Miljørisikovurderinger for sammenstilling av vindturbiner - lokasjon Stordbase

Transkript

1 vindturbiner - lokasjon Stordbase Gradering: Open Status: Final Side 1 av 23

2 Tittel: Miljørisikovurderinger for sammenstilling av Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt: Hywind Scotland Gradering: Open Utløpsdato: Distribusjon: Kan distribueres fritt Status Final Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.: Forfatter(e)/Kilde(r): Anders Hermansen Omhandler (fagområde/emneord): Merknader: Trer i kraft: Oppdatering: Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik: Fagansvarlig (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: 05/09/2016 R&T FT SST / Lars Petter Myhre X Lars Petter Myhre Signed by: Lars Petter Myhre Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: R&T FT SST EIM / Anders Hermansen X Anders Hermansen Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: Signed by: Anders Hermansen X Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur: R&T FT SST EIM / Mona Låte X Mona Låte Signed by: Mona Låte Gradering: Open Status: Final Side 2 av 23

3 Innhold 1 Sammendrag Introduksjon Sammenstilling av vindturbiner Miljøaspekter og rapportens omfang Miljøtilstand for resipienten Miljørisikovurderinger Utslipp til sjø Utslipp til luft Avfallshåndtering Støy Konklusjon miljørisiko Referanser Vedlegg 1 Produktdatablad for MagnaDense 8s Vedlegg 2 Sikkerhetsdatablad for MagnaDense 8s Vedlegg 3 Ligningssett og eksempel på utslippsberegning Gradering: Open Status: Final Side 3 av 23

4 1 Sammendrag Hywind Scotland Pilot Park prosjekt skal bygge en flytende vindturbinpark utenfor østkysten av Skottland. Vindturbinene skal sammenstilles på NorSea/Stordbase før de slepes over til Skottland. Det er her gjort miljørisikovurderinger for dette arbeidet. Hensikten er å identifisere forhold som kan innebære en risiko for helse og miljø, slik at det i neste omgang kan gjennomføres risikoreduserende tiltak hvis nødvendig. En flytende vindturbin består av turbintårnet (over vann) som er montert oppå en substruktur (flytende, oppreist sylinderform der kun toppen er over vann). Selve turbintårnene skal settes sammen på land. Dette arbeidet vil være av ordinær art for industriviksomheten på området. Dette vil således omfattes av industriområdets generelle reguleringer for daglig drift, og er derfor ikke vurdert videre i denne rapporten. Etter at tårnene er montert på land, skal de fraktes til en midlertidig etablert flytende kai (en eller flere lektere) ut fra land, øst for Eldøy, for videre montering på de flytende substrukturene. Før montering av turbintårnene, må substrukturene ballasteres for å oppnå tilfredsstillende flytestabilitet. I forbindelse med utpumping av sjøvann i ballasteringsoperasjonen, vil finkornede partikler av ballastmaterialet MagnaDense 8s (jernmalm) gå til sjø. Det er kun dette utslippet til sjø som, i et miljøperspektiv, er ekstraordinært for operasjonene på sjø. Materialet som slippes ut utgjør imidlertid ingen økotoksikologisk risiko for marine organismer. Risikoen for det marine økosystemet vurderes kun å være forbundet med en sedimentering på havbunnen. Det er utført enkle beregninger for utslippet til sjø som del av vurderingene. Utfra mengde, bunn- og spredningsforhold samt resipientens miljøtilstand, vurderes utslippet til sjø å medføre en ubetydelig miljørisiko. Gradering: Open Status: Final Side 4 av 23

5 2 Introduksjon Hywind Scotland Pilot Park prosjekt skal bygge en flytende vindturbinpark utenfor østkysten av Skottland, illustrert i figur 1. Hywind-konseptet er basert på en vindturbin, som består av et turbintårn m/turbinhus (nacelle) og rotor på toppen, som er montert på en flytende substruktur (vist i gult) forankret til havbunnen. Figur 1. Hywind-konseptet Vindturbinene skal sammenstilles på NorSea/Stordbase før de slepes over til Skottland. Dette arbeidet faller inn under kategorien større anleggsvirksomhet hvor Fylkesmannen i Hordaland er delegert myndighet og krever tillatelse etter forurensingsloven 11. I den forbindelse har Fylkesmannen bedt om at det gjøres miljørisikovurderinger. 2.1 Sammenstilling av vindturbiner Selve turbintårnene skal settes sammen på land. Før montering av turbintårnene på substrukturene, vil substrukturene først fylles med vann som ballast for up-ending (oppretting vertikalt i vannet). Dette vil foregå ved en midlertidig etablert flytende kai (flere lektere som ankres opp) øst for Eldøy. Lokasjon for de flytende lekterne er vist i figur 2, med ankerlinene inntegnet. Koordinater for posisjonen er N59.759, E Det vil trolig benyttes 3 lektere, som vist i figuren. Gradering: Open Status: Final Side 5 av 23

