Brukermedvirkning: Riktig materialvalg gir mer penger til helse. Driftserfaring inn i prosjekteringen. Arne Krokeide, Avdelingsleder Bygg

Transkript

1 Brukermedvirkning: Riktig materialvalg gir mer penger til helse Driftserfaring inn i prosjekteringen Arne Krokeide, Avdelingsleder Bygg

2 ORGANISERING AV PROSJEKTET Styringsgruppe Politisk referansegruppe Prosjektleder Brukerråd Byggeleder (HR- Prosjekt) Prosjekteringsgruppeleder Jostein Rønsen Teknisk gruppe Kunstutvalg Etableres etter skisseprosjekt Entreprenør (Avklares i første halvår 2015) Kunstner Ikke avklart Landskapsarkitekt Rådgivende Regulering Arkitekt (Jostein ingeniører Rønsen arkitekter) (Berg og Dyhring) Jostein Rønsen (Unionconsult) arkitekter 15. februar 2016 Frogn kommune 2

3 Teknisk gruppe Byggherrens representanter i prosjekteringsgruppen Verifisere at tekniske løsninger ivaretar funksjonelle og økonomiske krav og behov i et livsløpsperspektiv. Gruppen består av representanter fra vernetjenesten, brukerne og teknisk drift. Sammen skal de bistå prosjektleder med å få fram planløsninger, beskrivelser slik at bygget får en god driftsmessig løsning. Dette gjelder både i forhold til funksjoner, arkitektoniske og materialmessig valg. 15. februar 2016 Frogn kommune 3

4 Samspill med brukerne Best resultat oppnås når bruker og formål for bygget er definert og bruker avsetter egne ressurser (prosjektleder) for å bidra i planlegging og gjennomføring. Brukerne har i utgangspunktet ikke kunnskap om kontraktsformer, konkurranseregler eller byggebransjens «stammespråk». Da er det mulig å definere kvaliteter, løsninger og brukernes måte å bruke bygget på før beskrivelser og tegninger gjøres ferdige. 15. februar 2016 Frogn kommune 4

5 Planlegging av teknisk drift av bygget Eiendomsforvaltningen i Frogn kommune forvalter og drifter kommunens bygningsmasse. Vi eier byggene og er i prosjektsammenheng byggherre. Eiendomsforvaltningen har ansvar for teknisk drift, vedlikehold og renhold. Bygningsavdelingen overtar et bygg for drift fra prosjektlederne og er derfor de som setter de kvalitetsmessige forutsetningene for bygget allerede i skissefasen. 15. februar 2016 Frogn kommune 5

6 Planlegging av teknisk drift av bygget Teknisk drift planlegges ut fra en del forutsetninger som ligger i driftsorganisasjonen fra før: Det opprettes en Service- Driftsavtale (SLA) mellom Eiendomsenheten og brukerenhet. Denne fastsetter hvem som har ansvar for hva i bygget og hvordan vi skal samarbeide. Eiendomsenheten tar seg av bygget og de bygningstekniske installasjoner. Bruker tar seg av sin aktivitet og de tekniske systemer som bruker er avhengig av i forhold til sin drift. Det vil si at et sykesignalanlegg legges på en egen KNX kabel og systemet og driften tilhører bruker. KNX system som styrer ventilasjon og lys tilhører Eiendom. 15. februar 2016 Frogn kommune 6

7 Riktig materialvalg gir mer til helse? Dette er et spørsmål om hvordan vi regner og hva vi regner med i regnestykket. 2 faktorer som jeg tror er «sannheter» i de fleste kommunene. Det totale driftsbudsjettet er fast. Vi får penger til investering, men ikke til vedlikehold og drift. Det vil si at 1 stilling spart i teknisk drift/renhold kan gi rom for 1 stilling innen helse. Investeringsmidler for å bytte ut gamle systemer får vi og da må vi utnytte dette til å få på plass mer effektiv teknologi for å støtte den daglige driften. 15. februar 2016 Frogn kommune 7

8 Konkrete valg i et nytt helsebygg Målsetting om at renholds utgiftene skal bli lavest mulig og renhold skal i minst mulig grad forstyrre sykehjemsdriften. Da må gulvbeleggene være valgt ut fra kriteriene om at vi skal bruke minst mulig kjemikalier, mest mulig maskiner og det må være enkelt å foreta hovedrengjøring av det alle rom. Renhold utgjør ca 25% av teknisk drift av det bygg og sparepotensialet er stort med riktige valg. Vi har et stort fokus på inngangspartier og mattesystemer der for å hindre smuss inn i byggene. Her sliter vi med en generell forståelse fra arkitektsiden. De er nærmest kunnskapsløse i forhold til renhold. 15. februar 2016 Frogn kommune 8

9 Konkrete valg i et nytt sykehjem Ytterfasade som krever minst mulig vedlikehold. Vinduer som kan pusses innenfra. Solskjerming som kan styres individuelt for hvert rom Søppelsjakter ned i kjeller, som reduserer transport internt i bygget. Minst en heis på hver side av seksjoneringsveggen i bygget. Dette gjør at hvis en heis står så er sannsynligvis den andre i drift. 15. februar 2016 Frogn kommune 9

10 Konkrete valg i et nytt sykehjem Bygger sammen eksisterende sykehjem (bygg A) og et bofellesskap (bygg D) med det nye sykehjemmet (bygg B) i kjellerplan og 1 etg. Bytter ut sykesignalanlegg, adgangskontroll og SD anlegg i bygg A og D til det samme som i bygg B. Dette medfører felles systemer i byggene og opplæringskostnadene vil gå ned, fleksibiliteten innenfor personellet vil øke. Antall sykepleiere på natt og helgevakt vil kunne reduseres. Viktig forutsetning i dette er at romnummereringen samordnes. 15. februar 2016 Frogn kommune 10

11 Konkrete valg i et nytt sykehjem T profilhimlinger i alle korridorer og arealer hvor det er mulig for å ikke hindre tilgang til tekniske installasjoner. LED belysning for å redusere behovet for lyskildebytting. Bytter heller armaturen om år. Tar i bruk overskuddsvarme fra kjøling til forvarming av tappevann ved hjelp av CO2 vekslere. Nødaggregat som har kapasitet for hele sykehjemmet installeres for å sikre mot driftsavbrudd. 15. februar 2016 Frogn kommune 11

12 Takk for oppmerksomheten Hilsen Arne Krokeide Avdelingsleder Bygg 15. februar 2016 Frogn kommune 12