FOLKETELLINGEN I NORGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FOLKETELLINGEN I NORGE"

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 99. FOLKETELLINGEN I NORGE. DESEMBER 9 Femte hefte. Boligstatistikk. V. Statistique d'habitation. Recensement de la population le décembre 9. UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 9

2 Disse heftene inneholder resultatene av folketellingen. desember 90: Første hefte: Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde eier. Hussamlinger på landet. Annet» Trossamfund. Tredje» Folkemengden fordelt efter: ) Kjønn, alder og ekteskapelig stilling, ) livsstilling og ) fødested i de enkelte herreder og byer. «Oslo befolkning» som bor utenfor Oslo. Fjerde» Samer og Kvener. Andre lands statsborgere. Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. Femte» Folkemengden fordelt efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Sjette» Folkemengden fordelt efter livsstilling. Syvende» Inntekt og formue efter skatteligningen 90. Attende» Hovedoversikt over livsstillingsstatistikken. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stilling. Niende» Barnetallet i norske ekteskap. Tiende» Boligstatistikk. Fra folketellingen. desember 9 er tidligere utgitt: Første hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger. Annet» Trossamfunn. Tredje» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og og fylkene. Fremmede statsborgere. Le Recensement du ler décembre 90 comprend les publications suivantes: I. Population et superficie des divisions administratives, etc. II. Population de droit classée par culte. III. Population répartie par ) le sexe, l'âge et l'état civil, ) profession et ) lieu de naissance dans les communes rurales et les villes différentes. «Population d'oslo» demeurant hors d'oslo. IV. Lapons et Quaines. Sujets étrangers. Aveugles, sourdsmuets, idiots et aliénés. V. Population répartie par sexe, âge et état civil. VII. Population répartie par profession. VII. Revenu et fortune d'après la répartition de l'impôt 90. VIII. Aperçu principal de la statistique de professions. La population répartie par les professions, l'âge et l'état civil. IX. Fertilité des mariages norvégiens. X. Statistique d'habitation. Les résultats présents du recensement le décembre sont publiés dans le numéro suivant : I. Population et superficie des divisions administratives etc. Iles habitées. Agglomérations. II. Population de droit classée par confession. III. Population par sexe, âge et état civil, par profession et par lieu de naissance dans les communes rurales et les villes. IV. Population par sexe, âge et état civil. Royaume et préfectures. Sujets étrangers. Trykt hos J. Chr. Gundersen, Oslo.

3 Forord. Boligstatistikken i dette hefte er utarbeidd pâ grunnlag av de boligoppgaver som ble innhentet ved folketellingen. desember 9. Statistikken omfatter bygder og byer i alle fylker unntatt Finnmark, hvor forholdene på grunn av gjenreisingen etter krigen ikke lå til rette for en statistisk undersøkelse av denne art. I enkelte tabeller er det bare tatt med oppgaver for de største byene eller for bygdene fylkesvis, men Byrået har oppgaver for hver enkelt kommune i manuskript. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 9. mars 9. Petter Jakob Bjerve. Kåre Ofstad.

4

5 Innhold, Oversikt. Side I. Materialet og bearbeidingen IT. Boligforholdene i byene.. Hus. Tallet på bebodde hus * Husenes art 7* Byggemateriale 7 Byggeår 8' Størrelse 9*. Leiligheter. Tallet på leiligheter * Leilighetenes art * Eierforhold * Utstyr * Størrelse * Husleie *. Rom og bosatte. Boligtetthet og overbefolkning *. Forholdet mellom tallet på leiligheter og tallet på ektepar m. v. 7*. Husholdninger og boligforhold innen de forskjellige befolkningslag 8*. Losjerende * 7. Husholdninger og bosatte i brakker o. * 8. Felleshusholdninger * III. Boligforholdene i bygdene.. Bosteder og hus *. Elektrisk lys, innlagt vann og bad *. Leiligheter * Tallet på leiligheter 7* Eneboliger og leiligheter i flermannsboliger 7* Eierforhold 9*. Forholdet mellom tallet på leiligheter og tallet på ektepar m. v. 9*. Husholdnînger, rom og bosatte. Boligtetthet og overbefolkning 0* Tallet på husholdninger 0* Husholdninger og rom 0* Husholdninger og bosatte * Boligtetthet og overbefolkning *. Losjerende * 7. Bosatte i brakker o. 7* 8. Felleshusholdninger 7' *

6 Tabeller.. Bebodde hus og tallet på bosatte. Byggemateriale i hovedbygninger. Hovedbygninger etter tallet pâ etasjer og etter byggeår. Hovedbygninger etter tallet på leiligheter 0. Leiligheter i eneboliger, etasje, kvist og kjellerleiligheter etter eierforhold Rom og bosatte. Leiligheter etter utstyr 8. Leiligheter etter tallet på rom. Rom og bosatte pr. leilighet og bosatte pr. rom 7. Leiligheter etter personer og rom 8. Bosatte i leiligheter av forskjellig størrelse. Byer under 000 innbyggere Leiligheter etter tallet på bosatte. Byer under 000 innbyggere Leiligheter og bosatte i boligtetthetsgrupper 8. Husleie for leiligheter av forskjellig størrelse uten sentralvarme. Etasjeleiligheter i hovedbygninger bebodd av leiere med oppgitt husleie 8. Husleie inklusive fyringsutgifter for leiligheter av forskjellig størrelse med sentralvarme. Etasjeleiligheter i hovedbygninger bebodd av leiere med oppgitt husleie 88. Husleie for leiligheter på rom og kjøkken eller rom og kjøkken etter byggeår og utstyr 9 Yrkesgrupperingen i tabell 98. Husholdninger, bosatte, rom m. v. i forskjellige grupper etter hovedpersonens levevei 00. Losjerende husholdninger etter tallet på rom og tallet på bosatte 8. Felleshusholdninger 7. Bosteder, hus, leiligheter, husholdninger og bosatte 8. Elektrisk lys, innlagt vann og bad i bostedene 9 9. a. Eneboliger og leiligheter i flermannsboliger. Eierforhold, alminnelige husholdninger og bosatte. Fylker 7 9. b. Eneboliger og leiligheter i flermannsboliger. Eierforhold og tallet på bosatte i alminnelige husholdninger. Fylker og herreder. 7 Yrkesgrupperingen i tabell Alminnelige husholdninger etter rom og bosatte i forskjellige yrkesgrupper. Fylker 88. Alminnelige husholdninger etter rom og bosatte. Herreder 98. Alminnelige husholdninger og bosatte i boligtetthetsgrupper. Fylker. Losjerende husholdninger etter tallet på rom og tallet på bosatte. Fylker. Felleshusholdninger. Fylker Side

7 Table des matières. Aperçu. Page I. Les matériaux statistiques * II. Conditions d'habitations dans les villes.. Maisons. Nombre de maisons habitées * Espèces de maisons 7* Les matériaux de construction 7* Année de construction 8* Grandeur 9*, Logements. Nombre de logements * Espèces de logements * Propriétaires locataires * Equipement des logement * Grandeur * Loyer *. Pièces et résidants. Densité d'occupation et surpopulation *. Relation entre le nombre de logements et le nombre de couples mariés etc. 7*. Ménages et conditions d'habitations dans les divers groupes de populaton 8*. Souslocataires * 7. Ménages et résidants de baraques etc. * 8. Ménages collectifs * III. Conditions d'habitations dans les communes rurales.. Demeures et maisons *. Electricité, eau courante et bain *. Logements * Nombre de logements 7* Logements par grandeur des maisons 7* Propriétaires locataires 9*. Relation entre le nombre de logements et le nombre de couples mariés etc. 9*. Ménages, pièces et résidants. Densité d'occupation et surpopulation. 0* Nombre de ménages 0* Ménages et pièces 0* Ménages et résidants * Densité d'occupation et surpopulation *. Souslocataires * 7. Résidants de baraques etc. 7* 8. Ménages collectifs 7*

8 Tableaux. Page. Maisons habitées et nombre d'habitants. Les matériaux de construction des bâtiments principaux. Bâtiments principaux par nombre d'étages et année de construction. Bâtiments principaux par nombre de logements 0. Logements particuliers, logements d'étages, greniers et soussols habités par propriétaires, locataires et autres. Nombre de pièces et nombre de résidants. Logements par équipement 8. Logements par nombre de pièces. Nombre de pièces et résidants par logements et nombre de résidants par pièce 7. Appartements répartis d'après le nombre de personnes et le nombre de pièces 8. Nombre de résidants par grandeur des logements. Villes audessous de 000 habitants Logements par nombre d'occupants. Villes audessous de 000 habitants Logements et résidants par groupes de densité 8. Loyer des logements de grandeur différente sans chauffage central. Logements d'étages dans les bâtiments principaux habités par locataires, avec loyer specifié 8. Loyer, y compris dépenses à chauffage, pour logements de differente grandeur avec chauffage central. Logements d'étages dans les bâtiments principaux, habités par locateurs avec loyer specifié 88. Loyer pour logements avec piéces et cuisine ou pièces et cuisine par année de construction et équipement 9 Les groupes de profession dans le tableau 99. Ménages, résidants, pièces etc. par groupes de profession des chefs de ménage 00. Ménages de souslocataires par nombre de pièces et le nombre de résidants 8. Ménages collectifs 7. Demeures, maisons d'habitations, logements, ménages et résidants 8. Demeures ayant installé électricité, eau courante et bain 9 9. a. Logements particuliers et logements dans d'autres maisons. Propriétaires/ loueurs, nombre de ménages ordinaires et résidants. Prefectures 7 9. b. Logements particuliers et logements dans d'autres maisons. Proprietaires/ loueurs et le nombre de résidants dans des ménages ordinaires. Préfectures et communes 7 Les groupes de profession dans le tableau Ménages ordinaires par nombre de pièces et habitants dans les différents groupes de profession. Préfectures 88. Ménages ordinaires par nombre de pièces et habitants. Communes rurales 98. Ménages ordinaires et résidants par groupes de densité. Préfectures. Ménages de souslocataires par nombre de pièces et nombre de résidants. Préfectures. Ménages collectifs. Préfectures

