Årsrapport Frisklivssentralen Spydeberg

Transkript

1 Årsrapport Frisklivssentralen Spydeberg 2016 Helén Christoffersen, Frisklivskoordinator

2 Innholdsfortegnelse Innledning Frisklivssentralen Spydeberg, innhold, metoder og resultater Frisklivsresept, kurs og gruppetimer Frisklivsresept Kurs Gruppetimer Markedsføring Prosjektet Artroseskole Artroseskolen i Spydeberg, markedsføring, innhold og struktur Tilbud til artrosepasienter i Spydeberg Foreløpige tilbakemeldinger/resultater fra artroseskolen Dokumentasjon, journalføring og statistikk Veien videre Konklusjon Referanseliste

3 Innledning Frisklivssentralen leverte en meget grundig og detaljert halvårsrapport i juni 2016, og det henvises til denne for ytterligere informasjon, bakgrunn og tjenester ved Frisklivssentraler generelt. Hensikten med årsrapporten er å vise til oppnådde resultater, hvilke metoder som benyttes og etterspørsel og behov etter tjenestene i Resultatene blir fremstilt i tabeller og figurer. Etterspørselen etter tilbudene i frisklivssentralen Spydeberg er stor, og med lite kapasitet til så stort trykk har det vært nødvendig å prioritere frisklivsresepthenviste personer fremfor andre tilbud. Å kunne tilbydd flere kurs og flere timer med tilbud om trening er ønskelig, men dessverre ikke mulig i dag. 1. Frisklivssentralen Spydeberg, innhold, metoder og resultater Mange frisklivssentraler er lokalisert slik at de har sal hvor man kan kjøre gruppetimer, samtalerom, grupperom til kurs og rom med kondisjons- og styrkeapparater hvor man kan gjennomføre diverse fysiske tester. Dette er ikke tilfelle i Spydeberg. Frisklivssentralen har et kontor hvor samtalene gjennomføres og benytter andre lokaler i kommunen til de andre aktivitetene, bl.a. Fjellheim og Grinitun. Kondisjons- og styrkeapparater er ikke tilgjengelig, så andre metoder må benyttes for å teste fysisk form når det er nødvendig, som for eksempel i artroseskolen. Ser man bort fra den 50 % stillingen som er tilegnet prosjektet, har frisklivssentralen Spydeberg kun en 50 % ressurs til øvrige tilbud. Det er svært utfordrende i en så liten stillingsprosent å ha et stort tilbud om gruppetimer, lede kurs, utføre tester o.l. Fokuset på tilbudet ved frisklivssentralen Spydeberg har pga. den store pågangen med resepter dreid seg om de individuelle samtalene med oppfølging. På kontoret har frisklivssentralen Spydeberg en meget presis og god vekt (Tanita body composition analyzer BC-418) som i tillegg til kilo viser kroppssammensetningen, blant annet fettprosenten. Fettprosent er et bedre mål på helsestatus enn for eksempel BMI som kun tar hensyn til høyde og vekt. Studier har vist at deltagere ved frisklivssentraler ønsker tettere oppfølging og oftere veiing da dette er en viktig motivasjonsfaktor underveis i endringsprosessen (Anderberg, 2014). Vekten er et nyttig verktøy i forhold til å se endring i kilo, fettprosent og BMI. I tillegg måles midjemål og hoftemål ved bruk av målebånd i tilfeller der vektreduksjon er et mål. Frisklivskoordinator har oversikt over alle treningstilbud i kommunen og i de nærliggende kommunene, og deltagerne oppfordres til å benytte disse som et alternativ til eget aktivitetstilbud ved frisklivssentralen. Det er nødvendig med godt samarbeid med Aktiv på dagtid og de private aktørene i markedet, og frisklivssentralen har god dialog med disse. Frisklivskoordinator bidrar ukentlig som instruktør i gruppetilbudet «Pulsen» og tilbyr sporadiske gruppeaktiviteter gjennom året når det er tid og mulighet til dette. 2

