FOLKETELLINGEN 1. DESEMBER 1950

Transkript

1 N O R G E S O F F I S I E L L E S T A T I S T I K K XI FOLKETELLINGEN. DESEMBER 0 Tiende hefte Boligstatistikk Housing Statistics STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO

2 Disse heftene innneholder resultatene av Folketellingen. desember : Forste hefte. Folkemengde og areal i de forskjellige deler av landet. Bebodde øyer. Hussamlinger. Annet» Trossamfunn. Tredje» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling, etter levevei og etter fødested i de enkelte herreder og byer. Fjerde» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket og fylkene. Fremmede statsborgere. Femte» Boligstatistikk. Sjette» Yrkesstatistikk. Detaljerte oppgaver. Fra Folketellingen. desember 0 er tidligere utgitt: Første hefte. Folkemengde og areal i de ymse administrative inndelinger av landet. Hussamlinger i herredene. Annet» Folkemengden etter kjønn, alder og ekteskapelig stilling. Riket, fylkene og de enkelte herreder og byer. Tredje» Folkemengden etter hovedyrke i de enkelte kommuner og fylker. Sjuende» Åttende» Trossamfunn. Personer født i utlandet. Fremmede statsborgere. Bruken av samisk og kvensk. These volumes contain the results of the Population census of December, : First volume. Population and area of the various sections of the country. Inhabited islands. Agglomerations in rural municipalities. Second» Religious denominations. Third» Population by sex, age and marital status, by occupation and by place of birth, for rural and town municipalities. Fourth» Population by sex, age and marital status. The whole country and by counties. Foreigners. Fifth» Housing statistics. Sixth» Occupational statistics. Detailed data. From the Population census December, 0 the following volumes have been published previously: First volume. Population and area of the various administrative sections of the country. Agglomerations in rural municipalities. Second» Population by sex, age and marital status. The whole country, counties, rural municipalities and towns. Third» Population by principal occupation in the rural and town municipalities and counties. Seventh» Religious denominations. Eighth» Persons born abroad. Aliens living in Norway, Use of Lappish and Quainish.

3 Forord I dette hefte av Folketellingen 0 legger en fram de tall om boliger som vil bli trykt. I Byrået foreligger det manuskripttabeller med mer spesifiserte tall. En oversikt over disse manuskripttabeller er gitt på side. Hovedtallene er tidligere offentliggjort i pressemeldinger og i Statistisk årbok. Boligstatistikken er utarbeidd under ledelse av førstesekretær Henrik Kolstø som også har skrevet innledningsavsnittet. Statistisk Sentralbyrå, Oslo,. mai. Petter Jakob Bjerve B j ørnulf Bendiksen

4 Preface This volume of the Population Census for 0 contains data on housing. More detailed figures are available in manuscript form in the Central Bureau of Statistics. A list of these tables is given on page. Some of the main results have already been published in press releases and in the Statistical Yearbook. The manuscript has been prepared under the supervision of Mr. Henrik Kolstø, who has also written the survey. Central Bureau of Statistics, Oslo, May,. Petter Jakob Bjerve Bjørnulf Bendiksen

5 Innhold Oversikt. Side Innledning Boligforholdene i byene 0 Leilighetene 0 Rom og bosatte. Boligtetthet Boligforholdene i ulike yrkesgrupper Losjerende husholdninger 0 Felleshusholdninger. Boligforholdene i bygdene Husholdninger Rom og bosatte. Boligtetthet Boligforholdene i ulike yrkesgrupper Felleshusholdninger Tilleggsoppgaver for Oslo Utstyr i leilighetene Eierforhold 0 Innskottets størrelse 0 Husleie Boligfrekvenser og boligbehov Boligfrekvenser Boligbehovet Sammendrag på engelsk Utrykte tabeller Tabeller. Byer: I. Leiligheter etter tallet på rom. Rom og bosatte leilighet og bosatte rom 0 II. Leiligheter etter personer og rom III. etter tallet på rom i leiligheten. Byer under 000 innbyggere IV. Leiligheter etter tallet på bosatte V. Leiligheter og bosatte i boligtetthetsgrupper VI. Husholdninger, bosatte, rom m. v. i forskjellige grupper etter hovedpersonens levevei VII. Losjerende husholdninger etter tallet på rom og tallet på bosatte VIII. Felleshusholdninger 00 Bygder: IX. Husholdninger, bosatte, rom m. v. i forskjellige grupper etter hovedpersonens levevei 0 X. Husholdninger etter tallet på rom og tallet på bosatte XI. Husholdninger og bosatte i boligtetthetsgrupper XII. Felleshusholdninger Oslo: XIII. Leiligheter etter eierforhold og tallet på rom XIV. Leiligheter etter utstyr og tallet på rom. 0 XV. Leiligheter etter innskott og tallet på rom XVI. Leiligheter etter husleie og tallet på rom.

