- en klyngeanalyse - Kjell Overvåg Svein Erik Hagen Tor Arnesen Ø s t l a n d s f o r s k n i n g L i l l e h a m m e r 2 6. f e b r u a r

Transkript

1 en klyngeanalyse Kjell Overvåg Svein Erik Hagen Tor Arnesen Ø s t l a n d s f o r s k n i n g L i l l e h a m m e r 2 6. f e b r u a r Ø F R a p p o r t 0 5 / I S B N I S S N

2 analysekontekst Denne analysen er utarbeidet som et ledd i en prosess hvor sentrale reiselivs og opplevelsesbedrifter i Lillehammerområdet og MidtGudbrandsdalen har gått sammen om å søke status som et Norwegian Centre of Expertise (NCE). NCE er et nasjonalt program som drives av Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge. Målet for dette programmet er at NCEmiljøene skal utvikles videre til motorer for næringsutvikling. De skal etter intensjonen få fart på nyskaping i regionale bedriftsmiljøer, gjennom samarbeid mellom bedrifter, forskere, høgskoler og offentlige myndigheter. De må i tillegg være internasjonalt orienterte. NCEnettverk skal fremme samarbeid, synergier, infrastruktur, internasjonalisering, rekruttering og økt kompetanse. Analysen er geografisk avgrenset til seks kommuner, NCEregionen; Ringsaker, Lillehammer, Gausdal, Øyer, Ringebu og SørFron, med noen forgreininger til Hamar og Vinstra. Målet med analysen har ikke vært å avdekke en næringsklynge i regionen, men å undersøke om reiselivs og opplevelsesnæringen i regionen kan sies å ha klyngeegenskaper, og vurdere hva som er svakhetene og barrierene i disse næringene i forhold til de krav som stilles til en klynge. Analysen er basert på bedriftsintervjuer og på tilgjengelig statistikk fra Statistisk sentralbyrå og Brønnøysundregistrene. Arbeidet er finansiert av VRI Innlandet og Innovasjon Norge SPQN. 2

3 Avgrensing Dagens situasjon Diamanten Oppgraderingsmekanismer Potensial Oppsummering 3

4 SNOWBALL Geografisk avgrensing NCEregionen består av de seks kommunene Ringsaker, Lillehammer, Øyer, Gausdal, Ringebu og SørFron. Her brukes NCE næringer som en samlebetegnelse på "klyngenæringene", avgrenset til overnatting, servering, reisearrangører, opplevelser og media. Transport, som er den største reiselivsnæringen i SSBs satellittregnskap for turistnæringen, er ikke med i vår tall. Sysselsetting knyttet til bygging eller drift av private fritidsboliger er heller ikke med. Beregnet Kommune folketall Ringsaker SørFron Ringebu Lillehammer Øyer Gausdal De seks kommunene

5 Eierbedrifter i NCEklyngen (Nivå1 bedrifter) Nivåkategorisering av bedriftene relaterer seg til formalia i NCEsøknaden: Nivå 1 er bedrifter som har gått inn med eierandeler i Snowball Nivå 2 er bedrifter som har tegnet medlemskap i Snowball Nivå 3 er bedrifter som er koplet til Nivå 1 bedrifter som kunde / leverandør eller på annen måte Tabellen viser eierbedrifter (Nivå 1) og hvordan de er tatt med i de to hovedelementene i klyngeanalysen. Disse er Økonomiske parametere som omsetningstall, verdiskapning, både absolutte tall og som andeler i regionen Sosiale parametere (nontraded interdependencies) som styrerepresentasjon som uttrykk for nettverk, strategier og lignende. Eierbedrifter (Nivå 1 bedrifter) Pr. 26. februar 2009 Reiesliv mm Peer Gynt Kvitfjell Holding Thon Hotels Skeikampen Hafjell Alpinanlegg AS Hunderfossen Familiepark Ringsaker Almenning Wellegruppen Lillehammer Turist Olympiaparken Maihaugen Birkebeinerrennet Reiselivs og arrangements og opplevelsesbedrifter lokalisert i NCEregionen (med unntak av Peer Gynt). Disse bedriftenes er tatt med i de økonomiske beregningene som relaterer seg til klyngen. Alle med unntak av Ringsaker Almenning og Birkebeinerrrennet (grunnet sent innkommet medlemskap) er intervjuet IT&med. Transp. FoU&U NSB Color Line Oslo Lufthavn Gardermoen IQ Data Eidsiva Bredbånd Fabelaktiv Høgskolen i Lillehammer HIL Østlandsforskning ØF Norsk Institutt for Naturforskning NINA Transportbedrifter lokalisert utenfor NCEregionen. Disse bedriftenes er ikke medtatt i de økonomiske beregningene som relaterer seg til klyngen. Color Line er intervjuet som del av klyngeanalysen. Teknologi og mediabedrifter og / eller bedrifter som ikke er lokalisert innenfor klyngeavgrensingen. Disse bedriftenes er ikke medtatt i de økonomiske beregningene som relaterer seg til klyngen. IQ Data er intervjuet som del av klyngeanalysen. FoU og høyere utdanning. Disse bedriftenes er ikke medtatt i de økonomiske beregningene som relaterer seg til klyngen. Bedriftene utgjør så å si samtlige bedrifter i denne sektoren i NCEregionen. 5

6 SNOWBALL Regional avgrensing og eierbedrifter Peer Gynt IQ Data Kvitfjell Alpin Gudbrandsgard Hotel Kvitfjell Holding Skeikampen Alpin Thon Hotel Skeikampen Thon Hotel Gausdal Austlid Fjellstue Skeikampen Booking Thon Hotels Hafjell Alpinanlegg Hafjell Resort Lilleputthammer Gaiastova Hafjell H&A Wellegruppen Hunderfossen Resort Hunderfossen Park Hunderfossen Turistsenter Hunderfossen Vinterpark Hunderfossen Familiepark Maihaugen Lillehammer Olympiapark Lillehammer Turist HIL ØF NINA Eidsiva Bredbånd Birkebeinerrennet Oslo Ringsaker Almenning Fabelaktiv NSB Color Line Oslo Lufthavn Gardermoen Lokalisering av eierbedriftene i og utenfor regionen. For bedriftene i regionen er det listet opp relevante selskap i destinasjonene under kontroll av selskapet som står som eierbedrift i NCESnowball. Dette gjelder Wellegruppen i Hafjell, Kvitfjell Holding i Kvitfjell og Thon Hotels Skeikampen på Skeikampen. 6

7 Avgrensing Dagens situasjon Diamanten Oppgraderingsmekanismer Potensial Oppsummering 7

8 NCEREGIONEN SOM HELHET: LOKALISERINGSKOEFFISENTER ANTALL BEDRIFTER ØKONOMISKE INDIKATORER 8

9 NACEkoder som er inkludert I klyngeanalysen Standard for næringsgruppering NACEkoder Standard for næringskoder danner grunnlag for koding av enheter etter viktigste aktivitet i Statistisk sentralbyrås bedrifts og foretakregister og for enheter i Enhetsregisteret. Den gjør det mulig å sammenlikne og analysere statistiske opplysninger både nasjonalt/internasjonalt og over tid. I denne klyngeanalysen er det gjort et valg mht hvilke næringsgrupper som inkluderes i det statistiske materialet som benyttes. Valgte næringsgrupper med tilhørende NACEkode er vist i tabellen. Noen merknader til utvalget: FoU og undervisning er som det framgår av listen ikke medtatt. Det valget bunner i at analysen fokuserer på reiselivet og bedrifter som direkte eller indirekte er avhengig av brukere av / kunder i reiselivets anlegg. De FoU og høyere undervisningsinstitusjoner som er med på eiersiden i NCESnowball utgjør så å si hele dette segmentet i NCEregionen. Media er inkludert for en stor del, men trykkerier er holdt utenfor Transportbedrifter er ikke tatt med Forlegging av aviser Forlegging av blader og tidsskrifter Forlegging av lydopptak Forlagsvirksomhet ellers Drift av hoteller, pensjonater og moteller med re Drift av hoteller, pensjonater og moteller uten r Drift av vandrerhjem og turisthytter Drift av campingplasser Overnatting ellers Drift av restauranter og kaféer Drift av gatekjøkken, salatbarer og pølseboder Drift av puber Drift av kaffe og tebarer Cateringvirksomhet Reisebyråvirksomhet Turistkontorvirksomhet Reisearrangørvirksomhet Guider og reiseledere Opplevelses, arrangements og aktivitetsarrangør Turistrelaterte tjenester ikke nevnt annet sted Film og videoproduksjon Distribusjon av film og video Radio og fjernsyn Drift av etablissementer tilknyttet kunstnerisk v Drift av fornøyelsesetablissementer Underholdningsvirksomhet ellers Nyhetsbyråer Drift av biblioteker og arkiver Drift av museer Vern av historiske steder og bygninger Drift av botaniske og zoologiske hager og naturre Drift av idrettsanlegg Idrettslag og klubber Sports og idrettssentre Sport og idrett ellers Aktivitets og opplevelsesselskaper Fritidsetablissementer Fritidsvirksomhet ellers 9

10 Sysselsatte i 2007 i NCEnæringene etter arbeidssted (kommune) i NCEregionen 2007 Sysselsatte etter arbeidssted Ringsaker 412 Lillehammer 501 Overnatting og servering Reisebyrå, reisearrangører Opplevelser Media SUM NCEnæringer Totalt SørFron 519 Ringebu 520 Øyer 521 Gausdal 522 NCEregionen Norge Kilde: SSB Status I NCEregionen hadde NCEnæringene vel 2700 sysselsatte i Dette er på nivå med, eller noe over, antall sysselsatt i lettmetallklyngen på Raufoss i dag. Overnatting og servering er den dominerende gruppen med 65 prosent av den samlede NCEsysselsetting i NCEregionen. Vel 50 prosent av arbeidsplassene er i Lillehammer kommune. 10

11 Lokaliseringskvotienter for NCEnæringene En lokaliseringskvotient (LQ) sier i hvilken grad sysselsettingen i en næring er over eller underrepresentert i en region i forhold til landsgjennomsnittet. Er verdien 1 har den aktuelle næring en sysselsettingsandel i regionen som svarer til landsgjennomsnittet, er verdien under 1 er næringen underrepresentert. LQ Lokaliseringskvotienter for NCEnæringene i Ringsaker 412 Lillehammer 501 SørFron 519 Ringebu 520 Øyer 521 Gausdal 522 NCEregionen Overnatting 1,50 1,86 11,54 3,15 9,56 2,62 2,55 Servering 0,39 1,31 1,15 0,71 1,51 0,77 0,90 Reisebyrå, reisearrangører 0,35 0,84 0,00 2,95 0,00 1,56 0,77 Opplevelser 0,45 2,20 0,52 1,68 6,42 1,05 1,61 Media 0,10 1,53 0,17 0,00 0,00 0,08 0,69 SUM NCEnæringer 0,58 1,61 3,00 1,38 3,79 1,12 1,34 Kilde: SSB Status I NCEregionen er NCEnæringene sterkt overrepresentert særlig i Øyer og SørFron, I NCEregionen er overnatting (LQ 2,55) og opplevelser (LQ 1,61) sterkt overrepresentert både servering, reisebyrå/reisearrangører og media) underrepresentert (LQ < 1) 11

12 Sysselsatte i NCEnæringene for NCEregionen og Norge endring i perioden 2002 til Indeks: 2002=100 Sysselsatte i NCEnæringene i Indeks: 2002=100 NCEregion Norge Overnatting 92,6 101,0 Servering 98,5 109,1 Reisebyrå, reisearrangører 101,4 94,7 Opplevelser 144,1 129,4 Media 110,5 99,7 SUM NCEnæringer 104,4 107,8 Total sysselsatte 106,6 109,6 Kilde: SSB Utvikling Samlet hadde NCEnæringene, både i NCEregionen og i Norge, en svakere sysselsettingsvekst enn sysselsettingen samlet. Veksten i NCEregionen var svakere enn veksten på landsbasis, både i NCEnæringen og for alle næringer samlet. I NCEregionen gikk sysselsettingen ned i overnatting og servering, mens det var sterk vekst i opplevelser og media. (Nedgangen i media på landsbasis har sin hovedårsak i nedbemanning i mange store medie/avishus i de større byene, særlig Oslo). Tallene kan tyde på at NCEregionen styrker sin stilling på opplevelser, men at en stor del av de besøkende bor og spiser i selvhushold. Veksten i hotellovernatting og servering har kommet i de større byene. 12

13 Indikatorer for NCEnæringer i regionen: Antall bedrifter, ansatte og økonomiske indikatorer Tallene viser situasjonen for hele NCEregionen, dvs. 6 kommuner, og er ikke begrenset til destinasjoner. For år 2007 Bedrifter: Økonomiske indikatorer (i millioner kroner) Antall ansatte Bransje: i alt med ansatte Driftsinntekter Driftsresultat Lønnskostnader Verdiskaping Overnatting og servering Opplevelser Reisearrangører Trykte medier SUM Kilde: Bearbeidet etter data fra Proff Forvaltning Utvikling Innenfor NCEnæringene hadde regionen i registrerte bedrifter, derav 245 bedrifter med til sammen 3049 ansatte. Dette er 12% høyere enn SSB tall vist foran (2702 ansatte i de samme næringene). Avviket skyldes antakelig forskjeller i måten ansettelsesforhold rapporteres på men spriket er en god indikasjon på vanskeligheten som foreligger når ansatte skal registreres innenfor bransjer med mange deltidsansatte og store sesongsvingninger. Driftsinntekter (omsetning) var samlet 2250 MNOK. Lønnskostnadene var 737 MNOK og driftsresultatet 282 MNOK., noe som gir en verdiskapning på 1020 MNOK, det vil si i overkant av 1 milliard kroner var et noe spesielt år. Av et driftsresultat på 198 MNOK i overnatting og servering kan 173 MNOK henføres til ett konsern. For overnatting og servering er det svak lønnsomhet jevnt over. Mange bedrifter har negativt driftsresultat. 13

14 Destinasjonsfordelte indikatorer for NCEnæringer i regionen: Ansatte og økonomiske indikatorer Driftsinntekter MNOK Verdiskapning MNOK Lønnskostnader MNOK Driftsresultater MNOK Antall ansatte Sjusjøen Lillehammer Skei Hafjell Kvitfjell Venabygdsfjellet Gålå SUM Kilde: Kilde: Bearbeidet etter data fra Proff Forvaltning Merknad Tallene for Skei: For Thon Hotels inngår kun tallene for ansatte. For denne destinasjonen gir ikke oversikten et dekkende bilde. Ringsaker Almenning inngår ikke i tallene for Sjusjøen som følge av at virksomheten ikke faller inn under de NACEkoder som er lagt til grunn for denne analysen. For denne destinasjonen gir ikke oversikten et dekkende bilde. I 2008 var omsetning i Ringsaker Almenning om lag 90 MNOK for reiselivsdelen, og antall ansatte om lag

15 NCEREGIONEN SOM HELHET: OVERNATTING Reiselivets kunder er dels på dagstur og dels på overnatting. Hva er fordelingen? 15

16 Hafjell Quality Check 2008: En indikator på fordeling på besøkstyper og land Hafjell gjennomfører rutinemessig undersøkelser av besøkende. Siste undersøkelse ble gjennomført i Data fra Hafjell kan brukes som en indikator på status og utvikling for regionen. QC Nasjonalitet etter type tur. Dagskunder Overnattingskunder I alt Norge 39% 61% 100% Alle 33% 67% 100% Norge 97 % 46 % 58 % Sverige 1 % 7 % 6 % Danmark 1 % 36 % 27 % Øvrige 2 % 11 % 9 % I alt 100 % 100 % 100 % I alt n Kilde: Utarbeidet av Peter Vonlanthen på oppdrag fra Hafjell Ferie og Fritid AS. Modifisert av ØF. Status Med Hafjell som indikator er 2/3deler av kundene i bakken på en tur som krever overnatting utenfor hjemmet enten hotell eller i fritidsbolig. Fordelingen på dagskunder og overnattingskunder er ikke svært forskjellig for nordmenn og utledninger. Det er forskjell i mønsteret i de andre destinasjonene innenfor NCEregionen. For eksempel har både Kvitfjell og Skei mindre andel dagskunder. 16

17 NCEREGIONEN SOM HELHET: OVERNATTING: Reiselivets kunder er dels på dagstur og dels på overnatting. Hva er overnattingsmønsteret? 17

18 Hafjell Quality Check 2008: En indikator på overnattingsform Hafjell gjennomfører rutinemessig undersøkelser av besøkende. Siste undersøkelse ble gjennomført i Data fra Hafjell kan brukes som en indikator på status og utvikling for regionen. Hafjell Quality Check 2008: Kun overnattingsgjester. Overnattingsform etter type og lokalisering. Totalprosentuering. Øyer Skiin/ Skiut Øyer ellers Lillehammer Øvrige I alt Leid hytte/leilighet 40 % 9 % 1 % 2 % 53 % Hotell/Gjestgiveri/Fjellstue 1 % 7 % 6 % 1 % 15 % Campinghytte/vogn 0 % 1 % 0 % 0 % 2 % Subsum: Kommersielt i alt 42 % 17 % 7 % 3 % 70 % Egen hytte/leilighet 8 % 1 % 0 % 2 % 12 % Lånt hytte/leilighet 2 % 1 % 0 % 0 % 3 % Invitert hos slekt/venner på/i hytte/leilighet 3 % 1 % 2 % 1 % 7 % Firmahytte 2 % 0 % 0 % 0 % 3 % Subsum: Egen/leid/lånt hytte/leilighet 15 % 3 % 3 % 4 % 25 % Slekt/venner i helårsbolig 0 % 0 % 3 % 0 % 3 % Annen måte 0 % 1 % 1 % 0 % 2 % Øvrige i alt 0 % 1 % 3 % 0 % 5 % I alt 58 % 21 % 13 % 7 % 100 % I alt n Kilde: Utarbeidet av Peter Vonlanthen på oppdrag fra Hafjell Ferie og Fritid AS. Modifisert av ØF. Situasjon: 80% av kundene i undersøkelsen overnatter i fritidsbolig, og driver selvhushold. 53% av disse leier fritidsbolig og er del av det kommersielle markedet (eventuelt privat leie). 15% av kundene overnatter på hotell / gjestgiveri / fjellstue. Dette mønsteret med en liten andel som overnatter på hotell kan være vesentlig forskjellig i enkelte andre destinasjoner. For eksempel er det rimelig å anta at andelen som overnatter på hotell er større på Skei enn i Hafjell. Kommentar Undersøkelsen viser at selvhusholdet har en sterk posisjon i overnattingsmønsteret. Så vel leid som egen eiet fritidsbolig har store andeler av overnattingsformene. 18

19 Fritidsboliger i NCEregionen antall enheter Fritidsboliger kommersielle og ikkekommersielle utgjør det sentrale element i forpleiningsstrukturen i regionen Figur: Utvikling i antall fritidsboliger i NCEregionen i perioden 1998 til Leilighetsbygg telles her som en enhet, uavhengig av hvor mange boligenheter bygget inneholder. Kilde: SSB Utvikling og status NCEregionen har et betydelig innslag av fritidsboliger Veksten i antallet fritidsboliger i NCEregionen har vært på 23,4% siden 1998 mot 14,7% på landsbasis. Fritidsboliger bygget i siden 1998 er gjennomgående høystandard boliger 19

20 Ca 1100 fritidsboliger. Stor andel lav standard. Lite utleie Ca 400 fritidsboliger. Stor andel høy standard. Noe utleie og flere leilighetsbygg Lokaliseringsmønster for fritidsboliger i NCEregionen Ca 600 fritidsboliger. Blandet høy/lav standard. Noe utleie og noen leilighetsbygg Nye fritidsboliger er bygget i felt i tilknytning til turistdestinasjonene Andelen boliger med høy standard/god tilgjengelighet er stor i de fritidsboligfeltene som er bygget inn mot destinasjonen i NCESnowball. Ca 900 fritidsboliger. Stor andel høy standard. Mye utleie og flere leilighetsbygg Ca 4000 fritidsboliger. Blandet høy / lav standard. Mye utleie, noen leilighetsbygg Det ble anslagsvis realisert 2,5 2,6 mill. gjestedøgn i private fritidsboliger i NCEregionen i 2008 Dette var en økning på anslagsvis gjestedøgn siste 10 år. Vekst / utvikling Veksten i nye private fritidsboliger har vært relativt upåvirket av konjunkturer siden 70tallet I dag kommer all vekst i form av felt, og feltene vokser i størrelse Ca 850 fritidsboliger. Blandet høy/lav standard. Noe utleie og noen leilighetsbygg Bruken av private fritidsboliger øker med teknisk standard og tilgjengelighet med bil Det er ingen åpenbare grunner til å tro at veksten i antall fritidsboliger vil avta i årene som kommer Fritidsboligfelt (flere enn 20 FB med mindre enn 200 meters avstand mellom hver) Fritidsboliger (enkeltstående) Kilde: Østlandsforskning 20

21 Hotellovernatting Nordmenn Utlendinger Rolle i strukturen Hotellene har en mindre og avtakende andel av overnattinger i NCEregionen. For ferie og fritidssegmentet er de i økende omfang et supplement til sjølhusholdsstrukturen For andre segmenter i første rekke MICE og massearrangementer spiller de en mer sentral rolle Eksportandeler Antall hotellovernattinger i NCEregionen Nordmenn og utlendinger. Kilde: Statistikknett.com 2008 Det finnes ikke statistikk for eksport fra NCEnæringene Eksportandelen av produksjonen må anslås ved bruk av andre indikatorer. En indikator er tall for hotellovernattinger. Dog må det her tas i betraktning at hotell har generelt vist tapende markedsandel for overnatting i ferie og fritidsmarkedet. Utvikling Hotellproduksjonen i NCEregionen har på årsbasis sunket fra rundt 1 million overnattinger i 2003 til i underkant av 850 tusen overnattinger i 2008 Den største reduksjonen både i relative og absolutte tall er i eksportsegmentet Kommentar Reduksjon i så vel absolutte som relative tall for eksportandelen i hotell i NCEregionen kan ikke tolkes som et entydig uttrykk for avtakende eksport i klyngen, men må vurderes sammen med økningen i sjølhusholdssegmentet Det betyr ikke at hoteller ikke er strategisk viktige også for ferie og fritidsmarkedet. 21

22 Hotell utlendinger etter nasjonalitet m an D k ar la sk y T nd S e r ig e v e a nd ni r ik la n k r a e an rit ed Fr rb N o t S S U A S a ni pa Ita lia S it s ve F nd la n i n pa a J Hotellovernattinger utlendinger etter nasjonalitet for perioden NCEregionen. Kilde: Statistikknett.com Utvikling: Nedgang i utenlandske gjestedøgn på hotell, fra i 2003 til under i Nedgangen på hotell har vært særlig sterk på det danske markedet, med en nedgang fra vel gjestedøgn i 2003 til rundt gjestedøgn i Også sterk nedgang i gjestedøgn på hotell fra Tyskland, Nederland og Storbritannia. 22

23 Hotellovernattinger fordelt på sesong prosentandel utledninger Sommer Vinter Prosentandel hotellovernattinger av utlendinger i NCEregionen Kilde: Statistikknett.com Utvikling Antall overnattinger på hotell har avtatt. Nedgang i utenlandske gjestedøgn, fra i 2003 til under i Andel utlendinger som overnatter på hotell har avtatt Nedgangen i andel gjelder både sommer og vinter, men mest dramatisk for vintersesong 23

24 Oppsummering gjestedøgn i regionen Anslag. Overnattingsform Gjestedøgn Anslag: Prosentvis fordeling % % Hyttegrender og camping % I alt % Private hytter Hoteller Situasjon Anslag basert på offentlig statistikk, opplysninger fra bedriftene og beregninger gjort av Østlandsforskning i andre prosjekter. Private hytter: Anslag basert på Ericsson og Grefsrud 2005 Hoteller: Tall fra SSB (Statistikknett.no) Hyttegrender: Ca. 1,0 mill gjestedøgn Her har vi ikke brukt SSBs tall for gjennomsnittlig antall personer på per utleid hyttedøgn, men tall fra bedriftsintervjuene. De oppgir et gjennomsnitt på 8 personer. Kommentar De private hyttene er viktige, også rent kommersielt, for destinasjonene. Dette gjelder ikke minst når vi skal se på vekstpotensial og innovasjon. Begrepet kommersielle gjestedøgn bør omfatte de private hyttene. 24

25 NCEREGIONEN SOM HELHET: ALPINANLEGG HEISOMSETNING Heisomsetning er en indikator på destinasjonenes størrelse og aktivitetsutvikling. 25

