Anspenthet og atferdsvansker - en kasuistikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Anspenthet og atferdsvansker - en kasuistikk"

Transkript

1 Fysioterapeuten nr. 4/2000: Anspenthet og atferdsvansker - en kasuistikk Eline Thornquist, fysioterapeut, 1.amanuensis II Universitetet i Tromsø Sammendrag Denne artikkelen er basert på en kasuistikk. Forfatteren redegjør for en undersøkelse av en ung gutt som er henvist for «anspenthet og atferdsvansker». Trekk ved behandling omtales kortfattet. På bakgrunn av guttens problemer drøfter forfatteren kroppen som bærer av relasjonelle erfaringer og fysioterapi som relasjonell virksomhet. Noen betraktninger knyttes til selvdestruktiv aktivitet og selvpåført skade. Spesielle utfordringer i fysioterapi framheves. De er knyttet til kjennetegn ved klinisk praksis: direkte møter og kroppslig samhandling. Nøkkelord: fysioterapi, undersøkelse, samhandling, selvmutilering, kroppslige budskap. Abstract This article is based on a case history. The author gives a detailed account of the examination of an adolescent referred on account of his «muscular tension and behavioral problems». Features of the treatment is shortly accounted for. On the basis of the patient s problems, the author discusses the body as a conveyor of relational experiences, and physiotherapy as a relational enterprise. Certain theoretical and clinical points are considered in relation to self-destructive activity and self-induced damage. Particular challenges for physiotherapists are underscored. They are linked to characteristics of clinical practice: direct encounters and bodily interaction. Key words: physiotherapy, examination, communication, selfmutilation, bodily messages. Ola på 14 år er liten og blek. Han har på seg solbriller, og stor litt for stor svart jakke og genser, og gir umiddelbart et inntrykk av noe puslete og utilgjengelig. Han forteller at andre klager på at han er urolig; nevner lærere og mor. Sier flere ganger at han ikke klarer å sitte i ro. Forteller på eget initiativ at han ikke skader andre, men lager bråk. Liker ikke å være med i gymnastikk på skolen; sier at de driver med mye «dumt». Liker å drive med dataspill, men først og fremst liker han å slå på trommer. «Da får jeg ting ut», sier han. Jeg prøver å forfølge samtlige utsagn, men det er lite han har å si. Det som plager ham er nettopp at han er så urolig. Før hadde han mye vondt i magen, ikke nå. Men han spiser lite; har aldri matlyst, er aldri sulten. Forteller ikke dette på eget initiativ, men på direkte spørsmål om de såkalte «naturlige funksjoner». Når jeg spør ham om hva som er grunnen til at han bruker solbriller, tar han dem av uten å si noe. Kroppsundersøkelsen Når han har kledd av seg, ser jeg at han har rispet inn en stjerne og to bokstaver i flere centimeters størrelse i huden på den ene leggen. Han vil ikke si hva stjernen eller bokstavene står for. Jeg spør om det ikke var vondt å rispe seg. Han svarer: «kjente det nesten ikke». Kroppsholdning - Han står med aktiv knestrekk og tyngdeplasseringen langt fram på føttene - Akseknekk mellom kroppens deler: tilbaketrukket truncus og framskutt hode. - Brystkassen litt innsunket med lett ekspirasjonsstilling. - Uttalt fleksjonsmønster i skulder-arm; framtrukne skuldre, bøyde albuer, halvveis knyttete hender og innadroterte armer. - Sitter oppstrammet og ligger anspent. Fleksjonsmønsteret i skulder-arm-hender og nakke forsterkes i liggende stilling. Funksjon

2 - Holder igjen ved alle passive bevegelser. - Bremser også frie aktive bevegelser av nakke, skulder og arm. - Kjenner ikke selv at han bremser og holder igjen. Når jeg gir tilbakemelding om hva jeg kjenner og ser, at han bremser bevegelser og holder igjen, sier han: «Jeg gjør så godt jeg kan». - Forkortet muskulatur på baksiden av legger og lår, samt i armenes fleksorer, nakkens ekstensorer og skuldrenes fleksorer og adduktorer. Palpasjon - Har generelt svært stram og strengete muskulatur, spesielt uttalt i nakke-skulder-regionen, i armer og i brystkasse. - Han er nesten ikke palpasjonsøm. Synes det er «ekkelt» når jeg palperer flere steder på kroppen. Dette kommer først fram som svar på direkte spørsmål, og ordene sies som om innholdet i dem ikke angår ham; flat stemme, ingen respirasjonssvar eller andre tegn på reaksjoner. - Han er kald på hender og føtter. På spørsmål om han pleier å være slik, svarer han: «vet ikke». Respirasjon - Han holder pusten mye. Har tydelig og uttalt aktiv ekspirasjon og konstant aktivitet i mavemuskulatur. - Det er ingen tegn til spontane respirasjonssvar underveis. Reaksjoner på undersøkelsen - Det er ingen kroppslige tegn på avspenning eller at noe var behagelig. Med ord gir han uttrykk for at palpasjon er «ekkelt». Med kroppen viser det seg i tilbakeholdenheten. Konklusjon Med kroppsholdning, muskulatur og funksjon er Ola i aktivt forsvar. Videre er respirasjonen bremset, og brystkassen preget av langvarig bremsing. Jeg merker meg akseknekkene i stående stilling og det uttalte fleksjonsmønsteret i skulder-arm, samt at han blir mer anspent i liggende stilling og at spenningssmønsteret i skulder-arm-hender og i nakke da forsterkes. Ola er liten, blek og tynn, har liten kroppskontakt og «stenger» av, jamfør sult, hudrisping, temperatur og spenningstilstand. Dette betraktes som ledd i hans generelle beredskap; nødvendig for å holde psykisk ubehag på avstand. Karakteren og omfanget av funn tilsier at det dreier seg om langvarige prosesser. At Ola opplever uro, men lite følelser, samt at han er utagerende og stadig bråker, underbygger dette. Både med kropp og ord framstår han som lite tilgjengelig. En sammenfatning av undersøkelsen forteller om en gutt som har forskanset seg, gjort seg følelsesløs, og han synes å trenge sitt forsvar. Min tanke spores mot omsorgssvikt, eventuelt overgrep. Tilbakemelding Jeg forteller Ola hva jeg har lagt merke til, at han bremser seg i kroppen og synes å ha gjort seg følelsesløs, og jeg spør om hans formeninger. Han ser et øyeblikk på meg og sier: «vet ikke». Jeg prøver å få han til å si litt mer, men han er lite meddelsom. Sier at det er «slitsomt» å være så urolig. Vi avtaler time for behandlingen etter at jeg har sagt hva jeg synes vi kan prøve oss fram med. Han synes det høres «ok» ut. Tilleggsinformasjon Av henvisende psykiater får jeg etter hvert vite at Olas oppvekst har vært trist. Han var et uønsket barn i et ustabilt forhold. Faren forlot mor og barn tidlig. Moren har selv hatt store problemer, og har ikke klart sin omsorgsrolle. Foreløpig vet psykiateren lite om Olas liv utover dette.

