Folketellingen i Norge

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Folketellingen i Norge"

Transkript

1 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. Vil.. Folketellingen i Norge desember 0. Syvende hefte. Boligstatistikk. Byer. (Recensement du er décembre 0 : VII. Statistique d'habitation. Villes.) Utgitt av Det Statistiske Centralbyrå. Kristiania. I kommisjon hos H. Aschehoug & Co..

2 Fra Den almindelige Folketelling desember 0 foreligger følgende verker: Hefte. Folkemengde i de administrative inndelinger m. v. (Norges Offisielle Statistikk V 0.). Finner og lapper. Hjemvendte norskamerikanere. Dissentere. Blinde, døve og sinnssyke. V.. Bebodde hus og husholdninger. V.. Folkemengde fordelt efter livsstilling. V.. Folkemengde efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling samt fødested. Fremmede staters undersåtter. Yl.. Folkemengde efter livsstilling med angivelse av alder og ekteskapelig stilling. VI 0. Hovedoversikt Yl. Fra Folketellingen 0 foreligger trykt: Hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. YII.. Trossamfund. YII 0.. Folkemengden efter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. YII.. Folkemengden fordelt efter fødested. Finner og kvener. Andre lands statsborgere. NorskAmerikanere. YII. Under trykning er: Hefte. Blinde, døvstumme, åndssvake, sinnss^ke og vanføre.. Barnetallet i norske ekteskap. STEENSKE BOKTRYKKERI JOHANNES BJØRNSTAD

3 Forord Innledning. Innhold. Side VII I. Materialet og dets bearbeidelse * II. Bygninger * III. Anstalter og hoteller 0* IV.. med og uten kjøkken, pikeværelse og bad. Kjellerleiligheter. Eiendoms og leieforhold. Husleien... * V. Beboelsesrum og boligtetthet * VI. B ef ol knin gsklasser og boligforhold * VII. Losjerende. Bihusholdninger. Familiebihusholdninger * Vill. Boligtetthet i 0 sammenlignet med 0 * IX. Husholdninger * Tabeller. Tabell. Beboelseshus i Norges byer desember 0, fordelt efter bruk, byggemateriale og antall etasjer. Hovedbygninger fordelt efter antall leiligheter. Opgave over anstalter, hoteller m. v. Tillegg. Arbeiderbarakker o.. bosteder. Personer uten fast bosted tellet ombord i skuter, i uthus etc. fordelt efter størrelsen, Oversikt. i eneboliger, etasjer, kvister o. s. v. med oplysning om antall rum og antall bosatte i hver gruppe. fordelt efter størrelsen. Særskilte opgaver for eneboliger, etasjeleiligheter i hoved og bibygninger, kvister og kjellere. Gjennemsnittlig husleie pr. måned for de viktigste grupper Etasjeleiligheter med opgitt husleie fordelt efter leiens størrelse. De største byer a. med bad, pikeværelser og felleskjøkken og opgaver over losjerende. Samtlige byer b. Nærmere Oplysninger om leiligheter med losjerende for byer med over 000 innbyggere. Samlet antall leiligheter bebodd av ) eiere, ) alm. leieboere og ) andre 0. Leilighetene fordelt efter antall rum (kjøkken medregnet) og antall personer, 0. Tillegg. Summariske opgaver for byer med under 000 innb...

4 IV Ad tab.. Tabell Tillegg Tillegg Tillegg Spesifikasjon av livsstillinger tatt med i de enkelte grupper i tabell av forskjellig størrelse gruppert efter hovedpersonens livsstilling ; Oplysninger om boligtetthet, om antall overbefolkede boliger m. v. for hver gruppe. fordelt efter antall rum (kjøkken medregnet) og antall personer. De viktigste livsstillingsgrupper i Kristiania Husholdninger med og flere personer. Særskilte opgaver for familier, losjerende og anstalter 0 Antall bihusholdninger og losjerende personer i de byer som ikke er medregnet i tabell og 0 Bihusholdningene fordelt efter antall rum og antall personer ( b}'er) 0 Forskjellige Oplysninger om bihusholdninger for de byer med flest losjerende 0 A E. Nærmere Oplysninger om losjerende familier i Kristiania. 0 Beboelseshus efter antall beboere, byggemateriale, antall etasjer og leiligheter, og efter boligtype. Procenttall fordelt efter slørrelsen. Oversikt pr. 000 med, og rum og kjøkken fordelt efter antall beboere. Forholdstall pr. 000 leiligheter i hver gruppe Side

5 Table des matières. Avantpropos Introduction... VII I. Les matériaux statistiques * II. Maisons * III. Etablissements et hôtels 0* IV. Appartements. Appartements avec ou sans cuisine, chambre de domestique et un bain. Soussols. Propriétaires, loueurs, etc. Loyer * V. Chambres d'habitation et le degré d'encombrement des demeures * VI. Classes de population et leurs demeures * VII. Souslocataires. Ménages de souslocataïres. Ménages de souslocataires formant des familles ; * VIII. Degré d'encombrement des demeures en 0 et 0 * IX. Ménages * Tableaux. Tableau n. Maisons habitées dans les villes de la Norvège au er décembre 0, réparties selon l'utilisation, les matériaux de construction et le nombre d'étages. Corps de logis suivant le nombre d'appartements. Etablissements, hôtels, etc. Supplément. Baraques ouvrières et demeures pareilles. Personnes sans demeure fixe, comptées à bord de bateaux, dans les bâtiments dépendants, etc. Appartements suivant le nombre de chambres. Aperçu.... Logements particuliers, appartements d'étages, étagesmansardes, etc., avec indication du nombre de chambres et nombre d'habitants dans chaque groupe. Appartements répartis d'après le nombre des chambres. Spécification de logements particuliers, appartements d'étages dans les corps de logis et les arrièrecorps, les étagesmansardes et les soussols. Loyer moyen par mois pour les groupes principaux 0.. Appartements situés aux étages répartis d'après le loyer. Les villes les plus grandes a. Appartements avec bains, chambres de domestique et cuisine commune et données des souslocataires. Villes totales.... b. Nombre d'appartements ayant souslocataires. Villes audessus de 000 habitants

6 VI Tableau n. Nombre total de logements habités de ) propriétaires, ) locataires et ) autres 0. Appartements répartis d'après le nombre de chambres (cuisine y comprise) et le nombre de personnes 0. Supplément. Données pour villes audessous de 000 habitants Au tableau. Spécification des différentes professions qui se trouvent dans les groupes des professions au tableau Tableau n ll. Appartements selon le nombre de chambres répartis d'après la profession des chefs de famille. Renseignements sur le nombre d'appartements surpeuplés, etc., dans chaque groupe. Appartements répartis suivant le nombre de chambres (cuisine y comprise) et le nombre de personnes. Les groupes des professions principales en Kristiania. Nombre de ménages d'une personne ou plus. Spécifications pour familles, souslocataires et établissements 0. Sousménages et souslocataires dans les villes non comprises aux tableaux et 0. Sousménages suivant le nombre de chambres et le nombre de personnes ( villes) 0. Sousménages dans les villes ayant le plus grand nombre de souslocataires 0 A E. Souslocataires formant des familles dans la ville de Kristiania 0 Supplément. Maisons d'habitation suivant le nombre de personnes, les matériaux de construction, le nombre d'étages et d'appartements, et suivant le type de la demeure. Chiffres relatifs Supplément. Appartements répartis suivant le nombre de chambres. Chiffres relatifs % 0 Supplément. Appartements ayant, et chambres et cuisine, répartis suivant le nombre d'habitants. Chiffres relatifs pour 000 appartements dans chaque groupe

7 Forord. Den boligstatistikk som blev optatt ved folketellingen 0 vil bli offentliggjort som to publikasjoner en for byene og en for bygdene. Boligstatistikken for bygdene er under trykning og vil bli offentliggjort i januar. Det Statistisk.e Centralbyrå, Kristiania oktober. Gunnar Jahn. Ragnvald Jønsberg.

8

9 Innledning. Introduction. I. Materialet og dets bearbeidelse. Les matériaux statistiques. Siden 0 har man ved de almindelige folketellinger innhentet endel særskilte Oplysninger om boligforholdene i byene. Boligopgavene blev noget utvidet ved de to følgende tellinger i 00 og 0 og betydelig utvidet ved denne siste folketelling, bl. a. efter inntrengende henstilling fra Statens Boligkomité. Ved denne telling har man brukt enhetsskjemaer o : personsedler, d. v. s. et lite skjema for hver enkelt person, og som følge herav måtte man ha særskilte skjemaer til boligopgavene. For byene har man foruten personsedlene (skjema ) hatt ett skjema for hver beboelsesleilighet (skjema ) og ett for hvert hus (skjema ). Husltsten (skjema ) inneholdt følgende Oplysninger om hvert hus: Gårdens beliggenhet og dens eier. Opgave over leilighetene med oplysning om deres beliggenhet i gården (kjeller, etasje o. s. v.) og antall beboere. Antall etasjer. Opgave over forretningslokaler. Om fremgård, sidebygning eller bakgård. Ora byggematerialet (mur, tre o. s v.). Om anvendelsen: Bare beboelseshus, beboelses og forretningegård o. s. v. Opgavene over forretningslokaler blev ikke bearbeidet da man fant at de var mindre fullstendige og verdifulle. Oplysning om byggematerialet har ikke vært innhentet tidligere, og også i flere andre retninger betegner de her offentliggjorte husopgaver (tabell ) en utvidelse fra sist. Huslistene blev bearbeidet direkte ved sortering og telling. Skjema inneholdt følgende Oplysninger for hver leilighet : Leilighetens beliggenhet (gate og nummer, fremgård, sidebygning eller bakgård, hvilken etasje o. s v.). Antall personer i hele leiligheten (særskilt for bosatte og tilstedeværende og for menn og kvinner).