4 1.1 Frisklivsresept, kurs og gruppetimer Frisklivsresept Det har vært og er stor pågang av resepter til frisklivssentralen Spydeberg, spesielt fra leger (figur 1) Henvisere 83 personer henvist med frisklivsresept 0 Lege Fysioterapeut Tok selv kontakt Psyk team Catosenteret Figur 1: En oversikt over hvem som har henvist deltagere til frisklivssentralen Spydeberg i perioden Leger er viktige henvisere da de har faglig tyngde og har stor tillit fra sine pasienter. Deltagere som er henvist fra leger er ofte godt motiverte for første møte og for å prøve ut tilbudet. Dette er viktig for å få en god start på endringsprosessen. Etter at frisklivssentralen har mottatt resepten blir deltager innkalt til en oppstartssamtale som tar ca. 60 minutter. I oppstartsamtalen settes mål og man legger en plan for hvordan nå dette målet. Delmål blir satt til hver samtale og justeres underveis om nødvendig. Deltagerne får tilbud om inntil 12 måneders oppfølging med så tette samtaleintervaller som ønskelig/nødvendig. Noen har behov for oppfølgingssamtale hver uke, andre en gang hver 6. uke eller sjeldnere. Oppfølgingssamtalene tar ca. 30 minutter. I samtalene benyttes kognitive teknikker. Kognitiv terapi retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mål er å bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder helseproblemer. Dette gjøres ved kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som øker selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og forebygging av tilbakefall. Sammen med deltager settes et konkret langtidsmål og sammen legger man en plan for hvordan nå dette målet. Delmål blir satt til hver oppfølgingssamtale. Henvisere får rapport fra frisklivssentralen etter 3 måneder, etter endt reseptperiode og ved behov underveis slik at de holdes oppdatert på hvordan det går med personene som henvises. Grunnet stor arbeidsmengde har andre tiltak i frisklivssentralen fått en høyere prioritet, og vi ligger dessverre fortsatt litt på etterskudd med den skriftlige rapporteringen. 3

5 Fra oppstart og til i dag har frisklivssentralen Spydeberg mottatt 83 resepter, dvs. at 82 personer har, har hatt eller står på venteliste for å få individuell oppfølging (figur 2) Resepter mottatt resepter totalt Venter på oppstart I tidlig oppfølging Underveis i oppfølging Avsluttet Figur 2: Figuren viser hvor de henviste deltagerne er i prosessen pr Fedme øker risikoen for høyt blodtrykk, diabetes type 2, høyt kolesterol, depresjon mm., og det er derfor vanlig at deltagere blir henvist av flere årsaker (figur 3) Henvisningsårsak via frisklivsresept i perioden Figur 3: Figuren viser årsak til henvisningene via frisklivsresepten til frisklivssentralen Spydeberg. Loddrett akse viser antall deltagere 4

6 Mange av deltagerne har gjennomført store endringer fra oppstart til i dag. Spesielt kan nevnes to diabetikere type 2 som har sluttet med insulin etter å oppnådd helsemessig gunstig vekt. Målet for frisklivssentralen Spydeberg er at deltagerne skal nå målene sine gjennom økt kunnskap slik at de kan ta bevisste valg som påvirker deres helse hver dag. Prosessen må nødvendigvis ta tid når målet er varig endring. At man allerede etter kort tids drift kan se at flere av deltagerne har gjennomført endringer som har bedret deres helsestatus betydelig er veldig gledelig. Noen av disse resultatene presenteres i tabell 1. Tabell 1: Noen resultater av deltagere som har vært tilknyttet frisklivssentralen Spydeberg i mer enn 4 måneder Resultat Antall deltagere Diabetiker type 2 sluttet med insulin etter omlegging av kosthold 2 Bedret langtidsblodsukker 6 Betydelig vektreduksjon (> 10 kg) 9 Startet med aktivitet/kommet i gang med trening 18 Kreftpasient kommet i gang med anbefalt trening 2 Undervektig stoppet negativ utvikling 1 Lett deprimerte føler seg bedre, hvorav en sluttet med medisin Endret kosthold/kostholdsvaner deltagere har avsluttet oppfølging per Nesten 50 % av disse avsluttet resepten da målet var nådd og de ikke lenger hadde behov for oppfølging. Andre årsaker til avsluttet resept er at man ikke får tak i de henviste personene, og resepten blir dermed avsluttet før oppstart. Andre ønsker likevel ikke tilbudet eller har behov for tjenester andre steder. Mange har store sammensatte utfordringer som for eksempel store psykiske plager, alvorlig grad av depresjon, alvorlig søvnproblematikk, fysiske skader, ingen støtte blant familie/venner, isolasjon mm. Dersom ingen endring har skjedd etter gjentatte samtaler og motivasjonen hos deltager er lav, avsluttes resepten i overenstemmelse med deltager. Deltager får beskjed om at de kan ta kontakt på et senere tidspunkt dersom de ønsker eller har behov for dette (figur 4). 5

7 Kommer ikke i gang med endring grunnet sammensatte utfordringer Grunn til avsluttet resept i perioden Ikke møtt til samtale/ikke fått tak i vedkommende Ønsker ikke tilbud ved frisklivssentralen Oppnådd mål Behov for andre tjenester (psyk team) Figur 4: Figuren viser årsaker til avsluttet frisklivsresept i perioden Loddrett akse viser antall personer Kurs I tillegg til frisklivsresept tilbyr frisklivssentraler kurs. Kurs som Bra Mat kurs, snus og røykesluttkurs, kurs i mestring og forebygging av depresjon (KID) og Livsstyrketreningskurs er vanlig å tilby ved frisklivssentraler. Siden pågangen av resepter har vært så stor og krevd mye tid har disse kursene vært vanskelig å få gjennomført i Spydeberg. I mai måned hadde frisklivssentralen en meget dyktig student i praksis, og med denne ekstra arbeidskraften åpnet det for muligheten til å tilby Bra Mat kurs og røykesluttkurs. Bra Mat kurset var fulltegnet med 100 % oppmøte hver gang, og det fikk gode tilbakemeldinger fra deltagerne (figur 5). Frisklivssentralen ønsker å kunne tilby minst et Bra Mat kurs pr semester fremover, om det lar seg gjennomføre avhenger av tid og ressurser. Askim kommune åpner frisklivssentral i januar Når denne kommer i drift satser vi på godt samarbeid på tvers av kommunegrensene hvor vi kan bidra inn som kursledere på hverandres kurs og sende deltagere på tvers av kommunegrensene. Frisklivssentralene i Follo samarbeider om kurs på denne måten. Det gjør at man kan ha et godt tilbud om kurs med mindre ressurser. 6

8 Helhetsvurdering av Bra Mat kurset Deltaker 1 Deltaker 2 Deltaker 3 Deltaker 4 Deltaker 5 Deltaker 6 Deltaker 7 Deltaker 8 Deltaker 9 Figur 5: Figuren viser tilbakemeldinger fra deltagere på Bra mat kurset hvor 1 er svært dårlig og 7 er svært bra. Frisklivskoordinator har sammen med leder for helsestasjonen i Spydeberg vært i møte med ansatte på helsestasjonen i Askim for å se på et mulig samarbeid for barn med overvekt. Helsestasjonen i Askim har et slikt tilbud nå. Kurskonseptet heter «Liv og Røre», og muligheten vi ser på er om Spydeberg kan henvise barn til dette tilbudet mot at de bidrar inn med menneskelige ressurser. Helsestasjonene skal evt. ha ansvaret for dette samarbeidet, men frisklivskoordinator kan bidra inn på enkelte deler dersom det er tid og rom for dette. Barnefedme er en økende helseutfordring og det er viktig å ha et strukturert tilbud til disse barna og deres foreldre. Frisklivssentralen vil i februar 2017 tilby et kurs i Livsstyrketrening i samarbeid med manuellterapeut. Dette skal være et tilbud til kommunens ansatte som et av flere tiltak for å redusere sykefravær. Frisklivssentralen har søkt og fått innvilget IA (inkluderende arbeidsliv) midler for dette kurset, og det vil bli gjennomført vinter/vår Gruppetimer Frisklivskoordinator leder to gruppetimer i uka i tillegg til samtaler og kurs. «Pulsen» er et gratis tilbud om aktivitet til alle innbyggere i Spydeberg, og det er god deltagelse på disse timene. I 2016 har totalt deltagelse vært 1021, dvs at det har vært et snitt på 16,5 personer på hver time. Timene foregår i storsalen på Fjellheim mandager og torsdager kl Flere av deltakerne på artroseskolen har videreført aktiviteten man startet på i artroseskolen ved å starte på Pulsen. Da det er begrenset tid og stor etterspørsel etter tilbud skal Frisklivskoordinator fra høsten 2016 kun lede en av disse timene for å frigi tid til blant annet frisklivssresept/samtale. For å senke terskelen for en deltager til å komme ut i aktivitet er det imidlertid fornuftig at den som har samtalene rundt endringsprosessen er den samme som møter deltageren i aktiviteten, så en av disse timene skal og bør fortsatt ledes av frisklivskoordinator. 7