9 Boligstatistikk. I. Materialet og bearbeidingen. Ved de norske folketellinger er det helt siden 8 blitt innhentet enkelte oppgaver over boligforholdene, men en omfattende boligstatistikk for hele landet ble fors utarbeidd ved folketellingen i 90. Denne statistikk er trykt i 7. og 8. hefte av Folketellingen 90 (N. O. S. VII. 98 og ). Dessuten ble en spesialundersøkelse av direktør Gunnar Jahn over «Byggeskikker på den norske landsbygd» utgitt som foiketellingens. hefte (N. O. S. VII. ). Ved folketellingen i 90 hadde det boligstatistiske materialet som ble innhentet nesten like stort omfang som i 90, men på grunn av nedsetting av bevilgningene ble bearbeidingen betydelig innskrenket. Resultatene er trykt i 0. hefte av Folketellingen 90 (N. O. S. IX. ). 98 ble det foretatt boligtelling i endel byer og herreder som var valgt ut med sikte på at tellingen skulle danne grunnlag for en bedømmelse av boligsituasjonen i hele landet. Resultatene av tellingen er trykt i «Representativ boligtelling i Norge. november 98» (N. O. S. X. ). Ved folketellingen i 9 har en både ved innhentingen av boligoppgavene og ved utarbeidingen av statistikken stort sett fulgt de samme retningslinjer som i 90. Boligoppgavene ble innhentet på skjema og for byene og de forstadskommunene Aker, Bærum, Laksevåg, Fana og Strinda, og på skjema for alle andre herreder. De spørsmål på skjemaene som gjaldt boligforholdene er gjengitt på side * og». På grunn av de ekstraordinære forhold i Finnmark etter krigen er dette fylke ikke tatt med i boligstatistikken. Med hensyn til de begrepene som er brukt i statistikken for 9 vil en gjøre oppmerksom på at disse ikke alltid er definert på samme måte som ved de tidligere tellinger. En skal her gjøre rede for hva en har regnet som en «husholdning» og hva det menes med «bosatte», men viser ellers til det som er nevnt under de følgende avsnitt.

10 Boligoppgaver for leiligheter i byene og enkelte forstadskommuner. Skjema, side :. Forgård (skriv i tilfelle enebolig), sidebygning, bakgård I hvilken etasje, i kjeller eller på kvist?.... NB! Alle rom med golvflate som ligger lavere enn den gate eller grunn de vender mot, skal regnes som kjellerrom. Ligger ett av rommene lavere enn gaten, skal leiligheten regnes som kjeller. Det skal fylles ut ett skjema for hver særskilt leilighet. Leilighetens innehaver (husfar, husmor) fyller ut skjemaet og leverer det den. desember til husvert eller bestyrer, som utarbeider huslisten (skjema ). Telleren henter oppgavene hos verten og gjennomgår dem nøyaktig. Han retter feil og skaffer manglende opplysninger hos de enkelte familier. 8. Hvor mange særskilte husholdninger i leiligheten?.... Innlosjerte familier og losjerende med eller uten full kost skal regnes som særskilte husholdninger hvis de disponerer ett eller flere rom i leiligheten. Fører flere slike losjerende husholdning sammen, skal de regnes som en husholdning. (Losjerende som ikke har eget rom skal altså ikke regnes som særskilt husholdning selv om de holder seg kost selv.) Hvis noen av rommene i leiligheten disponeres av en husholdning som har annen leilighet i huset, skal denne husholdning ikke regnes med på dette skjema. (En husholdning skal altså bare føres opp på ett skjema.) Skjema, side : Hvis en av husholdningene også disponerer rom i en annen leilighet i huset, skal disse rommene regnes med her. (Se dessuten merknaden på første side under spørsmål 8.) Husholdn. Herav Rom etc. som disponeres av vedk. nr. i samme Bosatte losjerende husholdning orden som personer. på person i alti) uten eget Alm. Kjøk Teoppgaven rom rome) ken) Bada) Hall kjøkkena) 7 8 Hele leiligh. ) Oppført som b eller f i rubrikk 7 pa personoppgaven. ) Ta bare med rom som en kan bo i året rundt. Kjøkken, baderom og hall tas ikke med her. ) Husholdning nr., osv. skriver (hvis eget), adg. (adgang) eller O. Hvis leiligheten deler kjøkken eller bad med en annen leilighet, skriver hovedhusholdningen (husholdning nr. ) /, / osv. Følgende spørsmål besvares bare av hovedhusholdningen:. Har leiligheten innlagt vann (ja, nei) elektrisk lys (ja, nei).sentralvarme (ja, nei)... vannklosett (ja, nei). Eier De huset (ja, nei) eller bor De til leie? (ja, nei). Har De kjøpt aksje eller betalt obligasjonsinnskudd eller annet innskudd for å få leiligheten? (ja, nei) (Strek i tilfelle under det som passer.). Hvor meget har De i tilfelle betalt? kr.

11 . Er huset embetsbolig (ja, nei)... tjenestebolig (ja, nei) bolig for arbeiderne ved den bedriften hvor De arbeider (arbeiderbolig) (ja, nei)... eller liknende? (Oppgi i tilfelle hva.). Husleie for leiligheten pr. år: kr. (Besvares bare av dem som ikke selv eier huset. Inntekt av bortleide rom skal ikke trekkes fra.) 7. Omfatter husleien betaling for annet enn de oppgitte beboelsesrom, kjøkken osv., f. eks. verkstedslokaler, lagerrom, garasje osv., eller lys, sentralvarme, varmt vann, trappevask eller likn.? (Strek under eller føy til det som passer.) 8. I tilfelle med hvor stort beløp i alt pr. år? kr. (Kan angis anslagsvis.) Boligoppgaver for hus i byene og enkelte forstadskommuner. Skjema, side :. Eneste bygning på eiendommen. Forgård. Sidebygning. Bakgård.. Når ble huset bygd? (Omtrentlig tidspunkt kan angis.). Murhus. Trehus.. Bare beboelseshus. Beboelses og forretningsgård.. Hvor mange etasjer har huset?.... (Bebodd kjeller regnes ikke som etasje, bebodd kvist regnes som / etasje.). Hvor mange etasjer brukes til beboelsesleiligheter? 7. Hvor mange beboelsesleiligheter er det i huset? Herav kvistleiligheter, kjellerleiligheter Boligoppgaver for bosteder i herredene unntatt enkelte forstadskommuner. Skjema, side :. Hvor mange hus med beboelsesrom på bostedet?. Hvor mange særskilte husholdninger på bostedet? Innlosjerte familier og losjerende med eller uten full kost skal regnes som særskilte husholdninger hvis de har egne rom. Fører flere slike losjerende husholdning sammen, skal de regnes som en husholdning. Skjema, side :,^ E N,. p b m Ul r u e Rom etc. som disponeres av cs a, ø sl, W, å ^ O u vedk. husholdning e m p. e Ø t `^, D c^. m ø,e m 0ca ^, u o ô '^ ô cc, a^i &:. o u 7 a) s. v o ø, x p o^ gl a? S O a h x o d e (.) a) `i,.p, u ed y N Ø ca ø, ø x, F. o e^y r b e E u, W^ W ^W c, ^.'. x u., '^ E P, J ca o o ^,ô ^ va Hele bostedet ) Ført opp som b eller f i rubrikk 7 på personoppgaven. ) Ta bare med rom som en kan bo i året rundt. Kjøkken og baderom tas ikke med her.. Er det lagt inn vann i kjøkkenet? (ja, nei). Er det fjøs på gården? (ja, nei) Har dette innlagt vann? (ja, nei)..... Er det elektrisk lys i huset? (ja, nei)