26 Omsetningsutviklingen heisanlegg fra 00/01 til 07/08. Utvikling i heisomsetning som prosentvis utvikling mellom sesongene for regioner. Omsetningsutviklingen heisanlegg fra 00/01 til 07/08. 00/01 01/02 02/03 Oppland/Hedmark Oslo/Omegn Buskerud Telemark Sør/Vest Midt Norge Totalt / /05 05/06 06/07 07/ * 2 19 Kilde: Alpinanleggenes Landsforening Utvikling Hedmark/Oppland er eneste område med vekst alle år fra 00/01sesongen. Kommentar Veksten illustrerer at alpinanleggene NCEregionen er snøsikre. Veksten underbygger også argumentet om at nedgang i antallet hotellovernattinger ikke er uttrykk for færre gjester / fritidskonsumenter i regionen. Snarere uttrykk for en overgang til mer sjølhushold i private og kommersielle fritidsboliger. 26

27 Heisomsetning sesongen 06/07 og 07/08 Heisomsetning 07 / 08. Omsetningsutviklingen i 13 av de største alpinanleggene i 07/08 Heisoms. 07/08 MNOK 07/08 06/07 1 (1) Trysil 149,7 2 (2) Hemsedal 104,7 3 (3) Hafjell 63,4 4 (4) Geilo 44,6 5 (5) Oppdal 29,2 6 (10) Tryvann 27,7 7 (8) Norefjell 27,4 8 (7) Hovden 21,9 9 (9) Kvitfjell 21,2 10 (6) Beitostølen 20,7 11 (13) Kongsberg 20,4 12 (11) Voss 17,5 13 (12) Skeikampen 16,6 Sum 564,8 06/07 MNOK endring i% 128,1 97,5 47,1 43,8 22,4 17,6 17,9 19,9 17,6 20,2 13,0 17,0 16,6 478, Kilde: Alpinanleggenes Landsforening Utvikling Samlet omsetning i sesongen 07/08 for anleggene i NCEregionen ikke tatt med anlegg i Ringsaker kommune og Sørfron kommune var 164,6 MNOK vel 18% av den samlede omsetningen blant de 13 største anleggene. Veksten i omsetningen for NCEregionen under ett og fra 06/07 til 07/08 var 24%, mot 18% for landsgjennomsnittet. 27

28 EIERBEDRIFTENE: ØKONOMISKE INDIKATORER 28

29 Reiesliv mm Eierbedrifter Peer Gynt Kvitfjell Holding Thon Hotels Skeikampen Hafjell Alpinanlegg AS Hunderfossen Familiepark Wellegruppen Lillehammer Turist Ringsaker Almenning Olympiaparken Maihaugen Birkebeinerrennet Samlede driftsinntekter og årsverk for Snowballbedriftene, og deres andel av samlede driftsinntekter for tilhørende næringssegmenter i NCEregionen 2008 Driftsinntekter Årsverk Eierbedriftene andel av 740 MNOK NCEregionen Ca 1/3 715 Bedrifter som er streket ut er ikke tatt med i denne oversikten fordi tall ikke forelå ved analysens avslutning. Kommentarer: I perioden 2004 til 2007 er: Driftsinntektene økt med ca 50 prosent Lønnsutbetalingene økt med ca 50 prosent Driftsresultatet redusert 6 prosent Verdiskapingen (summen av lønnsutbetalinger og driftsresultat) økt med ca 50 prosent. Resultatgraden har svinget mellom 0,1 og 2,2 prosent. Dvs. svake økonomiske resultater i hele perioden. Regnskapstall viser at eierbedriftene har hatt en langt sterkere vekst enn bransjen som helhet. Det gjelder både om en sammenlikner med gjennomsnittet for NCEregionen og om en sammenlikner med landet. For regionen er lønnskostnadene viktig, fordi disse inntektene i stor grad blir i regionen. For bedriftene er driftsresultatet viktig. 29

30 EIERBEDRIFTENE: FORDELING AV OMSETNING PÅ MARKEDSSEGMENTER 30

31 Eierbedrifter Månedsfordeling av omsetningen i 2008 i utvalgte eierbedrifter Reiesliv mm Figur: Månedsfordeling av omsetningen i 2008 i eierbedrifter under ett. Aggregerte tall for de reiselivsbedriftene. Kilde: Tall innhentet fra eierbedriftene. Peer Gynt Kvitfjell Holding Thon Hotels Skeikampen Hafjell Alpinanlegg AS Hunderfossen Familiepark Wellegruppen Lillehammer Turist Ringsaker Almenning Olympiaparken Maihaugen Birkebeinerrennet Bedrifter som er streket ut er ikke tatt med i denne oversikten fordi tall ikke forelå ved analysens avslutning. 18 % 16 % 14 % 12 % 10 % 8% 6% 4% 2% 0% 31

32 Eierbedrifter Fordeling av omsetningen på markedssegmenter i 2008 i utvalgte eierbedrifter Reiseliv med mer Figur: Fordeling av omsetningen i 2008 på markedssegmenter. Aggregerte tall for de reiselivsbedriftene. Kilde: Tall innhentet fra eierbedriftene. Peer Gynt Kvitfjell Holding Thon Hotels Skeikampen Hafjell Alpinanlegg AS Hunderfossen Familiepark Wellegruppen Lillehammer Turist Ringsaker Almenning Olympiaparken Maihaugen Birkebeinerrennet Bedrifter som er streket ut er ikke medtatt i denne oversikten fordi tall ikke forelå ved analysens avslutning Segment Andel Sommer 42% Vinter 58% Ferie & fritid 72% MICE 22% Yrke 6% Innland 81% Utland 19% 32

33 EIERBEDRIFTENE: STYREREPRESENTASJON 33

34 Styrerepresentasjon for og personrelasjoner mellom styrer i eierbedriftene i NCESnowball med adresse og styre i regionen (NordFron og Hamar inklusive). Figuren viser hvordan styrene i eierbedriftene er sammensatt med vekt på å illustrere gjennomgående representasjon. Bedriftene er organisert på en sirkel slik at de enkelte destinasjonene og lokaliseringene dekker en sektor på sirkelbuen. Styrerepresentanter er symbolisert med fargede kuler. Representanter som deltar i flere styrer er knyttet sammen med linjer som løper ut fra kulene. Som illustrert er det til dels mye gjennomgående representasjon på destinasjonsnivå. svært lite gjennomgående representasjon mellom selskaper i forskjellige destinasjoner i regionen (vises som kun 6 linjer som skjærer gjennom sirkelen). Følgende eierbedrifter ikke inkludert i denne oversikten pga sent avklart status i forhold til eierskap i NCESnowball: Fabelaktiv Birkebeinerrennet 34

35 Avgrensing Dagens situasjon Diamanten Oppgraderingsmekanismer Potensial Oppsummering 35

36 myndigheter mikroøkonomiske næringsomgivelser oppgraderingsmekanismer verdiskapning konkurranse innovasjonspress faktorer etterspørsel komplementariteter kunnskapsspredning økt verdiskapning bl.a. gjennom innovasjon og reduserte transaksjonskostnader koblinger tilfeldigheter Kilde: Jacobsen 2008 med tilpasninger 36

37 Innsatsfaktorer [listen er i hovedsak basert på intervjuer med eierbedrifter i NCESnowball] Arbeidskraft Lokal tilgang til fast og kyndig tilgang til sesongarbeidere, men stedvis/funksjonsvis problemer med tilgang til nok sesongarbeidskraft (særlig ungdom; lønnsbetinget?) Fordel av å være i en region med relativ stor lokalbefolkning, og med andre næringer som kan komplettere noen typer sesongarbeid (for eksempel jordbruk i kombinasjon med jobb i alpinanlegg). Stabil fast arbeidskraft (men stedvis kan det skape for lite utskifting av stab). Vanskelig å skape nok helårsarbeidsplasser og holde på dyktige ansatte i overnatting og servering. Stor turnover i overnatting og serveringsbransjen. Gir høye opplæringskostnader. Ledelesesrekruttering et problem perifert i regionen og stedvis ellers i regionen Fysiske / materielle ressurser () Snøsikkerhet og stabilt vær ( en usikkerhet her er klimautviklingens betydning for regionen) Attraktivt turterreng for både snø og barmarksbruk (ski, sykkel, vandring med mer) Sentral plassering i forhold til viktige markeder som Osloregionen, Danmark, NordTyskland og England Lite utfordrende terreng for ekstremsport, toppturer og lignende, men gode vindforhold for enkelte typer (eks. kiteing) Trivelig småby med bransjevis gode shoppingtilbud sentrum i regionen konkurranse Infrastrukturelle ressurser Kommunikasjoner inn til regionen (fly, bil, buss, tog), men behov for oppgradering veg/tog og samordning av tilbringertjenester Kommunikasjon innen regionen og destinasjonene vinter og sommer Selvhusholdstilbudet både kvalitet og kvantitet Hotell, god kapasitet men ikke god nok kvalitet Løype og stistruktur Fritidsboliger både kvalitet, utbyggingsmønster og antall Helsetilbud / sykehus Flere destinasjoner som til sammen utfyller hverandre, men fortsatt behov for å flere produkttilbud Aktivitetstilbudet er stedvis for dårlig i lav/skuldersesongene Elektronisk kommunikasjon (inkl. online booking) mot markedene for dårlig kvalitet og lite samordnet. Masseidrettsprofil og MICE: Organisatoriske og materielle ressurser, frivilligtradisjon faktorer etterspørsel koblinger Kunnskapsressurser Museer med kunnskaps og opplevelsesressurser (eks. Maihaugen, Lillehammer Kunstmuseum, Veimuseet m.fl.) Utdanningsinstitusjoner med relevante tilbud innen idrett, reiseliv, media, med mer opp til masternivå Forskningsinstitusjoner med relevante fagområder næringsliv, natur og utmarksbruk, regional utvikling Næringsretta ITmiljø Praktisk reiselivsutdanning /ferdighetstrening. Lite kunnskap om behov og dårlig koordinert kurs/utdanningstilbud. Kapitalressurser Flere stor eiere med rimelig god kapitalbasis og med klar bransjefokus Finansiering av fellesgoder (inkl. markedsføring) et problem som øker med mer tilrettelegging og satsing på det utenlandske individuelle ferie og fritidsmarkedet. 37

38 Etterspørsel [listen er i hovedsak basert på intervjuer med eierbedrifter i NCESnowball] Innenlandsmarkedet, nærhet til de største befolkningskonsentrasjonene i Norge God branding på utenlandsmarkedet Lillehammernavnet er kjent i mange markeder Innholdet i Lillehammer for dårlig kjent i utenlandsmarkedet Utenlandsetterspørsel, med turister som kommer i midtuke og i lavsesonger. Fritidsboligbrukere stabilt, velstående og fysisk aktivt etterspørselssegment Birkebeinerarrangementene og Lillehammer Trollski Marathon etablert etterspørsel med stor prestisje og søkning Profileringsarrangementer som WC Alpin, WC Hopp, Rally Norway, med flere Sommer og vinteretterspørsel Stedvis for stor avhengighet av lavprismarkedet Ikke utnyttet et stort potensial for tur og ski/langrenn / Massearrangementer uutnyttet potensial Krevende kunder sjølhusholdere, fritidsboligeiere. Krevende institusjonelle kunder som bransjeforbund idrett, MICEkunder Rivalisering med andre regioner i Norge, noe rivalisering innen regionen Ferie og fritidsmarkedet manglende markedskommunikasjon mot det individuelle markedet konkurranse faktorer etterspørsel koblinger 38

39 Konkurranse, rivalisering, struktur og strategier i næringsomgivelsene [listen er i hovedsak basert på intervjuer med eierbedrifter i NCESnowball] / Lite gjennomgående styrerepresentasjon Sterke foretak leder an utviklingen Til dels uavklart regionavgrensing. NCEregionen omfatter 2 fylker, 3 regionråd og 6 kommuner Reiselivets egen regionavgrensing / regionforståelse er uklar Lillehammer Turist ennå liten og en lite utviklet plattform særlig som markedsføringskanal mot ferie&fritid Dårlig elektronisk bookingsystem Manglende analyse av marked, faktorer og koblinger før innovasjonsprosesser igangsettes f. eks. golf Balanse mellom rivalisering og komplettering i faktor og etterspørselsmarkeder, med noen viktige unntak Behov for å rydde opp i et rotete mangfold av regionaliseringer og virkeområder for forskjellige tiltak og ordninger Mange møteplasser, først og fremst formelle (ofte koplet til tiltak/prosjekt med I hovedsak offentlig finansiering) konkurranse faktorer etterspørsel koblinger / Stor innovasjonslyst og aktivitet I bedriftene, men for lite analyse av innovasjonsprosesser og målsetninger I forkant 39

40 Koblinger [listen er i hovedsak basert på intervjuer med eierbedrifter i NCESnowball] Sykehus Lufthavner Miljømyndigheter, forurensningsmyndigheter Flerbruk av utmarks eller landskapsressursene stort sett uten store konflikter Museer i regionen Lokalmat profilering og innhold Souvenirprogrammet Tur og sportsutstyrsfabrikanter (SWIX, Madshus m. fl.) Gode detaljist og grossistaktører på turutstyr fjell, skog, utmark Film og mediebransje under utvikling i interaksjon med klyngen (bl.a. gjennom prosjektet Konvekst) konkurranse faktorer etterspørsel koblinger / Ingen betydelige transportselskaper lokalisert i regionen, men det er etablert relativt mange relasjoner til flere av de viktigste nasjonale selskapene. 40

41 Myndigheter rammer og tiltak Dårlig match mellom offentlig regionalisering / regionavgrensing (forvaltningsregioner) og næringsøkonomisk regiondannelse innenfor reiselivet Uavklarte forhold for fortsatt drift av sentral aktivitetsleverandør i klyngen (Olympiaparken, hvis fortsatt drift er avhengig av tiltak fra myndighetenes side) / Uavklart rolle i produksjon av en del sentrale fellesgoder i regionen: transport mellom og innad i destinasjonene, løypekjøring etc. Reiseliv har høy prioritet i det offentlige nærings/og utviklingsarbeidet i regionen. Mismatch mellom administrative regioner og avrensing av NCEregionen konkurranse faktorer etterspørsel koblinger 41

42 Myndigheter rammer og tiltak: Dårlig match ved ulik regionavgrensing for forskjellige næringsrelevante tiltak mm Reiselivet har høy proiritet i virkemiddelapparatet Sterke foretak leder an i utviklingen. Positive virkninger også for andre i næringen Fellesorganiseringen i regionen for lite utviklet og for lite ressurser Balanse mellom rivalisering og komplettering mellom destinasjonene inspirasjon for utvikling Uavklarte og rotete mangfold av regionaliseringer og virkeområder for ulike offentlige tiltak og prosjekter Høy innovasjonsaktivitet i bedriftene Analyse før innovasjonsprosesser igangsettes Faktorer: Etterspørsel: Stabil arbeidskraft med god kompetanse på mange felt Nærhet til stort innenlandsmarked konkurranse Stor turnover og høye opplæringskostnader i overnatting og servering. Lillehammernavnet kjent i mange utenlandsmarkeder Problemer med å skaffe kompetente personer i noen nøkkelstillinger/destinasjoner (f.eks kjøkkensjefer, ledere) faktorer Snøsikkert og sentralt plassert ifht innenlandsmarkedet etterspørsel Fritidsboliger stabil etterspørsel/krevende kunder Kommunikasjoner inn til regionen Kommunikasjoner innad i regionen Innholdet i Lillehammer for dårlig kjent i utlandet. Manglende markedskommunikasjon mot FFmarkedet. Utenlandsmarked lavt nivå på besøk i midtuke/lavsesong Etterspørsel i både sommer og vintersesongen koblinger Fritidsboliger, som utgjør et stort og stabilt marked FoU med relevant kompetanse/utdanningstilbud Praktisk reiselivsutdanning/ferdighetstrening Koblinger relaterte næringer Flere stor eiere med god kapitalbasis Tur og sportsutstyrsfabrikanter (SWIX, Madshus m. fl.) lokalisert i regionen Film og mediebransje under utvikling, og i interaksjon med klyngen Museer i regionen Sykehus og annet tilbud i en middels stor by Tilfeldigheter (eksterne faktorer): Lokal mat kvalitet og profilering OL 1994 Statlig finansiering av de sentrale anleggene I området Ingen betydelig transportselskaper i regionen Relasjoner til flere av de viktigste nasjonale transportselskapene Finansiering av fellesgoder, inkl. markedsføring Tur og langrennstilbudet for lite kjent Arrangementer som profilerer regionen (bl.a Birkebeinerarrangementene) Utvikling i fritidsboligetterspørsel 42 Konkurranse:

43 Avgrensing Dagens situasjon Diamanten Oppgraderingsmekanismer Potensial Oppsummering 43

44 myndigheter mikroøkonomiske næringsomgivelser oppgraderingsmekanismer verdiskapning konkurranse innovasjonspress faktorer etterspørsel komplementariteter kunnskapsspredning økt verdiskapning bl.a. gjennom innovasjon og reduserte transaksjonskostnader koblinger tilfeldigheter Kilde: Jacobsen 2008 med tilpasninger 44

45 Innovasjonspress Idretten, fritidsboligeiere og deler av MICEmarkedet er krevende kunder og setter til dels avanserte krav til produktet (særlig idretten), og bidrar til utvikling av kompetanse for utvikling av produkter med høy kvalitet og som er nye i regionen/norge. Det individuelle FFmarkedet og turoperatører er i stor grad footloose og formidler i liten grad krav direkte til bedriftene. Utgjør imidlertid et betydelig indirekte press ved at disse kundene lett velger andre konkurrerende destinasjoner hvis disse kan tilby nye produkter/bedre kvalitet (inkludert informasjons og bookingsystemer). Det er åpen og rik kommunikasjon mellom kundene og leverandørene. Direkte samtaler med idretten og MICEmarkedet, og relativt god og regelmessig informasjonsinnhenting fra individuelle kunder. Varierende grad av kommunikasjon med fritidsboligeiere. Utenom til dels idretten og noen store eventarrangører blir innovasjoner i liten grad utløst gjennom kundekontakt (ved at behov/ønsker artikuleres direkte). Det er imidlertid et stort press for nye produkter og nye markeder via sterk konkurranse i den konkurranseutsatte delen av bransjen (i første rekke ferie og fritidssegmentet). Ideene genereres i stor grad ved å hente inn ideer og impulser fra andre land og destinasjoner og delvis egengenerert ut fra hva de tror kan bli attraktive produkter. Komplementariteter mikroøkonomiske næringsomgivelser Klyngen har et felles ressursgrunnlag (natur, klima, landskap, beliggenhet, alpinbakker, langrennsløyper, turstier mv.), og den enkelte bedrift tilbyr i stor grad et delprodukt av den enkelte gjests helhetlige reiselivsprodukt. Denne sterke komplementariteten i ressurser/produkt er et hovedkjennetegn ved reiselivet som næring. En del av disse ressursene har fallende enhetskostnader og/eller krever felles finansiering (hvor myndighetene har en sentral rolle i mange tilfeller da disse ressursene også er goder for lokalbefolkningen). Fallende enhetskostnader gir et sterkt incitament for å skape større besøk som kan betjene de store faste kostnadene i produksjonsanleggene. Noen destinasjoner har foreløpig for liten kritisk masse for å kunne drive visse ressurser/tilbud med lønnsomhet. Må allikevel drive tilbudene, noe som påvirker verdiskapingen negativt på kort sikt, men er samtidig et incitament for å øke volumet i destinasjonen. Regionen har samlet sett et betydelig antall bedrifter/besøkende og komplementære destinasjoner som betyr en høy potensiell effektiviseringsgevinst ved investeringer i infrastruktur, service og aktivitetstilbud og fellesressurser/oppgaver. Det er betydelige mobilitetsbarrierer i ressursene, dvs de besøkende har begrenset rekkevidde ifht å bruke ressurser utenfra. Gjelder særlig i vintersesongen det er større mobilitet på sommeren. verdiskapning Kunnskapsspredning Mange møteplasser for reiselivsnæringen, både i destinasjonene, i regionen og i nasjonale fora. Aktørene har god innsikt i hverandres produkter, markeder og arbeidsmåter. Kunnskapsspredning skjer også via en viss jobbrotasjon mellom ulike bedrifter og destinasjoner. Svakere relasjoner mellom reiselivet og andre næringer (landbruk, IT etc.) og myndigheter (kommunene). Opplæring foregår i stor grad i den enkelte bedrift (og innen konsern). Lite felles for destinasjonene og regionen. I markedsinnovasjoner har næringen tette koplinger på destinasjonsnivå og mot nasjonale og internasjonal markedsførings/salgsapparat. Svake koplinger innad i hele regionen. Produktinnovasjoner skjer i første rekke på bedriftsnivå (med noen viktige unntak). Svake relasjoner til andre i regionen. Noen FoU og konsulentselskaper brukes av flere aktører i regionen, særlig knyttet til overordnet reisemålsutvikling og kundeundersøkelser. Dette bidrar til kunnskapsspredning. Selskapene er delvis internasjonale, delvis nasjonale og delvis lokalisert i regionen. 45

46 Avgrensing Dagens situasjon Diamanten Oppgraderingsmekanismer Potensial Oppsummering 46

47 Potensial bedriftenes strategier og forventninger til trafikkutvikling De store motorene i reiselivet (særlig for vintersesongen og i økende grad også sommersesongen) er alpinanleggene og deres eiere. Sjusjøen er av de fremste og mest innovative destinasjoner i Norge på langrenn og skiskyting. I sommersesongen er Hunderfossen, Maihaugen og Olympiaparken viktige attraksjoner. Investeringer i alpinanlegg og overnattingskapasitet representerer store faste kostnader (driftsbetingede: skianlegg i drift, og helt faste finanskostnader) Dette fører til at: Det må utvikles overnattingstilbud mv. som er stor nok til å gi muligheter for lønnsom drift av skianleggene for å komme over en terskel hvor lønnsom drift er mulig) Det satses på å skape mer trafikk i perioder hvor skianleggene er åpne, men hvor trafikken i dag er lav (midtuke utenom vinterferiene i Norge). Viktig også for å kunne ha et tilfredsstillende aktivitetstilbud til turistene gjennom hele vinteren. Dette gir direkte positive utslag på de økonomiske resultatene. Denne trafikken må tas fra markeder som har vinterferie på andre tidspunkter enn i Norge (jf. fokuset på utenlandskmarkedene, og på ferie/fritid). Det satses hardt på å utvikle sommeraktiviteter i tilknytning til skianleggene, i første rekke for å utnytte de store investeringene som er foretatt i overnattingskapasitet og delvis i heisanleggene. Bedriftene mener det er stort potensial for økt trafikk, særlig fra ferie og fritid og utenlandsmarkedene. Det gjelder både vinter og sommer. Mange av bedriftene satser derfor på økt kapasitet, for eksempel med nye heisanlegg, og på nye aktiviteter og opplevelser. Det er også planer om stor økning av overnattingskapasiteten. Her prioriteres høystandard sjølhushold. Vekstambisjonene varierer mellom eierbedriftene, men ligger svært høyt. Innenfor en tidshorisont på 36 år har bedriftene ambisjoner om en vekst på 4080 prosent. Det samlede inntrykket er at eierbedriftene ser svært positivt på potensialet for videre vekst dog er det på kort sikt betydelig usikkerhet om effektene av finanskrisen som har utviklet seg i løpet av 2008 og

48 Avgrensing Dagens situasjon Diamanten Oppgraderingsmekanismer Potensial Oppsummering 48

49 Oppsummering Klyngeegenskaper Reiselivs og opplevelsesnæringen i regionen har vesentlige klyngeegenskaper. Det er komplementaritet i produkttilbudet (den enkelte tilbyder leverer delprodukter i det helhetlige reiselivsproduktet) Det er et felles ressursgrunnlag for næringen Store markedssegmenter er felles beite (ferie og fritidsmarkedet) og utgjør et grunnlag for markedsbetingede relasjoner mellom bedriftene på destinasjonsnivå Klyngen har sterk konkurranse med andre regioner/destinasjoner, krevende kunder, en viss intern rivalisering og høye faste kostnader. Dette bidrar til relativt høy innovasjonsaktivitet i klyngen ( oppgraderingsmekanismer ) for å bedre markedsposisjonen og øke lønnsomheten. Utfordringer: Det enighet blant de sentrale bedriftene om at den største utfordringen, og potensialet, for regionen er å øke besøket fra det utenlandske feriefritidssegmentet. I vintersesongen er det potensial til å øke besøket i perioder hvor anleggene er i drift, men hvor kapasitetsutnyttelsen i dag er lav. Å utløse dette potensialet krever vesentlig større tyngde i markedsføringen og kommunikasjoner (transport) som er bedre tilpasset dette markedet. Tiltak for å gjøre klyngen sterkere og utløse potensial: Styrke relasjonen mellom destinasjonene i regionen ifht markeds og produktinnovasjoner, arbeidsmarked og opplæring/kompetanseutvikling (relasjonene er i dag i første rekke på destinasjonsnivå). Bygge opp en sterkere felles organisasjon for den ønskede sterkere satsingen på det utenlandske individuelle ferie og fritidsmarkedet. Stryke markedsføringen, med vekt på webbaserte løsninger for markedskommunikasjon og salg. Utvikle bedre transportløsninger inn til og innad i regionen. 49