Referent: Cathrine Nedberg SAKSPROTOKOLL. Saksbehandler: Cathrine Nedberg Type: Vedtak Saksnr. 8/14

Transkript

1 Saksprotokoll Formål med møtet: Høringssvar til Regional plan for vannforvaltning for vannregion Vest-Viken Møtested: Porsgrunn kommune Møtedato/-tid: kl Møteleder: Tor Tollefsen Referent: Cathrine Nedberg SAKSPROTOKOLL Saksbehandler: Cathrine Nedberg Type: Vedtak Saksnr. 8/14 Tittel: Behandling: Vedtak: Høring Forslag til regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Cathrine Nedberg fremla et forslag til høringssavr som utgangspunkt for diskusjon. Følgende høringssvar ble vedtatt: Vannområdets innstilling: Styringsgruppen i vannområde Skien-grenlandsfjordene slutter seg til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken del 1 og 2, Regionalt tiltaksprogram , Regionalt overvåkingsprogram og handlingsprogram 2016, med de synspunkter som kommer frem nedenfor: 1. Miljødirektoratet må ta stilling til fylkesmannens anbefaling om bruk av tynnsjikttildekking som tiltaksmetode i Grenlandsfjordene. 2. Store ekstraordinære tiltak forventes dekket opp med statlige midler. 3. Vannkraftreguleringene i Skiensvassdraget prioriteres for innkalling til konsesjonsbehandling etter vannressursloven 66 eller omgjøres etter vannressursloven 28 innenfor planperioden Referanser i saken: Etter plan- og bygningslovens bestemmelse 8-3 og vannforskriften 28 varsles høring og offentlig ettersyn av forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken Vedlegg i saken: Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken 2016 til 2021 Høringsutgave 6mai 2014 del I Planbeskrivelse og planrapport (PDF/Adobe Reader-fil - 3,3 MB) Side 1 av 9

2 Forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest Viken 2016 til 2021 Høringsutgave 6mai 2014 del II Vannområdene i vannregionen (PDF/Adobe Reader-fil - 9,6 MB) Forslag til Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest Viken 2016 til 2021 Høringsutgave 6 mai 2014 (PDF/Adobe Reader-fil - 3,9 MB) Forslag til Regionalt overvåkingsprogram i vannregion Vest Viken 2016 til 2021 høringsutgave 6 mai 2014 (PDF/Adobe Reader-fil - 1,4 MB) Forslag Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 Høringsutgave 6 mai 2014 (PDF/Adobe Reader-fil - 724,9 kb) Bakgrunn Fylkesutvalget i Telemark, Buskerud, Vestfold, Oppland, Aust-Agder, Hordaland og Akershus fylkeskommuner, samt fylkesrådmannen i Sogn og Fjordane fylkeskommune, har vedtatt å legge forslag til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken ut til høring og offentlig ettersyn. Planen består av fire deler: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken (del I: Planbeskrivelse og planrapport, del II Vannområdene i vannregionen) 2. Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken Regionalt overvåkingsprogram Høringsdokumentene sendes ikke ut, men kan leses og lastes ned fra nettsiden Ved behov kan dokumentene fås tilsendt ved henvendelse til Buskerud fylkeskommune. Høring og offentlig ettersyn er f.o.m. 1. juli t.o.m. 31. desember Alle merknader sendes til: Vannregionmyndigheten for vannregion Vest-Viken v/ Buskerud fylkeskommune Postboks 3563, 3007 Drammen eller til postmottak@bfk.no Høringsuttalelser må sendes innen Regional plan for vannregion Vest- Viken er utarbeidet av vannregionmyndigheten (VRM) i samarbeid med fylkeskommunene i vannregionen, på grunnlag av nasjonale og regionale føringer, vesentlige vannforvaltingsspørsmål i regionen og lokale tiltaksanalyser. Hovedgrunnlaget for planforslaget er de lokale tiltaksanalysene (dokument og tiltakstabell) som er utarbeidet av de 18 vannområdene i vannregion Vest-Viken. De lokale tiltaksanalysene ligger på Side 2 av 9

