Århundrets sak på Evje

Transkript

1 Prosjektrapport 29/2002 Århundrets sak på Evje Hvordan kan etableringen av en ventetransitt påvirke lokalmiljøet? Anne Halvorsen, Helge Hernes og May-Linda Magnussen

2 Tittel Forfattere Århundrets sak på Evje. Hvordan kan etableringen av en ventetransitt påvirke lokalmiljøet. Anne Halvorsen, Helge Hernes og May- Linda Magnussen Rapport Prosjektrapport nr. 29/2002 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris 200,- Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Nedbyggingen av militærleiren Evjemoen har satt Evje og Hornnes kommune i en vanskelig situasjon. Tapte arbeidsplasser og inntektskilder må erstattes, og bygningsmassen i militærleiren må fylles med ny virksomhet. Samtidig er UDI i ferd med å legge om mottaksapparatet for flyktninger og asylsøkere, og Evjemoen framstår som et egnet sted for lokalisering av en ventetransitt som skal huse asylsøkere som høyst sannsynlig ikke får oppholdstillatelse i Norge. I utgangspunktet ser det dermed ut til at begge parter vil ha interesse av å samarbeide med hverandre. Spørsmålet om en eventuell etablering av en ventetransitt er likevel svært kontroversielt i Evje og Hornnes kommune. Motstanden i befolkningen er stor, og bekymringen for hvilke følger det kan ha for nærmiljøet synes betydelig. Dette er også utgangspunktet for det prosjektet Agderforskning gjennomfører på oppdrag fra UDI, og som ligger til grunn for denne rapporten. Tittelen på rapporten er et sitat fra et av intervjuene med ulike grupper i Evje og Hornnes. Det kan kanskje synes noe overilt å karakterisere spørsmålet om det skal etableres en ventetransitt i kommunen som århundrets sak, så le n- ge århundret bare er to år gammelt. Når vi likevel mener utsagnet er så treffende at vi lar det stå som tittel på rapporten, så er det fordi det gir et godt bilde av hvordan befolkningen i Evje og Hornnes opplever denne saken. U- avhengig av hvor enige eller uenige vi er i synspunktene, er det ikke vanskelig å forstå bekymringene og usikkerheten som råder blant folk i området. Vi takker alle som stilte opp til intervjuene som ligger til grunn for denne rapporten, og som delte sine synspunkter med oss. Vi vil også takke alle som har bidratt med informasjon og tilrettelegging for gjennomføringen av prosjektet. Det gjelder både ansatte i UDI og i Evje og Hornnes kommune. Prosjekt Forenklet konsekvensanalyse av etablering av ventetransitt består i tre delprosjekter; en økonomisk ringvirkningsanalyse, utviklingen av en kommunikasjonsstrategi og en undersøkelse av de sosiokulturelle virkningene. Denne rapporten omhandler det sistnevnte. Juli 2002 Anne Halvorsen Prosjektleder i

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE...III SAMMENDRAG... V 1 INNLEDNING, TEMA OG BEGREPER Mandatet for prosjektet Begreper i rapporten METODE DEBATTEN OM VENTETRANSITTEN Tre leire i debatten Argumenter i debatten Forestillinger om dem og oss Oppsummering DEBATTEN OM VENTETRANSITT I EVJE OG HORNNES OG DEN GENERELLE DEBATTEN OM ASYL- OG INNVANDRINGSPOLITIKK Kulturforskjeller Fremmedfrykt, utrygghet og mangel på kontroll Undersøkelser om nordmenns holdninger til innvandrere ANDRE FAKTORER SOM KAN FORKLARE MOTSTANDEN Skepsis mot politikere og sentrale myndigheter Davids kamp mot Goliat KAMPEN OM DEFINISJONENE HVA PÅVIRKER VÅRE HOLDNINGER? Opinionsledere Media Offentlig tilgjengelig informasjon statistikk Egne og andres erfaringer SOSIOKULTURELLE VIRKNINGER I LOKALSAMFUNNET ERFARINGER MED ASYLMOTTAK ANDRE STEDER Tema Bakgrunnsinformasjon Kontakt mellom asylsøkere og lokalsamfunn Kommunikasjon mellom mottak og lokalsamfunn Holdninger til mottakene Økonomi Intervju med daglig leder for Hobøl statlige mottak for asylsøkere Intervju med daglig leder for Lier transitt (statlig mottak for asylsøkere) Oppsummering, andre mottak...62 LITTERATURLISTE...65 FOU INFORMASJON...67 iii

8

9 Sammendrag Bakgrunnen for denne rapporten er at UDI har tatt kontakt med Evje og Hornnes kommune om en eventuell etablering av en ventetransitt for asylsøkere i den tidligere militærleiren på Evjemoen. Ventetransitten er beregnet for asylsøkere som høyst sannsynlig vil få avslag på søknad om opphold, og asylsøkerne skal oppholde seg i transitten mens de venter på at søknadene behandles. Etableringen av en eventuell ventetransitt på Evjemoen har skapt debatt i lokalmiljøet. I denne rapporten forsøker vi å gi et bilde av debatten, og av hvilke forventninger og forestillinger ulike grupper i befolkningen har når det gjelder lokaliseringen av en slik transitt i egen kommune. Debatten må forstås på bakgrunn av den usikkerheten som råder; mangel på konkret informasjon om hva en slik etablering vil innebære, samt få erfaringer med asylmottak av denne type og størrelse i Norge, og som har gitt rom for rykter, gjetninger og bekymring. Debatten om en ventetransitt på Evje må også ses i sammenheng med den mer generelle asyl- og innvandringsdebatten i Norge. Ventetransitten skal primært huse personer som ikke skal integreres i det norske samfunnet, og man skulle kanskje anta at nordmenn ville stille seg mer eller mindre likegyldige til dem (ut over at deres tilstedeværelse gir arbeidsplasser). Det er i- midlertid ikke tilfellet. Innbyggerne i Evje og Hornnes, og trolig også i de omkringliggende områdene, er sterkt engasjert i ventetransitt-saken, og argumentene som brukes er til dels de samme som i den generelle innvandringsdebatten både i Norge og andre land. Den lokale debatten skjer innenfor rammene av, og kan ses som en variant av, den større debatten. Man kan si at debatten har fått konkret innhold for innbyggerne i Evje og Hornnes. Hva vet vi om ventetransitten? Før vi går nærmere inn på debatten om ventetransitten, og selv om det fremdeles er en del forhold som ikke er avklart, kan vi oppsummere det som foreligger av informasjon om ventetransitten slik 1 : Ifølge UDI vil driftsavtalen inneholde 700 plasser, som ved behov kan økes til 1000 plasser. Per dags dato antar UDI at normalt belegg vil være mellom 500 og 700 personer. Avtalen tilsier at UDI kommer til å betale en fast sum for 700 plasser, og stykkpris for hver beboer over det. Det 1 Se også rapport Hannevik Friestad, Jamt og Jentoft: Ringvirkningsanalyse av en ventetransitt. Prosjektrapport 28/2000, Agderforskning v

10 betyr at UDI vil ha interesse av å i alle fall fylle opp de 700 plassene de uansett må betale for. Asylantene skal oppholde seg maksimalt 3 måneder i leiren. UDI vil ha det overordnede ansvaret for driften av transitten, mens driftsoperatøren vil ha det daglige ansvaret. Ansvaret for sikkerheten ved transitten ligger hos driftsoperatøren, som eventuelt kan benytte vaktselskap i tillegg til eget personell. Politiet lokalt vil ha ansvar for å følge opp saker som angår eller involverer transitten/asylantene. Politiet, her Politidirektoratet/Agder Polit i- distrikt, vurderer selv hvilke ressurser (bemanning) det eventuelt er nødvendig å sette inn for oppfølging av ventetransitten, inkludert om det er nødvendig med økt bemanning ved det lokale politikammeret. Politiet ved Oslo Politidistrikt har per i dag ansvar for uttransportering av asylsøkere som får avslag, og vil ventelig også ha det også i framtiden. Per i dag er det ikke planer om at politiet skal ha personell på stedet, men UDI har avsatt lokaler om dette skulle vise seg nødvendig. I konkurransegrunnlaget for drift av ventetransitten vil det bli satt som en forutsetning at driftsoperatøren etablerer og har arbeidsgiveransvar for nødvendig helsetjeneste. Ansvaret for driften av intern helsestasjon kan legges til driftsoperatøren. Asylantene omfattes uansett av Kommunehelsetjenesteloven, som tille g- ger kommunen ansvar også for personer som oppholder seg midlertidig i kommunen. Betydelig motstand Det er tre leire i debatten om etableringen av ventetransitten på Evje. Det er for det første de klare motstanderne og dernest de som er skeptiske, men fremdeles noe usikre. Til slutt er det de som er positive eller i alle fall stiller seg åpne i utgangspunktet. Det viktigste for- og motargumentene i debatten er: Argumenter for etablering av ventetransitt: arbeidsplassene i og i tilknytning til ventetransitten er viktige for sysselsettingen i kommunen arbeidsplassene vil bidra til at færre flytter fra og flere flytter til kommunen kommunen og næringslivet vil få økte inntekter tjenestetilbudet til befolkningen på Evje vil bli bedre vi

11 Argumenter mot etablering av ventetransitt: arbeidsplassene vil være få og lite attraktive de vil dermed ha liten betydning for ut- og innflytting til kommunen tjenestetilbudet (politi- og helsetjenester) til befolkningen på Evje vil utarmes fordi det også skal dekke ventetransitten transitten vil gi økt kriminalitet på grunn av at beboerne i stor grad antas å være kriminelle, og fordi et slikt mottak kan trekke til seg kriminelle fra områdene rundt Evje kommunens image vil dreies i negativ retning, noe som vil påvirke både hvor mange som ønsker å bo på Evje og hvor mange som kommer som turister transitten vil bli for stor i forhold til befolkningen på Evje transitten vil føre til økt rasisme og forverrede kår for de innvandrerne som allerede er bosatt i kommunen Samlet sett må motstanden kunne karakteriseres som betydelig. Selv om mange ikke har gjort seg opp noen klar mening ennå og utgjør en tjagruppe, framstår de fleste likevel som skeptiske. En del av disse reserverer seg imidlertid mot en del av argumentene som blir brukt av motstanderne av transitten. Dette gjelder spesielt den argumentasjonen som beskriver asylsøkere i til dels svært negative ordelag, og der alle skjæres over en kam. Det er argumenter som både er basert på, og bygger opp om fremmedfrykt. At motstanden beskrives som betydelig har ikke bare å gjøre med hvor mange som befinner seg i de ulike leirene, men også med at motstanderne gjør mest ut av seg. Det som synes å samle mange av innbyggerne, er kravet om at det må være klart hvem som har ansvaret for sikkerheten ved transitten og at befolkningen må ha en garanti for at sikkerheten vil bli ivaretatt på forsvarlig vis før de kan godta en etablering. Både blant politikere og ellers i befolkningen er det mange som sier at de vil kreve at det opprettes en egen politistyrke ved transitten og at det foretas en lovendring som gjør det mulig å fengsle asylsøkere som har begått også mindre lovbrudd, slik man har i Danmark. 2 2 I Danmark har man mulighet til å overføre kriminelle asylsøkere til et eget asylfengsel. Terskelen for slik frihetsberøvelse sies å være lav. Dette asylfengselet er lokalisert til Sandholmcenteret i Allerø kommune utenfor København, og her sendes kriminelle asylsøkere fra hele Danmark. Senteret er ellers et sentraltransitt i Danmark, slik Tanum er det i Norge. vii

12 Utrygghet Det argumentet mot en ventetransitt som trolig veier tyngst for befolkningen i Evje og Hornnes, er den utryggheten de mener ventetransitten vil medføre for de som bor i området. Denne forventede utryggheten er først og fremst knyttet til liv og velferd. Frykten bunner i at asylsøkere antas å ha andre oppfatninger av ære, vold og forholdet mellom kjønnene. Særlig er de opptatt av hvordan menn fra andre kulturer vil forholde seg til jenter og kvinner, og befolkningen frykter seksuell trakassering og voldtekter. En del av dette er klart bygget på reelle bekymringer. På den andre siden er henvisningen til forskjeller i holdninger til kjønn et legitimt argument i en debatt som dette. Det er problemstillinger som diskuteres på mange arenaer, og der både sentrale politikere, innvandrere og andre profilerte personer deltar. Det er et argument som kan brukes uten å få beskyldninger om rasisme mot seg. Bekymringene om tyverier, vold og seksuell trakassering er bare i få tilfeller basert på egne erfaringer. I hovedsak er de basert på oppslag i media. Det viktigste i denne sammenheng er likevel følelsen av utrygghet, uansett hvor velbegrunnet den er eller ikke. Forestillingen om et utrygt nærmiljø er allerede etablert, og påvirker hva Evjefolk tenker og mener om etableringen av en eventuell ventetransitt. Generalisering og stereotypier I de bekymringene som kommer fram knyttet til utrygghet for liv og velferd og også for eiendom, er det tydelig at mange generaliserer og har stereotype, negative forestillinger om hvordan asylsøkere er. At den gruppen som eventuelt kommer til å oppholde seg på Evjemoen er såkalt grunnløse asylanter, gjør ikke saken bedre. Man antar at en stor andel av disse er kriminelle, og at de lettere vil begå kriminelle handlinger siden de likevel skal ut av landet og derfor har lite å tape. Parallelt med denne nedvurderingen av andre grupper og kulturer, idylliserer man lokalmiljøet slik det er i dag, selv om man erkjenner at ikke alt er like bra. Kultur Etter andre verdenskrig er det å vise til rase når man snakker om ulike folkegrupper umulig. Få, om enn noen, ønsker å bli stemplet som rasist. Det å vise til kulturelle forskjeller er derimot akseptert, noe vi også fikk erfare under intervjuene. Man har altså hatt en bevegelse bort fra begrepet rase og over til begrepet kultur. Man finner likevel igjen mye av den negative generaliseringen som kjennetegner rasistiske holdninger i dagens debatt, men nå forkledd som kulturforskjeller. Generaliseringen, ofte negativ, består nå i å viii

13 skjære alle fra kultur som oppfattes å ligge relativt langt fra vår, over en kam. Det interessante med bruken av kulturbegrepet i debatten om ventetransitten, er at de kulturforskjellene som i noen sammenhenger blir oppfattet som u- overstigelige, senere framstilles som uproblematiske. Det presiseres at forholdet til de innvandrerne som allerede bor i kommunen, og som for en stor del er personer fra tidligere Jugoslavia, er veldig bra. Samtidig er man skeptiske til de grunnløse asylanter og deres kultur, selv om også disse i stor grad er østeuropeere. De tillegges holdninger som ikke er forenlige med norsk kultur, selv om deres landsmenn som allerede bor i kommunen oppfattes som kjekke folk. Fremmedfrykt og motstand mot forandring Et annet begrep som er sentralt i debatten i Evje og Hornnes er fremmedfrykt. Begrepet ser ut til å være etablert som betegnelse på antagonistiske følelser overfor andre folkegrupper og kulturer. Men dersom vi tar begrepet bokstavelig, kan vi også knytte det til frykt for det fremmede generelt, det vil si det som er nytt, ukjent eller annerledes. Det kan da knyttes til motstand mot forandring og til samfunnsendringer generelt. Slik vi ser det, kan motstanden mot ventetransitten på Evjemoen også ses på bakgrunn av en generell skepsis mot forandringer, og kanskje også en tiltagende opplevelse av å ikke ha kontroll over det som skjer. At motstanden mot transitten i noen grad bunner i en mer generell skepsis mot noe nytt og ukjent noe som kan føre til forandringer kom blant annet fram da vi brakte etableringen av militærleiren på banen. Også den gang var det motstand blant befolkningen i Evje og Hornnes. Med årene har imidlertid militærleiren blitt det trygge og kjente, mens en transittleir representerer noe nytt og ukjent. Skepsis mot politikere og sentrale myndigheter Skepsisen befolkningen på Evje gir utrykk for i forhold til en ventetransitt rammer, med rette eller urette, også de lokale politikerne. Man føler seg ikke trygg på at de lokale politikerne tar hensyn til hva innbyggerne mener. Man føler heller ikke at kommunen eller UDI har gitt nok informasjon om forholdene rundt en eventuell etablering av ventetransitt. Et problem er at det først og fremst er motstanderne som har formidlet informasjon og levert klare svar. Mange på Evje oppgir å ha vært mer åpne til en transitt i begynnelsen av debatten. Etter at motstandsgruppen mobiliserte, begynte informasjon om forholdene ved et lignende mottak i Danmark å komme ut. Det er liten tvil om at motstandsgruppen har bidratt mye til at stemningen i bygda er såpass negativ som den er i dag. ix

14 Lokale opinionsledere Både nasjonale og spesielt lokale opinionsledere har hatt betydning for hvilke holdninger folk på Evje har til en eventuell etablering av en ventetransitt. Det kan se ut som om den såkalte motstandsgruppen har klart å gjøre sine synspunktet så gjeldende at de konkurrerer og til dels overdøver politikerne og andre nøkkelpersoners synspunkter. I tillegg finner den lokale motstanden og argumentene som brukes i den, en parallell på nasjonalt nivå kanskje først og fremst i Fremskrittspartiets holdninger til innvandring og norsk asylpolitikk generelt. Motstandsgruppen er i seg selv ikke så stor, men de har tilsynelatende betydelig støtte i befolkningen i kommunen. Den generelle mistilliten til politikere som eksisterer i befolkningen, samt at motstandsgruppen møter innbyggerne i en rekke uformelle fora hvor diskusjonen går åpent, har trolig bidratt til at motstanderne har vunnet fram i den grad de faktisk har. Det kan også se ut som om befolkningen har befunnet seg i et informasjonsvakuum (med lite informasjon fra kommunen og U- DI), og at motstandsgruppen dermed stort sett har fått arenaen for seg selv. Med henvisning til den dokumentasjonen de har samlet og til kontakten de har hatt med berørte i andre områder med mottak/transittleire, har trolig motstandsgruppen for mange framstått som den eneste troverdige informasjonskilden. At det som ble spredt av informasjon, kanskje var valgt ut med tanke på å styrke motstandernes sak, spiller i denne sammenheng mindre rolle. Erfaringer fra andre mottak Siste del av rapporten omhandler andre lokalsamfunns erfaringer med asyl- /transittmottak. Hovedinntrykket er at det er vanskelig å si noe generelt og konkret om hvilke konsekvenser etablering av mottak kan ha i et lokalsamfunn. Hvert lokalsamfunn må vurderes på egne premisser, men likevel framstår enkelte dimensjoner som essensielle når en forsøker å forstå befolkningens holdninger til asyl-/transittmottak: Utrygghet: Etablering av et mottak kan føre til en følelse av utrygghet i befolkningen. Denne utryggheten knyttes først og fremst til frykt for eget liv og velferd. Få eller ingen konkrete erfaringer behøver å ligge til grunn for en slik føle lse av utrygghet. Informasjon og kommunikasjon: Nøktern og tilstrekkelig informasjon til rett tid kan være med på å minske denne følelsen av utrygghet. Tett kommunikasjon mellom mottak og naboer og lokalsamfunn framstår som nødvendig for å kunne løse eventuelle problemer mellom naboer og beboere på mottak. x

15 1 Innledning, tema og begreper Evje og Hornnes kommune ligger i Aust-Agder fylke, cirka en time med bil nord fra Kristiansand. Kommunen har omtrent 3300 innbyggere. I 1998 var det 1186 arbeidsplasser i kommunen, med kommunen, statlig tjenesteyting, varehandel og bygg/anlegg som de største. Forsvaret har fram til i dag vært en av de største arbeidsplassene i kommunen ble det imidlertid bestemt at militærleiren Evjemoen skulle legges ned i løpet av Dette førte til at 220 arbeidsplasser forsvant. Kampen mellom Forsvaret, som ønsket å legge ned leiren, og kommunens politikere, som ønsket at leiren skulle bevares, hadde da pågått gjennom hele 1990-tallet. Politikerne i Evje og Hornnes gikk straks etter vedtaket om nedleggelse i forhandlinger om på hvilke premisser kommunen skulle overta leiren. Deres ønske var å ta over leiren mot å få et vedlikeholdsfond på 100 millioner, men på det nåværende tidspunkt sitter kommunen igjen med et tilbud om å ta over leiren vederlagsfritt og å få 10 millioner til opprusting av vann og avløp. Det er ikke endelig avgjort om Evje og Hornnes godtar dette tilbudet. Formannsskapet har sagt ja, og saken skal opp i kommunestyret 5. september. Parallelt med prosessen om de finansielle sidene ved en overtakelse av Evjemoen, har det foregått en prosess i forhold til hva den nedlagte leiren skal benyttes til videre. Straks etter at leiren ble vedtatt nedlagt, ble Evje og Hornnes kommune kontaktet av et privat firma som ønsket å legge inn et anbud på et asylmottak. Vedkommende fikk avslag, og like etter tok UDI kontakt med kommunen angående etablering av en ventetransitt for grunnløse asylanter i deler av den nedlagte leiren. Kommunestyret vedtok da å sette ned et forhandlingsutvalg. Kommunen og UDI er per dags dato fremdeles i forhandlinger, og spørsmålet om det blir en ventetransitt eller ikke i den tidligere militærleiren Evjemoen er altså fremdeles ikke avgjort. Fra UDIs side er det økningen i antall asylankomster og den utfordringen det er å håndtere dette som er bakgrunnen for at Evje og Hornnes kommune ble kontaktet. UDI holder på med en omlegging av mottakssystemet. Det etableres nå et system der man, umiddelbart etter at søknad er fremmet, skiller antatt grunnløse asylsøkere, asylsøkere med antatt godt begrunnede søknader og øvrige asylsøkere fra hverandre. En ventetransitt, som skal huse den første gruppen, er en sentral del av denne omleggingen (se mer om ventetransitt senere i dette kapitlet). 1

16 Militærleiren på Evjemoen blir mer konkret sett som egnet for en ventetransitt fordi den har en størrelse som gjør at en vil kunne ta unna topper i antallet asylankomster, på grunn av gunstig geografisk plassering og fordi lokalitetene allerede er tilpasset formålet og på plass. 1.1 Mandatet for prosjektet Det overordnede mandatet for prosjektet er å gjøre en forenklet konsekvensanalyse av en eventuell etablering av en ventetransitt. Nærmere bestemt omfatter det: 1. En generell belysing og vurdering av virkninger av etablering av en ventetransitt i et lokalsamfunn. 2. En spesiell del med belysing og vurdering av hvilke virkninger denne etableringen vil få for Evje og Hornnes kommune. Prosjektet består av tre deler; a) en ringvirkningsanalyse av de økonomiske konsekvensene, b) en kommunikasjonsstrategi og c) en analyse av de sosiokulturelle virkningene. Denne rapporten omfatter sistnevnte. Målsettingen med en analyse av de sosiokulturelle virkningene, er å kartle g- ge og vurdere hvilke muligheter en eventuell etablering kan bety for lokalsamfunnet, samt hvilke negative og positive endringer den kan medføre. Analysen skal bidra til å skape en forståelse for hvordan lokalsamfunnet vurderer etableringen av ventetransitten, og hva som kan ligge til grunn for de ulike oppfatningene og vurderingene. I tillegg har vi gjort en grov kartlegging av erfaringene ved noen av de eksisterende mottakene i Norge (se kap 7). 1.2 Begreper i rapporten Med sosiokulturelle virkninger sikter vi her til hvilke følger etableringen av ventetransitten kan tenkes å ha for sosiale og kulturelle strukturer i kommunen. Det vil si for hvordan befolkningen oppfatter seg selv, andre og omgivelsene, og for hvordan de lever og samhandler med hverandre og omverdenen. Når det gjelder de etablerte mottakene, omfatter det relasjoner og samhandlingsmønstre mellom mottak og lokalmiljø, og hvilke endringer man mener å kunne knyttet til etableringen av mottakene. Det handler for eksempel holdninger og oppfatninger til mottakene, de som oppholder seg der og til innvandrere/innvandring generelt. 2

17 Når det gjelder de sosiokulturelle virkningene av en eventuell etablering av ventetransitt i Evje og Hornnes kommune, rettes oppmerksomheten i hovedsak mot hvilke forventninger og bekymringer befolkningen har til noe som ennå ikke er en realitet. Eksempler på sosiale og kulturelle strukturer er fenomener som arbeidsliv, kultur- og organisasjonsaktiviteter, familie, nærmiljø, ungdom og ungdomsmiljø, forholdet kvinne/mann, barn og barndom og oppvekstmiljø, levesett og livsform, samt forestillinger knyttet til disse. Med forestillinger mener vi oppfatninger, meninger og holdninger. Når vi bruker begrepet forestillinger her, så er det for det første for å understreke skillet mellom det vi tror og mener om et fenomen, og selve fenomenet. Eksempelvis kan det være langt mellom foreldregenerasjonens og ungdommenes egne oppfatninger av ungdomsmiljøet i et område, uten at man kan si at noen av dem har helt rett eller tar fullstendig feil. Dernest sikter vil til at det vil være forskjeller mellom forestillinger om det som allerede er, og forestillinger om hvordan eksisterende strukturer kan bli påvirket og endret. Rapporten inneholder to deler; en første del som handler om den eventuelle etableringen av en ventetransitt i Evje og Hornnes kommune, samt en drøfting av mer generelle forhold. I den andre delen gjør vi kort rede for noen av de erfaringene man har når det gjelder sosiokulturelle forhold ved andre mottak i Norge. Agderforsknings forslag til opplegg for en forenklet konsekvensutredning inneholdt opprinnelig en analyse av erfaringer fra liknende transitter i andre land. Det ville gitt et godt sammenligningsgrunnlag, fordi disse mottakene har eksistert en stund og er ganske like det som tenkes etablert på Evjemoen. Det foreliggende prosjektet omfatter ikke en slik analyse. Samtidig må det påpekes at flere av de eksisterende mottakene vi har vært i kontakt med i forbindelse med dette prosjektet, i praksis langt på vei fungerer som ventetransitt, og at man derfor i en viss grad kan se til erfaringene fra disse stedene. Mottak av den størrelsen som tenkes etablert på Evje, er imidlertid nytt i Norge. Ventetransitt En ventetransitt skal huse såkalt grunnløse asylsøkere, dvs personer fra land der menneskerettighetssituasjonen er relativt oversiktlig og der vi erfaringsvis har avslått majoriteten av sakene 3. De utgjør høsten 2001 omtrent 40 % av søkerne. Ved at man skiller ut denne kategorien asylsøkere fra starten, unngås det at personer med antatt grunnløse søknader får en langvarig 3 Notat internt notat UDI 3

18 behandling og et mottaksopphold som er innrettet mot integrering i det norske samfunnet. Asylanter med antatt grunnløse søknader vil etter den såkalte asylreformen først komme til et asylsenter i Oslo-området. Intervju skal være foretatt før denne gruppen sendes videre til en ventetransitt der siktemålet er utreise. Ventetransitten vil ha betydelig kapasitet og et annet innhold enn ordinære mottak. Her vil det ikke være introduksjonsprogram, norskopplæring eller andre organiserte tiltak for voksne som tar sikte på integrering i det norske samfunnet. Det blir heller ikke delt ut startpakker, kjøkkenutstyr og annet som tar sikte på lengre opphold i Norge. Videre legges det opp til at kantinedrift og andre tilbud skal finnes innenfor mottaket. Som følge av størrelsen på mottaket, og den situasjonen beboerne i dette mottaket vil være i, må det være en vesentlig større grad av bemanning, vakthold og sikkerhet i ventetransitten enn det som er normalt i mottakssystemet for øvrig. Selv om det ikke vil bli lagt opp til noe aktiv bruk av nærmiljøet, kan asylsøkerne bevege seg fritt inn og ut av ventetransitten, men med bagasjekontroll og legitimasjonsplikt. Ventetransitten skal primært være et organisert senter for utreise etter avslag. Det tas sikte på å utvikle arbeidsmetodikk og samarbeidsformer mellom politiet og UDI som fører til større grad av frivillig utreise og som mer effektivt samordner politiets arbeid med uttransportering. I tillegg vil UDI intensivere utviklingen av tiltak som kombinerer økt informasjon, tilrettelegging og om nødvendig incentiver for å stimulere til frivillig utreise. Målsettingene med dette nye systemet er ifølge UDI å: Sikre kapasitet og prosedyrer som til enhver tid kan behandle alle søknader innenfor akseptabel tid. Sørge for at de som trenger beskyttelse får det. Forebygge asylsøknader fra mennesker uten beskyttelsesbehov. Sikre forståelse av og oppslutning om asylpolitikken i befolkningen. Gi tydeligere signaler til potensielle asylsøkere så vel som til norske lokalsamfunn og til de områdene asylsøkere kommer fra om realitetene i norsk asyl- og utlendingspolitikk. Gi økonomiske innsparinger på sikt i forhold til dagens modell. 4 4 Kilde: 4

19 Når det gjelder mer konkrete og detaljerte planer i forhold til en eventuell ventetransitt på Evje, er dette det som foreløpig foreligger av planer og vurderinger: Ifølge UDI vil driftsavtalen inneholde 700 plasser, som ved behov kan økes til 1000 plasser. Per dags dato antar UDI at normalt belegg vil være mellom 500 og 700 personer. Avtalen tilsier at UDI kommer til å betale en fast sum for 700 plasser, og stykkpris for hver beboer over det. Det betyr at UDI vil ha interesse av å i alle fall fylle opp de 700 plassene de uansett må betale for. Asylantene skal oppholde seg maksimalt 3 måneder i leiren. UDI vil ha det overordnede ansvaret for driften av transitten, mens driftsoperatøren vil ha det daglige ansvaret. Ansvaret for sikkerheten ved transitten ligger hos driftsoperatøren, som eventuelt kan benytte vaktselskap i tillegg til eget personell. Politiet lokalt vil ha ansvar for å følge opp saker som angår eller involverer transitten/asylantene. Politiet, her Politidirektoratet/Agder Polit i- distrikt, vurderer selv hvilke ressurser (bemanning) det eventuelt er nødvendig å sette inn for oppfølging av ventetransitten, inkludert om det er nødvendig med økt bemanning ved det lokale politikammeret. Politiet ved Oslo Politidistrikt har per i dag ansvar for uttransportering av asylsøkere som får avslag, og vil ventelig også ha det også i framtiden. Per i dag er det ikke planer om at politiet skal ha personell på stedet, men UDI har avsatt lokaler om dette skulle vise seg nødvendig. I konkurransegrunnlaget for drift av ventetransitten vil det bli satt som en forutsetning at driftsoperatøren etablerer og har arbeidsgiveransvar for nødvendig helsetjeneste. Ansvaret for driften av intern helsestasjon kan legges til driftsoperatøren. Asylantene omfattes uansett av Kommunehelsetjenesteloven, som tille g- ger kommunen ansvar også for personer som oppholder seg midlertidig i kommunen. Asylsøkere Asylsøkere er personer som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber om beskyttelse og anerkjennelse som flyktninger. Vedkommende kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort 5. Begrepet asylant brukes på samme måte

20 Innvandrerbegrepet I rapporten bruker vi begrepet innvandrer som en samlebetegnelse for personer med annet opprinnelsesland eller foreldre med annet opprinnelsesland enn Norge. Det er en begrepsbruk som for en stor del sammenfaller med hvordan begrepet brukes i dagligtale og i offentlig debatt (Gullestad 2002). Men begrepet er verken presist eller uproblematisk. Det bidrar til å tilsløre det faktum at det har vært innvandringsstopp i Norge siden 1975 (med noen unntak for personer med særlige kvalifikasjoner). Sammen med statistikk over personer som søker asyl i Norge, gir dette et inntrykk av at det skjer en betydelig innvandring til landet. Det kan i neste omgang forsterke motstanden mot innvandring. Det er videre en tendens til at begrepet brukes oftere om personer fra ikke-vestlige enn vestlige land. Det er ofte negativt ladet og kan gi assosiasjoner til begreper som fremmed og annerledes, og til fenomener som vold, tvangsgifte og kvinneundertrykking. Det står i motsetning til begrepet nordmenn som da framstår som representanter for det kjente og det gode/riktige. Begrepet nordmann er imidlertid like problematisk, og det er ikke åpenbart hvem som skal regnes som nordmenn. For eksempel vil personer som er født og oppvokst i Norge gjerne oppleve seg som norske selv om de har foreldre fra annet opprinnelsesland. Samtidig blir de oppfattet som innvandrere eller andregenerasjonsinnvandrere av andre. En kan også stille spørsmål ved om norsk statsborgerskap kvalifiserer for å regnes som nordmann, og ved hvor lenge personer fra andre land må bo i Norge før de er norske. Begreper gjør mer enn å beskrive fenomener, de skaper også fenomenene (Wadel 1990). Ved å betegne noen som nordmenn og andre som innvandrere, er vi med på å bekrefte og opprettholde forståelsen av de to kategoriene som ulike. I et forsøk på å vise at begrepene ikke brukes ureflektert i denne rapporten, settes de i anførselstegn. Litt statistikk asylsøkere I 2001 kom det asylsøkere til Norge, og det er en økning på nesten 4000 fra året før søknader om asyl ble behandlet. Av disse fikk 292 personer asyl 6, mens 4036 fikk opphold på humanitært grunnlag 7. Det betyr 6 Utlendingsloven gir asylsøkere som har en velbegrunnet frykt for forfølgelse i hjemlandet, rett til asyl (flyktningstatus) i Norge. Forfølgelsen må ha sin årsak i asylsøkerens rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politiske oppfatning. Videre må frykten for forfølgelse være årsaken til at vedkommende ikke vil vende tilbake til sitt hjemland der myndighetene ikke kan eller vil beskytte ham eller henne mot forfølgelse. Utlendingslovens definisjon av hvem som er flyktning bygger direkte på Flyktningkonvensjonens definisjon ( 6

21 at to tredjedeler av søknadene endte med avslag. Til begynnelsen av juli 2002 er det kommet 8378 asylsøkere til landet 8. I de første månedene i 2002 har det bodd omtrent asylsøkere på mottakene. Hovedparten av disse kommer trolig til å få avslag på søknadene om asyl/opphold. Dersom vi tar utgangspunkt i de asylsøkerne som oppholdt seg i norske mottak i mai 2002, finner vi at 66 % er menn. Da er samtlige aldersgrupper, også barn, regnet med. Det kommer flest voksne asylsøkere, og 70 % av søkerne er i aldersgruppen år. I denne gruppen er andel menn høyere, nemlig 70 %. I alle aldersgrupper, med unntak av de over 63 år, utgjør menn flertallet 9. Antall asylsøkere har variert kraftig det siste tiåret. Det var svært lavt midt på nittitallet, med bunnrekord i 1995 på asylsøkere. Særlig fra 1998 og til 2001 har økningen vært betydelig. Gangen i rapporten Denne rapporten er basert på to undersøkelser. Den første omfatter mulige virkninger av en eventuell etablering av en ventetransitt i Evje og Hornnes kommune, og handler om hvilke synspunkter og oppfatninger ulike grupper av befolkningen i kommunen har i den sammenheng. Denne delen gjennomgås og drøftes i kapitlene 3 til 6. Kapittel 7 skiller seg fra de øvrig kapitlene i rapporten både i form og innhold. Her gjennomgås noen av de erfaringene man har gjort ved andre mottak i Norge. I kapittel 2 gjør vi kort rede for hvordan vi har arbeidet i prosjektet (metode). 7 Mens asyl gis til asylsøkere som med rette frykter individuell forfølgelse, gis opphold på humanitært grunnlag der mer generelle forhold i hjemlandet gjør det farlig for søkeren å vende hjem. UDI vurderer da om søkeren trenger beskyttelse på grunn av flyktninglignende årsaker, f eks krig, borgerkrig eller borgerkrigslignende tilstander. I tillegg kan søkere få opphold på humanitært grunnlag dersom andre sterke menneskelige hensyn taler for det. Eksempler på sterke menneskelige hensyn kan være alvorlig sykdom, handikap eller sterk tilknytning til Norge Tall oppgitt fra UDI Sør 7

22

23 2 Metode En målsetting med datainnsamlingen i dette prosjektet var å få et innblikk i hvilke holdninger innbyggerne i Evje og Hornnes kommune har i forhold til en eventuell etablering av en ventetransitt for asylsøkere i den nedlagte militærleiren på Evjemoen. Samtidig ønsket vi også å få tilgang til hvilke erfaringer andre lokalsamfunn hadde med å ha et asylmottak i nærmiljøet. Slike holdninger kan kartlegges ved hjelp av kvantitative metoder som spørreskjemaer eller telefonintervjuer og presenteres som statistikk. Det regnes i- midlertid som mer fruktbart å benytte kvalitativ metode om man ønsker forståelse og innsikt i menneskers livsverden deres tanker, holdninger og følelser (Repstad 1989). Denne metoden, som blant annet innbefatter intervjuer og observasjon, anses å være mer på informantenes premisser og bedre egnet til å gå i dybden av folks meninger. Mens kvantitativ metode er best egnet om man ønsker å få vite litt om mye, er kvalitativ metode best om man ønsker å kunne gå i dybden på enkelte områder å få vite mye om lite. På bakgrunn av dette falt valget i dette prosjektet på kvalitativ metode, og nærmere bestemt fokusgrupper. Intervju er den mest vanlige kvalitative forskningsmetoden. Vi kan både intervjue enkeltpersoner og grupper. Fokusgruppe er en variant av gruppeintervju. Det som skiller fokusgruppe fra vanlig gruppeintervju er at det i fokusgruppene ikke er forholdet mellom intervjuer og informant som er det sentrale, men interaksjonen mellom de ulike informantene (Morgan 1988). Fokusgrupper er altså spesielt fruktbart for å få innblikk i meningsutveksling og andre sosiale prosesser informantene mellom. I vårt prosjekt var det ikke primært enkeltpersoners holdninger til ventetransitt/asylmottak som var i fokus, men hvordan meninger dannes, diskuteres og presenteres i en gruppe og i et samfunn. Gjennomføringen av fokusgrupper på Evje Fokusgruppene ble satt sammen av ulike sentralt plasserte personer i Evje og Hornnes. Ved kontakt med disse ble det understreket at det var viktig å forsøke å få med folk som var både for og mot en ventetransitt, siden vi i utgangspunktet var ute etter hele det spekteret av meninger som potensielt kan finnes om en etablering av en ventetransitt. Vi ønsket å ha et sted mellom 6 og 8 deltakere i gruppene. Dersom en slik gruppe blir for liten, kan det være vanskelig å holde samtalen i gang, samtidig som en for stor gruppe fører til at deltakerne kan ha vanskelig for å få fram sitt syn (Morgan 1988). Samtidig påpekte vi at en fokusgruppes suksess er avhengig av informanter som er engasjerte og som vet nok om temaet som skal diskuteres. Både dette, og at 9

24 deltakelse i fokusgrupper er basert på selvseleksjon (at informantene selv velger om de vil være med eller ikke), bidrar til at det sannsynligvis er de som er mest engasjerte i saken som møter opp. Vårt inntrykk er at de mest engasjerte også er de som er mest negative til en etablering av en ventetransitt. Det innebærer at de som er motstandere mot en transitt antakeligvis er overrepresentert i vårt datamateriale. I forkant av fokusgruppene ble det utarbeidet en enkel intervjuguide med temaer en slags huskeliste over hvilke temaer vi ønsket å få synspunkter på. En slik guide kan også fungere som et redskap for å få i gang diskusjon og for å holde diskusjonen på rett spor. En fokusgruppe er imidlertid mest vellykket om den går av seg selv, og deltakerne selv klarer å holde samtalen i gang. I de fokusgruppene vi gjennomførte var det aldri noe problem å holde diskusjonen gående. Tvert i mot var det nødvendig fra tid til annen å se til at alle kom til orde. Alt i alt viste fokusgrupper seg å være et fruktbart metodevalg i dette prosjektet. Vi bedømmer det slik at vi fikk god tilgang til hva våre informanter mener om en etablering av en ventetransitt i kommunen; både hvilke meninger de finner det legitimt å presentere overfor andre og hvilke meninger de har, men som de ikke ønsker å argumentere ut fra. Diskusjonene ble til tider provoserende og engasjerende på en måte som gjorde at enkelte kastet bort de legitime argumentene og ga oss et kort innblikk i holdninger de kanskje ønsket å holde tilbake i utgangspunktet. Vi vurderer det slik at vi fikk tilgang til både legitime og mindre legitime argumenter i debatten. En ulempe med fokusgruppe som metode er, som tidligere nevnt, at de som skriker høyest (og i denne sammenheng kanskje de mest negative) får mest oppmerksomhet. Slik vi bedømmer stemningen i de ulike fokusgruppene, er det sannsynlig at de som er mer åpne/positive til en ventetransitt ikke ønsket å delta i like stor grad som skeptikerne/motstanderne. Det kan også være at motstandernes høye profil i selve fokusgruppene bidro til at de mer positivt innstilte modererte seg. Motstanden var den rådende stemningen i gruppene, noe som kan føre til et bevisst og/eller ubevisst konformitetspress mot de som har litt andre holdninger. 10

25 I Evje og Hornnes ble det gjennomført egne fokusgrupper med følgende grupper: a) Forhandlingsutvalg Dette utvalget er sammensatt av fire politikere, inkludert ordføreren, samt rådmannen. Utvalget forhandler med UDI om betingelsene for å etablere ventetransitt i kommunen. b) Gruppeledere for de politiske partiene Forhandlingsutvalget omfattet ikke alle partiene. Hensikten med å intervjue gruppelederne var å få fram synspunkter fra samtlige partier som er representert i kommunestyret. c) Foreldre Foreldreutvalget for grunnskolen representerer foreldregenerasjonen i denne undersøkelsen. Utvalgets medlemmer er valgte representanter for foreldre til elever i barne- og ungdomsskolen. Utvalgets oppgave er å sikre samarbeid mellom hjem og skole. d) Eldre Kommunens eldreutvalg representerer de eldre generasjonene i denne sammenheng. Utvalgets medlemmer er valgte representanter for to ulike pensjonistforeninger i kommunen. e) Ungdom Informantene ble kontaktet via skolene (ungdom- og videregående skole). Gruppen besto av 2 gutter og 4 jenter, 2 av dem fra ungdomsskolen og 4 fra videregående. De seks ungdommene meldte seg frivillig til fokusgruppen. f) Innvandrere Aktuelle informanter ble forespurt via flyktningekonsulenten i kommunen. To personer møtte til fokusgruppe. g) Næringsinteresser Handelstandsforeningen representerer næringslivet, og tre av styremedlemmene i foreningen møtte til fokusgruppe. h) Motstandsgruppe En del innbyggere i kommunen har organisert seg i det de kaller motstandsgruppen. Tre av medlemmene møtte til fokusgruppe. 11

26 Gruppene er ment å dekke et bredt spekter av innbyggere i kommunen. Eneste gruppe som kan sies å ikke ha blitt hørt, i tillegg til små barn, er unge voksne som ikke er foreldre. Med unntak av forhandlingsutvalget og motstandsgruppen, er ingen av gruppene etablert med utgangspunkt i den mulige etableringen av ventetransitten. Gjennomføringen av fokusgrupper i andre lokalmiljøer Det ble gjennomført to typer fokusgrupper i de andre lokalmiljøene vi var i kontakt med. For det første deltok representanter fra lokalsamfunnene rundt asylmottakene. Dette var politi, helsetjenesten, handelsstanden og institusjoner i nærheten av mottakene. Slike møter ble gjennomført både ved Onsrud og Tanum. Den andre typen fokusgruppe omfattet naboer til mottakene. Av praktiske årsaker ble dette gjennomført bare ved Onsrud. Dessuten ligger Tanum lenger fra boligbebyggelse; naboer var derfor mindre berørt av mottakene her enn det som var tilfelle ved Onsrud. Der ligger de nærmeste husene tett inn mot mottaket. Det var forholdsvis kort tid fra planlegging til gjennomføring av fokusgruppemøtene. Vi kom derfor ikke i kontakt med alle de som kunne ha deltatt i møtene, og noen var forhindret fra å delta på de aktuelle tidspunktene. I det siste tilfellet ble det innhentet informasjon i telefonsamtalene der vi forespurte om deltagelse. Resultatene slik de er presentert nedenfor, bygger også på det som framkom på denne måten, og gir, slik vi ser det, et godt helhetsinntrykk av relasjonene mellom asylmottakene og de berørte lokalsamfunnene. Når det gjelder telefonintervjuene, var dette relativt korte intervjuer hvor man kun fikk belyst de store linjene i hvordan etableringen av mottakene hadde påvirket lokalsamfunnene. Hovedfokuset vårt var hvordan etableringen av mottakene hadde fungert i forhold til naboer og lokalmiljø. I motsetning til fokusgruppene, fikk vi kun mottaksledelsens beskrivelser av situasjonen gjennom telefonintervjuene. Dette har selvsagt betydning for hvilke data vi får tak i, og for hvilken forståelse vi får og kan gjengi. 12

27 3 Debatten om ventetransitten I dette kapitlet gjør vi rede for de ulike argumentene som går igjen i debatten om den planlagte ventetransitten i Evje og Hornnes kommune. Vi prøver også å gå bak de konkrete argumentene og belyse bakgrunnen for at folk mener som de gjør og hvilken logikk de argumenterer ut fra. Dette utgjør en mer analytisk del av kapitlet. Gjennomgangen er først og fremst basert på informasjon og synspunkter samlet gjennom fokusgrupper med ulike grupper i kommunen, men også på synspunkter framkommet i mer uformelle sammenhenger, samt på de inntrykk vi har fått gjennom samtaler og besøk i og utenfor kommunen. Vi forsøker å framstille argumentasjonen slik våre informanter har ment å uttrykke seg. Framstillingen vil likevel være en beskrivelse av situasjonen og debatten slik vi som utenforstående oppfatter den. 3.1 Tre leire i debatten Etter fokusgruppene å dømme, er det tre leire i debatten om etableringen av ventetransitten. Det er for det første de klare motstanderne og dernest de som er skeptiske, men fremdeles noe usikre. Til slutt er det de som er positive eller i alle fall stiller seg åpne i utgangspunktet. Vi møtte få representanter for den siste gruppen, men flere av informantene viser til familiemedlemmer eller kjente som de mener stiller seg mer positive. Motstanderne er trolig i flertall, og skulle vi ha trukket våre konklusjoner etter de første fokusgruppene vi gjennomførte, ville vi karakterisert motstanden mot etableringen av ventetransitten som massiv. De senere gruppene nyanserte dette inntrykket noe, blant annet fordi vi etter hvert presenterte denne tredelingen og spurte informantene om hvor stor andel av befolkningen de ville plassere i de tre gruppene. Ut fra svarene vi fikk på dette spørsmålet, og diskusjonene i fokusgruppene generelt, mener vi motstanden likevel er betydelig. Selv om mange ikke har gjort seg opp noen klar mening ennå, og utgjør en tja-gruppe, er de fleste nok likevel skeptiske. I flere av fokusgruppene ble det en diskusjon mellom de klareste motstanderne og enkelte av de andre informantene. Det var tydelig noen som var lite komfortable med argumentene som ble brukt av motstanderne og med en del av påstandene som ble framsatt. Dette gjaldt spesielt den argumentasjonen som var veldig generaliserende i forhold til å beskrive asylsøkere, og som må sies å i alle fall i en viss grad være basert på fremmedfrykt. De fleste av de som tok til motmæle presiserte likevel at de 13

28 var mot at kommunen skulle si ja til ventetransitten, til tross for at de altså reserverte seg mot en del av argumentasjonen. Mye tyder på at motstanderne har kolonisert den offentlige debatten; deres argumenter dominerer debatten og eventuelle tilhengere kan synes å ha problemer både med å komme fram og å vinne fram med sine argumenter. At motstanden beskrives som betydelig har ikke bare med det faktiske antall motstandere å gjøre, men også med at de markerer seg mest. Det var særlig i fokusgruppene med foreldre og med ungdom det kom fram mer nyanserte og positive holdninger til etableringen av en ventetransitt, selv om det også i de andre gruppene var enkelte som reserverte seg mot en del av motargumentene. En mer positiv innstilling kom gjerne fram ved at det ble stilt spørsmål ved utsagn og påstander fra motstanderne. Blant annet ble det stilt spørsmål ved om medias framstilling av asylsøkere er hele sannheten, om ikke de som søker asyl som oftest har tungtveiende grunner for å gjøre det og om ikke vi som lever i et rikt land bør ta ansvar og dele godene. Man reserverte seg mot argumenter som antar at alle asylsøkere kommer hit bare for å utnytte systemet og de sjenerøse ordningene, at alle asylsøkere er kriminelle og at personer fra andre kulturer representerer en trussel mot nordmenn og norsk kultur. Det var også ulike og mer nyanserte synspunkter blant gruppelederne for de politiske partiene enn i befolkningen for øvrig. Politikernes dilemma består i hva som skal veie tyngst av utsiktene til nye arbeidsplasser eller ubehaget ved å ta upopulære avgjørelser. Dilemmaet blir ikke mindre av at det knytter seg en rekke usikkerhetsmomenter til ventetransitten. Det gjelder både hvilke inntekter og hvor mange arbeidsplasser det kan gi, samt hvilke kostnader det vil medføre både i kroner og på andre måter. Vi har ikke lagt vekt på å differensiere mellom de ulike fokusgruppene videre i rapporten fordi forskjellene i meninger mellom gruppene var relativt små. Det som synes å samle de fleste innbyggerne, er kravet om at det må være klart hvem som har ansvaret for sikkerheten ved transitten og at befolkningen må ha en garanti for at sikkerheten vil bli ivaretatt på forsvarlig vis før de kan godta en etablering. Både blant politikere og ellers i befolkningen er det mange som sier at de vil kreve at det opprettes en egen politistyrke ved transitten og at det foretas en lovendring som gjør det mulig å fengsle asylsøkere som har begått også mindre lovbrudd, slik man har i Danmark I Danmark har man mulighet til å overføre kriminelle asylsøkere til et eget asylfengsel. Terskelen for slik frihetsberøvelse sies å være lav. Dette asylfengselet er lokalisert til Sandholmcenteret i Allerø kommune utenfor København, og her sendes kriminelle asylsøkere fra hele Danmark. Senteret er ellers et sentraltransitt i Danmark, slik Tanum er det i Norge. 14

29 3.2 Argumenter i debatten Hvilke argumenter er det så som preger debatten? I gjennomgangen under ser en at visse typer argumenter brukes både for å argumentere for og mot etableringen av en ventetransitt. At samme typen argumenter brukes på denne måten, er i seg selv interessant og viser til den usikkerheten som er knyttet til å kunne si noe om de faktiske sosiale og kulturelle konsekvensene av en slik etablering. Arbeidsplasser Det viktigste argumentet for etableringen av transitten, er arbeidsplassene. Nye arbeidsplasser er viktig for å unngå utflytting og vil kanskje også føre til en viss tilflytting. Alle er enige i at kommunen trenger arbeidsplasser, men man er uenig om hvor mange arbeidsplasser transitten vil medføre, og om arbeidsplassenes kvalitet. Med det sikter vi til hvor gode eller attraktive arbeidsplassene og -oppgavene vil bli. Det hevdes fra motstandernes side at det å arbeide på en transitt vil være utrivelig og utrygt. Dette begrunnes med at det har vært tilfeller av slåssing, vold, brannstiftelse og drap på andre mottak. Å arbeide i en ventetransitt blir framstilt som enda verre siden de som oppholder seg der har fått avslag og vet at de vil bli sendt ut igjen. I en slik desperat situasjon mener en at noen kan komme til å begå handlinger som skaper utrygge forhold for de ansatte. Mens noen sier at ingen vil ønske å arbeide på en eventuell ventetransitt, oppgir andre å ha snakket med ungdommer som godt kan tenke seg å jobbe der. Motstanderne av transitten stiller videre spørsmål ved hvor mange arbeidsplasser ventetransitten vil innebære for innbyggerne i kommunen, og ved hvor sikre disse arbeidsplassene vil bli. En del av funksjonene i ventetransitten vil måtte dekkes av personer med høyere utdanning og formelle kvalif i- kasjoner, også kvalifikasjoner som per i dag ikke finnes i kommunen. Enkelte er mer positive og peker på at slike stillinger kan være attraktive arbeidsplasser for unge som kan tenke seg å flytte hjem etter endt utdanning. Det hevdes videre at arbeidsplassene vil være usikre på sikt, siden man ikke har noen sikkerhet for at UDI vil ha behov for transitten ut over de seks eller ti årene en eventuell avtale vil gjelde for. Selv ti år oppfattes i denne sammenhengen som for kort sikt, særlig når man tar de antatte ulempene ventetransitten kan medføre i betraktning: Det regnestykket som skal forsvare utryggheten våre barn vil oppleve, skal vise en betydelig gevinst før jeg er villig til å si ja til ventetransitten. (Mannlig innbygger) 15