Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest - Viken

Transkript

1 Vår dato : Vår referanse: 2010/2105 Arkivnr.: Deres referanse: Saksbehandler: Per Rønneberg Hauge Buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN Innvalgstelefon: Uttalelse til forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest - Viken Konklusjon Fylkesmannen mener at plandokumentene har fått med det viktigste av eksisterende kunnskap i forhold til påvirkninger og aktuelle tiltak i de ulike vannforekomstene. Forslagetil forvaltningsplan anses derfor å være et godt grunnlag for videre arbeidet med tiltaksanalyser og handlingsplaner. En av utfordringene vil imidlertid være og skaffe til v eie tilstrekkelige resurser både fra lokalt og sentralt hold. Spesielt gjelder dette til tiltak og prosjektledelse når handlingsplanene skal settes i verk. I tiltaksfasen må også samarbeidet med regionale og lokale myndigheter, og virksomheter som påvirke r vannforekomstene stå sentralt for å oppnå ønsket miljømål. Under hele prosessen er det videre viktig å ha fortløpende dialog med aktuelle brukerinteresser. Innhold sfortegnelse Innspill og synsp unkter fra FMBU - LNA: Utfordringene for landbruket i Buskerud a. Regional plan - del I: Planbeskrivelse og planrapport Grunnlag for prioriteringer b. Regional plan - del II: Vannområdene i vannregionen Regionalt tiltaksprogram Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Jordbruk Vedlegg 2 Forslag til tiltak i vannområdene Regionalt overvåkingsprogram Vedlegg 1 Forslag til overvåkingsprogram i vannområdene Handlingsprogram Telefon sentralbord : Postadress e: Postboks 1604, 3007 Drammen Internett: fax: Besøksadresse: Statens Hus, Grønland 32, Drammen O rganisasjons nr. : E - post: fmbupost@fylkesmannen.no

2 Side 2 av 11 VRM ber spesielt om innspill og synspunkter på følgende For å få et best mulig grunnlag for å utarbeide og vedta den endelige planen, er det viktig å få innspill på høringsdokumentene: 1. Er det eksisterende kunnskap som ikke er beskrevet/ lagt til grunn? 2. Er planen realistisk med hensyn til gjennomføring - når vi miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltakene innen fristen? Er det forslag til andre tiltak? 3. Er det behov for strengere miljømål i særskilte vannforekomster og/eller nedbørfelt? 4. Er det samsvar med de foreslåtte prioriteringene og øvrige samfunnsmål? - gir forslag til plan et godt grunnlag for kommunenes og sektormyndighetenes prioriteringer og avveininger? 5. Hvilke nye eller forbedrede virkemidler er det behov for? 6. Hvordan bør vannregionen være organisert på regionalt nivå og i vannområder slik at vi får til en helhetlig vannforvaltning? Innspill og synspunkter fra FMBU-LNA: Spørsmålene er også svart på i høringssvaret fra Fylkesmannens miljøvernavdeling. Den videre uttalelse er konsentrert om landbruket i Buskerud. 1. Vi har et godt faglig grunnlag i mange av våre vannområder, men vi mangler gode kost/samfunnsnyttevurderinger for tiltak som berører jordbruket. Det bør utarbeides en veileder for fremstilling av kost/nytte analyser. 2. For vannområder med risiko for ikke å nå målet innen 2021, er mål, frister og tiltaksgjennomføring ikke realistisk innen denne tidshorisonten. Foreslåtte tiltak har viktige målkonflikter som ikke er avklart. I tillegg vil klimautfordringer bremse effekten av tiltak. a. Foreslåtte miljøtiltak i jordbruket kan gå på bekostning av andre nasjonale samfunnsmål; Stortinget (Meld. St. 9) har vedtatt at matproduksjonen i Norge skal økes med 20% fram til 2030 Økning i stubbareal fører til økt bruk av plantevernmidler b. Klimaendringer fører til at behovet for hydrotekniske utbedringer på alle åpen åkerareal, men særlig på planerte leirjordsareal, øker dramatisk. I tillegg ser vi et stort behov for flomdemping c. Det tar tid å endre P-innholdet i jorda og næringstilstanden i innsjøer, og å gjennomføre tiltaksprogrammet med årlige tiltak over mange år. I tillegg er det en utfordring at klimaendringer oppveier fordelene med miljøtiltak. Det er trolig heller ikke realistisk at målene treffes selv etter utsatt frist. 