Forord. Hans Kristian Bakke President

Transkript

1 Forord Legeforeningen har i flere år arbeidet med å forbedre organisering av kommunal legevakt. Aplf tok initiativ til dette allerede midt på 1990-tallet og målsettingen har hele tiden vært at innbyggerne skal få et tilbud av bedre kvalitet. En utvikling i retning av riktig utstyrte interkommunale vaktsentraler bemannet med lege og hjelpepersonell har vært ansett som helt nødvendig der slik organisering er mulig. Krav om dette ble fremmet samtidig med forhandlingene om fastlegeordningen, og en del steder ble slike vaktsentraler etablert. Resultatet har mange steder blitt en bedre vakttjeneste for befolkningen, redusert vakthyppighet for legene, bedre rekruttering til allmennmedisinen og et mer stabilt allmennlegekorps. Dessverre har det vist seg at utviklingen har stoppet opp og enkelte interkommunale legevaktsentraler (IKL) står i fare for å bli lagt ned. Årsaken er at slik organisering blir mer kostbar for kommunene. For samfunnet som helhet er det klart mer sannsynlig at man både får en rimeligere og bedre tjeneste. Fravær av vakt organisert i interkommunale sentraler ledsages i stor grad av svak rekruttering og medfølgende dårlige muligheter for innbyggerne til å få nyte godt av det tilbud fastlegeordningen var forutsatt å gi. Aplf og LSA har gjennom Tariffutvalget engasjert seg sterkt for å skape rammer for en langt sterkere utbredelse av IKL. Legevaktsorganiseringen har de siste årene flere ganger vært tatt opp i forhandlinger og direkte med politiske myndigheter. Det er nå en konstruktiv prosess mellom departement, Legeforeningen og KS om IKL. Høsten 2004 nedsatte Legeforeningens Tariffutvalg en arbeidsgruppe for å lage et grunnlag som kan bidra til å intensivere innsatsen overfor helsemyndighetene. Rapporten fra gruppen er bearbeidet av Tariffutvalget og av sekretariatet ved seksjonssjef Anne Kjersti Befring. Arbeidsgruppen besto av: Kjell Maartmann- Moe, leder, Aplf Ernst Horgen, LSA Arvid Mikelsen, Forhandlings- og helserettsavdelingen Arild Hagesveen, Forhandlings og helserettsavdelingen Jeg takker de involverte for et solid stykke arbeid. Etter min vurdering foreligger det med dette et godt grunnlag for videre arbeid med denne saken, og jeg ønsker foreningen lykke til. Hans Kristian Bakke President

2 INNHOLD: 1. Sammendrag av anbefalinger og innhold 3 2. Noen utviklingstrekk IKL Bred politisk enighet om IKL Akuttutvalget NOU 1998: Wisløffutvalget NOU 2005: Andre rapporter og veiledere om IKL Stortingsvedtak Mål, definisjoner og innhold 6 4. Utfordringer og muligheter med interkommunal legevakt 7 5. Om organisering av IKL Helseradionett Modeller for styring av ordningen: opprettelse av legevaktutvalg Legevaktsforum Organisering av IKL Samarbeid med ambulansetjeneste og 2. linjetjeneste forøvrig Spesielt om randkommuner/bakvaktordninger Forslag til innhold i IKL Noen hovedelementer i IKL Fastlegenes ansvar på dagtid Flere leger tryggere leger (vaktkompetanse) og uthvilte leger Ambulanser og ambulansestasjoner Rød respons Opplæring : kurs i akuttmedisin/trening: Turnuslege i vakt bakvakt Ev. Observasjonssenger i IKL Økonomi Lønn og honorar for helsepersonell Særskilt om overgangen fra legevakt i hver kommune til IKL Servicenivå gjennom døgnet Litteraturliste 14 2

