Akkurat passe - BARN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Akkurat passe - BARN"

Transkript

1 Akkurat passe - BARN - en randomisert kontrollert studie av familiebasert, lavgradig livsstilsintervensjon i behandling av overvekt hos barn Silje Steinsbekk BUP Barneklinikken, St.Olavs Hospital/Psykologisk Institutt, NTNU Veileder: Lars Wichstrøm, Psykologisk Institutt, NTNU Biveileder: Rønnaug Ødegård, Avd. for Barn og Ungdom, St.Olavs Hospital

2 Innledning I løpet av de siste 10 årene har forekomst av fedme økt dramatisk, og som del av denne epidemien øker antallet barn med overvekt i store deler av verden (Ebbeling et al., 2002). Også i Norge har det vært en bekymringsfull utvikling med økende andel overvektige både blant barn og ungdom, og trenden synes å være mest alvorlig blant barneskolebarn (Andersen et al., 2005). I amerikanske studier rapporteres det om en betydelig økning av Diabetes Type 2 blant overvektige barn. Dette ser vi ennå ikke i Skandinavia, men hvis vektutviklingen vi har sett de siste 10 år fortsetter, er det grunn til å anta at overvektsrelaterte komplikasjoner som Diabetes Type 2 og hjerte og karsykdom, vil utvikles mye tidligere i livet enn det som har vært vanlig fram til nå. Dette kommer i tillegg til de psykiske og psykososiale konsekvenser overvekt kan medføre, så som selvbilde/kroppsbilde-problematikk, angst, depresjon, spiseforstyrrelser og atferdsvansker (Zametkin et al., 2004). Behandling av overvekt hos barn har tradisjonelt hatt barnet i fokus, med vekt på dietter og trening, og har ofte innebært hospitalisering. Det finnes etterhvert mye dokumentasjon på at det er nødvendig å involvere foreldre i behandlingsprosessen, og å tenke mer i retning av å endre omgivelsene og betingelsene rundt barnet (Epstein et al., 1990, 1994, 1997; Graves et al., 1988; Robinson, 1999; Kirschenbaum et al., 1984; Flodmark et al., 1993; Golan & Crowe, 2003; McLean, et al., 2003; Jelalian & Saelens, 1999; Golan & Weizman, 2001). Intervensjoner som innebærer bruk av atferdsmetoder har gjennom mange år vist seg å være det mest effektive i behandlingen av overvekt hos barn (Robinson, 1999). De behandlingsprogrammene som er evaluert er i hovedsak gruppebaserte program som inkluderer individuell rådgivning (Robinson, 1999). Epstein et al. (1994) fant i sin tiårige oppfølgingsstudie av atferdsorientert familiebasert behandling, at 30 % av barna ikke lenger var overvektige, mens 34 % hadde opprettholdt minimum 20 % reduksjon i egen overvekt fra oppstart av behandling. De fant videre at den beste prediktor for endring over ti år var endring de første fem år (r =.72). Når denne variabelen ikke ble inkludert, viste det seg at baseline karakteristika, som betingelsene for kosthold og aktivitet i hjemme-omgivelsene (the eating and exercise environment), samt støtte fra familie og venner var de mest sentrale prediktorer for langtidseffekt av behandling. Av de tre eksperimentgruppene som inngikk i studien var det intervensjonen som inkluderte både barn og foreldre som hadde best langtidseffekt. McLean et. al. (2003) konkluderer også i sin gjennomgang av familiebasertbehandling med at foreldreinvolvering er assosiert med vekt-tap hos barn. Man vet imidlertid lite om hvilken grad av, og form for, foreldreinvolvering som gir best behandlingseffekt. Tatt i betraktning at familiebehandling er kostnadskrevende for helsevesenet, og ressurskrevende for familien, er det avgjørende å øke vår kunnskap om hva som er lavest mulig effektivt intervensjonsnivå. De metoder som pr. idag er i bruk tar dessuten i liten grad hensyn til den forskning som foreligger for foreldreintervensjoner innenfor andre felt, eksempelvis nyere forskning på behandling av barn med atferdsvansker Til tross for at man kan konkludere med at de atferdsorienterte intervensjonene har best effekt i behandling av overvektige barn, er det kun et fåtall studier som har inkludert styrking av foreldreferdigheter i behandlingsopplegget, selv om det viser seg at trening i foreldreferdigheter ofte er nødvendig for å kunne ta i bruk de atferdsteknikker mange av intervensjonsprogrammene forsøker å implementere (Robinson, 1999). Det er dessuten behov for å utvikle manualbaserte metoder for behandling av overvekt hos barn, da dette vil gjøre det enklere å kunne evaluere hva som faktisk har effekt, på hvem det har effekt og når i behandlingsprosessen den største effekten oppstår. Man 2

3 vet også for lite om langtidseffekten av behandling, da det foreligger svært få longitudinelle studier. Det er derfor viktig å identifisere faktorer som fremmer det å opprettholde behandllingseffekt over tid. Innen forebyggingsfeltet er det utviklet en rekke teoretiske modeller for hvilke sosiale og kognitive forhold som styrer helsefremmende atferd, også i forhold til overvekt hos barn (Hardeman et al., 2000). Ut fra slike modeller klarer man i relativt stor grad å predikere fremtidig helseatferd. Slik basal kunnskap er i meget liten grad inkludert i tiltak som tar sikte på å behandle overvekt hos barn. Vår målsetting er å utvikle et tiltaksprogram som har til hensikt å påvirke nettopp de faktorene som synes å styre helseatferd. Slike helseatferdsmodeller har ofte en del til felles, mens hver og en synes å ha styrker som ikke deles av de andre. Vi har derfor tatt utgangspunkt i den mest benyttede modellen, nemlig Ajzens teori om planlagt atferd (Ajzen, 1988, 1991, ref. i Stroebe, 2000) og supplert den med Healt Belief Model (Stroebe & De Wit, 1996, ref. i Stroebe, 2000) og Banduras (1986, ref. i Scwartzer, 1992) påpekning av betydningen av forventninger til egen evne til mestring ( self-efficacy ). Figur 1 gir en oversikt over den teoretiske basis for foreldreintervensjonen basert på en kombinasjon av ulike helseatferdsmodeller. I tillegg antar vi at reduksjon i overvekt vil ha en rekke positive effekter for barnet i form av økt livskvalitet, bedret selvbilde og færre psykiatriske symptomer. Imidlertid kan en og forvente at slike forhold vil virke modererende inn på effekten av tiltaket. Figur 1 Forventninger om effekten av egen atferd Livskvalitet, selvbilde, kroppsbilde, psyiatriske symptomer Viktigheten av egen atferd Barnas kostvaner Mestringsforventninger Foreldrenes atferd Barnas KMI Barnas aktivitetsvaner Opplevde barrierer for egen atferd ovenfor barna Opplevd kontroll over barnas atferd Samlet sett gir dette grunnlag for å hevde at et behandlingsopplegg for overvektige barn bør inneholde følgende moment: 1. Behandlingen bør ha som siktemål å fremme en varig endring av livsstil mht kost og aktivitet. Dette er avgjørende for å sikre at behandlingseffekten opprettholdes over tid. Det må legges vekt 3