12 " Ifølge noten til spørsmål 8 på skjema og spørsmål på skjema skulle innlosjerte familier og andre losjerende som disponerte ett eller flere rom i leiligheten, regnes som særskilte husholdninger uansett om de hadde kosten i hovedhusholdningen eller ikke. En husholdning ble altså definert som en «bolighusholdning». I de meget få tilfelle da én losjerende husholdning disponerte eller flere rom, er disse blitt regnet som en særskilt leilighet. Alle felleshusholdninger ble skilt ut og behandlet for seg (se tabell og ),~ men i de tilfelle da en felleshusholdning disponerte en del av en leilighet, ble de bosatte og de rom de hadde regnet med til vedkommende leilighet. Tallet på bosatte og rom i alminnelige husholdninger er derfor noe mindre enn de tilsvarende tall for leiligheter. Husholdninger i brakker og liknende provisoriske hus er også behandlet for seg. Ved tellingene i 90 og 90 og i de fire hefter som hittil er utgitt av Folketellingen 9, er den hjemmehørende folkemengde lagt til grunn ved utarbeidingen av tabellene. På grunn av bestemmelsene i Folkeregisterloven av 9 ble imidlertid begrepet «hjemmehørende» definert på en litt annen mâte i 9 enn ved de tidligere tellinger (jfr. Folketellingen 9, første hefte, side ). Ved planleggingen av boligstatistikken for 9 fant en at det ikke ville være heldig å la den hjemmehørende folkemengde danne grunnlaget. En person kan nemlig være hjemmehørende på et bosted selv om han har vært fraværende i lang tid. Det ville heller ikke være heldig å bruke den tilstedeværende folkemengde, da denne på hvert bosted omfatter personer som rent tilfeldig oppholdt seg der på tellingstidspunktet, mens personer som er fraværende for kortere tid ikke tas med. En bestemte seg derfor til å la alle tall for personer i boligstatistikken gjelde «bosatte» personer. Som bosatte på et bestemt bosted har en da prinsippielt regnet de som var fast bosatt og til stede på tellingstidspunktet, de som var fast bosatt, men fraværende for kortere tid enn måneder og de som var midlertidig til stede, men som hadde oppholdt seg eller ville komme til å oppholde seg på stedet i minst måneder. På grunn av manglende opplysninger var det ikke alltid mulig å følge disse regler, og en måtte derfor i enkelte tilfelle ta skjønnsmessige avgjørelser. Militære i tjeneste, pasienter på sinnssykehus, evakuerte, fanger, studenter og skoleelver (unntatt elever på kortvarige kurser) ble alltid regnet som bosatte på oppholdsstedet. Fraværende sjøfolk i utenriksfart ble ikke regnet som bosatte i noen kommune, mens fraværende hvalfangere ble tatt med som bosatte på hjemstedet. For hele landet under ett, unntatt Finnmark fylke som ikke er med i boligstatistikken, blir den bosatte folkemengde mindre enn den hjemmehørende folkemengde. Dette skyldes at sjøfolk i utenriksfart som nevnt ikke er regnet med i den bosatte folkemengde. Den hjemmehørende folkemengde var og den bosatte folkemengde (se tabell for byene og tabell 7 for bygdene). Differensen var altså 7 79, mens tallet på sjøfolk i utlandet var 9 88 (se. hefte, side ). Når tallene ikke stemmer helt overens, er den viktigste årsak antakelig den, at det var flere evakuerte fra Finnmark som ble regnet som bosatte sønnenfor fylket, enn hjemmehørende i andre fylker som ble regnet som bosatte i Finnmark (gjenreisingsarbeidere m. v.). I de enkelte kommuner kan den bosatte folkemengde selvsagt ofte være større enn den hjemmehørende. Bearbeidingen av materialet ble foretatt ved hjelp av hullkort. Etter at oppgavene var revidert, ble de derfor påført kodenummer for alle de opplysninger som ikke var tallmessige. Oppgavene for hver bolighusholdning ble så stanset inn på personkortet for hovedpersonen i vedkommende husholdning. I byene

13 * og de nevnte forstadskommuner ble videre oppgavene for hver leilighet stanset inn på kortet for hovedpersonen i hovedhusholdningen (én i hver leilighet) og oppgavene for hvert hus på kortet for hovedpersonen i den første hovedhusholdningen i vedkommende hus. I herredene unntatt de forstadskommunene ble det i tillegg til oppgavene for hver husholdning bare tatt med enkelte oppgaver for hvert bosted. Disse ble stanset inn på kortet for hovedpersonen i den første husholdningen på bostedet. Ved å stanse boligoppgavene inn på personkortene istedenfor som i 90 å stanse særskilte boligkort, oppnådde en å kunne gjøre bruk av personoppgavene uten å stanse disse på ny. For alle felleshusholdninger ble det imidlertid stanset særskilte kort. De opplysninger som ble tatt med på kortene for husholdninger, leiligheter og hus i byene og de nevnte forstadskommuner var disse: For husholdninger: Tallet på bosatte, tallet på rom inkl. kjøkken og boligtetthetsgruppe. Tekjøkken, felleskjøkken og hall ble ikke regnet som rom. Begrepet boligtetthetsgruppe er forklart i avsnitt II.. Losjerende husholdninger, husholdninger i brakker o.. og felleshusholdninger fikk spesielle kodenummer. Videre ble det gitt spesielle nummer for losjerende husholdninger med ektepar eller med gift mann eller gift kvinne som ikke bodde sammen med ektefellen. For leiligheter: Tallet på bosatte, tallet på alminnelige rom inkl. kjøkken og boligtetthetsgruppe. Tekjøkken og felleskjøkken (felles med annen leilighet) ble ikke regnet som rom, men fikk spesielle kodenummer. Hall ble ikke regnet med i det hele tatt. Videre ble det tatt med opplysninger om leilighetens art (enebolig, etasjeleilighet, kjellerleilighet, kvistleilighet), utstyr (innlagt varm, vannklosett, bad, sentralvarme), eierforholdet (om leiligheten var bebodd av huseieren, av alminnelige leieboere eller var funksjonærbolig eller likn.) og husleien. For å gjøre det mulig å kombinere disse opplysninger om leiligheten med data angående huset, ble det også tatt med opplysninger om husets art (alminnelige boligbygninger, bolig og forretningsgårder og forretningsgårder m. v. med fordeling på hovedbygninger og side eller bakbygninger), byggeår og byggemateriale. For hus: Husets art (se ovenfor), byggeår, byggemateriale, tallet på etasjer og tallet på leiligheter. I herredene utenom de forstadskommunene ble det for husholdningene tatt med de samme opplysninger som i byene unntatt opplysningene om ekteskapelig stilling for de losjerende. Dessuten tok en her med opplysninger om eierforhold og om husholdningen bodde i enebolig eller flermannsbolig. For hvert bosted ble det tatt med opplysninger om innlagt vann, bad og elektrisk lys. Tallet på bebodde hus på hvert bosted ble tatt direkte fra listene. Under utarbeidingen av statistikken har en tatt sikte på å gi en beskrivelse av boligmassen og av befolkningens boligforhold i de enkelte deler av landet. For byenes vedkommende er det også utarbeidd tabeller som viser husleienivået. Til belysing av boligforholdene er det, som ved de tidligere tellinger, gjort mye bruk av forholdstallet mellom personer og rom. Dette er et enkelt, men også et nokså grovt mål for boligtettheten. Ved sammenlikningen med tidligere tellinger må en være oppmerksom på at det er skjedd store endringer i befolkningens aldersfordeling, og at også den gjennomsnittlige størrelse og kvaliteten av rommene kan ha endret seg betydelig fra telling til telling. I en så omfattende statistikk som denne er det imidlertid vanskelig å ta hensyn til alle disse forhold. Samtidig med endringene i aldersfordelingen er det skjedd store forskyvninger i det tallmessige forhold mellom ugifte, gifte og før gifte i den voksne befolkning. I årene mellom 90 og 9 økte tallet på ektepar relativt betydelig

14 * sterkere enn den voksne befolkning og langt sterkere enn hele folkemengden. Denne utvikling har ført til en sterk øking i behovet for nye leiligheter. Noen inngående analyse av disse forhold har en ikke funnet å kunne foreta, men en har i avsnittene II. og III. gjort noen beregninger som gir enkelte holdepunkter for en sammenlikning mellom situasjonen i 9 og ved de tidligere tellinger. Tallet på bebodde hus. II. Boligforholdene i byene.. Hus. Tallet på hus med alminnelige boliger i byene (unntatt Finnmarksbyene) var i 9 ca mot ca i 90 og ca. 000 i 90. Den relative stigning var % i de 0 årene fra 90 til 90 og % i de årene fra 90 til 9 som omfatter krigsår. Den gjennomsnittlige nettotilvekst pr. år var 790 hus i den første perioden og hus i den andre. Av bebodde anstaltbygninger (hoteller, pensjonater, barnehjem, gamlehjem osv.) var det ved tellingene i 90, 90 og 9 henholdsvis 9, 7 og. Det er mulig at endel bygninger som tidligere er regnet som anstalter, er kommet med under bebodde forretningsgårder i 9, og at nedgangen i tallet på anstaltbygninger derfor ikke er reell. Brakker og andre provisoriske bygninger er ikke regnet som hus. Ved tellingen i 9 hadde vel 000 personer slike boliger i byene utenom Finnmark (se tabell ). Tallet på bebodde hus (inkl. anstaltbygninger) økte i tiden 909 med 0 % i de største byene, med 9 % i de mellomstore byene og med % i småbyene (under 000 innb.). Den svake tilveksten i Oslo ( %) og Trondheim (7 %) har trukket gjennomsnittet betydelig ned i de største byene. Av de mellomstore byene har Moss og Hamar hatt en meget stor øking på grunn av byutvidelser (jfr. tabell i Første hefte). Omtrent halvparten av tilveksten i denne gruppen faller på disse byene. Tabell a. Bebodde hus (inkl. anstaltbygninger). Byer (unnt. Finnmark) 90 9 Pct. stigning I alt , Oslo , Bergen 7 8 7, Trondheim 8 7, Stavanger 0 7,9 Drammen,8 De største byer tils , Mellomstore byer 9 0 9, Små byer (under 000 innb.),

