RAP PORT R RI G 01. Rosendalstunet, forprosjekt - RIG KVINNHERAD KOMMUNE SWECO NORGE AS BRG GEOFAG GEOTEKNISK FORPROSJEKTSRAPPORT

Transkript

1 RAP PORT R RI G A KVINNHERAD KOMMUNE Rsendalstunet, frrsjekt - RIG OPPDRAGSNUMMER 946 GEOTEKNISK FORPROSJEKTSRAPPORT 7..5 SWECO NORGE AS BRG GEOFAG JANNE CHRISTINE JØRGENSEN 4 6 Swe

2

3 Sammendrag I frbindelse med riving g utbygging av eks. helsehus, Rsendalstunet, er Swe Nrge AS engasjert av Kvinnherad kmmune sm RIB, RIG, RIE, RIV, RIVA, RIBR g PGL. Rsendalstunet ligger i sentrum av Rsendal i Nesvegen 5 med gnr./bnr. 8/5 i Kvinnherad kmmune. Av utførte grunnundersøkelser ble det i 995, i frbindelse med utvidelse av eks. helsehus, utført stk. ttalsnderinger å østsiden av eks. helsehus. Nytt bygg er lanlagt å vestsiden av eks. bygg g det ble i desember 4 utført røvegraving i 4 kt. med getekniker fra Swe tilstede. Det ble bservert faste mnemasser med innhld av silt. Grunnfrhldene vurdes sm egnet fr diktefundamentering med anbefalt maks grunntrykk å 5 kpa. Det settes krav til at fundamentlanen kntrlles ift. bæevne g setninger ved detaljrsjektering. På grunn av finstffinnhld vurdes stedlige masser sm telefarlige g det må derfr masseuskiftes til frstfri dybde å,9 m under lanlagt bygg, veger g lasser. Fr bygget blir dette ivatatt ved at fundamentnivået er lanlagt å,5 m dybde. Dette dkumentet er frrsjektsrart innenfr geteknikk g summer geteknisk grunnlag fr rsjektering, vurdering av grunnfrhld g vurderinger i frhld til fundamenteringsmetde. 4 6 Swe Sttveitvegen 98 NO 57 Bergen, Nrge Telefnnummer Faks Swe Nrge AS Org.nr: 9677 Hvedkntr: Osl Janne Christine Jørgensen Mbil janne.jrgensen@swe.n

4 Innhldsfrtegnelse Innledning Geteknisk rsjektering. Regelverk. TEK 7, Sikkerhet mt naturåkjenninger. TEK, Knstruksjnssikkerhet.4 Geteknisk kategri.5 Knsekvens /ålitelighetsklasse (CC/RC) 4.6 Kvalitetssystem 4.7 Intern rsjekterings g utfølseskntrll 4.8 Uavhengig rsjekterings g utfølseskntrll 5 Tgrafi g grunnfrhld 6. Tgrafi 6. Utførte grunnundersøkelser 6. Dybde til berg 7.4 Løsmasser 7.4. Løsmassekart 7.4. Grunnundersøkelser 8.4. Prøvegraving 8.5 Berggrunn.6 Grunnvannstand.7 Frunsningssituasjn.8 Jrdskjelv 4 Kartlegging av nabfrhld 4. Nabbygg/tilstandskntrll 4. Kabler g ledninger 5 Geteknisk rsjektering 5. Fastsettelse av getekniske aramet 5. Fundamentering 5. Skråningsstabilitet 5.4 Fundamenttrykk g bæevne 6 Vide arbeid 7 Referanser 4 6 RAPPORT R RIG A 7..5

5 Figurliste: Figur : Lkasjn fr Rsendalstunet er markert med rødt merke [].... Figur : Kart sm viser aktsmhetsmråde fr flmskd, snøskd g steinsrang [].. Figur : Brlan fr undersøkelser utført av Nteby i 995 rartert fra f. [4]... 6 Figur 4: Kart sm viser hvr røvegravingen ble utført Figur 5: Løsmassekart med marin gnse fra ngu.n [4] hvr den aktuelle eiendmmen er markert med rødt. Gult mråde viser elveavsetning mens grønt viser tykk mne... 8 Tabelliste: Tabell : Materialaramet fr grunnfrhld... Bilag:. Kart med angivelse av unkt fr røvegraving g angivelse av krdinater. RAPPORT R RIG A 7.. 5