3 1. Sammendrag av anbefalinger og innhold Legeforeningen mener at: Hele befolkningen sikres en kvalitativt bedre akuttberedskap på kveld og natt ved tilgang til en åpen og bemannet legevakt Kommuner samarbeider om legevakt (Interkommunal legevakt - IKL), to eller flere kommuner avhengig av geografiske forhold og kommunenes størrelse. Alle kommuner bør tilknyttes IKL, men tilknytningsformen vil variere avhengig av geografiske forhold. Basekommuner vil si deltagende kommuner med leger som deltar i vaktturnus i vaktbase. Kommuner som ikke har leger som deltar i turnus på vaktbasen eller som bare delvis deltar, kalles randkommuner. Det fastsettes maks reisetid til legehjelp og det etableres bakvaktordninger der det er nødvendig. Utviklingen av legevaktorganiseringen mot IKL må styres på nasjonalt nivå IKL vil bidra til øket kvalitet, bedre samarbeid mellom tjenestenivåene og til å styrke rekrutteringen av leger til distriktene Etablering av IKL representerer god ressursutnyttelse Rapporten inneholder beskrivelser og vurderinger av: Hvordan legevaktorganiseringen kan utvikles. Hvordan oppnå god samhandling og ressursutnyttelse mellom tjenestenivåene som legevakt, helseradionettet, AMK, ambulansetjenesten og lokalsykehusene. Reisetid, utrykningstid ved bruk av interkommunal legevakt og bakvaktsordning. Legevaktsutvalg/fagråd, herunder sammensetning og oppgaver, Legevaktsforum, eierforhold organisering. Innholdet i en interkommunal legevakt, herunder bemanning, bruk av turnusleger, fordeling av ambulanser, rød respons og øvelsesbehov. Oppgaver og ansvar for kommuner og fastleger. Andre oppgaver en interkommunal legevakt kan påta seg. Økonomiske forhold og konsekvenser av økt tilgjengelighet og grad av service gjennom døgnet, og behovet for styrking gjennom statlige overføringer. 3

4 2. Noen utviklingstrekk IKL Fra de senere år foreligger det en rekke utredninger og politiske dokumenter som underbygger behovet for å organisere legevakten på tvers av kommunegrenser og ved en stasjonær og bemannet base for å ivareta befolkningens behov for god øyeblikkelig hjelp beredskap Bred politisk enighet om IKL Det har vært bred enighet mellom staten og berørte organisasjoner (KS og Legeforeningen) om at organisering av legevakt bør skje ved interkommunalt samarbeid. I forbindelse med etableringen av fastlegeordningen ble det forutsatt at partene arbeidet mot en interkommunal legevaktorganisering. Slik organisering ble ansett nødvendig for å kunne utvikle tilstrekkelig kvalitet i legevaktstilbudet og for å bidra til en god fastlegeordning gjennom rekruttering og god tilgjengelighet på dagtid. I 1981 ble det innført en legevaktordning ved avtale mellom daværende Norske Kommuners Sentralforbund og Den norske lægeforening. Denne avtalen avløste kollegiale regler blant legene og inneholdt viktige elementer som legenes plikt til deltagelse i legevaktordningen, normer for vaktbelastning, rett til fritak, samt beredskapsgodtgjøring. Ved ikrafttredelsen av kommunehelsetjenesteloven i 1984 ble legevaktordningen en del av det kommunale ansvaret, men den avtalebaserte ordningen fortsatte i praksis uforandret Akuttutvalget NOU 1998:9 Sosial- og helsedepartementet nedsatte i 1997 et utvalg - akuttutvalget - for å utrede faglige krav til den akuttmedisinske beredskapen. Dette arbeidet må sees i lys av innholdet i følgende stortingsmeldinger: St. meld. nr. 23 ( ) Trygghet og ansvarlighet. Om legetjenesten i kommunene og fastlegeordningen og St. meld. nr. 24 ( ) Tilgjengelighet og faglighet. Om sykehus og annen spesialisthelsetjeneste. I 1998 avsluttet akuttutvalget sitt arbeid med en innstilling, NOU 1998:9 Hvis det haster. I innstillingen ble det foreslått å vurdere en sammenslåing av flere vaktdistrikter for å kunne ha et godt legevakttilbud utenom dagtid. Akuttutvalgets innstilling ble fulgt opp av St.meld. nr 43 ( ), som blant annet konkluderte med at det bør gis tilskudd til interkommunalt samarbeid om legevakt. I rundskriv I-35/99 Felles løft for primærhelsetjenesten, fremholdes legevaktsamarbeidet som et tiltak for å bedre rekruttering til og stabiliteten i primærlegetjenesten Wisløffutvalget NOU 2005:3 I innstillingen NOU 2005:3 En sammenhengende helsetjeneste (det såkalte Wisløffutvalget) er det også foreslått en ordning som snarest mulig gjør det økonomisk interessant for partene å etablere interkommunalt legevaktsamarbeid. Det foreslås at det etableres en ordning med statlig finansiering i form av refusjoner for tilstedevaktene i interkommunale legevakter. 4