15 7* Husenes art. Sidebygninger og bakbygninger var det færre av i 90 enn i 90, men i perioden 909 er tallet pâ slike bygninger steget. Prosentvis har det vært en tilbakegang i begge perioder (se tabell b). Oppgavene for de største byene (se tabell ) viser at det i 9 var relativt mange side og bakbygninger i Drammen ( %), Oslo ( %) og Trondheim ( %), og meget få i Bergen ( %) og Stavanger ( %). I enkelte bydeler i Oslo er side og bakbygninger meget alminnelige. I Sentrum (menighetene Vår Frelser, Trefoldighet og Jakob) var prosenttallet i 9, i Grønland menighet og i Paulus menighet. I de mellomstore byene var prosenttallene størst i Halden (9) og Fredrikstad (7). Forholdsvis mange side og bakbygninger var det også i Hamar, Lillehammer, Gjøvik og Tønsberg (0 %), mens Kristiansund og Bodø skilte seg ut med sine lave tall (ca., %). I smâbyene var det gjennomsnittlig % side og bakbygninger. Tabell b. De forskjellige arter av hus. Alle byer unntatt Finnmarksbyene. År Hovedbygn. Hus med alminnelige boliger Side og bakbygn. Tils. Fet. side og bakbygn. Anstaltbygninger Bebodde hus i alt , , , 80 Av de hus med alminnelige boliger i 9 var 70 alminnelige boligbygninger (alle etasjer ble helt eller delvis brukt til beboelsesleiligheter), 798 kombinerte bolig og forretningsgårder og 90 bebodde forretningsgårder m. v. Til den siste gruppen er regnet forretningsgårder, skoler, sykehus, fengsler, bedehus, pensjonater, hoteller osv. som bare hadde vaktmestere, bestyrere o.. som faste bosatte, og dessuten alle hus hvor mindre enn hel etasje ble brukt til beboelse. Bygninger som vesentlig bruktes som boliger for felleshusholdninger av forskjellig slag, er regnet som anstaltbygninger. Oppgaver for hver enkelt by og for forstadskommuner finnes i tabell. Byggemateriale. Tabell gir også opplysninger om byggematerialet i hovedbygningene særskilt for alminnelige boligbygninger og andre hus. I 9 var 7, % av alle hovedbygninger (inkl. anstalter) bygd av tre mot 78,8 % i 90. For 90 mangler oppgaver. Tallene for de enkelte byene i 9 viser at Oslo hadde 80, % murhus. Ellers var det forholdsvis mange murhus i Bergen (7, %) og i Ålesund (7, %) hvor de sentrale bydeler brente i 90 og det ble innført murtvang. Tabell c viser den prosentvise fordeling i hver by med over 000 innb.

16 8* Tabell c. Byggemateriale i hovedbygningene (inkl. anstaltbygninger). Prosenttall. Byer (unnt. Finnmark) Trehus Murhus') Andre) Ialt ,8 s»9 7,,,9 9. Oslo 7,9 80,, Bergen 9, 7,, Trondheim 77, 9,, Stavanger 88,9 9,7, Drammen 8,,7,0 De største byer i alt 8, 9,, Halden 80,,, Sarpsborg 8,,, Fredrikstad 8,,, Moss 87, 0,7 i9, Hamar 8,7 7,,7 Lillehammer 9,8,0, Gjøvik 89, 7,0, Kongsberg 9,, 0, Horten 9,,7, Tønsberg 90,8,,9 Sandefjord 8,,, Larvik 8,,9,0 Porsgrunn 90,9 8,,0 Skien 9,7 7, 0,8 Notodden 90,0 9, 0, Arendal 9, 7,8,0 Kristiansand 78,8 9,9, Haugesund 8,,7, Alesund, 7,,0 Kristiansund 9,,,0 Bodø 9,,7 0,7 Narvik 9,0,, Tromsø 9,,, Mellomstore byer i alt 87,,0, Små byer 9,,, ) Også hus av betong og stein. ) Hus av mur og tre eller av uoppgitt materiale. Bygg eå r. Spørsmålet om husenes byggeår var gjennomgående dårlig besvart (tabell ). Opplysninger mangler for 7,7 %. Vel % av alle hovedbygningene (unntatt

17 9* anstalter) var oppgitt â være bygd før år 900. Går en ut fra at om lag halvparten av de hus som en mangler oppgaver for er bygd i denne eldste perioden, finner en at ca. 0 % av husene i 9 var omkring 0 år gamle eller eldre. Oppgavene over hus bygd i årene 90 9 må en gå ut fra er nokså sikre. Det viser seg at de mellomstore og små byene har relativt langt flere hus soin er bygd i denne perioden enn de store byene. I gruppen mellomstore byer skiller de krigsherjede og delvis gjenreiste byene Kristiansund, Bodø og Narvik seg skarpt ut. Ved tellingen den. desember 9 ble henholdsvis 8 %, % og % av alle hus i disse byene oppgitt â være bygd i årene 90. Blant småbyene skiller også de krigsherjede byene seg tydelig ut: Molde med %, Steinkjer med hele 0 % og Namsos med 0 % av husene bygd i tiden 90. Finnmarksbyene er som nevnt ikke med i statistikken. Tabell d. Hovedbygninger (unnt. anstalter) etter byggeår. Prosenttall. Byer (unnt. Finnmark) Før Uoppgitt I alt I alt,,,,9 7,7 00,0 Oslo,,,, 9, 00,0 Bergen, 8,,9,7,7 00,0 Trondheim 8,,7,7,0 7, 00,0 Stavanger,, 0,7 0,, 00,0 Drammen 0,7,,9,,7 00,0 De største byer i alt,8 0,9,8, 7, 00,0 Mellomstore byer 8,9,,8,, 00,0 Små byer, 7,9 9,0,,7 00,0 Størrelse. For 90 og 90 foreligger det oppgaver over hovedbygninger (unntatt. anstalter) fordelt etter tallet på etasjer. I 9 har en også utarbeidd særskilte oppgaver for de hovedbygninger som er regnet som alminnelige boligbygninger (se tabell ). Av hensyn til sammenlikningen har en i tabell e holdt seg til alle hovedbygninger, men har føyd til prosenttallene for alminnelige boligbygninger i parentes. Noen høybebyggelse av betydning er det bare i Oslo. Men selv i Oslo finner en mange småhus i enkelte bydeler. I den del av byen som omfattes av menighetene Gamlebyen, Vålerengen og Kampen, var således % av husene i 9 på eller / etasje. Som regel er husene høyere jo større byen er, men det er mange unntak fra denne regelen. Av de mellomstore byene har Haugesund, Tønsberg, Alesund og Gjøvik relativt få hus på / etasje (0 %), mens. det er mange lave hus i Horten, Kongsberg, Larvik, Porsgrunn og Arendal (0 80 % med / etasje). I Alesund ble det etter brannen i 90 oppført mange høye murhus. I 9 var 0, % av husene i byen på minst etasjer, mens den tilsvarende prosent for alle mellomstore byer sett under ett bare var,9. Småbyene har få hus som når opp i etasjer.

