Møteinnkalling Kommunestyret

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl Det vil være fint om eventuelle spørsmål i forbindelse med sakene kan sendes på e-post til politisksekretariat@ski.kommune.no senest 3 dager før møtet slik at administrasjonen kan gi dere svar i møtet. TIL BEHANDLING: KST-35/15 ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK KST-36/15 REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER KST-37/15 OPPRETTELSE AV KOMMUNALT FASTLEGEKONTOR OG DAGLEGEVAKT KST-38/15 REGULERINGSPLAN FV 29 USTVET BRU-SLUTTBEHANDLING KST-39/15 ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I ØKT BEHOV FOR BOSETTING AV ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER KST-40/15 SKOLEKAPASITET I SKI BY KST-41/15 BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE KST-42/15 NY MIDLERTIDIG BARNEHAGE VED VESTVEIEN

2 KST-43/15 KUNSTGRESSBANE KRÅKSTAD KST-44/15 KONTROLLRAPPORT 2014 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FOR SKI KOMMUNE KST-45/15 GODTGJØRING TIL STEMMESTYRER OG VALGFUNKSJONÆRER KST-46/15 ÅRSMELDING FOR RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE 2014 KST-47/15 ÅRSMELDING FOR ELDRERÅDET 2014 KST-48/15 RAPPORT OM BARNEVERN - SAMARBEID OG KVALITET KST-49/15 KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT 2014 Ski, Anne Kristine Linnestad ordfører

3 Side Møteprotokoll Kommunestyret Sakliste KST-17/15 OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE KST-18/15 HOVEDPLAN VEG KST-19/15 SØKNAD OM TILSKUDD FRA FOLLO FK KST-20/15 FOLKEBADENE I SKI - ENDRING KST-21/15 KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG NR. 11 KST-22/15 KOMMUNESTYRETS EKSTRABEVILGNING TIL STYRKET BEMANNING/KVALITET PÅ SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTE KST-23/15 REVISJON AV INVESTERINGSBUDSJETTET KST-24/15 BRUK AV VARDÅSEN BARNEHAGE SOM RIGGOMRÅDE FOR LMS KST-25/15 KOMMUNERERFORMEN KST-26/15 FALLFOREBYGGING I SKI KOMMUNE HØST 2014

4 KST-27/15 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2014 KST-28/15 KUNNSKAPSDOKUMENT I HENHOLD TIL FOLKEHELSELOVEN KST-29/15 UTTALELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN - REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS KST-30/15 BRUKERUNDERSØKELSE VED HELSESTASJONENE I SKI KOMMUNE 2014 KST-31/15 BRUKERUNDERSØKELSE VED BARNEVERNET 2014 KST-32/15 ORIENTERING OM GJENNOMFØRT BRUKERUNDERSØKELSE VED NAV SKI 2014 KST-33/15 VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORLIKSRÅDET ETTER KNUT ARILD BERG KST-34/15 VALG AV VARAREPRESENTANTER TIL FYLKESMØTET KS - SUPPLERING Protokoll Forfall: Mette Feie Haram (H) Georg Stub (H) Johan Kristian Bjerke (H) Kristine Borthen (H) Lars Chr. Bilet (FRP) Knut Tønnes Steenersen (FRP) til kl Geir Hammer (V) Gunvor Eldegard (AP) Vara: Lise Feren Rirsch Kirsten Torp Tonje Bringsvor Ole Johnny Solberg Alexander Dalen John Kvakkestad Lars Magnus Günther Harald Teigen 41 av 41 representanter til stede i møtet. Protokollen fra møte ble godkjent. Dokumenter delt ut i møtet: Avtale om eierforhold og drifting av speakertårn, dommergarderobe og tribuner på Ski stadion datert Side 2

5 KST-17/15 OMRÅDEREGULERING LANGHUS SENTRUMSOMRÅDE Forslag til vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar Ski kommuneplanutvalg å legge forslag til områdereguleringsplan for Langhus sentrum ut til høring og offentlig ettersyn. Det tas sikte på en høringsfrist til og eventuell endelig behandling av vedtak i kommunestyret i juni Frem mot sluttbehandling i kommunestyret skal det igangsettes følgende oppfølgingsarbeider, med sikte på å etablere virkemidler for en helhetlig, god og forutsigbar forvaltning av kommunens arealplaner: Utbyggingsprogram/boligprogram med sikte på styring av rekkefølge og fremdrift i utbyggingen i Ski. Utbyggingsprogrammet skal følge opp rekkefølgebestemmelser i den enkelte plan samt koordinere behov for sosial og teknisk infrastruktur på tvers av planene. Veileder for utforming av gater, plasser og bygninger (skal erstatte gjeldende formingsveileder av juli 2000). Strategi for kommunens arbeid med utbyggingsavtaler. Kommuneplanutvalgets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende tilleggspunkt: «For område S1, S2 og S3 i plankart legges det opp til byggehøyde inntil 7 etasjer. Endelig etasjeangivelser og grad av utnyttelse skal baseres på krav til uteareal, sol, skygge og vindforhold slik at endelig fastsettelse av høyder vedtas ved sluttbehandling.» Vedtak: Felles tilleggspunkt fra H, FRP og PP ble enstemmig vedtatt. Forslag til vedtak ble vedtatt med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1V) stemmer. Kommuneplanutvalgets vedtak er: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar Ski kommuneplanutvalg å legge forslag til områdereguleringsplan for Langhus sentrum ut til høring og offentlig ettersyn. Det tas sikte på en høringsfrist til og eventuell endelig behandling av vedtak i kommunestyret i juni Frem mot sluttbehandling i kommunestyret skal det igangsettes følgende oppfølgingsarbeider, med sikte på å etablere virkemidler for en helhetlig, god og forutsigbar forvaltning av kommunens arealplaner: Utbyggingsprogram/boligprogram med sikte på styring av rekkefølge og fremdrift i utbyggingen i Ski. Utbyggingsprogrammet skal følge opp rekkefølgebestemmelser i den enkelte plan samt koordinere behov for sosial og teknisk infrastruktur på tvers av planene. Veileder for utforming av gater, plasser og bygninger (skal erstatte gjeldende formingsveileder av juli 2000). Strategi for kommunens arbeid med utbyggingsavtaler. For område S1, S2 og S3 i plankart legges det opp til byggehøyde inntil 7 etasjer. Endelig etasjeangivelser og grad av utnyttelse skal baseres på krav til uteareal, sol, skygge og vindforhold slik at endelig fastsettelse av høyder vedtas ved sluttbehandling. Saken er anket til kommunestyret.

6 4 Kommunestyrets behandling: Bård Hogstad (SV) fremmet følgende forslag til vedtak: «Forslag til områdereguleringsplan for Langhus sentrum forkastes.» Bård Hogstad (SV) fremmet følgende tilleggspunkt: «Område merket PP/V tilbakeføres til rådmannens opprinnelige forslag.» Tuva Moflag (AP) fremmet på vegne av AP og SV følgende tilleggspunkter: 1. Området som i dag er avsatt til idrettsformål (tidligere omtalt som o_ia2) omdisponeres ikke til boliger. 2. Skole- og barnekapasitet skal utredes som del av det videre planarbeidet og skal legges fram for kommunestyret før sluttbehandling av planen. Mulighet for å etablere en idrettsbarnehage i sambruk med idrettsparken skal vurderes. 3. Blågrønne strukturer skal ivaretas i det videre arbeidet. Det skal være en grøntbuffer mellom sentrumsområdet og boligområdet BB1. 4. I sentrumsområdet skal det settes av areal til et torg/samlingsplass 17 mai-feiring og andre større arrangementer. 5. I planområdet skal det settes av areal til kommunalt botilbud i henhold til prioriteringene i boligsosial handlingsplan. 6. Det skal legges til rette for variert bebyggelse i planområdet, ikke bare blokker. 7. Kommunale tjenester som helsestasjon, kommunalt fastlegekontor, kulturskoleundervisning og bibliotekstjenester skal beholdes/etableres i området for å styrke Vevelstad stasjon som tyngdepunkt for service og næring på Langhus. 8. Mulighet for å etablere et gründerkollektiv i sentrumsområdet skal vurderes. 9. Det tillates leiligheter under 40 kvm. Helge Bunæs (H) fremmet følgende endringsforslag: «Høringsfristen endres til 20. april 2015.» Votering: Hogstad forkastelsesforslag fikk 2 stemmer og falt. Hogstads tilleggspunkt fikk 19 stemmer og falt. Fellesforslaget fra AP og SV pkt. 1 fikk 19 stemmer og falt. Fellesforslaget fra AP og SV pkt. 2 fikk 19 stemmer og falt. Fellesforslaget fra AP og SV pkt. 3 fikk 19 stemmer og falt. Fellesforslaget fra AP og SV pkt. 4 fikk 19 stemmer og falt. Fellesforslaget fra AP og SV pkt. 5 fikk 19 stemmer og falt. Fellesforslaget fra AP og SV pkt. 6 fikk 19 stemmer og falt. Fellesforslaget fra AP og SV pkt. 7 fikk 19 stemmer og falt. Fellesforslaget fra AP og SV pkt. 8 fikk 16 stemmer og falt. Fellesforslaget fra AP og SV pkt. 9 fikk 16 stemmer og falt. Bunæs endringsforslag om høringsfristen ble enstemmig vedtatt. Kommuneplanutvalgets innstilling med vedtatt endring ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Med hjemmel i plan- og bygningsloven vedtar Ski kommuneplanutvalg å legge forslag til områdereguleringsplan for Langhus sentrum ut til høring og offentlig ettersyn. Det tas sikte på en høringsfrist til 20. april 2015 og eventuell endelig behandling av vedtak i kommunestyret i juni Frem mot sluttbehandling i kommunestyret skal det igangsettes følgende oppfølgingsarbeider, med sikte på å etablere virkemidler for en helhetlig, god og forutsigbar forvaltning av kommunens arealplaner:

7 5 Utbyggingsprogram/boligprogram med sikte på styring av rekkefølge og fremdrift i utbyggingen i Ski. Utbyggingsprogrammet skal følge opp rekkefølgebestemmelser i den enkelte plan samt koordinere behov for sosial og teknisk infrastruktur på tvers av planene. Veileder for utforming av gater, plasser og bygninger (skal erstatte gjeldende formingsveileder av juli 2000). Strategi for kommunens arbeid med utbyggingsavtaler. For område S1, S2 og S3 i plankart legges det opp til byggehøyde inntil 7 etasjer. Endelig etasjeangivelser og grad av utnyttelse skal baseres på krav til uteareal, sol, skygge og vindforhold slik at endelig fastsettelse av høyder vedtas ved sluttbehandling. KST-18/15 HOVEDPLAN VEG Forslag til vedtak: 1. Ski kommune vedtar «Hovedplan vei » som grunnlagsdokument for økonomiske vurderinger med hensyn til bevilgninger og prioritering av tiltak for drift og vedlikehold av det kommunale veinettet i planperioden. 2. Hovedplan vei revideres hvert 4 år. 3. Det utarbeides en tiltaksplan (1-årig) som er knyttet opp mot økonomiplanen med basis i hovedplanen. Tiltaksplanen legges fram til politisk behandling innen Det lages en årlig rapportering over gjennomførte tiltak som behandles i Utvalg for teknikk og miljø. Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Ski kommune vedtar «Hovedplan vei » som grunnlagsdokument for økonomiske vurderinger med hensyn til bevilgninger og prioritering av tiltak for drift og vedlikehold av det kommunale veinettet i planperioden. 2. Hovedplan vei revideres hvert 4 år. 3. Det utarbeides en tiltaksplan (1-årig) som er knyttet opp mot økonomiplanen med basis i hovedplanen. Tiltaksplanen legges fram til politisk behandling innen Det lages en årlig rapportering over gjennomførte tiltak som behandles i Utvalg for teknikk og miljø. Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Ski kommune vedtar «Hovedplan vei » som grunnlagsdokument for økonomiske vurderinger med hensyn til bevilgninger og prioritering av tiltak for drift og vedlikehold av det kommunale veinettet i planperioden. 2. Hovedplan vei revideres hvert 4 år. 3. Det utarbeides en tiltaksplan (1-årig) som er knyttet opp mot økonomiplanen med basis i hovedplanen. Tiltaksplanen legges fram til politisk behandling innen Det lages en årlig rapportering over gjennomførte tiltak som behandles i Utvalg for teknikk og miljø.

8 6 KST-19/15 SØKNAD OM TILSKUDD FRA FOLLO FK Forslag til vedtak: 1. Søknad fra Follo FK om tilskudd på kr til utbedringer av Ski stadion innvilges. 2. Søknadssummen på kr finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Formannskapets behandling : Hanne Opdan (AP) fremmet på vegne av AP og V følgende tilleggsforslag: «Ski kommune forutsetter at det inngås en eier- og driftsavtale mellom Ski kommune og Follo FK og at avtalen kommer på plass før utbetaling kan skje. Følgende punkter inngår i avtalen: - Follo FK ikke kan flytte eller selge anleggene. - Anleggene stilles til disposisjon til idretten i Ski. - Anleggene ikke kommer i konflikt med andre brukere av idrettsparken og planer for parken.» Innstilling: Felles tilleggsforslag fra AP og V innstilles enstemmig. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Søknad fra Follo FK om tilskudd på kr til utbedringer av Ski stadion innvilges. 2. Søknadssummen på kr finansieres ved bruk av disposisjonsfond. 3. Ski kommune forutsetter at det inngås en eier- og driftsavtale mellom Ski kommune og Follo FK og at avtalen kommer på plass før utbetaling kan skje. Følgende punkter inngår i avtalen: Follo FK ikke kan flytte eller selge anleggene. Anleggene stilles til disposisjon til idretten i Ski. Anleggene ikke kommer i konflikt med andre brukere av idrettsparken og planer for parken. Kommunestyrets behandling: Helge Bunæs (H) bad om å få sin habilitet vurdert. Kommunestyret fant representanten habil med 31 mot 10 stemmer. Representanten tiltrådte møtet. Avtale om eierforhold og drifting av speakertårn, dommergarderobe og tribuner på Ski stadion datert ble delt ut i møtet. Camilla Hille (V) fremmet på vegne av V og FRP følgende tilleggsforslag: «Ski kommunestyre henstiller om at avtalen reforhandles med følgende punkter: Det skal komme frem av avtalen at anleggene stilles til disposisjon til idretten i Ski gratis. Speakertårnet leies ut etter avtale med Follo FK til kostpris. Dersom Follo FK flytter ut av idrettsparken eller innstiller sin virksomhet, tilfaller anleggene Ski kommune. Melding om resultatet meddeles kommunestyret.» Votering: Fellesforslag fra V og FRP ble vedtatt med 33 stemmer. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt.

9 7 Kommunestyrets vedtak er: 1. Søknad fra Follo FK om tilskudd på kr til utbedringer av Ski stadion innvilges. 2. Søknadssummen på kr finansieres ved bruk av disposisjonsfond. 3. Ski kommune forutsetter at det inngås en eier- og driftsavtale mellom Ski kommune og Follo FK og at avtalen kommer på plass før utbetaling kan skje. Følgende punkter inngår i avtalen: Follo FK ikke kan flytte eller selge anleggene. Anleggene stilles til disposisjon til idretten i Ski. Anleggene ikke kommer i konflikt med andre brukere av idrettsparken og planer for parken. 4. Ski kommunestyre henstiller om at avtalen reforhandles med følgende punkter: Det skal komme frem av avtalen at anleggene stilles til disposisjon til idretten i Ski gratis. Speakertårnet leies ut etter avtale med Follo FK til kostpris. Dersom Follo FK flytter ut av idrettsparken eller innstiller sin virksomhet, tilfaller anleggene Ski kommune. Melding om resultatet meddeles kommunestyret. KST-20/15 FOLKEBADENE I SKI - ENDRING Forslag til vedtak: 1. Folkebadet på Ski bad blir oppretthold som dagens tilbud. 2. Driftstilskuddet til Ski svømmeklubb økes med kr , til kr Driftstilskuddet indeksreguleres årlig. 3. Økningen i driftstilskuddet på kr tilføres rammen til Eiendom. 4. Åpningstiden for folkebadene blir som følger: Mandag: kl (Ski bad) Tirsdag: kl (Langhus bad) Onsdag: kl (Langhus bad) Torsdag: kl (Ski bad) Fredag: kl (Langhus bad) Lørdag: kl (Langhus bad) Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Folkebadet på Ski bad blir oppretthold som dagens tilbud. 2. Driftstilskuddet til Ski svømmeklubb økes med kr , til kr Driftstilskuddet indeksreguleres årlig. 3. Økningen i driftstilskuddet på kr tilføres rammen til Eiendom. 4. Åpningstiden for folkebadene blir som følger: Mandag: kl (Ski bad) Tirsdag: kl (Langhus bad) Onsdag: kl (Langhus bad) Torsdag: kl (Ski bad) Fredag: kl (Langhus bad) Lørdag: kl (Langhus bad)

10 8 Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Folkebadet på Ski bad blir oppretthold som dagens tilbud. 2. Driftstilskuddet til Ski svømmeklubb økes med kr , til kr Driftstilskuddet indeksreguleres årlig. 3. Økningen i driftstilskuddet på kr tilføres rammen til Eiendom. 4. Åpningstiden for folkebadene blir som følger: Mandag: kl (Ski bad) Tirsdag: kl (Langhus bad) Onsdag: kl (Langhus bad) Torsdag: kl (Ski bad) Fredag: kl (Langhus bad) Lørdag: kl (Langhus bad) KST-21/15 KIRKEVEIEN 3 - FRISØRSALONG - VERBALFORSLAG NR. 11 Forslag til vedtak: 1. I forbindelse med oppussingen i Kirkeveien 3, oppgraderes frisørsalongen og settes i forskriftsmessig stand. 2. Frisørsalongen leies ut og den driftes av leietaker for egen regning. 3. Det innarbeides kr i prosjekt Rådhuskvartalet i investeringsbudsjettet for Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. I forbindelse med oppussingen i Kirkeveien 3, oppgraderes frisørsalongen og settes i forskriftsmessig stand. 2. Frisørsalongen leies ut og den driftes av leietaker for egen regning. 3. Det innarbeides kr i prosjekt Rådhuskvartalet i investeringsbudsjettet for Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. I forbindelse med oppussingen i Kirkeveien 3, oppgraderes frisørsalongen og settes i forskriftsmessig stand. 2. Frisørsalongen leies ut og den driftes av leietaker for egen regning. 3. Det innarbeides kr i prosjekt Rådhuskvartalet i investeringsbudsjettet for 2015.

11 9 KST-22/15 KOMMUNESTYRETS EKSTRABEVILGNING TIL STYRKET BEMANNING/KVALITET PÅ SYKEHJEM OG HJEMMETJENESTE Forslag til vedtak: 1. Kommunestyrets ekstrabevilgning på 1 mill.kroner til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, settes av til styrket bemanning til omsorg ved livets slutt. 2. Midlene fordeles med kroner til Finstadtunet, kroner til Solborg, kroner til Langhus bo- og servicesenter, kroner til hjemmetjenesten og kroner til Kråkstadtunet. Formannskapets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag til nytt pkt. 3: «Formannskapet ber rådmannen legge frem en sak om Ski kommunes tilbud til pasienter ved livets slutt.» Innstilling: Wiiks forslag til nytt pkt. 3 innstilles enstemmig. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyrets ekstrabevilgning på 1 mill.kroner til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, settes av til styrket bemanning til omsorg ved livets slutt. 2. Midlene fordeles med kroner til Finstadtunet, kroner til Solborg, kroner til Langhus bo- og servicesenter, kroner til hjemmetjenesten og kroner til Kråkstadtunet. 3. Formannskapet ber rådmannen legge frem en sak om Ski kommunes tilbud til pasienter ved livets slutt. Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Kommunestyrets ekstrabevilgning på 1 mill.kroner til styrket bemanning/kvalitet på sykehjem og hjemmetjeneste, settes av til styrket bemanning til omsorg ved livets slutt. 2. Midlene fordeles med kroner til Finstadtunet, kroner til Solborg, kroner til Langhus bo- og servicesenter, kroner til hjemmetjenesten og kroner til Kråkstadtunet. 3. Formannskapet ber rådmannen legge frem en sak om Ski kommunes tilbud til pasienter ved livets slutt.

12 10 KST-23/15 REVISJON AV INVESTERINGSBUDSJETTET Forslag til vedtak: 1. Det foretas budsjettjusteringer for investeringsprosjektene slik det fremgår av sakens vurdering, og som vist i vedlegg i saksmappen. 2. Låneopptak 2015 tilpasses revidert investeringsbudsjett. Formannskapets behandling : Innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Det foretas budsjettjusteringer for investeringsprosjektene slik det fremgår av sakens vurdering, og som vist i vedlegg i saksmappen. 2. Låneopptak 2015 tilpasses revidert investeringsbudsjett. Kommunestyrets behandling: Tuva Moflag (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Det fremmes en sak om etablering av rus og psykiatriboliger innen utgangen av juni 2015.» Votering: Moflags tilleggsforslag ble vedtatt med 35 mot 5 stemmer. Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Det foretas budsjettjusteringer for investeringsprosjektene slik det fremgår av sakens vurdering, og som vist i vedlegg i saksmappen. 2. Låneopptak 2015 tilpasses revidert investeringsbudsjett. 3. Det fremmes en sak om etablering av rus og psykiatriboliger innen utgangen av juni KST-24/15 BRUK AV VARDÅSEN BARNEHAGE SOM RIGGOMRÅDE FOR LMS Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret opphever sitt vedtak i sak 72/14. Ski kommune leier ikke ut Vardåsen barnehage til Spilloppen barnehage fra det tidspunkt hvor nåværende barnehage nedlegges. 2. Ski kommune stiller Vardåsen barnehage til disposisjon som riggormåde for utbyggingsprosjektet Lokalmedisinsk Senter. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om disposisjon og økonomiske godtgjørelser knyttet til bruk av barnehagen og tomten. Formannskapets behandling : André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Administrasjonen bes bistå Spilloppen barnehage i søken etter egnede lokaler.» Innstilling: Kvakkestads forslag innstilles enstemmig. Forslag til vedtak innstilles enstemmig.

13 11 Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Kommunestyret opphever sitt vedtak i sak 72/14. Ski kommune leier ikke ut Vardåsen barnehage til Spilloppen barnehage fra det tidspunkt hvor nåværende barnehage nedlegges. 2. Ski kommune stiller Vardåsen barnehage til disposisjon som riggormåde for utbyggingsprosjektet Lokalmedisinsk Senter. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om disposisjon og økonomiske godtgjørelser knyttet til bruk av barnehagen og tomten. 4. Administrasjonen bes bistå Spilloppen barnehage i søken etter egnede lokaler. Kommunestyrets behandling: Helge Bunæs (H) bad om å få sin habilitet vurdert. Kommunestyret fant representanten habil og representanten tiltrådte. Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Kommunestyret opphever sitt vedtak i sak 72/14. Ski kommune leier ikke ut Vardåsen barnehage til Spilloppen barnehage fra det tidspunkt hvor nåværende barnehage nedlegges. 2. Ski kommune stiller Vardåsen barnehage til disposisjon som riggormåde for utbyggingsprosjektet Lokalmedisinsk Senter. 3. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale om disposisjon og økonomiske godtgjørelser knyttet til bruk av barnehagen og tomten. 4. Administrasjonen bes bistå Spilloppen barnehage i søken etter egnede lokaler. KST-25/15 KOMMUNERERFORMEN Forslag til vedtak: 1. Ski kommune følger den nasjonale framdriftsplanen for kommunereformen som innebærer at kommunestyret fatter strukturvedtak i løpet av våren 2016 med eventuell sammenslåing fra Kommunestyret slutter seg til prosess og framdrift for arbeidet med kommunereformen slik det framgår av rådmannens saksutredning i denne saken. Formannskapets behandling : Amund Kjernli (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Tidspunkt for folkeavstemming tas inn i aktivitetsplanen for det arbeidet som skal gjøres.» Innstilling: Kjernlis forslag innstilles med 7 (4AP, 2FRP, 1PP) mot 4 (3H, 1V) stemmer. Forslag til vedtak innstilles enstemmig.

14 12 Formannskapets mindretallsinnstilling: 1. Ski kommune følger den nasjonale framdriftsplanen for kommunereformen som innebærer at kommunestyret fatter strukturvedtak i løpet av våren 2016 med eventuell sammenslåing fra Kommunestyret slutter seg til prosess og framdrift for arbeidet med kommunereformen slik det framgår av rådmannens saksutredning i denne saken. Formannskapets flertallsinnstilling: 1. Ski kommune følger den nasjonale framdriftsplanen for kommunereformen som innebærer at kommunestyret fatter strukturvedtak i løpet av våren 2016 med eventuell sammenslåing fra Kommunestyret slutter seg til prosess og framdrift for arbeidet med kommunereformen slik det framgår av rådmannens saksutredning i denne saken. 3. Tidspunkt for folkeavstemming tas inn i aktivitetsplanen for det arbeidet som skal gjøres. Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling pkt. 1 og 2 ble enstemmig vedtatt. Formannskapets flertallsinnstilling pkt. 3 ble vedtatt med 22 stemmer. Kommunestyrets vedtak er: 1. Ski kommune følger den nasjonale framdriftsplanen for kommunereformen som innebærer at kommunestyret fatter strukturvedtak i løpet av våren 2016 med eventuell sammenslåing fra Kommunestyret slutter seg til prosess og framdrift for arbeidet med kommunereformen slik det framgår av rådmannens saksutredning i denne saken. 3. Tidspunkt for folkeavstemming tas inn i aktivitetsplanen for det arbeidet som skal gjøres. KST-26/15 FALLFOREBYGGING I SKI KOMMUNE HØST 2014 Forslag til vedtak: Rapport «Fallforebygging i Ski kommune» tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling : Anne Grethe Slåtten (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Utvalget ber om at det utarbeides fallforebyggende tiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Tiltakene bør både omfatte generelle strukturelle tiltak og treningstilbud.» Votering: Forslag til vedtak med Slåttens tilleggsforslag tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: 1. Rapport «Fallforebygging i Ski kommune» tas til orientering. 2. Utvalget ber om at det utarbeides fallforebyggende tiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 3. Tiltakene bør både omfatte generelle strukturelle tiltak og treningstilbud.

15 13 Kommunestyrets behandling: Votering: Utvalg for omsorg og helse innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Rapport «Fallforebygging i Ski kommune» tas til orientering. 2. Kommunestyret ber om at det utarbeides fallforebyggende tiltak for mennesker med nedsatt funksjonsevne. 3. Tiltakene bør både omfatte generelle strukturelle tiltak og treningstilbud. KST-27/15 NASJONALE PRØVER HØSTEN 2014 Forslag til vedtak: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen forutsetter at skolene arbeider for best mulig læringsutbytte for den enkelte elev i Ski kommune ved å benytte resultatene på Nasjonale prøver i den videre faglige utviklingen. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling til kommunestyret er: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen forutsetter at skolene arbeider for best mulig læringsutbytte for den enkelte elev i Ski kommune ved å benytte resultatene på Nasjonale prøver i den videre faglige utviklingen. Kommunestyrets behandling: Votering: Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: 1. Saken tas til orientering. 2. Rådmannen forutsetter at skolene arbeider for best mulig læringsutbytte for den enkelte elev i Ski kommune ved å benytte resultatene på Nasjonale prøver i den videre faglige utviklingen. KST-28/15 KUNNSKAPSDOKUMENT I HENHOLD TIL FOLKEHELSELOVEN Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig.

16 14 Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling til kommunestyret er: Saken tas til orientering. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering. Kommunestyrets behandling: Votering: Utvalgenes innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Saken tas til orientering. KST-29/15 UTTALELSE TIL OFFENTLIG ETTERSYN - REGIONAL PLAN FOR AREAL OG TRANSPORT I OSLO OG AKERSHUS Forslag til vedtak: Ski kommune viser til Follorådets høringsuttalelse til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og gir sin tilslutning til denne uttalelsen, med unntak av de tillegg som ble lagt til av mindretallet. I tillegg vil Ski kommune presisere følgende: 1. Ski kommune vil understreke at det er viktig å tilrettelegge for arbeidsplassintensive virksomheter i sørkorridoren generelt. Dette vil bidra til bedre utnyttelse av transportnettets kapasitet gjennom motstrømsreiser, samtidig som Folloregionen får flere ben å stå på. Steder som Ski, Ås og Kolbotn vil spille en sentral rolle i tilrettelegging for slik arbeidsplassvekst. Ski kommune tilrettelegger gjennom sine planer for næringsarealer med høy utnyttelse helt inntil Ski stasjon. Ved lokalisering og flytting av regionale og statlige virksomheter bør også disse vurderes plassert utenfor Oslo i byer/tettsteder med god kollektivtilknytning. 2. Ski kommune støtter planens mål om å legge til rette for høy utnyttelse i gangavstand til kollektivknutepunkt. Vi støtter også planens mål om at sentrums- og boligområder må utvikles med høy omgivelseskvalitet. Ski kommune har lagt ut tre planer til offentlig ettersyn som alle tilrettelegger for høy utnyttelse innenfor en 2 km radius til Ski stasjon. Videre arbeider vi med en områderegulering for Langhus som tilrettelegger for høy utnyttelse i tilknytning til Vevelstad stasjon. Dette er i tråd med målene i Ski kommuneplan som sier at på sikt skal 90 % av boligveksten tas i Ski by og på Langhus.

17 15 3. Ski kommune anser det som positivt at regional plan fremhever landbruks- og kulturlandskapet mellom Ski og Langhus som et område som bør bevares. Ski kommune har fått utarbeidet en landskapsanalyse som viser at dette er et område med svært høy verdi. Kommuneplanutvalgets behandling : Ola Øygard (PP) fremmet på vegne av PP, H og FRP følgende forslag til nytt pkt. 4: «Ski kommune støtter de vedtak som Follorådet gjorde i møte i sak 83/14 når det gjelder pkt. 2, 5, 6, 7 og 8.» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende endringsforslag til pkt. 2, tredje setning: «Ski kommune har lagt ut tre planer til offentlig ettersyn som alle tilrettelegger for høy utnyttelse innenfor en 2 km radius til Ski, Vevelstad og Langhus stasjon.» Votering: Felles endringsforslag fra H, FRP og PP til pkt. 2, tredje setning innstilles med 10 (3H, 2FRP, 1PP, 3AP, 1V) mot 1 (1AP) stemme. Fellesforslaget fra PP, H og FRP om nytt pkt. 4 innstilles enstemmig. Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Kommuneplanutvalgets innstilling til kommunestyret: Ski kommune viser til Follorådets høringsuttalelse til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og gir sin tilslutning til denne uttalelsen, med unntak av de tillegg som ble lagt til av mindretallet. I tillegg vil Ski kommune presisere følgende: 1. Ski kommune vil understreke at det er viktig å tilrettelegge for arbeidsplassintensive virksomheter i sørkorridoren generelt. Dette vil bidra til bedre utnyttelse av transportnettets kapasitet gjennom motstrømsreiser, samtidig som Folloregionen får flere ben å stå på. Steder som Ski, Ås og Kolbotn vil spille en sentral rolle i tilrettelegging for slik arbeidsplassvekst. Ski kommune tilrettelegger gjennom sine planer for næringsarealer med høy utnyttelse helt inntil Ski stasjon. Ved lokalisering og flytting av regionale og statlige virksomheter bør også disse vurderes plassert utenfor Oslo i byer/tettsteder med god kollektivtilknytning. 2. Ski kommune støtter planens mål om å legge til rette for høy utnyttelse i gangavstand til kollektivknutepunkt. Vi støtter også planens mål om at sentrums- og boligområder må utvikles med høy omgivelseskvalitet. Ski kommune har lagt ut tre planer til offentlig ettersyn som alle tilrettelegger for høy utnyttelse innenfor en 2 km radius til Ski, Vevelstad og Langhus stasjon. Videre arbeider vi med en områderegulering for Langhus som tilrettelegger for høy utnyttelse i tilknytning til Vevelstad stasjon. Dette er i tråd med målene i Ski kommuneplan som sier at på sikt skal 90 % av boligveksten tas i Ski by og på Langhus. 3. Ski kommune anser det som positivt at regional plan fremhever landbruks- og kulturlandskapet mellom Ski og Langhus som et område som bør bevares. Ski kommune har fått utarbeidet en landskapsanalyse som viser at dette er et område med svært høy verdi. 4. Ski kommune støtter de vedtak som Follorådet gjorde i møte i sak 83/14 når det gjelder pkt. 2, 5, 6, 7 og 8.

18 16 Kommunestyrets behandling: Tor Anders Østby (SP) fremmet på vegne av SP og SV følgende tillegg til pkt. 3: «Ski må derfor fortsatt være en grønn kommune. Ski kommune er et av landets beste områder for matproduksjon, og det forplikter oss til å ta vare på den sjeldne ressursen matjord er. Veksten må derfor styres med en streng jordvernpraksis i bunn.» Votering: Fellesforslaget fra SP og SV ble vedtatt med 23 stemmer. Kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 1-3 ble enstemmig vedtatt. Kommuneplanutvalgets innstilling pkt. 4 ble vedtatt med 24 stemmer. Kommunestyrets vedtak er: Ski kommune viser til Follorådets høringsuttalelse til regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, og gir sin tilslutning til denne uttalelsen, med unntak av de tillegg som ble lagt til av mindretallet. I tillegg vil Ski kommune presisere følgende: 1. Ski kommune vil understreke at det er viktig å tilrettelegge for arbeidsplassintensive virksomheter i sørkorridoren generelt. Dette vil bidra til bedre utnyttelse av transportnettets kapasitet gjennom motstrømsreiser, samtidig som Folloregionen får flere ben å stå på. Steder som Ski, Ås og Kolbotn vil spille en sentral rolle i tilrettelegging for slik arbeidsplassvekst. Ski kommune tilrettelegger gjennom sine planer for næringsarealer med høy utnyttelse helt inntil Ski stasjon. Ved lokalisering og flytting av regionale og statlige virksomheter bør også disse vurderes plassert utenfor Oslo i byer/tettsteder med god kollektivtilknytning. 2. Ski kommune støtter planens mål om å legge til rette for høy utnyttelse i gangavstand til kollektivknutepunkt. Vi støtter også planens mål om at sentrums- og boligområder må utvikles med høy omgivelseskvalitet. Ski kommune har lagt ut tre planer til offentlig ettersyn som alle tilrettelegger for høy utnyttelse innenfor en 2 km radius til Ski, Vevelstad og Langhus stasjon. Videre arbeider vi med en områderegulering for Langhus som tilrettelegger for høy utnyttelse i tilknytning til Vevelstad stasjon. Dette er i tråd med målene i Ski kommuneplan som sier at på sikt skal 90 % av boligveksten tas i Ski by og på Langhus. 3. Ski kommune anser det som positivt at regional plan fremhever landbruks- og kulturlandskapet mellom Ski og Langhus som et område som bør bevares. Ski kommune har fått utarbeidet en landskapsanalyse som viser at dette er et område med svært høy verdi. Ski må derfor fortsatt være en grønn kommune. Ski kommune er et av landets beste områder for matproduksjon, og det forplikter oss til å ta vare på den sjeldne ressursen matjord er. Veksten må derfor styres med en streng jordvernpraksis i bunn. 4. Ski kommune støtter de vedtak som Follorådet gjorde i møte i sak 83/14 når det gjelder pkt. 2, 5, 6, 7 og 8.

19 17 KST-30/15 BRUKERUNDERSØKELSE VED HELSESTASJONENE I SKI KOMMUNE 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling til Kommunestyret er: Saken tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering. Kommunestyrets behandling: Votering: Utvalgenes innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Saken tas til orientering. KST-31/15 BRUKERUNDERSØKELSE VED BARNEVERNET 2014 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs innstilling til Kommunestyret er: Saken tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: Saken tas til orientering.

20 18 Kommunestyrets behandling: Votering: Utvalgenes innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Saken tas til orientering. KST-32/15 ORIENTERING OM GJENNOMFØRT BRUKERUNDERSØKELSE VED NAV SKI 2014 Forslag til vedtak: Brukerundersøkelsen ved NAV Ski 2014 tas til orientering. Utvalg for omsorg og helses behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for omsorg og helses innstilling til kommunestyret: Brukerundersøkelsen ved NAV Ski 2014 tas til orientering. Kommunestyrets behandling: Votering: Utvalg for omsorg og helses innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Brukerundersøkelsen ved NAV Ski 2014 tas til orientering. KST-33/15 VALG AV NYTT MEDLEM TIL FORLIKSRÅDET ETTER KNUT ARILD BERG Forslag til vedtak: Som nytt medlem til Forliksrådet velges. Formannskapets behandling : Forslag fremmes i kommunestyret. Kommunestyrets behandling: Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag: «Som nytt medlem til Forliksrådet velges Arvid Herland.» Votering: Kjernlis forslag ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Som nytt medlem til Forliksrådet velges Arvid Herland.

21 19 KST-34/15 VALG AV VARAREPRESENTANTER TIL FYLKESMØTET KS - SUPPLERING Forslag til vedtak: Som nytt varamedlem for H, FRP, KRF og PP til fylkesmøtet KS oppnevnes Som nytt varamedlem for AP, V, SV og SP til fylkesmøtet KS oppnevnes. Formannskapets behandling : Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag: «Tuva Moflag.» Gunnar Helge Wiik (H) fremmet følgende forslag: «Mette Feie Haram.» Innstilling: Forslag til vedtak med forslag fremmet i møtet innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Som nytt varamedlem for H, FRP, KRF og PP til fylkesmøtet KS oppnevnes Mette Feie Haram. Som nytt varamedlem for AP, V, SV og SP til fylkesmøtet KS oppnevnes Tuva Moflag. Kommunestyrets behandling: Votering: Formannskapets innstilling ble enstemmig vedtatt. Kommunestyrets vedtak er: Som nytt varamedlem for H, FRP, KRF og PP til fylkesmøtet KS oppnevnes Mette Feie Haram. Som nytt varamedlem for AP, V, SV og SP til fylkesmøtet KS oppnevnes Tuva Moflag.

22 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 35/ ETABLERING AV KUNSTISFLATE I SKI IDRETTSPARK Forslag til vedtak: Kunstisflaten i Ski idrettspark bygges med vant. Ingress/hovedbudskap: Ski kommune har i samarbeid med Sweco foretatt en ROS-analyse og begrunnet vant med sikkerheten samt bruksmuligheten i idrettsparken. Saksopplysninger: Protokollert i møte for hovedutvalg for oppvekst og kultur 11. mars 2015: «Utvalget for oppvekst og kultur ber om at innholdet/ kravspesifikasjonene i forbindelse med bygging av kunstisflate legges frem til politisk behandling raskest mulig, før utleggelse på Doffin. Vant bør ikke inngå i spesifikasjonene.» Kulturdepartementet har oversendt godkjenning av idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning av kunstisflaten i Ski idrettspark. Godkjenning er gitt med vant rundt kunstisflaten. Hvis det blir endringer i etterkant vil Kulturdepartementet ha et brev om endringen. Departementet vil ikke svare på hvordan de vil forholde seg til den nå godkjente søknaden dersom kommunestyret skulle fatte et vedtak som ikke samsvarer med innholdet i den innsendte søknaden. I ytterste konsekvens må det utarbeides ny søknad og Kulturdepartementet vil i så fall vurdere denne på eget grunnlag. Vurdering: Ski kommunes målsetting for kunstisflaten: Utgangspunktet for prosjektet er en satsning fra Ski kommune på bedring av levevilkår i kommunen. Satsning på idrettslekeplasser er en del av denne satsningen. Den planlagte kunstisflaten som del av Ski idrettspark er på et per dags dato ikke utnyttet areal mellom Ski Alliansehall, kunstgressbane og ishallen. Målet er at kunstisflate er åpen for alle og tilgjengelig for alle for fri bruk. Redegjørelse for vant med beskyttelsesnett rundt isflate: Den planlagte kunstisflaten blir en del av Ski idrettspark, og er tenkt plassert på et areal mellom Ski Alliansehall, kunstgressbanen og ishallen. Det har etablert seg et stort ishockeymiljø og Ski ishall opplever stort press i forhold til publikumsbruk. Det er stor sannsynlighet for at den nye isflaten vil benyttes til ishockeyspill på grunn av dens beliggenhet i et allerede populært aktivitetsområde. Bruken av isflaten er ikke regulert, men skal være åpen for alle typer bruk. Beslutningen om prosjektering av vant med beskyttelsesnett er et resultat av vurderinger i forhold til risiko og bygningstekniske aspekter. Sikkerhetsaspekt: Sannsynlighet for ulykker: Isflaten ligger kloss inntil gangveien på den ene langsiden, helårs kunstgressbane med undervarme på den andre siden, og tribunen mot kunstgressbanen i nord. Side 3

23 Dersom isflaten benyttes til ishockeyspill uten vant er det uunngåelig at pucker vil havne ut på disse tilliggende arealene der det ferdes mennesker og pågår aktiviteter. Konsekvenser ved ulykker: Store konsekvenser: Ishockeypucker er harde og kan komme med stor fart. Ved treff mot hode eller andre kroppsdeler kan det medføre alvorlige og varige skader. Uten vant vil det også være store muligheter for at barn og ungdom som går på skøyter kan havne utenfor banen med de farer dette kan medføre både for skøyteløperen og eventuelle tilskuere. 4 Bygningsmessige konsekvenser: Belysning: Bygges isflaten uten vant skal lysmastene flyttes pga. sikkerhet / kollisjonsfare. Det finns ingen konkrete minstekrav for isflater, men for sikkerhetssoner for fotballbaner gjelder minimum 4 m på langside og 5 m på kortside. På hurtigløpsbaner gjelder 3 m avstandskrav for master og benker i forhold til polstring. For sandvolleyballbaner gjelder 3m sikkerhetsavstand i begge retninger. Ut fra dette mener vi at 3 m sikkerhetsavstand må være ett minimum. Pga. begrenset plassforhold vil flytting i så fall komme i konflikt med kunstgressbanen og eventuelt også med atkomstveien. Alternativ kan mastene polstres (som på alpinbakker), men dette ansees som uheldige i forhold til estetikk, levetid, hærverk og vedlikehold. Betongkonstruksjon: Den prosjekterte løsningen for vant og sikkerhetsnett er tilpasset isflaten, de aktuelle plassbehov og betongplaten på mark. Det er forutsatt at det skal støpes inn skinner i betongplaten for innfesting av vant. Skinnene forankres direkte på armeringen med bøyler ut til hver side. Å ettermontere slike skinner er i praksis ikke mulig. Dersom man ønsker å ettermontere annen type innfesting ved å bore ned i betongen er det svært stor fare for at man punkterer et eller flere kjølerør. (Kjølerørene med DM 255mm ligger med senteravstand på 80mm under øverste armeringslag i betongplaten. Dette gir bare teoretiske 55mm mellom rørene.) Feilsøking og reparering av punkterte kjølerør vil være tidkrevende og dyrt. I tillegg vil betongen ikke lenger være en homogen flate, kvaliteten vil bli sterkt redusert og man må påregne at overflaten vil sprekke opp. Hvis man vurderer å sette opp et vantsystem med sikkerhetsnett uten innfesting til betongplaten må sideveis stabilitet av vantet sikres på annen måte. Dette krever til dels stor plass utenfor betongplaten (plass for skrå støtteben, bardunering, etc.). Dette plassbehovet er ikke hensyntatt i løsningen vi har prosjektert, og dette plassbehovet vil komme i konflikt med gangvei, fjernvarmerør, kunstgressbane og tribune. Kostnadene med en slik løsning er ikke beregnet, men vil neppe bli vesentlig rimeligere enn den foreslåtte løsningen. Islegging og drift: Isleggingen ved en bane uten vant er ikke optimalt og går utover kvaliteten. Det legges vanligvis en ranke av snø på ytterkant, noe som betyr økte driftskostnader og er vanskelig å få til i snøfattige vinter. Antakelig vil det også dras mye smuss inn på isflaten når den ligger så tett på gangveien, spesielt hvis gangveien strøs. Konklusjon fra redegjørelsen: Ski kommune som byggherre må gjøre tiltak for å minimere risikoen for eventuelle skader for personer i og utenfor banen. Vant med sikkerhetsnett ansees som helt nødvendig tiltak. Flytting av lysmastene eller beskyttelse er teknisk mulig, men anbefales ikke pga. begrenset plassbehov, estetikk og driftskostnader. Pga. fare for punktering av kjølerørene sammen med redusert betongkvalitet og / eller begrenset plassbehov kan ettermontering ikke anbefales.

24 5 Driftsesong kunstisflate: Driftssesongen er beregnet i perioden fra ca. 15. november til 15. mars. Når banen ikke er isbelagt kan banen brukes som skatepark, streetbasketbane eller til bandy eller ballspill. Tiltaket er med andre ord planlagt tilrettelagt for helårsaktiviteter uten store og kostnadskrevende tiltak. Arealet for betongbetongflaten blir 43 x 20m. Dette gir en effektiv flate på ca. 803m2 innenfor de planlagte vantene. Økonomiske konsekvenser: Kostnadsoverslaget inkluderer vant som er beregnet til å utgjøre ca. 8 % av totalkostnaden. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Saken har ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen foreslår at kunstisflaten bygges med vant på grunn av sikkerheten og bruksmuligheten i Ski idrettspark. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Redegjørelse fra Sweco b) Kartskisse over planlagt kunstisflate Vedlegg som ligger i saksmappen:

25 Saksbehandler: Nina Ansethmoen Arkiv: G21 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 37/ Kommunestyret 36/ REVIDERT SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER Forslag til vedtak: Vedtak fra kommunestyret omhandlende tilleggspunkt i saken om revidert selskapsavtale: «Eventuelle eksterne refusjoner fordeles på samme måte som tilskuddene fra kommunene», oppheves. Ingress/hovedbudskap: Det vises til saksnr. 6/15 behandlet i formannskapet og saksnr. 8/15 behandlet i kommunestyret Revidert selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter IKS. Innholdet i saken og avtalen vil ikke bli nærmere omtalt i denne saken. Under behandlingen av saken i formannskap og kommunestyre ble rådmannens forslag vedtatt, med et tilleggspunkt: Eventuelle eksterne refusjoner fordeles på samme måte som tilskuddene fra kommunene. Denne saken fremmer forslag om opphevelse av vedtatte tilleggspunkt til avtalen. Kommunestyrene i Enebakk, Frogn, Oppegård og Ås vedtok forslag til revidert selskapsavtale for Follo lokalmedisinske senter IKS i samsvar med innstillingen. Nesodden og Ski vedtok innstillingen med tilleggspunkter. Nesodden har siden frafalt sine tilleggspunkter til avtalen og vedtatt den reviderte selskapsavtalen slik den nå foreligger. Det er på denne bakgrunn ønskelig at også Ski kommune opphever sitt tilleggsvedtak. Saksopplysninger: Det vises til saksnr. 6/15 behandlet i formannskapet og saksnr. 8/15 behandlet i kommunestyret for saksopplysninger og vurderinger knyttet til revidert selskapsavtale. Enebakk, Frogn, Nesodden, Oppegård og Ås kommune har nylig sluttet seg til revidert selskapsavtale slik den foreligger, og uten tilføyelser. Ordfører i Ski anbefaler at også Ski kommune slutter seg til avtalen slik den foreligger. Dette er nødvendig for å sørge for framdrift i arbeidet med å etablere LMS ved Ski sykehus. Vurdering: Etablering av et IKS krever at kommunene er enige om selskapsavtalen. Enkelte kommuner kan ikke ha tilføyelser som ikke vedtas av alle deltakende kommuner. Etter tydelige tilbakemeldinger fra de andre ordførerne har ordførerne i Ski og Nesodden valgt å ta saken tilbake til egne kommunestyrer for ny behandling. Side 6

26 Kommunene er i medhold av helse- og omsorgstjenesteloven forpliktet til å kunne tilby døgnplasser for øyeblikkelig hjelp fra Selv om bygningen som skal huse Follo lokalmedisinske senter ikke vil være ferdig bygget innen denne tid, bør IKS et etableres så snart som mulig slik at kommunene i fellesskap kan planlegge hvordan de skal ivareta sin forpliktelse frem til nybygget står klart. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. 7 Konklusjon: Rådmannen anbefaler at tilleggspunktet i saken om revidert selskapsavtale: «Eventuelle eksterne refusjoner fordeles på samme måte som tilskuddene fra kommunene», oppheves. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Revidert selskapsavtale Follo lokalmedisinske senter IKS Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Vedtak fra kommunestyret omhandlende tilleggspunkt i saken om revidert selskapsavtale: «Eventuelle eksterne refusjoner fordeles på samme måte som tilskuddene fra kommunene», oppheves.

27 Saksbehandler: Mona Christine Wiger Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 11/ Rådet for likestilling av funksjonshemmede 14/ Utvalg for omsorg og helse 14/ Formannskapet 31/ Kommunestyret 37/ OPPRETTELSE AV KOMMUNALT FASTLEGEKONTOR OG DAGLEGEVAKT Forslag til vedtak: 1. Det opprettes en daglegevakt lokalisert til Langhus bo- og servicesenter, fra Det opprettes 2 kommunale fastlegehjemler fra Investeringsmidlene utgjørende kr eks. mva, finansieres ved økt låneopptak. 4. Driftskostnader for 2015, utgjørende kr finansieres ved bruk av økonomiplanfond. Tiltaket innarbeides i fremtidige budsjett- og handlingsplaner. Ingress/hovedbudskap: Saken legges frem med forslag om etablering av et kommunalt fastlegekontor som både skal utøve fastlegepraksis og ivareta daglegevaktsfunksjonen i Ski kommune. Fastlegehjemlene som foreslås opprettet skal delvis benyttes til bemanning av daglegevakt og delvis til fastlegepraksis. Tidspunktet for iverksettelse av ordningen er gunstig da kommunen er i behov av opprettelse av flere fastlegehjemler. Det foreslåtte tiltaket vurderes å ha 3 positive effekter: 1. En bedre og mer forutsigbar tilgang til daglegevakt for kommunens innbyggere, der fastlege ikke kan benyttes. 2. En fastlegefunksjon som kan gi et spesialiseringsløp for kommunelegene. Dette vil kunne medføre en større stabilitet blant legegruppen og et bedre utgangspunkt for å rekruttere og beholde helsestasjons- og sykehjemsleger. 3. Etter et par år gir tiltaket netto inntekter for kommunen. Saksopplysninger: Kommunens legevaktstilbud er organisert ved at Follo legevakt IKS ivartar tjenesten på kveld, natt og helg, mens kommunens fastleger ivaretar tilbudet på dagtid mandag fredag. Ansvaret for legevaktstjenesten går på omgang mellom fastlegene. Dette medfører at innbyggerne må oppsøke ulike adresser / legekontorer. Fastlegene mottar økonomisk kompensasjon for den enkelte vakt. Det har lenge vært diskutert muligheten for å lette tilgjengeligheten for legevaktstjenester på dagtid. En parallell problemstilling er kommunens utfordringer til å beholde godt kvalifiserte leger i kommunale stillinger. Ski kommune har 6 leger i 100 % stillinger til de allmennmedisinske offentlige legeoppgavene. Disse oppgavene omfatter bl.a., sykehjemsmedisin, skolehelsetjeneste, helsestasjonsoppgaver og smittevern. Dette er klinisk arbeid som alene ikke er meritterende i et spesialiseringsløp. Konsekvensen er at dyktige leger slutter etter at de har kommet godt inn i kommunens oppgaver, for å søke tellende tjeneste annet sted. Ved å opprette et kommunalt fastlegekontor kombinert med daglegevakt, vil den kommunale legevirksomheten kunne bli Side 8

28 tellende for spesialisering. De kommunalt ansatte legene vil med dette kunne fortsette sitt arbeidsforhold og likevel oppnå en legespesialitet, mens kommunen nyter godt av deres ervervede kompetanse. 9 Ski kommune har for tiden ikke problemer med å drifte og tilby fastlegeordning, men det vil være behov for flere hjemler i løpet av kort tid. Dette relatert til befolkningsøkning og at enkelte leger har søkt om listereduksjon. Pr var innbyggertallet i Ski kommune Pr har kommunen pasienter på sine fastlegelister. Fastlegeordningen i Ski kommune dekker dermed ca. 950 gjestepasienter. Etter nyttår har en lege gjennomført listereduksjon med 500 pasienter, noe som medfører at den ledige kapasiteten reduseres raskere enn tidligere forutsatt. Kommunens listepasienter er fordelt på 21 fastleger, eller gjennomsnittlig ca.1463 listepasienter. For at det skal være en reell mulighet for innbyggere til å bytte fastlege, forutsetter det at minst 1/3 av legene har noe ledighet på sine lister til enhver tid. De kommunale tjenestene opplever at det til tider er utfordrende å få lege hjem. Dette kan indikere at det nåværende antall fastleger er for lavt og at den eksisterende daglegevakt ordningen ikke tilfredsstiller behovet. Kommunens fastleger er informert om planen om opprettelse av kommunal daglegevakt/ fastlegekontor i samarbeidsmøter med deres tillitsvalgte. Opprettelse av kommunal fastlege er ikke i konkurranse med de private. Det er fra kommunens side presisert at dette ikke skaper presedens for opprettelse av fastlegehjemler senere. Vurdering: Et kommunalt fastlegekontor / daglegevakt vil bety én dør og én adresse for publikum, og for offentlige tjenester. Dette innebærer en betydelig lettelse for kommunens innbyggere når de trenger akutt helsehjelp og sikrer gode pasientforløp. Ambulansetjenesten vil bl.a. ha ett sted å henvende seg for akutt syke dersom fastlegen er fraværende eller utilgjengelig. Akutt syke uten tilgjengelig fastlege trenger ikke finne fram blant alle legekontorene i Ski i det alle etter hvert vil huske eller blir henvist til denne ene adresse for øyeblikkelig hjelp på dagtid. Ved at det kommunale legekontoret og kommunal daglegevakt betjenes av de kommunalt tilsatte legene, vil de dermed i gitte tilfeller kunne formidle kunnskap om de samme pasienter fra sykehjemmene og mottaksavdeling på LBS, samt bistå hjemmetjenesten ved udekkede legebehov. Daglegevakten i kommunal regi vil kunne sikre tilbud om legetjenester i hjemmet, spesielt for pasienter som har hjemmesykepleie. Et kommunalt fastlegekontor vil også kunne omfatte fallpoliklinikk og ivareta demensutredning. Fall og kognitiv svikt er to av de mest sentrale omsorgsutfordringene i fremtiden. Fallforebygging er et viktig satsningsarbeid som vil bidra til reduksjon av sykdom, smerte, livskvalitet og hjelpebehov. På samme måte vil tidlig utredning av demens bidra til tilpasset hjelp og behandling. Dette vil bidra til flere sømløse og gode pasientforløp. Det er vurdert flere mulige lokaliseringer av kommunal daglegevakt / fastlegekontor. Follo legevakt IKS benytter i dag poliklinikklokalene ved Ski Sykehus når de ikke benyttes av Ahus. Det pågår en fortløpende vurdering fra Ahus om fremtidig poliklinisk aktivitet i lokalene i Ski sykehus. Dette er en usikkerhetsfaktor med tanke på utvidet drift av Follo legevakt IKS. Øvrige follokommuner har så langt ikke ønsket å utvide aktiviteten ved Follo legevakt IKS til også å omfatte daglegevakt. Ski kommune kunne vurdere å samlokalisere/integrere egen daglegevakt sammen med Follo legevakt IKS, men dette ville by på en rekke utfordringer. En ting er usikkerhet mht lokalene i Ski sykehus sin poliklinikk. En annen sak er at det trolig vil bli vanskelig for innbyggerne i de øvrige follokommunene og kun forholde seg til åpningstid på kvelden all den tid daglegevakten er åpen for Ski kommunes innbyggere. For det tredje betinger driften av daglegevakten slik forslaget her foreligger, at Ski s kommunale fastleger deltar og det vurderes å være mer gunstig for kommunens innbyggere at disse holder til på Langhus hvor det i utgangspunktet er få fastleger og hvor kommunelegene allerede har en rolle i sykehjemmet.

29 10 Ved å plassere kommunalt fastlegekontor / daglegevakt til ledige lokaler ved LBS styrker man fastlegelegedekningen i den delen av kommunen. LBS ligger sentralt tilgjengelig med tanke på offentlig kommunikasjon og andre servicetilbud. Publikumsinngang er via hovedinngangen på LBS, og det er lett tilgjengelig heis. Det kreves små bygningsmessige endringer for å kunne tas i bruk som tilfredsstillende legekontorer. Representanter fra kommunens eiendomsavdeling har besiktiget arealene og utarbeidet en plan med kostnadsoverslag for arbeidet. Lokalene ved LBS har egnet ambulansemottak i parkeringskjeller, der det er heis med bårekapasitet som kommer rett opp til lokalene for legekontoret. Ved at de kommunalt ansatte legene bemanner både daglegevakt og fastlegekontor vil dette gi arbeidserfaring som er meritterende for spesialisering. Ved å beholde en stabil kommunal legetjeneste vil man bygge opp en legetjeneste med god kompetanse til beste for kommunens pasienter både i og utenfor institusjon. Arbeid ved daglegevakt / fastlegekontor inngår i den kommunale legetjenesten på lik linje med andre kommunale oppgaver. Modellen sikrer helårsdrift og fleksibilitet. Økonomiske konsekvenser: Den integrerte ordningen hvor kommunalt tilsatte fastleger betjener ca listepasienter parallelt med at de bemanner daglegevakten, vil gi betydelige inntekter til kommunen. Inntektene vil øke gradvis etter hvert som flere innbyggere søker seg til listene til det kommunale fastlegekontoret. I løpet av et par års drift vil tiltaket ha en netto inntekt. Beregningene som er gjort er basert på nøkterne anslag av inntektspotensialet (3 mnd) Utgifter Lønn og sosiale utg.*) Drift Sum driftsutgifter Inntekter Daglegevakt Fastleger Sum driftsinntekter Netto drift **): *) 2 fastlegeårsverk og 2 årsverk for sykepleier/legesekretær, samt renhold. **)Til drift av dagens daglegevakt er det avsatt midler til kompensasjon til fastlegene utgjørende kr Dette kommer til fratrekk ved finansieringen av det nye tiltaket. I dag er fastlegeordningen for privatpraktiserende og offentlige fastleger fullfinansiert ved hjelp av pro capita tilskudd på kr. 421,- pr. år, refusjoner fra Helfo, pasientegenandeler, salærer fra offentlige aktører som NAV, forsikringsbransjen og Politi m.m. Etableringskostnader er beregnet til ,-. Dette omfatter blant annet ombygginger, inventar og medisinsk utstyr, data, telefoni mv. Ved opprettelse av fastlegehjemler kan Helsedirektoratet yte etableringsstøtte på kr ,- pr.hjemmel. Ski kommune har sendt søknad, men ikke blitt prioritert denne gangen. Oppstarts plan Kommunal daglegevakt og fastlegekontor åpner samtidig 1.oktober Tilsetting 2 legestillinger og 2 stillinger for sykepleier / legesekretær i mai 2015 med tiltredelse i midten av september. Ombyggingsarbeid gjennomføres våren / sommeren Bestilling og innkjøp av inventar og utstyr våren Innflytting og istandsetting av kontorer og lokaler 2015.

