Flyttemotiver i Risør

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Flyttemotiver i Risør"

Transkript

1 Prosjekt rapport nr. 4/2011 Flyttemotiver i Risør Et innblikk i tilflyttingsmotiver Mikaela Vasstrøm og James Karlsen

2 Tittel Forfattere Flyttemotiver i Risør Et innblikk i tilflyttingsmotiver Mikaela Vasstrøm og James Karlsen Rapport Prosjekt/FoU-rapport nr. 4/2011 ISSN-nummer Trykkeri Kai Hansen, 4626 Kristiansand Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Gimlemoen 19 N-4630 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... I SAMMENDRAG... II 1 INNLEDNING Bakgrunn BEFOLKNINGSUTVIKLING OG ATTRAKTIVITET Flyttemotiver og attraktivitet? BEFOLKNINGSUTVIKLING I RISØR INNFLYTTERPERSPEKTIVER I RISØR Tilflyttingsperspektiver Trivsel i Risør Forbedringspotensial DISKUSJON FOU INFORMASJON i

4 Sammendrag Rapporten sammenfatter prosjektet flyttemotiver i Risør som presentert på seminaret Jobbe, bo og leve i Risør 30. juli 2011 i Risør Kunstpark. Prosjektet kan ses som et forprosjekt til en større undersøkelse om flyttemotiver i Østre Agder med planlagt oppstart høsten Denne undersøkelse søker å sette flyttemotiver inn i en generell sammenheng om befolkningsvekst og samtidig gi et innblikk i spesifikke flyttemotiver i Risør. Formålet med rapporten er å kommunisere perspektiver for tilflytting og trivsel basert på et fokusgruppeintervju i Risør 30. juli, samt formidle reaksjonene fra seminaret. Rapporten er tenkt som et første kunnskapsgrunnlag for politiske diskusjoner i forbindelse med Risørs satsing på tilflyttingsarbeid. Rapporten viser høy trivselsfaktor blant tilflyttere og peker derfor på at en selvstendig undersøkelse av fraflyttingsmotiver kan være viktig for å forstå fraflyttingstendensen; er det et livsstilsvalg eller strukturelle forhold? Denne rapporten peker på at det kan være potensial i å synliggjøre Risørs kvaliteter overfor den store gruppe av unge som er i familieetableringsfasen og som er interessert i de verdier som Risør kan tilby i form av kultur og natur tilbud. Samtidig er det viktig å understreke at undersøkelsen også tydelig viser at selv om det var stedets attraktivitet som motiverte flytting til Risør, så var der ingen som hadde mulighet for eller ville flytte uten at alle de strukturelle faktorer var på plass; barnehage, bolig, jobb, etc. Stedets attraktivitet kan dermed ikke overskygge mangler i de strukturelle faktorer som anses som nødvendige for å skape en hverdag. Det er først når disse er på plass at stedets attraktivitet får en ekstra verdi. I et evt. arbeid med omdømmebygging er det derfor viktig å ha slike strukturelle faktorer på plass før en prøver å tiltrekke seg potensielle innbyggere. I den sammenheng kan det være viktig å trekke det regionale nivået frem. Et strategisk tilflyttingsarbeid kan kombinere både et regionalt overordnet samarbeid, med et kommunalt lokalt arbeid. I det lokale og kommunale arbeid kan det fokuseres på stedets egenart og attraktivitet, mens det regionale plan kan samarbeide om regionens fordeler, for eksempel ii

5 arbeidsmarkeder, tjenester etc. Et slikt tosidig samarbeid vil da kunne peke på regionale fordeler, samt de unike kvaliteter i de ulike kommuner og steder. Dermed unngås en del av den regionale konkurranse om innbyggere og fokuset kan rettes mot å tiltrekke seg innbyggere utenfor regionens område. iii

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Risør opplever en negativ befolkningsvekst både pga. fallende tilflytting og negativt fødselsunderskudd. Risør kommune ønsker å arbeide strategisk med å øke tilflyttingen til kommunen både i egen regi og i samarbeid med kommunene som inngår i regionen Østre Agder. Bakgrunnen for ønsket om å utvikle en strategi for tilflytting, er at det har blitt konkurranse om tilflytting mellom kommuner og regioner i Norge. For å kunne vinne i denne konkurransen må kommunene fremstå som attraktive for potensielle nytilflyttere. Det er gjort veldig lite arbeid i Norge på å analysere stedsspesifikke flyttemotiver og koble disse til praktisk politikk, selv om det er gjort masse statistiske flytteanalyser. Praktisk politikk og tiltak kan utformes gjennom en dialog der kunnskap om flyttemotiver koples sammen med politiske prioriteringer for å utvikle konkrete tiltak. Agderforskning ble invitert til å gjøre en undersøkelse av tilflyttingsmotiver og synspunkter på Risør som bosted i forbindelse med seminaret Jobbe, bo og leve i Risør og presentere funn fra undersøkelsen for politikere, administrasjon og deltakere på seminaret 30. juli Prosjektet kan samtidig ses som et forprosjekt for en større undersøkelse om flyttemotiver i samarbeide med regionen Østre Agder og Aust-Agder fylkeskommune som påbegynnes høsten 2011 hvor også fraflyttingsmotiver skal kartlegges. 1

7 Flyttemotiver i Risør Befolkningsutvikling og attraktivitet Jobbe, Bo og Leve i Risør 30. juli 2011 Risør Kunstpark Mikaela Vasstrøm 2 Befolkningsutvikling og attraktivitet Det er en stigende konkurranse om innbyggere spesielt mellom regioner og større byer, men også mellom mindre tettsteder. Befolkningstilvekst anses som viktig for både større og mindre steder av flere årsaker. For det første er det en stigende forståelse for at innbyggere bringer med seg kunnskap og kompetanse til stedet. Denne type ressurser er både viktig for det eksisterende næringsliv, men også som potensielle ressurser for å skape nye næringer og arbeidsplasser. Befolkningsvekst er også viktig for å bevare tjenstetilbudet på et sted. Spesielt på mindre steder er det en kritisk terskel for antall innbyggere i forhold til kvalitet og kvantitet av kommunale og private tjenester. Å opprettholde innbyggertallet eller skape befolkningsvekst kan derfor være avgjørende for utbudet og kvaliteten på kommunale tjenester. Sist, og i noen sammenhenger oversett, er innbyggertallet også viktig for å bidra til det gode hverdagsliv. Negativ befolkningsutvikling kan påvirke lag og foreninger og andre sosiale nettverk som utgjør en vesentlig del av folks trivsel på et sted. 2