18 0* Tabell e. Hovedbygninger (unnt. anstalter) etter tallet på etasjer. Prosenttall. Byer (unnt. Finnmark) / / / { I alt 90,, 7,,9»» 90 8,8 7, 8,,9»» 9,8 0, 7,, Alm. boligbygg 9 (8,9) (9,8) (,8) (,) 9 (alle): Oslo 9,,0,7,7 Bergen 9,9,,8 8,8 Trondheim, 70, 8,9, Stavanger, 7,8,8 0, Drammen,,0,0 0, De største byer i alt,,9,, Mellomstore byer, 9,, 0,8 Små byer 8, 9,7,9 0, Et bedre uttrykk for husenes størrelse gir fordelingen etter tallet på leiligheter (tabell ). Tabell f viser den relative fordeling for alminnelige bolighus (hovedbygninger) i 90 og 9. For 90 mangler det oppgaver. De absolutte tallene viser at det siden 90 er blitt flere hus i alle størrelsesgrupper. Prosentvis har stigningen vært størst for mannsboliger og for hus med over leiligheter, og bare disse typene var sterkere representert i 9 enn i 90. Hus med 0 eller flere leiligheter er sjeldne i andre byer enn Oslo. Her var i 9 vel % av alle husene av denne størrelsesorden, mot bare vel Tabellf. Alminnelige bolighus (hovedbygninger) etter tallet på leiligheter. Prosenttall. Byer (unnt. Finnmark) I alt 90,9 9,,0, 7,8,,»» 9 7, 9,, 0,,8,,0 9. Oslo 0,8 9,0, 9, 9, 7, 7,7 Bergen, 9,0, 8,9,, 0, Trondheim,9,7,,,, 0,9 Stavanger 8, 9,, 7, 0,9 0, Drammen, 8,,,8, 0,7 0, De største byer i alt,,9,,,,,9 Mellomstore byer 0,9,,7 9,7,9 0, 0, Små byer 7,8 0, 7,0,9 0,8

19 II* % i alle byene under ett. I Paulus menighet i Oslo hadde 8 % av husene minst 0 leiligheter. Utenom Oslo er det relativt flest store hus i Ålesund (jfr. oppgavene over byggemateriale og etasjer). I de andre byene med over 000 innb. er tomannsboliger den mest alminnelige type unntatt i Porsgrunn og Arendal, hvor det i 9 var omkring 0 % eneboliger og omkring 0 % tomannsboliger. I småbyene sett under ett er det endel flere eneboliger enn tomannsboliger. Større hus er sjeldne (ca. %). Tallet på leiligheter.. Leiligheter. Tallet på leiligheter i alle byer tilsammen (unntatt Finnmarksbyene) er steget fra ca i 90 til ca i 90 og til ca. 000 i 9. I perioden 90 h.ar den prosentvise stigning vært betydelig sterkere i Oslo enn i de andre store byene, og sterkere i de store byer tilsammen enn i de mellomstore og små byene. Stigningsprosentene for de enkelte byer og grupper av byer som er vist i tabell g, avviker tildels meget sterkt fra de prosenttall som viste økingen i tallet på hus (tabell a). I Oslo økte f. eks hustallet med, %, mens tallet på leiligheter økte med, %. Utviklingen har her gått sterkt i retning av større hus og mindre leiligheter. Antakelig er mange eldre leiligheter blitt oppdelt (jfr. avsnittet om leilighetenes størrelse). Tabell g. Tallet på leiligheter i 90 og 9. Byer (unnt. Finnmark) 90 9 Pet. stigning 909 a) I b) I alt 99 7,, Oslo , Bergen 0 9, Trondheim , Stavanger 87 0, Drammen , De største byer i alt 0 0 7,, Mellomstore byer , 7,9 Små byer , 7, a) Alle byer. b) Alle byer unntatt Moss og Hamar (store byutvidelser) og Kristiansund, Bodø og Narvik (krigsherjet) av de mellomstore byene, og unntatt Molde, Steinkjer og Namsos (krigsherjet) av småbyene. Dessuten er av de små byene Stavern trukket fra i 9 (ikke by i 90) og Hølen og Sogndal i 90 (ikke byer i 9). Da noen av byene med under 000 innbyggere har fått betydelig videre grenser i tiden mellom tellingene i 90 og 9, mens andre er blitt sterkt skadd under krigen, er det i tabell g vist hvilke stigningsprosenter en får når disse byer holdes utenfor. For de mellomstore byene blir stigningen noe mindre og for de

20 * små byene noe større enn når en tar alle byene med. Under krigen var det praktisk talt stopp i boligbyggingen. Den overveiende del av de nye leiligheter skriver seg derfor fra årene 99. Oppgaver for 9 over tallet på leiligheter i hver by og i hver av de forstadskommuner Aker, Bærum, Laksevåg, Fana og Strinda finnes i tabell. Det er bare tatt med leiligheter som ble brukt av alminnelige husholdninger. Leiligheter i brakker og andre provisoriske hus er også holdt utenfor. Leilighetenes art. Fra tellingen i 90 og 9 foreligger det oppgaver over arten av leilighetene, dvs. opplysninger om eneboliger, etasjeleiligheter, kvistleiligheter og kjellerleiligheter. For etasjeleilighetene har en dessuten særskilte oppgaver over leiligheter i hovedbygning (eller eneste bygning) og i side eller bakbygning. Siden 90 er det skjedd en betydelig forskyvning i forholdet mellom disse gruppene. Det er blitt relativt flere etasjeleiligheter i hovedbygninger, men alle de andre gruppene er blitt svakere representert. Sterkest har tilbakegangen vært for kvistleiligheter og for etasjeleiligheter i side og bakbygninger. I 9 var etasjeleiligheter i hovedbygninger den største gruppen i alle byene, men gruppen var betydelig mindre i de små byene enn i de større, da det i småbyene også var mange eneboliger og kvistleiligheter (se tabell og tabell h). Tabell h. Leiligheter etter art. Prosenttall. Byer (unnt. Finnmark) Etasjeleiligheter I hovedbygn. I sideeller bakbygn. Eneboliger Kvistleik g heter Kjellerleik g heter I alt 90 8, 7,0 7, 0,,0»» 9,8 78,, 8,0,8 9. Oslo 0,8 90,,, 0,9 Bergen, 80,,9 9,, Trondheim,8 79, 8, 7, 0,8 Stavanger 7, 8,, 7,, Drammen,9 70, 9,, 0,9 De største byer i alt, 8,,,,8 Mellomstore byer, 9,0,,,8 Små byer, 8,9,8,8, Eierforhold. For hver leilighetsart gir tabell opplysning om hvor mange av leilighetene var bebodd av «eier», «leier» eller «andre». «Eier» vil si huseier. Aksje og obligasjonsleiligheter er tatt med under «leier». «Andre» omfatter funksjonærboliger,

21 * vaktmesterboliger o.. I 9 var 80 % av eneboligene bebodd av eiere mot 8 % i 90. For alle leiligheter under ett er også prosenten av eiere gått noe tilbake siden 90 (se tabell i). Da det i de store byene gjennomgående er flere leiligheter pr. hus enn i de mindre byene, er det naturlig at prosenten av leiligheter bebodd av eiere som regel er større jo mindre byen er. Tabell i. Leiligheter etter eierforhold. Prosenttall.') Byer (unnt. Finnmark) Eneboliger Etasjeleiligheter I hovedbygn. I sidee. bakbygn. Kvistleiligheter Kjellerleiligheter Alle leiligheter Eier Leier Eier Leier Eier Leier Eier Leier Eier Leier Eier Leier Andre I alt »» /9. Oslo Bergen Trondheim Stavanger Drammen De største byer i alt Mellomstore byer Små byer ) Prosent leiligheter bebodd av <Andre» (funksjonærboliger, vaktmesterboliger o..) er bare tatt med for «Alle leiligheter». Istedenfor som i tabell i å undersøke hvem det er som bor i de forskjellige arter av leiligheter, kan en undersøke hva slags leiligheter eierne, leierne og de «andre» har. Dette er gjort for 9 for alle byene under ett i tabell j. Mens vi i tabell i f. eks. fant at 80 % av alle eneboliger var bebodd av eiere, gir tabell j opplysning om at % av alle eiere bodde i eneboliger. Tabell j. Leiligheter bebodd av eiere, leiere og andre etter leilighetens art. Alle byer unntatt Finnmarksbyene. Prosenttall. Eierforhold Kvist Kjeller Alle leïlig leilig leilig heter heter heter Ene boliger Etasjeleiligheter I hovedbygn. I side eller bakbygn. Eiere 8 00 Leiere Andre

22 * Utstyr. Ved tellingen i 90 hadde vel 8 % av leilighetene i byene eget bad. I 90 var prosenten steget til vel og i 9 til vel. Dessuten hadde, % av leilighetene i 90 og ca. % i 9. fellesbad. Ved tellingen i 9 har en også tatt med en rekke andre opplysninger om utstyret i leilighetene (se tabell ). Vel 9 % av alle leilighetene hadde innlagt vann, 9 % vannklosett, % bad (eget eller felles med annen leilighet) og % sentralvarme (tabell k). Gjennomgående var leilighetene langt dårligere utstyrt i de små byene enn i de større. I Oslo hadde nesten / av alle leilighetene sentralfyring, men ellers var sentralfyrte leiligheter meget sjeldne. Utenom Oslo var det bare byer hvor over 0 % av leilighetene var sentralfyrte, nemlig Hamar, Gjøvik, Hønefoss og Åsgårdstrand (0 % i hver by). Tabell k. Utstyr i leilighetene.. Prosent leiligheter i alt med innlagt vann, med vannklosett osv. uansett annet utstyr. Byer (unntatt Finnmark) Innlagt vann Eget bad Vannklosett Fellesbad Sentralvarme I alt 9, 8,8,,, Oslo 98, 7,8,,,7 Bergen 97,8 9, 9,0 7,, Trondheim 97,9, 9,,,7 Stavanger 97,8 7, 9,0 8,, Drammen 9, 8,,8,, De største byer i alt 97,8 8,8,7, 0,9 Mellomstore byer 9,7,0,0 8,,9 Små byer 89,8 7,7,,,. Prosent leiligheter etter alt utstyret i hver leilighet. Innlagt vann Byer (unnt. Finnmark) Ikke inni. vann Bare inni vann b,å m b m 'Mg," r, 'F; ',,g å F, ô,^ ^,,. p m ^ P 'R ^cgd g tn qc sto a aicd^c^d Pa>.x Pa >Mo Ma>> raox Mo U>ø.R I alt I alt,7,,, 8, 0,,9, 00,0 Oslo,9,, 0,7, 0,, 9,0 00,0 Bergen, 7,, 0, 0,7 0,,0, 00,0 Trondheim,, 8, 0, 9, 0,,, 00,0 Stavanger,,, 0,, 0, 0,8, 00,0 Drammen,, 7,0,, 0,, 0,,8 00,0 De største byer i alt, 8, 9, 0,7 8,9 0,, 8, 00,0 Mellomstore byer. 8,,7,,8 7,7 0,,, 00,0 Små byer 0, 9,8 0,,,0 0, 0,8, 00,0 ) Eget eller felles.

