra dette Melde tilbake til 110 når situasjon er under kontroll Forberede mottak av bil 2 - oppmarsj til skadestedet Forberede Plassering av tankbil Er det noe du lurer på tar vi det opp før øvelses, eller ring Vær vennlig og les dette nøye!!!! velkommen til øvelse.. Mvh Beredskap

9 AMBISIØS 2 18 OG 25 APRIL 2 DELT FULLSKALAØVELSE LINDÅS OG MELAND BRANNVESEN MÅL Trene på og beherske hele kjeden ved en livreddende innsats i et stort objekt med flere personer savnet. Organisere ledere for riktig innsatsnivå, med minst to basepunkt, røykdykker, røykdykker ledere og røykdykker befal Opprette HMS funksjon Delta i KO /skadestedsleder Samarbeide med objekteier, ambulanse og politi DELMÅL Kommunikasjon/samband Bilplassering Oppmøte plass for mannskap (bak bil 1 eller 2 eller på henvist plass) OBBO Etablering av røykdykker leder og røykdykkerbefal. Egensikkerhet, kamerat kontroll Taktikk, søk, kontroll, og tidsaspektet på røykdykker innsatsen Redning fra stige Bruk av vifte sammen med røykdykkere Bruk av IR-kamera ØVELSEN Sted: Nordhordlandfolkehøgskole Dato: Onsdag 18 og onsdag 25 april 2012 Oppmarsjsted: Knarvik stasjon. Lindås stasjon tar med bil L.2.1 Start av øvelsen: alarm går ca kl 1700, Knarvik Stasjon rykker ut først Lindås stasjon avventer fremkjøring i ca 15 min. Øvelsen er en realistisk utrykkning/fullskala øvelse på brann i et internat bygg der mange mennesker oppholder seg ( 13 bygg). Befalet fordeler rollene/funksjonene før vi starter. Er du usikker på hva rolle/funksjon du får på øvelsen les begge rollene du tror du kan bli tildelt. Vi bruker trykksatte slanger med 1 til 2 bar trykk på, dette for å tilnærme oss en reell situasjon med slange materiellet. Det skal ikke brukes vann inne, strålerørene skal stenges fysisk(tape) på forhånd for å unngå uhell med vannsøl inne. Redning fra stige blir et moment i øvelsen.

10 HMS Helse : Miljø: Alle skal bruke påbudt vernetøy og utstyr likt et skarpt oppdrag Øvelse skal stoppes hvis det avdekkes forhold som skader miljøet. Sikkerhet: Ved en reell skade på personell blir det ropt BULLDOG BULLDOG på Sambandet, øvelsen stoppes umiddelbart. Ved alarm er det vakthavende brannsjef som overtar.

11 Røykdykkers oppgaver Luft og lekkasjekontroll/kamerat kontroll, Utføres før innsats,: flaskeventilene åpnes, manometer avleses. Lufttrykk bør ikke være lavere enn 270 bar.tilbaketogssignal kontrolleres ved flaskene stenges og at det pustes forsiktig mens manometeret avleses. Tilbaketogssignalet skal utløses ved fastsatt trykk på ca 50 bar Pust masken helt tom for luft, trekk deretter pusten for kontroll av maskens tetthet ÅPNE FLASKEVENTILENE HELT OPP, deretter en halv tørn tilbake. Kontroll av bekledning/kamerat kontroll: Kontroller at påkledning er uten åpninger til bar hud Finlandshette, med hals, maske hjelm og hansker etterses spesielt. Kontroll av samband: sambandsutstyr funksjonsprøves. Kontroll av vanntilførsel: kontroll av at slangen har tilstrekkelig lengde (arbeidsbukt) og ikke ligger i klem kontroll av at strålerør er innstilt for riktig vannmengde og strålebilde. kontroll av at vanntrykket er tilfredsstillende i angreps- og sikringsslange, slipp luften ut av slangeutlegget. Bekrefte overfor røykdykkerleder at følgende er oppfattet: oppgavens målsetting (Livreddende innsats? å hvor skal jeg begynne å søke) røykdykkerleder sin plassering /basepunkt (hvor er basepunktet) særskilte farer ved innsatsen Røykdykkernes oppgaver under innsats Røykdykker 1: motta innsatsordre, lede arbeidet, skal bruke slange holde oppmerksomheten fremover og opp søke innenfor avtalt område betjene strålerøret eller annet slokkemiddel sikre retrett med strålerøret, ved redning og tilbaketrekning dersom Røykdykker 1 har Sambandet, så rapportere situasjonen på radiosambandet IR-kamera Røykdykker 2: holde oppmerksomheten opp og bakover søke innenfor avtalt område sørge for arbeidsbukt på slangen bære med seg aktuelt utstyr; slagspett, redningstau, nøkler, lykt, øks o.l. åpne dører på en kontrollert måte dersom Røykdykker 2 har Sambandet, så rapportere situasjonen på radiosambandet. være forbindelsesmann bakover når radiosamband ikke brukes eller på en eller annen måte svikter. IR-kamera