3 (Regionalt tiltaksprogram og overvåkingsprogram skal ikke godkjennes av Kongen, disse dokumentene skal bare vedtas av fylkestingene). Regional plan for vannforvaltning, vedtatt i Vannregionen ber spesielt om innspill og synspunkter på: Er det eksisterende kunnskap som ikke er beskrevet/ lagt til grunn? Er planen realistisk med hensyn til gjennomføring - når vi miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltakene innen fristen? Er det forslag til andre tiltak? Er det behov for strengere miljømål i særskilte vannforekomster og/ eller nedbørfelt? Er det samsvar med de foreslåtte prioriteringene og øvrige samfunnsmål? - gir forslag til plan et godt grunnlag for kommunenes og sektormyndighetenes prioriteringer og avveininger? Hvilke nye eller forbedrede virkemidler er det behov for? Hvordan bør vannregionen være organisert på regionalt nivå og i vannområder slik at vi får til en helhetlig vannforvaltning? Endelig forslag til plan blir utarbeidet av vannregionmyndigheten og fylkeskommunene i samarbeid med vannregionutvalget. Sluttbehandling av planen skjer i de åtte berørte fylkeskommunene våren Vedtatt regional plan oversendes til sentral godkjenning ved Kongen i statsråd innen 1. juli Risikoen for ikke å nå miljømålene i vannområde Skien-Grenlandsfjordene er særlig knyttet til fysiske inngrep i vannforekomstene. Videre er forurensninger fra tidligere tiders industriutslipp et stort miljøproblem i kystvannet. Saksfremstilling Høringsdokumentene: Forslag til regional plan for vannforvaltning, del 1 Vannregionen strekker seg fra Hardangervidda i nord-vest, Hemsedalsfjellet og Filefjell i nord til fjellområdene mellom Øystre Slidre og Gausdal i øst. Det dekker Kragerøvassdraget, Skiensvassdraget, Numedalslågen, Aulivassdraget, Drammensvassdraget med Hallingdalsvassdraget, Begnavassdraget og Randsfjordvassdraget. Kystområdene fra Drammensfjorden og Breiangen i nord, langs Vestfoldkysten til Telemarkskysten i sør er og med. Miljøtilstanden viser seg å være relativt god i fjellområdene i vannregionen, en tilstand det er viktig å opprettholde. De påvirkninger som er hovedårsak til dårligere økologisk tilstand i fjellvannet er langtransporterte forurensninger, sur nedbør og vannkraftreguleringer. I lavlandet og i de kystnære områdene er vannforekomstene i hovedsak påvirket av næringsstoffer fra jordbruket, avløpsanlegg og spredt avløp. Disse områdene er tettest befolket noe som stiller krav til hvordan vi håndterer vannet. På kysten er økologien som oftest god, men spesielt i havneområdene og i fjordene er det store utfordringer med forurenset sjøbunn og kostholdsråd for fisk og sjømat. Fjordene er også påvirket av avrenning av næringsstoffer fra jordbruket, byer og tettsteder og industri. Kystområdene er viktige rekreasjonsområder for en stor befolkningsmengde og presset på arealene øker betydelig. 60 % av vannet i vannregionen er i god miljøtilstand, mens 40 % har dårligere miljøtilstand enn god. Planens hovedprinsipp er god økologisk og god kjemisk tilstand i vassdragene og kystvannet. Det er gjort en vurdering av hvordan miljøtilstanden i vannforekomstene vil være ved utgangen av planperioden i 2021, i forhold til dagens miljøtilstand (pr. 2013), såkalt risikovurdering vannforekomster er i risiko for ikke å tilfredsstille miljømålet innen 2021 om det ikke gjøres miljøforbedrende tiltak. Vannregionen står foran en rekke utfordringer for en bærekraftig vannforvaltning og hvor de viktigste påvirkningsfaktorene med negativ miljøeffekt er: Vannkraftreguleringer Side 3 av 9

4 Avrenning fra jordbruket Avrenning fra avløpsnett og spredt avløp Forurensede sedimenter i fjordene Langtransportert forurensning Klimaendringene Planen skal legges til grunn for virksomhetsplanleggingen hos regionale og statlige organer, samt for kommunenes planlegging. Årlig oppfølging av planen fremgår av handlingsprogrammet. Vannregionens prioriteringer 1. Kunnskapsgrunnlaget Regionalt tiltaksprogram legger opp til betydelig omfang av problemkartlegging. I hele 60% av vassdragene er miljøtilstanden vurdert til å ha lav pålitelighet. Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere miljøtilstanden i både vassdrag, grunnvann og kystvann må derfor styrkes. Problemkartlegging er en forutsetning for enten å «friskemelde» vannforekomstene hvis kartleggingen viser at de er i god tilstand, eller å gå videre med gjennomføring av miljøforbedrende tiltak. Det anbefales at fylkesmannen i Telemark utarbeider forurensningsregnskap for Telemark på lik linje med forurensningsregnskapene i Buskerud og Vestfold. I planperioden bør fylkesmennene bidra til å beregne avlastningsbehov for fosfor i ferskvannsforekomstene og for både fosfor og nitrogen til kystvannet. Det bør også prioriteres modellering av avrenning av næringsstoff og jord fra enkelte prioriterte landbruksområder, bl.a. vannområde Skien-Grenlandsfjordene. 2. Landbruk Vannregionen anbefaler at tiltak for å begrense negativ miljøpåvirkning fra landbruksvirksomhet prioriteres innenfor de vannområder der det er størst påvirkning fra landbruksaktivitet. Dette gjelder bl.a. deler av vannområde Skien-Grenlandsfjordene. For å få til dette bør SMIL-midler og RMP-midler prioriteres til disse områdene i perioden Statens landbruksforvaltning bør før neste rullering av de regionale miljøprogrammene, finne en hensiktsmessig løsning på virkemidlet bondens miljøplan og sammenhengen med tilskuddsordninger, juridiske virkemidler og landbrukets eget kvalitetssystem. 3. Avløpsnett og spredte avløp I hele vannregionen er det behov for å rydde opp i spredte avløp. Det er behov for tiltak innen flere kommunale og private avløpsanlegg og på avløpsnettet/overvannsnettet. Dette er kostbare tiltak og planen forutsetter at stat og kommune setter av midler og prioriterer arbeidet med å få gjennomført de forbedringer, utbygginger, pålegg osv. i de områdene som er mest utsatt i forhold til dagens tilstand. Fylkesmennene bør spesielt prioritere å gjennomgå utslippstillatelser for anlegg med utslipp til kystvannet i nært samarbeid med kommunene. 4. Vassdrag med vannkraftproduksjon Vannregionen har størst årlig vannkraftproduksjon på landsbasis. De lokale tiltaksanalysene viser at det er et stort behov for miljøforbedrende tiltak i de regulerte vassdragene. Vannregionen mener at vassdragenes resipientkapasitet må prioriteres svært høyt av konsesjonsmyndighetene ved vurdering av revisjon av vilkår eller som grunnlag for omgjøring eller innkalling etter vannressursloven 28 og 66. Videre må vassdrag med elvemusling, edelkreps, storørret, sjøørret og laks prioriteres svært høyt av konsesjonsmyndighetene ved revisjon av vilkår eller som grunnlag for omgjøring eller innkalling etter vannressursloven. Vannregionen anbefaler bl.a. at kraftverkene i Skiensvassdraget innkalles til konsesjonsbehandling etter vannressursloven 66 innenfor planperioden Forurensede sedimenter i sjøområdene Vannregionen mener at det er svært viktig at problemkartlegging, utredning av tiltaksforslag og valg av tiltak i bl.a. Grenlandsfjordene prioriteres på høyest på nasjonalt nivå. Spesielt i Grenlandsfjordene må Miljødirektoratet, tidlig i planperioden, bidra til å avklare valg av tiltak i Grenlandsfjordene slik at arbeidet med finansiering kan sikres innenfor planperioden. Side 4 av 9

5 6. Langtransportert forurensning- avbøtende tiltak Forsuring som følge av langtransportert forurensning er den største påvirkningsfaktoren for elver og innsjøer i vannregionen. Fylkesmennene må overvåke kalkingsbehovet, opprettholde dagens kalkingsnivå i planperioden og følge opp effekten av avsluttet kalking i nær dialog med kommunen og lokale fiskeinteresser. 7. Verdien av god økologi Vannregionen mener at tiltak som bidrar til å ivareta kalksjøene/kransalgesjøene, elvemusling, edelkreps, storaure og røye må prioriteres. Fylkesmennene bør spesielt veilede og øke kompetansen i kommunene slik at kommunene gjennom arealplanlegging og saksbehandling kan bidra til å ivareta disse viktige artene/naturtypene. 8. Sjøsikkerhet i Ytre Oslofjord Sjøsikkerhet og beredskap mot akutt forurensning er forebyggende tiltak som forhindrer akutt forurensning ved sjøulykker. Akutte utslipp av oljeprodukter fra skipsvrak vurderes som den største risikoen for miljøet, og tømming av olje fra prioriterte skipsvrak er det viktigste tiltaket for å redusere forurensningsfaren. Den regionale planen bør danne et grunnlag for en 0-visjon for skipsulykker i Oslofjorden. Et beredskapsforum for Oslofjorden bør etableres for å redusere risikoen for kystvannets økologiske tilstand. Forslag til regional plan for vannforvaltning, del 2 Denne delen av forvaltningsplanen utdyper vannregionens 18 vannområder med: Vesentlige vannforvaltningsspørsmål De viktigste påvirkningene Dagens miljøtilstand Risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 Miljømål for vannforekomstene i risiko I dette dokumentet presenteres og vises bare de vannforekomstene som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen Alle øvrige vannforekomster, de som er i god tilstand, inngår som en del av planen. Disse dokumenteres i den offisielle nasjonale databasen Vann-Nett på er omtalt på side i dokumentet. Forslag til regionalt tiltaksprogram m/ vedlegg Tiltaksprogrammet er basert på de lokale tiltaksanalysene i vannområdene. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har utredet forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder. De lokale tiltaksanalysene utgjør hovedgrunnlaget for regional plan slik det er forutsatt i fastsatt planprogram. Tiltaksanalysene finnes i sin helhet på Alle foreslåtte tiltak i regionalt tiltaksprogram skal følges opp av den enkelte sektormyndighet. De tre viktigste tiltaksgruppene for vannregionen er; Problemkartlegging og overvåking Viktig å gjennomføre i vannforekomster der årsaken til den reduserte miljøtilstanden er uklar. Problemkartleggingen kan bidra til å redusere behov for miljøforbedrende tiltak. Tiltak som reduserer forurensningsbelastningen Disse tiltakene bidrar spesielt til å forbedre bruksverdien av vann for oss mennesker og økt biologisk mangfold for vannlevende organismer. Habitatforbedrende tiltak Side 5 av 9

6 Tiltak som i hovedsak er foreslått i vassdrag med fysiske inngrep. Slike tiltak vil gi mer fisk i vassdragene, økt biologisk mangfold og rikere opplevelser innen fiske, friluftsliv og turisme Vannregionen foreslår behov for nye virkemidler eller forbedring av virkemidlene på områdene innen: Kunnskap og samarbeid Bevilgningene til problemkartlegging økes vesentlig for perioden Fylkesmennenes får rollen som faglig koordinator for overvåkingen i vannregionene. Koordineringen skjer i samarbeid med sektormyndighetene, kommunene og vannregionmyndigheten. Samvirke mellom forskning og forvaltning må styrkes for å sikre kunnskapsbasert gjennomføring av de regionale planene. Bevilgningene til pågående og nye forskningsprogrammer styrkes. Forskningsinstitusjonene må spesielt ha fokus på tilgjengeliggjøring av kunnskap til forvaltningen. Direktoratsgruppa må ha spesiell fokus på samarbeid mellom vannregionmyndighet, regionale og statlige organer, samt kommunene. Kompetansebygging om nye samarbeidsformer må prioriteres. Verktøy og kompetanse om kost-nytte vurderinger og samfunnsmessige vurderinger må utvikles og forbedres innen arbeidet med rullering av neste planperiode igangsettes i For å styrke samarbeidet på tvers av sektorene og forvaltningsnivåene bør tiltakene vurderes for tiltaksområder og følges opp med tiltakspakker hvor statlige, regionale og lokale virkemidler kan samordnes. Vassdrag regulert til vannkraftformål Innkalling og omgjøring ihht. vannressursloven 28 og 66 må tas i bruk som aktivt virkemiddel for å oppnå godt økologisk potensial. Prioriterte vassdrag og konsesjoner i regionale vannforvaltningsplaner er retningsgivende og må gjelde som grunnlag for kravet om "særlig tilfelle". Standard vilkår på naturforvaltningsområdet må kunne innføres uten behov for full revisjon, f.eks. gjennom lov eller forskriftsendring Bruk av standardvilkår for naturforvaltningsområdet bør gjennomgås systematisk for konsesjonene i nært samarbeid mellom fylkesmennene, NVE, kommunene/ vannområdene og regulantene Konsesjonsmyndighetene må se vassdragene under ett i konsesjons- og revisjonsprosesser. Konsesjonsmyndigheten må derfor i økende grad ta i bruk tilgjengelige hjemler som innkalling, omgjøring, revisjon og ulovfestet omgjøring av vedtak. Kapasiteten i forvaltningen må styrkes for gjennomføring av prosesser med revisjon, innkalling og omgjøring. Retningslinjer for konsesjonsbehandling og retningslinjer for revisjoner må forbedres Jordbruket Forurensningslovens bestemmelser om begrensninger i plikten til å unngå forurensninger mht. hva som ligger innenfor begrepet vanlig forurensning fra landbruket klargjøres Det bør utarbeides veiledningsmateriell til kommunene om håndtering av forurensningssaker fra landbruket Forskrift om gjødselvarer og organisk opphav gir kommunen mulighet til å kreve slik som tidsbegrensning på lagring, godkjenning av plassering, pålegg om fjerning av lager og tiltak for å redusere avrenning til vassdrag Side 6 av 9

7 Ved rullering av de regionale miljøprogrammene og kommunale strategier for SMIL-ordningen utdypes den regionale planen og tiltaksprogrammet med nærmere prioritering av de økonomiske virkemidlene og retningsstyring av tiltakene. Det utarbeides helhetlige forpliktende miljøavtaler for tiltaksområder i elver, bekker og vann. Miljøavtalene skal synliggjøre oppfølging av mål og tiltak i vannområdene. Offentlige midler til landbruket styrkes og retningsstyres til oppfølging av miljøavtalene. Miljøavtalene kan inkludere flere grunneiere, det frivillige og offentlig sektor. Miljøavtalene innarbeides i regionalt miljøprogram for landbruket (RMP) og legges til grunn for prioritering og tildeling av midler. Større sammenhengende vannsystemer der effektene er størst prioriteres først Avløp og overvann Tilskuddsordninger for oppfølging og sanering av avløp i spredt bebyggelse etableres som en nasjonal tilskuddsordning for anlegg der kostnaden overskrider folketrygdens grunnbeløp. Opprydding i forurensede sedimenter Det bevilges økte midler til kartlegging, overvåking og gjennomføring av oppryddingstiltak i fjordene i vannregionen. Ytre Oslofjords betydning for rekreasjon og friluftsliv må tillegges betydelig vekt ved tildeling av nasjonale midler. Naturmangfold Elvemusling sikres som prioritert art med hjemmel i Naturmangfoldloven 23 om prioriterte arter. Forvaltningen av edelkreps, storaure og storrøye må styrkes. Dette kan skje gjennom bruk av Naturmangfoldlovens 23 om prioriterte arter eller 25 om bevaring av særskilte bestander. Forvaltningen av artene må sikre artenes økologiske funksjonsområde. Juridiske virkemidler og sammenhengen mellom disse for skjøtsel av kantvegetasjon langs vassdrag må klargjøres. Veiledning ovenfor kommunene må prioriteres. Forslaget til nye virkemidler er basert blant annet på innspill fra vannområdene og sektormyndighetene. Forslag til Regionalt overvåkingsprogram m/ vedlegg Overvåkingsprogrammet for vannregion Vest-Viken skal danne grunnlaget for overvåking av tiltak som skal gjennomføres i vannregionen i perioden Programmet peker på vannforekomster hvor en må undersøke miljøtilstanden nærmere for å avklare behov for tiltak. Programmet omhandler også basisovervåkingen i vannregionen, samt overvåking pålagt gjennom tillatelser og konsesjoner. Fylkesmennene i Telemark, Vestfold, Buskerud og Oppland har hatt ansvaret for å lage programmet i samarbeid med vannområdene og sektormyndighetene. Overvåkingsprogrammet er hjemlet i vannforskriften 18. Overvåkingsprogrammet skal bestå av tre ulike typer overvåking: Basisovervåking Basisovervåkingen skal skaffe data om den generelle tilstanden i ferskvann, kystvann og grunnvann og gjennomføres i et nettverk av faste overvåkingsstasjoner. Nasjonale miljømyndigheter (Klif og DN)har ansvar for å utarbeide og gjennomføre programmer for basisovervåking i samarbeid med andre relevante nasjonale myndigheter. Klif og DN har ansvar for å holde regionale myndigheter informert om basisovervåkinga som gjennomføres i de ulike vannregionene. Side 7 av 9

8 Tiltaksorientert overvåking Tiltaksorientert overvåking skal fastslå tilstanden til vannforekomster som anses å stå i fare for ikke å nå miljømålene, og vurdere eventuelle endringer i tilstanden til slike vannforekomster som følge av tiltaksprogrammer. Fylkesmannen i hver vannregion har ansvar for å utarbeide program for tiltaksovervåking i samsvar med de krav som stilles i forskriften. Problemkartlegging Problemkartlegging er kortvarige overvåkings- eller FoU-undersøkelser som gjennomføres når det er behov for å klarlegge årsak til og omfang av et miljøproblem i de vannforekomstene som ikke oppfyller eller står i fare for ikke å nå miljømålene. Fylkesmannen i hver vannregion har ansvar for å utarbeide program for problemkartlegging i samsvar med de krav som stilles i forskriften. Forslag til Regionalt handlingsprogram I samsvar med plan- og bygningsloven 8-1 skal det utarbeides årlig handlingsprogram for alle regionale planer. Handlingsprogrammet skal gi en vurdering av hva planen krever av oppfølging, vurdere ressursbehov og utpeke ansvarlige organ og samarbeidspartnere for gjennomføring av planen. Det er fylkestinget som vedtar handlingsprogrammet som en del av den regionale planen. Det er også fylkestinget som har ansvar for å ta handlingsprogrammet opp til årlig rullering. Ved denne rulleringen fornyes inngåtte avtaler med andre regionale og kommunale aktører om gjennomføringen av planen. Vannområdets vurdering Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken peker i stor grad på de utfordringene som gjelder for vannområde Skien-Grenlandsfjordene. Vannregionmyndigheten (VRM) ber spesielt om innspill og synspunkt på følgende: Er det eksisterende kunnskap som ikke er beskrevet/ lagt til grunn? Vannområdet er ikke kjent med at det eksisterer kunnskap som ikke er tatt med i arbeidet med regional plan for vannforvaltning. Vi stiller dog spørsmål om det foreligger tilstrekkelig kunnskap om utviklingen og forvaltningen av det marine biologiske mangfoldet. Er planen realistisk med hensyn til gjennomføring - når vi miljømålene for vannforekomstene med de foreslåtte tiltakene innen fristen? Er det forslag til andre tiltak? Vannområdet mener at dersom det skal være realistisk å gjennomføre planen og nå miljømålene, må følgende forutsetninger være oppfylt: Større statlige overføringer til kunnskapsinnhenting, overvåking og problemkartlegging, samt øremerkede midler til tiltaksgjennomføring i kommunene. Vannkraftreguleringene som er unntatt konsesjon må pålegges miljøvilkår i henhold til vannforskriften gjennom innkalling til konsesjonsbehandling (i VO Skien-Grenlandsfjordene gjelder dette: Reguleringene i Skiensvassdraget og Løvenskioldreguleringen). Side 8 av 9

9 Miljødirektoratet må ta stilling til fylkesmannens anbefaling om tynnsjikttildekking av sedimenter i Grenlandsfjordene. Er det behov for strengere miljømål i særskilte vannforekomster og/ eller nedbørfelt? I vannområder med drikkevannskilder, bør disse vannforekomstene beskyttes gjennom særskilt strenge miljømål og tilstrebe miljøtilstanden «svært god miljøtilstand». Er det samsvar med de foreslåtte prioriteringene og øvrige samfunnsmål? - gir forslag til plan et godt grunnlag for kommunenes og sektormyndighetenes prioriteringer og avveininger? Planen støtter samfunnsmål innen friluftsliv, reiseliv, bosetting, folkehelse, næringsliv og biologisk mangfold. De nasjonale føringene for vassdrag med kraftproduksjon er gitt for å sikre balansen mellom miljøforbedringer og produksjon av fornybar energi, og bygger på den nasjonale gjennomgangen og prioriteringen av vassdragskonsesjoner som kan revideres innen 2022 (NVE-rapport 49:2013). I denne gjennomgangen har Skiensvassdraget fått prioritet 1.2, d.v.s. at vassdraget ikke er prioritert for innføring av minstevannføring og magasinrestriksjoner. mener at Skiensvassdraget, der store deler av reguleringen er unntatt konsesjon, ikke blir ivaretatt gjennom den nasjonale gjennomgangen. Hvilke nye eller forbedrede virkemidler er det behov for? Vannområdet mener at følgende virkemidler bør styrkes: Økte ressurser til saksbehandling av revisjoner/fornying av konsesjoner/innkalling til konsesjoner i kommunene, NVE og OED Økte ressurser til problemkartlegging og kunnskapsinnhenting generelt Økte ressurser til problemkartlegging og kunnskapsinnhenting innen forvaltningen av det marine biologiske mangfoldet, med særskilt fokus på torsk og hummer. Økte ressurser til fylkesmannens arbeid med vannforvaltning. Hvordan bør vannregionen være organisert på regionalt nivå og i vannområder slik at vi får til en helhetlig vannforvaltning? Vannområdet mener at det bør komme på plass en varig organisering ut i fra dagens organisering av vannområdene, d.v.s. en modell som bygger på partnerskap mellom kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og regionale sektormyndigheter. Politisk styringsgruppe er et viktig bindeledd mellom vannforvaltningsarbeidet og resten av det politiske miljøet i kommunene, og har en viktig funksjon for å oppnå god lokal forankring av vannforvaltningsarbeidet. Når det gjelder koordinering og oppfølging av de lokale tiltaksanalysene (rapportering til VRM og påse at tiltakene gjennomføres)), bør Fylkeskommunen ha et overordnet ansvar, og ikke legge dette ansvaret på kommunenivå. Selve gjennomføringen av tiltakene må den enkelte problemeier (sektormyndighet) være ansvarlig for å gjennomføre. Vannområdets konklusjon Styringsgruppen i vannområde Skien-grenlandsfjordene slutter seg til Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken del 1 og 2, Regionalt tiltaksprogram , Regionalt overvåkingsprogram og handlingsprogram 2016, med de synspunkter som kommer frem i vannområdets innstilling. Side 9 av 9