Fra hullet i en isbre øver 330-skvadronen på å redde folk. REDNING SIDE 24 NR OKTOBER FORSVARETS FORUM INTERPRESS NORGE RETURUKE 45

Transkript

1 FORSVARETS FORUM NR OKTOBER RETURUKE 45 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- Fra hullet i en isbre øver 330-skvadronen på å redde folk. REDNING SIDE 24

2

3

4 fotoreportasje 4 OKTOBER 2013 URBAN ØVELSE Skarpskyttere fra Heimevernet beskyttet oljeterminalen på Sjursøya.» OKTOBER

5 fotoreportasje øvelse hovedstad KORNSILO: Tolv etasjer over bakken finner skarpskytterlaget stillinger med utsyn over hele Sjursøya. Oppdraget deres er å observere og stoppe trusler mot oljeterminalen. ANGREP: En bil blir stanset ved porten til oljeterminalen, og en person med pistol blir «skutt» av vaktsoldatene. Etter å ha fått kontroll på situasjonen starter livreddende førstehjelp. Vi har ligget i en observasjonspost i skogen det siste døgnet og studert oljeterminalen. Vi har prøvd å skaffe oss et inntrykk av aktiviteten på området, men den eneste hendelsen var noen fulle sjømenn på vei hjem fra byen, sier Cato Rude-Hansen. Han er lagfører for skarpskytterne som har opprettet stillinger på toppen av en kornsilo på Sjursøya. Sammen med politiet øver soldatene fra HV-O2 objektsikring under Øvelse Hovedstad. Fra posisjonen høyt over bakken dekker de alle veiene inn mot tankanlegget som forsyner hele Østlandet med olje. Politi. Tolv etasjer ned og noen hundre meter bort står Brian Skotnes fra politiet med et satellittbilde over området. Han er objektleder og i ferd med å overlate ansvaret til troppssjef Eivind Bakke fra innsatsstyrke Derby. Utrykningsenheten er ikke stor nok til å opprettholde sikring på et objekt som dette over lengre tid. Vi har bedt om bistand fra Heimevernet og kan derfor frigjøre mannskaper til andre oppdrag. Det er blitt større bevissthet rundt samarbeidet med Forsvaret etter terroraksjonen 22. juli, sier Skotnes. Urbant. På toppen av siloen skanner en av skarpskytterne området gjennom kikkertsiktet. For bare noen minutter siden overtok de posisjonen fra to politimenn. Nå ser de spesielt etter kjøretøy som kan være lastet med sprengstoff. Lagfører Rude-Hansen forteller at det har blitt mer trening i urbane områder for heimevernssoldatene de siste årene. Når vi trener på å avverge terrorangrep, så er det størst sjanse for at dette skjer i byområder. Heldigvis er det ikke slik at HV bare tråkker i skogen lenger. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: KRISTIN ELLEFSEN SAMARBEID: HV-02 tar over ansvaret for vaktholdet etter politiet. Overtakelsen koordineres mellom major Øystein Mjelle (t.h.), troppssjef Eivind Bakke og Brian Skotnes fra Utrykningsenheten i politiet. 6 OKTOBER 2013 OKTOBER

6 FOTO: NORTHROP GRUMMAN Om fem år kan norske offiserer styre Natos overvåkingsdroner. Søker norske piloter 38 FORSIDEN: Redningsmenn fra 330-skvadronen øver på Nigardsbreen. FOTO: ARNE FLAATEN 10 Kort fortalt 12 Kalender 13 Ledelsen 15 tre kjappe 18 Fotoikoner 20 Veteranbyen Bergen 30 Traumebehandling Utland «Den som sitter hjemme, har ingen trening for å bli en «profesjonell pårørende»» CAROLINE NYSTED pårørende FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ FOTO: FORSVARET Meninger 60 Forsvaret og jeg: Kjersti Løken Stavrum «Min store frykt var konsekvensene dersom vi måtte drepe noen» SVEN HALVORSEN oberst FOTO: CHRISTIAN NØRSTEBØ 62 Miniportrett: Kristin Lund 64 Aktiv 70 Miks 75 Forsvarets informasjonssider kultur Et lite stykke Poppe Spillefilmen «Tusen ganger god natt» handler mye om regissør Erik Poppe selv. 66 portrettet Står opp for krigsseilerne Jon Michelet har alliert seg med en general. 50 aktiv Det søte liv Forsvaret kjøper søtt for millioner. 34 aktuelt Skutt av Taliban Ronny Kristoffersen ble skutt på jobb. 22 DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 27. SEPTEMBER 8 OKTOBER 2013 OKTOBER