4 på å endre barnets og familiens vaner mht kost og aktivitet, og tenkning omkring dette. En lavgradig livsstilsintervensjon bør tillempes. Dette for å øke familiens mulighet til å lykkes med å opprettholde elementene i tiltaket etter behandlingen. 2. Behandlingen må ha en stor grad av foreldreinvolvering. Endring av omgivelsene handler om en tilrettelegging i forhold til kost og aktivitet, i tillegg til en styrking av foreldre som modeller og endringsagenter. I stedet for å manipulere barnets kontroll over egen spiseatferd, manipulerer man med stimulus-betingelsene. Det handler om å redusere cues og muligheter til høyt kalori inntak og inaktivitet, og å øke cues og muligheter for riktig mat og fysisk aktivitet. 3. Behandlingen må innbefatte styrking av generell foreldrekompetanse i tillegg til opplæring i forhold til kost og aktivitet. Det er ikke tilstrekkelig å gi opplæring mht hva som er nødvendige endringer i livsstil, da hovedutfordringen er å klare å gjennomføre disse endringene. Trening i foreldreferdigheter fremmer denne prosessen. Ved å utvikle gode strategier for atferdsendring og opplevelse av mestring i forhold til dette, øker også sannsynligheten for at man karer å opprettholde behandlingseffekt over tid. 4. Behandlingen bør søke å endre de forholdene ved foreldrenes atferd og tenkning som antas å være med på å opprettholde overvekt hos barna, slik dette er beskrevet i modeller om helseatferd. 5. Behandlingen bør være gruppebasert. En slik tilnærming er mer effektiv å administrere og er mindre kostnadskrevende enn individuell behandling. Deltakerne har også mye å lære av hverandre og kan være viktige støttespillere for hverandre. For å sikre tilstrekkelig tilpassing bør alle ha individuell oppfølging med vekt på å utvikle individuelle planer for den enkelte familie. 6. Behandlingen bør ha et mestringsfokus. Det anses som avgjørende at man i behandlingen fokuserer på det familien faktisk får til, og at man støtter barn og foreldre i å fokusere på egen mestring fremfor nederlagserfaringer. I tillegg til de forskningsspørsmål vi allerede har pekt på som sentrale, er det også nødvendig å kartlegge den norske populasjonen av overvektige barn mht ulike faktorer. Vi trenger data som kan beskrive denne gruppen mht medisinske og ernæringsmessige, såvel som psykologiske faktorer. Det er også behov for data som kan beskrive gruppen overvektige barn mht prevalens av psykiske problem hos de som søker behandling. Vi trenger dessuten å vite mer om den effekt behandling av overvekt kan ha på psykososial fungering som livkvalitet, og på psykologiske faktorer som selvbilde og kroppsbilde. Robinson (1999) har dessuten pekt på viktigheten av å øke vår kunnskap om evt. psykososiale konsekvenser av gruppebasert behandling for denne pasientgruppen, eks. hvorvidt det vil bidra til økt sosial kompetanse som igjen kan føre til redusert psykososiale morbiditet. Endelig er det essensielt å kunne undersøke om effekt av behandling medieres gjennom endring i de parametrene som tiltaket ønsker å påvirke (figur 1). 4

5 Metode Pilot I 2004 gjennomførte vi en pilotstudie på overvektsbehandling ved Avd. For Barn og Ungdom og BUP-Barneklinikken, St.Olavs Hospital (Ødegaard, 2004). Behandlingen var tverrfaglig med klinisk ernæringsfysiolog, fysioterapeut, psykolog og lege, og ble definert som en lavgradig livsstilsintervensjon. Målet med behandlingen var å hindre ytterligere vektoppgang ved å øke dagliglivets aktivitet (eks.reduksjon i antall timer foran TV/PC, gå/sykle til skolen) og et bedre kosthold. Tjuefem barn i alderen 7-15 år deltok, og behandlingen foregikk som en blanding av gruppebehandling (alderssegregerte grupper) og individuell oppfølging, samt foreldregrupper. Behandlingen ga en statistisk signifikant reduksjon i barnas kroppsmasseindeks (reduksjon i KMI på 1.2 etter 1 års behandling). Pilotstudien ga videre indikasjoner på at de foreldrene som klarte å gjennomføre de endringer i livsstil som ble anbefalt, og som syntes å ha gode strategier for dette, hadde barn som reduserte sin kroppsmasseindeks mer enn barna i de familiene hvor foreldrene uttrykte vansker med styring og grensesetting. Disse erfaringene, samt de henstillinger om fremtidig forskning på feltet som er fremsatt, danner fundamentet for den behandlingsstudien vi nå har igangsatt. Utvalg Barna som inngår i studien er alle henvist fra lege til pediatrisk poliklinikk ved Avd. For Barn og Ungdom, St.Olavs Hospital, for utredning og behandling av overvekt. De har gjennomgått en somatisk undersøkelse i forkant for å utelukke evt. medisinske årsaker til overvekten. Alle er informert om at behandlingen inngår i et forskningsprosjekt og har gitt sitt skriftlige samtykke til deltakelse i prosjektet. Inklusjonskriterier: Alder 7-12 år. KMI>2 SD for alder (Cole et al., 2000). Eksklusjonskriterier: Psykisk utviklingshemming, alvorlig psykopatologi eller rusmisbruk hos foreldre, uavklart foreldreansvarsforhold. Statistisk styrkeberegning I pilotstudien fant vi en endring i KMI på 1.2 etter 1 års behandling/oppfølging. Vi definerer i den forestående studien dette som nivå for en klinisk signifikant forskjell mellom gruppene etter ½, 1 og 2 års oppfølging. Basert på dette vil man med at antall på 64 pasienter finne forskjell mellom gruppen på statistisk signifikansnivå 0.05 med en statistisk styrke på 75%. 5

6 Prosedyre Studiedesignet innebærer at 64 barn i alderen 7-12 år som møter inklusjonskriteriene screenes med henblikk på initielle mål og stratifiseres etter alder, KMI og kjønn, og randomiseres til 1) strukturert foreldreopplæring i regi av BUP-Barneklinikken eller 2) selvhjelpsgrupper drevet av Familieprosjektet/Mestrings- og Læringssenteret ved Avd. For Barn og Ungdom, St.Olavs Hospital. 1) Den strukturerte foreldreintervensjonen er organisert slik at gruppen består av 4-6 foreldrepar og to fagpersoner, en psykolog og psykologspesialist fra BUP, St.Olavs Hospital. Det er anmodet om at begge foreldre møter i de familier hvor barnet er jevnlig sammen med både mor og far. I enkelte tilfeller vil en eller begge av foreldrenes nye ektefeller eller samboere også kunne møte, der de er en viktig del av det daglige nettverket rundt barnet og en viktig støtteperson for den primære omsorgsgiver. Den nye partneren kan delta i tillegg til, eller i stedet for, den av foreldrene barnet ikke bor sammen med. På grunnlag av de erfaringer vi gjorde oss etter gjennomføringen av vår pilot-undersøkelse (Ødegaard, 2004), utviklet vi en behandlingsmanual for foreldreintervensjonen (Steinsbekk & Wichstrøm, 2005). Denne manualen bygger på den strukturen som ligger til grunn for Webster Strattons foreldreintervensjon, et videobasert veiledningsprogram for foreldre til barn mellom tre og åtte år som har atferdsvansker (Webster Stratton, 2000), når det gjelder oppbyggingen av den enkelte gruppesesjon, dvs bruk av rollespill, hjemmeoppgaver og drøftinger i gruppen. Webster- Strattons program er veldokumentert og har vært gjenstand for bred forskning av uavhengige forskningsmiljøer, også her til lands. Innholdet og temaene i vår behandlingsmanual avviker imidlertid en god del fra Webster Strattons manual, da intervensjonen er utviklet spesielt med tanke på behandling av overvekt hos barn. Vi tar heller ikke i bruk et så stort skriftlig materiale og bruker heller ikke video-vignetter som utgangspunkt for diskusjon, slik man gjør i Webster Strattons intervensjon. Det ligger imidlertid inne som en premiss at man skal gjøre video-opptak av hver enkelt gruppesesjon for å bruke denne i veiledning av de terapeuter som driver behandlingen. Veileder skal ha god kjennskap til og klinisk erfaring fra arbeid med gruppebaserte foreldreintervensjonsprogram. Dette ser vi på som avgjørende for at terapeutene skal få den nødvendige opplæring, samt for å sikre at manualen følges. Det skal i hver gruppesesjon være to terapeuter tilstede, hvorav den ene har hovedansvaret for gruppen. Gruppesamlinger av terapeuter arrangeres for å motvirke terapeutisk drift. Hovedansvarlig skal ha god psykologfaglig kompetanse, fortrinnsvis også co-terapeuten. På de samlingene hvor tema er direkte rettet mot kost og aktivitet, vil henholdsvis klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut delta som coterapeuter. Dette for å sikre at opplæringen på disse områdene blir best mulig. Tema i de ti gruppesamlingene er: 6

7 1) Forventninger og målsetting 2) Hvordan snakke med barn om overvekt 3) Hverdagsaktivitet 4) Kosthold i hverdagen 5) Mestring og motivasjon 6) Styring og grensesetting 7) Hvem skal være med på laget? Om søsken og andres involvering. 8) Foreldre i dag, barn i går; hva har man med seg av egne erfaringer mht overvekt, kost og aktivitet. 9) Selvbilde og kroppsbilde 10) Fest, fritid og fri flyt? Det vil også bli utarbeidet en del skriftlig materiell som følger manualen (eks. kjøleskapsnotater, hjemmeaktiviteter, målark osv.). Hver enkelt familie skal dessuten foreta en kontinuerlig registrering av fysisk aktivitet som barn og foreldre gjør i fellesskap. Ved hver samling i foreldregruppen vil vi så addere gruppas totale aktivitet og fremstille dette grafisk. Dette for å tydeliggjøre den vektlegging vi har av foreldre som rollemodeller og endringsagenter, i tillegg til at monitorering har effekt i seg selv mht å øke ønsket atferd. 2) Selvhjelpsgruppene vil bli ledet av prosjektleder ved Familieprosjektet på Avd. For Barn og Unge, St.Olavs Hospital. Gruppene møtes like hyppig og like mange ganger som eksperimentgruppen, men gruppeleder vil bare være tilstede på de første to samlingene, i tillegg til den siste. I litteraturen om selvhjelp går det et skille mellom selvorganisert, igangsatt og forsterket selvhjelp (Høgsbro, 1992, ref. i Sosial- og helsedirektoratet, 2004). Vår modell samsvarer med det som betegnes som igangsatt selvhjelp. Selvhjelpsgruppen vil i motsetning til foreldreopplæringsgruppen ikke få noen form for opplæring eller faglige innspill mht behandling av overvekt under gruppesamlingene. Gruppeleder skal med sin deltakelse de første to samlingene kun bidra til at gruppen enes om visse spilleregler og drøfter hvordan de vil bruke gruppen, i tillegg til å sørge for at tidspunkt for samlingene og lokalisasjon er klart. Selvhjelpsgruppen er ment å være til nytte ved at foreldrene kan dele tanker, følelser og erfaringer knyttet til det å være forelder til et overvektig barn, samt dra nytte av hverandres tips og råd. 3) Alle barna deltar i alderssegregerte grupper (6-8 i hver) som ledes av klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut, og delvis av psykolog. Målet med barnegruppene er å sikre opplæring og positive opplevelser knyttet til riktig kost og fysisk aktivitet. I tillegg vil samtalen omkring tema barna opplever som viktige (eks. kjøp av klær, mobbing, masing, kroppsbilde osv.) stå sentralt. Man vil også forsøke å fremme læring av gode problemløsnings- og mestringsstrategier (eks. bruk av selvinstruksjoner i forbindelse med vanskelige valg). Felles for alle deltakerne er også at familiene får månedlig individuell oppfølging av klinisk ernæringsfysiolog og fysioterapeut i fellesskap, hvor det bl.a. lages en individuell plan for det enkelte barn. Det skal utvikles tydelig definerte delmål med tilhørende bruk av belønningssystem for ønsket atferd. Intervensjonen vil gå over to år, med en intensiv behandlingsperiode på 5-6 mnd. Både foreldre og barn møter til gruppesamling hver 14. dag over 10 ganger, i tillegg til månedlig individuell oppfølging over samme periode. Deretter vil det bli et oppfølgingsprogram med 1-3 samlinger pr. semester med en gradvis overføring til 1.linje-tjenesten i den enkelte families kommune. 7

8 8

9 Foreldre i selvhjelpsgrupper N=32 Strukturert foreldreopplæring N=32 9

10 Gruppebehandling og individuell oppfølging av barn med fokus på økt fysisk aktivitet, kostholdsendring, samt mestringsstrategier for å oppnå disse målene. N=64 10

