KVALITATIV RISIKOANALYSE FARSUND

Transkript

1 KYSTVERKET KVALITATIV RISIKOANALYSE FARSUND HOVEDRAPPORT ST

2 Type dokument: Rapport tittel: Kvalitativ risikoanalyse Farsund Kunde: Kystverket OPPSUMMERING: Safetec Nordic AS har fått i oppdrag av Kystverket å gjøre en vurdering av alternative utbedringstiltak i leden inn til Farsund. Kystverket har identifisert flere aktuelle tiltak og har behov for å gjøre en innbyrdes prioritering mellom disse. Vurderingene er i hovedsak gjort med henblikk på i hvilken grad tiltakene reduserer faren for grunnstøting samt en grov vurdering av kostnad. Det ble holdt et arbeidsmøte i Farsund med deltagere fra Kystverket (inkludert los), Farsund Havn, Farsund Fortøyningsselskap, Alcoa, Vista Analyse og Safetec. Basert på en kvalitativ vurdering av kostnad og nytte har Safetec rangert de foreslåtte utbedringstiltakene. Tiltakene er deretter fordelt i tre grupper som representerer henholdsvis lav, middels og høy kost-nytteeffekt. Dokument nr. ST Filreferanse st kvalitativ risikoanalyse farsund Forfattere C. S. Madsen Referanse til deler/utdrag av denne rapporten som kan føre til feiltolkning, er ikke tillatt. Rev. Dato Grunn for rev. Kontrollert Godkjent Utkast B. A. Rounge T. Dammen Endelig B. A. Rounge T. Dammen ST / Rev Side 2

3 Innhold 1 SAMMENDRAG INTRODUKSJON Bakgrunn og formål Begrepsavklaring SYSTEMBESKRIVELSE Innseilingen til Farsund Trafikk og utvikling Oversikt over tiltak METODE Fremgangsmåte Vurdering av tiltakene GJENNOMGANG AV PLANLAGTE TILTAK Svartskjær Benteflua Urdøy Store Håøy Nordre Håøyflua og 8 meter grunne Overrett på Farøy til Bremerodden Skydskjær Naudodden Skjolnesodden Oppsummering utdyping av grunner RESULTAT Resultatmatrise Prioritering av enkelt tiltak i leden Total forbedring KONKLUSJON REFERANSER ST / Rev Side 3

4 1 SAMMENDRAG Kystverket planlegger å utbedre leden inn til Farsund. Det er identifisert en rekke utbedringstiltak knyttet til utdyping og endring i sjømerker. Kystverket har bedt Safetec om bistand til å gjøre vurderinger av potensiell risikoreduserende effekt av forskjellige utbedringstiltak. Denne rapporten oppsummerer fremgangsmåten og resultatene av vurderingene. Formålet med analysen er å gi Kystverket et beslutningsgrunnlag for å gjennomføre prioriteringer mellom de foreslåtte utbedringstiltakene. Analysen er kvalitativ og baserer seg på ekspertvurderinger av hvordan de ulike tiltakene påvirker seilasen i leden inn til Farsund. Tiltakenes nytteverdi er først og fremst vurdert med henblikk på i hvilken grad de reduserer faren for grunnstøting, men tar også dels hensyn til farene for kollisjon mellom møtende trafikk. Det ble avholdt et arbeidsmøte i Farsund med deltagere fra Kystverket (inkludert los), Farsund Havn, Farsund Fortøyningsselskap, Alcoa, Vista Analyse og Safetec. For å sikre en systematisk vurdering av de foreslåtte utbedringstiltakene ble det gjennomført en tenkt seilas inn og ut av leden til Farsund. Hvert av tiltakene ble diskutert med hensyn til i hvilken grad de reduserer faren for grunnstøting, eller på andre måter påvirker seilasen i positiv eller negativ retning. Kostnad og effekt knyttet til hvert tiltak er vurdert på en skala fra 1 til 4. Basert på dette ble tiltakene satt opp i en matrise. Tiltakene er deretter fordelt i tre grupper som representerer henholdsvis lav, middels og høy kost-nytteeffekt, ut fra tiltakenes plassering i matrisen. Tiltakene som står øverst er de med høyest kost-nytte innbyrdes i hver gruppe: LAVEST KOST-NYTTE MIDDELS KOST-NYTTE HØYEST KOST-NYTTE 1.1: Svartskjær (HIB) 1.2: Svartskjær (Utdyping) 2: Benteflua (HIB) 8: Naudodden (HIB) 5: Nordre Håøyflua og 8 meter (Utdyping) 3: Urdøy (HIB) 7: Skydskjær (HIB + spot på grønnstake) 6: Farøy (Overrett) 4: Store Håøy (HIB) 9: Skjolnesodden (Lys på rødstake) Den totale forbedringen knyttet til de vurderte tiltakene i Farsund, målt som den gjennomsnittlige forbedringen av de individuelle tiltakene, er funnet til å være 3,29 på en skala mellom 1 og 4, der 4 er best. I totalvurdering er tiltaksnummer 1.2, 2, 3, 4, 5, 7 og 9 inkludert, mens tiltaksnummer 1.1, 6 og 8 er ekskludert. ST / Rev Side 4

5 2 INTRODUKSJON Kystverket planlegger å utbedre leden inn til Farsund i Vest-Agder. Det er identifisert flere utbedringstiltak knyttet til utdyping og endring/etablering av sjømerker. Kystverket har bedt Safetec om bistand til å gjøre vurderinger av potensiell risikoreduserende effekt av forskjellige utbedringstiltak, sett opp mot en grov vurdering av kostnad. Denne rapporten oppsummerer fremgangsmåten og resultatene av vurderingene. 2.1 Bakgrunn og formål Bakgrunnen for prosjektet i Farsund er beskrevet i forprosjekt utarbeidet av Kystverket (Ref.1). De foreslåtte tiltakene har ulikt omfang og kostnad, og ulik nytte med hensyn til å redusere risiko ved seiling inn til Farsund. I tillegg kan tiltak ett sted påvirke behovet for tiltak andre steder. For eksempel vil utdyping både kunne skape og fjerne behov for merker. Kystverket har behov for å kunne gjøre en innbyrdes prioritering av tiltakene. Formålet med analysen er å gi et beslutningsgrunnlag til en slik prioritering. 2.2 Begrepsavklaring Følgende forkortelser er benytte I denne rapporten: AIS HIB Kvalitativ LAT nm Automatisk Identifikasjon System. Hurtigbåtmerker med Indirekte Belysning Vurderinger basert på ekspertuttalelser og erfaring Lowest Astronomical Tide Nautisk mil ST / Rev Side 5

6 3 SYSTEMBESKRIVELSE 3.1 Innseilingen til Farsund Innseilingen til Farsund ligger i Farsund kommune i Vest-Agder. Den om lag 6 nm lange hovedleden går fra syd for Katland fyr, videre øst av Katland fyr og gjennom Håøysundet inn til Farsund sentrum og kaianlegg (Ref.1). Figur 3.1 viser innseilingen til Farsund i utdrag fra sjøkart. Innenfor Katland betegnes leden som dyp med tidevannsforskjell på ca. 15 cm, men også trang med mange og store kursendringer. Håøysundet, et parti av leden som i dag har ca. 80 meter seilingsbredde, beskrives som et kritisk punkt i leden. Dette medfører restriksjoner på seilingene. Følgende restriksjoner/krav gjelder (hovedsakelig pga. Håøysundet): - Dagslys for båter på dwt og bruk av taubåter. - Begrensninger ved vind over 12 m/s. - Begrensninger i båtenes størrelse: lengde 230 meter, bredde 32,5 meter og dypgående 14 meter. Det er i tillegg en del strøm i området (1-4 knop), stort sett i ledens retning, og sidevind fra sydvest er et betydelig problem for seiling gjennom Håøysundet. Det er ingen fartsbegrensninger i Håøysundet, mens innenfor Skyss-skjæret er det satt en fartsbegrensning på 6 knop. Losen som var tilstede på arbeidsmøtet beskrev leden som smal og med høy vanskelighetsgrad i forhold til andre steder. Figur 3.1 Farsund, Utdrag fra sjøkart (Ref.2) ST / Rev Side 6

7 3.2 Trafikk og utvikling Tabell 3.1 viser trafikkdata presentert i Kystverkets forprosjekt for Farsund (Ref.1). Tabell 3.1 Antall anløp til Farsund havn i 2007 fordelt på skipstype FARTØYTYPE ATRIBUTT ANTALL Tankskip Bulkskip Containerskip Spesialskip Stykkgodsskip Lektere til tørrlast Supply-skip Ferge i internasjonal trafikk Innenriks 21 Utenriks 9 Innenriks 1 Utenriks 9 Innenriks 0 Utenriks 0 Innenriks 0 Utenriks 0 Innenriks 48 Utenriks 93 Innenriks 0 Utenriks 0 Innenriks 32 Utenriks 0 Innenriks 0 Utenriks 0 Totalt antall anløp 213 Videre påpekes det i forprosjektet utarbeidet av Kystverket (Ref.1) at fartøy som anløper Farsund har blitt større, og at det er generelt er hyppigere anløp inn til Farsund. Alt tyder på at skipstrafikken til Farsund vil øke (noe avhengig av utviklingen videre). 3.3 Oversikt over tiltak Tiltakene planlagt i innseilingen til Farsund består av en kombinasjon av utdyping, nymerking samt erstatning av tidligere merker. Det er stedvis enkelte grunner i farleden som i dag ligger som obstruksjoner som må seiles rundt. Dimensjonerende skip for leden er i forprosjektet utført av Kystverket (Ref. 1) satt til å ha panamax-størrelse skip. Dimensjonerende dypgang skip er satt til 14 m. Leden er ønsket utdypet til en dybde - 16 meter LAT. Videre er det satt en farledsbredde på 100 meter (som er 50 meter mindre en anbefalt for hovedled i farledsnormalen) gjennom Håøysundet. Tabell 3.2 under viser en oversikt over planlagte tiltak i leden til Farsund som er vurdert i denne rapporten (Ref. 1). ST / Rev Side 7

