Kommunedelplan for kulturarenaer

Transkript

1 Rådannen Kounedelplan for kulturarenaer Statusdokuent, 1.februar 2012

2 2 Innhold 1 Innledning Medvirkning og datainnsaling Deltakelse på dialogøter høsten Innspill og forslag via sosiale edier og prosjektets nettside Spørreundersøkelse Status ressursbruk og økonoi Hovedfunn Registrerte arenaer Scener Behov og utfordringer, hovedfunn det profesjonelle kulturlivet Behov og utfordringer, hovedfunn fritidskulturlivet Status for kounale planer og prosjekter, fritidskulturlivet Status for kounale planer og prosjekter, det profesjonelle kulturlivet Status arenaer for kunst og kultur Arenaer for fil og audiovisuelle uttrykk Arenaer for kunst Arenaer for kulturarv Arenaer for litteratur Arenaer for usikk Arenaer for scenekunst Arenaer for Trondhei kounale kulturskole Fritidsklubber og aktivitetshus Kulturhus/kultursenter Status kounale lokaler so kulturarenaer Kartlegging av kounale lokaler for utlån til frivillighetskulturen Handlingsprogra for kultur Status utendørs kulturarenaer Utfordringer Uteroet so arena for større konserter og arrangeent Uteroet so arena for kunstforidling Planlagte og nyetablerte frioråder/byro ed potensiale so kulturarena Status, bydelsplaner Status, safunnshus so kulturarena Utfordringer Status, kunnskapsbyen og kulturarenaer Kirken so kulturarena Idrettsanlegg so kulturarena Oversikt over alle arenaer

3 3 1 Innledning I vedtakene til Handlingsprograet for kunst (sak 2/10) og Handlingsprograet for kultur (sak 121/10) besluttet bystyret å utarbeide en egen arenaplan for kultur. Forannskapet behandlet elding o oppstart av planarbeidet 25. ai 2011 (sak 161/11). Planen skal legges fra for politisk behandling i bystyret i noveber Den skal være kounens viktigste redskap for å etablere nye kulturarenaer eller drifte og videreutvikle eksisterende kulturarenaer. Planen skal bidra til ålrettet og strategisk lokalisering og utvikling av kulturarenaer, tett knyttet opp til byens øvrige planer. Den skal også synliggjøre behov på arenaorådet, og den skal definere ål og satsingsoråder. Planen vil i tillegg avklare hvilken rolle kounen skal ha i forhold til utvikling av kulturarenaer i Trondhei. I eldingen so forannskapet behandlet heter det at arenaplanen vil bygge på en statusdel so beskriver dagens arenasituasjon og behov innenfor kulturfeltet i Trondhei. Statusdokuentet legges fre i forbindelse ed behandlingen av planprograet. Følgende definisjon av kulturarena legges til grunn for arbeidet: En kulturarena er en fysisk øteplass der kunst og kultur skapes, utøves, foridles, oppleves og deles.

4 4 2 Medvirkning og datainnsaling Dette statusdokuent inneholder en tilnæret koplett oversikt over byens kulturarenaer, se tabell nr. 21 og 22 i kap. 13. Det tas allikevel forbehold o at det kan finnes arenaer hvor det sporadisk er kulturaktiviteter, so ikke har koet ed i oversikten. I tillegg til ordinær registrering av byens kulturarenaer, er det foretatt en nærere kartlegging av et utvalg arenaer. Registrering, kartlegging og datainnsaling er gjennoført ved bruk av spørreskjea, dialogøter, sosiale edier og sataler. I tillegg er tidligere kartlegginger også benyttet. Salet gir dette en betydelig engde data o arenasituasjonen i Trondhei: Antall arenaer fordelt på ulike kategorier Geografisk fordeling Universell utforing Areal Behov og utfordringer På grunn av den store engden data so er innhentet, og det betydelige antall arenaer so er registrert i kartleggingen, har det ikke vært ulig å kvalitetssikre all innsalet inforasjon. Det kan derfor være angler ved statistikk og tall i statusdokuentet. 2.1 Deltakelse på dialogøter høsten 2011 Det er gjennoført 16 dialogøter i Dialogøtene ofattet 70 institusjoner og organisasjoner. Til saen deltok 127 personer. TABELL 1: Deltakelse på dialogøter Antall personer Antall institusj./org. Profesjonelle utøvere og organisasjoner 7 7 Profesjonelle institusjoner Frivillighetskulturen Arrangører, festivaler og kulturhus Studentiljøene, universitet og høyskole. 5 2 City Manager, UngHit, Kirkelig fellesråd, Barnas repr. og andre 20 5 SUM Innspill og forslag via sosiale edier og prosjektets nettside Sosiale edier er benyttet i kounikasjonen ed byens befolkning. Det ble tidlig opprettet en egen nettside og en Facebook-profil ed uligheter til å koe ed innspill. Muligheten til å si sin ening på kounens nettsider ble benyttet av kun 4 personer. På prosjektets facebookside har det vært større aktivitet, ed ello 20 og 100 besøk i uka og 129 liker. 2.3 Spørreundersøkelse Høsten 2011 ble det gjennoført en spørreundersøkelse rettet ot byens kulturarenaer. 113 arenaer ottok spørreskjea, hvorav 59 svarte. Det vil si en deltakelse på 52 %. De kounale

5 5 arenaene ble kartlagt i arenaer ottok spørreskjea, hvorav 93 svarte. Det vil si en deltakelse på 73 %. Hensikten ed begge undersøkelsene var å kartlegge kapasitet, brukerprofil, universell utforing og fysisk utforing forøvrig. Svarene fra undersøkelsene er benyttet i beskrivelsen av de enkelte arenaer. 1 Kilde: Kartlegging av kounale lokaler, Oppvekstkontoret, Kulturenheten»