10 * Antall almindelige beboels esværelser, antall pike værelser og antall lignende små beboelsesrum (alkover o. s. v.). Kjøkken (eget, intet eller / [ J / z o. s. v.). Bad (eget, intet eller fellesbad). Om leiligheten innehas av almindelig leieboer, av husets eier eller av gårdsbestyrer, portner eller nogen annen som har fri bolig eller bor til underpris. Husleie pr. måned kr. med særskilt redegjørelse for leie verdien av centralopvarmning, lys, verksted, butikk eller andre herligheter som måtte være innbefattet i leien. Dessuten krevdes der særskilt Opgave over antall personer i hovedhusholdningen, hertil medregnet alle som hadde full kost hos leilighetens innehaver, og for losjerende i leiligheten som ikke hadde full kost i huset. Disse siste blev regnet for losjerende husholdninger eller bihusholdninger, og for dem blev der i tilfelle fylt ut tilsvarende bolig og husleieopgaver på skjemaets to siste sider. Alle disse opgaver til belysning av losjerendeforholdet er helt nye. Det samme gjelder opgavene over eie og leieforholdet, over pikeværelser o.. og over leiligheter i side og bakbygninger. Opgavene over leiligheter, boligtetthet og losjerende (tabell ) inneholder derfor meget helt nytt stoff sammenlignet med 0. I den følgende fremstilling vil vi overalt gjøre rede for utviklingen 0 0, for så vidt som der foreligger tilsvarende opgaver for de to tellinger. Bearbeidelsen blev foretatt ved hjelp av elektriske sorterings og tellemaskiner (Hollerith). For bearbeidelsen blev Oplysninger om livsstilling, kjønn og ekteskapelig stilling for hovedpersonen i hver husholdning ført over på husholdningslistene fra personsedlene. For oversiktlighets skyld har man i tabellene samlet byene i tre hovedgrupper, nemlig : I. De største byer. II. Middelstore byer ( innb.). III. Små byer. De to siste grupper har man igjen inndelt i hver tre undergrupper efter beliggenheten, nemlig : ) Østlandet og Oplandene, ) Sørlandet og Vestlandet og ) Trøndelagen og Nord Norge. For Kristiania og Bergen har man også efter konferanse med de kommunale statistiske kontorer utarbeidet særskilte opgaver for de større bydeler. II. Bygninger. Maisons. Ved tellingen skulde der fylles ut et skjema for hver særskilt bygning i byen, altså også for hver sidebygning o.. med beboelsesrum som hørte til et større hus. I 0 hadde man ett skjema for et hus med tilhørende side og bakbygninger, med egen rubrikk for oplysning om eventuelle bibygninger. Det er mulig at man ved denne nye tellingsmåte har fått noget fullstendigere opgaver over side og bak

11 * bygninger. I hvert fall gav skjemaene inntrykk av gjennemgâende å være så bra utfylt at man har kunnet utarbeide tabeller over antall leiligheter etc. særskilt for hoved og bibygninger. Herved blir der en mindre uoverensstemmelse med de tilsvarende opgaver for 0, som gjaldt våningshus med tilhørende bekvemmeligheter og værelser i side og uthusbygninger ". Ved tellingen fikk man opgaver ikke bare for beboelseshus, men også for fabrikker, forretningsgårder m. v. Disse siste er ikke blitt tatt med i tabellene undtagen når bygningene inneholdt minst beboelsesleiiighet. Når minst halvdelen av en bygning var optatt av beboelsesrum, er den blitt regnet for MAlm. beboelseshus", ellers for,,beboelses og forretningsgård". Endelig blev alle anstalter samt hoteller o.. holdt for sig, idet man anvendte det samme prinsipp også her, at bare de bygninger på anstaltene som inneholdt beboelsesrum blev talt med. Der blev talt følgende antall bygninger med beboelsesrum (se tabell ) : Bver. Villes. Bâtimenh i avec (:hambres d habitahor Almindelige beboelseshus. Maisons d'habitation. Hovedbygninger. Corps de logis. Side og bakbygninger. Amèrecorps, etc. Beboelsesog forretningsgårder. Maisons d'habitation et d'affaires. Hovedbygninger. Corps de logis. Side og bakbygninger. Arrièrecorps, etc. Anstalter. Etablis^ements. Hovedbygninger. Corps de logis. Side og bakbygninger. Arrièrecorps, etc. Hovedbygninger. Corps de logis. Tilsammen. Total. Side og bakbygninger. Arrièrecorps, etc Samlet antall bygninger med beboelsesrum. Total des bâtiments avec chambres habitées. SamUige byer... Villes, total Kristiania Bergen Trondhjem.... Stavanger Drammen Middelstore b} r er.. Villes moyennes. 0 0 â Små bver Villes petites. 0 0 Àv de hovedbygninger var eller 0 pet. bygget utelukkende av mursten eller annen sten. Men forholdsvis maoge av murhusene er forretningsgårder eller anstaltbygninger. Ikke fullt en sjettedel av de almindelige beboelseshus i Norges byer var bygget av sten 0 i alt.

12 Av b y e n e h a d d e følgende over 0 pct. m u r h u s. Villes ayant audessus de la dixième partie des corps de logis en brique. Byer. Villes. Hovedbygninger bygget av mur. Corps de logis en brique. Antal. Nombre. Pct. a v samtlige. Pour 00 corps de logis. Hovedbygninger med overveiende almindelig beboelse b t av mur. Maisons d'habitation en brique. Pct. av samtlige. Pour 00 maisons d'habitation. Kristiania.. Ålesund.. Bergen... Kristiansand Trondhjem. Moss... Fredrikshald Hamar... Sarpsborg.. Sandefjord Harstad.. Drammen.. Molde... Larvik... Fredrikstad. Stavanger.. Notodden.. Hønefoss I de øvrige byer var der mindre enn 0 pct. murhus. Murbebyggelsen spiller altså, når man undtar Kristiania og Ålesund, fremdeles en mindre rolle i de norske byer. Slår man byene sammen i store grupper efter størrelsen, så får man inntrykk av en sammenheng mellem byenes størrelse og det relative antall murhus. der er langtfra nogen regelmessighet i dette forhold, som man også vil se av opgaven ovenfor. Man skulde vente å finne flest murhus i byer med relativt meget ny bebyggelse, men dette kommer lite frem når man som her betrakter bebyggelsen i hver, by som en enhet og ikke har opgaver for de centrale bydeler og utkantene hver for sig. Et godt eksempel på dette er Stavanger. Her har vært bygget Bærlig meget i de senere år, men den nye bebyggelse er for en stor del små trehus, og manns boliger i utkanten av byen, med det resultat at i denne

13 * Norges fjerde største by med folketall ikke så meget lavere enn Trondhjem er næsten 0 pct. av alle hus bygget av tre. G r u p p e r i n g a v b y g n i n g e n e e f t e r a n t a l l et a v e t a s j e r. Les corps de logis réi^artis suivant le nombre d'étages. Byer. Villes. Hovedbygninger (undtagen anstalter). Corps de logis (établissements non compris). Pct. bygninger med følgende antall etasjer: Pour 00 bâtiments nombre d'étages; V. /. og flere Byer i alt. Villes, total Kristiania Bergen Trondhjein Stavanger Drammen , Tils. de største byer Middelstore byer... Villes moyennes Små byer Villes petites Hus med og etasjer er sjeldne i alle byer, undtagen i Kristiania, hvor pct. av husene var så høie. I Bergen var pct. på og etasjer, i Trondhjem pct og i Ålesund pct. I de andre byer når de ikke op til pct., hvis de da overhodet forekommer. Kasernebebyggelsen må sies å være helt dominerende i Kristiania. Her var pct. av husene på minst etasjer. Nærmest Kristiania kommer Ålesund med 0 pct. av, og etasjes hus. I Bergen er pct. av husene av denne høide, i Trondhjem pct., i Stavanger og Drammen bare henholdsvis. og. pct. I Kristiansund har pct. av husene minst etasjer, i Haugesund pct., i alle de andre byer er procenten ubetydelig. En og toetasjeshusene er altså fremherskende i næsten alle byer, og den almindeligste boligtype er hus på etasje med kvist.

14 * Ved gruppering efter antallet av leiligheter må vi holde oss til de,,almindelige beboelseshus". Vi får følgende fordeling: Byer. Villes. I alt hovedbygninger med overveiende alm. beboelse. Maisons d'habitation. Gj.sn. antall beboere pr. hovedbygning. Pers. par maisons d'habitation. lell. app. Pct. av hovedbygningene med : Pour 00 corps de logis: leil. app. leil. app. leil. app. 0 o. fl. leil. 0 app. ou plus. Kristiania.... Bergen..... Trondhjem... Stavanger.... Drammen Middelstore byer Villes moyennes..0 ' Små byer... Villes petites..0 I Bare i Kristiania dominerer de store leiekaserner på 0 og flere leiligheter. Næsten halvparten av husene har her og flere leiligheter og bare litt over en fjerdedel i leiligheter. I Bergen har pct. av husene og flere leiligheter, i Trondhjem pct. Over 0 pct. hus med og flere leiligheter er der for øvrig i Ålesund (0 pct.), i Narvik ( pct.), i Fredrikshald ( pct.), i Moss (0 pct.) og i Hamar (0 pct.). I de samme byer med Undtagelse av Moss og Hamar, men med tillegg av Kristiansund, utgjør husene for høist familier mindre enn halvparten av alle hus. I Moss, Hamar, Tønsberg, Tromsø, Kristiansand og Haugesund er over halvparten, men under / av husene eller mannsboliger. I alle øvrige byer Stavanger og Drammen iberegnet er over / z av alle hus og mannsboliger. I de fleste mindre byer er det overhodet bare et ubetydelig antall hus hvor der bor så mange som familier. Der er dog undtagelser se tabell, side. Det tør i denne forbindelse nevnes at de relativt få store hus i våre middelstore og små byer selvfølgelig rummer en forholdsvis større del av byenes b e f o k n i n g. I en stor del av de mindre byer utgjør eneboligene flertallet av alle hus, men dette er bare tilfellet i av de middelstore byer : Arendal, Porsgrund og Kongsberg. Også i denne henseende er forholdene særlig ugunstige i Ålesund, hvor bare av de almiadelige beboelse&hus er eneboliger. For øvrig er der også få eneboliger i begge de andre Mørebyer. I Drammen og Stavanger er omkring 0 pct. av husene eneboliger, i Trondbjem og Bergen næsten 0 pct. og i Kristiania pct.