6 General survey. Contents Introduction Housing conditions in the urban districts 0 Number of dwelling units 0 Number of rooms and occupants. Housing density Housing conditions in various occupational groups Lodging households 0 Collective households Housing conditions in the rural districts Number of households Number of rooms and occupants. Housing density Housing conditions in various occupational groups Collective households Additional information in respect of Oslo Equipment of the dwelling units Nature of ownership 0 Size of deposits 0 Rents Housing frequency and housing requirements Housing frequency Housing requirements English summary Unprinted tables Tables. Towns: Page I. Dwelling units by number of rooms. Number of rooms and number of occupants per dwelling unit and number of occupants per room 0 II. Dwelling units by number of occupants and number of rooms III. Occupants in dwelling units by number of rooms. Small towns IV. Dwelling units by number of occupants. Small towns V. Dwelling units and occupants in density groups VI. Households, number of occupants, number of rooms etc. by occupation of the head of household VII. Lodging households by number of rooms and number of occupants VIII. Institutions, establishments etc 00 Rural districts: IX. Households, number of occupants, number of rooms etc. by occupation of the head of household 0 X. Households by number of rooms and number of occupants. XI. Households and occupants in density groups XII. Institutions, establishments etc Oslo: XIII. Dwelling units by ownership and number of rooms XIV. Dwelling units by installations and number of rooms 0 XV. Dwelling units by deposit and number of rooms XVI. Dwelling units by rent and number of rooms

7 Innledning. Oversikt I samband med folketellingene er det siden blitt hentet inn enkelte opplysninger om boligforholdene her i landet, men en omfattende boligstatistikk for hele landet ble først utarbeidd ved folketellingen i 0. Disse oppgavene er trykt i. og. hefte av Folketellingen 0 (NOS VIL og ). Foruten disse heftene ble det den gang som hefte utgitt en undersøkelse av byggeskikkene i bygdene (NOS VIL ). Det ble planlagt å gjennomføre undersøkelsen av boligforholdene ved folketellingen i 0 i samme utstrekning som i 0, men p. g. a. manglende bevilgninger måtte bearbeidingen skjæres ned. Resultatene av denne undersøkelsen er trykt i hefte 0 (NOS IX. ). I ble det etter oppdrag av Sosialdepartementet, foretatt en representativ undersøkelse av boligforholdene. Resultatene av denne er trykt i «Representativ boligtelling i Norge. november» (NOS X. *). Ved folketellingen i er det, både ved innhentingen av oppgavene og ved utarbeidingen av statistikken, i store trekk fulgt samme retningslinjer som ved tellingen i 0. Resultatene er trykt i. hefte av Folketellingen (NOS XI. ). På skjemaet for tellingen i 0 ble det tatt med få boligoppgaver, vesentlig på grunn av at tellingen i var så vidt omfattende. I første hefte av Folketellingen 0 (NOS XI. ) er som vedlegg gjengitt i sin helhet de skjemaer som ble nyttet. En har derfor her bare tatt med de spørsmål som direkte gjelder boligene. For leiligheter i byene og i forstadskommunene Bærum, Fana, Laksevåg og Strinda, skjema, var spørsmålene disse: Før opp husholdningene i samme nummerorden som på personoppgaven Navnet på hovedpersonen i husholdningen Rom som hver enkelt husholdning disponerer Alm. beboelsesrom på minst m Kjøkken (,0, i/ a osv.) I alt Herav til i bruk bare for losjerende Smårom under m, sommerrom, hall m. v. Hele leiligheten. Er leiligheten ferdigbygd etter /? (Svar ja eller nei) For bygdene, skjema, var spørsmålene de samme som for byene og forstadskommunene med unntak av spørsmål som her lød: Bor noen av husholdningene i hus som er ferdigbygd etter /? Oppgi i tilfelle hvilke husholdninger (Skriv «Alle» eller husholdningens nr.)

8 For Oslos vedkommende ble det etter forslag fra den kommunale administrasjon tatt med en rekke tilleggsspørsmål. Arbeidet med revisjonen og kodingen av disse oppgavene ble foretatt av kommunens statistiske kontor.. Er leiligheten (eneboligen) ferdigbygd etter /? (Svar ja eller nei).... Har leiligheten (eneboligen) innlagt vann? (ja, nei) vannklosett? (ja, nei) bad eller dusj? (ja, nei) ovnsfyring? (ja, nei) sentraloppvarming? (ja, nei) elektrisk oppvarming? (ja, nei) varmt vann fra beholder eller sentral? (ja, nei) maskinvaskeri? (ja, nei) kjellerbu? (ja, nei) loftsbu? (ja, nei). Eier De huset? (ja, nei) eller er De leieboer? (ja, nei). Har De kjøpt aksje eller betalt obligasjonsinnskudd eller annet innskudd for å få leiligheten? (ja,nei) (Strek i tilfelle under det som passer.). Hvor meget har De i tilfelle betalt? kr. Husleie for leiligheten år inklusive eventuell sentraloppvarming: kr (Besvares bare av leieboere. Inntekt av bortleide rom trekkes ikke fra.). Omfatter husleien betaling for annet enn de oppgitte beboelsesrom, kjøkken, osv., f. eks. verkstedlokaler, lagerrom, garasje osv., eller lys, varmt vann, trappevask eller likn.? (Strek under eller føy til det som passer.). I tilfelle med hvor stort beløp år? kr (Kan angis anslagsvis.) Som skjemautdraget viser, ble det satt en minstegrense på m for alminnelige beboelsesrom. Beboelsesrom under m skulle føres opp i kolonnen for smårom, hall m. v. Hensikten med dette spørsmålet var utelukkende å få skilt ut slike smårom fra de vanlige beboelsesrom, og oppgavene over dem er ikke bearbeidd. Ved tidligere tellinger har en ikke nyttet noen arealgrense for beboelsesrom, og ved sammenlikninger må en derfor ta hensyn til dette. En konsekvens av å nytte en slik arealgrense var at en i en rekke tilfelle fikk oppgaver over boliger med bosatte personer, hvor alle rommene var under m. Oppgavene er holdt utenfor i tabellverket, men på side er det gitt en oversikt over disse og liknende tilfelle. Ved utarbeidingen av tabellverket hadde en for de fleste tabeller fordelt boligene etter om de var ferdigbygd før eller etter /, men en kritisk revisjon av materialet viste at dette spørsmål, især for byenes vedkommende, ofte var misforstått og at feilprosenten var så høy at det ikke ville ha noen hensikt å publisere oppgaver med en slik oppdeling. For Oslo har en likevel tatt med tabeller utarbeidd på grunnlag av dette spørsmål da kommunens statistiske kontor, som selv reviderte boligoppgavene, hadde tilstrekkelig materiale for en effektiv kontroll av svarene. I tabellene XIIIXVI, som gir en del av tilleggsoppgavene for Oslo, har en foretatt en oppdeling som viser både den totale boligmasse og den del som er ferdigbygd etter /. Som tellingsenhet for boligen har en, som ved de senere tellinger, brukt leiligheten i byene og husholdningen i bygdene. Husholdning har en definert som «kosthusholdning», dvs. at en foruten familiemedlemmer også har regnet med til husholdningen tjenestefolk og losjerende med full kost eller i det minste middag. Andre losjerende er regnet som egne husholdninger. Da tellingsenheten var ulik i byer og bygder, har en både i tekstavsnittet og i tabellverket behandlet byer og bygder hver for seg. Bearbeidingen ble foretatt ved hjelp av hullkort. Boligoppgavene for hver husholdning ble stanset inn på personkortet til hovedpersonen i husholdningen. For byene og de fire nevnte forstadskommuner ble det dessuten stanset inn oppgaver for hver leilighet på personkortet til leilighetens innehaver. Oppgavene