30 11 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Etablering av en stasjonær kommunal daglegevakt vil styrke tilbudet til kommunens innbyggere. Legestaben som også er ansatt i kommunal tjeneste, vil være kjent med kommunens mottaksplasser og fremtidige KAD plasser. Dette vil også være en faglig styrke for hjemmetjenesten, bl.a. vil det være lettere å få gjennomført hjemmebesøk. Et kommunalt fastlegekontor vil også kunne ivareta demensutredning av hjemmeboende, og fallpoliklinikk. Fall utgjør i dag en stor utfordring ved økt hjelpebehov, samt reduserte leveår. En opptrapping av tjenesten til å omfatte kommunal fastlegekontor i samme lokaler som kommunal daglegevakt, vil gi et samlet legetilbud som er forutsigbart ved at det er kommunens egen legetjeneste. Driftsmessig forutsetter den opprettelse av 2 nye legeårsverk og 2 nye årsverk for sykepleier / legesekretær. Bemanningsmessig vil arbeid på daglegevakt og fastlegekontoret inngå i bemanningsplanen for de øvrige kommunale tjenestene. Ved at kommunal daglegevakt \fastlegekontoret lokaliseres til LBS vil det styrke fastlegedekningen i den delen av kommunen. Konklusjon: Ved etablering av en kommunal daglegevakt kombinert med kommunalt fastlegekontor, vil innbyggene få et styrket tjenestetilbud. Det vil være en fast adresse for daglegevakten som er mer publikumsvennlig. Det vil være mulig å yte mer og bedre hjelp til ulike kommunale medisinske oppgaver. Ved at de kommunalt ansatte legene får meritterende praksis gjennom sitt daglige arbeid, vil det begrense ønsket om å slutte grunnet manglende mulighet til faglig utvikling. Den samlede kompetanse i legegruppen vil være beredt til å ta nye medisinske oppgaver som legges til kommunen. Ski kommune vil dermed også fremstå som en attraktiv arbeidsplass for leger. Ski, Audun Fiskvik rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Eldrerådets behandling : Eldrerådet fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Eldrerådet støtter forslag til vedtak og tar saken til orientering. Eldrerådet ber om at det i tillegg opprettes minst en ny fastlegehjemmel i Ski sentrum. Det er allerede i dag mange fra Ski som må benytte fastlege på Langhus, eller ikke har fått plass hos fastlege.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Eldrerådet støtter forslag til vedtak og tar saken til orientering. Eldrerådet ber om at det i tillegg opprettes minst en ny fastlegehjemmel i Ski sentrum. Det er allerede i dag mange fra Ski som må benytte fastlege på Langhus, eller ikke har fått plass hos fastlege.

31 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.» Votering: Felles forslag til uttalelse tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering. 12 Utvalg for omsorg og helses behandling : Gudmund Nyrud (H) fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende forslag til vedtak: «Utvalg for omsorg og helse ber rådmannen utrede muligheten for opprettelse av daglegevakt på Ski sykehus før saken på nytt fremmes for politisk behandling.» Anne Grethe Slåtten (AP) fremmet følgende tilleggsforslag, nytt pkt. 5: «Status for bruk av daglegevakten rapporteres til utvalget innen utgangen av 2016.» Votering: Forslag til vedtak med tillegg av Slåttens tilleggsforslag ble satt opp mot fellesforslaget fra H, FRP og PP og fellesforslaget fikk 6 (4H, 1FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1SV) stemmer. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: Utvalg for omsorg og helse ber rådmannen utrede muligheten for opprettelse av daglegevakt på Ski sykehus før saken på nytt fremmes for politisk behandling. Formannskapets behandling : Ordfører fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende forslag til nytt pkt. 1: «Det opprettes en daglegevakt fra » André Kvakkestad fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende forslag til nytt pkt. 5: «Rådmannen bes ta kontakt med Follo Legevakt IKS og A-hus for mulig sambruk og for eventuelt behov for ytterligere arealer.» Amund Kjernli (AP) fremmet følgende tilleggspunkt, fremmet i utvalg for omsorg og helse: «Status for bruk av daglegevakten rapporteres til utvalget innen utgangen av 2016.» Innstilling: 1. Fellesforslaget fra H, FRP og PP til nytt pkt. 1 innstilles med 7 (2FRP, 3H, 1PP, 1V) mot 4 (4AP) stemmer. 2. Forslag til vedtak pkt. 1 innstilles med 4 (4AP) mot 7 (2FRP, 3H, 1PP, 1V) stemmer. 3. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles enstemmig. 4. Forslag til vedtak pkt. 3 innstilles med 4 (4AP) mot 7 (2FRP, 3H, 1PP, 1V) stemmer. 5. Forslag til vedtak pkt. 4 innstilles enstemmig. 6. Fellesforslaget fra H, FRP og PP til nytt pkt. 5 innstilles med 7 (2FRP, 3H, 1PP, 1V) mot 4 (4AP) stemmer. 7. Utvalg for omsorg og helses uttalelse innstilles med 7 (3H, 2FRP, 1PP, 1V) mot 4 (4AP) stemmer. 8. Kjernlis forslag til nytt punkt innstilles enstemmig. Camilla Hille (V) tar partimessig forbehold.

32 Formannskapets mindretallsinnstilling: 1. Det opprettes en daglegevakt lokalisert til Langhus bo- og servicesenter, fra Investeringsmidlene utgjørende kr eks. mva, finansieres ved økt låneopptak. Formannskapets flertallsinnstilling: 1. Det opprettes en daglegevakt fra Det opprettes 2 kommunale fastlegehjemler fra Driftskostnader for 2015, utgjørende kr finansieres ved bruk av økonomiplanfond. Tiltaket innarbeides i fremtidige budsjett- og handlingsplaner. 4. Rådmannen bes ta kontakt med Follo Legevakt IKS og A-hus for mulig sambruk og for eventuelt behov for ytterligere arealer. 5. Kommunestyret ber rådmannen utrede muligheten for opprettelse av daglegevakt på Ski sykehus før saken på nytt fremmes for politisk behandling. 6. Status for bruk av daglegevakten rapporteres til utvalget innen utgangen av

33 Saksbehandler: Ellen Flatøy Arkiv: PLA Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Plan og byggesaksutvalget 10/ Kommunestyret 38/ REGULERINGSPLAN FV 29 USTVET BRU-SLUTTBEHANDLING Forslag til vedtak: Med henvisning til plan og bygningslovens vedtas forslag til detaljreguleringsplan for Ustvedt bru, datert med bestemmelser sist datert Vedtaket medfører endring av reguleringsplan for landbruksområdene i søndre del av Ski, vedtatt , der det omtalte området i detaljreguleringsplanen nå er regulert til jord- og skogbruksformål. Ingress/hovedbudskap: Forslag til detaljreguleringsplan for Ustvedt bru fremmes for sluttbehandling. Detaljreguleringsplanen legger til rette for ombygging av eksisterende Ustvedt bru over Østfoldbanens østre linje og bedre dagens avkjøringsforhold på fylkesvei 29 Løkenveien, fylkesvei 30 Kjeppestadveien og Tomterveien, samt opprette ny avkjøring til Sinnerudveien (privat) ved endringer i veg-geometrien. Målet er å bedre trafikksikkerheten. I kommune-planen er området avsatt til LNFR. Saksopplysninger: Dagens forbindelse mellom Løkenveien nord og sør for Østre linje går via en smal, enveiskjørt bru som går i høy bue over jernbanesporet. Dette har utløst behov for utvidelse og forbedring av forholdene for trafikksikkerheten i området. Planforslaget legger opp til forbedringer av brua og endringer i veg-geometrien ved sanering av to T-kryss som erstattes av en rundkjøring nord for dagens T-kryss mellom FV 30 Kjeppestadveien og FV 29 Løkenveien. Planområdet er på ca 49 daa og omfatter fv 29, fv 30 samt tilliggende eiendommer gnr 142/15, 142/4 (75/7), 75/3, 75/7 (3/3), 142/3, 142/1, 3/1, 3/7, 142/15 og 75/10 med flere. Planforslaget har vært utlagt til offentlig ettersyn i tiden Det kommet inn 9 merknader ved offentlig ettersyn. Det har vært behov for oppfølging av fylkeskommunens merknad om vurdering av de to SEFRAK-registeret bygninger på gnr/bnr 142/3, hvilket er grunnen til at sluttbehandling av planforslaget har måtte avvente. Sammendrag og kommentar til merknadene ved offentlig ettersyn: - Jernbaneverket, dat Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen, dat Akershus Fylkeskommune, dat Ingrid og Stein-Arne Nalstad, dat Norges Vassdrags og Energidirektorat, dat Ski øst AS, dat Pål Skrikerud, dat Tom Olstad, dat Truls Espen Eidsvoll, dat Side 14

34 15 Jernbaneverket, dat Peker på at tiltaket ligger ved elektrifisert jernbane og det er derfor restriksjoner for utførelse av arbeider og bruk av gravemaskin, kran eller lignende innenfor 30 meters avstand fra midten av nærmeste jernbanespor. Eventuelle tiltak for å ivareta trafikk- og el-sikkerheten må avklares med Jernbaneverket. Sikkerhetstiltak og eventuell bruk av hovedsikkerhetsvakt må bekostes av tiltakshaver. Kommentar: Sikkerhetstiltak og arbeid underlagt restriksjoner om avstand til jernbanelinjer er lovpålagt i Jernbaneloven 10 i tillegg til reguleringsplanens byggegrenser. Merknaden er videresendt forslagstiller for videre vurdering av merknadspunkter som ikke berører selve planen men må følges opp i senere utførelsesfase. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen, datert Fylkesmannen mener det er positivt at tiltakshaver forsøker å minimere inngrep på dyrka mark, men ønsker at det legges inn reguleringsbestemmelser til riggområder for å ivareta hensynet til dyrka og dyrkbar jord og tilbakeføring til opprinnelig kvalitet/bruk: - Matjordlag skal tas av, bevares og legges på igjen. - Det små settes en frist for tilbakeføring til LNF-formål - Det må settes krav til erosjonsforebyggende tiltak i anleggsfasen for å hindre skade på omkringliggende areal. - Det må settes krav om at erosjonsforebyggende tiltak skal (re)etableres for å hindre skade på dyrka og dyrkbar jord, herunder at hydrotekniske anlegg (grøfter, kummer mv) skal (re)etableres. Kommentar: Anleggsbelter i tillegg til riggområder er midlertidige beslag som skal tilbakeføres til opprinnelig formål når anlegget er ferdig. For at dette sikres i bestemmelser til planen, er de fire punktene innarbeidet i reviderte reguleringsbestemmelser. Akershus fylkeskommune, datert Fylkesrådmannen anser etter utførte arkeologiske registreringer at forslaget til reguleringsplan ikke kommer i konflikt med kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredete kulturminner. Han peker samtidig på at dersom man under arbeidene med prosjektet støter på et fornminne, skal arbeidene straks stanses i den utstrekning de berører fornminnet og fylkeskommunen varsles. Fylkesrådmannen peker videre på at de to bygningene på eiendommen gnr 142 bnr 3 som i reguleringsplanen er forutsatt revet er oppført i SEFRAK-registeret. Han savner en vurdering av bygningenes betydning i landskapet og en redegjørelse for konklusjonen om at de ikke er bevaringsverdige, og oppfordrer kommunen å stille krav om en slik redegjørelse før planforslaget blir behandlet. Ønsker også vurdering av hvorvidt bygningene har lokal bevaringsverdi. Dersom bygningene skal rives, bør det lages en dokumentasjonsrapport som sendes fylkeskommunen og Akershusmuseet for arkivering. Fylkesrådmannen forutsetter ellers at tiltaket ikke reduserer muligheten for å oppfylle kravene i vannforskriftens 1, 4 og 12, for å sikre god økologisk og kjemisk vannkvalitet i overflatevann. Kommentar: Kulturminneloven 8 gjelder, i tillegg til reguleringsbestemmelser til den enkelte plan. Statens vegvesen har gjort en vurdering av bevaringsverdi på den aktuelle eiendommen. Det er tatt inn en rekkefølgebestemmelse i planens bestemmelser som sier at det skal gjøres en antikvarisk dokumentasjon av bygningene på eiendommen gnr 142 bnr 3 i forbindelse med riving. Rådmannen presiserer at lovverk som vannforskriften gjelder sammen med bestemmelser i detaljreguleringen.

35 16 Ingri og Stein-Arne Nalstad, datert Sinnerudveien/Løkenveien: De peker på at inn- og utkjøring til Sinnerudveien må være på samme høyde som ny fv 29 og med tilfredsstillende sikt. De ønsker at skulderbredde 1 m på fv 29 videreføres fra brua og fram til Sinnerudveien, og at fartsgrensen på Løkenveien senkes til 60 km/t. De forutsetter at det etableres midlertidig gang- og sykkelvegbru over jernbanen i anleggsperioden. Støysone: Det forventes økt støy fra fv. 29 med ny bru som følge av økt trafikk generelt samt økt tungtransport. Ingri og Stein-Arne Nalstad mener derfor det er behov for skjerming mot støy for deler av bygningsmassen/ uteareal på Ustvedt gård. De ønsker støyskjerming også før anleggsperioden. Arealområde gnr 142 bnr 15: Ønsker at bekken på nordsiden av Kjeppestadveien legges i rør fra kryssingen under Kjeppestadveien (fv. 30) og fram til Løkenveien (fv. 29), for å kunne legge gjenstående trekant på ca 1,3 da nord for bekken til et samlet jordbruksareal. Omleggingen av Kjeppestadvegen avskjærer drensgrøfter på dyrket mark, og dette må reetableres i ny situasjon. Har anlegg for utnyttelse av jordvarme på jordet øst for hovedbølet og sør for jernbanen (gnr 142 bnr 1). Ønsker også arealoversikt over jordbruksareal som endres til samferdselstiltak for sin eiendom, samt hvor mye som vil bli disponert til anleggsareal (midlertidig beslag). Kommentar: Merknadene berører ikke planforslaget direkte men er videreformidlet forslagstiller for avklaring i en eventuell byggefase. Norges Vassdrags og Energidirektorat, dat Minner om dimensjoneringsforhold av rørforhold for vann og anleggselementer for en 200 års flom og 50 års nedbørsintensitet. En bestemmelse om avsetting av kantvegetasjon bør avsettes i detaljreguleringens bestemmelser og vassdraget bør legges inn som hensynssone på plankartet. Kommentar: Dimensjoneringsforhold skal følge standarder, dette er videreformidlet til forslagstiller. En bestemmelse om avsetting av kantvegetasjon er beskrevet i detaljreguleringens bestemmelser under 9 «Sone med særlige hensyn Bevaring naturmiljø». Vassdraget er lagt inn som utvidet hensynssone på plankartet og samsvar med 11 i Vannressursloven. Ski Øst AS, dat Ski Øst AS er et eiendomsselskap som eier noen av eiendommene på Ellingsrud Industriområde, Ustvedt og i Ski næringspark. Selskapet fremmer forslag, i et notat med mulighetsstudie som er utarbeidet av Asplan Viak, til ny bru ved Dynamittveien for å gi området sør for Østfoldbanen en god atkomstsituasjon i henhold til planlegging av området i ny kommunedelplan for Ski øst. Ski Øst AS mener at detaljreguleringsforslaget fører til oppsplitting og fragmentering av dyrka mark og det bør ses på løsninger som i større grad tar hensyn til landbruksdrift og ivaretar fremtidige behov tilknyttet utbyggingsområder i kommunedelplan for Ski øst. Kommentar: Vegvesenet har i sak utlagt til offentlig ettersyn påpekt at ny og forbedret Ustvet bru er nødvendig på kort sikt, mens Ski Øst AS sine planer om bru fra Dynamittveien er av langsiktig karakter og vil ikke bli realisert før detajlreguleringer under kommunedelplan Ski øst er vedtatt. Vegvesenet legger vekt på at reguleringsplanen er en samferdselsregulering som skal ta hensyn til lokalitet og eksisterende verdier fremfor tilrettelegging for utbygde områder.

36 Hensynet til dyrka og dyrkbar jord og tilbakeføring til opprinnelig kvalitet/bruk er ivaretatt i bestemmelsene 5 f og 5g; 17 5 f) Matjord Matjord som tas av som følge av anlegget lagres innenfor anleggs- og riggområdet. Anleggs og riggområde tilbakeføres til landbruksformål senest et år etter veganlegget er ferdig bygd. 5 g) Erosjonsforebyggende tiltak Det skal gjøres erosjonsforebyggende tiltak i anleggsfasen for å sikre at det ikke gjøres skade på omkringliggende areal. Hydrotekniske anlegg (grøfter, kummer mv) skal reetableres for å hindre skade på dyrka og dyrkbar jord. Det skal gjøres erosjonsforebyggende tiltak for den permanente situasjonen. Rådmannen støtter Vegvesenets forslag om oppføring av valgte alternativ i eksisterende vegtrasé. Pål Skrikerud, dat Er beboer langs Løkenveien og påpeker at trafikksikkerheten langs Løkenveien er dårlig med smale vegskuldre og til dels dype grøfter. Mener at det er avvik mellom faktiske forhold og ROSanalysen som beskriver området uten særlig grad av myke trafikanter. Er bekymret for at tungtrafikken vil øke når Ustvedt bru blir utbedret. Når utbedret Ustvedt bru står ferdig flere år før nye E 18 uten avkjørsel til Kråkstad er på plass, er beboeren bekymret for at det vil bli mere trafikk på Løkenveien i disse 5-6 årene. Stenging av Nordbyveien bru vil føre til høyere bruk av Løkenveien/Kjeppestadsletta som innfart til Ski og forventer at det gjøres tiltak for trafikksikkerheten på Løkenveien. Foreslår fartsbegrensninger på strekningen fra Kråkstad sentrum til Ustvedt bru. Ønsker økt fokus på trafikksikkerhet på strekningen foran Kråkstad skole, Ski barne- og ungdomsskole, Langhus skole og Haugjordet. Kommentar: Vedrørende avvik på ROS-analysen er dette videreformidlet Vegvesenet. Det vil bli anleggsarbeider som følge av utbedringen og fornyelse av Nordbyveien bru, som kan komme til å innvirke på bruken av Ustvedt bru. Samtidig vil anleggsarbeidene av brua gi trafikkøkning på Vestveien som vil avlaste trafikken på østsiden av jernbanen. Vedrørende trafikksikkerhet, har Vegvesenet strenge føringer på veistruktur som følger av tellinger av myke trafikanter. Vegvesenet presiserer at det er ikke registrert bruk fra myke trafikanter av Løkenveien over Ustvedt bru, i særlig grad. I forslaget er det likevel lagt opp til bredere vegskulder enn Kjeppestadveien/Løkenveien har per i dag. Ny vegkurvatur bedrer siktforholdene i avkjørslene, og bredere skuldre på hver side av brua vil bedre siktforholdene for myke trafikanter. De rikspolitiske retningslinjene for barn og unge synes dermed oppfylt i planforslaget. Forslaget med slak kurvatur fra Ustvedt bru opprettholdes. Tom Olstad, dat Ønsker ny adkomst etablert vest og nord for dagens adkomst i grensen mellom Tomterveien 4 ( Gnr.75/3) og Søndre Ski Gård (Gnr: 75/4). Denne løsningen betyr at adkomstveien flyttes til andre enden av svingen, tilsynelatende med samme oversiktlighet som i eksisterende forslag. Mener at denne løsningen vil få høyere trafikksikkerhet ved at rundkjøringen og svingene vil virke preventivt i forhold til høy fart på denne delen av veien. Ønsker å opprettholde den opparbeidede delen av grønne arealer (kjøkkenhage, bær og frukttrær) som i dag. Dersom gammel adkomstvei forsvinner, vil ny adkomstvei kunne knytte disse sammen på en bedre måte. Ønsker å kunne utnytte et område av tomten som i dag ligger ubrukt og som har noen begrensninger i forhold til fremtidig bruk. Ny adkomstvei vil bli liggende uten at det er nødvendig å rydde veien for å bevege seg fra et område til et annet inne på tomten.

37 Kommentar: Vegvesenet har vurdert denne løsningen til å gi lavere trafikksikker løsning enn den forslaget opprinnelig legger opp til. Rådmannen støtter denne vurderingen. 18 Truls Espen Eidsvold, dat : Er eier av Løkenveien 45 (gnr 3 bnr 7). Har av og påkjøring til eiendommen i enden av tomten mot brua og ut fra hushjørnet på drifts- og lagerbygning. Den er i dag uoversiktlig og medfører utfordring for av og påkjøring til eiendommen. Det er daglig trafikk til eiendommen med bil og henger. Grunnet smal plass foran bygningen blir det rygget inn eller ut på Løkenveien med bil og henger eller lastebiler som utfører av og på lessing. Ønsker at Løkenveien skyves noe bort fra hans eiendom slik at det ikke blir nødvendig å ta areal av eiendommen for å sikre sikt til avkjørselen. Kommentar: Reguleringsplanen legger ikke opp til endringer av fv. 29 langs denne eiendommen. Rådmannen presiserer at justering av eiendomsgrenser er et eiendomsanliggende mellom Statens vegvesen og grunneiere. Det er lagt opp til et regulert anleggsbelte mot husveggene på eiendommen Løkenveien 45 (gnr 3 bnr 7). Det er sikret i bestemmelsene at dette skal bli tilbakeført til opprinnelig bruk når anlegget er ferdig. Frisikt i avkjørselen blir utbedret, noe som innebærer økt trafikksikkerhet. Rådmannen presiserer at tilstrekkelig manøvreringsareal for kjøretøy skal skal sikres av grunneier på egen eiendom. Vurdering: Planområdet: Området omfatter en bratt og uoversiktlig eksisterende bru over Østfoldbanens østre linje og to eksisterende T-kryss i Kjeppestad-Løkenveien og Løkenveien-Tomterveien. Området ligger i et landbrukslandskap ca 2,5 km øst for Ski sentrum og øst for Ski næringspark og Ellingsrud industriområde. Planområdet med tilstøtende arealer er i bruk til samferdselsformål, dyrka mark og gårdstun. Dagens plan inneholder flere hensynssoner både for kulturmiljø med SEFRAK-registrerte gårdstun og boligbebyggelse samt hensynssoner for naturmiljø. Planområdet omfatter følgende hensynsoner i kommuneplanen: Hensynssone H570_1: Viser at området inngår i et kulturlandskap av nasjonal og regional verdi. Dette tilsier varsomhet ved omgjøring av dyrka mark og endring av de store landskapsrommene. Hensynssone H570_2: Viser at det omfatter kulturminner og kulturmiljø av lokal og regional verneinteresse. Området innehar SEFRAK-registrerte bygninger og fornminner fra jernalder. Hensynssone H220_1 (rød støysone) og Hensynssone H220_2 (gul støysone): Deler av planområdet ligger innenfor rød støysone. Vernet vassdrag: Bekkene i området er omfattet av det vernede Morsvassdraget og et generelt byggeforbud gjelder langs Kråkstadelva. Om kulturvernehensyn ved bevaringsområde på gnr/bnr 142/3: AFK skriver i brev av om vernehensyn ved gårdstunet gnr/bnr 142/3 og ber om vurdering av de SEFRAK-registrerte bygningene. AFK savner en vurdering av bygningenes betydning i landskapet og en redegjørelse for konklusjonen om at de ikke er bevaringsverdige. Ønsker også vurdering om hvorvidt bygningene har lokal bevaringsverdi. Dersom bygningene skal rives, bør det lages en dokumentasjonsrapport som sendes fylkeskommunen og Akershusmuseet for arkivering.

38 19 Det ble det avholdt møte den mellom Vegvesenet og kommunen etter at Vegvesenet hadde laget en slik vurdering av fagkyndige for kulturminnevern. Kommunen etterspurte en vurdering av omlegging av valgt trasé for å ivareta de SEFRAK-registrerte bygningene. Statens vegvesen har vurdert en alternativ løsning med flere negative konsekvenser, blant annet for beslag av dyrka mark og lengre bekkelukking, større kurvatur og lavere trafikksikkerhet, enn de positive. De positive konsekvensene er bevaring av de SEFRAK-registrerte bygningene. Rådmannen har vurdert konsekvensene ved å opprettholde planforslaget i alternativ 1 som lå ute på offentlig høring, til å være det som best ivaretar hensynene til trafikksikkerhet. Rådmannen opprettholder derfor planforslaget med en rekkefølgebestemmelse til planen i 5 a som sier at det skal gjøres en antikvarisk dokumentasjon av bygningene på eiendommen gnr 142 bnr 3 i forbindelse med riving. Rådmannen anser dermed at vernevurderinger av de SEFRAK-registrerte bygningene på grn/bnr 142/3, er tilstrekkelig ivaretatt. Om naturvernehensyn ved bevaringsområde: Naturmangfoldloven stiller krav om naturmangfoldet i den kommunale planleggingen. Statens vegvesen har vurdert tiltakets arealbeslag opp mot Naturmangfoldloven 8-12 vedrørende kunnskapsgrunnlag, «føre-var-prinsippet» og samlet belastning på økosystem: Planforslaget medfører en utvidelse av samferdselsområdet på bekostning av LNFR-området. Områdene som er omfattet av denne, er kryssing av kantsoner mellom teiger og langs bekker. Det er registrert enkelte fuglearter innenfor Norsk rødliste Det er vurdert at bekkene i planområdet ikke er viktige i friluftsammenheng og tiltakene i planforslaget forventes ikke å forringe kvaliteter i og rundt vassdraget. Det er lagt inn tilleggsbestemmelser til bevaringshensyn av kantsoner langs bekkeløp. Konsekvensene av tiltaket vurderes å være små og bestemmelsene sikrer tiltak mot forurensning og erosjon i 5d og 5 g. Om vern av Morsavassdraget og bekkelukking: Fylkesmannen fikk den en henvendelse fra Statens vegvesen om løsning for bekkeløp langs Kjeppestadveien. Vegvesenet har bedt Fylkesmannen om en samlet vurdering fra landbruksavdelingen og miljøvernavdelingen om å legge bekken i rør over en strekning på ca 100 m. Med åpen bekk slik det er vist i reguleringsplanen vil 1,3 daa dyrket mark bli avskåret og ikke være drivverdig. De tre alternative løsningene er: 1. Bekken blir liggende åpen og 1,3 daa blir avskåret for drift. 2. Bekken legges i rør i en strekning på 100 meter. Da vil jordet kunne drives sammenhengende. Dette er i strid med naturmangfoldloven og krav om åpne vannveier. 3. Bekken legges om langs Kjeppestadveien og Løkenveien, men konsekvensene blir en dyp grøft med meters brede skråninger. Denne løsningen krever rekkverk langs Løkenveien og Kjeppestadvegen som fører til ytterligere bredde av veien, for rekkverksnorm. Vegvesenet ønsker å legge til rette for alternativ 2 i planen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har i sitt svar den (vedlagt), vurdert alternativene ut fra regionale og nasjonale hensyn innenfor sine ansvarsområder. Ut fra hensynet til jordvern støtter Fylkesmannen Statens vegvesens ønske om å velge alternativ 2. Rådmannen støtter også forslaget om lengre bekkelukking i alternativ 2 og har endret dette i plankart. I tillegg er det utvidet hensynssone 560 for kantvegetasjon der vassdraget er åpent for å sikre kvalitet på det åpne vassdraget i henhold til NVES innspill av den

39 20 Vei- og trafikkforhold: Fv 29 (Løkenveien) og fv 30 (Kjeppestadveien og Tomterveien) krysser hverandre nord for jernbanen. Løkenveien går i bru over jernbanen. Veiene har smale veiskuldre og er ikke tilrettelagt for gang- og sykkeltrafikk. Veiene møtes i to T-kryss med 60 meters avstand. Fartsgrense er i dag 80 km/t utenom Ustvedt bru som har skiltet fartsgrense 30 km/t. ÅDT (årsdøgntrafikk) for Løkenveien er 2800 kjt (kjøretøyer), ÅDT for Kjeppestadveien 4500 kjt og for Tomterveien Ustvedt bru er i dårlig stand og er skiltet med begrenset aksellast. Det er ikke kollektivdekning i området. En alternativ trasé med større kurvatur der farten kunne senkes til 60 km/t, er vurdert av Vegvesenet. Planforslaget uten denne kurvaturen vil føre til høyere grad av trafikksikkerhet enn et forslag der kurvaturen er større. Utvidelse av brua med tilliggende areal synes ikke å legge beslag på friluftsinteresser i området. For en nærmere vurdering vises det til planbeskrivelsen. Støytiltak: Det er gjort støyberegninger i hht retningslinje T-1442/2012 retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Beregningene som er gjort viser at enkelte av boligene ligger i støysoner over anbefalte grenseverdier. Støytiltak på fasader for 4 av husstandene vil foretas i forbindelse med utbygging av veganlegget. Vedlagte støyrapport beskriver dette. Fjernvirkning av bruanlegget etter forslag til reguleringsplan: Av hensyn til det flate terrenget, er vegene plassert så lavt som mulig over terreng for å minske behovet for fyllinger. Brua er prosjektert 6,6 meter over senter jernbanespor. Risiko og sårbarhet: Vegvesenet har vurdert bekkene i Morsvassdraget som sårbare og det er anbefalt tiltak som entreprenør må gjennomføre. Konsekvenser for mennesker og ytre miljø er vurdert som lav. Overordnete planer og føringer Planområdet er i kommuneplanens arealdel lagt ut til LNFR-område og ligger i et jordbrukslandskap med fulldyrka mark. Området er omfattet at hensynssone for kulturminner og kulturmiljø av lokal og regional verneinteresse i kommuneplanen og kulturlandskapet er gitt regional og/eller nasjonal verdi i rapporten Kulturlandskap i Follo. Planområdet ligger også innenfor vannområdet Morsa i Vannforekomst R Kråkstadelva og omfattes også av Naturressursloven og Vannressursloven. Økonomiske konsekvenser: Ingen økonomiske konsekvenser for Ski kommune Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Planendringen anses å være positiv mht. konsekvenser for bærekraftig utvikling. Innenfor planområdet er det enkelte kjente naturforekomster som tilsier særlig vurdering i forhold til lov om naturmangfold; Risikoen for skade er vurdert til å være liten for den aktuelle strekningen. Konklusjon: Rådmannen anser at foreliggende planforslag med foreslåtte endringer i kart og bestemmelser er en rimelig avveining mellom vernehensyn og sikkerhetsbehov, og anbefaler planforslaget vedtatt. Etter offentlig ettersyn er reguleringsbestemmelsene og plankartet endret som følge av innspill, der merknadene ikke er av enten privat art eller ligger utenfor plandelen i plan og bygningsloven. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef

40 21 Vedlegg som følger saken: a) Plankart sist datert b) Planbestemmelser datert c) Planbeskrivelse datert d) Støynotat datert rev e) ROS-analyse datert rev f) Kulturhistorisk vurdering av gnr/bnr 142/3 Merknader ved offentlig ettersyn (9 stk); g) Akershus Fylkeskommune, dat h) Jernbaneverket, dat i) Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen, dat j) Ingrid og Stein-Arne Nalstad, dat k) Norges Vassdrags og Energidirektorat, dat l) Ski øst AS, dat m) Pål Skrikerud, dat n) Tom Olstad, dat o) Truls Espen Eidsvoll, dat p) Statens vegvesens høringsforslag om bekkelukking q) Fylkesmannens svar på bekkelukking r) Statens vegvesens svar til vurdering av alternativ 2 for bevaring av gnr/bnr 142/3 Vedlegg som ligger i saksmappen: Samlet saksframstilling, Plan og byggesaksutvalgets møte Øvrige vedlegg ved første gangs behandling av planforslaget Plan og byggesaksutvalgets behandling : Innstilling: Enstemmig innstilling Utvalgets innstilling til kommunestyret: Med henvisning til plan og bygningslovens vedtas forslag til detaljreguleringsplan for Ustvedt bru, datert med bestemmelser sist datert Vedtaket medfører endring av reguleringsplan for landbruksområdene i søndre del av Ski, vedtatt , der det omtalte området i detaljreguleringsplanen nå er regulert til jord- og skogbruksformål.

41 Saksbehandler: Elin Skifjell Arkiv: 024 &73 Arkivsaksnr.: 13/ BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for omsorg og helse 15/ Formannskapet 28/ Kommunestyret 39/ ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER I ØKT BEHOV FOR BOSETTING AV ENSLIG MINDREÅRIGE FLYKTNINGER Forslag til vedtak: 1. Ski kommune er i utgangspunktet positiv til forespørselen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke bosetting av enslige mindreårige i 2015, ved å omdisponere 3 til 5 plasser fra ordinære plasser for enslige mindreårige. 2. Ski kommune vil likevel ikke imøtekomme henvendelsen før dagens refusjonsordning forbedres, og at ordningen blir forutsigbar for kommunen. Ingress/hovedbudskap: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har bedt Ski kommune om å vurdere muligheten for å bosette noen flere enslige mindreårige i IMDi ber ikke Ski kommune om å øke vedtaksplasser, men om å omdisponere 3-5 allerede vedtatte ordinære plasser til plasser for enslig mindreårige. Saksopplysninger: Rådmann viser til brev fra IMDi, datert , hvor Ski kommune bes om å vurdere muligheten for bosetting av flere enslig mindreårige flyktninger i Bakgrunnen for at det har tatt litt tid å fremme saken til politisk behandling, har vært behovet for å få oversikt over de retningslinjer for tilskudd og refusjon som nå gjelder. Ski kommune har en avtale med IMDi om bosetting av 165 flyktninger i perioden , hvorav 3 av disse plassene er disponert enslig mindreårige. Ski kommune bosatte 54 flyktninger i 2014, hvorav 1 enslig mindreårig. Avtalen er for øvrig i samsvar med ønsket og forespørselen fra IMDi. Bosetting av flyktninger er en frivillig, og varig, oppgave for kommunene. Flyktninger skal prinsipielt bosettes i kommuner over hele landet, og kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud. Dagens bosettingsmodell er en solidaritetsmodell som betyr at dersom en kommune sier nei til bosetting, eller fatter vedtak lavere enn anmodningen, må flyktningene fordeles på de øvrige bosettingskommunene. Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge under 18 år, som kommer til Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner. Ifølge prognoser utarbeidet av Utlendingsdirektoratet vil det i 2015 være et økt behov for bosetting av enslige mindreårige flyktninger sammenlignet med I 2014 ble det bosatt 526 enslig mindreårige flyktninger. I 2015 er et behov for å bosette 710 enslig mindreårige. Utlendingsdirektoratet forventer et høyt nivå også de kommende årene. Økningen av bosettingsbehovet for enslig mindreårige har sin årsak i en økning i ankomst, flere får opphold da innvilgelsesprosenten i UDI har økt, og at antall vedtak øker fordi UDI behandler søknader raskere. Side 22

42 23 Bosetting av enslige mindreårige forutsetter at kommunen har et kompetent og tilpasset apparat, som er klar for å ta imot de barn og unge som skal bosettes. De enslige mindreårige vil ha behov for varierende grad av oppfølging fra kommunen. Relatert til alder og status som "enslig mindreårig" er det hensiktsmessig å utforme tiltak innen rammen av lov om barneverntjenester. Det er viktig at kommunen har tilstrekkelige ressurser slik at de kan ha en trygg oppvekstbase, et godt skoletilbud og muligheter til aktiviteter. Alle representerer ikke tunge barnevernssaker, og ikke alle vil ha behov for tradisjonelle barnevernstjenester. Bosetting av enslige mindreårige innebærer at kommunen har plasser og tilstrekkelige ressurser i det kommunale barnevernet slik at barna og de unge har et hjem og en trygg base, et skoletilbud og tilstrekkelig oppfølging. Ski kommune har de siste årene valgt å benytte seg av Husbankens midler til å kjøpe inn boliger til bosetting av flyktninger. Kommunalt eide boliger til bosetting av enslige mindreårige flyktninger gir en stabil og god boligmasse, som kan forvaltes økonomisk tjenlig og forsvarlig, det danner grunnlag for langsiktig planleggingsarbeid i bosettingen og gir en trygg ramme for den enkelte enslige mindreårige. Husbanken gir inntil 40 % utmåling av tilskudd til kjøp av utleieboliger for flyktninger. Vurdering: Ski kommune har gode tjenester til å bosette enslige barn og unge. I det politiske vedtaket om bosetting for perioden , lå det inne at Ski kommune skulle bosette 5 enslige mindreårige. Ski kommune, ved Familiens Hus, valgte å etablere en heldøgns bemannet bolig med plass til 5 enslige mindreårige i I løpet av 2012 ble personalgruppen ansatt, og fire unge gutter ble bosatt. Ved utgangen av 2014 flyttet den femte unge gutten inn. Tiltaket har integrert seg godt på Siggerud, har utviklet et godt og nært samarbeid med nærskole og andre i lokalsamfunnet. Guttene, som har sin trygge base og sitt hjem på Siggerud, har en positiv utvikling, de går på skole og har ulike fritidstilbud. Da tiltaket ble etablert var ordningen slik slik at kommunen fikk full refusjon. Senere har refusjonsordningene til kommunene blitt endret noe som har ført til at driften av tiltaket har medført en netto utgift for kommunen. I 2014 utgjorde denne utgiften 1,3 mill.kroner. En omdisponering av ordinære vedtaksplasser til plasser for flere enslige mindreårige vil være mulig, ved å opprette et tiltak til på linje med det Ski kommune allerede har etablert. To tiltak, i en avdeling, vil gi synergieffekter mellom tiltakene. Å starte opp ett nytt tiltak for enslige mindreårige vil gi Ski kommune mulighet til å bli enda bedre på bosetting av enslige mindreårige, vil gi en større personalgruppe, styrke fagkompetansen og det forebyggende arbeidet med ungdommene. Stordrift vil kunne minske driftskostnader, både gjennom bedre turnusplanlegging og de tilskuddsordninger som foreligger for målgruppen. Mindreårige blir voksne og har forventninger og ønske om å bli selvstendige, stå på egne ben og flytte ut for seg selv. To tiltak gir kommunen mulighet til å tenke en totrinnsmodell, hvor de minste bor i et hjem med tett voksentetthet, for så å flytte over til det andre tiltaket hvor fokus vil være på selvstendighetsstrening og forberedelser til å flytte ut og for seg selv. Bosetting av ytterligere 3-5 enslige barn og unge i et nytt tiltak vil være med på å videreføre og videreutvikle et allerede godt tiltak med gode påbegynte erfaringer, videreføre godt samarbeid innad i kommunen, gi kontinuitet i et oppstartet arbeid, beholde fagsterkt personal og ikke minst gi de som bor der nå et hus å komme innom, som et barndomshjem etter at de har flyttet ut. Imidlertid er refusjonsordningene basert på en gitt prosent av driftsutgiftene, så økt antall personer i tiltaket vil uansett medføre økte utgifter for kommunen. I utgangspunktet er rådmannen positiv til å bosette flere enslige mindreårige i samsvar med IMDi s henvendelse. Hensyn til kommunens økonomiske situasjon gjør at rådmannen likevel anbefaler at henvendelsen ikke imøtekommes på nåværende tidspunkt. Det er fremkommet signaler om at KS forhandler med departementet om ytterligere tilskudd til kommunene slik at ventetiden i mottakene kan kortes ned. Skulle resultatet bli at tiltak for enslige mindreårige fullfinansieres eller økes vesentlig, vil rådmannen fremme ny sak for politisk behandling.

43 24 Økonomiske konsekvenser: Bosetting av flyktninger utløser tilskudd fra staten. For bosetting av enslige mindreårige mottar kommunen integreringstilskudd over 5 år. Integreringstilskuddet for 2015 er økt med 50 millioner, i tillegg til økningen på 250 millioner for Kommunen mottar og et særskilt tilskudd for enslig mindreårige flyktninger i tillegg hvert år frem til og med det året flyktningen fyller 20 år. Særskilt tilskudd for enslig mindreårige er prisjustert for 2015, etter at tilskuddet økte i 2014, tilsvarende en reduksjon på 10 % i barnevernsrefusjon. I tillegg til tilskuddene, får kommunen refusjon fra staten for å dekke utgifter, som i all hovedsak er begrenset oppad til 80 % av samlede kostnader. Eventuelle kommunale barnevernstiltak utover kommunens egenandel, er på ,- per måned for 2015, Tilskudd til utleieboliger økte med 50 millioner kroner i 2015, i tillegg til 100 millioner kroner fra Revidert nasjonalbudsjett i Kjøp av kommunale boliger til flyktninger med inntil 40 % tilskudd fra Husbanken vil gi en økning i kommunalt eide boliger som på sikt kan overføres til den ordinære kommunale boligporteføljen. Rådmannen vurderer at det i tillegg til investeringsutgifter relatert til kjøp av bolg, vil et nytt tiltak i Ski kommune, tilsvarende det som driftes på Siggerud per i dag, påløpe seg til et sted mellom 1,0 mill til 1,5 mill kroner for kommunen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ski kommune er et mangfoldig samfunn, og en eventuell bosetting av 3-5 enslig mindreårige flyktninger i perioden 2015 innebærer ingen konsekvenser for bærekraftig utvikling. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at IMDis henvendelse om å omdisponere 3-5 allerede vedtatte ordinære plasser til plasser for enslig mindreårige flyktninger, ikke imøtekommes på nåværende tidspunkt. Rådmannen mener likevel det er viktig at kommunen viser positiv vilje til å øke mottaket av enslige mindreårige flyktninger, under forutsetning av at refusjonsordningen økes fra dagens ca 80 % og blir forutsigbar for kommunen. Vedlegg som følger saken: a) Henvendelse fra IMDI, datert Ski, Audun Fiskvik Rådmann Eli Thomassen Kommunalsjef Utvalg for omsorg og helses behandling : Bård Hogstad (SV) fremmet på vegne av SV og AP følgende forslag til endret pkt. 2: «Ski kommune viser til at KS er i forhandlinger med departementet om økt statlig finansiering og mer forutsigbare økonomiske rammer for kommunene når det gjelder bosetting av flyktninger. Ski kommune vil understreke behove for å bedre finansieringen og skape forutsigbare rammer for kommunene, for å sikre framtidig bosetting av flyktninger.»

44 25 Alexander Bratsberg (AP) fremmet på vegne av AP og SV følgende forslag til endret pkt. 1: «Ski kommune er i utgangspunktet positiv til forespørselen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke bosetting av enslige mindreårige i 2015, ved å omdisponere opp til 5 plasser fra ordinære plasser for enslige mindreårige. Knut Tønnes Steenersen (FRP) fremmet følgende tillegg til forslag til vedtak pkt. 1: «..under forutsetning av at staten garanterer for kostnadene også utover 5 år.» Votering: 1. Steenersens tillegg til pkt. 1. ble satt opp mot forslag til vedtak pkt. 1 og forslag til vedtak pkt. 1 fikk 10 mot 1 (1FRP) stemme. 2. Felles endringsforslag fra AP og SV til forslag til vedtak pkt. 1 tiltres enstemmig. 3. Felles endringsforslag fra SV og AP til forslag til vedtak pkt. 2 ble satt opp mot forslag til vedtak pkt. 2 og forslag til vedtak pkt. 2 fikk 6 (3H, 1FRP, 1PP) mot 5 (4AP, 1SV) stemmer. Utvalg for omsorg og helses uttalelse til formannskapet: 1. Ski kommune er i utgangspunktet positiv til forespørselen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke bosetting av enslige mindreårige i 2015, ved å omdisponere opp til 5 plasser fra ordinære plasser for enslige mindreårige. 2. Ski kommune vil likevel ikke imøtekomme henvendelsen før dagens refusjonsordning forbedres, og at ordningen blir forutsigbar for kommunen. Formannskapets behandling : 10 av 11 representanter til stede ved behandling av saken. André Kvakkestad (FRP) fremmet følgende tillegg til forslag til vedtak pkt. 1: «..under forutsetning av at staten garanterer for kostnadene også utover 5 år.» Amund Kjernli (AP) fremmet følgende forslag til endret pkt. 2: «Ski kommune viser til at KS er i forhandlinger med departementet om økt statlig finansiering og mer forutsigbare økonomiske rammer for kommunene når det gjelder bosetting av flyktninger. Ski kommune vil understreke behovet for å bedre finansieringen og skape forutsigbare rammer for kommunene, for å sikre framtidig bosetting av flyktninger.» Innstilling: 1. Utvalg for omsorg og helses uttalelse pkt. 1 innstilles enstemmig. 2. Kvakkestads tillegg til forslag til vedtak pkt. 1 innstilles med 2 (2FRP) mot 8 (3H, 1PP, 3AP, 1V) stemmer. 3. Kjernlis forslag til endret pkt. 2 innstilles med 4 (3AP, 1V) mot 6 (3H, 2FRP, 1PP) stemmer. 4. Forslag til vedtak pkt. 2 innstilles med 6 (3H, 2FRP, 1PP) mot 4 (3AP, 1V) stemmer. Formannskapets mindretallsinnstilling: 1. Ski kommune er i utgangspunktet positiv til forespørselen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke bosetting av enslige mindreårige i 2015, ved å omdisponere 3 til 5 plasser fra ordinære plasser for enslige mindreårige under forutsetning av at staten garanterer for kostnadene også utover 5 år. 2. Ski kommune viser til at KS er i forhandlinger med departementet om økt statlig finansiering og mer forutsigbare økonomiske rammer for kommunene når det gjelder bosetting av flyktninger. Ski kommune vil understreke behovet for å bedre finansieringen og skape forutsigbare rammer for kommunene, for å sikre framtidig bosetting av flyktninger.

45 26 Formannskapets flertallsinnstilling: 1. Ski kommune er i utgangspunktet positiv til forespørselen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å øke bosetting av enslige mindreårige i 2015, ved å omdisponere opp til 5 plasser fra ordinære plasser for enslige mindreårige. 2. Ski kommune vil likevel ikke imøtekomme henvendelsen før dagens refusjonsordning forbedres, og at ordningen blir forutsigbar for kommunen.

46 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: L12 &40 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 16/ Utvalg for oppvekst og kultur 17/ Utvalg for teknikk og miljø 10/ Formannskapet 29/ Kommunestyret 40/ SKOLEKAPASITET I SKI BY Forslag til vedtak: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Ingress/hovedbudskap: Vedlagte rapport om skolekapasitet i Ski by gir en overordnet oversikt over forventet behov for skoleplasser i årene fram til Rapporten har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Høringsinstansene ser i hovedsak rapporten som et godt og gjennomarbeidet dokument. Flere av høringsinstansene har innspill til hovedgrepene i rapporten, samt til mer generelle forhold. Rådmannen legger her fram sak med forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre skoleutbygging i Ski by. Det anbefales at rapporten legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet skal skje med basis i følgende føringer: Rehabilitering og utvidelse av Hebekk skole til treparallell, utvide Finstad skole til fireparallell, ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune der skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretser, og tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest avklares. Side 27

47 Saksopplysninger: Ski kan få en årlig befolkningsvekst på mellom to og tre prosent i årene framover som følge av utvikling som kollektivknutepunkt og regional by. Dette innebærer at kommunen må forberede tilstrekkelig skolekapasitet. 28 Rapport skolekapasitet i Ski by gir en overordnet oversikt over forventet behov for skoleplasser i årene fram til Det er tatt utgangspunkt i vekstalternativer på 2,0 og 2,9 prosent årlig befolkningsvekst. Veksten er basert på forventet økt boligbygging, jfr kommuneplanen. Rapporten angir prinsipper for lokalisering av skoler, og alternative lokaliseringer. Det fremgår også hvordan kommunens skolekapasitet bør bygges ut for å dekke behovet i årene framover. Rapporten inngår i de pågående kommunedelplan- og områdeplanprosessene (Ski øst, Ski sentrum og Ski vest). Rapporten skal ligge til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skolebyggprosjekter sett i lys av kommunedelplan for Ski øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus, når disse er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. De strategiske grepene i planen er: - Utnytte kapasitet i eksisterende skoleanlegg. - Utvide eksisterende skoleanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak. - Etablere nye skoler. - Erverve tomter til framtidige skoler. - Vurdere drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende skoleanlegg opp mot FDVog investeringskostnader i nybygg, asmt FDV-kostnader ved samdrift. - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner. - Å søke enkelttiltak som bedrer kapasitetssituasjonen ved flere skoler. - Løsninger må være for både kort, mellomlang og lang sikt. - Varige løsninger framfor midlertidige løsninger, når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det. Rapport skolekapasitet i Ski by har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Høringsinstansene ser i hovedsak rapporten som et godt og gjennomarbeidet dokument. Flere av høringsinstansene har innspill til hovedgrepene i rapporten, samt til mer generelle forhold. Hovedmomenter fra høringsinstansene gjengis nedenfor, men det oppfordres til å lese de enkelte høringsuttalelsene. Disse er vedlagt saken. KFAU Fellesorganet for alle FAU i Ski kommune, KFAU, understreker viktigheten av å prioritere permanente tiltak framfor midlertidige tiltak. I den grad midlertidige tiltak som paviljonger må benyttes, er KFAU svært opptatt av kvaliteten på disse. KFAU mener taket for skolestørrelse som legges til grunn i rapporten virker godt begrunnet, og at det er bra at man planlegger etter høyeste alternativ for befolkningsvekst. KFAU mener klassestørrelser på opp til 25 elever er en fornuftig øvre grense for å ivareta best mulig læringsmiljø. KFAU påpeker viktigheten av at skolenes utearealer utvides med høy kvalitet parallelt med utvidelsen av elevtallet, og at dette også skal gjelde ved etablering av paviljonger. KFAU mener befolkningsveksten vil kunne fortsette etter 2030, og at det derfor er viktig å ha et langsiktig perspektiv på tilgjengelige tomter for å ha handlefrihet i framtiden. Det bør vises romslighet i utvidelsesplaner og fleksibilitet for justering av skolestørrelser. Her er det fornuftig å planlegge i prosjekteringsfasen påbyggingsmoduler som kan komme i etterkant av at byggene ferdigstilles, skulle anslagene vise seg å være for lave, slik man erfarte ved den relativt ferske utvidelsen av Finstad skole.

48 29 KFAU stiller spørsmål ved om det er grunn til å vente med å bygge en en fjerde parallell på Hebekk skole. De mener det bør tas høyde for usikker befolkningsvekst på Hebekk, samtidig som det samlet gir kommunen større fleksibilitet. Med fire paralleller vil Hebekk ha mulighet til å avhjelpe Finstad, hvis Finstad skulle få for liten kapasitet i 2025, men også avhjelpe Ski skole i en rehabiliteringsfase. KFAU ønsker å beholde Ski skole og i utgangspunktet også Ski ungdomsskole der de er i dag uavhengig om byggene skal rehabiliteres eller bygges på nytt. Dette er viktig både ut fra disse skolenes kulturhistoriske betydning i Ski sentrum, men også for å bidra til aktivitet i sentrumsområde. En forutsetning for dette er at det legges gode planer for de trafikale forholdene for gående og syklende. Det må lages underganger/overganger for de myke trafikantene som må krysse veien for å komme til skolene. Rundt begge skolene må det legges bedre til rette for at foreldre kan slippe av skolebarna dersom de kjøres. KFAU mener svømmehallen er i dårlig forfatning og at kapasiteten er svært begrenset. De mener denne må økes betraktelig, og hvis mulig ville tomten ved Ski skole/ungdomsskole være en god beliggenhet i tilknytning til et nærmiljøanlegg med blant annet ny svømmehall, gymsaler, aula, m.m. KFAU mener at ny ungdomsskole bør legges på vestsiden av jernbanen i tilknytning til enten Finstad eller Hebekk skoler. De mener det er bedre argumenter for en slik lokalisering enn en lokalisering med videregående skole i nærheten av Ski stasjon. Selv om det vil være gode synergier mellom en ungdomsskole og en videregående skole i sentrum, er det for Ski som by enda viktigere å utvikle gode nærmiljøfunksjoner i Ski vest. Her vil man oppnå felles bruk av de funksjoner en barneskole og en ungdomsskole naturlig kan dele på og man kan utvikle nærmiljøanlegg for idrett og kultur. KFAU viser til Fylkestingets vedtak 15. Desember 2015 om å etablere ny videregående skole i Ski sentrum. KFAU ber om at det nedsettes høringsgrupper for å vurdere eventuelle synergier på noen fasiliteter (for eksempel idretts- og svømmearenaer) og at KFAU blir representert i denne utredningen. Hebekk skole FAU FAU på Hebekk skole ser ingen grunn til å vente med å utvide Hebekk til en fireparallell skole. De mener dette vil kunne avhjelpe Finstad og Ski skoler ved å flytte på skolegrensene midlertidig i perioden fram til en fireparallell skole tvinger seg fram. De mener dette er billigere og bedre enn å kjøpe skoleplasser i en nabokommune. FAU på Hebekk mener å vite at det er store endringer i måten folk bosetter seg på Hebekk, ved større familier enn tidligere flytter inn. Hebekk skole FAU anser nærmiljøaspektet som viktig. Ved å legge til rette for både idrett med en hall, samt øvingslokaler for skolekorps og kulturskole, vil flere barn få et styrket forhold til Hebekk, det vil redusere transportbehovet gjennom Ski sentrum, og det vil stimulere barns mulighet til å prøve flere aktiviteter. Det må etableres lagringslokaler som har enkel adkomst 24/7 med elektroniske nøkler og låsesoner. FAU påpeker at med utvidelse av skolens kapasitet, må trafikksikkerheten ivaretas. Spor Arkitekter AS Spor Arkitekter AS påpeker at skolekapasitet er et hinder for videre utvikling og klargjøring for utbygging av boligfeltet Skogsnarveien. Reguleringsplanen ble vedtatt i kommunestyret Det foreligger et forprosjekt for 125 leiligheter som kan gjøres klar for byggesøknad. Som forutsetning for utbygging ble det tidlig stilt rekkefølgekrav om barnehage- og skolekapasitet. Ski boligutvikling ønsker å starte utbygging i 2015, med første mulige innflytting høsten 2016, og med hovedtyngde for innflytting i 2017 og Spor Arkitekter AS påpeker at det ikke er satt av midler til utbygging av Finstad skole i kommunens budsjett for 2015.

49 30 Finstad skole FAU FAU på Finstad skole mener rapporten er ambisiøs med hensyn til framdrift for etablering av permanente utvidelser, hvilket FAU anser som positivt. De støtter også at permanente tiltak prioriteres foran midlertidige tiltak. Når midlertidige tiltak må benyttes, er FAU på Finstad opptatt av at kvaliteten skal være god. Utearealene må utvides parallelt med elevvekst. FAU på Finstad er opptatt av at antall elever per klasse holdes nede, særlig i kombinasjon med midlertidige tiltak. FAU på Finstad mener ny ungdomsskole bør etableres på vestsiden av jernbanen, da fortrinnsvis i de mest sentrumsnære delene av Finstad (Ski vest). Lokaliseringen bør være så nær Finstad skole at man oppnår felles bruk av funksjoner en barneskole og ungdomsskole naturlig kan dele på. En slik lokalisering kan bli en vesentlig bidragsyter til å øke bredden i det lokale idretts-, kulturog fritidstilbudet for beboerne vest for Ski stasjon. Det vil samtidig bidra sterkt til redusert bilbruk til/fra fritidsaktiviteter gjennom Ski sentrum. Ski ungdomsskole FAU Ski ungdomsskole FAU mener det vil være en god idé å fornye Ski ungdomsskole ved nåværende plassering. Midlertidig løsning må gjøres så kortvarig som mulig og paviljongene må være så gode at det ikke går ut over læringsmiljø og trivsel, både for barn og lærere. Ski ungdomsskole FAU ber om at det utredes en løsning der overkapasitet på Ski skole overføres til Ski øst barneskole. Videre ønskes det at det utredes en mulighet for å starte nybygging ved nåværende Ski ungdomsskole tidligere enn foreslått (2029). En mulighet er å starte med et nybygg som bl.a. rommer kantine og samlingslokaler i første fase. Utearealene må forbedres for å legge til rette for fysisk fostring også i denne fasen. Det nye bygget vil frigjøre kapasitet ved eksisterende hovedbygg og kan øke soliditeten i anslag over kapasitet og gi kommunen noe mer tid før helt nytt bygg ved gamleskolen igangsettes. Videre må svømmekapasiteten i Ski økes betraktelig, og hvis mulig ville tomten ved Ski skole/ungdomsskole være en god beliggenhet. Det ønskes fra Ski ungdomsskole FAU at dette utredes utbygd sammen med fase 1 nybygg. Det vil kunne redusere eventuelle skiller mellom den nye skolen på Finstad og en gammel Ski ungdomsskole i påvente av full modernisering i Ski ungdomsskole FAU støtter forslaget om at det bygges en ny ungdomsskole i tillegg til utvidelse av ski ungdomsskole og at dette igangsettes så fort som mulig. De etterlyser nærmere vurdering av svømmehallkapasiteten i Ski gitt at det i dag allerede er en beskrankning. Det bes utredet en egen beregning for nødvendig hallkapasitet ihht faglige lærerplaner. Det bør vurderes om andre aktører kan bidra til drift og finansiering. Ski ungdomsskole FAU mener kvaliteten på eksisterende ungdomsskole må forbedres for å unngå en situasjon der halvparten av elevene i en tiårsperiode får et betydelig dårligere tilbud og potensiell mulig forskjell i kvalitet ved den gamle skolen, da den vil framstå foreldet og mindre attraktiv enn ny skole. Ski ungdomsskole FAU mener det er gode argumenter for å bygge ny ungdomsskole i nærheten av eksisterende Finstad skole, men at det forutsetter at det kan bygges ut kultur/idrettstilbud i tilknytning til skolen. Ski ungdomsskole FAU mener det ikke er ført gode grunner for å foretrekke sentrumsnær plassering og synergi med kultur/idrett/lokalmiljø og kortest mulig avstander, foran en plassering sentralt i skolekretsen, og ber om at dette i så fall utdypes nærmere. Ski skole FAU Ski skole FAU ønsker å beholde skolen som den er, samt at det bygges ny barneskole ved Ellingsrud industriområde (Ski øst). De trekker fram at ny skole på Ellingsrud vil kunne ta imot barn fra Ski sør og øst, og disse vil dermed få kortere og tryggere skolevei. Det vil føre til mindre belastning på veisystemet, og færre myke trafikanter i sentrum. Samtidig vil det bidra til mangfold i sentrum å beholde nåværende skole. Ski skole vil ta imot barn fra Ski nord og sentrum, slik som nå. En forutsetning for dette, er at det legges gode planer for de trafikale forholdene for gående og syklende.