11 Kartleggingsinstrumenter 1) Foreldreskjema: helseatferdsmodell. På grunnlag av vårt teoretiske ankerfeste, har vi utviklet et eget spørreskjema som tar sikte på å kartlegge foreldrenes mestringsforventinger, opplevde barrierer og kontroll, normative oppfatninger og holdninger i forhold til de atferdsendringer vi legger til grunn som nødvendige for å stoppe barnets vektutvikling. Dette spørreskjema innebefatter også data på familiesituasjon, foreldres arbeidssituasjon, antall søsken og deres evt.overvekt 2) Livskvalitet. ILK. Med kjennskap til at man i litteraturen etterspør kunnskap om psykososiale konsekvenser av overvekt, har vi valgt å kartlegge barnas rapporterte livskvalitet. Mattejatt og Remschmidt utviklet i 1998 måleinstrumentet Inventar zur Erfassung der Lebensqualität bei Kindern und Jugendlichen (ILK) (The Inventory of Life Quality in Children and Adolescents - ILC), som gir informasjon om skole, familie, sosialt samspill med jevnaldrende, interesser og fritid, somatisk helse, psykisk helse, og totalvurdering av livskvalitet. Resultatene fra studiene så langt viser at ILK er et effektivt og økonomisk måleinstrument for å kartlegge livskvalitet hos friske barn og unge, samt barn og ungdom med psykiske problemer (Mattejat & Remschmidt, 1998; Kaestner, 2000). Det foreligger en norsk oversettelse av ILK (Jozefiak et. al. 2002) og norske normer vil foreligge innen prosjektstart. KINDL ( Münchener Lebensqualitets-fragebogen für Kinder ) (Bullinger, 1994) er et generisk livskvalitetsinstrument som består av 24 spørsmål som fokuserer på følgende områder: Fysisk helse, psykisk helse, selvbilde, familie, venner og skolefungering. KINDL har blitt benyttet i ulike studier og diskriminerer godt mellom personer med og uten psykiske problemer, og brukes i pågående studier i flere europeiske land. Det foreligger en norsk oversettelse for barneskjemaet 8-12 år, ungdomsskjemaet år og foreldreversjonen (Jozefiak & Helseth, 2004). Jozefiak leder for tiden et prosjekt om livskvalitet og psykisk helse hos barn og unge der det også vil bli etablert norske normer for KINDL i et representativt utvalg for Sør-Trøndelag fylke på N= ) Psykisk helse. Child Behaviour Checklist (Achenbach, 1991) er det internasjonalt mest brukte spørreskjema for å kartlegge psykiske symptomer hos barn. Vi vil i vårt prosjekt bruke foreldrerapporterings-skjemaet, samt selvrapporteringsskjemaet for de barna som er fylt 11 år. 4) Selvbilde. Self-Perception Profile for Children (SPPA-C). For å kartlegge barnas selvbilde, har vi tatt i bruk Susan Harters (1982) Self Perception Profile for barn, revidert og oversatt av Lars Wichstrøm, NTNU (2005). 5) Kroppsbilde. Tilfredshet med egen kropp måles ved utvalgte item fra Body Area Satisfaction Scale (Brown et al., 1989). I tillegg til disse verktøyene tas det også video av alle samlinger både i intervensjonsgruppa og i selvhjelpsgruppa, etter skriftlig samtykke fra deltakerne. Dette gjør det mulig for oss å kunne beskrive de prosessene som foregår i gruppene m.h.t. hva som skiller dem og hva som evt. er typisk for begge gruppene. Behandlingsstudiens tverrfaglige profil innebærer dessuten at vi får et stort tilfang av parametre innenfor ulike fagområder. De øvrig involverte fagpersoner vil bruke følgende kartleggingsverktøy: 11

12 Medisinske verktøy 1) Antropometriske mål: høyde, vekt, Body Mass Index (kg/m2), triceps skinfold, subscapular skinfold. 2) Kroppsmassesammensetning målt ved DEXA-scanning 3) Div. serummarkører (blodprøver) Ernæringsfysiologiske verktøy 1) Fire dagers kostregistrering med husholdningsmål. Dette regnes å være en svært valid kostholdsmetode, og gir en oversikt over det nåværende kosthold. 2) Short food frequency questionnaire. Dette skjema gir et bilde av kostholdsvaner over lengre tid. 3) Prøver av serum-folat. Dette er et B-vitamin som har vist seg å være en god markør på inntak av frukt og grønnsaker (Brevik et al., 2005). 12

13 Verktøy for kartlegging av fysisk aktivitet 1) Test av fysisk form (Fjørtoft et al., 2003). 2) Akselometer 1 uke. Dette gir et objektivt mål på aktivitetsnivå. 4) Standardisert spørreskjema for å registrere aktivitetsnivå og intensitet, samt tid brukt på skjermaktivitet (TV, data, spill etc.). Mål og tidsplan Mål Da gruppen overvektige barn er stor, og trolig økende, er det særlig viktig både for helsevesenet og familiene å finne lavest mulig innsatsnivå som gir ønsket behandlingseffekt. Man befinner seg imidlertid nå på et stadium hvor det er nødvendig å samle systematisk erfaring for å finne metoder som fungerer på kort og lang sikt. Denne kunnskapen må hentes i skjæringspunktet mellom spesialisthelsetjenesten og forskningsmiljøene. Målet med studien er å bidra til denne kunnskapsdannelsen. Vi postulerer følgende hypoteser: 1)Foreldre som deltar i den strukturerte foreldreintervensjonen (ekspr.gr.) vil ha barn som går mer ned i KMI enn barn av foreldre i selvhjelpsgruppen (ktrl.gr.). 2)Behandlingseffekten kan tilskrives endringer i foreldrenes holdninger til egen atferd overfor barnet, reduksjon i antall opplevde barrierer, økt opplevelse av kontroll, samt økte mestringsforventninger. 3)Reduksjon i KMI vil korrelere med økning i livskvalitet og selvfølelse og med reduksjon i rapporterte psykiske vansker. Artikler Følgende artikler planlegges publisert i tidsskrift som Pediatrics, International Journal of Obesity, Journal of Pediatric Psychology, Obesity Research, Health Psychology. Eksakt hvilke tidsskrift vil bli avgjort når resultatene foreligger. 1) Effekt av behandling ved avslutning Gjennom å analysere data fra det mangfold av parametre vi har tilgang til, vil vi kunne si noe om hvorvidt behandlingen har effekt og hvilken effekt den evt. har. 2) Hvem behandlingen lykkes for, jmf prediktorer for vellykket behandling og for frafall. Ved å systematisere deskriptive data fra både barn og foreldre vil vi kunne vurdere hva som predikerer behandlingseffekt, og når i behandlingsforløpet denne effekten evt.oppstår, samt hva som karakteriserer de som faller fra. 3) Om effekten av behandlingen kan tilskrives endringer i helseatferd. På grunnlag av bl.a. kostanamnese, prøver av serum-folat og registrering av fysisk aktivitet, vil vi kunne vurdere hvorvidt barnets evt. endring i KMI kan tilskrives en reell endring i familiens livsstil. 4) Forhold ved barnet som predikerer effekt av behandling. Ved analyser av data fra foreldres rapportering på CBCL, ILK, og KINDL, i tillegg til barnas 13

14 egenrapportering mht livskvalitet og selvbilde/kroppsbilde, vil vi kunne beskrive hvilke barn som profiterer på denne formen for behandling. Tidsplan Prosjektplanlegging og inkludering av pasienter startet i Oppstart for de første 22 barna er påstartet i mai -05, mens de resterende vil starte opp i henholdsvis august -05, og januar -06. Med en behandlingsperiode på to år, innebærer det at prosjektet vil gå fram til januar Data vil bli innsamlet ved oppstart, etter 6 mnd og ved avslutning av behandling. I tillegg måles barnets høyde og vekt hver 14. dag i den intensive behandlingsperioden, noe sjeldnere etterhvert. Foreldres vekt vil registreres parallelt med barnets vekt Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst Vår Høst x x x x x x x Intervensjonsperiode Datainnsamling x x x x x x x Stipend- x x x x x x periode Disputas Etikk Alle ordinære forskningsetiske retningslinjer vil bli ivaretatt. Opplysningene som gis er konfidensielle. Alle de som deltar i behandlingsstudien er grundig informert på forhånd mht hva behandlingen innebærer, og har gitt sitt skriftlige samtykke til å delta i forskningsprosjektet. De har også samtykket skriftlig til at det tas video av alle gruppesamlinger. x 14

15 Referanser Achenbach, T. M ). Manual for the Child Behavior Checklist/4-18 and 1991 Profile. University of Vermont: Department of Psychiatry. Brevik, A, Vollset, S. E, Tell, G. S, Refsum, H, Ueland, P. M, Loeken, E. B, Drevon, C. A, Andersen, L. F (2005). Plasma consentration of folate as biomarker for the intake of fruit and vegetables: the Hordaland Homocysteine Study. Am J Clin Nutr., 81, (2), Cole, T. J., Bellizzi, M. C., Flegal, K. M., Dietz, W. H. (2000). Establishing a standard definition for child overweight and obesity worldwide: international survey. BMJ., 6, 320(7244), Ebbeling, C., Pawlak, D., Ludwig, D. (2002). Childhood Obesity: Public-Health Crisis, Common Sense Cure. Lancet, 360, Epstein, L.H., Myers, M.D., Raynor, H.A., Saelens, B.E. (1997). Treatment of Pediatric Obesity. Pediatrics. Supplement, Epstein, L.H., Valoski, A., Wing, R.R., McCurley, J. (1990). Ten-year Follow-up of Behavioural, Family-Based Treatment for Obese Children. JAMA, Vol. 264, (19), Epstein, L.H., Valoski, A., Wing, R.R., McCurly, J. (1994). Ten-Year Outcomes of Behavioural Family-Based Treatment for Childhood Obesity. Health Psychology, Vol. 13, (5), Fjørtoft, I., Pedersen, A. V., Sigmundsson, H., Vereijken, B. (2993). Utvikling og utprøving av målemetoder for fysisk form hos barn 4-12 år. (Rapport til Sosial- og helsedepartementet). Flodmark, C.E., Ohlsson, T., Ryden, O., Sveger, T. (1993). Prevention of Progression to Severe Obesity in a Group of Obese Schoolchildren Treated with Family Therapy. Pediatrics, Vol. 91, (5), Frost Andersen, L., Øverbye, N. C., Lillegård, I. T. (2005). Overweight and obesity among Norwegian School Children; Changes from Scand J Publ Health, 33, (2), Golan, M. & Crow, S. (2004). Targeting parents in the Treatment of Childhodd Obesity: Long-term Results. Obesity Research, Vol. 12, (2), Golan, M. & Weizman, A. (2001). Familial Approach to the Treatment of Childhood Obesity: Conceptual Model. Society for Nutrition Education, 33, Graves, T., Meyers, A.W., Clark, L. (1988). An Evaluation of Parental Problem-Solving Training in the Behavioural Treatment of Childhood Obesity. Journal of Consulting and Clinical Psychology, Vol. 56, (2),

16 Hardeman, W., Griffin, S., Johnston, M., Kinmoth, A.L., Wareham, N.J. (2000). Intervention to prevent weight gain: as systematic review of psychological models and behaviour change methods. International Journal of Obesity, 24, Harter, S. (1982). The Perceived Competence Scale for Children. Child development, 53, Jelalian, E. & Saelens, B.E. (1999). Empirically Supported Treatments in Pediatric Psychology: Pediatric Obesity. Society of Pediatric Psychology, Vol. 24, (3), Jozefiak T. (2002). ILK norsk versjon. BUP klinikk/st. Olavs hospital, Trondheim. Jozefiak T. & Helseth S. (2004). KINDL norsk prøveversjon, St. Olavs hospital, Trondheim og Høyskolen i Oslo. Jozefiak, T. ( ). "Livskvalitet og psykisk helse hos barn og unge doktorgradsprosjekt ved INM/NTNU finansiert av Rådet for psykisk helse/helse og Rehabilitering Upublisert. Mattejat, F., & Remschmidt, H. (1998a). Das Inventar zur Erfassung der Lebensqualität bei Kindern und Jugendlichen (ILK) Eine Pilotstudie. (The Inventory of Life Quality in Children and Adolescents (ILC) - A pilot study). Zeitschrift für Kinder und Jugendpsychiatrie, 26, McLean, H., Griffin, S., Toney, K., Hardeman, W. (2003). Family involvement in weight control, weight maintenance and weight-loss interventions: a systematic review of randomised trials. International Journal of Obesity, 27, Ravens-Sieberer, U., Bullinger, M. (1998). Assessing the health related quality of life in chronically ill children with the German KINDL: First psychometric and content-analytic results. Quality of Life Research, 7, Ravens-Sieberer, U., Bettge, S., Erhart, M. (2003). Lebensqualität von Kindern und Jugendlichen Ergebnisse aus der Pilotphase des Kinder- und Jugendgesundheits-Surveys. (Quality of Life in Child and Adolescents Results from the Pilotphase of the Child- and Adolescent Health-Surveys). Bundesgesundheitsblatt - Gesundheitsforschung - Gesundheitsschutz, 46, Robinson, T.N. (1999). Behavioural treatment of childhood and adolescent obesity. International Journal of Obesity, 23, Suppl 2, Sosial- og helsedirektoratet (2004). Nasjonal plan for selvhjelp. 10/2004. Steinsbekk, S. & Wichstrøm, L. (2005). Behandlingsmanual for foreldreintervensjon. Psykologisk institutt, NTNU. Stroebe, W. (2000). Social Psychology and Health. Buckinham: Open University Press. 16

17 Second edition. Scwarzer, R. (Ed.) (1992). Self-Efficiacy. Thought Control of Action. Washington: Hemisphere publishing corporation. A member of the Taylor & Francis Group. Webster-Stratton, C. (2000). De utrolige årene. En foreldreveileder. Oslo: Gyldendal Akademisk. Zametkin, A. J., Zoon, C. K., Klein, H. W., Munsom, S. (2004). Psychiatric Aspects of Child and Adolescent Obesity: A review of the Past 10 Years. Journal of American Academy of Child and Adolescent Psychiatry, 43, (2), Ødegaard, R., Steinsbekk, S., Volden, M., Johnsen, X. (2004). Pilotstudie: Gruppebasert behandling av overvekt hos barn. Avd. for barn og ungdom, St. Olavs Hospital og BUP - Barneklinikken, St. Olavs. Hospital. Upublisert. 17

Regionalt perspektiv på samhandling ved barnefedme

Regionalt perspektiv på samhandling ved barnefedme Regionalt perspektiv på samhandling ved barnefedme Innherred medisinske forum 19.09.2012 La Familia (F Botero) Rønnaug Ødegård, overlege/1.amanuensis St Olavs Hospital, BUK/Regionalt senter for sykelig

Detaljer

Da klokka klang, så fort vi sprang og ingen sto igjen og hang

Da klokka klang, så fort vi sprang og ingen sto igjen og hang Da klokka klang, så fort vi sprang og ingen sto igjen og hang -behandling av overvekt hos barn og ungdom ved St. Olavs Hospital Fysioterapeut Marte Volden Klinikk for kliniske servicefunksjoner St Olavs

Detaljer

Thomas Jozefiak PhD. Kort presentasjon av doktorgradsarbeidet: eller Hvorfor er det viktig med livskvalitetsmålinger i BUP?