15 Eneboligenes relative betydning i de forskjellige byer får man et tydeligere billede av ved å se dem i forhold til samtlige beboelsesleiligheter. Av alle leiligheter utgjorde eneboligene : i Kristiania l / pct., i Bergen og Trondhjem pct., i Stavanger og Drammen omkring 0 pct., i de middelstore byer gjenneminittlig pct. Eneboligpro ceci ten var minst i Ålesund. pct. Under 0 pct. eneboliger i forhold til leilighetene var der for øvrig i følgende middelstore byer : Fredrikshald, Sarpsborg, Moss, Hamar, Tønsberg, Kristiansand, Kristianiund og Narvik. Forholdsvis stor betydning målt på denne måte hadde eneboligene i Porsgrund ( pct. av leilighetene), i Arendal ( pct.), i Kongsberg ( pct.) og i Horten ( pct.). Se tillegg side, hvor man også finner en rekke andre forholdstall vedkommende husene i de større og middelstore byer. Et ganske godt overblikk over husenes sedvanlige størrelse i de forskjellige byer og over bebyggelsens karakter i det hele gir opgavene over,,det gjennerasnittlige antall mennesker pr. hus", d. v. s. pr. hovedbygning med overveiende almindelig beboelse. de byer hvor der kommer få mennesker på hvert hus er der nemlig som regel forholdsvis mange små eneboliger, få store og høie hus og få murhus og motsatt. Særlig med hensyn til murbebyggelsen er der dog mange undtagelser fra denne regel. Se nærmere tillegg side. Vi kan hensiktsmessig inndele de store og middelstore byer i følgende grupper (efter fallende skala av gjennemsnittlig antall mennesker pr. hus): Personer p r. hus: Byer: Over 0. Kristiania. 00. Ålesund. 0. Bergen, Trondhjem.. Narvik, Kristiansund, Hamar, Fredrikshald. 0. Moss, Tønsberg, Sarpsborg, Tromsø, Kristiansand, Notodden, Haugesund, Drammen. 0. Fredrikstad, Sandefjord, Stavanger, Larvik, Lillehammer, Skien. Høist. Horten, Kongsberg, Arendal, Porsgrund. Kristiania og Ålesund står i en klasse for sig selv med det store flertall av befolkningen i leiekaserner. Av småbyene med under 000 innbyggere er det bare Gjøvik som har en relativt stor kasernebebyggelse og forholdsvis få én og tomannsboliger. Også i Harstad og Bødø og i det langt mindre Florø er der forholdsvis mange store hus. For Kristiania og Bergen har man utarbeidet opgaver for de enkelte bydeler.

16 Vi stiller sammen følgende oversikt : Byer og bydeler. Villes et districts de villes. Eneboliger i pct. av samtlige leiligheter. Logements particuliers pour 00 appartements. Gjennerasnittlig antall beboere pr. hus. Habitants par maisons. Murhus i pct av samtlige hovedbygninger. Maisons en brique pour loo corps de logis. Pct. hus med minst etasjer. Pour loo corps de logis ayant étages ou plus. Pct. hus med minst leiligheter. Pour 00 corps de logis ayant appartements ou plus. Pct. leiligheter bebodd av huseieren. Pour 00 appartements habités du propriétaire. K ri s t i a n i a i alt... Frogner Uranienborg Gamlebyen Sagene Rodeløkken Fagerborg Gamle Aker Grønland Gentrum Grunerløkken B er g e n i alt.0 Årstad Gentrum Sandviken Gamlebyen I de to westendsogn i Kristiania Frogner og Uranienborg er der overveiende ny murbebyggelse, men mange bor i egne villaer, og der er få store hus. En helt annen karakter har bebyggelsen i Gamlebyen, o : Oslo, Kampen og Vålerengen. De gamle trehus utgjør her ennu flertallet av alle bygninger, og huseiere og beboere av småhus med høist et par leiligheter danner en ikke uvesentlig del av befolkningen. Hus på minst etasjer teller bare vel */ av samtlige. Tallene for Sagene Rodeløkken og Grønland er karakteristiske for bydeler med blanding av gammel og ny bebyggelse. I Fagerborg Gamle Aker er der mest kasernebebyggeke med et betydelig islett av mere villamessig bebyggelse. Bebyggelsen er her alt i alt mer åpen og boligforholdene i det hele rummeligere og bedre enn i de tilgrensende bydeler undtagen Frogner Uranienborg. I Centrum og Grunerløkken endelig er den gamle bebyggelse så å si helt forsvunnet, og de store murkaserner er ganske dominerende. Omtrent ingen bor her i eget hus. Også innen de forskjellige deler av Bergen er variasjonene meget betydelige. Særlig vil man legge merke til at bebyggelsen i Arstad har et ganske annet landlig preg enn i det øvrige Bergen. Nettotilveksten av nye bygninger har alt i alt vært stor i de siste JO år. Dette vil fremgå av følgende sammenstilling for de byer med over 000 innbyggere hvor der ikke har vært grenseforandringer ;

17 Byer. Villes. Antall hovedbygninger. Nombre de corps de logis Stigning. Pct. Augment. p. c. Personer pr. hovedbygning. Pers. par corps de logis Pers. pr. hovedbygning med overveiende almindelig beboelse i 0.* Pers. par maison d'habitation. lait byer. villes, total Kristiania Trondhjem Stavanger Drammen Fredrikshald Fredrikstad Moss Hamar Lillehammer Kongsberg Horten Tønsberg Sandefjord Larvik Arendal Kristiansand Ålesund Kristiansund Narvik * , , Forskjellen mellem byene er, som man ser, meget betydelig, men overalt er der stigning, og for enkelte byer som Stavanger, Hamar, Lillehammer, Tønsberg og Narvik er stigningen ganske voldsom. Man skal ikke her gå nærmere inn på dis»e tall. Stigningen i antall beboelsesrum egner sig langt bedre til å belyse byggevirksomhetens intensitet i de forskjellige byer enn stigningen i antall bygninger. Det er ganske eiendommelig at det gjennomsnittlige antall mennesker pr. hus er gått betydelig tilbake i de fleste av disse byer ; det er bare i Kristiania at det er gått sterkt frem, Dette skulde tyde på at tilveksten i disse 0 år vesentlig skulde bestå av småhus. Man må imidlertid ikke legge for meget i tallene, fordi de gjelder både almindelige beboelseshus og forretningsgårder med Tilsvarende opgaver foreligger ikke for 0. Données corn l'année 0, \antes ne se trouvent pas pour

18 0* delvis beboelse. Forskyvningen kan delvis skyldes at beboelseshusene i større og mindre grad er blitt brukt til kontorer, verksteder o. lign., og dette har jo også som bekjent i stor utstrekning funnet sted ikke minst i de større byer. Men tallene synes dog å tyde på at en ikke lite a del av de nye hus har vært mindre hus. Bakbygningene er hyppigst fordømmelige i hygienisk og social henseende hvor der er kasernebebyggelse ; noget større antall av dem er der bare i Kristiania, hvor i alt 0 bygninger blev angitt som,,bakbygninger" (foruten endel bakgårder med verksteder, lager etc. og samtidig nogen få leiligheter). Over halvparten av disse bakgårder hadde og flere etasjer, og over to tredjedeler inneholdt og flere leiligheter (mest småleiligheter). I forbindelse med bakgårdene bør nevnes de trange gamle gater (Bergen : smug, Trondhjem : veiter) som ennu finnes i mange eldre byer, kanskje i de fleste. Her blir det oftest usundt, med lite sol husene blir faktisk bakgårder, skjønt de vender til,,gaten". Hvad de øvrige sidebygninger o. s. v. angår er de av yderst forskjellig natur. Hvor der er stor tomt med have er sidebygningen ofte fullt så fritt beliggende som hovedbygningen. Den isolerte oplysning at så og så stor procent av befolkningen i en by bor i sidebygninger er lite verdifull til belysning av boligforholdene, undtagen for dem som kjenner de lokale forhold. Det er sannsynlig at vi denne gang har fått noget fullstendigere opgaver for de små sidebygninger enn i 0, og at det bare beror på dette når opgavene gjennemgående viser sterk stigning for det samlede antall side og bakbygninger i de forskjellige byer. Opgavene over antall beboere i sideog bakbygninger er bare i uvesentlig grad påvirket av dette forhold, og de viser gjennemgående relativ tilbakegang sammenlignet med opgavene over beboerne i hovedbygninger. Denne tilbakegang er utvilsomt faktisk III. Anstalter og hoteller. Etablissements et hôtels. I 0 blev der talt anstalter av forskjellig slags i Norges byer, herav flest gamlehjem, barnehjem og andre forsorgshjem samt sykehus o.. Alle disse anstalter på nær hadde én eller flere særskilte bygninger. Utførlige Oplysninger om de forskjellige grupper av anstalter finnes i tabell, side flg. Dessuten blev der talt ikke mindre enn hoteller, pensjonater o.. med tilsammen 0 tilstedeværende personer. Herunder er ikke regnet med de pensjonateiere og andre som førte særskilt husholdning, da slike husholdninger er tatt med i de almindelige boligopgaver. Opgavene omfatter alle hoteller, pensjonater, losjihus o.. med minst personer. Der kommer altså til en god del personer som bodde i småpensjonater, og som er regnet for losjerende i private familier. (Se bl. a. tabell a og b.) Der er neppe

19 ir nogen tvil om at pensjonatbefolkningen er steget sterkt i de senere år på grunn av bolignøden. Imidlertid er man avskåret fra en direkte sammenligning med 0 da man den gang bare regnet med de hoteller etc. hvor der var minst 0 tilstedeværende personer. I ingen byer utgjør dog befolkningen på anstalter, hoteller o. s. v. tilsamnoen nogen betydelig del av byens samlede befolkning. IV.. Appartements. Der blev talt følgende antall beboelsesleiligheter : Byer. Villes. i alt. Appartements. Total. I eneboliger. Dans logements particuliers. Alm. Etasjeleiligheter. Appartements d'étages. I Hovedbygning. Dans corps de logis. I sideog bakbygning. Dans arrièrecorps. Kvistleiligheter. Etagesmansardes. Kjellerleiligheter, Soussols. Kristiania Bergen Trondhjem Stavanger Drammen middelstore byer.. villes moyennes. 0 små byer villes petites. S a m t l i g e B y e r.... Total. 00 Hertil kommer et fåtall ledige leiligheter, mellemste gruppe og 0 i småbyene. de største byer, i den Som før nevnt er det mest i småbyene at eneboligene er av stor betydning rent tallmessig sett. De fleste byleiiigheter ligger i flermannsboliger, i almindelige etasjer og kvistetasjer. Det bemerkes at grensen mellem etasjer og kvister er meget flytende da kvist ofte opgis som hel etasje. En forholdsvis liten del av alle byleiiigheter ligger i side og bakbygninger og heldigvis ennu langt færre i kjellere. Alt i alt blev der dog opgitt nærmere 000 kjeller!eiligheter, og det virkelige antall er utvilsomt endel større. Først vil vi behandle alle slags leiligheter under ett.