6 Figur 2 Lokasjon for arbeidet til sj ø. Omtrentlig posisjon for lektere, med ankerlinene inntegnet Etter at substrukturen flyter vertikalt, fylles fast ballast (jernmalm, MagnaDense 8s) for å oppnå tilfredsstillende flytestabilitet. I denne prosessen skal sjøvann pumpes ut av ballasttankene for å justere dybde på substrukturen i sjøen. Denne utpumpingen vil gi utslipp til sjø av finkornede partikler (knusestøv) fra ballastmaterialet MagnaDense 8s. Produktdatabla d for MagnaDense 8s finnes i vedlegg 1. Ballasteringen vil s kje direkte fra transportbånd fra standard steindu mperfartøy. Fartøyet har dynamisk posisjonering (DP) som sikrer at transportbåndet hele tiden ligger over på toppen av substrukturen, som igjen sikrer kontinuerlig ballasteringsoperasjon. Arrangementet er vist i figur 3. Det forventes at arbeidet med ballasteringen fra steindumperfartøyet vil pågå døgnet rundt i totalt 5 døgn. Hele sammenstillingsprosessen, fra montering på land til turbinen e er klare for slep, vil gå over en måneds tid, og har planlagt oppstart i slutten av mars Fyllingsraten estimeres til ca 300 T/time med samme rate for deballastering av vann for å holde dypgående på substruktur konstant. Fyllingen er forventet å pågå ti mer pr substruktur. Dette gir utslipp til sjø på 6000 m3 vann pr substruktur; m3 totalt for de 5 substrukturene. Utslipp av ballastvann vil kun skje i forbindelse med fyllingen av ballastmateriale til substrukturene. Stat oil har fått utført beregninger for hvor mye av ballastmaterialet som følger med utpumpingen av sjøvann under ballasteringsoperasjonen. [1] Disse viser et utslipp/tap på mellom 5 og 33 tonn ballastmateriale pr substruktur. Dette gir et totalutslipp av MagnaDense 8s til sjø på maksimalt 165 tonn ( 45 m 3 ihht bulk tørrdensitet ). Utslippet til sjø skal føres i rør til utslippspunkt ca 30 meter under vannoverflaten. Vanndyp på stedet er ca meter. Gradering: Open Status: Final Side 6 av 23

7 Hywind Scotland ønsker ikke benytte mer enn nødvendig av ballastmateriale, og i tillegg er det viktig å ha god kontroll på mengder som fylles i substrukturen for å få riktig ballastering og en effektiv operasjon. Statoil har dermed både økonomisk, miljømessig og teknisk interesse av lavest mulig utslipp av ballastmateriale. Nor Sea skal utføre arbeidet på land, mens arbeidet på sjø utføres av Van Oord (forberedelse og b allastering av substruktur) og Technip/ Saipem (selve monteringen av turbin på substrukturen.). Alt på oppdrag av Statoil. Figur 3 Arrangement for ballastering med MagnaDense 8s Gradering: Open Status: Final Side 7 av 23

8 2.2 Miljøaspekter og rapportens omfang Miljøaspekter ved tiltaket inkluderer potensielle utslipp til land og sjø, støy, og avfallshåndtering. Når det gjelder operasjonene på land, sammenstilling av turbintårnene, vil disse utføres av NorSea og være av ordinær art for industriviksomheten på området. Dette vil således omfattes av industriområdets/norsea s generelle reguleringer/utslippstillatelse for daglig drift, og er ikke vurdert videre her. Fokus i denne rapporten blir derfor på miljørisiko forbundet med operasjonene på sjøen, mer konkret arbeidet som skal skje ved flytende kai. Hensikten med miljørisikoanalysen er å identifisere forhold ved tiltaket som kan innebære en risiko for helse og miljø, slik at det i neste omgang kan gjennomføres risikoreduserende tiltak hvis nødvendig. Gradering: Open Status: Final Side 8 av 23