9 for felleshusholdninger ble stanset inn på egne kort. I tabellverket er oppgaver over felleshusholdninger bare tatt med i tabellene VIII og XII. Som ved tellingen i har en.også i 0 lagt den bosatte folkemengde til grunn ved utarbeidingen av statistikken, mens en ved tellingene i ( og 0 nyttet den hjemmehørende folkemengde. Som bosatt i en kommune har en i prinsippet regnet:. Alle som var fast bosatt og til stede på tellingstidspunktet,. personer som var fast bosatt, men fraværende for kortere tid enn måneder, og. personer som var midlertidig til stede, men som hadde oppholdt seg eller trolig ville komme til å oppholde seg i kommunen i minst måneder. På grunn av manglende opplysninger lot det seg ikke alltid gjøre å følge disse retningslinjene helt ut for de enkelte personer. Således ble militære i tjeneste, studenter og skoleelever (unntatt elever på kortere kurser), pasienter på sinnssykehus og fanger, alltid regnet som bosatt på oppholdsstedet. Fraværende sjøfolk i utenriksfart ble ikke regnet som bosatt i noen kommune, mens fraværende hvalfangere ble regnet som bosatt i hjemstedskommunen. Den totale bosatte folkemengde for riket var, mens den hjemmehørende folkemengde var. Differansen mellom disse tall ligger først og fremst i at sjøfolk i utenriksfart, om lag 000, bare er regnet med i den hjemmehørende folkemengde. Personer med fast bopel i Norge som var fraværende i utlandet for lengre tid, ble telt med i den hjemmehørende folkemengde, men ikke i den bosatte. Dessuten hadde en ved tellingen ca. 000 personer uten fast bopel ). På den annen side ble personer som oppholdt seg i Norge for lengre tid uten å ta fast bopel i landet, regnet med i den bosatte folkemengde, men ikke i den hjemmehørende. Som før nevnt forekom det en del tilfelle der oppgaver over boliger ikke ble tatt med i statistikken, enten på grunn av den definisjon av bosatt folkemengde en nyttet, eller på grunn av den fastsatte minimumsgrensen på m for beboelsesrom. Dette gjelder: a. Boliger der det ikke var personer som kunne regnes som bosatte på tellingstidspunktet fordi oppholdet i boligen var rent midlertidig. I alt var det husholdninger som ikke ble tatt med av denne grunn, i bygdene og i byene. b. Boliger som bare inneholdt rom under m, men der det var bosatte personer på tellingstidspunktet. Disse omfattet husholdninger, i bygdene og 0 i byene. Heller ikke husholdninger i gammer og telt er tatt med i tabellene. Noe skille mellom permanente og provisoriske boliger var det ikke mulig å foreta. Brakker og andre provisorier er derfor tatt med i tabellene sammen mjed de permanente boligene og er behandlet på samme måte som disse. Det er ikke mulig å.gi noen inngående skildring av boligstandarden på tellingstidspunktet på grunnlag av de oppgaver som er hentet inn. Dette ville kreve en rekke opplysninger om boligenes kvalitet, utstyret i dem m. v. En må derfor her legge hovedvekten på å vise utviklingen på bakgrunn av tidligere tellinger ved de statistiske mål en har til disposisjon, slik som rom leilighet { husholdning), personer rom (boligtettheten) og tallet på overbefolkede boliger. Ved denne beskrivelsen vil en først og fremst se på tidsrommet 0 0, i mindre grad på utviklingen 0. Årsaken til dette er at sammenlikningsgrunnlaget er atskillig bedre for 0 og 0 enn for og 0. Med personer uten fast bopel mener en personer som var, eller som under tellingen ble, fort opp i folkeregisteret som hjemmehørende i en bestemt kommune, men som ikke hadde fast bopel i kommunen.

10 0 I 0 nyttet en nemlig samme leilighetsbegrep som i 0 og likeledes var det husholdningsbegrep, «kosthusholdning», som ble nyttet i 0 i det vesentlige det,samme som i 0 ). I derimot ble husholdningen definert som «bolighusholdning», dvs. losjerende som disponerte ett eller flere rom i boligen ble regnet som egne husholdninger uansett om de hadde kosten i hovedhushoidningen eller ikke. Oppgavene over tallet på leiligheter tyder og på at begrepet leilighet er tolket noe annerledes i enn i 0 og 0. Særlig gir dette seg utslag for enroms leiligheter. Et tredje forhold som spiller en viss rolle er at en ved tellingen i, på grunn av de ekstraordinære forhold, måtte holde Finnmark fylke utenfor statistikken. På den annen side er ikke definisjonene av bosatt folkemengde i 0 og 0 helt i samsvar med hverandre. En har på foregående side gjort rede for hvordan begrepet bosatt folkemengde ble definert i og i 0 og også trukket fram de viktigste skilnader mellom dette og berepet hjemmehorende folkemengde som ble nyttet i boligstatistikken i 0. Disse ulikheter i definisjoner en her har pekt på må en merke seg da en bare unntaksvis vil trekke dem fram ved den senere gjennomgåing av resultatene. Boligforholdene i byene. L eil ighetene. Noen presis definisjon av begrepet leilighet har ikke vært gitt i folketellingenes boligstatistikk, og dette har fort til at tolkingen av begrepet trolig har vært noe forskjellig ved de ulike tellinger. Ved tellingen i 0 utgjorde tallet på leiligheter i byene 0 mot 0 i 0. (Leiligheter disponert av felleshusholdninger er ikke regnet med i disse tallene.) Etter de grenser mellom byer og herreder som gjaldt på de respektive tellingstidspunkter er dette en stigning på,%. Tar en hensyn til de grenseendringer mellom byer og herreder som er foretatt mellom 0 og 0, vil en komme fram til en stigningsprosent på,. Det vesentlige av differansen mellom disse stigningsprosenter ligger i sammenslåingen av Oslo og Aker. Tabell. Tallet på leiligheter i 0, og 0. Byer I alt Oslo Bergen Trondheim Stavanger Drammen Kristiansand De største byer i Mellomstore byer.. Små byer alt. I Stigning i prosent 0 0 j a) b) a) b), 0,,,,,,,,,, 0,,,,,,,,,,,,,,,,,,0, 0,,,,,,,,,0, a) Omfatter alle byer. b) For 00: Moss, Hamar og Egersund er holdt utenfor (store byutvidelser), likeledes Stavern (ikke by i 0) og Hølen og Sogndal (ikke byer i 0). For 00 og 0: Det tidligere Aker herred er holdt utenfor. Unntatt Finnmark. Ved tellingen i 0 het det at losjerende med full kost skulle regnes med til husholdningen. I 0 at losjerende med full kost eller i det minste middag skulle regnes med.

11 For de enkelte byer viser det seg at økingen i tallet på leiligheter har vært høyst forskjellig. Etter de grensene som gjaldt i 0 er det av de større byene særlig Oslo og Kristiansand som har hatt en sterk vekst, henholdsvis med 0, og, %. Sammenlagt er det imidlertid de små byene (byer med under 000 innb.), som har hatt den relativt største veksten i leilighetstallet i denne perioden; minst var veksten for de mellomstore byene (dvs. byer med fra 000 til 000 innb.). For en del byers vedkommende har forholdene i perioden mellom de to tellingene vært preget av mangel på tilfredsstillende byggetomter innen bygrensen, og dette kan ha ført til boligbygging i nabokommunene for folk som en ellers må anta ville ha foretrukket å skaffe seg bolig innen byområdet. Det uttrykk for veksten i tallet på leiligheter som tabell viser, kan en supplere ved å trekke inn leilighetenes fordeling etter tallet på rom. Som rom regner en og kjøkken, men ikke felleskjøkken som blir brukt av to eller flere leiligheter. Tabell. Leiligheter etter tallet på rom inkl. kjøkken. Byer. Ar i i og mer Leiligheter , Felleskjøkken for eller flere leiligheter er ikke regnet med, derimot felleskjøkken for eller flere husholdninger i samme leilighet. Noe av nedgangen i tallene fra 0 skyldes utvilsomt oppdeling av leiligheter. Unntatt Finnmark. Bortsett fra leiligheter på rom og mer har en mellom 0 og 0 hatt en øking for alle boligtyper. Mens det mellom 0 og 0 var en nedgang i tallet på enroms leiligheter (ett rom uten kjøkken), er dette i perioden 0 0 avløst av en ganske sterk stigning. I stor utstrekning skyldes stigningen Oslo hvor bygging av hybelhus var ganske framtredende i byggevirksomheten i siste halvpart av 0årene. Det lave tallet for enroms leiligheter i skyldes vesentlig at en del enroms leiligheter ikke ble regnet som egne leiligheter den gang, men som del av en større leilighet. De boligtyper som har hatt den største tilvekst de siste 0 årene er og roms leiligheter ( og rom og kjøkken). For roms leilighetene har det mellom 0 og 0 vært en tilvekst på om lag % og for roms leilighetene på om lag %, mens roms og roms leilighetene har hatt en tilvekst på henholdsvis og %. Gjennomsnittstallet for rom leilighet er sunket fra, i 0 til, i 0. For var gjennomsnittet, rom leilighet, men årsaken til at tallet var såvidt lavt, kan skyldes at en del innehavere av leiligheter oppga færre rom enn de virkelig hadde på grunn av de den gang gjeldende rekvireringsbestemmelser. Nedgangen i tallet på rom leilighet gjør seg gjeldende både for store, mellomstore og små byer. For alle tre grupper av byer gjelder det at roms leiligheten er den mest typiske; sterkest preg av dette bærer de største byene. Ett unntak er imidlertid Stavanger der roms leiligheter utgjør hele 0 % av boligmassen, mot snaut % for roms leiligheter. Kristiansand har også relativt mange roms leiligheter. Småleiligheter på og rom utgjør en stor del av boligmassen, nesten % for de største byene sett under ett, mot vel 0 % for de mellomstore og % for småbyene. Blant de største byene ligger imidlertid både Stavanger og Kristiansand atskillig under gjennomsnittet med henholdsvis