5 2.4. Andre rapporter og veiledere om IKL Etter anmodning fra sosialkomiteen bestilte Helsedepartementet en rapport fra SINTEF vedrørende økonomiske konsekvenser av interkommunalt legevaktsamarbeid, bl.a. på bakgrunn av tarifforhandlingene i Denne rapporten forelå i mars Samtidig ble det foretatt en undersøkelse av Statistisk sentralbyrå blant et utvalg av kommuner, hvor blant annet den enkelte kommunes utgifter til legevakt ble kartlagt. Det ble blant annet konkludert med at småkommuner med behov for bakvakt i egen kommune, fikk økte kostnader ved å delta i interkommunal legevakt. Legeforeningen har parallelt med det offentlige arbeid omkring legevaktorganiseringen, vært opptatt av virkemidler for å bedre kvaliteten på legevaktsarbeidet. Legeforeningen var med i en partsammensatt arbeidsgruppe som skulle utrede etablering og finansiering av interkommunale legevaktordninger. Det var allerede etablert flere forsøk med interkommunale vaktordninger finansiert av departementet ved hjelp av prosjektmidler. Arbeidsgruppen fremla sin rapport desember 1999 med anbefaling om at modellen ble innført som fast ordning. Våren 2003 påpekte Legeforeningen overfor departementet behovet for en planmessig tilnærming til spørsmålet om legevaktorganisering i kommunehelsetjenesten. Sosial- og helsedirektoratet (Shdir) har i samarbeid med GRUK (Gruppe for kvalitetsutvikling i sosial- og helsetjenesten) utarbeidet en veileder for etablering og drift av interkommunale legevaktordninger - IS-15/2003. Målet med veilederen er å gi informasjon i forbindelse med etablering og drift av interkommunale legevaktordninger. Shdir uttaler videre som mål Direktoratet vil med denne veileder medvirke til å sikre befolkningens rett til øyeblikkelig hjelp og fokusere på at tjenesten er faglig forsvarlig. Som vedlegg til veilederen følger blant annet forslag til systembok, opplæringsplan for leger og sykepleiere, eksempel på oppbygging og struktur av kvalitetsystem, skjema for kartlegging av tjenesten, veiledende retningslinjer for samarbeid mellom fastleger og legevakt samt regneark for beregning og fordeling av kostnader ved interkommunal legevakt Stortingsvedtak 2005 I forbindelse med behandlingen av kommuneproposisjonen St.prp. nr. 60, ( ) fattet Stortinget følgende vedtak Innst. S. nr. 245, ( ): Stortinget ber Regjeringen, som en del av redegjørelsen knyttet til kostnadsberegningen for organiseringen av det interkommunale legevaktsamarbeidet, som Regjeringen har varslet skal komme i statsbudsjettet for 2006, medta i redegjørelsen hvordan det kan utvikles statlige insentiver som bidrar til utvikling av interkommunalt legevaktsamarbeid der dette framstår som geografisk hensiktsmessig og tjenlig for befolkningen. (Vedtaksnr. 527) 5

