Arbeidsnotat: Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: Forankring av undersøkelser i forhold til teori. Trondheim

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsnotat: Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: Forankring av undersøkelser i forhold til teori. Trondheim 27.09."

Transkript

1 Arbeidsnotat: Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: Forankring av undersøkelser i forhold til teori Trondheim

2 NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: Skrevet av: Norges Forskningsråd, Kultur og samfunn Program: Byutvikling - drivkrefter og planleggingsutfordringer Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: Bjørn Egil Male Dato: Fil: Notat - Forankring av undersøkelser v03. Forankring av undersøkelser i forhold til teori 1. Bakgrunn Det er intensjonen at hovedvekten av arbeidet med prosjektet skal legge på en beskrivelse av det geografiske lokaliseringsmønsteret for næringsvirksomhet i tre byområder, inkludert en komparativ sammenligning mellom byene. I tillegg skal det gjennomføres en fortolkning av observerte resultater der en søker å forklare årsaks-virkningsforhold mellom aktuelle drivkrefter og lokaliseringsmønsteret. Det er ønskelig at fortolkningen søkes forankret i aktuell teori for næringslokalisering og byutvikling. Aktuelle teorier for prosjektet er tidligere drøftet i Prosjektbeskrivelsen og videreutviklet i notatet Problemstillinger, teoretiske perspektiver og undersøkelsesopplegg (Leknes, 2001). Et relevant teoribidrag fra et annet prosjekt innen byforskningsprogrammet utgjøres av rapporten Bytransformasjon og økonomisk utvikling i Oslo. (ECON, 2002). Vi vil kun i begrenset grad ha tilgang til nødvendige data for å forklare og sannsynliggjøre komplekse årsakssammenhenger. Vi trenger derfor nå et praktisk grep der det foretas nødvendige valg og avgrensninger av teorigrunnlaget både i forhold til relevans for forskningsprogrammet og ikke minst realisme i forhold til tilgengelige data og økonomiske rammer for prosjektet. Ambisjonsnivået ved analysen av årsakssammenhenger må i hovedsak innrettes mot å sannsynliggjøre ulike teorier eller hypoteser. Det er ikke realistisk å kunne gjennomføre systematisk hypotesetesting ut fra tilgjengelig data, og dette har heller ikke vært intensjonen med prosjektet. 2. Aktuelle datakilder/undersøkelser Prosjektet er i stor grad utløst av at vi nå har tilgang på et unikt digitalt datagrunnlag for næringsvirksomhet som sammen med GIS-verktøy gir muligheter for å beskrive lokaliseringsmønsteret for næringslivet i stort omfang og på detaljert nivå. Den viktigste verdien av prosjektet vil være knyttet til at vi lykkes med å frambringe ny og relevant kunnskap om lokaliseringsmønsteret for ulike typer næringsvirksomhet innen byområder som grunnlag for planlegging. De viktigste datakildene for beskrivelse av lokaliseringsmønsteret i de tre byene utgjøres av bedriftsregister og byggearealstatistikk (fra GAB). I tillegg gjennomføres en Asplan Viak Trondheim AS 1

3 intervjuundersøkelse av et relativt begrenset antall bedrifter i Trondheim for å kartlegge årsaker til deres lokaliseringsvalg. Undersøkelsen får et begrenset omfang (anslagsvis bedrifter) og gjennomføres kun i en av de tre byene (Trondheim). Undersøkelsen vil derfor ha begrenset verdi vurdert som representativ utvalgsundersøkelse, men forventes likevel å kunne styrke grunnlaget for fortolkning av overordnet arealbruksmønster i alle tre byene (blant annet avveiningen mellom økonomiske og ikke-økonomiske lokaliseringskriterier). Ved fortolkningen av årsaker til lokaliseringsmønsteret vil vi kunne nytte følgende datakilder: Økonomiske konjunkturdata (nasjonale data for bruttonasjonalprodukt, byggeaktivitet, sysselsetting) Digitalt kartgrunnlag (med informasjon om topografi/fysiske barrierer, vegnett, utbyggingsareal osv samt egne avgrensning av bysentrum, andre områdetyper osv) Plansituasjon og planbehandling (kommuneplaner supplert av intervjuer av informanter i kommunene vedr. planhistorikk samt behandling av spesielle byggesaker/planprosesser) Eiendomspriser (grove oversikter over prisnivå i bydeler gjennom intervju av lokale informanter hos eiendomsmeglere, utbyggere, kommunene) ATP-modellen (datagrunnlag for tilgjengelighetsanalyser med ulike transportmidler, gjelder kun Trondheim og Bergen, enklere opplegg tilrettelegges for Stavanger/Sandnes) Neste tabell viser en foreløpig oversikt over aktuelle datakilder og aktuelle beskrivelser og fortolkningsmuligheter. Asplan Viak Trondheim AS 2

4 Oversikt over hoveddatakilder og aktuelle beskrivelser og fortolkningsmuligheter. Hoveddatakilde Bedriftsregisteret med data for alle næringsvirksomheter (adresse, virksomhetstype, antall ansatte) GAB/Byggearealdata vedrørende av alle nye næringsbygg (igangsettingsår, adresse, bygningstype, gulvareal) Intervjuundersøkelse av et begrenset antall bedrifter i Trondheim Beskrivelser av geografiske utviklingstrekk/mønstre. Fortolkning av mulige årsaksvirkningsforhold Samlet sysselsetting etter bransjer ut fra Årsaker til årlige svingninger i samlet sysselsettingsstatistikk , sysselsetting etter bransjer (nasjonale og bedriftsregister 1994/95 (ikke Bergen) og lokale drivkrefter). bedriftsregister Antall bedrifter og ansatte pr bedrift i ulike bransjer. Andel bedrifter i ulike bransjer som har endret adresse mellom 1994/95 og 2000 (ikke Bergen). Geografisk fordeling av bedrifter etter Plansituasjonens betydning for lokaliseringsmønsteret bransjer og arbeidsplasstall i i ulike bransjer. Kommu- Områdevise variasjoner i arbeidsplasstetthet nens styringsmulighet gjennom overord- og bransjemønster i Spesielle net plan. (Intervjuer av kommunene!) arbeidsplasskonsentrasjoner, Transportsystemets betydning for lokaliseringsmønsteret. senterstruktur og bransjevise Vurdering av tilgjeng- klyngedannelser. elighet med privatbil og kollektivtransport Endret lokaliseringsmønster 1994(95)- for ulike bransjer og områdetyper (ikke Bergen) Hovedvegnettets betydning som lokaliseringsfaktor Flyttekjeder 1994/ Geografisk for ulike bransjer. fordeling av omlokaliserte bedrifter i Senterstrukturens betydning som lokaliseringsfaktor Nåværende bruk av deres fraflyttete for ulike bransjer. lokaler fra 94/95 (ikke Bergen). Tomteverdiens (leieprisens) betydning som lokaliseringsfaktor for ulike bransjer. Samlet lokal byggeaktivitet Årsaker til årlige svingninger i samlet etter bygningstype og størrelse på nybygg. lokal byggeaktivitet etter bygningstype (nasjonale og lokale drivkrefter). Sammenligning av byggeaktivitet og Vurdering av lokal arbeidsplassvekst og sysselsettingstall/-endringer og i hovedbransjer. standardøkning som forklaringsfaktorer. Vurdering av gulvarealforbruk pr arbeidsplass for hovedbransjer. Geografisk fordeling av nybygg etter bygningstype og størrelse. Geografisk fordeling av nybygg på tidsperioder 83-89, 90-95, Sammenligning av byggeaktivitet og sysselsettingstall i bydeler (og bransjer). Andel av bedrifter i ulike bydeler/bransjer som ut fra adresse berøres av nybygg. Andel av registrerte bedrifter med adresseendringer 94/95-00 som er knyttet til nybygg. (Kun Tr.h. og St.v.) Anslått samlet volum for næringsbygg i bydeler og bransjer ved å sammenholde andelen virksomheter som berøres av større nybygg med samlet sysselsetting i bydel/bransje. Flyttekjeder for utvalgte bedrifter. Fra-til mønster (geografisk og bransjemessig). Bruk av fraflyttete næringslokaler. Plansituasjonens betydning for lokalisering av ulike typer nye næringsbygg. Kommunens styringsmulighet gjennom overordnet plan. Transportsystemets betydning for lokalisering av ulike typer nye næringsbygg. Vurdering av Kommunens. Lokaliseringsmønster for ulike bransjer i forhold til tilgjengelighet med privatbil og kollektivtransport. Hovedvegnettets betydning som lokaliseringsfaktor for ulike bransjer. Senterstrukturens betydning som lokaliseringsfaktor for ulike bransjer. Tomteverdiens (leieprisens) betydning som lokaliseringsfaktor for ulike bransjer Indikasjoner på flyttekjedemønstre, lokaliseringskriterier, plantilpasning, samarbeid med kommunene ol innenfor ulike næringstyper. (Undersøkelsen blir for liten til å gi et representativt bilde.) Asplan Viak Trondheim AS 3

5 3. Forankring i teori Fortolkning av mulige årsakssammenhenger skal søkes forankret i aktuelle teorier for lokalisering og byutvikling. Det finnes en rekke teorier på dette området som delvis er utviklet over tid og bygger videre på hverandre og som delvis er forankret i ulike fagtradisjoner (jfr. ECON 2002, Anas 1998, Healey 1990 osv). I prosjektbeskrivelsen har vi tatt utgangspunkt i to hovedtyper teorier (jfr. også ECON 2002 som har en tilsvarende deling): Lokaliseringsteorier som søker å forklare enkeltvirksomheters lokaliseringsvalg (med teorigrunnlag fra spesielt økonomi, men også sosiologi/adferdsvitenskap/beslutningsteori) Byutviklingsteorier eller -modeller som forklarer byområders form og arealutnyttelse (med økonomiske geografi som dominerende teorileverandører) Det er ikke nødvendigvis et sterkt teoretisk skille mellom disse to gruppene siden nyklassisk økonomisk teori synes å være et svært viktig grunnlag både for mange lokaliseringsteorier og mange klassiske bygeografiske studier. Et viktig skille er knyttet til analysenivå og tilnærmingsmåten ved at lokaliseringsteorier beskriver årsaker til enkeltlokaliseringer (analyser nedenfra og opp ) mens byutviklingsteorier beskriver det fysiske resultatet av summen av en rekke (eller alle) lokaliseringsvalg innen et definert geografisk område (analyser ovenfra og ned ). Etterprøving av lokaliseringsteorier krever detaljerte data om enkeltvirksomheter (f.eks. intervjuer av beslutningstakere), mens analyser av byutviklingsmodeller bygger på aggregerte arealbruksdata for hele byer og byområder (inkl. andre arealbruksformål enn næring). Neste figur viser et forslag til en mulig systematisering av årsaks-virkningsforhold som grunnlag for å diskutere forankring i aktuelle teorier og definering av konkrete analyseoppgave. Figuren tar utgangspunkt i tradisjonelle lokaliseringsteorier (basert på økonomisk teori) der endringer av lokaliseringsmønsteret analyseres ut fra et fungerende eiendomsmarked for næringseiendommer med en tilbudsside og en etterspørselsside. Etterspørselen etter næringseiendommer forutsettes i figuren å bli påvirket av to typer hoveddrivkrefter: Eksterne drivkrefter/rammebetingelser utgjøres av blant annet nasjonale økonomiske konjunkturer og generelle strukturendringer i næringslivet som påvirker den lokale næringsutviklingen (vekst, investeringer, strukturendringer). Lokaliseringsmønsteret påvirkes ikke direkte, men indirekte gjennom veksttakt og strukturendringer i lokalt næringsliv (f.eks. nedleggelse av industri og vekst i tjenesteytende næringer). Lokale næringsvirksomheter (eksisterende og nyetablerte) som trenger lokaler eller tomt, utgjør den direkte etterspørselen i markedet for næringseiendommer. Aktørene på etterspørselssiden forutsetter her å søke å realisere sine preferanser, til både beliggenhet og egenskaper ved lokaler/tomt, i forhold til muligheter og begrensninger i markedstilbudet. De rene etterspørrere utgjøres av virksomheter som ikke samtidig opptrer på tilbudssiden som utleiere til andre virksomheter. I tillegg må de enkeltvis være tilstrekkelig små ( atomistiske ) til at de ikke påvirker (eller styrer) tilbudssiden. Asplan Viak Trondheim AS 4

6 Tilbudet etter næringseiendommer forutsettes i figuren å bli påvirket av følgende typer aktører: Offentlige myndigheter som både søker å styre/regulere eiendomsmarkedet gjennom arealplanlegging, byggesaksbehandling og andre virkemidler (f.eks. utbygging av infrastruktur og tomtetilrettelegging som virkemidler for plangjennomføring). Private eiere/eiendomsutviklere som kjøpere, eiere og utviklere av eksisterende og potensielle næringslokaler med sikte på videre salg eller utleie. Urban governance -prosjekter som realiseres i et partnerskaps-samarbeid mellom offentlige og private aktører, spesielt kommunen som planmyndighet og private eiendomsutviklere. Skillet mellom tilbudsside og etterspørselsside er hensiktsmessig for å skille påvirkning av private aktører som hovedsakelig er tilbydere (eiendomsutviklere) fra bedrifter som primært er etterspørrere etter næringseiendommer. Samtidig illustrerer figuren at offentlige reguleringer primært påvirker tilbudssiden og ikke etterspørselen etter næringseiendommer. Samtidig har markedsperspektivet også sine begrensninger fordi det er en sterk avhengighet og gjensidighet påvirkning mellom tilbud og etterspørsel. Tilbud og etterspørsel er ofte nærmest to sider av samme sak der tilbudet ikke kunne eksistere uten etterspørselen og omvendt. Særlig uklart blir skillet tilbud-etterspørsel når enkelte bedrifter opererer i dobbeltroller både på etterspørsels- og tilbudssiden i eiendomsmarkedet ved at de både drive egen næringsvirksomhet og leier ut lokaler til andre bedrifter. Teorigrunnlaget på etterspørselssiden ivaretas av ulike lokaliseringsteorier basert enten på neoklassiske økonomisk tilnæring eller varianter som i større grad vektlegger andre ikkeøkonomiske faktorer. Varianter av disse teoriene ivaretar også forsøk på forklaring av tendenser til både spredning og agglomarasjon av næringsvirksomheter innen ulike bransjer. Betydningen av eksterne drivkrefter ivaretas i særlig grad av lokaliseringsteorier basert på strukturell tilnærming og med vekt på grunnleggende makro sosio-økonomiske faktorer. Teorigrunnlaget på tilbudssiden er mindre presist utviklet og er i større grad knyttet til grovere byutviklingsmodeller for byform. Dette omfatter blant annet klassiske teorier om konsentrisk teori, sektorteori og flerkjerneteori. Slike modeller utgjør imidlertid sterke forenklinger. Det fysiske bildet av arealbruksmønsteret er over tid blitt mer komplekst og gir i dag (enda) mindre grunnlag for enkle helhetlige teorier om byens form og indre arealutnyttelse. I den senere tid er det utviklet mer fragmenterte teorier knyttet til utvikling av spesielle delområder som bl.a. subsentra, næringsklynger og edge cities. De nyere teoriene synes i hovedsak å bygge på økonomisk lokaliseringsteori ved at arealbruksmønsteret forutsettes å gjengi eller avspeile etterspørselen framfor å forklare påvirkning fra aktører på tilbudssiden, og herunder også betydning av offentlig planlegging og regulering. For vårt formål ville det være mest tjenelig med teorier som forklarer samspillet på tilbudssiden mellom hovedaktører som eiendomsutviklere (eiere, investorer, entreprenører, utleiere) og offentlige planmyndigheter, herunder eventuelt også hvordan disse aktørgruppene indirekte påvirkes av utviklingen på etterspørselssiden. I norsk sammenheng vil det også være naturlig å fokusere spesielt på den offentlige planleggingens betydning for arealbruksmønsteret. Utenom de enkle bygeografiske modellene finnes det neppe slike helhetlige teorier på etterspørselssiden. På denne bakgrunn har vi tidligere valgt å innføre det mindre ambisiøse begrepet perspektiv som utgangspunkt for analyser på tilbudssiden, framfor Asplan Viak Trondheim AS 5

7 det mer ambisiøse begrepet teori. Dette har selvsagt også sammenheng med at prosjektet ikke har teoriutvikling som primært mål. I tråd med dette viser vår figur følgende 3 teoretiske analyseperspektiv på tilbudssiden: samfunnsplanperspektivet eiendomsutviklingsperspektivet urban governance - perspektivet De 3 perspektivene er i hovedsak komplementære og ikke gjensidige utelukkende. I samfunnsplanleggingsperspektivet ses arealbruksutviklingen som styrt (eller sterkt påvirket) av offentlige demokratiske planleggingsprosesser. Styringen kan skje gjennom arealplanlegging og oppfølging gjennom plan- og byggesaksbehandling og tilrettelegging av offentlig infrastruktur. Et metodisk problem utgjøres av at styringen ikke nødvendigvis skjer gjennom klare og helhetlige oversiktsplaner, men i økende grad behandlingsprosesser og forhandlinger knyttet til de enkelte utbyggingsprosjekter (kvalitetskrav, forhandlinger, kjøpslåing). Dette kan være en meget effektiv styringsform i vår tid, men planprosessen kan i begrenset grad være dokumentert slik at styringsgraden kan etterprøves i ettertid. I eiendomsutviklingsperspektivet ses arealbruksutviklingen som hovedsakelig styrt (eller sterkt påvirket) av ulike typer eiendomsutviklere som søker å maksimere utbyttet av egen eiendom. Dette vil ofte være private aktører, men delvis også offentlige virksomheter (jf. fokus på eiendomsutvikling innen kommuner, jernbanen osv ). Av særlig interesse for prosjektet er å belyse betydingen av den nye næringen av profesjonelle eiendomsutviklere som synes å ha fått økende betydning for eiendomstilbudet det siste 10-året.. Urban governance perspektivet utgjør i hovedsak et supplement til de to andre perspektivene. Her ses arealbruksutviklingen som betydelig styrt av partnerskapsprosjekter mellom private og offentlige (kommunale) aktører. Dette vil kun gjelde et fåtall prosjekter med antatt stor betydning. Aktuelle analyser vil forutsette av slike prosjekter lar seg skille ut og definere på en tilfredsstillende måte. Asplan Viak Trondheim AS 6

8 Offentlig styring og tilrettelegging arealplanlegging/byggesaksbehandling, infrastruktur og tomtetilrettelegging Statlige reguleringer/lovverk Kommunal økonomi osv EKSTERNE DRIVKREFTER/RAMMEBETINGELSER Statlige reguleringer/lovverk Statlig vegnett osv Økonomiske konjunkturer Generelle strukturendringer osv Urban governance - prosjekter Partnerskaps-samarbeid mellom kommune, bedrifter, andre offentlige myndigheter og eiendomsinvestorer. TILBUD av næringseiendommer (lokaler, tomter). EIENDOMSMARKEDET gjensidig avhengighet og påvirkning ETTERSPØRSEL etter næringseiendommer (lokaler, tomter). Næringsvirksomheter som trenger lokaler eller tomt. (Søker å realisere sine preferanser til beliggenhet og lokaler/tomt i forhold til muligheter og begrensninger i markedstilbudet Private eiere/eiendomsutviklere kjøpere, eiere og utviklere av eksisterende og potensielle næringslokaler med sikte på videre salg eller utleie Byutviklingsteori/modelle Lokaliseringsteor i Asplan Viak Trondheim AS 7

9

Sammendrag og konklusjoner

Sammendrag og konklusjoner Sammendrag og konklusjoner Innledning Begrepet bytransformasjon omfatter en lang rekke fenomener: sysselsettingen og bosettingen øker og brer seg utover geografisk, pendlingsområdet øker, gamle næringer

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Eiendomsnæringens fremvekst byplanleggingens retrett? August E. Røsnes (Dr. Scient. e.v.)

Eiendomsnæringens fremvekst byplanleggingens retrett? August E. Røsnes (Dr. Scient. e.v.) Eiendomsnæringens fremvekst byplanleggingens retrett? August E. Røsnes (Dr. Scient. e.v.) Det jeg vil snakke om: 1. Samspill/motsetning mellom eiendomsutvikling og byplanlegging hvorfor? 2. Eiendomsnæringens

Detaljer

Rett virksomhet på rett sted

Rett virksomhet på rett sted Stipendiat Kathrine Strømmen NTNU Trondheim Institutt for by- og regionplanlegging 1 Virksomheters transportskapende egenskaper 1.1 ABC-metoden ABC-metoden er en metode for lokalisering av bedrifter som

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug 21.10.2014 ROM-konferansen Bedre byrom der mennesker møtes Stor befolkningsvekst

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus

Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Arealbehov teori og metode eksempel fra Oslo og Akershus Rolf Barlindhaug, Norsk institutt for by- og regionforskning Plankonferansen i Hordaland 2. nov. 2010 Utgangspunkt Et oppdrag for det regjeringspålagte

Detaljer

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa.

Mål. Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring av overordnet grønnstruktur. Et transportsystem som er effektivt, miljøvennlig,

Detaljer

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling Ellen Haug, 27.10.2015 på Hamar kommunes folkemøte Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring

Indikatorer for arealbruk og parkering for oppfølging av bymiljøavtaler - høring Statens vegvesen Se adresseliste Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato Alberte Ruud 2013/039158-77 24.02.2015 92850538 Indikatorer for arealbruk og parkering

Detaljer

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene Ellen Haug, 22.09.2015 på Osloregionens høringskonferanse Bedre byrom der mennesker møtes

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK?

HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Pålagt plansamarbeid Oslo/ Akershus HVORDAN KAN VI PLANLEGGE FOR GODSTRANSPORT OG LOGISTIKK? Seminar 11 november 2009 Orig. Bjørn Helgesen, rev. Peter Austin Drivkrefter i logistikknæringen Osloregionen

Detaljer

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor?

Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Befolkningsutvikling og byutvikling: Hvilke utfordringer står transportsektoren overfor? Data fra den nasjonale reisevaneundersøkelsen (RVU) 2009 Konferansen om miljøvennlig bytransport 28.02.13 Tempo/CIENS/TØI

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein

Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen. Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Arbeid med 4-årig avtale med Buskerudbyen Seminar om Buskerudbyen 12.10.2009 Statssekretær Erik Lahnstein Sammenheng i Areal- og transportpolitikken 2 Endring i veglova (Ot.prp. nr. 15 (2007-2008)): Etablering

Detaljer

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID

BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID BYUTVIKLING GJENNOMFØRING OG GRUNNEIERSAMARBEID Jan Willy Føreland 04.12.2014 Planfaser Interessentmedvirkning I. Avklaringer Behov - og premissavklaring II. Planforslag Ide- og konsept utvikling III.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20

SAKSFRAMLEGG. Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015. Telefon: 77 79 04 20 SAKSFRAMLEGG Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 15/1060 /28781/15-PLNID Else Karlstrøm Minde 19.06.2015 0000 Telefon: 77 79 04 20 Saken skal behandles i følgende utvalg: X Byrådet Byutviklingskomité

Detaljer

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016

Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Handlingsprogram for næringsutvikling i Sarpsborg 2014-2016 Innledning Handlingsprogrammet er basert på Sarpsborg kommunes samfunnsplan. Samfunnsplanens kapittel om verdiskaping beskriver forutsetninger

Detaljer

Prisstigningsrapporten

Prisstigningsrapporten Prisstigningsrapporten NR. 11/2007 www.opak.no EIENDOMSMARKEDET - LEIEPRISUTVIKLINGEN FOR KONTORLOKALER I OSLO-OMRÅDET OG I NORGES STØRSTE BYER side 2/12 Prisoppgangen fortsetter for leie av kontorlokaler

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en

Detaljer

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum

Rådgivning for næringsutvikling. Bjørnar Sæther. 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Rådgivning for næringsutvikling Bjørnar Sæther 1. amanuensis økonomisk geografi, UiO Forsker Østlandsforskning Kornprodusent i Sørum Premisser - temaer Premiss for foredraget: Er forankret i et innovasjonsperspektiv

Detaljer

DETALJERTE RESULTAT FOR DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

DETALJERTE RESULTAT FOR DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING Oppdragsgiver: Helse Møre og Romsdal Oppdrag: 529884 Tilgjengelighetsanalyser Utviklingsplan for Helse Møre og Romsdal HF Del: Dato: 212-11-16 Skrevet av: Kari Skogstad Norddal Kvalitetskontroll: Espen

Detaljer

Hva kan vi lære av dansk og tysk regional planlegging?

Hva kan vi lære av dansk og tysk regional planlegging? Hva kan vi lære av dansk og tysk regional planlegging? Hvilke paralleller kan vi trekke til regional planlegging i Danmark og Tyskland? Hva kan vi gjøre i Osloregionen for å innrette planleggingen mot

Detaljer

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder

Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder. Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? ATP-modellen styrker/ svakheter og bruksområder Transportanalyser i byområder Hvorfor tilgjengelighetsanalyser? Transportanalyser i byområder Tilgjengelighet Tilgjengelighet

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009

Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim. Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 Samla utbygging veg og bane Steinkjer - Trondheim Samferdselsdepartementet 17. desember 2009 27.01.2010 Steinkjer Kommune - tema/tittel 2 Hovedbudskap Sikre at det gjennomføres Konseptvalgutredning (KVU)

Detaljer

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering

Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Finansieringsmodellen effekt på tilbudet av spesialisthelsetjenester i Midt-Norge opplegg for en følgeevaluering Helse Midt-Norge RHF desember 2012 Innledning Finansieringsmodellen i Helse Midt-Norge (HMN)

Detaljer

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling

Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Praktisk bruk av plan utbyggingsavtaler og kostnadsfordeling med fokus på hytte- og reisemålsutvikling Kristiansand 29.09.2010 Erik Plathe, Asplan Viak AS 1 Hytte- og reisemålsutvikling var ikke hovedtema

Detaljer

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser

Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon. RVU2009 dybdeanalyser Konkurransegrunnlag Del B kravspesifikasjon RVU2009 dybdeanalyser Dokumentets dato: 13.04.11 Saksnummer: 2011058750 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 B.1. Kravspesifikasjon... 2 B.1. 1. Beskrivelse

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder

By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder By- og regionkonferanse, Trondheim 06.05.15 Ellen Grepperud, sekretariatsleder Mål Konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa. Arealeffektivt basert på prinsipper om flerkjernet utbygging og bevaring

Detaljer

BRUK AV KRAV OM MINIMUM/MAKSIMUM UTNYTTELSESGRAD FOR ERVERVSOMRÅDER I OVERORDNA PLANER

BRUK AV KRAV OM MINIMUM/MAKSIMUM UTNYTTELSESGRAD FOR ERVERVSOMRÅDER I OVERORDNA PLANER Oppdragsgiver: Vestfold fylkeskommune Oppdrag: Del: Dato: 2013-01-09 Skrevet av: Paal Grini Kvalitetskontroll: BRUK AV KRAV OM MINIMUM/MAKSIMUM UTNYTTELSESGRAD FOR ERVERVSOMRÅDER I OVERORDNA INNHOLD 1

Detaljer

Et godt liv i den kompakte byen?

Et godt liv i den kompakte byen? Et godt liv i den kompakte byen? Per Gunnar Røe, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO CIENS bykonferanse, 28. august 2014 KOMPAKT BY = ATTRAKTIV BY? Den kompakte byen og kompaktbypolitikken

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer

Eiendomsskatt - eiendomsselskapets perspektiv Jørn Seljelid Direktør økonomi & finans ROM Eiendom AS Presentasjon Estate Konferanse 19.

Eiendomsskatt - eiendomsselskapets perspektiv Jørn Seljelid Direktør økonomi & finans ROM Eiendom AS Presentasjon Estate Konferanse 19. Eiendomsskatt - eiendomsselskapets perspektiv Jørn Seljelid Direktør økonomi & finans ROM Eiendom AS Presentasjon Estate Konferanse 19. november 2015 Bedre byrom der mennesker møtes Agenda 1. Kort om

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

V U R D E R I N G A V U T V I K L I N G S O M R Å D E R U T F O R D R I N G E R T R E N D E R R I S I K O

V U R D E R I N G A V U T V I K L I N G S O M R Å D E R U T F O R D R I N G E R T R E N D E R R I S I K O V U R D E R I N G A V U T V I K L I N G S O M R Å D E R U T F O R D R I N G E R T R E N D E R R I S I K O AGENDA Kort om Hadrian Eiendom AS Nye vs. etablerte markedsområder Hvordan vurdere nye utviklingsområder?

Detaljer

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier

Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Utfordringer ved utvikling av kollektivtransportstrategier Innlegg for kontrollutvalget for de fire vestlandsfylkene, Hotell Thon Opera 19.03.2013 Avdelingsleder Frode Longva, TØI flo@toi.no Vi blir flere,

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet

Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene. Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Nullvekstmålet Målsetting og gjennomføring av de nye bymiljøavtalene Alberte Ruud Statens vegvesen Vegdirektoratet Problemstillinger Hva er status for ordningen? Hvilke tiltak bør det legges vekt på? Hvordan

Detaljer

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus

Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Oppstartseminar for regional plan i Bergensområdet, 11. mai 2011 Georg Stub, ordfører i Ski kommune Follo: 122.000 innbyggere 819 km2 Ski regionsenter

Detaljer

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo -

Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Effektiv konsekvensutredning 3.juni 2014 Proaktiv bruk av planprogram og utredning - eksempler fra Oslo - Målfrid Nyrnes fung. avd.dir. avdeling for områdeutvikling 1 Disposisjon 1. Situasjonen i Oslo

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plan 2013. Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plan 2013 Kan KVU-metodikk brukes for å utvikle regionale planer? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Kommunenes forventninger til regionalplan Fylkeskommunens forventning til RP 17.000

Detaljer

30. november 2009. Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009

30. november 2009. Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009 30. november 2009 Brukernettverksmøte ATP-modellen 2009 Program 10.00 10.15 Velkommen v/ Jan Martinsen SVV 10.15 11.00 Om ATP-modellen v/ Kari Skogstad Norddal 11.00 11.30 Klimanøytral bydel Brøset v/

Detaljer

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014

Arealplanleggingen i praksis. Samplan Bergen 20.11. 2014 Arealplanleggingen i praksis Samplan Bergen 20.11. 2014 Ulike veier fra kommuneplan til gjennomføring Samarbeid ( innenfor ) Medvirkning ( utenfor ) Befolkning Andre myndigheter Interessegrupper Kommunen

Detaljer

Arbeidsnotat: Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: Bygging av yrkesbygg i perioden 1983 2001

Arbeidsnotat: Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: Bygging av yrkesbygg i perioden 1983 2001 1 Arbeidsnotat: Næringslivets lokaliseringsmønster og arealbruksutvikling: 199 2 Trondheim 22.8.2 2 1. Bakgrunn Problemstilling Gjennom bygging av næringsbygg og andre anlegg er næringslivet med å prege

Detaljer

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service?

Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? Sammendrag: Hva kan gjøres for å styrke sentrums attraktivitet som etableringsarena for handel og service? TØI rapport 1334/2014 Forfattere: Aud Tennøy, Odd Midtskog, Kjersti Visnes Øksenholt og Njål Nore

Detaljer

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene? Om bidrag til det fra areal- og transportplanlegging i byområdene våre; Framtidens byer av Dr.ing Tor Medalen, Asplan Viak Målene for reduksjon av klimagassutslipp

Detaljer

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka

Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering for Gretnes/Sundløkka Fredrikstad kommune Postboks 1405 1602 FREDRIKSTAD Miljøvernavdelingen Deres ref.: 12/8226 Vår ref.: 2010/594 421.4 CHJ Vår dato: 27.08.2015 Fredrikstad kommune - innsigelse til foreslått områderegulering

Detaljer

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet

Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet Areal som en del av bymiljøavtalenes rammeverk hvordan følge utviklingen? Alberte Ruud Vegdirektoratet 25.09.2014 Utgangspunkt for bymiljøavtalene: Mål i NTP 2014-2023 og Klimaforliket «Regjeringen har

Detaljer

Har vi plass i byen? analyse av fortettingspotensialer

Har vi plass i byen? analyse av fortettingspotensialer Har vi plass i byen? analyse av fortettingspotensialer jorgen.brun@kmd.dep.no GIS-analyse av arealbruk, transport og fortettingspotensial - metodeutvikling Bakgrunn Utbyggingsmønster og transportsystem

Detaljer

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Næringsrådet: plan og byggesaksprosesser til hinder for en ønsket byutvikling Folkeveksten

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune

Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer. Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune Komplekse intervensjoner Metodiske utfordringer Liv Wensaas PhD, RN, Leder for FOU enheten Helse og omsorg Asker kommune DISPOSISJON Intervensjonsforskning og helsefag Komplekse intervensjoner Metodiske

Detaljer

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM.

REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. Dato: 08.04.2010 Saksnr/Løpenr: 2010/1498-9436/2010 Klassering: L12 REGULERINGSPLAN (OMRÅDEREGULERING) FOR SØRSIA BYDEL. PLANPROGRAM. STEINKJER KOMMUNE. AVD. PLAN OG NATUR Forholdet til lovverket. Plan-

Detaljer

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Rom Eiendom Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef 19.10.10 Mål, visjoner og verdier Visjon: Bedre byrom der mennesker møtes Verdier: Romslig,

Detaljer

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen

Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Klima og miljø planutfordringer for fylkeskommunen Forholdet mellom miljø- og klimautfordringer, regional utvikling og planlegging Rådgiver Knut H. Ramtvedt, Østfold fylkeskommune Forvaltningsreformen

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Hvordan lykkes i usikkert farvann? Lever markedstilpassede boliger!

Hvordan lykkes i usikkert farvann? Lever markedstilpassede boliger! Hvordan lykkes i usikkert farvann? Lever markedstilpassede boliger! 15.10.14 Edinburgh Jan Håvard Valstad Analysesjef M: 99 50 35 60 Jan.Havard.Valstad@em1mn.no Usikkert farvann: Hvordan lykkes med bolig

Detaljer

Gjennomføring av reguleringsplaner. Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen

Gjennomføring av reguleringsplaner. Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen Gjennomføring av reguleringsplaner Kurs i reguleringsplanlegging etter ny plan- og bygningslov 8-9 desember 2010 Radisson Blue Hotel Norge Bergen Sammenhengen mellom utforming av og mulig gjennomføring

Detaljer

Entras Konsensusrapport April 2014

Entras Konsensusrapport April 2014 Entras Konsensusrapport April 2014 Innhold Sammendrag Kontorledighet i Oslo & Bærum Leiepriser Oslo sentrum Transaksjonsvolum Norge Prime Yield i Oslo Vedlegg Spørsmålene Deltakerne 1 Sammendrag: Stabil

Detaljer

Arealplanlegging og reisevaner

Arealplanlegging og reisevaner Fokus på Østlandet - mest Oslo tettsted, men også tall fra andre storbyområder i landet Arealplanlegging og reisevaner Byutvikling og transport utfordringer i Østlandsområdet Utfordring: Forventet tettstedsvekst

Detaljer

Eiendomsbransjen om fjernvarme. Det konkurransedyktige alternativet? Eiendomsbransjen om fjernvarme. TNS 30.1.2013 tka tl

Eiendomsbransjen om fjernvarme. Det konkurransedyktige alternativet? Eiendomsbransjen om fjernvarme. TNS 30.1.2013 tka tl Eiendomsbransjen om fjernvarme Det konkurransedyktige alternativet? 1 Hvem har vi intervjuet? Beslutningstakere og rådgivere i eiendomsbransjen Virksomheter innen: Utvikling og salg av egen fast eiendom

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Eiermøte 10. februar 2014

Eiermøte 10. februar 2014 Eiermøte 10. februar 2014 Innhold Selskapets formål Viktige hendelser i 2013 Nøkkeltall 2013 Veien videre Forutsetninger for å lykkes Planlagte prosjekter Eier og Formål AS Aurskog-Høland Utbyggingsselskap

Detaljer

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland

Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014. Martin Mæland Finansiering av fremtidens infrastruktur- muligheter og begrensninger. Erfaringene så langt. Oslo 21. januar 2014 Martin Mæland Om OPS modellen I Norge har OPS modellen vært brukt for flere offentlige

Detaljer

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer? Petter Eiken, adm.dir. ROM Eiendom ROM Eiendom i tall: Eiendommer

Detaljer

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering

Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Erfaringer med praktisk bruk av lovbestemmelsene om utbyggingsavtaler resultater fra evaluering Ingeniørenes hus 2-3 mars 2010 Erik Plathe Asplan Viak AS 1 Evaluering høsten 2009 Få oversikt over i hvilken

Detaljer

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk

Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Energi- og miljøplanlegging i kommunene - rammeverk Del II Kommunens som aktør Eivind Selvig, Civitas Kommunen har mange roller Samfunnsplanlegger Forvalter Utbygger Eier Leier Veileder, pådriver Samfunnsplanlegger

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef

Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Offensiv regional arealstrategi gir trendbrudd i arealforvaltningen! Plansamling 17.10.11 Elin T. Skeide, kst. fylkesplansjef Fylkesplanen Vedtatt 26.2.2009 Godkjent i regjering 4.3.2011 Inndeling: Samfunnsdel

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

SAMSPILL OG UTVIKLING

SAMSPILL OG UTVIKLING SAMSPILL OG UTVIKLING Jan Willy Føreland 31.10.2013 Utvikling og grunneiersamarbeid - utfordringer Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen

ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen ATP-arbeid i forbindelse med KU for Arnatunnelen i Bergen Tonje Holm Statens vegvesen Region Vest Konsulent ATP-modellen: Kari Skogstad Norddal, Asplan Viak Trondheim Øyvind Sundfjord, Asplan Viak Bergen

Detaljer

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune

Interessentanalyse. Arne U. Hoff. 13.11.2006 Møte med Levanger kommune Interessentanalyse Arne U. Hoff Levanger havn grunnkart Vår oppfatning av situasjonen Nåsituasjon Kommunen mangler kapital til å realisere kulturhus Ønske om å koble hotell og kulturhus. Et signalbygg.

Detaljer

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler

Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler Sammendrag: Parkeringstilbudet ved bolig og arbeidsplass. Fordelingseffekter og effekt på bilbruk og bilhold i byer og bydeler TØI rapport 1439/015 Petter Christiansen, Øystein Engebretsen og Jan Usterud

Detaljer

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service KMDs nettverkssamling regional planlegging, 18. juni 2014 Aud Tennøy, PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder kollektivtrafikk, areal-

Detaljer

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING

TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING PLAN OG ANALYSE, TRONDHEIM HELSE MØRE OG ROMSDAL HF TILGJENGELIGHETSANALYSER RAPPORT 1: DAGENS TRANSPORTNETTVERK OG BEFOLKNING Utgave: 2 Dato: 2014-07-10 www.asplanviak.no Tilgjengelighetsanalyser Rapport

Detaljer

EKSEMPLER PÅ GODE PROSESSER. Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no

EKSEMPLER PÅ GODE PROSESSER. Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no EKSEMPLER PÅ GODE PROSESSER Jan.willy.foreland@faveoprosjektledelse.no Eksempler på gode prosesser knyttet til bolig-og sentrumsutvikling Utgangspunkt å få til ønsket utvikling i et område med: Mange grunneiere

Detaljer

Relokalisering av Forus Travbane

Relokalisering av Forus Travbane Relokalisering av Forus Travbane En unik mulighet for hele hestesporten i Rogaland til å skape Et UNIKT hestesportsenter I Rogaland I Norge? I Europa?? Litt historie En av landets eldste travbaner Innkjøpt

Detaljer

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4

Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Å r s m ø t e N o r s k E i e n d o m 1 0. A p r i l 2 0 1 4 Bygg- og eiendomsnæringens bidrag til å løse nasjonale vekst og miljøutfordringer hvem skal dra lasset og hvordan? B y g g e n æ r i n g e n

Detaljer

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD

REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD REGIONAL AREAL- OG TRANSPORTPLAN BUSKERUD PLANPROGRAM PÅ HØRING FOKUS PLANTEMA Prosjektleder Ellen Korvald Informasjons- og dialogmøte 12. desember 2014 Bakgrunn et oppdrag fra Regional planstrategi En

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/10 17.02.2010. Nessjordet Næringstomta. Avtale med Grande Eiendom as.

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/10 17.02.2010. Nessjordet Næringstomta. Avtale med Grande Eiendom as. Inderøy kommune Arkivsak. Nr.: 2008/1011-36 Saksbehandler: Jon Arve Hollekim Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/10 17.02.2010 Nessjordet Næringstomta. Avtale med Grande Eiendom as.

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet

Detaljer

Korleis ta omsyn til mange variablar i ein kompleks geografisk analyse?

Korleis ta omsyn til mange variablar i ein kompleks geografisk analyse? Korleis ta omsyn til mange variablar i ein kompleks geografisk analyse? siv.ing Øyvind Sundfjord Eksempel frå "KVU for logistikknutepunkt i Bergensregionen" (Jernbaneverket) Utgangspunktet: Oppdragsbrev

Detaljer

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst

Byregionprogrammet. Regioner som samarbeider lykkes bedre enn regioner som ikke gjør det. Vekst hos naboen er avgjørende for vekst Byregionprogrammet Utviklingsprogram for byregioner - Byregionprogrammet - skal øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland og regionenes næringsmessige potensiale Regioner som samarbeider lykkes

Detaljer

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID

STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID STEDSUTVIKLING OG SAMARBEID Jan Willy Føreland 21.11.2012 Stedsutvikling og samarbeid - utfordring Behov for helhetlig utvikling på tvers av eiendomsgrenser Viktig for å sikre kvalitet og gode planfaglige

Detaljer

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser

Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Sidsel Natland Fra idemyldring til ferdig prosjekt forskningsprosessens ulike faser Holbergprisen i skolen, Sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen 2.-3. april 2008 Forskning vs hverdagsfilosofi

Detaljer

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon

Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep. 0030 Oslo Stavanger, 6. august 2014 Vedrørende: Høringsuttalelse fra Filmkraft Rogaland til Utredning av insentivordninger for film- og tv-produksjon Rogaland Filmkommisjon/Filmkraft

Detaljer

ERFARINGER MED PRAKTISK BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER (ASPLAN VIAK 2009)

ERFARINGER MED PRAKTISK BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER (ASPLAN VIAK 2009) ERFARINGER MED PRAKTISK BRUK AV UTBYGGINGSAVTALER (ASPLAN VIAK 2009) Kort orientering om resultatene av Asplan viaks undersøkelse for kommunal- og regionaldepartementet ved Erfaringer: Før lovregulering

Detaljer