9 3 Miljøtilstand for resipienten Den miljømessige status for arbeidsområdet til sjø er beskrevet utfra offentlig tilgjengelig informasjon i tidligere rapporter. Arbeidsområdet ligger i sterkt skrånende terreng utenfor Kjøtteintåa på m dyp, som vist i figur 2. Fra kartet ser man at vannmassene ikke er innestengt bak noen terskler og er dermed fullt eksponert for strøm- og utskiftingsforhold. Skråningen ned mot dypet forventes å være hardbunn. Området er preget av tildels sterk strøm, noe som medfører liten naturlig sedimentasjon. Rådgivende Biologer AS gjennomførte en resipientundersøkelse av sjøområdene i Stord kommune i 2007.[2] Det aktuelle sjøområdet inngår i resipienten Klosterfjorden. Det beskrives at fjorden er åpen og har meget god vannutskifting, og at den derfor ikke er særlig påvirkbar for lokale tilførsler. (Rapporten forkuserer på påvirkning fra nærliggende renseanlegg) For strømmålingene nærmest Stordbase (utenfor Gullberg, se figur 2) beskrives i sammendraget at: «Vannstrømmen målt både vinter (2 og 15 m dyp) og sommer (5 og 15 m dyp) ved Gullbergstranda var fra sterk til svært sterk og var regelmessig påvirket av tidevannstrømmen. I takt med tidevannsbølgen endres strømmens retning og fluks (vanntransport) relativt hyppig i måleperioden både vinter og sommer på begge dyp i de to hovedretningene østnordøst-nordøst og sørvest ut i Klosterfjorden, med en overvekt av strøm i retning nordnordøst/nordøst..» Rapporten oppsummerer også vannkvalitetsmålinger, sedimentkvalitet, nivået av tungmetaller og organiske miljøgifter, samt kvaliteten på dyresamfunnet for fjorden. Undersøkelser er gjort ved målestasjoner utenfor Urastranda og Kjøtteinen renseanlegg, samt en referansestasjon ute i Klosterfjorden. Det klassifiseres med tilstandsklasse I = "meget god" for alle undersøkte forhold begge steder. Det eneste unntaket var nivået av tributyltinnforbindelser (TBT) i sediment som begge steder tilsvarte tilstandsklasse III= markert forurenset.[2]. Kartet i figur 4 viser målestasjonene i forhold til området for vår aktivitet, vist i lys rød. Gradering: Open Status: Final Side 9 av 23

10 Figur 4 Målestasjoner og prøvetakingsopplegg for resipientundersøkelse 2007 [2]. Vår aktivitet vist i lys rød. Kværner Stord oppsummerer resipientundersøkelser fra 2011 for indre havn av industriområdet i en miljøkonsekvensanalyse fra 2013 [4]. Det ble gjort biologiske, kjemiske og geologiske undersøkelser for vann og sediment. Resultatene fra de 4 målestasjonene, vist i figur 5, klassifiseres som god (Ak1 og Ak3) og meget god (Ak10 og Ak 11) utfra EUs vanndirektiv og Klif miljøklassifisering. Bunnundersøkelsene viser lavt innhold av organisk materiale, mye sand og grus som indikerer god vannutskifting mot Klosterfjorden. Artssammensetningen vurderes som normal. Gradering: Open Status: Final Side 10 av 23

11 Figur 5 Målestasjoner for resipientundersøkelse utført av Kværner Stord 2011 [4]. En miljøkonsekvensanalyse fra 2001 utført for Aker Stord estimerer en strømhastighet på 8-10 cm/s på ca 20 meters dyp og 6-8 cm/s på meters dyp for arbeidsområdet for oljeplattformen Maureen nær Digernessundet, ca 4 km fra vårt område. [5] Strømmålinger utført av av Rådgivende Biologer utenfor Eldøyane i 2013, i forbindelse med Draugen FLP, tilsier imidlertid høyere strømhastigheter; med gjennomsnitt opp mot 0,15 m/s og maksimal strømshastighet opp mot 0,7 m/s på 10 meters dyp. [6] Modellerte strømdata fra Havforskningsinstituttet, som Statoil har fått innsyn i, tilsier forventet middelstrømfart for området på 0,05-0,3 m/s, avhengig av dybde. Oppsummert vurderes strømmen i området å være relativt sterk, men usikkerheten er stor. Den er dominert av tidevannet inn og ut av fjorden, med strømretninger mot hhv nordøst og sørvest. Strømmen svekkes normalt med dybde, og dette forventes også her grunnet forventede relativt regulære strømningsforhold. For å ta høyde for den store usikkerheten, er det i våre forenklede utslippsberegninger sett på forskjellige strømhastigheter mellom 0,05 m/s og 0,5 m/s. Gradering: Open Status: Final Side 11 av 23