3. Vi støtter ikke forslaget om å endre forurensningslovens 8. Bestemmelsen er gitt for å sikre et familiedrevet landbruk. Det er bare det industrialiserte landbruket som faller utenfor bestemmelsene. Konsekvensene av å endre slike bestemmelser må eventuelt utredes. a. De beste resultatene oppnås etter vår oppfatning ved at vi får næringens oppslutning. Det kan vi få gjennom miljøavtaler. Dette er avtaler som inngås gjennom et samarbeid mellom forvaltningen, næringsorganisasjonene og det aktuelle foretaket. Det er viktig å ha organisasjonene med seg. b. Viktig at forslag til nye virkemidler i landbruket er godt forankret i landbruksgruppene i vannområdene. Det blir de ikke når det ikke har vært en prosess med gruppene før det fremmes forslag om nye virkemidler.

3 Side 3 av 11 c. For kantsoner har vi i dag en rekke lover og regelverk. Vi nevner vannressurslov, jordlov/ produksjonstilskudd og plan- og bygningslov. Det er allerede nå krevende å følge opp gjeldende regelverk. Vi opplever også at det er en utfordring når kommuneplaner mm legger opp til generell bredde på kantsonene (naturlig vegetasjonssone), uten å tilpasse tiltaket til effekten det har på den enkelte lokalitet samt behovet i resipienten. d. Forslag om ytterligere bestemmelser på området vil ikke bedre klimaet for å få næringen til å slutte opp om arbeidet som må utføres for å bedre vannkvaliteten. e. Jordbruksproduksjonen i Buskerud utgjør ca. fem prosent av landets matproduksjon. Variasjonen er stor, - under én prosent av slaktesvinproduksjonen til 16 % av grønnsaks-produksjonen i landet. For skogproduksjon og avvirkning ligger Buskerud omtrent på 10 % av landets produksjon. Det dyrkede arealet i den øvre delen utgjør ca dekar. Av dette nyttes ca. 95 % til grovfôrproduksjon. Vassdragene i fylkets øvre del er mindre påvirket av forurensning fra landbruket enn i den nedre delen av Buskerud. Dette skyldes i stor grad at områdene ligger over marin grense. Dyrka areal i Nedre Buskerud utgjør ca dekar. Av dette nyttes 60 % til kornproduksjon. I enkelte kommuner er andelen av korn høyere. Grovfôrarealet i nedre del ut gjør ca. 33 %. Av det resterende arealet brukes ca daa til poteter og daa til frukt, bær og grønnsaker. - Jordbruksarealene ligger her i hovedsak under marin grense. Her har vi mye ensidig korndrift (og grønnsaksproduksjon) som kan gi stor avrenning av næringsrik jord. - I den nedre delen finner vi et kulturlandskap som er preget av kanaliseringspolitikken på og 70-tallet, med bakkeplanering, bekkelukking, omfattende drenering og gjengroing av tidligere beitearealer, og bratte slåttearealer. I disse regionene er gjengroing en trussel for det åpne kulturlandskapet. - Videre er arealene i stor grad utsatt for erosjon og avrenning av jordpartikler og næringsstoffer. I tillegg er store arealer planerte leirraviner hvor ravinebekkene er lagt i rør under jordbruksarealet, og hvor disse systemene har store og kostbare utbedringsbehov. - Vi ser en endring i driftsstruktur med større leieareal. Dette kan gi stordriftsulemper fordi det i mindre grad tas individuelle hensyn til jordas og plantenes behov, men legges opp til lik drift som gjødsling og jordarbeiding på større skifter som ellers ville fått ulik oppfølging. 4. Prioriteringsrekkefølgen er god, men for å nå målene i de fleste landbrukspåvirka vannforekomster må mange tiltak gjennomføres i løpet av få år, og da blir det ikke rom for prioritering. 