50 31 Ski skole FAU ønsker at det legges bedre til rette for at skolebygningene på Ski skole skal kunne brukes til varierte aktiviteter, og være brukervennlige også på kveldstid, som kultur, idrett, utleie til private og diverse organisasjoner. Ski Øst AS Ski Øst AS stiller seg positive til etablering av ny barneskole i bydel Ski øst. De mener skolen vil være en naturlig del av utbyggingens første fase, og bidra til tidlig å etablere en rekke tilbud for bydelens første beboere også etter skoletid. Ski Øst AS har som målsetting at de første boligene ferdigstilles før 2020, og oppfordrer til en tidligst mulig oppstart av planlegging av ny skole. Ski IL Alliansen Ski IL Alliansen ønsker et samarbeid knyttet til utvikling, investeringer og samdrift med Ski kommune, samt Akershus fylkeskommune. De jobber med en masterplan knyttet til utvikling av Ski idrettspark fram mot Ski IL Alliansen mener flere av prinsippene i rapporten knyttet til lokalisering vil bli ivaretatt på en god måte ved skoleplassering/videre utbygging i tilknytning til Ski idrettspark. Med plassering i eller i tilknytning til Ski idrettspark, vil man ha et særdeles godt utgangspunkt for å kunne imøtekomme trafikksikker adkomst, på vei til buss/tog eller jobb, samspill med idrett og kultur møtested i nærmiljøet - skolen som kvalitetselement i bybildet. De mener videre at utvikling av idrettspark med tilhørende skole(r) vil være et strategisk grep for god økonomistyring for Ski kommune. Dette er nærmere beskrevet i høringsuttalelsen. Ski IL Alliansen mener verdien av Ski øst og Ski sentrum vil bli sterkt påvirket av hvor godt kommunen og idretten sammen klarer å utnytte Ski idrettspark og de tilstøtende områder. De mener gode løsninger for skoler og fritidsaktiviteter som idrett, vil tiltrekke seg nye familier og være et godt grunnlag for nytt næringsliv. Vurdering: Rådmannen har gått gjennom høringsinnspillene, og legger fram forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre skoleutbygging i Ski by. Ski skal vokse som kollektivknutepunkt og regional by. Når ny kommunedelplan for Ski øst og områdeplaner for Ski sentrum og Ski vest er ferdige, vil boligbyggingen øke. En forutsetning er naturligvis at markedet etterspør boliger i Ski, og utbyggere ønsker å bygge ut. Kommunen må forberede tilstrekkelig skolekapasitet i årene framover. Rådmannen anbefaler følgende føringer i tillegg til midlertidige kapasitetsutvidelser: Utvide Finstad skole til fireparallell, ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Hebekk skole Rådmannen peker på at arbeidet med å rehabilitere og utvide Hebekk skole til en treparallell allerede har startet. Det forventes at utvidelsen vil være ferdig til skolestart i Flere av høringsinstansene har foreslått å utvide Hebekk skole til en fireparallell med en gang. Dette begrunnes med at større familier flytter inn i eneboliger på Hebekk når eldre mennesker flytter ut, samt at økt kapasitet på Hebekk kan avhjelpe kapasitetsutfordringene på Finstad ved å justere skolekretser. Ut fra en økonomisk vurdering anbefaler rådmannen at Hebekk skole nå rehabiliteres utvides til en treparallell - og ikke en fireparallell. Imidlertid legger rådmannen opp til at man i forbindelse med prosjekteringen av utvidelsen av Hebekk skole, skal legge opp til mulighet for videre utvidelse på et senere tidspunkt.

51 32 Til tross for at Hebekk skole skulle bli utvidet til en fireparallell skole, ville det likevel være nødvendig å utvide Finstad skole, siden veksten der er så stor. Dersom det på sikt vil oppstå kapasitetsbehov i skolekretsene Hebekk og Finstad, kan dette da vurderes dekket gjennom samarbeid med Ås kommune og bruk av Solberg skole. Det er tatt kontakt med Ås kommune for å få vurdert om Solberg skole kan dekke en eventuell framtidig kapasitetsmangel i skolekretsene Hebekk og Finstad. Finstad skole På Finstad skole vil kapasitetsmangelen oppstå først, sannsynligvis allerede høsten Rådmannen har derfor iverksatt planlegging av midlertidige tiltak. Det forventes at kapasitetsbehovet vil vedvare i årene framover. En føring for videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet, ville kunne være å utvide Finstad skole til en fireparallell så raskt som mulig. Rådmannen mener det er viktig å ivareta utearealene på skolen, og om mulig utvide disse når skolen utvides til en fireparallell skole. Dette vil kunne avklares når områdeplan for Ski vest er behandlet av kommunestyret. Ski ungdomsskole og ny ungdomsskole i Ski vest Det vil oppstå kapasitetsmangel på Ski ungdomsskole, som følge av veksten i Ski vest, Ski sentrum og Ski øst. Det er knyttet usikkerhet til når veksten vil komme, siden kommunestyret ikke har vedtatt disse planene ennå, samt usikkerhet om hvilken etterspørsel det vil være i markedet for nye boliger. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet skal skje med basis i føring om en ny ungdomsskole i Ski vest slik at det blir to ungdomsskoler i Ski by. Denne lokaliseringen har fått bred støtte fra flere høringsinstanser, framfor alternativer med en mer sentrumsnær lokalisering. Rådmannen anbefaler midlertidige tiltak på Ski ungdomsskole for å håndtere økt kapasitetsbehov i årene fram til ny ungdomsskole står ferdig. Rådmannen foreslår at Ski ungdomsskole ikke relokaliseres. Skolen har en bygningsmasse som vil være funksjonell i nærmere 15 år til. Ski kommune vil ha en rekke investeringsprosjekter, og det vil være avgjørende for kommunens økonomiske bærekraft å utnytte de skoleanleggene kommunen har. Det vil også kunne bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i Ski sentrum, dersom det finnes sentrumsskoler. Skoler i sentrum skaper også økt aktivitet. Realisering av en ny ungdomsskole i Ski vest vil tidsmessig være avhengig av kommunestyrets behandling av områdeplaner for Ski vest og Ski sentrum og kommunedelplan for Ski øst, samt videre reguleringsprosesser og framtidig boligbygging og demografisk utvikling. Rådmannen mener at en skolebyggbehovsplan vil måtte omfatte en nærmere vurdering av tidspunktet for ny ungdomsskole i Ski vest, når områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Ny skole i Ski øst og midlertidige tiltak på Ski skole Det vil oppstå kapasitetsmangel på Ski skole, som følge av veksten i Ski sentrum og Ski øst. Det er knyttet usikkerhet til når veksten vil komme, siden kommunestyret ikke har vedtatt disse planene ennå. Rådmannen peker på at man bør avvente i hvilken grad markedet etterspør boliger i Ski, og at utbyggere ønsker å bygge ut. Det er også knyttet usikkerhet til hvor mange barnefamilier, som vil etablere seg i nye boliger i sentrum. Rådmannen mener at kommunen gjennom sitt rullerede planarbeid og arealmessige disposisjoner vil sørge for tilstrekkelig skolekapasitet i årene framover. Den videre planleggingen av endringer i skolenes elevkapasitet, skal skje med basis i en føring om en ny skole i Ski øst. Ski øst vil være Skis boligreserve, og bydelen vil kunne romme mellom 4000 til 6000 innbyggere, kanskje mer.

52 33 Det anbefales midlertidige tiltak på Ski skole for å håndtere økt kapasitetsbehov i årene framover, inntil ny skole i Ski øst står ferdig. Rådmannen foreslår at Ski skole ikke relokaliseres. Dette forutsetter at en rekke trafikksikkerhetstiltak iverksettes. Skolen har en bygningsmasse som vil være funksjonell i nærmere 15 år til. Ski kommune vil ha en rekke investeringsprosjekter, og det vil være avgjørende for kommunens økonomiske bærekraft å utnytte de skoleanleggene kommunen har. Det vil også kunne bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i Ski sentrum dersom det finnes sentrumsskoler. Realisering av ny skole i Ski øst vil tidsmessig være avhengig av kommunestyrets behandling av kommunedelplan for Ski øst og områdeplan for Ski sentrum, samt videre reguleringsprosesser. Det foreslås at det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for hele kommunen. En skolebyggbehovsplan legges fram når områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Langhus Det er behov for å utrede forventet behov for skoleplasser på Langhus. Det foreslås at dette avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune. Økonomiske konsekvenser: Gjennomføring av de tiltakene som anbefales i rapporten, innebærer betydelige økonomiske utfordringer for kommunen. Dette er utfordringer som må håndteres allerede i forbindelse med kommende rullering av budsjett- og handlingsplanen. Det er behov for å gjøre anslag for hva gjennomføring av tiltakene i årene framover vil bety av behov for midler til investeringer og til bygningsdrift (FDV). Dette analyse- og prognosearbeidet vil legges til grunn ved rådmannens utarbeiding av forslag til budsjett- og handlingsplan. Grove kostnadsanslag for investeringer vil ta høyde for: - Antatt arealbehov. - Erfaringsmessige kostnadsanslag for skoleprosjekter. - Erverv av tomter. - Byggkostnader. - Kostnader til utomhusarbeider og løst inventar. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konsekvenser framgår av rapporten. Konklusjon: Rapport om skolebyggkapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet skal skje med basis i følgende føringer: Hebekk skole rehabiliteres og utvides til treparallell, Finstad skole utvides til fireparallell, det bygges en ny skole i Ski øst og det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest. I tillegg kommer midlertidige kapasitetsutvidelser på eksisterende skoler. Det foreslås at det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapporten om skolekapasitet i Ski by. En skolebehovsplan legges fram når områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Ski, Audun Fiskvik rådmann

53 34 Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport skolekapasitet i Ski by b) Høringsuttalelse fra Finstad skole FAU c) Høringsuttalelse fra Hebekk Skole FAU d) Høringsuttalelse fra KFAU e) Høringsuttalelse fra Ski IL Alliansen f) Høringsuttalelse fra Ski skole FAU g) Høringsuttalelse fra Ski ungdomsskole FAU h) Høringsuttalelse fra Ski Øst AS i) Høringsuttalelse fra Spor Arkitekter AS Vedlegg som ligger i saksmappen: Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til nytt punkt 5.: «Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.» Votering: Forslag til vedtak med felles forslag til nytt punk 5. tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a) Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b) Finstad skole utvides til 4 parallell c) Det bygges en ny skole i Ski øst d) Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a) Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b) Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. 5. Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.

54 35 Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Gunn Anita Uthus (AP) fremmet følgende tilleggsforslag: «Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.» Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Gunn Anita Uthus tilleggsforslag tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til Formannskapet er: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. 5. Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede i sak 16/15 ble delt ut under møtet. Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år.

55 36 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. Formannskapets behandling : Innstilling: Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Rapport om skolekapasitet i Ski by legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye skoleprosjekter. Vedtak om realisering av utvidelser og nye skolebygg skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Den videre planlegging av endringer i skolenes elevkapasitet vil skje med basis i følgende føringer: a. Hebekk skole rehabiliteres og utvides til 3 parallell b. Finstad skole utvides til 4 parallell c. Det bygges en ny skole i Ski øst d. Det bygges en ny ungdomsskole i Ski vest 3. Det utarbeides en skolebyggbehovsplan for Ski kommune med utgangspunkt i rapport om skolekapasitet i Ski by når kommunedelplan for Ski Øst og områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og Langhus er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 4. Følgende avklares ved utarbeidelse av en skolebyggbehovsplan for Ski kommune: a. Skolekapasitet og elevutvikling innen alle skolekretsene. b. Det foretas en nærmere vurdering av tidspunkt for ny skole i Ski øst og ny ungdomsskole i Ski vest. 5. Ved videre utbygging og rehabilitering av skoler settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.

56 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen Arkiv: L12 &40 Arkivsaksnr.: 14/ BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 15/ Utvalg for oppvekst og kultur 16/ Utvalg for teknikk og miljø 9/ Formannskapet 30/ Kommunestyret 41/ BARNEHAGEKAPASITET I SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: 1. Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. Ingress/hovedbudskap: Den vedlagte rapporten om barnehagekapasitet i Ski kommune gir en overordnet oversikt over forventet behov for barnehageplasser i Ski kommune i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognose vil antall barn mellom ett og fem år øke med mellom 700 og 1400 barn fram til Det vil si at det kan oppstå et behov for mellom sju og 13 nye barnehager. I tillegg er det tre barnehager, som av vedlikeholdsmessige årsaker bør bygges på nytt - enten på samme sted eller relokalisert. Rapporten har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Rådmannen legger fram sak med forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre barnehageutbygging i Ski kommune. Omfang og realiseringstidspunkter for bygging av nye barnehager og eventuelt utvidelse av eksisterende barnehagebygg, må justeres underveis. Det anbefales at det utarbeides en barnehagebehovsplan på bakgrunn av rapporten, når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Det anbefales at planen rulleres hvert annet år. Saksopplysninger: Ski kommune kan få en årlig befolkningsvekst på mellom 2,0 og 2,9 prosent i årene framover, som følge av utvikling av Ski som kollektivknutepunkt og regional by, og Langhus som kollektivknutepunkt og del av bybåndet i hovedstadsområdet. Dette innebærer at kommunen må forberede tilstrekkelig barnehagekapasitet. Den vedlagte Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune gir en overordnet oversikt over forventet behov for barnehageplasser i årene fram til Det er tatt utgangspunkt i to vekstalternativer på hhv. 2,0 og 2,9 prosent årlig befolkningvekst. Veksten er basert på forventet boligbygging, jfr. kommuneplanen. Rapporten angir prinsipper for lokalisering av barnehager, og alternative lokaliseringer. Det framgår også hvordan kommunens barnehagekapasitet bør bygges ut for å dekke behovet i årene framover. Side 37

57 Rapporten inngår i de pågående kommunedelplan- og områdeplanprosessene (Ski øst, Ski sentrum, Ski vest og Langhus). 38 Barnehager er sammen med skoler og arbeidsplasser noen av de viktigste målpunktene i hverdagen. Hvor de er plassert har stor betydning for familiens logistikk, trafikkbildet og nærmiljøet. Erfaringer viser at foreldre ønsker barnehageplass for barna sine nær der de bor. Nye barnehager bør derfor lokaliseres i store boligområder, herunder sentrum. Barnehager må ha trafikksikker adkomst både for gående og syklende. Det vil fremme en aktiv livsstil, og det vil bidra til å redusere klimautslipp, fordi færre foreldre kjører barna sine til barnehagen. Rapporten legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. De strategiske grepene i rapporten er: - Utnytte kapasitet i eksisterende barnehageanlegg der befolkningsgrunnlaget tilsier det. - Utvide eksisterende barnehageanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak. - Etablere nye barnehager; enten midlertidige eller permanente. - Erverve tomter for framtidige barnehagebygg. - Vurdere drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende barnehagebygg opp mot FDV- og investeringskostnader i nybygg. - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner. - Varige løsninger framfor midlertidige løsninger - når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det. Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Flere av høringsinstansene har innspill til hovedgrepene i rapporten, samt til mer generelle forhold som barnehagestørrelse. Hovedmomenter fra høringsinstansene er gjengitt i nedenfor, men det oppfordres til å lese de enkelte høringsuttalelsene. Disse er vedlagt saken. Marius Johansen og Helene Oma bor på Kongslia/Busterurd og viser til at det bor mange barn i området. De mener det er dårlig barnehagedekning i området Steinfelt, Skansen og Kongslia/Busterud. Nærmeste barnehage ligger 1,5 kms avstand til boligområdet. Johansen og Oma ønsker at det prioriteres bygging av barnehage nærmere Stenfelt/Skansen/Kongslia slik at de lettere kan sykle barna til barnehagen. De viser til at mange sykler til Oppegård stasjon, siden den er nærmere enn både Vevelstad og Langhus stasjoner. Samarbeidsutvalget i Kråkstad barnehage Kråkstad, Blåveiskroken og Skotbu, viser til at Kråkstad og Skotbu ikke er nevnt i noen stor grad i rapporten. De viser til at når ny barnehage på Kråkstad står ferdig i 2016, skal Skotbu fortsette med to avdelinger, mens Blåveiskroken blir lagt ned. SU har erfart at prognoser og statistikker ikker stemmer, og opplever at Kråkstad og Skotbu er populære boområder for småbarnsfamilier. De mener at befolkningsvekst i Ski sentrum også vil medføre befolkningsvekst i Kråkstad og Skotbu fordi noen ønsker å bo mer landlig, langs jernbanen, til en gunstigere pris. SU ber kommunen tenke seg godt om før Blåveiskroken nedlegges. Samarbeidsutvalget i Øvre Hebekk barnehage bemerker at Hebekk-området har lite kapasitet på barnehageplasser, herunder kommunale plasser. Nyinnflyttede familier får tilbud om barnehageplass for barn i aldersgruppen 1-2 år, men at det er vanskelig med storbarnsplasser i hele området. Dessverre får ikke alle barn som skal begynne på Hebekk skole mulighet til å gå i barnehage i egen skolekrets.

58 39 Langhus barnehages foreldreråd v/ brukerrådet mener prinsippene for lokalisering av barnehager generelt sett ser bra ut og stort sett er dekkende for det som anses som behov knyttet til lokalisering av barnehager. De påpeker at barnehager ikke behøver å være altfor synlige i bybildet, dette av hensyn til kontroll på hvem som ferdes i området. Prinsipper for plassering av barnehager og utforming av barnehager kommenteres også i høringsuttalelsen. Blant annet har Foreldrerådet i Langhus barnehage delvis negativ erfaring knyttet til ferdigstillelse av nye barnehager. De har en klar oppfordring om å tenke enkle bygninger, enkel arkitektur og gode gammeldagse utearealer. Samarbeidsutvalget i Spilloppen barnehage og styret i Ski kvinne- og familieforbund er enige i høringsutkastet til rapport, men anser det særlig viktig å kommentere størrelse på barnehager. De mener det i tillegg til femavdelings barnehager også trengs små barnehager med få barn, noen kjente voksne de kan være trygge på og lite uteområde med trygge rammer. De mener også det må skapes sentrumsnære barnehager som åpner opp for bruk av kollektivtransport. SU i Nordre Finstad barnehage mener barnehagens nærhet til skolen er viktig både for foreldre og barn. Det er et sterkt ønske om at barnehagen også i fortsettelsen ligger i samlokalisering med Finstad skole. Dette fordi det letter hverdagen for foreldre som har barn både i skolen og barnehagen. Det er også viktig for barna som er kjent i området når de skal begynne på skolen. De mener dagens plassering av barnehagen er god med hensyn til trafikksikkerhet for barn som går eller sykler sammen med foreldre til og fra barnehagen. Barnehagens beliggenhet og nærhet til skolen er viktig i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Nærheten gir ekstra trygghet i overgangen til skole. Foreldre og personale er enige om at hvis/når det bygges nytt, ønsker de barnehagen på samme tomt. De ønsker ikke at barnehagen er lokalisert sammen med andre funksjoner som næringstomt eller boligblokk. De etterlyser forutsigbarhet i utbyggingsplaner både med hensyn til lokalisering og tidsplan. SU i Nordre Finstad barnehage anser det som viktig for Ski kommune at boligbygging er stoppet i påvente av barnehageplasser. Da Finstad er et pressområde, anser de forslag til plan som lite ambisiøs i dette området, de ønsker at tidsplanen utfordres, både for tidspunkt når Vestveien barnehage blir permanent, og når ny barnehage i området planlegges bygget (Skogssnarveien). SU i Nordre Finstad barnehage etterspør om rapporten tar hensyn til at det per i dag er underdekning i deler av kommunen, og at mange ønsker seg barnehage-plasser der de ikke får i dag. De mener utbygging på Finstad må skje før Ski sentrum og Ski øst. Det bør først være dekning i områder det allerede bor barn, før det åpnes for utbygging i nye områder. De synes forslaget om å starte og kjøpe tomter er positivt. Styrer i Bjørkekroken barnehage har sendt innspill til rapporten fra foreldre. Ett av innspillene handler om å bygge flere barnehager med fem avdelinger og mindre barnehagegrupper enn vi har i dag, barn i stedet for barn. Det kom også forslag om å bygge ny Vevelstadåsen barnehage på tomten der Hakkebrakke ligger nå. De mener barnehager generelt må bygges der innbyggerne bor og med gode parkeringsmuligheter til ansatte og foreldre. Brukerrådet i Tussestien barnehage etterlyser drøfting av om barnehager skal driftes i kommunal eller privat regi. De er skeptiske til samlokalisering av barnehager, dersom de ikke bygges med mulighet for låsing av kontor og avdelinger. Brukerrådet i Tussestien barnehage mener det er lite hensiktsmessig med store barnegrupper med tanke på kvalitet (109 barn, storbarnsavdelinger á 27 barn og småbarnsavdelinger med 14 barn). De er skeptiske til at det er kommunen selv som fastsetter barnas innendørs leke- og oppholdsareal. Når det gjelder forslaget om plassering av ny barnehage i boligområde øst for Langhus skole, ber de om vurdering av behovet gitt ytterligere boligbygging og fortsatt ledig kapasitet i nye Langhus barnehage. De spør om det er behov for ny barnehage i Kongslia/Skansenområdet, sammen med området Stenfeltskogen og Stenfeltbakken, gitt boligbyggingen og andel barnefamilier der. De påpeker at nærmeste barnehager er Tussestien og Smedsrud.

59 Vurdering: Rådmannen har gått gjennom høringsinnspill, og legger fram forslag til strategiske grep og prioriteringer for videre barnehageutbygging i Ski kommune. 40 Ski og Langhus skal vokse som kollektivknutepunkt og regional by/tettsted i bybåndet. Når kommunedelplan for Ski øst og områdeplaner for Langhus, Ski sentrum og Ski vest er vedtatt, vil boligbyggingen øke. Kommunen må forberede tilstrekkelig barnehagekapasitet. Vedlagte rapport barnehagekapasitet i Ski kommune gir en overordnet oversikt over forventet behov for barnehageplasser i Ski kommune i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognose vil antall barn mellom ett og fem år øke med mellom 700 og 1400 barn fram til Ut fra disse prognosene mener rådmannen at det kan oppstå et behov for mellom sju og 13 nye barnehager. I tillegg er det tre barnehager som av vedlikeholdsmessige årsaker bør bygges på nytt, enten på samme sted eller relokalisert. I første omgang legges det opp til følgende: 1. Flytting av Hakkebrakken barnehage til Finstad, og Vardåsen barnehage og avdeling Kameleonen integreres i nye Finstadbekken barnehage fra august Det bygges en ny barnehage på Kråkstad. Denne skal stå ferdig senest august Ny barnehage i Eikeliveien forventes ferdig i løpet av Rapporten har vært på høring. Det har kommet inn åtte høringsuttalelser. Forslag til lokalisering av nye barnehager, som har fremkommet i høringsuttalelsene, vil bli vurdert når områdeplanene er vedtatt. Realisering av nye barnehager i Ski vest, Ski sentrum, Ski øst og Langhus sentrum vil tidsmessig være avhengig av kommunestyrets behandling av områdeplanene og kommunedelplanen for disse områdene, samt videre reguleringsprosesser. Det er knyttet stor usikkerhet til befolkningsveksten. Omfang og realiseringstidspunkter for bygging av nye barnehager må etter rådmannens vurdering derfor justeres underveis. Rådmannen mener at Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune er et godt grunnlag for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. Rådmannen anbefales at det utarbeides en barnehagebehovsplan for hele Ski kommune med utgangspunkt i Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune, når områdeplanene for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Rådmannen foreslår at planen rulleres hvert annet år. Økonomiske konsekvenser: Bygging av nye barnehager, som følge av befolkningsveksten i årene framover, innebærer betydelige økonomiske utfordringer for kommunen. Det er behov for å gjøre anslag over investeringsbehovet ved gjennomføring av barnehageutbyggingen. Dette behovet vil framgå av forslag til budsjett- og handlingsplan. Grove kostadsoverslag for investeringer vil ta høyde for: - Antatt arealbehov - Erfaringsmessige kostnadsanslag for barnehageprosjekter - Erverv av tomter - Byggekostnader - Kostnader til utomhusarbeider og løst inventar

60 41 Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Konsekvenser framgår av rapporten. Konklusjon: Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Rapport barnehagekapasitet i Ski kommune b) Høringsuttalelse fra Marius Johansen og Helene Oma c) Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget i Kråkstad barnehage Kråkstad, Blåveiskroken og Skotbu d) Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget i Øvre Hebekk barnehage e) Høringsuttalelse fra Langhus barnehages foreldreråd v/ brukerrådet f) Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget i Spilloppen barnehage og styret i Ski kvinne- og familieforbund g) Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget i Nordre Finstad barnehage h) Høringsuttalelse fra styrer i Bjørkekroken barnehage i) Høringsuttalelse fra brukerrådet i Tussestien barnehage Vedlegg som ligger i saksmappen: Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til nytt punkt 3.: «Ved videre utbygging og rehabilitering av barnehager settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.» Votering: Forslag til vedtak med felles forslag til nytt punk 3. tiltres enstemmig.

61 42 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: 1. Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 3. Ved videre utbygging og rehabilitering av barnehager settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter. Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Camila Hille (V) fremmet følgende tilleggsforslag: «Ved videre utbygging og rehabilitering av barnehager settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.» Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Camila Hilles tilleggsforslag tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse til Formannskapet er: 1. Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 3. Ved videre utbygging og rehabilitering av barnehager settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter. Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Melding om vedtak fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede i sak 15/15 ble delt ut under møtet. Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: 1. Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år.

62 43 Formannskapets behandling : Innstilling: Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune legges til grunn for videre utredning og prosjektering av nye barnehageprosjekter. Vedtak om realisering av nye barnehager skjer ved behandling av kommunens budsjett- og handlingsplan. 2. Det utarbeides en barnehagebehovsplan med utgangspunkt i rapport barnehagekapasitet i Ski kommune når områdeplaner for Langhus, Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst er vedtatt. Planen rulleres hvert annet år. 3. Ved videre utbygging og rehabilitering av barnehager settes universell utforming i fokus også i forhold til deltakelse i lek og andre sosiale aktiviteter.

63 Saksbehandler: Irene Eriksen Mørk Arkiv: 614 A10 Arkivsaksnr.: 15/359-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for oppvekst og kultur 8/ Formannskapet 33/ Kommunestyret 42/ NY MIDLERTIDIG BARNEHAGE VED VESTVEIEN Forslag til vedtak: 1. Dagens Hakkebrakken barnehage flyttes fra Langhus til Finstad og etableres som Finstadbekken barnehage fra august Avdeling Kameleonen på Nordre Finstad barnehage legges ned fra sommeren Vardåsen barnehage legges ned fra sommeren Kortnader ved flytting, nødvendige byggningsmessige oppgraderinger og opparbeidelse av arealer, beregnet til 5,0 mill kr inkl. mva. dekkes av fond barnehager. Ingress/hovedbudskap I Budsjett med handlingsplan for ble det vedtatt å legge ned Hakkebrakkeskogen barnehage og flytte paviljongene til Vestveien. Samtidig legges driften ved Vardåsen barnehage og satellitten på Nordre Finstad ned. Kråkstad barnehage, som skulle stått ferdig høsten 2015, er forsinket. Barna som ikke får tilbud om barnehageplass i Kråkstad barnehage fra høsten 2015, vil få tilbud i andre barnehager i Ski. De kommunale barnehagene har ikke behov for å disponere lokalene til Vardåsen barnehage fra høsten I kommunestyresak 72 / 14 ble det vedtatt at den private Spilloppen barnehage skulle få benytte disse lokalene, når kommunen ikke lenger måtte ha behov for den. Det har i ettertid framkommet ønske om å bruke Vardåsen barnehage, som rigg ved bygging av lokalmedisinsk senter. Rådmannen vil fremme egen sak til kommunestyret om dette. Saksopplysninger: På Finstadområdet er det for få barnehageplasser, mens det er overkapasitet på Langhus. For å kunne tilby barnehageplasser til innbyggerne i nærmiljøet, er det behov for å flytte paviljongene fra Hakkebrakkeskogen til Vestveien. Når Eikeliveien barnehage står ferdig høsten 2016, vil antall søkere i Ski tettsted være avgjørende for hvor mange plasser som skal opprettholdes på Vestveien. Ny, midlertidig barnehage ved Vestveien (Finstadbekken barnehage). Det etableres 4 avdelinger i moduler, med til sammen 76 plasser, fordelt på 28 plasser for barn under 3 år og 48 plasser for barn over 3 år. Nedlegge satellitt Kameleonen på Nordre Finstad. Denne avdelingen, på 24 plasser, holder til i Folkets Hus på Nordre Finstad. Leieavtalen utløper i år. Denne satellittavdelingen nedlegges, når ny barnehage ved Vestveien tas i bruk. Side 44

64 45 Nedleggelse av dagens Vardåsen barnehage. Vardåsen barnehage har inntill 30 plasser. Barnehagen er svært nedslitt og har dersom den skal drives videre behov for omfattenede oppgradering. Med oppstart av utbygging av Ski sykehus vil det også bli utfordrende med å komme til og fra barnehagen. Når Kråkstad barnehage og Eikelivn barnehager står ferdig senest fra høsten 2016 vil det heller ikke være behov for Vardåsen barnehage. Nedlegge Hakkebrakkeskogen barnehage på Langhus. Nedleggelse av Hakkebrakkeskogen vil gi en reduksjon i kapasiteten på 38 plasser. Årsaken til dette er at ta av fire avdelinger er ledige per i dag. Flere barnehager på Langhus har ledig kapasitet, som vil kunne dekke opp behovet på Langhus. Alle barna som går i Hakkebrakkeskogen i dag, vil få tilbud i en annen barnehage på Langhus - før hovedopptaket starter. Kommunen leier paviljongene, som benyttes på Vestveien i dag. Kommunen eier Hakkebrakkeskogens paviljonger. Flytting av paviljongene fra Hakkebrakkeskogen til Vestveien, samt nedleggelse av satellitten i Folkets hus til Nordre Finstad barnehage, vil netto gi en økt kapasitet i Finstadområdet med 52 nye plasser. Nedleggelse av Vardåsen barnehage vil redusere kapasiteten med 30 plasser. Totalt vil Ski tettsted dermed øke kapasiteten med netto 22 plasser. Nedleggelse av Hakkebrakkeskogen barnehage vil gi en reduksjon i kapasiteten på 38 plasser. Imidlertid har som nevnt flere barnehager på Langhus ledig kapasitet, som vil kunne dekke behovet på Langhus. Midler til å drifte fire avdelinger ved ny, midlertidig barnehage på Vestveien, hentes fra Hakkebrakkeskogen, Vardåsen og satellitten på Nordre Finstad. Kråkstad barnehage: Ferdigstillelsen av Kråkstad barnehage er forsinket til april Uteområdet vil ikke være ferdig før juni Inntil denne nye barnehagen står klar, vil de som ikke får plass i barnehagene Kråkstad, Skotbu eller Blåveiskroken, bli tilbudt plass i andre barnehager i kommunen. Hovedopptak våren 2015: De av barna, som i dag har plass i Hakkebrakkeskogen, Vardåsen og Satellitten, og som ikke skal begynne på skolen, vil bli ivaretatt før hovedopptaket. Disse barna vil få muligheten til å ønske seg plass i andre barnehager i Ski. De som ikke får ønsket barnehageplass før hovedopptak, vil få tilbud i den nye, midlertidige barnehagen på Vestveien. (Finstadbekken barnehage). De vil også kunne søke om overflytting ved hovedopptak. Barn fra Kråkstad, som ikke får tilbud i Kråkstad barnehage fra høsten 2015, vil få tilbud om barnehageplass i øvrige ordinære barnehager i Ski. Ved å opprette flere, midlertidige plasser på Vestveien, vil det trolig være nok plasser i Ski tettsted til midlertidig å dekke Kråkstads behov. Siden uteområdet til Kråkstad barnehage trolig ikke er ferdigstilt før i juni 2016, vil det trolig ikke være hensiktsmessig å ta ny Kråkstad barnehage i bruk med full kapasitetsutnyttelse før august Videre bruk av Vardåsen barnehage eventuell utleie til Spilloppen barnehage eller til bruk som riggplass med arbeidsbrakker. Kommunestyret fattet i møte sak 72/14 følgende vedtak: 1. Kommunestyret stiller seg positiv til å leie ut nåværende Vardåsen barnehage til Spilloppen barnehage fra det tidspunktet Ski kommune selv ikke skulle benytte den. 2. Rådmannen gis fullmakt til å gjøre avtale om leieforholdet, hvis dette skulle bli aktuelt. 3. Leieprisen settes lik det kapitaltilskuddet Ski kommune til enhver tid utbetaler til Spilloppen barnehage. 4. Det ytes også driftstilskudd for inntil 9 barn under 3 år.

65 46 Da Ski kommune innstiller sin egen drift i Vardåsen barnehage, gir dette en mulighet for at Spilloppen skal kunne benytte lokalene Det har i ettertid framkommet ønske om å bruke Vardåsen barnehage som rigg ved utbygging av lokalmedisinsk senter. Rådmannen vil fremme egen sak til kommunestyret om dette. Det var i utgangspunktet meningen å bruke Vardåsen barnehage som midlertidige lokaler for Kråkstad barnehage høsten Tanken var at barna som fikk midlertidig plass i Vardåsen barnehage, skulle flyttes til nye lokaler i Kråkstad barnehage i løpet av høsten Siden Kråkstad barnehage ikke står ferdig før april 2016, mener rådmannen at en samling av Kråkstadbarna ikke lenger vil ha den samme betydningen. Ved å flytte paviljongene i Hakkebrakkeskogen barnehage til Vestveien, peker rådmannen på det positive i at man øker kapasiteten i Ski. Rådmannen mener det er en akseptabel løsning at søkere til nye Kråkstad barnehage ved hovedopptaket gis midlertidig plass i en barnehage i Ski tettsted. Økonomiske konsekvenser: Kostnaden ved å flytte paviljongene, nødvendige byggningsmessige tilpasninger og å opparbeide tomten, er beregnet til 5,0 millioner kroner inkl. mva. Kostnadene dekkes av Barnehagefondet. Disponering av midlene vil være i tråd med tidligere avsetninger. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Tiltaket vil gi bedre barnehagedekning i Finstadområdet, som i dag har stor mangel på barnehageplasser. Det vil gi redusert behov for transport av barn til barnehagen, samt god ressursutnyttelse av de økonomiske rammene. Konklusjon: Hakkebrakkeskogen barnehage legges ned. Paviljongene flyttes til Vestveien. Samtidig legges driften ved Vardåsen barnehage og satellitten på Nordre Finstad ned. Ski, Audun Fiskvik Rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Utvalg for oppvekst og kulturs behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Utvalg for oppvekst og kulturs vedtak er: 1. Dagens Hakkebrakken barnehage flyttes fra Langhus til Finstad og etableres som Finstadbekken barnehage fra august Avdeling Kameleonen på Nordre Finstad barnehage legges ned fra sommeren Vardåsen barnehage legges ned fra sommeren Kostnader ved flytting, nødvendige byggningsmessige oppgraderinger og opparbeidelse av arealer, beregnet til 5,0 mill kr inkl. mva. dekkes av fond barnehager.

66 47 Formannskapets behandling : Votering: Utvalg for oppvekst og kulturs uttalelse innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: 1. Dagens Hakkebrakken barnehage flyttes fra Langhus til Finstad og etableres som Finstadbekken barnehage fra august Avdeling Kameleonen på Nordre Finstad barnehage legges ned fra sommeren Vardåsen barnehage legges ned fra sommeren Kortnader ved flytting, nødvendige byggningsmessige oppgraderinger og opparbeidelse av arealer, beregnet til 5,0 mill kr inkl. mva. dekkes av fond barnehager.

67 Saksbehandler: Anne Berit Hogstad Arkiv: D11 Arkivsaksnr.: 15/305-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Utvalg for teknikk og miljø 7/ Formannskapet 32/ Kommunestyret 43/ KUNSTGRESSBANE KRÅKSTAD Forslag til vedtak: Prosjekt kunstgressbane og løpebaner på Kråkstad på til sammen ca kr 8,7 mill tas inn i Ski kommunes investeringsbudsjett for 2016 og finansieres ved låneopptak. Av dette er forskuttering spillemidler på kr 2,8 mill og forskuttering mva-refusjon på kr 1,4 mill. Ingress/hovedbudskap: Kråkstad IL ønsker å bygge kunstgressbane 11 er og løpebaner med tilskudd fra Ski kommune. Saksopplysninger: Kråkstad IL har ønske om å få realisert på eksisterende gressbane på Kråkstad: - en kunstgressbane 11 er inkl. flomlys og fangnett, - dobbelt 400 m løpebane med friidrettsdekke rundt banen med fire løpebaner på den ene langsiden (inkl. lengdegrop). - Den ene halvmånen bak mål etableres med friidrettsdekke tilrettelagt for tekniske øvelser samt basket/tennis. - Den andre halvmånen etableres med 5-er kunstgress Kråkstad IL eier idrettsparken selv. De får et årlig driftstilskudd fra Ski kommune på kr Vedtak fra KST i sak 118/14: Kunstgressbane på Kråkstad tas inn i handlingsprogrammet for 2015 i kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv Det forutsettes at prosjektet så fort som mulig oversendes Ski Idrettsråd for uttalelse. I styremøte til Ski IR 19. januar var Kråkstad IL og presenterte prosjektet. En positiv uttalelse fra Ski IR følger saken. Kråkstad skole benytter Kråkstad idrettspark til all sin utendørsaktivitet og er svært positive til tiltaket. Kråkstad IL vil være ansvarlig for prosjektet, søke om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning og søke på spillemidler. Prosjektet må legges ut på Doffin da Ski kommune bidrar med mer enn 50 % av totalkostnaden. Kråkstad IL er ansvarlig for at anbudsgrunnlaget blir utarbeidet. Side 48

68 49 Vurdering: Rådmannen ser behovet for å bedre banekapasiteten på Kråkstad og stiller seg positivt til prosjektet. Det er ønskelig å bygge en kunstgressbane og løpebaner for å ha forbedrede treningsarealer og treningsforhold for barn og ungdom. Fotballsesongen med en kunstgressbane er noen måneder lenger enn med gressbane. Prosjektet vil bli bygd av Kråkstad IL med tilskudd fra Ski kommune. Økonomiske konsekvenser: Prosjektets nettokostnad er på ca kr Kråkstad IL søker om mva-kompensasjon og spillemidler Prosjektets nettokostnad Mva-refusjon Spillemidler nærmiljøanlegg Spillemidler kunstgress Spillemidler friidrett Tilskudd Ski kommune Ski kommune forskutterer spillemidler og mva-kompensasjon på til sammen kr Konsekvenser for bærekraftig utvikling: En kunstgressbane med løpebaner på Kråkstad vil øke aktiviteten til barn og unge. Ski kommune vil stimulere til fysisk aktivitet i kommunen. Konklusjon: Rådmannen ser positivt på tiltaket og vil innarbeide kunstgressbane og løpebaner på kr i investeringsbudsjettet for Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Søknad fra Kråkstad IL b) Uttalelse fra Ski IR Vedlegg som ligger i saksmappen: Utvalg for teknikk og miljøs behandling : Votering: Enstemmig vedtatt. Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse til formannskapet: Prosjekt kunstgressbane og løpebaner på Kråkstad på til sammen ca kr 8,7 mill tas inn i Ski kommunes investeringsbudsjett for 2016 og finansieres ved låneopptak. Av dette er forskuttering spillemidler på kr 2,8 mill og forskuttering mva-refusjon på kr 1,4 mill.

69 50 Formannskapets behandling : Innstilling: Utvalg for teknikk og miljøs uttalelse innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Prosjekt kunstgressbane og løpebaner på Kråkstad på til sammen ca kr 8,7 mill tas inn i Ski kommunes investeringsbudsjett for 2016 og finansieres ved låneopptak. Av dette er forskuttering spillemidler på kr 2,8 mill og forskuttering mva-refusjon på kr 1,4 mill.

70 Saksbehandler: Iren Hagen Arkiv: 232 Arkivsaksnr.: 15/620-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 34/ Kommunestyret 44/ KONTROLLRAPPORT 2014 VEDRØRENDE SKATTEOPPKREVERFUNKSJONEN FOR SKI KOMMUNE Forslag til vedtak: Kontrollrapport for skatteoppkreverfunksjonen tas til orientering. Saksopplysninger: Skattekontoret har ansvaret for å avklare at skatteoppkreverfunksjonen utøves tilfredsstillende i henhold til gjeldende regelverk på følgende områder: - Intern kontroll - Regnskapsføring, rapportering og avleggelse av skatteregnskapet - Skatte- og avgiftsinnkreving - Arbeidsgiverkontroll Skattekontoret har i 2014 gjennomført stedlig kontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene intern kontroll og skatteregnskap. Siste stedlige kontroll ble avholdt 18. juni Skattekontoret har i 2014 i tillegg gjennomført kontorkontroll av skatteoppkreverkontoret for områdene skatteregnskap, innkreving og arbeidsgiverkontroll. Skattekontoret har gjennom sine kontrollhandlinger i 2014 gitt pålegg og anbefalinger som er meddelt skatteoppkreveren i rapport av 18. august Utførte kontroller viser at skatteoppkreverfunksjonen i det alt vesentlige er i samsvar med gjeldende regelverk. Når det gjelder skatte- og avgiftsinnkreving er det avdekket mangler i den skriftlige saksfremstillingen av betalingsavtaler. Innkrevingsarbeidet utføres likevel i tilstrekkelig omfang. For ytterligere informasjon vises til kontrollrapport for 2014 som følger vedlagt. Økonomiske konsekvenser: Ingen. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen. Konklusjon: Rådmannen anbefaler at saken tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther kommunalsjef Side 51

71 52 Vedlegg som følger saken: a) Kontrollrapport for 2014 av Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Votering: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Formannskapets innstilling til kommunestyret: Kontrollrapport for skatteoppkreverfunksjonen tas til orientering.

72 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 082 Arkivsaksnr.: 15/921-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 36/ Kommunestyret 45/ GODTGJØRING TIL STEMMESTYRER OG VALGFUNKSJONÆRER Forslag til vedtak: Ski kommune godtgjør stemmestyrer og valgsmedarbeidere etter følgende satser: Verv Søndag - kr Mandag - kr Opplæring kr Leder Medlem Valgmedarbeider Ingress/hovedbudskap: Ski kommune vil ha behov for ca 80 valgmedarbeidere i forbindelse med avvikling av høsten kommunestyre- og fylkestingsvalg. I den anledning må kommunestyret fastsette godtgjøring for dette arbeidet. Saksopplysninger: Kommunstyret har vedtatt følgende: «Hvert stemmestyre skal bestå av minimum tre medlemmer hvorav en leder og en nestleder. Valg av medlemmer til stemmestyrer delegeres til valgstyret. Rådmannen besørger tilstrekkelig antall valgfunksjonærer til hvert stemmested med varamedlemmer. Rådmannen kommer tilbake med en sak om godtgjøring til stemmestyrene og valgfunksjonærer». For å «rekruttere» medarbeidere må vi kunne gi informasjon om hva de kan forvente å få betalt for jobben. Frem til nå har dette arbeidet vært utført av utelukkende folkevalgte, men det er nå åpnet for at også andre kan delta. Dette skyldes at Valgloven har fått en bestemmelse som utelukker listekandidater fra å ha oppgaver i valglokalet. Sammenlignet med de nærmeste follokommunene har Ski utbetalt en relativt beskjeden godtgjøring. Tabellen under viser hva som ble utbetalt ved siste valg. kommune leder medlem opplæring Ski Ås Oppegård Side 53

73 54 Både Ås og Oppegård ligger nært Oslo i satser. Oppegård og Oslo «konkurrerer» om de samme frivillige mannskapene. Oppegård benyttet frivillige ved siste valg og de ble godtgjort slik tabellen viser som medlemmer. Oppegård betaler følgende satser ved årets valg til sine valgfunksjonærer: Søndag: 1500 Mandag: 3000 Opplæring: 500 Vurdering: Med et så vidt stort behov for frivillige mannskapet, anbefaler rådmannen at Ski kommune legger seg nært Ås og Oppegård når det gjelder godtgjøring for valgarbeidet. Dersom vi ikke klarer å rekruttere tilstrekkelig mange, må rådmannen vurdere å benytte egne ansatte som et supplement. Rådmannen foreslår ikke å skille på stemmestyremedlemmer og medarbeidere. Arbeidet vil foregå i like mange timer for alle selv om oppgavene vil være ulike. Rådmannen forslår derfor følgende satser: verv søndag mandag opplæring kostnad Leder x Medlem x Valgmedarbeider x total Økonomiske konsekvenser: Med den foreslåtte økning i satser for godtgjøring av valgarbeid, må dette vurderes i tilknytning til tertialrapporter. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a)ingen Formannskapets behandling : Gunnar Helge Wiik (H) fremmet på vegne av H, FRP og PP følgende forslag til satser: Verv Søndag - kr Mandag - kr Opplæring kr Leder Medlem Valgmedarbeider Votering: Fellesforslaget fra H, FRP og PP innstilles enstemmig.

74 55 Formannskapets innstilling til kommunestyret: Ski kommune godtgjør stemmestyrer og valgmedarbeidere etter følgende satser: Verv Søndag - kr Mandag - kr Opplæring kr Leder Medlem Valgmedarbeider

75 Saksbehandler: Enid Ninni Øyjordet Christensen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/406-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Rådet for likestilling av funksjonshemmede 17/ Kommunestyret 46/ ÅRSMELDING FOR RÅDET FOR LIKESTILLING AV FUNKSJONSHEMMEDE 2014 Forslag til vedtak: Årsmelding for Rådet for likestilling av funksjonshemmede 2014 godkjennes, og tas til orientering. Saksopplysninger: Årsmelding for 2014 for Rådet for likestilling av funksjonshemmede, følger som vedlegg til saken. Konklusjon: Årsmeldingen godkjennes og tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Enid Christensen sekretær Vedlegg som følger saken: a) Årsmelding for Rådet for likestilling av funksjonshemmede for 2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmedes behandling : Rådet for likestilling av funksjonshemmede fremmet følgende felles forslag til uttalelse: «Årsmelding for Rådet for likestilling av funksjonshemmede 2014 godkjennes.» Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Rådet for likestilling av funksjonshemmedes uttalelse er: Årsmelding for Rådet for likestilling av funksjonshemmede 2014 godkjennes. Side 56

76 Saksbehandler: Enid Ninni Øyjordet Christensen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 15/696-1 BEHANDLING: SAKNR DATO Eldrerådet 12/ Kommunestyret 47/ ÅRSMELDING FOR ELDRERÅDET 2014 Forslag til vedtak: Årsmelding for Eldrerådet 2014 godkjennes, og tas til orientering. Saksopplysninger: Årsmelding for 2014 for Eldrerådet, følger som vedlegg til saken. Konklusjon: Årsmeldingen godkjennes og tas til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Enid Christensen sekretær Vedlegg som følger saken: a) Årsmelding for eldrerådet for 2014 Eldrerådets behandling : Votering: Forslag til vedtak tiltres enstemmig. Eldrerådets uttalelse er: Årsmelding for Eldrerådet 2014 godkjennes, og tas til orientering. Side 57

77 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 026 F47 Arkivsaksnr.: 15/783-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 48/ RAPPORT OM BARNEVERN - SAMARBEID OG KVALITET Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten om barnevern til orientering. 2. Rådmannen bes å følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatet innen seks måneder. Ingress/hovedbudskap: Kontrollutvalget vedtok 4. mars 2014 revisjonens forslag til prosjektplan for forvaltningsrevisjon av barnevernet. Sekretariatet mener rapporten følger opp formålet og problemstillingene som ble trukket opp i prosjektplanen. Revisjonen har undersøkt hvordan Ski kommune koordinerer sitt forebyggende arbeid for barn, og hvordan barneverntjenesten ivaretar sine oppgaver etter gjennomførte omorganiseringer. Saksopplysninger: Kontrollutvalget behandlet rapporten, i sitt møte og avga innstilling til kommunestyret lik forslag til vedtak i denne saken, se vedlagt særutskrift, vedlegg a. Rapporten fremgår av vedlegg b. Rådmannen anbefaler at kontrollutvalgets innstilling følges. Ski, Vedlegg som følger saken: a)særutskrift b)rapport Vedlegg som ligger i saksmappen: Audun Fiskvik rådmann Kjell-Arne Ekeberg kommunalsjef Side 58

78 Saksbehandler: Tove Næs Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 15/785-2 BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 49/ KONTROLLUTVALGETS ÅRSRAPPORT 2014 Forslag til vedtak: Kommunestyret tar kontrollutvalgets årsrapport til orientering Saksopplysninger: Kontrollutvalget har oversendt årsrapport for 2014 til kommunestyret med anbefaling om å ta saken til orientering. Ski, Audun Fiskvik rådmann Kjell Sæther Kommunalsjef Vedlegg som følger saken: a) Årsrapport og særutskrift Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 59

79 NOTAT Redegjørelse for vant med beskyttelsesnett rundt isflate revidert Innledning: Den planlagte kunstisflaten blir en del av Ski idrettspark og er tenkt plassert på et areal mellom Ski Alliansehall, kunstgressbanen og ishallen. Det har etablert seg et stort ishockeymiljø og Ski ishall opplever stort press i forhold til publikumsbruk. Det er stor sannsynlighet for at den nye isflaten vil benyttes til ishockeyspill på grunn av dens beliggenhet i et allerede populært aktivitetsområde. Bruk av isflaten er ikke regulert. Beslutningen om prosjektering av vant med beskyttelsesnett er et resultat av vurderinger i forhold til risiko og bygningstekniske aspekter. 2. Sikkerhetsaspekt: Sannsynlighet for ulykker: Isflaten ligger kloss inntil gangveien på den ene langsiden, helårs kunstgressbane med undervarme på den andre siden, og tribunen mot kunstgressbanen i nord. Dersom isflaten benyttes til ishockeyspill uten vant er uunngåelig at pucker vil havne ut på disse inntil-liggende arealene der det ferdes mennesker og pågår aktiviteter. Konsekvenser ved ulykker: Store konsekvenser: Ishockeypucker er harde og kan komme med stor fart. Ved treff mot hode eller andre kroppsdeler kan det medføre alvorlige og varige skader. 3. Bygningsmessige konsekvenser: 3.1. Belysning: Bygges isflaten uten vant skal lysmastene flyttes pga. sikkerhet / kollisjonsfare. Det finns ingen konkrete minste krav for isflater, men for fotballbaner gjelder minimum 4 m på langside og 5m for kortside. På hurtigløpsbaner gjelder 3m avstandskrav for master og benker i forhold til polstring. For sandvolleyballbaner gjelder 3m sikkerhetsavstand i begge retninger. Ut fra dette mener vi at 3m sikkerhetsavstand må være ett minimum. Pga. begrenset plassforhold vil flytting i så fall komme i konflikt med kunstgressbanen og eventuelt også med atkomstveien. Alternativ kan mastene polstres (som på alpinbakker), men dette ansees som uheldige i forhold til estetikk, levetid, hærverk og vedlikehold Betongkonstruksjon: Den prosjekterte løsningen for vant og sikkerhetsnett er tilpasset isflaten, de aktuelle plassbehov og betongplaten på mark. Det er forutsatt at det skal støpes inn skinner i betongplaten for innfesting av vant. Skinnene forankres direkte på armeringen med

80 bøyler ut til hver side. Å ettermontere slike skinner er i praksis ikke mulig. Dersom man ønsker å ettermontere annen type innfesting ved å bore ned i betongen er det svært stor fare for at man punkterer et eller flere kjølerør. (Kjølerørene med DM 255mm ligger med senteravstand på 80mm under øverste armeringslag i betongplaten. Dette gir bare teoretiske 55mm mellom rørene.) Feilsøking og reparering av punkterte kjølerør vil være tidkrevende og dyrt. I tillegg vil betongen ikke lenger være en homogen flate, kvaliteten vil bli sterkt redusert og man må påregne at overflaten vil sprekke opp. Hvis man vurderer å sette opp et vantsystem med sikkerhetsnett uten innfesting til betongplaten må sideveis stabilitet av vantet sikres på annen måte. Dette krever til dels stor plass utenfor betongplaten (plass for skrå støtteben, bardunering, etc.). Dette plassbehovet er ikke hensyntatt i løsningen vi har prosjektert, og dette plassbehovet vil komme i konflikt med gangvei, fjernvarmerør, kunstgressbane og tribune Islegging og drift: Isleggingen ved en bane uten vant er ikke optimalt og går utover kvaliteten. Det legges vanligvis en ranke av snø på ytterkant, noe som betyr økte driftskostnader og er vanskelig å få til i snøfattige vinter. Antakelig vil det også dras mye smuss inn på isflaten når den ligger så tett på gangveien, spesielt hvis gangveien strøs. 4. Konklusjon: Ski kommune som byggherre må gjøre tiltak for å minimere risikoen for eventuelle skader for personer i og utenfor banen. Vant med sikkerhetsnett ansees som helt nødvendig tiltak. Flytting av lysmastene eller beskyttelse er teknisk mulig men anbefales ikke pga. begrenset plassbehov, estetikk og driftskostnader. Pga. fare for punktering av kjølerørene sammen med redusert betongkvalitet og / eller begrenset plassbehov kan ettermontering ikke anbefales. Redusert investeringsbehov på ca. 8% av bygningskostnader ansees som minimal i forhold til ulemper og risiko for personskader SWECO NORGE AS

81

82 1 Revidert selskapsavtale pr Vedlegg 1 SELSKAPSAVTALE FOR FOLLO LOKALMEDISINSKE SENTER 1. Navn Follo lokalmedisinske senter er et interkommunalt samarbeidstiltak som er opprettet etter Lov om interkommunale selskaper av 29. januar 1999 (heretter kalt IKS-loven). Selskapet består av to tjenesteenheter, en sengepost med kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser og mottaksplasser for utskrivningsklare pasienter og en legevakt med legevaktsentral. Selskapet er et eget rettsubjekt, som skal registreres i Foretaksregisteret. 2. Deltakere Deltakere i selskapet er: Enebakk kommune, org.nr , Prestegårdsvn. 4, 1912 Enebakk Frogn kommune, org.nr , Rådhusvn. 6, 1440 Drøbak Nesodden kommune, org. nr , Kongleveien 2, 1450 Nesoddtangen Oppegård kommune, org.nr , Kolbotnvn. 30, 1410 Kolbotn Ski kommune, org.nr , Idrettsvn. 8, 1400 Ski Ås kommune, org.nr , Skoleveien 1, 1430 Ås 3. Formål og oppgaver Selskapets formål er å utvikle og gi helsetilbud til innbyggerne, i forlengelsen av helse- og omsorgstjenesten i den enkelte deltakerkommune og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten. 3.1 Legevaktens formål er å gi råd, veiledning og formidle eller gi legehjelp til de som oppholder seg i deltagerkommunene og som trenger øyeblikkelig hjelp. Legevaktsentralen er døgnåpen og skal gi råd og veiledning og formidle legehjelp ved henvendelser om øyeblikkelig hjelp. Legevakten skal yte øyeblikkelig hjelp kveld, natt, helg og høytider. Legevakten skal også gi legehjelp på sengeenheten de deler av døgnet denne ikke er bemannet med egen lege. 3.2 Sengeposten er en døgnenhet som skal tilby observasjon, behandling til pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp og som oppholder seg i deltagerkommunene og som ikke trenger sykehusbehandling. Sengeposten kan også gi døgnopphold til utskrivingsklare pasienter fra sykehus eller andre som kommunene ønsker å kjøpe et tilbud til. Nærmere inklusjons- og ekslusjonskriterier vil bli fastsatt for enheten. 4. Lokalisering Selskapet er lokalisert i Ski kommune. Vertskommunen eller en annen deltakerkommune skal vederlagsfritt gi selskapet råd og bistå selskapet på områder hvor det selv ikke har kompetanse. Omfang og godtgjørelse for mer omfattende tjenester som for eksempel økonomi, regnskap, innkjøp, IKT etc. skal baseres på selvkost og nedfelles i en egen avtale som styret godkjenner.

83 2 5. Innskuddsplikt, eierandeler og ansvarsfordeling. Deltagerne gjør før driftsstart innskudd i selskapet på til sammen 2 mill kr for å dekke nødvendige utgifter før driftsstart og sikre nødvendig likviditet. Deltagerne hefter ubegrenset med følgende prosentandeler av selskapets samlede forpliktelser, beregnet i forhold til kommunens innbyggertall pr : Enebakk kommune Frogn kommune Nesodden kommune Oppegård kommune Ski kommune Ås kommune 5,3 prosentandeler (57% av folketallet,postnr.1912 og 1914) 13,8 prosentandeler 16,1 prosentandeler 23,0 prosentandeler 26,0 prosentandeler 15,8 prosentandeler Prosentandelen justeres årlig. Ved fakturering legges innbyggertallet pr i regnskapsåret til grunn. 6. Finansiering 6.1 Sengeenheten a. Øyeblikkelig-hjelpsengene (f.t.14 senger, 5110 liggedøgn/år) finansieres av deltagerne i h.h.t. eierbrøk, jfr. 5. b. Hver av deltagerne disponerer sin prosentvise andel av døgnplassene, f.t. Enebakk 271 døgn/år, Frogn 705d/å, Nesodden 823d/å,Oppegård 1175d/å,Ski 1329d/å, Ås 807d/å. c. Kommuner som i driftsåret samlet benytter flere døgnplasser enn de tilkommer(og betaler for etter a og b), betaler 50 % av ordinær døgnpris for overskytende plasser. Denne betalingen krediteres forholdsmessige de deltagere som ikke fullt ut har benyttet sine plasser. d. Mottakssengene (f.t.10 senger, 3650 liggedøgn/år) betales etter døgnpris. e. Døgnprisen på mottakssengene utgjør 75 % av øyeblikkelig-hjelpsengene f. Kommunene betaler for bruk av mottakssenger pr døgn. g. Mottakssengene forutsettes tatt i bruk suksessivt etter hvert som kommunene forplikter seg til å kjøpe plasser. h. Virksomheten kan selge sengeplasser til andre kommuner eller private på markedsmessige vilkår, når kapasiteten tillater det, og det ikke skjer til fortrengsel for deltagerkommunenes behov. Nødvendig syketransport til og fra sengeenheten som skal betales av kommunene, blir å dekke over sengeenhetens budsjett. For å sikre nødvendig likviditet i selskapet, skal deltagerkommunene forskuddsvis pr. 15.1, og innbetale 25 % av selskapets budsjetterte netto driftsutgifter fordelt på deltagerkommunene etter innbyggertall pr i regnskapsåret.

84 3 6.2 Legevakten Legevaktens netto driftsutgifter fordeles på deltagerkommunene med 50 % basert på folketallet pr.1.1. i regnskapsåret. (Enebakk inngår med 57 % av folketallet) De resterende 50 % av netto driftsutgifter fordeles etter antall konsultasjoner. Deltagernes andel av selskapets budsjetterte netto driftsutgifter til legevakten innbetales selskapet pr. 15.1,15.4,15.7 og med like andeler. 6.3 Døgnpriser og endelig kostnadsfordeling Styret skal i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen beregne døgnpriser for h.h.v. øyeblikkelig-hjelpsplasser og mottaksplasser for etterfølgende år. Senest i forbindelse med fremlegging av årsregnskap skal styret foreslå endelig fordeling av utgiftene mellom deltagerne etter bestemmelsene i 6.1 og 6.2 for representantskapet. 7. Representantskapet Representantskapet er selskapets øverste myndighet og består av ordførerne i deltagerkommunene, med varaordførerne som personlige vararepresentanter. Valget skjer normalt for en periode på 4 fire år og følger kommunestyrets valgperiode. Representantskapet velger selv leder og nestleder. Hver representant har èn stemme. Den enkelte deltaker (kommunestyre) har instruksjonsmyndighet ovenfor sin representant i representantskapet. 8. Representantskapets møter Representantskapets leder innkaller til representantskapsmøte. Innkalling til representantskapsmøte skal skje skriftlig og minst fire uker før møtet. Tilsvarende frist gjelder for varsling av deltakerne i virksomheten. Innkallingen skal inneholde en saksliste. Representantskapsmøtet skal behandle: 1. Årsberetning og årsregnskap 2. Valg til styret 3. Valg av revisor 4. Overordnede mål og retningslinjer for driften 5. Budsjettforutsetninger og -rammer 6. Rammer for låneopptak og tilskudd fra deltakerne 7. Andre saker som er forberedt ved innkallingen Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll fra møtene. Protokollen underskrives av møtelederen og to av representantskapets medlemmer som velges ved møtets begynnelse. Inngåelse av langsiktige samarbeidsavtaler avgjøres av representantskapet.