12 Under innsatsen er det viktig at røykdykkerne/rd leder jevnlig kontrollerer trykket i pusteapparatene. Ved lange innsatsavstander bør tilbaketrekningen, påbegynnes før reserveluftvarsel/tilbaketogssignalet inntrer helst senest når halve luftmengden er brukt (minimum ved 100 bar). Angrepsteknikk generelt Røykdykkere anbefales følgende angrepsteknikk redning prioriteres fremfor slokking, men dette må vurderes i hvert tilfelle fordi det noen ganger vil være riktig å slokke først. Vi går aldri forbi branner i samme nivå eller lavernivå. Søk etter mennesker og dyr gjennomføres på planlagt måte ved behov for inntrengning i rom med høy temperatur og der det er fare for at branngasser kan antenne, bør røykdykkerne holde alle kroppsdeler lavere enn røyk- og branngassenes «null»-sjikt branngassene kjøles med støtvis spredt stråle for å redusere faren for antennelse, samt hindre gassvandring ut av brannrommet av sikkerhetsmessige hensyn bør det systematisk foretas nedkjøling/slokking og kontrollert utlufting av hvert rom før videre inntrengning skjer, Tilbaketrekning Røykdykkerne trekker seg tilbake til basepunktet når: store uforutsette farer oppstår (eksplosjoner og ras) situasjonen føles utrygg tilbakekallingsordre blir gitt fra den som leder røykdykkingen gjenstående luftmengde kreves for å nå tilbake til basepunktet tilbaketogsvarsel er gitt i ett av pusteapparatene opprettet samband bryter sammen, trekk ut umiddelbart for å restarte innsatsen med plan B. Brannslangen bør aldri forlates og bringes alltid med ved tilbaketrekning om forholdene tillater det.

13 Ledelse og sikring av røykdykkere er RØYKDYKKERLEDER Røykdykkerleder har som hovedoppgave å: lede røykdykkerlagets innsats vurdere risiko og om nødvendig avbryte innsatsen sikre røykdykkernes retrettvei Røykdykkerleder som har ansvar for å sikre og lede røykdykkere må: sørge for at basepunkt opprettes i røykfritt eller tilnærmet røykfritt miljø husk fare for strålevarme orientere røykdykkerne om hvem og hvor mange som er savnet, hvor søk/redning og slokking skal/kan/bør starte hvilke rom som skal/kan/bør gjennomsøkes og hvilket særskilt utstyr som røykdykkerne skal ta med forsikre seg om at røykdykkerne har oppfattet oppgavens målsetting, basepunktets plassering og hvilken risiko innsatsen innebærer kontrollere røykdykkernes påkledning og utrustning før innsats yte hjelp med slangeutlegget, evnt. skaffe ressurser til dette kontrollere røykdykkernes innsatstid og innsatsavstand (kontrollskjema bør benyttes) tilbakekalle røykdykkerne når beregnet luftmengde er oppbrukt(ca 20 min), og ved særskilt fare ved nødsituasjon, varsle nærmeste overordnede (utrykningsleder) og deretter straks unnsette røykdykkerne. Svikt i sambandet håndteres som en nødsituasjon ha oversikt over områder som er avsøkt, for informasjon til nytt røykdykkerlag ved store innsatser informere røykdykkerbefalet om hvem som er i innsats og tidspunkt for inntrengning yte førstehjelp til skadede personer som er reddet ut av røykdykkerne, og tilkalle assistanse rapportere til nærmeste overordnede (utrykkningsleder, røykdykkerbefal) når oppdraget er utført For å kunne oppfylle sin funksjon bør røykdykkerleder ha følgende hjelpemidler til rådighet: verneutstyr (som røykdykker), med maske klargjort brannslange med «vannforstøvende» strålerør, påsatt trykk sambandsutstyr tilpasset situasjonen klokke (stoppeklokke) for kontroll av innsatstid, som nedtegnes på eget skjema lommelykt

