SKIPSTRAFIKKANALYSE FOR TO BRUER PÅ NERLANDSØYA

Transkript

1 Beregnet til Statens vegvesen Dokument type Utvidet rapport-utkast Dato SKIPSTRAFIKKANALYSE FOR TO BRUER PÅ NERLANDSØYA

2 SKIPSTRAFIKKANALYSE FOR TO BRUER PÅ NERLANDSØYA Revisjon 00 Dato Utført av Martin Gamborg Hansen, Dmitry Polyakov Kontrollert av Martin Gamborg Hansen Godkjent av Marianne Ask Beskrivelse Analyse av skipstrafikk for to bruer ved Herøy, utvidelse av seilingsleder Ref Rambøll Erik Børresens allé 7 Pb 113 Bragernes N-3001 Drammen T F

3 Nerlandsøya 3 av 18 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Sammendrag 4 2. Innledning Bakgrunn Organisering av arbeidet Datagrunnlag Forutsetninger og antagelser Avgrensninger Forkortelser 5 3. Generell informasjon 6 4. Datagrunnlag 6 5. Skipstrafikken i området 7 6. Skip som passerer bruene i dag Forventninger til fremtidig trafikk av sjøtransport Skip som forventes å passere bruene i fremtiden Skip fra Rute nord Skip fra Rute syd Skip fra rute Holmefjorden Generell stigning i trafikken grunnet havneutvidelse og nye seilingsledene Samlet trafikk ved de nye seilingsledene Konklusjon 16 18

4 Nerlandsøya 4 av SAMMENDRAG Statens vegvesen har gitt Rambøll i oppdrag å gjennomføre analyse av skipstrafikk for to bruer ved Herøy. Denne skipstrafikkanalysen skal dekke følgende: Trafikkanalyse for å kartlegge skipstrafikken i gjeldende område. Skipsklasse, hastighet, deplasement og seilmønstre kartlegges ut fra AIS data. Prognose av skipstrafikken i 2025 utarbeides på bakgrunn av dagens skipstrafikkanalyse, erfaringer og input fra Kystverket og andre interessenter i området.

5 Nerlandsøya 5 av INNLEDNING 2.1 Bakgrunn Statens vegvesen har gitt Rambøll i oppdrag å gjennomføre analyse av dagens skipstrafikk for Nerlandsøybrua som forbinder Bergsøya i sør-øst med Nerlandsøya i nord-vest og Remøybrua, som forbinder Leinøya i øst med Remøya i nord-vest. Samt analyse av fremtidig skipstrafikk ved førstørret seilingsled. 2.2 Organisering av arbeidet Arbeidet er gjennomført internt i Rambøll med personer fra risikoavdelingene i Rambøll Danmark og Rambøll Norge. Avklaringer vedrørende sjøtrafikk er gjort med Kystverket og andre interessenter i området. 2.3 Datagrunnlag Det er hovedsakelig benyttet AIS-data for i analysen. Det er innhentet opplysninger fra Herøy kommune, Remøy maritim, Olympic Shipping AS, diverse fiskere og Hurtigruten ASA for beregning av prognoser for fremtidig skipstrafikk. 2.4 Forutsetninger og antagelser Det forutsettes at fremtidige bruer skal plasseres på samme sted som dagens. Per dagens dato er det utredet 3 alternativer for Nerlandsøybrua som anses som mest aktuelt. Alternativer for Remøybrua er ikke utarbeidet per dagens dato. 2.5 Avgrensninger Denne analysen er forenklet og ser kun på trafikkfrekvens i området. 2.6 Forkortelser BT Bruttotonnasje (mål for innvendig volum av alle lukkede rom på skipet) AIS Automatic Identification System