6 3. Mål, definisjoner og innhold Det er et overordnet mål at legevakten i kommunehelsetjenesten skal sikre befolkningen et trygt, bærekraftig og oversiktlig medisinsk nødhjelpstilbud. Virkemiddelet for å nå dette målet er å styrke medisinsk hjelp og nødhjelp til befolkningen utenfor sykehus utenom vanlig arbeidstid. For å kunne nå dette målet er det en nødvendig forutsetning at vakten etableres på tvers av kommunegrenser og i samarbeide med nødmeldetjenesten, ambulansetjenesten og lokalsykehusene. Hele befolkningen bør få et styrket legevakttilbud gjennom at alle kommuner tilknyttes ordningen. Lokale forhold knyttet særlig til geografi og kommunikasjon vil medføre at tilknytningsformen vil variere. Interkommunal legevakt vil si at legevakten organiseres rundt en vaktbase. Det er således en fast stasjonær base der befolkningen kan henvende seg for hjelp. Legevaktslegen har i basen assistanse fra annet helsepersonell. I tillegg til at tjenesten som sådan blir av bedre kvalitet, gir denne ordningen helt andre muligheter til å sortere henvendelser etter hastegrad, dvs. å prioritere riktig. Legevakt med en enkelt lege som tilser pasienter gir svært begrensende muligheter til slik prioritering, noe som kan medføre for lang ventetid for enkelte. Det innebærer også et mindre sårbart system ved helsepersonells sykdom, permisjoner, vakanser ol. Organiseringen bidrar til bedre rammebetingelser for å kunne gi bedre behandling i akutte situasjoner ved at det er bedre støtteapparat (utstyr og personell) både under vakt og under utrykning. Legevaktsorganiseringen gir rom for å etablere et system med samlokalisering mellom interkommunal legevakt, lokalsykehus, helseradionettet og ambulansestasjon. Systemet tilrettelegger for mer målrettet utvikling av nødmedisinsk kompetanse for allmennlegene, ambulansesjåfører og sykepleiere, herunder kontinuerlig opplæring, kurs og treningsprogrammer. Alle ledd i det nødmedisinske arbeidet bør gis opplæring i samme terminologi gjennom: Norsk indeks for medisinsk nødhjelp. Indeksen må i større grad videreutvikles i samarbeid med de allmennmedisinske miljøene. Organiseringen tilrettelegger også for at det kan foreligge godt, oppdatert og tilgjengelig informasjonssystem (på flere språk) om hva som regnes som medisinsk nødhjelp og hvordan systemet virker inkludert samspillet med fastlegene på dagtid. Disse tiltak anses nødvendig for at legevaktsystemet skal fungere godt. Legevaktsorganisering ved samarbeide mellom kommuner kan også bidra til å øke tilgjengeligheten til allmennlegetjenester på dagtid ved at rekrutteringen til allmennmedisin økes ved en mer akseptabel vakthyppighet og større rom for faglig utvikling og kvalitetssikring innenfor denne tjenesten, og dermed en bedre og tryggere legevakttjeneste for befolkningen. Basekommuner vil si deltagende kommuner med leger som deltar i vaktturnus i vaktbase. Kommuner som ikke har leger som deltar i turnus på vaktbasen eller som bare delvis deltar, kalles randkommuner. 6