23 * Fordeler en leilighetene på grupper etter alt utstyret (innlagt vann, vannklosett, bad og sentralvarme) i hver leilighet, finner en at den største gruppen i 9 besto av leiligheter som bare hadde innlagt vann ( %). Deretter kom leiligheter med innlagt vann og vannklosett ( %) og leiligheter med innlagt vann, vannklosett og bad (8 %). Av de sentralfyrte leilighetene hadde 8 O/o både vannklosett og bad. Pâ tellingslistene var det også tatt med spørsmål om elektrisk lys, men oppgavene er ikke bearbeidd. Praktisk talt alle leiligheter i byene har elektrisk lys. Størrelse. Som mål for størrelsen av leilighetene har en i 9, som ved de tidligere folketellinger, brukt tallet på rom inklusive kjøkken. Som rom er bare regnet alminnelige rom som en kan bo i året rundt. Hall, baderom, tekjøkken og felleskjøkken er ikke regnet som rom, men det er utarbeidd oppgaver over leiligheter som har tekjøkken eller felleskjøkken. Med felleskjøkken menes kjøkken som brukes av to eller flere leiligheter i fellesskap. Kjøkken som brukes av flere husholdninger i samme leilighet er regnet som vanlig kjøkken og altså som rom. På grunn av myndighetenes adgang til å rekvirere rom i 9 kan det tenkes at enkelte innehavere av store leiligheter har ført opp færre rom enn de virkelig hadde. På den annen side er det neppe noen som har oppgitt for mange rom, slik at de virkelige tallene i hvert fall ikke er mindre enn de statistikken viser. En sammenlikning mellom fordelingene av leilighetene etter størrelse i 90, 90 og 9 (tabell ) viser at det for hver telling er blitt færre leiligheter på rom og på over rom. For leiligheter på rom har det vært en svak stigning, og tallet på leiligheter med, og rom har økt meget sterkt. Det er som nevnt mulig at statistikken viser for små tall for de store leiligheter i 9, men nedgangen er så stor at det er grunn til å tro at den i hvert fall delvis er reell. Det er sannsynlig at mange av de eldre store leiligheter på grunn av den sterke etterspørsel etter hvert er blitt delt opp i mindre leiligheter. Tabelll. Leiligheter etter tallet på rom inkl. kjøkken. Alle byer unntatt Finnmarksbyene. Ar 7 I Len. i alt Den prosentvise fordeling på størrelsesgrupper i tabell m viser at det relativt sett bare er leiligheter på og rom som det er blitt flere av i periodene 900 og 90. I 9 hadde, % av alle leiligheter eller rom mot,9 % i 90 og 8,0 % i 90. I Oslo har det i perioden 90 vært en sterk øking i tallet på roms leiligheter. For vel halvparten av disse leiligheter var det i 9 oppgitt at de hadde tekjøkken. Gjennomsnittstallet for rom pr. leilighet har for alle byer under ett gått jamt ned fra 90 til 90 og fra 90 til 9. Det samme er tilfelle for hver

24 * av de gruppene en har delt byene i. Hovedtendensen er altså tydelig, men utviklingen har selvsagt vært noe forskjellig i de ulike byene. Ved alle tellingene var leilighetene gjennomgående større i de små byene enn i de store. Av de største byene hadde i 9 Stavanger det høyeste gjennomsnittstall og Oslo det laveste. I Stavanger var roms leiligheter den mest alminnelige type, mens roms leiligheter var mest alminnelig i Oslo, Bergen, Trondheim og Drammen. Også i gruppene mellomstore byer og små byer var romstypen mest framtredende. For hver enkelt by er gjennomsnittstallet for rom pr. leilighet oppgitt i tabell. Bruker en dette som mål, finner en de største leiligheter i Sandefjord (,), Porsgrunn (,), Arendal (,88) og Kristiansand (,) blant de mellomstore byene. Av småbyene er det en rekke som har meget høye gjennomsnittstall. Over rom pr. leilighet finner en i sørlandsbyene Tvedestrand, Grimstad, Lillesand, Mandal, Farsund og Flekkefjord og dessuten i Sandnes, Steinkjer, Brønnøysund og Mosjøen. Tabell m. Prosentvis fordeling av leilighetene etter tallet på rom inkl. kjøkken. Rom pr. leilighet. Byer (unnt. Finnmark) 7 i Rom pr. leilighet I alt 90 7, 9,7 9,9 8, 0,8, 7,7, s» 90, 9,,9,0 0,,,,»» 9,9 8,0 7,, 9,,9,,8 9. Oslo 8,,9 7,,9 7,8,8,0,,, Bergen,7,9 0, 8,0 8,9,,7,,7, Trondheim,,0 9,9,8 0,9,,,0,, Stavanger,,0 8, 0,0 8,9,,,80,,9 Drammen,8 9,,0,,7,8,9,0,9,7 De største byer i alt,0 0, 7,7, 8,,7,,9,,0 Mellomstore byer,,7 7, 7, 0,0,8,,8,,7 Små byer,,, 9,,,,,80,07, Som nevnt er tekjøkken og felleskjøkken ikke regnet som rom. I alle byer tilsammen var det i 9 8 leiligheter med tekjøkken hvorav 00 var på rom og tekjøkken og på rom og tekjøkken. De fleste av disse leilighetene fantes i de største byene. Av leiligheter med felleskjøkken var det i alt hvorav 09 i Stavanger som står i en særstilling når det gjelder slike leilighetstyper. Ved tellingen i 90 var det i alt (unntatt Finnmarksbyene) 8 leiligheter med felleskjøkken hvorav 97 i Stavanger, og i 90 henholdsvis 0 9 og 8. Det var altsâ tidligere langt mer alminnelig at leilighetene delte kjøkken. Oppgaver over leiligheter med tekjøkken og felleskjøkken finnes for hver by i tabell. Husleie. Husleieoppgavene i tabellene, og omfatter etasjeleiligheter i hovedbygninger bebodd av leiere (jfr. avsnittet foran om leilighetenes art). For enkelte

25 7* leiligheter manglet oppgave over husleien. Disse er derfor ikke kommet med. Heller ikke har en tatt med oppgaver som âpenbart måtte være uriktige. For aksjeleiligheter, obligasjonsleiligheter o.. er husleien forhøyd med % pr. år av innskottet. For leiligheter med sentralvarme er fyringsutgiftene inkludert i husleien. Ellers omfatter husleien bare betaling for de oppgitte beboelsesrom, kjøkken osv. Eventuell betaling for verkstedslokaler, lagerrom, garasje osv., eller lys, brensel (i leiligheter uten sentralvarme), trappevask o. L er altså ikke tatt med. Eneboliger er ikke tatt med fordi det er få av disse som er bortleid. Etasjeleiligheter i side og bakbygninger, kvistleiligheter og kjellerleiligheter er ikke tatt med fordi det i de fleste byer er få slike leiligheter, og fordi husleien i slike leiligheter etter erfaringene fra 90 ligger betydelig under leien for etasjeleiligheter i hovedbygninger. Skulle en ha tatt disse grupper med, måtte en ha holdt dem hver for seg, og dette ville ha komplisert bearbeidingen betydelig. Tabell n gir i grove trekk en oversikt over husleienivået i de forskjellige byer. I alle de leilighetsgrupper som er tatt med i tabellen, var leien i 9 høyest i Oslo. Lavest var leien i småbyene. Forholdsvis lav husleie finner vi også i Stavanger. For leiligheter med sentralvarme henvises til tabell. Tabell n. Gjennomsnittlig årlig husleie for alle leilighete r uten sentralvarme. Kroner.') Byer (unnt. Finnmark) rom og kj. rom og kj. rom og kj. rom og kj. rom og kj I alt Oslo Bergen Trondheim Stavanger Drammen De største byer i alt Mellomstore byer Smâ byer ) I 90 er leiligheter med sentralvarme tatt med, men leien omfatter ikke fyringsutgiftene. En husleiestatistikk som bare tar hensyn til tallet på rom og fyringsmåten er imidlertid lite tilfredsstillende. For å få sammenliknbare tall må en også ta hensyn til andre faktorer som er bestemmende for husleien. Materialet for 9 er bearbeidd slik at en for leiligheter på rom og kjøkken og rom og kjøkken er kommet fram til grupper ved å kombinere utstyrsgrupper med aldersgrupper. De tre første utstyrsgruppene omfatter leiligheter uten sentralvarme fordelt på. leiligheter ) uten vannklosett og bad, ) med vannklosett eller bad og ) med vannklosett og bad. Den fjerde gruppen omfatter alle leiligheter med sentralvarme uansett annet utstyr. Som tidligere påvist har den overveiende del av disse både vannklosett og bad. Aldersgruppene består av leiligheter fordelt etter husets byggeår: ) Hus bygd før 90 eller i uoppgitt år, ) hus bygd i årene 90 9 og ) hus bygd i årene 90. Selv med en så vidtgående oppspalting av materialet kommer en ikke fram

26 8* til helt «rene» grupper. Det er f. eks. ikke tatt hensyn til rommenes størrelse, om det er trehus eller murhus, om leiligheten er godt eller dårlig vedlikeholdt osv. En ytterligere oppdeling vil imidlertid føre til at det i mange byer blir få eller ingen leiligheter i flere av gruppene. Dette vil også være tilfelle om en fordeler andre leiligheter enn de med rom og kjøkken eller rom og kjøkken på de nevnte gruppene. Tabell o viser hvor mange leiligheter det er i hver av de gruppene og hvor stor gjennomsnittshusleien er i hver gruppe særskilt for leiligheter med rom og kjøkken og rom og kjøkken. Som en kunne vente, er det en sterk samvariasjon mellom leien og leilighetens utstyr og også mellom leien og husets byggeår. Da de gruppene er høyst forskjellig representert i de ulike byene, er det klart at det ved en sammenlikning mellom husleienivået i de forskjellige byene må tas hensyn til dette. Tabell o. Leiligheter i alle byer (unntatt Finnmarksbyene) etter utstyr og husets byggeår og gjennomsnittlig årlig husleie i de forskjellige grupper. A. Leiligheter med rom og kjøkken. Byggeår. Tallet på leiligheter med oppgitt husleie. Uten bad og w.c. Uten sentralvarme Med bad eller w.c. Med bad og w.c. Tils. Med sentralvarme (inkl. fyringsutg.) Før 90 eller uoppgitt I alt Gjennomsnittlig årlig husleie i kr. Før 90 eller uoppgitt I alt 70 7 B. Leiligheter med rom og kjøkken.. Tallet på leiligheter med oppgitt husleie. Før 90 eller uoppgitt I alt Gjennomsnittlig årlig husleie i kr. Før 90 eller uoppgitt I alt

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. Vil.. Folketellingen i Norge desember 0. Syvende hefte. Boligstatistikk. Byer. (Recensement du er décembre 0 : VII. Statistique d'habitation. Villes.) Utgitt av Det Statistiske

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950

FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 N O R G E S O F F I S I E L L E S T A T I S T I K K XI FOLKETELLINGEN. DESEMBER 0 Tiende hefte Boligstatistikk Housing Statistics STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO Disse

Detaljer

FOLKETELLINGEN I NORGE

FOLKETELLINGEN I NORGE NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI.. FOLKETELLINGEN I NORGE. DESEMBER 96 Første hefte og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger. /. Population et superficie des divisions administratives

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Folketellingen i Norge 1 desember 1930.

Folketellingen i Norge 1 desember 1930. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX.. Folketellingen i Norge desember 90. Fjerde hefte. Samer og Kvener. Andre lands statsborgere. Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. (Lapons et Quaines. Sujets étrangers.

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Folketelling i Norge

Folketelling i Norge Folketelling i Norge 3. desember 1946, J W Skjema 1, Husholdningsliste. NB! Alle rom med golvfiate som ligger lavere enn den gate eller grunn de vender mot, skal regnes som kjellerrom. Ligger ett av rommene

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 0803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser STATHELLE 080 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellin::resultater - Tilbake ende -, - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RYGGE 0136 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RØROS 1640 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER. I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser EID (M.R.) 1538 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser EID (M.R.) 1538 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 10 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser EID (M.R.) 158 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IN. 6. Folketellingen i Norge desember 90. Åttende hefte. Hovedoversikt over livsstillingsstatistikken. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin

Detaljer

KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold

KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold Jørn Hilmar Fundingsrud, Rådgiver, siv ark. MNAL, lektor By- og tettstedsseksjonen, Planavdelingen,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅLESUND 1501 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅLESUND 1501 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅLESUND 1501 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Bedriftspakke Ekspress Over natten Innhentings- og utkjøringsområder

Bedriftspakke Ekspress Over natten Innhentings- og utkjøringsområder Bedriftspakke Ekspress Over natten Innhentings- og utkjøringsområder I kolonner markert med x) i tabellen under, er deler av postnummeret utenfor utkjøringsområdet kl. 09.00. Pakken til disse adressene

Detaljer

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FØRDE 1432 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FØRDE 1432 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FØRDE 1432 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser'

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NARVIK 1805 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NARVIK 1805 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 60 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NARVIK 805 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 0625 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 90 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NEDRE EIKER 025 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall -

Detaljer

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Tromsø ser ut til å ha noe bedre vintervedlikehold for syklister enn Bodø. Likevel er Bodø beste sykkelby i Nord-Norge. Det kommer fram i en nasjonal sykkelundersøkelse kalt

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII.. Folketellingen i Norge desember 0. Ottende hefte. Boligstatistikk. Bygder. (Recensement du er décembre 0: VIII. Statistique d'habitation. Districts ruraux.) Utgitt Det

Detaljer

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,

Detaljer

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 NIHF ANLEGGSPOLITIKK 2015-2019 STRATEGIPLAN Ottar Eide, generalsekretær NIHF 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 DE VIKTIGSTE ARBEIDSPROSESSER FOR NORSK IDRETT KJERNEPROSESSER STØTTEFUNKSJONER

Detaljer

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser - ÅS 014 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser GJØVIK 0502 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 0706 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 190 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDEFJORD 070 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegåande tall

Detaljer

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SILJAN 0811 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SILJAN 0811 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SILJAN 08 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater - Tilbake ende tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VANG (0.) 0545 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellinf=esultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Boligmeteret Juni 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

KRISTIANSAND S. 1001

KRISTIANSAND S. 1001 FOLETELLINGEN. NOVEMBER 60 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISTIANSAND S., STATISTIS SENTRALBYRA - OSLO i MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAMAR 0401 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAMAR 0401 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser HAMAR 040 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater - Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001 Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 518 1. des. 1910... 47 364 1. feb. 1801... 7 045 1. des. 1920... 49

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FREDRIKSTAD 0103 STATISTISK SENTRALBYRÅ- OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FREDRIKSTAD 0103 STATISTISK SENTRALBYRÅ- OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser FREDRISTAD 0103 STATISTIS SENTRALBYRÅ- OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall -

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SUNNDAL 1563 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SUNNDAL 1563 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SUNNDAL 1563 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Folke- og boligtelling 2001

Folke- og boligtelling 2001 Folke- og boligtelling 2001 0806 Skien Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene. 1769-2001 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 15. aug. 1769... 5 578 1. des. 1910... 25 777 1.

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KOLBU 0531 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KOLBU 0531 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OLBU 0531 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERWDER TIL ART OG TABELLER serien "Tellin resultatgsr Tilbakeende u.l - Prognoser"

Detaljer

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway sandvika storsenter the largest shopping centre in norway K content About Sandvika Storsenter Sales Floor plans Contact U about Sandvika Storsenter some of our shops FACTS An average of 25,600 visitors

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B sørlandssenteret STAGE 1 - ferdig! STAGE 2A - ferdig! STAGE 2B - ferdigstilles Q4-2013 BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 K K Innhold Dagens Sørlandssenter

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISØR 0901 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISØR 0901 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RISØR 090 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 0221 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 0221 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SØNDRE HØLAND 01 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakepende t. L1 -

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KÅFJORD 1940 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KÅFJORD 1940 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅFJORD 140 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ASKØY 1247 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ASKØY 1247 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ASØY 147 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SKI 0213 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SKI 0213 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SI 0213 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl.

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Rekke Xl. Trykt 90. Nr.. Norges industri 9. (Statistique industrielle.) -. Lonnstellingen 99. (Recensement des

Detaljer

Mot en nye folke og boligtelling

Mot en nye folke og boligtelling 1 Mot en nye folke og boligtelling Prinsipper og metoder Seminar Olavsgaard 6. mars 2009 Harald Utne Seksjon for befolkningsstatstikk Statistisk sentralbyrå 1 Rammebetingelser for FoB2011 Tellingen skal

Detaljer

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001 005 Sarpsborg Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 4 964. des. 90... 25 039. feb. 80...