14 Utrykningsleders oppgaver før innsats. Utrykningsleder har som hovedoppgave å lede hele innsatsen inntil overordnet ledelse eventuelt overtar ansvaret. Utrykningsleder bør så langt det er mulig, sørge for at røykdykkere og brannpersonell allerede under utrykning gjør seg klar for sine oppgaver (pepp talk) her kan også sambandet benyttes på vegen ut Ved fremkomst til brann eller ulykkessted bør utrykningsleder ta OBBO`en sin før innsatsen begynner O - observere og orientere seg om skadestedet. Er mennesker eller dyr i fare? Er det særskilte farer på stedet? B - bedømme situasjonen på skadestedet. Står innsatsrisikoen i forhold til livreddende og skadereduserende potensial? B - beslutte organisering av innsatsen. Fastsette taktikk/innsatsnivå og beskyttelse for innsatspersonellet. O - ordre til innsatspersonell. Ordren inneholder informasjon om: målsetting med innsatsen arbeidsoppgavenes fordeling særskilte farer og ytterligere sikkerhetstiltak angrepssteder og basepunkt. Det er viktig at utrykningsleder kontrollerer at ordren/innsatsnivå/taktikk er forstått. Utførelsen kontrolleres og ved behov gir utrykningslederen korrektiver under innsatsen. Utrykningslederen holder innsatsmannskapene og overordnet ledelse løpende orientert om hovedtrekkene i innsatsen Gir straks melding om hendelser som påvirker situasjonen (eksplosjon, brannspredning, ras, svikt i vanntilførselen, etc.), slik at nødvendige nye beslutninger kan treffes. Det er viktig med god dialog/innformasjon begge veier mellom utrykningsleder og befal. Være trygg, klar og tydelig ovenfor mannskapene.

15 Røykdykkerbefal Røykdykkerbefal utpekes for å assistere utrykningslederen i koordinering og ledelse av røykdykkerinnsatsen når omfanget av brannen eller ulykken krever røykdykkerinnsats fordelt på flere base punkter. Røykdykkerbefalets viktigste oppgaver er å: risikovurdere innsatsen fortløpende vurdere helheten av røykdykkerinnsatsen i nært samarbeid med de som leder røykdykkere og overordnet ledelse, organisere innsatsen og bidra til at sikkerheten ivaretas for røykdykkerne føre protokoll over røykdykkere som settes inn og tas ut av innsats foreta enkel registrering av personer som reddes ut av røykdykkerne organisere tjenesten bak røykdykkerne; nødevakuering, luftfylling, forsterkninger, klargjøre reservelag, tilrettelegge hvileplasser (hos oss er hvileplass er fremmøteplass bak/i nærheten av bil L eller L.2.1) fremskaffe drikke, førstehjelp osv. Overordnet leder kan om nødvendig også ivareta funksjonen som utrykningsleder og røykdykkerbefal. Dette forutsetter at overordnet leder ankommer skadestedet så kort tid etter førsteinnsatsstyrken at han/hun i praksis kan lede førsteinnsatsen. Sjåførene Melde seg på samband når bilen kjører ut og med hvor mange brannkonstabler. Sikre vannlevering Gi melding til utrykningsleder i god tid om hvor mye vann som er disponibelt. Sjåførene har oppsyn med fremmøte plassen for ledig personell og videre formidler arbeidsoppgaver som kommer fra utrykningsleder Er behjelpelig med og finne frem utstyr på bilene Være behjelpelig med bytting av flasker på røykdykker apparatene. Følge med på sambandet. Ta ansvar for å følge opp etablering av vanntilførsel fra kommunalt vannverk eller fra alternativer vannkilder. Videreformidle arbeidsoppgaver fra utrykningsleder til nyankommende innsatspersonell Sjåførene er utrykningsleders forlengede arm i forhold til mannskaps depot/møteplass.

16 Befalsvakten Ansvarsområde: har det overordnede ansvar for mannskaper og materiell på skadestedet har koordineringsansvar mot politi og ambulansetjenesten har det overordnede ansvaret for alt innsatspersonell inntil politiet ankommer. observere og erkjenne at situasjonen raskt kan forverres, ha en plan B dersom dette skulle skje Arbeidsoppgaver: Melde din ankomst til skadestedet til 110 sentralen Bruke 110 som logg Bli orientert av utrykningsleder om situasjonen og hans disposisjoner Planlegge å organisere innsatsen sammen med utrykningsleder. Gjennomfør OBBO så raskt som mulig Legge til grunn de overordnede rammene som innsatsen drives ut i fra (bekjempe, begrense eller hold igjen) rekvirere eksterne resurser ha kontroll over ressurser som er i innsats ha et overordnet ansvar, samt ha det store overblikket meddele situasjonsrapporter til 110 sentralen Opprette KO (primært befalsbilen) og jobbe ut i fra dette Melde tilbake til 110 når situasjon er under kontroll Forberede mottak av bil 2 - oppmarsj til skadestedet Forberede Plassering av tankbil Er det noe du lurer på tar vi det opp før øvelses, eller ring Vær vennlig og les dette nøye!!!! velkommen til øvelse.. Mvh Beredskap