8 Hva er utfordringen? Konkurranse om befolkningen Befolkningstilvekst er vital Kunnskap og Kompetanse Tjenestetilbud Fellesskap og Det gode liv Hvordan tiltrekke folk? og hva tiltrekker hvem? 2 Hvorfor flytter folk? Livsfase flyttemotiver: Ungdom: Utdannelse/jobb/ eventyr Familie etablering: Jobb/nettverk/trygghet Andre flyttemotiver: Jobbmuligheter eller manglen på samme Trivsel (verdier) eller sosial mistrivsel Tilknytning til stedet Stedets Attraktivitet 3 3

9 2.1 Flyttemotiver og attraktivitet? Det er to store livsfase flyttetendenser i Norge i dag; i ungdomsårene flytter folk for å ta utdannelse, søke jobb, eller på annen måte søke noe nytt et eventyr. I slutten av 20-årene og begynnelsen av førtiårene flytter folk igjen på seg i forbindelse med familieetablering. I tillegg til livsfase flyttemotiver er flyttemotiver ofte preget av jobbmuligheter som tiltrekker eller mangelen på jobbmuligheter som påvirker fraflytting, samt sosial trivsel eller mistrivsel som påvirker valget om å flytte fra et sted. En tredje kategori av flyttemotiver kan karakteriseres som knyttet til stedet. Folk flytter pga. tilknytting til et sted eller fordi et sted oppleves som attraktivt. Sist, skal det nevnes at det kan være nye flyttetendenser i spill for den kommende eldregenerasjon som anses som mer mobile enn tidligere pga. bedre helse og økonomi. Disse kan også tenkes å ha stedets attraktivitet som motiv for flytting. Stedets attraktivitet har fått økt oppmerksomhet gjennom de senere år. Parallelt med at arbeidsplassen er blitt mer flytende og mindre stedbunden, er det blitt mer oppmerksomhet rundt flyttemotiver knyttet til valget av bosted pga. forestillinger eller opplevelser om stedets attraktivitet. Det har også påvirket ideer om stedsutvikling og bygdeutvikling til å fokusere på attraktivitet som mål for utvikling for å tiltrekke seg flere innbyggere. Selv om et steds attraktivitet kan være viktig for valg av bosted, er det viktig å understreke at attraktivitet kan være mange ting. Det attraktive for en person eller gruppe kan oppleves som ikke-attraktivt for andre. Ulike livsfaser har ofte ulike perspektiver på attraktivitet. Forestillinger om attraktivitet aktiverer ulike verdier, holdinger, perspektiver og normer (Cruickshank og Lysgaard, ). Derfor er det viktig i arbeidet med attraktivitet at det er bevissthet om at det kan skape spenninger, uenigheter og selv konflikter. Disse spenninger kan både oppstå mellom innbyggere som individer, mellom ulike grupperinger, eller mellom kommunen som organisasjon og kommunens innbyggere. I arbeidet med stedsutvikling og attraktivitet kan det derfor være viktig å skape mulighet for at ulike synspunkter får rett til å ytres og at forskjellighetene kan diskuteres åpent. Slike 1 Cruickshank og Lysgaard, 2011, Arbeidsnotat, Forskningsprosjekt i Landsbyutvikling i Skandinavia, Agderforskning. 4

10 meningsutvekslinger kan vise seg å bidra positivt til en mer helhetlig tankegang rundt utvikling av stedet. Stedsrelaterte flyttemotiver: Attraktivitet er forestillinger og forventninger til stedet Trivsel er relatert til konkrete erfaringer og perspektiver med stedet Tilhørighet er knyttet til (lange) positive erfaringer og følelser til et sted ikke uten konflikt? Å jobbe med attraktivitet kan skape spenninger og uenigheter Attraktivitet setter ulike verdier, holdninger, tenkemåter og normer i spill (Cruickshank & Lysgaard, 2011) Mellom innbyggerne som individer Mellom ulike etablerte grupper Mellom kommunens administrasjon og politikere Mellom kommunene i regionen og utenfor regionen Uenigheter må synliggjøres for å skape konstruktiv dialog, bevissthet og vilje til forandring 5

11 3 Befolkningsutvikling i Risør Befolkningsutvikling i Risør Risør har de siste 10 år opplevd en negativ befolkningsutvikling, dels pga negativt fødselsoverskudd og dels som følge av lavere/negativ nettotilflytting. Risør kommune har derfor besluttet å jobbe strategisk med befolkningsutvikling i de kommende år. Denne undersøkelsen kan ses som et forprosjekt til en større undersøkelse i samarbeide med Østre Agder og Aust-Agder fylkeskommune om flyttemotiver som er planlagt med oppstart høsten Dette prosjektet undersøker flyttemotiver og flyttefaktorer med tanke på å skape et kunnskapsinnspill til den kommunale debatt om problemstillinger knyttet til befolkningsvekst og strategiske valg. Ved å sammenholde kunnskap om tilflytting og fraflyttingsmotiver, samt trivselsfaktorer, kan kommunen tilrettelegge og fokusere sitt strategiske arbeide med tanke på å øke befolkningsveksten generelt. 6

12 Formål med undersøkelsen Bakgrunn Opptakt til et større prosjekt med Østre-Agder om flyttemotiver i samarbeide med Aust-Agder fylkeskommuner Problemstilling Hvorfor flytter folk til og fra Risør? Hva fremstår som attraktivt og trivelig og hva gjør ikke? Hvordan kan Risør bli bedre? 7 Flyttemotiver, faktorer og Strategier Motiver: Livsstil Jobb Faktorer: Generelle for bygder Spesifikke for Risør Trivselsfaktorer: Hverdagsliv Rammebetingelser Generelle for bygder Spesifikke for Risør Motiver: Livsstil Jobb Faktorer: Generelle for bygder Spesifikke for Risør Innflyttere Risør Utflyttere Strategier for å øke tilflytting Pull -faktorer Strategi for å få folk til å bli Trivsels-faktorer Strategi for å redusere fraflytting Push -faktorer 7

13 Analysemodell Fritidsbefolkning Pendling Befolkningsutvikling Fødselsbalanse Innvandring Arbeidsplasser Innenlands nettoflytting Stedets attraktivitet & trivsel Offentlige Private Kultur Natur Sosial Kapital 8 Befolkningsutvikling Folketallet ligget stabilt på siden 1970 tallet De siste ti år: Tendens til lavere fødselsoverskudd Blir folk eldre? Tendens til lavere nettoinnflytting Hvorfor flytter ikke flere til Risør og hvorfor flytter mange fra Risør? 11 8

