MATNAT21. Innstilling fra Analysegruppe teknisk infrastruktur

Transkript

1 1 MATNAT21. Innstilling fra Analysegruppe teknisk infrastruktur Konklusjon Analysegruppe teknisk infrastruktur har gjennom sitt arbeid sett behovet for en rekke konkrete tiltak på kort og lang sikt. Disse fremkommer under punkt 6- Forslag til tiltak og vil, etter analysegruppens oppfatning, høyne og effektivisere kvaliteten på tjenestetilbudene ved Det matematisk-naturvitenskaplige fakultet. Samtidig vil de foreslåtte tiltak gjøre det mulig å oppnå gevinst i forhold til økonomi, arealutnyttelse og driftssikkerhet. Innhold side Introduksjon 2 1. SWOT-analyse 2 2. Oversikt over verksteder, større instrumentenheter og tekniske installasjoner Mekaniske verksteder Mekanisk verksted Kjemi Mekanisk verksted Fysikk Sentralverksted Bio/IMBV Mekanisk verksted Matematikk Glassblåserverksteder Elektronikkverksteder Elektronikkverkstedet på Kjemi Elektronikklaboratoriet på Fysisk institutt Elektronikkverksted ved Bio/IMBV IT-avdelinger Større instrumentenheter ved MN-fak Tekniske installasjoner Forsøksdyravdelingen og akvarieavdelingen Fytotronen Hydrodynamisk laboratorium Syklotronen 7 3. Oversikt over bemanning, kompetansekrav, driftsbehov og finansiering Bemanning Kompetansekrav Personalpolitikk Driftsbehov og finansiering Arealer Prising av tjenester eksternt og ved internfakturering 9 4. Potensielle gevinstområder Kriterier for iverksettelse av koordineringsprosesser Forslag til tiltak 10

2 Introduksjon Gruppen har bestått av følgende personer: Prof. Carl Henrik Gørbitz, Kjemisk institutt (leder) Prof. Leon Reubsaet, Farmasøytisk institutt Førsteamanuensis Torfinn Lindem, Fysisk institutt Overingeniør Bjørn Helland-Hansen, Kjemisk institutt Senioringeniør Eivind A. Olsen, Fysisk institutt Prof. Torgeir B. Andersen, Institutt for geofag Prof. Norbert Roos, IMBV Seniorkonsulent Kristian Thoring Fellkjær, MN-administrasjonen Senioringeniør Torill Marie Rolfsen, fellesrepresentant tjenestemannsorganisasjonene Seniorkonsulent Unni Bingen, MN-administrasjonen (sekretær) Foruten det felles oppstartmøtet har analysegruppen hatt 11 møter og gjennomført en befaring ved fem av fakultetets institutter der sentrale enheter som syklotron, fytotron, dyrestaller, elektronikk-verkstedene, mekaniske verksteder og ulike instrumentenheter ble besøkt. Hvert enkelt medlem har hatt ansvar for innhenting av faktaopplysninger fra sitt institutt/enhet samt beskrivelse av verksteder, større tekniske installasjoner og store instrumentenheter ved MN-fakultetet. 1. SWOT-analyse 2 Tabellen over gjelder for MN-fakultetet generelt. Analysegruppen understreker at det er betydelig variasjon mellom ulike tekniske installasjoner/verksteder. Dette gjelder både mht. instrumentenes/instrumentparkens status (nye/gamle, drift dyr/billig, kompleks/enkel), hvordan de utnyttes og hvordan det tekniske personalet til enhver tid er i stand til å utføre oppdrag grunnet variasjoner i kompetanse, arbeidskapasitet og helsetilstand. Noen laboratorier fungere svært godt, andre ikke.

3 3 2. Oversikt over verksteder, større instrumentenheter og tekniske installasjoner 2.1 Mekaniske verksteder Areal (m 2 ) Bemanning Budsjett (kr.)* Kjemi 535 3,5 årsverk, finmekanikere Fysikk årsverk, finmekanikere + en lærling Bio/IMBV 519 3,5 årsverk, finmekanikere Matematikk årsverk, finmekaniker *Alle verdier er omtrentlige beløp ekskludert lønnskostnader, internhusleie osv. Verkstedene er organisert på ulike måter - alt fra sentralverksteder med flere funksjoner til verksteder knyttet direkte opp til egne laboratorier/forskningsfelt. Rene mekaniske verksteder finnes på Fysisk og Kjemisk institutt. Biologi/IMBV har et sentralverksted som huser elektronikk, finmekanikk, glassblåserarbeid og snekkerverksted. På Institutt for matematikk er det et verksted knyttet direkte opp til hydrodynamisk laboratorium/fluidmekanikk. Alle verkstedene er godt utrustet med nødvendig utstyr som dreiebenker, fresemaskiner, slipemaskiner, loddeutstyr, metallsakser, sager og lignende. Det er kun sentralverkstedet på Bio/IMBV som ikke har datastyrt dreibenk eller fresemaskin. Alle verkstedene har også rom til sprøyte og lakkarbeid. Verkstedene på Kjemi og Fysikk deler smie/sveiserom, sentralverkstedet på Bio/IMBV og verkstedet på Matematikk har egne sveiserom Mekanisk verksted Kjemi. Utfører hovedsakelig konstruksjon av diverse vitenskapelig utstyr til forskere og forskergrupper, men det utføres også en del vedlikehold av utstyr og ikke minst pumper. Ikke knyttet opp til forskningsgrupper i vesentlig grad. Utrustningen holder god standard. Nedbemannet over tid pga. pensjoneringer og vakante stillinger. Ett årsverk er øremerket arbeid for instituttene Farmasi og Geofag. Investeringsbehov knyttet til lagerhold er anslått til kr Mekanisk verksted Fysikk. Utvikling av teknisk utstyr til forskningsgrupper og undervisning i nært samarbeid med instituttets forskningsgrupper. Har deltatt aktivt ved produksjon av utstyr og installasjoner ved bl.a. CERN og i samarbeidsprosjekter med FFI og Andøya rakettskytefelt samt andre europeiske universiteter. Har fakultetets største og mest moderne maskinpark. Det er et investeringsbehov ca kr. de neste fem år (utskifting av 10 stk PC, div. spesialverktøy, CNC-styrt dreibenk). Link til verkstedet finners her: Sentralverksted Bio/IMBV. Faglig styrke på materialkunnskap. Har mange eksterne oppdragsgivere som betaler markedspris for arbeidet. Økende forespørsel fra instituttene om vedlikehold/reparasjoner av eldre vitenskaplig utstyr. Tar også enklere snekkeroppdrag. Eldre maskinpark. Nært samarbeid med verkstedene på Fysikk og Preklinisk (Med.fak). Ukjent investeringsbehov Mekanisk verksted Matematikk. Knyttet direkte opp til hydrodynamisk laboratorium/fluidmekanikk, oppdrag for andre enheter med Matematisk institutt utføres ikke. Noe samarbeid med verkstedene på Fysikk og Preklinisk medisin. Ukjent investeringsbehov. 2.2 Glassblåserverksteder Areal (m 2 ) Bemanning Budsjett (kr.)* Kjemi årsverk, fagbrev Bio/IMBV 49 0,5 årsverk, fagbrev