12 4 Miljørisikovurderinger Her vurderes miljørisiko fra aktiviteter og utslipp, sett i lys av miljøtilstand på resipienten. 4.1 Utslipp til sjø Vanndypet ved flytende kai er ca 200 meter, og utslippet til sjø skal føres i rør til utslippspunkt ca 30 meter under vann. Utslippsdypet er i seg selv et risikoreduserende tiltak. Dette vil forhindre utslipp og påvirkning på de grunnere områdene nærmere land, samt minimere påvirkning fra partikler i de øvre vannlag hvor mesteparten av biologisk produksjon foregår. Grunnet kostnadsvurderinger er det ikke aktuelt å ta det utpumpede sjøvannet til land for å la det settle i tanker der. Dette vil gi utfordringer med hensyn til dimensjonering av slanger og tanker på land da det er behov for stor kapasitet på vannutpumpingsanlegget. Dette tiltaket ville medført inngrep på land og økte kostnader som ikke står i forhold til gevinsten. Leverandøren av ballastmaterielet, LKAB, har fått utarbeidet en rapport fra det nederlandske instituttet Deltares om egenskapene til MagnaDense, bl.a. angående resistivitet i kontakt med sjøvann. Basert på laboratoriumforsøk konkluderer rapporten med at MagnaDense ikke viser tegn til nedbrytning/forvitring i sjøvann, og heller ingen utlekking av tungmetaller. Rapporten konkluderer med at MagnaDense 8S ikke utgjør en økotoksikologisk risiko for marine organismer. [3]. Sikkerhetsdatablad for MagnaDense (vedlegg 2) slår også fast at materialet verken er løselig i vann eller utgjør en toksikologisk risiko for marine organismer og miljøet generelt. En eventuell risiko for det marine økosystemet vil derfor være forbundet med en eventuell overdekning av fastsittende bunnorganismer. Det er utført noen enkle overslagsberegninger av spredning basert på synkehastighet og forenklede strømforhold. Ligningsettet og en eksempelsberegning er vist i vedlegg 3. Synkehastighet avhenger av partikkelstørrelse. Med utgangspunkt i produktdatabladet, vedlegg 1, er minste og største vurderte partikkelstørrelse henholdsvis 0,035 mm og 8 mm. Merk at 0,035 mm er lavere enn minste fraksjon (0,075mm) i vedlegg 1, men er her inkludert i spredningsberegningene for å ta høyde for variasjonen under 0,075 mm, og som samtidig antas å kunne representere en viss mengde. Synkehastighten estimeres utfra dette å være fra 4-60 cm/s fra de minste til største partiklene. De forenklede beregningene tar videre utgangspunkt i utslippets høyde 170 meter over havbunnen, antar flat bunn samt ingen turbulens i vannmassene. Tabell 1 viser utfallsrommet for spredningsradius [m], spredningsareal [km2] og gjennomsnittlig lagtykkelse [mm] for maksimal utslippsmengde, 165 tonn, når man varierer strømhastigheten [m/s]. For strømhastighet er det variert fra 0,05 m/s til 0,5 m/s, som beskrevet i kapittel 3. Gradering: Open Status: Final Side 12 av 23