20 * Størsteparten av alle leiligheter består av rum ( værelser og kjøkken). Disse tre grupper av småleiligheter utgjør tilsammen pct. av alle leiligheter gruppen værelser og kjøkken alene 0 pct. Leilighetene på værelser og kjøkken utgjør pct. av alle leiligheter, de på minst værelser og kjøkken pct. De siste pct. av leilighetene består bare av værelse, helt uten kjøkken eller med adgang til kjøkken. Følgende tabell viser dette : L e i l i g h e t e r i s a m t l i g e b y e r m e d f ø l g e n d e a n t a l l r u m ( k j ø k k e n m e d r e g n e t ) : Appartements dans les villes totales ayant le nombre de chambres suivant (cuisine y comprise): Antall rum i hver leilighet. Chambres par appartement. Antall leiligheter. Appartements. Pct. Pour 00 app. Personer pr. rum. Pers. par chambre.?. og flere. ou plus Sum. Total På hver leilighet kommer der gjennomsnittlig. personer. I hver eneste by over 000 innbyggere og en stor del av de mindre byer kommer der gjennemsnittlig litt over personer på hver leilighet. Over. personer pr. leilighet er det bare på Notodden og i Svolvær, og det gjennomsnittlige antall personer pr. leilighet er under. bare i av de minste byer, Hvitsten, Holmsbu og Åsgårdstrand. Gjennemgående er der forholdsvis litt flere små husholdninger jo mindre byene er, men det kan ikke sies å være særlig stor forskjell mellem byene i denne henseende. Forholdstallet : Antall beboere pr. leilighet er altså nogenlunde like stort overalt. Dette gjør det mulig å bruke leilighetenes gjennomsnittlige størrelse i de forskjellige byer som et foreløbig mål på den større og mindre boligtetthet. Gjennemgående inneholder leilighetene flere rum jo mindre byene er, som man ser av følgende sammenstilling :

21 * Byer og bygrupper. Villes et groupes de villes. Pct. av samtlige leiligheter: Pour 00 appartements. Høist og fl. værelser værelser og værelser og og kjøkken kjøkken. kjøkken. la Au plus > chambres chambres chambres ou plus avec cuisine. avec cuisine. avec cuisine. «i < lit llî ÅS i Kristiania Bergen Trondhjem Stavanger Drammen byer med innb.»» >»» » 0»» »»» »»» under 000» Samtlige byer... Tallene for siste gruppe er sterkt preget av forholdene i av småbyene : Son og Holmsbu, hvor både husholdningene og leilighetene gjennemgående er påfallende små. Gjennemsnittlig antall rum pr. leilighet. Nombre moyen de chambres par appartement. Byer. Villes. Eneboliger. Logements particuliers. Etasjeleiligheter : Appartements d'étages. Kvist I hoved! I slde " bygninger. S bakbyg ninger. Corps Arrière. de logis. \ corps) etc leiligheter. Etagesmansardes. Kjellerleiligheter. Soussois. Kristiania Bergen Trondhjem Stavanger Drammen Middelstore byer. Villes moyennes Små byer. Villes petites I alt. Total

22 Bet er mest av alt den forskjellige boligtype (enebolig kontra leiegård) som fører det med sig at der gjennemsnittlig blir flere rum pr. leilighet i småbyene enn i de større. Sammenligner man hver gruppe av leiligheter for sig, blir forskjellen mellem byene mindre utpreget. (Se oversikten side *.) Selv av eneboliger er de fleste meget små ; de almindeligste typer er småstuer på rum og kjøkken; men der er også et ganske anselig antall middelstore og store eneboliger. Av leilighetene i side og bakgårder og på kvister er derimot de fleste meget små og næsten ingen store. Se nærmere tabell. I de største byer er der gjennemsnittlig pct. leiligheter på høist værelser og kjøkken, i de middelstore byer med innbyggere er gjennemsnittlig pct. av leilighetene eå små og i byene under 000 innbyggere pct. Vi skal se litt nærmere på hver av disse bygrupper. Leilighetene i hver av de største byer fordeler sig slik efter størrelsen sammenlignet med byene i alt og med de middelstore og små byer : Byer. Villes. Bebodde leiligheter, i alt. Appartements habités. Total. eller kjøkke: ns cuisi fl» 'S, Pct. leiligheter med følgende Pour 00 appartements nombre jøkken uten). cuisine 'Se «d s økken. cuisine M % Xi < økken. cuisine M xi e ^ CO økken. cuisim M antall ]'um : de chambres: M " M g xi ^ «li g" «g e Jg Xi ^.^ <V. co d d ^J S H Samtlige byer... Villes, total Kristiania Bergen.... Trondhjem Stavanger Drammen De største byer tilsammen.... Les villes, les plus grandes, total Middelstore byer i alt ( innb.) Villes moyennes, total Mindre byer, i alt. Villes petites, total

23 geis cuis Man far ikke noget vesentlig annet billede om man isteden grupperer b e boerne av leilighetene på samme måte. Som rimelig er blir forskjellen størst for yttergruppene, idet der bor gjennemgående små familier i rum uten kjøkken og mest større familier i de noget større leiligheter. Beboerne i samtlige byer fordeler sig slik på leilighetsgrupper : P c t. a v a l l e b e b o e r n e i f ø l g e n d e g r u p p e r a v l e i l i g h e t e r : Pour 00 habitants dans les groupes des appartements: d ri CD ^i ri. ri CD Beboere i alt. Habitants, total. kjøkk uten kjøkk para a «kjøkk med cuisin avec a < fi CM CM kjøkk cuisin med avec ^ co co kjøkk para cuisin avec CP C ^ ri ^ ^! CD S C? rurr kjøkk chaml cuisi g flere med kjøkken. o OU pl isine. i g 'g I de største byer og i Drammen er de minste leiligheter på inntil værelser og kjøkken særlig talrikt representert i forhold til de middelstore og store leiligheter. Men der er adskillig innbyrdes forskjell mellem disse byer. I Kristiania er der næsten like mange leiligheter med værelse og kjøkken som der er med værelser og kjøkken. Næsten / av alle leiligheter i byen hører til disse typer av leiligheter. Antallet av leiligheter i de følgende størrelsesgrupper avtar nogenlunde jevnt. De meget store leiligheter på og flere værelser foruten kjøkken spiller i Kristiania en fullstendig underordnet tallmessig rolle det samme er tilfelle med de aller minste leiligheter" på værelse uten kjøkken eller med del i kjøkken. I Bergen (især) og i Trondhjem er der langt flere leiligheter på rum med felleskjøkken. Her er der på den annen side langt mindre av leiligheter på værelse og kjøkken enn i Kristiania ; i begge byer utgjør boligene med rum og kjøkken omtrent dobbelt iså mange som de med bare rum og kjøkken. Dog er også i begge disse naststørste byer disse typer av leiligheter de almindeligste ; der er med andre ord flere leiligheter med værelse og kjøkken enn med værelser og kjøkken (av større leiligheter er der forholdsvis få i alle byer). Anderledes i Drammen. Her er der likesom i Kristiania få leiligheter på rum uten særskilt kjøkken. Derimot er der til forskjell fra Kristiania få leiligheter også med vserelse og kjøkken. De følgende grupper på værelser og kjøkken er i Drammen de dominerende ; der er ualmindelig få større leiligheter. Stavanger har en helt egenartet fordeling av leilighetene. Her er der forholdsvis flere felleskjøkkener enn i nogen annen norsk by ; leilighetene på og

24 * værelser med del i kjøkken eller uten kjøkken utgjør henholdsvis og pct. av samtlige. Hertil kommer pct. av alle leiligheter med værelser uten eller med felleskjøkken, altså alt i alt pct. av alle leiligheter som ikke har særskilt kjøkken. Leilighetene på og rum med særskilt kjøkken er til gjengjeld usedvanlig svakt representert i Stavanger; de utgjør bare resp. og pct. av leilighetene. Av værelsers leilighetene med eget kjøkken er der forholdsvis langt flere, pct. I de middelstore byer med innbyggere er der gjennemsnittlig færre små leiligheter på inntil rum og kjøkken enn i de store byer, men flere både på værelser og større leiligheter. Mellem byene innbyrdes er der selvfølgelig stor forskjell. Man kan dele dem i grupper efter den procentvise utbredelse av de små leiligheter på høist værelser og kjøkken (procenttallene er tilføiet i parentes) : Pct. leiligheter med høist værelser og kjøkken : Pour 00 appartements ayant au plus chambres avec cuisine: Under 0 pct.: byer o: Arendal () Porsgrund (), Lillehammer (), Audessous de 0 p. c: villes o: Horten (), Haugesund (), Skien (), Sandefjord (), Tromsø (). 0 pct: byer o: Kongsberg (0), Hamar (), Kristiansand (), 0 p. c: villes o: Kristiansund (), Notodden (), Larvik (), Fredrikstad (), Sarpsborg (), Tønsberg (). 00 pct: byer o: Moss (), Narvik (), Ålesund (), Fredriks 0 0 p. c: villes o: hald (). I alle de første byer (gr. I) er der meget få værelses leiligheter (med og uten særskilt kjøkken) i forhold til de værelsers undtagen i Haugesund og Tromsø, hvor der er mange leiligheter på værelse med del i kjøkken. I alle disse byer er der forholdsvis langt flere av de større leiligheter enn der er gjennomsnittlig i samtlige byer I byene med 0 pct. småleiligheter er der også langt flere værelsers enn værelses leiligheter. Undtagelsen danner her Kristiansand, hvor ikke mindre enn pct. av alle leiligheter inneholder bare ett rum med del i kjøkken eller helt uten. I de fleste av disse byer er der forholdsvis mange værelsers leiligheter bare i den siste by i gruppen (Tønsberg) er der forholdsvis færre av dem enn der er gjennemsnittlig i alle byer. I Kristiansand og Kristiansund er der heller ikke mer enn vel pct. værelsers leiligheter omtrent som i gjennemsnitt for alle byer. Til gjengjeld er der mange av alle slags større leiligheter i begge av disse byer; det siste gjelder også Hamar. I Notodden, Larvik, Sarpsborg og Fredrikstad er der relativt få av alle slags større leiligheter; i Fredrikstad gjelder dette ikke de største på værelser og kjøkken og derover. I Kongsberg er der særlig mange og værelsers leiligheter, få større. I siste gruppe er der overalt usedvanlig få av alle slags leiligheter på