5. Vi opplever at vi har ulike virkemidler, men at vi i større grad bør legge vekt på «vinnvinn- vinn virkemidler», som forbedrer både miljø (avrenning), landbruk og klima. Vi har en felles interesse i å unngå at næringsstoffer kommer på avveie. Dette er tiltak som f.eks.: rådgiving (om miljøtiltak i landbruket), grøfting, økologisk landbruk, utbedring av hydrotekniske tiltak, tiltak for å forbedre jordstruktur og redusere pakking. For å få til økt målretting av tiltakene innen jordbruket trenger vi; a. økte tilskuddsrammer til regionale miljøtiltak og hydrotekniske utbedringer, fangdammer mm. (SMIL). b. målretta miljøtiltak på enkeltgårder, bedre veiledning om rett miljøtiltak c. miljøkravene må kunne stilles innen vannforekomster og på enkeltgårder der det er særlige behov for tiltak

4 Side 4 av 11 d. å sikre at virkemidlene ikke er til hinder for at bonden kan utøve god agronomi. God agronomi sikrer gode vekstforhold og opptak av næringsstoffer som igjen reduserer avrenning av næringsstoffer til vassdraget. e. å sikre at bonden får handlingsrom til å dyrke på en måte som reduserer og sprer risiko for arealavrenning. F.eks. kan det være en fordel om deler av arealet er sådd tidlig med høstkorn, et godt plantedekke gjennom vinteren og på våren. Da vil jorda være beskyttet av høstkornet dersom styrtregn kommer rett etter våronna. f. Store lokale variasjoner krever tilpassing av miljøtiltakene, virkemidler med «handlingsrom /rett miljøtiltak på rett sted». Det er derfor viktig å beholde lokale (kommunale og regionale) virkemidler slik at vi kan målrette innsatsen lokalt i vannforekomsten. Behov for økte rammer SMIL, RMP og erosjonsforebyggende tiltak i jord/ bekkekant. Styrke bemanning i kommunal landbruksforvaltning for å følge opp eksisterende virkemidler Utfordringene for landbruket i Buskerud Selv om kloakken blir renset, punktutslipp er fjernet, jordarbeidingen er redusert og obligatorisk gjødselplanlegging er innført, så har gevinsten med hensyn til vannkvalitet vært beskjeden i de mest belastede vassdragene. Effekten kamufleres blant annet av klimatiske forhold. Mye av jorda hvor det ensidig dyrkes åkervekster (korn, potet, grønnsaker) og gras er tett og lite gjennomtrengelig for vann. Dette kan skyldes bruk av tunge maskiner, men også dårlig jordstruktur som følge av dårlig vekstskifte og lite tilførsel av organisk materiale. Omsetningen av plantevernmidler er redusert de siste årene. Økt kunnskap og funn av rester av plantevernmidler gir likevel grunn til bekymring. Nedbørsforholdene er avgjørende for avrenning av plantevernmidler. Utfordringene blir derfor å: - Redusere avrenningen av næringsstoffer og partikler til Steinsfjorden, Sogna, Simoa, Drammenselva og Lierelva - Opprettholde tilstanden i de øvrige innsjøene og vassdragene - Redusere risikoen for forurensning ved bruk av plantevernmidler i intensivt drevne jordbruksområder Landbruket gjennomgår en omfattende bruksrasjonalisering med færre og større bruk, mer leiejord og mindre tid til vedlikehold av grøfter, kantsoner og vannløp. Dette øker faren for tap av nitrogen i form av lystgass, overflateerosjon i åpen åker og løpserosjon i vassdragene. Økt antall dyr på utegang hele året gir konsentrasjon av gjødsel og tråkk. Større driftsenheter og konsentrasjon av husdyrhold på mindre områder har ført til lengre transportavstander, mer konsentrert beiting og mer konsentrert bruk av husdyrgjødsla. Arealene med marin leire ligger generelt i underkant av 200 moh. i nedre Buskerud og samsvarer stort sett med de dyrka arealene i nedbørsfeltene til vassdragene nevnt ovenfor. Overflateerosjon i åpen åker og løpserosjon i vassdragene er her særlige utfordringer. I øvre deler av Buskerud ligger jordbruksarealene på elveavsetninger langs vassdragene, på moreneavsetninger i dalsidene, og på setervoller og oppdyrkede myrer i fjellet. Vannkvaliteten er generelt god i hovedvassdragene. Utfordringene knytter seg særlig til sidevassdragene og små vannforekomster.