3 Behandling Jeg var usikker på hva jeg skulle gjøre, og hva som kunne oppnås med fysioterapibehandling. Til henvisende lege skrev jeg: «Kanskje vil Ola ha størst utbytte av aktivitet utenom en behandlingssammenheng, ved for eksempel fysisk aktivitet som innebærer lek og lagspill. Da kan han få tatt seg ut kroppslig, samtidig som det gis muligheter for fellesskap, kroppslig nærhet og kontakt med andre. Slik kan han kanskje prøve ut egne grenser og krefter i forhold til andre uten at det blir "for nært".» Men jeg foreslo også å prøve individuell behandling med forsiktig tilnærming. Det gjaldt å unngå forsterkning av kroppslig eller emosjonelt forsvar. Målet var å oppnå økt kroppskontakt, bli fortrolig med egen kropp og erfare noe nytt og positivt med kroppen. Slik kunne Ola få mulighet til å etablere bedre kontakt med seg selv, større ro, og inngå i mer fruktbare relasjoner med andre. Jeg la vekt på ulike former for sansestimulering: Massasje, klapninger og strykninger og la inn aktiv innsats, spesielt av beina. Vi arbeidet med enkle dagligdagse bevegelser, der poenget var å nyansere innsats og tempo. Behandlingen omfattet veksling av aktivitet og stillinger, samt pauser til å reflektere over erfaringer og fornemmelser. Parallelt gikk i Ola i samtaleterapi. Han synes fysioterapi var en «rar» form for behandling, men «ok». Etterhvert var det ikke ekkelt å bli tatt på, han var litt mindre urolig, han kjente beina sine bedre og hadde dessuten begynt å spise litt mer. Hans kroppslige grunntrekk var de samme, men han var ikke like anspent og var i ferd med å etablere en bedre balanse i kroppsholdningen. Etter ni behandlinger over et par måneder flyttet han og moren, og det var vanskelig å finne en fysioterapeut som kunne overta der han bosatte seg. Han sa at han nå ville bli med i gymnastikk på den nye skolen. Spesiell kasuistikk? Noen kan si at dette er en spesiell kasuistikk. Den er spesiell i den forstand at kroppens spor av en vond fortid er så tydelige, hvis man først ser etter. I blant kan det være lærerikt å trekke fram det som er utpreget, for lettere å gjenkjenne mønstre når de opptrer i mindre uttalte former. Kasuistikken er også spesiell i den forstand at pasienten var henvist fra psykiater. Hvem som henviser til fysioterapeut og hva som er henvisningsgrunnlaget, styrer med all sannsynlighet fysioterapeuters oppmerksomhet. Jeg vil gjerne understreke at vi møter personer som har erfart traumatiske relasjoner uansett i hvilke deler av helsetjenesten vi arbeider. Hvordan slike erfaringer kommer til uttrykk kroppslig og hva slags plager og lidelser de avstedkommer, kan variere. Og henvisningsdiagnosene kan være av ulik art. Ola kunne for eksempel like gjerne vært henvist for «myalgier», og senere i livet kan vi møte ham og andre med psykiske problemer såvel i somatiske sykehusavdelinger som på sykehjem. Det er nærliggende å nevne at det i løpet av de to siste tiårene er dokumentert en overhyppighet av behandling i forhold til personer som har vært utsatt for ulike typer overgrep (1-5). For å forstå pasienters helseproblemer, er det alltid viktig å inkludere generelle kroppsforhold, samt å betrakte kroppen i et livshistorisk perspektiv. Dette kan også sees som et ledd i å redusere antall gjengangere i helsevesenet. Kropp og relasjonelle erfaringer Kasuistikken forteller at livet setter spor - også på kroppslig vis. At vi mennesker uttrykker oss via kroppen er velkjent i våre dagligliv, men ikke alltid videreført i faglige sammenhenger. Det er også slik at kroppen brukes til å regulere eget følelsesliv. Vi stenger av og gjør oss mindre sårbare ved å holde pusten, stramme oss opp og bremse bevegelser (6-8). Over tid kan dette skape endringer av både strukturell og funksjonell art. Kroppslige vaner og væremåter utvikles i samspill med andre mennesker. Også vår kroppslige måte å regulere følelser på, utvikles gjennom erfaringer med andre, og preger kvaliteten i de relasjoner vi etablerer senere i livet. Ethvert menneske forstår seg selv i lys av andre menneskers vurderinger og handlinger. Å anerkjenne seg selv, er avhengig av bekreftelse fra andre. Dette er en innsikt som er fremmet av mange gjennom tiden. Av spesiell relevans for fysioterapi, er en slik tenkning når vi inkluderer kroppen. Erkjennelsen av at vi som mennesker er kroppslig erfarende og eksisterende (9) åpner perspektivene på at kroppen er knyttet til identitet og selvfølelse. Vi beveger oss inn i en forståelse av mennesket som sosialt vesen og kroppen som et sosialt fenomen.

4 Mennesker opplever, persiperer og (sam)handler i verden som kroppslige vesener: Kroppen står ikke utenfor den menneskelige erfarings- og handlingsverdenen. Kroppen er ikke ren materie slik dualismen har lært oss å tenke, men derimot erfarende materie. Kroppen finnes i dobbelt forstand: Vi er den og vi har den; vi ser og er synlige, vi berører og blir berørt (9). Det betyr at kroppen er innvevd i menneskelige relasjoner og meningssystemer (10-14). Selvdestruktiv aktivitet mange former Når vi snakker om selvbeskadigelse tenker vi vanligvis på kutt, risping og brannskader. Men også rusmisbruk og spiseforstyrrelser, både i form av utsulting og overdreven spising, kan betraktes som former for selvdestruksjon (15-16). Dessuten har mange skjønnhetsidealer gjennom tidene omfattet kroppslig traumatisering (15). De klassiske eksemplene er snøring av føttene i Kina og korsettbruk i Vesten. Begge eksempler er knyttet til kvinner. Det er da også slik gjennom tidene at kvinners verdi har vært knyttet til utseende i større grad enn for menn. Mye som i dag utføres i skjønnhets- og sunnhetsøyemed, kan sees på som former for selvpåført skade: slanking, kosmetisk kirurgi, bodybuilding og tvangstrening (15-19). Psykiateren Favazzae mener at ulike former for selvpåført kroppsskade vil bli den store «ukjente lidelse» i tiden framover, slik spiseforstyrrelsene er blitt de siste tiårene (15). De forskjellige former for selvbeskadigelse kan sees som ytringer av samme psykologiske grunnkonflikt (15-16). Psykisk smerte gjøres fysisk, og dermed avledes uønskete og traumatiske følelser. Det dreier seg om forsvar mot angst og strategier for å komme unna smertefulle erfaringer og relasjoner. Å skade seg selv fungerer som en form for selvstimulering. Det kan fortolkes som et forsøk på å eie kroppen, å kjenne den og erfare den som en del av sitt eget selv. Den påførte smerte kan sees som et forsøk på å bli hel, og oppheve en «ute-av-kroppen» - fornemmelse (15-16). Men løsningsforsøkene blir en del av problemet. Men psykologiske forhold kanaliseres på ulike vis i ulike tidsepoker og kulturelle klima, og historie og kultur gir grobunn for forskjellige slags psykologiske konflikter (20). Kjente eksempler er hvordan sulting og andre former for underkjenning av kroppslige behov, har vært og er høyt verdsatt i visse religiøse sammenhenger (15,21). Med hensyn til vår tid, kan dagens kroppsopptatthet bidra til å kanalisere traumatiske erfaringer i retning av overdreven trening og kosmetisk kirurgi, og slik gis et sosial akseptabelt ansikt. Men det spørs om ikke dette er steiner for brød. Sosialantropologen Sørhaug (22) skriver: «Det er slående hvordan tidstypisk psykopatologi og problematferd hos unge mennesker kretser omkring skadete grenser, gjennom konkrete metoder for å få kontroll over sitt indre territorium; ved å rense, tømme eller krympe seg (anoreksi), fylle seg (bulimi), kjenne seg selv (selvskade) eller utvide seg (rus)» (1992:4). Her nevnes unge mennesker spesielt i relasjon til skadete grenser og ulike forsøk på å «reparere» dem ved selvdestruktive handlinger. Å utagere er ungdommens språk: De tester sitt mot og omverdenens reaksjoner. Handlinger som har et visst element av selvdestruksjon er derfor ikke uvanlig hos ungdom generelt. Men dagens omfang av selvpåført skade kan vanskelig tilskrives det spesielle ved å være ung. Mer nærliggende er det å tolke dettes som et uttrykk for vår tid og vårt samfunn. Grensene mellom sunnhet og patologi er aldri enkle å trekke. Når det gjelder ungdom, utagering og selvskade er det spesielt problematisk. Den uttalte patologien kan vi derimot si noe om. Selvmutilering er velkjent hos understimulerte barn, etter seksuelle overgrep og hos dem som over lengre tid har vært institusjonaliserte (15-16). Det er først og fremst det vanepregete, samt tilfredsstillelsen ved å skade seg, som kvalifiserer for å snakke om patologi (15-16). I tilfellet Ola var kroppens egen regulering tildels satt ut av spill, jamfør sult og metthetsfølelse. Sanseinntrykk ble dels stengt av, han kjente ikke hudrispingen, at han var kald eller at han var i kroppslig beredskap. Slik kan man si at hans måte å være selvdestruktiv på, var både vanemessig og et uttrykk for enkelthendelser. De fleste vil kunne enes om å tolke Olas kropp og problemer som uttrykk for et familiært anliggende. I hvilken grad hans tilstand og den oppsplittete familien også kan betraktes som uttrykk for vår tid, og således tolkes inn i samfunnsmessige utviklingstrekk, er et spørsmål som det faller utenfor denne artikkelens målsetting å belyse. Fysioterapi som relasjonell virksomhet Hva pasienter forteller med ord, er avhengig av hvilke muligheter vi gir dem til å presentere seg og sine versjoner. Det samme gjelder kroppslige «fortellinger». Hva vi velger å rette oppmerksomheten mot i den kliniske delen av undersøkelsen hva vi konkret gjør, hva vi spør om og kommenterer av kroppslige forhold er bestemmende for det informasjons- og vurderingsgrunnlaget som vi i neste omgang søker å forstå pasientens problemer utfra. Vår faglige fokusering styrer også pasientens oppmerksomhet (13-14). Via faglige

