Muligheter på nordlandssokkelen

Transkript

1 1 Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Innlegg på Bodøseminaret Bodø, 30 januar 2014 Muligheter på nordlandssokkelen Første bilde/forside Først vil jeg si at det er en glede å være her på hjemmebane for å snakke om de mulighetene vi på fylkesnivå ser på nordlandssokkelen. Petroleumsnæringen er viktig for hele Nord-Norge og betydningen øker. Nordområdene får en stadig større betydning for hele verden. Vi er ikke lengere en utkant, men i sentrum for oppmerksomheten. Nordland har i dag dom dere vet to av tre petroleumfelt i nord i drift utenfor oss i dag, Norne og Skarv. Aasta Hansteen blir det tredje. Det går også går godt i næringen som helhet og for flere av våre leverandørbedrifter. De totale leveransene fra leverandørbedriftene i nord på sitt høyeste nivå noen gang og vesentlige deler kommer fra Nordland. Helgeland er nå samlet den nå den regionen i Nord-Norge som har de største leveransene til petroleumssektoren. Dette i følge siste utgave av Levert-rapporten som lages her i Bodø sammen med aktører i Harstad og Hammerfest. Og la meg være klar på en ting. Vi forventer ringvirkninger av petroleumsnæringen på sokkelen utenfor oss. Dette er ikke uttrykk for en nordnorsk trass, der vi bare krever uten å tenke på hva som er best for landet. Det er best for landet at vi har en god balanse mellom aktiviteten på land og aktiviteten til havs. Dette kravet er bredt akseptert innen fiskerinæringen. Det burde ikke være noen annerledes for petroleumsnæringen. Bilde 2 Målet for fylkestinget og fylkesrådet i Nordland er da økt lokal og regional verdiskaping. Olje og gassnæringen er en bransje og næring som vi har sett legger tilrette for dette. Det betyr blant annet at vi ønsker størst mulig sammenheng mellom den aktiviteten som er i sjøen og den aktiviteten vi ser på land. Ut i fra dette vil vi fortsette å arbeide for at virksomheten på Helgeland skal øke. Helikopterbasen i Brønnøysund sysselsetter over 170 personer. Det jobbes hele tiden med å etablere flere tjenester der. Forsyningsbasen i Sandnessjøen utvides stadig. BP og Statoil vil etablere et Subea-lager og verksted i Sandnessjøen. Her må vi arbeide for å øke videre ringvirkninger mest mulig, det ligger mange muligheter innenfor Subsea både for kompetansemiljøene i Nordland og Nord Norge og det sterke industrimiljøet på Helgeland. Vi ser at bedrifter i Salten og Bodø har globale markeder for sine produkter til petroleumsnæringen, det er nok å nevne branndører fra Bodø og fiberoptiske kabler fra Rognan til hele verden.

2 2 Miljøer i Vesterålen har markert seg sterkt innenfor lenseteknologi. At de er i internasjonal elitedivisjon fikk de blant annet bekreftet, da de deltok i arbeidet for å begrense skadene og samle opp olje etter katastrofen i Mexicogulfen. Når det gjelder Ofoten har vi sett at internasjonal virksomhet har kjøpt seg inn i det miljøet som har vokst seg ut av teknologimiljøet i Narvik. Videre ser vi også at miljøene i Narvik og Harstad jobber stadig bedre sammen. Med andre ord, vi er nå virkelig kommet med i denne næringen, men dette betyr ikke at vi kan slappe av. En del av miljøene er hver for seg fortsatt små. De trenger derfor ennå å arbeide videre med å befeste sin stilling. Bilde 3 Vi har også noen utfordringer. For å ta Nordland, fikk vi vite for noe over en uke siden at Aasta Hansteen-plattformen ikke blir sammenstilt i nord. I Troms ser vi at videre den store styrkingen av Drift Nord lar vente på seg og i Finnmark opplever vi at Johan Castberg kanskje ikke blir ilandført. Det skal ikke underslås at alle disse sakene er en utfordring for både politisk nivå og industrien i nord. Om det kommer flere slike saker vil det være vanskelig for både nordnorske kommuner og fylkeskommuner å forvare en videre utvidelse av aktiviteten ovenfor befolkningen i landsdelen. Dette regner vi imidlertid at også oljesekspene er klare over. Utfordringen for oljeselskapene er kanskje at de enkelte lisensene ikke er like opptatte av å vise ringvirkninger som konsernledelsen. Her har både Helge Lund og andre et arbeid å gjøre. For oss i den nordlige og midtre delen Nordland der det viktig at vi ikke faller i mellom to stoler. Vi gleder oss stort over den utviklingen som har skjedd på Helgeland. Det er svært viktig for oss at det satser der, men vi tenger flere kompetansearbeidsplasser i fylket vårt knyttet til petroleum. Her må vi også arbeide for at Salten, Lofoten, Vesterålen og Ofoten kommer enda sterkere med. Om vi ikke er bevisste nå kan vi fort havne i ei knipe mellom Trøndelag og Barentshavet. En har tidligere snakket om at vi ikke må bli et nytt Sogn og Fjordane der nesten all aktivitet enten går nord eller sør for oss. Bilde 4 Når det gjelder Statoil sine planer med Aasta Hansteen plattformen, er lista lagt høyt som fylkesråd Arve Knutsen sa i sitt avisinnlegg for en uke siden. De har initiert store lokale og regionale ringvirkninger rundt sin satsing i Norskehavet. Et samlet politisk Norge fra Finnmark til Møre og Romsdal har også stått bak kravet om sammenstilling på Helgeland. Avgjørelsen om ikke å satse på Helgeland som sted for sammensetting av Aasta Hansteen plattformen oppleves derfor som et tilbakeskritt i den positive utviklingen vi har sett i Nord- Norge de siste årene. En sammenstilling av plattformen ville gitt betydelige lokale og regionale ringvirkninger. Den ville også dratt den norske og internasjonale leverandørindustrien nordover, og dannet grunnlag for ny vekst. En vekst som vi tenger, selv om mange bedrifter og miljøer gjør det svært bra.

3 3 Det var pris som var avgjørende for valget av annen lokasjon, prisforskjellen vi har fått oppgitt ligger på ca.160 millioner, av et totalprosjekt på milliarder. Vi har ikke fått sett regnestykkene, men en kan nok gå ut i fra at risikoen og dermed også kostnadene ble høyre for det nordnorske alternativet på grunn av at sentrale aktører ikke har full tiltro til at en finner tilstrekkelig med kompetanse og infrastruktur tilgjengelig. Vi så den samme skepsisen da amerikanske oljeselskap kom til Vestlandet for 40 år siden. Vestlendingene viste sin kompetanse, det vil Nord-Norge også gjøre i stadig sterkere grad framover. Vi har videre sett at motstanden mot en konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen ikke har blitt mindre de siste årene, og flere tilbakeslag for ringvirkninger i nord vil i neppe gjøre det enklere å åpne dette området for petroleumsvirksomhet. Vi trenger derfor mer hjelp fra petroleumsnæringen for å øke mulighetene for en konsekvensutredning. Fylkestinget i Nordland og de aller fleste kommunene i Lofoten og Vesterålen krever en slik utredning, men forventingene har i stor grad knyttet seg opp til ringvirkninger og arbeidsplasser. Dersom disse uteblir vil også støtten til en slik utredning bli mindre. Jeg vil med dette understeke at vi fortsatt har et sterkt ønske om at Nordland VI og VII samt Troms II blir konsekvensutredet i henhold til Petroleumsloven. Dette betyr ikke at vi i dag går inn for å åpne området, men vi ønsker å se hva en slik åpning vil innebære. Dette betyr videre at vi har klare forventinger prosessene mot en eventuell åpnings, der vi forutsetter at vi i størst mulig grad blir en del av arbeidet. At vi ikke kun får ferdige høringssaker til politisk behandling. Dette området er viktig både nasjonalt og regionalt. Fram til nå er vi som arbeider regionalt i stor grad satt på sidelinjen, mens det er partier og interesser i andre deler av landet som i stor grad har tatt eierskap til saken. Dette er noe vi langt fra er konversable med. Vi aksepterer at særlig Lofoten er et nasjonalt ikon, men det er vi som bor her som må få bestemme vår framtid. Bilde 5 Nye virksomheter er på veg til Nordland. Som dere vet har Bodø Havn FK en intensjonsavtale med Oil Spill Response Limited eller OSRL. Avtalen er om lagring av utstyr som skal kunne stoppe en utblåsning som vi så i Mexicogulfen. Fire - fem steder rundt i hele verden skal få slikt utstyr. Bodø blir nå antagelig ett av disse. Men dette betyr ikke at vi kan slappe av. Utstyret er allerede lagret på Vestlandet, og alle vet at det er lettere å få noe nytt enn å flytte på noe som allerede er på plass. Dette prosjektet trenger derfor fortsatt all støtte fra hele Nord- Norge. Her kommer også inn det arbeidet vi gjør for å befeste Bodø som sikkerhets- og beredskapshovedstad ikke bare i nord, men for hele landet. Når en ser på hvor klyngene innen norsk petroleumsnæring befinner seg har en så langt ikke identifisert noen nasjonale nordnorske petroleumsklynger eller nasjonale klynger innen oljevernberedskap, miljø og kriseberedskap. Oljevernberedskap er derfor et område der Nord- Norge kan ta en førende rolle, både nasjonalt og internasjonalt. Vi så at en både i regjeringserklæringen og i samarbeidserklæringen at en ser for seg å etablere et oljevernsenter i Lofoten/Vesterålen. Utover dette vet vi ikke så mye om hva dette innebærer, men jeg vil allikevel mene at vi har mye å tilby. Et slikt senter må ikke komme i konkurranse med allerede etablerte miljøer, men være det som skal lime sammen den kompetansen og de miljøene vi har. Her har vi en oppgave i både å tenke stort og framtidsrettet.

4 4 Fylkestinget har tidligere gjort vedtak knyttet til etablering av et slikt senter, men vi må også se på hva både oljeselskap og industrien selv mener om både innhold, funksjoner og beliggenhet. Saken er av stor viktighet for hele Nordland. Bilde 6 Ut i fra det jeg har sagt fram til nå ser vi derfor flere både utfordringer og muligheter i årene som kommer. I siste TFO-runde som ble presentert 21. januar i år ser vi at Norskehavet er på full fart tilbake som et attraktivt leteområde. Av nitten tilbud om utvinningstillatelser som er gitt fikk Statoil, Shell, VNG og Noreco tilbud om to operatørskap hver. Dette betyr økt konkurranse på sokkelen utenfor Nordland. Dette er i tråd med de innspill vi har gjort ovenfor OED. Med flere operatører på sokkelen utenfor kysten vår kan vi også øke sjansene for flere etableringer i fylket. Videre tenger vi at operatørene ser på sine kontraktsregimer. I Hammerfest så vi at en mindre aktør fikk en relativt stor kontrakt med ENI og Goliat, BP og Skrav har også delt opp flere kontrakter for at regionalt basert næringsliv skal kunne være med på å gi anbud. Statoil har også prøvd å tilpasse sine rammekontrakter til næringslivet i nord. Vi ser derfor en positiv utvikling, men mye står ennå igjen. Over lengre tid har vi arbeidet for at større deler av Aasta Hansteen prosjektet kan støttes ut fra Helgeland. Forsyningsbase og personelltransport er avklart men miljøet på Helgeland må også få mulighet til å levere ingeniørtjenester. I dag er det under en tredjedel av de ansatte i leverandørindustrien til petroleumssektoren i Nordland som har høyrere utdanning. Selv om det er mye god fagkompetanse uavhengig av utdanningsbakgrunn er det viktig for fylket også å få trukket til seg bedrifter og virksomheter som fordrer høyere utdanning. Per i dag ser det ikke ut til at det er mulig for ingeniørmiljøet på Helgeland til å få leveranser av betydning til Aasta Hansteen-lisensen. Dette på grunn av krav om at leverandørens prosjektledelse og minst 70 % av studie/prosjekteringsaktiviteter skal lokaliseres med maksimum 45 minutter oppmøtetid fra lokalt driftskontor i Harstad. Bilde 7 Vi må også få utnytte mer av verdiene våre petroleumsressurser skaper i landet og i regionene. Fylkestinget i Nordland har vedtatt en industristrategi som vi vil jobbe mye med det kommende året. Fra nasjonalt hold har en hatt som mål at 10% av gassen vi henter opp fra sokkelen må kunne brukes innenlands. Dette er en ambisjon vi deler. Vi må videre være villige på å se på hvordan vi kan redusere de globale klimautslippene Selv om industribygging ikke først og fremst er en regional utfordring, må vi også se på hva vi lokalt og regionalt kan gjøre for å styrke denne viktige delen av vår verdiskaping. Som en del av kunnskapsinnhentingen i regi av blant annet Næringsdepartementet ble det for eksempel gjennomført en scenarioprosess som hadde til hensikt å tegne noen fremtidsbilder for Nord-Norge mot Etter vår vurdering var denne utredningen svært svak på hvilke industrielle muligheter som finnes i Nord-Norge. Det er derfor viktig at vi også arbeider mer for å synliggjøre de industrimiljøene som særlig finnes i Nordland og hvordan de i enda sterkere grad kan spille sammen med de mulighetene som nordlandsokkelen gir oss.

5 5 Bilde 8 Imidlertid må vi ikke glemme at vår rolle som regional utvikler knytter seg opp til at vi hele tiden arbeider for å skape det samfunnet vi ønsker å leve i. Jeg vil derfor avslutte litt på den samme måten som jeg begynte. Målet for fylkestinget og fylkesrådet i Nordland er økt lokal og regional verdiskaping. Olje og gassnæringen kan være med på å bidra til det. Nordlandsokkelen er en viktig brikke i vårt arbeid for et nyskapende og dynamisk Nordland. Vi har fått mye velstand gjennom den aktiviteten som har vært i landet i over 40 år, men vi tror at det ikke er noen motsetning mot den nasjonale verdiskapingen og den verdiskapingen som vi kan få til lokalt og regionalt. Vi har ressursene, vi har kunnskap, vi har kompetanse og vi har viljen i Nordland, Nord-Norge og Norge. Vi vil derfor sammen lykkes, dersom vi er villige til å ting i sammenheng. Vi må alle stå sammen, se saker fra hverandres sider og forene krefter i viktige saker. Sammen får vi mye mer til enn om vi skal arbeide hver for oss. Takk for meg!