6 6 3 Status ressursbruk og økonoi Tabell nr. 2 viser status for kulturbygg i 2010 saenliknet ed andre kouner (ASSS 2 kouner). Oslo er ikke ed i oversikten, fordi de har en del funksjoner so hovedstad so setter byen i en særstilling. Tabellen viser at areal for eide kulturbygg er en del lavere for Trondhei saenliknet ed gjennosnittet for ASSS kouner. Det knytter seg iidlertid stor usikkerhet til statistikken for Trondheis del, fordi det er få kounale kulturarenaer ed i grunnlaget. I tillegg bidrar Trondhei koune til drift av kulturarenaer gjenno faste tilskudd og disse er ikke inkludert her. Det er behov for en nærere gjennogang og vurdering av hvilke kulturarenaer so bør rapporteres i Kostra-saenheng. TABELL 2: Statistikk for kulturbygg Målt pr 1000 innbygger Gj snitt Tr.hei Bergen Stav 1. Areal på eide kounale kulturbygg, konsern 2.Salet areal på kounale kulturbygg, konsern 3.Brutto investeringsutgifter, kounale kulturbygg, konsern 4.Netto driftsutgifter folkebibliotek (funksjon 370) 5.Netto driftsutgifter til kino (funksjon 373) 6.Netto driftsutgifter til uséer (funksjon 375) 7.Netto driftsutgifter til kunstforidling (funksjon 377) 8.Netto driftsutgifter kounale kulturbygg (f386) anger Bæru Kr.sand Fr.stad Trosø Sand nes Dra 185,0 105,5 189,2 287,3 119,9 250,2 328,4 178,5 180,6 57,2 216,6 105,5 222,1 287,3 119,9 259,8 355,2 202,3 210,8 332,2 81,6 74,6 214,9 16,2 44,3 9,7 72,8 9,5 0,0 17,0 228,6 204,1 195,1 241,9 284,7 320,3 179,4 217,9 177,1 310,2-5,8-0,7 0,0 0,0 0,0 0,0-27,9-58,0 3,1 0,0 71,0 35,2 70,8 163,4 3,8 130,3 52,0 44,9 79,5 69,6 279,1 302,6 371,3 453,5 86,4 331,7 68,8 290,9 103,5 183,3 146,0 68,4 121,9 190,7 142,1 202,9 159,5 236,8 148,4 186,2 en Tabellen viser at Trondhei ligger på det jevne når det gjelder brutto investeringer. Disse utgiftene bør iidlertid sees over flere år, etterso utbygging av kulturbygg ikke skjer hvert år. Rad 4 til 7 i tabellen beskriver netto driftsutgifter knyttet til ulike kulturtilbud. Disse kostnadene er knyttet til aktiviteten i byggene og ikke i så stor grad til drift av bygningene. Disse tallene koenteres derfor ikke i denne saenheng. Den siste raden i tabellen gir en oversikt over driftsutgiftene for kounale kulturbygg. For Trondhei sitt vedkoende, er disse relativt sett lave ålt pr 1000 innbygger. Dette henger saen ed at kounen også har relativt sett lite areal i forhold til de andre kounene. Dette tallet er dessverre også påvirket av at an i regnskapet ikke alltid er flink nok til å fordele utgiftene ello kostnader so er knyttet til tjenesteproduksjon og kostnader so er knyttet til drift av bygget. I en del tilfeller føres alt til tjenesteproduksjon, og ingen ting til drift av bygget. Dered vil kostnader til drift av kulturbygg bli for lavt. 2 ASSS kouner består av de 10 største kounene - KOSTRA

7 7 En annen åte å åle ressursbruken på er å se på antall kr pr 2 i Kostra-tabellen. I gjennosnitt benyttes 790 kr pr 2. Trondhei koune bruker 650 kr pr 2, noe so litt er enn Bergen, en Trondhei er likevel blant de so bruker inst. Draen koune bruker 3255 kr pr 2. Dette gjenspeiler nok åten drift av kulturbygg er organisert på. Draen koune har utstrakt bruk av kounale foretak, og det er derfor sannsynlig at tallene fra Draen også inneholder kapitalutgifter knyttet til bygningene. Kapitalkostnader knyttet til kulturbygg koer ikke fre i tabellen. Heller ikke indirekte støtte i for av rente- og avdragsfrie lån til kulturbygg so Olavshallen og Trondhei kino. Trondhei koune yter et rente- og avdragsfritt lån på ca 22 illioner kroner til Trondhei kino. Lånebetingelsen til Trondhei kino gir isolert sett en bedring i driftsresultatet for selskapet på o lag 1,2 illioner kroner, og en forbedret likviditet på o lag 3 illioner kroner. For Olavshallen gjenstår det en restgjeld på o lag 61 illioner kroner, noe so edfører en rentestøtte på o lag 3,6 illioner kroner, og en forbedret likviditet på o lag 12,6 illioner kroner.

8 8 4 Hovedfunn Det er registrert totalt 335 arenaer for kultur i Trondhei (tabell 21 og 22, kap. 13). Av disse har 74 kulturproduksjon- og foridling so sitt priærforål. 262 av de driver priært ed noe annet, en har kulturproduksjon- og foridling so en tilleggsaktivitet. Disse arenaene anses likevel so sentrale og viktige kulturarenaer. 4.1 Registrerte arenaer Kulturbyggregistreringen i 1991 ofattet 45 lokale safunnshus, grendehus, klubbhus og lignende bygg i Trondhei. Registreringen i 2000 ofattet 143 kulturbygg. Økningen fra 1991 til 2000 var i hovedsak et resultat av departeentets instruks o å registrere alle lokaler so ble benyttet til kulturaktivitet for eksepel skoler, idrettshaller, helse/velferdssenter. Den registreringen so nå er gjennoført er i hovedsak saenlignbar ed registreringen fra Arenaer so har kulturproduksjon- og foridling so priæraktivitet Tabell nr. 3 tar for seg arenaer so har kulturproduksjon- og foridling so priæraktivitet. Blant disse er det flest i kategorien kunst og kulturarv i Trondhei, so ofatter useer. Fritidsklubber og aktivitetshus er det også ange av. TABELL 3: Antall arenaer fordel på kategorier Ant. Areal 3 Offent./privat 4 Arenaer for fil og audiovisuelle uttrykk /1 Arenaer for kunst /10 Arenaer for kulturarv /8 Arenaer for scenekunst /1 Arenaer for litteratur /4 Fritidsklubber og aktivitetshus /5 Kulturhus/kultursenter /5 Arenaer for usikk /3 Større verksteder og produksjonssteder 8 10 xxxxx 7/3 SUM 74 46/ Arenaer so har kulturproduksjon- og foridling so tilleggsaktivitet Tabellen under viser arenaer so brukes til kulturaktivitet selv o de priært har et annet hovedforål. Hotell og idrettsanlegg er tatt ed i tabellen fordi de er godt innarbeidede kulturarenaer so gjenno ange år er benyttet til konserter, festivaler og andre kulturarrangeent. 3 2 areal. Kounens eiendosregister operer ed arealtall på hele bygninger/adresser. Det er vanskelig å skille ut kulturdelen i et bygg. Tallene å ses på so anslag. 4 Inforasjon o eierskap, altså ikke hve so driver, en hve so eier bygget/arenaen. 5 Ikke edregnet Universitetsbiblioteket. 6 To av fritidsklubbene er ikke edregnet fordi de er en del av større skolebygninger. 7 Kun usikkscener so enten ottar offentlig tilskudd eller har usikkforidling so priærforål. 8 Bandro, bandkontainere og øvingsro for usikk er ikke edregnet da de so hovedregel inngår i andre kulturarenaer. Se egen tabell under arenaer for usikk.