5 framgangsmåter formidler fagutøvere hva som er relevant og irrelevant, viktig og uvesentlig, og strukturerer med andre ord begge parters oppmerksomhet. Dessuten tilskrives partene roller gjennom faglige handlinger gjennom hva som gjøres relevant (13-14). Fagutøvere har et spesielt ansvar og en spesiell mulighet til å sette premissene både for faglig innhold og samhandling, og for hvordan fag og samhandling knyttes sammen (23). Nettopp fordi alle mennesker er bærere av sin tid og sitt samfunn, er vi alle preget av vår bakgrunn uten at vi alltid kan redegjøre for det selv. Og traumatiske opplevelser, sorg og savn kan være glemt og fortrengt, men «gjemmes» i kroppen. Slik kan erfaringer og hendelser være utilgjengelig for personen selv. Dermed er pasienter på et vis prisgitt vårt blikk og vår evne til å tolke kroppen. Derfor er et kritisk blikk på hva som gjøres i tillegg til samtalen så viktig, såvel som hvordan kropp og ord kan utfylle hverandre. Det er her fysioterapeuter kan bidra på spesielle måter, med en kompetanse andre yrkesgrupper ikke har. At pasienter for eksempel føler seg anspente og urolige er ikke bare noe vi får vite gjennom samtale. Vi kan observere det og vi kan kjenne det, såvel som vi kan sammenholde det vi hører med det vi på andre måter sanser. Ola kjente for eksempel bare uro. Han kjente ikke selv at han var anspent. Ved hjelp av en systematisk kroppsundersøkelse, og ved å samtale med utgangspunkt i kroppen, kom mønsteret i anspentheten og hans avstengthet tydelig til uttrykk. Ser vi tilbake på kasuistikken fikk jeg viktig informasjon ved aktivt å etterspørre det han selv ikke spontant fortalte, ved å formidle mine observasjoner og inntrykk til han, og ikke minst ved å utnytte den direkte samhandlingsituasjonen. Eksempelvis kom mage- og spiseproblemene opp under den innledende samtalen ved å spørre. Og under den kliniske undersøkelsen fikk jeg vite at han bremset passive og aktive bevegelser, men at han ikke kjente det selv. Det siste kom fram ved at jeg kommenterte det jeg observerte og kjente med hendene. Hudrispingen ble ikke tatt opp av Ola. Ved å kommentere og spørre, fikk jeg vite at han nesten ikke kjente smerte da han rispet seg. En slik uttalelse kunne isolert sett tolkes som uttrykk for at han tøffet seg. Sett i sammenheng med annen informasjon, var det grunn til å tolke den som ledd i en generell avvergereaksjon. Det var først og fremst i forbindelse med den kliniske undersøkelse at jeg fikk muligheter til å utdype forståelsen for Olas problemer, ved å sammenfatte kroppslige funn og kople dem til samtalen mellom oss. Livshistorier verbale og kroppslige budskap Ethvert menneske forteller sin historie verbalt og kroppslig; kroppen er en vedvarende informasjonskilde. Med et slikt kroppssyn oppheves det tradisjonelle skillet mellom det talende subjekt og den tause kroppen, kroppen som rent naturfenomen. Dermed endrer også synet seg på hva som er relevant, og det gis muligheter til å skape forbindelse mellom verbale og kroppslige budskap, mellom individuelle uttrykk og individets livssammenhenger. For å hindre misforståelse vil jeg presisere: Dette utgangspunktet innebærer ikke å ekskludere målbare kroppslige størrelser. Det er ofte relevant å både inkludere forhold som bevegelsesutslag og kroppslige uttrykk. Poenget er tenkningen om sammenhengen mellom målbare forhold og mønstre i kroppsuttrykk, samt i hvilken meningssammenheng de plasseres. Anerkjennelse og samarbeid I utallige sammenhenger understrekes det i dag at helsepersonell skal informere pasienter, forklare og lære dem opp. Og det oppfordres til å lytte. Jeg vil understreke betydningen av tilbakemelding til pasienter, både i undersøkelses- og behandlingssituasjoner. Når fagutøvere gjør pasienter delaktige i sine observasjoner og vurderinger, «sier» de indirekte til pasientene at de er viktige medspillere. Og likeledes når fagutøvere ikke bare lytter, men kommuniserer tilbake at de forstår, at de hører og ser, og på en eller annen måte tar pasienters bidrag med i det videre forløp, anerkjennes pasienter som subjekter og deltakere (13). Det er viktig for begge parter å få innblikk i hverandres verden. Derigjennom skapes grobunn for samarbeid. Og derigjennom kan også begge parter få utdypet og justert sin forståelse, og endret sine handlinger deretter. Oppsummerende om kjennetegn ved og utfordringer i fysioterapi Mye fysioterapi er kjennetegnet ved direkte kroppslige møter som omfatter kroppslig samhandling. Det gjelder å

6 bruke denne situasjonen aktivt. Ikke minst er det viktig i dag, på grunn av det sterke innslaget av teknologi i medisin og den sterke vektleggingen av faktakunnskap om kropp og sykdom, som også kommer til oss via helsekampanjer, massemedia og internett. Det gis lite rom for kroppslig erfaring, av å bruke kroppen selv som kilde til kunnskap. I fysioterapi er det ikke «utenforliggende» forhold som blodprøver, laboratorietester eller røntgenbilder som er grunnlaget for vurderingen av pasientens plager, og behandling dreier seg ikke om «ytre» intervensjon i form av medikamenter eller kirurgi. Fokus er på kroppslige og funksjonelle forhold som pasienten kjenner og terapeuten observerer der og da. Både i undersøkelse og behandling er det slik at terapeuten berører, beveger, kjenner og observerer, kort sagt tar i og gjør noe med pasientens kropp. Pasientene selv instrueres til å delta, å gjøre noe kroppslig. Og i varierende grad inviteres de til å kjenne etter hva de gjør, være tilstede, selv ta initiativ. Dette innebærer spesielle muligheter for å utvikle kroppskontakt og kommunikasjonsfellesskap. Men det innebærer også «muligheter» for å krenke andres grenser for nærhet, og aktivisere ubehagelige og traumatiske minner. Fysioterapi, som all annen fagutøvelse, kan forsterke pasientens opplevelse av kroppen som fremmed og ekkel av splittelse mellom kropp og selv. Men fysioterapi kan også, kanskje til og med i større grad enn andre fag, brukes på måter som bygger opp under kroppskontakt, kroppslig forankring og selvfølelse og slik utvide pasienters handlingsrom og evne til å inngå i relasjoner med andre. Litteratur 1. Rieker PP, Carmen PH: The victim-to-patient-process: the disconfirmation and transformation of abuse. Am J Orthopsychiatry 1986, Waigandt A, Wallace DL, Phelps L, Miller DA: The impact on sexual assault on physical health status. J Trauma Stress 1990, 3, Reiter RC, Shakerin LR, Gambone JC, Minburn AK: Correlation between sexual abuse and somatization in woman with somatic and nonsomatic pain. Am J Obstet Gynecol 1991, 165, Wakley GM. Sexual abuse and the primary care doctor. London: Chapman & Hall, Kirkengen AL: Seksuell vold og seksuell overgrepserfaring. I: Hunskår S (red): Allmennmedisin. Klinisk arbeid. Oslo, Ad Notam Gyldendal, Braatøy T: De nervøse sinn. Medisinsk psykologi og psykoterapi del I og II. Oslo, Cappelen Forlag, Thornquist E: Lungefysioterapi. Oslo, Universitetsforlaget, Thornquist E, Bunkan BH: Hva er psykomotorisk behandling? Oslo, Universitetsforlaget, Merleau-Ponty M: Phenomenology of perception. London, Routledge & Kegan P Bourdieu P: Outline of theory of practice. Cambridge, Cambridge University Press, Bourdieu P: The logic of practice. Cambridge, Polity Press, Connerton P: How societies remember. Cambridge, Cambridge University Press, Thornquist E: Klinikk, kommunikasjon og informasjon. Oslo, Ad Notam Gyldendal, Thornquist E: Conceiving function. Doktoravhandling. Universitetet i Oslo, Instituttgruppe for samfunnsmedisinske fag, Favazza A.R: Bodies under siege. Self-mutilation in culture and psychiatry. Baltimore, The Johns Hopkins University Press, Skårderud F: Nervøse spiseforstyrrelser. Oslo, Universitetsforlaget, Le Grange D, Eisler I: The link between anorexia nervose og excessive exercise; A review. Eating Disorders Review 1993, 1, Turner B.S: Regulating Bodies. Essays in Medical Sociology. London, Routledge, Bordo S: Reading the slender body. I: Jacobus M, Fox E, Shutteleworth S (red): Body/Politics - Women - the discourse of science. London, Routledge Johanisson K: Kroppens tunna skal. Stockholm, Bokforlaget Pan, Bordo S: Unbearable weight. Feminism, Western culture and the body. California, University of California Press, Sørhaug T: Kjærlighetens semantikk. Familiemønstre mot år Fokus på familien 1992, 1, Måseide P: Possibly abusive, often benign, and always necessary. On power and domination in medical practice. Sociology of Health & Illness 1991, 13,

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi

PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi PSYKIATRISK OG PSYKO SOMATISK fysioterapi Hva er psykiatrisk og psykosomatisk fysioterapi? Også kjent som psykomotorisk fysioterapi og basal kroppskjennskap Grunntanken er at kropp, tanke og følelser fungerer

Detaljer

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager

Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager Plager fra muskel og skjelett: sitter det i kropp eller sjel? Psykomotorisk tilnærming til muskel skjelett plager INNHOLD Utvikling av norsøøøk psykomotorisk fysioterapi (NPMF) NPMF i praksis, - undersøkelse

Detaljer

Lise Amundsen Fagdag Helse Fonna 1.Mars 2016

Lise Amundsen Fagdag Helse Fonna 1.Mars 2016 Lise Amundsen Fagdag Helse Fonna 1.Mars 2016 Gi meg et tegn på at jeg lever, Og ikke bare gå omkring som en skygge. Strekk hånden din ut og ta på meg, Slik at jeg kan kjenne kroppen min. Hvisk navnet mitt

Detaljer

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.