7 4. Utfordringer og muligheter med interkommunal legevakt Etablering av interkommunalt samarbeid om legevakt i form av IKL forutsetter at det etableres økonomiske ordninger som innebærer at kommunene ikke påføres økte kostnader i forhold til vaktorganisering uten IKL. Det vises til ovennevnte stortingsvedtak som også forutsetter en slik ordning. Baser som skal betjene innbyggere i flere kommuner vil føre til økt reiseavstand til legevakten for noen, men ventetiden på hjelp kan gå ned for mange. Organisering i baser åpner også for økt samarbeid med 2. linjetjeneste mht. transport. Det er avgjørende for at ordningen skal fungere at det defineres en maksimal akseptabel reisetid. En god bakvaktordning skal sørge for at de med lengst avstand opplever tilstrekkelig trygghet, men det må motvirkes at kommuner med geografiske forhold som tilsier bakvaktsordning belastes med større kostnader. Det må også iverksettes tiltak for å unngå et dobbeltvaktssystem for personellet som berøres. Ordningen innebærer at lege og hjelpepersonell arbeider aktivt om natten, noe som innebærer behov for å kunne hvile etter nattevakt. Sammenlignet med dagens ordning innebærer dette betydelig reduksjon i antallet vakter, men samtidig vil kravene til hver enkelt vakt øke, noe som forutsetter krav til tilrettelegging. Ordningen innebærer at det stilles mer ensartede krav til vaktsystemet noe som også får betydning for helsepersonellets yrkesutøvelse. Overgangen fra å være en lege på vakt om natten til å være en betjent base vil i hovedsak innebære tilrettelegging for gode systemer og kvalitetsutvikling, men vil også oppleves som en vesentlig omlegging av arbeidsmåte for enkelte. Det etableres på denne måten et faglig og sosialt miljø på arbeidsplassen og gir grunnlag for systematisk arbeid med kompetanseutvikling. Sikkerhet for legen styrkes ved at han/hun ikke er alene. Etableringen av samhandlingssystemer med fastlegen (gjennom henvisning og epikrise) og med 2. linjetjenesten, blir enklere. Vi kan oppnå bedre ressursutnyttelse gjennom at sykepleier kan være et mellomledd som holdre oversikt over tilgjengelige fastleger og som kan gi råd. Det samme gjelder journalføring på vakt, rapportering fra vakt til pasientens fastlege, rådgivning overfor institusjoner som trenger vaktlegeråd. En bedre legevaktorganisering vil få stor betydning for rekruttering av helsepersonell til distriktene, i særlig grad for leger. Vi vet at uhensiktsmessig og dårlig organisert legevakt er et viktig forhold for problemene med å rekruttere fastleger til distriktene og dermed ustabil legedekning. Slik ustabilitet har stor betydning både for kvalitet og kontinuitet i arbeid som fastlege og som legevaktslege. For befolkningen vil en bedre legevaktorganisering få betydning både for tilgang til god allmennlegetjeneste på dagtid og på kveld og natt. For kommunene vil dette bety større muligheter til å rekruttere leger på bakgrunn av de alminnelige vilkår som gjelder og reduserte kostnader til administrasjon for å oppfylle kravene til legedekning som i situasjoner med høy turn-over. 7

8 5. Om organisering av IKL Kommunene er pålagt å organisere legevakttjeneste dvs en allmennlegevaktordning. Alle fastleger skal ha rett og plikt til å delta i allmennlegevakt, herunder i program for kompetanseutvikling uansett listelengde forøvrig eller arbeidstid. Forslaget fra Legeforeningen innebærer at det etableres systemer som kan bidra til faglig trygget i legevaktsarbeidet der interkommunale legevakter er bærebjelken i systemet, noe som forutsetter tett samarbeid mellom kommunene om legevakttjenesten. Kommuner går sammen om å lage en felles vaktbase som i utgangspunktet bemannes av fastlegene i kommunene. Vaktbasen kan være åpen hele eller deler av døgnet, men skal minimum fungere på natt (23-08) og hele døgnet i helg, høytid og dag før høytid. Arbeidsforholdene skal tilrettelegges slik at de aller fleste fastleger kan delta i allmennlegevakttjenesten ved siden av arbeidet som fastlege på dagtid. Kommunene har i samarbeid et sørge for ansvar mht å dekke opp vaktbehov og fravær Helseradionett Der det er mulig, etableres helseradionettet sammen med eller nær ambulansestasjon og interkommunal legevakt. Noen steder er det praktisk og mulig at dette betjenes av AMK ved lokalsykehuset. Lege i vakt og ambulanser skal være tilgjengelig over helseradionettet. Helseradionettet betjenes av helsepersonell 24 timer i døgnet. Helseradionettet er en kommunal oppgave og vil ofte løses mest effektivt interkommunalt. Kostnad og drift er ikke en del av rammen for denne utredningen, men samlokalisering ved interkommunal legevakt gir samdriftsfordeler for både kvalitet, mulighet til å sikre kvalifisert personell og kostnadseffektivitet Modeller for styring av ordningen: opprettelse av legevaktutvalg Kommunene som deltar i et IKL-samarbeid må i fellesskap komme frem til modeller for organisering og styring av ordningen som sådan - og for medisinsk faglig ledelse av den enkelte sentral. Vi foreslår at det opprettes et legevaktutvalg, men vil samtidig presisere at det er kommunene som deltar i IKL og som i felleskap må komme frem til hvilken modell som skal benyttes. Kommunelege1/kommuneoverlegene i det interkommunale nedslagsfeltet til en IKL bør etter vår vurdering utgjøre legevaktutvalget. Dersom for eksempel mer enn 10 kommuner er med i samarbeidet, bør det foretas et utvalg. Omfatter nedslagsfeltet randkommuner, bør randkommunen(e) være representert i utvalget. Tillitsvalgt for legene i en eller to av kommunene (en fra en sentral kommune og en fra en eventuell randkommune) bør være medlem av legevaktsutvalget. Legevaktutvalgets oppgaver kan for eksempel være å utarbeide retningslinjer for IKLen, gjennomgå statistikk, økonomi og se til at det legevaktfaglige arbeidet er kvalitetssikret. Legevaktsutvalget bør videre kunne avgi uttalelse ved klager, 8