14 Befolkningsutvikling I Risør 9 Flyttemønstre og Folketilvekst 10 9

15 Innflytterperspektiver i Risør 14 4 Innflytterperspektiver i Risør Agderforskning gjennomførte 30. juli et fokusgruppeintervju med seks tilflyttere til Risør. Fokusgruppen var sammensatt av fire menn og to kvinner, hvorav tre var tilbakeflyttere og tre var nytilflyttere. De intervjuede hadde alle utdannelser på universitets- eller høgskolenivå. Et slikt fokusgruppeintervju er ikke representativt for Risørs befolkning eller tilflyttere, og svarene er dermed heller ikke direkte representative eller generaliserbare. Fokusgruppeperspektivene gir dog en dybde i tilflytterperspektivene, og diskusjonen personene imellom verifiserer til dels deres svar. Deltakerne ble utfordret til å diskutere rundt tre hovedspørsmål. 1. Hvorfor flyttet du/dere til Risør og hva var det avgjørende motiv/faktor for at du flyttet. 2. Trives du med å bo i Risør hva er det mest/minst prisverdige med å bo her? 3. Hvordan mener du/dere Risør kunne bli bedre som bosted og hvordan kan det gjøres mer attraktivt for tilflyttere? 10

16 Et innblikk i tilflyttingsmotiver i Risør Datainnsamling Fokusgruppeintervju med 6 Risørtilflyttere Flyttet innenfor de siste tre år Ulike bakgrunner (men ikke representativt) Spørsmål om Motiver for tilflytting, stedets verdi, trivsel og forbedringspotensiale for Risør Svarene er ikke representative eller generaliserbare men perspektiver og forståelser 13 Analyse av innflyttermotiver Systematisering og kategorisering av informasjon Mer fokusert og kommuniserbart bilde Men mister nyanser og unikhet Motiver: Verdiorienterte valg: Drømmen om Spesifikke faktorer for Risør: Rammene for valget - Praktiske forhold Generelle trekk ved flytting 15 11

17 Tilflyttingsmotiver To hovedtyper: Livsstil- Verdivalg forbundet med selvrealisering Nærhet til natur og sjøliv Kulturtilbud og by-stemning Nære sosiale relasjoner og trygghet Tilknytting verdivalg forbunnet med tilhørighet til stedet Nærhet til familie og sosialt nettverk Følelse av tilhørighet til stedet og dets historie 18 Tilflyttingsfaktorer Jobbmulighet Pendlingsavstand Hjemmekontor Kommunale oppveksttjenester Barnehage og skoletilbud Bolig Mulighet for moderne familiehus nær sentrum eller nærme pendlingsinfrastruktur 19 12

18 4.1 Tilflyttingsperspektiver Fokusgruppeintervjuet viste to hovedtyper av tilflyttingsmotiver. Hvert flyttemotiv var selvfølgelig preget av mange sammensatte og komplekse overveielser, men det er mulig å kondensere to motivgrupper som var avgjørende for valget om å flytte til Risør. Felles for alle i fokusgruppeintervjuet var at de var i en livsfase flytting, etter endte studier og i familieetableringsfasen. Derfor er de to motiv hovedgrupper herunder primært relatert til Livsfase flytting. Den ene motiv-gruppe er basert på et livsstilsvalg. Motivet er preget av verdier knyttet til det gode liv i et lite samfunn og selvrealisering gjennom natur og kultur. Natur og sjøliv er i dette lyset helt sentralt, og motivet for flytting til Risør er preget av en drøm om å være nærme natur og sjøliv for å kunne realisere seg selv og sitt familieliv gjennom aktiv bruk av naturen. Samtidig anses Risør for å ha by kvaliteter så som et rikt kulturliv, med et variert tilbud til voksne, og generelt en god stemning i byen. Dette kulturelle element har også vært viktig i valget av sted og drømmen om å kunne rusle ned til byen og være med. Det tredje hovedelement i denne motivgruppe er drømmen om det gode, trygge liv. Risør ble beskrevet som et oversiktelig samfunn, hvor folk hilser på hverandre, og alle kjenner alle. Dette bidrar til en drøm om trygghet, nærhet og et inkluderende samfunn. Den andre motivgruppe for tilflytting er basert på tilknytting til stedet. Motivet for å flytte til Risør er først og fremst basert på tilhørighet, drømmen om å flytte tilbake til de nære familiære relasjoner og de gamle sosiale nettverk. I tillegg er tilhørighetsfølelsen knyttet til Risør som sted; den historiske verdi og stemning i byen, og de muligheter byen byr på i form av natur og kulturliv. Motivet er altså også preget av drømmen om å gjenskape noen av de verdier en selv er vokst opp med i det trygge, nære samfunnet. Det er verdt å merke seg at ingen i fokusgruppen var motivert av jobbmuligheter eller kommunale tjenester. Allikevel var det viktig for alle å poengtere at jobb er helt avgjørende for å kunne flytte til Risør, og at gode barnehageplasser/skole er viktig i valget av bosted. Spesielt jobbmulighet er derfor avgjørende for om tilflytting kan la seg gjøre men det er ikke den motiverende faktor for å flytte til Risør. 13

19 Trivselsfaktorer i Risør Høy trivselsfaktor som følge av muligheten for selvrealisering gjennom kombinasjonen av Natur nærhet og sjøliv Kulturtilbud og historisk by stemning Rikt foreningsliv og sosialt liv (sosial kapital) Mistrivsel ble diskutert som en mulig faktor I forbindelse med manglende jobb og evt. at nytilflyttere har vanskelig for å skape seg nettverk? Viktig å være aktiv i lag og foreninger for å kunne ta del i det gode liv Trivsel i Risør Både tilbakeflyttere og nytilflyttere trives veldig godt med å bo i Risør. I likhet med deres motivasjon for å flytte til Risør er deres trivsel basert på det gode liv hvor blandingen av naturnærhet, kulturtilbud og det nære sosiale liv gir rom for selvrealisering og trygghet. Den historiske stemning og bevissthet ble også trukket frem som et viktig element for byens atmosfære. Mange lag og foreninger og dermed muligheten for mange fellesskap ble understreket som et viktig element for byens sosiale og ikke-anonyme liv. Kulturliv og hverdagslig caféliv ble også beskrevet som viktig for trivsel, for selv om en bor i et lite samfunn, kan en allikevel nyte godt av byens gleder. Mistrivsel ble kort diskutert, og det var enighet om at det kanskje kan være vanskeligere for nytilflyttere å skape sosiale nettverk. Spesielt småbarnsfamilier med pendlerjobb kan ha vanskelig for å finne tid til å engasjere seg og dermed få et uformelt nettverk. Flere etterlyste at det ble skapt noen akademiske sirkler i tillegg til de lag og foreninger som typisk 14

20 er rettet mot kultur eller idrett. Men for å ta del i det sosiale liv var gruppen også enige i at både ny- og tilbakeflyttere selv måtte være aktive. I forbindelse med mistrivsel ble også diskutert om kanskje Risøringer skulle være mer åpne for at nytilflyttere også har rett til å mene noe om Risør og utviklingen i byen. Generelt var trivselen i fokusgruppen veldig høy og det viser kanskje at det er viktig å prate med utflyttere for å belyse motiver for mistrivsel. Forbedringspotensiale i et tilflytterperspektiv Synliggjøring eller markedsføring av Risørs kvaliteter Lett tilgjengelig informasjon til potensielle tilflyttere (f.eks. kommunal informasjonsmedarbeider eller innflytterpakke ) Ledige tomter/hus Eksisterene tilbud (lag, foreninger, happenings) Jobbmuligheter Kommunale tjenester Boligmarked Mer dynamisk marked For få boliger tilpasset en moderne familie For få tomter For dyrt 21 15

21 Forbedringspotensiale i et trivselsperspektiv Jobb Mer variert jobbmarked Mer bevissthet om å bruke eksistrende kompetanse være mindre firkantet I jobbeskrivelser Bedre informasjon/bevissthet om hvordan ta jobben med til Risør hjemmekontor i Næringshagen Bedre pendlingsinfrastruktur (E-18 og riksvei) Kommunale tjenester Sikre gode kommunale tjenester (skole) Flere brede dialoger Konkrete prosjekter akademiske tenketanker/foreninger Forbedringspotensial I et tilflyttingsperspektiv mente fokusgruppen først og fremst at kommunen måtte være bedre til å synliggjøre sine kvaliteter for potensielle tilflyttere. I tillegg til å markedsføre seg som en god kommune og bo i må det skapes et mer helhetlig informasjonstilbud til potensielle innflyttere. Her ble både Risør kommunes hjemmeside trukket frem som mulig informasjonskilde, men også en kommunal medarbeider som kunne være førstelinjetjeneste og formidle informasjon om Risør. Det som ble trukket frem som vesentlig informasjon til potensielle innbyggere var en helhetlig oversikt over boliger og tomter (muligheter for å etablere seg), dernest ble kommunale tjenester (ledige barnehageplasser etc.) nevnt som viktige, og tilslutt oversikt over byens tilbud (lag, foreninger, happenings, etc.). Et annet viktig forbedringspotensial for tilflyttere var boligmarkedet. Det ble poengtert av alle i fokusgruppen at det var et ganske stagnert boligmarked i Risør, og at det var vanskelig å finne boliger som var attraktive for moderne småbarnsfamilier. Husprisene ble også ansett for å være relativt mye dyrere enn andre liknende steder. Sentrumsnære tomter og tomter nært 16

22 pendlingsinfrastrukturen ble etterlyst. Forbedringspotensialer i et trivselsperspektiv handlet om jobbmuligheter, pendlermuligheter og kommunale tjenester. I forhold til jobb ble det på den ene side trukket frem at det kanskje var for lite variert jobbmarked i Risør til å kunne tiltrekke seg mange innbyggere, men på den andre siden mente de at det burde være mer informasjon om hvordan en kunne skape et hjemmekontor i Næringshagen, eller formidle informasjon om mulige jobber innen pendlingssonen. Det ble imidlertid også poengtert at Risør (kommune og næringsaktører) burde bli bedre til å se potensialet i de innbyggere som allerede bor her at kompetanse og kunnskap kan utvikles i en jobb selv om jobbbeskrivelse og formell kompetanse ikke har perfekt match. I forhold til kommunale tjenester ble det fremhevet at de er gode i dag men at det må være fortsatt fokus på gode oppvekstvilkår (barnehage- og skolekvalitet) for å skape trivsel for innbyggerne og for å virke attraktivt på potensielle innflyttere. I forhold til utvikling ble det lagt vekt på at Risør burde ta utgangspunkt i de spesielle geografiske og historiske særtrekk som Risør har. Naturen, sjølivet og den relativt lange avstand til større bykjerner kan brukes som fordeler i utvikling av lokal samfunnet. Samtidig bør det kanskje etableres mer kontinuerlig dialog om utvikling blant både innbyggere og mellom innbyggere og kommune. Her ble det poengtert at det kan være hensiktsmessig å legge vekt på konkrete prosjekter som det kan samarbeides rundt. 17

23 5 Diskusjon og hva kan dette brukes til? Kunnskap som kan brukes i praktisk politikk Bevissthet om dagens situasjon og grunnlag for å diskutere ønsker om fremtiden Skape dialog mellom nye og gamle Risøringer hva er attraktivitet og trivsel? Dialog mellom kommunen og innbyggere 23 Hva mener dere? Hvilke kvaliteter har Risør som gjør det verdt å flytte hit? Hvilke områder burde Risør arbeide mer med? - Hvorfor flytter folk ut? Hvordan bli en del av det gode liv og hvordan bidra til det gode liv? 19 18

24 Seminaret Jobbe, bo og leve i Risør 30. juli 2011 hadde rundt 25 deltakere fra både næringslivet, politikken, kulturen, kommunen og selvsagt innbyggere. Ved presentasjonen av ovenstående kom det fram noen kommentarer fra deltakerne. Det ble påpekt at også eldre i tillegg til ungdom og familier i etableringsfasen kunne være en interessant gruppe å vurdere i forhold til arbeidet med tilflyttingsstrategien. Det ble nevnt at eldre kanskje velger å flytte til en plass der det er attraktivt for barn og barnebarn å komme på besøk. Ut ifra materialet til denne rapporten er det umulig å si noe om slike tendenser. Dette perspektivet kan imidlertid være med i en videre oppfølging fra kommunen når det gjelder utvikling av en tilflyttingsstrategi. Gruppen eldre er en heterogen gruppe der mange innen denne gruppen er mobile og ressurssterke og derfor kan tenkes å flytte til et attraktivt sted. På den andre side kan veletablerte sosiale nettverk osv. være en barriere for en eventuell tilflytting. Det ble også spurt om den negative befolkningsutviklingen i Risør er helt spesiell for Risør eller om det er liknende tendenser på andre små steder. Dertil kan man svare at det er en tendens til flytting fra land til by, men at flere små kommuner i nærheten av større byer (arbeidsmarkeder) opplever en tilflytting og en tendens til at folk pendler til byen. Risør er kanskje litt spesielt stilt med å være ca. 45 min fra både Arendal og Grenlandsområdet på den ene side i hverdagslig perspektiv langt vekk fra en stor by og på den andre side i et jobbperspektiv nærme to store arbeidsmarkeder. Hva er det da denne rapport kan brukes til? Den kan fungere som et første innspill i det strategiske arbeidet med tilflytting til Risør, og danne et kunnskapsgrunnlag for (politiske) diskusjoner om hvor en bør fokusere for å skape befolkningsvekst. Denne rapport peker på at tilflyttingsmotivene til Risør først og fremst er verdibasert. Den ene hovedgruppe av motiver knytter seg til et livsstilsvalg hvor natur, kultur og et nært lokalsamfunn står i sentrum. Den andre hovedgruppe av tilflyttingsmotiver er basert på tilknytting til stedet, både de sosiale og familiære nettverk, men også stedet som en selvstendig entitet. Rapporten viser også at det er en høy trivselsfaktor for de som er tilflyttere og at de er interesserte i å synliggjøre Risør som et godt sted å bo. 19

25 I forhold til at det allikevel er en negativ netto tilflytting viser denne undersøkelse et behov for å undersøke fraflyttingsmotiver. Hvorfor velger folk å flytte? Er det livsstils- og verdibasert, er det jobbrelatert, eller handler det om sosial mistrivsel? I forhold til praktisk politikk og strategisk tilflyttingsarbeid kan denne rapporten peke på at det kan være potensial i å synliggjøre Risørs kvaliteter overfor den store gruppe av unge som er i familieetableringsfasen og som er interessert i de verdier som Risør kan tilby i form av kultur- og naturtilbud. Et omdømmebyggingsprosjekt vil kunne tiltrekke seg potensielle livsstilstilflyttere. Samtidig er det viktig å understreke at undersøkelsen også tydelig viser at selv om det var stedets attraktivitet som tiltrakk dem til Risør, så var der ingen som hadde mulighet for eller ville flytte uten at alle de strukturelle faktorer var på plass; barnehage, bolig, jobb, etc. Stedets attraktivitet kan dermed ikke skygge over evt. mangler i de strukturelle faktorer som anses som nødvendige for å skape en hverdag. Det er først når disse er på plass at stedets attraktivitet får en ekstra verdi. I et evt. arbeid med omdømmebygging er det derfor viktig å ha slike strukturelle faktorer på plass før en prøver å tiltrekke seg potensielle innbyggere. I den sammenheng kan det være viktig å trekke det regionale nivået frem. Et strategisk tilflyttingsarbeid kan kombinere både et regionalt overordnet samarbeide, med et kommunalt lokalt arbeide. I det lokale og kommunale arbeid kan det fokuseres på stedets egenart og attraktivitet, mens det regionale plan kan samarbeide om regionens fordeler, for eksempel arbeidsmarkeder, tjenester etc. Et slikt tosidig samarbeid vil da kunne peke på de regionale fordele, samt de unike kvaliteter i de ulike kommuner og steder. Dermed unngår en å utelukkende konkurrere om innbyggene i regionen og snarere fokusere på å tiltrekke seg innbyggere utenfor regionens område 20

26 Fou informasjon Tittel Flyttemotiver i Risør Et innblikk i tilflyttingsmotiver Prosjektnr 1793 Oppdragets tittel Prosjektleder Forfattere Oppdragsgiver Rapport type Flyttemotiver i Risør et forprosjekt James Karlsen Mikaela Vasstrøm og James Karlsen Risør Kommune Prosjekt rapport Rapport nr 4/2011 ISSN-nummer Tilgjengelighet til rapporten 4 emneord Flyttemotiver, befolkningsvekst, praktisk politikk, tilflytting Sammendrag 21

Flyttemotiver i Setesdal

Flyttemotiver i Setesdal Prosjektrapport nr. 02/2011 Flyttemotiver i Setesdal Kunnskap og handling James Karlsen og Mikaela Vasstrøm Tittel Forfattere Flyttemotiver i Setesdal James Karlsen og Mikaela Vasstrøm Rapport Prosjektrapport

Detaljer

Attraktivitetbarometeret

Attraktivitetbarometeret Attraktivitetbarometeret Resultat for Steinkjer og Innherred Hva skjer når Steinkjer, Innherred settes inn i et attraktivitetsbarometer? Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet:

Detaljer

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene

Telemarksforsking-Bø. Et viktig supplement til næringsanalysene Telemarksforsking-Bø Prosjekter og rapporter om attraktivitet: Attraktivitetsbarometeret 2007 (NHO) Forskerprosjekt i VRI: Kultur som attraksjonskraft Vri samhandlingsprosjekt: Kulturøkonomiske strategier

Detaljer

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking

Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet. Knut Vareide Telemarksforsking Forskerprosjekt i VRI: Attraktivitet Knut Vareide Telemarksforsking Arbeidsplasser Regional utvikling Befolkning Innenlands flytting Fritidsbefolkning Fødselsbalanse Innvandring Stedlig attraktivitet Attraktivitetsbarometeret

Detaljer

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år

Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Kom til Nome! Et treårig bolyst- og tilflyttingsprosjekt 2011-2014 Prosjekteier: Nome kommune Ramme: 10 mill over 3 år Dette er Kom til Nome! Prosjektsammendrag Kom til Nome! er en helhetlig og omfattende

Detaljer

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015

Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Hvor attraktiv er Fredrikstad? For næringsliv og bosetting Årsmøte i Fredrikstad næringsforening 9. mars 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Bolysttiltak og betydning for verdiskaping. Presentasjon Oslo, 10.12.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Bolysttiltak og betydning for verdiskaping. Presentasjon Oslo, 10.12.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Bolysttiltak og betydning for verdiskaping Presentasjon Oslo, 10.12.2015 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Bakgrunn TFoU Forskningsinstitutt med base Samfunnsøkonom og forsker på regional utvikling

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Glåmdal og Kongsvinger

Glåmdal og Kongsvinger Glåmdal og Kongsvinger Utvikling og utfordringer Kongsvinger 1. mars 2012 Knut Vareide Regioner som er analysert i 2011 NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Glåmdal er på delt sisteplass

Detaljer

Bosteds- attraktivitet

Bosteds- attraktivitet Grenseløs Bostedsattraktivitet Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill

Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Næringsattraktivitet og strukturelle forhold i samspill Nasjonal vekst (konjunkturer) + Strukturelle betingelser + Næringsattraktivitet = Veksten i næringslivet i Norge Andel av næringslivet i vekst/nedgangsbransjer.

Detaljer

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2

Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2. Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 Omstillingsprosjektet Karlsøy - Handlingsplan år 2 Dokumentet er et vedlegg til søknaden til Troms fylkeskommune om finansiering år 2 09:50 Filnavn: Handlingsplan år 2.doc 09:50:00 a.m. Sider: 10 Filnavn:

Detaljer

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet?

Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Stavangerregionen God på næring svak på attraktivitet? Møte Greater Stavanger Economic Development Gjesdal, 31. August 2011 Knut Vareide NæringsNM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden 0 Stavangerregionen

Detaljer

Attraktivitetsmodellen:

Attraktivitetsmodellen: Grenseløs Attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale næringer Befolkningsvekst

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen.

Søknadsskjema for Bolyst. Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på Ungdom som ressurs i Glåmdalsregionen. 2. Hvem er juridisk eier av Glåmdal regionråd, org nr 995 192 691 3. Søknadsbeløp: 1 750 000 4. Når skal prosjektet

Detaljer

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget

Konkurransen om kompetansen. Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Konkurransen om kompetansen Lillian Hatling, Distriktssenteret og Kompetansearbeidsplassutvalget Fokuset er endret til tilgang på kompetanse Tre megatrender: Urbanisering, akademisering, individualisering

Detaljer

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter

«Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter «Derfor blir vi her», hva skal til for at innflyttere blir boende? Dialogseminar Campus Helgeland 08.04.2014 Mona Ward Handeland, Kompetansesenter for distriktsutvikling Hovedfunn: «Derfor blir vi her»

Detaljer

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015

Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland. Brønnøysund 27. mars 2015 Attraktivitetsanalyse Nordland fokus Helgeland Brønnøysund 27. mars 2015 Alle hadde nedgang i folketallet fra 2000 til 2008. Alle har vekst fra 2008 til 2015. Bare Ranaregionen har vekst i folketallet

Detaljer

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet

Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Regionale erfaringer med planstrategiarbeidet Medvirkning og dialog i planarbeid. Ved fylkesrådmann Trond Nerdal Ordførere og rådmenn er viktigere enn legen for folkehelsa. En god folkehelse er Rogalands

Detaljer

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland

Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010. Gunnar Apeland Kommunens og næringslivets roller i næringsarbeidet Frokostmøte 3. desember 2010 Gunnar Apeland Spørsmål i avisinnlegg Kan de politiske partiene i Sørum gi informasjon om hvilken kontakt kommunen har hatt

Detaljer

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013

Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Bolyst og attraktivitet Komiteearbeid 12.6.2013 Basert på rapporter fra Østlandsforskning (2003,2005,2009), Telemarkforskning (2011,2012,2013) og Norsk institutt for by og regionsforskning (2000, 2011)

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Evaluering tilflytterpakke. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Evaluering tilflytterpakke. Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2009/9385-4 Saksbehandler: Sonja Høkholm Saksframlegg Evaluering tilflytterpakke Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper

Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt. Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper Kultur- og opplevelsesnæringer, attraktivitet, omdømme og sånt Et forsøk på å tenke litt strategisk rundt vage begreper 1 Hva jeg er bedt om å innlede om: Ønsker at han orienterer om forskningsprosjektet,

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013

Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv. Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Utviklingstrekk og forventinger i lokalt næringsliv Spørreundersøkelse gjennomført blant lokalt næringsliv i Sauda september 2013 Om undersøkelsen Følgende invitasjon ble sendt ut 6. september 2013 Visjonen

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier

Regional analyse av Akershus. Utvikling, drivkrefter og scenarier Regional analyse av Akershus Utvikling, drivkrefter og scenarier Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst

Detaljer

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010

Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Resultater fra attraktivitetsundersøkelse Hvor attraktiv er Meldal som bosted? Undersøkelse blant boende og utflytta meldalinger i aldersgruppa 20-35 år, gjennomført juni 2010 Sammendrag Totalt sett betraktes

Detaljer

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes)

Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) SLUTTRAPPORT LEV VESTERÅLEN Kommune: Prosjektnavn: Vesterålen regionråd (Andøy, Bø, Hadsel, Lødingen, Sortland, Øksnes) Lev Vesterålen Prosjektleder: Marianne Hansen Leder i styringsgrupp en: Kontaktperso

Detaljer

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015

Skedsmo Dømt til vekst. Lillestrøm 9. januar 2015 Skedsmo Dømt til vekst Lillestrøm 9. januar 2015 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst Regionale

Detaljer

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana

Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å gjøre Tana Søknad Søknadsnr. 2013-0120 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Tana som vekstkommune Kort beskrivelse Tana ungdomsrådet foreslår at det iverksettes et åpent debattmøte om å

Detaljer

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med?

Attraktivitet i Rendalen. Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Attraktivitet i Rendalen Hva kan man gjøre noe med? Og hva kan man ikke gjøre noe med? Befolkningsutvikling Lav fødselsbalanse 120 115 Norge Hedmark Rendalen 114,1 110 Innenlands flyttetap 105 100 103,9

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland

Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Mulighetenes Oppland Oppland+ Et kommunikasjonsprosjekt som skal øke kjennskapen til fylkets regioner og bidra til befolkningsvekst. Tall fra 2013 Innflytting: 6518 Utflytting: 5574 Fødselsoverskudd: -366 Befolkningsvekst:

Detaljer

Åpent framtidsverksted

Åpent framtidsverksted Åpent framtidsverksted Lokalsamfunnsutvikling med mål og mening framover! Presentasjonen kan lastes ned fra www.telemarksforsking.no Marit O. Nygaard og Lars Ueland Kobro Hvis Ignoranti, man ikke vet quem

Detaljer

Flatanger kommune. Saksframlegg. Økonomi og administrasjon. Evaluering av ordningen "Tilskudd til bosetting" innført fra 01.07.06

Flatanger kommune. Saksframlegg. Økonomi og administrasjon. Evaluering av ordningen Tilskudd til bosetting innført fra 01.07.06 Flatanger kommune Økonomi og administrasjon Saksmappe: 2008/7850-3 Saksbehandler: Gurid Marte Halsvik Saksframlegg Evaluering av ordningen "Tilskudd til bosetting" innført fra 01.07.06 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide

Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hvordan skape vekst i Nore og Uvdal? Rødberg 10. juni 2013 Knut Vareide Hva er det fremste sukesskriteriet for et sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 3,0 Nettoflytting Nore

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økt bolyst gjennom inkludering og trivsel 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Grong kommune, 7871 Grong 3. Søknadsbeløp: Kr. 1.500.000,- 4.

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 AGDENES KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2010-2011 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 03.05.2010 i sak 11/2010 Plan for forvaltningsrevisjon for 2010-2011 ). Innledning I henhold til Forskrift om

Detaljer

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger

Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Vekst i Hjelmeland fortid, nåtid og framtid lokale og regionale forutsetninger Hjelmeland 29. oktober 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Nærings-NM

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting

Herøy kommune 50 mill. Marine Harvest 100 mill. Økt bosetting Bakgrunn økt bosetting Herøy kommune 50 mill Marine Harvest 100 mill 1 Herøy kommune - hovedsatsningsoområde Med bakgrunn i alle problemene (nedgang i folketall, arbeidsledighet, stor uføregrad, sosialhjelp,

Detaljer

Årlig rapport BOLYST

Årlig rapport BOLYST Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Til: KRD Fra: Nordre Land Kommune Dato: 20.april 2012 Årlig rapport BOLYST Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Nordre Land Kommune Ekte Landsbyliv Ingrid

Detaljer

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG?

HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? NES KOMMUNE Samfunnsutvikling og kultur HVORDAN SKAL NES-SAMFUNNET UTVIKLE SEG? INFORMASJON OM ÅPENT DIALOGMØTE Mandag 4. februar kl. 19.00-22.00 på rådhuset I forbindelse med revisjon av kommuneplanens

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver

Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Unge voksne i distrikts-norge flytteplaner og flyttemotiver Geir Orderud Med bred politisk støtte til målet om å bevare hovedtrekkene i norsk bosettingsmønster har også kunnskap om bostedspreferanser,

Detaljer

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide

Attraktivitet. Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Attraktivitet Kristiansand 8 mai 2013 Knut Vareide Hva kjennetegner attraktivt sted? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. (Uten at det kan forklares av strukturelle eller gunstige

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms

Prosjektbeskrivelse. Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Prosjektbeskrivelse Utvikling av samarbeid og modeller for stedsuavhengige arbeidsplasser i småsamfunn i Troms Innhold a) Forord b) Opprinnelig søknad c) Tilsagnsbrev d) Detaljer til prosjektbeskrivelsen

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0023 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn 200 ledige hus Kort beskrivelse Prosjektet skal skape økt bolyst gjennom å arbeide for å få fast bosetting på

Detaljer

Er Notodden attraktivt? Og for hvem?

Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Er Notodden attraktivt? Og for hvem? Knut Vareide Telemarksforsking 7. Okt 2010 2,5 14 000 Folketallet er den suverent viktigste indikatoren for utviklingen på et sted. 2,0 Årlige vekstrater Folketall

Detaljer

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad

Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Er Fredrikstad attraktiv? 26. Mars 2014 Nygårdgata 5 Fredrikstad Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Arbeidsplasser

Detaljer

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår.

Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Side 1 av 5 NØDROP FRA ØYSLETTA... Kjære dere som sitter og bestemmer vår framtid på bygda Øysletta. Jeg er nå veldig bekymret for om dere kommer til å legge ned skolen i bygda vår. Som innflytter i denne

Detaljer

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet

Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet Hyttetryslingene mer enn alpinentusiaster Spørreundersøkelse blant hytteeierne i Trysilfjellet 1 Forord om undersøkelsen gjennomførte på oppdrag for Trysilfjell Hytteeierforening (THF) en spørreundersøkelse

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad

Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad Søknadsskjema for Bolyst. 1. Hva er navnet på prosjektet? Økologisk bolyst - bærekraftig utvikling av Norges frukthovedstad 2. Hvem er juridisk eier av prosjektet? Sauherad kommune 3. Søknadsbeløp: 950.000

Detaljer

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER

UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER UTVIKLINGSTREKK OG RAMMEBETINGELSER Utviklingstrekk og perspektiver i Vest-Agder I dette avsnittet beskrives noen utviklingstrekk som gir bakgrunn for fylkeskommunens virksomhet og innsats på de forskjellige

Detaljer

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser Helse Nord, regional ledersamling Bodø, 26. februar 2009 Teamledelse nøkkelen til suksess i store desentraliserte organisasjoner Hvordan oppnå endring gjennom bruk av lederteamets kompetanse og ressurser

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor Næringsutvikling i Midt-Telemark Hovedtrekk i utviklingen - næringsmonitor 115 113 111 109 107 Midt-Telemark 105 104,9 103 101 99 97 95 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Godt urbant miljø i «framtidens byer»?

Godt urbant miljø i «framtidens byer»? Godt urbant miljø i «framtidens byer»? En økende andel av befolkningen bor og arbeider i byer. Hva som utgjør et godt bymiljø, er et sentralt tema i samfunnsdebatten. Idealet er den tette, urbane byen

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet

Næringsutvikling i Midt-Telemark. Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Næringsutvikling i Midt-Telemark Kjennetegn, utvikling, hvordan alt henger sammen, hvordan skape attraktivitet Attraktivitetsmodellen: Strukturelle Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling

Detaljer

Risørs satsing på design og moderne arkitektur

Risørs satsing på design og moderne arkitektur Risørs satsing på design og moderne arkitektur Jeg vil benytte anledningen til å takke Vest Agder Fylkeskommune for at de valgte Risør som vertskommune for Trebiennalen 2008. Jeg er av den oppfatning at

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Rural development in Scandinavia

Rural development in Scandinavia 1 Rural development in Scandinavia Innhold Forskningsstrategi og metoder Felles Prosjekt 1: Konstruksjonen av den attraktive bygda på Agder: stedsutvikling og profilering Jørn Cruickshank og Hans Kjetil

Detaljer

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle?

Om målformuleringer. Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Om målformuleringer Kommunene har ulike mål er modellen relevant for alle? Forslag til avklaring om prosjektets terminologi Mål Noe som er et mål i seg selv Strategimål Et mål for strategien Strategi en

Detaljer

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013

Hva skaper vekst? Knut Vareide. Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva skaper vekst? x Knut Vareide Finansforbundets tillitsvalgtkonferanse på Rica Havna hotell, Tjøme 6. Mars 2013 Hva kjennetegner et sted i framgang? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut

Detaljer

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan?

DE 4 TRINN I PROSESSEN. Analyse Hvordan ønsker vi å fremstå? Visjonen Hva vil vi fortelle og hvorfor? Planlegging Hva skal gjøres og hvordan? Vi profilerer vårt lokalsamfunn når vi forteller andre at vi har et godt bosted. Det kan resultere i at vi kan tiltrekke oss nye innbyggere, eller gjøre flere oppmerksomme på f.eks. områdets fine natur

Detaljer

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014

Midtre Gauldal kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2013-2014 Midtre Gauldal kommune (Behandlet i kontrollutvalget i sak 30/2012 Plan for forvaltningsrevisjon for 2013-2014, på møte den 11. oktober). Vedtatt av kommunestyret

Detaljer

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland

Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Prosjektbeskrivelse: Et friskere Nordland Bakgrunn Nordland fylkeskommunes visjon for folkehelsearbeidet er "Et friskere Nordland". Nordland skal være et foregangsfylke i folkehelsearbeid, og ett av hovedmålene

Detaljer

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv

TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv TELEMARK FYLKESKOMMUNE Vest Telemarks konferansen 2012 Offentlig sektor - Næringsliv Krise i Europa -Europa- Norge Telemark: Alt er relativt! Vekst i HELE Telemark! Ÿ Mine konklusjoner: Uforløst potensial.

Detaljer

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide

Hurum utviklingen de siste ti årene. Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Hurum utviklingen de siste ti årene Noresund 19. februar 2014 Knut Vareide Telemarksforsking er i ferd med å utarbeide 31 rapporter. I rapportene anvendes ulike analysemetoder som er utviklet i ulike forskningsprosjekt

Detaljer

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007

Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg. Gjennomført av Opinion, Desember 2007 1 Undersøkelse om unge og utdanningsog yrkesvalg Gjennomført av Opinion, Desember 2007 Om undersøkelsen Det er gjennomført 1003 intervjuer med et landsdekkende og representativt utvalg av ungdom mellom

Detaljer

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen Nettoflytting fordeles automatisk av modellen på alder og kjønn ved hjelp av en glattefunksjon (Rogers-Castro). Befolkningsutviklingen i PANDA bestemmes

Detaljer

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere

Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Kommunestruktur tankegods rundt samfunn og innbyggere Workshop 12.11.2014, Eikely v/g.o.lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Overordnede mål Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet

Detaljer

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø

Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø Attraktivitet og næringsutvikling Kragerø 2. april 2009 telemarksforsking.no 1 Prosjekter og rapporter om næringsutvikling og attraktivitet: Regionale analyser for kommuner, regioner og fylker Nærings-NM

Detaljer

Risør bystyre, 18. februar 2016

Risør bystyre, 18. februar 2016 Risør bystyre, 18. februar 2016 Vincent Fleischer Et næringsvennlig Risør et faglig og et personlig perspektiv Agenda Hvordan går det med norske distrikter? Risør har et problem! Hvilke løsninger har dere?

Detaljer

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015

Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal. Hyllestad 25. august 2015 Status og utfordringer i Hyllestad, Askvoll og Lærdal Hyllestad 25. august 2015 4 000 3 500 3 349 3 000 2 500 2 000 1 500 2 202 1 554 3 008 2 146 1 405 1 000 500 0 Hyllestad Lærdal Askvoll 2015 2014 2013

Detaljer

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR.

Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Hvorfor flytte og hvorfor bli boende? Blikk på Bergens-regionen. Hordaland fylkeskommune, 24.6.2014. Kjetil Sørlie, NIBR. Tre tema Flytting i det lange løp et hovedbilde Livsfaseperspektiv: Blikk på fasen

Detaljer

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015

Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 Kommunikasjonsstrategi revidering våren 2015 «Kommuner og fylkeskommuner skal drive aktiv informasjon om sin virksomhet. Forholdene skal legges best mulig til rette for offentlig innsyn i den kommunale

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden?

Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? Scenarioer for Østfolds utvikling: Hva er attraktivitet og hva betyr det for framtiden? 10.02.2015 1 Attraktivitetsmodellen: Strukturelle forhold Forstå drivkrefter og dynamikken i stedets utvikling Bostedsattraktivitet

Detaljer

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER

BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER BY- OG TETTSTEDSUTVIKLING I ET BOLIGPERSPEKTIV OG NASJONALE FORVENTNINGER FAGDAG OM HELHETLIG BOLIGBYGGING I SAMARBEID MED HUSBANKEN 10.03.2016 Eli Nakken Lundquist, Buskerud fylkeskommune HVA ER BY- OG

Detaljer

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten 175.000 i 2030 Sammendrag Befolkningen i Troms øker til nesten 175. i 23 Det vil bo vel 174.5 innbyggere i Troms i 23. Dette er en økning fra 158.65 innbyggere i 211. Økningen kommer på bakgrunn av innvandring fra utlandet

Detaljer

Vår visjon: - Hjertet i Agder

Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune KOMMUNEPLAN 2010-2021 Vår visjon: - Hjertet i Agder Evje og Hornnes kommune ligger geografisk sett midt i Agder. Vi er et krysningspunkt mellom øst og vest, sør og nord, det har

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien

Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø. Anne Espelien Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting

Detaljer

Sett din egen bedrift og landets mest dynamiske region på norgeskartet!

Sett din egen bedrift og landets mest dynamiske region på norgeskartet! Sett din egen bedrift og landets mest dynamiske region på norgeskartet! Vis fram din bedrift og styrk omdømmet for bedriften og regionen! Legg grunnlaget for framtidig rekruttering! Delta på workshops,

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Suksesskommunen Lyngdal

Suksesskommunen Lyngdal Suksesskommunen Lyngdal Hva er drivkreftene og hvordan stimulere til vekst i framtiden Åpent møte i Lyngdal 20 september 2011 Knut Vareide 0 NæringsNM 50 100 42 59 11 31 31 33 4 17 32 150 er utarbeidet

Detaljer

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide

Lister regional analyse. Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Lister regional analyse Flekkefjord 2. februar 2015 Knut Vareide Hva skaper vekst? Strukturelle forhold Tilflytting utover arbeidsplassvekst. Bostedsattraktivitet Vekst Arbeidsplassvekst 2 Befolkningsvekst

Detaljer

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet

Høy attratktivitet. Lav attratktivitet Lav attratktivitet Høy attratktivitet Bosted Uheldig struktur Basis Gunstig struktur Besøk Regional 2009-2014 Kap 1 Kap 2 Kap 4 Arbeidsplassutvikling Befolkningsutvikling Kap 1 Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide

Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hvordan kan Fredrikstad vinne? Fredrikstad 15. mai 2013 Knut Vareide Hva gjør et sted til en vinner? At det er flere som flytter inn til stedet enn ut av det. 1,8 Nettoflytting Fredrikstad har hatt netto

Detaljer

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling!

Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Korleis lukkast med lokal næringsutvikling! Kva kjenneteiknar kommunar og regionar som lukkast med næringsutvikling? Korleis ligg kommunane og regionane i Hordaland an? Kva kan kommunane sjølve gjere for

Detaljer