Vold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no. Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell

Detaljer

PSYKOMOTORISK BLIKK PÅ FYSIOTERAPI. Elin Engeseth MNFF spesialist psykomotorisk fysioterapi

PSYKOMOTORISK BLIKK PÅ FYSIOTERAPI. Elin Engeseth MNFF spesialist psykomotorisk fysioterapi PSYKOMOTORISK BLIKK PÅ FYSIOTERAPI Elin Engeseth MNFF spesialist psykomotorisk fysioterapi .FYSIOTERAPI Fysioterapeuter kan legge til rette for og yte tjenester som bidrar til at individer og befolkningsgrupper

Detaljer

«Når kroppen snakker» Overlege Bjørg Rosland, BUP Åsane 1

«Når kroppen snakker» Overlege Bjørg Rosland, BUP Åsane 1 «Når kroppen snakker» Overlege Bjørg Rosland, BUP Åsane 1 Barn stresser seg syke: Konflikter hjemme øker presset Overlege Bjørg Rosland, BUP Åsane 2 NRK- «Helene sjekker inn» Maren (21) sultet seg til

Detaljer

den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole

den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole selvskading lady diana spencer fortalte i et åpenhjertig BBC-intervju om at hun hadde

Detaljer

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI. kroppen husker

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI. kroppen husker PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI kroppen husker Hva er psykomotorisk fysioterapi? Psykomotorisk fysioterapi retter seg mot bevisstgjøring og endring av spenningstilstandene i kroppen og gir økt fortrolighet og

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI

PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI PSYKIATRISK OG PSYKOSOMATISK FYSIOTERAPI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner

Detaljer

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse.

Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. KRISETEAM Informasjon til dere som har vært utsatt for eller er berørt av en alvorlig hendelse. Alvorlige hendelser er Ulykke Trusselsituasjoner Brå død Umiddelbart etter en hendelse kan alt oppleves uvirkelig

Detaljer

Når livet blekner om depresjonens dynamikk

Når livet blekner om depresjonens dynamikk Når livet blekner om depresjonens dynamikk Problem eller mulighet? Symptom eller sykdom? En sykdom eller flere? Kjente med depresjon Det livløse landskap Inge Lønning det mest karakteristiske kjennetegn

Detaljer

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen

Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Kristne friskoler forbunds lederkonferanse 2010 v/ Høyskolelektor ved Diakonova Magne Torbjørnsen Myter om barn Små barn har små bekymringer Barn har stor tilpassningsevne Barn går ut og inn av sorgen

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski

Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,

Detaljer

Avspenning. Å leve med tungpust 5

Avspenning. Å leve med tungpust 5 Avspenning Å leve med tungpust 5 Avspenning Denne informasjonen er laget for å hjelpe deg å håndtere tung pust. Hvis pusten er i forverring eller du erfarer pustebesvær som en ny plage, er det viktig at

Detaljer

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens

Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon

Detaljer

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser

Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no

Spiseforstyrrelser. Psykiater/professor. Finn Skårderud www.skarderud.no Spiseforstyrrelser Psykiater/professor Finn Skårderud www.skarderud.no 1 HVORFOR UNDERVISE DERE? Forsøke å formidle kunnskap og erfaring om det spesielle ved kroppsbilde/spiseforstyrrelser Når man vet

Detaljer

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM LÆREPLAN I PSYKOLOGI PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Læreplangruppas forslag: Formål et psykologi er et allmenndannende fag som skal stimulere til engasjement innen både samfunns og

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Pårørende som ressurs

Pårørende som ressurs Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk

Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologisk smertebehandling med kasuistikk Psykologspesialist Heidi Trydal Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg

Detaljer

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens

En annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne

Detaljer

Avspenning og forestillingsbilder

Avspenning og forestillingsbilder Avspenning og forestillingsbilder Utarbeidet av psykolog Borrik Schjødt ved Smerteklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Avspenning er ulike teknikker som kan være en hjelp til å: - Mestre smerte -

Detaljer

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS

Når det skjer vonde ting i livet. 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Når det skjer vonde ting i livet 2014 Psykiater Per Jonas Øglænd Jæren DPS Vonde hendelser kan gi problemer Krise når det skjer Psykiske plager i ettertid De fleste får ikke plager i ettertid Mange ting

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Ønske om keisersnitt hva ligger bak?

Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Ønske om keisersnitt hva ligger bak? Kan helsepersonell fremme helse? Lotta Halvorsen og Hilde Nerum, jordmødre og PhD stipendiater ved Universitetssykehuset Nord Norge og Universitetet i Tromsø Ahus 20.04.12

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest

TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom. Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest TRening Og Avspenning for den som har Parkinsons sykdom Global fysioterapeutisk muskelundersøkelse, GFM-52 Spørreskjema Balansetest, Mini-BESTest Prosjektets hovedmål Finne ut om denne type yoga er et

Detaljer

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI

PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI 28 PSYKOMOTORISK FYSIOTERAPI tenkning og tilnærming DEL I: KJENNETEGN, PRINSIPPER, FRAMGANGSMÅTER Innledning Psykomotorisk fysioterapi skiller den fra tradisjonelle tilnærmingsmåter til sykdom, plager

Detaljer

Emosjoner, stress og ledelse

Emosjoner, stress og ledelse Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land?

Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Hva har helsesøster i hodet når hun møter en familie fra et annet land? Familie fra Eritrea som har vært i Norge i tre år, bosatte flyktninger. De har en jente på 5 mnd. og en gutt på 3 år. Far snakker

Detaljer

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk

Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer

Detaljer

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015

Behandling - en følelsesmessig mulighet. Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Behandling - en følelsesmessig mulighet Hanne Lorimer Aamodt 21.09.2015 Emosjonell kompetanse Å gjenkjenne følelser Å kommunisere følelser Å tåle følelser Følelser en historie Gamle Hellas Middelalderen

Detaljer

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt

ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt ISAAC 27.mai 2008 Alle har noe de skal ha sagt Det nære språket (Horgen 2006): Om språkmiljø for utvikling Noen nye perspektiv når vi ønsker å skape kommunikasjon mellom oss og menneskene med omfattende

Detaljer

Pårørendes roller og rettigheter

Pårørendes roller og rettigheter Pårørendes roller og rettigheter Pårørendesamarbeid 2016 Verktøykasse for godt og systematisk pårørendearbeid Jobbaktiv, Oslo 21. april 2016 Av Professor dr. juris Alice Kjellevold Pårørende er viktige

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA

Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Senter for livskraft og personlig utvikling YOGA Velkommen til Balanzen Livskraften er knyttet til sjelen vår, den unike delen av oss. Når vi lever i samsvar med vår livskraft vet vi hva meningen med våre

Detaljer

Kommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud

Kommunikasjon og gode samtaler med barn. Anne Kirsti Ruud Kommunikasjon og gode samtaler med barn Anne Kirsti Ruud 06.09.2016 MENING VERDIGHET ANERKJENNELSE Relasjonens betydning Undersøkelser av lærer elev relasjonen i norsk grunnskole. Betydning av voksen barn

Detaljer

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985

Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger

Detaljer

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon

Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Når barn og foreldre opplever kriser og sorg i forbindelse med flukt og migrasjon Hvordan barn opplever etableringsfasen i et nytt land, påvirkes i stor grad av familiens bakgrunn, og hvorfor de har forlatt

Detaljer

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten

Aktivitet gjør godt. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Øvelser fra fysioterapeuten HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Fysioterapiavdelingen / Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Aktivitet gjør godt Øvelser fra fysioterapeuten 1 Kjære pasient Trening har positiv

Detaljer

PPT for Ytre Nordmøre

PPT for Ytre Nordmøre Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume

Detaljer

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig

ansatte med nedsatt funksjonsevne tilgjengelighet Sykehusets møte med pasienter og - om kropp, sårbarhet og likeverdig Sykehusets møte med pasienter og ansatte med nedsatt funksjonsevne - om kropp, sårbarhet og likeverdig tilgjengelighet Inger Marie Lid Teolog, ph.d., førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus, fakultet

Detaljer

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i

Tankeprosesser. Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland. Fagstoff hentet fra videreutdanning i Tankeprosesser Fagstoff hentet fra videreutdanning i kognitiv terapi trinn 1 og 2 og Jæren DPS Hvordan bruke kognitiv terapi i hverdagen Elisabeth Bendiksen & Anne mette Bjelland Tanker... I kognitiv terapi

Detaljer

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21

Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås. Nanoterapi del 01.01.21 Hvordan utsagnstypene og klientens og terapeutens utsagn forstås 1 UTSAGNSTYPER HENSIKTEN MED Å PRESENTERE UTSAGNSKATEGORIENE Hensikten med å presentere de ulike utsagnskategoriene er å beskrive de typer

Detaljer

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster

Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema

Detaljer

Å leve med traumet som en del av livet

Å leve med traumet som en del av livet Å leve med traumet som en del av livet BRIS Drammen 13.03.2012 Renate Grønvold Bugge Spesialist i klinisk psykologi og arbeids og organisasjonspsykologi www.kriseledelse.no 1 Traume Hendelse langt utover

Detaljer

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå?

Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Hva gjør fysioterapeuten når pasienten henvises for smerter og plager som det kan være vanskelig å forstå? Av Elsbeth Jacobs, fysioterapeut og spesialrådgiver RVTS Øst 1 Mange av de pasientene som henvises

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Hvordan tror du jeg har hatt det?

Hvordan tror du jeg har hatt det? Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Hva kjennetegner depresjon hos eldre?

Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen

Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Ta følelsene på alvor! Om mestring av hverdagen Heidi A. Zangi, sykepleier/phd-student Nasjonalt revmatologisk rehabiliterings- og kompetansesenter (NRRK) Diakonhjemmet sykehus, Oslo HVA FORELESNINGEN

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Selvhjelp prinsippene

Selvhjelp prinsippene Selvhjelp prinsippene Selvhjelp er for alle som har et problem i livet de ønsker å gjøre noe med. Det høres jo fint ut, men det svarer ikke på hvilke situasjoner en selvhjelpsgruppe er det verktøyet som

Detaljer

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016

Multifunksjonshemming. Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Multifunksjonshemming Muligheter - når ingenting går av seg selv 20. og 21.oktober 2016 Presentasjon av elevgruppe og program Hvem konferansen handler om: Barn, unge og voksne som Rune Nærpersoner som

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen

Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,

Detaljer

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter

Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter Tverrfaglig vurdering av pasienter med langvarige smerter November 2015 Rae F Bell, Anne Grethe Paulsberg, Borrik Schjødt Triggerpunkt! Diskogent! Aktivitet! http://besmartfromstart.blogspot.com/ Somatisering!

