Sluttbehandling - Områderegulering for Verket (Petersonområdet)

Transkript

1 Moss kommune Saksutredning Sluttbehandling - Områderegulering for Verket (Petersonområdet) Saksbehandler: Vibeke Arnesen Dato: Arkivref.: 15/53986/REGUL- Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Teknisk utvalg /15 PS Bystyret /15 PS Dokumenter vedlagt saken Dato Dok.nummer Tittel Verket_merknader i forbindelse med planforslag_samlet_ Planbeskrivelse_Verket_Moss pdf_digital Reguleringsbestemmelser områderegulering Verket Regplan_Verket_v11e.pdf Journalposter i arkivsaken Nr Type Dok.dato Avsender/mottaker Tittel 1 I RMS Eiendom AS C/o Høgh Eiendom AS Områderegulering for Petersonområdet - samarbeid 3 U RMS Eiendom AS, c/o Höegh Eiendom AS Områderegulering for Petersonområdet - underretning 38 I Fylkesmannen v/aase Richter Områderegulering - Verket, Moss, kartlegging av naturmangfold i sjø 4 X Møtereferat oppstart områderegulering Verket 6 I Asplan Viak AS Industritunet Områderegulering for Petersonområdet - oversendelse av situasjonsanalyse med ny forside 8 U Moss Avis Annonse - varsel om oppstart av reguleringsplanarbeide med konsekvensutredning 7 U I henhold til adresseliste Varsel om oppstart av Områderegulering for Verket 9 U Mottakere ifølge liste Kungjøring/høring - oppstart av områderegulering Verket/forslag til planprogram for Verket 11 I Fiskeridirektoratet Region Sør Reguleringsarbeid Verket - uttalelse 10 I Norsk Maritimt Museum Rapport og uttalelse etter undervannsarkeologiske registreringer i forbindelse med reguleringsplan for Verket 13 I Østfold fylkeskommune Referat regionalt planmøte 20. august 12 X Møtereferat arbeidsmøte områderegulering Verket 16 X Kommunalavdeling plan miljø Uttalelse til varsel om oppstart av

2 og teknisk - Vibeke Arnesen Områderegulering for Verket. 18 I Marit Børud Kamark Innspill til oppstart av reguleringsplanarbeide for Verket 17 X Møtereferat kulturminner Verket 23 I Kystverket Sørøst Uttalelse til områderegulering for Petersonområdet - Verket 22 I Østfold fylkeskommune Fylkeskonservatorens uttalelse - Områderegulering for Petersonområdet - Verket 28 I Fylkesmannen i Østfold Innspill til områderegulering for Petersonområdet - Verket 27 I Stig Hoftaniska Uttalelser til områderegulering for Petersonområdet - Verket 19 I Lantmann Cerealia Høringsinnspill - til varsel om oppstart av områderegulering for Verket 25 I Audun Kielland Innspill til varsel om oppstart av Områderegulering for Verket 24 I Statkraft Varme AS Forslag til planprogram Verket - Høringsuttalelse Statkraft Varme AS 20 I Jernbaneverket Områderegulering for Petersonområdet - Verket - kommentarer om dobbeltspor og valg av trasee 30 I Statens vegvesen Region øst Uttalelse til oppstart av områderegulering og offentlig ettersyn av forslag til planprogram - Verket i Moss 26 I Østfold fylkeskommune Uttalelse til områderegulering for Verket - varsel om oppstart og forslag til planprogram 29 I Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Region Områderegulering Verket - forslag til planprogram - NVEs innspill Øst 31 X Møtereferat Arbeidsmøte områderegulering Verket - forurensning og grunnforhold, og VA og flomsikring 34 X Møtereferat arbeidsmøte Verket, innkomne uttalelser 36 X Samledokument for høringsinspill til forslag til 37 U Asplan Viak AS v/erik Plate; Höegh Eiendom v/geir Inge Juriks planprogram Oversendelse av møtereferat fra 28. okt 43 I RMS Eiendom Samarbeidsavtale mellom Moss kommune og RMS Eiendom om områderegulering av Verket 41 I Fylkesmannen v/geir Gartmann Naturmangfold, Verket - ang Fylkesmannens uttalelse til planprogram 40 I Fylkesmannen v/håvard Hornnæs 39 I Fylkesmannen v/leif Roger Karlsen 44 U Stig Hoftaniska; Kystverket Sørøst; Fiskeridirektoratet Region Sør; Norsk Maritimt Museum; Audun Kielland; Marit Børud Kamark; Statkraft Varme AS; Jernbaneverket; Norges vassdrags- og energidirektorat NVE Region Øst; Vibeke Arnesen; Østfold Fylkeskommune; Fylkesmannen i Østfold; Østfold fylkeskommune; Statens vegvesen Region øst; Lantmännen Mills Moss 45 U Asplan Viak as v/erik Plathe; Höegh Eiendom as v/geir Inge Juriks 47 U Asplan Viak as v/erik Plathe; Höegh Eiendom as v/geir Inge Juriks Naturmangfold, Verket - ang Fylkesmannens uttalelse til planprogram Naturmangfold, Verket - Fylkesmannens uttalelse til planprogram Områderegulering for Verket - fastsatt planprogram Områderegulering Verket - fastsatt planprogram Oversendelse av møtereferat 50 I Audun Kielland Vedrørende Områderegulering for Verket - innspill og spørsmål 51 U Audun Kielland Svar på spørsmål om områderegulering for Verket - fastsatt planprogram 61 U Jernbaneverket ved Åse Drømtorp; Jernbaneverket v/ Trygve Sørbø Kvarme Vedrørende ny veiforbindelse over Mosseelva - forholdet til jernbane 65 I Lantmannen Ny veiforbindelse over Mosseelva - ønske om møte 67 U Jernbaneverket Oversendelse i henhold til avtale 29.oktober