9 9 TABELL 4: Antall arenaer fordelt på kategorier Ant. Offent./privat 9 Bydelskafeer/treffsteder 17 11/6 Helse og velferdssenter so brukes so kulturarenaer 29 21/8 Hoteller so brukes so kulturarenaer 4 0/4 Idrettsanlegg so brukes til kulturarena /0 Kirker og enighetshus 38 28/10 Safunnshus og forsalingslokaler 52 3/49 Skoler so brukes so kulturarena 65 64/1 Utendørs kulturarenaer 48 47/0 SUM / Geografisk fordeling og antall innbyggere Statusdokuentet har plassert alle typer kulturarenaer geografisk. Den geografiske inndelingen følger skolekretsinndelingen, so har 13 bydeler. I oversikten i tabell 5 er også folketallet pr lagt inn. 11 TABELL 5: Inndeling i bydeler ed folketall Ant. Innb. SENTRUM: 1.: Midtbyen, innenfor elveslyngen u/idtbyen: Ila, Skansen, Øya, Østbyen opp til festningen og ut ot Ladehalvøya ØST: SUM SENTRUM Indre øst: Lade, Leangen, Strindhei Indre sørøst: Nardo, Nidarvoll, Tyholt, Moholt, Othilienborg, Valentinlyst Ytre øst: Charlottenlund, Brundalen, Jacobsli, Ranhei, Vikåsen Ytre sørøst: Dragvoll, Berghei, Jonsvannet, Risvollan, Tepe SUM ØST VEST: 7.Indre vest: Sverresborg, Stavne ned til Nidelva Ytre vest: Byåsen, Ugla, Havstein, Halset, Selsbakk SUM VEST Inforasjon o eierskap, altså ikke hve so driver, en hve so eier bygget/arenaen. 10 Inkluderer Trondhei Spektru so er 75 % offentlig eid, 25 % privat eid. 11 Kilde Kopas

10 10 SØR: 9.Sørbyen vest: Saupstad, Flatåsen, Roolslia Sørbyen sør: Heidal, Katte, Leinstrand Sørbyen øst: Tiller, Rosten, Huseby, Sjetnearka, Kroppanarka SUM SØR Bratsberg: Bratsberg Byneset: Byneset TOTALT Tabell 6 viser at 69 % av arenaene so har kulturproduksjon- og foridling so priæraktivitet (ARENAER A) ligger i sentru og sentrusnære bydeler. Bratsberg og Byneset har ikke noen arenaer, de resterende 31 % fordeler seg relativt jevnt ello bydelene. Arenaer so har kulturproduksjon- og foridling so tilleggsaktivitet (ARENAER B) fordeler seg annerledes: 35,5 % av disse ligger i sentru hvor 18 % av innbyggerne bor. 27 % ligger i øst, hvor 39 % av innbyggerne bor. 11 % ligger i vest, hvor 17 % av innbyggerne bor. 22 % ligger i sør, hvor 23 % av innbyggerne bor. 4,5 % ligger i Bratsberg og på Byneset hvor 3 % av befolkningen bor. I tabellen opererer vi kun ed antall arenaer fordelt på geografiske oråder. Tabellen sier ingen ting o salet areal ( 2 ) og hvordan dette arealet fordeler seg ello bydelene. Eiendosregisteret gjengir bruksareal for hele bygget, ikke bare kulturdelen i bygget. Det er heller ikke alle bygg so er registrert i eiendosregisteret ed bruksareal. Det er vanskelig å finne gode data so tar for seg bare kulturareal. De ulike arenaenes geografiske beliggenhet vises for øvrig på egne kart under hver kategori. TABELL 6: Geografisk fordeling av priær- og sekundærarenaerog folketall bydelsvis BYDEL ARENAER A ARENAER B ANT. INNB u/idtbyen SUM SENTRUM Indre øst Indre sørøst Ytre øst Ytre sørøst SUM ØST Indre vest Ytre vest SUM VEST Sørbyen øst Sørbyen vest Sørbyen sør SUM SØR

11 Bratsberg Byneset SUM TOTALT Scener 12 I spørreundersøkelsen fra 2011 er det registrert åtte store scener (over 60 2 ). Fe av de finnes i kulturhus, to av de finnes innenfor kategorien usikkscener og én slik scene finnes innenfor hver av kategoriene arenaer for kunst og kulturarv og arenaer for scenekunst. I tillegg finnes 18 så eller ellostore scener. Ikke alle arenaer so har kulturproduksjon- og foridling so priæraktivitet har svart på spørreundersøkelsen. Rådannen er kjent ed at det finnes flere scener enn det so koer fra av undersøkelsen. For eksepel har store institusjoner so Trøndelag Teater og Rockhei ikke besvart spørreundersøkelsen. Teateret har fe scener. Rochei har én. TABELL 7: Scenefasiliteter på arenaer so har kulturproduksjon- og foridling so priæraktivitet Ant. totalt Ant. besvart Scene stor Scene iddels 1. Arenaer for fil og audiovisuelle uttrykk Arenaer for kunst og kulturarv Arenaer for scenekunst Bibliotek Fritidsklubber og aktivitetshus Kulturhus/kultursenter Musikkscener Større verksteder og produksjonssteder SUM Scene liten For arenaer so har kulturproduksjon- og foridling so sekundærforål er det bare 79 av 228 arenaer svart på spørreundersøkelsen. Resultatet av undersøkelsen har derfor begrenset verdi i spørsål so gjelder scener. Svarene viser iidlertid at det finnes 5 store scener (over 60 2 ) på disse arenaene. Fire av de finnes i skoler og én finnes i en idrettshall. Det finnes 21 iddels store scener og 16 så. 12 Stor scene: Over 60 kv.eter. Middels stor scene: Mello 30 og 60 kv.eter. Liten scene: Under 30 kv.eter.

12 12 TABELL 8: Scenefasiliteter på arenaer so har kulturproduksjon- og foridling so tilleggsaktivitet Ant. totalt Ant. besvart Scene stor Scene iddels 1. Bydelskafeer/treffsteder Helse og velferdssenter so brukes so kulturarena 3. Hoteller so brukes so kulturarenaer Idrettsanlegg so brukes til kulturforidling 5. Kirker og enighetshus, so brukes so kulturarenaer Safunnshus og forsalingslokaler Skoler so brukes so kulturarenaer Utendørs kulturarenaer SUM Scene liten 4.3 Behov og utfordringer, hovedfunn det profesjonelle kulturlivet I edvirkningsprosessen so er gjennoført i forbindelse ed arenaplanen i 2011 peker det profesjonelle kulturlivet på at: Ikke koersielle aktører so Cineateket, Filklubben, Barnas filklubb, Minialen kortfilfestival og Kosoraa angler visningssted for fil. Torvet bør tilrettelegges bedre so kulturarena. Ikke-institusjonelle kunstnere/grupper har behov for lokaler for preproduksjon, spesielt gjelder dette scenekunstfeltet. Det er behov for flere arenaer for scenekunst og bedre utnyttelse av den totale scenekapasiteten i byen sat avklaring av hvilke eksisterende scener so kan brukes til dans. Det er behov for en styrking og er helhetlig utvikling av den kulturelle infrastrukturen i tre av byens est sentrale bydeler, Kalvskinnet, Nedre Elvehavn og Brattøra. Kunsthåndverkere, billedkunstnere og usikere angler lokaler for produksjon. Det er behov for å utvikle sabruk og sahandling av kulturarenaer, en det er viktig at denne typen arenaer ikke blir for generelle slik at de ikke fungere optialt for noen aktiviteter. Trondhei Kunstuseu og Nordenfjeldske kunstindustriuseu har behov for rehabilitering. Det litterære iljøet angler arena for arrangeenter, debatter sat kontorer/skriveplasser/øteplasser for forfattere. Det er behov for en biblioteksfilial i byens østre bydeler sat videreutvikling av noen av de eksisterende filialene. NTNU Vitenskapsuseet, inkluderer Vitensenteret, Vitenskapsuseet og Gunnerus-senteret, har alle behov for nye lokaler, slike lokaler er under planlegging. 13 Spørreundersøkelse er ikke utsendt til disse. 14 Spørreundersøkelse er ikke utsendt til disse. 15 Spørreundersøkelse er ikke utsendt til disse.

13 13 Det er behov for en større visningsarena for satidskunst. Det angler både en utendørs og en innendørs arena tilrettelagt for større konserter. De av byens utero so i dag brukes til kulturarrangeent, å tilrettelegges bedre. 4.4 Behov og utfordringer, hovedfunn fritidskulturlivet Trondhei har anslagsvis fritidskulturorganisasjoner. Musikklivet har flest organisasjoner. Fritidskulturlivets behov og utfordringer er kartlagt både i forbindelse ed Handlingsprogra for kultur i 2009, og nå i forbindelse ed arenaplanen i De 173 organisasjoner so har deltatt i undersøkelsene, oppgir å ha til saen edleer. Undersøkelsen i 2009 viste at: Organisasjonene har en ofattende fraføringsvirksohet. 50 prosent bruker kounale lokaler til øving, produksjon og øter. 36 prosent bruker kounale lokaler til konserter, forestillinger og utstillinger. De fleste er fornøyd ed de kounale lokalene, en noen organisasjoner har store utfordringer knyttet til spesifikke behov. Organisasjonene ga uttrykk for at det er viktig å sikre enklere og bedre tilgang til rielige/gratis lokaler for øving, produksjon og fraføring. I undersøkelsen so er gjort i 2011 peker fritidskulturlivet på at: Det angler ikke arenaer/lokaler for øving og kulturforidling generelt i Trondhei, en ange av lokalene burde vært bedre tilrettelagt og er tilgjengelige. Kounale arenaer so skoler og sykehje kan tilrettelegges bedre og gjøres er tilgjengelige og attraktive so kulturarenaer. Mange skoler er for eksepel dårlige tilrettelagt for korps ed dårlig akustikk og angel på lagerplass. Det er for dyrt å leie konsertlokaler eller andre lokaler for freføring/visning i Trondhei. Kounens egne kulturhus bør kunne operere ed lavere priser til fritidskulturlivet. Videregående skoler har flere gode store saler so bør kunne brukes både so øvingsro og foridlingsarenaer. Et enhetlig regelverk for utleie av offentlige lokaler (både kounale og fylkeskounale) hadde vært flott. Det er sterkt ønskelig å sette av ressurser til indre grep for å ta i bruk aktuelle lokaler raskt. Mange kirker har et stort potensial so kulturarenaer, en da å det gjøres fysiske tilpasninger og endringer. Det angler lett tilgjengelige lavterskel scener for fritidskulturlivet, spesielt for aatørusikken. En fast liten organisasjon for kounale arenaer er nødvendig for å organisere/adinistrere utleie slik at de kan brukes aksialt/optialt. UngHit - Ungdosundersøkelsen So en oppfølging av UngHit undersøkelsen ble det i 2011 gjennoført en bydelsvis ungdosobilisering, ed en rekke bydelsøter. På øtene ko barn og unge ed konkrete behov, forslag og ønsker. På arenaorådet ko følgende behov fra: Flere øteplasser for ungdo. Flere kulturhus, flerbrukshus og fritidsklubber for ungdo. Utvidet åpningstid ved fritidsklubbene. Utescener. Flere arenaer for fysisk aktivitet (skateraper- og parker, skianlegg, ballbinger, BMX baner, klatrevegger).

14 14 Møteplass for dans og bevegelse. Leüthenhaven so kulturpark. Bedre oversikt over steder ungdo kan øtes. Kunst-og grafittistasjon for ungdo. 4.5 Status for kounale planer og prosjekter, fritidskulturlivet I et statusdokuent er det naturlig å redegjøre for status også for planer og prosjekter so allerede er vedtatt Handlingsprogra for kultur (sak 121/10) I prograet blir det slått fast at kounens rolle er å tilrettelegge for frivillige kulturorganisasjoners og andre aktørers kulturaktivitet. Det understrekes at et viktig virkeiddel for kounen er å kunne leie ut kounale lokaler til øving, produksjon og foridling. Dette gjelder også lokaler so kounen selv leier og utleie er ett av åtte satsingsoråder i handlingsprograet. So en oppfølging av dette har rådannen iverksatt arbeid ed: Nye retningslinjer for utleie av kounale lokaler Datasyste for utleie av kounale lokaler Sentralt fordelingssyste for utlån/ utleie av kounale lokaler til fritidskulturlivet og frivillige aktører Database over frivillige kulturorganisasjoner I tillegg er følgende tiltak iverksatt etter at handlingsprograet ble vedtatt: Prosjektering av nytt UFFA-hus Chappa fritidsklubb Skansen aktivitetshus Plan for Trondhei kounale kulturskole Bystyret vedtok 18.juni 2009 Plan for Trondhei kounes kulturskole. Planen gjelder også utvikling av kulturskolens lokaler og er nærere beskrevet under kap Status for kounale planer og prosjekter, det profesjonelle kulturlivet For det profesjonelle kulturlivet er følgende planer vedtatt Handlingsprogra for kunst (sak 2/10) I prograet blir det slått fast at kounen skal sørge for en god kulturell infrastruktur i saarbeid ed relevante aktører, instanser, arena og partnerskapsutviklere. Arenautvikling er ett av fe hovedsatsingsoråder i prograet. Det understrekes at en arenaplan skal inngå so et sentralt eleent i byplanleggingen. I planarbeidet skal bedre ressursutnytting vurderes gjenno sahandling og klare prioriteringer. Planen skal avklare kounens rolle i forhold til arenautvikling og foreslå prioriteringer av kounens investeringer i et lengre tidsperspektiv. So en oppfølging av dette har rådannen iverksatt arbeid ed: Å videreføre av arbeidet ed etablering av en kunsthall i Trondhei, nærere beskrevet i kap Å legge til rette for at byens utero skal gi gode uligheter for presentasjon av teporære kunstprosjekter.