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke

VOLD MOT ELDRE. Psykolog Helene Skancke VOLD MOT ELDRE Psykolog Helene Skancke Vold kan ramme alle Barn - Eldre Kvinne - Mann Familie - Ukjent Hva er vold? Vold er enhver handling rettet mot en annen person som ved at denne handlingen skader,

Detaljer

Body Awareness Rating Questionnaire

Body Awareness Rating Questionnaire Body Awareness Rating Questionnaire Et spørreskjema om kroppsfornemmelser Kvinne Mann Alder... Høyde... Vekt... Yrke... Varighet av plager... I behandling : Ja Nei Under finner du en rekke påstander. Til

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold.

Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab. Laila Tingvold. Kommunikasjon og samarbeid med flerkulturell stab Laila Tingvold. Hvordan orientere oss? Tall fra SSB viser at det er 5.1 millioner innbyggere i Norge. Av disse er 669.000 innvandrere og 136.000 er norskfødte

Detaljer

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist.

Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Hvordan fremme verbalt bekreftende kommunikasjon i møte med den postoperative pasienten? Anne Lise Falch, intensivsykepleier, klinisk spesialist. Innhold Bakgrunn Mål Metode Kommunikasjons verktøy Simulering

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør

ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør ACT for dummies, eller ACT sammenlignet med hva «fornuftige folk» gjør Børge Holden Grunnleggende tankegang Transperspektiv: Ikke problemers utforming, men funksjon (som i atferdsanalyse ellers): Mye patologi

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle.

VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. VOKSENROLLEN I DET GODE SAMSPILLET. Om å reflektere over praksisfortellinger for å utvikle en levende yrkesrolle. Bakgrunn. Et lokalt, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondhjems asylselskaps barnehager (TA)

Detaljer

Retningslinjer for ANGSTRINGER

Retningslinjer for ANGSTRINGER Retningslinjer for ANGSTRINGER Innledning Retningslinjene er en rettesnor og en hjelp i selvhjelpsarbeidet for den enkelte deltager, for selvhjelpsgruppene i Angstringen, og for de som holder liv i Angstringene

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken

Deltakelse i egen habilitering. Wenche Bekken Deltakelse i egen habilitering Wenche Bekken 24.03.2014 Forskning om barn deltakelse i konsultasjoner Eget forskningsarbeid: Children s participation in paediatric rehabilitation. An exploration of consultation

Detaljer

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Å skap et inkluderende miljø i barnehagen Å inkludere er det samme som å invitere noen inn Velkommen til

Detaljer

Visdommen i følelsene dine

Visdommen i følelsene dine Visdommen i følelsene dine Tenk på hvilken fantastisk gave det er å kunne føle! Hvordan hadde vi vært som mennesker hvis vi ikke hadde følelser? Dessverre er det slik at vonde opplevelser og stressende

Detaljer

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016

DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik

Velkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Velkommen Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Enhet for Døgnrehabilitering Betania Malvik Betaniaveien 15 7563 Malvik Sentralbordet: 73980800 Enhet for Døgnrehabilitering:

Detaljer

TOMMELITEN November 2016

TOMMELITEN November 2016 TOMMELITEN November 2016 Oktober på Tommeliten Mye har skjedd på avdelingen denne måneden. Ikke minst blant barn og voksne. Ishan har begynt, Margrethe har sluttet og Liv er ny pedagogisk leder. De nye

Detaljer

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte.

Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Kroppsperspektivet i behandling av traumatiserte. Elsbeth Jacobs, spesialrådgiver /fysioterapeut RVTS Helse-sør/øst T R A U M E R. Når et menneske opplever at noen har krenket ens grenser. Den traumatiserte

Detaljer

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos

Eldrerådskonferansen 2011. Vold i nære relasjoner. Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Eldrerådskonferansen 2011 Vold i nære relasjoner Ruth Elisabeth B. Holien Psykolog, Alderspsykiatrisk Seksjon Psykiatrisk Klinikk, Sykehuset Namsos Overskrifter i media Banket opp på sykehjemmet En 86

Detaljer

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang

Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Hva kan psykologer bidra med ved somatisk sykdom? Elin Fjerstad og Nina Lang Frisk og kronisk syk Innhold Prosjekt Klinisk helsepsykologi ved Diakonhjemmet sykehus Psykologisk behandling av kroniske smerter

Detaljer

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE

PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ I LILLEHAGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Lillehagen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.

Detaljer

FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP

FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP FRA HØYDEPUNKT TIL MARERITT UNGDOMSSKOLEELEVERS TANKER OM KROPPSØVINGSTIMER, FYSISK AKTIVITET OG SYN PÅ EGEN KROPP MSc, Spesialist i Psykomotorisk fysioterapi MNFF Janiche Helen Pedersen Bakgrunn Interessefelt

Detaljer

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust

SORG OG SYKDOM - HÅP. Kildehuset Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust SORG OG SYKDOM - HÅP Kildehuset 20.01.2017 Gruppeanalytiker Oddveig Hellebust 1 HVA ER SORG? Sorg er et begrep, men sorgen bærer den enkeltes historie med seg Sorg oppleves individuelt Sorg kan forstås

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer