MØTEINNKALLING. Saksliste

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/30 ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin Møtetid: Tirsdag 2.september 2014, kl 13:15 til 15:00 Møtested: U7.220 Rådsrommet Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. SPU / Innføring av OSCE-eksamen i 3.studieår, MED-2510 SPU / Evalueringer av delemner i 2.studieår 2013/14, MED SPU / Evaluering av delemne 2.6 Sanser og nervesystem 1 våren 2014 SPU / Evaluering av delemne 2.8 Mentale funksjoner 1 våren 2014 SPU Eventuelt Tema/orientering Hvordan turnusleger lærer på legekontoret v/torsten Risør Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Eilif J. Nilssen Prosjektkoordinator Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.september 2014 SPU Innføring av OSCE-eksamen i 3.studieår, MED-2510 I forbindelse med revisjonen av studieplanen i medisin ved UiT er det ønskelig å gjennomføre tiltak som sikrer at studentene utvikler gode praktisk kliniske ferdigheter. Én måte å gjøre dette på er å gjennomføre standardiserte tester i løpet av studiet. OSCE (Objective Structured Clinical Examination) er en slik type test der studentene gjennom et gitt antall stasjoner testes i ulike kliniske ferdigheter. Per dags dato er det uklarhet rundt læringsutbyttet av den praktisk kliniske undervisningen som gis ved UiT/UNN. Da studentene i dag ikke testes i kliniske ferdigheter før ved avsluttende eksamen, og da kun i et begrenset antall spesialiteter, er det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner. Det er grunn til å tro at vissheten om en praktisk test vil virke som en motivasjon for studentene til å delta mer aktivt i praktisk klinisk undervisning og selv ta mer initiativ til å tilegne seg gode ferdigheter utenom fastlagt undervisning. Gjennomføring av en OSCE krever ressurser i form av en administrator, eksaminatorer, faculty development, tid, rom, utstyr og administrativ støtte. For å utforske muligheten for gjennomføring av en OSCE ved UiT, ble det høsten 2013 gjennomført en pilot bestående av seks ulike stasjoner for 24 kandidater. Kandidatene var studenter på tredje studieår og de simulerte pasientene var studenter på andre studieår. Eksaminatorene var rekruttert blant UNN-ansatte leger både med og uten bistilling ved UiT og lokalene som ble benyttet var undervisningsrom ved UNN som eies av UIT. Som forventet møtte man på noen logistiske utfordringer underveis, men den generelle tilbakemeldingen fra både studenter og eksaminatorer var at dette hadde vært en suksess. Sett i lys av ønsket om bedre kvalitetskontroll av den praktisk kliniske undervisningen og tidligere testing av studentenes ferdigheter, samt de gode erfaringene som ble gjort i forbindelse med avvikling av pilot høsten 2013 foreslår/anbefaler jeg/vi at det våren 2015 gjennomføres en pilot i full skal for tredje års medisinstudenter ved UiT. Forslag til vedtak: 1. SPU stiller seg bak forslaget om gjennomføring av en OSCE-pilot for tredje års studenter i full skala våren Det forutsettes at prosjektet har en klar faglig ledelse og at de nødvendige administrative ressurser stilles til rådighet. 2. Det etableres en temagruppe for gjennomføring av piloten bestående av Simon Davis (leder), Ragnar Joakimsen, Terje Steigen og Kari Lægreid. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

3 Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: OSCE 2015 plan for SPU UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

4 Summary: OSCE 2015 recommendations Dates. Likely to be in week 15 & 16 based on gastro delemne model. Exact dates to be confirmed. OSCE candidates, patients and examiners. 3 rd year medical student candidates, 2 nd year students as patients & doctors teaching clinical examination as examiners. Help from 1 st year medical students and IKM staff. OSCE content and station number. 12 stations based on 2 nd and 3 rd year teaching from clinical examaintion courses KU I & KU II. Days needed and student time. 3 days if whole days can be used with 3 circuits per day. Candidates are only needed for 2.5 hours. Rooms and equipment. Room availability should not be a problem if rooms are booked in advance. A 12 station OSCE needs 3 levels of 4 rings of stations. Equipment cost is shown in the main document. An equipment estimation is NOK. Administration support from IKM. Support does not need to be excessive, possibly 2-3 hours per week. Help will be needed on the day before the 1 st OSCE station to set up all rooms as much as possible. Dr S Davis UiT lektor/osce developer

5 What is an OSCE? OSCE 2015 plan background information. Objective Sturcture Clinical Examination was first described in 1975 and has since become an internationally recognised exam format for assessing skills. Most clinical skills tested are physical such as vascular assessment with a doppler probe or abdominal examination (fig.1), however cogntive processing skills are also assessed such as interpretation of blood results or taking a focused urological history. The exam is made up of separate stations which require the candidate to perform a general task or a set of specific tasks. The performance is assessed by a clinical teacher via observation of elements of a task (the natural steps of the task process) and via a global score rating. Fig. 1 Abdominal examination station (UiT 2013). In the UK a typical OSCE exam is made of at least 10 separate stations, each lasting 10 minutes. Students move from room to room under close supervision to minimise cheating. Fig. 2 Students will move under supervision (UiT 2013). Why does UiT need the OSCE? 1. Lack of comprehensive skill testing UiT does not have a complete clinical skills curriculum, yet this is being developed and has already defined the learning in two clinical examination courses. Still clinical skills continue to be tested only in the final year exams and done so sporadically. Clinical skills assessment is random. Final year students are only assessed in 2 of 3 major topics (clinical surgery, clinical medicine or general practice) and 2 of 7 sub-specialties (otorhinolaryngology, ophthalmology, pediatrics, psychiatry, gynaecology/obstetrics, neurology or dermatology). Comprehensive assessment of even a basic skills curriculum for all students will continue to be impossible when assessment is random. The OSCE can improve this situation by testing the most important skills during earlier years, so that all students build a portfolio of the necessary skill set of a junior doctor. The final exam then has more of a justifiable role in random skill assessment that actually focuses on higher skills such as complex interpretation and reasoning in relation to clinical examination. 2. Motivation for skill learning A common verbal response from students when asked why skills are not practiced relates to the lack of a skills exam. This reflects a wider attitudinal issue amongst students, but it is important to know this perspective. Doctors who teach skills also feel that a skills exam is vital to change attitudes about skill learning and patient contact that facilitates deep learning experiences using skills. 3. Faculty development and data collection This project gives a huge of opportunity to train clinical doctors in a new form of assessment that should dramtically improve student proactivity and learning. Assessment data can contribute to identify failing students.

6 What competancy does UiT have? Dr Ragnar Joakimsen is a consultant endocrinologist and an experienced final year medical examiner with a background in general practice. Ragnar spent one year studying medical assessment in Seattle, USA in He has a sound knowledge of assessment. He attended the St George s Advanced Assessment Course in October Dr Henrik Schirmer is a consultant cardiologist and head of clinical examinations. He has attended the St George s Advanced Assessment Course. Dr Simon Davis is a general practitioner with 12 years of broad clinical experience. Simon qualified with a Certificate in Medical Education in 2007 from the University of Bristol, the 60 point certificate. He also attended the St George s Advanced Assessment Course in October Between Simon was an OSCE examiner for the Univeristy of Bristol and University of Plymouth medical schools. He has been a candidate in post-graduate membership exams at the Royal College of Surgeons of England and the Royal College of general Practitioners. Do we have an OSCE team and what does it do? Yes. Logistical challenges are prevalent in OSCE because it is resource heavy. Medical exam quality control and general organisation are the two main domains. The first task has to be the repsonsibility of the medical lead, which has been a role shared by Dr Joakimsen and Dr Davis. A large part of this domain is educational development to standardise teaching processes; to describe learning objectives and outcomes. Once achieved, OSCE stations can be written to test the learning objectives in the course. One example was standardisation of the 3 rd year Klinisk Undersøkelse II course (fig. 3). Fig.3 Klinisk Undersøkelsesmetodikk II handbook. The organisation domain includes: room bookings, creating and distributing OSCE material, communication with all stakeholders, organising training, helping on exam days.

7 Have we had an OSCE pilot? Yes. In Novermber 2013 a 6 station OSCE pilot took place on 4 separate circuits over two separate days. A group of 9 doctors who taught on the 3 rd year clinical examination course participated in at least 1 OSCE circuit (fig.4). A group of 13 2 nd year medical students were involved as patients in at least 1 station type. Three 1 st year medical students were used as ciruit helpers to prepare the rooms, supervise exam conditions and direct candidates to their next station. No one asked for payment (fig. 5). Candidates received station material outside of each room (fig. 6) and performed tasks defined by the instructions once invited into the room (fig. 7). The station timing was controlled by an internet alarm system on all computers. The station alarm sounded 1 minute before the station to signal to the open the door and allow the candidate in to clear any misunderstanding. The station time was 10 minutes, but each task was designed to be achievable in 8 minutes. Fig. 4 Fig. 5 Fig. 6 Fig. 7 What is the 2015 OSCE testing and how? The OSCE team is planning an obligatory, formative full-scale OSCE pilot for the whole 3 rd year in mid-april. This is a larger, combined OSCE that tests learning objectives from both 2 nd and 3 rd year clinical examination courses. This means that examiners can be drawn from both courses, which yields a large bank of doctors. More faculty members will be involved in station design, with its organisational challenges, but this is good opportunty for faculty development. 12 stations are necessary to yield useful data for global scoring (fig. 8). However the OSCE only provides 6 stations/course to assess specific learning objectives from each course. Hence vital skill testing will be prioritised. The only current challenge is examiner recruitment. Fig. 8 Ressursbehov OSCE Antall stasjoner (derfor rom behov) Tid per stasjon 10 min 10 min 10 min Pause tid etter hvert stasjoner 5 min 2 min 2 min Antall etasje brukt Pause for etasje flyttning 0 min 10 min 10 min Total circuit tid (min) 90 min 118 min 148 min Total circuit tid (hr) 1.5 hr 2 hr 2.5 hr Antall mulige "circuits" per dag Total OSCE tid hver dag (hr) 4.5 hr 6 hr 7.5 hr Antall studenter per dag Antall studenter i kullet Antall dager for gjennomføring Behov for eksaminatorer 6 kurs lærer 10 kurs lærer 12 kurs lærer Maximum student antall for OSCE Personer til å forberede rom Personer til å briefe kandidater Personer til å briefe eksaminatorer 1 1 1

8 How does the OSCE blend into the timetable? It was decided to place the OSCE after the key elements of training in delemnes of Respiratory, Cardiovascular and Gastroenterology were finished. It was also important to make sure that the there would be no major clashes with the final year exam. This meant the the OSCE could begin on the 3 rd week of the gastro delemne. An analysis of the gastro PKU (fig. 9) created a solution that showed a 12 station OSCE could be delivered over 3 days, accommodating a maximum of 108 students. There were 88 students in If the PKU timetable will change, it is anticipated that a new solution will not be too hard to find. Fig.9

9 What are the OSCE dates? The OSCE should not start before week 17. Exact dates are being calculated in collaboration with the gastro team. Rooms and equipment? Room availability should not be a problem if rooms are booked in advance. The level 6 meeting room may cause some disruption but notice can be given in advance and help finding alternative rooms for meetings. In order to create a 12 station OSCE, 3 levels of 4 rings of stations are needed. This 3 level split was likely to happen as difficulties were experienced on the pilot s 6 station OSCE on one level. This related to using more than 1 clinically active teaching room on the busy respiratory ward and the communication room is now unsuitable for the OSCE. Hence level 9 only has 4 rooms anyway. This meant that the originally planned 10 station OSCE would have to use 3 levels in any case. Equipment cost is shown below. An equipment estimation is NOK. It is hoped that an OSCE budget could be created to service costs. Examiner and other non-candidate costs have not been factored into this calculation. See fig. 10 for the rooms and equipment summary. Administration support from IKM? Support does not need to be excessive, possibly 2-3 hours per week. Help will be needed on the day before the 1 st OSCE station to set up all rooms as much as possible. Syllabus booking of rooms, translation, ad hoc communication with UNN is the main help needed. IKM need to provide this support. Ingvild Lind from UNN is a useful resource outside of IKM. Dr S Davis UiT lektor/osce developer

10 Fig. 10

11 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.september 2014 Sak SPU Evalueringer av delemner i 2.studieår 2013/14, MED Programstyret for medisin har i sak PM 9-13 Beskrivelse av evaluering av 2012-studieplanen medisin, frekvens, form, innhold, gjennomføring og oppfølging (2011/ ), vedtatt hvordan evalueringen i den nye studieplanen skal gjennomføres. Prosedyren som gjelder både studieprogram, emner og delemner er tatt inn i Håndboka side Her står det om delemner: Delemnet: Hva: Delemneevalueringen bør fokusere på læringsmålene i delemnet og hvorvidt disse er oppnådd gjennom det faglige og pedagogiske innholdet i delemnet. PROFKOM og VITKOM evalueres ikke gjennom delemneevalueringen da disse har læringsmål som strekker seg over hele emnet. Delemneevaluering er delemneleders ansvar jfr beskrivelse av rollen som delemneleder. Når: Første gang et nytt delemne er gjennomført, deretter ca. hvert 3.år. Delemneleder kan velge å evaluere etter hver gjennomgang, men saken trenger da ikke komme opp for SPU eller PM. Hvordan: Gjennom fokusgrupper eller questback (fokusgrupper anbefales for 1.evaluering av hensyn til MK-12). Alternativt kan delemneevaluering og delemneprøve slås sammen (for de delemner hvor der er aktuelt med delemneprøve) og gjennomføring av denne gjøres obligatorisk. Questback skjema har da både faglige spørsmål og evaluerende spørsmål. Funnene tas opp med de institutt/fagenheter de gjelder. Delemnekomitéen går igjennom studentens tilbakemeldinger og tilføyes delemneledernes vurderinger (tilnærmet faglærerevaluering) av de samme områdene studentene har uttalt seg til. Tiltak beskrives og saken legges frem for Studieplanutvalget. Dersom evalueringen viser behov for større tiltak (endring av delemnebeskrivelsen, allokering av ressurser mellom institutter etc), skal saken også opp i Programstyret. Endelig vedtatte tiltak publiseres i FRONTER til a) kullet som evaluerte og b) til kullet som skal ha delemnet neste gang. Vedtaket i SPU og/eller Programstyret følges opp av det institutt som er berørt av de vedtatte tiltakene. Instituttene er ansvarlig for å følge opp tiltakene. Delemneleder er ansvarlig for å sjekke at tiltakene er fulgt opp (dette fremkommer i planleggingen av neste gjennomføring av delemnet). Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

12 For MED-2501, Medisin år 2, har SPU fått evaluering av delemne 2.1 VITEN (SPU 11-14). Som egne saker til dette møtet følger evalueringer av delemnene 2.6 Sanser og nervesystem 1 og 2.8 Mentale funksjoner 1 som begge gikk i vårsemesteret. SPU har dermed ikke fått evalueringer av delemnene: 2.2: Reproduksjon, embryologi og genetikk (Ansvarlig institutt, IMB) 2.3: Klinisk undersøkelsesmetodikk (Ansvarlig institutt, IKM) 2.4: Bevegelse (Ansvarlig institutt, IMB) 2.5: Valgfri fordypning 1 2.7: Allmennmedisin (Ansvarlig institutt, ISM) Det kan hende at det nye evalueringsregimet ikke har vært kommunisert godt nok, og at det har vært uklart hvem som har ansvaret. Gjennomgang av systemet for evaluering i Håndboken bør være en sak til et senere møte. Formålet er at vi ser om noe bør endres i teksten slik at det blir klart, hvem som gjør hva til de neste evalueringer. Forslag til vedtak: Emneleder kontakter de delemner på 2. året som vi mangler å evaluere og ber om at evaluering ferdigstilles og leveres til SPU med frist 1.oktober Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

13 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/5547 ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.september 2014 Evaluering av delemne 2.6 Sanser og nervesystem 1 - våren 2014 Innledning: Delemne 2.6 Sanser og nervesystem l i MED-2501 ble avholdt for første gang våren 2014, fra 03. februar- 04. april Delemnekomitéen for Sanser og nervesystem l har bestått av delemneleder Terje Christoffersen, Rune Hennig, Åshild Miland, James Mercer, Sigurd Lindal, Eva Stensland, Niels Christian Stenklev, Hallvard Lilleng, Kurt Kristiansen, Eivind Lied og Ingvild Elverlund. Evalueringen har ikke vært drøftet i delemnekomite. To evalueringer er foretatt, l) kafe dialog mellom studenter og undervisere og 2) spørreundersøkelse iform av questback gitt til studentene. I tillegg har delemneleder skrevet en egen evaluering av emnet. Vedlagt ligger rapport fra delemneleder med de tre evalueringene. Læringsutbytte, undervisningsformer, evaluering og eksamen er gjennomgått i dette dokumentet. Resultatene fra questback undersøkelsen som ble gitt til studentene er ikke lagt ved. Torsten Risør Leder for SPU / studieplansjef Kristin E. Hansen Studiekonsulent Vedlegg: Evalueringsrapport fra delemneleder. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

14 Foreløpig rapport til PSU om Delemne 2.6. våren 2014 Evaluering av Delemne 2.6 Sanser og nervesystem I har enda ikke vært drøfta i delemnekomiteen, men fordi hele 2. studieår skal vurderes i PSU allerede 22. august følger en foreløpig oppsummering av to ulike evalueringer som er foretatt og som trolig kan gi retning for de justeringer som bør foretas før neste gjennomføring av delemnet våren Evaluering av Delemne 2.6 Sanser og nervesystem Evalueringen ble gjennomført som en kafédialog, etter gode råd og tips fra Anita Iversen ved Seksjon for utdanningstjenester. Ca. 25 studenter møtte. Fra lærerne møtte Terje Christoffersen (delemneleder), Sigurd Lindal, Kurt Kristiansen og Ellisiv B. Mathiesen (ref.). Studentene grupperte seg på 4 bord og lærerne fungerte som sirkulerende kaféverter. Samtalene ble strukturert rundt følgende tema: Læringsutbytte Generelt var studentene fornøyd med læringsutbyttet på kurset. Jamt over mente studentene at kurset var godt, og. Men alt fungerte ikke like bra og det er klare rom for forbedringer på flere punkter: Læringsmål Flere studenter tok opp at læringsmålene til dels var uklare. Videre var innholdet i undervisningen ikke alltid i overensstemmelse med læringsmålene. Beskrivelsene av overordnede læringsmål slik de er framstilt i delemnebeskrivelsene ble opplevd som utilstrekkelig. Studentene ønsket seg mer detaljerte beskrivelser av hva de måtte kunne om hvert enkelt undervisningstema, med mer dekkende titler og gode innholdsbeskrivelser. Flere sa at de syntes det var vanskelig å vite hvor mye klinikk de er forventet å kunne etter endt kurs. Dette gjaldt spesielt kliniske nevrofag. Det ble også opplevd som problematisk at lærerne snakket om ting med henvisning til at dette vil dere lære mer om senere. Øyedelen ble fremhevet som særlig god, med god balanse mellom basalfag og klinikk. Fra lærernes side kan bemerkes at det er svært lite klinisk oftalmologi innen delemnet, det meste er lagt til 4. studieår. Arbeidsmengde Studentene mente at arbeidsmengden på kurset sett under ett var overkommelig, men kunne vært jevnere fordelt. Det ble bratt læringskurve med mye nytt og vanskelig stoff i starten, mens seinere del av kurset hadde mindre arbeidsmengde. Flere ga uttrykk for at det var for god tid på ØNH-delen (men til gjengjeld ble læringsutbyttet for denne delen vurdert som godt). Casene var for arbeidskrevende (se ellers nedenfor). Egeninnsats Studentene ga uttrykk for at kurset krevde solid med egeninnsats, men ikke urimelig mye. Mange trakk fram at forberedelser i forbindelse med fremleggingen av case krevde for mye tid i forhold til læringsutbyttet (se nedenfor). Undervisningsformer Forelesningene Studentene tok opp at flere av foreleserne innledet med å klage over at de før hadde flere forelesningstimer til å fortelle om temaet, for deretter å prøve å presse inn like mye stoff som før på mye kortere tid. Samtlige grupper kritiserte at enkeltforelesere brukte tid på å snakke nedsettende om studieplanen.

15 Flere savnet at man klargjorde overordnete begreper tidlig i kurset. Forelesningene i farmakologi ble trukket fram som vellykkede, med god oppbygning som startet med presentasjon av læringsmål og oppsummering av hovedpunkter til slutt. Forelesningene i øyedelen og om nevropatologi fikk skryt for god tavlebruk. Noen mente at fysiologiforelesningene var i overkant detaljert, og anatomiforelesningene trakk inn litt for mye klinikk. Noen savnet egen forelesning om hjernens blodsirkulasjon. Case Studentene var i hovedsak fornøyd med caseundervisningen, men her var det likevel mye som kan forbedres. Det var unison enighet om at arbeidsmengden i nevrocasene var for stor. Case 1 var best med passe arbeidsmengde, case 4 var særlig vanskelig. Noen av oppgavene kunne forbedres ved at læringsmålene ble tydeligere presisert. Caseoppgavene ble ikke lagt ut tidlig nok, slik at det ble for dårlig tid til forberedelse. Noen var bekymret for at caseundervisningen ble en sekk hvor man puttet oppi det man ikke fikk plass til på forelesningene. Introduksjonstimen om caseundervisningen ble anbefalt fjernet; studenter på dette nivået er godt kjent med undervisningsformen. Det ble også anbefalt å merke tydeligere hvilke oppgaver som egnet seg for individuell besvarelse, hhv. gruppearbeid. Deltagelse på casegruppene var ikke obligatorisk på dette delemnet, noe de har vært på tidligere delemner. Det var uenighet blant studentene om obligatorisk oppmøte burde innføres eller ikke. Noen etterlyste mer hjelp fra lærerne til å finne riktige svar på oppgavene. Ellers var det mange som trakk fram at det tok for mye tid å forberede seg til å presentere resultatet av arbeidet med case for resten av kullet, og noen mislikte sterkt at de måtte gjøre dette. De savnet mer aktiv deltakelse fra lærernes side under gjennomgangen i plenum, og det kom forslag om at fasit bør legges ut i etterkant. Fra lærerhold framholdt vi at aktiviserende tiltak som presentasjon i plenum sannsynligvis øker læringsutbyttet, men at det ikke er nødvendig å lage gjennomillustrerte miniforelesninger, slik mange gjorde. PKU-ene Her mente mange at det var det for stor variasjon i innholdet i undervisningen, og utbyttet ble for avhengig av hvilken lærer man hadde. Flere syntes de fikk for liten tid til å trene på undersøkelsesteknikk. Noen grupper fikk ikke møtt pasienter. Andre grupper var veldig fornøyde med undervisningen. Bedre samkjøring i lærergruppa med presisering av innhold og formål er mulige tiltak. Evaluering og eksamen Kursprøven ble ikke diskutert. Eksamen Evalueringen foregikk før eksamen, men ved alle bordene brakte studentene temaet på bane. Ved tre av fire bord var det generell motstand mot multiple choice, men det var også motstand mot oppgaver som krever lengre utredninger til svar. Oppgaver som kunne besvares med tre-fire linjer ble sett på som ideelt. Evaluering Studentene ga uttrykk for at de likte kafédialog som evalueringsform. Fra lærernes side slutter vi oss til dette. Kafédialog gjorde at mange flere stemmer kom til uttrykk enn det som er vanlig ved tradisjonell evaluering i plenum. Samtlige av de oppmøtte uttalte seg, og vi fikk dermed mange flere og mer varierte innspill enn vanlig. Vi opplevde evalueringen som nyttig og inspirerende.

16 2. Questback for vårsemesteret Seksjon for utdanningstjenester gjennomførte en spørreundersøkelse på slutten av vårsemesteret. 56 studenter besvarte undersøkelsen og resultatene av undersøkelsen ble formidla til delemnelederne i e-post 17. juni. For delemne 2.6 oppsummerer nesten 90 % av de som har svart at de er fornøyd med egen innsats i delemnet. To av tre studenter syntes arbeidsmengden var passe. De ulike forelesningene og caser får noe ulik evaluering. Kanskje det viktigste punktet fra Questbacken er at om lag halvparten av studentene syntes læringsmåla ble presentert dårlig eller svært dårlig i undervisninga. 3. Delemneleders vurdering Slik undertegnede ser det, er det ikke store motsetninger mellom det som kom fram i kafeevalueringa og det en kan lese ut av Questback-undersøkelsen. Evalueringa av delemne 2.6 vil bli satt på dagsordenen for det første møtet i delemnekomiteen i høstsemesteret. En hovedsak må bli hvordan vi bruker læringsmålene. Delemnebeskrivelsen har læringsmål som skal ligge fast over tid. Disse er godkjent av PSU. Det foreligger også en mengde mer detaljerte konkretiseringer av læringsmål. Disse kan revideres fra år til år av delemnekomiteen. Det bør arbeides videre med både formulering av detaljerte læringsmål, formidling av disse og studentenes forventinger om hvor detaljerte læringsmålene skal være. De læringsmåla en enes om må etter hvert bli tydelig tilstede både hos lærere og studenter i den enkelte undervisningssammenheng uavhengig av læringsform. Det er ulike tilbakemeldinger på ulike deler av undervisninga. Det kommenteres ikke nærmere her, men de tydeligste tilbakemeldingene vil en kunne ta hensyn til når neste års undervisning planlegges.

17 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.september 2014 Sak SPU Evaluering av delemne 2.8 Mentale funksjoner 1 Innledning: Delemne 2.8 Mentale funksjoner l i MED-2501, ble avholdt for første gang våren 2014, fra 23. april- 23. mai. Delemnekomitéen for mentale funksjoner l har bestått av delemneleder Tore Sørlie, Vidje Hansen, Tordis S. Høifødt, Siv Kvernmo, Reidar Høifødt, Svein H. Bergvik, Ellen B. Pedersen, Torgeir Engstad, Trond Bjerke og Odd R. Nilsen, samt studentrepresentanter. Evaluering av emnet har vært foretatt ved å l) holde evalueringsmøte med studenter (2. og 4. års studenter) og undervisere, 2) holde evalueringsmøte med alle undervisere og studentrepresentanter og 3) spørreundersøkelse i form av Questback gitt til studentene. Evalueringen: Vedlagt ligger rapport skrevet av delemneleder med resultater fra evalueringsmøtene og sammendrag av Questback undersøkelsen. Questback undersøkelsen som ble gitt til studentene, med resultater, er på over 200 sider og er ikke vedlagt, men kan sendes dersom noen ønsker den. Forslag til vedtak: 1. Studieplanutvalget takker for gjennomført evaluering av delemnet 2.6 Sanser og nervesystem 1 for våren Studieplanutvalget forutsetter at de tiltak til forbedringer som er beskrevet blir gjennomført og at de vil være tilstrekkelig for forbedre gjennomføringen neste gang. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Kristin E. Hansen Studiekonsulent Vedlegg: Evalueringsrapport fra delemneleder Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no

18 Evalueringsrapport Mentale Funksjoner I Gjennomført 23. april 23. mai 2014 Bakgrunn Ny revidert studieplan i medisin ved UiT Norges arktiske universitet ble av Programstyret for medisin vedtatt , herunder delemne 2.8 Mentale Funksjoner I og delemne 4.8 Mentale Funksjoner II. Programstyret for medisin ved Helsefakultetet ber om en evalueringsrapport av Mentale Funksjoner I, som ble gjennomført 23. april til 23. mai Delemnekomiteen for Mentale Funksjoner I Delemnekomiteen for Mentale Funksjoner I har bestått av delemneleder Tore Sørlie, Vidje Hansen, Tordis S. Høifødt, Siv Kvernmo, Reidar Høifødt, Svein H. Bergvik, Ellen B. Pedersen, Torgeir Engstad, Trond Bjerke og Odd R. Nilsen. I tillegg har komiteen hatt flere studentrepresentanter, Helle N. Friis, Elisabeth H. Lund, Carina L. Kaspersen, Anita Markussen, Ragnhild Fagerland og Marte Høiland. Studentene er for øvrig ansett som medlemmer på lik linje med ansatte som er med, og de har således blitt invitert til alle delemnemøter. Delemnekomiteen har hatt møter siden desember 2011 og frem til oppstart av Mentale Funksjoner I, våren Komiteen hadde 1 møte i 2011, 10 møter i 2012, 6 møter i 2013 og 3 møter i Foruten dette har komiteen hatt jevnlig kontakt per e-post og telefon. Referater fra møtene kan leses på ressursside for implementeringen av den nye studieplanen for medisin, 2012-planen, link. Delemnet Mentale Funksjoner I introduksjon Delemnet omfatter normale mentale funksjoner og årsaksforhold, utredning og behandling ved de vanligst forekommende psykiske lidelser og rusmisbrukstilstander hos barn og voksne. De tilstander som det undervises om er angst, depresjon (av lettere til moderat alvorlighetsgrad), somatoforme lidelser, helseangst og kognitiv svikt. Hos barn vil også tilknytnings- og utviklingsforstyrrelser, tvangslidelser og ADHD bli dekket. Mentale Funksjoner I ble gjennomført 23. april til 23. mai, totalt fire ukers fellesundervisning i psykiatrien med 4. års studenter. Rekkefølge på forelesninger fremstod ikke optimalt. Dette skyldes at 2. og 4. året hadde forelesning parallelt. Dette har vært utforende både for forelesere og studenter og dette vil også være en utfordring i Deretter vil kullene undervises separat. Tidsrommene for undervisning er pålagt av studieplanutvalget. De samlede undervisningsressurser i rus, barne- og ungdoms og voksenpsykiatri tillater ikke gjennomføring av to parallelle samtidige undervisningsprogrammer. I tillegg til teoriundervisning, dekket delemnet kurs i selvmordforebygging, VIVAT, parallelt med klinisk kommunikasjonskurs. VIVAT er et av Helsedirektoratets selvmordsforebyggende tiltak hvor målet er å spre kompetanse om førstehjelp ved selvmordsfare. Kurset ble gitt av eksterne fagpersoner fra RVTS. Klinisk kommunikasjonskurs er smågruppebasert undervisning i fire parallelle emner med fokus på 1) angst, depresjon og somatisering, 2) rus, 3) kriser og 4) kommunikasjon med barn.

19 I løpet av de fire ukene har studentene blitt presentert 3 ulike caser med hovedtema gutt med vanskelig oppvekst og ADHD, somatisering og rusmiddelavhengighet. Delemnet har hatt praktisk klinisk undervisning (PKU) på 2 hele dager, henholdsvis Voksenpsykiatrisk poliklinikk og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Arbeidskrav Arbeidskravene er knyttet til gjennomføring av PKU, VIVAT- kurs, klinisk kommunikasjonskurs og delemneprøve. Evaluering Aktører som har evaluert og hvordan For å få evaluert ulike aspekter ved undervisningen, er både studenter og alle forelesere invitert til evalueringsmøter. Et overordnet fokus for evalueringen har vært å: Identifisere de momenter ved undervisningen som bør endres ved videreføring Fastlegge hva som er velfungerende og vellykkede sider ved gjennomføringen Følgende evalueringer er gjennomført 1) Evalueringsmøte satt opp på timeplan for både 2. og 4 års studenter. Totalt 25 studenter, representert både fra 2. og 4. år. I tillegg var det 4 forelesere tilstede. Det ble understreket at målet med evalueringsmøte var å få fram hva som kunne vært gjort annerledes og hva som har vært bra, sett fra studentenes side. Referat fra dette møte ble sendt ut til alle forelesere for Mentale Funksjoner I og Kurs 18. 2) Evalueringsmøte for alle undervisere Mentale Funksjoner I og Kurs 18 og studentrepresentanter. Totalt 9 forelesere og 5 studenter representert fra 2. år. Det ble understreket at målet med evalueringsmøte var å få fram hva som kunne vært gjort annerledes og hva som har vært bra, sett fra foreleseres og studentenes side. Referat fra dette møte ble sendt ut til alle forelesere for Mentale Funksjoner I og Kurs 18 og de 5 studenter. 3) Questback til alle studenter på 2. og 4. år om forelesninger, caseoppgaver og PKU. Questback til 2. året hadde 50 respondenter av 97 mulige. Questback til 4. året hadde 10 respondenter av 100 mulige. Resultatene fra begge questbackene ble sendt ut til forelesere til Mentale Funksjoner I og Kurs 18. 4) Questback til alle studenter på 2. og 4. år om PKU. Questback til 2. året hadde 45 respondenter av 97 mulige. Questback til 4. året hadde 41 respondenter av 100 mulige. Resultatene fra begge questbackene ble sendt ut til forelesere til Mentale Funksjoner I og Kurs 18. Resultat Nedenfor er begge evalueringsmøtene og questbackene kort oppsummert. Studentenes tilbakemelding på forelesninger 2. års studenter ønsker en utarbeidelse av fagplan og at første undervisningstime skal begynne med egen introduksjon av hvilke læremål som skal dekkes i de ulike studieårene med spesifikasjoner for Mentale Funksjoner I. Ønskelig grunnet felles forelesninger med 4. året.

20 Forslag om å sette opp forelesninger siste uken i delemnet med forelesninger fra kl. 08:00-12:00. Dette vil kunne bidra til at studenter i større grad møter opp til tross for at det er tett opp mot eksamen. Forslag om å dele forelesninger opp med overordnet tema, etterfulgt med kurs i klinisk kommunikasjon. Eks. forelesning om rus etterfulgt med kommunikasjonskurs rus. Neste uke kan tema være depresjon etterfulgt med kurs osv. Rekkefølge på forelesninger fremstår ikke optimalt. Dette skyldes at 2. og 4. året har forelesning parallelt. Studentene ønsker mer samhandling mellom temaene med basale fag først og deretter klinikk. Ønskelig med brukerrepresentanter i forelesninger (slik som forelesning om psykisk helsevernlov for 4. års studenter hadde) Studentenes tilbakemelding på caseoppgaver 50 % svarte de var svært fornøyd med caseoppgavene Alle 3 casene har vært veldig bra. Bra med 3 gode caser enn flere små. Gode spørsmål til casene. Studentenes tilbakemelding på VIVAT-kurs Over 40 % svarte de var svært fornøyd med kurset Kurset gir bra læringsutbytte. Siste uken av delemnet inneholdt både VIVAT-kurs og klinisk kommunikasjonskurs. Studentene opplevde dette som mye obligatorisk undervisning, i tillegg til at studentene skal lese til eksamen. Ønskelig at obligatoriske kurs flyttes noen uker tidligere i delemnet. Spørsmål om varighet på kurset (kl. 08:00-16:00) og hvorvidt det kan gjøres kortere. Flere studenter melder at de er positive til kurset og at det er fint med eksterne forelesere. Ønskelig at kurset er mer rettet mot medisinerstudenter. Forslag om egne forelesninger om temaet. Studentenes tilbakemelding på klinisk kommunikasjonskurs Over 30 % svarte de var fornøyd med kurset. Delte meninger om læringsutbytte av kurset og innhold. Av hensyn til eksamenslesing, mener flere studenter at det er uheldig å ha obligatorisk undervisning tett opp mot eksamen. Studentenes tilbakemelding på praktisk klinisk undervisning (PKU) på voksenpsykiatrisk poliklinikk 70 % svarte at de var svært fornøyd med PKU. Studentene fikk møte pasienter og pårørende, noe som var veldig positivt. Fin størrelsesorden på studentgruppene (6 studenter i hver gruppe). Studentene gir tilbakemelding om at det er den beste PKU de har hatt frem til nå i studiet. Studentenes tilbakemelding på praktisk klinisk undervisning (PKU) på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk 30 % svarte at det var fornøyd med PKU. Flere studenter opplevde å få en power-point undervisning i PKU på BUP. Dette oppleves som lite læringsnyttig når PKU skal innebære møte med pasienter. Flere nevnte at forelesninger på PKU var om temaer de allerede hadde hatt på ordinær forelesning.

21 Grupper på 40 studenter er for stor. Burde ha delt inn i mindre grupper. Studentenes tilbakemelding på delemneprøven Enkelte oppgaver hadde ikke vært gjennomgått på forelesninger, eksempelvis spørsmål kognitiv terapi. Foreleseres tilbakemeldinger på forelesninger Ved forespørsel om forelesninger bør det foreligger informasjon om hva forelesninger skal inneholde og hva som forventes av forelesere. Diskusjon om det kan være muligheter for å få en evaluering av forelesninger etter hver forelesning. I dag er det evaluering etter at hele delemnet er avsluttet. Forelesning om psykisk helsevernlov for 4. års studenter; hva har studentene hatt om temaet tidligere? Bør temaet vært tidligere i studiet? Det bør utarbeides et kompendium om helselovgivning. Dette stiller studentrepresentanter seg positiv til. Diskusjon rundt vektig av voksen/ungdom/barnepsykiatri. Ønskelig med flere timer til undervisning om temaet rus. Dette stiller studentrepresentanter seg positiv til. Foreleseres tilbakemeldinger på PKU Sterkt ønskelig at det lages et godt system for informasjon av pasienter, slik at disse er klar over at det vil kunne være studenter tilstede ved behandlingen. Mer informasjon om PKU i forkant. Foreleseres tilbakemeldinger på delemneprøven For å sikre at oppgaver fra delemneprøven er dekket av undervisning, bør forelesere sende inn spørsmål før forelesning Forbedringstiltak - Innledende oversikt over læringsmål med tilhørende undervisning for psykiatri og rusmedisin gjennom hele studiet og for delemnet spesielt. Dette krever oppdatering av fagplan for barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien samt ny fagplan for rusfeltet. - Teoriundervisningen vil bli søkt delt opp etter kliniske problemstillinger hvor klinikk knyttet til barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri og rus blir bedre integrert med tilhørende basalfag (nevroanatomi og fysiologi, basal farmakologi og utviklingspsykologi). - Mer fokus på bruk av caseoppgaver i undervisningen. Inkludere flere forelesere opp mot de tre allerede eksisterende caser. - Nytt arbeidskrav knyttet til gjennomføring av PKU ved behandlingsenhet for rus. Tromsø 20/8-14 For delemnekomiteen for Mentale funksjoner I Tore Sørlie Delemneleder