15 15 Å videreutvikle felles produksjonsarenaer for kunst- og kulturnæringer. I tillegg har Trondhei koune bidratt til følgende tiltak etter at handlingsprograet sist ble vedtatt (2009): Utbygging av Ringve Utredning av Litteraturhus Strategisk useusplan for Sør-Trøndelag (Fylkesting og Bystyret 2009) Planen ofatter priært useer so fylkeskounen og vertskounene saen ed staten har et hovedansvar for. Planen rulleres i 2012 og vil bli lagt fra for behandling i fylkestinget og kounestyrene til de ulike vertskounene for Museene i Sør-Trøndelag. Planen skal behandles våren I arbeidet ed rullering av useusplanen vil strategier for useenes bygninger og agasiner behandles overordnet. I den forrige planperioden ble det gitt idler til etablering av Trondhei Kunstuseus avdeling i Gråølna, investeringer i Norsk Døveuseu og Trondhjes Sjøfartsuseu sat utbygging av Ringve Museu,. De største utfordringene knyttet til fysiske arenaer i Trondhei i neste planperiode gjelder Trondhei Kunstuseu og Nordenfjeldske Kunstindustriuseu Strategiplan for kulturnæringer i Trøndelag Denne planen ble vedtatt av Bystyret og Fylkestinget i Hovedålet i strategiplanen er flere sysselsatte i lønnsoe bedrifter innenfor kulturnæring. Planen dokuenterer at Trondhei har særlige forutsetninger for vekst og innovasjon innenfor kulturnæringene, både gjenno å ha en stor andel av kulturnæringene i regionen, og gjenno viktige kulturinstitusjoner og FoU-iljøene, særlig knyttet til NTNU og Sintef. Strategiplanen identifiserer følgende åtte teaoråder ed tilhørende kulturnæringsiljøer i Trøndelag so har fortrinn ht vekst og lønnsohet: usikk, billedkunst, kunsthåndverk og håndverk, teater, fil, saisk kulturnæring, kulturarv, arkitektur og design sat festivaler og idrettsarrangeent. Strategi 1 og 2 av de 3 hovedstrategiene er spesielt knyttet til arenautvikling: 1. Støtte utviklingen av kulturnæringer på steder og i iljøer ed fortrinn og vekstpotensial 2. Videreutvikle det offentlige støtteapparatet, aktuelle innovasjonsiljø og virkeidler slik at de blir relevante, forstått og funksjonelle for kulturnæringene Storbyhall Forannskapet har gitt adinistrasjonen i oppdrag å utrede uligheten for å bygge et anlegg for esseaktivitet, konserter og toppidrett. Overordnete ål er: Realiseringsulighetene for en stor publikushall skal utredes. Anlegget skal kunne ha kapasitet for store idrettsarrangeent, store konserter, store esser og store kongresser. Anlegget skal ha en sentral beliggenhet. Et nytt anlegg å kunne utnytte eksisterende infrastruktur og kollektivtilbud best ulig Forannskapet har i tillegg bedt o at det tas hensyn til følgende forhold: Hotellkapasitet i nærheten av storbyhallen eller ulighet for å etablere slik kapasitet å vektlegges ved valg av lokalisering. En storbyhall å tilrettelegge for publikusrettede tilbud so servering, kiosker, underholdning osv. Hallen å planlegges slik at tilstrekkelige arealer blir satt av til slike inntektsskapende virksoheter og slik at nødvendige obygginger og utvidelser kan skje uten for store kostnader og vansker. Internasjonale trender ved bygging av storbyhaller i Europa og USA å hensyntas.

16 16 Privat finansiering å utredes for de enkelte prosjektene. Mulige konfliktoråder ello breddeidrett og koersiell aktivitet å kartlegges slik at slike konflikter kan reduseres til et iniu. Breddeidretten vilkår å ikke forringes av valgt løsning.

17 17 5 Status arenaer for kunst og kultur 5.1 Arenaer for fil og audiovisuelle uttrykk Arenaer for fil og audiovisuelle uttrykk ofatter kinolokaler, andre visningslokaler og lokaler knyttet til utvikling og produksjon av fil, fjernsyn og elektroniske produkter so for eksepel dataspill Foridlingsarenaer Trondhei Kino AS er byens hovedarenaer for visning av fil ed tilhold i kinosentrene i Prinsens gate og i Nova i Folkets Hus AS. Etablering av 10 nye kinosaler ed seter inngår i kounens planer for utbygging på Leüthenhaven. Derso dette realiseres vil Trondhei Kino AS avvikle aktiviteten i ett av de to andre kinosentrene. Kinoen leier visningslokaler i Folkets Hus AS. Kontraktene for 4. etg. og for den nedre del av bygget går fra til 2014 og Kinoen ønsker en fretidig løsning ed to kinosentre i byen. Fretidig lokalisering av kinoene er avhengig av o prosjektet på Leüthenhaven blir realisert, og av utfallet av forhandlingene ello Trondhei Kino AS og eierne av Folkets Hus AS. Trondhei Kino AS disponerer til saen 19 kinosaler. Disse fordeler seg på nesten kvadrateter areal. Fililjøet i Trondhei (Midtnorsk Filsenter, Midtnorsk Filfond, Kosoraa Trondhei internasjonale filfestival, Minialen kortfilfestival, Cineateket og Trondhei filklubb) er nå salet i Kjøpannsgaten, og har gode kontorforhold der. Flere av aktørene viser fil i kinoens lokaler, en dette fellesskapet etterlyser alternative visningslokaler so kan brukes i saarbeid ed de andre aktørene på filorådet. Et slikt visningssted bør ha plass for til 200 personer. Fililjøet, blant annet representert ved Cineateket, Trondhei filklubb, Minialen og Kosoraa understreker at Trondhei Kino AS er en viktig saarbeidspartner, en at Trondhei Kino AS er en koersiell aktør so leier ut kinosaler til arkedspris. Fililjøet i byen sier de ikke har økonoi til å leie på slike vilkår. I tillegg har digitalisering av norske kinoer ført til at det nå er få kinosaler igjen so er tilrettelagt for visning av fil i gale forater. TABELL 9: Oversikt, arenaer for fil og audiovisuelle uttrykk ARENA BYDEL AREAL EIERSKAP, BYGG BEHOV FOR REHAB. Nova Kinosenter 4454 Privat Ja Ja Prinsen Kinosenter 2200 Offentlig Ja Ja UNIVERSELL UTF Produksjonsarenaer Selskapene so er involvert i filproduksjon er så og rapporterer at de leier private lokaler på flere steder i byen. Salet rår de over ye utstyr, en angler den overordnede strukturen for å kunne tilby koplette pakkeløsninger for filproduksjon. De har derfor dannet et postproduksjonsforu so legger til rette for saarbeid ello de ulike aktørene innen oråder so lys, lyd, aniasjon og klipping. Det er sått ed studiofasiliteter, og det este av produksjonen foregår på idlertidige arenaer. Drift av filstudio anses satidig so så kostbart at det hittil har vært so lite realistisk å etablere.

18 Arenaer for kunst Foridlingsarenaer Arenaer for kunst ofatter alle institusjoner so driver foridling innen orådet kunst og kulturarv og arenaer drevet av stiftelser og foreninger, og so er offentlig støttet. To av disse institusjonene er underlagt Museene i Sør-Trøndelag (MiST 16 ), et offentlig eid selskap so ble etablert 2008 og ed et ideelt forål. MiST skal videreføre og utvikle driften ved enhetene so inngår i selskapet. Trondhei har flere private gallerier so viser billedkunst og kunsthåndverk so er koersielt drevne. Disse gallerier utgjør et verdifullt suppleent til foridlingsvirksoheten i byen. Vi har valgt ikke å ta de ed i statusdokuentet fordi de driver forretningsessig virksohet og ikke ottar offentlig støtte. Produksjonsarenaer for kunst ofatter kun større og foraliserte arbeidsfellesskap. Arenaer innenfor kunst disponerer areal. De fleste bygg eies av stiftelser og det betyr at de er privat eid. TABELL 10: Oversikt, arenaer for kunst ARENA BYDEL AREAL 17 EIERSKAP BYGG Babel visningsro for kunst Gråølna uteno uteno BEHOV FOR REHAB. 110 Privat NEI 350 Privat Nei JA Heidal Kunstforening Sørbyen sør 500 Privat Noe NEI Nordenfjeldske Kunstindustriuseu Trondhei Elektroniske Kunstsenter Trondhei Kunstuseu Trondhjes Kunstforening Trøndelag Senter for Satidskunst Privat Noe NEI 120 Privat NEI UNIVERSELL UTF Privat Stort DELVIS 641 Privat 18 Noe NEI Privat DELVIS Babel visningsro for kunst ( Babel er et visningsro for kunst drevet av Stiftelsen Ladeoen Kunstnerverksteder (LKV). Babel leier arealer i Melloveien 4. Babel har so hovedforålet å gi gjestekunstnerne ved LKV anledning 16 MiST har ansvar for følgende institusjoner i Trondhei: Nordenfjeldske Kunstindustriuseu, Ringve useu, Rockhei, Sverresborg Trøndelag Folkeuseu, Sjøfartsuseet, Døveuseet, Trondhei Kunstuseu og Gråølna. 17 Det tas forbehold o at oppgitt areal i noen tilfeller kan gjelde hele bygget, ikke bare kulturdelen. 18 Medlesorganisasjon. Trondhei koune eier grunnen.

19 19 til å presentere sitt arbeid for byens befolkning. Galleri ligger på bakkenivå ed lett tilgang for publiku, en angler lager og kontorlokaler. Heidal Kunstforening ( Heidal Kunstforening ble etablert i 1953 og fikk eget bygg på 1980-tallet i Tiller Gale Herredshus. Bygningen roer utstillingsro, oråde for enkel servering og verksteder for kursvirksohet. Lokaler leies ut til faste leietakere. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonsheede. Bygningen har noe behov for rehabilitering. Nordenfjeldske Kunstindustriuseu ( Nordenfjeldske Kunstindustriuseu sto ferdig i Museet har på grunn av anglende vedlikehold behov for rehabilitering. Et prosjekt for å sette inn helt nødvendige tiltak i forhold til brann- og tyverisikring er igangsatt. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonsheede. Bygningen roer agasiner for salingene, en arealene er ikke store nok, spesielt ed tanke på dagens forater innen kunsthåndverket. Det er gjennoført et forprosjekt for å bygge ut useet på egen tot ed til saen i overkant av brutto. Planen er å gi bedre tilgjengelighet og publikusfasiliteter og å bedre visningsulighetene for useets saling av tekstilkunst. Planen forutsetter at dagens agasiner i useet flyttes til andre lokaler. Det er satidig behov for å utarbeide en helhetlig tilstandvurdering for den eksisterende bygningen, og det bør vurderes o planene for utbygging/obygging vil løse useets bygningsessige utfordringer. Prosjekt Kunsthall ( Etter vedtak av handlingsprogra for kunst i 2005 satte forannskapet av idler til et forprosjekt for etablering av kunsthall. Dette ble gjennoført so et delprosjekt i et treårig ABM-prosjekt ed ålsetting å utvikle det tverrfaglige saarbeidet ello arkiv, bibliotek og useu. Prosjektet ble avsluttet i januar I deseber 2011 la en ny styringsgruppe ledet av Museene i Sør-Trøndelag fra et grunnlagsdokuent der ålet er å få til en kunsthall i byen innen Fe alternativer til lokalisering av kunsthallen er utredet. Styringsgruppen anbefaler at det nedsettes et interisstyre for et selskap under etablering og at dette arbeider videre ed alternativene. Styringsgruppen peker på alternativene knyttet til den nye tverrforbindelsen ello Brattøra og jernbanestasjonen so spesielt interessante hovedsaklig på grunn av publikuspotensialet i orådet. Stasjonsplassen og Fjordplassen på Brattørkaia er viktige utearealer knyttet til disse alternativene. Trondhei koune saarbeider ed fylkeskounen o å legge fra sak til politisk vedtak o kunsthallprosjektet i ars/april Trondhei Elektroniske Kunstsenter TEKS ( TEKS leier lokaler i Verftsgata 4. Lokalene er fleksible og brukes til adinistrasjon, foridling, produksjon, kurs og workshop. TEKS disponerer også lagerareal på DORA. Leieavtale for Verftsgata går ut TEKS uttrykker usikkerhet ht. sine fretidige behov av lokaler. TEKS står bak Trondheis nye kunstbiennale Meta.Morf. Biennalens progra blir i dag presentert på en rekke av byens eksisterende kunstarenaer. TEKS har behov for et visningssted for elektronisk kunst, gjerne i sabruk ed annen nærliggende kulturvirksohet. I perioder kan det også være behov for å stille ut er plasskrevende installasjoner sat tilgang til scene. Trondhei Kunstuseu ed Gråølna ( Trondhei Kunstuseu sto ferdig 1930 og ble bygget for Trondhjes Kunstforening. Bygningen har et betydelig behov for rehabilitering, og det er i den forbindelse utarbeidet en tilstandsrapport. Lokalene er generelt for så og de er heller ikke tilpasset visning av nyere kunstforer. Museet leier lagerplass på Dora. Museet skal i løpet av våren 2012 oppgradere bygningsassen noe, en ikke i den grad det er behov for. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonsheede. Det er tidligere

20 20 utarbeidet et forprosjekt for utbygging av useet i orådet ello useet og Bispeboligen i Bispegata 9A. Det er behov for å utarbeide en helhetlig tilstandvurdering for den eksisterende bygningen, og det bør vurderes o planene for utbygging/obygging vil løse useets bygningsessige utfordringer. Gråølna er Trondhei Kunstuseus avdeling og visningssted for kunstgaven Håkon Bleken og Inger Sitter skjenket til byen, sat skiftende utstillinger, og ble tatt i bruk i Bygningsassen er i god stand. Gråølna har behov for at de so kunstinstitusjon skal bli er synlig i bydelen. For er inforasjon o bydelen Nedre Elvehavn og planer, se under beskrivelse av bydelen Nedre Elvehavn. Trondhjes Kunstforening ( Trondhjes Kunstforening, stiftet i 1845, er en av Norges eldste kulturinstitusjoner. Kunstforeningen har tilhold i den gale bispeboligen fra 1853 i Bispegata 9A. Kunstforeningen (frivillig organisasjon) eier bygningen og den roer utstillingslokaler i begge etasjer sat cafe Ni Muser, so leier store deler av 1.etasje. Bygningen er oppgradert i de seinere år ht brannsikring og nytt tak. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonsheede. Trondhei koune eier grunnen og kunstforeningen har ikke anledning til å avhende bygningen til andre enn Trondhei koune. Trøndelag Senter for Satidskunst ( Trøndelag Senter for Satidskunst (TSSK) eies av Trøndelag Bildende Kunstnere og Norske Kunsthåndverkere Midt-Norge. TSSK har både foridlingsareal, kontor og øtero i leide lokaler i Fjordgata 11. Leieavtalen går ut i 2013, og TSSK å innen ars 2012 avklare o de ønsker at leiekontrakten for lokalene skal fornyes eller ikke. TSSK uttrykker usikkerhet ht. fretidige behov og raer for finansiering knyttet til lokaler Produksjonsarenaer for billedkunst og kunsthåndverk Trondhei koune har siden tidlig 1970-tall tilbudt rielige atelierer til kunstnere i bygg so kounen eier. Med etableringen av Ladeoen kunstnerverksteder (LKV) i 1993 fikk denne ordningen et stort løft. Siden har flere atelierfelleskap koet til, både privat og kounalt initierte. Tilbudet i byen er bra saenlignet ed andre byer, en situasjonen kan fort endre seg ed opphør av private leieforhold. Økt prisnivå i det private utleiearkedet og oppgradering/endring av eksisterende lokaler so har hatt lav standard og lav leie, fører til uforutsigbarhet for kunstnere so leier privat. Forannskapet vedtok (saksnr 88/09) i 2009 prinsipper for kounens atelierordning etter å ha gjennoført en evaluering. I edvirkningsøtene gjennoført høsten 2011 freko det at kunsthåndverkene har behov for atelier tilpasset sine spesielle faggrupper. Vedtaket fra 2009 innebærer at alle atelier so kounen leier ut skal være tilgjengelig for både kunsthåndverkere og billedkunstnere. Det fregår av saken at kounen bør ha so ål å støtte ca. 100 atelierplasser. I dag er antallet ca. 60.

21 21 TABELL 11: Oversikt, produksjonsarenaer for billedkunst og kunsthåndverk ARENA BYDEL AREAL EIERSKAP BYGG BEHOV REHAB. Atelier Ilsvika SA uteno Privat Nei JA Gregus kunstnerverkst. uteno 731 Privat NEI Ladeoen uteno 4773 Off. Nei NEI Kunstnerverksted Rake Arbeidsfelleskap uteno 400 Off. JA UNIVERSELL UTF. Tabell 11 viser areal, eierskap og rehabiliteringsbehov for produksjonslokaler for billedkunst og kunsthåndverk. Atelier Ilsvika SA ( Atelier Ilsvika SA ble etablert i 2000 og er et arbeids- og studiofellesskap saensatt av enkeltpersoner, så og ellostore bedrifter i Ilsvika i Trondhei. Fellesskapet roer 43 arbeidsplasser (2011). Fellesskapet leier privat, og leien er relativt høy. Konsekvensen av dette er at antallet kunstnere i felleskapet er lav, og det er derfor en utfordring å utvikle fellesskapet videre so produksjonsarena for kunstnere. Fellesskapet har uligheter for å leie ut sine lokaler til ulike arrangeent so for eksepel øter, konferanser og utstillinger. Gregus Kunstnerverksteder ( Gregus Kunstnerverksteder har eksistert siden 1998 og har tilhold i en gael fabrikkbygning på Ladeoen i Trondhei. Musikk- og kulturskolen disponerer store deler av første etasje, resten av de tre etasjene brukes so atelier og arbeidsro for billedkunstnere, kunsthåndverkere og en forfatter - i alt 12 personer. Bygget er i privat eie, en leies av Trondhei koune so står for videre fraleie til kunstnerne. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonsheede. Ladeoen Kunstnerverksted ( Ladeoen Kunstnerverksted (LKV) består av 38 utleide atelierer og holder til i lokaler so eies av Trondhei koune. LKV har 11 fellesverksteder og prosjektro hvor også kunstnere so ikke har fast tilhold i LKV kan leie seg inn. I anlegget inngår også to gjesteatelierer ed bolig for utenlandske kunstnere. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonsheede. Rake Arbeidsfelleskap ( Rake arbeidsfelleskap er et produksjonslokale for billedkunstnere, arkitekter og andre profesjonelle aktører i kulturfeltet og roer 16 arbeidsplasser. De holder til i leide lokaler ved Svartlaon kulturog næringsstiftelse. 5.3 Arenaer for kulturarv Foridlingsarenaer Arenaer for kunst og kulturarv ofatter alle institusjoner so driver foridling innen orådet kulturarv og arenaer drevet av stiftelser og foreninger, og so er offentlig støttet. Flere av de institusjonene so inngår er underlagt Museene i Sør-Trøndelag (MiST). Til saen disponerer arenaer innenfor kulturarv areal. 19 Det totale arealet so disponeres av Atelier Ilsvika er Derav har kunstnerne til eget bruk.

22 22 TABELL 12: Oversikt, arenaer for kulturarv ARENA BYDEL AREAL 20 EIERSKAP BYGG BEHOV FOR REHAB. UNIVERSELL UTF. Arkivsenteret på Dora Privat Nei JA uteno Det Jødiske Museu 921 Privat Nei DELVIS Museet i Privat JA Erkebispegården inkl. Norges Riksregalier Norsk Rettsuseu Off. Stort NEI NTNU Off. Vitenskapsuseet Ringve Museu Indre øst Privat Nei JA Rochei Privat Nei JA Rustkaeret Off. Nei JA Sverresborg Trøndelag Indre vest Privat 21 JA Museu Vitensenteret 3473 Off. DELVIS Arkivsenteret ( Arkivsenteret i Dora består av Statsarkivet i Trondhei, Trondhei byarkiv, Interkounalt Arkiv Trøndelag iks, NTNU Universitetsbiblioteket i Trondhei og Forsvarsuseets agasin Dora. Arkivsenteret har felles lesesal so er åpen for publiku. Senteret ble i 2007 etablert i et nybygg tilknyttet Dora, og har sine agasiner i Dora. I tillegg har flere av byens useer agasiner i Dora. Etableringen av arkivsenteret har bidratt til en økt bruk av Dora so arena for kulturarrangeent. Lokalene eies av Dora AS. Leiekontraktene for de ulike virksohetene har ulik tidsrae, og går fre til 2017 og til Etter hvert so elektroniske arkiver utvikler seg vil det være viktig å vurdere behovene ht størrelse og lokalisering av arkivene. Det Jødiske Museet ( Det Jødiske Museet ligger i en bygning fra Museet åpnet i 1997 og var en gave til Trondhei i anledning byens tusenårsjubileu. Bygningen er delvis tilrettelagt for funksjonsheede. Det foreligger ikke noen rehabiliteringsplaner. Museet Erkebispegården ( htl) Erkebispegården var opprinnelig residens for iddelalderens erkebiskoper i Nidaros, og ble påbegynt i andre halvdel av 1100-tallet. Anlegget roer i dag et av landets est fornee representasjonslokaler sat tre useusenheter; Norges Riksregalier, Museet Erkebispegården og 20 Det tas forbehold o at oppgitt areal i noen tilfeller kan gjelde hele bygget, ikke bare kulturdelen. 21 Trondhei koune eier deler av grunnen

23 23 Forsvarsuseets Rustkaer. Anlegget eies av staten og forvaltes av Nidaros Dokirkes Restaureringsarbeider. Uteroene tilknyttet anlegget er ofte brukt for utendørsarrangeent. Gjeldende planer for dette anlegget er å drive det so foridlingsarena for egen virksohet og i økende grad drive utleie til eksterne kulturbrukere bl.a. Olavsfestdagene. Representasjonslokalene står til disposisjon for sentrale, regionale og lokale offentlige yndigheter. Norsk Rettsuseu/Slaveriet/Kriinalasylet ( Norsk Rettsuseu finansieres av Justisdeparteentet og er det nasjonale useet for justissektoren. Museet er lokalisert i bygningen so er best kjent so Kriinalasylet fra Bygningen er fredet både ut og innvendig. Derfor er det vanskelig å gjøre tilretteleggende tiltak fordi bygningen har stor bevarings- og foridlingsverdi so fengselsbygning. Bygningen er dårlig egnet til useusdrift og er ikke tilrettelagt for funksjonsheede. Driften finansieres over statsbudsjettet, og ved at saarbeidspartnere er ed på å finansiere foridlingsprosjekter. Det foreligger utbyggingsplaner hvor an tar i bruk flere av nabobygningene, bl.a. Det ilitære sykehus til kontorer, undervisningslokaler, butikk og kafeteria. Det borgelige sykehus bygges o til utstilling og forenings/øtelokaler, Kriinalasylet til utstillinger og agasin og Vaskeribygningen til useusinterne forål. Planen inkluderer et nytt inngangsbygg over et underjordisk anlegg so binder saen bygningene og inneholder auditoriu, toalettanlegg og tekniske ro. Utbyggingsplanene er på til saen og kostnadsberegnet til 86 illioner kroner (2006). Investeringsfinansiering er på plass, en det angler driftsfinansiering. NTNU Vitenskapsuseet ( NTNU Vitenskapsuseet ofattes her av Vitensenteret, Vitenskapsuseet og Gunnerus-senteret. Disse er i dag lokalisert på Kalvskinnet og i Kongensgt.1. Alle har et stort behov for nye bygg på grunn av anglende plass og kvalitet på lokalene for salingene og i forhold til foridlingen de skal drive. Det foreligger konkrete planer o nybygg ed arbeidstittel «Vitenskapssenter Kalvskinnet». NTNU Vitenskapsuseet, Vitensenteret, NTNU Gunnerus-biblioteket, Artsdatabanken og Det Kongelige Norske Vitenskapers selskap (DKNVS) arbeider ed å etablere et senter for kunnskapsforidling og kunnskapsbasert safunnskontakt på NTNUs capus på Kalvskinnet. Senteret skal være nyskapende i internasjonal saenheng innenfor kunnskapsbasert foridling, dialog, opplevelse og inforasjon til safunnet utenfor akadeia. I 2011 ba Kunnskapsdeparteentet Statsbygg, so leder prosjektet, o "å planlegge hele virksoheten rundt saling av Vitensenteret, sikring og bevaring av Vitenskapsuseets salinger sat Vitenskapsuseets utstillingsvirksohet under ett.". Statsbygg skal derfor gjennoføre en ny ulighetsstudie (arkitektkonkurranse). Deretter starter en prograerings- og detaljplanleggingsfase. Det vil tidligst bli bevilget penger på Statsbudsjettet i Utbyggingen vil derfor tidligst være ferdigstilt i 2015/2016. Vitenskapssenter Kalvskinnet har so uttalt ålsetting å være en otor både for Kalvskinnet og byen, og ønsker å saarbeide nærere ed naboinstitusjoner for å utvikle Kalvskinnet so en kulturarena, se beskrivelsen av Bydelen Kalvskinnet, kap. 8. Ringve useu ( Ringve useu (opprinnelig Ringve gård) har siden 1952 huset usikkhistorisk useu. Ringve useu har i flere år arbeidet ed utbyggingsplaner og er nå i ferd ed å realisere disse. Det nye tilbygget, sat obygging av eksisterende bygningsasse vil føre til en er fleksibel foridling, satidig so behovet for tilrettelegging for funksjonsheede blir ivaretatt. For nærere beskrivelse av uteroene, les o Ringve botaniske hage under Utendørsarenaer, kap. 7.

24 24 Rockhei ( Rockhei ble åpnet i 2010 i det tidligere Mellagret på Brattørkaia. Bygningen er restaurert og spesialtilpasset forålet ed et nytt tilbygg. Lokalene leies, og leieavtalen er på 20 år. Rustkaeret ( Rustkaeret er et av de eldste useer her i landet og kan føres tilbake til den historiske våbensal innredet 1826 i Erkebispegården. I 1932 ble Rustkaeret offisielt åpnet so useu. Etter betydelige restaureringsarbeider i og 60-årene kunne de nåværende utstillingslokaler i Feltfløyen og Vekthuset åpnes i Bygningen er tilrettelagt for funksjonsheede. Museet finansieres av Forsvarsdeparteentet. Sverresborg Trøndelag Folkeuseu ed Trondhjes Sjøfartsuseu og Norsk Døveuseu ( Trøndelag Folkeuseu ble stiftet i 1913 og er et av landets største kulturhistoriske useer ed er enn 60 antikvariske bygninger og ca. 300 dekar grunn, hvorav halvparten er tatt i bruk. I 1999 ble et nytt publikusbygg ed utstillinger åpnet. Dette bygget ble delfinansiert gjenno en stor privat gave. Sverresborg Trøndelag Folkeuseu har store utgifter til løpende vedlikehold og bygningsvern av useets salinger. Museet har fått et ekstra driftstilskudd til vedlikehold av den antikvariske bygningsassen. Trøndelag Folkeuseu har i dag også ansvaret for drift og forvaltning av Trondhjes Sjøfartsuseu i Kjøpannsgata 75 og Norsk Døveuseu i Bispegata 9B. Trondhjes Sjøfartsuseu ble gjenåpnet etter rehabilitering i 2010, og Norsk Døveuseu ble åpnet for publiku etter obygging og rehabilitering i Vitensenteret ( Vitensenteret er i dag lokalisert i Kongens gt. 1 (tidligere Norges Bank). Norges Bank ga lokalene til kounen i 1992 ed en forutsetning o at de brukes til kulturforål. Bygningen har noe rehabiliteringsbehov. Bygningen er ikke tilrettelagt for funksjonsheede. Vitensenteret inngår so en del av planene for Vitenskapssenter Kalvskinnet der det planlegges salokalisering ed NTNU Vitenskapsuseet. Hvis disse planer realiseres vil det bety at Kongensgt. 1 vil være disponibel for andre kulturforål. Dette vil tidligst skje i 2015/ Andre foridlingsarenaer Under denne kategori er det plassert kulturarvarenaer so drives av frivillige. Sporveisuseet på Munkvoll ( Sporveisuseet i Trondhei ble etablert i 1995, først i Gaelhallen fra 1924, og deretter i det tidligere lagerbygget so ble oppført i Sporveisuseet drives og eies av Sporveihistorisk forening, so i dag har 100 edleer. Museet viser historien til byens to sporveisselskaper, so startet i 1901 og 1924, ed historiske foto og en vognutstilling. Ranhei Bydels Museu Ble startet i 1986, og i 1997 flyttet useet inn i bygningene til Ranhei Jernbanestasjon. Det drives av Ranhei Bydels Museus Historielag, og salingene viser sider ved livet i en bondebygd ed en stor industribedrift. Museet har store salinger av gjenstander og bilder fra Ranhei og Trondhei.