5 Side 5 av 11 1a. Regional plan - del I: Planbeskrivelse og planrapport Om påvirkninger med størst utbredelse i vassdragene Avrenningen fra jordbruket er hovedsakelig diffus og det er vanskelig å stedfeste og kvantifisere jordbrukets påvirkning. Aspekter ved dette er at det er vanskelig å skille mellom jordbrukspåvirkning kontra forhold som internerosjon og utrasinger i elve- og bekkekanter og elveskråninger spesielt under marin grense. - Resultatet av AgriCat-beregningene burde også vært nevnt her, og hvilke utslag disse gjorde for det beregnede bidraget fra landbruket i Vestfold i forhold til Forurensningsregnskap for Vestfold. 5.1 Grunnlag for prioriteringer Kgl. Res av juni 2010 legger til grunn at tiltak som er samfunnsøkonomisk lønnsomme gjennomføres, det vil si at kvantifiserbare og ikke-kvantifiserbare nyttevirkninger for samfunnet ved tiltaket som skal gjennomføres er større enn kostnadene. Der nyttevirkningene er vesentlig mindre enn kostnadene skal unntaksbestemmelsene anvendes. Lovpålagte tiltak skal likevel gjennomføres. Prioritering av tiltak skal gjøres basert på kostnadeffektvurderinger, vurderinger knyttet til brukermål og bruk av fordeling av tiltak mellom flere sektorer for å kunne oppnå realistisk miljøforbedring i vannforekomstene. - Hva blir betydningen av dette for svært intensivt landbruk med miljøbelastning på små, lokale vannforekomster som følge av drifta? - Snevres dermed unntaket i forurensningsloven inn for normal landbruksdrift? Kunnskapsgrunnlaget Fylkesmennene i Telemark, Buskerud og Oppland oppfordres til å prioritere modellering av avrenning av næringsstoff og jord fra - Fylkesmennene i Telemark og Buskerud vil avklare behovet for AgriCat-beregning av sine Vannområder tilsvarende som i Vestfold Landbruk Statens landbruksforvaltning bør før neste rullering av de regionale miljøprogrammene, finne en hensiktsmessig løsning på virkemidlet bondens miljøplan og sammenhengen med tilskuddsordninger, juridiske virkemidler og landbrukets eget kvalitetssystem. - Kravet om miljøplan på gårdsbruk er nå fjernet fra PT-ordningen. - Det bør fortsatt være mulig å kreve Miljøplan trinn 2 i RMP slik det er åpnet for i SMIL, for å målrette liknende ordninger mot samme formål. - Det er behov for en oversiktlig plan over miljøutfordringene med kartfesting av utfordringer og tiltak på gårdsnivå som kan knyttes til gjennomføringen av tiltaksprogrammene Verdien av god økologi Elvemuslingen er oppført som sårbar på Norsk rødliste, og den er en ansvarsart for Norge som følge av at Norge har en svært stor del av all elvemusling i Europa. - For 10 år siden fantes det også en lokalitet med elvemusling i Lierelva ved Lierbyen.

6 Side 6 av Mindre strengere miljømål ( 10) Det kan settes mindre strengere miljømål for vannforekomster som: Er sterkt påvirket av menneskelig aktivitet, Følgende vilkår må være oppfylt: Miljø- og samfunnsnytten av påvirkningen ikke kan oppnås på andre miljømessige gunstige måter Best mulig miljøtilstand skal oppnås Ingen ytterligere forringelse utover dagens tilstand tillates - Samme som for 5.1 det bør diskuteres målkonfliktene med regjeringens rasjonaliseringspolitikk for landbruket og betydningen av svært intensivt landbruk for miljøbelastningen på lokale vassdrag. - Snevres unntaket for normal landbruksdrift inn i forurensningsloven med dette? 1b. Regional plan - del II: Vannområdene i vannregionen Vesentlige vannforvaltningsspørsmål... - Ta med et punkt i tillegg for vannområdene i Buskerud under MG:Under marin grense der sidevassdragene er typiske leirjordsvassdrag vil de i perioder med stor avrenning være sterkt preget av stor massetransport (høy turbiditet). Kommentar FMBU-LNA til noen av vannområdene: - Lierelva har elvemusling. Funnene er ikke nevnt i planen. Vi savner også opplysninger om overføring av vann i jordvanningssesongen fra Holsfjorden til Asdøla (tunnel bygd på midten av 70-tallet). - Simoa har stor påvirkning av avrenning fra jord og skog, stort omfang. Vi er sært usikre på hvor stor påvirkning skogbruket utgjør. o Økt avrenning etter hogst finner sted i noen få år. Fordeles dette utover årene til neste avvirkning, så er påvirkningen marginal. - Hallingdal, formuleringen «Landbruk kan gi forurensing i noen områder...» er svært upresis. Som for Simoa er vi usikre hvor stor påvirkning skogbruket utgjør. Vedlegg 1 Regionale planer med relevans for forvaltningen av vannressursene Andre planer som er av interesse i denne sammenheng: Regionalt bygdeutviklingsprogram , «Framtidstro og vekst landbruk i hele Buskerud» med Regionalt miljøprogram for jordbruket i Buskerud. - Regionalt miljøprogram består av en mål- og strategidel og en del som inneholder fylkesvise tilskuddsordninger. Fylkesmannen samarbeider med faglagene, fylkeskommunen, kommunene og andre aktuelle parter om den fireårige mål- og strategidelen. Hvert år justeres de fylkesvise tilskuddsordningene for å få de så miljøtilpasset som mulig

7 2. Regionalt tiltaksprogram Alle foreslåtte tiltak i regionalt tiltaksprogram skal følges opp av den enkelte sektormyndighet. Nærmere vurdering av tiltakene, vedtak om gjennomføring innen kommunal sektor og hos sektormyndighetene for øvrig, vil avklare kostnadene. De fire viktigste tiltaksgruppene for vannregionen er; - Problemkartlegging og overvåking - Tiltak som reduserer forurensningsbelastning - Habitatforbedrende tiltak Side 7 av 11 Problemkartlegging er et viktig tiltak for å avgjøre den økologiske tilstanden i en vannforekomst der den er usikker. Problemkartleggingen kan bidra til å redusere behov for miljøforbedrende tiltak. 2.3 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Avrenning fra diffuse kilder Tabell 8. Antall foreslåtte tiltak mot avrenning fra diffuse kilder.. Påvirkning: Avrenning fra landbruk. Ansvarlig myndighet: Kommuner og Fylkesmannens landbruks- og miljøvernavdeling er de viktigste myndighetene, samt at Statens Landbruksforv - Statens landbruksforvaltning heter fra Landbruksdirektoratet. Avrenning fra landbruk Nedenfor er alle tiltak (tiltaksgruppe) som er planlagt i regionen listet opp, samt at det er gitt eksempler på konkret tiltak. Hydroteknikk - utbedring av hydrotekniske anlegg, erosjonssikring i og langs vassdrag, gjenåpning av bekkelukkinger - Slik dette punktet er formulert omfattes ikke grøfting (drenering). - Både vedlikeholds-grøfting og nygrøfting er vesentlige tiltak i jordbruket for å redusere faren for erosjon og overflateavrenning av næringsstoffer til vassdrag Hydrologiske endringer Tabell 18 Antall foreslåtte tiltak mot hydrologiske endringer fordelt på vannområdene i vannregion Vest-Viken Kilde: vann-nett mars I henhold til Rammeplan for tiltak i Lierelva (2003) gjenstår fortsatt noen prioriterte flomsikringstiltak. 5.5 Jordbruk «Tiltakene foreslått innen jordbruket finansieres gjennom ordningene SMIL og RMP. Ordningene er avhengig av at gårdbrukerne søker om tilskudd (frivillig ordning). Kommunene og Fylkesmennene har best forutsetning for å lage ordninger tilpasset de regionale og lokale utfordringene. Miljømålene i de nasjonale og regionale miljøprogrammet skal gjenspeiles i kommunale strategier for SMIL ordningen. For å få til en helhetlig satsing på miljøtiltak i landbruket er det viktig at den regionale planen for vannforvaltning og tiltaksstrategiene og RMP ses i sammenheng. Riktig nivå på satsene for vegetasjonssoner,

8 Side 8 av 11 endret jordbearbeiding, grøfting og hydrotekniske tiltak er viktige for å stimulere til prioritert tiltaksgjennomføring.» Følgende foreslås: Forurensningslovens bestemmelser om begrensninger i plikten til å unngå forurensninger mht. hva som ligger innenfor begrepet vanlig forurensning fra landbruket klargjøres Det bør utarbeides veiledningsmateriell til kommunene om håndtering av forurensningssaker fra landbruket Forskrift om gjødselvarer og organisk opphav gir kommunen mulighet til å kreve slik som tidsbegrensning på lagring, godkjenning av plassering, pålegg om fjerning av lager og tiltak for å redusere avrenning til vassdrag Ved rullering av de regionale miljøprogrammene og kommunale strategier for SMILordningen utdypes den regionale planen og tiltaksprogrammet med nærmere prioritering av de økonomiske virkemidlene og retningsstyring av tiltakene. Det utarbeides helhetlige forpliktende miljøavtaler for tiltaksområder i elver, bekker og vann. Miljøavtalene skal synliggjøre oppfølging av mål og tiltak i vannområdene. Offentlige midler til landbruket styrkes og retningsstyres til oppfølging av miljøavtalene. Miljøavtalene kan inkludere flere grunneiere, det frivillige og offentlig sektor. Miljøavtalene innarbeides i regionalt miljøprogram for landbruket (RMP) og legges til grunn for prioritering og tildeling av midler. Større sammenhengende vannsystemer der effektene er størst prioriteres først. - Det lokale og regionale handlingsrommet for tilpasning av Miljøvirkemidlene i landbruket til utfordringene innenfor de enkelte vannområdene kan bli betydelig innsnevret med fjerningen av Bondens Miljøplan som krav for Produksjonstilskudd i jordbruket samt at miljøtiltakene omsøkes i en nasjonal meny uten lokal/regional tilpasning. «Skreddersøm» av tiltak på gårdsbruket i henhold til tiltaksprogrammene må dermed skje på en annen måte. Det synes som om Vannregionmyndigheten setter sin lit til Miljøavtaler for å få til slik tilpasning. - Skal være Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav. - Som påpekt i tidligere høring og høringsmøte, er slik bruk av Miljøavtale foreløpig ikke aktuelt i Buskerud, da Miljøavtale trinn 1 og trinn 2 er tilskuddsordningene «Bedret jordstruktur» og «Optimal bruk av mineralgjødsel i korn og potet i vekstsesongen». Disse Regionale miljøtilskuddsordningene er unike for Buskerud, - andre fylker har ikke tilsvarende ordninger. Vedlegg 2 Forslag til tiltak i vannområdene Breiangen Vest vannområde, Sandeelva tiltaksområde (s.24-99) 14 vannforekomster i tiltaksområdet ; Drammen og Sande: Leirelva, Bremsa, Verkenselva, Stubberud, Steinsbekken, Gryta, Sandeelva, - m. bekkefelt. - Bondens Miljøplan er tatt bort som krav for Produksjonstilskudd i jordbruket. - FMBU mener at «Tallfeste størrelse av intern erosjon» og «Skjøtsel av bekk og elvekanter» i hovedsak er rettet mot å begrense Naturlig avrenning, og derfor ikke bør stå under Avrenning fra fulldyrket mark.

9 Side 9 av 11 - Potensialet og behovet for grasdekte vannveier er vesentlig større når arealene med redusert jordarbeiding går ned. Motivasjonen for bøndene til å kompensere redusert jordarbeiding med grasdekte vannveier bør derfor økes. - Potensialet for dammer er på de fleste lokaliteter der det er hensiktsmessig og naturlig å etablere disse i fm grøfteutløp/utvidelse av jordbruksbekk er egna. Drammenselva vannområde (s ) 14 vannforekomster - delt inn i 5 tiltaksområder; Hurum, Røyken, Drammen, Lier, Nedre Eiker og Øvre Eiker. - Omfang av foreslåtte tiltak for å nå god miljøtilstand er ikke beregnet på grunn av manglende grunnlag for å kunne beregne avlastningsbehovet. - Behovet er sannsynligvis vesentlig større når arealene med redusert jordarbeiding går ned. Motivasjonen for bøndene til å kompensere redusert jordarbeiding med grasdekte vannveier bør derfor økes. - Potensialet for dammer er lokaliteter det er hensiktsmessig og naturlig å etablere disse i fm grøfteutløp/utvidelse av jordbruksbekk. Hallingdal vannområde (s ) 61 vannforekomster; Krødsherad, Flå, Nes, Gol, Ål, Hol, Hemsedal, - Inndeling av vannforekomstene bør gjøres i tiltaksområder. Lierelva vannområde (s ) 22 vannforekomster; Lier. - På grønnsaksarealene vil bruk av kompost i tillegg til pionerblanding i omløpet, være gode måter å tilføre organisk materiale på som gir mindre partikkel- og næringsstoffavrenning på sikt etter hvert som humus bygges opp og jordstruktur forbedres. - Erosjonssikring i vassdrag er i hovedsak et tiltak for å redusere naturlig avrenning og erosjon, - og i mindre grad et tiltak for å redusere avrenning fra landbruket. - Inndeling av vannforekomstene kan med fordel gjøres i tiltaksområder. Numedalslågen vannområde (s ) 9 vannforekomster; Øvre Eiker, Kongsberg, Flesberg, Rollag, - Flere tiltak mot avrenning fra fulldyrka mark bør være gjengangere i de fleste vannforekomstene under MG (marin grense) i vannområde Numedalslågen: - Tallfeste størrelse av intern erosjon (sedimenter, fosfor) og utrede muligheter for erosjonsforebyggende tiltak i vassdraget; Gir informasjon om tiltakspotensiale når det gjelder partikkel- og fosfortilførsler fra intern erosjon; - Utredning muligheter av miljøtiltak på gårdsnivå; Informasjon, veiledning og kompetansebygging; Forebyggende og avbøtende; Økt fokus på og oppfølging av Bondens miljøplan; Stimulere til tiltak. Oversikt over muligheter. - Utbedring av hydrotekniske anlegg. - Økt areal utsatt jordarbeiding på kornareal i klasse 3 og 4 - Skjøtsel av bekk og elvekanter; Erosjonssikring i og langs vassdrag

10 Side 10 av 11 - Pløying på tvers av fallretning på kornareal i klasse 3 og klasse 4; Redusert jordarbeiding, endret jordarbeiding; For jordarter i tiltaksområdet som ikke egner seg til vårpløying, bør kombineres med grasdekte vannveier og vendeteiger i stubb - Økt areal vegetasjonssoner mot vassdrag - Økt areal grasdekte vannveier - Redusert fosforgjødsling etter nye normer, gjødslingsplanlegging; Redusere PAL < 10 - Etablere fangdammer Simoa vannområde (s ) 15 vannforekomster; Modum og Sigdal - Omlegging fra korn til gras vil først og fremst være aktuelt på særlige erosjonsutsatte arealer, der endret/redusert jordarbeiding ikke gir tilstrekkelig erosjonsbeskyttelse. - Steinsetting som erosjonssikring i vassdrag har også en positiv effekt på fosforavrenning da apatitt i undergrunnsleire inneholder plantetilgjengelig fosfor. - Inndeling av vannforekomstene kan med fordel gjøres i tiltaksområder. Tyrifjorden vannområde; Ringerike, Hole og Modum (s ) 25 vannforekomster; Ringerike, Hole, Modum, Lier, Krødsherad, Jevnaker - Vegetasjonssoner, generelt tiltak for hele vannområdet Tyrifjorden. - Fangdammer vil være aktuelt i flere lokaliteter enn i utløpet fra Sørumsmarka mot Sogna. - Avskjæringsgrøfter som dreneringstiltak på åker inngår som en del av hydrotekniske tiltak, der også lukka grøfter, reparasjon av grøfteutløp, - kummer og bekkelukkinger inngår. Valdres vannområde (s ) 4 vannforekomster; Gol, Hemsedal, Nord Aurdal - De samme tiltak mot avrenning fra landbruket er aktuelle som for Hallingdal VO. - Informasjon, veiledning og kompetansebygging for kommunene og landbruket. Bruke eksisterende lovverk og virkemidler for å styrke forvaltningen og landbruket med tanke på å forbedre/miljøtilstanden i vassdraget. 3. Regionalt overvåkingsprogram Overvåkingsprogrammet skal være en oversikt over hvilken overvåking som bør iverksettes i vannregionen for å kunne gi tilstrekkelig informasjon om tilstanden på vannet. Dette gjelder både basisovervåking, tiltaksovervåking og problemkartlegging. Dette arbeidet vil gjennomføres av direktoratene parallelt med det regionale arbeidet i løpet av høsten Hvordan går det med dette arbeidet nå?

11 Side 11 av 11 Vedlegg 1 Forslag til overvåkingsprogram i vannområdene - Vi har ikke vurdert de svært omfattende dataene/vurderingene av de enkelte vannforekomstene i dette vedlegget. 4. Handlingsprogram Det skal i henhold til plan- og bygningsloven ( 8-1) utarbeides et handlingsprogram for alle regionale planer. Handlingsprogrammet gir en vurdering av hvilken oppfølging planen krever. De økonomiske ressursene er i mange tilfeller knyttet til årlige budsjettvedtak og handlingsprogrammet anslår ressursbehov og utpeker ansvarlig organ og samarbeidspartnere for gjennomføringen av planen. Handlingsprogrammet følger stort sett de aktiviteter som forskriften legger opp til at skal skje i forbindelse med oppfølging og rullering av planen. Det er det enkelte departement som er ansvarlig for å sørge for at deres ytre etater har mandat til å bidra på en konstruktiv måte i dette arbeidet. Handlingsprogram for Regional plan for vannforvaltning for vannregion Vest Viken (tabell, se dokumentet). Kommentarer FMBU-LNA: Vi har først og fremst en rolle i - Aktivitet 5: Problemkartlegging i 400 elve og innsjø vannforekomster og 70 kystvannsforekomster og - Aktivitet 6: Forskning Klimaendringer. Stikkord; forsuring av havområder, fremmede arter i saltvann og ferskvann, erosjon, skred, endrede forutsetninger for matproduksjon. - Aktivitet 16: Modellere avrenning av næringsstoff og jord i viktige landbruksområder. - Aktivitet 18: Prioritere RMP og SMIL midler til vannforvaltning. Med hilsen Otto Galleberg seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrift Per Rønneberg Hauge seniorrådgiver