8 Tabell 3.2 Oversikt over planlagte tiltak i innseilingen til Farsund TILTAKSNR. STED I DAG VURDERT TILTAK 1.1 Svartskjær Grunne merket med grønn stake 1.2 Svartskjær Grunne merket med grønn stake Fjerning av grønn stake og oppføring av HIB på -10 m LAT Fjerning av grønn stake og utdyping til -16 meter LAT 2 Benteflua Umerket grunne Oppføring av HIB på -4.5 m LAT 3 Urdøy (Nordøstlige punkt) Øy i sjø, umerket HIB på land 4 Store Håøy (Syd-sydvestlig punkt) Øy i sjø med fyrlykt 5 Nordre Håøyflua og 8 meter Nordre Håøyflua er merket med grønn stake og HIB. 8 meter er umerket HIB på land Fjerning av grønnstake og HIB, fullstendig utdyping av grunner til - 16 meter LAT 6 Farøy (til Bremerodden) Fyrlykt på Bremerodden Overrett (136 grader) 7 Skydskjær Skjær merket med grønn stake og grønnblink Fjerne grønnblink, oppføre HIB på meter LAT. Spot på grønn stake 8 Naudodden Umerket HIB på land 9 1 Skjolnesodden Rødstake nord for Skjolnesodden Lys på rød stake Bedre merking og utdyping av leden inn til Farsund vil gi en positiv effekt på sikkerheten for alle fartøyer. Særlig gjelder dette større fartøy som er mer utsatt for ulykker i begrenset farvann, da de krever større plass i farleden og er mer eksponert for miljøkrefter. Safetec finner det viktig å poengtere at økt trafikk gir flere ulykker når alt annet er uendret. 1 Ekstra tiltak til vurdering ST / Rev Side 8

9 4 METODE Analysen er kvalitativ og baserer seg på ekspertvurderinger av hvordan de ulike tiltakene påvirker seilasen inn til og ut fra Farsund. Vurderingene er først og fremst gjort med henblikk på i hvilken grad tiltakene reduserer faren for grunnstøting, men tar også dels hensyn til farene for kollisjon mellom møtende trafikk. Det ble avholdt et arbeidsmøte i Farsund med følgende deltagere: Tabell 4.1 Deltagere i arbeidsmøtet DELTAKER Christian Skogheim Madsen Bård Anders Rounge Thomas Axelsen Thor Messel Geir Solberg Svein Methi Tom Egil Ravndal John Willy Nilsen Tore Jørg Olsen John Magne Skjelvik Thomas Myhrvold-Hansen REPRESENTERER Safetec Safetec Kystverket Kystverket Kystverket Kystverket/Los Farsund Havn Farsund Fortøyningsselskap Alcoa Vista Analyse Vista Analyse 4.1 Fremgangsmåte For å sikre en systematisk gjennomgang av de foreslåtte tiltakene ble det gjennomført en tenkt seilas gjennom leden inn til Farsund. Losen som var til stede på møtet gjennomgikk hvordan man normalt seiler inn til Farsund. Deretter gikk arbeidsgruppen gjennom de planlagte tiltakene. Til slutt ble hvert av tiltakene diskutert med hensyn til i hvilken grad de reduserer faren for grunnstøting, eller på andre måter påvirker seilasen i positiv eller negativ retning. Følgende stikkord ble brukt som ledeord i diskusjonene: Vurdering av tiltakene risikomessig o Sjømerker o Farledens bredde o Avdrift/strømsetting o Kursendringer o Sikt / siktlinjer o Andre forhold av betydning for risiko o Hva er hastighetene til fartøy? Påvirker tiltakene hverandre? Vurdering knyttet til ulike typer fartøy Mulige utilsiktede negative konsekvenser av tiltakene? Andre relevante forhold, eventuelt andre aktuelle tiltak Grov vurdering av kostnader og omfang knyttet til gjennomføring av tiltakene Som oppsummering av diskusjonen ble deltakerne i arbeidsmøtet bedt om å gjøre en prioritering av hvilke tiltak som vurderes å være mest effektive. ST / Rev Side 9