4 Det finnes to glassblåserverksteder, et på Kjemisk institutt og et på Bio/IMBV. Virksomheten består i produksjon av glassutstyr til forskningsapparatur. Glassblåserverkstedet på Kjemi er lokalisert rett ved det mekanisk verkstedet, mens glassblåserverkstedet på Bio/IMBV er en integrert del av sentralverkstedet. Bemanningssituasjonen fremstår som kritisk med tanke på rekruttering, og det er nødvendig med strakstiltak hvis denne tjenesten skal bestå ved fakultetet. 2.3 Elektronikkverksteder Areal (m 2 ) Bemanning Budsjett (kr.)* Kjemi årsverk, ingeniører + en lærling Fysikk årsverk + 2 årsverk ved forskningsgrupper, ingeniører Bio/IMBV 10 1 årsverk, ingeniør Rene elektronikkverksteder finnes ved Kjemisk institutt og ved Fysisk institutt, ved Bio/IMBV som en integrert del av sentralverkstedet Elektronikkverkstedet på Kjemi. Arbeid innenfor tre hovedområder: a) Tillaging av nytt utstyr og komponenter til bl.a. instrumentparken. b) Drift og vedlikeholde av instituttets instrumenter, hvorav feilsøking inngår som et vesentlig element. c) Utvikling av Labview for sanntidstesting og simulering av forsøk. Ønsker i dag en større tilknytning mot forskningen Elektronikklaboratoriet på Fysisk institutt. Knyttet tett opp til de ulike forskningsgruppene på instituttet. De ansatte har tilegnet seg spesialkompetanse innen utvikling av instrumenter og måleteknisk utstyr. Tett samarbeid med andre forskningsinstitutter og industribedrifter nasjonalt og internasjonalt. Ansatte brukes i undervisning og i utvikling av elektronikkurs. Er en integrert del av forskningsgruppen for Elektronikk. Utplassering av egne ansatte ved ulike forskningsgrupper så som ved Plasma- og Romfysikk og Eksperimentell partikkelfysikk. Drift, reparasjoner og brukerstøtte av instituttets instrumenter Elektronikkverksted ved Bio/IMBV (integrert i sentralverkstedet). Ett årsverk som hovedsakelig har ansvar for drift og vedlikehold av instituttenes feltutstyr, samt noe utvikling av forskningsutstyr/feltutstyr. 2.4 IT-avdelinger Bemanning Budsjett (kr.)* Kjemi 2,4 årsverk Fysikk 4 årsverk Bio/IMBV 4 årsverk Matematikk 2 årsverk Geofag 4,5 årsverk Farmasi 2 årsverk Astrofysikk 2 årsverk ** IFI 10 årsverk + 4 årsverk knyttet til forskningsgrupper MN 1 årsverk ** 66 % av budsjett er ekstern finansiert 4

5 Samtlige institutter har egne avdelinger/seksjoner for lokal IT-støtte. Primære oppgaver er drift, innkjøp og assiastans av ansatte. Instituttene har ofte installert datautstyr med spesialprogrammer som kommuniserer direkte eller indirekte over nett med eksperimentelt utstyr. I slike miljøer oppstår lett problemer når USIT insisterer på å installere generelle konfigureringer / oppdateringer felles for alle maskiner ved UiO. Dagens desentraliserte ITtjeneste med distribuerte servere sikrer oss lokal kontroll og rask service. Vi anbefaler at eksisterende praksis med lokale IT-løsninger opprettholdes. USIT er flinke til å arrangerer kurs, og det er vår oppfattning at de lokale IT ansvarlige deltar på disse kursene ved behov. IT-tjenestene samarbeider og er løsningsorienterte; bemanningen kan variere, men gjenspeiler instituttenes prioriteringer og behov. De regelmessige fellesinnkjøpene av datautstyr fungerer godt. Undervisningslaboratorier og administrative enheter får gjennom disse avtalene gode tilbud. Forskningsgruppene derimot benytter ofte datautstyr med spesielle egenskaper, og innkjøp kan skje hos firmaer som ikke har innkjøpsavtale med UiO uten at dette behøver å bli en kostbar løsning. Lav bemanning kan imidlertid være en trussel mot IT-driften ved enkelte institutter. Man bør undersøke om det kan formaliseres et samarbeide mellom fakultetets forskjellige ITansvarlige slik at alvorlig driftstans kan unngåes. Hvis det ikke alt er gjort, bør det ved alle lokale driftsenheter ligge en god dokumentasjon (felles mal) av det lokale nettverk til bruk når lokal IT avdeling ikke er operativ pga sykdom e.l. Den bør beskrive i detalj bl.a.: programvare som kjøres hvor servere er plassert hvilke oppstartsrutiner som skal brukes hvilke tiltak som skal settes i verk IT-avdelingene disponerer relativt små arealer (ikke spesifisert her); foruten kontorer er det bare mindre rom for lagring av enklere utstyr. 2.5 Større instrumentenheter ved MN-fak MN besitter ca 40 avanserte vitenskapelige instrumenter og installasjoner. Etter vår vurdering er deres betydning som følger: Funksjonalitet er unik Antall lokalt 11 regionalt 14 nasjonalt 15 En detaljert oversikt, institutt for institutt, er gitt i Vedlegg 01 Oversikt over instrumenter og installasjoner. Vurderingen av unikhet blir nødvendigvis noe skjønnsmessig, og det er viktig å merke seg at en del instrumentering får sin betydning ikke bare gjennom deres faktiske eksistens ved UiO, men også gjennom den kompetansen vi innehar som gjør det mulig å utnytte instrumentene på en helt spesiell måte. Som bakgrunnsinformasjon vedlegges ytterligere tre dokumenter: Vedlegg 02 Laboratorier ved Geofag Vedlegg 03 Elektronmikroskop Bio-IMBV Vedlegg 04 Enheter Kjemi-Farmasi 5

6 6 2.6 Tekniske installasjoner Areal (m 2 ) Bemanning Budsjett (kr.)* Forsøksdyr/akvarier årsverk 1 senioringeniør (daglig leder), overingeniør og 2 avdelingsingeniører Fytotron årsverk, to gartnerfaglige og to (veksthus) driftstekniske Hydrodynamisk laboratorium årsverk, senioringeniør Syklotronen årsverk, en senioringeniør og fire overingeniører eksternt Følgende enheter faller inn under store tekniske installasjoner ved MN-fakultetet: Forsøksdyravdelingen (inkludert akvarier) og fytotronen ved Bio/IMBV, hydrodynamisk laboratorium ved Matematisk institutt og syklotronen ved Fysikk/Kjemi Forsøksdyravdelingen og akvarieavdelingen Forsøksdyravdelingen er totalrenovert, mens akvarieavdelingen er delrenovert til en samlet kostnad på 18 millioner kroner (ferdigstilt sommeren 2008). Forsøksdyravdelingen er delt i ren og uren sone. Ren sone tilfredsstiller krav for hold av transgene forsøksdyr og er utstyrt med skiftgarderobe, luftdusj, mobil skiftestasjon (klasse 2- benk), burtømmestasjon, burvaskemaskin og lignende samt fullt utstyrt operasjons- og obduksjonssal. På grunn av kapasiteten i det eksisterende ventilasjonsanlegget i Kristine Bonnevies hus måtte forsøksdyravdeling utstyres med en egen klimastyringsenhet samt burskap tilknyttet denne. For tiden er avdelingen utstyrt med to klimastyringsenheter (ScanClime) og seks burskap (Scantainere). Maksimal utnyttelsesgrad er 84 bur i et burskap. I uren sone er gulv, tak og vegger oppusset og det er laget separat burvaskerom samt en ny obduksjonssal (felles). Avdelingen er av lokal betydning som forsøksdyravdeling (ren avdeling) og av regional betydning som avdeling for urene dyr. Akvarieavdelingen har 20 rom hvorav 11 er renovert. Ferskvanns- og sjøvannsbassenger av varierende størrelse med bl.a. karpefisk, lakse- og ørretfisk, torskefisk, og stingsild. Avdelingen har fra i sommer fått et nytt oppdrettsanlegg for medaka fisk med revers osmosesystem som en del av vannbehandlingen. Akvarieavdelingen er av de største i østlandsområdet når det gjelder store basseng/dammer og er av den grunn av regional betydning Fytotronen Fytotronen er spredt over 2 etasjer i Kristine Bonnevies hus- syd/østre del; under- og kjeller etasje. Anlegget ble ferdigstilt i 1972 og var den gang et av verden mest avanserte anlegg for plantedyrking med mulighet for kontroll av klima og dyrkingsbetingelser. Anlegget er fortsatt unikt i nasjonal sammenheng, men bærer i dag preg av lang tids bruk og har et særlig behov for nye veksthus. Veksthusene er originale fra 1972, og rammeverket består av en aluminiumslegering som gir en sprø profil. På grunn av setninger i fundamentet har det stadig oppstått sprekker i aluminiumskonstruksjonen. Dette har medført at taklukene vanskelig lar seg åpne/stenge. Nødvendige strakstiltak er iverksatt for å sikre at sprekker som oppstår blir utbedret fortløpende. Renovasjon av hele anlegget ble kostnadsberegnet av Dyrø og Moen AS til kr i 2003, noe som i 2008-kroner vil beløpe seg til rundt 42 mill kr. (SSB-tall).

7 Større utbedringer må komme som følge av strategisk planlegging som involverer Biologi, IMBV og drivhusene på Tøyen. Imidlertid eksister fortsatt ikke en slik strategisk plan. I underetasjen er den klimakontrollerte aktiviteten fordelt på fire dagslysrom à 30 m 2 og 18 kunstlysrom, 16 à 10 m 2 og 2 à 30 m 2. Avdeling disponerer i tillegg to kurssaler og to laboratorierom samt diverse lager- og vaskerom. Seminarrom og kontorer finnes også i denne etasjen. Arealet i kjeller utgjør for det meste tekniske rom. Anlegget består også av tre veksthus på til sammen 450 m² samt et forberedelsesrom i tilknytning til disse. En beskrivelse av aktiviteten er gitt i Vedlegg 05 Fytotronen årsrapport Hydrodynamisk laboratorium Laboratoriet ble ombygd i 1996 med en 25 m lang bølgetank og to rørsløyfer på 30 m til avanserte strømningsforsøk. Tematisk fokus på indre bølger, kinematikk i overflatebølger, tsunamiemodeller, virvelinduserte vibrasjoner og karakteristikker ved turbulens. Samarbeid med bl.a. norske oljeselskaper, Det norske Veritas, Institutt for energiteknikk, SINTEF-Oslo og NTNU. Installasjonen er av regional betydning Syklotronen Syklotronen, den eneste av sitt slag i Norge, er lokalisert under parkeringsplassen foran Fysikkbygningen, ut mot "verkstedgården" ved kjemibygget, bl.a. fordi dette er hensiktsmessig mht. å skjerme omgivelsene mot eventuell radioaktiv stråling. Instrumentet består bl.a. av to 50 KW "mellombølgesendere" og en kraftig elektromagnet som kan påvirke annen følsom forskningsapparatur, så som elektronmikroskoper o.l. Infrastrukturen til dette laboratoriet, bygget etter at hovedinstrumentet på 65 tonn var på plass i 1979, består blant annet av to kjølemaskiner hvor den ene inngår i et varmegjenvinningssystem som forsyner kjemibygget med varme. Eksperimentoppstillingene er bygget opp gradvis og er fleksibel og funksjonell i forhold til energi, partikkeltype eller type eksperimenter. Pga. anleggets størrelse vil en eventuell flytting av syklotronen bli svært kostbar. En beskrivelse av syklotronen og virksomhet knyttet til denne er gitt på 3. Oversikt over bemanning, kompetansekrav, driftsbehov og finansiering 3.1 Bemanning MN har 197 teknisk ansatte fordelt på de ni instituttene og MN-administrasjonen: Institutt Antall Institutt Antall Biologisk institutt 32 Institutt for informatikk 14 MN-administrasjonen 5 Institutt for molekylær biovitenskap 29 Farmasøytisk institutt 19 Institutt for teoretisk astrofysikk 5 Fysisk institutt 31 Kjemisk inst. (inkl. InGAP, SMN) 39 Institutt for geofag (inkl. PGP) 19 Matematisk institutt (inkl CMA) 4 En detaljert oversikt, inkludert fordeling på stillingskategorier, er gitt i Vedlegg 06 Oversikt over teknisk personell med lønnskostnader Alderfordelingen i Figur 1 viser en overvekt av teknisk ansatte i aldersgruppen år. 7

8 8 Aldersfordeling teknisk ansatte Figur 1. Antall For øvrig viser vi til følgende nettsider om lover, avtaleverk og seniorpolitikk Kompetansekrav Flere av de ansatte ved elektronikkverkstedene er gjerne utdannet som sivilingeniører, mens verkstedansatte har fagbrev. IT-ansatte er ingeniører eller tidligere studenter med særlig interesse for IT. Drift av laboratorier og vitenskapelig apparatur er i stor grad knyttet til realkompetanse, men de fleste operatørene har høyskole- eller universitetsutdannelse. 3.3 Personalpolitikk Arbeidsgruppen har i sin gjennomgang av teknisk infrastruktur sett behovet for større bruk av personalpolitiske virkemidler ved fakultetet. Verktøykassen finnes, men åpnes først i enkelte tilfeller når problemene er blitt av en slik størrelsesorden at sykmelding/attføring er eneste utvei. Arbeidsgruppen vil påpeke det ansvaret som ligger på ledelsesnivå for å fange opp slike tilfeller; avdekket av de ansatte selv gjennom medarbeidersamtaler eller bekymringsmeldinger fra kollegaer og/eller overordnede (IA-avtalen). Ansettelsespolitikken ved UiO gjenspeiler samfunnet forøvrig ved krav om relevant utdanning i stillingsutlysningene. Vi har likevel et sprik innen gruppen teknisk ansatte hvor utdanningsprofilen varierer fra ren realkompetanse til universitetsutdanning. En utfordring er og vil være å få ansatte med realkompetanse til å søke videre- og etterutdanning innen sitt arbeidsfelt. Det er også nødvendig at de ansatte med formalkompetanse gis et tilbud om videre kompetanseoppbygging innen sine arbeidsfelt. Endringskompetanse er helt nødvendig for denne gruppen arbeidstakere med tanke på teknologiske utvikling og beredskap ved drifting av instrumentering/tekniske installasjoner. MN-fakultetet har startet opp med å tilby kurs i teknisk engelsk, pedagogikk spesielt rettet mot verksted- og laboratorieansatte samt lokale kurs i instrumentering og metode. For å få en bedre utnyttelse av det tekniske personalet over tid, er det viktig at instituttene legger opp til fleksible ordninger med fordeling av de tekniske ansattes kapasitet, slik at alle vitenskapelige får dekket nødvendig behov for assistanse av teknisk kompetanse.

9 3.4 Driftsbehov og finansiering MN bruker betydelige midler på drift av vitenskapelig utstyr. Noe er finansiert eksternt, men det meste tas av instituttenes driftsbudsjetter, som i mange tilfeller er hardt presset pga. svak økonomi. En mest mulig komplett oversikt er gitt i Vedlegg 07 Oversikt finansiering og driftsbudsjett 3.5 Arealer I følge tilgjengelig materiale bruker MN (inkludert SMN) ca m 2 på instrumentrom, verksteder og forskningslaboratorier. Fordelingen på instituttene er: Institutt Totalt (m 2 ) Institutt Totalt (m 2 ) Biologisk institutt 6528 Institutt for molekylær biovitenskap 7086 Farmasøytisk institutt 4677 Kjemisk institutt Fysisk institutt 5941 Matematisk institutt 594 Institutt for geofag 1502 SMN 582 Institutt for informatikk 280 Er detaljert oversikt med spesifisering av romkategorier er gitt i Vedlegg 08 Oversikt over areal med internhusleie 2008 Fakultetet og instituttene står overfor en stor utfordring innen arealdisponering. De bygningene som fakultetet disponerer varierer i alder fra 37 til 80 år og mange har et stort behov for renovering rehabilitering. De fleste er våte bygg og alle vil kunne falle inn under Riksantikvarens vurderinger av verneverdig status (gul liste). De av våre bygninger som ble oppsatt i tidsrommet (seks bygg) er det benyttet store mengder asbest, noe som fordyrer renovering betraktelig pga sikkerhetsrisiko. De fleste instituttene har behov for mer bruksareal generelt og spesielt også med tanke på etableringer av Sentre for fremragende forskning (SFF) og Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Fra 1.januar 2009 vil internhusleie ved UiO endres ved at kostnadene knyttet til arealdisponering skal avspeile reelt forbruk enhetene må betale det areal de faktisk disponerer. Dette gir budsjettkonsekvenser på sikt som vi ikke ennå ikke vet effekten av. 3.6 Prising av tjenester eksternt og ved internfakturering Geofag har et system med instituttinterne priser fra kr. per time. Ved Fysikk får de eksperimentelle gruppene hvert år får tildelt en fri kvote på et visst antall dagsverk, mens elektronikkverkstedet benytter en timepris på kr. 20,- for å synliggjøre bruken gruppene imellom. Verkstedet er ofte en integrert del av den eksperimentelle aktiviteten til gruppene og resurser tilføres fra forskningsprosjekter etter behov. Ved kjemi er det foreløpig ingen prising eller regulering av tjenester internt på instituttet. Elektronmikroskopi er tilsvarende fri for interne brukere ved Bio/IMBV Mht. oppdrag utenfor eget institutt finnes diverse prislister, som også gjerne har ett prisnivå for interne brukere ved UiO (utenfor eget institutt) og ett prisnivå for eksterne brukere. Disse ligger fra ca kr. - per time inkludert operatør. Ved Fysisk institutt tar verkstedet kr.400,- pr time for oppdrag fra andre institutter, men har liten tid til slikt pga. stort arbeidspress internt. Ved elektronikkverkstedet er det ingen fast timepris for eksterne brukere; eksterne arbeidsoppgaver blir vurdert etter arbeidets karakter, og pris fastsettes i hvert enkelt tilfelle etter samråd med administrasjonen. Vedlegg 09 Priser Kjemi Vedlegg 10 Priser Geofag Vedlegg 11 Priser EM-Lab IMBV 9

10 10 4. Potensielle gevinstområder Fremkommer av punkt 6. Forslag til tiltak. 5. Kriterier for iverksettelse av koordineringsprosesser Analysegruppen har merket seg at gode tekniske miljøer har en del felles kjennetegn: - Høy kompetanse - Teknisk personell er aktivt involvert i forskningsprosjekter samt undervisning av studenter - Velfungerende avansert utstyr Tilsvarende har vi satt opp kriterier for miljøer som er kandidater for ulike tiltak og koordineringsprosesser: - Suboptimal utnyttelse av vitenskapelig apparatur, også på tvers av institutter - Begrenset tilgjengelighet på instrumenter og service for vitenskapelig ansatte - Potensial for bedre arealutnyttelse - Tekniske miljøer som av ulike grunner ikke fungerer godt nok - Sprikende prisfastsettelse på tjenester - Misnøye i blant brukerne (vitenskapelig ansatte, stipendiater m.m.) pga. for lang leveringstid eller for lav kvalitet 6. Forslag til tiltak På bakgrunn av data som er innhentet, diskusjoner innen fagmiljøene og inntrykk fra egen befaring er vi kommet frem til følgende forslag til tiltak i ikke prioritert rekkefølge: - 1. Sammenslåing av mekaniske verksteder. Ved å flytte verkstedet på Bio/IMBV til verkstedet i Kjemisk institutt, som har godt med ledige plasser, frigjøres betydelige arealer i biologibygget samtidig som man får et samlet verkstedsmiljø i nær kontakt med tilsvarende verksted i fysikkbygget Integrering/tettere samarbeid mellom elektronikkverksteder på Kjemisk og Fysisk institutt. Grunnet overlapp i funksjoner, og at det er en større faglig bredde i arbeidsoppgavene ved elektronikkverkstedet ved Fysisk institutt (grunnet direkte deltagelse i forskning og undervisning), kan det være en mulighet å integrere disse to elektronikkverkstedene. Dette vil kunne totalt sett utvide fagkompetansen og forbedre service til brukerne. Flyttingen forutsetter at det gjøres ekstra plass hos fysikerne til dette Mer enhetlig prisfastsettelse på tekniske tjenester. Det bør gjøres så enkelt som mulig å kjøpe tjenester på tvers av instituttene (økonomi og byråkrati) samtidig som man søker å forhindre uheldige konkurransesituasjoner om oppdrag Beredskapsplan for drift av nøkkelinstallasjoner. Det er ønskelig at teknisk ansatte får bedre opplæring i bruk av annen apparatur enn den de bruker til daglig. På denne måten kan teknisk personell lettere tre inn for hverandre ved sykdom eller lignende, noe som vil gjøre driften av sårbare enheter mindre kritisk avhengige av en enkelt person Nettside over tilgjengelig instrumentenheter. For å sikre vitenskapelig ansatte og stipendiater adgang til et videst mulig spekter av apparatur og instrumenter bør det lages en nettside der tilgjengelige instrumentenheter er listet opp med kort spesifisering av mulige eksperimenter, kontaktperson og prising av tjenester Kompetanseutveksling mellom instituttene. Teknisk ansatte ved ulike institutter kan ha nytte av å utveksle kompetanse gjennom møter og kurs. Aktuelle eksempler er elektronmikroskopi og massespektrometri, som foregår ved flere institutter, samt ITvirksomhet Felles materiallager/sentrallager ved MN for Fysikk, Bio/IMBV, Farmasi, Geofag og Kjemi. Analysegruppen anbefaler at det foretas en vurdering av innkjøpsordning og lagerkapasitet rundt denne tjenesten Personalpolitiske tiltak. Fakultetet og instituttene utarbeider en felles strategi for å fange opp intensjonen i IA-avtalen gjennom koordinasjon med NAV og de berørte parter.

11 - 9. Arealeffektivisering. Kan oppnås ved samlokaliseringer av: tjenester (verksteder), lagerhold og instrumentenheter. Omdisponering av kontorlokaler; mindre cellekontorer og mer bruk av flerkontorer, samt bedre utnyttelse av lagerrom ved en felles årlig rydd og kast aksjon Beredskapsplan IT. Felles dokumentasjon ved enhetene og utvidet kommunikasjon mellom IT-personell ved enhetene for å muliggjøre assistanse i nødssituasjoner Synliggjøring av UiOs rabattordninger. Det kan ligge økonomiske gevinster i å utnytte hverandres rabatter ved innkjøp av mindre enheter og reservedeler. Det bør være tilgjenglig informasjon hvilke leverandører som har UiO som rabattkunde. Vi vil avslutningsvis kommentere at virksomheten i kjernekjemi/kjernefysikk (syklotron + B- lab) vil måtte bli ved Kjemisk/Fysisk institutt i overskuelig fremtid p.g.a. de uforholdsmessig store kostnadene forbundet med å flytte slike aktiviteter. Siden det dermed ikke vil oppstå et tomt bygg (som ville vært attraktivt for brukere utenfor MN) etter en flytting av kjemi og farmasi til nytt bygg i Gaustadbekkdalen, bør det på dette tidspunkt vurderes om det nåværende kjemibygget skal ominnredes til et laboratoriebygg for MN. De fleste institutter og sentere sliter allerede med plassmangel, og i et 10-års perspektiv er det grunn til å anta a plassituasjonen vil bli prekær ved fakultetet dersom aktiviteten skal holdes innen dagens arealrammer. Flytting av en del sentrale instrumenter til kjemibygget vil i vesentlig grad kunne bidra til å løse denne konflikten. 11 Carl Henrik Gørbitz Leon Reubsaet Torfinn Lindem Bjørn Helland-Hansen Eivind A. Olsen Torgeir B. Andersen Norbert Roos Kristian Thoring Fellkjær Torill Marie Rolfsen Unni Bingen sekretær Vedlegg: V01 Oversikt over instrumenter og installasjoner V02 Laboratorier ved Geofag V03 Elektronmikroskop Bio-IMBV V04 Enheter Kjemi-Farmasi V05 Fytotronen årsrapport 2007 V06 Oversikt over teknisk personell med lønnskostnader V07 Oversikt finansiering og driftsbudsjett V08 Oversikt over areal med internhusleie 2008 V09 Priser Kjemi V10 Priser Geofag V11 Priser EM-Lab IMBV

12 Betydning: Enhet Installasjon Lokalt Regionalt Nasjonalt Biologisk institutt Fytotronen X Biologisk institutt ABI lab for sekvenserings og fragmenteringsanalyser X Biologisk institutt GS FLX lab: UTSP for sekvensering X Farmasøytisk institutt Massespektrometri (MS), Orbitrap MS X Farmasøytisk institutt Nanovitenskap og teknologi; Lifetime Spectrofluorimeter X Fysisk og Kjemisk institutt Syklotronen X Fysisk institutt Elektronmikroskopi (EM), Transmisjonselektron mikroskop (TEM) X Fysisk institutt EPR laboratorium X Fysisk institutt Lavtemperatur lab'en X Institutt for geofag Geolab + SEM X Institutt for geofag Mikrosonde labratoriet X Institutt for geofag Massespektometer +ICP MS X Institutt for geofag Organisk Geokjemi X Institutt for geofag Oseanografilab X Institutt for geofag Gis. Lab Fjernanalyse X Kjemisk instiutt NMR organisk X Kjemisk instiutt NMR fysikalsk X Kjemisk instiutt Røntgendiffraksjon, pulver og enkrystall X Kjemisk instiutt Polarimeter X Kjemisk instiutt AA X Kjemisk instiutt Massespektrometri (MS) PROSPEC + FT ICR X Kjemisk instiutt Massespektrometri (MS) X Kjemisk instiutt ICP MS X Kjemisk instiutt TOC+IC+HG anal. X Kjemisk instiutt Gammaspektroskopi X Kjemisk instiutt PET lab X Kjemisk instiutt Squid/magnet X Kjemisk instiutt Tynnfilm(ALD teknikk) X Kjemisk instiutt SEM X Kjemisk instiutt Pulsed Laser Deposition(fra 2009) X Kjemisk instiutt XPS X Kjemisk instiutt Raman X Kjemisk instiutt Lysspredning(avansert) X Kjemisk instiutt Elektrondiffraksjon X Kjemisk instiutt Mikrobølge X IMBV Dyrestall IMBV X IMBV ESI Massespektrometri X IMBV EM lab X Matematisk institutt Hydrodynamisk laboratorium, bølgetank X Senter for material og nanoteknologi Nanovitenskap og teknologi (NANO VT), MINA lab X SUM

13 Institutt for Geofag Verksteder: Preparantverksted for produksjon av tynnslip, polering og andre bergartspreparater Utstyr Petrothin tynnslipssaglogitech LP50 slipemaskin,buehler phoenix 4000 polermaskin. Et tilsvarende verksted med tilnærmet samme utstyr for saging, slip produksjon og polering finnes ved museet på Tøyen. Kommentar Verkstedet har vist seg over lang tid å ha store problemer med produksjonen pga langtidssykdommer. Laboratorier: Faststoff-massespektrometri (TIMS) Massespektrometeret ved instituttet er dedikert til analyser av U og Pb isotoper. Hvor formålet er datering av uranholdige mineraler som zirkon, titanitt og monasitt. Metoden som brukes er isotopfortynning ved bruk av en mikset 205Pb-235U løsning. Et blindnivå på 2-0,5 pg Pb og 0,1 pg U og bruk av sekundær elektronmultipler muliggjør brukbare resultater for prøver med så lite bly som 10 pg. Til laboratoriet tilhører det fasiliteter for knusing av prøver, mineralseparasjon, plukking av mineraler, luft-aberrasjon og et renlaboratorie for kjemi med HEP A filtrerte arbeids bokser. Instrument:Finnigan MAT 262 faststoff-massespektrometer med åtte Faradaykollektorer og en sekundær elektronmultipler-ioneteller. Kommentar: Meget velfungerende lab, høy produksjon, stor internasjonal kontaktflate og bruk av UiO forskere (stud. og stip) samt nasjonale/internasjonale sammarbeidspartnere. Instrumentet er gammelt og kan ikke forventes å ha svært lang levetid. Multiple-Collector ICPMS Isotope-geochemistry laboratory to determine the isotopic composition of a wide range of geological materials using a No Instruments high resolution multiple collector inductively coupled plasma mass spectrometer. The plasma instrument has 12 Faraday Cups and 3 electron multipliers allowing the simultaneous measurement of numerous isotopes. Samples can be introduced either as solutions using the Nu instruments desolving nebuliser, following chemical purification in the laboratory, or as particles sampled using the New Wave Research 213 Nd:YAG deep UV laser system. Kommentar: Meget velfungerende moderne lab med god produksjon og stor kontaktflate. Mye brukt i sammarbeid med petroleumsindustri og tilhørende prosjekter. Organisk geokjemisk laboratorium Hovedaktivitet er petroleums-geokjemi på intra-/inter-reservoar til regional skala. Laboratoriet er også godt egnet for miljø-geokjemiske analyser, med bl.a. utstyr for fast fase-ekstraksjon (SPME, samt for mikroskopering av væskeinneslutninger, spesielt petroleumsinneslutninger). Instrumentering: Latroscan MK-5 TLC-FID (tynnsjiktskromatograf- flammeionisasjonsdetektor) Varian 3700 GC-FID (gasskromatograf m/flammeionisasjonsdetektor) m/pyrolyse-enhet (flash- og MSSV-) Varian 3500 GC-FID

14 Varian 3380 GC-FID m/autosampler (m/spme-mulighet) Varian 3800 GC-FID m/autosampler Fisons MD800 GC-MS (gasskromatograf-massespektrometer) Nikon Microphot-SA mikroskop utstyrt for mikrotermometri og epi-fluorescens Kommentar: Meget velfungerende og godt utstyrt lab med stor prosjektportefølje, i første rekke knyttet til petroleumsindustrien. Elektronmikrosonde Mikrosonden kombinerer egenskapene til en SEM med muligheter for kvantitativ analyse av svært små volum (< 2-3 µm³). Alle elementer fra Be til U kan analyseres, fra hovedelement til sporelement. Instrumentet brukes i stor grad av ansatte og studenter ved instituttet, men også av kjemikere og fysikere ved UiO. Det er også mulig å fjernstyre instrumentet fra Universitetet i Tromsø. Instrumentering Cameca SX100 med:integrert EDS (PGT)5 krystall spektrometer (WDS)SE, BSE og CL detektorer samt GEOL-pådamper. Kommentar: Velfungerende moderne mikrosonde med utstrakt bruk av UiO forskere (stud, stip) samt remote-analyse set-up fra UiTø. Geofysisk laboratorium Geofysisk laboratorium er i hovedsak instituttets tolkningsstasjoner med tilhørende programmer og analyseverktøy. Videre har laboratoriet noe egen instrumentering, bl.a. et seismometeret (SS1-Ranger). I et utstyrskonsortium med andre institusjoner disponeres en et bredt spekter av instrumenter. Instrumentering: LaCoste & Romberg og Worden gravimeter Geometrics G-816 proton magnetometer NGU mini magnetometer ABEM EM-gun type 35/88 Modell-seismisk laboratorium utstyr LDGO digital varmestrømsmåler (sameie med UiB) TI two-channel seismisk streamer Read Matre Instruments Gun Tuning and Control System (sameie med NPI) Radiocode Clocks GPS 800 Satellite Synchronized Time & Frequency Standard MALÅ GeoSience AB RAMAC/GPR 250 Mhz georadar med Panasonic CF-28 laptop Geometrics GEODE 24-channel in-field seismograph Geometrics OhmMapper Røntgenlaboratoriet Røntgenlaboratoriet består av XRF (X-ray fluorescence spectrometer) og XRD (X-ray diffractometer) Instrumenter: Philips PW2400, X-ray fluorescence spectrometer Philips X Pert MPD, Røntgendiffraktometer

15 Kjemilaboratoriet Analyse av vandige og faste prøver samt analyser av hoved- og sporelementer. Det er også prep-lab for prøver til XRF og XRD Instrumentering: LECO CR412 Karbonanalysator for analyse av organisk og uorganisk karbon (TOC og TC) Dionex Qic Ionekromatograf for anioner Varian SpectrAA 300P Atomabsopsjonsspektrometer for hoved- og sporelementer i vandig løsning Philips Perl-X3 for preparering av smeltede prøver til XRF analyse Sedimentlaboratoriet Preparering og analyser av sedimenter og sedimetære bergarter. Vanlige kornfordelingsanalyser utføres både manuellt. Det utføres porøsitets- og permeabilitets og pf analyser til hydrogeologiske studier Prep for analyser ved XRD. Det er undervisningsmodeller for å vise vannstrømning i sedimenter og sedimentasjonstanker. Videre er det en del hydrogeologisk feltutrusting. Instrumentering: Sedigraf micromeritics 5000D Permeameter (Geonor) Retsch mekanisk siktesystem Frysetørrer Generator BAT prøvesamlingsutstyr Danfors environmental pump ISCO vannprøvetaker for organiske stoffer Pneumatic drill

16 Elektronmikroskopisk Laboratorium for de Biologiske Fag EM-Lab for de biologiske fag ble etablert i 1966 og disponerer areal i U-etasje (Pennalet) i Kristine Bonnevies Hus. Det er to fast vitenskapelige stillinger (SKO 1013-professor) hvor av den ene er ansatt leder av avdelingen og har totalansvaret og det faglige ansvaret for avdelingen. Siste periode har han også vært nestleder ved IMBV og innehatt personalansvaret for de teknisk ansatte i alle fellesavdelingene ved IMBV. Begge professorene er også tilknyttet forskningsprogram for cellebiologi på IMBV. Der er to tekniske stillinger knyttet til EM-Lab, en senioringeniør (SKO 1181) som har det tekniske og daglige ansvaret og er avdelingens kontaktperson mot brukerne, og en avdelingsingeniør (SKO 1085) som utfører oppdrag og bistår i avdelingens funksjoner. Laboratoriet huser utstyr av en verdi til millioner kr. og er med sine metodologiske ressurser Norges største biologiske, molekylærbiologiske og biomedisinske EM-laboratorium. For tiden har laboratoriet 5 elektronmikroskoper, 3 er transmisjonselektronmikroskop (TEM) og 2 er scanningelektronmikroskop (SEM). To av mikroskopene er rutineinstrumenter, mens de tre andre har forskjellig ekstrautstyr til mer avanserte og spesielle teknikker innen elementanalyse, kryoteknikker og høyoppløsning. All bildetaking foregår i dag digitalt, kun unntaksvis benyttes fotografisk film. I tillegg er laboratoriet utstyr med et stort og variert sortiment av prepareringsutstyr som dekker de fleste teknikker som for tiden anvendes innen området elektronmikroskopi. Laboratoriets instrumentelle og personelle ressurser er tilgjengelig for forskere fra alle fakultetets institutter, men molekylærbiologer og biologer prioriteres. Stipendiater, gjesteforskere og hovedfagstudenter har anledning til å utføre elektronmikroskopiske undersøkelser etter nærmere avtale mellom deres veileder og laboratoriets leder. Eksterne brukere er velkomne i den grad kapasiteten tillater det. I tillegg til å yte service, er EM-Lab pålagt å drive forskning innen elektronmikroskopisk metodeutvikling og har utviklet og etablert seg som et nordisk kompetansesenter innen kryoteknikker som er laboratoriets forskningsprofil. Primært benyttes laboratoriet til biologiske prøver, men kan også benyttes til problemstillinger innen andre fagfelt. EM-Lab er ansvarlig for et kurs i elektronmikroskopi (MBV4110) som holdes årlig og er en del av masterprogrammet i "molekylærbiologi, biokjemi og fysiologi". Mer avanserte kurs i høyoppløsningselektronmikroskopi og kryoteknikker blir arrangert etter behov og forespørsel. Tjenester som utføres ved EM-Lab blir fakturert etter et system inndelt i fire priskategorier. Kategori I: Kategori II: Kategori III: Kategori IV: Brukere fra IMBV og Biologisk Inst.(BI), kun forbruksvarer, fri mikroskopbruk Brukere fra institutter fra MN utenom IMBV OG BI Brukere fra UiO utenom MN Eksterne brukere, andre forskningsinstitusjoner og bedrifter.

17 Universitetet i Oslo KJEMI FARMASI - LIFE SCIENCE TVERRFAGLIG FORSKNINGS- OG UNDERVISNINGSANLEGG ROM- OG FUNKSJONSPROGRAM 10. mars 2008

18 3.0 CORE FACILITIES Generelt Med core facility menes her arealer for felles servicefunksjoner med dedikert, kvalifisert personell. Følgende fasilitetet er foreslått: 1. Røntgendiffraksjon 2. Kjernemagnetisk resonansspektroskopi (NMR) 3. Massespektrometri (MS) Analytisk proteomikk 4. Elektronmikroskopi (EM) 5. Annen mikroskopi 6. Nanovitenskap og teknologi (Nano-VT) 7. Isolatlaboratorier (P2, P3) 8. Radioaktivitetslaboratorier 9. In-vivo-laboratorier 10. HTS-fasiliteter 11. Flow- og cellesorteringslab. Følgende er en grov oversikt over hvilke krav fasilitetetene stiller til lokalisering, arealer, utforming mv. I prosjekteringen må en ha en tett dialog med de ulike brukerne og fagmiljøene for å fange opp detaljer og den siste tekniske utviklingen. Generelt skal kontorer og laboratorier for drift (teknisk personell) og vitenskapelig kompetanse lokaliseres i tilknytning til de ulike kjernefasilitetene dette må gjennomgås i den videre prosjekteringen. UIO KJEMI FARMASI - LIFE SCIENCE UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSANLEGG Torstein Ramberg AS sivilarkitekt MNAL Rambøll Norge AS 2

19 Kjernekjemi: Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har vurdert flytting av Kjernekjemi herunder SAFE, til nybygg for Kjemi Life Sciences i Gaustadbekkdalen, brev datert Under visse forutsetninger lar det seg gjøre å bygge ny, men mindre syklotron i tilknytning til nybygget for i størrelsesorden mill. Problemet vil være at en slik syklotron ikke vil dekkke det bruksområde som den nåværende, som benyttes ved Fysisk og Kjemisk institutt i dag. Eksisterende syklotron vil fortsatt kunne brukes de neste år uten alt for store investeringer. Ved en evt. flytting av kjernekjemi og SAFE til Gaustadbekkdalen må det også bygges opp en ny B-lab med det dette medfører. Fagmiljøet ønsker ikke å flytte fra nåværende lokalieteter i vestre frambygg i Kjemibygget som etter en større renovering framstår som funksjonelt og driftssikkert. I framtiden vil det være mer naturlig at fagmiljøet knytter seg nærmere den aktiviteten som drives ved Institutt for energiteknikk, IFE, på Kjeller. UIO KJEMI FARMASI - LIFE SCIENCE UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSANLEGG Torstein Ramberg AS sivilarkitekt MNAL Rambøll Norge AS 3

20 3.1 Røntgendiffraksjon Nettoareal ca 400 m2. Røntgendiffraksjon skal dekke karakteriseringsbehov ved uorganisk materialkjemi på Kjemisk institutt pluss fagfeltene organisk kjemi, biokjemi og molekylærbiologi ved MNF (inkluderer farmasi og Life Science). Fasiliteten planlegges for følgende instrumenter: - 4 instrumenter for pulverrøntgen - 3 instrumenter for en-krystaller - 2 tynnfilminstrumenter - SQUID / PPMS instrument med magnetfelt. Krav til lokalisering Generelle forskningslaboratorier med synteseaktiviteter lokaliseres nær røntgendiffraksjonsfasilitetene. Alle instrumentene er strålingsskjermet (røntgenstråler) men SQUID / PPMS instrumentet med magnetfelt kan forårsake forstyrrelser på utstyr i tilstøtende rom. Disse har behov for flytende nitrogen og helium. Arealer Arealet skal underdeles i følgende rom: - instrumentrom; m2 : 220 m2 - kontrollrom : 2 x 10 m2 20 m2 - prepareringsrom : 2 x 15 m2 : 30 m2 - rom for syntese og krystallvekst : m2 : 25 m2 - rom for sentrifuger, autoklaver mv. : 30 m2 - teknisk rom, lagerrom og sterilrom : 50 m2 - printere mv. : 25 m2 Sum : 400 m2 UIO KJEMI FARMASI - LIFE SCIENCE UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSANLEGG Torstein Ramberg AS sivilarkitekt MNAL Rambøll Norge AS 4

21 Krav til utforming Det er viktig at røntgenlab / instrumentrom er romslige, det skal være atkomst til instrumentene fra alle sider samt plass til datautstyr. Utstyret er temperatursensibelt, det er derfor viktig med temperatur- og klimakontroll, dette gjelder spesielt røntgenlab / instrumentrom, rom for syntese og krystallvekst (+/- 0,5 grader), sentrifugerom og printerrom. Røntgenlabben skal ha sluk, vindu mot kontrollrom. Behov for: - stabil strømtilførsel - gasstilførsel for in-situ-eksperimenter - flytende nitrogen for kjøling under visse eksperimenter - tilførsel av temperert kjølevann. UIO KJEMI FARMASI - LIFE SCIENCE UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSANLEGG Torstein Ramberg AS sivilarkitekt MNAL Rambøll Norge AS 5

22 3.2 Kjernemagnetisk resonansspektroskopi (NMR) Nettoareal ca 700 m2. NMR brukes innen bade kjemiske og biologisk relaterte fagområder I kjemi / Life Science, bla. For bestemmelse av protein- og peptidstrukturer og strukturbestemmelse av små og makro-molekyler. UiO regner med å ha 8 NMR-instrumenter i nybygget og et evt. nytt stort instrument (900 MHz). I tillegg skal det avsettes plass 2 smådyrsmr og 2 instrumenter fra SINTEF. Etablering av NMR-fasiliteter vil være bestemmende for utformingen og lokalisering av funksjoner i nybygget da NMR-instrumentene stiller strenge krav til omgivelsene. Hvert instrument består av elektromagnet i gassfylt tank (flytende nitrogen og helium) montert på bein. Selv om instrumentene er skjermet utvikles det magnetfelt rundt. I sirkel med Ø=ca 5 m (varierer, avhengig av instrument) avgrenser magnetfelt med 5 gaus. Innenfor dette skal det ikke plasseres utstyr eller instrumenter. Krav til lokalisering NMR-instrumentene må ha avstand til større, bevegelige metallgjenstander som heis, transformatorer, større elektromotorer og annet som kan gi forstyrrelser i magnetfeltene. Det er krav om 150 m avstand fra trikk og T- bane. Som det framgår av kartskissen gjør dette at NMR-fasilitetene må lokaliseres nord på området. Instrumentene skal ha 12 m avstand til heis og parkering. Det genereres sterke magnetfelt rundt instrumentene, også over og under. Arealer Arealet skal underdeles i følgende rom: NMR-fasiliteten består av : - instrumentrom, ca 450 m2 UIO KJEMI FARMASI - LIFE SCIENCE UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSANLEGG Torstein Ramberg AS sivilarkitekt MNAL Rambøll Norge AS 6

23 - terminalrom (operatørrom), ca 220 m2 - gasslager, ca 30 m2 Krav til utforming NMR-instrumentene stiller strenge krav til utforming av instrumentrommet: - takhøyde 6 m - inntransportmulighet; transportåpning i yttervegg med kjørbar atkomst på utsiden - trykkavlastningsluker i vinduer / dører i yttervegg - det skal ikke benyttes stål men aluminium i bærende konstruksjoner rundt instrumentrom - rommet må støyskjermes mot tilliggende rom - instrumentene er ømfintlige for vibrasjoner - instrumentene må heises på plass, dette betyr at det må kunne monteres krok over hvert instrument vekt ca 8000 kg. - instrumentene er ømfintlige for støv - behov for overvåkning av oksygennivået i luften - instrumentene utvikler mye varme, det er stort kjølebehov. Videre er instrumentene tempertursensible, krav om temperaturstabilitet. - stort strømbehov (230V og 400V), ønsker UPS - resirkuleringsutstyr for helium bør vurderes I direkte tilknytning til instrumentrommet skal det legges et terminalrom for operatørene med vindu (lydisolert) mot instrumentrommet. Det må beregnes 3 arbeidsplasser med pc pr instrument. Lagring og transport av gass i stålflasker må skje med god avstand til NMRinstrumentene. Ca 10 kontor og generell lab for personer skal lokaliseres i tilknytning til fasiliteten. UIO KJEMI FARMASI - LIFE SCIENCE UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSANLEGG Torstein Ramberg AS sivilarkitekt MNAL Rambøll Norge AS 7

24 3.3 Massespektrometri (MS) og analytisk proteomikk Nettoareal ca 860 m2. MS benyttes bla. til utvikling av nye analysemetoder og teknikker innen bioanalyse / proteomikk / metabolomikk / miljøanalyser og anvendelser av disse for store grupper innen kjemi, farmasi og life science, samt også til studier av ioniske reaksjoner. Nybygget skal planlegges for 12 ulike MS-instrumenter med ulike bruksområder. Krav til lokalisering Stor avstand til bevegelige metallgjenstander (biler, trikk mv.) og stor avstand til utstyr som genererer magnetfelt. Ett av instrumentene har behov for flytende helium og nitrogen. Arealer Arealet inndeles i følgende rom: - 4 Instrumentrom for 3 instrumenter hver med lab / avtrekksskap, m2 = 540 m2 - Peptidsynteselab (60 m2) - Støyskjermede rom for vakumpumper/kompressorer og nitrogengenerator (40 m2) - Veierom, prepareringsrom og lagerrom (70 m2) - Operatørrom og datarom for bearbeiding av resultater (70 m2) - Cellelab og kjølerom (40 m2) - Preparering sep.systemer (40 m2) UIO KJEMI FARMASI - LIFE SCIENCE UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSANLEGG Torstein Ramberg AS sivilarkitekt MNAL Rambøll Norge AS 8

25 Krav til utforming Instrumentrommene skal utformes slik at de er lette å holde rene, utstyret er ømfintlig for støv. Rommene må være utstyrt med kjøling for å holde konstant romtemperatur. Hvert instrument er tilknyttet egen vakumpumpe som støyer. Avstand pumpe instrument må ikke være for stor. Det foreslås å etablere støyskjermete rom i direkte tilknytning til instrumentrommene, evt. som øyer i instrumentrommene for vakumpumper og nitrogengeneratorer. Videre er det viktig med - stabil strøm - punktavsug over flere instrumenter - vibrasjonsfritt gulv i rom for instrument med magnet - ikke støv - minimum takhøyde 3,1 m netto i ett rom - gode inntransportmuligheter. UIO KJEMI FARMASI - LIFE SCIENCE UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSANLEGG Torstein Ramberg AS sivilarkitekt MNAL Rambøll Norge AS 9

26 3.4 Elektronmikroskopi (EM) Nettoareal ca 400 m2. Laboratoriet er i dag lokalisert i Forskningsparken, og utgjør en sentral enhet for materialforskning i Senter for Materialvitenskap og Nanoteknologi (SMN). I tillegg benyttes også elektronmikroskopi innen cellebiologiske og molekylærbiologiske fag innen farmasi og Life Science. Det planlegges for følgende instrumenter: - 3 scanning elektronmikroskop (SEM) - 3 transmisjons elektronmikroskop (TEM) - 2 XPS / Auger mikroskop Krav til lokalisering Instrumentene lokaliseres samlet. Instrumentene kan forstyrres av magnetfelt, lokaliseres derfor med avtand til utstyr som skaper magnetfelt, bla. NMR. Arealer Arealet skal underdeles i følgende rom: - Instrumentrom, 3x100 m2= 300 m2 - Datarom, 30 m2 - Forberedelsesrom, 40 m2 - Birom (bla. for støyende pumper), 30 m2 Krav til utforming Enkelte av instrumentene er høye, behov for stor takhøyde. Behov for kjøling. For mikroskop med høy oppløsning (TEM) er det viktig med vibrasjonsfritt gulv. Pumperom lydisoleres. UIO KJEMI FARMASI - LIFE SCIENCE UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSANLEGG Torstein Ramberg AS sivilarkitekt MNAL Rambøll Norge AS 10

27 3.5 Annen mikroskopi Nettoareal ca 100 m2. Fasiliteten omfatter samling av avanserte mikroskop bla.: - Konfokalmikroskop - Atomic force mikroskop (AFM) - Ion Imaging mikroskop. Disse instrumentene benyttes innen både kjemi, farmasi og Life Science. Det er ikke spesielle krav til lokalisering av fasiliteten, men den må ha god atkomst til forskningslaboratoriene. Konfokalmikroskopi Konfokalmikroskopi er en teknikk for generering av digitale, optiske bilder av fluorescerende prøvematerialer ved høy oppløsning. Arealer Mikroskopet inngår i en imagingfacilitet og må lokaliseres i mørkerom. Det skal planlegges for 5 mikroskop, samlet arealbehov ca 50 m2. Krav til utforming Instrumentet genererer varme ved bruk og er noe sensitivt for temperatursvingninger. Temperaturkontroll anbefales. Mikroskopet leveres med bord for vibrasjonsisolering. Strøm: Laserenheten krever tre-fase strøm. Atomic force mikroskopi (AFM) Atomic force mikroskopi er en type scanning probe mikroskopi for digital analyse av overflatestrukturer ved svært høy oppløsning. Teknikken er basert på mekanisk scanning av prøveoverflater med en probe eller spiss som beveges i kontakt med overflaten i et rastermønster. UIO KJEMI FARMASI - LIFE SCIENCE UNDERVISNINGS- OG FORSKNINGSANLEGG Torstein Ramberg AS sivilarkitekt MNAL Rambøll Norge AS 11