3 76 I Sarpsfoss limited - Mossefossen ANS 2014 Områderegulering på Verket - viser til tidligere høringsuttalelse. ber om oppdaterte plantegninger 71 U I henhold til adresseliste Varsel om justert planavgrensning for områderegulering for Verket, Moss 77 U I henhold til adresseliste Varsel om justert planavgrensning for områderegulering for Verket, Moss 79 I Jernbaneverket Merknader til justert planavgrensning for områderegulering for Verket 84 I Fylkesmannen i Østfold Innspill til varsel om justert planavgrensning for områderegulering for Verket 83 I Lantmannen Cerealia AS Innspill til varsel om justert planavgrensning for områderegulering for Verket 80 I Lantmannen Cerealia AS Innsigelse på foreløpig plan for bro over elven 82 I Statens vegvesen Region øst Uttalelse til varsel om justert planavgresning for områderegulering for Verket 81 I Østfold Fylkeskommune Uttalelse til varsel om justert planavgrensning for områderegulering for Verket - Moss 91 I Asplan Viak AS Illustrasjonsplan - endelig utkast og utkast planbeskrivelse 90 I Asplan Viak AS Forslag utbyggingsavtale 89 I Asplan Viak AS Verket - Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) med grunnlagsdokumenter. 88 I Asplan Viak AS Verket - Konsekvensutredning (KU) med grunnlagsdokumenter 95 I Asplan Viak Plankart Verket - endelig forslag datert I Höegh eiendom as v/jan Erik Kristiansen Rapport tanker på Verket (Kokern, Fimpen og Massetårnet) 92 I Asplan Viak AS Planbeskrivelse Verket - endelig forslag datert U Moss avis og Byavisa Annonse - offentlig ettersyn 97 U I henhold til adresseliste Offentlig ettersyn - områderegulering for Verket 98 U I henhold til adresseliste Offentlig ettersyn - Områderegulering for Verket 99 I Moss historielag Områderegulering for Verket - Offentlig ettersyn - uttalelse fra Moss historielag 100 I Miljørettet helsevern Uttalelse - Områderegulering for Verket, Moss - Offentlig ettersyn 122 I Mosseskogen Vel Innspill til utbyggingsavtale - områderegulering for Verket (Petersonområdet) 104 I MIN - Moss Industri og Planforslag for områderegulering for Verket Næringsforening 103 X Kommunalavdeling plan miljø Uttalelse - områderegulering for Verket og teknisk - Vibeke Arnesen 113 I Lantmännen Cerealia AS Merknad til Offentlig ettersyn - områderegulering for Verket 110 X Sykkelgruppa- innspill til områdereguleringen på Verket 112 I Mesterbygg Moss AS; Frøydis Lunde og Pål Butler Wang; Stig Hoftaniska; Audun og Bodil Kielland Merknader til områderegulering for Verket 111 I Mossefossen ANS Områderegulering for Verket - merknad til planforslag 102 I Barnerepresentant Helen Uttalelse - områderegulering på Verket Mollatt 107 I Lantmännen Cerealia AS Områderegulering for Verket - innsigelser 106 I Jernbaneverket Moss kommune - områderegulering for Verket - Offentlig ettersyn - uttalelse med innsigelse sendt fra Jernbaneverket 105 I Kystverket Høringsuttalelse til forslag til områdereguleringsplan for Verket - Moss kommune - Østfold fylke 115 I Fylkesmannne i Østfold Områderegulering Verket - faglig råd 109 I Østfold fylkeskommune Uttalelse til områdereguleringsplan for Verket - offentlig ettersyn - innsigelse 108 I Mossefossens Venner. Uttalelse til områdereguleringsplan for Verket 123 I Statens vegvesen Region øst Områderegulering for Verket - Offentlig ettersyn - Innsyn 116 U Statens Vegvesen ved Ingunn Skei; Statens vegvesen Region øst 118 U Østfold Fylkeskommune ved Andreas Ebeltoft; Østfold fylkeskommune Ber om bekreftelse på at innsigelse fra SVV trekkes - områderegulering Verket, Moss Ber om bekreftelse på at innsigelse fra Østfold fylkeskommune trekkes - områderegulering Verket, Moss 121 I Oslofjordens Friluftsråd Områderegulering - kommentar 120 I Statens vegvesen Region øst Forespørsel om utsatt høringsfrist for områderegulering Verket

4 124 I Statens Vegvesen v/ingunn Presiseringer rundt innsigelse på Verket Skei 133 I Jernbaneverket v/trygve Sørbø Kvarme IC Moss - Innspill til områderegulering for Verket 129 I Asplan Viak as Samledokument merknader - områderegulering Verket 128 I Asplan viak as Planbeskrivelse Verket Moss, november I Asplan Viak as v/hans Revidert konsekvensutredning Baalerud 130 I Statens vegvesen v/ingunn Skei 126 I Asplan Viak as Plankart til sluttbehandling - områderegulering Verket 134 I Jernbaneverket v/trygve Sørbø Kvarme 131 U Statens Vegvesen v/ingunn Skei; Statens vegvesen Region øst 132 U Jernbaneverket v/ Trygve Sørbø Kvarme; SVV - Presiseringer rundt innsigelse på Verket Vedrørende JBVs innsigelse til områderegulering for Verket - bestemmelsesområde for riggområde og beredskapstunell Ber om bekreftelse på at innsigelse fra SVV trekkes - områderegulering Verket, Moss Ber om bekreftelse på at kommunen kan se bort fra JBVs innsigelse - områderegulering Verket, Moss Jernbaneverket 136 I Østfold fylkeskommune Verket områderegulering - bekreftelse på at innsigelse fra Østfold fylkeskommune trekkes 135 I Statens vegvesen Region øst Områderegulering for Verket i Moss - Innsigelse trekkes sendt fra Statens vegvesen TU-024/15 TU-utvalgets innstilling til bystyret: Forslag til områderegulering for Verket med plankart datert , reguleringsbestemmelser datert og planbeskrivelse datert november 2015 vedtas, med hjemmel i plan- og bygningslovens Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal legge frem en bevaringsplan med forslag til finansiering for bevaring av Kamyrkokeren. Höegh Eiendom AS og Fylkeskonservator inviteres til å delta i arbeidsgruppen sammen med to representanter fra Moss kommune. Rådmannens forslag til innstilling: Forslag til områderegulering for Verket med plankart datert , reguleringsbestemmelser datert og planbeskrivelse datert november 2015 vedtas, med hjemmel i plan- og bygningslovens Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal legge frem en bevaringsplan med forslag til finansiering for bevaring av Kamyrkokeren. Höegh Eiendom AS og Fylkeskonservator inviteres til å delta i arbeidsgruppen sammen med to representanter fra Moss kommune Teknisk utvalg Møtebehandling: Nina Wagner (MDG) fremmet følgende forslag til tillegg: Hovedveien utvides til 18 meter. Votering:

5 Rådmannens forslag ble enstemmig vedtatt. Nina Wagner (MDG) sitt tilleggsforslag fikk 2 stemmer (MDG og SV) og falt Bystyret Møtebehandling: Ordføreren fremmet følgende endringsforslag: 9 Bestemmelsesområde Innenfor bestemmelsesområde # 3 kan det etableres midlertidig trase for veg V1 inntil jernbanesporet frigis. Før opparbeidelse av midlertidig trase kan gjennomføres skal tidspunkt for gjennomføring av arbeidene og omfanget av fysiske tiltak avklares med Jernbaneverket. Innenfor bestemmelsesområde # 4 kan det etter nærmere avklaring i reguleringsplan etableres midlertid rigg- og anleggsområde og permanent beredskapstunell med adkomstvei og rømmingsplass for jernbanen. Jonas Sjolte (MDG) fremmet følgende tilleggsforslag på vegne av H, FrP, V, MDG og KrF: Byggegrense for 1. etasje langs kollektivtraseens rette strekning parallelt med Verket fra Konventionsgaarden og nordover skal i gjennomsnitt være minst 1 meter på begge sider. Det tillates utspring i fasaden, balkonger etc. frem mot formålsgrensen over høy 1 etasje. Bussholdeplass skal utformes slik at god sikkerhet og fremkommelighet ivaretas for gående, syklende og bussreisende. Sykkeltiltaket på Verket skal følge kommunens til enhver tid gjeldende sykkelplan. Votering: TUs forslag med ordførers endringsforslag ble enstemmig vedtatt. Posisjonens tilleggsforslag ble enstemmig vedtatt. B-132/15 Vedtak: Forslag til områderegulering for Verket med plankart datert , reguleringsbestemmelser datert og planbeskrivelse datert november 2015 vedtas, med hjemmel i plan- og bygningslovens Det nedsettes en arbeidsgruppe som skal legge frem en bevaringsplan med forslag til finansiering for bevaring av Kamyrkokeren. Höegh Eiendom AS og Fylkeskonservator inviteres til å delta i arbeidsgruppen sammen med to representanter fra Moss kommune. Byggegrense for 1. etasje langs kollektivtraseens rette strekning parallelt med Verket fra Konventionsgaarden og nordover skal i gjennomsnitt være minst 1 meter på begge sider. Det tillates utspring i fasaden, balkonger etc. frem mot formålsgrensen over høy 1 etasje. Bussholdeplass skal utformes slik at god sikkerhet og fremkommelighet ivaretas for gående, syklende og bussreisende. Sykkeltiltaket på Verket skal følge kommunens til enhver tid gjeldende sykkelplan. 9 Bestemmelsesområde