25 * værelser og kjøkken og derover. I Ålesund og Fredrikshald er der også få værelsers leiligheter, i Moss og Narvik derimot litt flere av disse enn der er i alle byene i gjennemsnitt. Blandt de minste leiligheter er de på ett værelse (med og uten særskilt kjøkken) i flertall undtagen i Moss, hvor der er usedvanlig mange familier som har værelser og kjøkken. Man skal bare ganske kort gå inn på forholdene i de mindre byer. Gjennemsnittlig er der i alle byer med under 000 innbyggere pct. leiligheter på høist værelser og kjøkken, pct. på værelser og pct. større leiligheter, og der faller over rum ( værelser og kjøkken) på hver. Gjennemsnittlig ligger altså boligstandarden meget høiere enn i de større byer ; men denne store gruppe på småbyer rummer overordentlig store ulikheter. Man skal her nøie sig med å nevne de byer hvor leilighetene gjennemgående er særlig rummelige eller særlig trange. Gjennemgående små leiligheter over 0 pct. med høist værelser og kjøkken og forholdsvis få både av middelstore og store leiligheter er der i følgende av småbyene : Vardø, Vadsø, Holmestrand, Hønefoss, Florø og de små strandsteder Son og Holmsbu. På den annen side er der særlig få småleiligheter (høist pct.) og langt flere enn gjennemsnittlig både av middelstore og store i følgende byer : Harstad, Mandal, Kongsvinger, Kopervik, Skudeneshavn, Tvedestrand, Lillesand og Sogndal (hertil kommer ladestedet Hvitsten med særlige forhold). I alle disse byer og ennu nogen til er den gjennemsnittlige størrelse av hver leilighet minst. rum (iberegnet kjøkken). Som man ser er der fullt op av undtagelser fra regelen : Jo mindre byer dess rummeligere leiligheter. Mange andre forhold virker med her. Ikke minst er der nøie sammenheng mellem leilighetenes fordeling på størrelsesgrupper og befolkningens fordeling på erhvervsgrupper og sociale klasser. Dette fremgår tydelig av følgende sammenstilling. (Se tabell side *.) I de første grupper, som vi kan kalle med en gjengs fellesbetegnelse for arbeiderklassen, er det store flertall av leilighetene meget små høist værelser og kjøkken. Der er en langt mindre del værelsers leiligheter og næsten ingen større. I de næste,,middelstandsgrupper" er forholdene nokså forskjellige. Alt i alt spiller de mellemstore leiligheter på værelser meget stor rolle i middelklassen. Der er også i denne klasse mange leiligheter på værelser og kjøkken (og mindre) og alt i alt relativt få store leiligheter. Av leilighetene i de siste grupper inneholder de fleste minst værelser og kjøkken, en mindre del værelser og kjøkken og en ubetydelig del ennu mindre. Livsstillingsgruppene er meget vide og de fleste temmelig uensartet sammensatt se tabellverket, oversikten side. De oprindelige opgaver er ofte mindre fullstendige, så det kan ikke undgås at en og annen kommer i feil gruppe. Men opgavene over hvor store leiligheter den store masse av familier har i de forskjellige befolkningslag, og hvor store leilighetene er gjennemsnittlig, vil være lite påvirket av forekommende feilgrupperinger.

26 * O v e r s i k t f o r l i v s s t i l l i n g s g r u p p e r o v e r d e n p r o c e n t v i s e u t b r e d e l s e a v l e i l i g h e t e r a v f o r s k j e l l i g s t ø r r e l s e o g o v e r d e t g j e n n e m s n i t t l i g e a n t a l l r u m p r. l e i l i g h e t. Appartements des groupes de profession répartis suivant le nombre de chambres. Proportion pour 00. Le nombre moyen de chambres par appartement. Pet. leiligheter med følgende antall rum: Pour îoc appartements nombre de chambres. Inntil rum og kjøkken. ch. ou moins avec cuisine. rum og kjøkken. ch. avec cuisine. og flere rum og kjøkken. ch. ou plus avec cuisine. Gjennemsnittlig antall rum pr. leilighet (foruten kjøkken). Chambres par app. (cuisine non comprise). Byer med over 000 innb., i alt Villes audessus de 000 hab., total.. Herav leiligheter hvor hovedpersonen hørte til følgende livsstillingsgrupper : Dont appartements ou le chef de famille appartenait aux groupes de profession suivants: Fabrikk, anleggs, transportarbeidere m. fl. Ouvriers de fabrique, de construction, de transports, etc. Sjømenn og fiskere Marins et pêcheurs. Håndverksarbeidere 0 u vrier smétier s. Formenn betjenter o. Contremaîtres, personnels, etc. Selvstendige håndverkere.. Métiers, chefs. Kontor og butikkfolk etc Commis et employés de commerce. Fagfunksjonærer ved imm. virksomhet... Employés spéciaux de professions libérales. Fabrikkeiere, grosserere m. fl. samt disponenter, kontorchefer o.. i privat tjeneste.. Industriels, négociants, etc. Høiere offentlige funksjonærer Fonctionnaires supérieurs aux services publics Der er stor forskjell på befolkningens sociale sammensetning. I enkelte byer er der f. eks. en forholdsvis stor overklasse og middelklassebefolkning og liten arbeiderbefolkning mindre enn halvparten av samtlige. I andre byer

27 * er der over to tredjedeler arbeiderbefolkning. (Se herom tabellen på side *, siste rubrikk.) Sammenstillingen foran viser tydelig at de store variasjoner som fremkommer når maa sammenligner leilighetene fordelt efter størrelsen i de forskjellige byer, for en ikke liten del må henge sammen med befolkningens sociale sammensetning. med og uten kjøkken, pikeværelse og bad. Appartements avec ou sans cuisine, chambre de domestique et un bain. I alle byene har størsteparten av leilighetene e g e t k j ø k k e n Forholdet ses av følgende oversikt : Antall leiligheter: Appartements. Procent: Pour 00 appartements, uten. kjøkken. SCLS cuisine. med felles kjøkken. avec cuisine commune. med eget kjøkken. avec cuisine. uten kjøkken. sans cuisine. med felles kjøkken. avec cuisine commune. med eget kjøkken. avec cuisine. Kristiania... Bergen.... Trond hjem.. Stavanger... Drammen... Middelstore byer Villes moyennes. Små byer Villes petites. 0 0( Mens altså over 0 pct. av leilighetene har eget kjøkken i Kristiania og Drammen, er forholdet meget ugunstigere i de andre større byer. Av disse har Trondhjem flest leiligheter helt uten kjøkken ( pcfc.) og forholdsvis færre felleskjøkkener, mens det er motsatt i de andre byer. I Stavanger deler over fjerdeparten av leilighetene kjøkken med andre, i Bergen næsten 0 pct. I de fleste middelstore byer er det høist 0 pct. av leilighetene som mangler eller deler kjøkken. Forholdsvis ugunstige er forholdene i følgende byer : (Se næste side.) Blandt de byer hvor mange savner eget kjøkken eller kjøkken overhodet er der bare én østlandsby (Larvik) av alle de i denne størrelsesgruppe. Men i landet for øvrig er der relativt få kjøkken i alle byer av denne størrelse undtagen i Arendal, som i enhver retning synes å ha særlig gunstige boligforhold.

28 Pct. leiligheter: Pour 00 appartements; Byer. Villes. Uten kjøkken. Sans cuisine. Med felles kjøkken. Avec cuisine commune. Med eget kjøkken. Avec cuisine. Tils. Total. Kristiansand..... Narvik Haugesund Larvik Kristiansund G Da skjemaene var forskjellig innrettet i 0 og 0 og der for det meste var forskjellige tellere ved de tellinger og det personlige skjønn i nogen grad spiller inn her, er det mulig at opgavene over leilighetene med felles kjøkken og helt uten kjøkken ikke er helt sammedlignbare. Man vil derfor innskrenke sig til å peke på at antallet av leiligheter uten kjøkken synes å være steget i de fleste byer endog sterkere enn samtlige leiligheter av byer med over 000 innbyggere er det bare Kristiania, Fredrikshald og Arendal hvor antallet er gått absolutt tilbake. Derimot ser det ut til at leilighetene med felles kjøkken i de fleste byer er gått tilbake i antall. I Stavanger, hvor der er flest av dem, eidet absolutte antall leiligheter som deler kjøkken litt større enn for 0 år siden, men sett i forhold til den overordentlig store tilvekst av leiligheter med kjøkken er der en sterk relativ tilbakegang. Der er forholdsvis mange pikeværelser i Kristiania (i pct av leilighetene) og i Bergen ( pct.). Dette er så meget mer å legge merke til som jo leilighetene gjennemgående er betydelig mindre i Kristiania og Bergen enn i de middelstore og små byer. Bare i av de middelstore byer : Sandefjord, Arendal og Haugesund er der forholdsvis mange pikeværelser. Innen Kristiania og Bergen er der stor forskjell på bydelene da pikeværelsene forekommer mest i strøk med relativt dyre og rummelige leiligheter. I Kristiania er yttergrensene : Frogner Uranienborg, hvor 0 pct. av alle leiligheter har pikeværelser, og Sagene Rodeløkken med knappe pct. I Bergen er der flest pikeværelser i Centrum ( pct. av leilighetene) og færrest i Sandviken ( pct.). Også av leiligheter med bad finner man forholdsvis flest i de største byer, først og fremst i Kristiania, hvor.0 pct. av leilighetene har eget bad. Bare i andre byer : Molde, Lillehammer og Hønefoss er der over 0 pct. leiligheter med bad. De fleste andre middelstore og små byer har relativt få private bad to tredjedeler av dem endog under pct. leiligheter med bad.

29 Bergen har. pet. leiligheter med bad, Trondhjem. pct. ; Stavanger. og Drammen. pct. I Kristiania forekommer der omtrent ikke private bad i de østlige bydeler, men i Frogner Uranienborg er der bad i. pct. av alle leiligheter, i Fagerborg Gamle Aker i. og i Centrum i. pct. av alle beboelsesleiligheter. I Bergen er der yderst få bad i Sandviken og Gamlebyen, men i Årstad er der bad i. pct. av leilighetene og i Centrum i. pct. Både pikeværelser og bad forekommer mest i de større leiligheter. Følgende forholdstall for Kristiania gir et tydelig billede av dette : med kjøkken og følgende antall rum : Appartements avec cuisine et le nombre de chambres : og fl. ou plus. Pct. leiligheter med pikeværelse.... Pour 00 appartements ayant chambre domestique. Pct. leiligheter med eget bad Pour 00 app. ayant un bain. I 0 hadde man ingen særskilt Opgave over pikeværelser, derimot har man tallene for antall leiligheter med eget eller felles bad i 0. Tilsvarende Opgave foreligger også fra siste telling, men man har bare offentliggjort opgavene for leiligheter med eget bad da man antok at disse hadde størst interesse, og da leilighetene med felles bad var forholdsvis få. Sammenligner man antallet av leiligheter med eget eller felles bad for de år, så kommer man til en overordentlig sterk stigning i næsten alle både store og små byer. Antallet av private bad er øket meget sterkere enn antallet av leiligheter, ja i mange byer er der endog flere ganger eå mange bad nu som i 0. I Kristiania er stigningen pct. Kjellerleiligheter. Soussois. Av kjellerleiligheter blev der i alt talt med tilsammen 0 kjellerrum og vel 000 beboere, og dessuten var tilsammen 0 rum som hørte til etasjeleiligheter opgitt som kjellerrum. Det ser ut til gjennomgående å være nogen stigning fra sist i antallet av bebodde kjellerrum, men det kan jo tenkes at dette beror på noget nøiaktigere opgaver i 0 på grunn av det særskilte boligskjema.

30 * I Romsdalsbyene synes stigningen å ha vært særlig stor, mens der i Stavanger, som har forholdsvis mange kjellerleiligheter, er tilbakegang. For øvrig henvises til tabell. Det er sannsynlig at man snarere får opgitt for få enn for mange kjellerleiligheter. Efter reglene skal de rum opgis som kjellerrum hvor gulvflaten helt eller delvis ligger under den tilstøtende gate; men folk tenker ofte ikke over at de bor i kjellerrum, især når disse ikke ligger særlig dypt, og andre foretrekker å kalle sin leilighet for Iste etasje istedenfor kjeller. For Kristiania foretok man en særskilt undersøkelse, da det nemlig viste sig at sundhetskommisjonen hadde fortegnelse over langt flere kjellerleiligheter enn folketellingen hadde. I alt blev undersøkt kjellerleiligheter efter sundhetskommisjonens adresser. Av diese hadde folketellingen de 0, og de var alle sammen typiske kjellerleiligheter. Av de øvrige blev en del bare benyttet til arbeidsrum, butikk osv., mens andre ikke lenger blev brukt hverken til opholdsrum eller beboelsesrum. Bare foruten våre 0 burde ha vært opgitt som kjellerleiligheter, og mange av disse lå så lite lavere enn gaten at folk flest vilde betenke sig på å regne dem for kjellerleiligheter. Efter dette å dømme skulde folketellingens opgaver kunne gjøre krav på å være nogenlunde fullstendige. Kjellerleiligheter er i almindelighet meget små de fleste er på og rum med kjøkken, omtrent / av alle leiligheter på hver av disse to størrelsesgrupper. Ikke fullt 00 kjellerleiligheter i Norges byer tilsammen inneholder rum og kjøkken og bare 0 rum og kjøkken. Langt flere av kjeller,,leilighetene tf over 00 inneholder bare rum uten kjøkken. Eiendoms og leieforhold. Propriétaires, loueurs, etc. Vi har nevnt før at vi for hver leilighet har Opgave over enten den bebos av huseieren, av en almindelig leieboer, gårdsbestyrer, portner o, s. v. De leiligheter i byene tilsammen grupperer sig på følgende måte : Bebodd av huseier 0 eller pct. alm. leieboer i andre Det store flertall er altså enten huseiere eller almindelige leieboere. Gruppen andre" omfatter hovedsakelig funksjonærer av forskjellig slags med funksjonærbolig og dessuten en del offentlig og privat understøttede, som bor gratis eller til underpris. Av familier med funksjonærboliger var der særlig mange på Notodden (hele pct. av alle familier), pct. familier med funksjonærboliger var der i Langesund, Svolvær og Fredrikshald. Det som særlig har interesse er det relative antall familier i de for Herav aktieeiere, de fleste i Kristiania.

FOLKETELLINGEN I NORGE

FOLKETELLINGEN I NORGE NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XI. 99. FOLKETELLINGEN I NORGE. DESEMBER 9 Femte hefte. Boligstatistikk. V. Statistique d'habitation. Recensement de la population le décembre 9. UTGITT AV STATISTISK SENTRALBYRÅ

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII.. Folketellingen i Norge desember 0. Ottende hefte. Boligstatistikk. Bygder. (Recensement du er décembre 0: VIII. Statistique d'habitation. Districts ruraux.) Utgitt Det

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 76. Folketellingen i Norge desember 90. Tredje hefte. Folkemengden fordelt etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling (Recensement du er décembre 9&O: Population répartie

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII.. Folketellingen i Norge desember 0. Trettende hefte. Oversikt over livsstillingsstatistitkenogtellingens utførelse. (Recensement du er décembre 0: XIII. Aperçu de la

Detaljer

Folketellingen i Norge 1 desember 1930.

Folketellingen i Norge 1 desember 1930. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX.. Folketellingen i Norge desember 90. Fjerde hefte. Samer og Kvener. Andre lands statsborgere. Blinde, døvstumme, åndssvake og sinnssyke. (Lapons et Quaines. Sujets étrangers.

Detaljer

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden..

Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. - 21 - Fokemengdens bevegelse i Romsdalen fra eldre tid til nutiden.. Det er en almindelig lov for folkemengdens bevegelse i vort land, at den beveger sig fra s. til n. og fra v. til ø. eller rettere fra

Detaljer

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016

Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Områder med utlevering innen kl. 09:00 Bedriftspakke Ekspress over natten fra 1/4 2016 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på tjenesten Bedriftspakke

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII.. Folketellingen i Norge desember 0. Første hefte. Folkemengde og areal i Rikets forskjellige deler. Hussamlinger på landet. (Recensement du er décembre 0: I. Population

Detaljer

PRISER NORDIC CHOICE HOTELLAVTALE UH-SEKTOREN Alle priser er gitt med LRA (last room availability) og inkluderer mva

PRISER NORDIC CHOICE HOTELLAVTALE UH-SEKTOREN Alle priser er gitt med LRA (last room availability) og inkluderer mva ER NORIC CHOICE HOTELLAVTALE UH-SEKTOREN STANAR ROM Alta 0 0 0 0 0 Alta 0 0 Arendal Clarion Hotel Tyholmen 1184 200 1245 46 30 Arendal 46 30 Asker Quality Hotel Leangkollen 1200 0 0 98 0 Asker 98 0 Bardufoss

Detaljer

Vedlegg 2 6.1.1 Hovedleveranse - Rom Pris pr.person pr.døgn inkl. frokost. Romkategori

Vedlegg 2 6.1.1 Hovedleveranse - Rom Pris pr.person pr.døgn inkl. frokost. Romkategori Oslo Oslo Comfort Hotel Børsparken Standard 198 1.460 1.060 1.680 1.215 10 15 Superior 1.680 1.215 1.915 1.385 10 15 Oslo Comfort Hotel Oslo (januar 2008) Standard 73 1.795 1.045 1.995 1.195 10 15 Oslo

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIll.. Folketellingen i Norge desember 0. Første hefte. og areal i Rikets forskjellige deler. Bebodde øier. Hussamlinger på landet. (Recensement du er décembre 0 : I. Population

Detaljer

Boligmeteret Mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

Boligmeteret Mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler Boligmeteret Mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 21.03.2017 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2013 Innledning Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige staten

Detaljer

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016

Kommuner 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 r 2015 Tilfredshet & Anbefaling April 2016 Innbyggernes tilfredshet med de kommunale tjenestene I forbindelse med kundeundersøkelsene som ble gjennomført i 2015 så ble respondentene også spurt: Hvor tilfreds

Detaljer

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning

Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning Statistisk årbok for Oslo 2014 Innledning 03.12.2014 Innledning Oslo Norges største by og hovedstad Oslo eller Christiania (senere Kristiania) som byen het den gang, ble i 1814 hovedstad i den selvstendige

Detaljer

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B

sørlandssenteret BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 BYGGETRINN 1, 2A OG 2B sørlandssenteret STAGE 1 - ferdig! STAGE 2A - ferdig! STAGE 2B - ferdigstilles Q4-2013 BYGGETRINN 1 - ferdig! BYGGETRINN 2A - ferdig Q4-2012 BYGGETRINN 2B - ferdig Q4-2013 K K Innhold Dagens Sørlandssenter

Detaljer

KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold

KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold KULTURMINNER - RESSURSER I EN STEDSUTVIKLINGSPROSESS? Fortetting med kvalitet et bærekraftig Østfold Jørn Hilmar Fundingsrud, Rådgiver, siv ark. MNAL, lektor By- og tettstedsseksjonen, Planavdelingen,

Detaljer

HUSHOLDNINGSREGNSKAP NORGES OFFISIELLE STATISTIKK VIII. 103. 1927-1928. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. (Budgets de familles 1927-1928.) 0 S L O.

HUSHOLDNINGSREGNSKAP NORGES OFFISIELLE STATISTIKK VIII. 103. 1927-1928. DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ. (Budgets de familles 1927-1928.) 0 S L O. NORGES OFFISIELLE STATISTIKK VIII. 103. HUSHOLDNINGSREGNSKAP 1927-1928. (Budgets de familles 1927-1928.) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRÅ 0 S L O. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG & CO. 1929. Tidligere

Detaljer

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene

Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Haugesund blant de dårligste sykkelbyene Syklistene i Haugesund har ingen grunn til å være fornøyde. Det viser en nasjonal sykkelundersøkelse. Og forholdene blir ikke bedre. Syklistenes i Haugesund har

Detaljer

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015

Boligmeteret. Juni 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Boligmeteret Juni 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 25.06.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008

Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 Kommunale gebyrer for vann, avløp, renovasjon og feiing 2008 RAPPORT NR. 1 2008 Juni 2008 1 Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer, renovasjonsavgift

Detaljer

Om "Idioter" og "Tullinger" i statistikken

Om Idioter og Tullinger i statistikken Om "Idioter" og "Tullinger" i statistikken I hundre år samlet myndighetene informasjon om "de sinnssyke" gjennom folketellingene. Det var ikke bare enkelt, verken for dem som fylte inn skjemaene eller

Detaljer

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien

Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Porsgrunn bedre sykkelby enn Skien Syklistene i Porsgrunn er mer fornøyde enn syklistene i Skien. Og forholdene blir stadig bedre i Porsgrunn. Mens Porsgrunn er på 12. plass og holder posisjonen fra 2013,

Detaljer

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby

Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Stavanger blir en stadig bedre sykkelby Syklistene i Stavanger blir stadig mer fornøyde med forholdene, og byen er nå den sjuende beste sykkelbyen i landet. Det går fram av en nasjonal undersøkelse. Undersøkelsen

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IN. 6. Folketellingen i Norge desember 90. Åttende hefte. Hovedoversikt over livsstillingsstatistikken. Folkemengden fordelt efter livsstilling, alder og ekteskapelig stillin

Detaljer

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø

Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Bodø bedre sykkelby enn Tromsø Tromsø ser ut til å ha noe bedre vintervedlikehold for syklister enn Bodø. Likevel er Bodø beste sykkelby i Nord-Norge. Det kommer fram i en nasjonal sykkelundersøkelse kalt

Detaljer

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015

Boligmeteret. Desember 2015. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Boligmeteret Desember 2015 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 07.12.2015 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Norges Offisielle Statistikk, rekke IX. (Statistique Officielle de la Norvège, série IX.) Rekke IX. Trykt 1936. Nr. 77. Mylnor og kvernar i Noreg. Etter uppteljingar i 1927-29. 2. bolken. (Moulins - -

Detaljer

Etter Iiste DATO DERES DATO SAKSBEHANDLER Martin Vikhagen Åfløy

Etter Iiste DATO DERES DATO SAKSBEHANDLER Martin Vikhagen Åfløy Etter liste Etter Iiste DATO DERES DATO 25.01.2016 REFERANSE DERES REFERANSE SAKSBEHANDLER Martin Vikhagen Åfløy VEDLEGG Kopi til Regiondirektørene i Statsbygg Varsling i forbindelse med kommuneplanprosessen

Detaljer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008) - 18 - A1. Korrigerte brutto driftsutgifter i kroner per innbygger, konsern 48945 Moss 48782 Hamar 4,7 Rana A1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern 4,3 Bærum 48441 Lillehammer

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.)

Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VII.) Trykt 96: Nr. 86. Norges handel 9. (Commerce.) - 87. Skolevesenets tilstand 9. (Instruction publique) - 88. Sundhetstilstanden

Detaljer

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1

Ottar Eide, generalsekretær NIHF. 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 NIHF ANLEGGSPOLITIKK 2015-2019 STRATEGIPLAN Ottar Eide, generalsekretær NIHF 2014 Norges Ishockeyforbund Bad, Park & Idrett 2016 1 DE VIKTIGSTE ARBEIDSPROSESSER FOR NORSK IDRETT KJERNEPROSESSER STØTTEFUNKSJONER

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. IX.. Folketellige i Norge. desember 0. Tiede hefte. Boligstatistikk. (Recesemet du ter décembre 0: X. Statistique d'habitatio.) Utgitt av Det Statistiske Cetralbyrå. OSLO.

Detaljer

Pressemelding 1. november 2012

Pressemelding 1. november 2012 Pressemelding 1. november 2012 Konkurstallene for oktober 2012 ligger på omtrent samme nivå som i oktober 2011. Hittil i år har konkurstallene i hele landet sunket med 12,5 prosent. Det er bare små endringer

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK, VIII.. Folketellingen i Norge desember 0. Tredje hefte. Folkemengden fordelt efter ) kjønn, alder og ekteskapelig stilling, ) livsstilling og ) fødested i de enkelte herreder

Detaljer

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway

Sandvika Storsenter. sandvika storsenter. the largest shopping centre in norway sandvika storsenter the largest shopping centre in norway K content About Sandvika Storsenter Sales Floor plans Contact U about Sandvika Storsenter some of our shops FACTS An average of 25,600 visitors

Detaljer

Det vil i løpet av januar bli lagt opp til et orienteringsmøte med Choice for å gi våre forbund et best mulig grunnlag bruk av avtalen.

Det vil i løpet av januar bli lagt opp til et orienteringsmøte med Choice for å gi våre forbund et best mulig grunnlag bruk av avtalen. Det er inngått ny prisavtale med Choice for 2008, avtalen har betegnelsen CH47373. Den nye avtalen er bygget opp med det som kalles en dynamisk prisstruktur, fem forskjellige prisnivåer. Dette medfører

Detaljer

TILSKUDDSORDNING FOR BRANNSIKRING AV VERNEVERDIGE TETTE TREHUSMILJØER - SØKNADSSKJEMA

TILSKUDDSORDNING FOR BRANNSIKRING AV VERNEVERDIGE TETTE TREHUSMILJØER - SØKNADSSKJEMA SAKSBEHANDLER Einar Karlsen VÅR REF. 14/01647-60 DERES REF. INNVALGSTELEFON +47 98202778 DERES DATO TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no ARK. 333.9 Forvaltningsarkivet VÅR DATO

Detaljer

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2015 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2014... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

Nye rutiner for ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere. Møte med regionrådet Mosjøen 28.3.2012

Nye rutiner for ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere. Møte med regionrådet Mosjøen 28.3.2012 Nye rutiner for ID-kontroll av utenlandske arbeidstakere Møte med regionrådet Mosjøen 28.3.2012 Nye rutiner for ID-kontroll fra 01.februar 2012 Id-kontroll av utenlandske arbeidstakere ble innført 01.

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

De fleste ulikhetene består

De fleste ulikhetene består Utdanningsnivået i Oslos bydeler: De fleste ulikhetene består Tor Jørgensen Forskjellene mellom utdanningsnivået i de vestlige og østlige bydelene i Oslo har holdt seg forholdsvis stabile det siste tiåret,

Detaljer

Varmegodsplan 2014/2015 -linjetrafikker

Varmegodsplan 2014/2015 -linjetrafikker Varmegodsplan 2014/2015 -linjetrafikker Hele landet i perioden fra og med 15.10.14 til og med 31.03.15 Egne frister i forbindelse med jul / nyttår. AVGANG FRA TIL M T O T F Alta Tromsø x x x x x Alta Fauske

Detaljer

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk

Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2016 Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelbruk 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2015... 3 Tabell 2 -

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

Kjøpesenterfakta 2014

Kjøpesenterfakta 2014 Kjøpefakta 2014 Her er et lite utvalg av kjøpefakta fra 2014 KJØPESENTER ARAplan viser at det er registrert 572 kjøpe i Norge i 2014. 382 av disse er registrert med en salgsflate på mer enn 2500 kvadratmeter

Detaljer

BoligMeteret september 2013

BoligMeteret september 2013 BoligMeteret september 2013 Det månedlige BoligMeteret for september 2013 gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 24.09.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913.

BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. BOLIGBYGGINGEN PÅ SVELGFOS, 1906 1913. Etter å ha kjøpt fallrettigheten i Svelgfossen måtte Sam Eyde skaffe tomt oppe på Svelgfos. Tomta fikk matrikkel nr. 90/3: «Da det i 1904 ble aktuelt å sikre seg

Detaljer

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1

EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar. Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 EiendomsMegler 1s Boligmeter for februar Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Bedriftspakke Ekspress Over natten Innhentings- og utkjøringsområder

Bedriftspakke Ekspress Over natten Innhentings- og utkjøringsområder Bedriftspakke Ekspress Over natten Innhentings- og utkjøringsområder I kolonner markert med x) i tabellen under, er deler av postnummeret utenfor utkjøringsområdet kl. 09.00. Pakken til disse adressene

Detaljer

Boligmeteret September 2016 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

Boligmeteret September 2016 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler Boligmeteret September 2016 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler 1 20.09.2016 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen i husholdningenes økonomi og deres forventninger

Detaljer

Tillegg til Å rsrapport 2014

Tillegg til Å rsrapport 2014 Tillegg til Å rsrapport 2014 Innholdsfortegnelse Figur 1: Median alder og aldersfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 2 Figur 2: Kjønnsfordeling for pasienter med akutt hjerteinfarkt... 3

Detaljer

Fritidshusundersøkelse 1967/1968

Fritidshusundersøkelse 1967/1968 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSÜKELSER Nr. 5 Fritidshusundersøkelse 1967/1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr. 5 FRITIDSHUSUNDERSØKELSE 1967/1968 Statistisk

Detaljer

Bedriftspakke Ekspress over natten, områder med utlevering innen kl. 09:00 mandag fredag, fra 1/1 2017

Bedriftspakke Ekspress over natten, områder med utlevering innen kl. 09:00 mandag fredag, fra 1/1 2017 Bedriftspakke Ekspress over natten, områder med utlevering innen kl. 09:00 mandag fredag, fra 1/1 2017 Tabellen under viser postnumre som har levering av innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag fredag) på

Detaljer

Fartstest mellom mobiloperatører

Fartstest mellom mobiloperatører Contents 1 Konklusjon 3 2 Metodikk 6 3 4 Fylkesmessige forskjeller 15 5 Resultater fylke for fylke 18 Resultater vektet på befolkning og kommune 12 2 1 Konklusjon Flere kunder Vekstkart Nye markeder 4

Detaljer

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr

MAKE MAKE Arkitekter AS Maridalsveien Oslo Tlf Org.nr en omfatter 1 Perspektiv I en omfatter 2 Perspektiv II en omfatter 3 Perspektiv III en omfatter 4 Perspektiv IV en omfatter 5 Perspektiv V en omfatter 6 Perspektiv VI en omfatter 7 Perspektiv VII en omfatter

Detaljer

Veiledning for kontakt med media

Veiledning for kontakt med media Veiledning for kontakt med media O d d F e l l o w O r d e n e n I. O. O. F. N O R G E Forord Selv om vår Orden er lukket, ser vi gjerne at offentligheten får kjennskap til og et riktig bilde av hva vi

Detaljer

BERGENS PRIVATBANKS RØTTER

BERGENS PRIVATBANKS RØTTER BERGEN BANK MANGE BEKKER SMÅ GJØR EN STOR Å Av Svein Røer og Leif Bjornes Ovennevnte tittel er hentet fra 150 års jubileet til Bergen Bank i 1980, og gir et meget godt bilde på hvordan en storbank blir

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl.

Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. Norges Offisielle Statistikk, rekke Xl. (Statistique Officielle de la Norvège, série XI.) Rekke Xl. Trykt 90. Nr.. Norges industri 9. (Statistique industrielle.) -. Lonnstellingen 99. (Recensement des

Detaljer

sei E k+ 2 min LANDSFORBUND Kommunale gebyrer forvann, avløp, renovasjon og feiing 2007

sei E k+ 2 min LANDSFORBUND Kommunale gebyrer forvann, avløp, renovasjon og feiing 2007 sei E k+ 2 min LANDSFORBUND Kommunale gebyrer forvann, avløp, renovasjon og feiing 2007 RAPPORT NR. 2 2007 Juni 2007 I Forord Huseiernes Landsforbund presenterer i denne rapporten kommunale vann- og avløpsgebyrer

Detaljer

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet

HINST INSTITUSJONSNAVN RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HIST ISTITUSOSAV RHF HF 10501 Sykehuset Innlandet Gjøvik SØ Sykehuset Innlandet HF 10502 Sykehuset Innlandet Lillehammer SØ Sykehuset Innlandet HF 10504 Valdres Fødestogo SØ Sykehuset Innlandet HF 10503

Detaljer

Bedriftspakke Ekspress over natten

Bedriftspakke Ekspress over natten KK-057-02.2017 Bedriftspakke Ekspress over natten Områder med utlevering innen kl. 09.00 mandag fredag, fra 1/2 2017 Tabellen under viser postnumre som har levering innen kl. 09.00 på ukedagene (mandag

Detaljer

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere:

Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Her finner dere fag-og ressurspersoner som kan brukes som foredragsholdere: Oversikt over alle landets krisentere: Østfold Stiftelsen Eva Senteret, Halden Krise- og incestsenteret i Fredrikstad et i Moss

Detaljer

Åpningstider Julen 2012

Åpningstider Julen 2012 Åpningstider Julen 2012 Stjørdal Mandag 24. desember 09.00 13.00 Mellomjulen 27-29.12 10.00 16.00 Narvik Mandag 24. desember Stengt Stengt Hamar ROMJUL 10.00 18.00 Jessheim 27-28. desember 10.00 18.00

Detaljer

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans

Halvor Holtskog, Holtskog Nyhuus Design Ans Skien Skien Sentrum er det alltid hyggelig å besøke. Den gode møteplassen i en tusenårig by har også i år flott blomsterprakt. Ampler og bed er satt ut med omtanke og flotte farger. Skien Skien Sentrum

Detaljer

Boligsosialt faktaark

Boligsosialt faktaark 26.2.213 Husbanken Boligsosialt faktaark Kongsberg kommune Statistikk rundt befolkning, levekår, bolig og boligmarked, samt Husbankens økonomiske virkemidler. INNHOLDSFORTEGNELSE Befolkning... 2 Levekår...

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning

Tabellvedlegg. Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014. SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning Tabellvedlegg Kommunenes forvaltning av alkoholloven 2014 SIRUS Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Innhold Tabell 1 - Salgssteder fordelt på bevillingskombinasjon, 1980-2013... 3 Tabell 2 - Salgssteder

Detaljer

Kristiansand kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt

Kristiansand kommune. Boligsosialt faktaark. Alle skal bo godt og trygt kommune Boligsosialt faktaark 2013 Alle skal bo godt og trygt 2 Innledning Side 3 befolkning Side 4 Folkemengde 01.01.2013 Side 4 Framskrevet befolkning 2014-2030 Side 4 Antall personer per husholdning

Detaljer

Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt Frist 05.05.2015 Enkeltpersonforetak Alta Rådhuset 11.00-14-30 30.04.2015 29.09.2015 Enkeltpersonforetak

Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt Frist 05.05.2015 Enkeltpersonforetak Alta Rådhuset 11.00-14-30 30.04.2015 29.09.2015 Enkeltpersonforetak Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt Frist 05.05.2015 Enkeltpersonforetak Alta Rådhuset 11.00-14-30 30.04.2015 29.09.2015 Enkeltpersonforetak Alta Rådhuset 11.00-14.30 24.09.2015 27.01.2015 Enkeltpersonforetak

Detaljer

Bedriftspakke Ekspress over natten

Bedriftspakke Ekspress over natten KK-273-06.2017 Bedriftspakke Ekspress over natten Områder med utlevering innen kl. 09:00 mandag fredag, fra 1/4 2017 Tabellen under viser postnumre som har levering innen kl. 09:00 på ukedagene (mandag

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950

FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950 N O R G E S O F F I S I E L L E S T A T I S T I K K XI FOLKETELLINGEN. DESEMBER 0 Tiende hefte Boligstatistikk Housing Statistics STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO Disse

Detaljer

Invitasjon til å opprette byantikvarstilling

Invitasjon til å opprette byantikvarstilling SAKSBEHANDLER Sissel Carlstrøm VÅR REF. 14/00521-1 ARK. 351.0 Forvaltningsarkivet DERES REF. INNVALGSTELEFON DERES DATO VÅR DATO 27.02.2014 TELEFAKS +47 22 94 04 04 postmottak@ra.no www.riksantikvaren.no

Detaljer

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene

Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Helse- og omsorgsdepartementet Ny Nasjonal helse- og sykehusplan hva skjer med de mindre sykehusene Andreas Moan, spesialrådgiver dr. med. Bergen 11. november 2015 Helse- og omsorgsdepartementet Høst 2015:

Detaljer

Årsstatistikk 2009 NBBL

Årsstatistikk 2009 NBBL Årsstatistikk 2009 NBBL Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk

Detaljer

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste

Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Sykehusenes plass i fremtidens helsetjeneste Nasjonal helse- og sykehusplan Statssekretær Cecilie Brein-Karlsen Sykehuskonferansen 3.mars 2015 Pasientens helsetjeneste Pasientens helsetjeneste Melding

Detaljer

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII.

Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. Norges Offisielle Statistikk, rekke VIII. (Statistique Officielle de la Norvège, série VIII.) Rekke VIII. Trykt 1930: Nr. 110. Norges industri 1927. (Statistique industrielle de la Norvège.) 111. Det civile

Detaljer

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO

FOLKETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960. Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser ÅS 0214 STATISTISK SENTRALBYRÅ - OSLO FOLETELLINGEN 1. NOVEMBER 1960 Tellingsresultater Tilbakegående tall Prognoser - ÅS 014 STATISTIS SENTRALBYRÅ - OSLO MERNADER TIL ART OG TABELLER serien "Tellingsresultater Tilbakegående tall - Prognoser"

Detaljer

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001. Hvem bor i borettslag? NBBL-undersøkelse av data fra Folke- og Boligtellingen 2001 Innledning Hvem bor i borettslag? Det har vært et ønske å få en bedre dokumentasjon om beboere i borettslag. Det har vært

Detaljer

Rundskriv Q-10/2008. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - søknad om støtte for 2009 (kap. 857 post 73)

Rundskriv Q-10/2008. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - søknad om støtte for 2009 (kap. 857 post 73) Rundskriv Q-10/2008 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn - søknad om støtte for 2009 (kap. 857 post 73) Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Til bykommunene;

Detaljer

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2011

Barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2011 Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Til bykommunene (kommunene og bydelene); Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tromsø, Drammen, Skien, Fredrikstad,

Detaljer

Bedriftspakke Ekspress Over natten Utkjøringsområder

Bedriftspakke Ekspress Over natten Utkjøringsområder Bedriftspakke Ekspress Over natten Utkjøringsområder I kolonner markert med x) i tabellen under, er deler av postnummeret utenfor utkjøringsområdet kl. 09:00. Pakken til disse adressene blir normalt levert

Detaljer

Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt Frist maks antall region 14.01.2015 Enkeltpersonforetak Hamar Skattekontoret Grønnegata 83/85 1200-1530

Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt Frist maks antall region 14.01.2015 Enkeltpersonforetak Hamar Skattekontoret Grønnegata 83/85 1200-1530 Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt Frist maks antall region 14.01.2015 Enkeltpersonforetak Hamar Skattekontoret Grønnegata 83/85 1200-1530 11.01.2015 40 SKØ 15.01.2015 Enkeltpersonforetak Lillestrøm

Detaljer

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge

Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Sysselsatte i offentlig forvaltning i 4. kvartal 2001 Andelen offentlig sysselsatte høyest i Nord-Norge Det er prosentvis flest sysselsatte i offentlig forvaltning i Nord-Norge. har den laveste andelen

Detaljer

8. Idrett som sosial aktivitet

8. Idrett som sosial aktivitet Kultur- og fritidsaktiviteter Idrett som sosial aktivitet 8. Idrett som sosial aktivitet Trening er en sosial aktivitet. Rundt hver tredje som trener eller mosjonerer, er medlem i et idrettslag. Men det

Detaljer

Boligmeteret desember 2013

Boligmeteret desember 2013 Boligmeteret desember 2013 Det månedlige Boligmeteret for desember 2013 gjennomført av Prognosesenteret t AS for EiendomsMegler 1 Oslo, 17.12.2013 Forord Boligmarkedet er et langsiktig marked hvor utviklingen

Detaljer

Eldre, alene og bedre plass

Eldre, alene og bedre plass Folke- og boligtellingen 2 (FoB2), foreløpige tall Eldre, alene og bedre plass Vi lever litt lenger enn før. Stadig flere bor alene. Fra 99 til 2 økte antallet husholdninger og boliger med over prosent.

Detaljer

Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt 14.01.2015 Enkeltpersonforetak Hamar Skattekontoret Grønnegata 83/85 1200-1530 15.01.2015

Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt 14.01.2015 Enkeltpersonforetak Hamar Skattekontoret Grønnegata 83/85 1200-1530 15.01.2015 Dato kurs by/sted sted adresse Tidspunkt 14.01.2015 Enkeltpersonforetak Hamar Skattekontoret Grønnegata 83/85 1200-1530 15.01.2015 Enkeltpersonforetak Lillestrøm Skedsmo rådhus Jonas Lies gate 18 1700-2030

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

411.111111111111111. (Statistique Offisielle de la Norvège, série VII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VII.

411.111111111111111. (Statistique Offisielle de la Norvège, série VII.) Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. Norges Offisielle Statistikk, rekke VII. (Statistique Offisielle de la Norvège, série VII.) Trykt 1921: Nr. 1. Skolevesenets tilstand 1915. (Instruction publique.) 2. Folkemengdens bevegelse 1917. (Mouvement

Detaljer

ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET

ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VIII. 92. ARBEIDSLØNNEN I JORDBRUKET Driftsåret 1928-1929 (Salaires des ouvriers agricoles 1928-1929) Utgitt av DET STATISTISKE CENTRALBYRA. 0 S L O. I KOMMISJON HOS H. ASCHEHOUG

Detaljer

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030 Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker

Detaljer

Folketellingen i Norge

Folketellingen i Norge NORGES OFFISIELLE STATISTIKK. VII. 154. Folketellingen i Norge 1 desember 190. Tolvte hefte. Byggeskikker på den norske landsbygd. (Recensement du 1 er décembre 190: XII. Types des petits bâtiments à la

Detaljer

Statistikkens første del gir en generell beskrivelse av medlemslagenes virksomhet, mens andre del gir statistiske opplysninger om hvert enkelt lag.

Statistikkens første del gir en generell beskrivelse av medlemslagenes virksomhet, mens andre del gir statistiske opplysninger om hvert enkelt lag. Årsstatistikk 2008 2 Forord NBBLs årsstatistikk med opplysninger om medlemslag er utgitt årlig siden 1960. Statistikken representerer en verdifull tidsserie med opplysninger om en viktig del av norsk boligsektor.

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

2. Inntektsgivende arbeid

2. Inntektsgivende arbeid Tidene skifter. Tidsbruk 1971-2010 arbeid 2. arbeid På arbeidet en halvtime mer Den tiden befolkningen generelt har brukt til inntektsgivende arbeid, inkludert arbeidsreiser, har endret seg lite fra 1980

Detaljer

MICE TURISTENE I NORGE

MICE TURISTENE I NORGE MICE TURISTENE I NORGE CH - Visitnorway.com INNOVASJON NORGE 2014 CH - Visitnorway.com Terje Rakke/Nordic life - Visitnorway.com Terje Rakke - Visitnorway.com CH - Visitnorway.com INNHOLD 1. OVERBLIKK

Detaljer

Oversikt over hotellavtaler for UH - sektoren. Sist oppdatert 4.januar 2008.

Oversikt over hotellavtaler for UH - sektoren. Sist oppdatert 4.januar 2008. Oversikt over hotellavtaler for UH - sektoren. Sist oppdatert 4.januar 2008. Hotellavtaler i Trondheim gjeldende UNINETT og samarbeidspartnere 2008 Prisene gjelder: Prisene gjelder pris pr natt pr rom,

Detaljer

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60)

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Rundskriv Q-10/2013 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Til bykommunene

Detaljer