6 Innledning I frbindelse med riving g utbygging av eks. helsehus, Rsendalstunet, er Swe Nrge AS engasjert av Kvinnherad kmmune sm RIB, RIG, RIE, RIV, RIVA, RIBR g PGL. Dette dkumentet er frrsjektsrart innenfr geteknikk g summer geteknisk grunnlag fr rsjektering, vurdering av grunnfrhld g vurderinger i frhld til fundamenteringsmetde. Rsendalstunet ligger i sentrum av Rsendal i Nesvegen 5 med gnr./bnr. 8/5 i Kvinnherad kmmune. Kartutsnittet nedenfr viser lassering av Rsendalstunet markert med rødt merke. Figur : Lkasjn fr Rsendalstunet er markert med rødt merke [9]. 4 6 RAPPORT R RIG A 7..5 (4)

7 Geteknisk rsjektering. Regelverk Gjeldende gelverk legges til grunn fr rsjekteringen, g fr geteknisk rsjektering gjelder dermed: NS EN 99 : + NA:8 (Eurkde ) [] NS EN 99 : + NA: (Eurkde ) [] NS EN 997 :4 + NA:8 (Eurkde 7) [] NS EN 998 :4 + NA:8 (Eurkde 8) [4] TEK [5] I tillegg er følgende veiledninger g håndbøker benyttet: Veiledning m byggesak [6] Veiledning til TEK [7] Statens vegvesens Håndbk V, Geteknikk i vegbygging [8]. TEK 7, Sikkerhet mt naturåkjenninger I henhld til TEK 7 skal byggverk lasses, rsjektes g utføs slik at det nås tilfdsstillende sikkerhet mt skade eller vesentlig uleme fra naturåkjenninger (flm, strmfl g skd). Det finnes ikke tilgjengelige kart ver flmsner i Rsendal å skdnett.n g fan fr flm å eiendmmen er derfr vurdert ut fra tgrafien. Nærmeste elv er Stlv, sm nner nesten en kilmeter sørøst fr eiendmmen. Høydefrskjellen mellm elva g eiendmmen er å a. 6 m (bygg i kte + g elva i kte +4). Med denne avstanden g høydefrskjellen mellm ferdig bygg g elvebdde, vurdes det sm usannsynlig at eiendmmen skal utsettes fr flm. Eiendmmen ligger a. mh. g den vil dermed ikke berøs av strmfl. Rsendal er mkranset av høye fjell sm utgjør fa fr snøskd g steinsrang. Men eiendmmen fr Rsendalstunet har så str avstand fra disse at den er utenfr fasnen fr skd. Dette er vist å kartet i Figur, hvr eiendmmen er markert med rødt. Dette kartet viser gså at eiendmmen ligger utenfr aktsmhetsmråde fr jrd g flmskd. 9 (4) RAPPORT R RIG A 7..5

8 Figur : Kart sm viser aktsmhetsmråde fr flmsk d, snøskd g steinsrang []. Basert å argumentene venfr, er kravene i frhld til naturåkjenninger i TEK 7 tilfdsstilt.. TEK, Knstruksjnssikkerhet I henhld til TEK. vil frskriftens minstekrav til ersnlig g materiell sikkerhet væ fylt dersm det benyttes metder g utfølse etter Nrsk Standard (altså Eurkder). TEK. angir at: «Grunnleggende krav til byggverkets mekaniske mtstandsevne g stabilitet, herunder grunnfrhld g sikringstiltak under utfølse g i endelig tilstand, kan fylles ved rsjektering av knstruksjner etter Nrsk Standard NS-EN 99 Eurkde: Grunnlag fr rsjektering av knstruksjner g underliggende standarder i serien NS-EN 99 til NS-EN 999, med tilhønde nasjnale tillegg.» Veiledningen til TEK angir vide at: «Frskriftens krav er fylt dersm det benyttes metder g uftølse etter Nrsk Standard. Krkt bruk av rsjekteringsstandardene gir samlet det nivået sm tilsvar det sikkerhetsnivået sm er aksetert av myndighetene.» Da det legges til grunn en rsjektering basert å Eurkdene (NS EN) sm angitt i unkt. vil TEK væ ivatatt..4 Geteknisk kategri Eurkde 7 [] stiller krav til rsjektering ut fra t ulike getekniske kategrier. Valg av kategri gjøs ut fra standardens unkt. Krav til rsjektering. 4 6 RAPPORT R RIG A 7..5 (4)

9 Odraget innebær diktefundamentering, sm er en knvensjnell metde uten unrmale risiker. Utgravning av byggegn er lanlagt med stabile graveskråninger med dybde til a. 4 m i frhld til dagens terng. Basert å dette er rsjektet klassifisert sm følger: Byggegr Geteknisk kategri Fundamentering Geteknisk kategri.5 Knsekvens-/ålitelighetsklasse (CC/RC) Eurkde [] definer byggverks lassering med hensyn til knsekvensklasse g ålitelighetsklasse (CC/RC). Knsekvensklasser er behandlet i standardens tillegg B i tabell B (infrmativt), mens veiledende eksemler å klassifisering av byggverk i ålitelighetsklasser er vist i nasjnalt tillegg NA (infrmativt), tabell NA.A (9). Det aktuelle bygget er et institusjnsbygg sm iht. tabell NA.A (9) dermed lasses i ålitelighetsklasse. Grunnundersøkelsene viser liten variasjn i lagdeling av løsmasser g det er hvedsakelig middels til faste masser. Grunnfrhldene vurdes dermed sm versiktlige g lativt enkle. Fr geteknisk rsjektering av dette draget er det, ut fra begrunnelsen venfr, valgt følgende knsekvens /å litelighetsklasse: Byggegr CC/RC = Fundamentering CC/RC =.6 Kvalitetssystem Eurkde [] kver at ved rsjektering av knstruksjner i ålitelighetsklasse, g 4 skal et kvalitetssystem væ tilgjengelig, g at dette systemet skal tilfdsstille NS EN ISO 9 serien fr knstruksjner i ålitelighetsklasse 4. Swes kvalitetsystem tilfdsstiller sistnevnte, g kravet er derfr ivatatt gså fr ålitelighetsklasse..7 Intern rsjekterings- g utfølseskntrll Eurkde [] gir føringer fr krav til mfang av rsjekteringskntrll g utfølses kntrll avhengig av ålitelighetsklasse. Dette innebær i henhld til tabell NA.A (9) g NA.A (9) at det fr rsjekteringskntrll g utfølseskntrll av getekniske arbeider kan frutsettes: Kntrllklasse N (nrmal). Fr rsjektering gjelder dermed at det utføs: «Grunnleggende kntrll» ( egenkntrll ) g i tillegg «kllegakntrll». Fr utfølse gjelder at det skal utføs: 9 4 (4) RAPPORT R RIG A 7..5

10 «Basis kntrll» g i tillegg «intern systematisk kntrll»..8 Uavhengig rsjekterings- g utfølseskntrll Plan g bygningslven (bl) ka. 4 g TEK ka. 4 [5], innehlder gler fr krav til uavhengig kntrll etter tiltaksklasse. I veiledningen m byggesak ka. 9 [6] er det i tabell g gitt kriterier fr tiltaksklasselassering fr rsjektering g utfølse. I tabell gis det at fundamentering fr anlegg g knstruksjner, sm etter Eurkde er lassert i tiltaksklasse, havner i tiltaksklasse fr rsjektering. I tabell er det beskvet at grunn g terngarbeid i mråde med versiktlige grunnfrhld klassifises sm tiltaksklasse. Tiltaksklasse mfatter derimt arbeid i mråder med vanskelige grunnfrhld. Ttalsnderinger viser hvedsakelig middels til faste masser av mne. Grunnfrhldene er derfr vurdert sm enkle g versiktlige, vide er diktefundamentering en lite kmlisert metde g geteknisk utfølse er derfr vurdert sm tiltaksklasse. Basert å vurderingene venfr settes det å nåvænde tidsunkt i rsjekteringen følgende krav til uavhengig kntrll iht. bl: Geteknisk rsjektering: Byggegr: Tiltaksklasse Krav til uavhengig kntrll Fundamentering: Tiltaksklasse Krav til uavhengig kntrll Geteknisk utfølse: Byggegr: Tiltaksklasse Ikke krav til uavhengig kntrll Fundamentering: Tiltaksklasse Ikke krav til uavhengig kntrll 4 6 RAPPORT R RIG A (4)

11 Tgrafi g grunnfrhld. Tgrafi Eiendmmen ligger i gjennmsnitt å a. kte +, hvr den heller fra a. kte +8 i nrd, ved Rsendalsvegen, til a. kte +5 langs sønd eiendmsgnse.. Utførte grunnundersøkelser I august 995 ble det utført grunnundersøkelser å eiendmmen av Nteby (Multinsult). Resultatet er rartert i f. [] g undersøkelsene bestd av: ttalsnderinger røveserie med skvlrøvetaker Undersøkelsene ble utført tt vest fr eks. bygg, dvs. utenfr lanlagt utbygging, se Figur : Brlan fr undersøkelser utført av Nteby i 995 rartert fra f. []. Figur : Brlan fr undersøkelser utført av Nteby i 995 rartert fra f. []. I tillegg ble det utført røvegraving den 6..4 med maskinfør fra Kvinnherad kmmune hvr getekniker I. Martinussen fra Swe var tilstede. Det ble benyttet 8 tnn maskin av merke Kbel SK7, med en bi skuff. Plassering av røvegne er vist å kartet under i Figur 4. I utgangsunktet var røvegr lanlagt tt nedenfr dagens 9 6 (4) RAPPORT R RIG A 7..5

12 bygg, men ga. kabler g ledninger i grunnen ble det flyttet sm vist å Figur 4. I tillegg ble røvegr 4 flyttet ne brt fra eks. veg i frhld til rinnelig lan av samme årsak. Figur 4: Kart sm viser hvr røvegravingen ble utf ørt.. Dybde til berg Grunnundersøkelsene er avsluttet å g 8 m dybde uten at berg er åtruffet. Det ble heller ikke åtruffet berg ved røvegraving ned til,5 m dybde..4 Løsmasser.4. Løsmassekart Løsmassekart fra NGU er vist i Figur 5, hvr eiendmmen er avmerket med rødt. Kartet viser at eiendmmen ligger i et mråde med tykk mne, ne sm samsvar med sultatet fra grunnundersøkelsene beskvet nedenfr. Vide viser kartet at eiendmmen ligger lave enn marin gnse. Dermed kan det vær at det finnes dye lag bestående av marine avsetninger. 4 6 RAPPORT R RIG A (4)

13 Figur 5: Løsmassekart med marin gnse fra ngu.n [] hvr den aktuelle eiendmmen er markert med rødt. Gult mråde viser elveavsetning m ens grønt viser tykk mne..4. Grunnundersøkelser Resultat fra grunnundersøkelsene viser i brunkt faste masser, antatt mne, brtsett fra et bløtt lag fra,8,6 m dybde, dvs. kte +, + 9,4. Det er ikke tatt røver av dette laget, men det er sannsynlig, ut fra den lave bmtstanden, at laget kan væ humushldig. Snderingen i brunkt viser ikke fullt så faste masser sm i unkt. Det er brukt eridisk syling fra terng, i kte +6,, til, m dybde g fra, m til bringen er avsluttet å 8 m dybde. Prøvesultat viser at det faste laget består av sandig siltig mne. Prøveserien viser i tillegg et lag med matjrd øverst. Fra a. 4 5,8 m dybde er det gistrt et bløtt lag. Det er ikke tatt røver fra dette laget, men siden bmtstand er tilnærmet knstant med dybden er det sannsynlig at det er trvhldige masser. Det ble lyst av Magne Øy, fra Kvinnherad kmmune, at massene ved røvegraving den 6..4 lignet massene sm ble utgravd i nærheten av ttalsnderingsunkt, ved etablering av den nyeste delen av Rsendalstunet i Prøvegraving Observasjner ved røvegraving er gitt i dette avsnittet, med beskrivelse fr hver røvegr. Osummert vises samme lagdeling i røvegr, med en halvmeter med matjrd øverst, detter brunfarget fast mne ned til a. m g nederste lag bestd av 9 8 (4) RAPPORT R RIG A 7..5

14 gråfarget svært fast mne. Prøvegr 4 skilte seg ut med bløte masser under matjrden g ned til,8 m dybde, hvr det gså var svært fast mne tilsvande de and røvegne. Prøvegr,,5 m: Matjrd,5, m: Fast mne av silt, sand g grus ne stein. Helt ransje tt under matjrda detter grå/brun i farge. Det ble ikke bservert vanninntnging i gra under utgravning, men da gra hadde stått åen et ar timer rant det vann fra dette laget. Men vann kan gså ha kmmet fra sludd/gn g vind. Det frventes at massene blir bløtt ved tilføring av vann. Maskinfør hadde tidlige erfaring med at massene ble svært bløte ved tilføring av vann. Han beskv det sm at grunnen vibrte under maskinen. (Tatt stk. serøve),,5 m: Svært fast mne av sand, grus, stein g ne blkk med lite finstff. Grå i farge. (Tatt serøve) Prøvegr,,5 m: Matjrd,5, m: Fast mne av silt, sand g grus ne stein. Helt ransje tt under matjrda detter gråbrun i farge.,, m: Svært fast mne av sand, grus, stein g ne blkk med lite finstff. Grå i farge. Prøvegr,,5 m: Matjrd,5, m: Fast mne av sand g grus, stein g ne blkk. Lite innhld av finstff. Helt ransje tt under matjrda detter gråbrun i farge.,,8 m: Svært fast mne av sand, grus, stein g ne blkk med lite finstff. Grå i farge. (Tatt serøve). Prøvegr 4,,4 m: Matjrd,4,8 m: Lett å grave i. Brunt. Massene raste ut i gn. (Tatt serøve).,8,8 m: Silt lett å grave i. (Tatt serøve.). Massene raste ut i gn ved graving.,8, m: Svært fast mne av sand, grus, stein med lite finstff. Grå i farge. 4 6 RAPPORT R RIG A (4)

15 .5 Berggrunn Bergrunnskart fra ngu.n [] innehlder ikke infrmasjn m tye bergart i grunnen..6 Grunnvannstand Grunnvannstanden er ikke målt å eiendmmen. Magne Øy, fra Kvinnherad kmmune, mente at grunnvannstanden ligger dyt, å bakgrunn av erfaring fra tidlige graving i Rsendal..7 Frunsningssituasjn Det utføs ikke miljøtekniske undersøkelser å eiendmmen, da det ikke er mistanke m frunsing i grunnen. I den delen hvr eksistende bygg skal rives blir frunsing ivatatt i egen miljølan fr riving..8 Jrdskjelv Eurkde 8 [4] gir gler fr rsjektering av knstruksjner fr seismiske laster. I denne sammenhengen deles det inn i syv grunntyer. Resultat fra snderingene viser middels fast til faste masser i grunnen. Prøvetaking fra jrdlaget sm blir liggende under fundamentene er definert sm sandig siltig mne. Ut fra Tabell. i f. [4] klassifises grunnfrhldene til seismisk grunntye B, sm er beskvet slik: «Avleiringer av svært fast sand eller grus eller svært stiv lei, med en tykkelse å fle titalls meter, kjennetegnet ved en gradvis økning av mekaniske egenskaer med dybden.» Seismisk grunntye: B 4 Kartlegging av nabfrhld 4. Nabbygg/tilstandskntrll Eiendmmen ligger i et jrdbruksmråde g det er gd avstand til annen bebyggelse. Det vurdes derfr sm ikke behv fr tilstandsvurdering av nabbygg i mrådet. Det frventes at nabbygg er fundamentert å stedlig mnemasser g at grunnvannstanden ligger dyt. Det frventes derfr ikke setningsskader å nabbygg ved graving å eiendmmen. 4. Kabler g ledninger Kabler g ledninger i grunnen er ikke kartlagt i denne sammenhengen, men det ligger fle kabler g ledninger inn til eks. bygg sm det må tas hensyn til. 9 (4) RAPPORT R RIG A 7..5

16 5 Geteknisk rsjektering 5. Fastsettelse av getekniske aramet På bakgrunn av utførte undersøkelser g erfaringsdata fra Statens Vegvesens Håndbk V [9], figur.9, er det fastsatt jrdaramet fr løsmassene å eiendmmen. Tabell : Materialaramet fr grunnfrhld. Løsmasser Fast mne av silt, sand g grus. Svært fast mne av sand, grus, stein, lite finstff Dybde under terng [m],5 -,5 m -,5 m Tyngdetetthet, [kn/m ] 9 9 Friksjnsvinkel, [ ] 5 6 Attraksjn, a [kn/m ] 5 5 Mdultall, m [ ] Ved begninger benyttes det en materialkeffisient, M=,4. Materialkeffisienten er satt til,4 å bakgrunn av at det frutsettes alvrlig knsekvensklasse (CC) g nøytralt brudd, iht. Hb V figur.. Fr trafikklast benyttes lastfaktr iht. Hb V [8], q=,. Grunnvannstanden anbefales satt til under fundamentnivå ved bæevnebegning. 5. Fundamentering Rsendalstunet er lanlagt diktefundamentert med unktfundamenter. RIG vurder at dette er en gjennmførbar fundamenteringsløsning. Det anbefales at det øverste laget med matjrd masseutskiftes ned til a. m under terng. Omfang av masseutskifting blir ivatatt, da snitt av lanfrslag viser at fundamentene føs dye enn,5 m under dagens terng. Frstdybden fr Rsendal er,9 m [6], g genelt anbefales det å tilbakefylle med dnende masser uten finstff til denne dybden. Fr fundamentering anbefales det at mnen masseutskiftes ned til frstfri dybde g at det tilbakefylles med min.,9 m dnende masser under g rundt fundamenter. Det utføs nrmal kmrimering av tilførte løsmasser under fundamentnivå. Kmrimering utføs iht. kmrimeringsstandarden, NS 458 [7]. 4 6 I henhld til lanfrslag, datert 5..5, blir det graving i nrdlige deler av bygget g tilbakefylling i sønd deler av bygget, dette grunnet at bygget etables å en skrånende RAPPORT R RIG A 7..5 (4)

17 eiendm. Løsmasser sm graves brt i nrdlige deler av eiendmmen kan tilbakefylles under frstfri dybde i mråder hvr det skal etables veger/lasser g utmhusaal. Det anbefales ikke at disse løsmassene benyttes fr tilbakefylling under fundamenter, å grunn av høyt finstffinnhld g det at mnemassene mister sine fasthetsegenskaer når den flyttes g setninger kan stå. Det må gså tilbakefylles med dnende masser inntil vegger g fundamenter. Det anbefales at masseflytting av mnemasser utføs, i størst mulig grad, i erider med lite nedbør, da mnen blir meget bløtt ved tilførsel av vann. 5. Skråningsstabilitet Fr graveskåninger g fr tilassing av ternget i ny fundamentlan anbefales det å benytte en skråningshelning sm er lik eller lave enn :,5, tilsvande, Fundamenttrykk g bæevne Hvr mye et fundament kan belastes før grunnen setter seg mer enn aksetabelt eller går til brudd er avhengig av fle frhld. Disse frhldene er blant annet: Hvrdan fundamentet belastes, fundamentenes gemetri, dybde g lassering i frhld til hverand. På frrsjektsnivå anbefales det å benytte et maks grunntykk å 5 kpa. Verdien er satt fr å frhind uaksetable skjevsetninger. 6 Vide arbeid Det vurdes at det ikke er nødvendig med sulende grunnundersøkelser å eiendmmen. Dersm det åtffes løsmasser med avvikende sammensetning enn det sm ble åtruffet ved røvegraving så må getekniker kntaktes fr vurdering. Når fundamentstørlser g laster fr fundamenter er bestemt av RIB, så må disse kntrlles av RIG fr bestemmelse av bæevnen. 9 (4) RAPPORT R RIG A 7..5

18 7 Referanser [] NS EN 99 : + NA:8, Eurkde Grunnlag fr rsjektering av knstruksjner. [] NS EN 99 : + NA:, Eurkde : Laster å knstruksjner Del : Trafikklast å bruer. [] NS EN 997 :4+NA:8, Eurkde 7: Geteknisk rsjektering Del : Allmenne gler. [4] NS EN 998 :4+NA:8, Eurkde 8: Prsjektering av knstruksjner fr seismisk åvirkning Del : Allmenne gler, seismiske laster g gler fr bygninger. [5] Byggteknisk frskrift av, TEK, Diktratet fr byggkvalitet. [6] Veiledning m byggesak, Diktratet fr byggkvalitet [7] Veiledning m tekniske krav til byggverk, Diktratet fr byggkvalitet [8] Håndbk V Geteknikk i vegbygging, Statens vegvesen. [9] htt://ge.ngu.n/kart/aalisngu/ [] Løsmassekart fra NGU: htt://ge.ngu.n/kart/lsmasse/?b= 4879:6796 : 66: [] Bergrunnskart fra NGU: htt://ge.ngu.n/kart/berggrunn/?b= 4879:6796: 66: [] Aktsmhetskart Snø g steinskd: htt://gis.nve.n/ge/viewer.as?site=skdatlas&matye=jrd %g%flmskd% %aktsmhetskart 5..4 [] 556 rartnr., Eldsenter Rsendal Grunnundersøkelser fundamentering, Nteby Nrsk Teknisk Byggekntrll A/S [4] Byggfrskblad 45. Klimadata fr termisk dimensjnering g frstsikring, SINTEF Byggfrsk 5 [5] NS 458:8 Kmrimering, Krav g utfølse. 4 6 RAPPORT R RIG A 7..5 (4)

19 Bilag Krdinatunkt fr røvegraving: Prøvegr Krdinater Kte PK ,74 45,6,76 PK 66549,76 8,945 6,6 PK 66546,588 6,776,6 PK ,84 97,95 7,6 9 4 (4) RAPPORT R RIG A 7..5

20