13 Tabell 1 Beregnet spredningsradius[m], spredningsareal [km 2 ] og gjennomsnittlig lagtykkelse [mm] Strømhastighet, m/s 0,05 0,1 0,2 0,5 Spredningsradius, m Areal, km 2 0,07 0,3 1,1 6,9 Lagtykkelse, mm 0,5 0,1 0,03 0,005 Utfra tabellen ser man at partiklene estimeres å spres over et område estimert oppad til ca 6,9 km 2 ved høyeste strømhastighet, men med helt neglisjerbar gjennomsnittlig lagtykkelse. Største gjennomsnittlige lagtykkelse beregnes å være ca 0,5 mm. Utslippsareal er beregnet som en ellipseform, ihht figur 4 og strømretninger dominert av tidevannet. For det reelle utslippet vil nok lagtykkelsen være noe høyere jo nærmere utslippspunktet man kommer, da strømretningen snur med tidevannet flere ganger i løpet av utslippsperioden. Det vurderes derfor mest sannsynlig at at utslippet vil kunne gi en lagtykkelse på 1-5 mm umiddelbart under utslippet, men bli helt neglisjerbart i kort avstand fra dette. De minste partiklene har lavest synkehastighet, og det er beregnet at de vil kunne spres opptil 2,1 km ved høyeste strømhastigheter. Det antas generelt lite sedimenterende forhold i skråningen ned mot Klosterfjordens dyp. Området antas derfor å være hardbunns habitat dominert av fastsittende filtrende organismer og mobil fiskefauna. Man kan anta at eventuelle fastsittende organismer i influensområdet kan få en kortvarig effekt av økt sedimentasjon samt at materialet har større egenvekt enn det som normalt sedimenterer i området. Resipientundersøkelsen viser ingen sårbare arter i det aktuelle spredningsområdet som krever spesiell varsomhet.[2] Eventuelle effekter vil derfor være på normal hardbunnsfauna og vil bestå i at organismene kan få en kortvarig redusert fitness med en etterfølgende restitusjonstid eventuelt økt dødelighet på enkeltorganismer. Selv ved en økt dødlighet på enkeltorganismer så vil en rekolonisering skje raskt da man kan anta at det sedimenterte materialet vil opptre på lik linje med hardbunnssubstrat over tid. Det kan videre antas en kortvarig effekt på fisk nær utslippet, ved at finpartikler kan sette seg i gjellene. Eventuelle effekter antas å være kortvarig redusert fitness med en etterfølgende restitusjonstid. Vi ser det som lite sannsynlig at det skal forekomme dødelighet på enkeltindivider. Utslippet vil pågå i kun få dager, og partiklene vil sedimentere etter kort tid, dvs man forventer kun kortvarig eksponering av enkeltindivid som svømmer gjennom det påvirkede vannvolumet. Med bakgrunn i dette vurderes derfor utslippet til sjø å utgjøre en ubetydelig miljørisiko for økosystemet. Utslippet til sjø vurderes heller ikke å gi noen visuell påvirkning på omgivelsene, da utslippspunktet er på ca 30 meters dyp. Materialets egenvekt og de relativt regulære strømforholdene i området tilsier at utslippet ikke vil være synlig på overflaten. Vi er gjort oppmerksom på at det ligger en inntaksledning for sjøvann til berggyltoppdrett sør/sørvest for Eldøyane, med inntak på ca 160 m dyp. Dette er helt i ytterkant av estimert influensområde. Utslippet beregnes å kunne spres opptil ca 2,1 km retning sør-vest. Dette er noe mer enn avstanden fra sørligste lekter (se figur 2) til antatt lokasjon for inntaksledning. Vi vil så langt det er mulig benytte lekterne lengst vekk fra inntakspunktet. Gradering: Open Status: Final Side 13 av 23

14 4.2 Utslipp til luft Utslipp til luft vil være fra forbrenning av drivstoff fra fartøy under arbeidet på sjø. Dette vil være utslipp av ordinære avgasser fra forbrenning av drivstoff i en meget begrenset tidsperiode for å holde motorer og systemer i gang. Utslippet vurderes å utgjøre en ubetydelig miljørisiko. 4.3 Avfallshåndtering Under arbeidet på sjø håndteres avfall internt på fartøyene i henhold til fartøyenes systemer. Det vil forøvrig være transport av personell og gods, etter behov, mellom basen og den flytende kaia i hele prosjektperioden. Dette vil kunne besørge frakt av avfall til land ved behov. Det er derfor ikke relevant å vurdere avfallshåndtering videre her, da avfallet ikke når det ytre miljø, og således ikke utgjør fare/risiko for forurensning. 4.4 Støy Det vil kunne være støy fra fartøyet under operasjonen. Dette forventes å hovedsakelig være forbundet med det dynamiske posisjoneringssystemet som krever at motorer holdes igang, samt fra transportbåndet som bringer ballastmateriale fra fartøyet til substrukturen. Støy omfattes av områdets generelle reguleringer/utslippstillatelse for daglig drift, og er således ikke vurdert videre her. 4.5 Konklusjon miljørisiko Det er kun utslipp til sjø som, i et miljøperspektiv, er ekstraordinært for operasjonene på sjø. Materialet som slippes ut, MagnaDense 8S, utgjør imidlertid ingen økotoksikologisk risiko for marine organismer. Risikoen for det marine økosystemet vurderes kun å være forbundet med en økt sedimentasjon i anleggsfasen. Utfra mengde, bunn- og spredningsforhold samt resipientens miljøtilstand, vurderes utslippet til sjø å medføre en ubetydelig miljørisiko. Gradering: Open Status: Final Side 14 av 23