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SANDAR 0724 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Bedriftspakke Ekspress Over natten Utkjøringsområder

Bedriftspakke Ekspress Over natten Utkjøringsområder Bedriftspakke Ekspress Over natten Utkjøringsområder I kolonner markert med x) i tabellen under, er deler av postnummeret utenfor utkjøringsområdet kl. 09:00. Pakken til disse adressene blir normalt levert

Detaljer

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001. Hvem bor i borettslag? NBBL-undersøkelse av data fra Folke- og Boligtellingen 2001 Innledning Hvem bor i borettslag? Det har vært et ønske å få en bedre dokumentasjon om beboere i borettslag. Det har vært

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KRAGERØ 0815 STATISTISK SENTRALBYRA - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KRAGERØ 0815 STATISTISK SENTRALBYRA - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RAGERØ 0815 STATISTIS SENTRALBYRA - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser

Detaljer

Nye rutiner for ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere. Møte med regionrådet Mosjøen 28.3.2012

Nye rutiner for ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere. Møte med regionrådet Mosjøen 28.3.2012 Nye rutiner for ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere Møte med regionrådet Mosjøen 28.3.2012 Nye rutiner for ID-kontroll fra 01.februar 2012 Id-kontroll av utenlandske arbeidstakere ble innført 01.

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 76. Folketellingen i Norge desember 90. Tredje hefte. Folkemengden fordelt etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling (Recensement du er décembre 9&O: Population répartie

Detaljer

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø

Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø Høyere utdanning hva nå? Forskningspolitisk seminar 7.11.06 Steinar Stjernø 1 Mandatet: Omfatter det meste Men utvalget skal ikke drøfte: Statlig eierskap av institusjonene Gratisprinsippet Gradsstrukturen

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 1701 STATISTJSK SENTRALBYRA - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 1701 STATISTJSK SENTRALBYRA - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LEVANGER 70 STATISTJS SENTRALBYRA - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KONGSBERG 0604 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser KONGSBERG 0604 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 0. NOVEMBER 96 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ONGSBERG 0604 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELTER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar 2002. Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1. Folke- og boligtelling 200 Tabell. Folkemengde ved folketellingene. 769-200 Tellingstidspunkt Folkemengde Tellingstidspunkt Folkemengde 5. aug. 769... 2 309. des. 90... 3 053. feb. 80... 2 574. des. 920...

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LYNGEN 1938 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LYNGEN 1938 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser LYNGEN 938, STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNLDER TIL ART OG TABELLER serien "Tellin resultater - Tilbakeende ti Prognoser" legger

Detaljer

å vite om husleieloven: Leieavtaler

å vite om husleieloven: Leieavtaler 03 Nyttig å vite om husleieloven: Leieavtaler Leieavtaler er det fritt fram? Nei, du har to hovedvalg. Velg mellom: * en tidsbestemt leieavtale en tidsubestemt leieavtale Disse hovedformene kan kombineres

Detaljer

Vedlegg 2 6.1.1 Hovedleveranse - Rom Pris pr.person pr.døgn inkl. frokost. Romkategori

Vedlegg 2 6.1.1 Hovedleveranse - Rom Pris pr.person pr.døgn inkl. frokost. Romkategori Oslo Oslo Comfort Hotel Børsparken Standard 198 1.460 1.060 1.680 1.215 10 15 Superior 1.680 1.215 1.915 1.385 10 15 Oslo Comfort Hotel Oslo (januar 2008) Standard 73 1.795 1.045 1.995 1.195 10 15 Oslo

Detaljer

PRISER NORDIC CHOICE HOTELLAVTALE UH-SEKTOREN Alle priser er gitt med LRA (last room availability) og inkluderer mva

PRISER NORDIC CHOICE HOTELLAVTALE UH-SEKTOREN Alle priser er gitt med LRA (last room availability) og inkluderer mva ER NORIC CHOICE HOTELLAVTALE UH-SEKTOREN STANAR ROM Alta 0 0 0 0 0 Alta 0 0 Arendal Clarion Hotel Tyholmen 1184 200 1245 46 30 Arendal 46 30 Asker Quality Hotel Leangkollen 1200 0 0 98 0 Asker 98 0 Bardufoss

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VESTRE SLIDRE 0543 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VESTRE SLIDRE 0543 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser VESTRE SLIDRE 0543 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER I serien "Tellinesultater Tilbakegående tall

Detaljer

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORD-FRØYA 1620 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORD-FRØYA 1620 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORD-FRØYA 1620 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BRØNNØYSUND 1801 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater - Tilbakegående

Detaljer

Årsstatistikk 2009 NBBL

Årsstatistikk 2009 NBBL Årsstatistikk 2009 NBBL Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOSS 0104 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MOSS 0104 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEBER 960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser OSS 004 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater - Tiibakegående tall Prognoser"

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MO 1803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MO 1803 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN. NOVEMBER 60 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser MO 80 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser" legger

Detaljer

Kommune Sykehustilbudet Kriminalitet Kriseberedskap Trygghetsindeksen Antall Fjell Kommune 74,94 76,28 57,65 69,86 100

Kommune Sykehustilbudet Kriminalitet Kriseberedskap Trygghetsindeksen Antall Fjell Kommune 74,94 76,28 57,65 69,86 100 Her er resultatene for Fjell kommune. Disse tallene slår fast følgende: Det oppleves signifikant tryggere å bo i Fjell kommune enn det som er normalt i Norge (Trygghetsindeksen samlet) Sykehustilbudet

Detaljer

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015

Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen. Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Et blikk på kommuneøkonomien i Akershus - og på flyktningesituasjonen Helge Eide, KS Akershus høstmøte, 29. oktober 2015 Kommunesektorens handlingsrom Mill.k 2500 2 000 1 500 1 000 500 0-500 2011 2012

Detaljer

Åpningstider Julen 2012

Åpningstider Julen 2012 Åpningstider Julen 2012 Stjørdal Mandag 24. desember 09.00 13.00 Mellomjulen 27-29.12 10.00 16.00 Narvik Mandag 24. desember Stengt Stengt Hamar ROMJUL 10.00 18.00 Jessheim 27-28. desember 10.00 18.00

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RAKKESTAD 0128 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RAKKESTAD 0128 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser RAESTAD 0128 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I rien Tellingsresultater - Tilbake&ende tall - Prer,

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. TellingÇresultater Tilbakegående tall Prognoser VOSS 1235 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. TellingÇresultater Tilbakegående tall Prognoser VOSS 1235 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLKETELLINGEN. NOVEMBER 960 TellingÇresultater Tilbakegående tall Prognoser VOSS 235 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO MERKNADER TIL KART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående- tall Prognoser SNÅSA 1736 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående- tall Prognoser SNÅSA 1736 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 160 Tellingsresultater Tilbakegående- tall Prognoser SNÅSA 1736 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

å vite om husleieloven: Leieavtaler

å vite om husleieloven: Leieavtaler 03 Nyttig å vite om husleieloven: Leieavtaler Leieavtaler er det fritt fram? Nei, du har tre valg. Velg mellom: * en tidsbestemt leieavtale en tidsbestemt leieavtale som kan sies opp en tidsubestemt leieavtale

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORDRE HØLAND 0222 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORDRE HØLAND 0222 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser NORDRE HØLAND 0222 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall

Detaljer

Forbrukerrådets husleiekontrakt

Forbrukerrådets husleiekontrakt Om husleiekontrakten Dette er Forbrukerrådets standardkontrakt for leie av bolig. På Forbrukerrådets hjemmeside finner dere informasjon om regler i husleieforhold, skjema ved overtakelse av bolig, og inventarliste

Detaljer

Forbrukerrådets husleiekontrakt

Forbrukerrådets husleiekontrakt Partene 1. Partene i avtalen Dersom leier eller utleier er under 18 år, må en person over 18 år (fullmektigen) stå ansvarlig for avtalen. Fullmektigen skal i så fall undertegne avtalen. Utleier Navn: Adresse:

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser TINGVOLL 1560 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser TINGVOLL 1560 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser TINGVOLL 1560 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall -

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2009

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2009 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2009 RAPPORT NR. 2 2009 Juli 2009 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014

Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 2014 Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på ungdomstrinnet 14 Sammendrag I 14 blir resultatene publisert på en ny skala der det nasjonale snittet er skalapoeng. Guttene presterer noe bedre

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SOGNDAL (S.F.) 1420 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SOGNDAL (S.F.) 1420 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEBER 10 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser SOGNDAL (S.F.) 20 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO ERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Fritidshusundersøkelse 1967/1968

Fritidshusundersøkelse 1967/1968 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSÜKELSER Nr. 5 Fritidshusundersøkelse 1967/1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr. 5 FRITIDSHUSUNDERSØKELSE 1967/1968 Statistisk

Detaljer

Det vil i løpet av januar bli lagt opp til et orienteringsmøte med Choice for å gi våre forbund et best mulig grunnlag bruk av avtalen.

Det vil i løpet av januar bli lagt opp til et orienteringsmøte med Choice for å gi våre forbund et best mulig grunnlag bruk av avtalen. Det er inngått ny prisavtale med Choice for 2008, avtalen har betegnelsen CH47373. Den nye avtalen er bygget opp med det som kalles en dynamisk prisstruktur, fem forskjellige prisnivåer. Dette medfører

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BODØ 1804 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BODØ 1804 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser BODØ 1804 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER I serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer