MØTEINNKALLING. Saksliste

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING. Saksliste"

Transkript

1 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/30 ENI001 Dato: MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin Møtetid: Tirsdag 2.september 2014, kl 13:15 til 15:00 Møtested: U7.220 Rådsrommet Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. SPU / Innføring av OSCE-eksamen i 3.studieår, MED-2510 SPU / Evalueringer av delemner i 2.studieår 2013/14, MED SPU / Evaluering av delemne 2.6 Sanser og nervesystem 1 våren 2014 SPU / Evaluering av delemne 2.8 Mentale funksjoner 1 våren 2014 SPU Eventuelt Tema/orientering Hvordan turnusleger lærer på legekontoret v/torsten Risør Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Eilif J. Nilssen Prosjektkoordinator Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

2 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.september 2014 SPU Innføring av OSCE-eksamen i 3.studieår, MED-2510 I forbindelse med revisjonen av studieplanen i medisin ved UiT er det ønskelig å gjennomføre tiltak som sikrer at studentene utvikler gode praktisk kliniske ferdigheter. Én måte å gjøre dette på er å gjennomføre standardiserte tester i løpet av studiet. OSCE (Objective Structured Clinical Examination) er en slik type test der studentene gjennom et gitt antall stasjoner testes i ulike kliniske ferdigheter. Per dags dato er det uklarhet rundt læringsutbyttet av den praktisk kliniske undervisningen som gis ved UiT/UNN. Da studentene i dag ikke testes i kliniske ferdigheter før ved avsluttende eksamen, og da kun i et begrenset antall spesialiteter, er det vanskelig å trekke noen klare konklusjoner. Det er grunn til å tro at vissheten om en praktisk test vil virke som en motivasjon for studentene til å delta mer aktivt i praktisk klinisk undervisning og selv ta mer initiativ til å tilegne seg gode ferdigheter utenom fastlagt undervisning. Gjennomføring av en OSCE krever ressurser i form av en administrator, eksaminatorer, faculty development, tid, rom, utstyr og administrativ støtte. For å utforske muligheten for gjennomføring av en OSCE ved UiT, ble det høsten 2013 gjennomført en pilot bestående av seks ulike stasjoner for 24 kandidater. Kandidatene var studenter på tredje studieår og de simulerte pasientene var studenter på andre studieår. Eksaminatorene var rekruttert blant UNN-ansatte leger både med og uten bistilling ved UiT og lokalene som ble benyttet var undervisningsrom ved UNN som eies av UIT. Som forventet møtte man på noen logistiske utfordringer underveis, men den generelle tilbakemeldingen fra både studenter og eksaminatorer var at dette hadde vært en suksess. Sett i lys av ønsket om bedre kvalitetskontroll av den praktisk kliniske undervisningen og tidligere testing av studentenes ferdigheter, samt de gode erfaringene som ble gjort i forbindelse med avvikling av pilot høsten 2013 foreslår/anbefaler jeg/vi at det våren 2015 gjennomføres en pilot i full skal for tredje års medisinstudenter ved UiT. Forslag til vedtak: 1. SPU stiller seg bak forslaget om gjennomføring av en OSCE-pilot for tredje års studenter i full skala våren Det forutsettes at prosjektet har en klar faglig ledelse og at de nødvendige administrative ressurser stilles til rådighet. 2. Det etableres en temagruppe for gjennomføring av piloten bestående av Simon Davis (leder), Ragnar Joakimsen, Terje Steigen og Kari Lægreid. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

3 Torsten Risør Leder for SPU / Studieplansjef Vedlegg: OSCE 2015 plan for SPU UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2

4 Summary: OSCE 2015 recommendations Dates. Likely to be in week 15 & 16 based on gastro delemne model. Exact dates to be confirmed. OSCE candidates, patients and examiners. 3 rd year medical student candidates, 2 nd year students as patients & doctors teaching clinical examination as examiners. Help from 1 st year medical students and IKM staff. OSCE content and station number. 12 stations based on 2 nd and 3 rd year teaching from clinical examaintion courses KU I & KU II. Days needed and student time. 3 days if whole days can be used with 3 circuits per day. Candidates are only needed for 2.5 hours. Rooms and equipment. Room availability should not be a problem if rooms are booked in advance. A 12 station OSCE needs 3 levels of 4 rings of stations. Equipment cost is shown in the main document. An equipment estimation is NOK. Administration support from IKM. Support does not need to be excessive, possibly 2-3 hours per week. Help will be needed on the day before the 1 st OSCE station to set up all rooms as much as possible. Dr S Davis UiT lektor/osce developer

5 What is an OSCE? OSCE 2015 plan background information. Objective Sturcture Clinical Examination was first described in 1975 and has since become an internationally recognised exam format for assessing skills. Most clinical skills tested are physical such as vascular assessment with a doppler probe or abdominal examination (fig.1), however cogntive processing skills are also assessed such as interpretation of blood results or taking a focused urological history. The exam is made up of separate stations which require the candidate to perform a general task or a set of specific tasks. The performance is assessed by a clinical teacher via observation of elements of a task (the natural steps of the task process) and via a global score rating. Fig. 1 Abdominal examination station (UiT 2013). In the UK a typical OSCE exam is made of at least 10 separate stations, each lasting 10 minutes. Students move from room to room under close supervision to minimise cheating. Fig. 2 Students will move under supervision (UiT 2013). Why does UiT need the OSCE? 1. Lack of comprehensive skill testing UiT does not have a complete clinical skills curriculum, yet this is being developed and has already defined the learning in two clinical examination courses. Still clinical skills continue to be tested only in the final year exams and done so sporadically. Clinical skills assessment is random. Final year students are only assessed in 2 of 3 major topics (clinical surgery, clinical medicine or general practice) and 2 of 7 sub-specialties (otorhinolaryngology, ophthalmology, pediatrics, psychiatry, gynaecology/obstetrics, neurology or dermatology). Comprehensive assessment of even a basic skills curriculum for all students will continue to be impossible when assessment is random. The OSCE can improve this situation by testing the most important skills during earlier years, so that all students build a portfolio of the necessary skill set of a junior doctor. The final exam then has more of a justifiable role in random skill assessment that actually focuses on higher skills such as complex interpretation and reasoning in relation to clinical examination. 2. Motivation for skill learning A common verbal response from students when asked why skills are not practiced relates to the lack of a skills exam. This reflects a wider attitudinal issue amongst students, but it is important to know this perspective. Doctors who teach skills also feel that a skills exam is vital to change attitudes about skill learning and patient contact that facilitates deep learning experiences using skills. 3. Faculty development and data collection This project gives a huge of opportunity to train clinical doctors in a new form of assessment that should dramtically improve student proactivity and learning. Assessment data can contribute to identify failing students.

6 What competancy does UiT have? Dr Ragnar Joakimsen is a consultant endocrinologist and an experienced final year medical examiner with a background in general practice. Ragnar spent one year studying medical assessment in Seattle, USA in He has a sound knowledge of assessment. He attended the St George s Advanced Assessment Course in October Dr Henrik Schirmer is a consultant cardiologist and head of clinical examinations. He has attended the St George s Advanced Assessment Course. Dr Simon Davis is a general practitioner with 12 years of broad clinical experience. Simon qualified with a Certificate in Medical Education in 2007 from the University of Bristol, the 60 point certificate. He also attended the St George s Advanced Assessment Course in October Between Simon was an OSCE examiner for the Univeristy of Bristol and University of Plymouth medical schools. He has been a candidate in post-graduate membership exams at the Royal College of Surgeons of England and the Royal College of general Practitioners. Do we have an OSCE team and what does it do? Yes. Logistical challenges are prevalent in OSCE because it is resource heavy. Medical exam quality control and general organisation are the two main domains. The first task has to be the repsonsibility of the medical lead, which has been a role shared by Dr Joakimsen and Dr Davis. A large part of this domain is educational development to standardise teaching processes; to describe learning objectives and outcomes. Once achieved, OSCE stations can be written to test the learning objectives in the course. One example was standardisation of the 3 rd year Klinisk Undersøkelse II course (fig. 3). Fig.3 Klinisk Undersøkelsesmetodikk II handbook. The organisation domain includes: room bookings, creating and distributing OSCE material, communication with all stakeholders, organising training, helping on exam days.

7 Have we had an OSCE pilot? Yes. In Novermber 2013 a 6 station OSCE pilot took place on 4 separate circuits over two separate days. A group of 9 doctors who taught on the 3 rd year clinical examination course participated in at least 1 OSCE circuit (fig.4). A group of 13 2 nd year medical students were involved as patients in at least 1 station type. Three 1 st year medical students were used as ciruit helpers to prepare the rooms, supervise exam conditions and direct candidates to their next station. No one asked for payment (fig. 5). Candidates received station material outside of each room (fig. 6) and performed tasks defined by the instructions once invited into the room (fig. 7). The station timing was controlled by an internet alarm system on all computers. The station alarm sounded 1 minute before the station to signal to the open the door and allow the candidate in to clear any misunderstanding. The station time was 10 minutes, but each task was designed to be achievable in 8 minutes. Fig. 4 Fig. 5 Fig. 6 Fig. 7 What is the 2015 OSCE testing and how? The OSCE team is planning an obligatory, formative full-scale OSCE pilot for the whole 3 rd year in mid-april. This is a larger, combined OSCE that tests learning objectives from both 2 nd and 3 rd year clinical examination courses. This means that examiners can be drawn from both courses, which yields a large bank of doctors. More faculty members will be involved in station design, with its organisational challenges, but this is good opportunty for faculty development. 12 stations are necessary to yield useful data for global scoring (fig. 8). However the OSCE only provides 6 stations/course to assess specific learning objectives from each course. Hence vital skill testing will be prioritised. The only current challenge is examiner recruitment. Fig. 8 Ressursbehov OSCE Antall stasjoner (derfor rom behov) Tid per stasjon 10 min 10 min 10 min Pause tid etter hvert stasjoner 5 min 2 min 2 min Antall etasje brukt Pause for etasje flyttning 0 min 10 min 10 min Total circuit tid (min) 90 min 118 min 148 min Total circuit tid (hr) 1.5 hr 2 hr 2.5 hr Antall mulige "circuits" per dag Total OSCE tid hver dag (hr) 4.5 hr 6 hr 7.5 hr Antall studenter per dag Antall studenter i kullet Antall dager for gjennomføring Behov for eksaminatorer 6 kurs lærer 10 kurs lærer 12 kurs lærer Maximum student antall for OSCE Personer til å forberede rom Personer til å briefe kandidater Personer til å briefe eksaminatorer 1 1 1

8 How does the OSCE blend into the timetable? It was decided to place the OSCE after the key elements of training in delemnes of Respiratory, Cardiovascular and Gastroenterology were finished. It was also important to make sure that the there would be no major clashes with the final year exam. This meant the the OSCE could begin on the 3 rd week of the gastro delemne. An analysis of the gastro PKU (fig. 9) created a solution that showed a 12 station OSCE could be delivered over 3 days, accommodating a maximum of 108 students. There were 88 students in If the PKU timetable will change, it is anticipated that a new solution will not be too hard to find. Fig.9

9 What are the OSCE dates? The OSCE should not start before week 17. Exact dates are being calculated in collaboration with the gastro team. Rooms and equipment? Room availability should not be a problem if rooms are booked in advance. The level 6 meeting room may cause some disruption but notice can be given in advance and help finding alternative rooms for meetings. In order to create a 12 station OSCE, 3 levels of 4 rings of stations are needed. This 3 level split was likely to happen as difficulties were experienced on the pilot s 6 station OSCE on one level. This related to using more than 1 clinically active teaching room on the busy respiratory ward and the communication room is now unsuitable for the OSCE. Hence level 9 only has 4 rooms anyway. This meant that the originally planned 10 station OSCE would have to use 3 levels in any case. Equipment cost is shown below. An equipment estimation is NOK. It is hoped that an OSCE budget could be created to service costs. Examiner and other non-candidate costs have not been factored into this calculation. See fig. 10 for the rooms and equipment summary. Administration support from IKM? Support does not need to be excessive, possibly 2-3 hours per week. Help will be needed on the day before the 1 st OSCE station to set up all rooms as much as possible. Syllabus booking of rooms, translation, ad hoc communication with UNN is the main help needed. IKM need to provide this support. Ingvild Lind from UNN is a useful resource outside of IKM. Dr S Davis UiT lektor/osce developer

10 Fig. 10

11 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.september 2014 Sak SPU Evalueringer av delemner i 2.studieår 2013/14, MED Programstyret for medisin har i sak PM 9-13 Beskrivelse av evaluering av 2012-studieplanen medisin, frekvens, form, innhold, gjennomføring og oppfølging (2011/ ), vedtatt hvordan evalueringen i den nye studieplanen skal gjennomføres. Prosedyren som gjelder både studieprogram, emner og delemner er tatt inn i Håndboka side Her står det om delemner: Delemnet: Hva: Delemneevalueringen bør fokusere på læringsmålene i delemnet og hvorvidt disse er oppnådd gjennom det faglige og pedagogiske innholdet i delemnet. PROFKOM og VITKOM evalueres ikke gjennom delemneevalueringen da disse har læringsmål som strekker seg over hele emnet. Delemneevaluering er delemneleders ansvar jfr beskrivelse av rollen som delemneleder. Når: Første gang et nytt delemne er gjennomført, deretter ca. hvert 3.år. Delemneleder kan velge å evaluere etter hver gjennomgang, men saken trenger da ikke komme opp for SPU eller PM. Hvordan: Gjennom fokusgrupper eller questback (fokusgrupper anbefales for 1.evaluering av hensyn til MK-12). Alternativt kan delemneevaluering og delemneprøve slås sammen (for de delemner hvor der er aktuelt med delemneprøve) og gjennomføring av denne gjøres obligatorisk. Questback skjema har da både faglige spørsmål og evaluerende spørsmål. Funnene tas opp med de institutt/fagenheter de gjelder. Delemnekomitéen går igjennom studentens tilbakemeldinger og tilføyes delemneledernes vurderinger (tilnærmet faglærerevaluering) av de samme områdene studentene har uttalt seg til. Tiltak beskrives og saken legges frem for Studieplanutvalget. Dersom evalueringen viser behov for større tiltak (endring av delemnebeskrivelsen, allokering av ressurser mellom institutter etc), skal saken også opp i Programstyret. Endelig vedtatte tiltak publiseres i FRONTER til a) kullet som evaluerte og b) til kullet som skal ha delemnet neste gang. Vedtaket i SPU og/eller Programstyret følges opp av det institutt som er berørt av de vedtatte tiltakene. Instituttene er ansvarlig for å følge opp tiltakene. Delemneleder er ansvarlig for å sjekke at tiltakene er fulgt opp (dette fremkommer i planleggingen av neste gjennomføring av delemnet). Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

12 For MED-2501, Medisin år 2, har SPU fått evaluering av delemne 2.1 VITEN (SPU 11-14). Som egne saker til dette møtet følger evalueringer av delemnene 2.6 Sanser og nervesystem 1 og 2.8 Mentale funksjoner 1 som begge gikk i vårsemesteret. SPU har dermed ikke fått evalueringer av delemnene: 2.2: Reproduksjon, embryologi og genetikk (Ansvarlig institutt, IMB) 2.3: Klinisk undersøkelsesmetodikk (Ansvarlig institutt, IKM) 2.4: Bevegelse (Ansvarlig institutt, IMB) 2.5: Valgfri fordypning 1 2.7: Allmennmedisin (Ansvarlig institutt, ISM) Det kan hende at det nye evalueringsregimet ikke har vært kommunisert godt nok, og at det har vært uklart hvem som har ansvaret. Gjennomgang av systemet for evaluering i Håndboken bør være en sak til et senere møte. Formålet er at vi ser om noe bør endres i teksten slik at det blir klart, hvem som gjør hva til de neste evalueringer. Forslag til vedtak: Emneleder kontakter de delemner på 2. året som vi mangler å evaluere og ber om at evaluering ferdigstilles og leveres til SPU med frist 1.oktober Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no 2

13 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/5547 ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.september 2014 Evaluering av delemne 2.6 Sanser og nervesystem 1 - våren 2014 Innledning: Delemne 2.6 Sanser og nervesystem l i MED-2501 ble avholdt for første gang våren 2014, fra 03. februar- 04. april Delemnekomitéen for Sanser og nervesystem l har bestått av delemneleder Terje Christoffersen, Rune Hennig, Åshild Miland, James Mercer, Sigurd Lindal, Eva Stensland, Niels Christian Stenklev, Hallvard Lilleng, Kurt Kristiansen, Eivind Lied og Ingvild Elverlund. Evalueringen har ikke vært drøftet i delemnekomite. To evalueringer er foretatt, l) kafe dialog mellom studenter og undervisere og 2) spørreundersøkelse iform av questback gitt til studentene. I tillegg har delemneleder skrevet en egen evaluering av emnet. Vedlagt ligger rapport fra delemneleder med de tre evalueringene. Læringsutbytte, undervisningsformer, evaluering og eksamen er gjennomgått i dette dokumentet. Resultatene fra questback undersøkelsen som ble gitt til studentene er ikke lagt ved. Torsten Risør Leder for SPU / studieplansjef Kristin E. Hansen Studiekonsulent Vedlegg: Evalueringsrapport fra delemneleder. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

14 Foreløpig rapport til PSU om Delemne 2.6. våren 2014 Evaluering av Delemne 2.6 Sanser og nervesystem I har enda ikke vært drøfta i delemnekomiteen, men fordi hele 2. studieår skal vurderes i PSU allerede 22. august følger en foreløpig oppsummering av to ulike evalueringer som er foretatt og som trolig kan gi retning for de justeringer som bør foretas før neste gjennomføring av delemnet våren Evaluering av Delemne 2.6 Sanser og nervesystem Evalueringen ble gjennomført som en kafédialog, etter gode råd og tips fra Anita Iversen ved Seksjon for utdanningstjenester. Ca. 25 studenter møtte. Fra lærerne møtte Terje Christoffersen (delemneleder), Sigurd Lindal, Kurt Kristiansen og Ellisiv B. Mathiesen (ref.). Studentene grupperte seg på 4 bord og lærerne fungerte som sirkulerende kaféverter. Samtalene ble strukturert rundt følgende tema: Læringsutbytte Generelt var studentene fornøyd med læringsutbyttet på kurset. Jamt over mente studentene at kurset var godt, og. Men alt fungerte ikke like bra og det er klare rom for forbedringer på flere punkter: Læringsmål Flere studenter tok opp at læringsmålene til dels var uklare. Videre var innholdet i undervisningen ikke alltid i overensstemmelse med læringsmålene. Beskrivelsene av overordnede læringsmål slik de er framstilt i delemnebeskrivelsene ble opplevd som utilstrekkelig. Studentene ønsket seg mer detaljerte beskrivelser av hva de måtte kunne om hvert enkelt undervisningstema, med mer dekkende titler og gode innholdsbeskrivelser. Flere sa at de syntes det var vanskelig å vite hvor mye klinikk de er forventet å kunne etter endt kurs. Dette gjaldt spesielt kliniske nevrofag. Det ble også opplevd som problematisk at lærerne snakket om ting med henvisning til at dette vil dere lære mer om senere. Øyedelen ble fremhevet som særlig god, med god balanse mellom basalfag og klinikk. Fra lærernes side kan bemerkes at det er svært lite klinisk oftalmologi innen delemnet, det meste er lagt til 4. studieår. Arbeidsmengde Studentene mente at arbeidsmengden på kurset sett under ett var overkommelig, men kunne vært jevnere fordelt. Det ble bratt læringskurve med mye nytt og vanskelig stoff i starten, mens seinere del av kurset hadde mindre arbeidsmengde. Flere ga uttrykk for at det var for god tid på ØNH-delen (men til gjengjeld ble læringsutbyttet for denne delen vurdert som godt). Casene var for arbeidskrevende (se ellers nedenfor). Egeninnsats Studentene ga uttrykk for at kurset krevde solid med egeninnsats, men ikke urimelig mye. Mange trakk fram at forberedelser i forbindelse med fremleggingen av case krevde for mye tid i forhold til læringsutbyttet (se nedenfor). Undervisningsformer Forelesningene Studentene tok opp at flere av foreleserne innledet med å klage over at de før hadde flere forelesningstimer til å fortelle om temaet, for deretter å prøve å presse inn like mye stoff som før på mye kortere tid. Samtlige grupper kritiserte at enkeltforelesere brukte tid på å snakke nedsettende om studieplanen.

15 Flere savnet at man klargjorde overordnete begreper tidlig i kurset. Forelesningene i farmakologi ble trukket fram som vellykkede, med god oppbygning som startet med presentasjon av læringsmål og oppsummering av hovedpunkter til slutt. Forelesningene i øyedelen og om nevropatologi fikk skryt for god tavlebruk. Noen mente at fysiologiforelesningene var i overkant detaljert, og anatomiforelesningene trakk inn litt for mye klinikk. Noen savnet egen forelesning om hjernens blodsirkulasjon. Case Studentene var i hovedsak fornøyd med caseundervisningen, men her var det likevel mye som kan forbedres. Det var unison enighet om at arbeidsmengden i nevrocasene var for stor. Case 1 var best med passe arbeidsmengde, case 4 var særlig vanskelig. Noen av oppgavene kunne forbedres ved at læringsmålene ble tydeligere presisert. Caseoppgavene ble ikke lagt ut tidlig nok, slik at det ble for dårlig tid til forberedelse. Noen var bekymret for at caseundervisningen ble en sekk hvor man puttet oppi det man ikke fikk plass til på forelesningene. Introduksjonstimen om caseundervisningen ble anbefalt fjernet; studenter på dette nivået er godt kjent med undervisningsformen. Det ble også anbefalt å merke tydeligere hvilke oppgaver som egnet seg for individuell besvarelse, hhv. gruppearbeid. Deltagelse på casegruppene var ikke obligatorisk på dette delemnet, noe de har vært på tidligere delemner. Det var uenighet blant studentene om obligatorisk oppmøte burde innføres eller ikke. Noen etterlyste mer hjelp fra lærerne til å finne riktige svar på oppgavene. Ellers var det mange som trakk fram at det tok for mye tid å forberede seg til å presentere resultatet av arbeidet med case for resten av kullet, og noen mislikte sterkt at de måtte gjøre dette. De savnet mer aktiv deltakelse fra lærernes side under gjennomgangen i plenum, og det kom forslag om at fasit bør legges ut i etterkant. Fra lærerhold framholdt vi at aktiviserende tiltak som presentasjon i plenum sannsynligvis øker læringsutbyttet, men at det ikke er nødvendig å lage gjennomillustrerte miniforelesninger, slik mange gjorde. PKU-ene Her mente mange at det var det for stor variasjon i innholdet i undervisningen, og utbyttet ble for avhengig av hvilken lærer man hadde. Flere syntes de fikk for liten tid til å trene på undersøkelsesteknikk. Noen grupper fikk ikke møtt pasienter. Andre grupper var veldig fornøyde med undervisningen. Bedre samkjøring i lærergruppa med presisering av innhold og formål er mulige tiltak. Evaluering og eksamen Kursprøven ble ikke diskutert. Eksamen Evalueringen foregikk før eksamen, men ved alle bordene brakte studentene temaet på bane. Ved tre av fire bord var det generell motstand mot multiple choice, men det var også motstand mot oppgaver som krever lengre utredninger til svar. Oppgaver som kunne besvares med tre-fire linjer ble sett på som ideelt. Evaluering Studentene ga uttrykk for at de likte kafédialog som evalueringsform. Fra lærernes side slutter vi oss til dette. Kafédialog gjorde at mange flere stemmer kom til uttrykk enn det som er vanlig ved tradisjonell evaluering i plenum. Samtlige av de oppmøtte uttalte seg, og vi fikk dermed mange flere og mer varierte innspill enn vanlig. Vi opplevde evalueringen som nyttig og inspirerende.

16 2. Questback for vårsemesteret Seksjon for utdanningstjenester gjennomførte en spørreundersøkelse på slutten av vårsemesteret. 56 studenter besvarte undersøkelsen og resultatene av undersøkelsen ble formidla til delemnelederne i e-post 17. juni. For delemne 2.6 oppsummerer nesten 90 % av de som har svart at de er fornøyd med egen innsats i delemnet. To av tre studenter syntes arbeidsmengden var passe. De ulike forelesningene og caser får noe ulik evaluering. Kanskje det viktigste punktet fra Questbacken er at om lag halvparten av studentene syntes læringsmåla ble presentert dårlig eller svært dårlig i undervisninga. 3. Delemneleders vurdering Slik undertegnede ser det, er det ikke store motsetninger mellom det som kom fram i kafeevalueringa og det en kan lese ut av Questback-undersøkelsen. Evalueringa av delemne 2.6 vil bli satt på dagsordenen for det første møtet i delemnekomiteen i høstsemesteret. En hovedsak må bli hvordan vi bruker læringsmålene. Delemnebeskrivelsen har læringsmål som skal ligge fast over tid. Disse er godkjent av PSU. Det foreligger også en mengde mer detaljerte konkretiseringer av læringsmål. Disse kan revideres fra år til år av delemnekomiteen. Det bør arbeides videre med både formulering av detaljerte læringsmål, formidling av disse og studentenes forventinger om hvor detaljerte læringsmålene skal være. De læringsmåla en enes om må etter hvert bli tydelig tilstede både hos lærere og studenter i den enkelte undervisningssammenheng uavhengig av læringsform. Det er ulike tilbakemeldinger på ulike deler av undervisninga. Det kommenteres ikke nærmere her, men de tydeligste tilbakemeldingene vil en kunne ta hensyn til når neste års undervisning planlegges.

17 Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2012/ ENI001 Dato: SAK SPU Til: Studieplanutvalget for medisin Møtedato: 2.september 2014 Sak SPU Evaluering av delemne 2.8 Mentale funksjoner 1 Innledning: Delemne 2.8 Mentale funksjoner l i MED-2501, ble avholdt for første gang våren 2014, fra 23. april- 23. mai. Delemnekomitéen for mentale funksjoner l har bestått av delemneleder Tore Sørlie, Vidje Hansen, Tordis S. Høifødt, Siv Kvernmo, Reidar Høifødt, Svein H. Bergvik, Ellen B. Pedersen, Torgeir Engstad, Trond Bjerke og Odd R. Nilsen, samt studentrepresentanter. Evaluering av emnet har vært foretatt ved å l) holde evalueringsmøte med studenter (2. og 4. års studenter) og undervisere, 2) holde evalueringsmøte med alle undervisere og studentrepresentanter og 3) spørreundersøkelse i form av Questback gitt til studentene. Evalueringen: Vedlagt ligger rapport skrevet av delemneleder med resultater fra evalueringsmøtene og sammendrag av Questback undersøkelsen. Questback undersøkelsen som ble gitt til studentene, med resultater, er på over 200 sider og er ikke vedlagt, men kan sendes dersom noen ønsker den. Forslag til vedtak: 1. Studieplanutvalget takker for gjennomført evaluering av delemnet 2.6 Sanser og nervesystem 1 for våren Studieplanutvalget forutsetter at de tiltak til forbedringer som er beskrevet blir gjennomført og at de vil være tilstrekkelig for forbedre gjennomføringen neste gang. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Kristin E. Hansen Studiekonsulent Vedlegg: Evalueringsrapport fra delemneleder Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / / uit.no

18 Evalueringsrapport Mentale Funksjoner I Gjennomført 23. april 23. mai 2014 Bakgrunn Ny revidert studieplan i medisin ved UiT Norges arktiske universitet ble av Programstyret for medisin vedtatt , herunder delemne 2.8 Mentale Funksjoner I og delemne 4.8 Mentale Funksjoner II. Programstyret for medisin ved Helsefakultetet ber om en evalueringsrapport av Mentale Funksjoner I, som ble gjennomført 23. april til 23. mai Delemnekomiteen for Mentale Funksjoner I Delemnekomiteen for Mentale Funksjoner I har bestått av delemneleder Tore Sørlie, Vidje Hansen, Tordis S. Høifødt, Siv Kvernmo, Reidar Høifødt, Svein H. Bergvik, Ellen B. Pedersen, Torgeir Engstad, Trond Bjerke og Odd R. Nilsen. I tillegg har komiteen hatt flere studentrepresentanter, Helle N. Friis, Elisabeth H. Lund, Carina L. Kaspersen, Anita Markussen, Ragnhild Fagerland og Marte Høiland. Studentene er for øvrig ansett som medlemmer på lik linje med ansatte som er med, og de har således blitt invitert til alle delemnemøter. Delemnekomiteen har hatt møter siden desember 2011 og frem til oppstart av Mentale Funksjoner I, våren Komiteen hadde 1 møte i 2011, 10 møter i 2012, 6 møter i 2013 og 3 møter i Foruten dette har komiteen hatt jevnlig kontakt per e-post og telefon. Referater fra møtene kan leses på ressursside for implementeringen av den nye studieplanen for medisin, 2012-planen, link. Delemnet Mentale Funksjoner I introduksjon Delemnet omfatter normale mentale funksjoner og årsaksforhold, utredning og behandling ved de vanligst forekommende psykiske lidelser og rusmisbrukstilstander hos barn og voksne. De tilstander som det undervises om er angst, depresjon (av lettere til moderat alvorlighetsgrad), somatoforme lidelser, helseangst og kognitiv svikt. Hos barn vil også tilknytnings- og utviklingsforstyrrelser, tvangslidelser og ADHD bli dekket. Mentale Funksjoner I ble gjennomført 23. april til 23. mai, totalt fire ukers fellesundervisning i psykiatrien med 4. års studenter. Rekkefølge på forelesninger fremstod ikke optimalt. Dette skyldes at 2. og 4. året hadde forelesning parallelt. Dette har vært utforende både for forelesere og studenter og dette vil også være en utfordring i Deretter vil kullene undervises separat. Tidsrommene for undervisning er pålagt av studieplanutvalget. De samlede undervisningsressurser i rus, barne- og ungdoms og voksenpsykiatri tillater ikke gjennomføring av to parallelle samtidige undervisningsprogrammer. I tillegg til teoriundervisning, dekket delemnet kurs i selvmordforebygging, VIVAT, parallelt med klinisk kommunikasjonskurs. VIVAT er et av Helsedirektoratets selvmordsforebyggende tiltak hvor målet er å spre kompetanse om førstehjelp ved selvmordsfare. Kurset ble gitt av eksterne fagpersoner fra RVTS. Klinisk kommunikasjonskurs er smågruppebasert undervisning i fire parallelle emner med fokus på 1) angst, depresjon og somatisering, 2) rus, 3) kriser og 4) kommunikasjon med barn.

19 I løpet av de fire ukene har studentene blitt presentert 3 ulike caser med hovedtema gutt med vanskelig oppvekst og ADHD, somatisering og rusmiddelavhengighet. Delemnet har hatt praktisk klinisk undervisning (PKU) på 2 hele dager, henholdsvis Voksenpsykiatrisk poliklinikk og Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk. Arbeidskrav Arbeidskravene er knyttet til gjennomføring av PKU, VIVAT- kurs, klinisk kommunikasjonskurs og delemneprøve. Evaluering Aktører som har evaluert og hvordan For å få evaluert ulike aspekter ved undervisningen, er både studenter og alle forelesere invitert til evalueringsmøter. Et overordnet fokus for evalueringen har vært å: Identifisere de momenter ved undervisningen som bør endres ved videreføring Fastlegge hva som er velfungerende og vellykkede sider ved gjennomføringen Følgende evalueringer er gjennomført 1) Evalueringsmøte satt opp på timeplan for både 2. og 4 års studenter. Totalt 25 studenter, representert både fra 2. og 4. år. I tillegg var det 4 forelesere tilstede. Det ble understreket at målet med evalueringsmøte var å få fram hva som kunne vært gjort annerledes og hva som har vært bra, sett fra studentenes side. Referat fra dette møte ble sendt ut til alle forelesere for Mentale Funksjoner I og Kurs 18. 2) Evalueringsmøte for alle undervisere Mentale Funksjoner I og Kurs 18 og studentrepresentanter. Totalt 9 forelesere og 5 studenter representert fra 2. år. Det ble understreket at målet med evalueringsmøte var å få fram hva som kunne vært gjort annerledes og hva som har vært bra, sett fra foreleseres og studentenes side. Referat fra dette møte ble sendt ut til alle forelesere for Mentale Funksjoner I og Kurs 18 og de 5 studenter. 3) Questback til alle studenter på 2. og 4. år om forelesninger, caseoppgaver og PKU. Questback til 2. året hadde 50 respondenter av 97 mulige. Questback til 4. året hadde 10 respondenter av 100 mulige. Resultatene fra begge questbackene ble sendt ut til forelesere til Mentale Funksjoner I og Kurs 18. 4) Questback til alle studenter på 2. og 4. år om PKU. Questback til 2. året hadde 45 respondenter av 97 mulige. Questback til 4. året hadde 41 respondenter av 100 mulige. Resultatene fra begge questbackene ble sendt ut til forelesere til Mentale Funksjoner I og Kurs 18. Resultat Nedenfor er begge evalueringsmøtene og questbackene kort oppsummert. Studentenes tilbakemelding på forelesninger 2. års studenter ønsker en utarbeidelse av fagplan og at første undervisningstime skal begynne med egen introduksjon av hvilke læremål som skal dekkes i de ulike studieårene med spesifikasjoner for Mentale Funksjoner I. Ønskelig grunnet felles forelesninger med 4. året.

20 Forslag om å sette opp forelesninger siste uken i delemnet med forelesninger fra kl. 08:00-12:00. Dette vil kunne bidra til at studenter i større grad møter opp til tross for at det er tett opp mot eksamen. Forslag om å dele forelesninger opp med overordnet tema, etterfulgt med kurs i klinisk kommunikasjon. Eks. forelesning om rus etterfulgt med kommunikasjonskurs rus. Neste uke kan tema være depresjon etterfulgt med kurs osv. Rekkefølge på forelesninger fremstår ikke optimalt. Dette skyldes at 2. og 4. året har forelesning parallelt. Studentene ønsker mer samhandling mellom temaene med basale fag først og deretter klinikk. Ønskelig med brukerrepresentanter i forelesninger (slik som forelesning om psykisk helsevernlov for 4. års studenter hadde) Studentenes tilbakemelding på caseoppgaver 50 % svarte de var svært fornøyd med caseoppgavene Alle 3 casene har vært veldig bra. Bra med 3 gode caser enn flere små. Gode spørsmål til casene. Studentenes tilbakemelding på VIVAT-kurs Over 40 % svarte de var svært fornøyd med kurset Kurset gir bra læringsutbytte. Siste uken av delemnet inneholdt både VIVAT-kurs og klinisk kommunikasjonskurs. Studentene opplevde dette som mye obligatorisk undervisning, i tillegg til at studentene skal lese til eksamen. Ønskelig at obligatoriske kurs flyttes noen uker tidligere i delemnet. Spørsmål om varighet på kurset (kl. 08:00-16:00) og hvorvidt det kan gjøres kortere. Flere studenter melder at de er positive til kurset og at det er fint med eksterne forelesere. Ønskelig at kurset er mer rettet mot medisinerstudenter. Forslag om egne forelesninger om temaet. Studentenes tilbakemelding på klinisk kommunikasjonskurs Over 30 % svarte de var fornøyd med kurset. Delte meninger om læringsutbytte av kurset og innhold. Av hensyn til eksamenslesing, mener flere studenter at det er uheldig å ha obligatorisk undervisning tett opp mot eksamen. Studentenes tilbakemelding på praktisk klinisk undervisning (PKU) på voksenpsykiatrisk poliklinikk 70 % svarte at de var svært fornøyd med PKU. Studentene fikk møte pasienter og pårørende, noe som var veldig positivt. Fin størrelsesorden på studentgruppene (6 studenter i hver gruppe). Studentene gir tilbakemelding om at det er den beste PKU de har hatt frem til nå i studiet. Studentenes tilbakemelding på praktisk klinisk undervisning (PKU) på barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk 30 % svarte at det var fornøyd med PKU. Flere studenter opplevde å få en power-point undervisning i PKU på BUP. Dette oppleves som lite læringsnyttig når PKU skal innebære møte med pasienter. Flere nevnte at forelesninger på PKU var om temaer de allerede hadde hatt på ordinær forelesning.

21 Grupper på 40 studenter er for stor. Burde ha delt inn i mindre grupper. Studentenes tilbakemelding på delemneprøven Enkelte oppgaver hadde ikke vært gjennomgått på forelesninger, eksempelvis spørsmål kognitiv terapi. Foreleseres tilbakemeldinger på forelesninger Ved forespørsel om forelesninger bør det foreligger informasjon om hva forelesninger skal inneholde og hva som forventes av forelesere. Diskusjon om det kan være muligheter for å få en evaluering av forelesninger etter hver forelesning. I dag er det evaluering etter at hele delemnet er avsluttet. Forelesning om psykisk helsevernlov for 4. års studenter; hva har studentene hatt om temaet tidligere? Bør temaet vært tidligere i studiet? Det bør utarbeides et kompendium om helselovgivning. Dette stiller studentrepresentanter seg positiv til. Diskusjon rundt vektig av voksen/ungdom/barnepsykiatri. Ønskelig med flere timer til undervisning om temaet rus. Dette stiller studentrepresentanter seg positiv til. Foreleseres tilbakemeldinger på PKU Sterkt ønskelig at det lages et godt system for informasjon av pasienter, slik at disse er klar over at det vil kunne være studenter tilstede ved behandlingen. Mer informasjon om PKU i forkant. Foreleseres tilbakemeldinger på delemneprøven For å sikre at oppgaver fra delemneprøven er dekket av undervisning, bør forelesere sende inn spørsmål før forelesning Forbedringstiltak - Innledende oversikt over læringsmål med tilhørende undervisning for psykiatri og rusmedisin gjennom hele studiet og for delemnet spesielt. Dette krever oppdatering av fagplan for barne- og ungdomspsykiatrien og voksenpsykiatrien samt ny fagplan for rusfeltet. - Teoriundervisningen vil bli søkt delt opp etter kliniske problemstillinger hvor klinikk knyttet til barne- og ungdomspsykiatri, voksenpsykiatri og rus blir bedre integrert med tilhørende basalfag (nevroanatomi og fysiologi, basal farmakologi og utviklingspsykologi). - Mer fokus på bruk av caseoppgaver i undervisningen. Inkludere flere forelesere opp mot de tre allerede eksisterende caser. - Nytt arbeidskrav knyttet til gjennomføring av PKU ved behandlingsenhet for rus. Tromsø 20/8-14 For delemnekomiteen for Mentale funksjoner I Tore Sørlie Delemneleder

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2016/53-15 ENI001 Dato: 17.06.2016 MØTEINNKALLING Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: Tirsdag 21.juni 2016, kl 13:15 15:00 Møtested: U7.220, Rådsrommet

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

MØTEINNKALLING DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET

MØTEINNKALLING DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET DET HELSEVITENSKAPELIGE FAKULTET MØTEINNKALLING Til: Interim-Studieplanutvalget for medisin Møtetid: 6.november 2012 kl 14-16 Møtested: U7.220 Rådsrommet Arkivref.: 2012/839 ENI001/012 Førstebibliotekar

Detaljer

MØTEINNKALLING. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef

MØTEINNKALLING. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Arkivref: 2015/144-23 ENI001 Dato: 28.10.2015 MØTEINNKALLING Møtetid: 3.november 2015, 13:15-15:00 Møtested: Rådsrommet, U7.220 Saksliste Saksnr Arkivref. U.off. Tittel/beskrivelse. SPU 58-15 11/5096-148

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

MØTEINNKALLING. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef

MØTEINNKALLING. Torsten Risør Leder av SPU / Studieplansjef Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2015/144-19 ENI001 Dato: 28.09.2015 MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin (SPU) Møtetid: Tirsdag 6.oktober 2015 kl 13:15-15:00 Møtested: U7.220,

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

En praktisk innføring i team-basert læring

En praktisk innføring i team-basert læring En praktisk innføring i team-basert læring Børge Lillebo borge.lillebo@ntnu.no Frank Alexander Kraemer kraemer@item.ntnu.no Teambasert Læring utviklet av Larry K. Michaelsen i USA aktiv læring flipped

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

The internet of Health

The internet of Health The internet of Health! Biler, helse og fremtiden!! Velkon 2014, 22. October 2014 Nard Schreurs, IKT-Norge Få ut begrepet «pasient» av tanker om helse. Aldring 1980-2010 Menn 72 år til 79 år Kvinner 79

Detaljer

EVALUERING SAMPOL321 POLITICAL PARTIES IN THE POST-CONFLICT STATE VÅRSEMESTERET 2015

EVALUERING SAMPOL321 POLITICAL PARTIES IN THE POST-CONFLICT STATE VÅRSEMESTERET 2015 EVALUERING SAMPOL321 POLITICAL PARTIES IN THE POST-CONFLICT STATE VÅRSEMESTERET 2015 Om emnet SAMPOL321 «Political parties in the post-conflict state» ble holdt for første gang våren 2015. Våren 2015 var

Detaljer

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen

The Future of Academic Libraries the Road Ahead. Roy Gundersen The Future of Academic Libraries the Road Ahead Roy Gundersen Background Discussions on the modernization of BIBSYS Project spring 2007: Forprosjekt modernisering Process analysis Specification Market

Detaljer

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et

Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om av fagartikler I engelsk litteratur brukes også begrepene

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden

04.11.2014. Ph.d-utdanningen. Harmonisering av krav i Norden Ph.d-utdanningen Harmonisering av krav i Norden 2 1 Nasjonalt forskningsdekanmøte i Tromsø, oktober 2014 Nordic Medical Research Councils (NOS-M), november 2014 Prodekanmøte våren 2015 Dekanmøte våren

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv

Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Dylan Wiliams forskning i et norsk perspektiv Ungdomsskolekonferansen Gyldendal kompetanse Jarl Inge Wærness 15.09.2014 There is only one 21st century skill We need to produce people who know how to act

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING E-postmaler til bruk ved utsendelse av fremdriftsrapportering ph.d.- kandidater og veiledere TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: Kjære

Detaljer

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk

Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 1 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring? Marte Bratseth Johansen Seksjon for universitetspedagogikk 2 Kan kvalifikasjonsrammeverket bidra til mer/økt/bedre/dypere læring?

Detaljer

Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr TED: 2014/S

Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr TED: 2014/S Skjema for spørsmål og svar angående: Skuddbeskyttende skjold Saksnr. 201300129 TED: 2014/S 017-026835 Nr Dokument Referanse Svar 1 Kvalifikasjonsgrunnlag Er det mulig å få tilsendt Nei 27.01.2014 27.01.2014

Detaljer

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP

Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Kundetilfredshetsundersøkelse FHI/SMAP Sluttrapport pr. 20. April 2010 Alle 9 kunder av FHI s produksjonsavdeling for biofarmasøytiske produkter (SMAP) i perioden 2008-2009 mottok i januar 2010 vårt spørreskjema

Detaljer

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

Recognition of prior learning are we using the right criteria

Recognition of prior learning are we using the right criteria Recognition of prior learning are we using the right criteria Reykjavik 13.09.2012 Margrethe Steen Hernes, seniorrådgiver Nasjonal politikk Bakgrunn (1997 98) : Stortinget ber Regjeringen om å etablere

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

SERVICE BULLETINE 2008-4

SERVICE BULLETINE 2008-4 S e r v i c e b u l l e t i n e M a t e r i e l l Materiellsjef F/NLF kommuniserer påminnelse omkring forhold som ansees som vesentlige for å orientere om viktige materiellforhold. Målgruppen for Servicbulletinen

Detaljer

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter:

Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: Hvordan føre reiseregninger i Unit4 Business World Forfatter: dag.syversen@unit4.com Denne e-guiden beskriver hvordan du registrerer en reiseregning med ulike typer utlegg. 1. Introduksjon 2. Åpne vinduet

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge

Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) - barn og unge akuttnettverket.no Kvalitet i institusjonsbehandling i psykisk helsevern (KvIP) barn og unge Bilde av enheten Rapport fra kollegaevaluering: ** dato 2015 Prosjektleder: Simon R. Wilkinson akuttnettverket.no

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

Status august Prosjekt koordinator Marianne Holmesland Lister fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin

Status august Prosjekt koordinator Marianne Holmesland Lister fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin Status august 2016 Prosjekt koordinator Marianne Holmesland Lister fyrtårn Velferdsteknologi og telemedisin 22/08/2016 This project has been co-funded by the Erasmus+ Programme of the European Union, Key

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Margritt Brustad Medlemm ISM. Fra administrasjonen møtte:

MØTEPROTOKOLL. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Margritt Brustad Medlemm ISM. Fra administrasjonen møtte: MØTEPROTOKOLL Utvalg: Programstyret medisin Møtested: MH U8.103, Tromsø Møtedato: 16.11.2016 Tidspunkt: 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Inger Njølstad Leder Helsefak Torsten

Detaljer

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6.

Administrasjon av postnummersystemet i Norge Post code administration in Norway. Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. Administrasjon av postnummersystemet i Norge Frode Wold, Norway Post Nordic Address Forum, Iceland 5-6. may 2015 Postnumrene i Norge ble opprettet 18.3.1968 The postal codes in Norway was established in

Detaljer

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet

Fakultet for informasjonsteknologi, Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN I. TDT42378 Programvaresikkerhet Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet BOKMÅL Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap AVSLUTTENDE EKSAMEN

Detaljer

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Bokmål Eksamen i: ECON1210 Forbruker, bedrift og marked Exam: ECON1210 Consumer Behaviour, Firm behaviour and Markets Eksamensdag: 12.12.2014 Sensur kunngjøres:

Detaljer

Gir vi de resterende 2 oppgavene til én prosess vil alle sitte å vente på de to potensielt tidskrevende prosessene.

Gir vi de resterende 2 oppgavene til én prosess vil alle sitte å vente på de to potensielt tidskrevende prosessene. Figure over viser 5 arbeidsoppgaver som hver tar 0 miutter å utføre av e arbeider. (E oppgave ka ku utføres av é arbeider.) Hver pil i figure betyr at oppgave som blir pekt på ikke ka starte før oppgave

Detaljer

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016

Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Rapport Basismodul i Universitets pedagogikk 2016 Una Ørvim Sølvik, førsteamanuensis, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, MOF Bruk av studentaktiviserende virkemidler og integrering av BOPPPS-modellen

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren?

Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Odd Arild Lehne, Advisor Innovation Projects, Oslo Medtech Har vi forretningsmodeller som muliggjør effektiv utvikling og introduksjon av nye tjenester i helsesektoren? Oslo Medtech facts & figures Founded

Detaljer

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye

Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Ledelse og endring: Alle stemmer skal høres - En vei til suksess? Analyse av endringsarbeid i sykehjem? Førsteamanuensis Christine Øye Bakgrunn og mål MEDCED Modeling and Evaluating evidence based Continuing

Detaljer

Du kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort.

Du kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2011 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2012 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett

BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen. Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett BIBSYS Brukermøte 2011 Live Rasmussen og Andreas Christensen Alt på et brett? -om pensum på ipad og lesebrett Prosjektet epensum på lesebrett Vi ønsker å: Studere bruk av digitalt pensum i studiesituasjonen.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON20/420 Matematikk 2: Matematisk analyse og lineær algebra Exam: ECON20/420 Mathematics 2: Calculus and Linear Algebra Eksamensdag: Fredag 2. mai

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak?

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen Institutt for samfunnsmedisin Med en glidende overgang vil denne presentasjonen først handle om Kritisk lesning av fagartikler I engelsk litteratur brukes

Detaljer

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen

Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Økologisk og kulturell dannelse i økonomiutdanningen Dannelse på norsk fra ord til handling Professor Ove Jakobsen HHB/UiN Frihet med ansvar Om høyere utdanning og forskning i Norge NOU 2000:14 Det er

Detaljer

Feiltre, hendelsestre og RIF-modell

Feiltre, hendelsestre og RIF-modell Initiating Event BB4 Initiating Event Type 3 End Control Type Type 2 End Control 2 B5/C2 Feiltre, hendelsestre og RIFmodell Rolf Bye, Studio Apertura Initiating Event structure C & C3 Omission structure

Detaljer

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner

Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Familieeide selskaper - Kjennetegn - Styrker og utfordringer - Vekst og nyskapning i harmoni med tradisjoner Resultater fra omfattende internasjonal undersøkelse og betraktninger om hvordan observasjonene

Detaljer

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS

Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance. Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS Når beste praksis rammeverk bidrar til bedre governance Ingar Brauti, RC Fornebu Consulting AS :. er når man har en tilpasset egen bruk Et riktig modenhetsnivå! IT Governance Institute's definisjon er:

Detaljer

Elektronisk innlevering/electronic solution for submission:

Elektronisk innlevering/electronic solution for submission: VIKINGTIDSMUSEET Plan- og designkonkurranse/design competition Elektronisk innlevering/electronic solution for submission: Det benyttes en egen elektronisk løsning for innlevering (Byggeweb Anbud). Dette

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Besvar tre 3 av følgende fire 4 oppgaver.

Besvar tre 3 av følgende fire 4 oppgaver. Psykologisk institutt Side 1 av 2 Eksamen PSY1010/PSY1010P/PSYC1100 Forskningsmetode I - Høst 2013 Skriftlig skoleeksamen, mandag 9.desember Dato for sensur: 7.januar 2014 Ingen hjelpemidler er tillatt

Detaljer

Læringsmål, vurderingsformer og gradert karakterskala hva er sammenhengen? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

Læringsmål, vurderingsformer og gradert karakterskala hva er sammenhengen? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 1 Professor Vidar Gynnild: Læringsmål, vurderingsformer og gradert karakterskala hva er sammenhengen? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 En modell Læringsmål (Intended

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2016/53-9 ENI001 Dato: 26.02.2016 MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin Møtetid: 1.mars 2016, kl 13:15 Møtested: Rådsrommet, U7.220 Saksliste Saksnr

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23

0:7 0:2 0:1 0:3 0:5 0:2 0:1 0:4 0:5 P = 0:56 0:28 0:16 0:38 0:39 0:23 UTKAST ENGLISH VERSION EKSAMEN I: MOT100A STOKASTISKE PROSESSER VARIGHET: 4 TIMER DATO: 16. februar 2006 TILLATTE HJELPEMIDLER: Kalkulator; Tabeller og formler i statistikk (Tapir forlag): Rottman: Matematisk

Detaljer

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL

MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Institutt for psykologi Arkivref: 2013/6115 TDA006 Dato: 11.12.2014 MØTEREFERAT/-PROTOKOLL Utvalg/møte i: Møteleder/referent: Møtedato: 25.11.14 Til stede: Forfall: Instituttstyret ved Institutt for psykologi

Detaljer

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr.

Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk UNIPED. www.uhr.no uhr@uhr. Tydeligere krav til pedagogisk basiskompetanse Forskriftsendring ESG Standards and Guidelines for quality Assurance (ESG) Veiledende retningslinjer for UHpedagogisk basiskompetanse UNIPED Forskrift om

Detaljer

of color printers at university); helps in learning GIS.

of color printers at university); helps in learning GIS. Making a Home Page Why a Web Page? Easier to submit labs electronically (lack of color printers at university); Easier to grade many labs; Provides additional computer experience that helps in learning

Detaljer

NKS-programmet Status i B-delen

NKS-programmet Status i B-delen NKS-programmet Status i B-delen NKS Styrelsesmøtet 9.11.2006 Ole Harbitz NKS-B ressursfordeling: Ressursfordeling splittet på land: Ressursfordeling splittet på land og fagområde: Evalueringskriterier

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne

Assignment. Consequences. assignment 2. Consequences fabulous fantasy. Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne Consequences Kunnskapsløftets Mål Eleven skal kunne KRL Filosofi og etikk reflektere over filosofiske temaer knyttet til identitet og livstolkning, natur og kultur, liv og død, rett og galt. gjøre rede

Detaljer

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen,

Kjersti Oterhals. Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, Kjersti Oterhals Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus, Bergen, UNITE Research Group; Christi Deaton, Sabina De Geest, Tiny Jaarsma, Mattie Lenzen, Philip Moons, Jan Mårtensson, Karen Smith,

Detaljer

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10.

BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital. BEST network meeting Bergen * Norway * 10. BEST in Akureyri, Island Hildigunnur Svavarsdóttir Director, Akureyri Hospital BEST network meeting Bergen * Norway * 10. November 2014 Topics to be covered Our BEST activities in the last 2 years Results

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

AMESTODAGEN Bedre salgsresultater med Visual Analytics

AMESTODAGEN Bedre salgsresultater med Visual Analytics AMESTODAGEN 2015 Bedre salgsresultater med Visual Analytics 1 Einar Gynnild einar@businessanalyze.no BUSINESS ANALYZE INTRO TRENDER STATE OF SALES & CSO INDEX SALES A NUMBERS GAME MANAGING THE SALES BUSINESS

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating

ATO program for Renewal of IR, Class or Type-rating May be used by the ATO in order to establish an individual training program for renewal of IR, Class or Type-rating in accordance with FCL.625 IR(c)(d) / AMC1 FCL.625(c) and FCL.740(b)(1)(2) / AMC1 FCL.740(b)(1)

Detaljer

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid

koordinering og samhandling i perioperativt arbeid koordinering og samhandling i perioperativt arbeid Arild Faxvaag (1), Andreas Seim (2) og Pieter Toussaint (3) (1) Norsk Senter for Elektronisk pasientjournal (NSEP), IME, DMF, NTNU (2) SINTEF Teknologi

Detaljer

The CRM Accelerator. USUS February 2017

The CRM Accelerator. USUS February 2017 The CRM Accelerator USUS February 2017 The CRM Accelerator n To start conversations about CRM n To stimulate experiments with aspects of CRM n To share ideas n To learn and pass on experiences and knowledge

Detaljer

Brukertesting i et nøtteskall

Brukertesting i et nøtteskall Brukertesting i et nøtteskall Seniorrådgivere brukervennlighet og design Eli Toftøy-Andersen og Jon Gunnar Wold Steria Introduksjon av deltakerne Hvor jobber du og hvilken rolle har du? Nevn en ting du

Detaljer

MØTEINNKALLING. Saksliste

MØTEINNKALLING. Saksliste Det helsevitenskapelige fakultet Arkivref: 2014/30-15 ENI001 Dato: 02.10.2014 MØTEINNKALLING Til: Studieplanutvalget for medisin Møtetid: Tirsdag 7.oktober 2014 Møtested: U7.220 Rådsrommet Saksliste Saksnr

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

Den nye studiplanen - VitKom. Finn Egil Skjeldestad Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet

Den nye studiplanen - VitKom. Finn Egil Skjeldestad Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet Den nye studiplanen - VitKom Finn Egil Skjeldestad Seksjon for utdanningstjenester Det helsevitenskapelige fakultet Vitenskapelig kompetanse i den nye studieplanen Valgfri fordypning 1 MED 2501-4 uker

Detaljer

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen

Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan. Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen Internasjonalt gradssamarbeid, hva og hvordan Internasjonaliseringskonferansen 2014, torsdag 6. mars, kl. 10:30, Rådssalen I II III IV Fire presentasjoner Rammene for og refleksjoner rundt 1) Nordic Master

Detaljer

Gaute Langeland September 2016

Gaute Langeland September 2016 Gaute Langeland September 2016 Svak krone 10,4 10 9,6 9,2 8,8 8,4 EURNOK 8 7,6 7,2 6,8 3jan00 3jan02 3jan04 3jan06 3jan08 3jan10 3jan12 3jan14 3jan16 2 12.10.2016 Ikke helt tilfeldig 3 12.10.2016 Hvordan

Detaljer

Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department

Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department Experiences with standards and criteria in Norway Sissel Skillinghaug/Kirsti Aandstad Hettasch Assessment Department The Norwegian Directorate for Education and Training curricula planning Examinations

Detaljer

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway

Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor. Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Erfaringer med smidige metoder på store prosjekter i Telenor Kristoffer Kvam, Strategic Project Manager, Portfolio & Projects, Telenor Norway Smidig metodikk brukt riktig kan gi store effekter. Her >30%

Detaljer

Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course

Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course Department of Computer and Information Science Examination paper for TDT4252 and DT8802 Information Systems Modelling Advanced Course Academic contact during examination: Phone: Examination date: Examination

Detaljer

Bostøttesamling

Bostøttesamling Bostøttesamling 2016 Teresebjerke@husbankenno 04112016 2 09112016 https://wwwyoutubecom/watch?v=khjy5lwf3tg&feature=youtube 3 09112016 Hva skjer fremover? 4 09112016 «Gode selvbetjeningsløsninger» Kilde:

Detaljer