Thomas Jozefiak PhD. Kort presentasjon av doktorgradsarbeidet: eller Hvorfor er det viktig med livskvalitetsmålinger i BUP? Kort presentasjon av doktorgradsarbeidet: eller Hvorfor er det viktig med livskvalitetsmålinger i BUP? Thomas Jozefiak PhD Overlege/Førsteamanuensis BUP klinikk/st. Olavs hospital/trondheim og RBUP Midt/NTNU

Detaljer

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn

Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn Hvordan får vi implementert nasjonale faglige retningslinjer Veiing og måling av skolebarn Forebygging og behandling av overvekt og fedme hos barn 01.10.2012 1 Helsedirektoratets plass i forvaltningen

Detaljer

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA

Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA Camilla Bæck Hennig, Klinisk ernæringsfysiolog AFR/ BUA Disposisjon Identifisere overvekt og fedme hos barn Utfordringsbildet i Norge i dag Overvekt og risiko for sykdom Behandling av overvekt og fedme

Detaljer

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet:

Den vestlige verden opplever. en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Den vestlige verden opplever en overvekts- / inaktivitets epidemi som medfører økt risiko for blant annet: Hva gjør vi for å forebygge og behandle overvekt hos barn og unge? 1. juni 2011 Henriette Øien,

Detaljer

Prosjekt Friskliv 2-12

Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn. Resultater fra kartlegging i tre kommuner 2012 Prosjekt Friskliv 2-12 Overvekt blant barn Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i prosjekt Friskliv 2-12 Gry Hübenthal, prosjektleder,

Detaljer

Presentasjon av prosjektet Glade barn i vekst og balanse

Presentasjon av prosjektet Glade barn i vekst og balanse Presentasjon av prosjektet Glade barn i vekst og balanse ernæringsfysiolog Carina Ottesen helsesøster Kjellaug Lemstad Lea 16.09.2010 Planleggingsfasen Tverrfaglig arbeidsgruppe startet planlegging av

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge:

Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: Kognitiv atferdsterapi (CBT) ved tvangslidelse (OCD) hos barn/unge: En kontrollert behandlingsstudie gjennomført innenfor polikliniske rammer i Helse Midt-Norge. Robert Valderhaug, dr.philos. Psykologspesialist

Detaljer

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning

Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus. Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning Tilbud til sykelig overvektige i Sørlandet sykehus Nancy Marie Castle, Gabrielle Danielsen, Unni Mette Köpp og Camilla Bæck Herning Henvisning Poliklinisk vurdering Behandling Oppfølging Senter for sykelig

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme

Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Retningslinjer for behandling av overvekt og fedme Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt

Detaljer

Oversikt over forelesningen:

Oversikt over forelesningen: Små barn med ADHD -kliniske erfaringer med De Utrolige Årenes (DUÅ) behandlingsprogram Psykologspesialist Siri Gammelsæter Psykologspesialist Kari Walmsness BUP klinikk Trondheim Oversikt over forelesningen:

Detaljer

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose

NFCF Likemannskonferanse. Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose NFCF Likemannskonferanse 20.04.2012, Bergen Ellen Julie Hunstad Klinisk sykepleierspesialist Norsk senter for cystisk fibrose I skyggen av cystisk fibrose.. Livet til de som vokser opp sammen med barn

Detaljer

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities

Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bariatric Surgery versus Lifestyle Interventions for Morbid Obesity: 5-Year Changes in Body Weight, Risk Factors and Comorbidities Bente Øvrebø benteov@me.com Hvorfor? Økt prevalens Mange konsekvenser

Detaljer

Forskningsaktivitet ved Regionsenter for Barn og Unges Psykiske Helse Helse Midt Regional Forskningskonferanse 13.06.12

Forskningsaktivitet ved Regionsenter for Barn og Unges Psykiske Helse Helse Midt Regional Forskningskonferanse 13.06.12 Forskningsaktivitet ved Regionsenter for Barn og Unges Psykiske Helse Helse Midt Regional Forskningskonferanse 13.06.12 Turid Suzanne Berg-Nielsen, Dr. Philos. faglig leder av RBUP Midt førsteamanuensis

Detaljer

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper

Mater et magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Mater et magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk i marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i Oslo

Detaljer

Effekt av et Introduksjonsseminar for pasienter i venteliste i et DPS- Småglimt fra PAS-data

Effekt av et Introduksjonsseminar for pasienter i venteliste i et DPS- Småglimt fra PAS-data Effekt av et Introduksjonsseminar for pasienter i venteliste i et DPS- Småglimt fra PAS-data Mariela L. Lara Cabrera PhD kandidat, Tiller DPS og AFFU, INM, NTNU 1 Disposisjon Bakgrunn Pasientopplæring

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Frisklivssentralen Bydel Grorud A- hus, 21. januar 2014 Ragnhild Hovengen WHO Europa Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Folkehelseinstituttet 17% 8-14% Lobstein

Detaljer

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien»

Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» Barns vekst i Norge «Barnevekststudien» WHO European Childhood Obesity Surveillance Initiative Ragnhild Hovengen Folkehelseinstituttet Skolehelsetjenesten Helsedirektoratet Barnevekststudien i Norge Mål:

Detaljer

BJERKE FAMILIESENTER. Maria Lindseth Barnesykepleier og helsesøster. Resultater Fra september 2013 september 2015 13.10.2015

BJERKE FAMILIESENTER. Maria Lindseth Barnesykepleier og helsesøster. Resultater Fra september 2013 september 2015 13.10.2015 Oslo kommune Bydel Bjerke Praktisk tilnærming til familier med overvekt, - motivasjon og livsstilsendring? Maria Lindseth Barnesykepleier og helsesøster Videreutdanning: Overvekt hos barn og unge i et

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken

Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt. Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Livsstilsbehandling ved sykelig overvekt Randi Wangen Skyrud Sykehuset Innlandet HF Kongsvinger overvektspoliklinikken Det ble startet opp i 1999 Fra høsten 2005 ble vi en egen poliklinikk underlagt medisinsk

Detaljer

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00

De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 De utrolige årene: Foreldre, barn og lærere - Treningsprogram Utviklet av Carolyn Webster-Stratton, Ph.D. The Incredible Years Training 10/00 Lærerprogram De utrolige årene - Programserie Barn: Dinosaurusskolen

Detaljer

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge

HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET. Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 59/08 Behandlingstilbud til pasienter med sykelig overvekt - videreutvikling av tiltak i Helse Midt-Norge Saksbeh: Unni Dahl Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/105 ADM. DIREKTØRS

Detaljer

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd?

Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Fedmeoperasjon for å endre spiseadferd? Professor, senterleder dr.med. Jøran Hjelmesæth Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende

Detaljer

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen

Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Hva vet vi om effekten av høyde og vektmåling? Helsesøster fagdag i Oslo 14.1.14 Ellen Margrethe Carlsen Refleksjon Hvis ditt barn hadde vektproblemer hvordan ønsker du at det bel møtt av helsepersonell?

Detaljer

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt

Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning

Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser. Vår kompetanse og forskning Regionalt Kompetansesenterer for Spiseforstyrrelser Vår kompetanse og forskning Bakgrunn 2001: RFTS (Regionalt Fagteam for Spiseforstyrrelser) RKSF 2003: Kompetansesenter: Klinisk kompetanse Forskningskompetanse

Detaljer

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper

Mater et Magistra. Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Mater et Magistra Et eksempel på hvordan et foreldreveiledningsprogram kan tilpasses og tas i bruk for marginaliserte grupper Erfaringer og resulter av PMTO - kurs for somaliske og pakistanske mødre i

Detaljer

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.

Detaljer

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO

Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Arbeidsretta rehabilitering for overvektige ARRO Muritunet v/ Anita Dyb Linge DISPOSISJON Litt om Muritunet Om prosjektet ARRO Kven er våre deltakarar? Kva har vi gjort? Kva har vi oppnådd? 1 Ålesund Volda

Detaljer

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no.

Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Successful ageing eller vellykket aldring. Psykologspesialist Ingunn Bosnes, Psykiatrisk klinikk, Sykehuset Namsos, Ingunn.Bosnes@hnt.no. Hva er successful ageing? Rowe og Kahn (1987): 1. High cognitive

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl/Lars Wichstrøm Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 30.05.2014 Eksamenstid

Detaljer

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen

Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes

Detaljer

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser.

Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Er helse og livsstil og et tema for pasienter med psykiske lidelser. Seminar Livsstil og helse 13.12.2010 Møyfrid Løvbrekke Bakgrunn Masteroppgave i helse- og sosialfag; Helse og livsstil blant pasienter

Detaljer

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad

Eva-Hip-studien. Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Eva-Hip-studien Lancet, 2015 Kristin Taraldsen, fysioterapeut, PhD Pernille Thingstad, Sylvi Sand, Jorunn L. Helbostad Forskningsgruppe for Geriatri, Bevegelse og Slag (GeMS) Institutt for nevromedisin,

Detaljer

Barn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes

Barn med overvekt eller fedme. Holte Stea, Wetrhus, Abildsnes Barn med overvekt eller fedme Overvekt og fedme blant barn - en familiebasert intervensjon Iso-KMI>30 Iso-KMI>25 3. trinn Barnevekstundersøkelsen 2013 Det starter tidlig Tracking 1-7 år 3771 barn MoBa

Detaljer

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie.

Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Kommer traumatiserte flyktninger for sent i behandling? Resultater fra en langtidsstudie. Sverre Varvin og Marianne Opaas NKVTS JUBILEUMSSEMINAR, 19. november 2014: Et bedre liv for flyktninger i Norge

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009

Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 Sykelig overvekt Prioriteringsveileder: Veiledertabell, juni 2009 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i spesialisthelsetjenesten 2 Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt 3 Sykelig

Detaljer

Er det farlig å være tynn når man er gammel?

Er det farlig å være tynn når man er gammel? Er det farlig å være tynn når man er gammel? Ole Martin Steihaug Lege i spesialisering i geriatri ved Haraldsplass diakonale sykehus phd student universitetet i Bergen osteihaug@gmail.com @OleSteihaug

Detaljer

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv

Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Behandling av psykiske lidelser i et sosiokulturelt perspektiv Therese Brask-Rustad psykologspesialist Drammen psykiatriske senter Poliklinikken therese.brask-rustad@vestreviken.no 1 Målgruppe Ikke lenger

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne

Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker. TEMA: Positiv involvering. Kjerstis barnehagehjørne April 2013 Innholdsfortegnelse: Belønning for innsats? Foreldrerådgiving i gruppe virker TEMA: Positiv involvering Kjerstis barnehagehjørne Med ønske om en fin vår Dagens dikt: Belønning for innsats Vi

Detaljer

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt

Fagspesifikk innledning - sykelig overvekt Prioriteringsveileder - Sykelig Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - sykelig Fagspesifikk innledning - sykelig Sykelig er en kompleks tilstand. Pasientgruppen er svært

Detaljer

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder

2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder 2-års oppfølging av psykose med debut i ungdomsalderen sammenlignet med psykose med debut i voksen alder Hans Langeveld, postdok. stip. Nettverk for klinisk psykoseforskning Helse-vest 1 Prosjektgruppe

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi

Videreutdanning i kognitiv idrettspsykologi www.kognitiv.no Revidert november 2015 Innledning Mål for utdanningen I kognitiv idrettspsykologi benyttes prinsipper fra en kognitiv atferdstilnærming i mental og fysisk trening. Målgruppe er utøvere

Detaljer

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner

Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner Legedelegerte sykepleierkonsultasjoner FSR-lederseminar Hege Svean Koksvik 1 Eular anbefalinger Implementering Praktisk gjennomføring og erfaring fra St. Olav 2 3 BAKGRUNN Sykepleierrollen er i forandring

Detaljer

Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen.

Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen. Presentasjon av Behandlingstilbud for personer med Overspisingslidelse Helse Bergen. 27.05.11. Spesialfysioterapeut Marit Nilsen Albertsen Psykolog Gro Myklebust Spesialsykepleier Signe Haugen Spesialist

Detaljer

Psykisk helse blant norske skolebarn i 1. 7. klasse målt med bruk av Teacher Report Form (TRF)

Psykisk helse blant norske skolebarn i 1. 7. klasse målt med bruk av Teacher Report Form (TRF) Psykisk helse blant norske skolebarn i 1. 7. klasse målt med bruk av Teacher Report Form (TRF) Hensikten med denne artikkelen er å presentere funn om forskjeller mellom grupper fra en norsk TRF-studie,

Detaljer

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal

Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes. Diabetesforskningskonferanse 16.nov 2012 Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Motivasjon for selvregulering hos voksne med type 2 diabetes 16.nov Førsteamanuensis Bjørg Oftedal Overordnet målsetning Utvikle kunnskaper om faktorer som kan være relatert til motivasjon for selvregulering

Detaljer

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD)

Grunnlaget for pilotprosjektet. Formål. Atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens (APSD) Intervensjon i sykehjem i stedet for innleggelse i sykehus av personer med atferdsmessige og psykologiske symptomer ved demens Pilotprosjekt om utadrettet virksomhet ved V. Norske kongress i aldersforskning

Detaljer

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning

Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Elektroniske verktøy for samhandling og brukermedvirkning Per Tømmer Leder utviklingsseksjonen Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Oslo universitetssykehus HF 29. September 2011 Utvikler

Detaljer

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog

Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Tilbudet for barn/unge med overvekt VALNESFJORD HELSESPORTSSENTER Ragnhild Gundersen, teamsjef Ann Katrin Høve Seljeås, spesialpedagog Valnesfjord Helsesportssenter En spesialistinstitusjon innen fysikalsk

Detaljer

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening

Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Ernæringsfysiolog Kari H. Bugge GRETE ROEDE AS Sunn livsstil ved diabetes - endring med mål og mening Hovedprinsippene bak Roede-metoden Hvordan motivere

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

InnvaDiab innvandrer diabetes

InnvaDiab innvandrer diabetes Fysiologi, psykologi, enkeltmennesket og folkehelse er alt mulig i et forskningsprosjekt? Benedikte Bjørge og Victoria Telle Hjellset UiO InnvaDiab innvandrer diabetes Bakgrunn T2D hos 28 % av kvinner

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Mot et hav av muligheter

Mot et hav av muligheter Arbeidsrettet rehabilitering og forskning hånd i hånd Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Emnekurs Sammensatte lidelser, 3. og 4. april 2013 Hanne Tenggren og Petter Borchgrevink, Agenda - ARR ved

Detaljer

NaKuHel som modell for samhandling Gunnar Tellnes

NaKuHel som modell for samhandling Gunnar Tellnes NaKuHel som modell for samhandling Gunnar Tellnes Avd. for samfunnnsmedisin, Universitetet i Oslo www.tellnes.info NaKuHel skaper trygge og trivelige lokalsamfunn Fellesskap og gode naturopplevelser gir

Detaljer

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40.

Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, tiltak nr. 40. Urolige spedbarn Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse og vurdering av tiltaket: Urolige spedbarn. I M. Martinussen (red), Ungsinn, Strøm, H. K. & Ulvund, S. E. (27.05.2014). Beskrivelse

Detaljer

Overvekt Utfordringer knyttet til individ og samfunn Lena Klasson

Overvekt Utfordringer knyttet til individ og samfunn Lena Klasson Overvekt Utfordringer knyttet til individ og samfunn Lena Klasson Regjeringens mål er å styrke befolkningens helse og redusere sosiale helseforskjeller. Dette innebærer at vi i tillegg til å arbeide for

Detaljer

Innhold. Introduksjon 24.04.2013. Opplæring av pasienter med inflammatorisk leddsykdom - mestring og effekt

Innhold. Introduksjon 24.04.2013. Opplæring av pasienter med inflammatorisk leddsykdom - mestring og effekt Opplæring av pasienter med inflammatorisk leddsykdom - mestring og effekt Presentasjon av doktorgradsprosjekt Kjersti Grønning, førsteamanuensis Avdeling for Sykepleierutdanningen (ASP) Høgskolen i Sør

Detaljer

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern Marit Sørensen Professor Anders Farholm Doktorgradsstipendiat Hva

Detaljer

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS)

Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) Avbrudd i immunmodulerende behandling; en multisenterstudie av pasienter med multippel sklerose (MS) UNN-Universitetssykehuset Nord-Norge St.Olavs hospital Trondheim Haukeland Universitetssykehus Rikshospitalet-

Detaljer

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST

PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST PSYKOTERAPI TIL ELDRE MED DEPRESJON OG ANGST Hvorfor og hvordan? Minna Hynninen Psykolog, PhD NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Det psykologiske fakultet, UiB 05.06.2013 Agenda Hvorfor psykoterapi

Detaljer

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1

Sosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1 Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for

Detaljer

Sammen for bedre livskvalitet

Sammen for bedre livskvalitet Sammen for bedre livskvalitet - Behandling av sykelig overvekt Barn og Unge En presentasjon av Evjeklinikkens behandlingstilbud Om Evjeklinikken Vi har spesialisert oss på behandling av sykelig overvekt

Detaljer

Vektreduksjon og endring av spisemønstre. Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO

Vektreduksjon og endring av spisemønstre. Hege Gade, Helsepedagog PhD, SSO Vektreduksjon og endring av spisemønstre 1 Vektendring: Ubalanse mellom kalorier inn og ut 2 Hva læres i en vektreduksjonsprosess? 3 Vaner: - automatiske atferdsrutiner som gjentas regelmessig - lærte

Detaljer

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten

Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Et forskningsprogram om muskelskjelettlidelser og fysioterapi i primærhelsetjenesten Nina K. Vøllestad Programmet er finansiert gjennom en bevilgning på kr 32 mill kr fra Samt gjennom bidrag fra institusjonene:

Detaljer

BEHANDLING AV DATASPILLAVHENGIGHET

BEHANDLING AV DATASPILLAVHENGIGHET BEHANDLING AV DATASPILLAVHENGIGHET Hamar, 18. juni 2014 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol Universitetet i Bergen DISPOSISJON Hvorfor fokusere på behandling av dataspillavhengighet? Utbredelse Negative

Detaljer

Kvalitetsmåling på årskonferansen

Kvalitetsmåling på årskonferansen Kvalitetsmåling på årskonferansen Seminar A: Kan kvalitet måles? 11.20-12.15 Pasienterfaringer i Norge og Danmark 13.00-14.30 30-dagers overlevelse ved slag, hjerteinfarkt og lårhalsbrudd Plenumsforedrag:

Detaljer

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT

En god relasjon. - et grunnlaget for alt annet. Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT Foto: Colourbox En god relasjon - et grunnlaget for alt annet Oddbjørn Løndal Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU Nord) Helsefakultetet, UiT For barnehabiliteringen, UNN Fyrhuset, 13. oktober

Detaljer

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme

Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme 1 Forebygging av koronar hjertesykdom ved barnefedme Arnt Erik Tjønna PhD, Forsker Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk NTNU Regionalt senter for sykelig overvekt, St. Olavs hospital 2 3 (Ebbeling

Detaljer

Kurs i Stressmestring

Kurs i Stressmestring Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer?

Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Hvordan kan vi bidra til å styrke pasientens evne til mestring av livet med langvarige helseutfordringer? Eli Nordskar, rådgiver/psykomotorisk fysioterapeut Lærings- og mestringssenteret (LMS) UNN Tromsø

Detaljer

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112

Nord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112 Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår

Detaljer

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes

Kost, fysisk aktivitet og vektreduksjon er hjørnestener i behandlingen av diabetes Diabetesforum213-FS3-Kirsti Bjerkan Norsk kosthold for behandling av diabetes Anne-Marie Aas, kl. ernæringsfysiolog og phd Kirsti Bjerkan, kl. ernæringsfysiolog og helse- og treningspedagog Oslo universitetssykehus

Detaljer

Kropp og selvfølelse

Kropp og selvfølelse Universitetssykehuset Nord-Norge HF Psykiatrisk forsknings- og utviklingsavdeling Kropp og selvfølelse 3 semesters utdanningsprogram om SPISEFORSTYRRELSER Målgruppe: Kompetanseprogrammet er tverrfaglig

Detaljer

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter

Hysnes Helsefort. Mot et hav av muligheter Hysnes Helsefort Mot et hav av muligheter Hysnesprosjektet Mottakspoliklinikk Hysnes Helsefort Planlagt agenda Bakgrunn for Hysnes Helsefort 2,5 millioner er i arbeidsfør alder 900 000 står utenfor arbeidslivet

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL

Spiseforstyrrelser. Eating disorder BOKMÅL Spiseforstyrrelser Eating disorder BOKMÅL Hva er en spiseforstyrrelse? Tre typer spiseforstyrrelser Går tanker, følelser og handlinger i forhold til mat, kropp og vekt ut over livskvaliteten og hverdagen

Detaljer

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser

Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved psykoselidelser www.kognitiv.no Revidert november 2015 Mål for utdanningen Deltakerne skal tilegne seg teoretisk kunnskap og praktisk kompetanse innenfor

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl og Katrin G. Brubakk Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 12.12.2014

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser

Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Barn og ungdom med spiseforstyrrelser Hvem gjør /bør gjøre hva når og hvorfor Hanne Nordheim Reitan overlege BUP avd / ÅBUK Disposisjon -Hva er spiseforstyrrelse -Hvor mye grunn til bekymring -Hvem fanger

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode

Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Introduksjon til Parent Management Training, Oregonmodellen (PMTO) som behandlingsmetode Atferdssenterets 8. nasjonale fagkonferanse 4-5. november 2008 Oslo Kongressenter Bjørn R Austeid og Edgar Jørgensen

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike

- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Endring av vaner - Nimi-modellen -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Behandling av sykelig overvekt. - Offentlig avtale med Helse SørØst siden januar 2006 (behandlet ca 1600

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II

Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4064 Klinisk psykologi II Faglig kontakt under eksamen: Hans Nordahl Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 24.5.2013 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer