Saksframlegg. Formannskapet gir sin tilslutning til å iverksette prosjektet som omfattes av denne saken for reduksjon av forurensning til Nidelva.

Transkript

1 Saksframlegg FREDLYBEKKEN REDUKSJON AV FORURENSNING TIL NIDELVA FRA AVLØPSNETTET, ÅPNING AV BEKK OG ETABLERING AV GRØNNSTRUKTUR OG TURSTI PÅ STREKNINGEN NARDOSENTERET TIL NIDELVA VED SLUPPEN Arkivsaksnr.: 08/34169 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til å iverksette prosjektet som omfattes av denne saken for reduksjon av forurensning til Nidelva. Prosjektet utformes i tråd med beskrevet Alternativ A med åpning av Fredlybekken og etablering av sammenhengende grønnstruktur og tursti på strekningen fra Nardosenteret til Nidelva. Bekken åpnes langs Bård Iversensveg, mens avklaring knyttet til strekningen som berører skolegården ved Nidarvoll skole utsettes. Det er en målsetting å åpne bekken også gjennom skoleområdet, men dette er avhengig av at en finner gode helhetsløsninger som blant annet tar hensyn til barns sikkerhet. Det er igangsatt arbeid med reguleringsplan og konsekvensutredning for området, og hvordan bekken skal føres i området som berører skolegården til Nidarvoll skole skal avklares i denne prosessen. Rådmannen skal innarbeide prosjektet i framtidig økonomiplan og i revisjon av hovedplan avløp og vannmiljø. Det igangsettes et reguleringsplanarbeide for, 1- Strekningen mellom Utleirvegen og Ullins veg, og 2- Strekningen mellom Bratsbergvegen og Kjeldsbergs eiendom. Premisser er her regulering av areal til grønnstruktur med tursti og åpen bekk. For øvrige planarbeider som berører aktuell trase legges premisser om arealbruk med tanke på en sammenhengende grønnstruktur med åpen bekk og tursti. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 ... Sett inn saksutredningen under denne linja 1. Sammendrag Prosjektet som omtales i saken er utløst av aktuelle utbyggingsplaner på Sluppen og et større vannog avløpsprosjekt som har til hensikt å bedre vannkvaliteten i Nidelva. Dette gjøres ved å sanere det største enkeltutslippet av kloakk til Nidelva. Prosjektet omfatter store ledningsanlegg på strekningen Nardo Nidelva. To prinsipielt forskjellige alternativer for føring av overvann foreligger, som åpen bekk eller i lukkede rør. Anbefalt løsning, Alternativ A, omfatter en løsning hvor overvann i store trekk føres som åpen bekk. I forbindelse med etablering av åpen bekk foreslås også etablert en sammenhengende grønnstruktur og tursti på strekningen. Det er også vurdert et Alternativ B som omfatter en løsning hvor overvannet føres i lukkede rør som et tradisjonelt ledningsanlegg. Det er foretatt en sammenstilling og vurdering av alternativene hvor konsekvenser knyttet til overordnet grønnstruktur, bidrag til nærmiljøet, biologisk mangfold, beboere i øvre del, skoleområdet, arealbruk på Sluppen, flom/ oversvømmelser, EUs Vanndirektiv, vannkvalitet og kostnader er vurdert. Basert på foreliggende grunnlag anbefaler rådmannen at formannskapet gir sin tilslutning til å iverksette prosjektet for reduksjon av forurensning til Nidelva, da utslippet er en uakseptabel forurensningssituasjon for Nidelva. Rådmannen anbefaler videre at formannskapet gir sin tilslutning til at tiltaket utformes i tråd med Alternativ A med etablering av åpen bekk, grønnstruktur og tursti. Avklaring knyttet til den delen av strekningen som berører skolegården til Nidarvoll skole utsettes og inkluderes i reguleringsplan og konsekvensutredning for dette området. Dette for å kunne gjennomføre ytterligere vurderinger knyttet til blant annet barns sikkerhet. 1. Innledning Fredlybekken ligger i dag i rør som tilføres store mengder avløpsvann, og er således en del av Trondheim kommunes avløpssystem. Dette medfører store forurensingsutslipp til Nidelva via et regnvannsoverløp ved Fredlybekken pumpestasjon. Det må foretas en opprydning i avløpsforholdene. I den forbindelse har det blitt gjennomført vurderinger knyttet til muligheten for å gjenåpne Fredlybekken og føre regn- og drensvann i denne som et alternativ til et tradisjonelt nedgravd ledningsanlegg. I kombinasjon med åpen bekk er det også aktuelt å etablere grønnstruktur og tursti for å skape en sammenheng mellom Strindamarka og Nidelvkorridoren. Strekningen som omfattes berøres av en rekke pågående eller planlagte reguleringsarbeider, og det er derfor viktig med en avklaring om man skal ta hensyn til en åpen bekk med tilhørende grønnstruktur og tursti eller ikke. 2. Bakgrunn Status forurensningssituasjonen i Nidelva Fredlybekken avløpsfelt står per i dag for det største enkeltutslippet av kloakk til Nidelva. Avløpsfeltet omfatter ca personekvivalenter (ca boenheter) og utslippet tilsvarer ca personekvivalenter på årsbasis mht forurensning. Utslippet skyldes et overløp i tilknytning til Fredlybekken pumpestasjon der avløpsvann pumpes over Nidelva til Høvringen kloakktunnel. Ved regn og snøsmelting går fortynnet råkloakk ut i Nidelva grunnet begrenset kapasitet på pumpestasjon og overføringssystemer. Driftstid på overløpet er timer per år avhengig av klima og nedbørsforhold. I denne tiden går Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 kloakk tilsvarende personekvivalenter rett ut i Nidelva. Området har også opplevd hendelser med kjelleroversvømmelser og overflateoversvømmelser grunnet for liten kapasitet på ledningsnettet. Nedre del av avløpsfeltet er utbygd etter fellessystemet, dvs. samme rør for både spillvann (kloakk) og overvann (regnvann og drensvann). Øvre del er utbygd etter separatsystemet, dvs. et rør for spillvann og et annet rør for overvann. Tekniske tiltak for å bedre forurensningssituasjonen har tidligere blitt utredet og sammenlignet. Løsninger knyttet til kun å øke kapasiteten på eksisterende system vil ikke være tilstrekkelig. Anbefalt løsning består i hovedtrekk i å føre overvann og spillvann i nye separate løp fra øvre del av feltet direkte til Nidelva, uten at det blandes i nedre del som i dag. Overvannet vil slippes direkte ut i Nidelva, mens spillvannet føres i ledning over Nidelva til kloakktunnelen som går til Høvringen renseanlegg. Berørt strekning starter ved Nardosenteret og ender i Nidelva ved Sluppen. Planlegging for å løse dette problemet er allerede påbegynt, og delvis finansiering ligger allerede inne på langtidsprogrammet for avløp. Alternativer for overvannet Overvannet kan på denne strekningen føres åpen som en bekk (Alternativ A) eller i lukket rør (Alternativ B). En løsning med åpen bekk vil i svært stor grad berøre arealbruk i området. Saken belyser videre konsekvensene (inkludert kostnader) knyttet til disse to alternative løsningene. Det er behov for en avklaring om hvilken prinsipiell løsning videre planlegging skal basere seg på. Uavhengig av valg av løsning vil tiltaket medføre et omfattende anleggsarbeide på strekningen, da det skal overføres både spillvann og overvann med store krav til kapasitet. I tillegg berøres området av en ny planlagt øst-vest vannledning som skal forsterke vannforsyningen i byen. Vannledningen skal føres fra Tors veg og over til motsatt side av Nidelva ved Sluppen. Foreløpig skisserte traseer for de to alternative løsningene er vist i Vedlegg 1. Traseene må sees som prinsippløsninger og det vil være nødvendig med en del tilpasninger under det videre planarbeidet. Forhold til EUs rammedirektiv for vann Norge er gjennom EØS avtalen forpliktet til å følge opp EUs rammedirektiv for vann (heretter kalt vanndirektivet). Første regionale forvaltningsplan er utarbeidet (jfr. formannskapssak 08/ ) og vil bli gjort gjeldende fra Hovedformålet med vanndirektivet er å beskytte, og om nødvendig forbedre miljøstatus i alt ferskvann, brakkvann, kystnært vann og grunnvann. Første planfase omfatter bl.a. nedbørsfeltet til Nidelva hvor Fredlybekken som vannforekomst er inkludert. Fredlybekken er foreløpig en kandidat til sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) hvor fastsatt miljømål vil være godt økologisk potensial. Fastsatte konkrete miljømål knyttet til Fredlybekken omfatter å redusere dens negative påvirkning på vannkvalitet i Nidelva, og å åpne bekken der dette er hensiktsmessig. Eiendomsforhold Berørt område omfatter en rekke private boligeiendommer øst i planområdet. I midtre del berøres flere kommunale eiendommer knyttet til skoler, banehager og helsehus ved Nidarvoll/ Sunnland. I vestre del berøres en rekke private næringseiendommer. Grunnforhold Etablering av ledningtraseer og mulig åpning av Fredlybekken grenser opp mot Hoeggen kvikkleiresone, noe som medfører at det må tas særlige hensyn med tanke på områdestabilitet. Grunnforholdene langs traseen består hovedsakelig av fast siltig leire, dels tidligere rasmasser, og det finnes lokalt områder med kvikk- og sensitiv leire i dybden. Prosjektet vurderes som teknisk og økonomisk gjennomførbart. Det vil være behov for noen supplerende grunnundersøkelser og det vil være behov for at grunnforholdene tas hensyn til ved prosjektering og anleggsutførelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 Grønnstruktur, tursti og forhold til kommuneplanens arealdel Jfr. målsetningene satt for grønnstruktur i kommuneplanens arealdel ( ) er det et ønske om å etablere sammenhengende grønnstruktur mellom de store rekreasjons- og naturområdene. Deler av aktuell trase for føring av overvann er per i dag avsatt til framtidig grønnstruktur og turveg, som del av en mulig framtidig sammenhengende grønnstruktur fra Strindamarka til Nidelva, se Vedlegg 2. Eksisterende begrensninger på arealbruk i området Det vises til Vedlegg 3 og 4 som illustrerer omtalte faktorer som medfører begrensninger i arealbruken i området. Østre del av området som berøres, på strekningen mellom Utleirvegen og Ullins veg (vist i Vedlegg 4), er i kommuneplanens arealdel vist som framtidig grønnstruktur (en liten del er eksisterende grønnstruktur). Framtidig grønnstruktur er områder hvor det ikke skal bebygges og hvor det er aktuelt med offentlig friområder og/eller tursti. Vestre del av aktuell trase for åpen bekk (vist i Vedlegg 3) omfatter den gjenfylte Fredlydalen (gamle Sluppenområdet ). Fredlydalen ble brukt som kommunalt avfallsdeponi og består av blandede avfallsmasser av tildels stor mektighet. Dette medfører problemer knyttet til både gassproduksjon og setninger, og er dermed begrensende for muligheten til å etablere bygg oppå det gamle deponiet. I bunnen av Fredlydalen (vist i Vedlegg 3 med rød strek) ligger en kulvert som fører dagens avløpsvann. Dette er en blanding av spillvann og overvann. Eksisterende kulvert vil fortsatt måtte være i drift. Av hensyn til drift og vedlikehold er det restriksjoner på muligheten til å etablere bygninger eller andre konstruksjoner på og i nærheten av denne. Da kulverten ligger til dels svært dypt medfører dette restriksjoner i en avstand på opptil 15 m til hver side for kulverten. Forslag til ny bekketrase er i så stor grad som mulig lagt innenfor disse arealene. Pågående planarbeider og framtidig byutvikling på Sluppen Sluppen er for tiden inne i en svært omfattende utviklingsprosess. Flere planer er i gang, eller planlagt igangsatt. Størst blant de igangsatte er planen for Kjeldsberg eiendom. Denne planen åpner opp for rundt nye kvadratmeter til kontor/næring, eller rundt arbeidsplasser. Kommunen har også store planer i området gjennom utviklingen av skoleområdet Nidarvoll/ Sunnland og ny hovedbrannstasjon. Statens vegvesens planer for E6 med ny Sluppen bru vil ha stor innvirkning på den fremtidige utviklingen av området. På sikt vil Sluppenområdet vil transformeres, fra å være et middels tett, bilbasert lager og næringsområde, til å bli en tett og moderne kontorby. Flere av disse planene vil komme i direkte berøring med eventuell trase for åpen Fredlybekken. En oversikt over pågående og planlagte planarbeider er vist i Vedlegg Alternative løsninger Alternativ A, løsning basert på overvann ført i åpen bekk Utforming av Alternativ A er basert på en løsning hvor overvannet føres i så stor grad som mulig i åpen bekk. I tillegg vil dette alternativet inkludere en rekke rørtraseer for kloakk og drikkevann som vist på Vedlegg 1. Utforming av alternativet baserer seg på Forstudie for åpning av Fredlybekken gjennomført av Multiconsult (u-trykt vedlegg). Alternativ A omfatter bekketrase, grønnstruktur og tursti. Forstudien så på reguleringsmessige forhold, tekniske forhold knyttet til vann- og avløpsteknikk, geoteknikk og miljøgeologi. Alle berørte grunneiere i området ble varslet pr brev ved oppstart av Forstudien, og det ble Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 avholdt et åpent informasjonsmøte. Det ble informert om tiltaket som ble utredet og det ble oppfordret til å komme med innspill til Trondheim kommunes planer om å åpne bekken og å etablere grønnstruktur og tursti. Forstudien konkluderer med at det er mulig å åpne deler av Fredlybekken (totalt ca 1.1 km med åpen bekk), og å etablere en sammenhengende grønnstruktur og tursti på strekningen. Det anbefales at bekken åpnes i ravinedalen mellom Tors veg og Gimlevegen, fra Utleirvegen og ned til Ullins veg (ca 400 m). Det anbefales videre at bekken åpnes på strekningen fra Klæbuvegen ned til E6 (ca 600 m) og at det etableres en åpen foss i skråningen fra Tempevegen og ned til Nidelva (ca 100 m). Turveitraseen er i hovedsak tenkt å følge traseen til Fredlybekken, men det har vist seg vanskelig å åpne bekken på de delene av strekningen som i dag er tett bebygd med boliger. Her tenkes turveien plassert i egen trase, knyttet til grønndragets gjennomføring. Det vil være muligheter for etablering av leke- og oppholdsarealer flere steder langs bekken og turvegen. Forstudiens anbefalinger er vist i Vedlegg 3 og 4. Utfordringer knyttet til skolegården og utearealene for Nidarvoll skole gjør at en avklaring på disse ca 150 m utsettes og inkluderes i arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning for skoleområdet. Alternativ B, løsning basert på føring av overvann i lukket rør Alternativ B omfatter at overvannet føres i lukkede rør på hele strekningen. I tillegg kommer en rekke ledninger for spillvann og drikkevann som for Alternativ A. Vedlegg 1 viser skisserte ledningstraseer for dette alternativet. Hovedforskjellen på trase fra Alternativ A er at overvannet følger Sluppenvegen i stedet for å følge avfallsfyllingen over Sluppenområdet. 4. Sammenstilling og vurdering av alternativene Begge alternativer vil medføre restriksjoner knyttet til arealbruk rett over alle rørtraseer. Disse restriksjonene vil i hovedsak bli lik for begge alternativene. Videre i dette kapitel er det beskrevet aktuelle tema som grunnlag for sammenligning av de to alternativene. Konsekvensene er sammenstilt og oppsummert i Tabell 2 i kapitel 5. Reduksjon av forurensninger til Nidelva Begge alternativene vil føre til en reduksjon i forurensningsutslipp til Nidelva med ca 95 % (beregnet som utslippsreduksjon i fosfor). Reguleringsbehov For Alternativ A vil det være et behov for regulering av de strekninger hvor det skal etableres åpen bekk, grønnstruktur og tursti. I østre del av området anbefales at Trondheim kommune selv igangsetter et planarbeid for å få et grunnlag for erverv og gjennomføring av tiltak for strekningen mellom Utleirvegen og Ullins veg. I vestre deler, mellom Klæbuvegen og E6/Omkjøringsvegen, er det allerede igangsatt flere reguleringsplanarbeider og det anbefales at det i disse planene legges premisser om arealbruk med tanke på en sammenhengende grønnstruktur med bekk og tursti. I området mellom Bratsbergvegen og arealene som omfattes av Kjeldsbergs reguleringsplan, ligger et område som eies av flere private grunneiere hvorav den største er Trondos. Området er ikke per dato igangsatt noe reguleringsplanarbeide. For dette området anbefales at Trondheim kommune selv igangsetter et planarbeid for å få et grunnlag for erverv og gjennomføring av tiltak. Overordnet grønnstruktur Etablering av en grønnstruktur med tursti langs Fredlybekken, som inkludert i Alternativ A, vil kunne ha funksjon og nytteverdi som et sammenhengende grønndrag fra Strindamarka til Nidelva og utvide tilbudet Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 med turstier i området betydelig. Det vil også ha funksjon som positivt miljøskapende element i nærmiljøet. En sammenhengende grønnstruktur med tursti vil kunne bidra til å knytte sammen viktige områder for boliger, skoler, kontorområder og andre offentlige bygninger med bla. friområdet ved Smidalen og Sluplund (kåret til bydelens 1000-årssted i forbindelse med årstusenskiftet). På Sluppen vil bekk og grønnstruktur, som inkludert i Alternativ A, tilføre utviklingen av bydelen en viktig dimensjon som et gjennomgående parklandskap. Et parkdrag gjennom området med tilknytning til et stort turstisystem skaper attraktive arbeidsveger og et verdifullt nærområde i tilknytning til et stort antall arbeidsplasser. Foreløpig planlagt standard for tursti omfatter grusdekket og ikke brøytet tursti. Ved et eventuelt vedtak om utbygging av Alternativ A vil det bli vurdert videre om tursti i deler av traseen kan samordnes med planer for overordnet sykkelvegnett. I så fall vil standard på tursti økes. Bidrag til nærområdet En åpen bekk og en tursti gjennom grønnstrukturen gjør selve grønnstrukturen mer tilgjengelig og attraktivt. Barn og unge vil få et mer variert tilbud i nærområdet. Skolene, barnehagene og omsorgsinstitusjonene vil få et utvidet turterreng. Leke- og oppholdsarealene som er lagt inn langs turdraget vil gi nærområdene et økt tilbud til aktivitet og nye samlingsplasser. Turstien vil også kunne fungere som bilfrie snarveger for beboerne i området. Med tanke på framtidig utvikling av området, med mange nye arbeidsplasser og infrastruktur, anses det å få til et godt grønndrag som viktig og miljøskapende for den nye bydelen. Området har i dag få naturlige attraksjoner og det er viktig å skape opplevelseskvaliteter for fremtiden og for å få til en god bydel. Grønnstruktur kan etableres uten åpen bekk, men vann som element tilfører grønnstruktur økt verdi. Både som rennende vann og som vannspeil gir det uterommene en egen dimensjon. Lyden av rennende vann kan bidra til at lyden fra trafikk blir mindre dominerende. Biologisk mangfold Åpen Fredlybekk vil kunne styrke det biologiske mangfoldet. Nye leveområder for vannlevende organismer, planter, fugler og vilt vil kunne skapes. Kombinasjon av åpent vann og grønndrag samt tilrettelegging gir økte muligheter for livsvilkår for et mangfold av arter. Dette vil også styrke opplevelsesverdien i området. Konsekvenser knyttet til beboere i øvre del Det kom inn noen innspill i medvirkningsprosessen fra berørte boligeiendommer i østre del av området i forbindelse med Alternativ A. De fleste innspillene uttrykket skepsis til åpen bekk. Innspillene var knyttet til bekymring for sikkerheten til barn, og det ble uttrykt motstand mot å få en tursti med tilhørende gang- og sykkeltrafikk forbi sin eiendom. Enkelte var positive til tiltaket og så muligheten for nye aktivitets- og lekearealer. I øvre del mellom Utleirvegen og Ullins veg vil Alternativ A medføre at en rekke private grunneier berøres. Grønnstruktur med bekk og tursti vil bli etablert i en dal tilgrensende beboernes hagearealer. Dette er i hovedsak arealer som ikke er aktuelle for utbygging eller fradeling da disse er avsatt til framtidig grønnstruktur i kommuneplanens arealdel. Det ble uttrykt sterkest motstand fra beboerne ved startpunktet ved Utleirvegen der etablerte hagearealer vil bli berørt, og det er derfor åpnet for en variant av Alternativ A hvor de første 120 m av bekken legges i rør. Dette vil bli nærmere vurdert i en eventuell reguleringsplanprosess. Konsekvenser knyttet til Trondheim kommunes arealer ved Nidarvoll og Saksfremlegg - arkivsak 08/

7 Sunnland Det vises til vedtaket (jfr. bygningsrådsak 39/ ) om å samle skolene og frigjøre dagens tomt for Sunnland skole til nytt helse- og oppvekstsenter. Alternativ A vil medføre at deler av arealene på det kommunale skoleområdet ved Nidarvoll båndlegges til offentlig friområde med etablering av bekk og tursti. Dette gjør at skolegårdene må reduseres tilsvarende og medfører at skolegårdarealet vil ligge under anbefalinger om størrelse av skolegård. I tillegg kommer sikkerhetsmessige tiltak som vil være nødvendig mellom skolegård og bekkeløp. Tiltaket vil føre til begrensning i tilgjengelig utbyggingsareal. Etablering av grønnstruktur med bekk og tursti over området vil føre til at det trolig ikke er mulig å samle skolene. Dette igjen vil ha en negativ økonomisk konsekvens knyttet til de kommunalt eide arealene. Grønnstruktur, bekke- og turstitrase er imidlertid søkt lagt oppå eksisterende avfallsfylling og eksisterende kulvert, områder som allerede har arealrestriksjoner. Det er stor fleksibilitet knyttet til eksakt plassering av grønnstruktur og trase for bekk og tursti over skolearealene og over ballbanen. Grønnstruktur med bekk og tursti kan for eksempel plasseres i ytterkant av skoleområdet og ballbanen og fungere som buffer mot vegarealer. Etablering av et naturpreget område med både vegetasjon og vann kan være en berikelse for nærmiljøet, for skole- og idrettsanlegget og også for institusjoner for eldre i området. Området vil også kunne utgjøre et potensial knyttet til undervisningssituasjonen. Det er reist spørsmål til om hvorvidt det er sikkerhetsmessig forsvarlig med en åpen bekk ved utearealene til barneskoleelever. Bekkeprofiler er tenkt utformet med slake sidekanter slik at det skal være mulig for barn som faller uti å krabbe opp på egen hånd. Vannmengder vil naturlig nok fluktuere mye og likeledes også hvorvidt det kan vurderes som en sikkerhetsrisiko for barn å oppholde seg nær denne. Det vil trolig ikke kunne aksepteres en bekk mot lekearealene til barneskolebarna uten at denne sikres med gjerder eller lignende. Det er igangsatt arbeid med reguleringsplan og konsekvensutredning for området, og hvordan bekken skal føres gjennom området bør avklares i denne prosessen. Dette for å sikre at man finner gode helhetsløsninger som bla tar hensyn til barns sikkerhet. Konsekvenser knyttet til arealbruk i Sluppenområdet Det kom inn noen innspill fra berørte næringseiendommer i vest både skriftlige og muntlig i medvirkningsprosessen. Det ble ikke uttrykt motstand mot tiltaket, men det ble framsatt ønsker om at deres eiendom ikke blir berørt vesentlig, at det ikke får konsekvenser for eksisterende arealbruk og virksomhet, og at arealer som berøres i størst mulig grad holdes innenfor sonen som allerede i dag ikke kan bebygges pga avløpskulvert og søppelfylling. Forslag til løsning har i en viss grad tatt hensyn til innspillene. Dette er tema som vil bli nærmere vurdert i en eventuell reguleringsplanprosess. Alternativ A vil medføre at deler av arealene på Sluppenområdet båndlegges til offentlig friområde og dermed kan føre til begrensning i tilgjengelig næringsarealer. Imidlertid er grønnstruktur og trase for bekk og tursti søkt lagt oppå eksisterende avfallsfylling og eksisterende kulvert, slik at det foreligger begrensninger på hvordan disse arealene kan benyttes allerede. Større reguleringsplaner (slik som blant annet Kjeldsberg) får krav til etablering av offentlige grøntområder. Etablering av grønnstruktur og åpen bekk vil da kunne plasseres innenfor disse arealene og dermed ikke føre til en reel reduksjon i tilgjengelig næringsarealer. Flom/ oversvømmelser Både Alternativ A og Alternativ B er dimensjonert lik mht kapasitet. Alternativ A med et delvis åpent Saksfremlegg - arkivsak 08/

8 bekkeløp vil likevel medføre en økning i sikkerheten mot framtidige flomhendelser. Åpne bekkeløp har mer fleksibilitet knyttet til kapasitet enn lukkede rør. Ved hendelser hvor vannet ikke finner slukene, eller hvor slukene har begrenset kapasitet, for eksempel ved is på bakken, vil åpne bekkeløp medføre en bedret sikkerhet, da vannet ved å følge terrenget vil finne disse. En ulempe ved delvis åpne bekkeløp er faren for gjentetting av bekkeinntak. Konsekvenser knyttet til vanndirektivet Begge alternativene oppfyller fastsatte miljømål for Fredlybekken knyttet til å redusere dens negative påvirkning på vannkvalitet i Nidelva. Alternativ A oppfyller i tillegg miljømål knyttet til å åpne bekken der dette er hensiktsmessig innenfor det planområdet som berøres i denne saken. Konsekvenser knyttet til vannkvalitet Overvann fra urbane områder er ikke nødvendigvis rent regnvann. Avrenning fra veger, plasser, tak med mer kan i varierende grad være noe forurenset. Ved bruk av åpne bekkeløp vil man kunne få innblanding av oksygen, tilgang på sollys, bunnvegetasjon og sidevegetasjon som vil bidra til at vannet får en økt selvrensningsevne. Det vil også være mulig å etablere spesifikke tiltak i bekkeløpene for å bedre vannkvalitet, for eksempel ved bruk av sedimentering- og/eller rensedammer. Alternativ A med åpent bekkeløp vil medføre en bedre selvrensningsevne for overvannet, og dermed en bedre vannkvalitet, enn Alternativ B med overvann i rør. Konsekvenser knyttet til kostnader Det er gjennomført en kostnadssammenstilling for de to alternative løsningene. Sammenstillingen bygger på et Fredlybekken avløpsfelt, Forprosjekt separering utført i 2004, Forstudie åpning av Fredlybekken utført i 2009 og Separering av Fredlybekken avløpsfelt. Kostnadsgjennomgang utført i 2010, hvorav den siste kostnadsgjennomgangen er gjennomført for å øke sikkerheten på kostnadstallene så langt som mulig på dette stadiet i et prosjekt. Tabell 1 viser kostnadene knyttet til et tradisjonelt vann- og avløpsanlegg basert på lukkede rør (Alternativ B) sammenlignet med en løsning hvor overvannet føres delvis i åpen bekk og det etableres en sammenhengende grønnstruktur med tursti på strekningen fra Nardosenteret til Nidelva (Alternativ A). Begge alternativene er beregnet inkludert alle nødvendig ledningsanlegg for overvann, spillvann og ny hovedvannledning. Vannledningen er tatt med i vurderingen da den vil påvirke grøfteutformingene, men kostnadene knyttet til ny hovedvannledning er trukket ut i presentasjonen av denne saken. Utforming av avløpsledninger og kostnader for disse er nært knyttet til valgt overvannsløsning, og tallene for disse er derfor inkludert i sammenstillingen. Tabell 1 Kostnader i mill NOK ekskl. mva Alt. Beskrivelse Spillvann Overvann/ bekk SUM vann Grønnstruktur, tursti, regulering og grunnerverv A Åpen bekk inkludert etablering av grønnstruktur og tursti i tillegg til nødvendig ledningsanlegg. B Ledningsanlegg basert på lukket løsning Dette er et komplisert anlegg hvor en rekke usikkerhetsmomenter spiller inn. De vesentligste usikkerhetsmomentene i dette prosjektet vil være kostnader knyttet til håndtering og omdisponering av avfallsmasser og geotekniske forhold. Det er søkt å ta høyde for denne usikkerheten så langt som mulig på dette stadiet. Saksfremlegg - arkivsak 08/

9 Prioritering av avløpsprosjekter knyttet til fourensningssanering knyttes normalt til kost/nytte vurderinger hvor det beregnes en faktor for prosjektets årlige kostnader per kg fosforutslipp som reduseres. Disse kostnadene har blitt regnet tilbake til 1995 kr (tidspunkt for siste hovedplan avløp) og deretter sammenlignet. Tiltak med utslipp til vassdrag og med en kost/nytte effekt under 5000 kr/kg fosfor (1995 kr) har normalt blitt vurdert som svært effektive. Dette tiltaket havner noe under denne grensen med en kost/nytte effekt på ca 4000 kr/kg fosfor (1995 kr). Finansiering Prosjektet er et viktig prosjekt knyttet til reduksjon av forurensing til Nidelva. Kostnader knyttet til spillvann og overvann vil derfor naturlig falle innunder de oppgaver som skal dekkes over VA-balansen. Prosjektet omfatter også noe ledningsanlegg som kun har til hensikt å betjene mindre utbyggingsområder. Det vil her være naturlig at kostnader til dette tas med til vurdering når det skal utarbeides utbyggingsavtaler. 5. Oppsummering og anbefaling Tabell 2 viser en oppsummering av ulike konsekvenser ved Alternativ A og B som har blitt vurdert i dette dokumentet. Tabell 2 Sammenstilling av konsekvenser knyttet til de to alternativene Konsekvenser Alternativ A Alternativ B knyttet til: Reduksjon av 95 % reduksjon 95 % reduksjon forurensninger til Nidelva Biologisk mangfold Økning av biologisk mangfold grunnet etablering av blågrønne strukturer. Ingen endring fra dagens situasjon Overordnet grønnstruktur med Etablering av ny grønnstruktur og tursti inkludert. Grøntområder vil bli mer tilgjengelig både i tilknytning til Ingen endring fra dagens situasjon tursti boligområder samtidig som tilgangen til marka og Nidelvkorridoren forbedres Bidrag til nærmiljøet Etablering av rekreasjonsområder og tursti. Økt tilbud knyttet til aktivitet og samlingsplasser. Tursti vil kunne Ingen endring fra dagens situasjon fungere som bilfri snarveg. Beboere i øvre del Tilgrensende private grunneiere vil bli berørt. Ingen påvirkning av arealbruk. Trondheim kommunes arealer på Nidarvoll og Sunnland Vil medføre at arealer båndlegges til offentlig friområde, tursti og bekk, og dermed føre til begrensning i tilgjengelig utbyggingsareal. Dette kan bli avgjørende for om det er mulig å samle skolene og frigjøre arealer ved dagens Sunnland skole. Etablering av et naturpreget område med både vegetasjon og vann kan være en berikelse for nærmiljøet, for skole- og idrettsanlegget og også for institusjoner for eldre i området. Det må avklares hvordan sikkerhetsmessige aspekter knyttet til skoleområdet kan ivaretas. Avklaring knyttet til arealene ved skolegården til Ingen påvirkning av arealbruk, utover restriksjoner over planlagte rørtraseer. Saksfremlegg - arkivsak 08/

10 Nidarvoll skole foreslås utsatt, og inkluderes i arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning for skoleområdet. Saksfremlegg - arkivsak 08/

11 Konsekvenser knyttet til: Arealbruk i Sluppenområdet Flom/ oversvømmelser Vanndirektiv Vannkvalitet Kostnader Alternativ A Berørte arealer omfattes hovedsakelig av arealer som allerede har restriksjoner knyttet til avfallsdeponiet og eksisterende kulvert. Disse arealene brukes i dag hovedsakelig til lagring og parkering. Vil medføre noe begrensninger på tilgjengelig utbyggingsareal. Reduksjon i skadeomfang sammenlignet med dagens situasjon. Tilleggseffekt, etablering av åpen flomveg på de strekninger bekken er åpen. Oppfyller miljømål knyttet til å redusere negativ påvirkning på vannkvalitet i Nidelva. Oppfyller også miljømål knyttet til åpning av bekkeløp. Bedre selvrensing og dermed bedre vannkvalitet på overvannet som går til utslipp i Nidelva. Totalt kostnadsomfang 178 mill NOK ekskl. mva, hvorav mill omfatter kostnader knyttet til spillvann og overvann Alternativ B Ingen påvirkning av arealbruk. Reduksjon i skadeomfang sammenlignet med dagens situasjon. Oppfyller kun miljømål knyttet til å redusere negativ påvirkning på vannkvalitet i Nidelva. Ingen selvrensning på overvannet forventes. Totalt kostnadsomfang mill NOK ekskl. mva. Alle kostnader er knyttet til spillvann og overvann. Rådmannen anbefaler at formannskapet gir sin tilslutning til å gjennomføre prosjektet for reduksjon av forurensning til Nidelva, da dagens utslipp medfører en uakseptabel forurensningssituasjon for Nidelva. Rådmannen anbefaler videre at formannskapet gir sin tilslutning til at prosjektet utformes i henhold til Alternativ A med etablering av åpen bekk, grønnstruktur og tursti. Alternativet omfatter en mindre økning i kostnadsomfang sammenlignet med et rent ledningsanlegg samtidig som alternativet er med på å skape en sammenhengende grønnstruktur med tursti mellom Strindamarka og Nidelvkorridoren og vurderes å gi en rekke positive kvaliteter til områdene som berøres. 6. Videre arbeid Prosjektet må innarbeides i framtidig økonomiplan og hovedplan avløp og vannmiljø. Prosjektet er imidlertid avhengig av en rekke andre omkringliggende utviklingsprosjekter, slik at gjennomføring bør i så stor grad som mulig koordineres med disse. Ved valg av Alternativ A med åpen løsning for bekk og etablering av grønnstruktur og tursti må det igangsettes et reguleringsarbeide for de deler av strekningen som ikke inkluderes i andre planer. For strekningen som berører skolegården til Nidarvoll skole tas avgjørelsen om bekk skal åpnes eller ikke i forbindelse med arbeidet med reguleringsplan og konsekvensutredning. Rådmannen i Trondheim, Thorbjørn Bratt konstituert kommunaldirektør Bjørn Ekle stabssjef Saksfremlegg - arkivsak 08/

12 Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift Vedlegg 1 Vedlegg 2 Vedlegg 3 Vedlegg 4 Vedlegg 5 U-trykt vedlegg Skisse som viser lednings- og bekketraseer ved de to alternative løsningene Utsnitt av kommuneplanens arealdel. Utsnittet viser hvordan fremtidig grønnstruktur vest for Nardosenteret må ses i sammenheng med eksisterende grønnstruktur i øst. Åpning av Fredlybekken muliggjør en ny forbindelse over Sluppenområdet Illustrasjon av anbefalt løsning for vestlig del, fra Forstudie for åpning av Fredlybekken Illustrasjon av anbefalt løsning for østlig del, fra Forstudie for åpning av Fredlybekken Oversikt over planer på Sluppen, under utarbeidelse eller planlagt igangsatt. Kartet viser mulige, og ikke fastsatte, utbyggingsstrukturer Forstudie for åpning av Fredlybekken med tilhørende illustrasjon C01... Sett inn saksutredningen over denne linja Saksfremlegg - arkivsak 08/