15 5 Referanser 1. Particle fall velocity, Hywind Scotland Ballasting Operation, Van Oord, doc.no SAWP-# , Stord kommune. Miljøundersøkelser i sjøområdene. Beskrivelse av resipientene, avløpsdisponering og miljøtilstand Rådgivende Biologer AS, Report no. 1038, LKAB, Properties of magnadense iron ore during submerged deposition in confined constructions, Deltares rapport ZKS-0009, Kværner Stord, Environmental Impact Assessment Dredging, doc no KST-AG-00018, Uni Research, Aker Offshore Partner, Environmental Impact Assessment of disposal of marine growth from Maureen at Aker Stord, report RF 2001/073, Rogaland Research, Scanmet AS, Current measurements at Draugen FLP, outside Eldøyane in Stord municipality, June November 2013, Rådgivende Biologer AS, 2013 Gradering: Open Status: Final Side 15 av 23

16 Vedlegg 1 Produktdatablad for MagnaDense 8s Gradering: Open Status: Final Side 16 av 23

17 Vedlegg 2 Sikkerhetsdatablad for MagnaDense 8s Gradering: Open Status: Final Side 17 av 23

18 Gradering: Open Status: Final Side 18 av 23

19 Gradering: Open Status: Final Side 19 av 23

20 Gradering: Open Status: Final Side 20 av 23

21 Gradering: Open Status: Final Side 21 av 23

22 Vedlegg 3 Ligningssett og eksempel på utslippsberegning Utslippsmengde: Maksimal utslippsmengde MagnaDense til sjø = maks utslippsmengde pr substruktur antall substrukturer = 33 tonn 5 = 165 tonn Synkehastighet: Her er, som eksempel, vist beregninger for minste partikkelstørrelse 0,035 mm. 4 D g Synkehastighet for kuleformet partikkel = v = 3 C der = D = partikkeldiameter = 0,035 mm g = tyngdens aksellerasjon = 9,81 m/s 2 C d = dragkoeffisient [-] antas å være 1 ρ = tetthet MagnaDense 8s = kg/m3 ρ = tetthet sjøvann = kg/m3 = ρ ρ ρ = 3,59 4 D g Dette gir: v = = 0,041 m/s 3 C Spredningsareal: Som eksempel vises her beregninger for partikkelstørrelse 0,035 mm (se synkehastighet over) og strømhastighet 0,1 m/s. Utslippspunkt er 170 m over havbunnnen. Antar flat bunn og ingen turbulens. avstand til havbunn Tid før partikkel treffer havbunnen = synkehastighet = 170 m = 4196 s 0,041 m/s Spedningsavstand horisontalt = strømhastighet tid før partikkel når havbunnen = 0,1 m s 4196s = 420 m Siden strømmen snur flere ganger i løpet av utslippet antas at partiklene vil spres i et jevnt lag innen en ellipseform på havbunnen, med «retning» ihht tidvannet. Spredningsavstand horisontalt antas å være lengste radium, a, i en ellipse der korteste radius, b, er r/2. Areal for ellipse = π a b Dette gir: Spredningsareal = π r = π 420m = m2 Gradering: Open Status: Final Side 22 av 23

23 Lagtykkelse: volum av MagnaDense til sjø Mengde MagnaDense til sjø Gjennomsnittlig lagtykkelse = = Spredningsareal Tetthet MagnaDense Spredningsareal 165 tonn = 4,7 tonn = 0,0001 m = 0,1 mm m m Gradering: Open Status: Final Side 23 av 23