9 1.2 Markedsføring Frisklivssentralen får ofte henvendelser om å holde innlegg om kosthold og fysisk aktivitet. Opplysningsarbeid om hva som finnes av aktivitetstilbud der du bor, hva som er anbefalt av aktivitet og kosthold, og hvorfor være aktiv og ha et fornuftig kosthold er viktig informasjon for at man skal få kunnskap og lyst til/ønske om å starte en endring. Frisklivskoordinator har vært hos seniorrådet, sanitetskvinnene, frivilligsentralen, Lions og psykisk helseteam og informert om frisklivssentralens tilbud og om helsefremmende og helseforebyggende tilbud/tiltak generelt. Bygdekvinnelaget står for tur. I tillegg har frisklivskoordinator informert de ansatte i kommunen om frisklivssentralens tilbud på ledermøter i kommunen. Frisklivskoordinator samarbeider tett med kultursjefen og har blant annet deltatt i Miljøuka med aktiviteter og stand, og gitt informasjon relatert til helse og fysisk aktivitet. I forbindelse med oppstart av artroseskolen var det en reportasje om dette tilbudet i lokalavisa, og etter dette var pågangen stor både i forhold til spørsmål rundt artroseskolen og tilbudet ved frisklivssentralen i sin helhet. Av erfaring er lokalavisa en meget god markedsføringskanal. 1.3 Prosjektet Artroseskole Artrose er en vanlig og økende muskel -og skjelettlidelse. Forekomst øker med alder, overvekt er en predisponerende faktor og kvinner rammes i større grad enn menn etter fylte 50 år. Artrose er en av enkeltdiagnosene som forårsaker høyest grad av selvopplevd reduksjon av livskvalitet og nedsatt arbeidsevne. Dette innebærer at artrose utgjør en betydelig kostnad både for samfunnet og den enkelte. Folkehelseprofilen for 2016 viser at Spydeberg med stor grad av sikkerhet ligger dårligere an enn landet som helhet for gruppen med muskel- og skjelettlidelse (Folkehelseinstituttet, 2016). Det har i flere år vært lett tilgjengelige internasjonale retningslinjer for artrosebehandling. I følge retningslinjene utgjør pasientopplæring, treningsøvelser (styrke og aerob trening) og vektkontroll kjernebehandlingen. Det anbefales videre at behandlingsprogrammet er tverrfaglig. Personer med artrose i hofte og kne blir ofte henvist av fastlegen til fysioterapibehandling. Hos fysioterapeutene i Spydeberg er det flere måneders ventetid, noe som kan medføre at personer med artrose kommer sent i gang med viktige forebyggende og behandlende selvhjelpstiltak. Frisklivskoordinator i Spydeberg hadde erfaring fra artroseskolen i Ski kommune, og de positive og stort sett sammenfallende resultatene i tilbakemeldinger fra denne la grunnlaget for artroseskolen i Spydeberg kommune. Det ble besluttet at det skulle tilbys 4 artroseskoler i løpet av 2016, 2 på vårsemesteret og 2 på høstsemesteret. De har blitt gjennomført, totalt 40 personer har deltatt i dette tilbudet. 8

10 Med bakgrunn av funn i folkehelseprofilen for Spydeberg kommune og frisklivskoordinators tidligere erfaring med artroseskole, valgte frisklivssentralen å bruke prosjektmidlene til å starte artroseskole som et kommunalt oppfølgingstilbud for personer med kroniske lidelser. Målsettingen i prosjektet artroseskole er sekundærforebygging av plager i en tidlig kronisk fase for artrosepasienter med plager fra knær, hofter og hender. Artroseskolen skal lære brukeren å mestre livet med sykdom og tilbudet kan redusere ventetiden hos fysioterapeut for denne gruppen. 1.4 Artroseskolen i Spydeberg, markedsføring, innhold og struktur Artroseskolen ble markedsført ved en reportasje i lokalavisa Smaalenene hvor alle som deltar inn var avbildet og sitert, kommune- og fastlege, manuellterapeut, fysioterapeut og frisklivskoordinator. Det var stor interesse for denne reportasjen, og de 2 første kursen ble fulltegnet i løpet av få dager. Det var samtidig stor pågang fra innbyggere i nabokommunene som vi måtte avvise da tilbudet kun er for innbyggere i Spydeberg kommune. Leger og fysioterapeuter henviser jevnlig pasienter til tilbudet, og allerede i juli var de 2 siste kursene i 2016 nærmest fylt opp. Det har vært stor interesse og etterspørsel og enkelt å fylle disse kursene Tilbud til artrosepasienter i Spydeberg Artroseskolen er et gruppebasert «kom i gang» tiltak med varighet over 6 uker, deretter egentrening. Skolen inneholder 4 timer undervisning av et tverrfaglig team bestående av lege, fysioterapeut og frisklivskoordinator. De fire neste ukene blir deltagerne veiledet i et treningsprogram med fokus på styrkeøvelser og ergonomi, dette under ledelse av fysioterapeut og frisklivskoordinator. Det gis også tilbud om håndtrening. Etter fellessamlingene blir deltagerne oppfordret til å fortsette med øvelser og videre trening. Det stilles krav til deltakerne om egenaktivitet i løpet av hele perioden og det baseres på at øvelsene man utfører i gruppa også kan gjøres hjemme og at deltakerne kan benytte allerede eksisterende treningstilbud i kommunen. Indikasjon: - Artroseplager hofte/kne/hånd Deltakerne må: - være motivert og innstilt på å delta i et opplegg med høy grad av egeninnsats - ha ønske om å lære mer om artrose og hvordan man selv kan forebygge funksjonsfall - ha bostedsadresse i Spydeberg kommune 9

11 Eksklusjonskriterier: - Annen alvorlig årsak til plagene (tumor, inflammatorisk leddsykdom f.eks. leddgikt, følgetilstander etter hoftebrudd) - Andre symptom mer graverende enn artroseplagene (kronisk generalisert smerte/ fibromyalgi) - Ikke forstår norsk - Ikke kan delta/utføre trening med moderat intensitet eller delta i gruppe Innholdet i gruppa: - 10 deltakere. - Fellessamlinger med informasjon og trening over 6 uker (2 teorisamlinger og 4 felles treningssamlinger), deretter egentrening. - Fellessamlingene vil foregå på dagtid, 1-2 timer i uka i storsalen på Fjellheim - Før oppstart og etter 3 måneder: testing/kartlegging hos frisklivskoordinator/fysioterapeut Temaer i gruppene: - Informasjon om artrose - Hvordan leve med artrose i hverdagen - Veiledning i trening - Generelt om kosthold og tilpasninger Foreløpige tilbakemeldinger/resultater fra artroseskolen Deltakerne på artroseskolene var fornøyde med tilbudet de fikk på artroseskolen, og alle hadde fått utbytte av tilbudet på ulike måter. Mange rapporterte at de var blitt mer bevisste, hadde økt hverdagsaktivitet og/eller trening og at de visste mer hva de selv kunne gjøre. Mange opplevde også gruppefellesskapet som viktig. Noen mente det var viktig å komme på skolen tidlig i artroseforløpet, noen har redusert vekt og enkelte opplever mindre smerte. Fysioterapeut som deltar i artroseskolen skriver masteroppgave med problemstillingen «Endres selvrapportert smerte og fysisk funksjon hos hofte- og/eller kneartrosepasienter etter gjennomført artroseskole i primærhelsetjenesten?». Resultatene av denne studien vil presenteres mer inngående når disse foreligger. 10

12 2. Dokumentasjon, journalføring og statistikk Kommunen har ansvar for at tjenestene som tilbys ved frisklivssentralen er faglig forsvarlige. Frisklivssentralen skal føre journal for å dokumentere driften. Registrering og evaluering er viktig for kvalitetssikring av virksomheten. Kommunen er gjennom Lov om folkehelsearbeid pålagt å ha oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som kan virke inn på denne. Frisklivssentralen Spydeberg har gode rutiner for registrering, dokumentasjon og statistikkføring over sine tilbud og er en viktig bidragsyter i dette arbeidet. Skjemaene «Friskliv- oppstart» og «Friskliv fullført» ble brukt som underlag og dokumentasjon for samtalene før vi i november 2016 fikk tilgang til kartleggingsverktøyet «Min Livsstil». Deltakeren kan gjennomføre kartleggingen sammen med frisklivskoordinator eller gjøre den selv i sitt eget hjem. Hvis deltakeren gjør den på egen hånd, kan han/hun eksempelvis sende rapporten sin på mail til Frisklivssentralen i forkant av en samtale. Dette er et inspirerende verktøy og metodisk grunnlag til en motiverende samtale. Når deltakeren gjør kartleggingen flere ganger, vil han/hun få se sine endringer og forbedringer i lys av resultatene fra forrige test. Alle samtalene ved frisklivssentralen registreres i journalsystemet Gerica. Som verktøy for å måle endring benyttes blant annet funksjonsmåling coop/wonca, Becks depression inventory (BDI-skjema) som måler dybden av depresjonen, målebånd og Tanita BC 418 MA. Testene i artroseskolen ble valgt ut i fra anbefalt testbatteri for artrosepasienter. Subjektive tester/spørreskjemaer: - Pasientspesifikk funksjonsskala (PSFS) - Numerisk skalaspørsmål på smerte, stivhet og sykdomsaktivitet - KOOS/HOOS med bare ett delområdet: Funksjon i hverdagen, FIHOA ved artrose/smerte i hånd/fingre. Objektive tester/funksjonstester: - Sit to stand 30 sek - Trappetest - 4 x 10 meter gangtest - Statisk balansetest ut fra funksjon (SPPB/ett ben stående) Frisklivssentralen statistikkfører all deltagelse og oppmøte på gruppetreninger, kurs og tilbud for øvrig. Dette for å kunne tilfredsstille behovet best mulig og alltid ha en oppdatert status raskt tilgjengelig for sine tilbud. 11

13 3. Veien videre Forskning viser at endringsarbeid har størst mulighet for å lykkes dersom tilbudet finnes der du bor. Det er derfor viktig at hver kommune har egne frisklivssentraler hvor individuelle tilbud kan gis. Kommunene er pålagt å ha et lærings- og mestringstilbud for sine innbyggere. Læring og mestringstilbud retter seg mot pasienter som lever med kroniske lidelser. I 2016 ble nettverket for Friskliv slått sammen med nettverket for Læring og mestring i Østfold. Frisklivssentralen i Spydeberg deltar i dette nettverket som er et viktig samarbeidsfora mellom kommunene, Sykehuset Østfold og Fylkesmannen. Grunnet gode tilbakemeldinger og resultater fra deltagerne i artroseskolen ønsker frisklivssentralen å videreføre artroseskolen som et fast tilbud. Med tanke på ressursbruk og administrering er det nødvendig å redusere tilbudet fra 4 til 2 skoler i året. Dette vil frigjøre verdifull tid til å kunne opprettholde andre viktige tilbud ved frisklivssentralen som individuell oppfølging (frisklivsresept), tett tverrfaglig samarbeid med andre fagpersoner, tilby kurs og sikre god kvalitet på dokumentasjon. Frisklivskoordinator ønsker å opprettholde tett og godt samarbeid med kultursjefen og bidra på ulike arenaer med å fronte frisklivsarbeid og markedsføre aktivitetstilbud, kurs mm i kommunen. Av kurs ønsker frisklivssentralen å tilby et Bra Mat kurs hvert semester og røykeslutt kurs etter behov/etterspørsel. Kurs i mestring av depresjon (KID) og Livsstyrketreningskurs er også aktuelle kurs å tilby i samarbeid med psykisk helseteam og manuellterapeut. Første kurs i Livsstyrketrening ved Frisklivssentralen vil rette seg mot ansatte i Spydeberg kommune som står i fare for å bli eller er sykemeldte IA- midler er innvilget til dette. En stor andel av de henviste på resept er nyoppdagede diabetikere type 2. Felles for dem alle er at de savner informasjon om sykdommen og tiltak for å bedre tilstanden. Et kurstilbud til denne gruppen ville vært et nyttig og tidsbesparende lærings- og mestringstilbud og er et kurs vi gjerne ønsker å kunne tilby. Frisklivskoordinator ønsker fortsatt å lede Pulsen en gang pr uke, og å kunne tilby andre aktivitetstilbud for bestemte grupper en til to ganger pr år, gjerne i samarbeid med andre fagpersoner i kommunen. Å holde innlegg for grupper som etterspør opplysning om frisklivsarbeid og å opprettholde tett samarbeid med bl.a. helsestasjonen, psyk team, fysioterapeuter og leger er viktig og er et tilbud som bør opprettholdes. Kompetanse på område klinisk ernæringsfysiologi ble i 2015 besluttet overført fra Helsehuset til eierkommunene. Denne kompetansen kan bygges ved frisklivssentralene. 4. Konklusjon Som det fremgår i denne rapporten har mange av deltakerne ved frisklivssentralen Spydeberg oppnådd meget gode resultater og stor helsemessig gevinst. De som blir henvist på resept kommer fra alle samfunnslag, men en god del har lav økonomisk status og ville trolig ikke oppsøkt frisklivssentralen om ikke tilbudet var gratis og/eller at de ble henvist fra legen. Det er viktig at 12

14 samarbeidet mellom henvisere og frisklivssentralen er god, og det er det i Spydeberg mye takket være god lokalisering av frisklivssentralen. Deltagerne ved frisklivssentralen gir gode tilbakemeldinger på veiledningen og støtten de får med hjelp til endring. Pågangen av resepter er stor og det samme er etterspørselen etter tilbud for øvrig. Frisklivssentraler er viktige aktører i forhold til helsefremmende og forebyggende arbeid. Med økt satsing på og mer ressurser vil frisklivssentralen Spydeberg kunne bidra på enda flere arenaer og utvide sitt tilbud til for eksempel å kunne tilby livsstilsendringskurs for diabetikere type 2. Denne gruppen har hatt stor helsemessig gevinst ved deltagelse på frisklivssentralen og det er avdekket et stort udekket behov for informasjon og oppfølging for denne gruppen. Frisklivssentralen har i dag frisklivskoordinator ansatt i 50 % fast stilling. Driftskostnader for frisklivssentralen er hovedsakelig knyttet til leie av kontorlokaler ved Landsbylegene. Dersom frisklivssentralen skal kunne møte behov og etterspørselen, og kunne tilby gode helsetjenester på disse lovpålagte områdene, må den styrkes med mer ressurser. Tilskuddsmidler fra Fylkesmannen til frisklivssentraler gis i inntil max 3 år, dvs til og med Kommunal opptrapping må skje for å sikre videre drift og utvikling av kommunale frisklivs, lærings- og mestringstilbud i Spydeberg etter at tilskuddsperioden er over. 13

15 Referanseliste Anderberg, G.O. (2014). Ett år etter frisklivsresept. En kvalitativ studie om deltagerens opplevelse av endring. Hentet fra oppgave_ pdf?sequence=1 Folkehelseinstituttet. (2016). Folkehelseprofil 2016 Spydeberg. Hentet fra khp.fhi.no/pdfvindu.aspx?nr=0123&sp=1&pdfaar=2016 Helgerud, J. & Eithun, G. (2010). Evaluering av fysisk aktivitet på resept i Nordland og Buskerud fylkeskommune. Hentet fra Helsedirektoratet. (2013). Veileder for kommunale frisklivssentraler Etablering og organisering. Hentet fra Frisklivsveileder.pdf 14