9 samarbeidsproblemer og ved andre forhold som er utfordrende for virksomheten. Det er hensiktsmessig om legevaktsjefen og daglig ansvarlig for de ulike enhetene kan benytte utvalget til diskusjoner om faglige og organisatoriske forhold. Sammensetningen og ledelsen av utvalget må vurderes i lys av dets funksjon Legevaktsforum Legevaktutvalget bør arrangere en legevaktkonferanse med fastlegene i nedslagsfeltet, øvrige legedeltakere i vaktsystemet, praksiskonsulentene og de ansatte ved legevakten ved behov og minst 1 gang i året. På konferansen kan nøkkeltall fra ordningen presenteres for deltagerne siste virksomhetsår. Legevaktforum kan også brukes til å hente inn signaler i forhold til interne driftsproblemer, samarbeidsfunksjoner, kurs, opplæringsplaner, ferieavvikling og kvalitet, osv Organisering av IKL Kommunene i et IKL-samarbeid bestemmer i fellesskap hvordan IKL skal organiseres. Vi vurderer det som hensiktsmessig å organisere dette som prosjekt i starten. Dernest bør en vurdere et interkommunalt selskap (IKS) eller at en kommune driver den interkommunale legevakten samtidig som nabokommuner kjøper tjenester ved at man dekker en avtalt andel av totalbudsjettet. Normalt er den siste løsning betydelig rimeligere. Nabokommunene vil noen ganger ha behov for et det opprettes et administrativt styre for å ivareta sine styringsrettigheter, men ved tillitsfullt samarbeid bør dette være et unødvendig og kostbart byråkrati Samarbeid med ambulansetjeneste og 2. linjetjeneste forøvrig Der hvor det er mulig, bør det arbeides for en samlokalisering av legevakt, ambulansetjeneste og sykehus. Et slikt samarbeid vil tilrettelegge for samordnet og adekvat oppfølgning ved kriser og katastrofer, men også ved rød respons. Samhandlingen vil være svært nyttig for gjennomføring av nødvendig akutt medisinsk opplæring og trening. Befolkningen vil på denne måten oppnå en langt mer effektiv og troverdig tiltakskjede når det haster. Det vises for øvrig til pkt

10 5.6. Spesielt om randkommuner / bakvaktordninger Målet med forslaget er å sikre hele befolkningen et bedre legevaktstilbud enn vi har i dag, noe som forutsetter et samarbeid på tvers av kommunegrenser. Noen kommuner vil pga. geografi (avstand, øysamfunn, fjell- og fjordformasjoner, legevaktens totale størrelse osv) få en avstand til en ny interkommunal legevakt som i større eller mindre grad overstiger 50 minutter reisetid for pasienter. Etter Legeforeningens vurdering bør dette være maksimalt akseptabel reisetid. Av faglige, beredskapsmessige og rekrutteringsmessige grunner mener vi det er riktig og viktig at også randkommunen deltar i det interkommunale legevaktsystemet. Kurs, opplæring og trening er sentrale forhold for å sikre kvalitet. Videre er det viktig med deltakelse i helseradionettet og i opplærings- og treningsprogrammet sammen med ambulansetjenesten. I tillegg er primærvakter foruten å dele på bakvaktene for turnuslege(ne) og EØS-legekandidat(ene), sentrale elementer i opplæringen. Noen ganger kan det være mulig for flere kommuner å dele en bakvaktordning hvis det kan redusere vaktbelastningen og likevel sikre en reisetid under 50 minutter. Bakvaktsordning er bare aktuelt i tidsrommet 23-08, og utkalling skal normalt bare skje ved rød respons og da varslet av vakthavende lege på basen. I tett befolkede utkanter med behov for bakvaktordning, vil det være naturlig at det også er en ambulansestasjon. 10

11 6. Forslag til innhold i IKL 6.1. Noen hovedelementer i IKL IKL skal være bemannet med minst ett helsefaglig personell i tillegg til legen og dekke legevakt for minst to kommuner. Legevaktbasen utstyres med nødvendig merkantilt og medisinsk teknisk utstyr for legevakt og har venterom, behandlingsrom, legekontor og hvilerom i tillegg til resepsjon og laboratorium. Legevaktbasen har åpent på hverdager og helger, høytider og dager før høytider Det bør være et mål at vaktbasen skal være bemannet fra kl Vaktlege bør også ha ansvar for å kunne gi medisinske råd over helseradionettet når det er nødvendig. I ordningen bør det være en forutsetning av minst 10 leger deltar og at randkommuner får tilbud om å delta. Kommunene kan om de ønsker også benytte legevaktbasen til daglegevakt Fastlegenes ansvar på dagtid Normalt skal fastlegen på dagtid betjene sine pasienter på listen og være tilgjengelig for øyeblikkelig hjelp jf. fastlegeavtalen og SFS. Fastlegene må strukturere timebøkene slik at dette er gjennomførbart ved alle legekontor Flere leger tryggere leger (vaktkompetanse) og uthvilte leger Det er i vaktsystemet nødvendig med 1,5 lege (erfaringstall) per 1000 innbyggere per stasjon. Dersom det er innbyggere, er det behov 30 leger tilgjengelig i vaktområdet for å dele på vakter, permisjoner, sykefravær og for å sikre kompetanse. Er der ikke nok tilgjengelige fastleger, kan det inngås særskilte legevaktavtaler ev vikaravtaler. Det er sannsynligvis behov for noe færre leger per innbygger i store distrikter med mange deltagende leger. I turistkommuner og ved epidemier kan det periodevis være behov for å styrke legebemanningen ved legevakten. IKL-sentralens rolle ved epidemier og katastrofer og bemanningsrutiner i denne forbindelse innarbeides i kommunens beredskapsplan Ambulanser og ambulansestasjoner Det synes vanskelig å sikre fagutvikling, samlokalisering og samarbeid uten at foretakene tar over ansvaret for ambulansene (slik vi ser eksempler på i Hordaland og Rogaland). Et viktig element for faglig utvikling og samarbeid, vil være å definere utrykningstid. Samlokalisering med legevakt og bruk av utestasjonerte ambulanser har betydning for utrykningstiden og bør benyttes der avstanden er stor. 11

12 6.5. Rød respons Dersom vaktstasjon og ambulanse er samlokalisert i en interkommunal legevakt uten sykehus, bør normal prosedyre være at vaktlegen rykker ut sammen med ambulansen. Vaktlegen er da ved enhver rød respons forpliktet selvstendig til å vurdere og ta ansvar for hastegrad og behov for snarlig legehjelp. Ved rød respons i en større interkommunal legevakt med eget sykehus, forventes foretaket å ha spesialutrustede utrykningsteam som har ansvar for å rykke ut i oppdrag som krever det. Ved bakvakt i randkommune, skal normalt legen bare alarmeres og rykke ut ved rød respons varslet av vakthavende på basen Opplæring: Kurs i akuttmedisin /trening: Faglig kompetanse i akuttmedisin er sentralt for å kunne øke kvaliteten i det akuttmedisinske arbeidet. Det må sikres at leger som deltar i vakt får tilgang til nødvendig opplæring, blant annet kurs i akuttmedisin. Traumebehandling, akutt hjertelunge-redning og krisehåndtering er her sentrale faglige temaer. Det bør ved vaktstasjon etableres treningsprosedyrer som sikrer kompetanse og samarbeid sammen med ambulanse, legevaktsentral og sykepleiere. Foretakene er ansvarlig for å gjennomføre opplæringsprogram for leger, ambulansepersonell og base-personellet (NOU 1998:9 Hvis det haster ) Turnuslege i vakt bakvakt Turnuslegene må tidlig i sin tjeneste få tilbud om kurs i akuttmedisin. Turnuslegen skal ha bakvakt tilgjengelig på telefon. Dette skal være kommunelege1/ kommuneoverlegen i turnuslegens hjemkommune eller lege som ellers er i bakvakt. Turnuslegens bakvakt har krav på godtgjøring, jf. SFS Ev. Etablering av observasjonssenger Vi er kjent med at det tidligere har vært vurdert om IKL skal utvides til å omfatte observasjonssenger. Vi mener en slik innretning vil kreve betydelig styrking av utstyr og bemanning og en helt annen økonomi, og vi slutter oss således til den skepsis som også ble lagt til grunn i legevaktsutvalgets innstilling av 28. april

13 7. Økonomi. Ordningen vil innebære administrative endringer og endring av det finansielle grunnlaget for legevakt Lønn og honorar for helsepersonell Bemanning av helsepersonell ved vaktbasen må medtas i tillegg til betaling for legetjenester. Forslag til modell for betaling av legetjenester: Normaltariffen benyttes frem til kl 23 alle dager Lønn (ev Honorar (som i Oslo)) fra kl jf. SFS Egen sats i Normaltariffen for IKL i tidsrommet Betaling til bakvakt (23-08) i randkommunen fra den interkommunale legevakten (justering av SFS, et tillegg til kap. 8. Hver vaktsentral får styrking av sitt budsjett gjennom takst 16 for økonomi til bakvakt). Økonomien bør innrettes slik at det lønner seg for den enkelte kommune å dekke vaktansvaret med egne leger. Kommunene må sørge for å inngå avtaler med et tilstrekkelig antall leger med vaktkompetanse - også under IKL. Det kan legges til grunn en relativ andel av folketallet innenfor IKL området som grunnlag for antallet vakter ved den interkommunale legevakten. Randkommuner med færre enn tre leger, bør generelt være unntatt fra denne plikten. Kommune kan for en kort periode dekke sin plikt ved at det tilsettes legevaktvikar Særskilt om overgangen fra legevakt i hver kommune til IKL Dersom man tar med alle tidligere kostnader (vaktgodtgjøring, telefonutgifter, sentral for helseradionettet osv), er det for de fleste kommunene vanskelig å finne tall som entydig dokumenterer betydelige merutgifter. Men det kan antas at slike merutgifter vil gjøre seg gjeldende for utkantkommuner, såkalte randkommuner, som må ha vakt og bakvakt i egen kommune 7.3. Servicenivå gjennom døgnet En godt fungerende fastlegeordning skal bidra til å dempe etterspørselen etter tjenester om kveld og natt, bl.a. ved en tilgjengelig tjeneste på dagtid, herunder ivaretakelse av behovet for hjembesøk. Fastlegene må også gi rom for å kunne følge opp henvendelser som er avvist av IKL om natten under henvisning til oppfølgning på dagtid. Lokale leger (særlig i randkommuner) vil også ivareta visse behov for helsehjelp frem til kl. 23. Det betyr at det er stor forskjell på prioritering og tilgjengelighet til interkommunal legevakt før og etter kl

14 Litteraturliste St.meld. nr. 23 ( ) St.meld. nr. 24 ( ) Legevaktsutvalgets (Dnlf) innstilling av 28. april 1998 IS 15/2003 (Sosial- og helsedirektoratet veileder) SINTEF rapport SSB undersøkelsen (foreløpig opplysninger ikke avsluttet undersøkelse) Artikkel om legevakt i Radøy av Ola Jøsendal (Dnlf) 2004 Gjennomgang av RTVs tall som brukes som grunnlag for forhandlingene Vurdering av historisk utvikling av honorar for sykebesøk på legevakt gjennom de siste 10 årene Helsetilsynets dokument som omtaler behovet for bakvakt ved 50 minutter reisetid til legevakt: NOU 1998:9 Hvis det haster : St.prp. nr. 60 ( ) Innst. S. nr. 245 ( ) Merknaden til flertallet i Stortingets kommunalkomite ifm. behandling av revidert nasjonalbudsjett juni Forskrift om krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. NOU 2005 : 3 Wisløff-utvalget 14