12 og snaut % småleiligheter. Store leiligheter på rom og mer, som bare utgjør til % i store og mellomstore byer, omfatter i småbyene nesten % av den totale boligmassen. Tabell. Prosentvis fordeling av leilighetene etter tallet på rom inkl kjokken. Rom leilighet. I alt 0 I alt I alt 0 Byer 0. Oslo Bergen Trondheim Stavanger Drammen Kristiansand De storste byer Mellomstore byer Små byer,,,,,,,,,,,,, 0,,,,,,0 ;,,,,,,,,0,,,,,,,,,0 Unntatt Finnmark. Rom og bosatte. Boligtetthet. Tabell viste at gjennomsnittstallet for rom leilighet var sunket mellom 0 og 0, eller med andre ord at tallet på leiligheter relativt var steget mer enn tallet på rom. Folkemengden steg imidlertid i denne perioden relativt mindre enn både leiligheter og rom. I tabell kan en følge endringene i alle disse tre faktorene. Tabell. Leiligheter, rom og bosatte. Byer. År Leiligheter! 0 0! Rom 0 0! i l leilighet a),!,,0 b)!,,, rom a),0! 0, 0, b),00 0, 0, a) Hver bosatt regnet lik. b) Barn under 0 år regnet lik y bosatt. Unntatt Finnmark. Mens tallet på leiligheter i tidsrommet 00 steg med vel % og tallet på rom med vel %, var økingen i den bosatte folkemengde snautt %. Dette førte til en forholdsvis sterk reduksjon både i tallet på bosatte leilighet og i tallet på bosatte rom. Et helt korrekt bilde av utviklingen gir imidlertid ikke tallene i tabell da som nevnt både tallet på leiligheter og tallet på rom er noe for lavt i. Dessuten har en for 0 satt den hjemmehørende folkemengde lik den bosatte, mens en både i og 0 gjorde visse fradrag i den hjemmehørende folkemengde for å komme fram til den bosatte. En bedre sammenlikning mellom 0 og 0 får en om en til folkemengden i det sistnevnte år legger sjøfolk i utenriksfart og den delen av personer uten fast bopel som ikke er regnet

13 med til bosatt folkemengde. Forholdstallene vil da bli for bosatte leilighet, personer, og,00 om en regner barn under 0 år lik en halv bosatt person. For bosatte rom vil de respektive tall bli 0, og 0, personer. (Ved sammenlikning over tiden i tabell kan en se bort fra de grenseendringer som er foretatt i tiden mellom tellingene, da tallene for de overførte områder ikke vil påvirke forholdstallene nevneverdig. Derimot må en gå ut fra at grensen på m for beboelsesrom i 0 har ført til at tallet på rom er noe lavere enn det ellers ville ha vært og at forholdstallene for dette år derved er trukket noe oppover.) Nå dekker selvsagt disse gjennomsnitt over store ulikheter både i tallet på rom i leilighetene og i tallet på personer, noe som går fram av de følgende tabeller. Tabell. Leiligheter etter tallet på bosatte. Byer 0 Absolutte tall 0 Prosenttall og mer ,, 0,0,,,,,,,,,, 0, 0,,,,0 0, 0,,,,, 0,,, 0, 0, 0, Leiligheter ,0 00,0 00,0 Unntatt Finnmark. Tallene i tabell viser en tydelig tendens i retning av færre bosatte leilighet. Mens leiligheter med bosatte fra til og med personer i 0 utgjorde, % av bosatte, var de i kommet opp i, % og i 0, %. For leiligheter med eller flere bosatte hadde en for de respektive år følgende prosenter: 0,,, og,. Leiligheter med bosatte hadde den relativt største stigningen mellom 0 og 0 (0 %), deretter kom leiligheter med bosatte ( %). I perioden 0 var det leiligheter med og bosatte som steg sterkest med henholdsvis og %. Tabell. leilighet og rom i leiligheter av forskjellig størrelse. Byer. År A. leilighet. Rom inkl. kjøkken i leilighetene i I og mer 0 0,,,0,0,0,,,,0,0,,, i,,,00,0,,,, B. rom inkl. kjøkken. 0 0,,,0,,0,,,0,0,0 0, 0, 0,0! 0, 0,! 0, 0, 0, 0,0 0, 0, Unntatt Finnmark.

14 For alle leiligheter under ett var det mellom 0 og 0 en nedgang i tallet på bosatte leilighet på 0, personer (tabell ). Fordelt på de ulike leilighetstyper var nedgangen størst for og roms leiligheter med henholdsvis 0,0 og 0, personer og for roms leiligheter med 0, personer. For roms leiligheter var nedgangen bare 0, personer, mens den for roms leiligheter og større lå på mellom 0, og 0, personer. Den største nedgangen i boligtetthet (bosatte rom) finner en for og roms leiligheter som tilsammen utgjør om lag % av^ alle leiligheter. For roms leiligheter var nedgangen mellom 0 og 0 0, personer; og for roms leiligheter 0, personer. Med unntak av roms leiligheter viser det seg at nedgangen i boligtetthet i dette tidsrom i første rekke er kommet de boligtyper til gode som hadde den største boligtettheten. I roms leiligheter, der nedgangen har vært liten, har en fortsatt en meget høy boligtetthet. Liten nedgang har en også hatt for de større leilighetene, men disse har på den annen side en lav boligtetthet fra før. Av tallene i tabell framgår det at mellom og 0 har en for alle boligtyper, med unntak av roms leiligheter, hatt en nedgang både i tallet på bosatte leilighet og i bosatte rom. Som før nevnt er imidlertid ikke tallene helt sammenliknbare for disse to årene. Byer Tabell I alt Oslo Bergen Trondheim... Stavanger... Drammen... Kristiansand.. De største byer Mellomstore byer Små byer Rom inkl. i,0,,,,0,,,,, Unntatt Finnmark.,,0,0,,,,0 rom i kjøkken,0 0,,0,0,0 0,,0 leiligheter i leilighetene 0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,.,0 I 0, 0,.0,0! 0, 0,,0 0, j 0, j 0, ette r tallet på rom. 0, 0, 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0, og! mer i 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, Alle leiligheter 0 0 0, 0, 0,,00,00,0,0,0 0,,0 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,,0,,,,,0,0,0, 0,!,0 0, 0, For de tre størrelsesgrupper av byer en nytter her synes det å ha foregått en viss utjamning av boligtettheten mellom 0 og 0 (tabell ). For småbyene har den gjennomsnittlige nedgang vært på 0,0 personer; i begge de to andre gruppene 0, personer. Likevel er boligtettheten fortsatt minst i småbyene. Skilnaden i boligtetthet mellom gruppene av byer gjør seg mest gjeldende for de større leilighetene og for leiligheter på rom. Blant de største byene har nedgangen i boligtetthet vært sterkest for Drammen og Oslo. Drammen har ellers den laveste boligtetthet av de største byene, mens Bergen og Trondheim, som i 0, fortsatt har den høyeste. Av de mellomstore byene har Sandefjord den laveste boligtetthet, deretter Horten, Tønsberg og Arendal; og blant småbyene har Lillesand det laveste tall fulgt av Hvitsten, Åsgårdstrand og Tvedestrand. For å få et visst inntrykk av variasjonene i boligtettheten, har en i tabellene og foretatt en oppdeling av leiligheter og bosatte i konvensjonelt oppstilte tetthet sgrupp er. Som påpekt tidligere har det siden 0 vært en særlig sterk stigning i tallet på og roms leiligheter og samtidig en nedgang i tallet på bosatte leilighet.

15 Tabell. Boligtetthetsgrupper i 0, og 0. Byer. Prosent leiligheter 0 0 Prosent bosatte 0 0 I. Meget rommelige leiligheter (minst rom mer enn tallet på bosatte) II. Rommelige leiligheter (andre leiligheter med høyst bosatt rom) III. Tett befolkede leiligheter (over, høyst bosatte rom) IV. Svakt overbef. leiligheter (over, høyst bosatte rom) V. Sterkt overbefolkede leiligheter (over bosatte rom),,,,,,,,, 0,,,,, 0,,,,,,0,,,, 0,,,,, 0, Unntatt Finnmark. Resultatet av disse endringer er en sterk opphoping av leiligheter i tetthetsgruppe II, leiligheter med høyst bosatt rom, samtidig med en nedgang i gruppene IV og V, som tilsammen omfatter det en vanligvis betegner overbefolkede leiligheter. Dette, sammen med nedgangen i gruppe I, markerer tydelig den utjamning av boligforholdene som har funnet sted siden 0. Sammenholdt med resultatene fra den representative boligtelling i synes det vesentlige av disse endringer å ha funnet sted i perioden 0, men en skal her være merksam på at grunnlaget for sammenlikningen mellom de ulike år ikke er helt tilfredsstillende. Til eksempel er, i tabell, tallene for gruppe I i utvilsomt for lave, noe en må anta skyldes det før nevnte forhold at det ved denne telling i mange tilfelle ble oppgitt for få rom for store leiligheter. Tabell. Boligtetthetsgrupper 0. Byer Prosent leiligheter II I III I IV Prosent bosatte II III IV I alt Oslo Bergen Trondheim... Stavanger... Drammen... Kristiansand.. De største byer Mellomstore byer Små byer,0,,0,,,0,,,,0,,,,, 0,0,,,,,, 0, 0,,,,,,,,,,,,0,,,,,0 0, 0, 0, 0,,0 0, 0, 0, 0, 0,,,,,,,,,,,,,,0,,, ^,,,,,,,,,,,0,, I,,,,,,,,,, 0, 0,,0,, 0, 0, 0, 0, 0, Som en kunne vente på grunnlag av oppgavene over boligtettheten er det i 0 en forholdsvis større del meget rommelige leiligheter i småbyene enn i de mellomstore og største byene. Samtidig er de tetthetsgrupper som omfatter overbefolkede leiligheter svakest representert i småbyene. For de enkelte større byene ligger til eksempel Oslo meget nær gjennomsnittet for byene. Trondheim og Stavanger har den høyeste prosentdel overbefolkede leiligheter av de største byene, mens Kristiansand har særlig lave forholdstall for overbefolkning, godt under gjennomsnittet for småbyene. For de mellomstore byene er overbefolkningen størst i Tromsø, Ålesund og Narvik; minst i Horten og Sandefjord.

16 Tabell 0. Overbefolkede leiligheter og bosatte i disse. Byer. År Overbefolkede leiligheter I pct. av alle leiligheter i overbef. leiligheter I pct. av alle bosatte ,,, 0,,, Unntatt Finnmark. Absolutt sett utgjorde tallet på overbefolkede leiligheter i 0 med bosatte personer. Sammenliknet med 0 er dette en nedgang på, % for leiligheter, og 0, % for bosatte. Tabell 0 viser at den relative overbefolkning bare er ubetydelig lavere i 0 enn i. Årsaken til dette er bl. a. at en i 0, i motsetning til i, regnet med i tallene husholdninger i brakker og andre provisorier som ofte hadde en meget sterk overbefolkning. Dessuten ble i byene i Finnmark holdt utenfor, og den relative overbefolkning her er langt større enn for byene ellers under ett. Slik overbefolkningen er definert, over bosatte personer rom, kan leiligheter med under bosatte ikke være overbefolket. Leiligheter på rom blir overbefolket hvis det er eller flere bosatte; leiligheter på rom hvis det er eller flere bosatte osv. Disse sprangvise grenser sammen med den tilpassing til leiligheter av ulik størrelse som normalt finner sted etter tallet på bosatte (se tabell I i tabellverket), fører med seg at overbefolkningen blir større for leiligheter med enn med bosatte; og større for leiligheter med enn for bosatte osv., men ellers er overbefolkningsprosenten stigende med øking i tallet på bosatte i leiligheten. Tabell. Overbefolkning etter tallet på bosatte i leiligheten. Byer. i leiligheten Overbefolkede leiligheter i pct. av alle leiligheter 0 x 0 Overbefolkede leiligheter 0 i overbefolkede leiligheter 0 0 og mer,,,0 0,,,,,,,,,,!,,,, 0,,,,, 0,0,,,,, ^, 0,,,,,, 0,0, 0 AU Unntatt Finnmark. For alle størrelsesgrupper av bosatte har det vært nedgang i prosenttallet for overbefolkede leiligheter siden 0. Relativt har nedgangen vært størst for leiligheter med og bosatte, men også for leiligheter med særlig mange bosatte har nedgangen vært betydelig.

17 Tabell. Overbefolkning etter tallet ])å rom i leiligheten. Byer. Rom i leiligheten Overbefolkede i pct. av alle leiligheter leiligheter Overbefolkede j leiligheter i overbef. leiligheter 0 i og mer Unntatt Finnmark.,,0, i, 0,! 0,,,0,0 0, 0, 0, 0,,,, ; o, i 0, 0, i i 0 i! i i 0! Nedgangen i prosenttallet for overbefolkede leiligheter siden 0 har omfattet alle boligtyper. Relativt har den vært størst for roms leiligheter, noe mindre for større leiligheter, mens den for roms leiligheter har vært heller liten. Foruten prosenten av overbefolkede leiligheter var også graden av overbefolkningen størst for de minste leilighetene. For roms overbefolkede leiligheter var boligtettheten i 0,, i roms,. I overbefolkede leiligheter fra rom sank den fra, til, personer rom. Sammenholdt med 0 var det noen nedgang i graden av overbefolkning for alle boligtyper, relativt størst var nedgangen for de minste leilighetene. Boligforholdene i ulike yrkesgrupper. Som ved de nærmest foregående tellinger har en også i 0 utarbeidd oppgaver for å belyse boligforholdene hos ulike yrkesgrupper i befolkningen. Ved denne grupperingen, som er foretatt etter yrket til hovedpersonen i husholdningen, har en lagt vekten på å få yrkesgruppene mest mulig sammenliknbare med tidligere tellingsresultater trass i at de enkelte grupper derved ikke er blitt så homogene som ønskelig. Noen fullstendig sammenlikning med 0 får en likevel ikke da yrkesoppgavene den gang bare ble utarbeidd for de største byene og dessuten på grunnlag av yrket til innehaveren av leiligheten. For sammenlikning av boligtettheten spiller det mindre rolle om en nytter leilighet eller husholdning. Boligtettheten var for leiligheter i de største byer i 0 0,, for husholdninger 0,. Innen de enkelte yrkesgruppene må en likevel regne med at differansene kan være noe større. Ved beregning av overbefolkningsprosentene blir disse temmelig ulike om en legger henholdsvis leilighet og husholdning til grunn. I 0 var overbefolkningsprosenten for leiligheter i de største byene, mot, for husholdningene. Her kommer nemlig det forholdet inn at skal en leilighet være overbefolket, må minst en av husholdningene være det; derimot vil det kunne forekomme at en av husholdningene er overbefolket uten at derved leiligheten blir det. Noen ensartet utvikling gir ikke tallene for boligtettheten i de ulike yrkesgruppene uttrykk for, men stort sett kan en si at det er foregått en utjamning i boligforholdene mellom yrkesgruppene siden 0. Ennå har imidlertid gruppene «Arbeidere» og «Fiskere og sjøfolk» en atskillig høyere boligtetthet enn gjennomsnittet. I de største byene synes det å være gruppen «Fiskere og sjøfolk» som har hatt den største nedgang i boligtettheten så vel mellom 0 og som mellom og 0. Her må en imidlertid være merksam på at sjøfolk i utenriksfart ble regnet med blant den bosatte folkemengde i 0, men holdt utenfor både i

18 Tabell. Boligtetthet og overbefolkning i de ulike De sto r ste bver. yrkesgrupper. Yrkesgrupper rom Prosent bosatte i overbefolkede leiligheter/husholdn Fabrikkeiere, grosserere, direktorer og disponenter i privat tjeneste ni. v. Selvst. håndverkere og selvst. arbeidende ved industri. Kjøpmenn, eiere av transportbedrifter m.v.. Høyere oft. funksjonærer. Fagfunksj. ved immateriell virksomhet... Kontor og butikkfunksj. m. v. Formenn o.. Fiskere og sjøfolk (mannskap). Arbeidere 0. Pensjon, alderstrygd m. v. Uoppgitt 0,, 0, 0, 0, 0,,,,,00,0 0,,0 0, 0, 0, 0,,0,, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0, 0,,0,, 0,0 0, 0,,, 0,,,,,,,,0,,0,,0,,,0,00,00,,,,,,0,,,0,,,, I alt,,0 0,,,, Tallene gjelder leiligheter i 0 og husholdninger i og 0. I 0: de største byer. Nærmere om yrkesgrupperingen, se side. Beregnet for leiligheter blir tallet også,0. Beregnet for leiligheter blir tallet 0,. Beregnet for leiligheter blir tallet,0. Beregnet for leiligheter blir tallet,. Tabell. Boligforhold i de ulike yrkesgrupper. Byer, 0. Yrkesgrupper Rom husholdn. husholdn. rom Prosent overbefolk. husholdn. Prosent bosatte i overbefolk. husholdn.. Fabrikkeiere, grosserere, direktører og disponenter i privat tjeneste m. v. Selvst. håndverkere og selvst. arbeidende ved industri. Kjøpmenn, eiere av transportbedrifter m. v. Høyere off. funksjonærer. Fagfunksj. ved immateriell virksomhet. Kontor og butikkfunksj. m. v.. Formenn o.. Fiskere og sjøfolk (mannskap).. Arbeidere 0. Pensjon, alderstrygd m. v. Uoppgitt,,,,,,,,,,,,,0,,,,,,0,,0, 0, 0, 0,0 0, 0, 0, 0,,, 0, 0,,,,,,,,,,0,,,,0,,,0,,, 0,,, I alt,,0 0,,,0 De største byene Mellomstore byer Små byer,,,,,, 0, 0, 0,,,,,,0,

19 Tabell. Husholdninger i de ulike yrkesgrupper etter tallet på rom og bosatte. Byer, 0. Yrkesgrupper Prosent hush, etter tallet på rom i T i ~'~ og mer Prosent hush, etter tallet på bosatte! I og mer I alt. Fabrikkeiere, grosserere, direktører og disponenter i privat tjeneste m.v.. Selvst. håndverkere og selvst. arbeidende ved industri. Kjøpmenn, eiere av transportbedrifter m. v. Høyere oft. funksjonærer. Fagfunksj. ved immateriell virksomhet. Kontor og butikkfunksj. m. v.. Formenn o.. Fiskere og sjøfolk (mannskap).. Arbeidere 0. Pensjon, alderstrygd m. v. Uoppgitt,,,,,,,,,,,,.,, 0,. 0,,,,,,,,,,,0,,,,,0,,, 0,,0,,,,, 0,,,,, 0,0,,,,,,,,,, 0,,,,,,, 0, 0,, 0,,,, 0,,,0 0, 0, 0, 0,, 0,,,!,0, f,,,,,,,,, 0,,,,,,,0,,,,,,0,0,,,,,,,0,,!, I,,,,, i, 0,0,!,!,0,,0 0,,,,,, 0,,,,,,,,, 0,,,,0,,,,0, 0,,,, 0,,,, 0, 0,

20 0 og i 0. Hvor stor nedgangen fra 0 ville ha vært for denne gruppen om en tok hensyn til dette forhold er det vanskelig å gi et brukbart anslag på. For bosatte i overbefolkede husholdninger (leiligheter) har det vært en markert nedgang for de yrkesgrupper som i 0 hadde en relativt sterk overbefolkning, mens de gruppene som hadde den laveste overbefolkningsprosenten den gang har hatt en viss oppgang. Nå er tallene for de ulike år som nevnt ikke helt sammenliknbare, men de synes likevel å gi uttrykk for at to motsatte tendenser har gjort seg gjeldende i dette tidsrom. Dette tyder også tallene for boligtettheten på. Forklaringen på denne ulike utvikling må en søke i det forhold at mens det i 0årene i det alt vesentlige var de økonomiske faktorer som bestemte boligenes rommelighet for de forskjellige yrkesgrupper, har det siden 0 ikke bare vært disse faktorer som har vært avgjørende. Alle byene under ett viser noenlunde samme innbyrdes forhold mellom yrkesgruppene for boligtetthet og overbefolkning som de største byene. «Fiskere og sjøfolk» og «Arbeidere» har færrest rom husholdning, størst boligtetthet og de høyeste overbefolkningsprosenter. Fordelingen på de tre størrelsesgrupper av byer viser at tallene for boligtetthet og overbefolkning i de respektive yrkesgrupper vanligvis er lavere i små byer enn i mellomstore, og høyest i de største byene. For «Arbeidere» synes boligtettheten å være høy i de største byene (,; i Oslo,), mens «Fiskere og sjøfolk» har høy boligtetthet og overbefolkningsprosent i de mellomstore byene (, og, %). I småbyene er boligtettheten for «Arbeidere» og «Pensjonister m.v.» forholdsvis lav. Fordelingen av husholdningene på ulike boligtyper viser store skilnader mellom yrkesgruppene. Innen gruppen «Fabrikkeiere m. v.» og «Høyere offentlige funksjonærer» har til eksempel bare % av husholdningene og roms boliger, mens en for «Fiskere og sjøfolk» og «Abeidere» finner henholdsvis og % i de samme boligtyper. For større boliger, rom og mer, har de to førstnevnte grupper henholdsvis og % av husholdningene og de sistnevnte bare og %. Etter tallet på bosatte er det av husholdninger med og bosatte personer relativt mange for «Kontor og butikkfunksjonærer», %, og for «Kjøpmenn m. v.» med %. Dessuten er som rimelig tallet for «Pensjonister m. v.» høyt her, hele %. Av yrkesgrupper med mange bosatte i husholdningen, personer og mer, finner en «Høyere offentlige funksjonærer» med % og «Fabrikkeiere m. v.» med % av husholdningene. Losjerende husholdninger. På grunnlag av den definisjon av husholdning en har nyttet i 0 og 0 skulle også begrepet «losjerende husholdninger» stort sett være det samme for disse år. I derimot ble husholdningen definert som «bolighusholdning», og dette gjør at tallene for losjerende husholdninger vanskelig kan sammenliknes med 0. Tabell. Losjerende. Byer. År i leiligheter Losjerende Losjerende i pct. av bosatte f, i n,i!, Unntatt Finnmark.