85 4 Ekstraordinært representantskapsmøte til behandling av særskilt angitte spørsmål skal innkalles med to ukers varsel når det er påtrengende nødvendig når to styremedlemmer eller en av deltagerne ber om det eller om representantskapets leder finner behov for dette. Daglig leder og styrets leder har møteplikt i representantskapet. Styremedlemmene og daglig leder har møte- og talerett. Vedtak gjøres ved alminnelig flertall. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. Stemmelikhet ved valg avgjøres ved loddtrekning. 9. Styret 1. Styret velges av representantskapet og skal bestå av en representant og personlig varamedlem fra hver av deltakerkommunene, samt to representanter valgt av og blant de ansatte. Styremedlemmene valgt av representantskapet velges for kommunestyreperioden på fire år. Styret sitter til nytt styre er valgt. 2. Den som er utelukket fra valg til kontrollutvalget i selskapets deltakerkommuner, jfr. Kommuneloven 77, nr 2, kan heller ikke velges inn i styre. 3. Daglig leder har innstillings-, møte- og talerett i styremøter, om styret ikke for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet. 4. Hvert styremedlem har en stemme. 5. Styremøter avholdes når lederen finner det påkrevd. Daglig leder og et styremedlem kan kreve at styret sammenkalles. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en saksliste utarbeidet av styrelederen. Innkallingen skal også sendes til deltakerkommunene. 6. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede, deriblant leder eller nestleder. Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende men likevel mer enn 1/3-del av samtlige styremedlemmer har stemt for. Ved stemmelikhet er møteleders stemme avgjørende. 7. Styret skal påse at selskapet drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtale, årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer som er fastsatt for selskapet. 8. Styret ansetter daglig leder. Styret har instruksjonsmyndighet overfor daglig leder. 9. Ansattes representanter har ikke rett til å delta i behandlingen av saker som gjelder arbeidsgivers forberedelse til forhandlinger med arbeidstakerne, arbeidskonflikter, rettstvister med arbeidsgiverorganisasjoner eller oppsigelse av tariffavtaler. 10. Daglig leder. 1. Selskapet skal ha en daglig leder som forestår den daglige ledelsen av selskapet etter de retningslinjer som fremgår av selskapsavtalen, budsjett og handlingsplaner og andre

86 5 retningslinjer, vedtak og instruksjoner styret og representantskap har gitt. Daglig leder er overordnet øvrige ansatte i virksomheten. 2. Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken. 3. Det etableres et ansettelsesutvalg som består av daglig leder, nærmeste foresatte til den skal ansettes og en tillitsvalgt. 4. Daglig leder er representantskapets og styrets sekretær og saksbehandler. Vedkommende har tale- og forslagsrett i styrets møter, dersom ikke styret i enkeltsaker vedtar at vedkommende ikke skal kunne møte. 5. Daglig leder skal se til at det er regelmessig kommunikasjon mellom selskapet og hjelpeapparatet i deltagerkommunene. Hensikten er at senterets brukere sikres adekvat oppfølging fra hjemkommunen og å unngå at opphold på senteret blir unødig langvarige. 11. Organisering av tilsynsfunksjoner og samarbeid med deltagerkommunene. Daglig leder skal holde styret orientert om forhold av betydning for selskapet, herunder økonomi- og personalforhold, og søke samarbeid med eierkommunenes administrative ledelse på områder hvor selskapet ikke har spesiell kompetanse. Vedkommende skal rapportere til styret på en slik måte og så ofte som situasjonen tilsier det og styret for øvrig måtte bestemme. Styret skal sørge for at representantskapet til enhver tid har nødvendig oversikt og i tide kan forberede nødvendige disposisjoner. Representantskapets møtebøker skal fortløpende sendes til deltakerne. Det etableres et samarbeidsorgan mellom selskapets leder, lederne av helse- omsorgstjenesten i deltagerkommunene og Ahus for å sikre tilfredsstillende koordinering mellom selskapet, sykehuset og kommunens øvrige helse- og omsorgstjenester. Samarbeidsorganet møtes minst 2 ggr.pr år, og daglig leder innkaller med mindre annet blir avtalt mellom de som inngår i samarbeidsorganet. 12. Representasjon og signatur 1. Styret representerer virksomheten utad. 2. Daglig leder representerer selskapet i saker i den daglige driften som faller inn under daglig leders myndighet, jfr Lån og garantistillelse

87 6 Selskapet kan ikke ta opp lån uten vedtak i representantskap og i deltagernes kommunestyrer. Til finansiering av lokaler og utstyr ved etablering har deltagerne gitt garanti for låneopptak på til sammen inntil kr 75 mill kr. Selskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser. 14. Arbeidsgiveransvar Selskapet har arbeidsgiveransvaret for de personer som til enhver tid er ansatt i selskapet, herunder fastsettelse av lønn til de ansatte basert på det avtaleverk som gjelder i kommunesektoren. Lønns- og avtalevilkår bør fastsettes etter de rammer og retningslinjer som gjelder i vertskommunen. Styret skal se til at arbeidstakernes rettigheter etter lov og avtaleverk blir ivaretatt. 15. Regnskap og revisjon 1. Regnskapet skal avgis etter kommunale regnskapsprinsipper. 2. Daglig leder utarbeider forslag til regnskap og årsmelding som etter innstilling fra styret vedtas av representantskapet. Godkjent regnskap og årsmelding sendes deltagerkommunene. 3.Follo Distriktsrevisjon reviderer selskapet med mindre representantskapet bestemmer annet. 16. Endringer i selskapsavtalen Alle endringer i selskapsavtalen må vedtas i deltagernes kommunestyrer. 17. Uttreden Den enkelte deltaker kan med 12 måneders skriftlig varsel til styret si opp sitt deltakerforhold i selskapet og kreve seg utløst av dette. Uttreden kan kun skje pr Utløsningssummen fastsettes til andelens nettoverdi ved oppsigelsesfristens utløp, men kan likevel ikke overstige verdien av deltakerens innskudd. Jfr. 5 og eventuelt senere investeringstilskudd. Ved uttreden fra selskapet hefter deltakeren for sin andel av selskapsforpliktelsene på uttredelsestidspunktet, jfr. 5 i selskapsavtalen. 18. Oppløsning og avvikling Selskapet kan avvikles dersom deltakerne er enige om det. Ved avvikling overtas arbeidsgiveransvaret for de ansatte av eierkommunene etter eierandelene i 5 hvis noe annet ikke følger av reglene om virksomhetsoverdragelse i Aml. Eventuelle tvister i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning avgjøres ved voldgift, jfr. selskapsavtalens 19, om ikke annen løsning følger av lov eller forskrift. Ved oppløsning blir eiendeler og gjeld å fordele mellom de deltagende kommuner etter den fordelingsnøkkel som følger av avtalens 5.

88 7 19. Voldgift Eventuell tvist om forståelsen av selskapsavtalen og om fordeling av eiendeler og gjeld i forbindelse med det økonomiske oppgjøret etter oppløsning, avgjøres endelig av en voldgiftsnemnd på tre medlemmer som oppnevnes av fylkesmannen, om ikke annen ordning følger av lov eller forskrift. 20. Annet 1. Reglene i IKS-loven gjelder der hvor nærværende selskapsavtale ikke bestemmer annet. Jf. IKS Selskapsavtalen er fastsatt av kommunestyrene i vedtak: Enebakk kommunestyre Frogn kommunestyre Nesodden kommunestyre Oppegård kommunestyre Ski kommunestyre Ås kommunestyre Denne avtalen er utarbeidet i 7 eksemplarer. Ett til hver av deltakerne og ett til selskapet.

89

90 Ark. L 12/ SKI KOMMUNE FORSLAG TIL REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN FOR DETALJREGULERING ETTER PBL FOR FV. 29 og FV. 30 USTVET BRU, GNR./BNR. 74/3, 75/7, 142/1, 142/3, 142/15 M. FL. Dato: Plankart datert: PLANENS BEGRENSNING Planens begrensning er vist med reguleringsgrense på plankart merket PlanID xxxx-xxxx og datert OMRÅDET REGULERES TIL FØLGENDE FORMÅL: a) Bebyggelse og anlegg (Pbl nr. 1) Boligbebyggelse, felt B b) Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (Pbl nr. 2) Kjøreveg, felt o_kv1-kv2 og f_kv3-f_kv4 Annen veggrunn tekniske anlegg Annen veggrunn grøntanlegg, felt o_avg1-avg8 Trasé for jernbane, felt o_jb c) Landbruks-, natur- og friluftsliv (Pbl nr. 5) Jordbruk, felt LB1-LB7 3 OMRÅDET REGULERES TIL FØLGENDE HENSYNSSONER: a) Sikringssone (Pbl. 12-6) Frisikt, felt H140 b) Faresone (Pbl. 12-6) Høyspenningsanlegg, felt H370 c) Sone med angitte særlige hensyn (Pbl. 12-6) Bevaring naturmiljø, felt H560 4 OMRÅDET ER REGULERT TIL FØLGENDE BESTEMMELSESOMRÅDER: a) Område for bestemmelser (Pbl. 12-7) Anlegg- og riggområde 5 FELLESBESTEMMELSER a) Rekkefølgebestemmelse Plan for ytre miljø (YM-plan) skal forelegges Ski kommune og Fylkesmannen i Akershus før byggestart av anlegget.

91 2 I forbindelse med riving av bygningene på eiendommen gnr 142 bnr 3 skal det gjennomføres en antikvarisk dokumentasjon av bygningene. b) Kulturminner Dersom det under anleggsarbeid treffes på automatisk fredede kulturminner, eksempelvis i form av helleristninger, brent leier, keramikk, flint, groper med trekull og/eller brent stein eller andre spor som indikerer eldre tids aktivitet i området, skal arbeidet øyeblikkelig stanses og Fylkeskonservatoren varsles, jf. Lov om kulturminner av 9. juni 1978 nr. 50 (Kulturminneloven) 8. c) Estetikk Det skal tilstrebes at tiltak utformes med hensyn på god estetikk. Vegen skal tilpasses landskapet. Fjernvirkning skal vurderes. d) Forurensing Ved graving i grunnen skal det ses etter forurensing. Ved mistanke om tidligere forurensinger skal forurensningsmyndighetene varsles, og det skal gjennomføres grunnundersøkelser. Ved funn av forurenset grunn, skal tiltaksplan for forurenset grunn utarbeides og godkjennes av kommunen. Gravearbeider i forurenset grunn skal skje iht. godkjent tiltaksplan. Tiltak for å beskytte bekkene mot forurensing i anleggsperioden skal innarbeides i miljøplan for anleggsarbeidet. e) Støy Retningslinjen for støy i arealplanleggingen T-1442/2012 skal overholdes. Dersom grenseverdier overstiges på omkringliggende eiendommer skal det utføres støytiltak som en del av utbygging av fv. 29 Ustvet bru. Utbygger skal varsle omgivelsene om eventuell støy i utbyggingsperioden. f) Matjord Matjord som tas av som følge av anlegget lagres innenfor anleggs- og riggområdet. Anleggs og riggområde tilbakeføres til landbruksformål senest et år etter veganlegget er ferdig bygd. g) Erosjonsforebyggende tiltak Det skal gjøres erosjonsforebyggende tiltak i anleggsfasen for å sikre at det ikke gjøres skade på omkringliggende areal. Hydrotekniske anlegg (grøfter, kummer mv) skal reetableres for å hindre skade på dyrka og dyrkbar jord. Det skal gjøres erosjonsforebyggende tiltak for den permanente situasjonen. 6 OMRÅDE FOR BEBYGGELSE OG ANLEGG (Pbl nr. 1) Boligbebyggelse a) Felt B reguleres til boligbebyggelse med tilhørende anlegg 7 OMRÅDE FOR SAMFERDSELSANLEGG OG TEKNISK INFRASTRUKTUR (Pbl nr. 2) Kjøreveg a) Felt o_kv1 og o_kv2 reguleres til offentlig kjøreveg inkludert rundkjøring og bru. b) Felt f_kv3 reguleres til felles kjøreveg. b) Felt f_kv4 reguleres til felles kjøreveg for gnr. 75 bnr. 7 og gnr. 3 bnr. 3. c) Eksisterende offentlig og felles veganlegg tillates benyttet til anleggsvirksomhet ved utbedring av de offentlige vegene. Annen veggrunn tekniske anlegg d) Arealene reguleres til offentlig annen veggrunn tekniske anlegg.

92 3 e) Feltene som er avsatt til annen veggrunn, omfatter nødvendig trafikkareal utenom kjørearealer som kan benyttes for å opparbeide tekniske installasjoner samt til trafikkøyer og vegarealer i og ved rundkjøringen. Annen veggrunn grøntareal f) Felt AVG1-AVG8 reguleres til offentlig annen veggrunn grøntareal. g) Feltene som er avsatt til annen veggrunn, AVG, omfatter nødvendig trafikkareal utenom kjøreveg som kan benyttes for å opparbeide tekniske installasjoner, grøfter, vegfyllinger, vegskråninger og motfyllinger mv. h) Områdene skal styrke den grønne strukturen i området og skal jordsettes slik at områdene blir naturlig revegetert. Trasé for jernbanen i) Felt o_jb reguleres til offentlig trasé for jernbanen. j) Feltet som er avsatt til trasé for jernbanen omfatter nødvendige trafikkarealer for jernbanen og inkluderer sporområde med tekniske installasjoner samt grøfter, fyllinger og skjæringer. k) Det tillates etablert bru over jernbanen. l) Jernbaneverket skal bli forelagt bruprosjekteringen og godkjenne denne før brua etableres. 8 OMRÅDE FOR LANDBRUKS-, NATUR- OG FRILUFTSLIV, SAMT REINDRIFT (Pbl nr. 5) Landbruksområder a) Felt LB1-LB7 reguleres til privat jordbruksområde. 9 HENSYNSSONER (Pbl. 12-6) Sikringssone - Frisiktsone a) Innenfor felt H140 tillates ikke sikthindrende gjenstander høyere enn 0,5 m over tilstøtende vegbaner. Faresone - Høyspenningsanlegg b) Innenfor felt H370 skal det ikke etableres bygninger for varig opphold for dyr eller mennesker. Sone med angitte særlige hensyn - Bevaring naturmiljø c) Innenfor felt H560 skal bekkene bevares med kantvegetasjon. Vannstrengen tillates ikke lagt i rør/kulvert. 10 BESTEMMELSESOMRÅDER (Pbl. 12-7) Område for bestemmelser a) Områdene som omfattes av bestemmelsesområder kan benyttes til anleggs- og riggområde. b) Anleggs- og riggområdene kan benyttes til trafikkareal for anleggstrafikk ved opparbeidelse av rundkjøring, bru og utbedring av kjøreveger. Det tillates å lagre materialer til veganlegget innenfor bestemmelsesområdene. c) Formålet anleggs- og riggområde opphører når veganlegget er ferdig bygget og istandsatt til regulerte formål.

93 PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan for fv. 29 Ustvet bru Kommune: Ski Region øst Oslo kontorsted

94 Innhold 1 SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET BAKGRUNN KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING? PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER KOMMUNEPLAN/KOMMUNEDELPLAN REGULERINGSPLAN VERNET VASSDRAG BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) BELIGGENHET AREALBRUK/STATUS VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD KULTURMINNEVERDIER VEG- OG TRAFIKKFORHOLD LANDBRUK/NÆRING VANN OG AVLØP STØY OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING RISIKO OG SÅRBARHET (ROS) PRIVATRETTSLIGE BINDINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET OG KONSEKVENSER AV DETTE INNLEDNING OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK REGULERINGSFORMÅL LANDBRUK LEK/UTEOPPHOLDSAREAL/FRILUFTSLIV TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD FORHOLDET TIL JERNBANEN UNIVERSELL UTFORMING STØYTILTAK AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON ESTETIKK OG KONSEKVENSER FOR NABOER VERNET VASSDRAG MORSAVASSDRAGET KULTURMINNER FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVEN RISIKO OG SÅRBARHET (ROS) GRUNNFORHOLD JURIDISKE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR SKI KOMMUNE REGULERINGSPLAN OG BYGGESAKSBEHANDLING MEDVIRKNING OG INNKOMNE INNSPILL VEDLEGG Side 2 av 27

95 1 SAMMENDRAG Planforslaget gjelder ombygging av deler av fv. 29 (Løkenveien) og fv. 30 (Kjeppestadveien og Tomterveien) samt ny Ustvet bru over Østfoldbanens østre linje. Ombyggingsarbeidene inkluderer sanering av to T-kryss som skal erstattes av ny rundkjøring. Rundkjøringen er foreslått plassert litt nord for dagens kryss mellom fv. 30 Kjeppestadveien og fv. 29 Løkenveien. I forbindelse med ombyggingsarbeidene er det foreslått endringer av veggeometrien. Et mål for prosjektet er å bedre trafikksikkerheten i området sammenlignet med dagens situasjon. Foreliggende forslag til løsning for vegombygging og ny bru er ikke identisk med de tidligere varslede løsningene for veganlegget. Tidlig i prosjekteringsfasen av veganlegget ble det gjennomført en "kreativ fase". I den kreative fasen ble mange alternativer vurdert opp mot vurderingskriterier som funksjonalitet, betingelser for landbruk, landskapsrom, kostnad og atkomst til berørte eiendommer. Kriteriene ble vektet og de forskjellige løsningene for ny veg og bru ble vurdert. Foreliggende forslag til reguleringsplan er den prosjekterte løsningen av det beste alternativet etter kreativ fase. Forslaget forutsetter at ny bru plasseres i samme område som dagens bru er plassert. Nødvendige tiltak for overvannshåndtering og omlegging av annen infrastruktur er planlagt gjennomført i forbindelse med vegarbeidene. Da planområdet ligger i et viktig jordbrukslandskap med fulldyrket mark, har det gjennom hele prosjekteringsfasen av ny veg vært et stort fokus på å redusere tap av dyrket og dyrkbar jord. Et suksesskriterium i prosjektet har vært at tapet av dyrket mark skulle bli så lite som mulig. Som et resultat av alternativsvurderingene har vi redusert tapet av dyrket mark vesentlig sammenliknet med de tidligere varslede løsningene. Samtidig er tapet av dyrket mark redusert, og det er prosjektert en god og trafikksikker vegløsning som også er tilpasset det åpne landskapet på stedet. Bekkene i området omfattes av det vernede Morsavassdraget. I dette prosjektet er det derfor lagt vekt på å minimere inngrepet på eksisterende bekker så mye som mulig. Eksisterende boliger er utsatt for støy fra trafikken. Det er gjort støyberegninger i forbindelse med prosjektet og den viser at fire boliger innenfor planområdet vil ha behov for støytiltak. Presist hvilke tiltak som skal gjennomføres for disse fire boligene må undersøkes nærmere i en senere fase av prosjektet. Tiltak det vil aktuelt å iverksette, kan være tiltak i/på fasader for reduksjon av støy innendørs og lokale støyskjermer for reduksjon av støy i uteoppholdsarealene ved boligene. Med hensyn til kulturminneinteressene har det i forbindelse med varsel om planoppstart i 2012 blitt utført arkeologiske registreringer. Registreringene som først ble utført ble gjort på bakgrunn av de tidligere løsningene. Det har derfor vært gjennomført supplerende registreringer som samsvarer med foreliggende forslag. Det ble ikke gjort noen funn av automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. Området er dermed klarert for å kunne frigis til vegformål. Side 3 av 27

96 2 NØKKELOPPLYSNINGER Stedsnavn og adresse Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (kommuneplanens arealdel) Gjeldende planstatus (reguleringsplan) Forslagsstiller Plankonsulent Ustvet bru gnr./bnr.: 74/3, 75/7, 142/1, 3, 15 m. fl. Regulert til LNFR, veg, jernbane samt arealer kategorisert som hensynssoner for støy og bevaringsverdige kulturmiljø. Området i sin helhet er regulert til landog skogbruk. Statens vegvesen Region øst Norconsult AS Ny plans hovedformål Offentlige vegformål Planområdets areal i daa Ca. 49,5 daa Grad av utnytting Ikke relevant Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Ingen Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Jordvern, støy Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) Nei Konsekvensutredningsplikt (j/n) Nei Kunngjøring oppstart, dato Informasjonsmøte/folkemøte, avholdt (j/n). Nei 3 BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET 3.1 BAKGRUNN Bakgrunnen for planforslaget er å erstatte eksisterende Ustvet bru over Østfoldbanens østre linje med en ny bru. Eksisterende bru er både smal og i dårlig forfatning. Deler av fv. 29 har en linjeføring som skaper problemer for trafikksikkerheten på brua, samt i vegkrysset på nordsiden av brua. For å få etablert ny bru på stedet er det nødvendig med omlegging av tilhørende vegsystem. Omleggingen av vegene sammen med etablering av ny bru vil bidra til å bedre trafikksikkerheten innenfor planområdet. 3.2 KRAV OM KONSEKVENSUTREDNING? Planforslaget er vurdert til ikke å falle inn under bestemmelsene i forskrift om konsekvensutredninger, og det skal derfor ikke utarbeides konsekvensutredning (KU) for dette planforslaget. Side 4 av 27

97 4 PLANPROSESSEN Brev vedr. varsel om oppstart av planarbeid ble sendt naboer, grunneiere og offentlige og private instanser den 10. februar Kunngjøring av planoppstart ble annonsert i Østlandets blad den 21. februar 2012 (se utklipp av annonse under) og annonsert på Ski kommunes hjemmesider den 27. februar I forbindelse med varsel og kunngjøring av planoppstart ble det, den 1. mars 2012, holdt åpent informasjonsmøte om arbeidet med reguleringsplanen i Ski rådhus. I etterkant av beslutningen om å prosjektere en annen vegløsningen enn den som opprinnelig ble varslet, ble det varslet spesielt til berørte grunneiere. Det ble også holdt møte og befaring med grunneierne som ble berørt av den nye løsningen. Varslingsannonsen som stod i Østlandets blad Side 5 av 27

98 5 GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 5.1 KOMMUNEPLAN/KOMMUNEDELPLAN Gjeldende kommuneplans arealdel , vedtatt , viser at området er regulert til eksisterende jernbane, veg og LNFR landbruk, natur, friluftsformål samt reindrift. Deler av området er av kulturhistorisk verdi og det er i kommuneplanen lagt inn hensynssoner for bevaring av kulturmiljø, skravert område H570_1 og H570_2. Langs fv. 29 og fv. 30 er det regulert inn hensynssone for støyfølsomt bruk, disse er vist med hensynssonene H210_1 (rød støysone) og H220_1 (gul støysone). 5.2 REGULERINGSPLAN Hele planområdet dekkes av én reguleringsplan, denne reguleringsplanen har planid 89 og er vedtatt Gjeldende reguleringsplan for området dekker også store deler av landbruksområdene i søndre Ski kommune. Hele planområdet er regulert til jord- og skogbruk. 5.3 VERNET VASSDRAG Området er en del av nedbørsfeltet til Morsavassdraget. Morsavassdraget er et vernet vassdrag, jf. stortingsvedtak av 6. april 1973, og det gjelder derfor et generelt byggeforbud langs Kråkstadelva. Se tekstboks under, hentet fra gjeldende kommuneplans arealdel. Side 6 av 27

99 6 BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) 6.1 BELIGGENHET Planområdet ligger ca. 2,5 km øst for Ski sentrum langs Østfoldbanens østre linje. Området ligger i et landbrukslandskap øst for Ski næringspark og Ellingsrud industriområde og ligger i krysset Kjeppestadveien/Tomterveien/Løkenveien. Området som foreslåes omregulert omfatter i tillegg til offentlige veger også vegenes sideterreng og nødvendige arealer for teknisk infrastruktur. 6.2 AREALBRUK/STATUS Planområdet og tilstøtende arealer er i bruk til samferdselsformål, dyrket mark, gårdstun og boligbebyggelse. Området er i sin helhet regulert til jord- og skogbruk. Gårdene Søndre Ski, Kjeppestad og Østre Østvet samt senere utskilte bruk av disse er lokalisert i området i dag. Området er forholdsvis flatt med spredte gårdstun og lave skogkledde koller rundt de flate og lavereliggende landbruksjordene. Østfoldbanens østre linje skjærer seg gjennom landskapet gjennom en delvis senket trasé. 6.3 VEGETASJON, DYRELIV OG ANDRE NATURFORHOLD Vegetasjonen i området er preget av jordbruket. Rundt jordene er det lav kantvegetasjon. Jordene er drenert og vannet i området samler seg i Kråkstadelva, som igjen renner ut i Hobølelva. Alle bekkene er en del av Morsavassdraget dette vassdraget er vernet og omfattes også av naturressursloven. Langs fv. 29 og fv. 30 og langs Østfoldbanens østre linje er det lav kantvegetasjon. Det synes ikke å være friluftsinteresser som dette planforslaget kan legge begrensninger for, eller ødelegge på annen måte. Det er imidlertid interesser i å bevare de fulldyrkede arealene i området og bevare disse som landbruksarealer. Side 7 av 27

100 6.4 KULTURMINNEVERDIER Det er registrert bevaringsverdige kulturmiljøer og -minner i området, disse inkluderer SEFRAK registrerte objekter og regulerte kulturminner iht. bestemmelser i kommuneplanens arealdel. Endringer av arealbruk og løsninger som kan komme i konflikt med kulturminner skal forelegges og godkjennes av Fylkeskonservatoren. Det har i forbindelse med varsling og kunngjøring av planoppstart vært utført arkeologiske registreringer. Dette forslaget er ikke helt i tråd med den varslede løsningen, som bestod av to alternative løsninger. Det er derfor utført supplerende registreringsarbeider i desember Registreringsarbeidene som ble utført i forbindelse med varsling av planoppstart konkluderte med at det ikke ble registrert automatisk fredete eller nyere tids kulturminner. Det ble heller ikke gjort funn av automatisk fredete/nyere tids kulturminner i de supplerende registreringsarbeidene. 6.5 VEG- OG TRAFIKKFORHOLD Fylkesveg 29 (Løkenveien) og fylkesveg 30 (Kjeppestadveien og Tomterveien) krysser hverandre nord for jernbanen. Løkenveien går i bru over jernbanen. Vegene er ikke spesielt tilrettelagt for gang- og sykkeltrafikk. Vegene møtes i to T-kryss med ca. 60 meters avstand. Fartsgrense er i dag 80 km/t, utenom over Ustvet bro som har skiltet fartsgrense 30 km/t. ÅDT for Løkenveien er 2800, ÅDT for Kjeppestadveien er 4500 og ÅDT for Tomterveien er Det er i dag smale vegskuldre og brua over jernbanen er smal med dårlige siktforhold. Disse forholdene er ikke optimale i forhold til ferdsel for gående og syklende. Ustvet bru er som nevnt i dårlig stand, og brua har i mange år vært nedklassifisert og er skiltet med begrenset aksellast. 6.6 LANDBRUK/NÆRING Planområdet er et jordbruksområde med fulldyrket jord rundt veger, jernbane og gårdstun. Arealene er dermed en del av næringsgrunnlaget for landbruket i området. Det er ikke registrert andre typer næring innenfor planområdet. Side 8 av 27

101 6.7 VANN OG AVLØP Det er ikke kommunalt vann- og avløpsnett i området. Det er registrert en privat vannbrønn i området, denne er lokalisert på eiendom gnr. 75 bnr. 7. Plasseringen av brønnen er markert på kartutsnittet under, men eksakt plassering er noe usikkert. Nytt vegsystem vil ikke komme i konflikt med denne brønnen. Kartet viser ca. plassering av privat vannbrønn. 6.8 STØY Det er gjort støyberegninger iht. gjeldende retningslinje T-1442/ Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging. Beregningene som er gjort, viser at noen boliger i nærområdet ligger i støysoner over anbefalte grenseverdier. Støyen i området genereres fra veg- og togtrafikk. Se vedlagt støyrapport, vedlegg OFFENTLIG KOMMUNIKASJON/ KOLLEKTIVDEKNING Det er ingen tilrettelagte bussholdeplasser eller holdeplasser for tog i planområdet. Nærmeste bussholdeplass er Ski næringspark/industriveien i Kjeppestadveien, ca. 1 km mot Ski sentrum. Nærmeste togholdeplass/-stasjon er Ski stasjon, som ligger ca. 2,5 km fra Ustvet bru RISIKO OG SÅRBARHET (ROS) Området er i dag ikke spesielt utsatt for naturpåkjenninger eller menneskelige påvirkninger som representerer noen risiko eller sårbarhet. Det er utarbeidet egen ROS-analyse for planområdet som ligger vedlagt planbeskrivelsen, se vedlegg 5. Side 9 av 27

102 6.11 PRIVATRETTSLIGE BINDINGER Statens vegvesen er avhengig av å erverve grunn for å få gjennomført prosjektet. 7 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET OG KONSEKVENSER AV DETTE 7.1 INNLEDNING Reguleringsplanforslaget er et resultat av et detaljprosjekteringsarbeid som omfatter deler av to fylkesveger (fv. 29 og fv. 30) og sidearealer til disse. I tillegg omfatter forslaget ny bru over Østfoldbanens østre linje. En eiendom (gnr. 142 bnr. 3) er innløst av Statens vegvesen for å gi plass til den omlagte Løkenveien ved brua. Alle samferdselstiltakene er utformet for å ivareta trafikksikkerheten best mulig. Det har i prosjekteringsperioden vært fokusert på å spare så mye dyrkbar jord som mulig, og sammen med hensynet til det vernede vassdraget og boligbebyggelsen har disse faktorene hatt innvirkning på de løsningene som er valgt. 7.2 OVERORDNEDE PLANER OG VEDTAK Planforslaget er i samsvar med overordnede planer og regionale interesser. Planforslaget er et resultat av at Akershus fylkeskommune og Statens vegvesen ønsker å bedre den tekniske tilstanden og bedre trafikksikkerheten i møte mellom fv. 29 og fv. 30 samt sikre en trygg overgang/kjørebru over Østfoldbanens østre linje. For de overordnede planene som omhandler samordnet areal- og transportplanlegging (oppfølging av bl.a. fylkesdelplan for handel, service og senterstruktur, RPB for kjøpesenter og RPR for areal og transport), synes dette reguleringsplanforslaget ikke å være relevante i samme grad som for reguleringsplaner som omhandler byggeområder. Denne reguleringsplanen er en samferdselsreguleringsplan som skal ta hensyn til lokaliteten og eksisterende verdier i det området planen skal gjelde for. RPR for vernede vassdrag og vannressursloven er vedtak det er viktig å vurdere i forslaget. Vi mener at endringene av eksisterende overvannsgrøfter og overvannshåndteringen som er foreslått i dette forslaget ivaretar vassdraget og økosystemene i området. RPR for barn og planlegging gjelder i alle reguleringsplansaker. I dette prosjektet har trafikksikkerheten for barn og unge som ferdes langs fylkesvegene stor betydning. To T-kryss fjernes og Ustvet bru får betydelig bedrede forhold. Over brua skal det være 1 meter brede skuldre på begge sider, disse vil bidra til en bedret situasjon for de myke trafikantene. Trafikksikkerheten er ytterligere bedret. Ny vegkurvaturen bedrer siktforholdene. De Rikspolitiske retningslinjene for barn og unge synes oppfylt i dette samferdselsprosjektet. Kommunens oppnevnte representant for barn i planlegging må få planen på høring. Side 10 av 27

103 7.3 REGULERINGSFORMÅL Det er foreslått ett byggeområde iht. plan- og bygningslovens 12-5, 2. ledd nr. 1, dette er foreslått for de arealene av eiendom gnr. 3 bnr. 7 som omfattes av prosjektert anleggsområde. Videre omfattes arealene i dette forslaget til detaljreguleringsplan av samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl. 12-5, 2. ledd nr. 2) og landbruksområder (pbl. 12-5, 2. ledd nr. 5) samt nødvendige hensynssoner (pbl. 12-6) og bestemmelsesområder (pbl. 12-7). OMRÅDER DAA BOLIGBEBYGGELSE 0,14 KJØREVEG OFFENTLIG 8,2 KJØREVEG FELLES 1,42 VEG - TEKNISKE ANLEGG 0,08 VEGGRØNT 12,19 JERNBANE 2,68 LANDBRUK 24,77 HENSYNSSONER - FRISIKTSONER (ikke medberegnet) 0,84 HENSYNSSONE - FARESONE HØYSPENNINGSANELGG (ikke medberegnet) 3,83 HENSYNSSONER - BEVARING NATURMILJØ (ikke medberegnet) 0,48 BESTEMMELSESOMRÅDER - ANLEGG- OG RIGGOMRÅDER (ikke medberegnet) 26,14 Tabellen viser størrelse pr. reguleringsformål i daa. Totalsum 49, LANDBRUK Det nye vegsystemet fordrer større arealbruk i antall m² enn dagens veganlegg på stedet. Endret arealbruk fra dyrket mark til veg er problematisk i forhold til det overordnede målet om å redusere omdisponering av dyrkbare arealer samt være uheldig for gårdbrukerne. Det er derfor gjort store bestrebelser for at ombyggingen av vegene og brua ikke skal bruke større arealer enn nødvendig. Dette forslaget til løsning har redusert bruken av dyrket mark betraktelig sammenliknet med de tidligere varslede løsningsforslagene. Landbruket og eierstrukturen på jordene vil kunne/burde endres som følge av veganlegget. Statens vegvesen vil avhende de delene av eksisterende veg som ikke lenger vil være i bruk. Disse vil da kunne tas i bruk som landbruksjord. Se kart under. Side 11 av 27

104 Totalt vil ca. 7 daa landbruksjord bli omdisponert til vegareal. Dette forutsetter at Statens vegvesen omdanner gammel veggrunn til dyrket mark. I tillegg finnes et potensielt areal på ca. 1 daa som kan benyttes til dyrket mark (gammel hage). Det er knyttet usikkerhet til om dette arealet kan omdannes til dyrket mark, da atkomsten og størrelsen til parsellen gjør arealet lite drivverdig. Det er også knyttet usikkerhet til om arealet merket D på skissen over kan benyttes som fremtidig landbruksareal. Mellom denne parsellen og det større jordstykket sør for "D "er "D" avskåret av en bekk. Det kan dermed være at område merket D ikke lenger vil være drivverdig. Dette bør avklares gjennom offentlig ettersyn. Midlertidige anleggs- og riggområder er beregnet til ca. 26 daa. Disse arealene består av dyrket mark og Jernbaneverkets eiendom. Disse arealene kan tas i bruk til riggområde i anleggstiden for ombyggingsarbeidene. Når anleggsperioden er over skal benyttende arealer tilbakeføres til opprinnelig bruk. Se skravur på forslag til reguleringskart for nærmere undersøkelse av de midlertidige ervervsområdene. Side 12 av 27

105 7.5 LEK/UTEOPPHOLDSAREAL/FRILUFTSLIV Det er ikke tilrettelagt for offentlige uteoppholdsarealer/lekeplass innenfor planområdet. Det er ikke foreslått at det skal etableres fortau/gang- sykkelveg i dette reguleringsplanforslaget. Vegskuldrene er prosjektert bredere enn eksisterende, dette vil bedre situasjonen for myke trafikanter. Tiltaket påvirker ikke arealer for friluftsliv. Planforslaget legger ikke beslag på områder avsatt til eller i bruk av barn og unge. 7.6 TRAFIKK- OG PARKERINGSFORHOLD Vegene og brua er dimensjonert for vogntog, bortsett fra Sinnerudveien som er dimensjonert for lastebil. Dette betyr at vogntog skal kunne møte hverandre på brua over jernbanen og at rundkjøringen er dimensjonert slik at vogntogene skal kunne kjøre inn og ut av rundkjøringen uten å kjøre på trafikkøyer eller utenfor regulerte vegarealer. Kjeppestadveien er dimensjonert for 60 km/t, Løkenveien og Tomterveien er dimensjonert for 50 km/t og Sinnerudveien er dimensjonert for 30 km/t. Hastigheten på trafikken vil dermed bli forholdsvis lav på de vegene som ligger i planområdet, da kjøretøy må redusere hastigheten inn mot rundkjøringen. Det er flere kurver fra Tomterveien forbi bebyggelsen og inn mot rundkjøringen, og dette vil være med på å redusere hastigheten. Siktforholdene er bedret i forhold til dagens situasjon, da stigning opp på brua er gjort slakere og kurven ut av dagens bru er fjernet i dette forslaget. Det er foreløpig ikke tatt stilling til om det skal etableres en midlertidig bru for gående og syklende i anleggsperioden. Dette vil bli vurdert nærmere i en senere fase. Dersom det skulle viser seg aktuelt vil en midlertidig bru bli plassert vest for eksisterende bru. Atkomstveger og andre mindre veger er plassert slik at siktkravene er ivaretatt. Trafikksikkerheten er i utgangspunktet forbedret. Utbyggingen vil ikke generere ytterligere trafikk, men tyngre kjøretøy som tidligere ikke kunne bruke Ustvet bru vil kunne benytte den nye brua. Det er ikke tilrettelagt for offentlige parkeringsplasser innenfor planområdet. Det er planlagt for at vegene i planområdet skal få vegbelysning, dette vil bidra til å øke siktforholdene og trafikksikkerheten på vegene. Side 13 av 27

106 7.7 FORHOLDET TIL JERNBANEN Brua er prosjektert med høyde 6,6 meter over senter spor. Brua er prosjektert med grøfteprofil som om østre linje var en ny bane, altså slik at banen kan rustes opp uten at brua vil være til hinder for en slik oppgradering. Jernbaneverkets tekniske regelverk er fulgt, og siktlinjer for lokfører er ivaretatt med hensyn til sikt mot linjen og mot signal. Det er forutsatt en sikkerhetsskjerm over kontaktledningen slik at nødvendige avstander iht. teknisk regelverk oppfylles. Det er ikke dimensjonert for dobbeltspor under brua. 7.8 UNIVERSELL UTFORMING Alle de offentlige vegene er prosjektert slik at stigninger/fall ikke skal bli brattere enn 6 %. Den bratteste stigningen/fallet er opp og ned over brua og har en lengde på ca. 90 meter. 6 % stigning tilsvarer 1:17. Det er ikke spesielt tilrettelagt for synshemmede og hørselshemmede eller andre som har spesielle behov for tilrettelegging. Veganlegget er ikke spesielt prosjektert med hensyn til gang- og sykkeltrafikk, og prinsippene for universell utforming er derfor ikke aktuelle i dette prosjektet. 7.9 STØYTILTAK I vedlagt støyrapport vises det til at det er fire eiendommer som må vurderes nærmere i en senere fase. Det må da vurderes hvilke tiltak som bør iverksettes slik at boligene og uteoppholdsarealene vil ligge innenfor akseptable støysoner. Tabellen under viser hvilke tiltak som må vurderes nærmere. Gnr./bnr. Kommentarer 142/1 Gjelder bare den nordlige boligen. Fasadetiltak vurderes. Bolig har tilgang til utendørs oppholdsareal med støynivåer lavere enn gjeldende grenseverdi. 75/7 (142/4) Fasadetiltak og lokal støyskjerming vurderes 75/3 Fasadetiltak og lokal støyskjerming vurderes 3/7 Fasadetiltak og lokal støyskjerming vurderes Fasadetiltak er lydisolering i/på fasaden, dette kan være vinduer og ventiler, samt lydisolering i veggene. Lokal støyskjerming betyr støyskjerming av uteplass (i hage eller balkong) på egen eiendom AVFALLSHÅNDTERING/MILJØSTASJON Det er ikke planlagt for endringer av plassering av avfallsbeholdere for husholdningsavfall eller avfall fra landbruket. Etter at ny bru er anlagt, vil renovasjonsbiler få mulighet til å benytte den nye brua. Side 14 av 27

107 7.11 ESTETIKK OG KONSEKVENSER FOR NABOER Visuelt innebærer prosjektet etablering av ny bru, ny rundkjøring og nye veger i delvis nye traseer. De nye vegene og veganlegget som helhet vil få en økt teknisk standard, dette innebærer nye fyllinger og breddeutvidelser. Fyllingene er prosjektert med et fall på 1:2. Det har vært vurdert slakere helningsgrader for fall på fyllingene, både 1:3 og 1:4. Med et fall på 1:3 og 1:4 vil mer landbruksjord bli omdisponert til vegformål, prosjektet har derfor valgt en helningsgrad på 1:2 for fyllingene. Én boligeiendom må løses inn som følge av tiltakene, dette er gnr. 142 bnr. 3. Bebyggelsen på denne eiendommen er forutsatt revet. Bygningene er SEFRAK-registrert. Verdivurdering av bygningene er omtalt i kap Kulturminner. Med hensyn til det flate terrenget i området, er vegene plassert så lavt som mulig over terreng. Det har vært viktig å plassere vegene lavt i terrenget for å minske behovet for fyllinger. Valget om lav plassering av vegene vil derfor kreve mindre omdisponering av dyrket mark samtidig som vegene vil fremstå som godt tilpasset landskapet. Den største visuelle endringen i landskapet er den nye brua. Brua kan utformes på flere måter, og foreløpig er det foreslått to alternative løsninger, en trebru og en betongbru, se bilder under. Ny trebru sett fra Kjeppestadveien. Ny betongbru sett fra Kjeppestadveien. Trebrua vil være mer synlig i landskapet, mens betongbrua vil ligge "lavere" i terrenget. Begge brualternativene har lik veghøyde over jernbanen. Det er ikke tatt stilling til hvilken brukonstruksjon som skal bygges. Det er prosjektert ny belysning av veganlegget. Vegbelysningen med lysmaster er et nytt element i området, disse vil endre opplevelsen av landskapet. Spesielt vil landskapet oppleves annerledes når det er mørkt. Side 15 av 27

108 Nye lysmaster med armatur og ny trebru (mulig utforming) over Østfoldbanens østre linje, sett fra sydvest, nærmeste veg er Sinnerudveien VERNET VASSDRAG MORSAVASSDRAGET Bekkeomlegging Det er lagt vekt på å redusere skadevirkningene for berørte bekker mest mulig. Bekker som må legges om, skal gis en mest mulig naturlig utforming med en variasjon av kulper, stilleflytende strekninger og stryk tilpasset terrenget for øvrig. Det skal brukes ulik steinstørrelse i bekkeløpet, og sprengstein skal unngås. Der veglinjen krysser bekker, er disse lagt i rør som går på tvers av vegen. For å unngå en lengre skråkryssing av bekken under Kjeppestadveien planlegges en forlengelse av eksisterende bekk ca. 100 meter og ny bekkekryssing i rør etableres. En ny bekkelukking på ca. 15 meter etableres der ny veg krysser eksisterende bekk. For øvrig skal eksisterende stikkrenner skiftes ut og posisjonen på eksisterende bekkeløp beholdes. Tiltaket vil berøre kantsoner langs flere bekker. Det skal legges vekt på å begrense inngrepet i disse kantsonene. Områder langs bekker som tilbakeføres etter anleggsslutt skal revegeteres gjennom naturlig revegetering. Overvannshåndtering og flomvurdering Utgangspunktet for overvannshåndteringen i prosjektet, er at vann som faller på veiareal i hovedsak skal samles opp og ledes til større vassdrag uten rensetiltak. Terrengvann skal ikke samles opp, men krysse veien uten vesentlig omlegging av vannets naturlige avrenningsvei. I forhold til eksisterende situasjon blir det små endringer av plassering av stikkrenner og lengde på disse. Tverrgående stikkledninger dimensjoneres med en nedbørsreturperiode på 200 år. Flomsituasjon er ivaretatt ved å dimensjonere nye stikkrenner og bruke klimafaktor 1,4 i beregninger av avrenning. Side 16 av 27

109 7.13 KULTURMINNER Ski kommune har mange registrerte kulturminner, og det finnes gravminner og bergkunst rett nord for planområdet. Det ble i september og oktober 2012 gjort arkeologiske registreringer i planområdet for den tidligere vegløsningen, og supplerende registreringer ble utført i desember 2013 for dette reguleringsplanforslaget. Det ble ikke gjort funn i registreringsarbeidene som tilsier at det må gjennomføres en arkeologisk utgravning innenfor planområdet. Det er gjennomført en kulturhistorisk vurdering av eiendommen Brubakken, gnr 142 bnr 3, som forutsettes revet. Rapport fra vurderingen følger reguleringsplanen som vedlegg. Konklusjonen fra vurderingen er at tunet har lokal verdi som kulturmiljø, men at det ikke bør være noe hinder for at det kan rives. Det er også lagt til en rekkefølgebestemmelse i 5 Fellesbestemmelser om antikvarisk dokumentasjon av bygningene ved riving. Kartet viser hvor det er gjennomført registreringer. Vegomleggingen innebærer at ny Tomterveien vil komme noe nærmere kulturminnemiljøet som er representert ved tunet ved Tomterveien 4, gnr. 75 bnr. 3. Vegen er lagt vest for bekken som går langs grensen mot gnr. 75 bnr. 3. Ny veg vil grense mot verneverdig kulturmiljø på Tomterveien 4 og det har vært viktig å få til en plassering av veien slik at dette kulturmiljøet blir godt ivaretatt. Dersom det påtreffes kulturminner i bakken som omfattes av kulturminnelovens bestemmelser, skal arbeidet stanses og Fylkeskonservatoren varsles FORHOLDET TIL NATURMANGFOLDLOVEN Det er gjort vurderinger av forslag til reguleringsplan for fv. 29 ny Ustvet bru i Ski kommune. Det skal gjøres vurderinger av tiltakets arealbeslag opp mot naturmangfoldlovens Side 17 av 27

110 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet. Myndighetene skal videre legge vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen, herunder slik samisk bruk, og som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet. Traseen for ny Ustvet bro og ny rundkjøring med fv. 30 Kjeppestadveien/Tomterveien går i hovedsak gjennom dyrket mark. Det er derfor svært begrensede områder av det foreslåtte vegarealet som legger beslag på naturmark, bortsett fra kryssing av kantsoner mellom teiger av dyrket mark og langs bekker. Hele planområdet ligger innenfor nedbørsfeltet for et vernet vassdrag Morsavassdraget; Verneplan I for vassdrag av Bekk langs fv. 30 Kjeppestadveien/Tomterveien (lenger sør kalt Engsbekken) må legges om på ett sted, samt at samme bekk planlegges lukket over en strekning på 15 meter under Tomterveien. Det er gjort naturtyperegistreringer i Ski kommune i 2005 (J. Klepsland). Det er ikke gjort nytt feltarbeid eller registreringer i forbindelse med dette planarbeidet. Kantsonene til bekk består av lav vegetasjon og lite trær/hengende vegetasjon langs bekken ved Kjeppestadveien, mens kantsoner langs bekk som krysser fv. 29 sør for Ustvet bru består av løvtrevegetasjon på stedvis opp mot 5 m bredde. Det er registrert noen fuglearter i nærheten av planområdet av interesse; vaktel (Coturnix coturnix) nær truet (NT), vipe (Vanellus vanellus), nær truet (NT) og sanglerke (Alauda arvensis) sårbar (VU) i Artsdatabanken/Norsk rødliste Kunnskapsnivået vurderes som tilfredsstillende i forhold til beslutningsgrunnlaget for dette tiltaket; risiko for skade på naturmiljø er svært liten for den aktuelle strekningen. 9. (føre-var-prinsippet) Når det treffes en beslutning uten at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger den kan ha for naturmiljøet, skal det tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. Foreligger en risiko for alvorlig eller irreversibel skade på naturmangfoldet, skal ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Se kommentar til (økosystemtilnærming og samlet belastning) En påvirkning av et økosystem skal vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Bekkeomlegging gjøres der det er nødvendig for ny vegtrasé, men bekken holdes åpen på strekninger som ikke berøres av veganlegget. Det vurderes at vannlokalitetene og ev. tilhørende kantsoner ikke får vesentlig økt belastning på lengre sikt som følge av omleggingen. Det forutsettes at anleggsarbeidet gjennomføres med så lite inngrep som mulig. Formål med verningen av vassdraget var i utgangspunktet å unngå videre regulering og kraftutbygging, men blant annet gjennom Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (1994) ble også andre hensyn gjort aktuelle for vassdragene. Vassdragets elver og til dels store vann er viktige deler av et variert og attraktivt landskap uten store høydeforskjeller, men med relativt mye bebyggelse. Morsavassdraget innehar store kulturverdier. Friluftsliv er viktig bruk. De berørte bekkene i planområdet er svært små og helt i nordenden av Side 18 av 27

111 nedbørsfeltet/verneområdet. Det er ikke kjent om de er fiskeførende. Vassdraget er generelt sterkt påvirket grunnet tett befolkningsgrunnlag og omkransning av større jordbruksområder. Inngrep i og utslipp til vassdragene endrer de fysiske og kjemiske forholdene i vassdragene, og gir enten direkte eller indirekte konsekvenser for plante- og dyreliv. En gradvis nedbygging og negativ påvirkning vil redusere det biologiske mangfoldet og vassdragenes produktivitet. Det vurderes at bekkene i planområdet ikke er viktige i friluftslivsammenheng, men at de har verdi som habitat/vannlokalitet for arter som tilhører kulturlandskapet. Planforslaget forventes likevel ikke å forringe kvaliteter i vassdraget. Vassdragsmiljøet skal også sikres iht. Vannressursloven 11 som sier at det langs bredden av vassdrag med årssikker vannføring skal opprettholdes et begrenset naturlig vegetasjonsbelte som motvirker avrenning og gir levested for planter og dyr. 11. (kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver) Tiltakshaveren skal dekke kostnadene ved å hindre eller begrense skade på naturmangfoldet som tiltaket volder, dersom dette ikke er urimelig ut fra tiltakets og skadens karakter. Se kommentar til (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder) For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Se kommentar til 10. Kilder: Miljødirektoratets naturbase ( Miljøstatus i Norge ( Artsdatabanken ( Norsk rødliste 2010, Gule Sider ( Kilden ( RISIKO OG SÅRBARHET (ROS) Konklusjonen fra ROS-analysen sier,: "Gjennom fareidentifikasjonen er det vurdert at fem tema tas videre til sårbarhetsvurdering. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing, Anleggsfasen, Jernbane, Trafikksikkerhet og Natur er temaene som er vurdert i forhold til sårbarhet. Av disse er Kjemikalieutslipp og akutt forurensing, Jernbane og Trafikksikkerhet tatt videre til risikovurdering. Bekkene som renner igjennom planområdet er en del av det vernede Morsavassdraget, dette vil derfor være sårbart. For å redusere sannsynlighet for at disse forurenses i anleggsfasen er det anbefalt tiltak som entreprenør må gjennomføre. En ulykke ved transport av farlig gods vil også kunne gi uheldig konsekvenser for vannmiljø, men sannsynligheten for at dette skjer innen planområdet er svært liten, ingen spesifikke tiltak er derfor anbefalt. Den nye prosjekterte brua med tilhørende vegsystem vil gi bedre trafikksikkerhet enn dagens løsning. Det er prosjektert inn bedre siktlinjer og bredere vegskulder for å bedre ferdsel for gående, syklende osv. Jernbanen vil kunne påvirkes hvis gjenstander faller fra bru, eller noen kjører Side 19 av 27

112 utfor brua, ingen av hendelsene er vurdert til uakseptabel risiko og sikkerhetstiltak i henhold til gjeldende standarder vil gi akseptabel risiko. Avsporing med tog er også risikovurdert. Dette er en sjelden hendelse og konsekvensen for mennesker og ytre miljø vurderes lav. Søyler for betongbru vil være mer utsatt ved en avsporing under bru enn bæresystem for trebru, det må gjøres en helhetsvurdering i forholdt til type bru. Tabell under viser risikoreduserende tiltak for de hendelsene som er vurdert i risikoanalysen, vedlegg 1 til ROS-analysen." ID Tema Tiltak ID-1 Kjemikalieutslipp og akutt forurensing i anleggsfasen Entreprenøren skal utarbeide rutiner og beredskapsplaner som omfatter en plan for å håndtere et uønsket utslipp av kjemikalier. Entreprenør skal ha absorbent tilgjengelig for alle maskiner. Lagring av drivstoff og kjemikalier skal være på egnet sted. ID-2 Jernbanen Det er ikke identifisert hendelser som krever ytterligere tiltak. ID-3 Trafikksikkerhet Sikkerhetstiltak for bru og vegsystem skal prosjekteres i henhold til gjeldende standarder. Tabell - Risikoreduserende tiltak GRUNNFORHOLD Grunnforholdene i området er til dels dårlige, så for å sørge for stabiliteten og minimere setninger på de relativt høye fyllingene, så må det geotekniske tiltak til. Det er valgt en løsning med lettfylling for å minske tilleggslastene på eksisterende grunn. Det er foreslått bruk av lettklinker som løsning ettersom man har plass til denne løsningen. Hadde plassbehovet vært kritisk hadde det vært mer gunstig å bruke et lettere materiale som f.eks. skumglass eller isopor. Hvilket lettfyllingsmateriale som er mest hensiktsmessig bør diskuteres videre i neste fase. Lettfyllingen påvirker ikke høyde eller bredde på vegen, men erstatter kun vanlige fyllingsmasser i fyllingen. De geotekniske tiltakene som er planlagte kommer ikke å ha noen påvirkninger på omgivelsene. Grunnlaget for beregningene i området er ikke veldig omfattende ettersom man etter grunnundersøkelsene konkluderte med å flytte traseen for å unngå de største mektighetene med leire. Derfor er det ikke utført grunnundersøkelser langs den nye traseen, bortsett fra enkelte boringer ved brua. Det anbefales at det gjøres supplerende boringer i neste planfase for å få et bedre beregningsgrunnlag. Det bør etter supplerende grunnundersøkelser videre vurderes om noen annen metode eller materiale er mer hensiktsmessig å bruke for å stabilisere fyllingene. Det har ikke vært mulig å Side 20 av 27

113 bruke de prøver som ble tatt opp i ødometerforsøk pga. sand i prøvene. Ødometerforsøket gir informasjon om leiras setningsegenskaper, så i denne planfase er det brukt erfaringsverdier i setningsberegningene JURIDISKE OG ØKONOMISKE KONSEKVENSER FOR SKI KOMMUNE Planforslaget utløser ingen offentlig innløsningsplikt eller dyrere drifting av offentlig infrastruktur for Ski kommune REGULERINGSPLAN OG BYGGESAKSBEHANDLING For å slippe byggesaksbehandling av anlegget etter at reguleringsplanen ev. blir vedtatt må reguleringsplanen gi en så klar og entydig fremstilling at byggesaksbehandling kan unngås. Derfor vil det som vedlegg til denne planbeskrivelsen være vedlagt tegninger av konstruksjoner og veganlegget. For brua foreligger det pr. i dag to alternative løsninger, tegninger for begge type bru er vedlagt forslaget til reguleringsplan. Intensjonen er at Statens vegvesen kan begynne bygging uten at veganlegget må omsøkes. Viser i denne sammenheng til Forskrift om byggesak (byggesaksforskriften) FOR , Kapittel 4 Tiltak som er unntatt fra byggesaksbehandling 4.3: 4-3. Unntak fra krav i plan- og bygningslovgivningen for visse tiltak som behandles etter andre lover For tiltak som er nevnt nedenfor under bokstav a til g og som er i samsvar med plan- og bygningsloven 1-6 andre ledd, gjelder ikke reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 20 (Søknadsplikt), 21 (Krav til innhold og behandling av søknader), 22 (Godkjenning av foretak for ansvarsrett), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak), 25 (Tilsyn), 27 (Tilknytning til infrastruktur), 28 (Krav til byggetomta og ubebygd areal), 29 (Krav til tiltaket), 30 (Krav til særskilte tiltak) og 31 (Krav til eksisterende byggverk). Bestemmelsene i plan- og bygningsloven 29-5 (Tekniske krav) og 29-7 (Krav til produkter til byggverk) med tilhørende deler av byggteknisk forskrift gjelder så langt de passer for nevnte tiltak. a) Offentlige veganlegg som anlegges etter bestemmelser gitt i eller med hjemmel i veglov 21. juni 1963 nr. 23 så langt tiltaket er detaljert avklart i gjeldende reguleringsplan etter plan- og bygningsloven. Selv om tiltaket ikke omfattes av unntaket i første punktum, kan offentlige veganlegg hvor Statens vegvesen eller fylkeskommunen er tiltakshaver utføres uten at reglene i plan- og bygningsloven kapitlene 22 (Godkjenning av foretak for ansvarsrett), 23 (Ansvar i byggesaker), 24 (Kvalitetssikring og kontroll med prosjektering og utførelse av tiltak) og 25 (Tilsyn) kommer til anvendelse. Bestemmelsene i plan- og bygningsloven 29-2 (Visuelle kvaliteter) og 29-3 (Krav til universell utforming og forsvarlighet) skal likevel gjelde. Side 21 av 27

114 8 MEDVIRKNING OG INNKOMNE INNSPILL Følgende uttalelser er mottatt i forbindelse med varsel og kunngjøring om oppstart sendt Uttalelsene er listet opp og kommentert nedenfor: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen, datert 9. mars Akershus fylkeskommune, datert 9. mars Jernbaneverket, datert 22. februar Nordre Follo brannvesen IKS, datert 7. mars Kråkstad og Ski bondelag, datert 9. mars 2012 Asplan Viak AS på vegne av Ski Øst AS, datert 9. mars 2012 Energi1 Follo-Røyken AS, datert 20. februar 2012 Ingri og Stein-Arne Nalstad, Ustvet gård, datert 2. mars 2012 Kristian Prestrud, Løkenveien 40, datert 9. mars 2012 Jan Erik Martinsen, Tomterveien 6, datert 8. mars 2012 Margit Solveig Nordby, Tomterveien 2, datert 8. mars Fylkesmannen i Oslo og Akershus, landbruksavdelingen Peker på at Ustvet bru ligger i et landbruksområde/lnf-område i gjeldende kommuneplan og at jordbruksarealene er lettbrukt, fulldyrka jord. Jordressurser og kulturlandskap anses å være av nasjonal eller regional verdi, og tiltaket kan derfor være i konflikt med nasjonale og regionale jordvernhensyn. Landbruksavdelingen ber derfor om at det gjøres minst mulig inngrep i jordressursene, at konsekvensene for dyrka og dyrkbar mark synliggjøres for de ulike alternativene både i planforslaget og på jordsmonnskart. Kommentar: Merknadene og innspillene tas til etterretning og vil bli fulgt opp i planarbeidet. 2. Akershus fylkeskommune Peker på at det er kjent et stort antall kulturminner fra jernalderen i nærområdet, og krever arkeologisk registrering av planområdet i henhold til kulturminneloven 9. Ber om tidlig bestilling for at registreringene skal kunne gjøres når bakken er snø- og telefri. Ber også om at tiltaket tar hensyn til verdiene av nyere tids kulturminner i kulturlandskapet. Påpeker at tiltaket er i samsvar med vedtatt kommuneplan og gjeldende fylkesplan/-delplaner. Kommentar: Merknaden tas til etterretning. Vegvesenet vil kontakte fylkeskommunen for å bestille arkeologisk registrering i løpet av våren Arkeologisk registrering er gjennomført, og det foreligger rapport fra Fylkeskonservatoren, denne ligger vedlagt reguleringsplanforslaget. Side 22 av 27

115 3. Jernbaneverket Ingen kommentar til tiltakets hovedgrep, men minner om gjeldende tekniske krav til konstruksjoner i nærheten av jernbanens infrastruktur samt regler for arbeid på og ved jernbanen. Kommentar: Merknaden tas til etterretning. 4. Nordre Follo brannvesen IKS Brannvesenet anmoder om at ny bru dimensjoneres for tyngre kjøretøyer med tillatt totalvekt og aksellast tilsvarende riksvegstandard. Kommentar: Merknaden tas til etterretning. Dimensjonering av brua vil bli gjort i henhold til gjeldende håndbøker og forskrifter. 5. Kråkstad og Ski bondelag Bondelaget peker på at de dyrka arealene rundt Ustvet bru ligger i et område med noe av den beste jordkvaliteten i landet, og minner om myndighetenes ansvar for å ta vare på disse ressursene for fremtidige generasjoner. Foreslår derfor å bygge ny bru i samme vegtrasé som dagens veg. Dette for å unngå oppstykking av dyrka mark pga. fyllinger og inneklemte arealer som vil gi betydelige høyere arealbeslag av dyrka mark. Bondelaget er også bekymret for gjennomgangstrafikk fra E18 til E6 via Løkenveien. Kommentar: Vegvesenet har forståelse for ønsket om å ta vare på dyrket mark, og vil ha det som et viktig siktemål gjennom prosjektet. Ny bru med tilnærmet lik plassering som dagens bru er det forslaget som fremmes i dette reguleringsplanforslaget. Ny bru og veg i tilnærmet samme trasé som dagens veg vil også føre til øket beslag av dyrket mark, dette fordi dagens krav til maks stigning og kurvatur fører til mye ny vegbygging på begge sider av brua også for et slikt alternativ. Side 23 av 27

116 6. Asplan Viak AS på vegne av Ski Øst AS Ski Øst jobber for utvikling og transformasjon av eksisterende næringsområder samt utvikling til næring og bolig i nye områder på begge sider av Kjeppestadveien. De ønsker at ny Ustvet bru sees i sammenheng med utvikling av øvrig infrastruktur i området, og ber om at det gjøres en vurdering som ivaretar både eksisterende og framtidige forhold slik at det ikke blir behov for to kryssinger av Østfoldbanen med få hundre meters avstand. Vil kunne vurdere et samarbeid som ivaretar Ski Øst sine interesser, herunder mulig delfinansiering av løsninger som ivaretar eksisterende og framtidige behov tilknyttet utbyggingsområder. Kommentar: Statens vegvesen har behov for å få opp en ny løsning for Ustvet bru, mens Ski Øst sine planer er av langsiktig karakter. De sier selv at avklaringene må gjøres i kommunedelplan, og at utbygging vil skje fra sentrum og utover, over en lengre tidsperiode. Det er ikke konkretisert mulige løsninger, men det er nevnt planskilt kryssing av Østfoldbanen ved Dynamittveien. Topografien her skiller seg ikke vesentlig fra Ustvet, slik at det vil måtte gå med betydelige arealer med dyrket mark også her. Basert på dette ønsker Statens vegvesen å gå videre med dette forslaget til løsning. 7. Energi1 Follo-Røyken AS Påpeker at de har både nettstasjon, høyspent og lavspent kabel/luftledning i området som kan komme i konflikt med tiltaket. Henviser til gjeldende forskrift som regulerer bygging under/ved høyspentlinje. Krever dekning av alle kostnader til eventuell omlegging av høyspenningslinje over området som følge av tiltaket. Energi1 Follo-Røyken AS omtaler også krav som stilles til nye strømforsyningsanlegg. Kommentar: Veglovens 32 fastslår at ledninger bare legges i offentlige veger etter tillatelse av vegmyndigheten. Standardvilkår i slike tillatelser er at ledningene får være der gratis, men ledningseier får ingen rettighet til å ha dem der. Det kan heller ikke tinglyses noe på vegvesenets vegeiendommer, da de ikke har noe grunnboksblad. Hvis og når det blir behov for å flytte ledningene, må derfor ledningseier betale utgiftene ved dette. Reglene gjelder både for ledninger som legges innenfor vegens grenser, og for de som legges nærmere enn 3 m fra vegkant uansett grenser. Der ledningen kom før veien, må vegeier dekke nødvendig omlegging, men det gjøres fradrag for ledningseiers fordel med å få fornyet sitt anlegg. Energi 1 stiller vilkår om at de skal få tinglyste ledningsrettigheter, og at vegvesenet skal skaffe dem dette på tilstøtende eiendommer hvis de ikke får slike rettigheter på vegvesenets grunn. Vegvesenets går ikke inn på slike vilkår, og må derfor avvise dette kravet. Der det ligger til rette for å legge ledningene i veggrunnen, oppfylles forpliktelsene ved å tilby å utføre dette og gi tillatelse etter veglovens 32. Rettslig sett er det nå fastslått at ledningseiere ikke kan kreve rettigheter i offentlig veggrunn, men må godta vilkårene som vegmyndigheten stiller i sin tillatelse. Side 24 av 27

117 Vegvesenet har heller ikke hjemmel i veglovens 50 til å ekspropriere slike rettigheter fra naboer, dersom de ikke er nødvendige for å få gjennomført vegtiltaket. 8. Ingri og Stein-Arne Nalstad, Ustvet gård Er negative til veggeometri 1 fra forprosjektet som de mener medfører ulemper for dem både hva angår støy og arealforbruk. Mener at alternativet, veggeometri 6, er en bedre løsning også trafikalt, og anbefaler dette. Peker på at de har jordvarmeanlegg på jordet øst for hovedbølet (Ustvet gård, Sinnerudveien 4) og syd for jernbanen som benyttes til oppvarmimg av hovedbygningen. Kommentar: Det er nå prosjektert en annen løsning for det nye vegsystemet som viderefører dagens løsning syd for jernbanen. 9. Kristian Prestrud, Løkenveien 40 Peker på at de foreslåtte løsningene vil gi store negative konsekvenser for jordbruk på grunn av lite rasjonell drift av inneklemte arealer. Er enig i at det trengs ny bru, men foreslår at den heller legges rett ved siden av eller i dagens trasé. Kommentar: Ny bru får tilnærmet lik plassering som dagens bru. Det er søkt å ta så lite jordbruksarealer som mulig. 10. Jan Erik Martinsen, Tomterveien 6 Ønsker at det nye krysset mellom Tomterveien og Løkenveien trekkes noe lenger vekk fra eiendommen, og at krysset utformes slik at trafikkhastigheten blir redusert. Ønsker seg T- kryss. Ber om at de får nødvendig støyskjerming av hus og uteplass. Mener at løsningen ikke behøver å føre til store ulemper for dem dersom det blir gjort gode støyreduserende tiltak. Kommentar: Foreliggende forslag beholder dagens bruplassering. Vegtrafikk forbi eiendommen vil være tilnærmet som i dag. 11. Margit Solveig Nordby, Tomterveien 2 Mener at Alternativ A (veggeometri 1) fra forprosjektet best ivaretar framtidig trafikkøkning i området, og at dette alternativet er best når det gjelder støy. Mener at Alternativ B (veggeometri 6) gir en lite smidig løsning for trafikantene med to T-kryss tett innpå hverandre, og at dette er dårligere støymessig. Er opptatt av å ta vare på dyrket mark. Uttrykker bekymring for sin drikkevannskilde (brønn) som ligger inntil Tomterveien rett vest for huset. Ønsker bekkelukking på sin eiendom for å kunne erstatte noe av den dyrkbare jorda som går tapt. Side 25 av 27

118 Kommentar: Foreliggende forslag beholder dagens bruplassering. Valget av løsning er gjort med tanke på å redusere tap av dyrket mark. Side 26 av 27

119 9 VEDLEGG Vedlegg 1 - Reguleringsplankart, datert Vedlegg 2 - Forslag til reguleringsplanbestemmelser, datert Vedlegg 3 - Tegninger Vedlegg 4 - Støyrapport, datert Vedlegg 5 - ROS-analyse, datert Vedlegg 6 - Registreringsrapport, Akershus fylkeskommune, datert Vedlegg 7 - Registreringsrapport, Akershus fylkeskommune, datert Vedlegg 8 - Høringsinnspill i forbindelse med varsel og kunngjøring om planoppstart (11 stk.) Side 27 av 27

120 I forbindelse med ny bro på fv 29 i Ustvedt øst for Ski, er det gjort en utredning av veitrafikkstøy for å belyse støysituasjonen i området. Det er gjort støyberegninger med både det nåværende veisystemet (0-alt) og det nye veisystemet (1-alt) med hensikt å vurdere hvorvidt støynivåene endres ved nærliggende støyfølsomme bebyggelser. Formålet med dette notatet er å belyse hvilke eiendommer som skal ha vurdering av avbøtende støytiltak, i form av fasadetiltak og/eller støyskjermingstiltak. Selve tiltaksvurderingen og dimensjonering av støytiltakene gjøres i en senere fase. Som hovedregel bør tiltakene være utført samtidig med at ny vei/virksomhet er ferdigstilt. Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, T-1442 (2012), legges til grunn for vurdering av støy fra veitrafikk. I retningslinjene er støynivåer inndelt i to støysoner: Rød sone: Angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme formål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone: Vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Retningslinjens kriterier for soneinndeling er gjengitt i Tabell 1. Støykilde Gul sone Rød sone Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei L den 55 db L 5AF 70 db L den 65 dba L 5AF 85 db L den er det ekvivalente støynivået for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db og 5 db ekstra tillegg på henholdsvis natt og kveld. L 5AF er det statistiske maksimale støynivået som overskrides av 5 % av hendelser. Alle boliger, også de som ligger i gul eller rød støysone, bør ha tilgang til en skjermet utendørs oppholdsareal med gode lys- og lydforhold med støynivå Lden < 55 db. I tillegg bør alle boenheter ha en stille side med nivå under anbefalt grense (Lden < 55 db) utenfor fasade.

121 Veileder til T-1442, TA-2115 sier at når utbedring / omlegging av eksisterende støyende virksomhet fører til en merkbar økning i støynivå (større økning enn 3 db) og at anbefalte grenser overskrides, bør det alltid vurderes avbøtende tiltak slik at berørte støyfølsomme bygninger får nivåer lavere enn grensen for gul sone på uteplass og utenfor oppholdsrom. Der tiltaket ikke gir merkbar støyøkning, men de anbefalte støygrensene fra før er overskredet for eksisterende støyfølsom bebyggelse, bør det også alltid gjennomføres avbøtende tiltak. Dette gjelder imidlertid bare de boligene hvor de overskridende støynivåene har direkte tilknytning utelukkende til det nye veisystemet. Krav til innendørs støynivå reguleres av Teknisk forskrift til plan- og bygningsloven (TEK10). TEK oppfylles ved å tilfredsstille klasse C i NS-8175 "Lydforhold i bygninger Lydklasser i bygninger", dvs Leq 30 db innendørs. Beregningene er utført ved hjelp av støykartleggingsprogrammet CadnaA versjon 4.3, i henhold til Nordisk beregningsmetode for veitrafikkstøy. Beregningsmodellen bygger på tredimensjonale digitale kartdata med ny terreng- og veigeometri. Støynivåene er beregnet 4 m over bakkenivå iht T-1442 for å representere støynivåer på og ved fasader utenfor 2. etasje. I tillegg er det gjort beregninger i en høyde 1,5 m over bakkenivå for å vise støynivåer på bakkenivå/uteplasser. Trafikkmengden i beregningene er basert på tall fra Nasjonal Vegdatabank. I henhold til veilederen T-1442 skal støy vurderes for en fremtidig situasjon med et prognoseår minst 10 år frem i tid. I denne utredningen er trafikktallene fremskrevet til år 2023 etter prognoser hentet fra Nasjonal Transportplan. Det er ikke ventet at den nye broen vil generere mer trafikk utover denne naturlige trafikkøkningen. Tabell 2 oppsummerer trafikktallene brukt i beregningene. Vei ÅDT anno 2023 [ant. kjøretøy pr. døgn] Tungtrafikkandel [%] Skiltet hastighet [km/t] Løkenveien (nord for krysset) Løkenveien (sør for krysset) Kjeppestadveien Tomterveien

122 Det er utført beregninger av veitrafikkstøy i forbindelse med den nye broen på fv 29 i Ustvedt øst for Ski. Maksimalnivå fra veitrafikk dimensjoneres etter bilpasseringer på natt. I disse støyberegningene vil maksimalnivåoverskridelsen være mindre enn ved Lden. Støyparameteren Lden vil derfor være dimensjonerende i denne støyutredningen. Resultatene vises i vedlagte støykart: - X001 0-alternativet, Støynivå Lden i beregningshøyde 4 m over terreng + høyeste fasadenivå Leq. - X002 0-alternativet, Støynivå Lden i beregningshøyde 1,5 m over terreng + høyeste fasadenivå Leq. - X003 1-alternativet, Støynivå Lden i beregningshøyde 4m over terreng + høyeste fasadenivå Leq. - X004 1-alternativet, Støynivå Lden i beregningshøyde 1,5 m over terreng + høyeste fasadenivå Leq. En nærmere sammenligning av 0-alternativet og 1-alternativet viser at det nye veisystemet ikke vil medføre noe merkbar økning i trafikkstøy for boligene i området. Imidlertid ligger flere av boligene allerede i gul støysone fra dagens veisystem og noen av disse vil derfor ha behov for en tiltaksvurdering. De tre boligene på gnr/bnr 75/4 og 75/11 samt sørlige bolig på gnr/bnr 142/1 har ikke støynivåer over gjeldende grenser med hensyn på støy utelukkende fra det nye veisystemet, og vil derfor ikke inngå i denne tiltaksvurderingen. Boliger med behov for tiltaksvurdering er listet opp i Tabell 3. Det er videre gjort en overordnet vurdering av muligheter for støyskjermingstiltak langs vei for de støyutsatte boligene. Ved å sette opp 100m lange støyskjermer på begge sider langs Tomterveien ved eiendommene 75/7 (også referert som 142/4) og 75/3, vil støynivået reduseres merkbart, men boligene vil likevel fremdeles ligge innenfor gul støysone. Det samme vil gjelde for gnr/bnr 3/7 dersom en 50m lang skjerm settes opp utenfor eiendommen langs Løkenveien. Ut fra en kost/nytte-vurdering, samt estetiske hensyn, vil det derfor være mer hensiktsmessig å gjøre eventuelle avbøtende skjermingstiltak lokalt på de utsatte eiendommene.

123 Gnr/Bnr Kommentarer 142/1 Gjelder bare den nordlige boligen. Fasadetiltak vurderes. Bolig har tilgang til utendørs oppholdsareal med støynivåer lavere enn gjeldende grenseverdi. 75/7 (142/4) Fasadetiltak og lokal støyskjerming vurderes 75/3 Fasadetiltak og lokal støyskjerming vurderes 3/7 Fasadetiltak og lokal støyskjerming vurderes Tiltaksvurdering og utføring av støytiltak gjør i en senere fase og bør som hovedregel være utført samtidig med at nytt veisystem er ferdigstilt. Sandvika, Utarbeidet av Fagkontroll Godkjent Adam Suleiman Ivonne Verstappen Ivonne Verstappen Siv.ing. akustikk Seksjonsleder akustikk Seksjonsleder akustikl Vedlegg: fire støykart X001-4

124 Statens vegvesen, Region øst Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.:

125 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 C Revisjon med tilbakemelding fra oppdragsgiver B.R.Teigen B.Gjerstad E.Vebner C For gjennomgang hos oppdragsgiver B.R.Teigen B.Gjerstad E.Vebner A Høringsutkast, internt B.R.Teigen B. Gjerstad E.Vebner Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 626, NO-1303 Sandvika Vestfjordgaten 4, NO-1338 Sandvika Side 2 av 26

126 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 Innhold 1 Innledning Bakgrunn Forutsetninger og begrensninger Definisjoner og forkortelser Styrende dokumenter for risiko- og sårbarhetsanalysen Underlagsdokumentasjon møter 7 2 Beskrivelse av analyseobjektet 8 3 Metode Kategorisering av sannsynlighet og konsekvens Vurdering av risiko Risikoreduserende tiltak 11 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering Innledende fareidentifikasjon Overordnet sårbarhetsvurdering Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Anleggsfasen Jernbanen Trafikksikkerhet Natur Valg av tema til risikoanalyse 20 5 Konklusjon og risikoreduserende tiltak 21 Vedlegg 1- Risikovurdering Side 3 av 26

127 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 1 Innledning 1.1 BAKGRUNN I forbindelse med teknisk plan og reguleringsplanforslag for fv. 29 Ustvet bru er det utarbeidet en ROS- analyse i henhold til plan og bygningsloven /1.4.3/. I tillegg til plan og bygningsloven, gir Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) /1.4.5/ og NVEs retningslinjer nr Flaum og skredfare i arealplaner /1.4.2/ føringer for utbygging. Følgende krav stilles i plan og bygningsloven /1.4.3/ 4.3: Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf og Planmyndigheten skal i arealplaner vedta slike bestemmelser om utbyggingen i sonen, herunder forbud, som er nødvendig for å avverge skade og tap. Forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK) /1.4.5/ 7-1 sier: (1) Byggverk skal plasseres, prosjekteres og utføres slik at det oppnås tilfredsstillende sikkerhet mot skade eller vesentlig ulempe fra naturpåkjenning. (2) Tiltak skal prosjekteres og utføres slik at byggverk, byggegrunn og tilstøtende terreng ikke utsettes for fare for skade eller vesentlig ulempe som følge av tiltaket. ROS-analysen er gjennomført i tråd med DSB sin veiledning "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging", Vegvesenets håndbok 271- Risikovurdering i vegtrafikken og hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikoanalyser. Det skal vurderes konsekvens for personer og miljø. 1.2 FORUTSETNINGER OG BEGRENSNINGER Følgende forutsetninger er lagt til grunn for denne risiko- og sårbarhetsanalysen: Analysen er kvalitativ. Analysen er avgrenset til temaet samfunnssikkerhet slik dette er beskrevet av DSB. Den omhandler kun det aktuelle planområdet og nærliggende områder som kan bli berørt av planlagte tiltak. Analysen betrakter ikke flere uavhengige, sammenfallende hendelser. Den omfatter ferdig løsning i bruk, ikke spesifikk vurdering av risiko i anleggsfasen med unntak av eventuelle særlige forhold som vil kunne påvirke omgivelsene. Det forutsettes at fremtidig utført anleggsarbeid følger relevante lover og forskrifter, herunder sikringstiltak og lignende Side 4 av 26

128 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 Risikovurderingene i analysen forutsetter at tiltak anbefalt i fareidentifikasjon og/eller sårbarhetsvurderingen blir fulgt opp. Vurderingene og antakelsene i analysen er basert på foreliggende dokumentasjon om prosjektet. 1.3 DEFINISJONER OG FORKORTELSER Tabell 1 - Definisjoner Begrep DSB Konsekvens NVE Risiko Risikoanalyse Risikoreduserende tiltak Sårbarhet Sannsynlighet Definisjon (hovedsak hentet fra NS5814) Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Mulig følge av en uønsket hendelse. Konsekvenser kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi for omfanget av skader på mennesker, miljø eller materielle verdier. Norges vassdrags- og energidirektorat Uttrykk for kombinasjonen av sannsynlighet for og konsekvensen av en uønsket hendelse. Systematisk fremgangsmåte for å beskrive og/eller beregne risiko. Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser, årsaker til og konsekvenser av disse. Tiltak som reduserer sannsynligheten foreller konsekvensen av en uønsket hendelse. Deles inn i forebyggende og skadebegrensende tiltak. Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. Hvor ofte (i gjennomsnitt) at en hendelse forventes å kunne inntreffe (kan uttrykkes med ord eller som en tallverdi) Side 5 av 26

129 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C STYRENDE DOKUMENTER FOR RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSEN Tabell 2 - Styrende dokumenter Ref. nr Beskrivelse Utgitt av/kilde: NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger Standard Norge NVEs retningslinjer Flaum og skredfare i arealplansaker Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven). Plandelen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging (rev. des. 2011) Byggteknisk forskrift TEK 10. Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) FOR NVE Miljøverndepartementet Direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) 1.5 UNDERLAGSDOKUMENTASJON Tabell 3 - Underlagsdokumentasjon Intern ref. Navn Dato Utgiver Sluttrapport Innovasjonsprosesser Ustvet bru Norconsult Diverse tegninger Ustvet bru 2013 Norconsult Bilder fra befaringer 2013 Norconsult Støyutredning: Ustvet bru med tilhørende støykart Norconsult Notat Fv29 Ustvet bru Bekkeomlegging Norconsult Planbeskrivelse Ustvet bru Foreløpig utgave Norconsult Ski kommune Follokart - kommuneplan Ski kommune Stasjonsstruktur-prosjektet Østfoldbanen Østre linje Liste over togulykker, Jernbaneverket Wikipedia Side 6 av 26

130 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C MØTER Som en del av ROS analysen er det gjennomført et internt møte i Norconsult for å identifisere farer og sårbarhet for planområdet. Møte ble avholdt Tabell 4 viser deltagere på møte. Tabell 4 - møtedeltagere ROS analyse Navn Rolle Kommentar Erik Vebner Oppdragsleder, Norconsult Ivaretok også veg i møte (for fagansvarlig veg Rune Blågestad) Arne Engen Thorbjørn Teigen Geoteknikk, Norconsult Bru, Norconsult Mats Frank VA, Norconsult Deltok på video fra Porsgrunn Tobias Josefsson Birte Riddervold Teigen Risikostyring, Norconsult Risikostyring, Norconsult Side 7 av 26

131 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 2 Beskrivelse av analyseobjektet Oppdraget omfatter teknisk plan og reguleringsplan for fv. 29 Ustvet bru øst for Ski sentrum. Eksisterende bru over jernbanen er 3.5 meter bred og har sammen med tilliggende veger svært ugunstig linjeføring. Brua er i dag skadet og generelt i dårlig forfatning. Det planlegges ny bru og tilliggende vegsystem skal oppgraderes. Det skal legges frem to alternative bruer, en betongbru og en trebru. To T-kryss skal erstattes med en rundkjøring og Tomterveien som kommer fra øst legges om for å oppnå god kurvatur inn mot ny rundkjøring. Bekkeløpene i området tilstrebes å legges så langt det lar seg gjøre i opprinnelig/naturlig løp. Figur 1 og Figur 2 viser et oversiktskart over området, det viser at det også ligger boliger/gårder i nærheten til veg og bru. Figur 1 - Oversiktsbilde planområdet Ustvet bru Side 8 av 26

132 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 Figur 2- Ustvet bru med tilhørende vegsystem Figur 3 - Plan og profil lettfylling bru (trebrualternativ) Side 9 av 26

133 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 3 Metode 3.1 KATEGORISERING AV SANNSYNLIGHET OG KONSEKVENS Analysen av risiko for menneskers liv og helse og miljø følger hovedprinsippene i NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger /1.4.1/, der risiko defineres som: Uttrykk for kombinasjonen av sannsynligheten for og konsekvensen av en uønsket hendelse. I kapittel 4 utføres en innledende fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av utvalgte faretema. Fareidentifikasjonen har tatt utgangspunkt i relevante farekategorier blant annet beskrevet i Samfunnssikkerhet i arealplanlegging /1.4.4/. På bakgrunn av denne sårbarhetsvurderingen, er noen farer tatt videre til en detaljert hendelsesbasert risikoanalyse. Disse risikoene er beskrevet i kapittel 5. Risiko knyttes til uønskede hendelser, dvs. hendelser som i utgangspunktet ikke skal inntreffe. Det er derfor knyttet usikkerhet til både om hendelsen inntreffer (sannsynlighet) og omfanget (konsekvens) av hendelsen dersom den inntreffer. Hvor ofte en uønsket hendelse kan inntreffe, uttrykkes ved hjelp av begrepet sannsynlighet (hendelsesfrekvens). Sannsynlighets- og konsekvensvurdering av hendelser er bygget på erfaring (statistikk), trender (f.eks. klima) og faglig skjønn. Tabell 5 - Sannsynlighetskategorier Sannsynlighetskategori Beskrivelse (frekvens) 1. Lite sannsynlig Sjeldnere enn en hendelse pr år (>0,1 % årlig sannsynlighet) 2. Moderat sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 3. Sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 4. Meget sannsynlig I gjennomsnitt en hendelse pr år 5. Svært sannsynlig Oftere enn en hendelse pr. år Side 10 av 26

134 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 Tabell 6 - Konsekvenskategorier Konsekvenskategor i 1. Svært liten konsekvens 2. Liten konsekvens 3. Middels konsekvens 4. Stor konsekvens 5. Meget stor konsekvens Beskrivelse Ingen personskade. Ubetydelig miljøskade. Personskade. Lokale* miljøskader. Alvorlig personskade. Regional** miljøskade, restitusjonstid inntil 1 år. Dødelig skade, en person. Regional miljøskade, restitusjonstid inntil 10 år. Dødelig skade, flere personer. Irreversibel miljøskade * Med lokale miljøkonsekvenser menes konsekvenser på utslippsområdet eller i umiddelbar nærhet av utslippspunktet. ** Regionale konsekvenser omfatter konsekvenser for omgivelsene til kommunen. 3.2 VURDERING AV RISIKO De uønskede hendelsene vurderes i forhold til mulige årsaker, sannsynlighet og konsekvens. I en risikoanalyse plasseres uønskede hendelser inn i en risikomatrise gitt av hendelsenes sannsynlighet og konsekvens. Risikomatrisen har 3 soner: GRØNN GUL RØD Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er ikke nødvendig. Akseptabel risiko - risikoreduserende tiltak må vurderes. Uakseptabel risiko - risikoreduserende tiltak er nødvendig Tabell 7 - Risikomatrise med fargekode for akseptkriterier KONSEKVENS SANNSYNLIGHET 1. Svært liten 2. Liten 3. Middels 4. Stor 5. Meget stor 5. Svært sannsynlig 4. Meget sannsynlig 3. Sannsynlig 2. Moderat sannsynlig 1. Lite sannsynlig 3.3 RISIKOREDUSERENDE TILTAK Med risikoreduserende tiltak mener vi sannsynlighetsreduserende (forebyggende) eller konsekvensreduserende tiltak (beredskap) som bidrar til å redusere risiko, for eksempel fra rød sone og ned til akseptabel gul eller grønn sone i risikomatrisen. De risikoreduserende tiltakene medfører at klassifisering av risiko for en hendelse forskyves i matrisen. Hendelser i rødt område risikoreduserende tiltak er nødvendig Hendelser som ligger i det røde området i risikomatrisen, er hendelser (med tilhørende sannsynlighet og konsekvens) vi på grunnlag av kriteriene ikke kan akseptere. Dette er hendelser Side 11 av 26

135 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 som må følges opp i form av tiltak. Fortrinnsvis omfatter dette tiltak som retter seg mot årsakene til hendelsen, og på den måten reduserer sannsynligheten for at hendelsen kan inntreffe. Hendelser i gult område tiltak bør vurderes Hendelser som befinner seg i det gule området, er hendelser som ikke direkte er en overskridelse av krav eller akseptkriterier, men som krever kontinuerlig fokus på risikostyring. I mange tilfeller er dette hendelser som man ikke kan forhindre, men hvor tiltak bør iverksettes så langt det er hensiktsmessig mht. kost/nytte. Hendelser i grønt område akseptabel risiko Hendelser i den grønne sonen i risikomatrisen innebærer akseptabel risiko, dvs. at risikoreduserende tiltak ikke er nødvendig. Dersom risikoen for disse hendelsene kan reduseres ytterligere uten at dette krever betydelig ressursbruk, bør man imidlertid også vurdere å iverksette tiltak også for disse hendelsene Side 12 av 26

136 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 4 Fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering 4.1 INNLEDENDE FAREIDENTIFIKASJON Med fare menes forhold som kan medføre konkrete, stedfestede hendelser. En fare er ikke stedfestet og kan forstås som en samling hendelser med store likhetstrekk. Etterfølgende tabell er basert på DSBs veiledning Samfunnssikkerhet i arealplanlegging /1.4.4/. Det er gjennomført en systematisk gjennomgang av analyseobjektet i forhold til de ulike farene, og hvilke tema som er relevante for videre risikoanalyse. Tabell 8 - Farekartlegging Fare Vurdering NATURBASERTE hendelser er avgrenset til de naturlige, stedlige forholdene som gjør at arealet kan motstå eller avgrense konsekvensene av uønskede hendelser Skred/ustabil grunn (snø, is, stein, leire, jord) Området er ikke skredutsatt flatt jordbruksområde. Det er ikke kvikkleire der bru er planlagt, men det er registrert kvikkleie i nærliggende områder. Det skal legges høye fyllinger, men det skal brukes lette masser for å minske vertikalspenningsøkningen på eksisterende grunn. Det er prosjektert i henhold til regelverk slik at tilstrekkelig sikkerhet er lagt inn for det som skal bygges. Det kan være dårlige masser ned mot jernbanen, men det ansees foreløpig å ikke være noen spesielle utfordringer. Det er utført noen grunnundersøkelser, men det anbefales ytterligere undersøkelser i neste planfase for å sikre at videre prosjektering skjer på riktige premisser. Det kan være behov for noe massutskifting nær jernbanen. Dette må ses nærmere på når det er bestemt om det blir tre- eller betongbru. Det skal ikke graves ned til grunnvann. Jernbanen ligger stort sett lavere enn det nivået det skal jobbe på. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre i denne planfasen Side 13 av 26

137 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 Fare Flom i vassdrag (herunder isgang) Overvann Vurdering Stikkrenner er dimensjonert for 200 års gjentaksintervall med en sikkerhetsfaktor på 1,4. Det vil være små endringer i forhold til påvirkning fra flom i vassdrag i forhold til eksisterende veg. Nytt vegsystem vil bli liggende noen høyere enn dagens veg. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre. For overvann medfører det nye vegsystemet marginale endringer fra dagens situasjon. Det blir noe bredere asfaltarealer. Størst ÅDT for eksisterende vegstrekning i dag er 4500 ÅDT på Kjeppestadveien. Vann er ikke et problem i dag, og i tillegg har prosjektet økt dimensjoner for stikkrenner (fra 600/700mm til 800 mm). Det nye vegsystemet skal ikke medføre spesielle konsekvenser for jernbanen. Ny fylling under bru kan medføre noe økt avrenning mot jernbanen, men det er lagt inn plass til grøfter langs jernbanen, hvilket vil bedre situasjonen i forhold til dagens. Håndtering av overvann fra anleggsfasen beskrives på senere stadium. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre. Springflo/stormflo/bølgeoppskylling/ Havnivåstigning Vind/ekstremnedbør Planområdet har ikke sjø-nær beliggenhet. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre. Åpent område, så det kan bli en del vind. Brua er dimensjonert iht. standard, og vind/ekstremnedbør ansees ikke som et spesielt problem her. Vind i anleggsfasen kan være et tema. Det anbefales at risiko beskrives i forbindelse med anleggsarbeidene. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre i ROS analysen. Skog- / lyngbrann Veg vil i liten grad bli påvirket av ev. brann i omgivelsene. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre. Radon Tiltaket inkluderer ikke etablering av bygg hvor mennesker skal oppholde seg over tid. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre Side 14 av 26

138 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 Fare Vurdering MENNESKE OG VIRKSOMHETSBASERT fare, avgrenset til de forhold som er relatert til etablerte virksomheter i nærområdet og som kan ha innvirkning på foreslått arealbruk Terror/sabotasje Planområdet er ikke ansett som et terrormål. Ny løsning endrer ikke noe i forhold til dagens situasjon. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre. Brann/eksplosjon ved industrianlegg Planområdet ligger ikke i nærhet til industrianlegg med fare for brann og eksplosjon. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensning Bekkeløpet i planområdet er en del av Morsavassdraget som er et vernet vassdrag. Forurensing fra trafikk vil gi liten påvirkning i forhold til eksisterende vegsystem. I forbindelse med anleggsfasen kan kjemikalieutslipp forekomme. Ev. krav til sedimentasjon eller annen rensing må vurderes i senere fase. Det ligger en brønn i tilknytning til eiendom 75/7 (142/4), men for øvrig er det ikke drikkevannskilder i nærheten. Konklusjon: Vurderes videre Transport av farlig gods Det vurderes at ny situasjon vil bli tryggere enn dagens system, som følge av bedre veggeometri etc. Utslipp med potensiell miljøpåvirkning fra ev. ulykke med farlig gods er vurdert sammen tema kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing. Det forutsettes at transport av farlig gods skjer i henhold til forskrift om transport av farlig gods. Konklusjon: Temaet vurderes videre sammen tema kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing. Forurensning i grunn Miljøundersøkelser er foreløpig ikke gjort, men blir tema i senere planfase. Foreløpig er det ikke noe som tyder på at dette vil bli et problem. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre. Elektromagnetisk stråling Dette vurderes ikke å være et relevant tema. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre Side 15 av 26

139 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 Fare Støy Vurdering Støyutredning: Ustvet bru /1.5.4/ viser beregninger gjort for støy. Den planlagte løsningen gir små endringer av støypåvirkning på boligene i området. Fire eiendommer har behov for videre tiltaksvurdering. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre i ROS analysen. Anleggsfasen Det vil bli bygging nært jernbanen, blant annet peling for fundament til ny bru og riving av eksisterende bru. I forbindelse med disse arbeidene er det fare for nedfall på jernbanen (objekter og personer) Adkomst for beboere skal ivaretas i anleggsfasen. Mulighet for midlertidig bru for gående blir belyst i reguleringsplanbeskrivelsen. Stabilitet etc. må vurderes også for midlertidig bru dersom denne skal bygges. Tilgjengelighet for nødetater ansees ikke å bli vesentlig dårligere i anleggsfasen. Brannvesen har i lengre tid ikke kunne benytte Ustvet bru og derfor hatt samme kjøretid som det vil bli under bygging av ny bru. Omkjøring for ambulanse og politi vil bli 7-8 min lenger. For å minimere tiden for en ev. utrykning til anleggsområdet anbefales det å legge dette på nordsiden av jernbane. Det er ikke satt av areal til riggområde da dette iht. Statens Vegvesen ikke skal være med i reguleringsplanen. Konklusjon: Tema vurderes videre INFRASTRUKTUR Jernbane Bru skal bygges over jernbane. Det er kurve på jernbanen der brua krysser. En avsporing rett ved/under brua kan påvirke brua. Bruer blir ikke dimensjonert for å ivareta et avsporet tog da dette skjer svært sjelden. Toglinjen er en enkelstspors bane gjennom planområdet. Det er lokaltog som trafikkerer strekningen ved Ustvet bru. Godstransport går på vestre linje (kun unntaksvis på østre linje) /1.5.8/. Det er identifisert farer knyttet til bru over jernbane. Konklusjon: Temaet vurderes videre. Tilgjengelighet for nødetater Tilgjengeligheten er generelt bedre med ny løsning. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre Side 16 av 26

140 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 Fare VA-ledningsnett Vurdering Det er ikke noe kommunalt ledningsnett for avløp. Det ligger eksisterende landbruksdrenering nært brua som må ivaretas i prosjektet. Gjennomføring av prosjektet i forhold til ledninger vil bli vurdert i neste fase. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre. VA-anlegg Eksisterende brønn til gården nærmest vegsystemet. Denne må hensyntas i anleggsfasen. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre. Trafikksikkerhet I området ligger det gårder og noen få boliger nord og sør for jernbanen og brua. Brua er eneste krysningspunkt for gående og syklende i området. Kurvaturen vil bli mer oversiktlig med ny bru og veg. Det er planlagt krappere kurvatur i Tomterveien, men med åpne jorder rundt. Vegen er prosjektert i henhold til Håndbok 271 og tiltak i henhold til denne er implementert. Trafikksikkerhet vurderes i forhold til sårbarhet. Konklusjon: Tema vurderes videre Eksisterende kraftstasjon/ elforsyning Det ligger en mast for høyspent i området, denne må flyttes, alternativt beskyttes da denne kommer i konflikt med fyllingsfoten for ny veg. Vurderes for anleggsfasen. Anlegget ligger nært jernbanen og det kan være kabler som går over brua. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre. Drikkevannskilder Brønn i tilknytning til eiendom 75/7 (142/4), for øvrig ingen andre registrerte drikkevannskilder i nærheten. Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre. SÅRBARE OBJEKTER er anlegg, bygg, natur og kulturområder som er sårbare for inngrep og skader. Helse- og omsorgsinstitusjoner Ikke i nærheten Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre. Viktige offentlige bygg Ikke i nærheten Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre Side 17 av 26

141 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 Fare Kulturminne Vurdering Ikke i nærheten Konklusjon: Temaet vurderes ikke videre. Natur Bekkene i området er en del av Morsavassdraget som er et vernet vassdrag. Rikspolitiske retningslinjer (RPR) gjelder for vernede vassdrag. Det er et generelt byggeforbud langs Kråkstadelva. Bekker i området skal tilstrebes ligge så nært opptil sin naturlige form som mulig. /1.5.6/ Konklusjon: Vurderes videre På bakgrunn av denne fareidentifiseringen, er følgende tema valgt å vurdere i forhold til sårbarhet: Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing/transport av farlig gods Anleggsfasen Jernbanen Trafikksikkerhet Natur Side 18 av 26

142 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C OVERORDNET SÅRBARHETSVURDERING I NS 5814:2008 Krav til risikovurderinger /1.4.1/ er begrepet sårbarhet definert slik: Manglende evne hos et analyseobjekt til å motstå virkninger av en uønsket hendelse og til å gjenopprette sin opprinnelige tilstand eller funksjon etter hendelsen. I denne analysen forstår vi sårbarhetsbegrepet som "de naturlige, stedlige forhold samt aktive tiltak som gjør at arealene og omgivelsene i reguleringsplanen kan motstå eller begrense virkningene av uønskede hendelser" Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing Det er fare for kjemikalieutslipp både i forbindelse med normal drift og vedlikehold av veg, samt ved ev. ulykker ved transport av farlig gods. Omlagt Tomtervei vil krysse bekkene som tilhører Morsavassdraget en gang mer enn ved tidligere vegsystem. I anleggsfasen vil det også kunne forekomme kjemikalieutslipp fra anleggsmaskiner og ved eventuelle ulykker. Anleggsarbeidene vil foregå i nærhet til brønn på eiendom 75/7. Da Morsavassdraget er et vernet vassdrag skal Rikspolitiske retningslinjer (RPR) følges for planområdet. Området er sårbart i forhold til kjemikalieutslipp og akutt forurensing da bekkesystemet tilhører det vernede vassdraget Morsa. I forbindelse med drift og vedlikehold er sårbarheten i utgangspunktet knyttet til trafikkulykker og akutt forurensing. Anleggsarbeider med fjerning av vegkonstruksjoner, graving og etablering av nye konstruksjoner vil kunne påvirke bekkesystemet. Tema tas videre til risikoanalyse, ID Anleggsfasen Arbeidene skal foregå tett opp til jernbanen. Nøye planlegging og prioritering av arbeidene vil være viktig for å redusere påvirkning på normal drift av jernbanen. Forhold knyttet til arbeid nær jernbanen tas videre i SHA-analyse i senere planfase. Jernbaneverkets retningslinjer må følges. Det er ikke spesifikke forhold med dette prosjektet som gjør jernbanen spesielt sårbar. Det er ikke satt av areal til riggområde, og riggarealer blir ikke eget arealformål i forslag til reguleringsplan for området. Eksisterende bru må fjernes for å anlegge fylling og ny bru. Omkjøringsveg finnes, men er relativt lang. Området er ikke sårbart mht. liv og helse uten midlertidig bru, men en bru vil ha stor betydnig for det praktiske for beboere syd for brua. Mulighet for gangbru blir beskrevet i reguleringsplanen. Tilgjengelighet for nødetater vurderes som ikke sårbart i anleggsperioden, da utrykningstid fremdeles er relativt kort og brannvesen har allerede i en lengre periode ikke kunnet benytte Ustvet bru. Tema tas ikke videre til risikoanalyse Jernbanen Jernbanen har kurvatur under bru. Avsporing er mulig på alle toglinjer, men er en meget sjelden hendelse. Hastighet for denne linjen er km/t. En avsporing kan skade betongsøylene til betong-bru-alternativet, mens bæresystem for en trebru mest sannsynlig ikke vil bli påvirket. Skade på brua kan føre til stenging av bru og omkjøringsveger må benyttes. Det finnes omkjøringsveger. Gjenstander kan falle fra brua og ned på kjøreledning og ev. på tog. Ved stenging av Østre linje vil Side 19 av 26

143 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 lokaltogtrafikken bli rammet. Brua er sårbar hvis det skjer en ulykke på jernbanen under/rett ved brua. Tema tas videre til risikovurdering, ID Trafikksikkerhet Natur Vegen er planlagt i henhold til Håndbok 271 og i så måte er tiltak knyttet til trafikksikkerhet ivaretatt. Det er planlagt bredere vegskulder enn eksisterende veg og mer oversiktlig kurvatur. Kjeppestadveien vil få 1 meter vegskulder på begge sider, det samme gjelder for vegen fra brua til rundkjøringen. For Løkenveien og Tomterveien er det prosjektert 0,5 meter skulder. Det blir etablert en rundkjøring i stedet for to T-kryss, som også vil medføre en bedre trafikksikkerhet. ÅDT på vegene er henholdsvis: Løkenveien 2800, Kjeppestadveien 4500 og Tomterveien Det antas å være lite fotgjengere og myke trafikanter i området, fotgjengerantall vil ikke kreve gangfelt. De få fotgjengere som ferdes langs vegen vil være sårbare for trafikk i høy hastighet. Fartsgrensen innenfor planområdet er 80 km/t. En utforkjøring ved brua kan skade kjøreledninger og føre til midlertidig togstans. Gjenstander som faller fra bru kan skade kjøreledning og gjenstander som bli liggende på togskinner kan gi problemer for tog. Jernbanen er i så måte sårbar for veg over bru. Fotgjengere er generelt sårbare for ferdsel langs veg, spesielt ved trafikk i høy hastighet. Tema vurderes videre i risikoanalyse, ID-3. Det er bekkene i området som vil være sårbare i forhold til Ustvet bru med tilhørende veger da disse er en del av det vernede vassdraget Morsa. Endring av bekkeløp eller bekkelukking vil kunne endre bekkenes økologi. I det prosjekterte materialet for reguleringsplanen er det tilstrebet å gjøre minst mulig endring på bekkeløp og bekkelukkinger fra eksisterende løsning. Landbruksdrenering vil bli påvirket av prosjektet, men det antas at dette ikke vil gi en negativ påvirkning på bekkene. Bekkene vil ikke bli mer sårbare av de nye tiltakene i forhold til forholdene beskrevet over. Tema kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing beskriver bekkenes sårbarhet relatert til dette tema. Tema natur tas ikke videre til risikoanalyse 4.3 VALG AV TEMA TIL RISIKOANALYSE Tre tema tas videre til risikoanalyse, risikoanalysen er beskrevet i vedlegg 1: ID-1: Kjemikalieutslipp og annen forurensing ID-2: Jernbanen ID-3: Trafikksikkerhet Side 20 av 26

144 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 5 Konklusjon og risikoreduserende tiltak Bakgrunn for ny bru og endringer av tilhørende vegsystem er en gammel, smal og dårlig vedlikeholdt bru, samt at dårlig linjeføring på fylkesveg 29 som skaper problemer for trafikksikkerheten i området. Området er regulert til jernbane, veg og LNFR (landbruk, natur, friluftsformål samt reindrift). I denne ROS analysen er det belyst hvorvidt den planlagte endringen av Ustvet bru og tilhørende vegsystem vil påvirke omgivelsene og hvor sårbart området er for en slik endring. ROS analysen er delt inn i tre nivåer. Det er først gjort en innledende fareidentifikasjon med utgangspunkt tema beskrevet i DSB sin veileder om samfunnssikkerhet i arealplanlegging. Videre er det vurdert sårbarhet for de farer som ble ansett vesentlig for området. Til slutt er det gjort en risikoanalyse for ulike hendelser som vil inneha risiko for de tema som er ansett sårbare. Igjennom fareidentifikasjonen er det vurdert at fem tema tas videre til sårbarhetsvurdering. Kjemikalieutslipp og annen akutt forurensing, Anleggsfasen, Jernbane, Trafikksikkerhet og Natur er temaene som er vurdert i forhold til sårbarhet. Av disse er Kjemikalieutslipp og akutt forurensing, Jernbane og Trafikksikkerhet tatt videre til risikovurdering. Bekkene som renner igjennom planområdet er en del av det vernede Morsavassdraget, dette vil derfor være sårbart. For å redusere sannsynlighet for at disse forurenses i anleggsfasen er det anbefalt tiltak som entreprenør må gjennomføre. En ulykke ved transport av farlig gods vil også kunne gi uheldig konsekvenser for vannmiljø, men sannsynligheten for at dette skjer innen planområdet er svært liten, ingen spesifikke tiltak er derfor anbefalt. Den nye prosjekterte brua med tilhørende vegsystem vil gi bedre trafikksikkerhet enn dagens løsning. Det er prosjektert inn bedre siktlinjer og bredere vegskulder for å bedre ferdsel for gående, syklende osv. Jernbanen vil kunne påvirkes hvis gjenstander faller fra bru, eller noen kjører utfor brua, ingen av hendelsene er vurdert til uakseptabel risiko og sikkerhetstiltak i henhold til gjeldende standarder vil gi akseptabel risiko. Avsporing med tog er også risikovurdert. Dette er en sjelden hendelse og konsekvensen for mennesker og ytre miljø vurderes lav. Søyler for betongbru vil være mer utsatt ved en avsporing under bru enn bæresystem for trebru, det må gjøres en helhetsvurdering i forholdt til type bru. Tabell 9 viser risikoreduserende tiltak for de hendelsene som er vurdert i risikoanalysen vedlegg Side 21 av 26

145 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 Tabell 9 - Risikoreduserende tiltak ID Tema Tiltak ID-1 Kjemikalieutslipp og akutt forurensing i anleggsfasen. Entreprenøren skal utarbeide rutiner og beredskapsplaner som omfatter en plan for å håndtere et uønsket utslipp av kjemikalier. Entreprenør skal ha absorbent tilgjengelig for alle maskiner. Lagring av drivstoff og kjemikalier skal være på egnet sted. ID-2 Jernbanen Det er ikke identifisert hendelser som krever ytterligere tiltak. ID-3 Trafikksikkerhet Sikkerhetstiltak for bru og vegsystem skal prosjekteres i henhold til gjeldende standarder Side 22 av 26

146 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 Vedlegg 1- Risikovurdering RISIKOANALYSE De uønskede hendelsene som er vurdert for Ustvet bru med tilhørende vegsystem er beskrevet i det etterfølgende. ID-1a Kjemikalieutslipp og akutt forurensing fra anleggsfasen Drøfting av sannsynlighet: Fare for kjemikalieutslipp og akutt forurensing gjelder utslipp fra anleggsmaskiner og mindre drivstofftanker som lagres på anleggsområdet. Det er sannsynlig at det vil forekomme mindre utslipp i anleggsfasen. Krav til entreprenør om beredskap og tilgjengelig absorbenter ved et eventuelt utslipp vil redusere sannsynligheten for en forurensing til omgivelsene. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Svært liten konsekvens for liv og helse Ytre miljø: Hvis kjemikalieutslipp kommer i nærhet av bekkene vil vannmiljøet lokalt kunne bli forurenset Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X Side 23 av 26

147 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 ID-1b Kjemikalieutslipp som følge av trafikkulykke med farlig gods Drøfting av sannsynlighet: Hovedmengden av farlig gods transporteres på E18, det antas å være lite farlig transport på Ustvet bru med tilhørende vegsystem. Ved en evt stenging av E18 vil heller ikke vegsystemet være en naturlig omkjøring. Da det er lite transport av farlig gods på vegene vil sannsynligheten for en ulykke også være svært lav. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Kjemikalieutslipp fra farlig gods vil i svært liten grad påvirke liv og helse direkte. En evt brann vil mest sannsynlig heller ikke påvirke boligene. Miljø: Hvis trafikkulykken fører til utslipp direkte til vann og uten mulighet til oppsamling vil det gi skade på verneverdig vassdrag. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø X X X ID-2a Avsporing av tog ved/under bru som skader bru Drøfting av sannsynlighet: Ulykke med avsporing av tog er en sjelden hendelse, i tidsrommet er det registrert seks ulykker med avsporing i Norge /1.5.9/. Det er kurve på jernbanen under brua, men hastighet på linje er relativt lav km/t. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Brua vil sannsynligvis ikke bli alvorlig skadet ved en eventuell avsporing.og bilister og evt fotgjengere på bru vil komme seg unna og ikke bli alvorlig skadet. I tillegg er det relativt lav sannsynlighet for at det er noen på brua i det det skjer en evt ulykke med jernbanen. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø Side 24 av 26

148 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 ID-3a Utforkjøring ved bru Drøfting av sannsynlighet: Det er rett strekning over brua. Høy fart (80 km/t) kan gi økt sannsynlighet for utforkjøring. ÅDT på Løkenveien er 2800, det er altså relativt få biler som kjører over brua. Med sikkerhetstiltak i henhold til gjeldende regelverk vil en utforkjøring være moderat sannsynlig. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: En utforkjøring kan føre til alvorlig personskade. Miljø: Ikke relevant for denne hendelsen Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø ID-3b - Fallende gjenstander fra bru som skader kjøreledning eller hindrer togtrafikk. Drøfting av sannsynlighet: Løkenveien over bru har ÅDT på Det er lite sannsynlig at last fra transport/biler faller på kjøreledning/jernbanen. Mindre objekter kan bli kastet fra brua. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Togtrafikk kan bli hindret av gjenstander som blir kastet/faller fra bru, men det vil ikke gi direkte personskader. Ødelagt kjøreledning vil føre til togstans og forsinkelser for lokaltog på linjen. Miljø: Ikke relevant for denne hendelsen. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø Side 25 av 26

149 Risiko- og sårbarhetsanalyse Reguleringsplan Ustvet bru Oppdragsnr.: Dokument nr.: ROS-01 Revisjon: C02 ID-3c Påkjørsel av fotgjenger Drøfting av sannsynlighet: Det er få fotgjengere i området. Hastighet har tidligere vært redusert over bru (30 km/t). Nytt vegsystem vil bli mer oversiktlig og det er bredere vegskulder noe som reduserer faren for påkjørsel.. Drøfting av konsekvens: Liv og helse: Påkjørsel kan gi alvorlig personskade og i verste tilfelle død Miljø: Ikke relevant for denne hendelsen. Oppsummering: Sannsynlighet Konsekvens Risiko Verdi Liv og helse X X X Ytre miljø RISIKOREDUSERENDE TILTAK Risikoreduserende tiltak er beskrevet for de hendelsene som er vurdert. For disse hendelsene er det et ønske om å redusere risiko igjennom egnede tiltak. Tabell 10 - Risikoreduserende tiltak ID Tema/Hendelse Tiltak ID-1 Kjemikalieutslipp og akutt forurensing i anleggsfasen. Entreprenøren skal utarbeide rutiner og beredskapsplaner som omfatter en plan for å håndtere et uønsket utslipp av kjemikalier. Entreprenør skal ha absorbent tilgjengelig for alle maskiner. Lagring av drivstoff og kjemikalier skal være på egnet sted. ID-2 Jernbanen Det er ikke identifisert hendelser som krever ytterligere tiltak. ID-3 Trafikksikkerhet Sikkerhetstiltak for bru og vegsystem skal prosjekteres i henhold til gjeldende standarder Side 26 av 26

150 Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru, Ski kommune Kulturhistorisk vurdering av Brubakken, gnr./bnr. 142/3 Figur 1. Brubakken omgitt av veg og jernbane. Sett fra Drømtorp Intern rapport utarbeidet av Ragnar Bjørnstad, Statens vegvesen Region øst Lillehammer,

151 Bakgrunn Reguleringsplan for fv 29 Ustvedt bru i Ski kommune har vært til offentlig ettersyn. Planforslaget innebærer ombygging av deler av fv 29 og fv 30 samt bygging av ny bru over jernbanen. Bakgrunnen for valget av denne løsningen er å redusere tapet av dyrka mark så mye som mulig, bedre trafikksikkerheten i området samt å gi veganlegget en best mulig tilpasning til landskapet. Planforslaget innebærer at et bolighus og et uthus ved gnr. 142, bnr. 3 (Brubakken) må rives for gi plass til omlegging av fv 29 og ny bru. Med bakgrunn i rapporten «Kulturlandskap i Follo» er det avsatt et større område til hensynssone etter plan- og bygningslovens 11-8, bokstav c i gjeldende kommuneplan. Brubakken ser ut til å ligge ligger like innenfor dette området i arealplankartet. I kartet som er utarbeidet i forbindelse med rapporten for Kulturlandskap i Follo følger avgrensingen nord- og vestsiden av jernbanen, slik at Brubakken her ligger utenfor kulturlandskapsområdet. Akershus fylkeskommune etterspør i sin uttalelse til offentlig ettersyn vurderinger av verneverdi og landskapsverdi for bygningene ved Brubakken, da dette ikke er innarbeidet i planbeskrivelsen som er lagt ut til offentlig ettersyn. Figur 2. Bolighuset sett fra vest. Brubakken Bolighuset skal være oppført i 1895 i følge opplysninger fra Akershus fylkeskommune. I forbindelse med salg av eiendommen i 2013 ble det opplyst at bolighuset er fra 1910, jf. boligsalgsannonse i finn.no. Det er ikke kjent når uthuset er oppført. Eiendommen som hører til Brubakken er på 3,3 dekar. Eiendommen er innrammet av fv 29 i øst, jernbanen i nord og vest samt en bekk i sør og vest.

152 Figur 3. Bolighuset fra sør. I følge opplysninger i SEFRAK-registeret har eiendommen vært i NSBs eie i en periode og vært benyttet som bolig for banemesteren. Østfoldbanens indre linje (Ski-Kråkstad-Sarpsborg) ble åpnet i Ofte bodde banepersonalet langs banen av praktiske hensyn. Til disse husene hørte det ofte uthus og litt jord. Det skal også ha vært et stoppested ved Kjeppestad. Med bakgrunn i at jernbanen på stedet ble åpnet i 1882, er det grunn til å tro at boligen og uthuset har blitt oppført med henblikk på at det skulle være bolig for banemesteren fra starten av. Figur 4. Vestenden til uthuset.

153 Kulturhistorisk vurdering Bolighuset er ikke vesentlig modernisert eller ombygget i nyere tid, med unntak av at det er anlagt terrasse. Det er innsatt moderne vinduer, og i tillegg har en lagt nytt takbelegg, kledd pipa samt installert nye takrenner. Disse momentene bryter med det ellers autentiske preget. Uthuset virker svært autentisk og relativt god stand. Det er begynnende setninger i taket, og kanskje noe mangelfullt vedlikehold de senere år. Eiendommen vitner om samferdselshistorien gjennom området i og med tilknytningen til jernbanen som bolig for banemesteren. Som seg hør og bør for et samferdselshistorisk minne er eiendommen omsluttet av jernbane og veg på to sider. Bygningene ved Brubakken er imidlertid vanlige bygningstyper på Østlandet. Det er også utarbeidet en egen landsverneplan for jernbanen. Her er flere objekter langs Østfoldbanen omtalt med tanke på vern. Brubakken er ikke blant disse. Tunet tillegges liten (lokal) verdi som kulturmiljø. Figur 5. Uthuset fra sør. Begynnende setninger i taket. Kulturlandskap i Follo Rapporten «Kulturlandskap i Follo» gir en oversikt over viktige kulturlandskap i Follo-kommunene. Rapporten er ment som et faglig innspill i kommuneplanleggingen, slik at en får synliggjort og ivaretatt de sentrale kulturlandskapsområdene. Rapporten bygger på en forutgående registrering, der en særlig har vektlagt arkeologiske kulturminner i landskapet.

154 Området ved Brubakken (område nr. 59 «Jordbrukslandskapet mellom middelalderkirkestedene i Ski) er omtalt som «et sammenhengende åpent jordbrukslandskap med flere gravminner. Gårdenes tunstrukturer er godt bevart, og i randsonene finnes tufter etter nedlagte husmannsplasser, dyrkingsspor og annen utmarksproduksjon». Landskapsmessig betydning Brubakken ligger mellom to sentrale tun Ustvedt østre i øst og Kjeppestad i vest. Kjeppestad ligger innenfor det regionalt/nasjonalt verdifulle kulturlandskapet, mens Ustvedt ligger utenfor. Mot nord er det utsikt mot tunet på Søndre Ski. Brubakken ligger ved vestenden av landskapsryggen (forhøyningen) som også Ustvedt ligger ved. Nord og vest for Brubakken åpner landskapet seg opp, mens det mot sør blir mer kupert. Brubakken er godt synlig i landskap fra øst, vest og nord, noe som blir forsterket av at tunet ligger på en forhøyning i landskapet. Til tross for eksponeringen, får tunet imidlertid en underordnet rolle sammenlignet med Kjeppestad og Ustvedt når det kommer til eksponering i landskapet. Utsikten fra nord fra fv 29 blir hindret av dagens bru over jernbanen. Samtidig ligger tunet i randsonen til det åpne kulturlandskapet ved Ski søndre og Kjeppestad. Jernbanen danner dessuten en markant barriere mellom Brubakken og kulturlandskapsområdet for øvrig. En riving av husene ved Brubakken vil ta bort et synlig element i landskapet. Gitt at tunet har en viss verdi, vil en riving bidra til å redusere den historiske lesbarheten i området Figur 6. Mot Kjeppestad.

155 Figur 7. Brubakken sett fra Kjeppestad Konklusjon Bygningshistorisk representerer bygningene ved Brubakken svært vanlige bygningstyper. Det er foretatt en viss modernisering ved bolighuset. Ellers framstår tunet som autentisk. Tunet har lav (lokal) verdi som kulturmiljø. Tunet ligger i randsonen til det verdifulle kulturlandskapsområdet nord og vest for jernbanen. Tunet er imidlertid eksponert mot landskapet, noe som framheves ved tunets plassering på en forhøyning. Forut for en riving bør det utarbeides en dokumentasjonsrapport som sendes fylkeskommunen og Akershusmuseet for arkivering. Litteratur: «Kulturlandskap i Follo registrering og vurdering». Rapport utarbeidet av Akershus fylkeskommune og Utmarksavdelingen for Akershus og Østfold.

156 SENTRALADMINISTRASJONEN Ski kommune Postboks SKI Att. Ellen Flatøy Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Rune Carlsen / /62424/2014 EMNE L12 Telefon Deres dato Deres referanse TPS/FLAELL Ski kommune - Reguleringsplan - Fv 29 Ustvedt bru offentlig ettersyn - uttalelse Fylkesrådmannen viser til oversendelse datert av planforslag for Fv. 29 Ustvedt bru til offentlig ettersyn. Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet med basis i fylkesplan, fylkesdelplaner, rikspolitiske retningslinjer for utvalgte innsatsområder samt oppgaver etter friluftsloven og som fagmyndighet for kulturminnevern og prosessmyndighet etter vannforskriften. Fylkesrådmannen har følgende merknader: Automatisk fredete kulturminner Arkeologisk registrering av planområdet ble gjennomført i 2012 og Fylkesrådmannen anser det endelige forslaget til reguleringsplan datert for ikke å komme i konflikt med kulturminnelovens bestemmelser om automatisk fredete kulturminner. Se vedlagt rapport. Fylkesrådmannen ber om at de som skal utføre arbeidet i felt gjøres særlig oppmerksom på at det kan være ukjente fornminner i området. Alle fornminner er fredet, også slike som ikke er registrert. Dersom man støter på et fornminne skal arbeidet straks stanses i den utstrekning det berører fornminnet eller dets sikringssone på 5 meter. Rette myndighet, Akershus fylkeskommune, skal straks varsles i henhold til kulturminneloven 8. Nyere tids kulturminner Vi viser til uttalelsen gitt i forbindelse med varsel om planoppstart, i brev datert Vi gjør oppmerksom på at planområdet er utvidet i løpet av planprosessen, og at bygningene på gnr 142 bnr 3 ikke inngikk i det opprinnelige planområdet. Planbeskrivelsen viser at det er lagt vekt på å tilpasse den nye veien og brua til kulturlandskapet, som er gitt regional og/eller nasjonal verdi i rapporten Kulturlandskap i Follo. Planforslaget innebærer imidlertid rivning av de to SEFRAKregistrerte bygningene på småbruket Brubakken (Løkenveien 47, gnr 142 bnr 3). Tunet består av bolighus og uthus, og ligger i dag tett inntil Løkenveien. Bygningene er forutsatt revet for å få rettet ut veien sør for brua. Bolighuset skal være oppført i 1895, men vi har ikke opplysninger om byggeår for uthuset. Ifølge SEFRAK-registreringen skal eiendommen ha vært i NSBs eie i en periode, og brukt som bolig for banemesteren. Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Postboks 1200 sentrum Schweigaardsgt 4, 0185 Oslo (+47) NO MVA 0107 OSLO E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@akershus-fk.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

157 Bygningene ligger i et verdifullt kulturlandskap, og har en interessant historie blant annet som banemesterbolig. Etter vår vurdering har tunet en karakteristisk plassering i landskapet og langs veien, og bygningene ser ut til å være godt bevart. Ifølge planbeskrivelsen er ikke bebyggelsen verneverdig, men vurderingen er ikke begrunnet. Vi savner en vurdering av bygningenes betydning i landskapet, og en redegjørelse for konklusjonen om at de ikke er bevaringsverdige. Vi oppfordrer til at kommunen stiller krav om en slik redegjørelse før planforslaget blir behandlet. Kommunen bør også vurdere hvorvidt bygningene har lokal bevaringsverdi. Dersom bygningene skal rives, bør det lages en dokumentasjonsrapport som sendes fylkeskommunen og Akershusmuseet for arkivering. Vannforvaltning EUs rammedirektiv for vann setter strenge krav til forvaltning av vannforekomster gjennom vannforskriftens 1, 4 og 12, for å sikre god økologisk og kjemisk vannkvalitet i overflatevann. Planområdet ligger innenfor vannområdet Morsa i Vannforekomst R Kråkstadelva. Vannområdet har ambisjon om å innfri vannkvalitetsmålene innen Fylkesrådmannen forutsetter at tiltaket ikke reduserer muligheten for å oppfylle kravene i vannforskriften. Andre regionale interesser Fylkesrådmannen har ingen øvrige merknader. Med vennlig hilsen Rune Carlsen rådgiver plan Anne Traaholt seniorrådgiver arkeologi Dokumentet er elektronisk godkjent. Vedlegg: Registreringsrapport datert Kopi til: Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens vegvesen Region øst Vedlegg 1 registreringsrapport datert Saksbehandlere: Automatisk fredete kulturminner: anne.traaholt@akershus-fk.no, Nyere tids kulturminner: nina.gronbrekk@akershus-fk.no, Plan- og miljøfaglige vurderinger: rune.carlsen@akershus-fk.no, anja.celine.winger@akershus-fk.no,

158 Besøksadresse Stortorvet 7, Oslo Ski kommune Postboks SKI Postadresse: Postboks 4350 NO Hamar Sentralbord: Org. Nr.: MVA Henvendelse til: Stig Hagelid Fjeldstad Dato: Tlf.: Saksref.: Faks: E-post: Deres ref.: TPS/FLAELL Vedlegg: Bankgiro: jernbaneverket.no Ski kommune - Uttalelse til offentlig ettersyn - Reguleringsplan Fv 29 Ustvedt bru Jernbaneverket har ingen innvendinger mot tiltaket, men vil gjøre oppmerksom på at tiltaket ligger ved elektrifisert jernbane og det er derfor restriksjoner for utførelse av arbeider og bruk av gravemaskin, kran eller lignende. Dette gjelder innenfor 30 meters avstand fra spormidt nærmeste jernbanespor. Eventuelle tiltak for å ivareta trafikk- og elsikkerheten må avklares med Jernbaneverket. Sikkerhetstiltak og eventuell bruk av hovedsikkerhetsvakt må bekostes av tiltakshaver. Tiltak må prosjekteres i henhold til Jernbaneverkets tekniske regelverk, tilgjengelig på trv.jbv.no. Vi viser for øvrig til uttalelse ved varsel om oppstart. Med hilsen Ragnhild Lien seksjonssjef Plan og forvaltning Dokumentet er godkjent elektronisk Stig Hagelid Fjeldstad Planlegger Side 1 av 1

159 Ski kommune Postboks Ski Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon Organisasjonsnummer NO Deres ref.: 13/125 Deres dato: Vår ref.: 2012/ FM-L Saksbehandler: Elisabeth Hinteregger Direktetelefon: Dato: Ski kommune - FV 29 - Ustvedt bru- Uttalelse til offentlig ettersyn av detaljregulering Vi viser til brev fra Ski kommune av Fylkesmannen har vurdert planforslaget ut fra regionale og nasjonale hensyn innenfor våre ansvarsområder. Fylkesmannen mener det er positivt at tiltakshaver forsøker å minimere inngrep på dyrka mark. Planen inneholder imidlertid også store riggområder på dyrka mark i tillegg til de områdene som omdisponeres permanent. Vi forutsetter derfor at det legges inn reguleringsbestemmelser til riggområder for å ivareta hensynet til dyrka og dyrkbar jord og tilbakeføring til opprinnelig kvalitet/bruk. Følgende må innarbeides i bestemmelsene: Det må settes en tidsfrist for tilbakeføring til LNF-formål. Matjordlag skal tas av, bevares og legges på igjen. Det må settes krav til erosjonsforebyggende tiltak i anleggsfasen for å hindre skade på omkringliggende areal. Det må settes krav om at erosjonsforebyggende tiltak skal (re)etableres for å hindre skade på dyrka og dyrkbar jord, herunder at hydrotekniske anlegg (grøfter, kummer mv) skal (re)etableres. For øvrig viser vi til kommunens ansvar som planmyndighet, jf. Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 4. mars 2013 ( under plan og bygg, arealforvaltning ).

160 Med hilsen Morten Ingvaldsen landbruksdirektør Elisabeth Hinteregger rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent. Kopi til: Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 Oslo

161 Fra: nalstad Til: Postmottak Kopi: Sendt: :55:26 Emne: Høringsuttalelse II vedrørende reguleringsplan for FV 29 Ustvedt bru.doc Vedlegg: Ski kommune, Plan/byggesak/geodata, planavdelingen, Postboks 3010, 1402 Ski Høringsuttalelse vedrørende reguleringsplan for FV 29 Ustvedt bru. Sinnerudveien/ Løkenveien: Sinnerudveien betjener Sinnerud gård (m/hestesenter), syv eneboliger og Ustvedt østre gård. Trafikkbildet består av privat- og varebiler, lastebiler, trailere samt traktorer, treskere og øvrige landbruksmaskiner. Det påpekes at ut-og innkjøring til/fra veien må høydemessig være på samme nivå som ny FV 29 og med tilfredsstillende siktlinje sydover således at trafikksikkerheten ivaretas maksimalt. På nordsiden av ny bru nevnes det 1 meter veiskulder på hver side av Løkenveien. Denne må videreføres med min. 1 meter på hver side over brua og bør forlenges til Sinnerudveien. Sinnerudveien har en av de mest trafikkbelastende ut/innkjøringer (gjelder også myke trafikkanter) til Løkenveien. Løkenveien syd-fra har i dag en vegtrafikkhastighet på 60 km/t for deretter å gå over til 80 km/t. Vi ber om at Løkenveiens 80-sone reduseres til 60 km/t for å øke trafikksikkerheten og få et lavest mulig støynivå. I anleggsperioden forutsettes det etablert midlertidig gang-og sykkelbru over jernbanen. Støysone: Det vurderes at trafikktettheten på FV 29 i dag er betydelig høyere enn før aksellasten på dagens Ustvedt bru ble satt ned. Ved ferdigstillelse av ny bru vil tettheten ytterligere økes som følge av bl.a. tungtransport. Årsaken ligger i bl.a. etablering av næringsarealene på Fugleåsen, Langhus og ytterligere etableringer i Næringsparken, Ski (TrioVing m.fl.) Dette har øket støynivået i forhold til de tidligere målinger og vil ytterligere øke etter ferdigstillelse, noe som betyr behov for avskjerming mot deler av bygningsmassen/uteareal på Ustvedt gård. Det er viktig å foreta støyavskjermingstiltak også før anleggsperioden. Arealområde gnr.142 bnr.15 På nordsiden av nåværende Kjeppestadveien løper en bekk som gjennomgående er vannførende kun om våren og ellers gjenstand for forsøpling hele året for øvrig. Ved etablering av ny FV 30 blir bekken lagt i rør der hvor vegen krysser bekken. Her må bekken rørlegges/lukkes helt frem til Løkenveien (RV 29).

162 Denne delen av bekken vurderes overhode ikke bevaringsverdig. Man vil da unngå dagens forsøpling, samt at man ved opparbeidelse av gammel veigrunn (Kjeppestadveien) til lanbruksareal, vil man få implementert gjenstående trekant ca.1.3 da. nord for bekken til et samlet landbruksareal. Ny Kjeppestadvei skjærer/kutter av en rekke drenasjegrøfter på berørt dyrket mark. Disse er koblet til en lukket samlegrøft som føres videre ut i ovennevnte bekk. Side 1 av 2 Side 2 av 2 Her må det etableres en ny lukket samlegrøft på nordsiden av Kjeppestadveien som samtlige drenasjegrøfter kobles til - med videreføring under vegen til nylukket bekk. Dette må utføres på et tidlig tidspunkt således at drenasjevannet fra jordet får utløp. Avkjøring fra jordene (nord og syd for Kjeppestadveien) blir værende/liggende der de er i dag. Dersom nåværende høyspentledning (over Kjeppestadveien) blir nedgravd, er det avgjørende å påse at samtlige avskjærte drenasjegrøfter blir skjøtet på en fagmessig måte. Vi har fra tidligere svært dårlig erfaring etter gjennomførte arkeologiske undersøkelser. Særdeles viktig: På jordet øst for hovedbølet (142/1) og syd for jernbanen er det nedgravd flere slynger av væskefylte rør/ledninger - dette for å utnytte jordvarmen som benyttes til oppvarming av hovedbygningen. Arealbeslag Hvor stort areal er foreslått bruksendret fra jordbruksareal til samferdselstiltak for henholdsvis gnr.142 bnr. 1 og gnr. 142 bnr. 15 (hver for seg)? Hvor stort areal utover ovennevnte - vil være anleggsareal disponert på 142/1 og 142/15? Ski, 14. mai 2014 Ingri og Stein-Arne Nalstad Ustvedt gård, Sinnerudveien 4, 1400 Ski. Tlf

163

164

165

166

167

168

169

170

171

172

173 Hei igjen. Ang ny adkomstvei til Tomterveien 4. Jeg har vært i kontakt med Håkon Håversen, fikk tilsendt et større kartutsnitt som gav en grei oversikt over hvordan det blir. Etter å ha sett nærmere på kartet og konsekvensene hos oss vil vi komme med et forslag vi vil be om blir vurdert. Det er som følger: Dagens adkomst sperres. Ny adkomst etableres vest og nord for dagens adkomst. Dvs i grensen mellom Tomterveien 4 ( Gnr.75/3) og Søndre Ski Gård (Gnr: 75/4) Denne løsningen betyr at adkomstveien flyttes til andre enden av svingen, tilsynelatende med samme oversiktlighet som i eksisterende forslag. Kanskje også med høyere trafikksikkerhet ved at rundkjøringen og svingene vil virke preventivt i forhold til høy fart på denne delen av veien.. Vi vil kunne opprettholde den opparbeidede delen av våre grønne arealer (kjøkkenhage, bær og frukttrær) som i dag. Samtidig vil vi, ved at gammel adkomstvei forsvinner, kunne knytte disse sammen på en bedre måte. Vi vil kunne utnytte et område av tomten som i dag ligger ubrukt og som har noen begrensninger i forhold til fremtidig bruk. Ny adkomstvei vil bli liggende uten at det er nødvendig å krydde veien for å bevege seg fra et område til et annet inne på tomten. Vi ber om at forslaget blir vurdert og vil sette stor pris på en tilbakemelding på dette. Vennlig hilsen Tom Olstad Tom Olstad Avdelingsleder Virksomhet Dagsentre Dagtilbudet Kjeppestad Gård/Idrettsvn.7 Direkte: Mobil:

174 E-post: Ski kommune / Besøksadresse: Ski Rådhus, Ski Postadresse: postboks 3010, 1402 Ski mvh Ellen Flatøy Arealplanlegger Planavdelingen Direkte: E-post: ellen.flatoy@ski.kommune.no Ski Kommune / Besøksadresse: Idrettsvn. 8, Ski Postadresse: Postboks 3010, 1402 SKI Med hilsen Håkon Håversen Seksjon: Veg- og gateplanlegging Oslo 1 Postadresse: Statens vegvesen Region øst, Postboks 1010, 2605 LILLEHAMMER Besøksadresse: Østensjøveien 34, OSLO Telefon: Mobil: e-post/lync: hakon.haversen@vegvesen.no

175 e-post: Tenk miljø - spar papir. Trenger du å skrive ut denne e-posten? -- This was Virus checked by Astaro Security Gateway.

176 Fra: Ellen Flatøy Til: Arkiv Kopi: Sendt: :03:05 Emne: VS: Ustvedt bru Vedlegg: Kan dere arkivere denne mailen. mvh Ellen Flatøy Arealplanlegger Planavdelingen Direkte: E-post: Ski Kommune / Besøksadresse: Idrettsvn. 8, Ski Postadresse: Postboks 3010, 1402 SKI Fra: Truls Espen Eidsvold Sendt: 24. juni :20 Til: Ellen Flatøy Kopi: Emne: Ustvedt bru Hei. Vedrørende bygging av Ustvedt bru har jeg disse kommentarer til vist plan. Jeg er eier av berørt hus / tun med drift og bolig bygg. Løken veien 45. Gnr 3 Bnr 7 Etter planene er det ønske om og benytte m2 av tomten til utvidelse av veien. Etter møte med Håkon Håversen i statens vegvesen fikk jeg fremlagt tegninger som viser inngrepet / løsningen. Kommentarer og forslag. På tegningen vises det at det er planer om å avslutte vegprosjektet ved enden av tomtegrensen Løken vn 45. Etter denne planen får vegen en ekstra sving inn mot huset og bygning. Det må benyttes tilhørende tomt for utvidelse av vei før tilpassing til eksisterende veg. Av og påkjøring til eiendommen er i enden av tomten mot bruen og ut fra husjørnet på drift / lager byggning. Den er i dag uoversiktlig og med fører utfordring for av og påkjøring til eiendommen. Det er daglig trafikk til eiendommen med bil og henger.

177 Grunnet smal plass foran byggningen blir det rygget inn eller ut på Løkenveien med bil og henger eller lastebiler som utfører av og på lessing. Jeg håper vi kan forbedre dagens situasjon med broprosjektet og ikke forverre den. Det vil bli mer trafikk på denne vegen etter ferdigstilt bru. Det blir avlastningsvei for krokstavn, spesielt for tungtransport. Ved å forlenge vegen før påkobling til Løkenveien vil man slippe den svingen mot eiendommen som er vist på tegning. Det må benyttes ubebygd tom på andre siden av vegen som ikke er til besvær for noen. Vi får bedre fri sikt til av og påkjøring til eiendommen. Jeg håper dere vil se på dette og ta en ny vurdering med veistrekningen forbi huset. Forøvrig er jeg positiv til ny bru og utvikling som skjer i ski Øst. Hilsen Truls Eidsvold. Eidsvold innvest Dystebråtan Ås Tlf This was Virus checked by Astaro Security Gateway.

178

179

180 Statens vegvesen, Region øst Postboks Lillehammer Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 Oslo Telefon Organisasjonsnummer NO Deres ref.: 2012/ Deres dato: Vår ref.: 2012/ FM-M Saksbehandler: Carolin Schulze Direktetelefon: Dato: Fylkesmannens uttalelse til begrenset høring - FV 29 - Ustvedt bru - Ski kommune Vi viser til brev fra Statens vegvesen, Region øst av Fylkesmannen har vurdert alternativene ut fra regionale og nasjonale hensyn innenfor våre ansvarsområder. Ut fra hensynet til jordvern støtter Fylkesmannen Statens vegvesens ønske om å velge alternativ 2. Basert på oversendt informasjon har vi ingen ytterlige merknader til planforslaget. For øvrig viser vi til kommunens ansvar som planmyndighet, jf Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 10. april 2014 ( under plan og bygg, arealforvaltning ). Med hilsen Therese J. Mosti rådgiver Carolin Schulze rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent.

181

182

183

184 Rapport Skolekapasitet i Ski by Høringsutkast Høringsfrist: 9. januar 2015

185 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Formålet med prosjektet... 4 Tidsperspektiv og avgrensing... 4 Prosjektgruppe/styringsgruppe... 5 Prosess... 5 Medvirkning... 6 Bakgrunnsdokumenter... 6 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging... 6 Kommuneplanen Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Prinsipper for lokalisering... 8 Strategiske grep... 9 Nærskoleprinsippet... 9 Normer for arealbruk og skolers størrelse Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov på skolene Befolkningsprognoser Skolenes kapasitet Hebekk skole Finstad skole Ski skole og Ski ungdomsskole Vurdering og anbefaling Rehabilitere og utvide Hebekk skole permanent Utvide Finstad skole midlertidig og permanent Utvide Ski ungdomsskole midlertidig Utvide Ski skole midlertidig Ny barneskole i Ski øst Ny Ski skole og Ski ungdomsskole Ny ungdomsskole sentralt i Ski Videregående skoler og statlige virksomheter Kilder

186 Sammendrag Som del av utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest og kommunedelplan for Ski øst, utredes skolekapasitet. Prosjektet ble nedsatt av rådmannens ledergruppe våren Prosjektets mandat har vært å utrede prinsipper for lokalisering av skoler i Ski by, og alternative lokaliseringer av skoler. Prinsipper for lokalisering av skoler er utarbeidet med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier: Skoler bør lokaliseres i nærhet til store boligområder, herunder sentrum. Kort vei til skolen kan bidra til at flere barn kan gå og sykle til skolen, og skolen kan bli et lett tilgjengelig møtested i nærmiljøet etter skoletid. Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i Ski sentrum. Heterogenitet kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Prosjektgruppa mener skoler i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Skoler må ha trafikksikker adkomst både for gående og syklende. Det er viktig at gang- og sykkelveier henger sammen, slik at hele skoleveien blir trygg. Dette vil fremme en aktiv livsstil, skape aktivitet i området rundt skolen og det vil redusere klimagassutslipp fordi færre kjører barna sine til skolen. Skoler bør ligge på veien til toget, bussen eller jobben. Foreldre som følger barna til skolen og som skal gå eller sykle videre for å ta tog, buss eller gå på jobb i Ski sentrum slipper dermed at turen til skolen blir en omvei. Dette kan redusere sjansen for at barna kjøres til skolen. Samspill med idrett og kultur - møtested i nærmiljøet - skolen som kvalitetselement i bybildet. Skoler benyttes i tidsrommet 8-17 på hverdager, men står i mange tilfeller tomme på kveldstid, i helger og i ferier. Dersom skoler samlokaliseres med kultur- og idrettsformål, vil bruken av skoleanlegget kunne utvides. Dette vil ha driftsfordeler. Samdrift av arealer er nødvendig når kampen om arealer vil tilta i årene framover. Høy kvalitet på skolenes uteområder, med lekeapparater, etc., vil ha positiv effekt på elevenes trivsel på skolen. Det vil også kunne bidra til at skolens uteområde blir en attraktiv møteplass på fritiden. Ungdomsskoler kan lokaliseres mer sentralt enn barneskoler, og gjerne samlokalisert med videregående skoler. Videregående skoler bør lokaliseres i sentrum nær kollektivknutepunkt. Videregående skoler i sentrum skaper aktivitet, og det reduserer transportkostnader. Prosjektgruppa mener skolene i Ski by oppfyller mange av prinsippene for god lokalisering, og foreslår derfor tiltak som i stor grad tar utgangspunkt i dagens skoler. Prosjektgruppa foreslår at det utarbeides en skolebehovsplan for hele Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, første gang i 2016, slik at planen tilpasses befolkningsveksten og justerte befolkningsprognoser i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognoser, som tilsier mellom to og 2,9 % årlig vekst, anbefaler prosjektgruppa følgende tiltak: 3

187 - Midlertidig utvidelse på Finstad skole fra 2015 eller Permanent utvidelse på Finstad skole til fireparallell skole så snart som mulig - Permanent utvidelse på Hebekk skole til en treparallell skole, med planer for fireparallell - Midlertidig utvidelse på Ski ungdomsskole fra Midlertidig utvidelse på Ski skole fra 2018 eller Ny fireparallell skole i Ski øst fra Ny sjuparallell ungdomsskole sentralt i Ski by fra Redusert kapasitet på Ski skole og Ski ungdomsskole fra og driftet som 1-10 skole - Rehabilitering eller nybygg og evt relokalisering av Ski skole og Ski ungdomsskole i perioden Ny Ski skole renoveres/nybygges til fireparallell skole. - Midlertidig eller permanent utvidelse på Hebekk skole til fireparallell fra 2025 Prosjektgruppa anbefaler at det utarbeides et standard byggeprogram for grunnskoler, slik blant annet Oslo kommune har gjort. Her bør funksjoner, arealkrav og organisering av funksjoner framgå. Et standard byggeprogram vil gjøre planleggingsprosessene ved nybygg eller utvidelser av skoler enklere og raskere. Innledning Formålet med prosjektet Ski by vil oppleve sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Det pågår store planprosesser gjennom utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum og Ski vest, og kommunedelplan for Ski Øst. Det er viktig å sikre tilstrekkelig langsiktig kapasitet for skoletilbudet i Ski by, samt god lokalisering og utforming av skolene. Rådmannens ledergruppe vedtok i sitt møte 8. januar 2014 (sak 7/14) å nedsette et prosjekt for å utrede skolekapasitet på barnetrinnet og ungdomstrinnet i Ski by. Målet for prosjektet er et kunnskapsbasert grunnlag for framtidige investeringsbudsjetter (langsiktig investeringsprogram som del av årlig budsjett- og handlingsplan). I Budsjett- og handlingsplan framgår det at det kort tid etter budsjett- og handlingsplanperioden vil kunne oppstå et udekket plassbehov ved Ski ungdomsskole og Ski skole. Rådmannens ledergruppe påpekte at forholdet vil vurderes årlig i lys av hvordan økt boligbygging vil slå ut i økt barnetall. Løsninger med midlertidige paviljonger kan være aktuelt. Slike paviljonger kan etableres raskt, og de kan på en fleksibel måte løse kapasitetsutfordringene fram til en langsiktig og kapasitetssterk skolestruktur er avklart og på plass. Prosjektet inngår i utredningsfasen til områdeplanene for Ski sentrum og Ski Vest og kommunedelplan for Ski øst. Prosjektet skal angi prinsipper for lokalisering av skoler, og gi innspill til lokaliseringsalternativer og utforming. Tidsperspektiv og avgrensing Prosjektet har hatt en tidsramme på et halvt år, fra til Prosjektet har utredet prinsipper for lokalisering av skoler i Ski by, og ikke i hele Ski kommune. Prosjektet har foreslått alternative lokaliseringer for nye skoler, og relokalisering av eksisterende skoler. 4

188 Follo Barne- og ungdomsskole er lokalisert i Ski by. Ski kommune eier tomten skolen står på, og skolen driftes av Ski kommune. Skolebygget er interkommunalt eid. Eventuelle endringer av lokalisering og/eller bygg og funksjoner vil kunne innebære tidkrevende prosesser ved at sju kommuner skal gjøre likelydende politiske vedtak. Skolen inngår derfor ikke i prosjektets mandat. Vurderinger av relokaliseringer av skoler er blant annet basert på en overordnet kartlegging av vedlikeholdsbehov ved eksisterende skoler. Prosjektet har ikke utarbeidet en vedlikeholdsplan for skolene i Ski by, siden det ikke var en del av mandatet. Prosjektet ser behovet for at det beregnes drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) ved henholdsvis eksisterende bygg og nybygg, slik at vedlikeholds- og driftskostnader kan vurderes opp mot investeringskostnader. Dette vil i sin tur ha betydning for når oppstart av byggeprosjekter vil finne sted. Virksomhet Eiendom fikk i møte i rådmannens ledergruppe i oppgave å utarbeide en totaloversikt over skolebygg i Ski by i tilknytning til prosjektet der dette inngår. Virksomhet Eiendom vil ferdigstille oversikten innen utgangen av oktober 2014 på bakgrunn av årets tilstandskontroll av kommunale bygg. Prosjektet ser behovet for at det utarbeides en skolebehovsplan for hele Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, siden befolkningsveksten i Ski blir stor i årene framover, og det derfor bør gjøres jevnlige vurderinger av skolekapasitetsbehovet. Prosjektgruppe/styringsgruppe Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av Hanne Karin Heum Ingunn Lind Bjørhei Vigdis Maria Halvorsen Stein Kjelland Olsen Dag Rune Sæthre Terje Smestad Ingvild Belck-Olsen (prosjektleder) Rektor på Finstad skole Rektor på Hebekk skole Rektor på Ski skole Rektor på Ski ungdomsskole Spesialrådgiver, Pedagogisk virksomhet Virksomhetsleder Eiendom Virksomhet plan, byggesak og geodata Prosess Prosjektgruppa har innhentet informasjon og faglige råd om planlegging, utforming og drift av skoleanlegg på nettsiden til den Nasjonale rådgivningstjenesten for Barnehage- og skolebygg Vi har også hentet innspill fra andre kommuners skolebehovsplaner. Prosjektet har presentert sitt arbeid for rektormøtet, nettverkene for levekår og samfunn, gruppe for myke verdier, og konsultert virksomhetene Kommunalteknikk og Plan, bygg og geodata om hhv. vann, avløp og reguleringsforhold. 5

189 Prosjektet har hatt møte med Ski IL Alliansen, som formidlet ønske om samarbeid om investeringer og samdrift med Ski kommune. De viste til at samlokalisering og samdrift med skolene vil imøtekomme behovet barn og unge har for fysisk aktivitet. Ski IL Alliansen leier i dag ut lokaler til Ski VGS/AFK, som også har uttrykt ønske om å utvide leieforholdet, både i omfang og tid. Utvidelse av Ski idrettspark, og etablering av «Møteplassen» med is og ny svømmehall står på den politiske dagsorden i Ski kommune. Prosjektet har gitt innspill til budsjett- og handlingsplan i august ut fra rapportens tentative anbefalinger på dette tidspunktet. Når prosjektgruppas rapport har vært behandlet i styringsgruppa, sendes den på høring til relevante fagforeninger og FAU og elevråd ved de respektive skolene og andre relevante instanser. Deretter fremmer rådmannen sak til kommunestyret via henholdsvis Utvalg for oppvekst og kultur og Plan- og byggesaksutvalget. Medvirkning Utvalget for oppvekst og kultur inviterte 9. april 2014 til seminar om skolekapasitet i Ski by. Inviterte deltakere var Kommunalt FAU og FAU-representanter fra Finstad skole, Hebekk skole, Ski skole og Ski ungdomsskole, kommunalt elevråd og elevrådsrepresentanter fra skolene Finstad, Hebekk, Ski og Ski Ungdomsskole. Det ble orientert om bakgrunn, mål og framdrift i prosjektet, planer for byutvikling, befolknings- og elevtallsprognoser, tilstandsrapport for grunnskolebyggene, prinsipper for lokalisering og utforming av nye skolebygg, samt arbeidsformer i prosjektet. Prosjektet har initiert barnetråkkregistreringer som vil blir gjennomført på skolene i oktober Barn og unge skal høres i planprosesser, og barnetråkk er et godt verktøy som kan bidra til dette. Det ble gitt en orientering om framdrift og prinsipper for lokalisering av skoler i Utvalg for oppvekst og kultur 10. september Det er gitt korte orienteringer om prosjektet i FAU, elevråd, for ansatte på skolene og i rektormøtet i september Bakgrunnsdokumenter Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Nasjonale myndigheter forventer at kommunale planer skal håndtere befolkningsvekst, endret klima, intensiv kamp om arealer og stadig større press på sårbar natur og dyrket mark. Klimautslippene kan reduseres hvis boliger, handel og arbeidsplasser legges nær jernbanestasjoner og trafikknutepunkter, slik at behovet for biltransport blir mindre. Det må bygges tettere (fortetting) nær kollektivknutepunktene slik at transportbehovet reduseres, og man blir uavhengig av bil, slik at grunnlaget for å reise kollektivt, sykle og gå styrkes. Fortettingspotensialet er fortsatt stort i de fleste byer og tettsteder, og bebygde arealer kan transformeres, det vil si at det bygges opp noe annet enn det som var der fra før. Samtidig må 6

190 utearealer med tilstrekkelig størrelse og kvalitet bevares eller utvikles. Dette gjelder særlig utearealer for barn og unge, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nasjonale myndigheter forventer en aktiv planlegging for å sikre grønne områder i og rundt byer og tettsteder. Disse skal være lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv og annen aktivitet. Sentrum, boligområder, skoler og barnehager må knyttes sammen med friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Høy arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter som skoler, reduserer transportbehovet. Skoler er blant de viktigste målpunktene i hverdagen for storparten av befolkningen. Hvor de er plassert er vesentlig. Kommuneplanen Ski kommunes kommuneplan for angir mål og strategier for byutvikling: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende Ski kommune skal ha en tettstedsstruktur som gjør at en stor andel av befolkningen lett kan nå arbeidsplassen sin med kollektive transportmidler og få dekket sine hverdagsgjøremål (handel og service) innenfor gang- og sykkelavstand Arealutnyttelsen skal økes i kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Minimum 75 % av befolkningsveksten skal lokaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus, stigende til minimum 90 % i løpet av planperioden. Tettstedene i Ski skal være levedyktige og fremstå med særpreg og kvalitet. Bruke lokalisering av kommunale virksomheter aktivt som bidrag til god by- og tettstedsutvikling, og samarbeide med nasjonale og regionale myndigheter om hvordan deres lokaliseringer kan bidra til det samme. Tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud Ivareta eksisterende miljøkvaliteter, sikre grøntstrukturer og integrere attraktive rekreasjonsarealer og turvegforbindelser i by- og tettstedsstrukturen Flere som sykler og går, stimulere til at flere barn går eller sykler til skolen Trygg ferdsel for alle Fortsette arbeidet med sikringstiltak, særskilt i boligområder og langs definerte skoleveier Deler av næringsområdene øst for Ski sentrum transformeres trinnvis til boligformål Skolene skal legge vekt på fysisk fostring. Eiendomsforvaltningen skal vurdere byggekostnader og vedlikeholdskostnader samlet over en rimelig tidsperiode (livsløpskostnader) ved planlegging av nye bygg og utearealer. Ved nybygg skal senere utvidelser være en del av planleggingen. Foreta strategiske eiendomskjøp for å sikre viktige samfunnsinteresser. Sørge for en infrastruktur som tjener kulturlivets og idrettens behov med god tilgang på idrettsarenaer, øvingslokaler, scener, møteplasser og utstillingsrom. Fra arealdelen i kommuneplanen: «Kap Skole Transformasjon/fortetting i Ski sentrum, i randsonene til sentrum og Ski øst åpner for så omfattende boligbygging at barneskolen i sentrum på sikt vil få kapasitetsproblemer. Innenfor Kontra skolekrets (Ski tettsted øst) er det områder 7

191 med lang og til dels trafikkfarlig skoleveg. Et alternativ til å forsterke kapasiteten ved nåværende barneskole kan derfor være å etablere ny barneskole i Ski øst og/eller Ski syd, og nytte nåværende skoleområde i sentrum til andre skoleformer eller andre formål. Framtidig skolestruktur i Ski tettsted bør utredes og omfatte så vel barne-, ungdoms- og videregående skoler». Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Ski kommunes Handlingsplan for barnehage, skole og SFO angir mål for skoler og SFO i kommunen, relevante for prosjektet: Elever skal ha et godt læringsmiljø som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Læringsmiljø defineres som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i skole/sfo, som har betydning for elevenes læring, helse og trivsel. Blant grunnleggende ferdigheter i SFO vektlegges fysisk aktivitet og lek, natur og miljø. Prinsipper for lokalisering Med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier, er følgende prinsipper for lokalisering av skoler lagt til grunn: - Fortetting og transformasjon rundt kollektivknutepunkter i Oslo-regionen, - Boligområder og skoler lokaliseres med kort avstand til kollektivknutepunkt - Korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom hjem og skole - Barneskoler og barnehager kan med fordel være i nærheten av hverandre for lettere logistikk for foreldre - Tilrettelegging for aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende - Utforming av kommunale bygg (skoler) med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet - Fleksible og funksjonelle skolebygg, tilrettelagt for sambruk og mangfold av aktiviteter, som legger til rette for rasjonell drift - Samspill mellom skolebygg og andre bygg, som kultur- og idrettsbygg/anlegg, særlig for barn i småskolealder, <12 år - Nye skoler (særlig ungdomsskoler) bør lokaliseres sentralt og ikke i randsonen i Ski by - Nye videregående skoler bør lokaliseres i Ski sentrum - Boligområder må fremme mangfold for å sikre heterogenitet i skolene - Rundløyper for fysisk aktivitet i nærhet til skolene, for å oppfylle krav om at alle skal være i aktivitet - Arealeffektive skoleanlegg - Gode muligheter for sykkelparkering for elever og ansatte Ungdomsskoler kan lokaliseres mer sentralt enn barneskoler, og gjerne samlokalisert med videregående skoler. Videregående skoler bør lokaliseres i sentrum og nær kollektivknutepunkt. 8

192 Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i sentrum. Heterogen befolkningssammensetning kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Skoler i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Strategiske grep Vekst i innbyggere og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur, som blant annet skolekapasitet. Økt skolekapasitet gjennom investering og drift bidrar til å øke presset på kommunens økonomi. Prosjektet anbefaler derfor følgende strategiske grep for god økonomistyring: - Utnytte kapasitet i eksisterende skoleanlegg - Utvide eksisterende skoleanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak - Etablere nye skoler - Erverve tomter til fremtidige skoler - vurdere drift- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende skolebygg opp mot FDV- og investeringskostnader i nybygg, samt FDV-kostnader ved samdrift - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner - Å søke enkelttiltak som bedrer kapasitetssituasjonen ved flere skoler - Det tar tre til fire år å realisere utvidelser, og ca. fem år å realisere nye skoler - Løsninger må være for både kort, mellomlang og lang sikt - Varige løsninger fremfor midlertidige løsninger når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det Nærskoleprinsippet Opplæringslovens 8-1 gir grunnskoleelevene rett til å gå på den skolen som ligger nærmest bostedet, eller ved den skolen i nærmiljøet som de sokner til. Kommunen kan gi forskrifter om 9

193 hvilken skole de ulike områdene i kommunen sokner. Av forarbeidene til loven fremgår det at inndelingen bør ta utgangspunkt i geografiske forhold, men skal også ta hensyn til andre relevante forhold som for eksempel søsken på den aktuelle skolen og kapasiteten på skolen. Det fremgår også av forarbeidene at nærskoleprinsippet i seg selv ikke gir krav om å bygge nye, utvide eller opprettholde eksisterende skoler. Ski kommune har faste og klare skolegrenser. Kommunen har kun to områder som betegnes som utjevningsområder, tilhørende to skoler. Sommeren 2012 gjorde fylkesmannen det klart for Ski kommune at denne praksisen med å ha utjevningsområder ikke er god nok. Fylkesmannens begrunnelse var at skolegrensene og nærskolen, skal være klart definert. Hensikten med nærskoleprinsippet er å gi faste holdepunkter i nærmiljøet, hensiktsmessig organisering og forutsigbarhet for elever og foreldre om hvilken skole barna tilhører. Skoler med begrenset kapasitet skaper utfordringer med å kunne tilby skoleplass i tråd med nærskoleprinsippet. Fritt skolevalg, søskens rett til å gå på samme skole, hensyn til senere tilflyttende elever påvirkes når skolenes kapasitet er begrenset. Prosjektet anbefaler at Ski kommune utarbeider forskrift om skoletilhørighet, og at praksis med utjevningsområder opphører når skolekapasiteten økes. Dagens skolekretser i Ski by. Normer for arealbruk og skolers størrelse Skolestørrelse og kvalitet Elevers faglige utbytte, sosiale kompetanse, motivasjon for læring, medvirkning, tilpasset opplæring, samarbeid med hjemmet og samarbeid med lokalsamfunnet er faktorer som inngår når vi skal måle kvalitet i skolen. Det foreligger lite norsk forskning på sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet. 10

194 Internasjonal forskning peker i retning av at den optimale skolestørrelsen ligger mellom 600 og 900 elever. Det pekes på at den optimale skolestørrelse varierer med elevenes alder, fra mindre på barnetrinnet, til større skoler på videregående. Man finner ulike sammenhenger mellom skolestørrelse og resultater alt etter hvilke kvalitetsfaktorer man vurderer. Det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige utbyttet øker med skolestørrelse. Det er imidlertid ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv og alene skaper økt faglig utbytte for elevene. Det finnes ikke forskningsmessig belegg av betydning for å si at skolestørrelse har betydning for læringsmiljø og elevenes sosiale kompetanse, og heller ikke for elevenes motivasjon for læring, elevmedvirkning eller samarbeid skole-hjem. Forskning viser at mindre skoler kan være bedre for visse elevgrupper, men i internasjonal forskning er langt større enn mindre skoler i Norge. Det finnes noe forskningsmessig belegg for at små bygdeskoler (færre enn 50 elever) gir noe bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunn for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. I opplæringsloven står det at «Kommunen skal sørgje for tenelege grunnskolar. Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar». Det finnes likevel flere titalls skoler med flere elever enn dette. Forskning viser at i et økonomisk perspektiv er små skoler dyrere å drifte enn større skoler. Stordriftsfordelene man oppnår ved større skoler reduseres når elevtallet passerer 800 elever. %20Fremtidens%20skole%20p%C3%A5%20Kongsberg.pdf Skolebygg og læringsutbytte Det skjer en økende bevisstgjøring rundt den fysiske utformingen av skolebygg, men forskningen er mangelfull. Det er blant annet ingen dokumentasjon for at fleksible skoler gir større elevprestasjon sammenliknet med skoler med tradisjonelle klasserom, eller motsatt. %20Fremtidens%20skole%20p%C3%A5%20Kongsberg.pdf Ski kommune har barneskoler og ungdomsskoler med opp til 500 elever. Dette er henholdsvis tre parallell barneskoler og fem parallell ungdomsskoler. Prosjektgruppa har diskutert erfaringer med skolestørrelser. Tre parallell barneskoler (7 trinn x 3 parallell x25 elever= 525 elever) gir god oversikt over elevgruppa både for skolens ledelse, lærere og elever, og gir godt grunnlag for faglig og sosialt utbytte. På ungdomstrinnet gir 5-7 paralleller, gitt god utforming av skoleanlegget, god organisering og god ledelse, et godt grunnlag for faglig og sosialt utbytte, gode fagmiljøer for lærere og et hensiktsmessig antall spesialrom (rom for mat og helse, kunst og håndverk, laboratorium, etc.), gymsaler og grupperom (3 trinn x 7 parallell x 28 elever = 588). Et elevtall utover dette gir økning av spesialrom, etc. Prosjektgruppa mener at også fireparallell barneskoler (7 trinn x 4 parallell x 25 elever = 700 elever) kan gi gode forhold for læring og sosialisering, gitt god organisering og god ledelse, og at spesialrom og uteområder etc. er tilstrekkelig og av god kvalitet. Endringer i lærerutdanningen med mastergrad som gir undervisningskompetanse spesielt rettet mot trinn i grunnskolen, vil være positivt for fagmiljøene på 1-10 skoler. Også disse skolene kan 11

195 med fordel ha et elevantall fra 500 til 750 elever, det vil si to til tre paralleller (2 paralleller x 10 klasser x 25 elever = 500 elever / 3 paralleller x 10 klasser x 25 elever = 750 elever). Oslo kommune har hatt et standard byggeprogram for grunnskoler fra Dette legges til grunn for nye skoleanlegg, og er veiledende for rehabiliteringer. 1-7 skoler og 1-10 skoler dimensjoneres for 840 elever, mens 8-10 skoler dimensjoneres for 540 elever. Funksjonskravene er i hovedsak like, men i småskolen (1.-4. trinn) inngår ekstra areal til aktivitetsskolen. Byggeprogrammet er en standard for funksjonskrav og arealskjema, men planløsning må variere på grunn av rammer i tomt/reguleringsplan. Oslo kommune viser til det store utbyggingsbehovet de kommende årene, og at det er viktig å sikre effektive planleggingsprosesser. Det er stort fokus på brukermedvirkning i utformingen av skolene. Det er vektlagt standardiserte løsninger som kan være bærekraftige på lang sikt. Prosjektgruppa anbefaler at det utarbeides et standard byggeprogram for grunnskoler, slik blant annet Oslo kommune har gjort. Her bør funksjoner, arealkrav og organisering av funksjoner framgå. Arealkrav må ivareta hensyn til ny pedagogikk, ansattes behov og universell utforming. Dette vil være hensiktsmessig for å forenkle planleggingsprosessene for nye, eller rehabilitering av eksisterende skoler. Skoler bør utformes på en slik måte at de også dekker nærmiljøets behov, og er tilgjengelige for beboere i nabolaget, frivillige lag og organisasjoner utenom skoletid. Utearealer Ski by vil i stadig større grad kreve arealeffektive tiltak. Skolenes utearealer skal være trafikksikre og by på muligheter for fysisk aktivitet, men også sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Det foreligger generelle anbefalinger om minimum nettoareal per elev på 50 kvm justert etter skolestørrelse og beliggenhet (IS-1130 Helsedirektoratet). For nye skoler er anbefalingen - Færre enn 100 elever samlet minimumsareal ca kvm. - Mellom 100 og 300 elever samlet minimumsareal ca kvm. - Flere enn 300 elever samlet minimumsareal ca kvm med tillegg på 25 kvm for hver elev over 300. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. På skole med mindre areal enn anbefalt norm, er dette spesielt viktig. Det er viktig at området dekker ulike behov både i og etter skoletid. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og utmark, som skolen disponerer i skoletiden, vil normalt kunne regnes med i arealet (Miljø og helse i skolen Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler, IS-2073). Undersøkelser har vist at både små og store kjedelig utformede skolegårder ofte fører til mobbing istedenfor at elevene aktiviserer seg på andre måter. I tillegg viser forskning at barns fysiske helse er vesentlig dårligere nå enn tidligere på grunn av dårlig kosthold kombinert med et lavere aktivitetsnivå. Det er derfor viktig med skoleanlegg som fører til mer fysisk aktivitet både i- og etter skoletid. 12

196 Møtested for nærmiljøet I tillegg til å være utendørs undervisnings- og pauseareal for skolen er skolegården et av de viktigste møtesteder for barn også etter skoletid. En attraktiv utforming kan øke dens betydning for hele nærmiljøet. Både utformingen av uterommene i nærmiljøet og forbindelsen mellom dem har stor betydning for folks mulighet til utfoldelse. Å se hva andre holder på med, inspirerer til egen aktivitet. Fordi ulike aktiviteter styrker hverandre, bør felles utearealer samles om viktige gangstrøk og ikke spres tilfeldig. Forholdene blir dermed lagt bedre til rette for et trafikksikkert miljø og for et samspill mellom ulike aktiviteter. Tilfeldige og uformelle møter mellom grupper og individer kan oppstå, og det kan bidra til en positiv utvikling av det sosiale miljøet. Lokalsamfunnets behov Fleksible skoleanlegg kan dekke lokalsamfunnets behov. Det er viktig å unngå at store bygg står tomme på kveldstid og i helgene. Investeringer og driftsutgifter kan fordeles på flere parter. Man kan få høyere kvalitet på anleggene til en bedre pris enn man ellers ville ha fått. Vi vil i årene framover oppleve at boarealer går ned, færre bor i eneboliger, flere bor i leilighet. Det vil derfor være et økende behov for lokaler for å arrangere barnebursdager, familiesammenkomster, etc. Skolene anbefaler at alle elever skal inkluderes i barnebursdager eller liknende, men mange har ikke plass nok hjemme, eller har ikke råd til å leie egnet lokale. Lokaler adskilt fra avlåste deler av skolebygget for øvrig, vil kunne tjene både skoleformål og nærmiljøformål. Kulturskoletilbud og idrettsaktiviteter for barn i barneskolealder (<12 år) kan med fordel skje på nærskolen, framfor i sentraliserte, større anlegg. Dette vil kunne redusere transportbehovet, og det vil kunne skape bedre tilhørighet til nærmiljøet. Et eksempel på skoler med flerbruksfunksjoner er Rommen skole og kultursenter i Oslo. Skolen består av stor flerbrukshall, en kultursal, et kombinasjonsbibliotek samt lokaler for den kommunale kulturskolen. Det er også et sambruk med bydelen hvor en del av bydelsadministrasjonen har fått plass. Et annet eksempel er nye Veitvet skole i Oslo, en 1. til 10. trinn skole for 840 elever, som skal stå ferdig sommeren Totalt bebygget areal blir kvm (BRA). Tomtens størrelse er kvm. Det skal i tillegg til undervisningsarealene oppføres en flerbrukshall integrert i bygget. Hallen skal brukes til idrettsformål også utenom skolens åpningstid. Totalt vil det være ca kvm som vil være tilgjengelige til allment bruk. Det etableres også utvendig idrettsanlegg og nytt klubbhus i tilknytning til dette. Det vil bli ca. 400 kvm areal til bruk for lagring. Skolen bygges som passivhus. Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov på skolene Befolkningsprognoser Folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag personer de neste 20 årene. I Ski kommune vil folketallet i den samme perioden øke fra om lag til mellom og innbyggere. 13

197 Ferdigstillelse av Follobanen mellom Oslo og Ski vil særlig påvirke befolkningsveksten i Ski by. Når reisetiden mellom Ski og Oslo halveres, og Ski som kollektivknutepunkt for buss utvikles ytterligere, vil dette gjøre det mer attraktivt å flytte til Ski. Boligveksten skal skje nær Ski stasjon, og kulturlandskapet med dyrket mark og sårbar natur skal skjermes. Det er gjort beregninger på at innbyggerveksten i Ski by vil være på mellom 6500 og mennesker i perioden Hvor stor del av veksten som skal kanaliseres til Ski avhenger av boligmarked og private utbyggere, og av hvilke retningslinjer det blir enighet om i Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Høringsutkast sendes ut i oktober 2014 med sikte på vedtak i 2015 ( I Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser angir prognoser for henholdsvis 2 og 2,9 prosent årlig vekst. 2 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden : - Ski sentrum 1000 boliger - Ski øst 700 boliger - Finstad 1080 boliger Dette vil kunne gi 9890 innbyggere totalt i plansone Kontra, dvs en økning på ca innbyggere, og totalt 6100 innbyggere på Finstad, en økning på 2000 innbyggere. 2,9 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden : - Ski sentrum 2170 boliger - Ski øst 1900 boliger - Finstad 1500 boliger Dette vil kunne gi om lag innbyggere totalt i plansone Kontra, dvs en økning på ca innbyggere, og totalt 7100 innbyggere på Finstad, en økning på 3100 innbyggere. Ski øst kan utgjøre Skis boligreserve i lengre tid. En ny skole i området vil kunne fungere som driver for utbyggingen. De første boligene i Ski Øst kan stå klare allerede i Det foreligger ingen utbyggings- eller fortettingsplaner på Hebekk. Området er preget av mange eneboliger. Det kan skje generasjonsskifter i disse, samt eplehagefortetting, det vil si at en del av hagen skilles ut som egen tomt som det bygges et nytt hus på. Dette kan påvirke kapasiteten på Hebekk skole, hvilket betyr at fortettingen må foregå styrt. Skolenes kapasitet Det er gjort en kartlegging av elevtall, antall klasser og paralleller og kapasitet på skolene per Skole Antall Antall paralleller Kapasitet elever / klasser elever/klasser Hebekk 376/ /14 Finstad 405/ /20 Ski 430/ /21 Ski ungd. 480/ /19 14

198 Boligutbygging og skolekapasitet må vurderes samlet, og det kan ikke bygges nye boliger uten tilstrekkelig skolekapasitet (rekkefølgebestemmelser). Det vil i årene framover oppstå underkapasitet ved Ski skole, Ski ungdomsskole og Finstad skole. Det må derfor gjøres utvidelser og bygges nye skoler. Grafene nedenfor viser antall barn i grunnskolealder på Hebekk, Finstad og Kontra skolekretser, fram mot 2029, og der den røde linja er skolenes nåværende kapasitet. Hebekk skole Hebekk skole ble bygget i 1964 og elever og lærere feiret nettopp skolens 50 årsjubileum. SFO- bygg og hovedfløyen er bygget i perioden Denne delen av bygningsmassen har i hovedsak tilfredsstillende kvalitet. Det er utfordringer knyttet til takkonstruksjonen (takfall/taktekking) som kan medføre behov for utskifting/omlegging. Resterende deler av byggene fra 1964 og 1970 er modne for sanering (deler av bygget ble revet da hovedbygget var bruksklart i 1980). Det er knyttet usikkerhet til støy fra ny jernbane. Skolen er nå en to-parallell skole, men har tre paralleller på tre trinn. Det er utfordringer vedrørende trange arbeidsplasser, fulle arbeidsrom og trangt personalrom. Skolen strever med for få kontorer og møterom. Hebekk skole har et skoleanlegg som lar seg utvide. Rehabilitering og utvidelse av Hebekk skole til en tre parallell skole er under oppstart, og er beregnet å være ferdig i Hebekk, 2,9 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS 15

199 Hebekk 2,2 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS Hebekk skole vil i begge vekstalternativene ha tilstrekkelig kapasitet i årene fram mot Finstad skole Finstad skole er fra Bygget ved Finstad skole ble helt rehabilitert i 2010 med unntak av blant annet gymsal hvor rehabilitering blir fullført høsten Siste byggetrinn er fra 2009 og SFO bygget er fra Bygningsmassen ved Finstad skole vil kunne nyttes til skolebruk i en rekke år fremover uten store kostnader til vedlikehold eller rehabilitering. Det finnes mulige løsninger for utvidelse av skolen med enten påbygg eller nye bygg, enten på eksisterende tomt eller nabotomter. Det er verdt å merke seg at økningen i antall elever på Finstad skole de siste årene har kommet på de laveste alderstrinnene. Dette gir en lavere utnyttelse av skolens kapasitet, sammenliknet med om veksten ble spredt jevnt på alle alderstrinnene. Det er nå fire paralleller på første trinn, med 20 elever i hver klasse. På 5. og 7. trinn er det to paralleller. Til tross for at skolen er dimensjonert for 495 elever og 20 klasser, er skolens kapasitet nå oversteget med 405 elever og 20 klasser. Fire paralleller på de laveste alderstrinnene utfordrer også SFOs arealkapasitet, særlig kjøkken og serveringsrom. Det vil bli behov for å utvide gymsalskapasitet. Det vil kunne oppstå behov for midlertidige tiltak på Finstad skole fra 2015 eller

200 Finstad, 2,9 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS Finstad 2,0 % vekst 700 Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS Finstad skole vil med det høyeste vekstalternativet få en vekst der elevtallet nærmer seg 800 elever i Med vekst på 2 % vil antall elever i det samme tidsrommet nærme seg 650 elever. Ski skole og Ski ungdomsskole Byggene på Ski ungdomsskole og Ski skole har byggetrinn fra med unntak av SFO-bygget ved Ski skole som er fra Hele bygningsmassen ved Ski skole og Ski ungdomsskole er solide byggverk som er oppgradert betydelig de siste 15 år, både bygningsmessig og teknisk (varmeanlegg, ventilasjonsanlegg m.m). Disse byggene kan nyttes i et betydelig antall år fremover uten store kostnader til rehabilitering, med unntak av Ski bad, gymsal og aula. Det vil bli behov for oppgradering av ventilasjonsanlegg for gymsal/aula. Ved ønske om videreutvikling av bygningene vil det etter en ti 17

201 til femten år bli krevende å tilfredsstille tekniske krav. Skoleanleggene har utvidelsesmuligheter mot sør, der kommunen eier tomter. Ski ungdomsskole vil om få år få sin kapasitet oversteget på grunn av økning i antall elever på Finstad, Ski sentrum og Ski øst. Ski skole vil få sin kapasitet oversteget på grunn av økning i antall elever i Ski sentrum og Ski øst. Ski skole, 2,9 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Ski skole 2,0 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Kap BS Med en vekst på 2,9 % vil Ski skole i Kontra skolekrets få en økning i antall elever på nærmere 1000 elever. Med vekst på 2 % vil økningen i antall elever være på om lag 450 elever. 18

202 Ski ungdomsskole, 2,9 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Ski ungdomsskole 2,0 % vekst Absolutt endring i plansone. Befolkningsprognose år Med en vekst på 2,9 % vil antall elever på Ski ungdomsskole øke med om lag 600 elever. Med 2% vekst vil økningen være om lag 300 elever. Tallene viser at det fram mot 2029 er behov for en halv til en ny ungdomsskole, og en ny barneskole, samt behov for å erstatte/fornye og utvide Ski skole og erstatte/fornye Ski ungdomsskole. Skolenes kulturhistoriske betydning I 2014 i forbindelse med sentrumsplanarbeidet ble det gjort en kulturhistorisk stedsanalyse for Ski sentrum. Ski skole og Ski ungdomsskole inngår i analysen. Området angis å ha middels endringskapasitet, det vil si at det tåler noe endring og fortetting. Moderniseringen av Ski sentrum begynte så smått i 1930-tallet, og gikk fra å være treby til å bli en murby. Innbyggertallet vokste og det ble behov for å bygge en skole. Denne ble bygget på grunnen til gården Mellom-Sander fra 1939 og fram til Skolen var et viktig enkeltbygg i perioden fram til 1960, og inngikk i den nordlige 19

203 delen av Ski sentrum som ble dominert av offentlige bygg og institusjoner (rådhus, menighetshus og skole). Våren 2014 feiret elever og lærere Ski skoles 60 årsjubileum. I 1968 ble det bygget ny ungdomsskole. Vurdering og anbefaling Det må på plass vesentlig økt skolekapasitet i Ski by for å møte befolkningsveksten i årene framover. Prosjektet foreslår følgende hovedgrep: Rehabilitere og utvide Hebekk skole permanent Rehabilitering og utvidelse til treparallell av Hebekk skole er under oppstart og er beregnet å være ferdig i Dersom eneboliger i områder preges av generasjonsskifte, og det skjer en kontrollert eplehagefortetting, vil dette la seg håndtere uten ytterligere midlertidige eller permanente tiltak. For å utnytte ledig kapasitet fram til elevantallet eventuelt øker, kan man legge en innføringsklasse til skolen. Prosjektgruppa anbefaler at Hebekk skole i forbindelse med rehabiliteringen i perioden samtidig planlegges for å kunne bli en fire parallellskole en gang i framtiden. Ut fra dagens befolkningsprognoser kan dette behovet oppstå i 2025 som følge av befolkningsveksten på Finstad. Utvide Finstad skole midlertidig og permanent Finstad skole er nær en treparallell skole (20 klasser). Skolen har et klart økende elevtall, og skolens kapasitet vil være oversteget i 2015 eller Finstad skole har et skoleanlegg som lar seg utvide, samt at kommunen eier tilgrensende tomter. Prosjektet anbefaler å utvide Finstad skole til en fire-parallell skole, herunder utvidet gymsalkapasitet. Det tar tre til fire år før et permanent tilbygg står klart, og det må derfor etableres midlertidige tiltak i form av modulbygg fra 2015 eller Det vil være et permanent behov for økt kapasitet på Finstad skole i årene framover. Det anbefales derfor å gjøre perioden med midlertidige tiltak så kort som mulig. Dersom veksten i Finstad skolekrets kommer opp mot 2,9 prosent, vil skolens kapasitet kunne sprekke i Prosjektgruppa anbefaler at det da er ledig kapasitet på Hebekk skole, og at barn i grenseområdet til Hebekk skolekrets, tilbys skoleplass på Hebekk skole. Det er også mulig å samarbeide med Ås kommune om å kjøpe skoleplasser på Solberg skole på Nygård. Skolen er planlagt utbygget til en toparallell skole, og det er rom for ytterligere utvidelse til fireparallell. Utvide Ski ungdomsskole midlertidig Ski ungdomsskole har et klart økende elevtall på grunn av befolkningsvekst på Finstad, Ski sentrum og Ski øst. Skolens kapasitet vil være oversteget i Skolen har fullt utnyttet kapasitet på kontorarbeidsplasser for det pedagogiske personalet. Det vil bli krevende å tilfredsstille tekniske krav i skolebygget om 15 år. Skoleanlegget er i utgangspunktet lite, men kommunen eier noen av de tilgrensende eiendommene i sør (blant annet Kjeller n) og øst (Ski 20

204 skole). Skolen er sentralt plassert i Ski by, noe som er gunstig for alle elevene fra hhv. Hebekk, Finstad og Ski, samt at skoleelevene skaper aktivitet i sentrum. Prosjektet anbefaler å utvide Ski ungdomsskole til en sjuparallell skole gjennom å etablere midlertidige tiltak i form av modulbygg fra Det vil også være behov for modulbygg med kontorarbeidsplasser for ansatte. Utvide Ski skole midlertidig Ski skole er en treparallell skole. Skolen har et klart økende elevantall, og skolens kapasitet vil være oversteget i Prosjektet anbefaler midlertidige tiltak i form av modulbygg fram til ny skole står klar i Ski øst. Behovet for midlertidig utvidelse må vurderes løpende. Midlertidig utvidelse tilsier at også utearealene bør økes ved å ta i bruk tomt i sør, samt tiltak for høyere kvalitet på uteområdene på Ski skole. Ny barneskole i Ski øst Omfattende utbyggingsplaner i Ski øst vil medføre at elevkapasiteten på Ski skole raskt overstiges. De første boligene er planlagt å stå klare i Prosjektet foreslår å bygge en ny fireparallell skole i Ski øst innen Skolen bør ligge sentralt og trafikksikkert i nytt boligområde, gjerne samlokalisert med ny barnehage, og med kortest mulig avstand til Ski stasjon. Avhengig av når ny skole i Ski øst står ferdig, vil dette kunne innebære at midlertidige tiltak på Ski skole ikke blir nødvendig, eventuelt av kort varighet. Det vil også kunne frigjøre klasserom på Ski skole som kan benyttes av Ski ungdomsskole, for å redusere midlertidige tiltak der. Når ny skole i Ski Øst er ferdig, anbefaler prosjektet at Ski utjevningssone opphører (se kapittel om nærskoleprinsippet). Ny Ski skole og Ski ungdomsskole Ski skole og Ski ungdomsskole vil med hensyn til tekniske krav være krevende å vedlikeholde utover 15 år. Det er allerede i dag et stort behov for nye gymsaler/aula og svømmehall, da disse er i dårlig forfatning. Prosjektet anbefaler å bygge nye skoler eller at skolene totalrehabiliteres innen 15 år. Dette kan enten gjøres på de eksisterende tomtene, eller på et nytt sted. Det er også en mulighet at en av skolene bygges på et nytt sted. Ved nybygg på eksisterende tomter, vil det være behov for alternative skoleanlegg i byggefasen. Det vil også være behov for å utvide det samlede utearealet. Dersom Ski skole og Ski ungdomsskole fortsatt skal lokaliseres på eksisterende tomt, anbefaler prosjektet at det etableres nærmiljøfunksjoner i tilknytning eller i nærheten av skolene, der nye gymsaler, aula og svømmehall inngår. Ungdomsklubben Kjeller`n bør inngå som del av disse nærmiljøfunksjonene. Med hensyn til arealeffektivitet, tilrettelegging for en aktiv livsstil, trygg skolevei, nærhet til grønt- og rekreasjonsområder, fleksible og funksjonelle bygg som tilrettelegges for sambruk og mangfold av aktiviteter og samspill med idrettsanlegg er Ski idrettspark et aktuelt område for relokalisering av Ski skole og Ski ungdomsskole. Denne plasseringen vil også innebære en samlokalisering med Ski Videregående skole. FDV-kostnader ved sambruk bør vurderes ved lokalisering av skoler nær 21

205 idrettspark og videregående skole. Tidspunktet for å bygge ny Ski skole og Ski ungdomsskole må blant annet vurderes ut fra FDV-kostnader i eksisterende bygg og FDV-kostnader i nybygg. Ski skole bør utvides til en fireparallell skole i forbindelse med rehabilitering/nybygg. Prosjektgruppa anbefaler at det arbeides aktivt for å få en internasjonal skole i Ski by. Dette vil kunne bidra til et bredere skoletilbud og et mangfold i befolkningssammensetningen. Ny ungdomsskole sentralt i Ski I perioden vil det oppstå et behov for en ny ungdomsskole fordi kapasiteten på Ski ungdomsskole blir oversteget. Anbefalte prinsipper for en sentral lokalisering av ungdomsskole i Ski by, gjør det aktuelt å legge denne til Ski vest eller sentrum midt/sør, og med muligheter for samdrift. Her er det flere alternativer: - i nærheten av Finstad skole - samlokalisert med ny videregående skole nær Ski stasjon Lokalisering av ungdomsskole nær Finstad skole vil kunne bidra til å utvikle nærmiljøfunksjoner på Finstad som flerbrukshall, kulturlokaler og utendørs idrettsbaner. Dette er særlig egnet for barn i barneskolealder. Samlokalisering av ungdomsskole og videregående skoler har i tillegg til samdriftsfordeler, positive sosiale effekter. Det finnes også erfaringer som viser at samlokalisering har positive læringseffekter. Alternative lokaliseringer av videregående skole og ungdomsskole er i nærheten av Skeidarbygget, XXL-bygget og Rimi/Statoil. Framtidig kapasitet kan fordele seg slik: Antall paralleller Antall elever/klasser Hebekk skole 3 525/21 Finstad skole 4 700/28 Ski skole 4 700/28 Ski ungdomsskole 7 588/21 Ny skole Ski øst 4 700/28 Ny ungdomsskole 7 588/21 22

206 Skole Hebekk Rehab og perm. utvid. til 3 parall. Perm. utvid. til 4 parall. Finstad Ski Ski ung Midl. utvid. med 3-4 kl. og kjøkken Planer for 4 parall. Midl. utvid. med 3-4 kl. Midl. utvid. med 3 parall. Perm. utvid. til 4 parall. Midl. utvid. med 3 kl. Ny ungd.- skole sentralt i Ski Ny skole i Ski øst med fire parall. Ski skole og Ski ungd.- skole kan bli midl skole Erstatte/ fornye og utvide Ski skole til 4 parall. Erstatte/ fornye Ski ungd.- skole

207 Ski skole lokalisert der den ligger i dag. Avstandssirkler rundt skolene, hhv. 300 m og 500 m. Ski skole relokalisert til idrettsparken. Avstandssirkler rundt skolene, hhv. 300 m og 500 m.

208 Videregående skoler og statlige virksomheter Akershus fylkeskommune (AFK) har to videregående skoler (VGS) i Ski by. Ski VGS ligger ved idrettsparken, med allmennfag, musikklinje og idrettslinje. Dette er en liten og populær skole i regionen og den har gode resultater. Skolen har en relativt sentral plassering i Ski med kort avstand til Ski stasjon. Drømtorp videregående skole har en rekke yrkesfag, blant annet inne helse og mediefag. Den ligger på industriområdet på Drømtorp, en mindre sentral plassering. Avstand til kollektivknutepunkt har en økonomisk side, siden elever ankommer med toget og vil ha behov for videre transporttilbud til skolen. Lokalisering av offentlige funksjoner som videregående skoler har stor betydning for å sikre høy kollektivandel i regionen, byliv, sambruk av skoleanlegg, m.m. Ski by som kollektivknutepunkt kan være et naturlig lokaliseringsvalg for videregående skoler. Ski kommune og Akershus fylkeskommune må samarbeide om langsiktige løsninger for lokalisering av videregående skoler for å underbygge regionale og lokale mål. Prosjektet peker på at lokalisering av nye videregående skoler bør bygges sentralt og i tilknytning til kollektivknutepunkt. Dersom det skal lokaliseres nye videregående skoler i Ski sentrum, bør disse ligge nær Ski stasjon. En ny videregående skole i stasjonsområdet vil kunne underbygge næringsstrategier i Ski og i Follo. Utvikling av samarbeid med næringsliv og universitet gjennom samarbeidsmodeller tilsvarende «Ullernmodellen»/Oslo Cancer Cluster er aktuelt innen områder regionen har særlige fortrinn. Kongsbergskolen er et annet eksempel på samarbeidsmodell der barnehage, barne- og ungdomsskoler, videregående skoler, høgskole og næringsliv samarbeider og jobber mot de samme målene. Statlige kunnskapsvirksomheter som høgskoler, universiteter og forskningsinstitusjoner vil også kunne være positivt å få lokalisert til Ski by. Et samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus for strategisk lokalisering av statlige virksomheter til Ski anbefales. Kilder Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (2011) Rådgivningstjenesten for barnehage- og skoleanlegg, Utdanningsdirektoratet Miljø og helse i skolen. Veileder til forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler. IS Veileder.pdf Skolebehovsplan Bærum kommune Kongsbergskolen %20og%20kulturpark/Kongsbergskolen pdf 25

209 Til: Ski kommune Fra: FAU ved Finstad skole Høringsuttalelse til «Rapport om skolekapasitet i Ski by» Finstad FAU anser at skoleutredningen er et godt, gjennomarbeidet dokument, og at den gir et godt bilde av skolesituasjonen. Permanente og midlertidige løsninger Utredningen er ambisiøs i forhold til fremdriften i etablering av permanente utvidelser, hvilket FAU anser som positivt. Samtidig understreker utredningen viktigheten av å prioritere permanente tiltak fremfor midlertidige tiltak, hvilket også er svært ønskelig sett fra foreldrenes ståsted. I den grad midlertidige tiltak som paviljonger MÅ benyttes, er FAU svært opptatt av kvaliteten på disse. De tekniske løsningene må være i henhold til dagens krav, slik at elever og lærere som benytter paviljongene får et likeverdig tilbud med de som bruker permanente bygg. På bakgrunn av skoleutredningen tror og håper Finstad FAU at kommunen snarest mulig starter prosjekteringen av den permanente utvidelsen som er anbefalt i 2018, slik at varigheten av de midlertidige tiltakene blir kortest mulig. Utearealer Videre ønsker FAU å påpeke viktigheten av at skolens utearealer utvides med høy kvalitet parallelt med utvidelsen av elevantallet, og at dette skal gjelde også ved etablering av paviljonger. I den grad man i anleggsperioden må legge beslag på deler av skolens utearealer må dette kompenseres med utvidelse av utearealene i andre retninger, slik at skolebarna blir minst mulig berørt av utbyggingen. Klassestørrelser Utredningen legger opp til klassestørrelser på inntil 25 elever. FAU er generelt opptatt av at antallet elever pr klasse holdes nede, og vil gjøre det vi kan for at denne ambisjonen følges opp i fremtiden. Dette må også hensyntas ved etablering av midlertidige løsninger (paviljonger), da kombinasjonen av midlertidige løsninger og høyt elevantall pr klasse kan være ekstra uheldig. Lokalisering av fremtidige ungdomsskoler FAU ser at det er åpenbare fordeler og ulemper ved å videreføre satsingen på ungdomsskoler i Ski sentrum. Vår samlede vurdering er at man ved bygging av ny ungdomsskole bør etablere denne på

210 vestsiden av jernbanen, og da fortrinnsvis i de mest sentrumsnære delene av Finstad (Ski Vest). Lokaliseringen bør være så nær Finstad skole at man oppnår felles bruk av de funksjoner en barneskole og en ungdomsskole naturlig kan dele på. En slik lokalisering kan bli en vesentlig bidragsyter til å øke bredden i det lokale idretts/kultur/fritidstilbudet for beboerne vest for Ski stasjon, og samtidig bidra sterkt til redusert bilbruk til/fra frititdsaktiviteter gjennom Ski sentrum. For Finstad FAU Monica Syversen leder

211 Ski kommune v/ingvild Belck-Olsen Ski, januar 2015 Høringsuttalelse til «Rapport om skolekapasitet i Ski by» Hebekk FAU ser på «Rapport om skolekapasitet i Ski by» som et godt og gjennomarbeidet dokument, dog har vi noen innspill. Antall paralleller FAU ser ingen grunn til å vente med å bygge en 4-parallell. Erfaringen fra Finstad viser at befolkningsprognoser ikke er en eksakt vitenskap. Med en 4 parallell vil Hebekk ha mulighet til å avhjelpe Finstad og Ski skoler ved å flytte på skolekretsene midlertidig i perioden frem til en 4-parallell tvinger seg frem. Dette er, etter FAU s oppfatning, et bedre og billigere alternativ enn å kjøpe skoleplasser i en nabokommune. FAU mener også å vite at det allerede er store endringer i måten folk bosetter seg på Hebekk. I tillegg til «eplehagefortetning» ser man at der det før bodde en familie på 3-4, ser det nå ut som om det øker til 4-5. Vi ser ingen «tegn i tiden» til at dette vil snu, snarere tvert imot. Dette tilsier også at det bør bygges 4 parallell umiddelbart. Nærmiljøaspektet FAU anser nærmiljøaspektet som særs viktig. Ved å legge til rette for både idrett med en hall, samt øvingsrom for skolekorps og kulturskole vil barn og unges bånd til Hebekk bli styrket. I tillegg vil man naturligvis redusere transportbehovet fra Hebekk og inn til Ski byen samt gjennom Ski byen til Idrettsparken. Ved at flere fritidsaktiviteter samles på et sted vil også barn og unges muligheter til å finne sin «greie» bli større siden muligheten for å se, oppleve og prøve andre aktiviteter vil øke. Samtidig vil det være en sosial møteplass for foreldre som henter/leverer/venter. Ved etablering av tilstrekkelige arealer for fritidsaktiviteter må det samtidig etableres tilstrekkelige lagringslokaler. Det må også legges til rette for enkel adkomst «24/7» med elektroniske nøkler og adskilte låsesoner. Trafikksituasjon Med en utvidelse av skolens kapasitet vil også trafikken til skolen øke betraktelig. Allerede i dag er det til tider stor og uoversiktlig trafikk. FAU anser det som naturlig at dette blir sett på i samband med utbyggingen slik at alle trafikanter kan ferdes trygt til og fra skolen og fritidsaktiviteter. Hebekk FAU Solvår Kvedalen, leder

212 Skikommune v/lngvild Belck-Olsen kommune. no Høringssvar til «Rapport om skolekapasitet i Ski by» Ski Innledning Som fellesorgan for alle FAU-ene i Ski kommune har KFAU behandlet "Rapport om skolekapasitet i Ski by" på møte 9. desember Vi henviser også til høringssvarene fra de ulike FAU-ene på Ski skole, Ski ungdomsskole, Finstad skole og Hebekk skole som går mer spesifikt på utfordringene knyttet til hver enkelt skole. Godt grunnlag KFAU mener rapporten er troverdig og godt gjennomarbeidet og at den både gir et realistisk bilde på utfordringene I muligheten for skolesituasjonen i en by i kraftig vekst. Vi er også glade for at rapporten kommer med konkrete anbefalinger knyttet til enkeltskoler, samtidig som den åpner for å drøfte ulike løsninger f.eks knyttet tit lokalisering av ny ungdomsskole. Vi er glade for at utredningen er så ambisiøs på tempo og framdrift, samtidig som det da pålegger kommunen et ekstra stort ansvar å gjennomføre tilstrekkelig utredning for å oppnå flest mulig krav til lokalisering, fysisk aktivitet, synergieffekter, lærings- og sosialt miljø m.m. Utredningen understreker viktigheten av å prioritere permanente tiltak fremfor midlertidige tiltak hvilket også er svært ønskelig sett fra foreldrenes ståsted. I den grad midlertidige tiltak som paviljonger må benyttes, er KFAU svært opptatt av kvaliteten på disse. De tekniske løsningene må være i henhold til dagens krav, slik at elever og lærere som benytter paviljongene får et mest mulig likeverdig tilbud med de som bruker permanente bygg. Taket for skolestørrelse som legges til grunn virker godt begrunnet, og det er bra at man planlegger etter høyeste alternativ for befolkningsvekst. Utredningen legger opp til klassestørrelser på inntil 25 elever. KFAU mener dette er en fornuftig øvre grense for å ivareta et best mulig læringsmiljø. Dette må også hensyntas ved etablering av midlertidige løsninger (paviljonger), da kombinasjonen av midlertidige løsninger og høyt elevantall pr klasse kan være ekstra uheldig. Videre ønsker KFAU å påpeke viktigheten av at skolenes utearealer utvides med høy kvalitet parallelt med utvidelsen av elevantallet, og at dette skal gjelde også ved etablering av paviljonger. Innspill til rapportens enkeltforslag Rapporten kommer med 1 O anbefalte tiltak for skolene for å møte befolkningsveksten. Overordnet støtter KFAU alle disse tiltakene, herunder behovet for en ny barneskole i Ski Øst. KFAU ønsker derfor kun å komme følgende innspill til noen enkelttiltakene som foreslås: KFAU ønsker å beholde Ski skole og i utgangspunktet også Ski ungdomsskole der den er i dag uavhengig om byggene skal rehabiliteres eller bygges på nytt. Dette er viktig både ut i fra disse skolenes kulturhistoriske betydning i Ski sentrum, men også for å bidra til aktivitet i sentrumsområde. En forutsetning for dette, er at det legges gode planer for de trafikale forholdene for gående og syklende. Det må lages underganger I overganger for de myke trafikantene som må krysse veien for å komme til skolene. Rundt begge skolene må det legges bedre til rette for at foreldre kan slippe av skolebarna dersom de kjøres. Ved Ski skole må det settes av

213 plass som er bedre egnet for dette enn dagens løsning. Svømmehallen er i dårlig forfatning og kapasiteten er svært begrenset. Denne må økes betraktelig, og hvis mulig ville tomten ved Ski skole/ungdomsskole være en god beliggenhet i tilknytning til et nærmiljøanlegg med blant annet ny svømmehall, gymsaler, aula m.m. Dette kan legge til rette for aktiviteter på skolen også på kveldstid. Fylkestingetgjorde vedtak 15. desember om etablering av ny videregående skole i Ski sentrum hvor kommunen er bedt om å peke ut aktuelt tomt. KFAU ber om at det nedsettes høringsgrupper for å vurdere evt. synergier på noen fasiliteter (f.eks idretts- og svømmearenaer) og at KFAU blir representert i denne utredningen. KFAU mener at en ny ungdomsskole bør legges på vestsiden av jernbanen i tilknytning til enten Finstad eller Hebekk barneskoler. KFAU mener det er bedre argumenter for en slik lokalisering, enn en lokalisering med videregående skole i nærheten av Ski stasjon. Selv om det vil være gode synergier mellom en ungdomsskole og videregående skole i sentrum, er det for Ski som by enda viktigere å utvikle gode nærmiljøfunksjoner i Ski vest. Rapporten lanserer en ny ungdomsskole i tilknytning til Finstad skole som et alternativ, og dette er også lagt inn som forslag fra den kommunale arbeidsgruppen som har laget et planutkast for Ski vest. ( / Det er plass til 1500 boliger og 3500 arbeidsplasser i den nye Ski byen i vest html ) Her vil man oppnå felles bruk av de funksjoner en barneskole og en ungdomsskole naturlig kan dele på og man kan utvikle nærmiljøanlegg for idrett og kultur. Det meste av aktiviteter for barn på ettermiddags- og kveldstid skjer i Ski øst, noe som medfører mye trafikk gjennom sentrum og forbi Ski skole. En slik lokalisering kan bli en vesentlig bidragsyter th å øke bredden i det lokale idretts/kultur/ fritidstilbudet for beboerne vest for Ski stasjon, og samtidig bidra sterkt til redusert bilbruk til/fra fritidsaktiviteter gjennom Ski sentrum. KFAU stiller spørsmål ved om det er grunn til å vente med å bygge en 4-parallell på Hebekk skole, for åta høyde for usikker befolkningsvekst på Hebekk, samtidig som det samlet gir kommunen større fleksibilitet. Med en 4-parallell vil Hebekk ha mulighet til å avhjelpe Finstad, hvis Finstad skulle få for liten kapasitet i 2025, men også avhjelpe Ski skole i en rehabmteringsfase. Befolkningsveksten vil også kunne fortsette etter Det er derfor viktig å ha et langsiktig perspektiv på tilgjengelige tomter for å ha handlefrihet i framtiden og at det vises romslighet i utvidelsesplaner og fleksibilitet for justering av skolestørrelser. Her er det fornuftig å planlegge i prosjekteringsfasen påbyggingsmoduler som kan komme i etterkant av byggenes ferdigstillelse skulle anslagene vise seg å være for lave, slik man erfarte ved den relativt ferske utvidelsen av Finstad skole. Videre bør det bygges teknisk slik at fremtidig utvidelser kan gjøres uten dramatiske inngrep på drift i byggeperiode, på utearealer og omkringliggende bebyggelse. KFAU i Ski ser fram til en tett dialog med kommunen i den videre fasen.

214 Høringssvar fra Ski IL Alliansen Rapport: Skolekapasitet i Ski by Ski IL Alliansen har som omtalt i rapporten, hatt møte med prosjektet og formidlet ønske om samarbeid knyttet til utvikling, investeringer og samdrift med Ski kommune, samt Akershus fylkeskommune. Ski IL Alliansen arbeider med en masterplan knyttet til utvikling av Ski idrettspark frem mot Målet er at masterplanen skal være klar mai/juni 2015 Grunnlaget til å utvikle idrettens lokale verdiskapning ligger i vår felles interesse: Kommunen og idretten lokalt har felles interesser i å sikre gode oppvekstvillkår for barn og ungdom i lokalsamfunnet. Kommunen skal være en arenabygger og samarbeidspartner for frivillig sektor, næringslivet og innbyggerne. Kommunen må være åpen for ulike samarbeidsløsninger som kan bidra til å utvikle lokalsamfunnet og arbeide bevisst og utadrettet i forhold til alle aktuelle aktører lokalt. Partnerskap mellom de ulike aktørene kan skape nye løsninger og gi resultat som det ikke ville være mulig å oppnå uten samarbeid. Ski IL Alliansen ønsker å: Bidra til mer effektiv ressursutnyttelse i forhold til felles mål Bidra til god samordning av planer Styrke idrettens og kommunens omdømme og legitimitet i lokalsamfunnet Prosjektet, skolekapasitet i Ski by, skal angi prinsipper for lokalisering. Ski IL Alliansen ser at flere av prinsippene (s.8 og s.9) knyttet til lokalisering blir ivaretatt på en god måte ved skoleplassering/videre utbygging i tilknytning til Ski idrettspark. Med plassering i eller i tilknytning til Ski idrettspark, vil man ha et særdeles godt utgangspunkt for å kunne imøtekomme: - Skoler må ha trafikksikker adkomst både for gående og syklende. - Skoler bør ligge «på veien» til toget, bussen eller jobben. - Samspill med idrett og kultur møtested i nærmiljøet skolen som kvalitetselement i bybildet. Som rapporten peker på i sin vurdering og anbefaling, vil en skoleplassering i eller i tilknytning til Ski idrettspark, være samfunnsmessig formålstjenlig. Utviklingen av en idrettspark med «tilhørende» skole(r) vil også være et strategisk grep for god økonomistyring for Ski kommune, etter vår mening. Ringvirkninger knyttet til samfunnsregnskapet er ikke lett og beregne. Men et godt samarbeid mellom idretten og Ski kommune, kan generere: 1. Prosjektering og bygging av anleggene vil vanligvis generere 2,5 mer enn byggekostnadene i form av ringvirkninger som leveranser, servicetjenester, økt salg mv 2. Økt skatteinngang hos vertskommunen. 3. Andel av frivillig innsats

215 Undersøkelser i Norge viser at kommunene ved å investere 1- en krone i idrett vil spare mellom 6 til 8 kroner i offentlige utgifter.bak hvert medlemskap ligger en frivillig innsats verdt 3800 kroner. Det betyr at det i en middels kommune, med innbyggere og 4000 medlemskap, utføres arbeid verdt i overkant av 15 millioner kroner. (NIF- Ringvirkninger av idrettens lokale verdiskapning ). Verdien av Ski Øst og Ski Sentrum vil bli sterkt påvirket av hvor godt kommunen og idretten sammen klarer å utnytte Ski Idrettspark og de tilstøtende områder. Gode løsninger for skoler og fritidsaktiviteter, som idrett, vil tiltrekke seg nye familier og være et godt grunnlag for nytt næringsliv. Ski IL Alliansen ser frem til videre godt samarbeid med Ski kommune i prosess knyttet til utvikling av kommunen, herunder lokalisering skoler. Vennlig hilsen Svein Thompson Leder Ski IL Alliansen

216 Ski kommune v/ingvild Belck-Olsen Ski, 6. januar 2015 Høringsuttalelse angående Rapport om skolekapasitet i Ski by Vi mener at i bunn og grunn er dette en god rapport. Vi ønsker kun å fremheve noen punkter som er viktige for vår skole, og våre barn. Ski skole vil i fremtiden ha for liten kapasitet, og det vil bli behov for flere skoler. Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved Ski skole, ønsker å beholde skolen som den er, samt at det bygges en ny barneskole ved Ellingsrud industriområde. Ny skole ved Ellingsrud vil kunne ta imot barn fra Ski sør og øst, og disse vil dermed få kortere og tryggere skoleveivei, og det vil føre til mindre belastning på veisystemet og færre myke trafikanter i sentrum. Samtidig vil det bidra til mangfold i sentrum å beholde nåværende skole. Ski skole vil ta imot barn fra Ski nord og sentrum, slik som nå. En forutsetning for dette, er at det legges gode planer for de trafikale forholdene for gående og syklende. Det må lages underganger/overganger for de myke trafikantene som må krysse veien for å komme til skolene. Sykkelveier og fortau må gjøres trygge og tilgjengelige. Rundt begge skolene må det legges til rette for at foreldre kan slippe av skolebarna dersom de kjøres. Ved Ski skole må det settes av plass som er bedre egnet for dette enn dagens løsning. Dagens løsning/rampe har ikke bra nok kapasitet, og dette fører til mye feilkjøring og farlige trafikksituasjoner i området. Ski skoles FAU ønsker at det legges bedre til rette for at skolebygningene på Ski Skole skal kunne brukes til varierte aktiviteter, og være brukervennlige også på kveldstid. Vi tenker på f.eks kultur, idrett, utleie til private og diverse organisasjoner. Med hilsen Ski skoles FAU v/ Bente Tallaksen, leder

217 Ski kommune v/ingvild Belck-Olsen Fredag 9 Januar 2015 Innspill til høringsnotat skole kapasitet i Ski by fra FAU Ski Ungdomskole Ski ungdomsskole FAU har gjennom et eget utvalg vurdert rapport om skolekapasitet i Ski by ( og vurderer innholdet i rapporten som grundig og virker å hvile på fornuftige antagelser. Det er noe mangelfullt med referanser i rapporten og Ski ungdomskole FAU har antatt at forutsetningene som ligger til grunn er korrekte uten nærmere etterprøving. Ski Ungdomskole FAU støtter hovedkonklusjonene om at det bygges en ny ungdomsskole i tillegg til utvidelse av Ski ungdomsskole og at dette må igangsettes så fort som mulig. Taket for skolestørrelse som legges til grunn virker godt begrunnet, og det er bra at man planlegger etter høyeste alternativ for befolkningsvekst. Befolkningsøkningen vil trolig fortsette etter Det er derfor viktig å ha et langsiktig perspektiv på tilgjengelige tomter for å ha handlefrihet i framtiden. Videre ønskes det fra Ski Ungdomskole FAU at det vises romslighet i utvidelses planer og fleksibilitet for justering av skole størrelser i prosjekteringsfasen samt klargjøring for utvidelse etter byggenes ferdigstillelse dersom skulle anslagene vise seg å være for lave. Utvidelsen av Finstad barneskole har nådd sin kapasitets grense relativt raskt etter fornyelse. Det bør legges til grunn en utvidelse av kapasitet ved ungdomskolene i Ski by nå som har rom for å ta vekst i en lengre periode enn hva tilfellet var for Finstad, samt å ta høyde for vekst ut over 2.9 % som legges til grunn i rapporten Det legges opp til å ta svært mange hensyn, både hva gjelder lokalisering og andre forhold. Prosjektgruppa har ønsket å ha et helhetlig perspektiv og vektlagt synergieffekter med andre skoler, idrett, kultur og lokalmiljø. Dette er veldig bra, samtidig etterlyser Ski Ungdomskole FAU nærmere vurdering av svømmekapasiteten i Ski gitt at det i dag allerede er en beskrakning. Det bes utredes en egen beregning for nødvendig hall kapasitet ihht faglig lærer planer. Der bør vurderes om andre aktører kan bidra til drift og finansiering nærmeste kommersielle anlegg er Askim badeland og tilsvarende anlegg bør ha et marked i Ski by. Rehabiliterings- og utbyggingsplanen som er satt opp for skolene fram til 2020 kan virke noe ambisiøs. Ski Ungdomskole FAU imøteser ambisjonen om snarlig byggestart for en ny skole, samtidig vurderes det som viktig at tilstrekkelig utredning gjennomføres skikkelig for å oppnå flest mulig krav til lokalisering, fysisk aktivitet, synergieffekter, lærings- og sosialt miljø osv. Kvaliteten på eksisterende ungdomsskole må samtidig forbedres for å unngå en situasjon der halvparten av elevene i en tiårsperiode får et betydelig dårligere tilbud og potensiell mulig forskjell i kvalitet ved den gamle skolen, da denne vil fremstå foreldet og mindre attraktivt enn den andre halvparten som vil sokne til ny skole. Skulle fritt skole valg legges til grunn er det risiko knyttet til at kommunen får en A og en B skole. Ved midlertidige løsninger må det legges inn nok ressurser til vedlikehold av eksisterende bygg (FTV - budsjettet). Ski Ungdomskole FAU mener at det er gode argumenter for å bygge ny ungdomsskole i nærheten av eksisterende Finstad barneskole, men at dette forutsetter at det kan bygges ut kultur/idrettstilbud i tilknytning til skolen. Det må dessuten bygges gang- og sykkelvei til sentrum. Ski Ungdomskole FAU synes ikke det er ført gode grunner for å foretrekke sentrumsnær plassering foran en plassering sentralt i skolekretsen, og ber om at dette i så

218 fall utdypes nærmere. Kriteriene om synergier med kultur/idrett/lokalmiljø og kortest mulig avstander tilsier at man bygger sentralt i boligområdet/skolekretsen. Ski Ungdomskole FAU mener det vil være en god ide å fornye Ski ungdomsskole ved nåværende plassering. Midlertidig løsning må gjøres så kortvarig som mulig og paviljongene må være så gode at det ikke går ut over læringsmiljø og trivsel, både for barn og lærere. Det bør dessuten vurderes alternative løsninger for å unngå en langvarig midlertidig ordning. Ski Ungdomskole FAU ber om at det utredes en løsning der overkapasiteten ved Ski barneskole overføres til Ski øst barneskole. Videre ønskes at det utredes en mulighet for å starte nybygging ved nåværende Ski ungdomsskole tidligere enn foreslått En mulighet Ski ungdomskole FAU ber utredes er å starte med et nybygg som bl.a. rommer kantine og samlingslokaler i første fase. Utearealene må forbedres for å legge til rette for fysisk fostring også i denne fasen. Videre bør det utredes betydelige løft på inventar og lærer materiell og andre gulrøtter som vil holde gamle skole på samme opplevd nivå som en ny skole. Dette kan vurderes løftes inn i ny skole ved ferdigstillelse Dette nye bygget vil frigjøre kapasitet ved eksisterende hovedbygg og kan øke soliditeten i anslag over kapasitet og gi kommunen noe mer tid før et helt nytt bygg ved gamle skolen igangsettes uansett det innstilles om at dette bygg ferdigstilles før 2029 ref ovenfor. Videre må svømmekapasiteten i Ski økes betraktelig, og hvis mulig ville tomten ved Ski skole/ungdomsskole være en god beliggenhet. Det ønskes fra Ski Ungdomskole FAU at dette utredes utbygd sammen med fase 1 nybygg. Det vil kunne redusere evt skiller mellom den nye skolen på evt Finstad og en gamle oppdaterte Ski ungdomskole i påvente av full modernisering senest Ski Ungdomskole FAU håper på tett dialog med kommunen i planfasen og imøteser svar på ovennevnte. Leder Ski Ungdomskole FAU Erik Skaarnæs Utrednings komité Ski Ungdomskole FAU ved Torger Brekke, Knut Restad, Øystein Hagbo

219

220

221

222 Rapport Barnehagekapasitet i Ski kommune Høringsutkast 29. oktober 2014 Høringsfrist: 9. januar

223 Innhold Sammendrag... 3 Innledning... 4 Formålet med prosjektet... 4 Tidsperspektiv og avgrensing... 4 Prosjektgruppe/styringsgruppe... 4 Prosess... 5 Bakgrunnsdokumenter... 5 Nasjonale forventninger til kommunal planlegging... 5 Kommuneplanen Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Prinsipper for lokalisering... 7 Strategiske grep... 7 Normer for arealbruk og barnehagers størrelse... 8 Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov i barnehagene... 9 Vurdering og anbefaling Hebekk Finstad Ski sentrum Ski øst Ski sør Kråkstad Langhus Bøleråsen Vevelstad Siggerud

224 Sammendrag Som del av utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst, utredes barnehagekapasitet. Prosjektet er nedsatt av rådmannens ledergruppe våren Prosjektets mandat har vært å utrede prinsipper for lokalisering av barnehager, og alternative lokaliseringer av barnehager. Barnehager er sammen med skoler og arbeidsplasser noen av de viktigste målpunktene i hverdagen for storparten av befolkningen. Hvor de er plassert har stor betydning for familienes logistikk, trafikkbildet og nærmiljøet. Erfaringer viser at foreldre ønsker barnehageplass for barna sine nær der de bor. Prinsipper for lokalisering av barnehager er utarbeidet med utgangspunkt i kommunale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier. Barnehager bør lokaliseres i store boligområder der barna bor, herunder i sentrum. Kort vei til barnehagen kan bidra til at flere barn kan gå eller sykle sammen med foreldrene til barnehagen. Barnehagen kan lett bli et tilgjengelig møtested i nærmiljøet på fritiden. Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i Ski sentrum. Heterogenitet med hensyn til alder kan bidra til et mangfold av aktiviteter. Prosjektgruppa mener barnehage i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, skoler, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Barnehager må ha trafikksikker adkomst for både trillende, gående og syklende. Det er viktig at gang- og sykkelveier henger sammen, slik at reisen til og fra barnehagen oppleves trygg og sikker. Dette vil fremme en aktiv livsstil, skape aktivitet i området rundt barnehagen, og det vil bidra til å redusere klimagassutslipp fordi færre mennesker kjører barna sine til barnehagen. Barnehager bør ligge «på veien» til toget, bussen eller jobben. Foreldre som følger barna til barnehagen og som skal gå eller sykle videre for å ta tog, buss eller gå på jobb i Ski sentrum, slipper dermed at turen til barnehagen blir en omvei. Dette kan redusere sjansen for at barna kjøres til barnehagen. Barnehager i samspill med idrett og kultur, som møtested i nærmiljøet og som kvalitetselement i bybildet. Barnehager benyttes i tidsrommet 7-17 på hverdager, men står ofte tomme på kveldstid, i helger og deler av ferien. Dersom barnehager samlokaliseres med kultur- og idrettsformål, vil bruken av anlegget kunne utvides. Dette vil ha driftsfordeler. Samdrift av arealer er nødvendig når kampen om arealer vil tilta i årene framover. Barnehager kan derfor bygges i første etasje på boligblokker, næringsbygg eller bygg med andre offentlige funksjoner som bo- og behandlingssentre. Høy kvalitet på barnehagens uteområder, med lekeapparater etc, vil ha positiv effekt på barnas trivsel. Det vil også kunne bidra til at barnehagens uteområde blir en attraktiv møteplass i nærmiljøet. Nærhet til parkområder vil være positivt. 3

225 Prosjektgruppa foreslår at det utarbeides en barnehagebehovsplan for Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, første gang i 2016, slik at planen tilpasses endringer i befolkningsveksten og justerte befolkningsprognoser i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognoser vil antall barn mellom ett og fem år øke med mellom 700 og 1400 barn fram til Det vil si at det vil bli behov for mellom sju og 13 nye barnehager. I tillegg er det tre barnehager som av vedlikeholdsmessige årsaker må bygges på nytt enten på samme sted eller relokalisert. Innledning Formålet med prosjektet Ski kommune med kollektivknutepunktene Ski by og Langhus, vil oppleve sterk befolkningsvekst i årene som kommer. Det pågår store planprosesser gjennom utarbeidelse av områdeplaner for Ski sentrum, Ski vest, Langhus og kommunedelplan for Ski Øst. Det er viktig å sikre tilstrekkelig langsiktig kapasitet for barnehagetilbudet i Ski kommune, samt god lokalisering og utforming av barnehagene. Rådmannens ledergruppe vedtok i sitt møte (Sak 66/14) Barnehagekapasitet i Ski kommune Prosjektgruppe, å nedsette en prosjektgruppe som skal utrede barnehagekapasitet og behov som følge av befolkningsvekst i årene framover. Prosjektbeskrivelse og framdriftsplan ble lagt fram og vedtatt i rådmannens ledergruppe sitt møte (sak 170/14). Prosjektet inngår i utredningsfasen til områdeplanene for Ski sentrum, Ski Vest, Langhus og kommunedelplan for Ski øst. Prosjektet skal angi prinsipper for lokalisering av barnehager, og gi innspill til lokaliseringsalternativer og utforming. Tidsperspektiv og avgrensing Prosjektet har hatt en tidsramme på et halvt år, fra til Vurderinger av relokaliseringer av barnehager er blant annet basert på en overordnet kartlegging av vedlikeholdsbehov ved eksisterende barnehager. Prosjektet har ikke utarbeidet en vedlikeholdsplan for barnehagene i Ski kommune, siden det ikke var en del av mandatet. Prosjektet ser behovet for at det beregnes drifts- og vedlikeholdskostnader (FDV) ved henholdsvis eksisterende bygg og nybygg, slik at vedlikeholds- og driftskostnader kan vurderes opp mot investeringskostnader. Dette vil i sin tur ha betydning for når oppstart av byggeprosjekter kan finne sted. Virksomhet Eiendom fikk i møte i rådmannens ledergruppe i oppgave å utarbeide en totaloversikt over barnehagebygg i Ski kommune i tilknytning til prosjektet der dette inngår. Virksomhet Eiendom vil ferdigstille oversikten innen utgangen av oktober 2014 på bakgrunn av årets tilstandskontroll av kommunale bygg. Prosjektet ser behovet for at det utarbeides en barnehagebehovsplan for Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, siden befolkningsveksten i Ski blir stor i årene framover, og det derfor bør gjøres jevnlige vurderinger av barnehagekapasitetsbehovet. Prosjektgruppe/styringsgruppe Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Prosjektgruppen har bestått av 4

226 Irene Eriksen Mørk Ketil Aldrin Ingvar Gunnlaugsson Ingvild Belck-Olsen (prosjektleder) Virksomhet barnehage Pedagogisk virksomhet Virksomhet Eiendom Virksomhet plan, byggesak og geodata Prosess Prosjektgruppa har innhentet informasjon og faglige råd om planlegging, utforming og drift av barnehageanlegg på nettsiden til den Nasjonale rådgivningstjenesten for Barnehage- og skolebygg Vi har også hentet innspill fra andre kommuners barnehagebehovsplaner. Prosjektet har presentert sitt arbeid for nettverkene for levekår og samfunn, gruppe for myke verdier, samt konsultert virksomhetene Kommunalteknikk og Plan, bygg og geodata om hhv. vann, avløp og reguleringsforhold. Prosjektet har gitt innspill til budsjett- og handlingsplan i august ut fra rapportens tentative anbefalinger på dette tidspunktet. Det ble gitt orientering om prosjektets framdrift i utvalg for oppvekst og kultur 10. september Bakgrunnsdokumenter Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Nasjonale myndigheter forventer at kommunale planer skal håndtere befolkningsvekst, endret klima, intensiv kamp om arealer og stadig større press på sårbar natur og dyrket mark. Klimautslippene kan reduseres hvis boliger, handel og arbeidsplasser legges nær jernbanestasjoner og trafikknutepunkter, slik at behovet for biltransport blir mindre. Det må bygges tettere (fortetting) nær kollektivknutepunktene slik at transportbehovet reduseres, og man blir uavhengig av bil, og slik at grunnlaget for å reise kollektivt, sykle og gå styrkes. Fortettingspotensialet er fortsatt stort i de fleste byer og tettsteder, og bebygde arealer kan transformeres, det vil si at det bygges opp noe annet enn det som var der fra før. Samtidig må utearealer med tilstrekkelig størrelse og kvalitet bevares eller utvikles. Dette gjelder særlig utearealer for barn og unge, eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Nasjonale myndigheter forventer en aktiv planlegging for å sikre grønne områder i og rundt byer og tettsteder. Disse skal være lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsliv og annen aktivitet. Det skal legges til rette for en aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende. Høy arealutnyttelse og bevisst lokalisering av ulike virksomheter som barnehager, reduserer transportbehovet. Barnehager er noen av de viktigste målpunktene i hverdagen for store deler av befolkningen. Hvor de er plassert er vesentlig. 5

227 Kommuneplanen Ski kommunes kommuneplan for angir mål og strategier for byutvikling: Utbyggingsmønsteret i Ski skal være arealeffektivt og kollektivunderbyggende Ski kommune skal ha en tettstedsstruktur som gjør at en stor andel av befolkningen lett kan nå arbeidsplassen sin med kollektive transportmidler og få dekket sine hverdagsgjøremål (handel og service) innenfor gang- og sykkelavstand Arealutnyttelsen skal økes i kollektivknutepunktene Ski og Langhus. Minimum 75 % av befolkningsveksten skal lokaliseres til kollektivknutepunktene Ski og Langhus, stigende til minimum 90 % i løpet av planperioden. Tettstedene i Ski skal være levedyktige og fremstå med særpreg og kvalitet. Bruke lokalisering av kommunale virksomheter aktivt som bidrag til god by- og tettstedsutvikling, og samarbeide med nasjonale og regionale myndigheter om hvordan deres lokaliseringer kan bidra til det samme. Tilføre Ski-byen kvaliteter både i ny og eksisterende bebyggelse, byrom og grøntarealer, kulturmiljøer og kulturelle tilbud Ivareta eksisterende miljøkvaliteter, sikre grøntstrukturer og integrere attraktive rekreasjonsarealer og turvegforbindelser i by- og tettstedsstrukturen Flere som sykler og går Trygg ferdsel for alle Fortsette arbeidet med sikringstiltak, særskilt i boligområder og langs definerte skoleveier Deler av næringsområdene øst for Ski sentrum transformeres trinnvis til boligformål Eiendomsforvaltningen skal vurdere byggekostnader og vedlikeholdskostnader samlet over en rimelig tidsperiode (livsløpskostnader) ved planlegging av nye bygg og utearealer. Ved nybygg skal senere utvidelser være en del av planleggingen. Foreta strategiske eiendomskjøp for å sikre viktige samfunnsinteresser. I kommuneplanen er målet gode barnehager med plass til alle. Strategien er å legge til rette for godt fysisk og psykisk leke- og læringsmiljø gjennom målrettede utviklingstiltak. Handlingsplan for barnehage, skole og SFO Ski kommunes Handlingsplan for barnehage, skole og SFO angir mål for barnehagene i kommunen, relevante for prosjektet: Barn skal ha et godt læringsmiljø, som bidrar til at de får realisert sitt potensial for læring og utvikling og tilegner seg grunnleggende ferdigheter i tråd med disse. Læringsmiljø og grunnleggende ferdigheter er valgt som satsingsområde. Læringsmiljø er definert som de samlede kulturelle, relasjonelle og fysiske forholdene i barnehagene, som har betydning for barnas læring, helse og trivsel. Grunnleggende ferdigheter er definert som språklig kompetanse, sosial kompetanse, lek og motoriske ferdigheter. 6

228 Prinsipper for lokalisering Med utgangspunkt i lokale, regionale og nasjonale utviklingsstrategier, er følgende prinsipper for lokalisering av barnehager lagt til grunn: - fortetting og transformasjon rundt kollektivknutepunkter i Oslo-regionen, - boligområder og barnehager lokaliseres med kort avstand til kollektivknutepunkt - barnehager lokaliseres i store boligområder der barna bor, herunder sentrum - korte og trygge gå- og sykkelavstander mellom hjem og barnehage - gode muligheter for sykkelparkering for foreldre, barn og ansatte (sykkelhengerparkering, elsykler, etc.) - tilrettelegging for aktiv livsstil og økt friluftsliv ved å knytte sentrum, boligområder, skoler og barnehager til friluftsområder gjennom etablering av trygge og sammenhengende forbindelser for gående og syklende, - utforming av kommunale bygg (barnehager) med uteområder som gjør dem til viktige kvalitetselementer i bybildet og nærmiljøet - nærhet til friområder eller parkområder - fleksible og funksjonelle barnehagebygg, tilrettelagt for sambruk og mangfold av aktiviteter - samspill mellom barnebygg og andre bygg, som kultur-, idretts- og skolebygg/anlegg - Mulighet for utleie av deler av barnehagebygget, slik at barnehagene kan ha en grendehusfunksjon i nærmiljøet - Nye barnehager bør lokaliseres sentralt og ikke i randsonene av by- og tettsteder - Barnehager kan bygges i første etasje på boligblokker, næringsbygg eller bygg med andre offentlige funksjoner som bo- og behandlingssentre. Barnehager kan gjerne være synlige i bybildet. - barnehager kan med fordel lokaliseres i nærheten av skoler for enklere hverdag for foreldre og muligheter for samspill og samdrift mellom barnehage og skole, som skoleforberedende tiltak og samdrift av flerbrukshall Prosjektgruppa ser verdien av heterogen befolkningssammensetning i boligområder, også i sentrum. Heterogen befolkning kan bidra til et mangfold av aktiviteter, sammenliknet med områder som er preget av homogenitet. Barnehager i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. Også andre funksjoner i byen vil påvirke graden av heterogenitet, som attraktive uteområder, møteplasser, kultur- og idrettstilbud. Strategiske grep Vekst i innbyggere og arbeidsplasser er positivt og byr på mange muligheter for Ski. Samtidig gir vekst en del utfordringer knyttet til teknisk og sosial infrastruktur, som blant annet barnehagekapasitet. Økt barnehagekapasitet gjennom investering og drift bidrar til å øke presset på kommunens økonomi. Prosjektet anbefaler derfor følgende strategiske grep for god økonomistyring: - Utnytte kapasitet i eksisterende barnehageanlegg der befolkningsgrunnlaget tilsier det - Utvide eksisterende barnehageanlegg med midlertidige og/eller permanente tiltak - Etablere nye barnehager, enten midlertidige eller permanente - Erverve tomter til fremtidige barnehagebygg 7

229 - vurdere drift- og vedlikeholdskostnader (FDV) i eksisterende barnehagebygg opp mot FDV- og investeringskostnader i nybygg - Økt kapasitet sentralt framfor i randsoner - Det tar ett til to år å realisere utvidelser, og ca. fire år å realisere nye barnehager - Løsninger må være for både kort, mellomlang og lang sikt - Varige løsninger fremfor midlertidige løsninger når det er mulig og den varige kapasitetssituasjonen tilsier det Normer for arealbruk og barnehagers størrelse Barnehagestørrelse Ski kommunes strategi for barnehageutbygging tilsier 5-avdelings barnehager, det vil si 109 barn. Barnehagebygg bør være fleksible for å kunne ta opp og ned kapasiteten etter svingninger i befolkningsgrunnlag og -vekst. Kunnskapsdepartementets veiledende norm for inneareal i barnehager er fire kvm netto for barn over tre år, og om lag en tredel mer for barn under tre år. Dette gjelder lek og oppholdsareal for barn. I tillegg kommer kontorer, kjøkken, gangareal, etc. Det er godkjenningsmyndigheten, det vil si kommunen, som fastsetter barnas innendørs leke- og oppholdsareal. Utearealer Ski by vil i stadig større grad kreve arealeffektive tiltak. Barnehagenes utearealer skal være trafikksikre og by på muligheter for lek, fysisk aktivitet, sosialt samvær, rekreasjon og hvile. Det foreligger generelle anbefalinger om størrelser på uteareal. Kunnskapsdepartementets veiledende norm for uteareal i barnehager er seks ganger leke- og oppholdsarealet. Areal i seg selv er ikke nok til å ha et tilfredsstillende uteområde. Variert tilrettelegging og organisering av bruken av arealene er minst like viktig. Tilleggsareal i rimelig nærhet, som f.eks. idrettsanlegg, skog og parkområder, som barnehagen disponerer i barnehagetiden, er et viktig kvalitetselement. Store utearealer gir muligheter for flere og større aktiviteter, men et stort areal er ikke ensbetydende med et godt areal. Det krever fortsatt at området er variert og godt planlagt med tanke på innhold og utforming. Det er viktig at området dekker ulike behov både i og etter barnehagens åpningstid. Møtested for nærmiljøet I tillegg til å være utendørs lekeareal for barnehagen, er utearealene et viktig møtested for barn på fritiden. En attraktiv utforming kan øke dens betydning for hele nærmiljøet. Både utformingen av uterommene i nærmiljøet og forbindelsen mellom dem har stor betydning for folks mulighet til utfoldelse. Å se hva andre holder på med, inspirerer til egen aktivitet, som når barn etterligner voksnes gjøremål. Fordi ulike aktiviteter styrker hverandre, bør felles utearealer samles om viktige gangstrøk og ikke 8

230 spres tilfeldig. Forholdene blir dermed lagt bedre til rette for et trafikksikkert miljø og for et samspill mellom ulike aktiviteter. Tilfeldige og uformelle møter mellom grupper og individer kan oppstå, og det kan bidra til en positiv utvikling av det sosiale miljøet. Lokalsamfunnets behov Fleksible barnehageanlegg skal dekke lokalsamfunnets behov. Det er viktig å unngå at bygg står tomme på kveldstid og i helgene. Investeringer og driftsutgifter kan fordeles på flere parter. Man kan få høyere kvalitet på anleggene til en bedre pris enn man ellers ville ha fått. Vi vil i årene framover oppleve at boarealer går ned, flere bor i leilighet, og færre bor i eneboliger. Det vil derfor være et økende behov for lokaler for å arrangere barnebursdager, familiesammenkomster, etc. Mange vil ikke ha plass nok hjemme til å samle et større antall mennesker. Forsamlingslokale adskilt fra avlåste deler av barnehagebygget for øvrig, vil kunne tjene både barnehageformål og nærmiljøformål. Befolkningsprognoser og kapasitetsbehov i barnehagene Folketallet i Oslo og Akershus vil øke med om lag personer de neste 20 årene. I Ski kommune vil folketallet i den samme perioden øke fra om lag til mellom og innbyggere. Ferdigstillelse av Follobanen mellom Oslo og Ski vil særlig påvirke befolkningsveksten i Ski by. Når reisetiden mellom Ski og Oslo halveres, og Ski som kollektivknutepunkt utvikles ytterligere, vil dette gjøre det mer attraktivt å flytte til Ski. Boligveksten skal skje nær Ski stasjon, og kulturlandskapet med sårbar natur og dyrket mark skal skjermes. Det er gjort beregninger på at innbyggerveksten i Ski by vil være på mellom 7600 og mennesker i perioden Hvor stor del av veksten som skal kanaliseres til Ski avhenger blant annet av boligmarked og private utbygger, og hvilke retningslinjer det blir enighet om i Plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Høringsutkast sendes ut i oktober 2014, med sikte på vedtak i 2015 ( Boligbyggerprogram og befolkningsprognoser angir prognoser for henholdsvis to og 2,9 prosent årlig vekst i Ski kommune. 2 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden : - Ski sentrum 1000 boliger - Ski Øst 700 boliger - Finstad 1080 boliger Dette vil kunne gi 9890 innbyggere totalt i plansone Kontra (Ski by øst for stasjonen), det vil si en økning på ca innbyggere, og totalt 6092 innbyggere på Finstad, en økning på 2000 innbyggere. 2,9 prosent vekst i Ski by vil kunne fordele seg slik for perioden : - Ski sentrum 2170 boliger 9

231 - Ski øst 1900 boliger - Finstad 1500 boliger Dette vil kunne gi innbyggere totalt i plansone Kontra, det vil si en økning på ca innbyggere, og totalt 7100 innbyggere på Finstad, en økning på 3100 innbyggere. Ski øst kan utgjøre Skis boligreserve i lengre tid. Ny(e) barnehage(r) i området vil kunne fungere som en driver for utbyggingen. De første boligene i Ski øst kan stå klare allerede i Det foreligger ingen utbyggings- eller fortettingsplaner på Hebekk. Området er preget av mange eneboliger. Det kan skje generasjonsskifter i disse, samt eplehagefortetting, det vil si at en del av hagen skilles ut som egen tomt som det bygges et nytt hus på. Dette kan utfordre barnehagekapasiteten på Hebekk, hvilket betyr at fortettingen må foregå styrt. På Langhus, Vevelstadåsen og Bøleråsen planlegges det for 1700 nye boliger i perioden Dette vil gi om lag innbyggere, en økning på om lag 3100 innbyggere. Boligutbygging og barnehagekapasitet må vurderes samlet, og det kan ikke bygges nye boliger uten tilstrekkelig barnehagekapasitet (rekkefølgebestemmelser). Befolkningsprognoser for Ski by legger til grunn en befolkningsvekst på mellom to og tre prosent. Dette er usikre tall, men de gir en indikasjon som prosjektgruppa har planlagt etter. Tabellene nedenfor viser at antall barn i alderen 1-5 år i Ski kommune vil øke med ca. 700 barn i perioden , gitt vekstalternativ på to prosent. Med et vekstalternativ på 2,9 %, er økningen på om lag 1400 barn. Tallene viser at det fram til 2029 er behov for mellom sju og fjorten nye barnehager. Det vil også være behov for å erstatte/fornye tre barnehager. Oversikt over når det er behov for utvidelser, nye barnehager og erstatning av eksisterende barnehager, med forslag til lokalisering: 10

232 Barneh Hebekk Ny bhg i Myrveien Finstad Nedl el red kap Vest veien Ny Bhg med spes avd Ny Nordre Finstad bhg på eksist tomt el ny tomt Ny bhg men ut-går ved 2 % vekst Ski sentrum Ski øst Ski sør Langhus Ny bhg i Eikeliveien Bøleråsen Vevelstad Siggerud Ny bhg i boligblokk med grønt omr i Nordøst, utgår ved 2 % vekst Ny bhg Gjerne bygget sammen med ny skole Ny bhg Utsatt 2 år med 2 % vekst Ny bh i boligblokk m blå grønt omr i sør Erst Vevelstadåsen bhg med en ny Ny bhg i samdrift med idrett men utgår ved 2 % vekst Ny bhg Ny bhg Ny bhg, men utgår ved 2 % vekst Ny bhg Til erstn for Bøler åsen bhg Ny bhg, men utgår ved 2 % vekst Kråkstad/ Skotbu Ny bhg 11

233 Vurdering og anbefaling Det må på plass en vesentlig økt barnehagekapasitet i Ski kommune for å møte befolkningsveksten i årene framover. Ut fra dagens befolkningsprognoser vil antall barn mellom ett og fem år øke med mellom 700 og 1400 barn fram til Det vil si at det vil bli behov for mellom sju og 13 nye barnehager. To av disse er allerede i gang (Kråkstad og Eikeliveien barnehager) I tillegg foreslås en midlertidig barnehage erstattet med et permanent bygg, og tre barnehager foreslås bygget på nytt av vedlikeholdsmessige årsaker og for å utvide kapasiteten, enten på samme sted eller relokalisert. Til sammen utgjør dette mellom 11 og 17 nye barnehager. Prosjektgruppa anbefaler lokaliseringer som gir barna kort vei til barnehagen, samt at barnehagen ligger «på vei til» tog/buss/jobb for foreldrene. Prosjektgruppa foreslår at det utarbeides en barnehagebehovsplan for Ski kommune på bakgrunn av rapporten. Planen bør rulleres hvert annet år, første gang i 2016, slik at planen tilpasses endringer i befolkningsveksten og justerte befolkningsprognoser i årene framover. Hebekk Det foreligger ingen utbyggings- eller fortettingsplaner på Hebekk. Området er preget av mange eneboliger. Det kan skje generasjonsskifter i disse, samt eplehagefortetting, noe som over tid kan utfordre barnehagekapasiteten. Det er derfor viktig at fortettingen foregår styrt. Det vil dermed ta mange år før det oppstår et behov for ny barnehage på Hebekk. Prosjektgruppa anbefaler at det bygges en ny femavdelings barnehage på Hebekk i 2029, gjerne lokalisert i Myrveien. Finstad Befolkningsveksten på Finstad tilsier mellom to og tre nye barnehager. Prosjektgruppa anbefaler at Vestveien barnehage som er en midlertidig barnehage, bygges som en permanent femavdelings barnehage, samt spesialavdeling. Barnehagen kan bygges nær der Vestveien barnehage er lokalisert i dag, eventuelt på en nærliggende tomt. Nordre Finstad barnehage har store drifts- og vedlikeholdskostnader, og prosjektgruppa anbefaler at barnehagen erstattes med et nytt bygg med plass til fem avdelinger (109 barn). I dag har barnehagen 4 avdelinger og en spesialavdeling (60 barn). Barnehagen kan bygges på nytt der den ligger, eventuelt relokaliseres til en nærliggende tomt. Gitt tre prosent årlig befolkningsvekst vil det bli behov for å bygge en ny barnehage på Finstad i Prosjektgruppa anbefaler at barnehagen lokaliseres i nytt boligområde i vest mot kommunegrensa mot Ås, nær Skogssnarveien. Det skal skje en fortetting av arealene på Finstad, og prosjektgruppa mener at ny(e) barnehage(r) med fordel kan ligge i første etasje på en boligblokk, næringsbygg eller bygg med offentlige funksjoner. Samtidig bør barnehagen ha tilgrensende park- eller friområder. Ski sentrum Barnehager bør lokaliseres i store boligområder der barna bor. Prosjektgruppa mener det bør legges til rette for at det vil bo barnefamilier i sentrum. Heterogen befolkningssammensetning i sentrum skaper mangfold. Prosjektgruppa mener barnehage i sentrum kan bidra til at barnefamilier bosetter seg/blir boende i sentrum. 12

234 Ved tre prosents vekst vil det være behov for nye barnehager i sentrum i 2020 og i Ved to prosents vekst er det behov for en ny barnehage i Prosjektgruppa anbefaler at en ny barnehage lokaliseres i nordøst, det vil si i kvartalet som er omgitt av Kirkeveien, Skoleveien og Sanderveien. Dersom det anlegges park i dette området, vil en barnehage ha lett tilgang til dette området. Gitt den planlagte fortettingen i dette kvartalet, kan barnehagen inngå i første etasje på et bygg med bolig-, næringsfunksjoner eller offentlige funksjoner. Hvis det blir behov for to barnehager i sentrum, anbefaler prosjektgruppa at den andre barnehagen lokaliseres lenger sør i sentrum, omtalt som delområde 3 i planprogrammet for Ski sentrum, i tilknytning til nye boliger. Dette kan være i nærheten av Statoil/Rimi eller i sentrumsveien (Ski elektriske). Dette vil være en lokalisering som har kort vei til Skorhaugåsen friområde. Ski øst Ski øst kan utgjøre Skis boligreserve i lengre tid. En ny barnehage i området kan fungere som driver for utbyggingen. De første boligene i Ski øst kan står klare allerede i Prosjektgruppa anbefaler at den første barnehagen bygges sammen med ny skole, og at disse står ferdig i I årene fram til 2029 vil det bli behov for en til tre barnehager. Gitt to prosents vekst vil det bli behov for ny barnehage i Med tre prosents vekst vil det bli behov for nye barnehager også i 2024 og Alle barnehagene bør lokaliseres sentralt i de nye boligområdene, og ikke i randsonen. En av de nye barnehagene kan lokaliseres nord for Kjeppestadveien, i tilknytning til idrettsparken. Dette vil kunne innebære samdrift av lokaler og uteområder, og vil stimulere til aktivitet. Ski sør Det bygges ny femavdelings barnehage i Eikeliveien. Denne skal stå ferdig i Kråkstad Det bygges ny femavdelings barnehage på Kråkstad. Denne skal stå ferdig i Langhus Ved tre prosent vekst er det behov for ny barnehage på Langhus i Dersom veksten blir to prosent, vil behovet oppstå i Den nye barnehagen bør lokaliseres i boligområdet øst for Langhus skole, med kort avstand til nærliggende friområde. Bøleråsen Det vil oppstå et behov for ny barnehage på Bøleråsen i Denne bør plasseres sentralt og nær nye boliger. I 2029 foreslår prosjektgruppa å bygge ny barnehage til erstatning for Bøleråsen barnehage. Det kan skje ved utvidelse av eksisterende tomt. Vevelstad Det foreslås at Vevelstadåsen barnehage erstattes av en ny barnehage i 2023, relokalisert siden nåværende tomt er liten og bratt. Ved tre prosents vekst vil det bli behov for en ny barnehage på Vevelstad i De nye barnehagene bør plasseres sentralt og nær eksisterende boliger og nye boliger. 13

235 Siggerud I Siggerud distrikt er det ikke foreslått ny barnehage, da befolkningsprognosene ikke viser noen vekst i antall barnehagebarn fram til De to barnehagene som ligger på Siggerud har svært liten ledig kapasitet. 14

236

237 Rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune. Høringsuttalelse fra samarbeidsutvalget (SU) i Kråkstad barnehage - Kråkstad, Blåveiskroken og Skotbu. I rapporten er Kråkstad og Skotbu ikke nevnt i noen stor grad. Det skal bygges en ny 5-avdelings barnehage i Kråkstad som skal stå ferdig i Når den nye barnehagen i Kråkstad står ferdig er det tenkt at Skotbu fortsetter med 2 avdelinger, mens Blåveiskroken blir lagt ned. Vi regner med at prosjektgruppen har tatt sikte på at det ikke ligger noen utbyggingsplaner i Kråkstad og Skotbu, og at den nye barnehagen skal dekke behovet for barnehageplasser i dette området. Vi har erfart tidligere at prognoser og statistikker ikke stemmer, og vi opplever at Kråkstad og Skotbu er et populært boområde for småbarnsfamilier. Vi tror at når befolkningsveksten øker i Ski sentrum, så vil det også være mange som ønsker å bo langs jernbanelinjen i Kråkstad og Skotbu, både fordi noen ønsker å bo mer landlig, og fordi det er en mer gunstig pris. Samarbeidsutvalget i Kråkstad ønsker at kommunen skal tenke seg godt om før de legger ned Blåveiskroken. Hvis befolkningsveksten øker, så kan det være behov for den. Den gir et tilbud til småbarnsforeldre som ønsker en mindre barnehage med utpreget bruk av naturen. Det gir barnehagene i Ski et større mangfold og flere valgmuligheter. Vi er også opptatt av at vi ivaretar barnehagen i Skotbu. Det er allerede ventelister der, og det kan på sikt være behov for en større barnehage i dette området også. Det er en grunneier på Skotbu som tidligere har søkt om utbygging av boenheter. Det er derfor grunn til å tro at med dagens press på sentrale østlandsområde, vil også Skotbu vokse i årene som kommer. Vi regner ikke med at denne rapporten gir noen fastlåste løsninger, men at reelle innbyggertall og antall barnehagesøkere vil være med og avgjøre hvor barnehageutbyggingen skal foregå. På vegne av SU i Kråkstad Anett Ellefsen SU leder KRÅKSTAD BARNEHAGE Postadresse: Mail adresse: Telefon: Telefaks: Skolebakken 2 annelena.stromsborg@ Kråkstad ski.kommune.no

238 Samarbeidsutvalget i Øvre Hebekk barnehage. Samfunnsplanlegger Ingvild Belck-Olsen. Ski, Tilbakemelding på høring ang barnehagekapasitet og utbygging av barnehager i Ski kommune. Barnehagens samarbeidsutvalg fikk mulighet til å uttale seg i denne saken på samarbeidsutvalgets møte Det ble enstemmig vedtatt å slutte seg til prinsippene for utbygging av barnehager i Ski. Barnehager bør lokaliseres i store boligområder der barna bor, herunder sentrum. Barnehager må ha trafikksikker adkomst for både trillende, gående og syklende. Barnehager bør ligge «på veien» til toget, bussen eller jobben. Barnehager i samspill med idrett og kultur, som møtested i nærmiljøet og som kvalitetselement i bybildet. Samarbeidsutvalget vil imidlertid bemerke at Hebekk området har lite kapasitet på barnehageplasser, herunder kommunale plasser. I dag opplever flere nytilflyttede familier at de får tilbud om barnehageplass for barn i aldersgruppen 1 2 år, mens det er vanskelig med storebarnsplasser i dette området. I Hebekk skolekrets skjer et generasjonsskifte, både i gamle boliger og ikke minst på Myrsletta som er et attraktivt boområde for småbarnsfamilier. Det viser seg dessverre i praksis at alle barn som skal begynne på Hebekk skole ikke får mulighet til å gå i barnehage i egen skolekrets. På vegne av samarbeidsutvalget Inger Christine Tennøe. Leder

239 Langhus barnehages Foreldreråd v/brukerrådet Ski kommune Samfunnsplanlegger Irene Belck-Olsen Ski kommune Langhus, 4.januar 2015 Tilbakemelding på rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune Det vises til brev ad angående høring på rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune. I dialog med kommunen, ble det presisert at det spesielt var tre punkter det ble ønsket tilbakemelding på: 1. I hvilken grad prinsippene for lokalisering av barnehager er dekkende; hvorvidt foreldrerådet er enige i disse, og eventuelt om de ønsket andre/viktigere prinsipper. 2. Om foreldrerådet har innspill til hvor nye barnehager skal ligge, og i så fall hvor og hvorfor. 3. Om foreldrerådet har innspill til hvordan barnehagene skal utformes, kvalitet på uteområder etc. Henvendelsen ble sendt ut til samtlige foreldre, med informasjon om foreldrerådets funksjon. Tilbakemeldinger fra foreldrene er sammenstilt av brukerrådet ved Langhus barnehage. Prinspipper for lokalisering av barnehager (punkt 1) Foreldrerådet i Langhus barnehage mener at disse generelt sett ser bra ut og er stort sett dekkende for det som anses av behov knyttet til lokalisering av barnehager. Videre har foreldrerådet følgende presiseringer: - Prinsippet «Barnehager kan bygges i første etasje på boligblokker, næringsbygg eller bygg med andre offentlige funksjoner som bo- og behandlingssentre. Barnehager kan gjerne være synlige i bybildet.»: o Barnehager trenger ikke være alt for synlig i bybildet, dette av hensyn til barnas trygghet og sikkerhet. Har barnehagen kontroll på hvem som ferdes i området? Barnehager bør lokaliseres i områder med god boltreplass og gi de ansatte muligheten til å ha kontroll på barna og vite hvem som går inn og ut av området. Å plassere barnehager ved et eldresenter kan være til felles glede for barn og eldre. o Barnehager skaper mye støy, og det er viktig å sikre lydisolering mellom eventuelle barnehager og boliger, spesielt dersom det bygges i underetasje i boligblokker. Kostnader knyttet til dette bør være en faktor som vurderes ifm lokalisering. - Prinsippet «Mulighet for utleie av deler av barnehagebygget, slik at barnehagene kan ha en grendehusfunksjon i nærmiljøet.»: o Generelt sett høres dette meget positivt ut, men det er uklart hvem som i så fall skal administrere en slik funksjon. Forventes det at barnehagene selv skal håndtere leieutgifter, vask av lokaler, utdeling av nøkler o.l. eller vil kommunen ha en sentral funksjon for dette? Dersom barnehagene selv skal administrere dette, tilføres ekstra midler i tilknytning til dette?

240 Plassering av barnehager (punkt 2) Det er gitt tilbakemelding fra en familie som bor på Hebekk der barna sogner til Hebekk skole. Området har ikke god nok barnehagedekning, og barna har derfor fått tildelt barnehageplass på Langhus. Det ønskes at kommunen kartlegger hvor mange foreldre som ønsker tilbud på Hebekk, og hvor stort tilbudet er per dags dato. Det oppleves at området rundt Hebekkskogen og Hebekk skole er et populært område, og det antas at behovet for barnehageplasser i dette området vil øke, da familien kjenner flere i samme situasjon som beskrevet. Utforming av barnehager (punkt 3) Uteareal m.v. Foreldrerådet i Langhus barnehage har delvis negativ erfaring knyttet til ferdigstillelse av nye barnehager. Langhus barnehage ble tatt i bruk før den var ferdigstilt; det manglet innredning og praktiske løsninger innvendig og utearealet var ikke opparbeidet. Det ble fokusert mye på design og detaljer, og mindre på praktiske løsninger, både i planlegging og utforming av barnehagen. Foreldrerådet har derfor en klar oppfordring til planlegging av nye barnehager: Tenk enkle bygninger, enkel arkitektur og gode «gammeldagse» utearealer. Få ting ferdigstilt før innflytting; unngå politisk prestisje i nye barnehager som ikke gagner hverken barn, foreldre eller ansatte. Når en barnehage skal planlegges, settes opp og driftes, er det i alles interesse at det gjøres på den enkleste, og mest skånsom og effektive måte. Etter tre år i Langhus barnehage er flere foreldre skuffet over prosjektet. Uteområdet skulle i utgangspunktet bli veldig bra, isteden har det vært store områder med søledammer, gjørme og få lekestativ. Det er fint med kreative ideer, men da må det også følges opp i praksis, samt planlegges slik at området blir tatt vare på. Etter tre år er fortsatt ikke barnehagens uteområder ferdigstilt. Brukerrådet er kjent med at det har vært konflikter mellom kommunen og entreprenør, men da denne konflikten ble løst og kommunen overtok ansvaret for ferdigstillelse ble det iverksatt en rekke tiltak som dessverre ikke ble fulgt opp godt nok. F.eks. ble det sådd gress før barnehagen stengte for sommerferie, men det ble ikke etablert noen vanningsplan med kommunen så vidt foreldrerådet er kjent med. Det ble satt opp en gamme som krever jevnlig vanning for å holde torven på den «levende», det ble heller ikke gjort. Det er uklart hvorvidt det er kommunen eller barnehagen selv som har dette ansvaret, men det er viktig at denne type vedlikehold planlegges grundig i forkant av «store prosjekter» for å unngå at investeringer går tapt. Enkle tiltak som å la ungene hjelpe til med vanning (vannslange og vann er jo noe alle unger elsker ) kan fint iverksettes, men det krever at det settes fokus på dette. Konklusjonen er at barna i Langhus barnehage fortsatt ikke har fått det nye og fantastiske uteområdet som ble beskrevet, og dette oppleves som en stor skuffelse fra flere foreldre. Det oppleves at prosjektet har feilet grunnet forfengelig arkitektur og design, dårlig planlegging og oppfølging av arbeidet fra de ansatte/kommunen, spesielt mtp utearealet. God planlegging av også drift og vedlikehold er et suksesskriterium for en ny barnehage, og bør inkluderes i planer for kommende barnehager. Det oppfordres til å involvere foreldrene mer i planlegging av utforming av både selve lokalene og uteområdet i fremtiden. Praktiske detaljer som små garderober, vask langt unna stellebenk (på småbarnsavdelingene) samt ingen mulighet for de voksne å følge med på avdelingen fra stellerom osv. er ting foreldrene har sett som negativt i Langhus barnehage. De små garderobene fører til veldig mye rot da det kreves at barnas klær m.v. må plasseres på ulike steder.

241 Utforming av barnehager (punkt 3) - Spesialbarnehager Det oppfordres til at barnehageplanen som anbefales utformet som et resultat av rapporten inkluderer barnehager med ulike spesieltområder for å øke mangfoldet i kommunen; f.eks. egne musikk-/kultur-/friluftsbarnehager. Har Ski en barnehage som er spesielt tilrettelagt for barn med astma/allergi? Dersom kommunen ikke allerede har en aktiv dialog med Norges Astma og Allergiforbund ved bygging/utforming av nye barnehager, oppfordres det til dette. Foreldrerådet takk for muligheten til å komme med innspill som dette, og ønsker prosjektgruppen lykke til med videre arbeid knyttet til rapporten. Med vennlig hilsen, på vegne av foreldrerådet i Langhus barnehage Nina Sørsdal-Myrlid leder for brukerrådet i Langhus Barnehage

242

243 Til Ski kommune Ski Fra SU i Nordre Finstad barnehage Innspill til høring vedrørende rapport om barnehagekapasitet i Ski kommune På vegne av foreldre fra Nordre Finstad barnehage har foreldrerepresentantene sammenfattet innspill og kommentarer til høring vedrørende rapport for barnehagekapasitet i Ski kommune. Personalrepresentantene ser at foreldrenes innspill samsvarer med personalets syn. Høringsuttalelsen sendes fra et samlet SU. Vi stiller oss positive til kommunen som har utarbeidet en rapport som bygger på gode prinsipper om avstand til menneskene, trafikksikkerhet, fysisk tilgjengelighet, samlokalisering og prognose for befolkningsutvikling. Det har likevel kommet inn flere innspill fra foreldre som det er viktig å formidle videre. Nordre Finstad barnehage sin nærhet til skolen er viktig både for foreldre og barn. Det er et sterkt ønske fra foreldre om at barnehagen også i fortsettelsen ligger i samlokalisering med Finstad skole. Dette fordi det letter hverdagen for foreldre som har barn både i skolen og barnehage i forhold til henting og levering. Det er også viktig for barna som er kjent i området når de skal begynne på skolen. I tillegg er dagens plassering av Nordre Finstad barnehage god i forhold til trafikksikkerhet for barn som går eller sykler sammen med foreldre til og fra barnehagen. Nordre Finstad barnehage har over lang tid opplevd god søkermasse, noe som tilsier at det er en beliggenhet foreldre setter pris på i dag. Barnehagens beliggenhet og nærhet til skolen er også viktig i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Nærheten gir en ekstra trygghet i overgangen til skole, barna vet noe mer om hva skole er, noe som er viktig for barna. Her er foreldrenes uttalelser knyttet til utviklingsplaner ved Nordre Finstad barnehage. Personalet er enige i og støtter foreldrenes uttalelser: Barnehagens beliggenhet i dag er verdt å ta vare på. Skjønner at bygningsmassen må utbedres, men nærhet til skolen, flott uteområde og nærhet til der folk bor tilsier at det bør etterstrebes at den skal ligge der den er. Hvis/når det skal bygges nytt, ønsker vi den på samme tomt. Nytt bygg bør kun ha funksjon som barnehage og ikke andre funksjoner eller være lokalisert i underetasjen i en boligblokk. I en overgangsperiode ønskes barnehageplasser i umiddelbar nærhet, eks brakker i Finstad området. Det er viktig med nærhet til Finstad skole og ønsker lokalisering på samme sted eller et sted med samme avstand til skolen, eksempelvis skogsområde bak skolen. Det er flere grunner til dette. Bl.a. logistikken med henting og levering av barn på samme sted, at de som begynner på skolen allerede er kjent i nærmiljøet. Viktig med forutsigbarhet i utbyggingsplaner både i forhold til lokasjon, og tidsplan. Usikkerhet rundt våre barns hverdag kan ofte være en stor påkjenning for oss foreldre.

244 Ved etablering på nytt sted er det ikke ønskelig med en mellomperiode i midlertidig barnehage. Oppføring av midlertidig barnehage kan gi sovepute for utbygger og forsinkelser i oppføring av nytt bygg. Viktig ikke å underdimensjonere barnehagetilbudet i området når det først skal bygges nytt. Det har også kommet inn generelle kommentarer og innspill til barnehageutbygging som ikke nødvendigvis er relatert til selve lokaliseringen av ny Nordre Finstad barnehage. Vi anser det som svært viktig for Ski kommune at boligbygging er stoppet i påvente av barnehageplasser. Da Finstad er et pressområde anser vi forslag til plan som lite ambisiøs i dette området, vi ønsker at tidsplanen utfordres, både for tidspunkt når Vestveien barnehage blir permanent og når ny barnehage i området planlegges bygd (Skogsnarveien?). Av andre konkrete tilbakemeldinger har vi følgende: Vi er skeptiske til at det bygges barnehager og skoler så tett inntil trafostasjonen, vi ønsker at det sees på mulighet for å legge strømlinjene i jorda Vi finner ikke en helt klar status i dagens situasjon, er det tatt hensyn til at det er underdekning i deler av kommunen og at mange ønsker seg barnehageplasser der de ikke får i dag? Eller har de tenkt at nå situasjonen er nullpunktet og lagt planer fremover uten å tenke helt den virkeligheten som allerede ligger der? Det at Ski Øst kan utgjøre boligreserve for Ski er for vagt et argument til at en kan fokusere på bygging her før de andre områdene der det allerede bor folk har inndekning til alle de barna som bor der Fokus NÅ bør være Finstad, så sentrum, så Øst (og at dette må vurderes opp mot en ny statusvurdering underveis) Barnehage i Skogsnarveien (eller nærliggende) bør bygges før utbygging starter av boliger der (vet det nå er stoppet med boligutbygging, men dette skal også fortsette...) Synes forslaget med allerede nå å starte å kjøpe inn tomter er positivt, dette viser at dette ikke bare er ord, ref. utfordringene med Eikeliveien, så bør vi i fremtiden starte før Vi regner med at ønsker og innspill fra SU ved Nordre Finstad barnehage blir tatt hensyn til og at vi er involvert i videre planlegging av barnehageutbygging. Mvh SU, Nordre Finstad barnehage Eirin Schrøder, SU-representant og Leder

245

246 Tilbakemeldinger/kommentarer fra Brukerrådet i Tussestien barnehage vedr. Rapport Barnehagekapasitet i Ski kommune, Høringsutkast Referent: Karin W. Austreim Fint med fokus på løsninger som vektlegger trafikksikkerhet og miljømessige hensyn, oppfordrer til mindre bruk av bil og som prioriterer gangavstand mellom boligområde, barnehage og togstasjon. Men: Hvilke premisser for barnehagedrift skal ligge til grunn? Blir det i kommunal regi, eller blir det private aktører? Det blir det ikke sagt noe om. Skepsis til samlokalisering dersom ikke barnehagene bygges med mulighet for låsing av kontor og avdelinger. En evt. samlokalisering kan gå ut over HMS-prosedyrer og kan gjøre at tilgangen på sensitive opplysninger blir lett tilgjengelig. Hvem skal stå ansvarlig for oppfølging og evt. utleie? Hvis barnehagene må få sørget for å rydde bort ting/lekemateriell og utstyr hvem skal stå ansvarlig for dette? Skal denne oppgaven tilfalle de barnehageansatte på bekostning av tid og samvær med barna? Barnehagestørrelse; Ski kommune går inn for bygging av 5-avdelingsbarnehager, dvs. barnehager med plass til 109 barn, som kan bety tre storbarnsavdelinger á 27 barn, i tillegg til to småbarnsavdelinger á 14 barn. Det er tidligere blitt sendt et brev til rådmannens ledergruppe, hvor det er blitt påpekt hvor lite hensiktsmessig det er med så store barnegrupper med tanke på kvalitet (jfr. brev sendt av Torill Holth og Irene Eriksen Mørk i 2013, da de kommunale barnehagene var organisert i to virksomheter). Eller legges det opp til basebarnehager? Foreldregruppen i Tussestien barnehage er svært skeptiske til ovennevnte forslag hvor det blir antydet bygging av 5-avdelingsbarnehager med kapasitet til så mange barn som avdelingsbarnehager kan bety robusthet med tanke på antall ansatte, utviklingsmuligheter rent faglig og utfordringer ved sykdom og fravær hos personalet, men da med betydelig færre barnehageplasser enn forslaget om 109 plasser. Det uttrykkes også skepsis til at det er kommunen selv som fastsetter barnas innendørs lekeog oppholdsareal. Foreldrene er redde for at dette kan utnyttes dersom det blir utfordringer i form av mangel på barnehageplasser.

247 Forslag til plassering av ny barnehage i boligområde øst for Langhus skole; Skal det bygges flere nye boliger her, og vil det være et reelt behov, ettersom nye Langhus barnehage, slik vi har forstått, fremdeles ikke har utnyttet kapasiteten fullt ut? Hva med boligutbyggingen som foregår i Kongslia/Skansen-området? Ville det ikke vært et behov for en barnehage i tilknytning til dette området, sammen med området Stenfeltskogen og Stenfeltbakken, hvor det også er svært mange småbarnsfamilier? De nærmeste barnehagene her blir Smedsrud og Tussestien. Langhus, Brukerrådet i Tussestien barnehage, på vegne av foreldre og personalet i Tussestien barnehage v/elisabeth Kras, Lars Ellingsen, Anette Bjørnholm Lefstad, Christine Aaserud, Kristin Tørresen og Bente Osmundnes

248 Ski kommune v. Anne Berit Hogstad Idrettsveien Ski Kråkstad IL Fotball v. Kunstgressutvalget c/o Anders Borgen Elveveien Kråkstad Kråkstad, SØKNAD OM KOMMUNALT TILSKUDD TIL KUNSTGRESSBANE Det vises til vedtak i kommunestyret av 10. desember 2014 som lød som følger: kommunedelplanen for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv uttalelse. Prosjektgruppen i Kråkstad IL møtte i Ski Idrettsråd mandag 19. Januar og det ventes uttalelse fra Ski Idrettsråd innen kort tid. I denne forbindelse søker Kråkstad IL om at det bevilges midler slik at kommunestyrets vedtak fra desember kan følges opp med byggestart av kunstgressbanen i Prosjektet har en kostnadsramme som vist i vedlagte tilbud fra Unisport AS og kan kort oppsummeres slik: Prosjektets brutto verdi: ,- Fremforhandlet rabatt/egeninnsats: ,- Prosjektets nettokostnad: ,- Mva refusjon: ,- Spillemidler nærmiljøanlegg: ,- Spillemidler kunstgress: ,- Spillemidler friidrett: ,- Langsiktig tilskudd: ,-

249 I begge halvmåner legges der opp til at det merkes opp og lages områder for ulike idretter. Hvordan disse flatene best utnyttes vil endelig besluttes etter nærmere dialog med Kråkstad IL (hovedlaget) og Kråkstad Skole. For å opprettholde en viss fleksibilitet i endelig valg av spilleflater og tilbud til ulike idretter søkes det derfor om at Ski kommune fullfinansierer prosjektets totalramme på ca kr 8,7 millioner. Kråkstad IL søker om mva-refusjon og spillemidler samt garanterer at alle utbetalinger i denne forbindelse skal tilbakebetales til Ski kommune for å redusere kommunens langsiktige tilskudd til prosjektet. Ved full refusjon vil Ski kommunes langsiktige tilskudd reduseres til ca kr 4,5 millioner. Det kan tillegges at prosjektet er tenkt styrt i samarbeid mellom Kråkstad IL og valg totalentreprenør slik at kommunens bidrag begrenses til finansiering av prosjektet. Dessuten vil Kråkstad IL fortsatt drifte anlegget selv med antatt samme kostnadsramme som i dag. Kunstgressbanen vil derfor ikke føre til økte driftskostnader for Ski kommune. Med vennlig hilsen Anders Borgen For Kustgressutvalget Kråkstad IL Fotball

250 Fra: Ski Idrettsråd Til: Anne Berit Hogstad Kopi: Ann-Kristin Endal; Jarle Yttereng; Linda Rishaug; Mette Kristin Dyrseth; Morten Veiby; Olav Johannessen; Olivier Alexandre Mueller; Stein Rasch; Øivind Elieson; Olivier Alexandre Mueller Emne: Kunstgress Kråkstad. Dato: 24. januar :45:00 Ski kommunestyre har bedt Ski IR om en uttalelse ifb vedtaket om at kunstgressbane i Kråkstad tas inn i handlingsprogrammet for Kråkstad IL la den 19/ frem planene for Ski IR. Ski IR ser at prosjektet vil være veldig positivt for Kråkstad. Anlegget med både kunstgressbane,løpebane og friidrett, vil være tilgjengelig for alle. Det gjelder både idrettslaget,skolen og alle innbyggere i Kråkstad. Derfor stiller Ski IR seg positive til prosjektet. Konklusjonen til Ski IR er at vi støtter prosjektet, selv om prosessen for å få prosjektet inn på handlingsplanen for 2015 har gått utenom det politiske årshjulet. Ski IR ønsker en innstramming av praksis og oppfordrer alle aktører til å følge årshjulet.ski IR vil i fremtiden stille seg kritisk til prosjekter som er innmeldt utenom det politiske årshjulet. Mvh Oddgeir Nummedal Nestleder Ski IR.. -- Se vår hjemmeside: Ski IR -- This was Virus checked by Astaro Security Gateway.

251

252

253

254

255 ÅRSMELDING FOR 2014 Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede i Ski kommune Kommunestyret har valgt Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede, som har bestått av følgende medlemmer i 2014: Ann Kristin Krokan Robert Gjertsen Svein Gaasvik Ingunn Birgitte Rogne Mathis Gundersveen SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner) NFU (Norsk forbund for Utviklingshemmede) NBF (Norges Blindeforbund) SAFF (Ski aktivitetslag for funksjonshemmede) HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) Vibeke M. Melstrøm 1. vara SAFO (Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner) Arne Kolstadbråten 2. vara NFU (Norsk forbund for Utviklingshemmede) Bjarne Skogheim 3. vara NBF (Norges Blindeforbund) Ole Eivind Skogheim 4. vara LPP (Landsforeningen for pårørende innen psykiatri) Anne Bjørg Treekrem 5. vara HLF (Hørselshemmedes Landsforbund)

256 Årsmelding for 2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Representanter oppnevnt av kommunestyret: Hans Martin Larssen Leder H Åse Kirkerød Medlem KrF Thorbjørn Pedersen Medlem PP Kristoffer Martinsen 1. vara FrP Jostein Nyhammer 2. vara H Katrine Behsert 3. vara FrP Anne May Haugland 4. vara H Inger Lise Andresen Nestleder AP Jalal Al-Mustafa Medlem SP Gry Lybeck Kjernli 1. vara AP Bård Egil Hogstad 2. vara SV 2

257 Årsmelding for 2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Budsjett og regnskap Rammen for 2014 har dekket møtegodtgjørelse, annonsering, deltakeravgifter og eventuelle kjøregodtgjørelser. Rammen dekker behovet. Møtevirksomhet Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede hadde 10 møter i Alle møter var åpne for publikum. Møtene avholdes i Ski rådhus. Rådmannen besørger sekretariat. Antall saker behandlet i 2014 Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede hadde 34 politiske saker til behandling. I tillegg kom orienteringer og eventuelt-saker. De viktigste sakene i 2014 RFF-3/14 Ferietilskudd for funksjonshemmede ( ) RFF-4/14 Boligsosial handlingsplan ( ) RFF-16/14 Assistent på medisinsk grunnlag i SFO ( ) RFF- Taktile markeringer og lyd/lysregulerte fotgjengerfelt i Ski ( ) RFF-29/14 Kommunal transportordning til arbeids- og dagtilbud ( ) RFF-33/14 Budsjett og handlingsplan ( ) Følgende virksomheter/fagavdelinger har sendt saker til Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede Plan-, Bygg- og Geodata Samhandlingsenheten Boligkontoret Kultur og fritid Fellestjenester Grunnskolene Dagsentre Pedagogisk virksomhet Rådmannens stab Økonomi 3

258 Årsmelding for 2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Rådet for Likestilling av Funksjonshemmedes uttalelser - RFF-3/14 Ferietilskudd for funksjonshemmede ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede støtter de nye kriterier for tildeling av ferietilskudd for ledsagere til funksjonshemmede, men ber om at; Formuegrensen i punkt 3 i «Kriterier for å kunne tilstå ferietilskudd» settes til kr ,- i ubunden kapital. Punkt 9 i «Vilkår knyttet til administreringen av ordningen» strykes. Punkt 3 i forslag til vedtak endres til: Den nye ordningen med ferietilskudd evalueres neste år.» - RFF-9/14 Detaljregulering av Kråkstad nord ( ) «Det bør tas inn en konkret pasus om universell utforming i reguleringsbestemmelsen 3a. For øvrig tas saken til orientering.» - RFF-13/14 Reguleringsplan tursti Ski-Haugbro ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede forutsetter at det blir lagt til rette for universell utforming, og at det blir tilpasset bevegelseshemmede med bl.a. hvilepunkter i stigninger. Med henvisning til SWECOs rapport side 13, mener Rådet for likestilling av funksjonshemmede at dette skal være en belyst turvei. Rådet for likestilling tar saken til orientering.» - RFF-14/14 Detaljregulering for Vardåsveien 3 og 36 (Ski sykehus), del av Vardåsveien og Langhusveien - lokalmedisinsk senter ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede foreslår at det legges til rette for minimum tre HC parkeringsplasser i umiddelbart nærhet av inngangen. Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.» - RFF-17/14 Etablering av Solbakken borettslag ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede anmoder administrasjonen om å gå igjennom språkbruken, f.eks. i forhold til psykisk og fysisk utviklingshemmede, med tanke på mest mulig presise formuleringer. Rådet for likestilling av funksjonshemmede tiltrer i øvrig forslag til vedtak.» - RFF-19/14 Oversikt over kommunens folkehelse- og forebyggende arbeid ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede presiserer at de ulike tiltakene rettet mot folkehelse og forebyggende arbeid må være tilbud som alle, uansett funksjonsgrad, kan nytte gjøre seg. Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.» - RFF-22/14 Årsberetning 2013 ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede registrerer med tilfredshet at kommunen i rekrutteringsprosesser har fokus på likebehandling av søkere, men mener at det i fremtiden er viktig å legge enda større vekt på å rekruttere mennesker med nedsatt funksjonsevne, på samme måte som for søkere med innvandrerbakgrunn. Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken til orientering.» - RFF-25/14 Reguleringsplan for fortau i Eikeliveien ( ) «Med hjemmel i plan- og bygningslovens legges forslag til reguleringsplan for fortau i Eikeliveien ut til offentlig ettersyn. 3 i reguleringsbestemmelsen, Universell utforming, erstattes av kommuneplanbestemmelsene 5.» 4

259 Årsmelding for 2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede - RFF-27/14 Oppføring av 3 boligblokker Jettegryta 1 Gnr.107 Bnr.1129 ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede ønsker at punkt 2.12 i reguleringsbestemmelsene skal endres slik; «minst 10 % av parkeringsplassene skal legges til rette for funksjonshemmede. Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken i øvrig til orientering» - RFF-29/14 Kommunal transportordning til arbeids- og dagtilbud ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede registrerer med tilfredshet at det kommer en slik sak som tar inn over seg hele sakskomplekset, og støtter helhjertet forslag til vedtak.» - RFF-30/14 Reguleringsplan for tursti Ski-Haugbro 1.gangsbehandling og vedtak av planprogram ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede forutsetter at et slikt nyanlegg følger kravene til universell utforming i forhold til diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.» - RFF-33/14 Budsjett og handlingsplan ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede ser med bekymring på de foreslåtte kuttene i forhold til avlastningstiltak; under punktet Miljøarbeidertjenestens budsjett. Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken i øvrig til orientering.» - RFF-34/14 Reguleringsplan for Jettegryta 1 2. gangs behandling ( ) «Rådet for likestilling av funksjonshemmede ønsker å presisere at Ski kommunes byggeforskrift om universell utforming også skal innebære at man tar hensyn til kravene i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven om universell utforming. Rådet for likestilling av funksjonshemmede tar saken i øvrig til orientering-» I de øvrige saker ble forslag til vedtak tiltrådt eller saken tatt til orientering. Saker der Rådet for Likestilling av funksjonshemmedes tilrådninger og uttalelser har blitt tatt hensyn til RFF-35/13 Kommunal transportordning for ansatte på Empo AS ( ): - Utvalg for omsorg og helses uttalelse til Formannskapet OH-46/14 Kommunal transportordning til arbeids- og dagtilbud ( ); 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene. Utgiftene bakes inn i driftsbudsjettet som vedtas av kommunestyret i desember Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond. - Formannskapets innstilling til Kommunestyret FSK-88/14 ( ); 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene. Utgiftene bakes inn i driftsbudsjettet som vedtas av kommunestyret i desember Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond 5

260 Årsmelding for 2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede - Kommunestyrets vedtak KST-121/14 ( ); 1. Det foretas en individuell vurdering av søkernes behov basert på helsemessige utfordringer, ved tildeling av transporttilbud til arbeid på Empo AS. Tilsvarende gjøres for søkere som får tilbud i kommunens dagsentrer eller på arbeid- og aktivitetsavdelingen på Dagbo. 2. Kommunens etablerte transporttjeneste ivaretar de nye oppdragene. Utgiftene bakes inn i driftsbudsjettet som vedtas av kommunestyret i desember Det kjøpes inn buss til formålet. Utgiftene på 1 mill. kroner, dekkes via disposisjonsfond. RFF-3/14 Ferietilskudd for funksjonshemmede ( ); - Utvalg for omsorg og helses innstilling til Kommunestyret OH-2/14 ( ): Formuegrensen i punkt 3 i «Kriterier for å kunne tilstå ferietilskudd» settes til kr ,- i ubunden kapital. Punkt 9 i «Vilkår knyttet til administreringen av ordningen» strykes. Punkt 3 i forslag til vedtak endres til: Den nye ordningen med ferietilskudd evalueres neste år. - Kommunestyrets vedtak KST-4/14 ( ): 1. Evalueringen av ordningen med ferietilskudd for funksjonshemmede tas til orientering. 2. Nye kriterier for tildeling av ferietilskudd for ledsagere til funksjonshemmede vedtas med følgende endringer: - Formuesgrensen i punkt 3 i «Kriterier for å kunne tilstå ferietilskudd» settes til kr i ubunden kapital. - Punkt 9 i «Vilkår knyttet til administreringen av ordningen» strykes. 3. Den nye ordningen med feriestilskudd evalueres neste år. RFF-13/14 Reguleringsplan tursti Ski-Haugbro ( ); - Plan og byggesaksutvalgets vedtak PBU-15/14 ( ): ( ) Det forutsettes at hensynet til universell utforming ivaretas i det videre planarbeidet. RFF-25/14 Reguleringsplan for fortau i Eikeliveien ( ); - Plan og byggesaksutvalgets vedtak PBU-36/14 ( ): Med hjemmel i plan- og bygningslovens legges forslag til reguleringsplan for fortau i Eikeliveien ut til offentlig ettersyn. Endring i reguleringsbestemmelser 3: Fortauet skal være universelt utformet. Kommuneplanbestemmelsenes 5 om universell utforming skal legges til grunn. RFF-27/14 Oppføring av 3 boligblokker Jettegryta 1 Gnr.107 Bnr.1129 ( ); - Plan og byggesaksutvalgets vedtak PBU-28/14 ( ): ( ) Som et tillegg i reguleringsbestemmelsene punkt minst 10% av parkeringsplassene skal legges til rette for funksjonshemmede. ( ) 6

261 Årsmelding for 2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede RFF-33/14 Budsjett og handlingsplan ( ); - Formannskapets innstilling til Kommunestyret FSK-93/14 ( ): Felles forslag fra H, FRP, PP og KRF om justering av driftsbudsjettet, der et av punktene er: Avstå fra reduksjon av miljøarbeidertjenesten. ( ) Felles forslag fra H, FRP, PP og KRF innstilles med 6 mot 5 stemmer. ( ) - Kommunestyrets vedtak KST-125/14 ( ): Felles forslag fra H, FRP, PP og KRF om justering av driftsbudsjettet, der et av punktene er: Avstå fra reduksjon av miljøarbeidertjenesten. ( ) Fellesforslag fra H, FRP, PP og KRF om justering av driftsbudsjettet ble vedtatt. ( ) Orienteringer til Rådet for Likestilling av Funksjonshemmede Evaluering vedrørende støttekontakter, Rafael Vo, virksomhetsleder Miljøarbeidertjenesten. Arbeidet til Ressursgruppen for universell utforming i Ski, Hege Narvåg, leder for ressursgruppen. Status på sak om kommunal transportordning for ansatte på EMPO AS, Eli Thomassen, kommunalsjef. Status på videre fremdrift av Lokal medisinsk senter (LMS), Eli Thomassen, kommunalsjef. Utdyping av Boligsosial handlingsplan, Eli Thomassen, kommunalsjef og Rafael Vo, virksomhetsleder Miljøarbeidertjenesten. Posten Norges svar på henvendelsen fra Rådet for likestilling av funksjonshemmede ang. postkasse for utgående post i Kirkeveien 3, Hans Martin Larssen, leder. Ski kommune har lagt til rette for å håndtere frankert, utgående post for beboere i Kirkeveien 3, som en del av kommunens øvrige posthåndtering, med en foreløpig prøveperiode på tre måneder, Audun Fiskvik, rådmann. Hvordan Ski kommune har arbeidet med universell utforming i den siste tiden, og har tenkt å arbeide fremover. Ressursgruppen for universell utforming i Ski, ved medlemmene for sine respektive virksomheter. Hvordan Ski kommune ivaretar aktivitets- og rapporteringsplikten i h.h.t. diskrimineringsog tilgjengelighetsloven, Audun Fiskvik, rådmann. Hva Ski kommune gjør for å tilrettelegge for funksjonshemmede i perioden med stor anleggsvirksomhet i Ski sentrum de kommende årene, Audun Fiskvik, rådmann. 7

262 Årsmelding for 2014 Rådet for likestilling av funksjonshemmede Saker Rådet for likestilling av funksjonshemmede har tatt opp på eget initiativ Tilstanden ved skolene i Ski kommune, med tanke på tilgjengelighet for bevegelseshemmede. Redegjørelse ved Audun Fiskvik, rådmann ( ) Hva gjør Ski kommune for å tilrettelegge gang traséer for bevegelses- og orienteringshemmede i perioden fremover, med høy anleggsvirksomhet i Ski sentrum. Redegjørelse ved Audun Fiskvik, rådmann ( ) Spørsmål til Frisklivssentralen, ang. beliggenhet, fysisk tilrettelegging og tilbud for funksjonshemmede, og økt fokus hos fastlegene med tanke på henvisning til Frisklivssentralen. Redegjørelse ved Audun Fiskvik, rådmann ( ) Evaluering av ny ordning på godtgjørelse til støttekontakter. Redegjørelse ved Audun Fiskvik, rådmann ( ) Håndtering av utgående post for beboerne i Kirkeveien 3, etter at Posten Norge fjernet den røde kassa. Redegjørelse ved Audun Fiskvik, rådmann ( ) Taktile markeringer og lyd/lysregulerte fotgjengerfelt i Ski. Redegjørelse ved Audun Fiskvik, rådmann ( ) Tilrettelegging for funksjonshemmede på restaurant Jams. Dialog med daglig leder, Mehmet Selik, om å utarbeide planer for å gjøre uteområdet tilgjengelig for funksjonshemmede ( ) Hvordan ivaretar Ski kommune aktivitets- og rapporteringsplikten i h.h.t. diskrimineringsog tilgjengelighetsloven: Redegjørelse ved Gruppen for universell utforming i Ski ( ) og Audun Fiskvik, rådmann ( ) Rådet for likestilling av funksjonshemmede etterlyste å få rapportene om hhv. Skolekapasitet i Ski by og Barnehagekapasitet i Ski kommune til behandling. Andre aktiviteter i Rådet for likestilling av funksjonshemmede Deltakelse på dagskonferansen for kommunale råd for funksjonshemmede i Akershus, Oslo 07. april. Arrangør: Fylkeskommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Deltakelse på kurs; Universell utforming, 17. september. Arrangør: Ressursgruppen for universell utforming i Ski 8

263 ÅRSMELDING FOR 2014 Eldrerådet i Ski kommune Eldrerådet i Ski kommune Kommunestyret har valgt Eldrerådet, som har bestått av følgende medlemmer i 2014: Kråkstad menighetspleie Medlem: Edgar Berger Vara: Britt Bredal Langhus 60+ Medlem: Irene Oseth Vara: Berit Bilet Siggerud Pensjonistforening Medlem: Gertrud Lüthcke Vara: Tor Bratager Hygge og Reiseklubben Medlem: Liv Karin Dahle Vara: Lillian Schou Johansen Hyggelaget i ØB Medlem: Ingrid Faarlund Vara: Fritz Bjørge Ski pensjonistforening Medlem: Ivar Kirkeng Vara: Inger Langhaug Representanter oppnevnt av kommunestyret: Medlem: Turid Johansen (AP) Vara: Dagfinn Thoresen (AP) Medlem: Vara: Karin Skage (PP) Anne Iren Brynildsen (KrF)

264 Årsmelding for 2014 Eldrerådet i Ski kommune Budsjett og regnskap Rammen for 2014 har dekket møtegodtgjørelse, annonsering, deltakeravgifter og eventuelle kjøregodtgjørelser. Rammen dekker behovet. Møtevirksomhet Eldrerådet hadde 8 møter i Alle møter var åpne for publikum. Møtene avholdes i Ski rådhus. Rådmannen besørger sekretariat. Antall saker behandlet i 2014 Eldrerådet hadde 28 politiske saker til behandling. I tillegg kom orienteringer, eventuelt saker og forberedelser til bl.a. Eldredagen. De viktigste sakene i 2014 ELD 4/14 Follo lokalmedisinske senter og legevakt ( ) ELD-5/14 Måling av brukertilfredshet - hjemmetjenesten 2013 ( ) ELD 6/14 Måling av brukertilfredshet - Langhus bo- og servicesenter 2013 ( ) ELD 7/14 Måling av brukertilfredshet Solborg bo- og aktivitetssenter 2013 ( ) ELD 13/14 Uttalelse vedr. nedleggelse av palliativ avdeling på Ski sykehus ( ) ELD 23/14 Ekstra midler tildelt av kommunestyret til hjemmeboende eldre ( ) ELD 24/14 Rehabilitering av 56-bygget på Solborg ( ) ELD 25/14 Prioriteringer innen omsorgstjenesten ( ) ELD 26/14 Middagslevering til hjemmeboende ( ) ELD 28/14 Budsjett og handlingsplan ( ) Orienteringer til Eldrerådet Ekstra midler tildelt av kommunestyret til hjemmeboende eldre, v/ kommunalsjef Eli Thomassen Rehabilitering av 56-bygget på solborg, v/ kommunalsjef Eli Thomassen Prioriteringer innen omsorgstjenesten, v/ kommunalsjef Eli Thomassen Middagslevering til hjemmeboende, v/ kommunalsjef Eli Thomassen Budsjett og handlingsplan , v/ rådmann Audun Fiskvik 2

265 Årsmelding for 2014 Eldrerådet i Ski kommune Eldrerådets uttalelser ELD 4/14 Follo lokalmedisinske senter og legevakt ( ); «Eldrerådet ønsker et samarbeid om Follo lokalmedisinsk senter og legevakt med de andre Follo kommunene.» ELD 23/14 Ekstra midler tildelt av kommunestyret til hjemmeboende eldre ( ); «Kommunestyrets bevilgning på kr , til trivsels- og sosialiseringstiltak for hjemmeboende eldre, benyttes til trivselsfremmende tiltak i regi av Frivilligsentralen.» ELD 24/14 Rehabilitering av 56-bygget på solborg ( ); «Det bør legges til rette for at alle avdelingene kan se hovedinngangsdøren via kamera, og betjene den fra avdelingene utenfor vanlig åpningstid, i forbindelse med rehabiliteringen av 56-bygget på Solborg. Eldrerådet tar saken i øvrig til orientering» ELD 26/14 Middagslevering til hjemmeboende ( ); «Eldrerådet ønsker at kommunal middagslevering til hjemmeboende opprettholdes.» ELD 27/14 Kommunal transportordning til arbeids- og dagtilbud ( ); «Eldrerådet er positive til saken, og støtter rådmannens forslag om kommunal transportordning til arbeids- og dagtilbud.» I de øvrige saker ble forslag til vedtak tiltrådt eller saken tatt til orientering. Andre aktiviteter i Eldrerådet Ny henvendelse til Ruter AS ang å åpne en rute på lørdager for linje 971 Ski terminal Hebekk Finstad Salmakertunet - Ski terminal, Gav et meget positivt resultat: Ny ruteplan fra juni 2015 vil omfatte utvidelse av bl.a. linje 971, med avgang hver time på lørdager Deltakelse på kurs Eldrerådets rolle og funksjoner, Temamøte Lokalmedisinsk senter (LMS), Dialogkonferanse Veien til et aldersvennlig samfunn, Møte Kulturhistorisk stedsanalyse av Ski sentrum, Ledermøte eldrerådene i Follo, Akershus eldreforum 2014, Sikkerhetsuken 2014, uke 37/38, deltakelse i arbeidsgruppa for planlegging og gjennomføring Eldredagen 2014, i samarbeid med de ulike foreningene som er representert i Eldrerådet, Engasjement i arbeidet med å få tilbake den røde postkassa for utgående post i gågata, samt i at det ble etablert en kommunal ordning for utgående post for beboerne i Kirkeveien 3, Fellesmøte for Eldrerådene i Follo, Felles uttalelse fra Eldrerådene i Follo til Akershus universitetssykehus HF vedrørende palliativ avdeling på Ski sykehus, : 1. Palliativ avdeling ved Ski sykehus bør beholdes. Dette av hensyn til pasientenes pårørende som i all hovedsak bor i Follo, og deres mulighet for å besøke sine kjære. 2. Eldrerådene i Follo støtter byggingen av et lokalmedisinsk senter i Ski. Engasjement i å beholde frisørtilbudet i Kirkeveien 3,

266 KONTROLLUTVALGET I SKI Saksutskrift Forvaltningsrevisjonsrapport - Barnevern Saksbehandler: Lene H. Lilleheier Saksnr.: 15/ Behandlingsrekkefølge Møtedato 1 Ski kontrollutvalg 2/ Ski kontrollutvalgs behandling : Bjørn Tore Nedregård presenterte hovedpunktene i rapporten og svarte på utvalgets spørsmål. Votering: Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Ski kontrollutvalgs vedtak : I Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapporten om barnevern til orientering. II Forvaltningsrevisjonsrapporten om barnevern legges fram for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1) Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten om barnevern til orientering. 2) Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatet innen seks måneder. Saksutskriften bekreftes Ås, 27.januar 2015 Lene H. Lilleheier Rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent Follo Interkommunale kontrollutvalgssekretariat Postadresse: Postboks 195, 1431 Ås Besøksadresse: Rådhusplassen (m): FIKS@follofiks.no

267 Tidligere behandlinger Saksfremlegg Sekretariatets innstilling: I Kontrollutvalget tar forvaltningsrevisjonsrapporten om barnevern til orientering. II Forvaltningsrevisjonsrapporten om barnevern legges fram for kommunestyret med følgende forslag til vedtak: 1) Kommunestyret tar forvaltningsrevisjonsrapporten om barnevern til orientering. 2) Rådmannen bes følge opp rapportens anbefalinger og melde tilbake til kontrollutvalget om resultatet innen seks måneder. Vedlegg: Barnevern Ski, endelig rapport.pdf SAKSUTREDNING: Kontrollutvalget vedtok 4. mars 2014 revisjonens forslag til prosjektplan for forvaltningsrevisjon om barnevern. Sekretariatet mener rapporten følger opp formålet og problemstillingene som ble trukket opp i prosjektplanen. Rapporten kan leses på Revisjonen har undersøkt hvordan Ski kommune koordinerer sitt forebyggende arbeid for barn, og hvordan barneverntjenesten ivaretar sine oppgaver etter gjennomførte omorganiseringer. Rapporten gir i hovedtrekk følgende svar på problemstillingene: I hvilken grad har kommunen etablert et tverrfaglig samarbeid som sikrer forebygging og tidlig hjelp til barn som trenger det? Virksomhet «Familiens hus» består av avdeling barnevern og avdeling forebyggende. Helsestasjon og skolehelsetjeneste er plassert i avdeling forbyggende og er sådan et eksempel på brukerrettet organisering. Familiens hus rapporterer til kommunalsjef Kjell-Arne Ekeberg som også har ansvaret for samtlige skoler i kommunen. Kommunen har per i dag ikke god nok oversikt over barn og unges oppvekstvilkår, og det foreligger heller ingen oppvekstplan. Kommunen planlegger å utarbeide dette i 2015 og i tillegg gjennomføre en ungdomsundersøkelse, noe som kan bidra til å styrke den helhetlige planleggingen med forebyggingsarbeidet. Hvordan fungerer det tverretatlige samarbeidet mellom barnevernet og andre offentlige tjenester? Barnevernet utfører et omfattende informasjonsarbeid, og det ser ut til at de ansatte er godt kjent med plikten om å melde bekymring. Medarbeidere fra enkelte virksomheter savner tilbakemelding om resultater av undersøkelser og etterlyser et bedre samarbeid om barn med Vår ref.: 15/00008 Side 2 av 3

268 hjelpetiltak. Det synes å være noen uklarheter i forhold til en gjensidig forståelse av barnevernets taushetsplikt. Revisjonen peker på at barneverntjenesten ikke har en skriftlig rutine for det tverretatlige samarbeidet og anbefaler at dette blir utarbeidet. Har de omstillinger som Ski kommune har gjennomført innenfor barnevernet virket inn på tjenestetilbudet? Kommunen har innført Kvello-metoden som anses å være en anerkjent metodikk. De ansatte besitter et høyt barnevernfaglig kompetansenivå, de deltar i tillegg på årlige kurs/fagdager og det er utarbeidet en kompetanseplan. Frister overholdes i høy grad av barneverntjenesten i Ski sett i forhold til sammenlignbare kommuner. Revisjonen peker på at tiltaksplanene er av god kvalitet, men at sammenhengen mellom planer og evaluering er for svak. De anbefaler en forbedring på området. Revisjonen anbefaler at internkontrollsystemet utvikles slik at det dekker kravene i forskriften. Sekretariatets kommentar til rapporten: Rapporten er oversiktlig og gjennomarbeidet, men vi merker oss at et eget kapittel for konklusjon mangler. Vi mener det fremstår som noe uklart at konklusjon og sammendrag er slått sammen. Revisjonens anbefalinger er tatt inn på side 4 i rapporten og rådmannens uttalelse kan leses på side 31. Ås, 13. januar 2015 Lene H. Lilleheier/s./ sekretær Vedlegg: Barnevern Ski, endelig rapport.pdf Vår ref.: 15/00008 Side 3 av 3

269 FOLLO DISTRIKTSREVISJON IKS Org.nr MVA DELTAKERKOMMUNER: ENEBAKK - FROGN NESODDEN - OPPEGÅRD - SKI - ÅS BARNEVERN - SAMARBEID OG KVALITET Forvaltningsrevisjonsrapport - Ski kommune (Illustrasjonsfoto: Microsoft/Fotolia.) Ski, Parkaksen 6, Postboks 3010, 1402 Ski, tlf , revisjonen@follodr.no

270 Innhold 1 INNLEDNING SAMMENDRAG KONKLUSJON KOMMUNENS FOREBYGGING OG TIDLIG HJELP TIL BARN BARNEVERNETS SAMARBEID TVERRFAGLIG EFFEKT AV OMSTILLING I KOMMUNENS BARNEVERN ANBEFALINGER FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNING INFORMASJON OM REVIDERT ENHET ORGANISERING METODE METODE GENERELT METODE I DETTE PROSJEKTET KOMMUNENS FOREBYGGING OG TIDLIG HJELP TIL BARN REVISJONSKRITERIER FAKTA VURDERING BARNEVERNETS SAMARBEID TVERRFAGLIG REVISJONSKRITERIER FAKTA Barneverntjenestens informasjonsarbeid Bekymringsmeldinger Helsestasjon og skolehelsetjenestes synspunkter Spørreundersøkelse VURDERING EFFEKT AV OMSTILLING I KOMMUNENS BARNEVERN REVISJONSKRITERIER FAKTA Kompetansenivå Fristoverholdelse Tiltaksplaner Internkontroll VURDERING LITTERATUR VEDLEGG 1: SKJEMA FOR BEKYMRINGSMELDING VEDLEGG 2: RÅDMANNENS UTTALELSE TIL RAPPORTEN Follo distriktsrevisjon: Barnevern Ski kommune 2

271 1 INNLEDNING Forvaltningsrevisjon er en lovpålagt oppgave for kommunene etter Lov om kommuner og fylkeskommuner av med endringer av (Kommuneloven). Formålet med forvaltningsrevisjon er nedfelt i Kommunelovens 77 nr. 4: "Kontrollutvalget skal påse at kommunens eller fylkeskommunens regnskaper blir revidert på en betryggende måte. Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltningen foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematisk vurdering av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon)". Kontrollutvalget i Ski kommune vedtok i møte en skisse til et forvaltningsrevisjonsprosjekt om kommunens barnevern. Follo distriktsrevisjon fremla prosjektplan i møte (sak 10/14). Kontrollutvalget godkjente prosjektplanen med problemstillinger. Prosjekt barneverntjenesten samarbeid og kvalitet ble dermed bestilt fra Follo distriktsrevisjon. Prosjektet er utført av forvaltningsrevisor Didrik Hjort og avdelingsleder Bjørn Tore Nedregård. Vi takker for godt samarbeid med Ski kommune i prosjektet. 2 SAMMENDRAG KONKLUSJON I dette forvaltningsrevisjonsprosjektet har vi gjennomgått Ski kommunes barneverntjeneste med fokus på forebygging, tverretatlig samarbeid og gjennomførte omstillinger. Follo distriktsrevisjon har følgende konklusjoner på problemstillingene: 2.1 Kommunens forebygging og tidlig hjelp til barn Ski kommune har etablert et tverrfaglig samarbeid som sikrer forebygging og tidlig hjelp til barn som trenger det. Samlingen av virksomheter som arbeider med barn og unge under kommunalsjef for oppvekst, herunder virksomheten Familiens hus med avdelingene forebyggende og barnevern, tilrettelegger for helhetlig ansvar for oppvekstvilkår forankret i ledelsen. Kommunen har ikke dokumentert tilstrekkelig oversikt over oppvekstmiljøet i Ski og temaet er ikke i tilstrekkelig grad omfattet av kommunens planverk. Kommunen har imidlertid planer for å gjennomføre en ungdomsundersøkelse og utarbeide en oppvekstplan i 2015, noe som vil styrke helhetlig oversikt og plan i kommunens arbeid med barn og unges oppvekstvilkår. 2.2 Barnevernets samarbeid tverrfaglig Det er etablert et fungerende tverrfaglig samarbeid mellom barneverntjenesten og andre kommunale og statlige tjenester. Barneverntjenesten gjennomfører samarbeidsmøter der de informerer om sitt arbeid og kommunalt ansattes meldeplikt. Barneverntjenesten mottok ca. 302 bekymringsmeldinger i 2014, hvorav 22 % kom fra kommunale virksomheter utenom barneverntjenesten selv. Kommunale meldere er fornøyd med tilbakemeldinger på innsendte bekymringsmeldinger og utfallet av undersøkelser, men mindre fornøyd med den løpende informasjonen om barneverntjenestens hjelpetiltak. Utvikling av skriftlige prosedyrer for informasjon og samarbeid kan bidra til å avklare forventninger til hvordan samarbeidet bør fungere. Follo distriktsrevisjon: Barnevern Ski kommune 3

272 2.3 Effekt av omstilling i kommunens barnevern Omstillinger som Ski kommune har gjennomført i og rundt avdeling barnevern, har hatt positiv virkning for avdelingen: Barneverntjenesten holder et høyt barnevernfaglig kompetansenivå. Alle barnevernkonsulenter har Bachelor-grad; de fleste er barnevernpedagoger. Kompetanseplan foreligger, og personalet deltar på årlige kurs og fagdager. Barneverntjenesten har høy fristoverholdelse. 8,3 % av undersøkelsene overskred fristen på tre måneder i 2013, noe som er klart bedre enn sammenliknbare kommuner. Tiltaksplaner har god kvalitet, men sammenhengen mellom tiltaksplan og evaluering er av og til svak. Evalueringsnotatene inneholder ofte gode situasjonsbeskrivelser, men det fremkommer ikke alltid at dokumentet er en evaluering, og tiltaksplan og evaluering har ofte avvikende struktur slik at måloppnåelse ikke evalueres systematisk. Oppfølgingen av barna gjennom tiltaksplaner og evalueringer har etter revisjonens vurdering noe mangelfull presisjon. Internkontroll skjer gjennom bruk av fagsystemet Familia og ved at retningslinjer og rutinebeskrivelser for barneverntjenestens arbeid er tilgjengelig i kommunens kvalitetssystem Kvalitetslosen. Dokumentene omhandler saksbehandlingsprosedyrer, områder i barneverntjenesten hvor det er fare for svikt, mål for forbedringsarbeidet og forbedringstiltak m.m. Internkontrollsystemet mangler dokumentasjon for enkelte av de områder som internkontrollforskriften stiller krav om. Systemer er under utvikling, og det samme gjelder medarbeidernes bruk av det. 3 ANBEFALINGER Follo distriktsrevisjon anbefaler Ski kommune å vurdere følgende tiltak: Barneverntjenesten bør vurdere egne rutiner for tilbakemelding til offentlig melder, innenfor lovens muligheter og begrensninger. Dette gjelder spesielt vurderingen av om tjenesten av hensyn til videre oppfølging av barnet bør gi melder tilbakemelding om tiltakene som iverksettes. Sammenhengen mellom tiltaksplaner og evaluering bør forbedres. Ved utforming av tiltaksplaner bør barneverntjenesten legge vekt på å utvikle gode målformuleringer som grunnlag for systematisk evaluering av om tiltakene virker ut fra angitt mål. Saksbehandlingsprosedyrer for barnevernkonsulenter og rutiner for samarbeid innad i Familiens hus og overfor andre virksomheter bør i noe større grad nedfelles i skriftlige retningslinjer og rutiner i kvalitetssystemet. Internkontrollsystemet bør utvikles slik at det dekker kravene i internkontrollforskriften. Ski, Steinar Neby Revisjonssjef Bjørn Tore Nedregård Avdelingsleder forvaltningsrevisjon Follo distriktsrevisjon: Barnevern Ski kommune 4

273 4 FORMÅL, PROBLEMSTILLINGER OG AVGRENSNING Ski kommunes kontrollutvalg har bestilt et forvaltningsrevisjonsprosjekt med følgende formål: "Formålet med prosjektet er å undersøke hvordan Ski kommune har koordinert sitt forebyggende arbeid for barn, og hvordan barneverntjenesten ivaretar sine oppgaver etter gjennomførte omorganiseringer." Bestillingen angir tre problemstillinger: 1. "I hvilken grad har kommunen etablert et tverrfaglig samarbeid som sikrer forebygging og tidlig hjelp til barn som trenger det? 2. Hvordan fungerer det tverretatlige samarbeidet mellom barnevernet og andre offentlige tjenester? Hvilke rutiner er etablert, og hva mener ulike samarbeidspartnere om samarbeidet? Hvordan fungerer informasjons- og kunnskapsdeling? 3. Har de omstillinger som Ski kommune har gjennomført innenfor barnevernet, virket inn på tjenestetilbudet? Er kompetansenivået tilfredsstillende? Holdes lovpålagte frister for tiltak? Holder tiltaksplaner tilstrekkelig kvalitet? Har tjenesten en fungerende internkontroll?" Revisor presiserer følgende til problemstilling nr.: 1. Tverrfaglig samarbeid for forebygging er et ansvar for mange kommunale instanser - barnehager, skoler, helsestasjoner - utfra diverse lovverk. Eksternt samarbeid med statsetatene politi og barne- og ungdomspsykiatri, samt lokale lag og foreninger, omtales kun kort i rapporten. 2. Barneverntjenestens samarbeid med andre kommunale instanser, som helsetjeneste for barn/unge, barnehager, skoler, pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT), er temaet her. Hvordan oppfatter samarbeidspartnere at samarbeidet fungerer? Ordet "tverretatlig" erstattes en del steder med "tverrfaglig", da kommunen ikke er organisert i etater. 3. Omstillinger innenfor barnevernet henger sammen med omorganisering på høyere organisatoriske nivåer. 5 INFORMASJON OM REVIDERT ENHET ORGANISERING Ski hadde en befolkningsvekst på 235 innbyggere (+0,8 %) i 2013 og hadde innbyggere per Ski kommune har sum frie inntekter på 1,44 mrd. kr i budsjett Administrativ organisering omfatter rådmann og tre kommunalsjefer, samt 32 virksomheter 1 : 1 Virksomhetene er grunnleggende enhet - resultatenhet - i Ski kommunes organisasjon. Virksomheters navn skrives i denne rapport med stor forbokstav, for tydelighetens skyld. Follo distriktsrevisjon: Barnevern Ski kommune 5

274 Nettverk oppvekst (venstre kolonne i organisasjonskartet) ledes av kommunalsjef Kjell-Arne Ekeberg. Familiens hus ble opprettet som virksomhet i januar 2012 med Knut E. Johnsen som virksomhetsleder. Familiens hus har netto driftsutgifter på 59 mill. kr i budsjett Etter en omorganisering har Familiens hus nå følgende organisering: Follo distriktsrevisjon: Barnevern Ski kommune 6