7 kort fortalt Tre uhell på ei uke Brigade Nord opplevde tre uhell i uke 37: Først landet tre artillerigranater i feil dalføre i Setermoen skytefelt, en opplevelse som virket skremmende på noen ingeniørsoldater som var 1400 meter unna nedslagene. Deretter kjørte en Scania lastebil tilhørende militærpolitiet av veien like ved leiren i Øverbygd (bildet). Heldigvis ble bare seks av de 19 lettere skadd, alle brukte belte, og bilen hadde veltebøyler. Og natt til fredag samme uke ble noen rekrutter nedkjølt under en mestringsøvelse. De hadde vært i gjørmeløypa, og en av karene ble for sikkerhets skyld sendt til sykehus for observasjon. Det er tilfeldig med tre ulykker samme uke, heldigvis var det moderate skader. Vi må være ekstra våkne på sikkerhetsbestemmelsene, sier talsmann Terje Bruøygard i Hæren. Farlig sikring I Hæren har man vinterstid tillatt kasting av handgranater med en liten bit mineteip påfestet slik at hvis det ble en blindgjenger, skulle granaten lett kunne finnes igjen. Men i januar ble en kadett stygt skadet på Terningmoen da teipen hektet seg fast i kasteren. Nå er ulykka gransket, og det innskjerpes at slik teip ikke skal tillates. Sikkerhetsoffiser Rune Wenneberg sier Hæren nå har presisert sikkerhetsbestemmelsene på dette punktet, og at man har lært av ulykken. Den juridiske granskingen av ulykken er ikke avsluttet. Den skadde håper å kunne fortsette på Krigsskolen. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Gode veterankår Veteraner fra internasjonale operasjoner har verken dårligere helse eller økonomi enn folk flest. SPREKE: Hos veteraner flest er helsa god. FOTO: TORGEIR HAUGAARD/FMS Ifølge en ny levekårsundersøkelse sier likevel omtrent halvparten i at de var dårlig forberedt til for eksempel å bearbeide sterke inntrykk, og særlig gjaldt det veteraner fra Libanon. God helse. Levekårsundersøkelsen er den første som tar for seg den helhetlige livssituasjonen til politi- og forsvarsveteraner fra Libanon, Balkan, Afghanistan og Irak/Gulfen. Forekomsten av psykiske lidelser og senskader var marginalt høyere blant forsvarsveteranene enn referansegruppen, henholdsvis ti mot ni prosent. Den generelle helsen var likevel gjennomgående god. Veteraner er en selektert gruppe. At helsen Pilotprosjekt søker barn vurderes som god, kan være et resultat av selkeksjonen, sa Tor Morten Normann fra Statistisk sentralbyrå (SSB) under presentasjonen på Akershus festning. Første undersøkelse. Levekårsundersøkelsen er bestilt av Forvarsdepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet. Av de 3500 forsvars- og politiveteranene som ble trukket ut til undersøkelsen, svarte 63 prosent på intervjudelen, mens 47 prosent besvarte et egenutfyllingsskjema. Hele undersøkelsen kan leses på SSBs hjemmesider. ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Oppbevarte våpen F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag frå Forsvars staben. Bladet har som oppgåve å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har ei fri og uavhengig stilling formulert i Lov om redaksjonell fridom i media og Redaktørplakaten. Inn haldet treng difor ikkje vere uttrykk for kva den politiske eller militære leiinga måtte meine. Medlem av: European Military Press Association F Forsvarets forum ønskjer å rette seg etter reglar for god presse skikk slik desse er nedfelte i Ver Varsam-plakaten. Den som meiner seg ramma av urettmessig omtale i bladet, vert oppmoda til å kontakte redaksjonen. Ein kan også klage til: Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktie trykkeriet AS Ansvarleg redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleiar: GUNN-HILDE KOLSTAD redaksjonelt Forsvaret ved eit vegskille Kva skjer med Forsvaret? Vil forsvarsinteresserte og dei som arbeider der til dagleg, merke at vi får ny regjering og ein ny forsvarspolitikk? Resultatet av stortingsvalet førte til at opposisjonspartia frå førre periode har følgt opp løftet om å skaffe landet ei ny regjering. For oss som er opptatt av forsvarspolitikk, blir det spennande å sjå kva for endringar valutfallet faktisk får for Forsvaret. Vernet om verneplikta og arbeidet for veteranar trur eg vil bli ført vidare utan omsyn til kven som blir forsvarsminister. Det har også tradisjonelt vore stor semje om norsk tryggleiks- og utanrikspolitikk, men freistnaden på å få til eit breitt forlik mellom dei raudgrøne regjeringspartia og opposisjonen stranda da Stortinget i fjor skulle vedta noverande langtidsplan for Forsvaret. Planen gjeld for åra Og det var ikkje berre spørsmålet om kvar basen for dei nye kampflya skal liggje, som det var disputt om da Stoltenberg-regjeringa landa på Ørland. «Ny regjering, men utfordringane er dei same» Kjøp av det amerikansk produserte F 35 er det faktisk stor semje om, syner ein presentasjon vi gjorde her i F i førre nummer. Høgre og Framstegspartiet gir sin tilslutnad ut frå den informasjonen som Stortinget har fått. Dette blir ei av de største investeringane Noreg nokon gong har gjort. Den noverande regjeringa har sett føre at det må ekstraløyvingar til ut over dei årlege forsvarsbudsjetta for å kunne finansiere kjøpet i tillegg til dei milliardane som vert tatt frå den ordinære budsjettramma. Det tyder mindre til andre investeringar og drift dei åra kampflya skal betalast. Høgre og Framstegspartiet vil auke løyvingane til Forsvaret. Partia meiner det er nødvendig for å skape ein reell balanse mellom løyvingar, struktur og oppgåver. I Civita-rapporten «Forsvarspolitikken ved et vegskilje» skriv Nils Holme, tidlegare direktør ved Forsvarets forskningsinstitutt, om ei underfinansiering av Forsvaret. Da rapporten kom ut i vår, førte han til noko debatt, der forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og dei to siste forsvarssjefane deltok. Kostar i realiteten drifta av nye, moderne fartøy, køyretøy og fly meir enn det budsjettet tilseier? I så fall blir det mindre og mindre pengar til å drifte dei, og til å øve med dei konsekvensane det får for beredskapen. Eit grunnleggjande spørsmål har vore om Forsvaret er godt nok førebudd og har kvalifisert personell som kan møte ein krise- eller krigssituasjon her heime. Ei utfordring for den nye forsvarsministeren og regjeringa blir også det økonomiske uføret mange Nato-land i Europa er oppe i. Både dei og USA ventar at Noreg, som er langt betre stilt, bidrar meir. Å vere statsråd med ansvar for dei norske kvinner og menn som vert sende til internasjonale operasjonar, er krevjande. Det veit dei forsvarsministrane som dei siste åra har tatt imot soldatar som har falle eller er blitt såra på oppdrag utanlands. Vi ønskjer den som skal ta over statsrådskontoret i Myntgata, lykke til med utfordringane. Fem vil bli HV-sjef Fem har vist interesse for stillingen som ny generalinspektør i Heimevernet (GIHV). De fem er: Brigader Barthold Hals (56), brigader John Einar Hynaas (57), brigader Geir Olav Kjøsnes (58), brigader Tor-Rune Raaby (56) og flaggkommandør Ketil Olsen (53). Arbeidsutvalget for Landsrådet i Heimevernet har intervjuet søkerne, og 24. september ble innstilling til forsvarsministeren avgitt. Utnevnelse av ny GIHV er ventet i midten av oktober. 10 OKTOBER 2013 For å få bedre tiltak rettet mot barn og ungdom av veteraner, søker Pilotprosjekt Østerdalen etter barn og unge bosatt på Østlandet med foreldre som har deltatt i internasjonale operasjoner de siste årene. De må være mellom 6 og 18 år. Målet er å få innsikt i hvilke erfaringer og opplevelser barna sitter med. Vi håper å få gjennomført samtaler og kvalitative intervjuer av den gruppen som blir berørt når foreldrene reiser ut det kan blant annet bidra til forebyggende tiltak, sier masterstudent Hilde Lindboe som er tilknyttet prosjektet. En soldat er i Sør-Østerdal tingrett dømt til fengsel i 75 dager for promillekjøring og ulovlig oppbevaring av våpen og ammunisjon. Han ble også ilagt en bot på fem tusen kroner og fratatt førerkortet. Retten ser det som straffe - skjerpende at promillekjøringen medførte et trafikkuhell. I bilen oppbevarte tiltalte skarp ammunisjon og fire sjokkhåndgranater. Både tiltalte og hans passasjer måtte til sykehus. Soldaten er ikke lenger tilknyttet Forsvaret. Det er alvorlig at en person tilegner seg og oppbevarer våpen og ammunisjon ulovlig, sier fungerende førstekrigsadvokat Lars Morten Bjørkholt. 20 år siden 5105 nydimitterte soldater sto uten jobb ved utgangen av august Nærmere halvparten hadde gått ledige i mellom fire og tolv uker. Marius Johansen var blant de heldige som hadde jobb å gå til. Men tre dager før dimisjon fikk han vite at han hadde fått gal dimmedato. Dette resulterte i at arbeidsgiveren hans ansatte en annen i stedet. Mangel på leger og piloter til å avløse dem som skulle reise til byen Tuzla i Bosnia, skapte hodebry for Forsvaret allerede før de første mannskapene var på plass. Den første kontingenten skulle vare i hele sju måneder, mens flere personer hadde kontrakter på bare en eller to måneder. Behovet for kirurger og anestesileger var vanskeligst å dekke. 50 år siden Det ble langt flere utskrevne i Gaza-kontingenten enn planlagt. Planen var at personellet til oktoberkontingenten skulle dekkes av vervede og bare noen få utskrevne spesialmannskaper fra stående avdelinger. Tilgangen på vervede sviktet, og av en total styrke på 500 måtte i alt 175 mann hentes fra stående avdelinger. I de fleste avdelinger i Luftforsvaret og Sjøforsvaret var fire måltider pr. dag for soldatene en selvfølge. Men i Hæren manglet det fjerde kveldsmåltidet. Det kom på plass etter påtrykk fra flere hold, blant andre Norges Husmorforbund. Etter en forsøksordning viste det seg at hærsoldatene var en smule småspiste. Bare ti prosent benyttet seg av muligheten for et fjerde måltid. OKTOBER

8 dette skjer oktober ledelsen Vernepliktens rolle og Forsvarets praktisering av førstegangstjenesten er igjen tema for debatt. MØTE OG SEMINAR 7/10: Nils Holme om forsvarspolitikk og operativ evne i Oslo Militære Samfund. 8/10 Årskonferanse i European Military Press Association, Helsinki. 10/10: Konferanse i Bergen på verdsdagen for psykisk helse med tema veteranhelse. 11/10: Nupi-seminar, islam utan ekstremistar, Oslo /10: Flo sin forsyningskonferanse på Bardufoss. 22/10: Kebnekaise-rapporten leggast fram /10: Kurs i førstehjelp ved sjølvmordsfare på Sessvoll /10: Forsvarsministermøte i Brussel /10: Nasjonal veterankonferanse i Bergen. 23 og 30/10: Pensjonsseminar i Oslo. 28/8: Eldbjørg Løwer om hemmelege tenester i Oslo Militære Samfund /10: Velferdsseminar i Bodø. 29/10: Hans-Wilhelm Steinfeld i Bergen Militære Samfunn om utviklinga i Russland. 29/10: FFI-forum om ubemanna system /10: Øvingskonferanse på Jørstadmoen. 31/10-1/11: Nordisk forsvarssjefsmøte i Finland. KULTUR 10/10: Forsvarets musikkorps Nord-Noreg spelar i Tromsø - med hurtigruta nordover mot Kirkenes og Murmansk. 17/10: Luftforsvarsmusikken tolkar Griegs kvinner i Trondheim. 18/10: Sjøforsvarsmusikken sin konsert for venneforeininga i Grieghallen /10: Kongo-gjensyn på Bæreia. 22/10: Utstilling om tyskarjenter opnar i Oslo. 31/10-1/11: Historieseminar om flåtemakt i 200 år på Forsvarsmuseet. 3/11: Forsvaret sin minnedag. 2/11: Stabsmusikken sin Halloween-konsert i Oslo. 6/11: NVIO-tur til London. IDRETT 14-25/10: Militært VM i fallskjermhopping i Kina /10: Fagsamling for idrettsoffiserar i Bergen. ØVINGAR 15-22/10: Polaris 3/Gram /10: Nordisk artilleriøving (NAX) /10: NROF-kurs «Overleving barmark» på Vestlandet. 25/10-8/11: Green Flag i Alaska. 28/10-3/11: Tyr, Vestlandet. 1/11: Start Falcon Confidence II. 4-8/11: Samaritan i Sør-Noreg. ANDRE HØGDEPUNKT 8/10: Forsvarsministeren vitjar GSV. 10/10: Forsvarsministeren i Harstad-området /10: Vitjing frå Litauen til Oslo og Bodø. 14/10: Statsbudsjett med finanstale i Stortinget /10: Kroatisk forsvarssjef på Noregs-besøk. 12 OKTOBER 2013 TRYGGINGSMÅNAD: For tredje gong er oktober vigd tryggleik i regi av NSM. I fjor gjaldt det objektsikring, i år informasjonstryggleik. ILLUSTRASJONSFOTO Tryggingsmånaden Nasjonal sikkerheitsmyndighet (NSM) vil gjere tryggleik til eit viktig tema for fleire enn dei som har tryggleik i yrkestittelen. Er vi naive og lite opptatt av informasjonstryggleik? Seniorrådgjevar Roar Thon i det statlege NSM meiner både ja og nei: Vi må vite både kva vi treng å trygge, korleis vi gjer det og mot kven vi vil trygge oss. Dette vil vere avhengig av næring og det private behovet til den einskilde. Og vi lir nok litt av det eg kallar Øystein Sundesyndromet: tankegangen om at tryggleik er for dei med tryggleik i yrkestittelen. Faktum er at alle som eig ein datamaskin, mobiltelefon eller nettbankkonto, må tenkje sikring, og kvar arbeidsplass er avhengig av aktsemd frå den tilsette. Er folk i Forsvaret flinkare enn folk flest, trur du? Jo, men kanskje tryggleik på eit anna vis. Det er jo eit samleord for engelske «safety og security». Når det gjeld teknologisk datatrygging, er kanskje alt i orden, men det hjelper jo lite dersom tilsette seier og gjer dumme ting i sosiale media. Det hjelper til dømes lite med ein kryptert mobil der ein snakkar i klårtekst og andre samstundes kan høyre på. Det dreier seg om menneskeleg oppførsel ein NB: må skjønne at ein sjølv har eit ansvar. No er det altså i oktober seminar i sju norske byar, frå Kristiansand i sør til Tromsø i nord. Foredraga vil handle om tryggingskultur, nettvett, sikring av mobil og kryptering. Folk både frå Forsvaret og sivile instansar og bedrifter er påmelde. Vi veit at Noreg er eit freistande mål for data- og industrispionasje. Vi ser det i falske e-postar som no er meir proffe og har betre språk. Vi ser ein dramatisk auke i alvorlege dataangrep mot statlege institusjonar. For mange er dette eit abstrakt problem, men vi har også mange eksempel på at slikt har resultert i tap på millionbeløp for bedrifter. Og skurkane er vanskelege å spore og straffe. Vi snakkar om ei viss lovløyse i «wild wild west»-stil, påpeiker Roar Thon i NSM. Også andre instansar som til dømes NorSIS og Cyberforsvaret er med på å drive fram tryggingsvisdomen denne haustmånaden i år for tredje gong og meir omfattande enn før. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Fleire hundre militære frå alle forsvarsgreiner er involvert i paraden frå Slottsbakken når Stortinget opnar 9. oktober. En moderne verneplikt Diskusjonen dreier seg i hovedsak om Forsvaret får god nok operativ effekt ut av den tid og ressurser som legges ned i utdanningen av vernepliktige. Spørsmålet er godt, og det var akkurat det samme vi stilte under utarbeidelsen av forsvarsjefens fagmilitære råd i I dette rådet ble det slått fast at Forsvaret kunne forbedre fleksibiliteten og tilgjengeligheten til flere operative avdelinger ved å utvikle verneplikten. Forslagene siktet mot en førstegangstjeneste som bedre tok høyde for økte krav til å betjene moderne materiell og større kompleksitet i operasjoner. Sammen med en større andel vervede og mulighet for å kalle inn igjen nylig utdannede mannskaper gir dette økt tilgjengelighet og bedre beredskap. De fagmilitære rådene ble fulgt i langtidsplanen for perioden (Prop. 73 S). Hæren er derfor i dag i ferd med å bygge opp en hurtig reaksjonsstyrke på Setermoen, tilsvarende Telemark bataljon på Rena. Når dette er gjort, vil Forsvaret ha en hurtig reaksjonsstyrke både i sør og i nord. I begge disse avdelingene vil vervet personell bekle stillinger som stiller store krav til kompetanse og ferdigheter, mens vernepliktige vil besette stillinger som krever kortere utdanningstid. I dette systemet vil vernepliktige og vervede jobbe side om side, og soldater inne til førstegangstjeneste vil ha erfarne soldater rundt seg som de raskt kan lære fra. Et annet grep som gjøres, er å gi et begrenset antall vernepliktige 18 måneders tjeneste. En slik tjeneste baseres på frivillighet, og ivaretar økte krav til kvalitet og kompleksitet som stilles i enkelte funksjoner. Et eksempel er grensevakten. En tredje, og for Forsvaret svært viktig endring, er vedtaket om innføringen av en kjønnsnøytral verneplikt. Det er en god løsning for samfunnet og Forsvaret at vi i fremtiden kan rekruttere til førstegangstjenesten blant hele, ikke bare halve, befolkningen. Forsvaret har ni hovedoppgaver gitt av Stortinget. Vernepliktige inne til førstegangstjenesten er i dag vitale i løsningen av alle disse. Og, dagens vernepliktige er ressurssterke soldater som bidrar til denne oppgaveløsingen på en svært god måte. I tillegg til å utgjøre et vesentlig element i den daglige operative virksomheten må vi heller ikke glemme at førstegangstjenesten også danner grunnlaget for blant annet verving, grunnleggende befalsutdanning, tjeneste i utenlandsoperasjoner og styrkeproduksjon til Heimevernet. Kritikken mot verneplikten oppleves som utdatert. Forsvaret har allerede sett kjernen i de utfordringer som bringes frem, og er i full gang med å tilpasse verneplikten til dagens behov. Verneplikten vil fortsatt være fundamentet i det norske forsvaret ett moderne innsatsforsvar tilpasset vår tids utfordringer. Harald Sunde, forsvarssjef «Kritikken mot verneplikten oppleves som utdatert»

9 akkurat nå Balaklava til middag i messa! Rettelse, bakalao til middag! #utstyrskontroll #forsvaret #mat «Diplomatiet vant første runde», melder Aftenposten om Syria-avtalen. Nei, to års krig, drept. Ingen første runde, og knapt en seier. Utredet av Forsvarets egne leger for skade. Ikke godt nok for Statens pensjonskasse. Ikke rart veteraner stempler ut... Følge oss også på F inviterer gode skribenter til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang JENS BARLAND, Førsteamanuensis ved Høgskolen i @SVEINBREKKE tre kjappe Tenk hvordan nettet har gjort vår hverdag enklere og hele samfunnet mer effektivt og velfungerende på alle måter. Og sårbart. Væpnet med tastatur Nettet er samfunnets nye infrastruktur. I gammel krigføring var det avgjørende å ramme knutepunkt for kommunikasjon. Det sitter i barnelærdommen, formidlet i mange krigsfilmer med kamp om bruer, trange pass, havner og flystriper. Prinsippet er det samme for krigshandlinger på nettet, såkalt cyberkrigføring. Det gjelder å overta kontrollen eller å slå ut vitale funksjoner hos fienden. Cyberforsvaret er derfor blitt en logisk del av Forsvaret. I juniutgaven av Forsvarets forum kunne vi lese om spesialstyrker og øvelser. To forskjeller fra tradisjonell krigføring er iøynefallende. Det ene er hvordan man kan angripe fra distanse og uten vold. Det kan være ren sabotasje via nettet eller tilsvarende uønskede inntrengninger. Et tastatur kan være tilstrekkelig våpen. Det andre er asymmetrien. Det er ikke nødvendigvis to land i krig. Noen få kriminelle kan angripe en stat eller nøkkelfunksjoner i en stat parallelt med hvordan terrorister opererer. Alle vanlige nettbrukere har nok erfart enten virus eller uønskede hendelser på nett, ofte uten de store konsekvenser. Men det skal ikke mer til enn et digitalt ID-tyveri eller at nettbetalinger stopper opp før problemene eskalerer. For ikke å snakke om hvis myndighetene ikke kan kommunisere digitalt, at fienden kan snoke uten at vi vet om det, eller til og med overta styringen av vitale systemer. Og hvem som er venn eller fiende, er heller ikke godt å vite, man må bare ta høyde for at e-post er som postkort. Med tanke på totalforsvarsevnen på dette feltet er det derfor helt sentralt å utvikle kompetansen på bred front i samfunnet. Cyberkrigen er langt fra et militært anliggende alene, dette gjelder hele samfunnet også i hverdagen. Videre er det viktig at vi utvikler kunnskap og også kapasitet her i landet. Det er mange nok eksempler på at utenlandske aktører kan ha andre lojaliteter. Kan vi stole på hvordan informasjonen vår hos Microsoft, Apple, Google, Facebook eller Huawei sikres? Med slike perspektiver i trusselbildet var det derfor en god nyhet da det nylig ble kjent at Høgskolen i Gjøvik nå oppretter et Center for Cyber and Information Security (CCIS). Bak satsingen står også Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste, Cyberforsvaret, Forsvarets forskningsinstitutt, Telenor, Statkraft, Statnett og Eidsiva, Økokrim, Kripos, Nasjonalt ID-senter, PwC, Oppland fylkeskommune og kanskje flere kommer til. Når disse største aktørene i cyber- og informasjonssikkerhet går sammen, er det det største kompetanseløftet for fagfeltet noen - sinne. «Cyberkrigen er langt fra et militært anliggende alene, dette gjelder hele samfunnet også i hverdagen» Omvask I stedet for historier om store bragder og heltedåder kommer vi til å sitte og forklare barnebarna våre hva en mikrofiberklut er. Journalist Jens Petter Thomas i Soldatnytt, om omvask på kaserna. Trangt Hvordan kan Forsvaret forvente at en grenader skal bli i Forsvaret i seks eller ni år når man må bo på et seksmannsrom i opp til et og et halvt år av denne tiden? Thor Gjermund Hjelseng, hovedvernombud, på debattmøte i Heggelia, referert i Nordlys Den samme maten Beboerne får de samme porsjon - ene som ble servert da det var militærleir på Hvalsmoen. Mottaksleder Tove Brorson til Ringerikes Blad, etter at flere asylsøkere har sagt at norsk mat er vond og dårlig Etterretning Det er kanskje på tide at Heimevernet oppdaterer sine etterretningsopplysninger om Hestneshalvøya? Dalane Tidende, om HV-øvelsen nær skole og barnehager. Før valget Norge er blitt en dødelig krigsnasjon. Regjering og storting vil helst ikke snakke om det. Men krig er politikk og burde vært et viktig tema i valgkampen. Frithjof Jacobsen, kommentator, i Verdens Gang 15 dager før stortingsvalget Fredstale Dialogen mellom mennesker er grunnlaget for alt fredsarbeid, inkludert dialog med fienden. Men det er viktig å huske at det ikke er hva vi sier som er viktigst. Det avgjørende er hva vi gjør, og hvordan budskapet forstås og mottas. Generalmajor Robert Mood, holdt fredstalen under Christian Frederik-dagene i Moss, referert i Moss Avis Stillingen i dag Vernepliktsforsvaret er i dag et resultat av ideologiske markeringer, distriktspolitiske kompromisser og delvis underfinansiering. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen til Aftenposten FOTO: FORSVARET Veteranene At veteraner sliter så sterkt at de ikke engang har et sted å bo, er noe som må tas på største alvor. President Odd Helge Olsen i Norges Veteranforbund for Internasjonale operasjoner til Dagsavisen Afghanistan Fra et rent militærhistorisk synspunkt er det viktig å fastslå, at Afghanistan aldri før i historien har vært i besittelse av en bedre hær enn tilfellet er nå. David Vestenskov, militærhistoriker, på kronikkplass i Politiken Nato Det finnes bare en organisasjon som har både en uttrykt politisk vilje og den militære kapasitet som kreves, og det er Nato. Men Natos solidaritetsklausul gjelder bare med - lemmer, og der regnes ikke Finland og Sverige. Hufvudstadsbladet, Helsingfors Reisemål Forsvarets anlegg på Jørstadmoen er et populært reisemål. Men all uvissthet som i noen år preget anlegget, er det selvsagt positivt og viktig å få vist fram hvor rilktig det var å satse videre nettopp på Jørstadmoen. Gudbrandsdølen Dagningen på lederplass Økt innsyn Engstelige etterretningsoffiserer gjør også klokt i å huske på at risikoen for lekkasjer historisk har vært størst fra kilder innad i e-tjenesten. Aftenposten, som vil ha økt innsyn i EOS-utvalget, på lederplass Glem kampflybasen Glem sutring og omkamper. Glem kampflybasen. Nå må blikket rettes framover. Bodø vil fortsatt være en ledende forsvarsby med nærmere 700 militære arbeidsplasser. Jan-Eirik Hanssen, sjefredaktør, i Avisa Nordland Navn: Kjetil Longva (41) Stilling: Forsker og prosjektleder på FFI Aktuell: Helseeffekter ammunisjon Overrasker det at dere i en studie har påvist helseplager både ved gammel og ny blyfri og blyholdig ammunisjon til HK416? Vi har tidligere undersøkt utslippene fra mange ulike våpen og ammunisjonstyper, og forventet derfor at alle disse variantene ville gi symptomer. I studien rapporterte 54 av 55 forsøkspersoner om luftveissymptomer; flertallet følte også en form for feber eller sykdom. Men alle forsøkspersonene var symptomfrie i løpet av 65 timer. Våre skyttere oppholdt seg i telt hvor vi målte gassene, og noen fikk luftveisirritasjoner straks, mens metallfeber kom noen timer etter skyting. Symptomene var sterkest ved bruk av den første blyfrie (NM229). Hva med helseskader? Vi skiller mellom helseskade og helseplage. Vi har ikke grunnlag for å konkludere varige helseskader. Men det er viktig å unngå gjentatte tilfeller av slike helseplager, for vi kan ikke utelukke langtidseffekter. Derfor er det gitt pålegg om ventilering og avgassovervåking av overbygde standplasser. Nå rapporteres det færre problemer. Burde vi ikke bare gjort som svenskene og gått tilbake til blyammunisjon? Nei, vi mener den nye blyfrie ammunisjonen (NM255) er best ut fra et helseperspektiv. Det er godt kjent fra tidligere at bly kan gi alvorlige helseskader. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no 14 OKTOBER 2013 OKTOBER

10 aktuelt» grenaderene Kommer og går Ytterst få grenaderer fornyer kontrakten med Forsvaret. Seks av ti slutter etter det første året. En grenader er en vervet med tre års kontrakt, men kontrakten kan når som helst sies opp. Masteroppgaven til Jostein Andersen (bildet) viser at hele 65 prosent slutter i løpet av første året, bare ytterst få fornyer kontrakten. Det er en utfordring for Forsvaret. Hvis Forsvaret tilfører personellet kompetanse, bør det kreves forutsigbarhet tilbake; da oppnås forsvarsevne. Med så kort tjenenestetid som nå oppnås praktiseres, blir det litt som utdanning av vernepliktige, de dimitteres når de er ferdig opplærte, sier Andersen (32), som selv er inne i en grenaderkontrakt på Setermoen. Ordningen med grenaderer går tilbake til 60- tallet, men det er de siste årenes profesjonali - sering av Forsvaret som har økt andelen ver - vede. Hæren har rundt 800 av alle de drøyt 1200 grenaderene. Tidligere undersøkelser viser at grenaderene er misfornøyde med betingelsene, og ønsker bedre karrieremuligheter på lavere nivå. Hæren har i sin personellreform utviklet systemer for ivaretakelse av spesialistkompetanse. Men mange av forslagene i Hærstabens grenaderutredning fra i fjor ligger på et høyere beslutningsnivå. Mye avhenger av kompetansereformen. Forsvaret har ikke tallfestet hvor mange år man ønsker å beholde en grenader, men det er uttrykt ønske å beholde både grenaderer og avdelingsbefal lengre enn hva tilfellet er i dag, sier kaptein Stefan Johannessen, som utreder nye personalordninger i Forsvarsdeparte mentet. Andersen påviser i sin masteroppgave at grenaderer ofte slutter når de har vært ute i en operasjon, altså etter en økonomisk gunstig periode. Det er tjenestetilleggene som gjør at grenaderene tjener mer enn industriarbeideren. Grenaderene slutter ikke fordi lønna er høy, KOMPETANSE: Grenaderene i Forsvaret slutter oftest etter bare ett års tjeneste. men fordi de ikke synes jobben kompenseres godt nok. For at grenaderene skal fylle den rollen Stortinget har forutsatt, må grenaderordningen gis større forutsigbarhet, sier Andersen. Oberstløytnant Geir Rune Sandnes i Hærstaben (HST) sier det jobbes med både utdanningsordning og mer forutsigbarhet: Hæren ser på hvordan vi selekterer grenaderer og om dette kan forbedres. Videre er Krigsskolen og Hærens befalsskole i gang med å utarbeide profesjonskurs for grenaderene tilpasset erfaring og de ulike kontraktsperiodene. Konklusjoner Oppstart er i 2014, forteller Sandnes i sommer var det karriereskiftekurs. Dette skal videreføres. Det en form for avansert jobbsøkerkurs for overgang til sivil karriere, og vi mener det bidrar til anerkjennelse, forutsigbarhet og ivaretakelse av grenaderene og at tjenestetiden blir forlenget. Sandnes avviser at 18 måneders førstegangstjeneste kan bli en erstatning for grenaderene. Heller en rekrutteringskilde, sier han. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no Jostein Andersen har fire hovedfunn i sin masteroppgave. Utenlandsoperasjoner er motiverende. Penger står høyt oppe på lista for å fortsette. Høy sluttrate etter at utenlandsoperasjon er gjennomført. Sluttraten synker ikke. Forsvaret har fjernet utdanningsstipend og gratis bolig. Grenaderene slutter om sommeren, som de fleste vernepliktige. FOTO: FORSVARET tall 9,3 millioner kroner får Forsvaret for salg av våpenteknisk materiell til de baltiske stater i år. Det er noen hundre MG 3 og 12,7 mitraljøser samt 1300 MP 5 maskinpistoler, skarpskytterrifler, reservedeler og magasiner som nå skal selges til Estlands militære styrker. I tillegg selges 250 maskinpistoler til deres politi og grensevaktstyrker. Det er donert og solgt mye overskuddsmateriell til de tre baltiske land de siste årene, og de har ytret ønske om mer handel fram til 2016, både våpen og kjøretøyer. 142 millioner kroner koster det nye kjøkken- og messe - bygget i Rustaleiren. Det bygges på tomta til et gammelt messebygg - like ved det nye administrasjonsbygget til Hæren, og vil erstatte fire eldre kjøkken på Bardufoss. Det nye bygget får 650 spiseplasser og blir på kvadratmeter. Bygget skal tas i bruk sommeren 2015, og entreprenør er Storegga i Målselv. 16 OKTOBER 2013 OKTOBER

11 fotoikonar Berømte krigsbilete og deira opphav Fotografen: Tim Hetherington (5/ /4-2011) FOTO: TIM HETHERINGTON, MAGNUM, ALL OVER PRESS Hetherington vaks opp i Byen Southport nord for Liverpool. Like etter enda skolegang arva han 5000 pund frå bestemor si som gjorde det mogleg for han å oppfylle ein draum om å reise utanlands. Han reiste rundt i India, Kina og Tibet i to år. Dette vekte interessa for å dokumentere det han såg. Heime i England gjekk han så på kveldsskole i fire år for å lære seg fotografering og seinare fotojournalistikk på universitetsnivå. Hans første arbeid som fotograf blei for «the Big Issue», eit gatemagasin som vert selt av sosialklientar i London. Det neste tiåret reiste han ut og dokumen - terte det urolege Vest-Afrika. Hans dokumentasjon av overgrep i Liberia opprørte presidenten i landet, Charles Taylor, som sende ut to dødsskvadronar med berre eitt føremål: å drepe Hetherington. Det var bilda hans og dokumen - tar filmen laga saman med journalisten Sebastian Junger frå krigen i Afghanistan, som gjorde ham verdskjend. Filmen «Restrepo», som handla om kampane i Korengal-dalen i løpet av eitt år, blei nominert til ein Oscar i dokumentarfilmkategorien. Hetherington fotograferte seinare borgarkrigen i Libya sett frå opprørarane si side. I byen Misrata vart han og kollega og venn Chris Hondros drepne i eit bombe kastaråtak frå Ghaddafis soldatar. Kjelder: Vanity Fair, Wikipedia, BBC og the Guardian. 18 OKTOBER 2013 Utmatta etter kamp i Afghanistan Ein soldat frå andre bataljon i det amerikanske 503 infanteriregiment søkk saman i utmatting etter kampar i Korengaldalen i det nordaustre hjørnet av Afghanistan. Bildet blei kåra til årets bilde av World Press Photo i Det er henta frå ein reportasje i bladet Vanity Fair som følgde tropp 2 frå Battle Company i fleire veker med særdeles harde kampar i Kunar-provinsen. Hetherington blei overraska over valet av dette til årets bilde, men uttalte at han sjølv var like utmatta som soldaten på bildet etter kampane denne dagen. ARNE FLAATEN af@fofo.no OKTOBER

12 aktuelt» veterankonferansen LEDER AN: Byrådsleder Dag Inge Ulstein og orlogskaptein Christian Øxnevad-Gundersen vil fortsette samarbeidet for å skape en god veteranpolitikk. Veterankonferansen 2013 Hvor: Bergen, Salem konferansesal Når: 22. til 24. oktober Deltakere: 400 fra Forsvaret er invitert Gjester: 250 fra næringsliv og høyskolemiljø er invitert. Festmottakelse: Haakonshall 22. oktober Festbankett: 23. oktober Byen er Bergen og... Planen er klar Bergen vil gå i front som en av Norges beste kommuner å være veteran i. Jeg blir smått flau over å se hvor lite vi har fått til med veteranpolitikken tidligere, særlig når vi sammenligner oss med andre land. Ordene faller fra Dag Inge Ulstein, byrådslederen og KrF-politikeren som har en lederrolle i utarbeidelsen av Norges første kommunale veteranplan. Bergen er en av kommunene med flest veteraner (anslagsvis ), og dersom veteranpolitikken skinner bak de syv fjell, håper de å lede an med et godt eksempel for resten av landet. En tverrfaglig og helhetlig tilnærming på et kommunalt nivå må til for å få en god veteranoppfølging, sier Ulstein, og fortsetter: Jeg har sett flere veteraner som ikke har vært syke nok til å få den oppfølgingen de trenger, og jeg har møtt mange som har så sterke opplevelser at de ikke kan stå i arbeidslivet. Likevel sitter de på veldig viktige erfaringer. Flere tiltak. Veteranplanen til Bergen kommune er fortsatt på planstadiet. Målet er at det i oktober kan presenteres en skisse under Veterankonferansen i Bergen over hvilke tiltak som kan gjøre veteranhverdagen bedre. Det handler kort sagt om å anerkjenne den innsatsen veteraner har gjort, følge opp de som vender hjem etter utenlandstjeneste, og ta vare på dem som måtte trenge hjelp. Veteranene utgjør en enorm ressurs, og å anerkjenne det er et ansvar vi har som land og kommune, sier Ulstein. Ifølge byrådslederen kan det blant annet være aktuelt å bringe inn veteraner som foredragsholdere på skoler slik at de kan dele av erfaringen de har. I tillegg skal det være en god og koordinert overgang når det offentlige helsevesenet tar over ansvaret etter Forsvaret. Det er veldig naturlig at vi samarbeider tett med kommunen. Vi vil være til støtte og hjelp og tydelige på hva vi etterspør, sier orlogskaptein Christian Øxnevad-Gundersen ved veterankontoret i Sjøforsvaret. Vi er helt avhengige av å jobbe tett sammen med Forsvaret fordi det er de som sitter med kompetansen, fortsetter Ulstein. Nav tar tak. En av etatene som har satt seg som mål å følge veteranene opp på en bedre måte, er Nav i Hordaland. Fem minutters gange fra Fiskebrygga i Bergen møter F Rune Hove Hansen som er fylkeskoordinator for Nav. Han forteller at han har vært i tett kontakt med Sjøforsvaret den senere tiden, sist i forbindelse med veteranene som går i land etter måneder i Operation Ocean Shield i Adenbukta. Vi har rådgivende overleger i Nav. Noen av disse også er ansatt i Forsvaret. Samarbeidet vi har med Forsvaret, og veteranorganisasjonene har vært avgjørende for å få forståelse for veteranbegrepet og hva det innebærer, sier Hove Hansen som tok kontakt med veteranorganisasjonene umiddel bart etter han startet med dette arbeidet. Til tross for at etaten har kommet et stykke på vei i Bergen, blant annet ved at det ved Nav arbeidsrådgiving jobber pyskologer med innsikt veteranproblemstillinger, medgir han at det fortsatt er en vei å gå. Vi har fortsatt organisatoriske grep vi må gjøre, og gi enda mer opplæring til våre ansatte. Målet er at flere av saksbehandlerne våre ved alle kontorer skal ha kjennskap til problemstillinger knyttet til veteraner, sier Hove Hansen. Vår etat må være synlig når veteraner vender hjem slik at de vet at det er hjelp å få.» ØYVIND FØRLAND OLSEN ofo@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN 20 OKTOBER 2013 OKTOBER

13 aktuelt veterankonferansen MINNER: Ei ødelagt skulder og ei blodig t-skjorte er blant Ronny Kristoffersens minner fra Afghanistan. På veterankonferansen i Bergen vil han snakke om sine erfaringer. FOTO: TORBJØRN LØVLAND Merket for livet I Afghanistan ødela en Taliban-kule skulderen til Ronny Kristoffersen. Det var en juninatt i 2007 den daværende kaptein - løytnanten skulle ta sin vakt i MOT-laget som hadde slått leir utenfor en landsby. De var fem timers kjøring fra Mazar-e-Sharif. Plutselig skimtet han tre silhuetter på ti meters hold. Han anropte dem på afghansk, men de svarte med å skyte. Ronny kjente en sviende smerte i skuldra da han ble slått i bakken av kula. Han klarte å besvare ilden - først med Glock-pistolen - deretter G-36-rifla med nattoptikk. Skuddvekslingen vekket resten av patruljen på seks, og laget klarte å slå angrepet tilbake. To opprørere døde og én ble skadd. Lege var mange timer unna, men i Kystjegerkommandoen har vi en solid førstehjelpsutdanning. Blødningene ble stanset og jeg fikk ringt hjem til kona, sier Kristoffersen. Han er i dag nestkommanderende på Kystjegerkommandoen (KJK) i Harstad. Vil ut igjen. Han er en av relativt få norske med skuddskade fra Afghanistan. Kalashnikov-kula knuste mye av skuldra og har gjort ham 30 prosent medisinsk invalid. Selv seks år i ettertid plages han av store smerter. Jeg kan ikke bli operatør igjen, men jeg kan ha en stabsjobb og jeg vil ut igjen. Det applauderer selvfølgelig ikke familien min; kanskje er jeg egosentrisk, men kona mi skjønner at det er viktig for min profesjon. Han roser oppfølginga han har fått fra Marinens jegervåpen og KJK, men er tilsvarende misfornøyd med både Statens pensjonskasse og Nav: Jeg var delvis sykemeldt halvannet år etter skaden, og en sterk avdeling tok vare på meg og la til rette. Jeg jobbet som troppssjef, men kroppen mestra det ikke helt. Kampen mot pensjonskassen var derimot tøffere. Det var motstand og mistenkeliggjøring og jeg brukte over tre år med sivil advokat for å dokumentere og sannsynliggjøre min skade. Det endte i et rettsforlik langt unna det jeg mente var rettferdig, sier orlogskapteinen. Risiko. Han beskriver pensjonskassen som sitt forsikringsselskap, men mener det ideelle hadde vært at Forsvaret forskutterte erstatningen og tok kampen om det økonomiske oppgjøret. Veteraner burde vært forskånet fra det tøffe løpet mot Statens pensjonskasse. Kristoffersen har skrevet en masteroppgave om hendelsen, han har også engasjert seg i veteranarbeidet ved å stille opp i møter. Jeg vil ikke fraråde folk å reise ut, men den enkelte må være bevisst hva de risikerer hvis de blir skadet. De tyske legene gjorde en fin innsats med skulderen min på feltsykehuset i Meymaneh, men den blir aldri bra igjen. Fortsatt må jeg iblant ta smertestillende eller bruke et elektrisk apparat for å bedøve nervetrådene, forklarer veteranen som fikk tre måneder som operatør i Afghanistan. Han har lært mye om seg selv og føler mestring; det tilskriver han gode forberedelser både fysisk og psykisk og at MOT-laget var et sammensveiset team. Men her hjemme skorter det på det medisinske behandlingsapparatet, på forståelse og anerkjenning og som nevnt forsikringsprosessen i etterkant av hendelser. Men det er bedre i dag enn da jeg reiste ut i 2007, sier Kristoffersen. NB! Ronny Kristoffersen skal snakke om sine erfaringer på den nasjonale veterankonferansen i Bergen 22. til 24. oktober. TORBJØRN LØVLAND tl@fofo.no TRUFFET: Her blir Ronny Kristoffersen behandlet av norsk personell etter å ha blitt skutt i skuldra fra ti meters hold. FOTO: PRIVAT 22 OKTOBER 2013

14 aktuelt DØDELIG SKJØNNHET 330-skvadronen trener breredning på vakre og farlige Nigardsbreen. 24 OKTOBER 2013» OKTOBER

15 aktuelt breredning Fakta 330-skvadronen gjennomfører faguke med redningstrening hvert år. De trener på oppdragene sine innenfor redning på bre, fjell, elv, i urbane områder og snøskred. For å bli redningsmann kreves det sykepleierutdannelse eller fagbrev som ambulan se - medarbeider. 330-skvadronen har base på Banak, Bodø, Florø, Rygge, Sola og Ørland. REDNING: Et Sea King helikopter lander etter å ha plukket opp to turister som har gått seg fast i fjellet. «Det har vært tilfeller hvor vi har brukt frostvæske og motorsag for å få personer løs» JOSTEIN AASEN, tindeveileder Tindeveileder Jostein Aasen kikker ned i et sirkelformet smeltehull i isbreen. Rundt står fire redningsmenn fra 330 skvadronen i signal - fargede jakker. Han plukker opp en isklump og hiver den ned i hullet som akkurat er stort nok til å sluke et menneske. Isklumpen forsvinner ned i mørket. Flere sekunder senere kommer et svakt ekko fra dypet. Faller en person ned her, så er det vanskelig å hente ham opp igjen. Hullet blir smalere slik at man kiler seg fast. Blir man liggende lenge nok, så vil kroppsvarmen smelte isen rundt. Etter noen timer fryser man fast til breen. Det har vært tilfeller hvor vi har brukt frostvæske og motorsag for å få personer løs, sier Aasen. Nigardsbreen. Den erfarne tindeveilederen er in - struktør for 13 redningsmenn som er på breredningskurs i Jostedalen. Den siste uka har de lært å bevege seg trygt blant sprekker og smeltehull i is en. Disse oppstår når vann blir liggende på overflat en og sakte graver seg flere titalls meter nedover islagene. Det er egentlig sjelden med redningsoppdrag på bre. Men når det først skjer, så innebærer det ofte fall med store skader på pasienten. Redningsteknikkene på isbre er ofte de samme som benyttes under andre forhold, sier kaptein Lasse Coucheron (bildet) fra 330- skvadronen. Han er senior redningsmann og en av de mest erfarne på kurset. Det skrangler når han beveger seg over isen. Fra klatreselen henger isskruer og karabinkroker. På beina sitter stegjernene og i hånden en isøks som brukes når han går sikksakk mellom taggete spir og store svarte revner i snøen. Bresprekk. Den avsluttende øvelsen handler om å redde skadde personer ut av bresprekker. En av kursdeltagerne er Lars Markengbakken som firer seg ned og blir slukt av snøen. Kollegene Ingve Horgen og Alexander Jullum borer isskruer og lager et intrikat taljesystem for å heise ham opp. På skuldra har de avdelingsmerket med påskriften «330-skvadronen - Vi redder liv». Vi har standardprosedyrer for slike oppdrag. Alt må gå automatisk. I virkelige situasjoner er det lett å bli stresset av støy fra helikopteret og stygge skader på pasienten, forteller de. Meningsfullt. Et kvarter senere dukker Markengbakken opp over kanten og vrir isvannet ut av hanskene. Han er bosatt på Toten like ved Mjøsas bredd, men er stasjonert på Rygge hvor redningsaksjoner i Oslofjorden er en del av hverdagen. Jeg liker allsidigheten, og at man har en meningsfull jobb, sier han. Med 19 års erfaring har han vært med på mange krevende oppdrag. Noe av det mest utfordrende er redningsoppdrag på sjøen i snøstorm og høye bølger. Det å fire seg ned på et dekk som beveger seg kraftig opp og ned, er utvilsomt farlig. Det er mye krefter i sving, og redningsmannen er det svake leddet. Stikkflamme. Disse kreftene fikk han oppleve på kroppen for noen år tilbake.» KLATRING: Redningsteknikkene som brukes på isbre er ofte identiske med de som brukes i fjellredning. 26 OKTOBER 2013

16 ISSKRUE: Senior redningsmann Lasse Coucheron lager sikringspunkter til tauet før han firer seg ned til personen som har havnet i bresprekken. «En viss risiko må man akseptere når man har en jobb som dette» LARS MARKENGBAKKEN, 330-skvadronen IDYLLISK: Det er lett å forstå hvorfor turistene strømmer til Jostedalen. Men uten gode nok kunnskaper kan breturen fort bli et mareritt. Det oppstår mye statisk elektrisitet fra rotorene når vi henger i vaieren under helikopteret. Vi har en jordingskabel med et blylodd i enden under oss. Når denne treffer dekket, så ser man gjerne en gnist. Men ved et tilfelle skjedde en elektrisk utladning mellom meg og metallet i skipssiden. Det var et kraftig lysglimt, og jeg ble truffet av en enorm stikkflamme. Resultatet ble en uke på intensiven på Ham - mer fest sykehus med forstyrrelser i hjerte - rytmen. Det var som å putte fingrene i stikkontakten. En viss risiko må man akseptere når man har en jobb som dette, sier Markengbakken. Sea King. Vi har heldigvis ikke hatt alvorlige hendelser hvor redningsmenn har mistet livet eller fått varige skader. Men blåmerker er en del av hverdagen, sier Lasse Coucheron på Jostedalen hotell kvelden i forveien. Herfra er det bare en kort kjøretur gjennom vill og vakker natur opp til Nigardsbreen. Mens kursdeltagerne slapper av etter en lang dag på breen, sirkler et Sea King, helikopter over fjellene. I skumringen søker mannskapet ombord etter to turister som har gått seg fast oppe i lia. Klapringen av rotorblader får vinduene til å riste da helikopteret kommer inn lavt og lander på et jorde utenfor. Redningsmannen kommer springende gjennom det høye gresset. Vi har plukket opp to tsjekkiske turister. I helga var vi to ganger inne ved for å hente folk med bruddskader fra breen. Ren rutine, forteller han før helikopteret returnerer til basen i Florø. Isblokk. Solen bryter gjennom skylaget idet redningsmennene starter turen ned fra breen. Foran snømassene ligger en ødemark bestående av blankskurt svaberg og pulverisert stein. Enorme krefter har formet landskapet. For noen år tilbake var jeg på et oppdrag hvor en brefront hadde kollapset over en gruppe turister. En person ble fanget under en isblokk på størrelse med en stasjonsvogn, forteller kaptein Torgeir Kjus. Han er redningsmann og leder for alpin redningsgruppe i Bodø på fritiden. Vi skrudde isskruer i blokka for å forsøke å løfte den vekk med helikopter. Til slutt fikk vi flyttet den nok til at vi kunne frakte vekk den døde, sier han. Nedenfor breen har smeltevannet dannet en smaragdfarget innsjø. Naturidyllen tiltrekker seg hvert år tusenvis av breturister. Men skjønnheten kan også være farlig. På vei ned passerer vi taulag med personer utstyrt med joggesko og olabukse. På avstand ser de ut som maur som kravler rundt på den enorme blågrå Nigardsbreen. Vi opplever at ambisjonene ofte er større enn kunnskapen. Det har vært en økning i antallet redningsoppdrag de siste årene. Vi blir nok ikke overflødige med det første, sier Kjus. SVEIN ARSTAD sa@fofo.no Foto: ARNE FLAATEN OKTOBER

17 aktuelt STRESSLESS En Vietnam-veteran viser hvordan kroppens naturlige skjelving kan frigjøre alt fra krigstraumer til hverdagsstress. AVSLAPPET: Hadde jeg blitt tilbudt noe lignende for 30 år siden, hadde jeg sannsynligvis hatt et godt liv i dag, sier krigsveteranen Tom Torgersen. FOTO: KAI ELDØY NYGAARD De bare fotsålene møter gulvet. Lårene vibrerer raskt, men stille. Skjelvingen er nesten ikke synlig. La kroppen gjøre jobben. Dette er vår naturlige mekanisme for å håndtere traumer og stress, forteller Dr. David Berceli. Grunnleggeren av Trauma Releasing Exercices (TRE) vandrer rundt blant tidligere norske soldater som ønsker å gi slipp på spenninger. En gruppe er samlet i Møllergata i Oslo. Amerikanerens T-skjorte matcher de røde mattene og det sorte forhenget. Han har undervist i 35 ulike land, deriblant for flere tusen soldater og krigsveteraner i USA, Sveits, New Zealand, Brasil, Colombia og Argentina. Noen ønsker å lære stressmestring. Andre er hjemsøkt av alvorlige krigstraumer. Selvmordsbomber. Jeg var i et totalt mørke og såret mine aller nærmeste. En 26 år gammel mann forteller sin historie på nettstedet YouTube. Uniformen til US Marines er nå byttet ut med jeans og en rutete skjorte. Amerikaneren har sterke minner fra en selvmordsbomber. Å vende tilbake til hverdagen var vanskelig. Kroppens skjelvemekanisme ble et vendepunkt. «Jeg sov gjennom hele natten etter den første dagen. Det høres kanskje ikke så spesielt ut for deg, men for meg var det stort. Jo mer jeg gjør øvelsene, jo flere resultater ser jeg. Bekymringene mine er redusert. Jeg har fått det bedre. Og jeg behøver ikke en gang snakke om det som er så vanskelig», forteller 26-åringen via nettstedet. Han er en av flere amerikanske krigsveteraner som har publisert sin historie på Internett. Han er også en av mange som har blitt overrasket av skjelvingen. Når muskulaturen rister, frigjøres spenninger. Samtidig sender kroppen signaler til hjernen, som roer seg ned. Berceli bekrefter at samtaler og terapi ofte ikke er nødvendig. «Dette er nevrologi og ikke psykologi. Jeg ser at de aller fleste er i stand til å hjelpe seg selv.» Sinne. En annen soldat kom hjem etter operasjoner i et av Iraks farligste områder. Sønnen veltet et glass melk ved middagsbordet. Faren ble rasende og ropte. Soldatens spenningsnivå var høyt, selv lenge etter hjemkomsten. Reaksjonen er naturlig. Hjernen opptrer som om han fortsatt er i fare og reagerer for å beskytte ham. I Irak må hjernen reagere lynraskt på en uventet lyd, forklarer TREgrunnleggeren. Det er de primitive delene av hjernen som reagerer instinktivt og overstyrer. Veteranen greide ikke stoppe reaksjonen, selv om han visste at det var sønnen, og ikke en fiende, som lagde lyden. Han hadde ikke et psykisk problem. Han trengte kun å skape en forandring i nervesignalene. Det er nettopp det skjelvemekanismen gjør, forklarer Berceli. Indre uro. I salen i Møllergata i Oslo skinner lyset gjennom vinduene. Berceli ber krigsveteranene legge seg ned på ryggen. La knærne falle ut til siden. Trekk pusten dypt noen ganger, før dere løfter knærne forsiktig. Det tar ikke lang tid før skjelvingen starter. Tom Torgersen lukker øynene. I 1979 reiste han til Libanon for første gang. Han forteller om utstyr som ikke virket. Om å bli skutt på uten å ha lov til å skyte tilbake. Han så overgrep mot lokalbefolkningen uten å kunne gripe inn. Jeg har hatt veldig mye indre uro etterpå og møtte til slutt veggen, forteller han. Etter én kursdag med TRE kjenner han en forunderlig ro. Det var helt utrolig. Jeg mistrives i Oslo, men etterpå var det behagelig å være der. Jeg kunne til og med se en flyoppvisning og syntes det var spennende. Tidligere har jeg holdt meg langt unna alle påminnelser om krig, forteller han to uker etter. Hadde jeg blitt tilbudt noe lignende for 30 år siden, hadde jeg sannsynligvis hatt et bra liv i dag. Jeg kunne unngått å falle ut av samfunn og arbeidsliv. Inger Johannessen ligger ved siden av. Også hun har fått i gang skjelvingen. Hun var med Hærens ingeniørvåpen til Libanon i Etter hjemkomsten var hun rastløs og lettskremt. I dag blir hun lett stresset og anspent i samvær med andre. Kurset hadde veldig stor innvirkning på meg. Jeg var avslappet og rolig» etterpå og gjør øvelsene regelmessig, forteller hun to OKTOBER