10 4.2 Vurdering av tiltakene For å synliggjøre hvilke tiltak som har størst effekt har Safetec satt opp alle tiltakene i en matrise. Matrisen er tilsvarende som benyttes i grovanalyser av risiko, men i stedet for å representere sannsynlighet og konsekvens av farer, representerer aksene kostnad og effekt av tiltakene. Vurderingene knyttet til effekt er basert på innspill fra arbeidsmøtet, mens vurderingene av kostnad er basert på tilbakemeldinger fra Kystverket. Grad av forbedring (effekt) er delt inn i følgende klasser: 1 Ingen forbedring 2 Mindre forbedring 3 Noe forbedring 4 Stor/betydelig forbedring Kostnad er delt inn i følgende klasser: 1 Svært kostbart (utdyping av stor grunne) 2 Kostbart (utdyping av liten grunne/utsetting av HIB med behov for dyp fundamentering) 3 Mindre kostbart (utplassering av HIB på land eller på grunt vann) 4 Neglisjerbar kostnad (fjerning av sjømerker/lykter) Figur 4.1 viser hvordan vurdering av tiltak, kostnad og forbedring (effekt), kan illustreres på matriseform. Øvre venstre område i matrisen indikerer tiltak med liten forbedring og høy kostnad. Nedre høyre hjørne indikerer tiltak med høy effekt og lav kostnad. Det midtre området indikerer tiltak med middels høy. Tiltak som plasseres i dette området spenner fra tiltak med neglisjerbar kostnad og ingen forbedring til svært kostbare tiltak med stor forbedring. KOSTNAD FORBEDRING 1- SVÆRT KOSTBAR 2- KOSTBAR 3- MINDRE KOSTBAR 1-INGEN FORBEDRING Lavest Lavest Lavest 2-MINDRE FORBEDRING Lavest Lavest Middels 4- NEGLISJERBAR KOSTNAD Middels Middels Figur 4.1 Matrise for vurdering av kostnad og forbedring (effekt) ved tiltak 3-NOE FORBEDRING Middels Middels Høyest Høyest 4-STOR FORBEDRING Middels Høyest Høyest Høyest ST / Rev Side 10

11 5 GJENNOMGANG AV PLANLAGTE TILTAK Avsnittene i dette kapittelet oppsummerer gjennomgangen av de foreslåtte tiltakene i innseilingen til Farsund som ble vurdert under arbeidsmøtet. I tillegg dekkes ekstra tiltak som ble funnet under møtet. 5.1 Svartskjær Lengst syd i innseilingen til Farsund ligger Svartskjær som i dag er merket med grønn stake. Fartøy som går hovedlegen inn til Farsund går i hvit sektor på Langøy lykt i nord og må passere mellom Svartskjær og Bukkegrunnen hvor leden er smal, omlag 250 meter bred led. Det er tidvis spesielle strømforhold i denne delen av innseilingen. Det er også satt en vindbegrensning på 15 m/s og et krav om 1.5 nm sikt i denne delen av leden. Ny HIB på Svartskjær er illustrert i kartutsnitt på Figur 5.1. Figur 5.1 HIB på Svartskjær Ved Svartskjær er det vurdert to alternative tiltak: Fjerne grønn stake og oppføre grønn HIB på -10 m LAT. Fjerne grønn stake og fullstendig utdype Svartskjær til -16 m LAT. For alternativet med HIB er det er vurdert plassert en grønn HIB på Svartskjær på østsiden av leden i innseilingen til Farsund. Denne HIBen er vurdert oppført på 10m LAT og vil erstatte dagens grønnstake. På vestsiden av leden er det i dag en rødblink på Bukkegrunnen. Denne vil da også sannsynlig bli endret til en rød HIB. Grønn HIB på Svartskjær vil, sammen med merket på Bukkegrunnen, skape en tydelig start på innseilingen til Farsund og skape korridorfølelse i leden. HIBen ST / Rev Side 11

12 på Svartskjær vil også hjelpe mye som et referansepunkt ved utseiling fra Farsund, da det i dag ikke er et merke med belysning på østsiden av leden i dette området. Arbeidsgruppen bemerker at dersom det skal oppføres HIB på Svartskjær bør denne synkroniseres med merke på Bukkegrunnen. Alternativet HIB på svartskjær vurderes av arbeidsgruppen til å medføre en mindre forbedring i forhold til dagens merking. Det andre alternativet består av å fjerne grønnstaken som markerer Svartskjær og utdype Svartskjær ned til -16m LAT. Dette tiltaket vil således fjerne en obstruksjon i innseilingen og gjøre leden bredere på dette partiet. Utdyping av Svartskjær vil ikke direkte medføre en reduksjon av antall kursendringer, men en bredere led vil gjøre navigering enklere og tryggere. Særlig gjelder dette større fartøy som er mer utsatt for ulykker i begrenset farvann, da de krever større plass i farleden og er mer eksponert for miljøkrefter. Det bemerkes at tiltaket utdyping av Svartskjær kan medføre at lykt på Langøy i nord må skjermes om. Arbeidsgruppen anser tiltaket «utdyping av Svartskjær» for å medføre en stor forbedring fra dagens situasjon. 5.2 Benteflua Benteflua, en umerket grunne på 4,5 m dyp, ligger vest for og i kanten av leden inn til Farsund. Benteflua er foreslått merket med rød HIB som illustrert i kartutsnitt på Figur 5.2. Figur 5.2 HIB på Benteflua ST / Rev Side 12

13 Fartøy på vei inn leden til Farsund seiler i hvit sektor på Langøy lykt og dreier videre inn hvit sektor på Store Håøy lykt. En HIB på Benteflua vil medføre at fartøy tryggere kan starte kursendringen tidligere inn i hvit sektor på Store Håøy lykt. HIB på Benteflua markerer også bort en umerket grunne i kanten av leden som gir seilasen en mindre usikkerhet. Arbeidsgruppen anser tiltaket HIB på Benteflua for å være et godt tiltak både på inn og utseiling (spesielt på utseiling), og for å medføre en betydelig forbedring fra dagens situasjon. Alternativet er å oppføre rød HIB på Fugleskjær, som i dag ikke er merket, istedenfor eller i tillegg til HIB på Benteflua. Fugleskjær kan ses på Figur 5.2. Arbeidsgruppen anser HIB på Fugleskjær som mindre hensiktsmessig enn HIB på Benteflua. 5.3 Urdøy Det er vurdert oppført rød HIB på nordøstlig punkt av Urdøy som illustrert i kartutsnitt på Figur 5.3. Figur 5.3 illustrer også en grønn HIB vurdert oppført på Store Håøy. Figur 5.3 HIB på Urdøy Fartøy seilende i hovedleden må passere gjennom Håøysundet, og dermed mellom Urdøy som i dag er umerket og Søndre Håøyflua merket med grønn stake. HIB på nordøstlige punkt på Urdøy vil hjelpe fartøy med plassering i leden, spesielt ved nattseilas. Dette gjelder spesielt for sørgående fartøy som dermed får et holdepunkt i sør ved passering av Store Håøy. HIB på Urdøy vil også være med på å skape korridorfølelse for fartøy gjennom Høysundet. Arbeidsgruppen anser at HIB på Urdøy vil ha noe effekt men anser ikke tiltaket som nødvendig. Dersom rød blink på lille Håøy beholdes som i dag, og grønn HIB oppføres på Store Håøy, anser arbeidsgruppen HIB på Urdøy som mindre viktig. Arbeidsgruppens ST / Rev Side 13

14 totale vurdering medfører at HIB på Urdøy anses å gi en mindre forbedring i forhold til dagens situasjon. 5.4 Store Håøy Det vurderes oppført en grønn HIB på Store Håøy som illustrert i kartutsnitt på Figur 5.4. Store Håøy lykt på Store Håøy skal ikke fjernes da det blir vurdert at HIB og lykt sammen ikke vil virke forvirrende. Figur 5.4 HIB på Store Håøy Ved en eventuell utdyping av Nordre Håøyflua vil grønnblink som i dag markerer Nordre Håøyflua fjernes. Fartøy i leden gjennom Håøysundet mister dermed et referansepunkt. En HIB på Store Håøy vil dermed bli nødvendig som et nytt referansepunkt, og vil ha positiv effekt ved å virke som et nytt turnpunkt i farleden. Grønn HIB på Store Håøy vil også medføre en god siktlinje under navigasjon i tillegg til korridorfølelse i leden. Arbeidsgruppen vurderer at grønn HIB på Store Håøy er ønskelig fremfor rød HIB på Urdøy. Arbeidsgruppen anser tiltaket HIB på Store Håøy for å være et godt tiltak og for å medføre en stor forbedring fra dagens merking. ST / Rev Side 14

15 5.5 Nordre Håøyflua og 8 meter grunne Leden gjennom Håøysundet er trang, om lag 80 meter bred led (Ref.1). Det er også en del strøm i dette området i ledens retning i tillegg til tidvis sterk sidevind fra sydvest som kan skape betydelige problemer ved seiling. For Håøysundet gjelder følgende restriksjoner/krav for ferdsel (Ref.1): - Dagslys for båter på dwt og bruk av taubåter. - Begrensninger ved vind over 12 m/s. - Begrensninger i båtenes størrelse: lengde 230 meter, bredde 32,5 meter og dypgående 14 meter. Det er ingen fartsbegrensning i Håøysundet. Nordre Håøyflua, grunne nordvest for Store Håøy, i munningen til Håøysundet og hele eller deler av 8 meters grunne vest av Store Håøy vurderes utdypet til 16 m LAT. Tilhørende grønnstake og grønn HIB vil dermed også bli fjernet. Nordre Håøyflua og 8 meters grunne er merket med rød omriss i kartutsnitt på Figur 5.5. Figur 5.5 Utdyping av Nordre Håøyflua og 8 meter grunne Utdyping av Nordre Håøyflua og 8 meters grunne vil skape en bredere seilingskorridor gjennom Håøysundet (ny bredde 100 meter) i tillegg til å gjøre korridoren kortere. Tiltaket kan dermed også til en viss grad endre/redusere strømningshastigheten gjennom Håøysundet. Ved utdyping fjernes risikoen for grunnstøting mot grunnene som vurderes utdypet samt at antall nødvendige kursendringer reduseres. Tiltaket vil spesielt medføre stor forbedring for fartøy på ST / Rev Side 15

16 utseiling i sving som må opprettholde styrefart, da også spesielt ved vestlig vind, da utdyping i området gir betydelig større handlingsrom. Dette gjelder særlig for større fartøy som er mer utsatt for ulykker i begrenset farvann, da de krever større plass i farleden og er mer eksponert for miljøkrefter. Ferdsel gjennom og operasjoner med taubåt i Håøysundet vil som følge av dette tiltaket forenkles. Tiltaket kan derfor også åpne for ferdsel av større fartøy enn i dag om dagen og om natten. Arbeidsgruppen anser at ferdsel i farleden av større skip enn i dag ikke vil påvirke risikoen for småbåttrafikk og annen sjøferdsel i området. Tiltaket medfører også at to merker tas bort (grønnstake og grønn HIB på Nordre Håøyflua) som gir en enklere og mer oversiktlig navigering gjennom sundet. Denne grønne HIBen blir i dag benyttet til markering av grunnen og ikke som et navigasjonspunkt. Arbeidsgruppen anser at en ny grønn HIB på Store Håøy dermed vil være mer en god nok erstatning for HIB på Nordre Håøyflua. Det bemerkes at tiltaket også kan medføre endring av sektorer (i nordvestlig retning) på Store Håøy lykt. En delvis utdyping av 8 meters grunnen vil medføre at det resterende av 8 meters grunnen bør merkes med HIB. Arbeidsgruppen finner at en delvis utdyping av 8 meters grunne vil være uhensiktsmessig. Arbeidsgruppen finner ingen negative effekter/konsekvenser ved total utdyping av Nordre Håøyflua og 8 meters grunne og anser at tiltaket vil medføre betydelig forbedring i forhold til dagens situasjon. 5.6 Overrett på Farøy til Bremerodden Det vurderes etablering av overrett på Farøy i 136 grader til Bremerodden Lykt med overrett strobelys. Siktlinjen overretten da vil danne er illustrert i kartutsnitt på Figur 5.6. Figur 5.6 Overrett på Farøy til Bremerodden ST / Rev Side 16

17 Overretten vil være til hjelp som en siktlinje ved nattseilas i farleden. Arbeidsgruppen anser likevel tiltaket som lite hensiktsmessig i sammenheng med de planlagte tiltakene i farleden. Dersom tiltaket skulle ha en hensikt burde overretten gå begge veier, som betyr en større mengde merker/punkter å forholde seg til i farleden. For mange tiltak kan virke mot sin hensikt, og 136 graders linjen mot Bremerodden dekkes i dag allerede av hvit sektor fra Bremerodden Lykt. Arbeidsgruppen anser derfor tiltaket til å medføre ingen forbedring i forhold til dagens situasjon. 5.7 Skydskjær Fartøy kan seile både nordøst og sørvest for Skydskjær, som i dag er merket med grønn stake og grønnblink, i farleden inn til Farsund. Det er vurdert oppført grønn HIB på Skydskjær som erstatning for grønnblink som illustrert i kartutsnitt på Figur 5.7. Figur 5.7 HIB på Skydskjær HIBen er vurdert oppført på slag-grunnen sør av Skydskjær på 4.4 meters dyp og grønnblink ved Skydskjær vil da bli fjernet. Ved å plassere HIBen på slag-grunnen vil trafikken som passerer sørvest av Skydskjær bli «presset» lenger sørvestover, noe arbeidsgruppen finner positivt. HIB på Skydskjær vil også være med på å skape korridorfølelse i farleden. Arbeidsgruppen anser at tiltaket HIB på Skydskjær er like effektfullt for fartøy på innseiling som for fartøy på utseiling, og anser at tiltaket vil medføre en mindre forbedring i forhold til dagens situasjon Grønnstaken ved Skydskjær benyttes i dag som navigasjonspunkt for taubåter, cruisebåter og av fartøy som ferdes i bi-leden, da spesielt ved utseiling. Arbeidsgruppen anser at grønnstaken ved Skydskjær derfor burde beholdes, men at det bør vurderes montering av lys (spot) på den. ST / Rev Side 17

18 5.8 Naudodden Det er vurdert oppført grønn HIB på land på Naudodden som illustrert i kartutsnitt på Figur 5.8. Figur 5.8 HIB på Naudodden Naudodden er i dag godt lyst opp fra land av blant annet leiligheter. En HIB på Naudodden vil derfor være lite synlig og ha liten betydning for navigasjon. HIBens plassering så langt inn i leden vil også medføre liten hjelp for større fartøy. Arbeidsgruppen anser tiltaket HIB på Naudodden for å være et lite hensiktsmessig tiltak og for å medføre ingen forbedring fra dagens situasjon. ST / Rev Side 18

19 5.9 Skjolnesodden Under gjennomgang av innseilingen til Farsund ble det funnet et mulig tilleggstiltak. Nord for Skjolnesodden er det i dag plassert en rød stake. Det ble foreslått å sette lys på denne staken, som illustrert i kartutsnitt på Figur 5.9. Figur 5.9 Lys på rødstake ved Skjolnesodden Rødstaken nord for Skjolnesodden benyttes i dag som et turnpunkt i farleden. Denne staken kan være vanskelig å se ved lav sikt og i mørket. Et lys vil gjøre rødstaken ved Skjolnesodden godt synlig, spesielt da det er lite bakgrunnsbelysning i dette området. Dette relativt rimelige tiltaket vil også være med på å skape bedre korridorfølelse i leden. Arbeidsgruppen anser at tiltaket vil medføre noe forbedring fra dagens situasjon Oppsummering utdyping av grunner Arbeidsgruppen foretok under arbeidsmøtet en total vurdering og prioritering av utdypinger av grunner i innseilingen til Farsund. Disse viktige vurderingen er inkludert i avsnitt 5.1 til og med 0. Med bakgrunn i dette setter arbeidsgruppen opp følgende prioritering av utdyping: 1. Nordre Håøyflua og 8 meters grunne 2. Svartskjær ST / Rev Side 19

20 6 RESULTAT Tabell 6.1 presenterer resultat av vurderinger av enkelttiltak i leden inn til Farsund basert på arbeidsgruppens vurderinger av enkelttiltak og kostnader tilknyttet hvert tiltak (Ref. 3, 4). Tabell 6.1 Resultat av vurdering av tiltak i innseilingen til Farsund, kost - forbedring (effekt) TILTAKSNR. STED VURDERT TILTAK KOSTNAD FORBEDRING 1.1 Svartskjær Fjerning av grønn stake og oppføring av HIB på -10 m LAT 1.2 Svartskjær Fjerning av grønn stake og utdyping til -16 meter LAT Benteflua Oppføring av HIB på -4.5 m LAT Urdøy (Nordøstlige punkt) 4 Store Håøy (Sydsydvestlig punkt) 5 Nordre Håøyflua og 8 meter HIB på land 3 2 HIB på land 3 4 Fjerning av grønnstake og HIB, fullstendig utdyping av grunner til -16 meter LAT Farøy Overrett (136 grader) Skydskjær Fjerne grønnblink, oppføre HIB på meter LAT. Spot på grønn stake Naudodden HIB på land Skjolnesodden Lys på rød stake Resultatmatrise Figur 6.1 viser resultatmatrisen av vurderinger (prioritering) av tiltak i innseilingen til Farsund basert på kostnad og forbedring (effekt). Nummereringen av tiltakene i Figur 6.1 tilsvarer tiltaksnummereringen i Tabell 6.1. KOSTNAD FORBEDRING (1.2) (5) 2 (1.1) 3 (8) (3) (7) (2) (4) 4 (6) (9) Figur 6.1 Resultatmatrise av vurdering av kostnad og forbedring (effekt) ved tiltak i innseilingen til Farsund (lys grønn=lavest, mellomgrønn=middels, mørk grønn=høyest ) Figur 6.1 inkluderer også et tilfelle der et vurdert tiltak i leden har et alternativt tiltak. Figuren viser at tiltaksnr. 1.2 kommer bedre ut enn tiltaksnr Ekstra tiltak til vurdering 3 Antatt for å være en tilnærmet neglisjerbar kostnad ST / Rev Side 20

21 6.2 Prioritering av enkelt tiltak i leden Tabell 6.2 presenterer resultat av vurdering av kostnad og forbedring (effekt) tilknyttet enkelttiltakene i innseilingen til Farsund. I tabellen gjelder det at tiltakene som står øverst i hver kolonne er de med høyest kost-nytte innbyrdes i hver gruppe. Tabell 6.2 Samlet oversikt over tiltak i leden inn til Farsund. Tiltakene som står øverst er de med høyest kost-nytte innbyrdes i hver gruppe. LAVEST KOST-NYTTE MIDDELS KOST-NYTTE HØYEST KOST-NYTTE 1.1: Svartskjær (HIB) 1.2: Svartskjær (Utdyping) 2: Benteflua (HIB) 8: Naudodden (HIB) 5: Nordre Håøyflua og 8 meter (Utdyping) 3: Urdøy (HIB) 7: Skydskjær (HIB + spot på grønnstake) 6: Farøy (Overrett) 4: Store Håøy (HIB) 9: Skjolnesodden (Lys på rødstake) 6.3 Total forbedring For at Kystverket skal kunne gjøre en innbyrdes rangering av planlagte utbedringstiltak på forskjellige lokasjoner langs kysten, har Safetec beregnet et tall som angir den total forbedringen knyttet til de vurderte tiltakene i Farsund. Den totale forbedringen måles som den gjennomsnittlige forbedringen av de individuelle tiltakene. Ved stadfestelsen av den totale forbedringen ekskluderes tiltak som er vurdert uhensiktsmessige av arbeidsgruppen. I tilfeller der det er vurdert to eller flere alternative tiltak knyttet til et sted, for eksempel der det vurderes å enten utdype eller merke en grunne, inkluderes tiltaket som anses for å gi høyest kost-nytte. Alternativet ansett for å ha lavere kost-nytte ekskluderes. Den totale forbedringen beregnes ved følgende formel, og vil bli ett tall på en skala mellom 1 og 4, der 4 er best: Total forbedring = n t=1 forbedring tiltak t n Hvor t = tiltaksnummer og n er antall tiltak etter ekskludering av tiltak vurdert uhensiktsmessige eller som har et bedre alternativ. For Farsund er det funnet at tiltaksnummer 1.1 4, 6 5 og 8 6 ekskluderes i beregningen av den totale forbedringen. I vurderingen av total forbedring for Farsund inngår da følgende syv tiltak: 1.2. Utdyping av Svartskjær 2. HIB på Benteflua 3. HIB på Urdøy 4 Tiltaket har et bedre alternativ mtp. kost-nytte. 5 For mange tiltak kan virke mot sin hensikt, og 136 graders linjen mot Bremerodden dekkes i dag allerede av hvit sektor fra Bremerodden Lykt. 6 Arbeidsgruppen anser tiltaket HIB på Naudodden for å være et lite hensiktsmessig tiltak. ST / Rev Side 21

22 4. HIB på Store Håøy 5. Utdyping av Nordre Håøyflua og 8 meter 7. HIB + spot på grønnstake ved Skydskjær 9. Lys på rødstake ved Skjolnesodden Den totale forbedringen knyttet til de vurderte tiltakene i Farsund blir da tilnærmet lik 3,29. ST / Rev Side 22

23 7 KONKLUSJON Økt trafikk i leden inn til Farsund, og spesielt økt trafikk av større fartøyer, gir flere ulykker når alt annet er uendret. Med andre ord; økt bruk krever økt sikkerhet dersom antall ulykker ikke skal gå opp. Det er foreslått flere utbedringstiltak for å øke sikkerheten ved seiling i leden inn mot Farsund. Gjennom en kvalitativ analyse basert på ekspertvurderinger har Safetec gjort en innbyrdes rangering av disse tiltakene. Dette kan brukes av Kystverket som del av beslutningsgrunnlaget i arbeidet videre. Ferdsel gjennom og operasjoner med taubåt i Håøysundet vil som følge av foreslåtte tiltak forenkles. Foreslåtte tiltak kan derfor også åpne for ferdsel av større fartøy enn det som tillates i dag. Arbeidsgruppen anser at ferdsel i farleden av større skip enn i dag ikke vil påvirke risikoen for småbåttrafikk og annen sjøferdsel i området. For Svartskjær spesielt er det vurdert at utdyping har høyere kost-nytte effekt enn oppføring av HIB uten å utdype Lys på rødstaken ved Skjolnesodden, et ekstra tiltak funnet under arbeidsmøtet, er vurdert til å medføre høy kost-nytte effekt. Tiltaket begrunnes med at rødstaken, som i dag ikke har lys, benyttes som turnpunk i leden og er lite synlig ved lav sikt og i mørket. Et lys vil gjøre rødstaken ved Skjolnesodden godt synlig, spesielt da det er lite bakgrunnsbelysning i dette området. ST / Rev Side 23

24 8 REFERANSER 1 Kystverket, Innseiling Farsund Farledstiltak - Farsund kommune, Vest-Agder, Kystverket; Kystinfo kart, besøkt Informasjon mottatt via e-post fra Geir Solberg (Kystverket) til Christian Skogheim Madsen (Safetec Nordic AS), SV: Farsund, Informasjon mottatt via e-post fra Geir Solberg (Kystverket) til Bård Anders Rounge (Safetec Nordic AS), SV: Farsund, ST / Rev Side 24