Arbeidsnotat: Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: Bygging av yrkesbygg i perioden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsnotat: Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: Bygging av yrkesbygg i perioden 1983 2001"

Transkript

1 1 Arbeidsnotat: Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: Trondheim

2 2 1. Bakgrunn Problemstilling Gjennom bygging av næringsbygg og andre anlegg er næringslivet med å prege den fysiske utviklingen av våre byer og tettsteder. Byggevirksomheten er også viktig for arbeidsmarkedet i bygg- og anleggssektoren og har betydelige ringvirkninger for vareproduserende og tjenesteytende sektorer. Det er imidlertid få kommuner som har systematisk oversikt over utviklingen, og det er vanskelig å forutsi hvilke framtidige byggeprosjekt som kommer. Tradisjonelt har en i nordiske byer hatt sterk tro på planlegging og vært mindre opptatt av hvilke andre faktorer som påvirker utviklingen (Hall) 1. De siste 1 2 åra har en erfart at fysiske planer sjelden skaper næringsutvikling, og at det er viktig å ha forståelse også for andre drivkrefter. Det finnes overraskende lite litteratur som har beskrevet og analysert de faktorene som påvirker utbyggingen av næringsbygg. Dette gjelder både her til lands og internasjonalt. Mangelfull oversikt resulterer lett i mangelfull tilpasning av tilbudet til etterspørselen. Dette har flere uheldige sider (Polakowski) 2. Når tilbudet blir for lavt, fører knapphet på tomter/lokaler til prispress og unødig høye leiekostnader. Overkapasitet medfører på den annen side etterspørselssvikt og lavere leieinntekter, og denne risikoen krever høyere fortjenestemarginer for utbyggerne. Innledningsvis vil vi i prosjektet Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling søke å bidra til en bedre forståelse for variasjonene i etterspørsel og gjennom dette gi et bedre fundament for en tilpasning av nybyggingen til denne. En slik oversikt er også nødvendig som grunnlag for videre analyser av lokaliseringen av ulike typer næringsvirksomhet i de tre byområdene Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes. Etter som de lokaliseringsmessige rammebetingelsene endrer seg over tid med endringer i offentlig planpolitikk og endringer i bedriftenes preferanser, får variasjonene i utbyggingsaktivitet også betydning for lokaliseringsmønsteret. Eksempelvis vil stor utbyggingsaktivitet i en periode hvor den offentlige styringen er svak føre til at planperspektivet 3 får mindre forklaringsverdi enn om utbyggingsaktiviteten i denne perioden hadde vært sterk. Dette kan også være opphav til regionale forskjeller. Bade 4 påpeker at den økonomiske utvikling har vært svært forskjellig i ulike regioner i Tyskland, og at en må avklare regionale variasjonsmønster før en kan se nærmere på andre forhold som bransjemessige utviklingstrekk og lokalisering. Det kan også tenkes andre sammenhenger mellom byggeaktivitet og lokaliseringsmønster. I perioder med høy aktivitet må plan- og bygningsetatene behandle mange prosjekter, og dette kan tenkes å føre til at etatene ikke rekker å følge opp sakene like godt, slik at bedriftenes interesser får lettere gjennomslag når byggeaktiviteten er høy. I perioder med lite byggeaktivitet er planmyndighetenes oversikt og kjennskap til utviklingen god. Likevel kan 1 Peter Hall i Cites of Civilization 2 Heny O. Polakowski: Development lags and housing cycles: Evidence from Seattle. I MIT Center for Real Estate april Rogalandsforskning 22: Problemstillinger, teoretiske perspektiver og undersøkelsesopplegg. 4 Samtale med Professor Bade ved Institutt for regionalplanlegging på universitetet i Dortmund

3 3 det tenkes at planmyndighetene i disse periodene er villige til å strekke seg langt mht. å tillate avvik fra plan for å få i gang aktivitet i perioder med lavkonjunktur. I så fall får bedriftenes interesser også får lett gjennomslag når byggeaktiviteten er lav. Notatet presenterer overordnede utviklingstrekk i Norge og beskriver den totale næringsbyggevirksomheten på landsbasis og i storbyer. Næringsbyggingen sammenlignes med boligbyggingen og med økonomiske konjunkturer og sysselsettingsutviklingen. Videre ses det nærmere på bransjemessige variasjoner og på hva som har preget utviklingene i de tre byene Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes. Informasjonskilder Byggeaktiviteten og svingninger i etterspørsel, priser, ledige lokaler er av allmenn interesse og omtales derfor jevnlig i aviser, TV og radio. Omtalene er gjerne skiftende øyeblikksbilder ut fra bransjens løpende erfaringer og preges gjerne av de talsmennene som uttaler seg 5. Disse kan være tilsløret av forretningsmessige motiver siden noen er tjent med å gi inntrykk av vekst, optimisme og investeringer, mens andre er tjent med å mane til forsiktighet mht. investeringer og tilrettelegging av nye konkurrerende tilbud. Det finnes flere bransjeforeninger som formidler nyhetsstoff om byggeaktiviteten i fagtidsskrift eller over nettet, bl.a. Byggaktuelt, Byggeindustrien, EBA på nett, Telfoportalen, Næringseiendom, EPI, Prognosesenteret og Eiendomsspar. Også denne informasjonen er svært øyeblikksorientert med for det meste tidsaktuelle problemstillinger mest rettet mot framtidsutsikter/prognoser og av og til noen analyser og tilbakeblikk/statistikk. Den klart viktigste kilden til kunnskap om næringslivets fysiske utviklingstrekk er Byggearealstatistikken. Her registreres byggeaktiviteten i alle landets kommuner. Men selv om statistikken har eksistert i mange år, er den lite benyttet i større analyser og forskningsarbeid innenfor fagfeltet. Byggearealstatistikken Statistikken inneholder opplysninger om bygninger som er bygget eller endret etter 1983 ut fra løpende innrapportering fra alle landets kommuner. Den skal med få unntak omfatte alle nybygg, tilbygg og påbygg med minst 3 m 2 nybygd bruksareal. I tillegg er alle bygg under 3 m 2 som inneholder en selvstendig boligenhet tatt med. Ombygging innenfor en eksisterende bygning, f.eks. byfornyelse, omfattes ikke. Miljøverndepartementet eier registeret, mens Statens kartverk har det faglige ansvaret. Byggearealstatistikken er detaljert for boligbygging og har også mange ulike kategorier for næringsbygg, selv om disse registreres mindre presist. Registreringsrutinene er endret noe i perioden, først i 1993 og sist i 2. Bygg for jordbruk, skogbruk og fiske kom først med i statistikken i Fra år 2 har kategoriene blitt mer detaljerte og er ikke alltid helt sammenlignbare med de foregående. For vår bruk av data i storbyer har ikke manglene i primærnæringens arealstatistikk betydning. Endringene i næringskategoriene har også liten 5 Siden media påvirker oppfatninger og marked, kan også talsmennenes forretningsmessige motiver komme til uttrykk. Eiendomsmeglere kan f.eks. være tjent med å gi inntrykk av vekst og optimisme, mens eiendomsbesittere er tjent med større forsiktighet for å unngå at det bygges så mye at det blir vanskelig å leie ut, eller selge bygningene.

4 4 betydning, både fordi de kommer sent i perioden, og fordi de reelle endringene i kategoriene er små. Statistikken har derimot en klar svakhet mht. detaljeringen av næringsareal. Næringsarealene i samme bygning er ikke fordelt på ulike næringsformål, men samlet på den næringsgruppen som har størst areal. Dette gjelder ikke boligareal, da dette registreres særskilt også i næringsbygg. For det store flertall næringsbygg regner vi med at presisjonsgraden er tilstrekkelig for å gi en grei beskrivelse av byggevirksomheten. Opplysningene om de funksjonene som finnes i kombinasjonsbygg med flere næringstyper er derimot mer usikre. Her vil enten den største næringsgruppen få registrert alt arealet, eller så finner vi arealet under en av de få samlepostene for flere næringsgrupper, slik som bygningstypen andre kontor- forretnings- og samferdselsbygg. Byggearealstatistikken viser bygningstype og ikke bruk av bygning. Bygningstypen er bestemt på det tidspunktet byggesaken er behandlet, mens bedriftene først kommer på plass senere. Bruken kan også variere over tid. Byggearealstatistikken har ingen registrering av næringsareal som går ut av bruk, og har lite informasjon om bygninger fra før Derfor har en ingen totaloversikt over arealene, bare oversikt over tilveksten av areal etter Til tross for begrensningene gir Byggearealstatistikken en enestående oversikt over byggeaktiviteten i landets kommuner de siste tiåra. Statistikken er godt egnet til å vise utviklingstrekkene, men må benyttes med en viss forsiktighet når en henter informasjon om enkeltbygg. Bruken av den enkelte bygning blir studert nærmere ved bruk av også andre statistiske kilder, bl.a. bedriftsregister. 2. Næringskategorier Yrkesbygg Byggenæringens fellesråd 6 benytter begrepet yrkesbygg om alle andre bygg enn boliger. Dette favner også institusjoner, skoler og andre offentlige bygg- og anlegg som ofte ikke regnes som tradisjonelle næringsbygg. Fram til 1993 var bygg for jordbruk, skogbruk og fiske ikke med i SSBs byggearealstatistikk. Av hensyn til sammenlignbarheten med historiske tall, og fordi primærnæringen er lite interessant i byutviklingsammenheng, er den ikke tatt med i vår beskrivelse av utviklingen. Vi benytter likevel begrepet yrkesbygg fordi det er vanskelig å finne bedre dekkende ord. I vår terminologi omfatter yrkesbygg stort sett alle andre bygg enn boliger og bygninger i primærnæringen. En nærmere beskrivelse av innholdet beskrives i det etterfølgende. Kategoriene er beskrevet slik de framgår av dataleveransen fra SSB med referanse til bygningstypene i GAB i etter ny og gammel klassifisering. Industri Omfatter bygningstype og 39 i GAB i henhold til gammel klassifisering. Silobygg (34) er medregnet under lager. Industri omfatter bygningstype i henhold til ny klassifisering. 6 Byggenæringens fellesråd 1997: Prognoser Bygge- og anleggsmarkedet

5 5 Gammel klassifisering ( ) Ny klassifisering (2 - ) Etasjebygg for fabrikk eller verksted Etasjebygg for fabrikk eller verksted kombinert med kontor Produksjonshaller Produksjonshaller kombinert med kontorfløy Andre produksjonsbygg Fabrikkbygning Verkstedbygning Produksjonshall Bygning for renseanlegg Bygning for avfallshåndtering Bygning for vannforsyning, bla. pumpestasjon Annen industribygning Kraftstasjon(>15 kva) Mindre kraftstasjon Transformatorstasjon(>1kVA) Mindre transformatorstasjon, transformatorkiosk Annen energiforsyningsbygning Lager Omfatter bygningstype 44 under kontor, forretnings- og samferdselsbygg og 35 under produksjonsbygg i henhold til gammel klassifisering i GAB. I henhold til ny klassifisering omfatter lager bygningstype og 29 under industri og lagerbygning. Fiske-, fangstog landbruksbygninger er ikke medregnet. Gammel klassifisering ( ) Ny klassifisering (2 - ) Lagerbygg og garasjebygg Silobygg Lagerhall Kjøle- og fryselager Silobygning Annen lagerbygning Annen industri- og lagerbygning Kontor Omfatter bygningstype 41 i henhold til gammel klassifisering i GAB og bygningstype i henhold til ny klassifisering 7. 7 Både ved gammel og ny klassifisering har en i tillegg en samlepost (49/39) som omfatter andre kontor- og forretningsbygg. Ved gammel klassifisering (49) omfatter posten også andre samferdselsbygg.

6 6 Gammel klassifisering ( ) Ny klassifisering (2 - ) Kontor og administrasjonsbygg Kontor- og administrasjonsbygning, rådhus Bankbygning, posthus Mediabygning Annen kontorbygning Forretning Omfatter bygningstype 42 og 46 i henhold til gammel klassifisering i GAB og bygningstype og 33 i henhold til ny klassifisering 7. Gammel klassifisering ( ) Ny klassifisering (2 - ) Varehus og andre butikkbygg Bensinstasjoner Kjøpesenter, varehus Butikkbygning Bensinstasjon Annen forretningsbygning Messe- og kongressbygning Samferdsel Omfatter bygningstype 43 i henhold til gammel klassifisering i GAB og bygningstype i henhold til ny klassifisering 7. Gammel klassifisering ( ) Ny klassifisering (2 - ) Ekspedisjonsbygg og terminaler Ekspedisjonsbygning, flyterminal, kontrolltårn Jernbane- og T-banestasjon Rutebilstasjon, bussterminal Fergeterminal Godsterminal Postterminal Annen ekspedisjons- og terminalbygning Telebygning, telefonkiosk Radiolinkstasjon TV- og FM-stasjon(hovedsenderstasjon), omformerstasjon Annen telekommunikasjonbygning Parkeringshus Bussgarasje, trikkestall, lokomotivstall Flyhangar Annen garasje- hangarbygning Biltilsynsbygning Driftssentral for vegvesenet Vakt-/bombygning, tollstasjon, bilvekt o.l. Annen veg- og biltilsynsbygning Annen samferdsels- og kommunikasjonsbygning

7 7 Hotell og restaurantbygg Omfatter bygningstype i henhold til gammel klassifisering i GAB og bygningstype i henhold til ny klassifisering. Gammel klassifisering ( ) Ny klassifisering (2 - ) Hotell Annet herberge Restaurant, kafe Gatekjøkken, kiosker Utleiehytte, campinghytte Sentralkjøkken, kantinebygning Gatekjøkken, kioskbygning Annen restaurantbygning Annen hotell- og restaurantbygning Hotellbygning Motellbygning Annen hotellbygning Hospits, pensjonat Vandrerhjem, feriehjem-/koloni, turisthytte Appartement Campinghytte-/utleiehytte Annen bygning for overnatting Restaurantbygning, kafebygning Undervisning og forskning Omfatter bygningstype 61 og 63 i henhold til gammel klassifisering i GAB og bygningstype i henhold til ny klassifisering. Gammel klassifisering ( ) Ny klassifisering (2 - ) Lekepark Barnehage Undervisnings- og forskningsbygg Barnehjem, barnehage, feriekoloni o.l. Lekepark Barnehage Barneskole Ungdomsskole Kombinert barne- og ungdomsskole Videregående skole Annen skolebygning Auditorium,lesesal mv. Spesialbygning Annen universitets- og høgskolebygning Laboratoriebygning Museum, kunstgalleri Bibliotek, mediatek Zoologisk og botanisk hage Annen museums- og bibliotek Helsebygg Omfatter bygningstype 62 i henhold til gammel klassifisering i GAB og bygningstype i henhold til ny klassifisering.

8 8 Gammel klassifisering ( ) Ny klassifisering (2 - ) Sykehus, aldershjem, hjem for psykisk utviklingshemmede o.l. Lokalsykehus Sentralsykehus Regionsykehus, universitetssykehus Spesialsykehus Annet sykehus Sykehjem Bo- og behandlingssenter, aldershjem Rehabiliteringsinstitusjon, kurbad Annet sykehjem Klinikk, legekontor/-senter/-vakt Helse- og sosialsenter, helsestasjon Annen primærhelsebygning Annen helsebygning Andre kulturbygg Omfatter bygningstype i henhold til gammel klassifisering i GAB og bygningstype i henhold til ny klassifisering. Gammel klassifisering ( ) Ny klassifisering (2 - ) Kirker, krematorier, gravkapeller Menighetshus, samfunnshus Teater og kinobygg Idrettsbygg Idrettshall Ishall Svømmehall Tribune og idrettsgarderobe Helsestudio Annen idrettsbygning Kinobygning, teaterbygning, opera/konserthus Samfunnshus, grendehus Diskotek Annet kulturhus Kirke, kapell Bedehus, menighetshus Krematorium, gravkapell, bårehus Annen bygning for religiøse aktiviteter Annen kultur- og forskningsbygning Andre virksomheter Omfatter bygningstype i henhold til gammel klassifisering i GAB og bygningstype i henhold til ny klassifisering.

9 9 Gammel klassifisering ( ) Ny klassifisering (2 - ) Fengselsbygg Andre bygg for offentlig og privat tjenesteyting Landsfengsel Brannstasjon, ambulansestasjon Tilfluktsrom/bunker Annen beredskapsbygning Offentlig toalett Annen fengselsbygning, beredskapsbygning mv. 3. Faktorer som påvirker etterspørsel og byggeaktivitet Etterspørselen og byggingen av yrkesbygg er kjent for å være følsom overfor skiftende konjunkturer 8. Følsomheten antas å være spesielt stor for kontor- og forretningsbygg, industribygg, lagerbygg, bygg for private transportselskap, hotell- og restaurantbygg. I høykonjunktur øker sysselsetting og behov for arealer. Likeså får bedriftene økonomi til å betjene høyere leienivå og kapital til å investere i nye bygg og anlegg. Det antas å være god sammenheng mellom etterspørselen etter nye yrkesbygg og igangsetting av ny byggevirksomhet, selv om tomtemangel, lang byggesaksbehandling og naboprotester m.m. kan forsinke nybyggingen 6. I 198-årene var det overinvestering i mange eiendomsmarked, og dette resulterte i sammenbrudd i markedet. Dette ble opphav til studier av sammenhengen mellom marked og konjunktursvingninger. MIT Center for Real Estate har studert markedsutviklingen i USA de siste tretti årene (Wheaton, ). Her er nybyggingen innenfor fire ulike eiendomsmarked i perioden 1968 sammenlignet med de årlige endringene i arbeidstakere i 54 byområder. 8 Prognoser april 22: Bygge- og anleggsmarkedet

10 1 Figure3.1: Sammenheng mellom sysselsettingsvekst og byggingen av ulike typer næringsbygg i 54 byer i USA (Wheaton, ) Veksten i bolig og industriareal viste nær sammenheng med endringene i sysselsetting, men med et etterslep på 1-2 år. Nybyggingen til kontor og forretningsformål viste derimot mindre sammenheng. Her finner en i hovedsak to svingninger i byggevirksomheten mens det er fire svingninger i arbeidskraftstilveksten. Spesielt var det lite samsvar mellom veksten i sysselsetting og byggingen av kontorbygg. Wheaton har også undersøkt omfanget av ledige areal og finner at byggingen av nye kontorbygg samsvarer godt med tilgangen til ledig areal. Det er som forventet at byggevirksomheten er høy når tilgangen til ledige areal er liten. Det samme fastslår også Eiendomsspar (Oslostudiet 22 9 ). Forholdet mellom tilbud og etterspørsel anses å være i balanse når om lag 3 % av eiendomsmassen står ledig. 9 Eiendomsspar as (22): Oslostudiet. Analyse av markedet for kontorbygg i Oslo, Asker og Bærum

11 11 Wheaton peker på flere årsaker til at byggeaktiviteten ikke helt følger svingningene i arbeidsmarkedet: Det er en viss treghet i systemet som forskyver virkningene fordi bedriftene nøler med å kvitte seg med ledig areal, eller har langsiktige leieavtaler som gjør det vanskelig med en rask tilpasning Dårlig bygningsstandard kan utløse nybygging som er lite påvirket av konjunkturene fordi byggingen skjer for å skaffe mer rasjonelle lokaler og ikke som følge av vekst og plassbehov Lang realiseringstid, særlig for komplekse kontor og forretningssenter, fører til at markedet endrer seg flere ganger i løpet av den tiden det tar å realisere prosjektet. Det er gunstigst å starte i nedgangstid når byggekostnadene er lave og ferdigstille bygget i oppgangstid med gode leie- og salgsinntekter. Det er også en generell erfaring at antallet aktører i eiendomsmarkedet øker med aktiviteten i næringslivet 1. Etter en periode med etterspørselsoverskudd og god lønnsomhet kommer flere aktører inn og bidrar til å forsterke veksten i tilbudet. Dette medfører ekstra høy byggevirksomhet og etterslep i form av produksjonsoverskudd i det markedet mettes. Volum Etterspørselsoverskudd Produksjonsoverskudd Produksjon Etterspørsel Tid Figure3.2: Produksjonstilpasning i forhold til etterspørsel Bedriftene skreddersyr og bygger i stor grad sine industri- og terminalanlegg selv. Kontor og forretninger leier ofte sine lokaler og er da avhengige av at eiendomsutviklere opptrer som mellommenn og bygger bygningene. Markedet for eiendomsutvikling har i stor grad vokst fram etter som liberaliseringstrenden har overført oppgaver fra offentlige til private aktører. Eiendomsutviklerne tar sjelden sjansen på å spekulere i utbygging av nye bygg før en har sikret leieavtaler på store deler av bygget, gjerne minst 6% 11. Offentlig byggevirksomhet regnes ikke som konjunkturfølsom på samme vis som den private 8. Aktiviteten styres av statlige, fylkeskommunale og kommunale myndigheter og kan også rettes mot å dempe svingningene i markedet (motkonjunkturpolitikk). Likevel er det kanskje også her størst behov for areal, og lettest å finne budsjettmessig dekning, i gode økonomiske tider. Vi vil undersøke i hvilken grad motkonjunkturpolitikk praktiseres gjennom å studere utbyggingen av helse-, undervisnings- og kontorbygg, som i stor grad er offentlig finansiert. 1 Halvard Øie, Trondheim Næringsbygg (Internt møtereferat Trondheim kommune) 11 Halvard Øie i Trondheim Næringsbygg (Lervåg 1999). Det er bare i attraktive deler av Oslo at etterspørselen stor nok til at en kan tillate seg å bygge uten å ha leieforhold avklart.

12 12 4. Utbygging av yrkesbygg i storbyer og på landsbasis Byggingen av yrkesbygg har variert svært mye i de 19 årene som er vist i figur 4.1. Høyest var aktiviteten i med 3,5 mill. gulvkvadratmeter/år og lavest i 1993 med 1,4 mill. Det er m.a.o. bygd 2,5 ganger mer yrkesbygg i enn i 1993, og slike store variasjoner stiller naturlig store krav til tilpasning av kapasiteten i bygge- og anleggsbransjen. Variasjonene i byggevirksomhet i landets fire største byer er også forbausende lik variasjonene i byggevirksomhet på landsbasis. Bygging av yrkesbygg i landet og storbyer Sum storby Hele landet Figur 4.1: Bygging av yrkesbygg i hele landet og i storbyer (Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes) Bare 27 % av den totale byggevirksomheten foregikk i de fire storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes. Det er forholdsvis mindre enn ellers i landet da 34 % av arbeidstakerne finnes i de fire byene (SSB ). Byområdene har vært betegnet som pressområder, og en kunne vente at det derfor var større byggeaktivitet i byene enn på landsbasis. Når dette ikke har vært tilfelle, skyldes det bl.a. at arealeffektiviteten er større i byene pga mindre arealkrevende næringsliv (kontor etc.) og generelt bedre utnyttelse av arealene pga høyere kostnadsnivå. 12 SSB 22: Stedfesting av bedrifter i Bedrifts- og Foretaksregisteret (rapportutkast), januar 22.

13 Bygging av yrkesbygg i Oslo og andre storbyer Oslo Andre storbyer Figure4.2: Bygging av yrkesbygg i Oslo sammenlignet med samlet utbygging i Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes I figur 4.2 er byggevirksomheten i prosjektets primære studieområde, byene Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes, sammenlignet med byggevirksomheten i Oslo som ECON undersøker i prosjektet Økonomiske drivkrefter bak bytransformasjonen 13. Det bygges omtrent like mye yrkesbygg i disse tre byene som i Oslo kommune. Utviklingen har også vært ganske lik, men veksten i 9-årene var sterkere i Oslo enn i de øvrige storbyene. Etter år 2 har derimot veksten i Oslo avtatt sterkt, noe som nok må ses i sammenheng med mye av utbyggingen i Osloregionen nå foregår utenfor Oslo kommune, spesielt i Asker og Bærum (Eiendomsspar, 22 9 ), men det kan også være tegn til lavere byggevirksomhet. Figur 4.3 viser oppsplitting av byggevirksomheten for hver av byene Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes. Størst byggevirksomhet finner en i Stavanger/Sandnes til tross for at byområdet er vesentlig mindre enn Bergen. Utviklingstrekkene er ellers i hovedsak ganske like i de tre byene selv om en sporer større variasjoner fra år til år. Mest framtredende er de årlige variasjonene i Trondheim der byggevirksomheten har vært minst. Bygging av yrkesbygg i Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes Bergen Trondheim Stavanger/Sandnes Figur 4.3: Bygging av yrkesbygg i Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes 13 Dette er et parallelt prosjekt innunder programmet Byutvikling drivkrefter og planleggingsutfordringer i regi av Norges forskningsråd som tar for seg mange av de samme problemstillingene, men da avgrenset til Oslo.

14 14 Figur 4.2 og 4.3 viser at utviklingen har vært ganske lik uten større regionale forskjeller i de fire storbyene. Mer overraskende er det kanskje at også byggevirksomheten på landsbasis viser de samme hovedtrekkene som i storbyene. Dette tyder på at det først og fremst er endringene i nasjonale rammebetingelser og i mindre grad regionale forskjeller som påvirker byggevirksomheten. 5. Byggeaktivitet og konjunkturer Sammenhengen mellom byggeaktivitet og økonomiske og sysselsettingsmessige konjunkturer går fram av figur 4.4. Både sysselsettingen og byggeaktiviteten følger noenlunde samme utvikling som nasjonalproduktet i tråd med synspunktene fra Byggenæringens fellesråd om at byggevirksomheten er svært konjunkturømfintlig (jf. kapittel 3). Konjunkturer Årlig endring 12, 1, 8, 6, 4, 2,, -2, -4, -6, -8, Figure4.4: Byggeaktivitet, sysselsetting og brutto nasjonalprodukt Sysselsatte personer Volumendring Brutto nasjo-nalprodukt Volumendring Byggeaktivitet yrkesbygg mill. gulvkvm Nedgangen i vekst av brutto nasjonalproduktet i perioden 88 gjenspeiles av en nedgang i veksten av sysselsetting i perioden 89 og nedgang i byggeaktiviteten i perioden 93. Tilsvarende ser en at vekstperioden i brutto nasjonalprodukt fra 97 gjenspeiles i vekst i sysselsettingsutviklingen i omtrent samme periode, mens veksten i byggeaktivitet først starter 5 år senere og fortsetter etter at både veksten i nasjonalproduktet og i sysselsettingen har avtatt. Endringene byggeaktiviteten opptrer m.a.o. først 2 4 år etter endringene i nasjonalprodukt og sysselsetting. Dette fører til at byggeaktiviteten fortsetter å vokse inn i nedgangsperioder og fortsetter å avta inn i vekstperioder slik at en vekselvis får etterspørselsoverskudd og produksjonsoverskudd i markedet. Det er interessant å merke seg at utviklingen de seneste år viser redusert vekst i nasjonalprodukt og sysselsetting og slik sett indikerer at vi er på veg inn i en periode med redusert byggeaktivitet. I figur 4.5 er utbyggingen av yrkesbygg sammenlignet med utbyggingen av boligbygg. Hovedtrekkene er i grove trekk like. Svingningene bidrar ikke til å utjevne etterspørselen,

15 15 men er snarere med å forsterke variasjonene etter produksjonskapasitet i bygge- og anleggsbransjen. Yrkesbygging og boligbygging Yrkesareal Boligareal Figur 4.5: Utbyggingen av næringsbygg sammenlignet med utbyggingen av boligbygg. Tall for hele landet. 6. Bransjevise utbyggingsvariasjoner Den bransjevise byggevirksomheten er framstilt samlet for byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes for perioden i figur Bransjevis utvikling i storbyene Industri/lager Forretning Kontor Institusjoner Annet Figur 4.6: Bransjevis 14 utvikling i byene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandnes 14 Institusjoner omfatter helse-, kultur-, undervisnings- og forskningsbygg. Gruppen annet inneholder kombinerte bygg, samferdselsbygg og diverse andre bygg som er forskjellig fra kategoriene foran.

16 16 I storbyene er det bygd mest kontorareal og industri/engrosareal, og også relativt mye institusjonsbygg: Kontorareal 3 % Industri og engros 27 % Institusjoner 2 % Forretningsbygg 9 % Annet 14 % Det må være byggevirksomheten i Oslo som er hovedgrunnen til at det er bygd mest kontorbygg, for som vi senere vil se, er det bygd mest industri-/lagerbygg i våre studiebyer. Det er bygd mer institusjonsbygg de siste ti årene enn tidligere og noe mindre industri/engrosbygg. Ellers er det lite endring i fordelingen i de øvrige bransjene. Konjunktursvingningene preger nesten alle bransjene like sterkt, men er noe mindre for institusjonsbygg, og kanskje også kontor, enn for forretninger og industri/engrosbygg. Utbyggingen i storbyene er ikke veldig forskjellig for situasjonen ellers i landet, men det er noe mer tilvekst av kontorareal og mindre tilvekst av industri-, engros- og forretningsareal i byene enn i landet totalt sett. Dette er f.eks. med å forklare hvorfor det bygges forholdsvis mindre areal per arbeidsplass i storbyene (jf. kap. 4) KONTOR Sum storby INDUSTRI Sum storby Hele landet 2 2 Hele landet Kontor Det er årlig bygd 198 kvadratmeter kontorareal i gjennomsnitt i storbyene, og dette utgjør 31 % av nye yrkesbygg. Storbyene har 5 % av kontorbyggingen i landet, og dette er mer enn for andre bransjer. Byggevirksomheten følger stort sett de samme svingninger i storbyene som på landsbasis. De årlige variasjonene er fra +18 % til 62 % i forhold til gjennomsnittet. Toppen er, fire år etter toppen for vekst i nasjonalproduktet. Industri Det er årlig bygd 89 kvadratmeter industriareal i gjennomsnitt i storbyene, og dette utgjør 14 % av nye yrkesbygg. Storbyene har 18 % av industribyggingen i landet, og dette er mindre enn gjennomsnittet for alle bransjer. Byggevirksomheten følger stort sett de samme svingninger i storbyene som på landsbasis. De årlige variasjonene er fra + 98 % til - 66 % i forhold til gjennomsnittet. Toppen er, to år etter toppen for vekst i nasjonalproduktet.

17 LAGER Sum storby 199 Hele landet 2 Lager/engros Det er årlig bygd 79 kvadratmeter lager-/engrosareal i gjennomsnitt i storbyene, og dette utgjør 13 % av nye yrkesbygg. Storbyene har 27 % av lager-/engrosbyggingen, omtrent som gjennomsnittet for alle bransjer. Byggevirksomheten følger stort sett de samme svingninger i storbyene som på landsbasis. De årlige variasjonene er fra % til 82 % i forhold til gjennomsnittet. Toppen er 1987, tre år etter toppen for vekst i nasjonalproduktet. UNDERVISNING OG FORSKNING Sum storby Hele landet Undervisning og forskning Det er årlig bygd 66 kvadratmeter i gjennomsnitt til undervisning og forskningsformål i storbyene, og dette utgjør 1 % av nye yrkesbygg. Storbyene har 27 % av utbyggingen til undervisnings- og forskningsformål, omtrent som gjennomsnittet for alle bransjer. Byggevirksomheten følger stort sett de samme svingninger i storbyene som på landsbasis. De årlige variasjonene er fra % til - 56 % i forhold til gjennomsnittet. Toppen er midt i den andre toppen for veksten i nasjonalproduktet FORRETNING Sum storby Hele landet Forretning Det er årlig bygd 56 kvadratmeter forretningsareal i gjennomsnitt i storbyene, og dette utgjør 9 % av nye yrkesbygg. Storbyene har 2 % av utbyggingen til forretningsformål, noe som er lavt i forhold til andre bransjer. Byggevirksomheten følger stort sett de samme svingninger i storbyene som på landsbasis. De årlige variasjonene er fra + 12 % til - 69 % i forhold til gjennomsnittet. Toppen er i, to år etter toppen for veksten i nasjonalproduktet HELSEBYGG Sum storby Hele landet Helsebygg Det er årlig bygd 32 kvadratmeter helsebygg i gjennomsnitt i storbyene, og dette utgjør 5 % av nye yrkesbygg. Storbyene har 27 %, omtrent som gjennomsnittet for alle bransjer. Byggevirksomheten følger stort sett de samme svingninger i storbyene som på landsbasis i første del av perioden, men avviker i siste del. Det er svært store variasjoner enkelte år, og utbyggingen har variert med fra + 37 % til - 9 % i forhold til gjennomsnittet. Toppen er i 21.

18 Annen kultur Sum storby Hele landet Kulturbygg Det er årlig bygd 28 kvadratmeter kulturbygg i gjennomsnitt i storbyene, og dette utgjør 4 % av nye yrkesbygg. Storbyene har 22 % av utbyggingen av kulturbygg i landet, og dette er noe mindre enn gjennomsnittet for alle bransjer. Byggevirksomheten følger stort sett de samme svingninger i storbyene som på landsbasis i første del av perioden, men avviker i siste del. Det er store årlige variasjoner og utbyggingen har variert med fra % til - 77 % i forhold til gjennomsnittet. Toppen er i 1987, tre år etter toppen for veksten i nasjonalproduktet. 7. Regionale sammenligninger Yrkesbygg i Bergen Det har vært relativt liten og jevn byggeaktivitet i Bergen sett i forhold til byens størrelse og aktiviteten i de andre byene. I gjennomsnitt er det bygd 15 5 kvadratmeter yrkesbygg i perioden Bare to år er det bygd mindre enn 75 kvadratmeter. Bygningstyp e Gjennomsni tt gulvareal (kvm) Andel av yrkesbyg g Gjennomsni tt storby Industri/lager % 27 % Institusjoner % 2 % Kontor % 3 % Forretning % 9 % Annet % 14 % Totalt % 1 % Det er bygd mest industri- /lagerbygg. Fordelingen mellom bransjene avviker fra gjennomsnittet i storbyene ved at det er bygd forholdsvis mer industri-/lagerbygg (3 %) og forretningsbygg (13 %), og mindre kontorbygg (21 %). Utbyggingsaktiviteten viser to klare topper, den første i siste del av 8-årene, den siste ved inngangen til tusenårsskiftet. Veksten i siste del av perioden kommer senere enn ellers i storbyene. Sammenlignet med Trondheim og Stavanger/Sandnes er det relativt jevn byggevirksomhet i Bergen. Den store tilveksten i første del av perioden var i stor grad en følge av mye utbygging av industri/lager og kontorareal. I nedgangsperioden i 9-årene var det spesielt lite utbygging av de samme bygningstypene.

19 19 Yrkesbygg Bergen Annet Institusjoner Kontor Forretning Industri/lager Figur 7.1: Bygging av yrkesbygg fordelt på bransjer i Bergen Yrkesbygg i Trondheim Byggeaktiviteten har vært middels stor i Trondheim sett i forhold til byens størrelse og aktiviteten i de andre byene. Det har vært flere raske svingninger, og en finner små topper og bunnpunkt med 4-5 års mellomrom. Dette er ulikt situasjonen i de andre byene. Bygningstype Gjennomsnit t gulvareal (kvm) Andel av yrkesbygg Gjennomsnit t storby Institusjoner % 2 % Industri/lager % 27 % Kontor % 3 % Forretning % 9 % Annet % 14 % Totalt 87 1 % 1 % I Trondheim er det bygd mest institusjonsbygg. Fordelingen mellom bransjene avviker fra situasjonen ellers i storbyene ved at det er bygd vesentlig mer institusjonsbygg (28%) og forretningsbygg (18%) og mindre til industri-/lager, kontor og andre formål. Figur 7.2 viser byggevirksomheten og hvordan denne svinger avhengig av utbyggingen innenfor de ulike bransjer. Vekstperioder følger i 3-5 års-sykluser i /85, 1989/9, 1993/94 og. Svingningene skyldes til dels ulik byggeaktivitet innenfor flere bransjer. Ulikt de øvrige studiebyene, har Trondheim høyere byggevirksomhet i år 2 enn i andre halvdel av 8-årene. Byggingen av institusjons- og kontorbygg har vært tidvis vært stor flere ganger i 9-årene.

20 2 Yrkesbygg Trondheim Annet Institusjoner Kontor Forretning Industri/lager Figur 7.2: Bygging av yrkesbygg fordelt på bransjer i Trondheim Yrkesbygg i Stavanger/Sandnes Byggeaktiviteten har vært høy i Stavanger/Sandnes sammenlignet med i Bergen og Trondheim. Dette gjelder ikke bare i forhold til størrelsen, men også totalt sett, da det er bygd mer yrkesbygg her enn i de andre to studiebyene. Bygningstyp e Gjennomsnitt gulvareal (kvm) Andel av yrkesbygg Stav../Sandnes Gjennomsnit t storby Industri/lager % 27 % Kontor % 3 % Institusjoner % 2 % Forretning % 9 % Annet % 14 % Totalt % 1 % Det er bygd mest Industri- /lagerbygg. Det er også bygd mer kontorbygg enn i Trondheim og Bergen selv om andelen også her er lavere enn gjennomsnittet i storbyene. Fordelingen mellom bransjene er ganske lik gjennomsnittet i storbyene og avviker først og fremst ved at det er bygd mer industri-/lagerbygg (32 %). Det er en markerte topp byggevirksomheten som var spesielt høy i sistedel av 8- årene. Ett år ble det da bygd mer enn 25 gulvkvadratmeter. Svingningene er ganske like for alle bransjer med unntak av institusjonsbyggene, som er mer framtredene i midtre og siste del av 9-årene.

21 21 Erverv Stavanger/Sandnes Annet Institusjoner Kontor Forretning Industri/lager

22 22 Referanser: Byggenæringens fellesråd (1997): Prognoser Bygge- og anleggsmarkedet Eiendomsspar as (22): Oslostudiet. Analyse av markedet for kontorbygg i Oslo, Asker og Bærum Hall, Peter: I Cites of Civilization Pollakowski, Henry O. (1999): Development lags and housing cycles: Evidence from Seattle. I MIT Center for Real Estate Prognoser (april 22): Bygge- og anleggsmarkedet Rogalandsforskning (22): Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: Problemstillinger, teoretiske perspektiver og undersøkelsesopplegg. SSB 22: Stedfesting av bedrifter i Bedrifts- og Foretaksregisteret (rapportutkast), januar 22. William Wheaton, (): Real Estate Cycles v. Real Estate Cyclicality (MIT Center for Real Estate) Samtale med Professor Bade ved Institutt for regionalplanlegging på universitetet i Dortmund Halvard Øie, Trondheim Næringsbygg (Internt møtereferat i Trondheim kommune fra samtale med Halvard Øie)

K.003- Søknad om tilkobling, frakobling, omlegging av offentlig vann- og avløpsledning

K.003- Søknad om tilkobling, frakobling, omlegging av offentlig vann- og avløpsledning Side 1 av 6 Det søkes herved om tillatelse om tilkobling/frakobling av offentlig vann- og avløpsledning i henhold til gjeldende standard abonnementsvilkår for vann og avløp og GIVAS forskrifter. Til GIVAS

Detaljer

K.003- Søknad om tilkobling, frakobling, omlegging av offentlig vann- og avløpsledning

K.003- Søknad om tilkobling, frakobling, omlegging av offentlig vann- og avløpsledning Side 1 av 6 Det søkes herved om tillatelse om tilkobling/frakobling av offentlig vann- og avløpsledning i henhold til gjeldende standard abonnementsvilkår for vann og avløp og GIVAS forskrifter. Til GIVAS

Detaljer

AD.003- Søknad om tilkobling/frakobling av offentlig vann- og avløpsledning. Borettslag Skole/forsamlingshus Annen bygning:

AD.003- Søknad om tilkobling/frakobling av offentlig vann- og avløpsledning. Borettslag Skole/forsamlingshus Annen bygning: Side 1 av 6 Det søkes herved om tillatelse om tilkobling/frakobling i henhold til gjeldende standard abonnementsvilkår for vann og avløp og Givas forskrifter. Til Glåmdal interkommunale vann- og avløpsselskap

Detaljer

Bygningstypekoder BOLIG Byggblankett 5174 Dersom bruksarealet til bolig er større enn bruksarealet til annet enn bolig, velges bygningstype kodet innen hovedgruppen "Bolig" (111 199). Ved valg av bygningstype

Detaljer

Kode Kodeverdi Forklaring

Kode Kodeverdi Forklaring Kode Kodeverdi Forklaring Enebolig 111 Frittliggende bygning med kun en boligenhet. Enebolig m/hybel/sokkelleilighet 112 Enebolig som i tillegg inneholder en eller flere hybler el.l., som minimum dekkes

Detaljer

3 R- Nei. Nei. Garasje. Annet: Nytt bygg ') Parkenngsplass *) Tilbygg, påbygg, underbygg ') Reparasjon. Deler av bygg ') Endring.

3 R- Nei. Nei. Garasje. Annet: Nytt bygg ') Parkenngsplass *) Tilbygg, påbygg, underbygg ') Reparasjon. Deler av bygg ') Endring. 3 R- standard norge, r Søknad om tihatelse til tiltak etter plan- og bygrångsloven 20-1 Rammetillatelse Ett-trinns søknadsbahandlinw Oppfylles vilkårene for 3 ukers saksbehandling, jf. 21-7 annet ledd?

Detaljer

Byggesak RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2014/ØKONOMIPLAN 2014-2017

Byggesak RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2014/ØKONOMIPLAN 2014-2017 SIDE 12 Byggesak Generelt Gebyrene er økt med cirka 3% (avrundet). Pkt 01-14 gjelder søknad om tiltak etter pbl 20-1. For slike tiltak skal det i tillegg til basisgebyr betales et arealgebyr på kr 16 per

Detaljer

Byggesak RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2016/ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS FORSLAG

Byggesak RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2016/ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS FORSLAG RANDABERG KOMMUNE BUDSJETT 2016/ØKONOMIPLAN 2016-2019 RÅDMANNENS FORSLAG Byggesak Generelt Gebyrene er økt med cirka 3 % (avrundet). Pkt 01-14 gjelder søknad om tiltak etter pbl 20-3. For slike tiltak

Detaljer

GEBYRREGULATIV 2013 PRISAR GJELDANDE FRÅ 01.01.2013

GEBYRREGULATIV 2013 PRISAR GJELDANDE FRÅ 01.01.2013 GEBYRREGULATIV 2013 PRISAR GJELDANDE FRÅ 01.01.2013 TILTAK SOM BEHANDLES ETTER SØKNAD PBL 20-1 Tiltaks- Tiltaks- Tiltaks- 01. BOLIGBYGG OG FRITIDSHUS (GAB koder i parantes) klasse 1 klasse 2 klasse 3 a.

Detaljer

Gebyrregulativ for byggesaksbehandling, tilsyn, riving, dispensasjoner m.v. 2016.

Gebyrregulativ for byggesaksbehandling, tilsyn, riving, dispensasjoner m.v. 2016. Gebyrregulativ for byggesaksbehandling, tilsyn, riving, dispensasjoner m.v. 2016. Plan- og bygningsloven 33-1 gir kommunen anledning til å ta betalt for byggesaksbehandling mv., og kommunestyret har vedtatt

Detaljer

GEBYRREGULATIV 2016. I tillegg til basisgebyr betalast eit arealgebyr på 18 kr/m 2 bruksareal.

GEBYRREGULATIV 2016. I tillegg til basisgebyr betalast eit arealgebyr på 18 kr/m 2 bruksareal. GEBYRREGULATIV 2016 TILTAK SOM BEHANDLAST ETTER SØKNAD PBL 20-1 Tiltaks- Tiltaks- Tiltaks- 01. BUSTADBYGG OG FRITIDSHUS (GAB koder i parantes) Vare: 1001 a. Einebustad (111) + (113) 7025 10372 1002 b.

Detaljer

Tiltak som behandles etter søknad. I tillegg til basisgebyr betales et arealgebyr på 17 kr per m 2 bruksareal.

Tiltak som behandles etter søknad. I tillegg til basisgebyr betales et arealgebyr på 17 kr per m 2 bruksareal. Tiltak som behandles etter søknad. I tillegg til basisgebyr betales et arealgebyr på 17 kr per m 2 bruksareal. >10.000 m2 halveres arealgebyret til kr.8.50 pr m2 01. BOLIGER (Bygningstyper i parentes)

Detaljer

TILTAK SOM BEHANDLES ETTER SØKNAD

TILTAK SOM BEHANDLES ETTER SØKNAD TILTAK SOM BEHANDLES ETTER SØKNAD 01. BOLIGER (GAB koder i parantes) Tiltaks- Tiltaks- Tiltaksklasse 1 klasse 2 klasse 3 a. Ren bolig (01) + (11) 4050 6720 b. Enebolig med hybel-/sokkelleilighet (02) +

Detaljer

Gebyrregulativ for byggesaksbehandling, tilsyn, riving, dispensasjoner, godkjenning av foretak m.v. 2015.

Gebyrregulativ for byggesaksbehandling, tilsyn, riving, dispensasjoner, godkjenning av foretak m.v. 2015. Gebyrregulativ for byggesaksbehandling, tilsyn, riving, dispensasjoner, godkjenning av foretak m.v. 2015. GEBYRER FOR - BYGGESAKSBEHANDLING, RIVING - DISPENSASJONER - GODKJENNING AV FORETAK M.V. Hjemmel:

Detaljer

Randi Jule. Registrering av byggesaker til GAB-registeret og byggearealstatistikkens kvalitet

Randi Jule. Registrering av byggesaker til GAB-registeret og byggearealstatistikkens kvalitet 95/34 Notater 1995 Randi Jule Registrering av byggesaker til GAB-registeret og byggearealstatistikkens kvalitet Avdeling for næringsstatistikk/seksjon for bygg og tjenestestatistikk Innhold Figurregister...

Detaljer

Gebyrregulativ for byggesaksbehandling

Gebyrregulativ for byggesaksbehandling Gebyrregulativ for byggesaksbehandling Vedtatt av Stavanger bystyre 14.12.2015, gjeldende fra 01.01.2016 Alminnelige bestemmelser Gebyrer foreslått med hjemmel i plan- og bygningslovens 33-1 og med virkning

Detaljer

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk

Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk 2008 2005 2002 1999 1996 1993 1990 1987 1984 1981 1978 1975 1972 1969 1966 1963 1960 1957 1954 1951 2007 2005 2004 2003 2002 2001 1999 1998 Vedlegg 4; Analysegrunnlag/statistikk Befolkningsutvikling i

Detaljer

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim

Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/2007. Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim Viggo Jean-Hansen TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim TØI rapport 900/ Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING I STAVANGER KOMMUNE 2012

GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING I STAVANGER KOMMUNE 2012 ALMINNELIGE BESTEMMELSER Gebyrer vedtatt med hjemmel i plan- og bygningslovens 33-1. Vedtatt av bystyret 12.12.2011, gjeldende fra 01.01.2012. Gebyrregulativet tar utgangspunkt i de bygningstyper som er

Detaljer

FORSKRIFT OM GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV BYGGESAKER OG EIERSEKSJONER

FORSKRIFT OM GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV BYGGESAKER OG EIERSEKSJONER FORSKRIFT OM GEBYRREGULATIV FOR BEHANDLING AV BYGGESAKER OG EIERSEKSJONER ene er vedtatt av kommunestyret den XX.XX.2015 sak XX/15, med hjemmel i 33-1 i plan- og bygningsloven 2008 samt lov om eierseksjoner.

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

Nytt bygg *) Parkeringsplass *) Tilbygg, påbygg, underbygg *) Bruksendring Hele bygg *) Nyanlegg *) Oppdeling innhegning mot veg

Nytt bygg *) Parkeringsplass *) Tilbygg, påbygg, underbygg *) Bruksendring Hele bygg *) Nyanlegg *) Oppdeling innhegning mot veg Søknad om tillatelse til tiltak etter plan- og bygningsloven 20-1 Rammetillatelse Ett-trinns søknadsbehandling Oppfylles vilkårene for 3 ukers saksbehandling, jf. 21-7 annet ledd? Ja Søknad om ansvarsrett

Detaljer

NYTT KAPITTEL 4.9 GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING, TILSYN, RIVING, DISPENSASJONER, GODKJENNING AV FORETAK M.V. Gjeldende fra 01.07.

NYTT KAPITTEL 4.9 GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING, TILSYN, RIVING, DISPENSASJONER, GODKJENNING AV FORETAK M.V. Gjeldende fra 01.07. NYTT KAPITTEL 4.9 GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING, TILSYN, RIVING, DISPENSASJONER, GODKJENNING AV FORETAK M.V. Gjeldende fra 01.07.2010 Vedtatt av Hammerfest kommunestyre, med hjemmel i Plan og

Detaljer

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer.

Figur 1. Andelen av sysselsatte innen enkeltnæringer i Sogn og Fjordane i perioden 1998 2006. Prosent. 100 % Andre næringer. Tradisjonelle næringer stadig viktig i Selv om utviklingen går mot at næringslivet i stadig mer ligner på næringslivet i resten av landet mht næringssammensetning, er det fremdeles slik at mange er sysselsatt

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 11/2007 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - LEIEPRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/12 Prisoppgangen fortsetter for leie av kontorlokaler

Detaljer

REGIONALT UTSYN - 2012

REGIONALT UTSYN - 2012 REGIONALT UTSYN - 212 Vinden blåser fortsatt Stavangerregionens vei Nye funn i Nordsjøen + Kompetansen utviklet med utgangspunkt i norsk sokkel gjør at vi stiller sterkt internasjonalt = Gode utsikter

Detaljer

Gebyrregulativ for sakshandsaming av byggefrådeling- plan- og utsleppssaker 2015

Gebyrregulativ for sakshandsaming av byggefrådeling- plan- og utsleppssaker 2015 Gebyrregulativ for sakshandsaming av byggefrådeling- plan- og utsleppssaker 2015 Vedteke i K-sak nr 068/14, 18.12.14 Tiltak som handsamast etter søknad Tiltaksklasse - sats 2015 01. BUSTADER (bygningskodar

Detaljer

Arbeidsnotat: Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: Forankring av undersøkelser i forhold til teori. Trondheim 27.09.

Arbeidsnotat: Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: Forankring av undersøkelser i forhold til teori. Trondheim 27.09. Arbeidsnotat: Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: Forankring av undersøkelser i forhold til teori Trondheim 27.09.02 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Norges Forskningsråd,

Detaljer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer

Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Arbeidsmarkedet i Sør-Trøndelag - utvikling og utfordringer Geir Arntzen - NAV Sør-Trøndelag Disposisjon Utvikling den siste perioden Utfordringer Forslag til løsninger Etterspørsel og tilbud av arbeidskraft

Detaljer

Sammendrag og konklusjoner

Sammendrag og konklusjoner Sammendrag og konklusjoner Innledning Begrepet bytransformasjon omfatter en lang rekke fenomener: sysselsettingen og bosettingen øker og brer seg utover geografisk, pendlingsområdet øker, gamle næringer

Detaljer

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030 Januar 213 Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 23 Innhold 1. Bakgrunn 2. Sammendrag 3. Forutsetninger for prognosene 3.1 Sysselsetting 3.2 Arbeidsledighet 3.3 Befolkningsutviklingen

Detaljer

Øvelse Østlandet 2013

Øvelse Østlandet 2013 Øvelse Østlandet 2013 1 2 dager Øvelse Østlandet 2013 Selve måle for øvelsen var som følger: Videreutvikle kraftforsyningsberedskapen, herunder få til bedre samordning med tilgrensende virksomheter Bidra

Detaljer

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013.

Næringslivet i Hemnes. intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 2013. Næringslivet i Hemnes intervju med 112 bedriftsledere i Hemnes Kommune 213. Formål med undersøkelsen Som et ledd i arbeidet med en ny næringsplan har Hemnes kommune gjennomført en undersøkelse blant næringslivet

Detaljer

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030.

Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Sigmund Knutsen, Rådmannens fagstab, 20.03.2012. Rådmannsforum Trondheimsregionen Sterk befolkningsvekst hva er konsekvensene for kommunens arealbehov og investeringer? Trondheim 2030. Foto: Carl-Erik

Detaljer

Næringsareal. -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov 2040 -Fortettingspotensial 2040

Næringsareal. -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov 2040 -Fortettingspotensial 2040 Næringsareal -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Dagens arealtilbud -Arealbehov 2040 -Fortettingspotensial 2040 1) Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur Dagens sysselsetting, Bergensområdet

Detaljer

Notater. Vilni Verner Holst Bloch. Arealbruksklassifisering av bebygde arealer Revidert rutine for tilordning av arealbruksklasse til bygning

Notater. Vilni Verner Holst Bloch. Arealbruksklassifisering av bebygde arealer Revidert rutine for tilordning av arealbruksklasse til bygning 2002/2 Notater 2002 Vilni Verner Holst Bloch Notater Arealbruksklassifisering av bebygde arealer Revidert rutine for tilordning av arealbruksklasse til bygning Avdeling for økonomisk statistikk/seksjon

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Næringsanalyse Lørenskog

Næringsanalyse Lørenskog Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 30/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i, med hensyn på næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning

Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030. Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Næringsutvikling og arealbehov i Oslo og Akershus mot 2030 Steinar Johansen Norsk institutt for by- og regionforskning Premisser Framskrive næringsutvikling til 2030 ved hjelp av Panda Produksjon Sysselsetting

Detaljer

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige (alder 15 til og med 74 år). Yrkesaktive er her definert

Detaljer

Sigdal kommune. Matrikkelanalyse. Oktober 2013. Nina Britt Stensås

Sigdal kommune. Matrikkelanalyse. Oktober 2013. Nina Britt Stensås Sigdal kommune Matrikkelanalyse Oktober 2013 Nina Britt Stensås 1 1 - Innledning Denne analysen er bestilt av SIGDAL kommune og skal gi oversikt over eiendommer, bruksenheter og bygninger i kommunen. Utgangspunktet

Detaljer

GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING 1. januar 2015

GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING 1. januar 2015 GEBYRREGULATIV FOR BYGGESAKSBEHANDLING 1. januar 015 ALMINNELIGE BESTEMMELSER Gebyret er vedtatt med hjemmel i plan- og bygningslovens 33-1. 1 Betalingsplikt Alle som får utført tjenester etter dette regulativ

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Vi takker boligbyggelagene for arbeidet som er gjort for å hente frem de opplysningene som benyttes i statistikken.

Vi takker boligbyggelagene for arbeidet som er gjort for å hente frem de opplysningene som benyttes i statistikken. 2014 Forord NBBLs byggestatistikk viser detaljert statistikk over boligbyggelagenes byggeaktivitet. Statistikken representerer dermed en verdifull tidsserie med opplysninger om byggevirksomheten i Norske

Detaljer

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen

Konklusjoner. Notat. Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1. Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Kostnader ved universell utforming av bygg Side 1 Notat Fra Vista Utredning AS, Finn Aslaksen Tema Kostnader ved universell utforming av bygg alternativ beregning Dato 21. november 2006 Konklusjoner Kostnadene

Detaljer

Komiteens mandat har vært som følger:

Komiteens mandat har vært som følger: Høring om forslag til reviderte og nye blanketter som følge av ny plan- og bygningslov med forskrifter Det avholdes høringsmøte 20. april på elix Konferansesenter, Aker Brygge. Blankettene finnes på Standard

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 5-2009

Prisstigningsrapport nr. 5-2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 5-2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs BOLIGUNDERSØKELSE I UKE 19/2009 (04.05. - 10.05.2009): side 2/12 OPAK AS

Detaljer

Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51

Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo. Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 Akademika - avdeling for offentlige publikasjoner Mollergt. 17 Postboks 8134 Dep 0033 Oslo Tlf.: 22 11 67 70 Telefax: 22 42 05 51 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 98 BYGGEAREALSTATISTIKK 1. KVARTAL 1993

Detaljer

Byggemarkedet 2010. Byggenæringens Kortsiktige Fremtidsutsikter

Byggemarkedet 2010. Byggenæringens Kortsiktige Fremtidsutsikter Byggemarkedet 2010 Byggenæringens Kortsiktige Fremtidsutsikter Jon Sandnes Adm.dir EBA Entreprenørforeningen- Bygg og Anlegg NHO fellesskapet EBA 1 2 Endringsvilje Konkurransekraft Et marked i endring,

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014. Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2014 Intervjuer er gjennomført i perioden 27. januar til 19. februar. NASJONAL OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER

Detaljer

Kristiansand kommune. Analyse av Matrikkel

Kristiansand kommune. Analyse av Matrikkel Kristiansand kommune Analyse av Matrikkel Versjon pr 8. juli 2009 Norkart Geoservice as Avdeling Rådgivning og Produksjon Jasper de Mooij Innhold 1 - Innledning... 3 2 - Matrikkelenheter... 3 Generelt...

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 12/2006 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR BOLIGER I OSLO OG OMEGN OPAKs boligundersøkelse uke 48/2006: side 2/12 OPAK AS har siden mai 1981 foretatt undersøkelser

Detaljer

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16.

Regionalt nettverk. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015. Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. Regionalt nettverk Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR. 1 2015 Intervjuer er gjennomført i perioden 13. januar - 16. februar OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Produksjonsveksten

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16.

REGIONALT NETTVERK. Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. REGIONALT NETTVERK Oppsummeringer - nasjonal og for alle regioner NR 2 2014 INTERVJUER ER GJENNOMFØRT I PERIODEN 22. APRIL TIL 16. MAI OPPSUMMERING ETTERSPØRSEL, PRODUKSJON OG MARKEDSUTSIKTER Kontaktbedriftene

Detaljer

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling

Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Eiendomsutvikling som strategi for byutvikling Geir Øystein Andersen, Kongsberg kommunale eiendom KF Side 1 Gjensidig gevinst Eiendomsutvikling som strategi for sentrumsutvikling er like mye sentrumsutvikling

Detaljer

Næringsanalyse Skedsmo

Næringsanalyse Skedsmo Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 2/2005 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi og sysselsetting.

Detaljer

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide

Reiselivet i Lofoten. Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser. Knut Vareide Reiselivet i Lofoten Statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser Knut Vareide TF-notat nr. 33-2009 TF-notat Tittel: Reiselivet i Lofoten, statistikk over utvikling av antall arbeidsplasser TF-notat

Detaljer

Planstyring Rådgivende ingeniører

Planstyring Rådgivende ingeniører Levanger kommune Håkon den Godes gt 30 7600 Levanger INNHERRED SAMKOMMUNE D 4 JULI ZUU8 Planstyring Rådgivende ingeniører * VAR-teknikk * WS-teknikk * Byggeteknikk * Elektro- og teleteknikk * Prosjektadministrasjon

Detaljer

Byggenæringen i tall 2009 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING

Byggenæringen i tall 2009 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING Byggenæringen i tall 2009 BYGGENÆRINGENS LANDSFORENING totalmarkedet i Byggenæringen 300 Anlegg - Investeringer og vedlikehold 250 200 Bygg - Investeringer og vedlikehold 150 100 50 0 2001 2002 2003 2004

Detaljer

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet

FAFO 5. februar 2009. Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet FAFO 5. februar 2009 Arbeidsinnvandrere og arbeidsledighet v Stein Langeland Arbeids- og velferdsdirektoratet Markert omslag i arbeidsmarkedet 120000 110000 100000 90000 80000 70000 60000 50000 40000 30000

Detaljer

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier

Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunns attraktivitet utviklingsstrategier Porsgrunn kommune 31. oktober Knut Vareide 36 35 34 33 3 31 Årlig vekst Folketall Folketall 118 1,5 116 114 1, 112 11,5 18 16, 14 12 -,5 1 Drammen Tønsberg

Detaljer

Klima i areal- og transportplanlegging: Kvifor er god planlegging av næringsareal viktig?

Klima i areal- og transportplanlegging: Kvifor er god planlegging av næringsareal viktig? Næringsareal -Dagens nærings- og sysselsettingsstruktur -Arealtilbud og arealbehov mot 2040 -Fortettingspotensial 2040 -Potensiale for nye større regionale næringsområder nær hovudveg Klima i areal- og

Detaljer

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug, Norsk institutt for by- og regionforskning Plankonferansen i Hordaland 2. nov. 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

Utviklingen på arbeidsmarkedet

Utviklingen på arbeidsmarkedet Utviklingen på arbeidsmarkedet SAMMENDRAG Den registrerte arbeidsledigheten var ved utgangen av april på 38 800 personer, noe som tilsvarer 1,6 prosent av arbeidsstyrken. Det er over 20 år siden arbeidsledigheten

Detaljer

Byggestatistikk 2010 NBBL

Byggestatistikk 2010 NBBL Byggestatistikk 21 NBBL Hovedtall for 21 Antall igangsatte boliger: 1 454 Antall ferdigstilte boliger: 412 Antall boliger skaffet til veie (i tillegg til de igangsatte) til medlemmer: 268 NBBLs prognose

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 20/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning

Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Kompetanse for bedre eiendomsforvaltning Innledning Teknisk vinteruke mars 2007 Svein Bjørberg FoU-leder Multiconsult AS, professor II NTNU Kurset Støttes økonomisk av KoBE-programmet Ansatte i kommuner

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Jordbruk, skogbruk og fiske Råolje og naturgass, utvinning og rørtransport Industri og bergverksdrift Kraft- og vannforsyning Bygge- og anleggsvirksomhet Varehandel, hotell- og restaurantvirksomhet Transport

Detaljer

Markeder og prognoser

Markeder og prognoser Opp med nebbet! Ketil Lyng adm. direktør BNL Norsk Betongdag og SINTEF/NTNU Infodag 12.10.2009 Markeder og prognoser 1 Drivere for utviklingen 1. Stabilisering i verdensøkonomien i 2010 2. Stabil utvikling

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Næringsanalyse Larvik

Næringsanalyse Larvik Næringsanalyse Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 4/2005 Næringsanalyse Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen i med hensyn til næringsutvikling, demografi

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2006

Næringsanalyse for Innherred 2006 Næringsanalyse for Innherred 2006 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 25/2006 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Innherred

Detaljer

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene?

Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Hvilke rekrutteringskanaler benytter bedriftene? Av Johannes Sørbø og Kari-Mette Ørbog Sammendrag Vi ser i denne artikkelen på hvilke rekrutteringskanaler bedriftene benyttet ved siste rekruttering. Vi

Detaljer

Næringsanalyse for Innherred 2005

Næringsanalyse for Innherred 2005 Næringsanalyse for 2005 Av Knut Vareide og Veneranda Mwenda Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 19/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten

Detaljer

Fakta om norsk byggevarehandel

Fakta om norsk byggevarehandel HSH OG TBF Fakta om norsk byggevarehandel side 1 Innhold Verdiskaping...3 Et tiår med omsetningsvekst...4 Omsetning og sysselsetting...5 Salgskanaler for byggevarer...6 Lønnsomhet i byggebransjen...7 Sentral

Detaljer

Energieffektivitet i bygg

Energieffektivitet i bygg Energieffektivitet i bygg Hvilken praktisk nytte har vi av Enova bygningsnettverk? Morgendagens Eiendomsmarked 2005 ved Frode Olav Gjerstad Visjon Drivkraft for framtidsrettede energiløsninger Verdier

Detaljer

Saksframlegg Vår dato

Saksframlegg Vår dato Saksframlegg Vår saksbehandler Deres dato Deres referanse Jens-Petter Hagen, tlf. +47 23063107 Til Fra Forbundsstyret Administrasjonen Økonomisk og politisk rapport februar 2010 Arbeidsmarkedet. Færre

Detaljer

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke.

NAV har for 20.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. NAV i Vestfold Bedriftsundersøkelsen 214 1. Bakgrunn NAV har for 2.de året foretatt en landsdekkende bedriftsundersøkelse hvor NAV Vestfold er ansvarlig for vårt fylke. Formålet er å kartlegge næringslivets

Detaljer

Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004 Dato: 19.01.2012 Side 1 av 6 Vedlegg 12 sjabloner. Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt

Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004 Dato: 19.01.2012 Side 1 av 6 Vedlegg 12 sjabloner. Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004 Dato: 19.01.2012 Side 1 av 6 Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt Prosjekt 6501001 Dokumentnr. 004 Dato: 19.01.2012 Side 2 av 6 1) Sjabloner for verdifastsettelse

Detaljer

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og 2011. anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og Kort om forutsetninger for prognosene Arbeidsstyrken er her definert som summen av alle arbeidstakere (lønnstakere og selvstendige) og arbeidsledige. Yrkesaktive er her definert som summen av lønnstakere

Detaljer

Markedstrender og utvikling inn i 2011. Kontor

Markedstrender og utvikling inn i 2011. Kontor Markedstrender og utvikling inn i 2011. Kontor 13.10.2010 1 Agenda Kort om Vital Eiendom. Utfordringer i dagens kontormarked Utvikling av kontormarkedet inn i 2011 Miljø 13.10.2010 2 1 Vital Eiendom AS

Detaljer

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015

Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Hva slags utvikling kan vi få i Vestfolds framover? Tønsberg 21. april 2015 Lav attraktivitet Høy attraktivitet Først en rask oppsummering av den regionale analysen for Vestfold Uheldig struktur Basis

Detaljer

Fakta om folk og næringsliv i Grenland

Fakta om folk og næringsliv i Grenland Fakta om folk og næringsliv i Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 29/2004 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Vekst i AS (ViG). Hensikten med rapporten er å få fram en situasjonsanalyse

Detaljer

Ille var det verre før var det nå

Ille var det verre før var det nå www.prognosesenteret.no Ille var det verre før var det nå Om mulige og umulige sammenhenger i bygg- og anleggsmarkedene Vestlandske Bygg- og Anleggsdager Bergen, 29. oktober 2015 v / Bjørn-Erik Øye Mediebildet

Detaljer

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994

6/94. Bygginfo. 1. juni 1994. Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994. Byggearealstatistikk, april 1994 Bygginfo 1. juni 1994 6/94 Ordrestatistikk, BA-næringen, 1. kvartal 1994 Mye boligrehabilitering Ordretilgangen på rehabilitering av boligbygg økte kraftig både i 4. kvartal 1993 og nå i 1. kvartal 1994

Detaljer

Nedgang i legemeldt sykefravær 1

Nedgang i legemeldt sykefravær 1 Sykefraværsstatistikk 1. kvartal 2007 Kvartalsvis statistikknotat fra Statistikk og utredning i Arbeids- og velferdsdirektoratet. Notatet er skrevet av Jon Petter Nossen, jon.petter.nossen@nav.no, 19.

Detaljer

BYGGEAREALSTATISTIKK 4. KVARTAL 1991

BYGGEAREALSTATISTIKK 4. KVARTAL 1991 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 27 BYGGEAREALSTATISTIKK 4. KVARTAL 1991 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3671-1 ISSN 0550-7162 EMNEGRUPPE 43 Bygge- og anleggsvirksomhet EMNEORD Boligbygging

Detaljer

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008

Aktuell kommentar. Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Nr. 5 juli 2008 Nr. 5 juli 28 Aktuell kommentar Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Av: Marita Skjæveland, konsulent i Norges Bank Finansiell stabilitet Har boligbyggingen vært for høy de siste årene? Marita

Detaljer

Vedlegg 12 sjabloner Side 1 av 6. Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt. Endelig vedtatt i møte den 25/6-12 isakkyndig takstnemnd

Vedlegg 12 sjabloner Side 1 av 6. Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt. Endelig vedtatt i møte den 25/6-12 isakkyndig takstnemnd Side 1 av 6 Sjabloner for taksering av eiendom for eiendomsskatt Endelig vedtatt i møte den 25/6-12 isakkyndig takstnemnd Side 2 av 6 1) Sjabloner for verdifastsettelse av bygninger... 3 a) Fastsettelse

Detaljer

Næringsanalyse Trondheim

Næringsanalyse Trondheim Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 27/2004 - Næringsanalyse - Forord Denne rapporten er en analyse av utviklingen av næringslivet i, med hensyn på lønnsomhet, vekst og nyetableringer.

Detaljer

Kjell Senneset, Prognosesenteret

Kjell Senneset, Prognosesenteret Krise i utlandet? Hva så??? Utsiktene for byggemarkedene i Norge Norsk Ståldag november 211 Kjell Senneset, Prognosesenteret SSBs siste prognoser, fra september: Litt svakere enn i juni-prognosen, men

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS

Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge. Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Samfunnsmessige virkninger av ulik organisering av jernbaneutbygging i Norge Samfunnsøkonom Erik Holmelin, Agenda AS Viktige problemstillinger Hvor stor del av verdiskapningen tilfaller norsk næringsliv

Detaljer

Prisstigningsrapport nr. 6-7 - 2009

Prisstigningsrapport nr. 6-7 - 2009 OPAKs Prisstigningsrapport Prisstigningsrapport nr. 6-7 - 2009 EIENDOMSMARKEDET - PRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/13 Leieprisene for prestisjelokaler i

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Gebyrregulativ for behandling av plan-, bygge-, delings og utslippssaker for 2010

Gebyrregulativ for behandling av plan-, bygge-, delings og utslippssaker for 2010 Gebyrregulativ for behandling av plan-, bygge-, delings og utslippssaker for 2010 Gebyrer vedtatt av kommunestyret med hjemmel i: Plan- og bygningslovens 109 BETALINGSBETINGELSER: 1 Betaling innkreves

Detaljer

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord

Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord Ringvirkninger av Snøhvit og økt oljeaktivitet i nord NHOs Årskonferanse 2006 - Oppdrag Nord Tema for årskonferansen til NHO i januar 2006 er mulighetene og utfordringene i nordområdene. En viktig del

Detaljer