Tariffoppgjøret I denne første avisa for NTF-klubbene i spedisjonsbransjen finner du følgende innhold:

Transkript

1

2 Tariffoppgjøret 2010 I denne første avisa for NTF-klubbene i spedisjonsbransjen finner du følgende innhold: Leder: En felles spedisjonsavis for tariffoppgjøret 2010 side 3-4 Vi har streika for dette før Tollpost 1977 side 5 Våre krav ved årets oppgjør: Vi krever faste ansettelser! side 6-7 Omfangsbestemmelser side 8 Lønn side 9 Brudd i forhandlingene på Schenkeravtalen side 10 Den beste arbeidsgiver side Huskeliste før streik side 14 Varm vinter i DHL side 15 Hva er egentlig nytt? side 16 Streikebryteri side 17 Linjegods 1976 side mai side 19 På overtid side 20 Oversikt over kravene side 21 Leder: En felles avis

3 for tariffoppgjøret 2010 Dette var utgangspunktet som avgjorde at noen av de lokale klubben bevilget penger slik at vi kan trykke denne avisa. Avisa er stort sett lagd på dugnad av lokale tillitsvalgte som har brukt av sin fritid for å belyse de kravene som vi stiller i tariffoppgjøret. Jeg vil derfor rette en stor takk til alle de som har bidratt med stort eller smått. Uten deres innsats så hadde vi aldri kunnet gitt ut en avis med den kvaliteten vi selv synes den har. Om vi lykkes med å skape debatt og interesse med denne avisa så vil vi forsøke å gjøre dette mer permanent med et par utgivelser i året. De spørsmål som tas opp i tariffoppgjøret er grunnleggende for at vi skal sikre lik konkurranse mellom bedriftene vi alle jobber for, uten at de bedriftene som bevisst ikke følger loven skal ha et konkurransefortrinn. Flere bedriftsledere innenfor vår bransje har gitt klart utrykk for at de har en interesse av like vilkår og at bransjen tar et oppgjør med ulovlige midlertidige ansettelser. Det samme gjelder omfang og bruken av sjåfører som billig arbeidskraft. Ved å stille de kravene vi har overfor vår motpart mener vi at vi kan ta et samlet oppgjør med bedrifter som spekulerer i å bryte loven. Vi mener at de bedriftene som bryter loven om midlertidig ansettelse spekulerer i de små mulighetene det er for å bli tatt. Slik kan det ikke fortsette. I 2009 var det ca 15 % midlertidig ansatte i Europa. Dette er for lite mener flere partier på høyresiden. TV 2 rapporterer at Høyres landsmøte har gått inn for å utvide adgangen til bruk av midlertidige ansettelser. De vil altså ta omkamp på en av de store arbeidsmiljøsakene fra 2005 hvor en samlet fagbevegelse og venstreside mobiliserte for arbeidstakerrettigheter og mot høyresidens rasering av Arbeidsmiljøloven. Andelen vikarer i arbeid totalt gikk ned i 2009 i forhold til 2008 i følge SSB, og grunnene til det er rimelig enkel å forestille seg. Det er lett å kvitte seg med arbeidere som ikke har en fast arbeidskontrakt med det firma man jobber for. Det er de unge som er de store taperne i av midlertidigheten. Det viser tallene klart: I 2009 er 12,5 % av de mellom år midlertidige. For de mellom år er tallet 24,7 %. Historien gjentar seg. 1992: Tollpost-klubben i Oslo streiket i 2 uker mot de mange tilkallingsvikarene 1993: Klubben på SAS-hotellet i Oslo streiket i to uker for kravet om faste jobber Resultatet ble at Stortinget strammet inn AML 58A om midlertidige ansettelser 1994: 950 medlemmer i spedisjon streiket mot korttidsansettelser, deltid og delte skift 2000: Forbudet mot utleie av arbeidskraft ble opphevet etter forslag fra Blaalid-utvalget som var nedsatt av Bondevik-regjeringa. Forslaget fikk LO-ledelsens støtte 2004: LO streiket mot den borgerlige regjeringas forsøk på å uthule bestemmelsene om midlertidige ansettelser 2005: Den rødgrønne regjeringa ble valgt og reverserte alle vedtak i den tidligere borgerlige regjeringa som åpnet for mer fleksibilitet Situasjonen i Sverige Sjokoladefabrikken Marabou i Sverige sa opp 130 ansatte pga. arbeidsmangel. To uker etter fikk en håndplukket del av de oppsagte tilbake jobbene, men da gjennom et bemanningsselskap.

4 Fem år etter behandles oppsigelsene fortsatt i arbeidsretten. Midlertidige jobber skaper utrygghet Ifølge LO er det om lag arbeidstakere som har midlertidige jobber i Norge. - Vi kan ikke akseptere at samfunnet er delt i et A- og B-lag. Midlertidige ansatte har ofte ikke de samme lønns- og arbeidsforhold, og uten fast jobb er det vanskelig å få lån i banken, sier Flåthen. Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) sier i en kommentar at det først og fremst er praksis som må strammes inn. -Vi skal sikre de bestemmelsene vi har i arbeidsmiljøloven. I offentlig sektor må vi bidra til at flere får fast ansettelse. Midlertidige jobber skaper utrygghet for de ansatte. Derfor må vi se på hvordan arbeidsgiveransvaret i det offentlige praktiseres, sier statsministeren. Spørsmålet er vel når bestemmelsene i loven skal sikres? Vi tar ansvar får våre tariffavtaler i dette oppgjøret. Hvem tar seg av resten? Vår mekling er den mai og da får vi svar på om våre arbeidsgivere også har samme ønske om en seriøs bransje. Dag Tønder Leder av Bransjerådet for spedisjon.