6 Nerlandsøya 6 av GENERELL INFORMASJON Dagens Nerlandsøybrua forbinder Bergsøya i sør-øst med Nerlandsøya i nord-vest, mens Remøybrua forbinder Leinøya i øst med Remøya i nord-vest. Nerlandsøybrua har seilingsled som er 20 meter høy, 19 meter bred og 5 meter dyp. Remøybrua har seilingsled som er 18 meter høy, 19 meter bred og 5 meter dyp. I samarbeid med Herøy kommune utreder Statens vegvesen mulighet for erstatning av dagens løsning for kryssing i Søre Vaulen (Nerlandsøybrua) og i Nordre Vaulen (Remøybrua). Seilingsleder i Søre og Norde Vaulen vil samtidig bli forstørret. De nye seilingsleder skal være enten 20 eller 30 meter i høyde, 75 meter i bredde og 11 meter i dybde DATAGRUNNLAG Som grunnlag for analysen ligger AIS-data, som er innhentet fra De innhentede AIS-dataene består av registreringer (tid og sted) av skip med AIS-utstyr, som har beveget seg i angitt område i Figur 1, i perioden fra desember 2013 til og med desember Figur 1 Illustrasjon av området der skipstrafikken er registrert i AIS i perioden fra desember 2013 til og med desember Da det er lovpålagt for skip med bruttotonn (Gross Tonnage, GT) over eller lik 300 å installere og bruke AIS-utstyr, vurderes det at disse data gir et tilstrekkelig grunnlag for analyse av hvilke store skip som passerer eller seiler i området. Det kan være feil i AIS-data, men ut fra de erfaringer som er gjort med kvaliteten på AIS-data, vurderes det at de eventuelt forekommende feil er så små, at det fortsatt oppnås et riktig bilde, og dermed også troverdige konklusjoner på basis av disse data. 1 Dybden er ikke endelig avklart.

7 Nerlandsøya 7 av SKIPSTRAFIKKEN I OMRÅDET I Figur 2 er det illustrert hvordan skip med AIS-utstyr seilte i området i perioden fra august 2014 til og med september Figur 2 Illustrasjon av hvordan skipene med AIS-utstyr seilte i området i perioden fra august 2014 til og med september Skip som seiler mot nord er markert med grønt og skip som seiler mot syd er markert med rødt. Ytterligere er det laget et intensitetsplott for området som dekker hele perioden fra desember 2013 til og med desember 2014, se Figur 3.

8 Nerlandsøya 8 av 18 Figur 3 Intensitetsplott av hvordan skipene med AIS-utstyr seilte i området i perioden fra desember 2013 til og med desember Det er benyttet en logaritmisk skala, rødt har ca. 10 ganger så høy intensitet som grønt, som igjen har 10 ganger så høy intensitet som blått. Den primære risiko for skipskollisjoner mot bruene kommer fra skipene som forventes å passere bruene når de er bygget. Skipene som passerer bruene i dag er undersøkt i kapittel 6. Ytterligere kan skip fra de omkringliggende ruter ramme bruene hvis de får motorstopp og begynner å drive mot bruene. For å danne en ide omkring hvor mange skip det er på ulike ruter er det laget en opptelling i Figur 4.

9 Nerlandsøya 9 av 18 Figur 4 Antall og størrelse av skip på forskjellige ruter. Opptelling er lavet langs de blå linjer. For å danne en ide omkring hvordan de større skipene seiler i området er det i Figur 5 illustrert bevegelser foretatt av skip med over 4,5 m dypgang.

10 Nerlandsøya 10 av 18 Figur 5 Illustrasjon av hvordan skipene med AIS-utstyr og en dypgang på over 4,5m seilte i området i perioden fra oktober 2014 til og med desember Skip som seiler mot nord er markert med grønt og skip som seiler mot syd er markert med rødt. Figur 6 viser stor pågang av store skip i området. Samtidig ser man at dagens begrensninger på seilingsleden gjennom Søre Vaulen og Nordre Vaulen tvinger store skip til å velge rute i nord eller sør. 6. SKIP SOM PASSERER BRUENE I DAG På basis av den utførte analysen av AIS-data er det funnet henholdsvis 2410 (Nordre Vaulen) og 2432 (Søre Vaulen) passeringer av de to brulinjene, av skip med AIS-utstyr i perioden fra desember 2013 til og med desember Disse passeringer har vært foretatt av 337 (Nordre Vaulen) og 360 (Søre Vaulen) forskjellige skip (hvilket er bestemt ut fra skipenes unike MMSI nummer). Da trafikken ved de to bruene stort sett er identisk, antar vi at trafikken ved Søre Vaulen er representativ for begge bruene (dette er konservativt, da det er marginalt flere og større skip ved denne bruen). For hver skipsklasse er det definert en rekke skipskarakteristika som beskriver den enkelte klassen. Ettersom det finnes et stort antall av forskjellige skipstyper innenfor hver klasse, foreligger det en variasjon i størrelsen av de forskjellige skipskarakteristikkene. Det er derfor angitt middelverdi µ og spredning σ for alle skipskarakteristika. Disse middelverdiene og spredningene er estimert på bakgrunn av AIS data fra området. I Tabell 1 er det presentert middelverdi og spredning for forskjellige skipskarakteristika, slik som lengde, bredde, dypgang, deplasement og hastighet for hver av de anvendte skipsklasser.

11 Nerlandsøya 11 av 18 Tabell 1 Forhold mellom lengde klasse, bredde, dypgang, deplasement og hastighet for skip der passerer bruene i dag 2. Lengde klasse Antall Lengde [m] Bredde [m] Dypgang [m] Deplasement [tonn] Hastighet [knop] µ σ µ σ µ σ µ σ µ σ Deplasement inngår ikke direkte i AIS data, det er i stedet beregnet ut fra formelen: DDDDDDDDDDDDDDDDDDDDDD = LLLLLLLLLLLL BBBBBBBBBBBB DDDDDDDDDDDDDD CC BB Hvor C B er blokk koeffisienten. C B avhenger av skipstypen, men vil typisk ligge mellom 0,5 og 0,9. Til utregning av deplasement verdiene er det brukt en blokk koeffisient som svarer til en gjennomsnittsverdi for den gjeldende skipstype. I Tabell 2 er det presentert hvordan skip ved bruene fordeler seg på skipstype. Tabell 2 Skip som passerer bruene i dag fordelt på skipstype. Skipstype Antall Lastebåt 8 Fiskebåt 1722 Andre 182 Hurtigbåt 17 Passasjerskip 13 Losbåt 224 Lystbåt 110 Seilskip 40 Redningsbåt 71 Tankskip 29 Bukserbåt 16 Tabell 2 viser at det primært er fiskebåter som passerer bruene i dag. 2 Unntatt 181 skip, som er oppgitt med ukjent lengde.

12 Nerlandsøya 12 av FORVENTNINGER TIL FREMTIDIG TRAFIKK AV SJØ- TRANSPORT Rambøll har kontaktet aktører i området for å danne grunnlag for forventninger til fremtidig trafikk, hvis seilingsledene blir forstørret. Kystverket opplyste om at det finnes mange fiskebåter i området. Dagens seilingsled legger begrensninger på fiskeflåten. De største fiskebåtene i dag er 26,3 meter høye og andre fiskere vil også følge etter og bygge tilsvarende like høye båter. Kystverket har også informert om at de har en plan fra 2009 om utbedring av skjermet led mellom Nerlandsøy/Remøy og Bergsøy/Leinøy, slik at den får tilstrekkelig dybde og bredde. Leden er også brukt av trafikk i transitt langs kysten. Tiltaket vil bidra til økt fremkommelighet og økt sikkerhet. I tillegg til fiskebåter, så er det også supplyskip i området, og utvidelse av seilingsleden kan resultere i vekst av supplyskip på Herøy. Forstørring av seilingsleden har også konsekvenser for fiskeflåten på Herøy, siden fisk da hurtigere kan leveres til mottak. Offshore selskaper bruker Fosnavåg til avlastning av skip og bytting av mannskapet. Dessuten kan Fosnavåg i fremtiden være et attraktiv sted for å ha verksted for skip. Herøy kommune opplyste at det planlegges å bygge større kai i Fosnavåg. Dette kan tiltrekke flere skip i området. Dessuten vil større seilingsled åpne for større skipstrafikk, også for de som i dag seiler i sør for den planlagte forstørrelsen. Torvik betjenes av Hurtigruten med rute til Ålesund og Molde. I dag har Hurtigruten bundet avtale med staten frem til 2020 om bruk av Torvik som havn. Det kan ikke utelukkes at Fosnavåg, som ligger mer sentralt og har flere brukere av hurtigruten blir en mer attraktiv havn for Hurtigruten i fremtiden. Forstørring av seilingsleden kan være attraktiv for ekspedisjonsturisme i området. En del av hurtigrutens skip i området har en høyde på 29 m. Det forventes derfor at Fosnavåg kan kun være interessant for Hurtigruten hvis bruene blir minst 30 m høye. Med andre ord er det store forventninger knyttet til fremtidig skipstrafikk gjennom Søre Vaulen og Nordre Vaulen. Dette kan resultere i økning av fiskeriflåte, supplyskip og reisende med hurtigruten.

13 Nerlandsøya 13 av SKIP SOM FORVENTES Å PASSERE BRUENE I FREMTIDEN Når seilingsledene blir utdypet til 11 m og får en bredde på 75 m kan det forventes at mange av skipene i området begynner å seile denne veien. Ut fra trafikken i området er det vurdert at det primært er skip på tre forskjellige seilruter, som kan finne på å bruke de utvidete seilingsledene. Disse tre ruter er illustrert og defineres med navn i Figur 6. Figur 6 De tre ruter (markert med sort) som det primært forventes at skip vil forlate til fordel for den undersøkte rute (markert med stiplet rød). Vær oppmerksom på at ruten kalt for Rute Holmefjord tidlig deler seg i to. Videre vil hver av de tre rutene (Rute Nord, Rute Syd og Rute Holmefjord) analyseres hver for seg. På den måten dannes det grunnlag for hvor mange skip som kan forventes å bruke de nye seilingsledene.

14 Nerlandsøya 14 av Skip fra Rute nord Rute nord består primært av større skip på vei til eller fra Ålesund. Disse kan spare opptil 5 km ved å bruke de nye seilingsledene (se Figur 7). Figur 7 Den viste ruten som passerer de foreslåtte bruene er 5 km kortere enn den nordligere ruten. Til gjengjeld må skipene sette farten ned ved passasje av de to bruene og tilhørende seilingsledene. Avstanden mellom de to bruene er ca. 4,5 km, men umiddelbart før og etter passasje vil hastigheten også være nedsatt. Hvis det antas at hastigheten over en distanse på 7 km settes ned fra 14 til 7 knopp vil det allikevel være hurtigere å ta omveien på 5 km. Der kan dog også være skip på denne rute som vil begynne at bruke en utvidet Fosnavåg havn i stedet for havner nærmere Ålesund. Det antas derfor at 25% av de relevante skipene vil bruke ruten gjennom Søre og Nordre Vaulen. Det anslås at det kun skip med en dypgang på mellom 3,5 m og 10 m som får gevinst av den nye seilingsleden. Skip som har dypgang større enn 10 m vil fortsette å bruke dagens ruter i fremtiden. Ytterligere antas det at skip med lengde på over 120 m allikevel ikke vil bruke den foreslåtte seilingsleden. Dette skyldes at mange av skipene med en større lengde også vil ha en høyde på over 30 m og derfor ikke kan bruke den nye seilingsleden. Det er i dag stort sett ingen skip i området med en lengde på over 120 m som seiler utenfor Rute nord (Hurtigruten er dog opptil 139 m, men disse skipene har også stor lokalkunnskap og gode manøveregenskaper). Det tyder på at større skip holder seg vekk fra de mere indre farvann (som for eksempel de foreslåtte seilingsledene). Med de nevnte antagelsene flyttes i alt 382 skip over til de nye seilingsledene. 8.2 Skip fra Rute syd Mange av skipene som seiler på rute syd vil også få en kortere rute ved å bruke de nye seilingsledene. Vi antar at alle skip på Rute i syd vil begynne å bruke den nye seilingsleden hvis de har en dypgang på mellom 3,5 m og 11 m, og dersom de ikke skal legge til ved noen av de lokale havnene langs rute i syd.

15 Nerlandsøya 15 av 18 Skipene på denne ruten kan deles inn i fire typer: Hurtigruten: Hurtigruten har gitt inntrykk for at de nye seilingsledene kan være interessante, men høyden på skipene kan bli et problem, da de er 29 m høye. Skip (minus hurtigruten) med en dypgang på over 3,5 m som ikke går inn i lokale havner langs Rute syd: Vi forventer at disse skipene vil bruke den nye seilingsleden ettersom de generelt får en kortere rute. Skip (minus hurtigruten) med en dypgang på over 3,5 m som går inn i lokale havner langs Rute syd: Så lenge de bruker lokale havner langs Rute syd vil de nye seilingsledene ikke være interessante. Det forventes derfor i første omgang at de ikke vil skifte havn, men noen av dem vil nok være attraktiv å skifte havn jf. avsnitt 8.4. Skip med en dypgang på under 3,5 m: Disse skipene kan allerede bruke seilingsledene i dag, og derfor forventes det ikke at de skifter rute. Med de nevnte antagelsene flyttes i alt 2834 skip. Ytterligere har hurtigruten 678 skipspasseringer som muligens også flyttes. Hurtigrutene som har passert på rute syd representert i Tabell 3. Tabell 3 Oversikt av hurtigrutene som har passert på rute syd, basert på AIS informasjon i periode mellom desember 2013 og desember MMSI Antall Lengde [m] Dypgang [m] Skip fra rute Holmefjorden Det må forventes at skip som går rundt enten Remøya eller Nerlandsøya i dag kan avkorte deres rute ved å gå igjennom de nye seilingsleder. Dem som har kurs direkte mot havet vil til gjengjeld ikke bruke de nye seilingsledene. I Figur 8 er det illustrert hvilke skip det antas vil bruke de nye seilingsledene.

16 Nerlandsøya 16 av 18 Figur 8 På rute Holmefjorden forventes det at alle skip med dypgang på over 3,5 m som krysser den grønne delen av linjen vil bruke de nye seilingsledene, mens skip som krysser den røde delen vil fortsette med å seile som de gjør i dag. Det er antas at 272 skip på rute Holmefjorden skippene vil benytte de nye seilingsledene. 8.4 Generell stigning i trafikken grunnet havneutvidelse og nye seilingsledene Som beskrevet i kapittel forventes det at nye seilingsleder vil tiltrekke skip fra andre ruter til området. Samtidig foreligger der også planer om en utvidelse av Fosnavåg havn. Dette vil ytterligere øke trafikken i området. Basert på henvendelser til havnen, fiskere og Kystverket forventes det at nye seilingsled med kombinasjon av en større havn i Fosnavåg kan gi en større vekst i området. Det virker ikke usannsynlig at trafikken inntil havnen vil økes noe. Det antas derfor at mange av skipene som er blitt flyttet fra dagens ruter til de nye seilingsledene vil være primære kandidater til å bruke Fosnavåg havn etter dens utvidelsen. Det vurderes også at det vil skje en ytterligere økning i antall av passeringer, spesielt for skip mellom meter i lengde. Det er likevel en del usikkerheter knyttet til størrelsen av havneutvidelsen. I tillegg baseres økning av skipstrafikk på uttalelser fra Herøy kommune og Kystverket. 8.5 Samlet trafikk ved de nye seilingsledene Større seilingsled vil bety at 3488 skip vil endre rute, og totalt forventes det derfor 5921 skip i de nye seilingsledene. I tabell 4 er det presentert skipskarakteristika for den forventede trafikken i de nye seilingsledene.

17 Nerlandsøya 17 av 18 Tabell 4 Forhold mellom lengde klasse, bredde, dypgang, deplasement og hastighet for skip der forventes at passere bruene i fremtiden Lengde klasse Antall i dag Antall forventet Lengde [m] Bredde [m] Dypgang [m] Deplasement [tonn] Hastighet [knop] µ σ µ σ µ σ µ σ µ σ Ukjent Total Tabell 4 viser økning i antall av større skip sammenlignet med Tabell 1. Man kan også se at innenfor hver klasse er skipene også blitt litt større. Grunnen til stor dypgang for skip i lengde klasse mellom m skyldes på at det er mange fiskebåter som hører til klassen. Hastighet som fremgår fra denne tabellen er alt for høy sammenlignet med hva den kunne ha vært i en bropassasje for de store lengde klasser, hastighet på 6-8 knop anses som mer realistisk (som de største skip i Tabell 1). Totalt sett vil det være vekst i lastebåter for skip mellom meter i lengde. Men for skip mellom meter i lengde vil det også være en del tankskip og fiskebåter. I Tabell 5 er det representert hvordan den forventede trafikken fordeler seg på de forskjellige skipstypene. Antall av passeringer vil avhenge av bruhøyde. For å gjøre det attraktivt for skippene til Hurtigruten (Tabell 3) å bruke de nye seilingsledene fremfor dagens rute må det være minst en bruhøyde på 30 m, ellers vil de ikke kunne endre rute. Ytterligere er det mange av de større skipene som har en høyde på over 20 m. Mange av skipene med en lengde på over 50 m vil få problemer med en bruhøyde på 20 m. Det gjelder halvdelen av skip mellom 50 og 75 meter i lengde og fåtall av skip på over 75 meter i lengde. Det vil si omkring 1600 færre om en bru på 20 m velges. Tabell 5 Skip som forventes at passerer bruene i fremtiden samt skip i dag, fordelt på skipstype Skipstype Antall forventet Antall i dag Lastebåt Fiskebåt Andre Hurtigbåt Passasjerskip Losbåt Lystbåt Seilskip Redningsbåt Tankskip Bukserbåt Total

18 Nerlandsøya 18 av 18 Tabell 5 viser at det blir flere lastebåter, tankskip og fiskerbåter. 9. KONKLUSJON Skipstrafikken i området er analysert for perioden desember 2013 til og med desember Det er undersøkt hvilke skip, som krysser brulinjen i dag, og det sees at det primært er mindre skip (ingen skip over 50m og størstedelen mellom 10 og 20 m) som krysser brulinjen i dag. Da seilingshøyden økes til 20m (muligvis 30m på den ene brua) og seilingsleden utdypes til 11m og gjøres 75m bredt vil det tiltrekke en del skip fra de omkringliggende ruter. Ved å analysere trafikken på ruter i området er det estimert at ca skip vil bruke de nye seilingsledene hvert år, hvis det velges bruhøyde på 30 meter. Denne trafikken er analysert med hensyn til lengde, bredde, hastighet og andre skipskarakteristika. Med høyde på 30 meter vil det også åpne muligheter for at Hurtigruten vil bidra med ytterligere ca. 700 passeringer i året. Hvis det velges en bruhøyde på 20 meter vil nok mange av de store skipene få problemer med å seile gjennom, og da estimeres det at omkring 4400 skip vil bruke de nye seilingsledene i dette tilfelle. Hvis det kommer utvidelse av havnen i Fosnavåg forventes det også å bidra til en økt vekst, som skal være proporsjonelt til størrelsen på havneutvidelse.