6 Innenfor bestemmelsesområde # 3 kan det etableres midlertidig trase for veg V1 inntil jernbanesporet frigis. Før opparbeidelse av midlertidig trase kan gjennomføres skal tidspunkt for gjennomføring av arbeidene og omfanget av fysiske tiltak avklares med Jernbaneverket. Innenfor bestemmelsesområde # 4 kan det etter nærmere avklaring i reguleringsplan etableres midlertid rigg- og anleggsområde og permanent beredskapstunell med adkomstvei og rømmingsplass for jernbanen. Saksopplysninger: Tiltakshaver: Moss kommune i samarbeid med grunneier Höegh eiendom AS Konsulent: Asplan Viak AS Planområdets beliggenhet og avgrensning Planområdet omfatter 306 daa, der 207 daa er landareal og 99 daa sjøarealer. Planområdet grenser mot Røysåsen og boligbebyggelse i nord, det historiske bygningsmiljø langs Verksgata i øst, Mosseelva i sør og Mossesundet i vest. Planområdet er justert i etterkant av at planprogrammet ble fastsatt. Dette for å sikre best mulig overganger til tilgrensende områder og ivaretakelse av det bevaringsverdige miljøet rundt Konventionsgaarden og Verksgata. Ny veitilknytning tas i egen detaljregulering. Se vurdering i forbindelse med Lantännens merknad. Planstatus Området er gjennom kommunedelplanen for sentrum (Sentrumsplanen), vedtatt i Bystyret 15 juni 2015, regulert til blandet transformasjonsområde i syd, og til rene boligområder i nord, samt grøntområder og arealer i sjø. Hensikten med planarbeidet Planarbeidet skal følge opp føringene i Sentrumsplanen og således legge til rette for en transformasjon fra tungindustri til blandet virksomhet og boligområder. Prosess Arbeidet med områdereguleringen har vært gjennomført parallelt med rulleringen av Sentrumsplanen. Under arbeidet har det vært en tett dialog mellom kommune, konsulent og tomteeier. Det har vært gjennomført en omfattende prosess med studier og parallelloppdrag med ulike arkitekter og byplanleggere, for å vurdere de muligheter og det potensial som ligger i området. Føringer i Sentrumsplanen har vært en forutsetning. Områdereguleringen kommer inn under bestemmelsene om konsekvensutredning (KU), og dette er utarbeidet. Planforslaget ble 1. gangs behandlet , og vedtatt lagt ut på offentlig ettersyn. I tillegg ble det fattet følgende vedtak; «Bevaring av Kamyrkokern og eventuelt Fimp og Massetårn, samt finansiering av dette ønskes nærmere vurdert i samråd med fylkeskonservator.» Det ble videre lagt til en protokolltilførsel fra Sverre A. Høstmark (H) på vegne av (H) og (V). Protokolltilførselen har fulgt saken ved offentlig ettersyn. Det ble sendt ut varsel og høringen ble kunngjort i byens aviser og på kommunens hjemmeside. Saken er presentert i regionalt planmøte den , og det ble gjennomført et åpent høringsmøte om planen på Bylab Høringsfrist var Det kom inn 14 innspill og innsigelse fra tre instanser. Samt 3 til utbyggingsavtalen. Disse ligger i sin helhet ved saken som eget vedlegg. Det er fremmet innsigelser til planforslaget fra Østfold fylkeskommune (Fylkeskonservator), Statens vegvesen og Jernbaneverket. Det er gjennomført møter om innsigelsene med Statens vegvesen , med Fylkeskonservator og med Jernbaneverket Forutsatt at innsigelsene trekkes kan planen egengodkjennes. Svarbrev fra Statens vegvesen, Fylkeskonservator og Jernbaneverket vil bli ettersendt før den politiske behandlingen.

7 Planforslaget Planforslaget legger rammer for en langsiktig utvikling av Verket. Forslaget legger til rette for etablering av sentrumsnære boliger, næringsvirksomhet og andre funksjoner som skal kunne supplere eksisterende funksjoner i bykjernen uten å skape uheldige konkurranse. Samtidig legges det til rette for byrom og friområder som skal kunne komme hele byen til gode, og som skal bedre tilgangen til sjøen og Mosseelva. Planområdet er inndelt i delområder. Planforslaget er en områderegulering som i hovedsak legger relativt grovmaskede og fleksible føringer for hvordan delområdene kan utvikles, og det er krav om detaljregulering før større byggeprosjekter kan omsøkes. For å følge opp intensjonen om at utvikling av Verket skal kunne starte i de mest sentrumsnære områdene, er området mellom Fossen, Mosseelva, dagens jernbane, og aksen ned fra Konventionsgaarden (Konventionsaksen) gitt en noe høyere detaljering enn planen for øvrig. Her har planen samme status som en detaljregulering, og gir utbygger mulighet til å gå rett på byggesak. Dette gjelder også hovedveiene innenfor planområdet. Den høyere detaljeringsgraden er synlig i kartet ved at større offentlig tilgjengelig areal er regulert inn. I de andre delområdene vil slike areal avklares ved detaljregulering. Bestemmelsene har også et høyere detaljeringsnivå for denne delen. Delområdene Bk_1A, 2A, 2B, 2C, 3A, og 3B for kombinert bebyggelse og anleggsformål, og delområdene B_3C, 4A, 4B, og 5, for boligbebyggelse, samt småbåthavn må detaljreguleres. Områdereguleringen angir kun en grovmasket formålsfordeling, maksimalt tillatt utnyttelse i %-BRA og maksimalt tillatt byggehøyde i etasjer. I områdene for kombinert bebyggelse og anleggsformål varierer utnyttelsen fra %-BRA = 235% til %-BRA = 350%. Maks etasjeantall varier fra 4 til 13 etasjer. I områdene for boligbebyggelse varierer utnyttelsen fra %-BRA = 70% til %-BRA = 150%. Maks etasjeantall varier fra 3 til 8 etasjer. Offentlige badeplasser, grøntområder og sammenhengende sjøpromenade innenfor disse områdene fastsettes gjennom detaljreguleringene. Reguleringsbestemmelsenes 6 stiller krav til og sikrer at det blir en helhetlig planlegging av sammenhengende sjøpromenade langs Mossesundet. Delområde Bk_1B er detaljregulert. Det er i kartet avsatt arealer til grøntområder, torg og gatetun. Området er inndelt i underområdene BU, 1B01, 1B02 og 1B03. BU rommer det gamle administrasjonsbygget som er ombygd til skole. Mot fossen og elva er det avsatt areal til uteområde for skolen. Området skal være åpent for allmenheten utenom skoletid. Innenfor 1B01 kan det oppføres boligbebyggelse, kontor, forretning, bevertning, kultur og hotell. Bebyggelsen skal være mellom 3-8 etasjer innenfor C+32,8. Bebyggelsen mot elva kan maks ha 5 etasjer innenfor C+22,3. Maksimalt m2 BRA. Innenfor 1B02 kan det oppføres kontor, forretning, bevertning, bolig, kultur og hotell. Maks 8 etasjer innenfor C+32,8 og maksimalt m2 BRA. 1B03 er området for den gamle verkstedsbygningen, som i dag rommer Verket scene. Bygningen skal bevares men kan påbygges med en etasje, og kan romme kontor, forretning, bevertning, kultur og undervisning. Tre av bygningene på området, «Salen», «Verkstedet» og «Administrasjonsbygget», samt Kamyrkokeren («Kokern») reguleres til bevaring, og er markert i kartet. Planområdet deles av dagens jernbanetrasé, og flere av delområdene som krever detaljregulering vil ikke kunne utvikles før dagens jernbanetrasé er nedlagt. Planforslaget muliggjør noe utfylling i sjø, for å skape større landområder, i forbindelse med delområdene langs sundet. Se reguleringskartet. Det reguleres en ny vei gjennom området. Veien knyttes til Osloveien øst for de gamle arbeiderboligene og til byen gjennom ny bro over Mosseelva. Område GP (Rabben) er avsatt til grøntområde som skal opparbeides til bypark, friområde, badeplass og uteoppholdsområde. Område er tenkt gitt en trinnvis utvikling.

8 Se for øvrig revidert plankart, bestemmelser og planbeskrivelse som følger saken. Konsekvensutredning (KU) Arbeidet med KU er samordnet med Sentrumsplanen da enkelte overordnede tema innenfor trafikk, kollektivtransport og gang- sykkelveier har vært mest hensiktsmessig å ta i arbeidet med Sentrumsplanen. Sammen med KU er det utarbeidet en ROS-analyse. Energi, klima og havnivåstigning er behandlet i ROS. Det er kun gjort mindre endringer i KU, slik at den ivaretar endringen knyttet til at Kokern reguleres til bevaring og at V1 ikke skal være en gjennomkjøringsvei. KU og ROS med vedlegg kan sess på henholdsvis journalpost 125 og 92 i saken. Det er sammendrag i form av tabell i planbeskrivelsen. Se forøvrig vurderinger her. Planen følges av en overordnet utbyggingsavtale. Se egen sak. Vurderinger: Områdereguleringen har noen konsekvenser for reguleringen for området med arbeiderboligene og Konvesjonsgaarden (planident 323). I plan 323 står det at arbeiderboligen samt områdene AK1, AK2 og B3, skal ha parkering på område som inngår i områdereguleringen og som der reguleres til bolig. Parkering for boligene som nå skal etableres innenfor B3 ivaretas på egen grunn. Innenfor Ak2 er det allerede godkjent skole. Områdereguleringen har bestemmelse om at parkering for AK1 og arbeiderboligene skal ivaretas innenfor feltene Bk_2B, Bk_3B og Bk_2C. I plan 323 er det rekkefølgekrav knyttet til ny gangbro over til Møllebyen. Administrasjonen har vurdert at det er mer hensiktsmessig at slik gangbro ivaretas gjennom områdereguleringen. Dette gir mulighet for en bedre utforming av broen og tilknytning til Verket, da den kan lande nede på den regulerte plassen istedenfor å måtte gå opp gjennom det bratte friområdet ved fossen. Det knytter seg ett innspill til KU. Dette er fra Østfold Fylkeskommune og kommenteres under. For øvrig viser KU en at planforslaget, for nesten alle utredningstema, vil ha en positiv konsekvens, også i forhold til 0-alternativet. Kun for verdiskapning kan det se ut til at planforslaget har uendrede eller ubetydelige konsekvenser i forhold til 0-alternativet. Det er imidlertid betydelig usikkerhet i forhold til type og omfang av industri som vil kunne etableres, og således antall arbeidsplasser det vil kunne generere. Industri vil heller ikke være i henhold til Sentrumsplanen eller grunneiers interesser, og er i KU en vurdert å ha en negativ virkning i forhold til en styrking av dagens sentrumskjerne. Innsigelser og høringsinnspill med administrasjonens vurdering Dok. 106 Jernbaneverket (JBV), JBV fremmer innsigelse til planforslagets nordre del av veg V1 og krysset mellom V1 og veg V3. Bakgrunnen er at rømningstunnel fra jernbanetunnel ikke er tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget. Hensynssonen bør utvides noe vestover, formålet må endres, og reguleringsbestemmelser må endres for å sikre samsvar med hensynssonens formål. Rømningstunnelenes skal dimensjoneres for brannbiler. I tillegg til selve tunnelene er det behov for beredskapsarealer. JBV bemerker at det innenfor området er to arealer innenfor feltene B_4B og B_3C, samt nordre del av V1 som er aktuelle som riggområder i anleggsperioden, og ønsker at disse områdene sikres gjennom rekkefølgebestemmelser slik at de ikke kan utbygges før etter at jernbaneanlegget er ferdigstilt. I forbindelse med dagens jernbanetrase foreslår JBV at det utarbeides to plankart, alternativt hensynsone. Dette for å tydeliggjøre at det er en situasjonen fram til jernbane legges over i ny trasé og en situasjon etter at jernbanen er frigitt. JBV viser til at det er viktig at jernbanen ivaretas i perioden fram til trafikken flyttes over på ny bane, og at det ikke igangsettes arbeider som kan hindre trafikkering av jernbanen ved på noen måte svekke stabiliteten eller medføre fare for kontakt med strømførende anleggsdeler. Foreslår at bestemmelsenes 3.9, med regler om byggegrenser fram til eksisterende jernbane er nedlagt, flyttes fram til 3.2 Rekkefølgekrav. Videre forutsetter de at reguleringsbestemmelsene sikrer at

9 tiltakshaver innhenter nødvendig dokumentasjon på at jernbanen ikke vil bli skadet som følge av tiltaket. JBV ønsker at det tas det tas inn i bestemmelsene at etablering av kjøreveg langs og under jernbanen forutsetter nærmere avtale med JBV. Rømningstunnel har ikke vært ivaretatt i forslaget, da innspill om rømningstunnel på Verket først kom etter vedtak om offentlig ettersyn. JBV ser rømningstunnel og anleggsarbeid for jernbanen i sammenheng, da det som ved ferdig prosjekt blir rømningstunnel kan benyttes til driving av tunnel og uttak av masser i anleggsfasen. Rådmannen ser det kan være fordeler ved å legge deler jernbaneverkets anleggsarbeid på Verket. Støy i forbindelse med anleggsarbeid og tunnelåpning vil berøre færre. Det gir muligheter for å ta masser, fra tunneldrivingen, direkte ut på lekter. Det er imidlertid uavklart hvor massene fra jernbanen skal, og om det er aktuelt å ta massene ut på lekter. Rømningstunnel på Verket gir imidlertid utfordringer i forhold til å skape gode adkomstforhold til planområdet og et godt møte med det verneverdige området med arbeiderboligene og Konvensjonsgaarden. I tillegg vil den legge føringer for hvordan området kan utbygges, og vil kunne medføre at man allerede nå ved jernbaneplanleggingen må ta stilling til større terrengbearbeidinger. Alternativt kunne en anleggs og rømningstunnel ligget ved den gamle målestasjonen til Peterson. Dette synes som en god løsning for en rømningstunnel, men anses å være mindre heldig i anleggsfasen da flere vil bli berørt av støy. Rådmannen anbefaler at innsigelsen fra JBV imøtekommes, og at det tilrettelegge for et mulig anleggsområde, ved at det legges inn et bestemmelsesområde og bestemmelse som ivaretar JBV sine ønsker. Det forutsettes at områdereguleringen følges opp av ny regulering, og at konsekvenser av JBV sitt tiltak avklares gjennom regulering av jernbaneanlegget. Dagens jernbanetrasé deler planområdet i to, og flere av delområdene som krever detaljregulering vil ikke kunne utvikles i sin helhet før dagens jernbanetrasé er nedlagt. Der det er aktuelt å påbegynne hele eller deler av delområdene før jernbanen er borte vil forholdet til jernbanen avklares gjennom detaljregulering. For området Bk_1B som er detaljregulert gjennom områdereguleringen anses forholdet til jernbanen å være avklart. Det tilrettelegges for en midlertidig plassering av vei V1 langs dagens jernbanetrasé inntil jernbanen er flyttet. Dagens jernbanetrase med togdrift anses godt nok sikret gjennom bestemmelsene i foreslått 3.9 og 9. For å tydeliggjøre rekkefølgen flyttes innholdet i 3.9 fram til 3.2 med rekkefølgekrav. Det legges inn illustrasjoner i planbeskrivelsen som belyser konsekvensene, og det legges inn krav om at JBV skal varsles i 9. Dok. 123 og 124 Statens Vegvesen (SVV), og SVV fremmer innsigelse på tre punkter; 1) Trafikkanalysen i konsekvensutredningen beskriver ikke den reelle trafikksituasjonen planforslaget genererer. Fordelingen i trafikkanalysen forutsetter at Verket blir stengt for alminnelig gjennomkjøring. SVV kan ikke se at dette prinsippet videreføres i planbeskrivelsen. 2) Planbestemmelsens 3,2 må omformuleres slik at trafikkløsningen som planforslaget genererer forplikter utbygger og komme til å gjøre tiltak om det oppstår problemer med framkommeligheten på overordnet veinett. 3)Luftkvaliteten må kartlegges i området, det må vises hvordan planforslaget vil påvirke luftkvaliteten i området, og eventuelle tiltak må beskrives, alt i tråd med T For øvrig påpeker SVV at flere koder på arealformål ikke samsvarer med plankartet. Begrepet «gang- og sykkelveg» bør byttes ut med «anlegg for gående og syklende». Håndbok 017 og 018 er erstattet av henholdsvis N l 00 og N200. Det må innarbeides frisiktsoner iht. føringer i aktuelle håndbøker. Det bør være mer forpliktende formuleringer i reguleringsbestemmelsene med hensyn til antall sykkelparkeringsplasser. I tillegg må det knyttes kvalitetsmål til kravet som sikrer sykkelparkering under tak, nærhet til inngangsparti og muligheter for låsing. Gående og syklende bør være adskilt i bysentrum. Godt lesbare løsninger uten systemskifter. Regner med at holdeplass er ivaretatt ved kantstopp. Dersom lehus knyttet til bussholdeplass er ønskelig er det viktig å avsette nok og hensiktsmessig plass. Lehus kan med fordel reguleres i plankartet. Utformingen av veg V1 bør revideres. Trafikk er et viktig tema i KU. Asplan Viak AS har utarbeidet et notat som belyser situasjonen før nedleggelsen av Peterson & Sønn Fabrikker i 2011, dagens situasjon og en fremtidig situasjon hvor området er fullt utbygd iht. planforslaget. Forslaget baserer seg på at det etableres en ny og gjennomgående vei som forbinder Osloveien i nord med Storgata i syd. Det åpnes for en

10 omlegging av busstrafikken fra Verksgata til denne nye veien. I tillegg etableres et internt veisystem. Det foreslås at Verket blir stengt for alminnelig gjennomkjøring. Planalternativet omfatter kombinerte formål der det kan utvikles ulike formål knyttet til næring/lager, kontor, bolig, undervisning, bevertning, kultur, hotell og tjenesteyting samt rene boligområder. Fordelingen mellom formålene i de kombinerte områdene innenfor en års utbyggingshorisont er ikke gitt i dag. Dette sammen med at er vanskelig å forutsi utvikling med hensyn på fordelingen mellom bil, kollektivtrafikk og sykkel/gange over lang tid, gjør det vanskelig å gjøre eksakte vurderinger av trafikkmengde. Holdningen til funksjonen til V1 har skiftet gjennom arbeidet med reguleringen, og i forbindelse med behandlingen av kommunedelplan for sentrum ble det fattet politisk vedtak om at V1 skal være prioritert kollektivtrafikken, som gjennomkjøringsvei. Det anses derfor riktig å imøtekomme innsigelsen ved å legge til følgende i 6: «Det skal gjennomføres trafikkregulerende tiltak langs V1 som hindrer gjennomkjøring for andre kjøretøy enn buss, hvis det etableres ny veiadkomst over Mosseelven. Tiltakene skal være gjennomført før ny bro over Mosseelven åpnes for trafikk.» Ny bro over Mosseelva inngår ikke i områdereguleringen, men reguleringsprosess er igangsatt. Se for øvrig vurdering til dok. 107 og 113 Lantännen Cerelia. Med ny vei har administrasjonen vurdert at trafikkveksten vil være håndterbar, men at det vil være nødvendig å vurdere trafikkutviklingen over tid. Det anses således akseptabelt å imøtekomme innsigelsespunkt to og endre rekkefølgekravet i 3.2 til; «Når det fremmes forslag til detaljreguleringsplaner for byggeområder skal det gjennomføres en vurdering av trafikkkapasiteten i rundkjøringen på Tigerplassen. Denne vurderingen skal godkjennes av Statens vegvesen. Om Statens vegvesen finner behov for at det må gjøres tiltak for å bedre situasjonen som følge av generell trafikkøkning og trafikk fra Verket, må disse etableres før videre igangsettingstillatelser kan gis innenfor planområdet. Dersom det ikke er behov for å gjennomføre tiltak på dette tidspunkt, skal denne vurderingen gjøres på nytt før hvert nytt felt innenfor planområdet får igangsettingstillatelser.» Vurderingene som skal gjøres av trafikk i forbindelse med detaljreguleringer vil vise trafikkøkningen som genereres i Osloveien opp mot Tigerplassen. Utfra veksten må det vurderes om det er behov for tiltak for å gi en god og sikker trafikkavvikling for planområdet og omkringliggende områder, og om det er behov for tiltak i forbindelse med skoleveien og trafikksikkerhet. Per i dag har administrasjonen vurdert at strekningen har en utforming med fortau og gang- og sykkelvei som er tilfredsstillende og som vil tåle en viss økning. Tiltak ved Verket skole vil vurderes. Det anses uproblematisk å imøtekomme innsigelsespunkt tre og innarbeide ny paragraf om luftkvalitet i planforslaget. For øvrig rettes feil. Frisiktlinjer innarbeides. Det legges inn kvalitetskrav til sykkelparkering i bestemmelsene. Krav til antall er ikke lagt inn med bakgrunn i at dette ble tatt ut av Sentrumsplanen ved politisk sluttbehandling. Man endrer til begrepet «anlegg for gående og syklende, og det legges langs hovedveien til rette for at sykkelfelt skilles fra kjørebane med kantstein mens det kan vurderes ikkeavvisende kant mellom sykkelfelt og fortau. Kantstein mellom kjørebane og sykkel bedrer sikkerheten for syklist i innersving, likevel er det i tillegg valgt å øke noe på svingradien i øvre ende av «Konvensjonsaksen». Det legges inn at hensynet til gående og syklende skal prioriteres fremfor hensynet til kjørende ved utforming av interne atkomstveier og byrom. Det legges opp til kantstopp for buss, noe som er vanlig i bygater. «Konvensjonsaksen» kan synes å være en god plassering for en fremtidig stopp. Det legges inn i bestemmelsene at det ved etterfølgende detaljplaner skal tilrettelegges for overbygget venteareal i tilknytning til holdeplasser Dok. 109 Østfold fylkeskommune (ØFK), ØFK fremmer innsigelse på to punkter med bakgrunn i kulturminneplan for Østfold og kulturminnefaglige vurderinger, begrunnet ut fra vernekriterier og kulturhistorisk fagkunnskap; 1) Området Bk_2C reguleres med en byggegrense på 10 meter mot den verneverdigebebyggelsen på eiendommene Verket 1, 2, 3 og 4. Byggehøyden settes til maksimalt 4 etasjer. 2) Bygningene med id , , og merkes som bevaringsverdige på plankartet, og det lages reguleringsbestemmelser om bevaring av bygningenes fasader. Kamyrkokeren («Koka») merkes som bevaringsverdig på plankartet, og det lages egne reguleringsbestemmelser for bevaring av dette bygningselementet.

11 ØFK mer at planen legger til rette for en svært positiv utvikling av Moss sentrum, men at en del av de gode intensjonene i planforslaget burde vært sikret bedre De gir derfor faglige råd innenfor folkehelse (herunder barn og unge, skolevei og barnehage), handel, høyder, småbåtanlegg og grøntstrukturer. ØFK savner de gode klimaambisjonene i reguleringsbestemmelsene. Det bør innarbeides tallfestede krav til sykkelparkering (låsbar og under tak) som tydelig føring på detaljnivå. Det bør være krav i plankart eller bestemmelser om at gatebeplantning skal inn i detaljreguleringen. ØFK presiserer at det er viktig å komme i gang med regulering av ny bru over Mosseelva da den utover å være en viktig sentrumsforbindelse skal fungere som omkjøringsvei når Moss skal graves i forbindelse med Rv 19 og jernbanen. Viser til at det er ikke lagt inn hvor bussen skal stoppe. Flere passasjerer til den kollektive trafikken har den hurtigste og største miljøeffekten. Den kollektive trafikken skal og må spille en stor grad i klimautfordringen, planen mangler noen målsetninger rundt tema. ØFK stiller spørsmål ved overgangsfaser hva kan hallene brukes til mens vi venter på utbyggerne? Videre minner om at nedkjøringsramper er svært plasskrevende konstruksjoner som ofte utgjør brudd i gatemønsteret. Dette krever spesiell oppmerksomhet i detaljprosjekteringen fremover. ØFK mener forholdene rundt småbåthavn og fylling i sjøen er uklare. ØFK savner omtale og beslutninger om dette i planbeskrivelse, konsekvensutredning (småbåthavn) og planbestemmelser. ØFK ber om at meldeplikten ved funn av kulturhistorisk materiale i sjøen tas med under bestemmelsene punkt 3.4. Vurderinger: På bakgrunn av MTS sitt vedtak den og ØFK sin innsigelse er det avholdt møter med Fylkeskonservator og Höegh. I Sentrumsplanen er det lagt hensynssoner. Disse er i områdereguleringen ivaretatt gjennom kart og bestemmelser, som også legger føringer for påfølgende detaljreguleringer. Bl.a. er høydene lavere i delområdene som grenser til det bevaringsverdige miljøet, og det er krav om tilpasning, og dagens akse fra Konvetionsgaarden ned mot sjøen åpnes mer ved at det reguleres vei og byggegrenser som sikrer en åpenplass ut mot sundet. Felt Bk_2C krever detaljregulering og har bestemmelse som viser til at kulturmiljøet rundt arbeiderboligene og Konvensjonsgaarden skal ivaretas. Rådmannen ser imidlertid at det kan være hensiktsmessig allerede på områdeplan å legge inn byggegrenser mot arbeiderboligene. Videre har administrasjonen vurdert at det her kan være nødvendig med lavere bygningsmasse for å ivareta kulturmiljøet. Innsigelsen imøtekommes ved at byggegrenser legges inn og maks høyde reduseres fra 6-7 etasjer til 4 etasjer. Bygningene som ØFK viser til i sin innsigelse er ivaretatt gjennom 3.7. Rådmannen er enig med ØFK at en markering i kart tydeliggjør bevaring, og innsigelsen etterkommes. I tillegg er bestemmelsen justert i henhold til merknader fra ØFK se kommunens brev datert I planforslaget ble ikke produksjonsanleggene Kamyrkokeren, Fimpen og Massetårnet foreslått bevart. Det ble i stedet foreslått å ta være på spor og elementer fra disse anleggene og bruke de i en kunstnerisk utsmykking av området. Bakgrunnen var at undersøkelser vist at transformasjon til annen bruk og/eller restaurering og vedlikehold vil være svært kostnadskrevende. Se notat på journalpost 96 på saken. I planutvalgets behandling av planforslaget ble imidlertid følgende vedtatt: «Bevaring av Kamyrkokern og eventuelt Fimp og Massetårn, samt finansiering av dette ønskes nærmere vurdert i samråd med fylkeskonservator.» Kamyrkokeren også kalt «Kokern» har stor symbolverdi gjennom å være anlegget som produserte «Mosselukta» og det høye ståltårnet som er synlig fra de fleste steder i Moss. Østfold har i 300-år vært et av landets viktigste industrifylker hvor fabrikk etter fabrikk har blitt lagt ned eller flyttet utenlands de siste 25 år. Dette har skjedd raskt og uten at det har vært fokus på å bevare viktig industrihistorie. Bevaring av «Kokern» vil i denne sammenheng være et viktig spor etter industriepoken i Moss og Østfold. Det knytter seg store kostnader til sikring og bevaring av «Kokern», både engangskostnader til bevaring og løpende kostnader til sikring. Dette er kostnader som Höegh Eiendom AS ikke kan påta seg å dekke. Siden bevaring av «Kokern» vil fremstå som et symbol over industrihistorien i Østfold, forutsettes det at kostnadene dekkes gjennom tilskudd fra Riksantikvaren/ Norsk kulturminnefond, fylkeskommunen og kommunen i tillegg til Höegh Eiendom AS. Det beste vil være om «Kokern» i tillegg til bevaringsverdien også kan tillegges en funksjonsverdi for allmenheten. Kan det for eksempel være mulig å utvikle eksisterende heis til en publikumsheis

12 og «Kokern» til et utsiktstårn? «Kokern» vil også i fremtiden kunne bli et viktig identitetsskapende element på Verket. Det har i høringsperioden vært kontakt med Riksantikvaren og Fylkeskonservator om et samarbeid om bevaring og sikring av «Kokern». Signalene er så langt positive og det anbefales at det nedsettes en arbeidsgruppe som kan legge frem en bevaringsplan med finansiering for Kamyrkokeren på Petterson fabrikker. I en slik arbeidsgruppe bør det være representanter fra eieren, fylkeskonservator og kommunen. Oppgaven legges til byantikvaren. I forbindelse med SB 1 og 2 er det gjort en overordnet vurdering i forbindelse med Sentrumsplanen, øvrige konsekvensvurderinger vil tas i forbindelse med detaljregulering. ØFK har påpekt at de mener planforslaget i større grad burde ivaretatt de gode intensjonene i planbeskrivelsen og at planen burde hatt en høyere grad av detaljering. Det er parallelt med områderegulering fremforhandlet en overordnet utbyggingsavtale. Rådmannen mener utbyggingsavtalen og planbeskrivelsen sammen på en god måte ivaretar de gode intensjonene om en miljøvennlig utbygging av området. Videre har det vært ønskelig å opprettholde en stor grad av fleksibilitet i planforslaget, da man tror utviklingen vil gå over veldig mange år. Rådmann mener således at det er riktig ikke å ha et høyere detaljeringsnivå på områdereguleringen, og at mange av de gode intensjonene skal opprettholdes ved at planbeskrivelsen skal benyttes som et førende dokument for videre planlegging av området. Allmenhetens tilgjengelighet til sjøen anses tilstrekkelig ivaretatt gjennom 6 punkt fem Sammenhengende sjøpromenade, og opparbeidelse og drift av offentlige byrom, parker og grøntstrukturer er sikret gjennom planforslaget og tilhørende dokumenter, herunder utbyggingsavtalen. Hensynet vil bli fulgt opp gjennom etterfølgende detaljreguleringsplaner og tilhørende utbyggingsavtaler. Utvikling av planområdet vil ta tid og gå over veldig mange år, og ØFK etterspør hva vi kan bruke området til mens vi venter på utbyggerne. Som i dag er det tenkt at området midlertidig både vil kunne benyttes til enkelte industri/lager aktiviteter, samt ulike «pop-up-funksjoner» som mer uformelle kulturaktiviteter. Dette ser vi kan bidra positivt inn i utviklingen av området, og er med på å gi byens befolkning både en ny tilhørighet/eierskap til området og mulighet til påvirkning av utviklingen. Dok. 115 Fylkesmannen i Østfold, Minner om at arealendringer skal registreres i KOSTRA. Mener planen bør sikres en bedre kobling til sentrumsplanen, og gjennom kart og bestemmelser gi tydelige føringer for hovedstrukturer slik de er beskrevet og illustrert i planbeskrivelsen. Anbefaler en større grad av detaljering - gjelder manglende avsetting av areal til planlagt kyststi og at planen ikke viser overordnet grønnstruktur. Mener gangområder, parker, plasser og småveier bør sikres i en overordnet plan for å sikre hovedstrukturer når delområdene senere skal detaljreguleres. Mener planen ikke sikrer eller viderefører intensjonene i planprogrammet om en «ny miljøvennlig bydel som skal komme hele befolkningen til gode». Mener utfyllingene i sjø i større grad bør sikres planmessig til allmenne formål. Påpeker at det er utfyllinger som kan være i konflikt planbestemmelse knyttet til sikring av ålegrasenga. Størrelsen på delområdene/ byggeområdene fremgår med arealtall på plankartet, men legges også til arealtabellen under kap 6.6 i planbeskrivelsen. Administrasjonen mener planforslaget legger stor vekt på å følge opp føringene fra kommunedelplanen for Moss sentrum. Hovedprinsippene fremgår i beskrivelsens kapittel 1 og er sikret gjennom bestemmelser og gjennom utbyggingsavtalen som følger planforslaget. Det legges opp til en helhetlig transformasjon av området. Områdene nærmest dagens sentrum kan utvikles med blandede formål for å understøtte dagens sentrum. Områdene i nord reguleres til rene boligområder, som en forlengelse av boligområdene på Mosseskogen og Røysåsen. Utbyggingsområdet er stort og har et stort utbyggingspotensiale. Det legges derfor til rette for større grøntområder og plasser, samt tilgjengelighet til sjøen og Mosseelva, som kommer både område og byen forøvrig til gode. I delområde Bk_1B som detaljreguleres har to vesentlige faktorer vært styrende for valg av reguleringsløsning. 1) Det skulle gis tilgjengelighet til Mosseelva for allmenheten, slik at elva kan

13 bli et viktig rom i byen. 2) Det nye utviklingsområdet, Verket, skulle kunne gis en god tilknytning til Møllebyen og sentrum for øvrig. Sentrumsplanens føringer om minimumsbredde 15 m på grøntområde/elvepromenade mot elva og gjennomsnittsbredde på 50 m på allment tilgjengelig grøntområde/torg er fulgt opp. Innenfor Rabben, inn mot jernbanen, legges det som vist i Sentrumsplanen til rette for utbygging. Rabben forøvrig kan bli større ved mer utfylling, og reguleres til grøntområde. Området er tenkt å kunne få en trinnvis utvikling. Første fase kan være en enkel tilrettelegging av området, ved oppfylling/utjevning og beplantning, som gjør det tilgjengelig for befolkningen i Moss. Over tid, parallelt med utvikling av Verket, skal kvaliteten på området heves og det kan anlegges både strender, arealer for sport, rekreasjon og lek med mer. I tillegg til en stor ny park på Rabben har det vært viktig å sikre en større tilgjengelighet til sjøen. Reguleringsbestemmelsene sikrer en sammenhengende adkomst, sjøpromenade, langs hele planområdet fra syd til nord. Traseen skal gis god variasjon gjennom bl.a. utvidelser og tilknytninger til offentlige friarealer og private fellesarealer langs traseen. Gjennom detaljreguleringer vil sjøpromenaden gis en konkret plassering og utforming. Se for øvrig vurderinger knyttet til ØFK sine innspill. Dok. 105 Kystverket sørøst, Opplyser at en del av hovedleden i Mossesundet ligger i planområdet. Mener det er viktig at videre planlegging av de sjønære områdene skjer gjennom en detaljreguleringsprosess, grunnet det økende presset på slike arealer. Minner om at alle tiltak som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i sjø krever tillatelse etter havne- og farvannslovens 27. Tiltak i kommunens sjøområde krever tillatelse av kommunal havnemyndighet, mens det er Kystverket som skal vurdere og eventuelt gi tillatelse til tiltak i hoved- eller biled. Tiltak som skal settes i verk innenfor kommunens sjøområde, men som kan påvirke sikkerheten eller fremkommeligheten i hoved- eller biled skal behandles av Kystverket. Minner om at etablering av broer skal godkjennes av Kystverket. Småbåthavner og utfylling i sjø omfattes av krav til detaljreguleringsplaner. Kjørbar adkomstbro i vest vil bli regulert gjennom en egen reguleringsplan. Gangbro nærmest fossen vil bli søkt gjennomført gjennom byggesøknad. Dok. 100 Miljørettet helsevern for Moss, Rygge, Råde, Vestby og Våler, Mener reguleringsbestemmelsene bør omhandle bygge- og anleggsstøy, ha strengere grenseverdier i de tilfeller hvor flere støykilder overlapper hverandre, ha krav i forhold til lyd fra tekniske installasjoner, ha krav i forhold til plassering av varelevering/parkering m.v., samt ha krav i forhold til utforming og plassering av belysning/skilting m.v. Viser til at Moss kommune utarbeider et støysonekart i tråd med T-1442/2012, og at retningslinjen anbefaler at anleggseiere beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. Mener etablering av Children International School (CISC) og evt. fremtidig barnehage innebærer at det må etableres en god løsning for av- og påstigning for kollektivtransport og personbil, trygg parkering, samt at det tilrettelegges for en god og trygg adkomst for gående og syklende. Mener forbindelser til Nesparken og friområder bør fremgå i planbeskrivelsen. Under punktet dokumentasjonskrav (3.14) savnes universell utforming og støyutredni ng. Rådmannen er enig i at støy er viktige forhold i planleggingen, og reguleringsbestemmelsen vedrørende støy, 3.9, er derfor gjort tydeligger. For forhold vedrørende trafikk og skole vises det til vurderingene knyttet til SVV sin uttalelse. Øvrige forhold vil ivaretas i den videre planleggingen. Dok. 102 Barnerepresentanten (BR), Moss kommune, Det bør legges til rette for en sentrums nær barnehage i sammenheng med/i nærheten av allerede etablert skole. Dette vil kunne gi tilgjengelige og fleksible løsninger for småbarnsfamilier i sentrum av Moss. BR er kritisk til om barnehage lenger nord på området vil dekke behovet byen har. Barn og unges trafikksikkerhet og ferdsel til og fra skole, eventuelt barnehage, bør ivaretas på en god måte med droppsoner og opphøyde gang/sykkelfelt.

14 På bakgrunn av dialog med kommunalavdeling for Oppvekst og kultur har Rådmann vurdert at det er riktig å legge til formålet barnehage også innenfor byggeområdene Bk_1A og B, Bk_2B og C, Bk_3B. I tillegg er det vurdert som nødvendig å legge inn krav om at skole og barnehagedekning skal utredes ved detaljreguleringer som inneholder bolig, og at nye boliger ikke kan bygges ut før det er dokumentert tilstrekkelig skole- og barnehagetilbud, 3.1. Dok 107 og 113 Lantännen Cerelia, Sier at veiforbindelse over Mosseelven er ikke forenelig med driften ved Lantmännen Cerealia og vil få alvorlige konsekvenser for dersom den realiseres. Mener kartmaterialet som er brukt i områdereguleringen er foreldet, og ikke viser dagens situasjon, og at planlagt veiforbindelse derfor blant annet vil ødelegge tilgjengeligheten til kornmottaket. Viser til at planlagt boliger i område BK_1A og BK_1B0 1 er ikke forenlig med driften på vårt industriområde. Videre at gang og sykkelvei i den gamle jernbanetraseen vil åpne bedriftsområdet for publikum og er ikke forenelig med driften og sikkerhetshensynet på bedriftsområdet. Mener de negative konsekvensene for vår bedrift er ikke utredet i konsekvensutredningen eller ROS analysen for planene. Lantmännen viser til flere møter med Moss kommune vedrørende veiforbindelse over elven, og har vedlagt flere dokumenter som beskriver hvilke utfordringer og begrensninger bedriften vil få dersom disse planene realiseres. Merknadene fra Lantmannen omtaler dels forhold som er besluttet gjennom Sentrumsplanen og dels omfatter merknadene forhold som kan knyttes til kommende planprosesser knyttet til ny bro over Mosseelven. Både veiforbindelse og gang- sykkelvei i jernbanetraseen er forhold som er behandlet i Sentrumsplanen. Veien er i Sentrumsplanen lagt inn som trase som krever ytterligere regulering. Det har vært jobbet med denne underveis i arbeidet med områderegulering, men administrasjonen har valgt å skille den ut som egen regulering. Det har vært to grunner til å skulle regulere ny broforbindelse i egen regulering; 1) Det er en trang og krevende situasjon på sentrumssiden, som administrasjonen ønsker å bruke noe mer tid på. 2) Forbindelsen er ikke avgjørende for utviklingen av området på Verket. Dette området kan knyttes til byen gjennom andre gang- og sykkelforbindelser og ha sin kjøreadkomst via Tigerplassen og Osloveien. Imidlertid er den nye veiforbindelsen viktig for å gi kollektivtrafikken bedre vilkår, samt for å fjerne busstrafikk over Storebro. Administrasjonen har derfor igangsatt prosess med å innhente konsulent og regulere. Hensynet til Lantmännen vil konsekvensutredes i denne planen. Administrasjonen vil understreke at det i arbeidet som er gjort er tatt høyde for dagens situasjon på Mølla. Gang- sykkelvei er i Sentrumsplanen lagt inn, men krever en ytterligere utredning for å se på mulighetene. En slik gang- og sykkelvei vil kunne representere en unik mulighet for byen som transportåre for myke trafikanter, men kanskje også som en attraksjon for byens befolkning. Administrasjonen ser imidlertid at en gang- sykkelvei i jernbanetraseen kan representere en stor ulempe for bedriften, og har forståelse for bedriftens ønsker om bedre logistikk og arealutnyttelse. For å imøtekomme bedriften, og samtidig ikke gi slipp på denne unike mulighet, kan det være ønskelig å se på en løsning der man legger en slik gang- og sykkelforbindelse utenom bedriftens areal. Den nye veien over elva gir en slik mulighet for også gående og syklende til å komme rundt bedriften inntil vider. Ny veiforbindelse anses således vesentlig for både kollektivtrafikk og gåendeog syklende. Rådmannen kan ikke se at en blandet byutvikling med boliger på området vil ha vesentlige negative konsekvenser for industriområdet, som allerede i dag ligger i byen. I tillegg til vurderingen om at «Rabben» bør utvikles til et grøntområde for byens befolkning, var også hensynet til bedriften en grunn til å ikke regulere til byggeområde her. Byggeområdet Bk_1A krever detaljregulering. Dok. 104 Moss industri- og næringsforening, Totalt sett anses reguleringsplanen for Verket som meget spennende. Dette vil kunne gi et etterlengtet løft i denne delen av Moss.