5 Vi har streika for dette før Tollpost 1977: En times streik FOR flere fast ansatte MOT avvising av søkere på politisk grunnlag og MOT bedriftens brudd på Arbeidsmiljøloven og tariffoverenskomsten. STREIKEN VARER FRA KL 1400 TIL KL Helt fra starten måtte den nye transportarbeiderklubben reise kamp mot den nærmest konstante underbemanninga ved Tollpost Globe terminalen på Veisporet i Bispegata. Godsmengden økte stadig, og ut over høsten 1977 akselererte økningen i tonnasjen, uten en tilsvarende økning i bemanningen. Dette førte til stigende antall sjukmeldte og økende gjennomtrekk blant arbeiderne. I slutten av september fatta klubben er vedtak der den pekte på at folk hadde jobba hardere enn de kunne klare over en lengre periode: i det siste har det vært sånn at 3 mann har gjort 5 manns jobb eller 4 mann har gjort 6 manns jobb eller 4 mann har gjort 5 manns jobb eller 1 mann har gjort 2 manns jobb. Vårt klare krav er at det blir ansatt minst 18 faste i tillegg til dem vi er nå, innen 15. Oktober. Hvis dette ikke skjer ser vi oss nødt til å vurdere eventuelle aksjoner for å få kravet gjennomført. To dager etter fristens utløp mangla fortsatt 13 nye ansatte. Og godsmengden fortsatte å øke. Klubben vedtok da å gå til en times sit-down-streik dagen etter. Aksjonen førte til en betraktelig forbedring. Innen høsten var omme økte bemanninga til flere enn det bedriften mente var nødvendig. Fra Harald Berntsens 25-års jubileumsbok for Transportarbeiderklubben ved DFDS Fra dagarbeider til fagarbeider.

6 Slutt på sosial dumping Våre krav i tariffoppgjøret er retta mot en bransje som bryter loven. Flere bedrifter jobber målretta imot arbeidsmiljøloven og nekter sine arbeidere en rett de helt klart har: Retten til å være fast ansatt. Dette krever vi: Bedrifter må avtale bruk av innleid arbeidskraft og midlertidige ansettelser med tillitsvalgte. Det vises til Aml Midlertidig ansettelse. Tillitsvalgte skal ha innsynsrett i avtaler mellom bedrift og bemanningsbyrå. Innleide vikarer fra bemanningsbyråer skal gå på den gjeldende tariffavtalen hos bedriften de er leid inn til. Disse krava, sammen med en omfangsbestemmelse vil i enhver sunn bransje være en selvfølgelighet, men for vår bransje må vi nå sikre at vi har flere midler for å få til et arbeidsliv som holder en norsk standard. Utstrakt brudd på loven Vi har en rekke eksempler på at arbeidsgiverne forsøker å presse arbeidstakere til å akseptere dårligere betingelser enn loven tilsier. Brudd på loven gjøres på flere måter. Det største problemet er rekruttering fra vikarbyråer. Vikaren skulle vært fast, men går på 14-dagers kontrakter som blir fornyet via mail og sms om vikaren skikker seg. Om han organiserer seg, kommer med kritiske spørsmål eller i tillegg krever fast ansettelse kanskje etter flere år som vikar, får det ofte store konsekvenser for han eller henne. Andre måter er å gi den ansatte kontrakt på for eksempel 4 til 6 timer daglig. Selv om han jobber 8 eller flere timer hver dag så får han ikke kontrakt på full stilling. Om han tar opp dette og ber eller krever å få en riktig kontrakt så. Ja, da blir det jobb kun de timene som kontrakten sier. Bedrifter som bruker en slik utpressing kan sammenlignes med en mafia som sitter med all makt overfor sitt offer. Hvordan kan dette være mulig? Skal vi sitte stille å se på at bedrifter som dette får lov til å fare fram som de vil? Skal ikke loven og kanskje til og med Arbeidstilsynet beskytte oss mot sånne forhold? Jeg skulle ønske det var noen som kunne jobbe for å kvitte seg med slike forhold, men faktum er at det kun er fagforeninger og deres medlemmer som gjør det.

7 Hva er nytt nå som gjør at vi må kreve endringer? Først og fremst er det bedrifter som ikke lenger respekterer arbeidslivets spilleregler. At LTL, som er NHO- avdelingen som våre arbeidsgivere er medlem av forsvarer disse bedriftene gjør det ennå klarere at vi kan alle vente oss verre forhold om vi ikke får til en endring nå. De bedriftene som faktisk følger spillereglene kommer til å følge etter om vi ikke krever en forandring. Mangelfull avtale for bemanningsbransjen For det andre har vi en ny avtale for bemanningsbransjen. Den er svak og uklar og vi mener at å kreve klare premisser i vår tariffavtale for denne bransjen må til før vi kan anbefale årets tariffoppgjør for medlemmene Nylig inngikk LO og NHO en overenskomst for bemanningsbransjen, etter årelange forhandlinger. For LO har det vært en prioritert sak å få avtaleverk i sektoren, som har vært beskrevet som et «tarifftomt rom». Nå kan det vise seg at avtalen har store svakheter. - Totalt sett er dette for svakt, men det var så langt vi fikk NHO, sier leder i Transportarbeiderforbundet Roger Hansen, til Klassekampen. - Formuleringen om lønn er for dårlig, og kan åpne for spekulering der det er dårlige arbeidsgivere og svak organisering. Er det bra nok? Nei sier vi. Samme lønn, arbeidstid og andre rettigheter skal gjelde for vikarer fra bemanningsbransjen som for oss. Vi har fått nok av at bedriftene bryter lover og driver aktiv sosial dumping. Omfangsbestemmelse En omfangsbestemmelse er enkelt forklart en tekst som sier hvem og hvilket arbeid en tariffavtale skal gjelde for. Stort sett alle tariffavtaler har en. Ikke så vanskelig å forstå. Når man lager en tariffavtale som regulerer lønn, arbeidstid osv bør man jo avklare hvem og hvilket arbeid den tariffen skal gjelde for. Ikke for vår avtale. Arbeidsgiverne har nektet i tariffoppgjør i snart 10 år, kanskje til og med lenger enn det. Hvorfor er det så vanskelig å avklare hvor Speditørtariffen skal gjelde? Vil en slik bestemmelse være en katastrofe for bedriftene. Nei, det vil den ikke, men den vil avklare forhold som arbeidsgiverne utnytter i dag. Sjåfører som skal ha hviletid, kan jobbe gratis eller til en mye lavere lønn på terminalene mens deres biler blir lasta eller lossa. Tariffoppgjør handler ikke bare om penger, men også om å skape et rettferdig arbeidsliv ved å forbedre tariffavtalen. Det hjelper ikke med høye tillegg om vi mister retten til å være fast ansatt eller om midlertidig ansatte eller innleide ikke også har like vilkår. Da vil vi måtte konkurrere på lønn med de midlertidige som ikke har noen mulighet til å påvirke sin egen lønn, men må ta til takke med de vilkår som bedriften som leier inn og som bemanningsbyrået har blitt enige om. Et slikt system bidrar til lønnsdumping og en forverring av arbeidsvilkårene til oss alle. Det vil vi kjempe imot!

8 Dag Tønder, leder for bransjerådet for spedisjon, NTF Omfangsbestemmelser Et absolutt krav til årets tariffoppgjør Gammelt krav Omfangsbestemmelser er ikke et nytt krav. Det har vært reist ved flere tariffoppgjør den siste tida, og er konsekvent avvist fra arbeidsgiversida. Bakgrunnen for kravet er at terminalarbeiderene ser at når andre aktører kommer inn på terminalene og utfører arbeid som normalt ligger under terminalarbeiderens ansvarsområde har det uønskede følger. Og kan medføre store konsekvenser på flere områder. Terminalarbeid er et fag I forhold til terminalarbeiderfaget undergraver involvering av kontorister, sjåfører og andre yrkesgrupper i drifta fagarbeiderstatusen til terminalarbeiderne. Terminalarbeiderfaget må respekteres på samme måte som man respekterer de ulike faggruppene på en byggeplass. Det er ingen rørleggere som legger opp det elektriske anlegget i et bygg og ingen snekkere som monterer sanitæranleggene eller legger vannrør. Slik må det også være på terminalene. Sjåførene skal kjøre lastebil og kontorister er funksjonærer som skal utføre administrative oppgaver. Dersom omfanget av arbeid som utføres av andre enn terminalarbeiderene fortsetter, eller øker, vil faste heltidsstillinger, lønns og arbeidsvilkår settes under press. Dette kan vi ikke akseptere. Vi må kreve at arbeidsgiverne viser respekt for terminalarbeideren og terminalarbeiderfaget. Vi må gjenerobre arbeidsplassen vår, og ikke la arbeidsgiverne presse andre yrkesgrupper til å utføre våre jobber. Sjåfører skal kjøre I forhold til sjåførene som blir tvunget til å ha ansvar for lossing og lasting, innhenting, omlasting og andre ting i tillegg til at de skal kjøre hele natta, medfører dette en betydelig risikofaktor. Ingen er tjent med at vi har utslitte sjåfører som skal manøvrere et 60 tonns vogntog på veinettet. Selv dette ser arbeidsgiverne bort fra. Den andre sida av saken er etter min mening den transportøkonomiske sida. Når en sjåfør jobber på terminalen, står bilen stille. Og inntekter på transporten kommer gjerne når bilen er i trafikk og ikke når den står stille. Og det gjør den så lenge sjåføren er opptatt med arbeidsoppgaver på terminalen. Derfor mener jeg at kravet om omfangsbestemmelser også er et bidrag til å gjøre terminalene mer effektive og rasjonelle i drifta. Arbeidsgiverne vil ikke I forhold til funksjonærene som deltar i drifta på terminalen, så kan man jo spørre seg om kontorsida kanskje er i overkant godt bemannet, og terminalen underbemannet. Omfangsbestemmelser er som sagt reist ved flere tariffoppgjør. Det har vært et samarbeidsprosjekt mellom bransjerådet og arbeidsgiverne for å utrede behov for omfangsbestemmelser, uten at dette har ført til noen innrømmelser fra motparten. Arbeidsgiverne har etter min menig hatt god tid til å tilpasse drifta på terminalene i tråd med kravet om omfangsbestemmelser. Men dette har ikke skjedd. De har tvert imot valgt å se helt bort fra det og fortsetter å undergrave arbeidsplassene med mer bruk av sjåfører og midlertidig ansatte. Det må være bedriftens egne ansatte terminalarbeidere som utfører og har kontroll på drifta på terminalene. Så derfor må dette kravet reises med full tyngde og gjerne med kamp om arbeidsgiverne denne gang ikke bøyer av. Svein Thomassen leder av Landsutvalget for NTF -organiserte i Bring Logistikk.

9 Lønn Samtidig som vi ønsker å prioritere prinsipielle krav ved tariffoppgjøret neste år vi vil understreke at lavlønnsgruppene må få et skikkelig lønnsløft. Om industriarbeiderlønn skal være malen så må vi se på de forskjellene som er der i dag. NHO og LO har beregnet at gjennomsnittlig timelønn inklusiv bonus for industriarbeidere (37,5 timers uke) uten ubekvemstillegg per 1. oktober 2009 er kr. 177,08 pr. time. Minstelønn for spedisjon før oppgjøret i 2010 er på kr 144,53 per time etter minstelønnsregulering. Det er en forskjell på 32,55 pr. time og i året. Arbeidsgiverne vil gjerne at vi skal bruke gjennomsnittslønn på hele vårt område ansatte er grunnlaget for statistikken og deres gjennomsnittslønn i følge SSB er på 166,05 pr time. Det er fortsatt en forskjell på 11,05 kroner pr. time opp til industriarbeiderlønn og i året. Denne forskjellen er ennå større for Schenkeravtalen som ikke har en reguleringsbestemmelse. Schenker har en minstelønn på 142,65 pr time (37,5 timers uke) Forskjellen mellom gjennomsnittlig timelønn inklusiv bonus for industriarbeidere er her ennå større. (se faktaboks under) Vi lever av våre tillegg på en stadig mer ubekvem arbeidstid, mens timelønn vår fortsatt er alt for lav. Et høyt generelt kronetillegg er derfor nødvendig om vi skal sikre fortsatt rekruttering til yrket og samtidig ta hensyn til medlemmene på mindre og mellomstore bedrifter som stort sett aldri får lokale tillegg. En lønn å leve av rett og slett. Fakta Område Pr time 37,5 pr uke Differanse pr.time Differanse pr år Industriarbeider uten ubekvemstillegg 177, Schenker 142,65 34, Speditør 144,53* pr , Gjennomsnitt på området 166,05 11, Norsk Transportarbeiderforbund organiserer de som arbeider på transporterminalene (spedisjon). Forbundet har ca 2000 medlemmer innen denne sektoren - fordelt på to landsomfattende tariffavtaler med NHO/Logistikk- og Transportindustriens Landsforening (LTL). Den største tariffavtalen er Speditørtariffen. Den andre er en bedriftsavtale med Schenker. Begge avtaler har garanterte minstelønnssatser og lokal forhandlingsrett. Sektoren omfatter også Transportarbeiderforbundets medlemmer i Bring Logistics

10 Brudd i forhandlingene på Schenker- og speditøravtalen Forhandlingsutvalgene for begge avtalene forhandlet i to dager sammen. Vi tok bruddet i begge overenskomstene etter at det ikke var noe fremdrift i forhandlingene. Vi brukte tiden i forhandlingene på våre to viktigste krav. Det ene er at vi krevde inn omfangsbestemmelser i begge tariffavtalene. Dette er et krav vi har fremmet også ved tidligere tariffoppgjør. Omfangsbestemmelser er en beskrivelse av dagens virkeområde, bedriftstype og arbeidsoppgaver. Det er viktig fordi vi ønsker å verne om det som er faget vårt. Særlig også etter at vi fikk fagarbeiderstatus i bransjen. Det er vi transportarbeidere som skal utføre dette arbeidet på terminalene. Arbeidsgiverne kunne ikke akseptere dette i den form som vår formulering var. Som en informasjon kan også nevnes at slike omfangsbestemmelser er helt vanlig i andre tariffavtaler/bransjer i norsk næringsliv. Det andre viktige kravet var at vi ønsket forpliktende formuleringer i tariffavtalene om bruk av vikarer, midlertidig ansatte og innleid arbeidskraft. Selv om vi har rimelig god kontroll på dette i Schenker erfarer vi at enkelte andre konkurrenter i bransjen bryter arbeidsmiljøloven på dette området. Der finnes det terminaler som har en betydelig del av de totalansatte på midlertidige kontrakter i strid med loven. I tillegg brukes det vikarbyråer uten enighet og drøftelser med de tillitsvalgte hvor det betales betydelig dårligere lønn enn det som er tarifflønn på bedriften de er innleid til. Dette er sosial dumping i stor stil. Vi ser for oss at denne problematikken fort kan ramme oss i Schenker også. Arbeidsgiverne ønsket ikke formuleringer i tariffavtalen på noen av disse to kravene. Fra arbeidsgiverne ble det fremmet krav om utvida rammer for forskjøvet arbeidstid (05.00 til 21.00) i så stor skala at arbeid på to-skift blir overflødig. Ett annet krav var innføring av helgearbeid med styringsrett. I tillegg ønsket de og fjerne den formuleringen som krever lokal enighet ved innføring av skift og forskjøvet arbeidstid på samme terminal. Dette er naturligvis helt uakseptabelt for oss. Vi kom aldri så langt at vi diskuterte kronekrav i forhandlingene. Dermed var bruddet et faktum, og det må søkes hjelp hos meklingsmann. Tiden for mekling er berammet til den 13. og 14. mai. I praksis kan en streik hos oss være en realitet fra lørdag den15. mai. Landsutvalget i Schenker ser på streikefaren som meget stor! Geir Traaholt, klubbleder Schenkerklubben Alnabru

11 Den beste arbeidsgiver DHL Supply Chains avdeling på Ulven har benyttet seg av innleid arbeidskraft i mange år. Begrunnelsen fra bedriftens side har variert mellom sesongsvingninger, fleksibilitet og usikker ordreinngang. Det som ikke er usikkert er at bedriften konsekvent bryter Arbeidsmiljølovens paragrafer som skal regulere bruken av innleie av arbeidskraft og midlertidige ansettelser. Ett skritt fram - to tilbake Klubben har i de to siste årene brukt mye tid på problemet knytta til midlertidig ansettelser. Og har hatt flere møter der bemanning og innleie har vært tema. I første omgang var det innleide selv som tok kontakt med klubben og spurte om mulighetene for fast arbeid. Klubben kalte inn til drøftelser og krevde faste ansettelser for alle som hadde vært der mer enn tre måneder. Denne avtalen sa ledelsen opp etter en måneds tid da de ikke hadde tenkt at den skulle gjelde for evig og alltid. Noen fikk allikevel fast jobb på bakgrunn av den avtalen. Men gleden ble kortvarig da bedriften fortsetter å leie inn folk fra ulike bemanningsbyråer. "Den beste arbeidsgiver" Jobzone sier på sine nettsider at de har som visjon "å være den beste arbeidsgiver". Visjoner er vel og bra men det er virkeligheten til de ansatte som betyr noe. Å si opp folk pr SMS er kanskje ikke en del av visjonen, men det er virkeligheten. Det er en virkelighet med dårligere lønns- og arbeidsforhold enn faste ansatte. Det er en virkelighet hvor 14 dagers kontrakter er hva du har å forholde deg til. (Prøv å få lån i banken med den arbeidskontrakten i hånda). Det er en virkelighet hvor det blir stilt andre krav til deg som innleid enn hva som blir stilt til de faste ansatte. I tillegg stiller enkelte bemanningsbyrå husrom til rådighet. Husleia trekkes fra lønna og leieavtalen avsluttes med arbeidsoppdraget. Du er i aller høyeste grad prisgitt arbeidsgiver, det gjelder å gjøre ham/henne til lags om du vil beholde arbeid og hjem. En som tidligere var DHL-ansatt spurte bemanningsbyrået hvilke forandringer det ville ha for ham at nå ble ansatt hos dem. Det ble sagt at det ikke innbar store forandringer, bortsett fra at han ville få arbeidstøy fra bemanningsbyrået. Men virkeligheten er at alt forandret seg bortsett fra arbeidstøyet. Lønna ble dårligere, akkordsatsene lavere og mer usikre arbeidstider. Hva er sesongsvingninger? Hvorfor benytter bedriften seg av midlertidige ansettelser og innleid arbeidskraft? På min arbeidsplass er det ikke snakk om en eller to ulovlige vikarer. I de siste tre årene har antall innleide utgjort om lag 35 årsverk. Sesong sier ledelsen, og mener det er bedre med en buffer av innleide, enn at folk får fyken pga sesongsvingninger. Men vi har ikke sesongsvingninger og beviset hevder vi, ligger i at bruken av innleide er forholdsvis jevn over hele året. Vi er et varelager for i hovedsak vin og sprit. Vi er lagerarbeidere - ikke bærplukkere! Det har blitt sagt at om det ikke hadde vært for det fine været så hadde vi ikke hatt innleide på jobb. Det synes å være ønskesituasjonen for bedriften. Sjefen står opp om morran, ser over ordreboka, sjekker været, for så å ringe etter folk. Færrest mulig i fast arbeid. Alle på ringevakt.

12 Sesongarbeidere ikke fagutdanna terminalarbeidere. Innsparinger Vi tjener ikke penger og så oss nødt til å gjøre noen grep. Klubben øker bedriftens utgifter ved å kreve faste ansettelser. Men skal det være slik at aksjeeiernes krav om bedre inntjening skal bety at vi må slakke på våre krav? Absolutt ikke! Om en bedrift ikke kan få bedriften til å gå rundt på lovlig vis har den kanskje ikke livets rett. Går tillitsvalgte med på argumentasjon av den typen er vi ferdige som fagforeningsklubb. Hvis vi må gå ned i lønn, er det ikke liv laga for fabrikken. Hvis vi må gå på minstelønn, så får de heller spikre igjen her. Dette sa klubbleder Trond Leistad ved Draka, etter at nederlandske eiere, på tross av overskudd, foreslo lønnskutt eller nedleggelse. Fleksibilitetens pris En undersøkelse blant 1000 bedrifter i Frankrike viste at midlertidige ansettelser var det mest populære fleksibiliseringstiltaket. Det er den velsignete fleksibiliteten som gjør bedriftseiere blanke i øya. Sammen med sine ideologiske venner som snakker varmt om at vi trenger flere, ikke færre, midlertidige ansettelser i Norge. En undersøkelse blant arbeidsgivere utført av London Metropolitan University viste tydelig hva som er fordelen med de midlertidige. Hvis en ikke er god nok i jobben eller skaper problemer, kan bemanningsbyrået raskt finne en erstatter Hvis de ikke er lydige eller gjør dårlig jobb, kan de byttes ut. De ønsket seg arbeidere som ikke var kresne og som ikke var så nøye med når på døgnet oppdraget skulle utføres. Konkurransen i markedet er så hard at vi trenger fleksibiliteten for å vinne sies det. Men fleksibiliteten koster, og den prisen er det de midlertidig ansatte som betaler. En undersøkelse fra Arbetslivsinstitutet fra Sverige sier at den største påkjenninga for de midlertidige ansatte er den økonomiske usikkerheten. I tillegg har de høyere risiko for psykiske og fysiske lidelser. Crime does pay Arbeidsmiljøloven skal beskytte oss mot slike forhold, men den er ikke god nok. Når DHL Supply Chain ustraffet kan bryte lovens paragrafer uten at det får konsekvenser må noe gjøres. Når en innleid personlig må kjøre sak mot bedriften med krav om fast ansettelse og hevde ulovlig midlertidig ansettelse, er det svært liten sjanse for at det vil skje. Det krever mye å forfølge en slik sak. Fordi det vil bety at oppdragene stanser opp og han/hun blir sannsynligvis sett på med negative øyne hos innleiebedriften. Heldigvis har en av våre vikarer tatt det skrittet. En dom vil ha mye å si prinsipielt, men vi kan ikke være avhengige av at vikarer er villige til å legge hodet på huggestabben. Bedrifter må straffes om de benytter seg av midlertidige ansettelser som ikke faller inn under bestemmelsene i AML 14-9.

13 Statistisk Sentralbyrå tall for 4. kvartal 2009 viser at 4,6 % av alle sysselsatte i transport/lager er midlertidige ansatte. Av NHO Service tall kan man lese at vår bransje utgjør 12,5 % av bemanningsbransjens solgte timer. (Se figur) Bemanningsbyråbransjen har vokst etter lovendringen i Og det er ingenting som tyder på at innleie av arbeidskraft vil reduseres. Vi krever faste ansettelser og like arbeidsvilkår for alle. Det er en absolutt nødvendighet at vi slår ring om de rettigheter fagbevegelsen har kjempa fram. Monica Nkechi Okpe Klubbleder, DHL Supply Chain, avdeling Ulven Midlertidig ansettelse (1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås: a)når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i virksomheten, b)for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat), c)for praksisarbeid, d)deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med Arbeids og velferdsetaten, e) for idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og andre ledere innen den organiserte idretten Statistisk Sentralbyrå: Midlertidig ansatte år etter næring (AKU). I prosent av alle ansatte Årsgjennomsnitt Næring Midlertidig ansatte i alt 3. kvartal kvartal 1. kvartal 2. kvartal. 3. kvartal 4. kvartal 9,0 8,1 9,4 8,2 7,6 8,1 8,6 7,9 Transport og lager 5,1 4,7 5,6 5,1 3,8 4,4 6,0 4,6

14 Huskeliste før streik I skrivende stund er det brudd i forhandlingene mellom oss og motparten. Vi setter derfor opp en punktliste som DU som medlem, altså ikke bare klubblederen din, skal kunne svare på i god tid før kvelden 12. mai: Hvem sitter i streikekomiteen? Har dere laget retningslinjer ved streik med ledelsen? Tror dine arbeidskamerater at det vil bli streikebryteri ved streik hos dere? Har streikekomiteen laget et godt system som sikrer at du får den informasjonen du trenger i en streikesituasjon? Skal dere ha streikebrakke, campingvogn, partytelt, parasoll eller lignende på streikevakt? Vet du hva du får i streikebidrag? Hva skal de uorganiserte gjøre under streik? Hva er kravene vi stiller? Hvorfor ble det brudd? Finnes det NTF - spedisjonsklubber i området dere kan hjelpe hvis de har streikebryteri? Kommer noen fra din klubb til å besøke streikevakter som streiker for våre krav hvis dere ikke er tatt ut i streik? Kontakt din forening eller bransjeråd. Kontakt info finner du på Hvem jobber du for i en streikesituasjon? Når du er i streik får du lønna de fra Norsk Transportarbeiderforbund. I utgangspunktet betyr det at du skal være på streikevakt like lenge som du normalt hadde kommet til å ha vært på jobb. I en streikesituasjon der ledelsen på din bedrift er intelligente (eller redde) nok til å holde stengt, er det naturlig at de fleste av dere drar og besøker andre som trenger hjelp. Ta kontakt med deres lokale forening eller bransjerådet om dere trenger hjelp eller vil hjelpe andre klubber. Utover i streiken har alle streikebrytere blitt borte, og det meste av jobben er gjort. Da må streikekomiteen, med støtte fra forening og forbund bestemme aktivitetsnivået. Klubbmøter på streikevakt, innsamlingsaksjon, informasjonskampanje, demonstrasjonstog, pølsefest etc. er naturlige aktiviteter i tillegg til vanlig streikevakt - jobbing. Desto flere i din klubb som ikke tror det blir streik, desto viktigere er det at dere er godt forberedt! La oss slippe og høre: Ooops, hva gjør vi nå? Solidaritet Under en streik er det helt åpenbart vi streiker for våre felles krav. Det betyr at de streikende har mindre lønn enn andre medlemmer som ikke er i streik. Siden vi i spedisjon nå har en felles kravliste vi kanskje må streike for, er det naturlig at de som har klubbkasser gir betydelige bidrag til streikende. I forlengelsen av dette tariffoppgjøret forventer vi at flere klubber oppretter klubbkasse, der hvert medlem betaler et prosenttrekk, for eksempel 0,3 % av brutto lønn i måneden. Det du sitter med i handa nå er et produkt av at mange for mange år sida laga klubbkasser, derfor kunne vi nå kaste inn en del tusenlapper og lage denne avisa.

15 Varm vinter i DHL Express Norge sier opp 76 personer i Norge. Denne presseoverskriften ble kunngjort i norsk media. Kort fortalt skal nå DHL Express Norge legge om sin drift og gå tilbake til sin "gamle" driftsform i Express-konseptet. Firmaet drev før i tiden kun med pakker og flyfraktgods, men med sammenslåingen med Danzas Norge bar det i full fart inn i stykkgods- og partiproblematikken i hele Europa. Dette har ifølge våre eiere ikke hatt den inntjeningsøkning de forventet skulle komme. Vi har opplevd en beinhard konkurranse med Schenker, Tollpost og Nor Cargo under hele prosessen. Mye kan sies om den prosessen firmaet har vært igjennom de siste 10 åra, men en ting har gått som en rød tråd, og det er den kompetanse og villighet til å stå på for å løse problemer ved "omstillingsprosesser". DHL tar riskene for deg. Da "finanskrisa" slo til, skjedde det fatale ting med DHL Express i USA. Det er på mange måter dette vi nå ser virkningen av i DHL Express. For å si det sånn, vi tapte store summer der borte...det ble rettet beinharde krav fra ledelsen i Tyskland, og alle land fikk klar beskjed om å "skjerpe inn" på alle plan. Etter hvert vokste det fram et krav fra våre eiere i Tyskland om å gå tilbake til det gamle DHL "i ny stil". Det kom derfor ikke som en bombe på noen at "omstillingen" ville medføre nedbemanning i Norge og øvrige Europa. Men at DHL Express solgte hele sin innland virksomhet i Frankrike og England kastet et gufs innover alle som jobber i DHL Norge. Året 2010 startet med klare krav fra ledelsen i DHL Express: 76 ærlige greie arbeidere blir "overflødige". Med en godsøkning på 20 prosent og 29 vikarer på Berger-terminalen ser vi fram til en varm og spennende senvinter og vår på DHL Berger. Prosjektet med omlegging av driftsmåte i DHL Express er nå inne i en meget følsom fase: Vi skal ta vare på våre kunder, ta vare på DHL's merkevare og viktigst av alt, ta vare på våre medlemmer og kjempe felles sak for å minimalisere antallet som blir "overflødige". Som før nevnt har vi 27 vikarer på Berger. Man trenger ikke akkurat å være synsk for å se at dette kladder stort i en nedbemanningssituasjon, og vi kjører kamp på dette. Siste ord er ikke sagt. Det vil alltid oppstå mange rykter om et selskap når nedbemanning og omstilling skjer. Men jeg ser på ingen måte DHL Express som et selskap som ligger nede med brukket rygg!!!! Vi har kampglød, kompetanse og glød til å kjempe videre i en beinhard bransje! Og klubben lever og kjemper videre! Med kameratslig hilsen Hilmar, klubbleder DHL på Berger.

16 Hva er egentlig nytt? New public management Bestemora di på anbud, stykkpris i helsevesenet, normerte sykemeldinger, hva er egentlig nytt med dette? Ikke noen ting, denne trenden har vart siden tidlig på 90 tallet, det startet egentlig før med oppmykingen av loven slik at vaktselskapene fikk lov til mer. Unnskyldningen var som den alltid er, at politiet skulle bruke ressursene på det de var best på. Det var seint på 70 tallet. I dag har vi fortsatt krise innenfor politiet. Så New Public Management er vel et misvisende navn på en mote som statlige byråkrater og politikere har hengt på så lenge nå at det ikke akkurat kan sies å være hverken moderne eller noe nytt lenger. Gammelt nytt Så har jeg blitt utfordret til å skrive litt om dette da, men hva skal jeg egentlig si om NPM? Det er jo et utslag av nyliberalisme men det er jo ikke noe nytt. På samme måte skiller vel ikke ny nazisme seg vesentlig fra gammel nazisme, det er samma møkka og ny innpakning som amerikanerne sier. Tar ikke ansvar Å overlate til marked, økonomi og grådighet de besluttingene som er avgjørende for om folk har det bra eller ikke er kanskje ikke så lurt. Der er etter min mening å sette ansvarsfraskrivelse inn i et system. Kanskje er det grunnen til at moderne politikere har hengt seg på denne moten, det gir dem behagelig lite ansvar og større mulighet for å bli valgt igjen. Det eneste som kan stoppe dem er at vi rett og slett ikke godtar at de gir økonomien eller markedet skylda for det de helst vil slippe å forholde seg til. Kjøttmarked Så når arbeidsmarkedet ikke fungerer bra for arbeidsfolk er det altså politikernes ansvar å få gjort noe med forholdene til arbeidsfolk. Når politiske ledere ikke makter eller tør å gjøre jobben sin er det opp til oss å få våre ledere til å høre og huske hva vi vil tåle. Mere sosial dumping og et kjøttmarked i arbeidslivet vil vi ikke ha! 1 mai og tariffoppgjør Vi gikk i første mai tog under parolen "Tarifflønn til vikarer nå! Slutt på sosial dumping" Hvis våre ledere kan forholde seg til dette, kan kanskje også politiske ledere forstå at vi ikke alltid kan skyve ansvaret over på konkurransen eller konkurrentene. Det finnes ikke konkurranser uten regler, da heter det krig. Derfor har vi et tariffoppgjør nå hvor vi er utfordret på våre prinsipper. Aksepterer vi menneskehandel bare det er mannfolk det er snakk om, eller setter vi grensen i tariffavtalen innafor spedisjon? Både ledere vanlige folk skjønner at det er grenser for hvor grenseløst og liberalt arbeidslivet kan være. Slik det er nå alminneliggjør vi de sosiale problemene som vi i Norge trodde vi hadde lagt bak oss. Det er vel ikke noe nytt og fint med det?? I dette tariffoppgjøret er vi klare til å kjempe for en nyskapende og positiv forandring til det bedre. Vi skal lære nye og gamle nordmenn at i Norge står retten til fast ansettelse sterkt, og vi kan kjempe for slike endringer med alle lovlige midler, og da nytter det. Vi vil ikke importere liberalistiske ideer og sosiale problemer fra Europa og vi sitter ikke med henda i fanget og venter til EU direktivet om mere vikarer blir tredd ned over øra på oss, selv om vi har en motpart (NHO/LTL) som gjerne venter på gutta fra Brussel. Geir Holst, nestleder i Bring Logistikk avdeling Oslo.

17 Streikebryteri er en betegnelse en streikende fagforening og deres medlemmer gjerne bruker når en person unnlater å følge fagforeningens vedtak om streik, eller tar arbeid i en stilling som han eller hun vet er rammet av streik. Arbeiderne søker å hindre streikebryteri ved å sette ut streikevakter som noterer hvem streikebryterne er. I mellomkrigstiden, men også før det, ble navnene gjerne offentliggjort i fagorganisasjonenes blader. Streikebrytere har blitt brukt av arbeidsgiverne for å vanskeliggjøre streikekampen. Ofte var dette ufaglært arbeidskraft. Streikebrytere ble også beskyttet av spesielle lover og av politiet. Arbeidsgiverne forsøkte også å grunnlegge egne streikebryterorganisasjoner. Av arbeidsgiverne har streikebrytere gjerne blitt kalt «arbeidsvillige». Streikebrytere har aldri vært populære blant fagorganiserte. Fra Wikipedia. Opp igjennom tidene har mange kjente politikere og forfattere omtalt streikebryteri. I arbeiderbevegelsen har streikebryteri uansett årsak vært symbolet på lavmål av moral. Vi bringer her det kanskje mest berømte utsagnet om dette temaet. Forfatteren Jack Londons Definition of a Strikebreaker I Plasserer streikebryteren i en lignelse om skapelsesberetningen: Da Vårherre var ferdig med sitt siste arbeide, ormen, padda og blodigla, var der enda materiale igjen til et vesen, en aldeles eiendommelig substans, og av dette skapte han streikebryteren: Et tobeint dyr med en sjel som ligner en korketrekker, hjerneskallen fylt med potetgrøt og ryggen er lagd av lim og gamle kalosjer. På det stedet hvor mennesket har hjertet, har streikebryteren bare en kjøttklump som inneholder alskens råttenskap. Når streikebryteren viser sig på gata, vender menneskene ryggen til ham, englene i himmelen gråter ved hans åsyn, og selveste Fanden stenger helvetes porter for ham. Judas Iskariot var en gentleman i sammenligning med streikebryteren, for han hadde dog så mange menneskelige følelser igjen at han gikk hen og hengte seg; men det har streikebryteren ikke.

18 1976 Bildet: Politi mot streikende ved den ulovlige Linjegods-streiken i Midt på bildet ser man en ungdomsutgave av vår pensjonerte forbundsleder Per Østvold. Han var leder for streiken og klubbformann på Linjegods Alnabru Her i armlenke sammen med Arne Lund, en av klubbens kjempende sjauere. Politi i kamp mot streikende arbeidere var et velkjent syn under flere av mellomkrigstidas store arbeidskonflikter. Konfrontasjoner oppsto gjerne når politiet ble satt inn for å beskytte streikebrytere. Dette skjedde også i 1976, da de ansatte ved Linjegods i Oslo la ned arbeidet. Selskapet Linjegods A/S ble etablert i 1973 som følge av et samarbeid mellom Norges Statsbaner, Norges Rutebileierforbund og Godscentralen A/S. I 1976 åpnet selskapet sin nye, store godsterminal på Alnabru i Oslo. Lønnsnivået ved terminalen var lavt, og arbeidsforholdene var dårlige. Terminalbygningen var ikke oppvarmet, og de som jobbet utendørs med lasting og lossing av jernbanevogner hadde ikke engang et sted der de kunne gå inn og varme seg i løpet av dagen. Misnøyen blant arbeiderne var stor, og da et krav om et lokalt lønnstillegg ble avvist i april 1976, gikk transportarbeiderklubben ved Alnabruterminalen til streik. Transportarbeiderforbundet slo fast at konflikten var tariffstridig, og både forbundet og Osloforeningen oppfordret de streikende til å gjenoppta arbeidet. I pressen ble det dessuten lagt vekt på at flere av streikelederne var AKP ere, og at konflikten i realiteten var initiert av AKP (m-l). Senere har det kommet fram at AKP-ledelsen ikke ønsket konflikt fordi klubben var for dårlig forberedt. Partiet støttet likevel streiken da den først kom i gang. Linjegods forberedte seg på streik ved å frakte trucker og nødvendig utstyr fra Alnabru til et ledig lager ved Østensjøveien, og samme dag som arbeiderne la ned arbeidet, ble det satt i gang varetransport fra dette lageret. Arbeidet ble utført av funksjonærer og sjåfører. Dagen etter møtte 30 streikevakter fra Alnabruklubben opp på streikebryterterminalen og blokkerte all trafikk inn og ut. Følgen var at politiet ble satt inn for å fjerne de streikende. Fjorten streikevakter ble arrestert, og mange ble utsatt for både slag og spark fra politiets side. Dagen etter ble situasjonen ytterligere tilspisset. Rundt 200 arbeidere fra bedrifter i nærheten og radikale studenter som støttet de streikende møtte opp for å hjelpe streikevaktene. Politiet svarte med å sette inn en stor mannskapsstyrke som var utstyrt med både hunder og hester, og da slaget om Østensjøterminalen var over, var så å si hele streikeledelsen arrestert. Politiet ble senere kritisert for svært brutal framferd under aksjonen. En del av de streikende falt fra underveis blant annet etter at uniformert politi hadde møtt opp hjemme hos dem og levert stevning til Arbeidsretten og etter to uker ble streiken avsluttet uten at lønnskravet var innfridd. Tre av streikelederne ble suspendert fra Oslo transportarbeiderforening for å ha deltatt i en tariffstridig konflikt, og for å ha nektet foreningslederen adgang til det klubbmøtet som vedtok å gå til streik. Fra Arbeiderbevegelsens arkiv

19 1. mai i Oslo Tross kaldt og surt, vind og regn så var det et godt oppmøte fra Oslo Transportarbeiderforening. Vi gikk under vår egen parole Tarifflønn til vikarer nå - Slutt på sosial dumping!.

20 På Overtid. En vellykka bilmekaniker hadde gjennom hardt arbeid og egen innsats slått seg opp, fått seg eget verksted og et knippe underorda mekanikere. Han var etter hvert kommet midt i livet, hadde fet bil, nedbetalt hus, en vakker kone, 3 flotte unger og ble stadig flinkere til å ta seg litt fri. Han var flink både med bokføring og selvangivelse, så økonomien til fritidsaktiviteter var også på plass. Men plutselig døde han. Han møtte St. Peter med et fortvilt rop: - Dette kan ikke være sant! Jeg er bare 41 år og det er ingen rimelighet i dette!. St.Peter så beroligende på ham: - Så så, dette er ikke så alvorlig. Du er ventet og det finnes plass til deg i himmelen, dine synder kan ikke ha vært av betydning. Bilmekanikeren svarte: - Jammen, det må være noe feil her et sted! Jeg er bare 41 år og har så mye ugjort! Bilen står hjemme og er ferieklar. Finnes det ingen måte vi kan få gjort om på dette? St.Peter undret seg over denne mannen som ikke var glad for å komme til paradiset, og kom i tanker om at det kanskje kunne være noe feil sjøl om det var holdt av plass til ham. Han lovet å gå gjennom bøkene en gang til. Han gikk inn i arkivet, fant boka på mekanikeren og tok den med ut til disken. Mekanikeren sto forventningsfullt og venta men St. Peter bladde gjennom boka. Deretter klappa han den igjen og sa: - Nei jeg kan ikke se noe galt her. I følge timelistene du sjøl har skrevet skal du være 85 år nå, sjøl med 12 timers arbeidsdag!?! Disse opplysningene er verken korrekte eller oppdaterte! Si meg: Har dere ikke internkontroll her? Mekling Tor Gustad

21 Oversikt over krav og motkrav. Krav til Speditørtariffen og Schenkeravtalen overlevert til NHO`s landsforening LTL Vikarbruk skal begrenses og retten til fast arbeide skal sikres i tariffoppgjøret. Omfangsbestemmelser inn i Speditørtariffen og Schenkeravtalen. Et generelt tillegg som øker kjøpekraften samt et ytterligere minstelønnstillegg. Begrense adgangen til nattarbeide i lokale avtaler. Adgang til forskjøvet arbeidstid endres. Godtgjørelse for fagarbeidertillegg endres til prosent tillegg. Styrke bestemmelsene om fagbrev så det blir en reell rett for alle. Endre beregningsgrunnlaget for tillegg for skift/forskjøvet arbeidstid. Disse kravene ble avvist av arbeidsgiverne i forhandlingene. Arbeidsgiverne la frem sine krav den For speditørtariffen: Tidsrammene for forskjøvet arbeidstid i avtalens 3.2c) må utvides fra og fra til Det gis adgang i 3 til å utføre arbeide i perioden kl på lørdag til mandag kl uten at det må foreligge enighet mellom de lokale partene. For Schenkeravtalen: Tidsrammene for forskjøvet arbeidstid i avtalens 2.2 c) og fra til Det gis adgang i 2 til å utføre arbeide i perioden kl på lørdag til mandag kl uten at det må foreligge enighet mellom de lokale partene. Merknaden i Schenkeravtalen 2.2, siste setning om å arbeide på forskjøvet arbeidstid i kombinasjon med skift arbeide når det foreligger. Utgår.

22