Århundrets sak på Evje

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Århundrets sak på Evje"

Transkript

1 Prosjektrapport 29/2002 Århundrets sak på Evje Hvordan kan etableringen av en ventetransitt påvirke lokalmiljøet? Anne Halvorsen, Helge Hernes og May-Linda Magnussen

2 Tittel Forfattere Århundrets sak på Evje. Hvordan kan etableringen av en ventetransitt påvirke lokalmiljøet. Anne Halvorsen, Helge Hernes og May- Linda Magnussen Rapport Prosjektrapport nr. 29/2002 ISSN-nummer Trykkeri Edgar Høgfeldt, 4626 Kristiansand Pris 200,- Bestillingsinformasjon Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside

3

4

5 Forord Nedbyggingen av militærleiren Evjemoen har satt Evje og Hornnes kommune i en vanskelig situasjon. Tapte arbeidsplasser og inntektskilder må erstattes, og bygningsmassen i militærleiren må fylles med ny virksomhet. Samtidig er UDI i ferd med å legge om mottaksapparatet for flyktninger og asylsøkere, og Evjemoen framstår som et egnet sted for lokalisering av en ventetransitt som skal huse asylsøkere som høyst sannsynlig ikke får oppholdstillatelse i Norge. I utgangspunktet ser det dermed ut til at begge parter vil ha interesse av å samarbeide med hverandre. Spørsmålet om en eventuell etablering av en ventetransitt er likevel svært kontroversielt i Evje og Hornnes kommune. Motstanden i befolkningen er stor, og bekymringen for hvilke følger det kan ha for nærmiljøet synes betydelig. Dette er også utgangspunktet for det prosjektet Agderforskning gjennomfører på oppdrag fra UDI, og som ligger til grunn for denne rapporten. Tittelen på rapporten er et sitat fra et av intervjuene med ulike grupper i Evje og Hornnes. Det kan kanskje synes noe overilt å karakterisere spørsmålet om det skal etableres en ventetransitt i kommunen som århundrets sak, så le n- ge århundret bare er to år gammelt. Når vi likevel mener utsagnet er så treffende at vi lar det stå som tittel på rapporten, så er det fordi det gir et godt bilde av hvordan befolkningen i Evje og Hornnes opplever denne saken. U- avhengig av hvor enige eller uenige vi er i synspunktene, er det ikke vanskelig å forstå bekymringene og usikkerheten som råder blant folk i området. Vi takker alle som stilte opp til intervjuene som ligger til grunn for denne rapporten, og som delte sine synspunkter med oss. Vi vil også takke alle som har bidratt med informasjon og tilrettelegging for gjennomføringen av prosjektet. Det gjelder både ansatte i UDI og i Evje og Hornnes kommune. Prosjekt Forenklet konsekvensanalyse av etablering av ventetransitt består i tre delprosjekter; en økonomisk ringvirkningsanalyse, utviklingen av en kommunikasjonsstrategi og en undersøkelse av de sosiokulturelle virkningene. Denne rapporten omhandler det sistnevnte. Juli 2002 Anne Halvorsen Prosjektleder i

6

7 Innholdsfortegnelse FORORD... I INNHOLDSFORTEGNELSE...III SAMMENDRAG... V 1 INNLEDNING, TEMA OG BEGREPER Mandatet for prosjektet Begreper i rapporten METODE DEBATTEN OM VENTETRANSITTEN Tre leire i debatten Argumenter i debatten Forestillinger om dem og oss Oppsummering DEBATTEN OM VENTETRANSITT I EVJE OG HORNNES OG DEN GENERELLE DEBATTEN OM ASYL- OG INNVANDRINGSPOLITIKK Kulturforskjeller Fremmedfrykt, utrygghet og mangel på kontroll Undersøkelser om nordmenns holdninger til innvandrere ANDRE FAKTORER SOM KAN FORKLARE MOTSTANDEN Skepsis mot politikere og sentrale myndigheter Davids kamp mot Goliat KAMPEN OM DEFINISJONENE HVA PÅVIRKER VÅRE HOLDNINGER? Opinionsledere Media Offentlig tilgjengelig informasjon statistikk Egne og andres erfaringer SOSIOKULTURELLE VIRKNINGER I LOKALSAMFUNNET ERFARINGER MED ASYLMOTTAK ANDRE STEDER Tema Bakgrunnsinformasjon Kontakt mellom asylsøkere og lokalsamfunn Kommunikasjon mellom mottak og lokalsamfunn Holdninger til mottakene Økonomi Intervju med daglig leder for Hobøl statlige mottak for asylsøkere Intervju med daglig leder for Lier transitt (statlig mottak for asylsøkere) Oppsummering, andre mottak...62 LITTERATURLISTE...65 FOU INFORMASJON...67 iii

8

9 Sammendrag Bakgrunnen for denne rapporten er at UDI har tatt kontakt med Evje og Hornnes kommune om en eventuell etablering av en ventetransitt for asylsøkere i den tidligere militærleiren på Evjemoen. Ventetransitten er beregnet for asylsøkere som høyst sannsynlig vil få avslag på søknad om opphold, og asylsøkerne skal oppholde seg i transitten mens de venter på at søknadene behandles. Etableringen av en eventuell ventetransitt på Evjemoen har skapt debatt i lokalmiljøet. I denne rapporten forsøker vi å gi et bilde av debatten, og av hvilke forventninger og forestillinger ulike grupper i befolkningen har når det gjelder lokaliseringen av en slik transitt i egen kommune. Debatten må forstås på bakgrunn av den usikkerheten som råder; mangel på konkret informasjon om hva en slik etablering vil innebære, samt få erfaringer med asylmottak av denne type og størrelse i Norge, og som har gitt rom for rykter, gjetninger og bekymring. Debatten om en ventetransitt på Evje må også ses i sammenheng med den mer generelle asyl- og innvandringsdebatten i Norge. Ventetransitten skal primært huse personer som ikke skal integreres i det norske samfunnet, og man skulle kanskje anta at nordmenn ville stille seg mer eller mindre likegyldige til dem (ut over at deres tilstedeværelse gir arbeidsplasser). Det er i- midlertid ikke tilfellet. Innbyggerne i Evje og Hornnes, og trolig også i de omkringliggende områdene, er sterkt engasjert i ventetransitt-saken, og argumentene som brukes er til dels de samme som i den generelle innvandringsdebatten både i Norge og andre land. Den lokale debatten skjer innenfor rammene av, og kan ses som en variant av, den større debatten. Man kan si at debatten har fått konkret innhold for innbyggerne i Evje og Hornnes. Hva vet vi om ventetransitten? Før vi går nærmere inn på debatten om ventetransitten, og selv om det fremdeles er en del forhold som ikke er avklart, kan vi oppsummere det som foreligger av informasjon om ventetransitten slik 1 : Ifølge UDI vil driftsavtalen inneholde 700 plasser, som ved behov kan økes til 1000 plasser. Per dags dato antar UDI at normalt belegg vil være mellom 500 og 700 personer. Avtalen tilsier at UDI kommer til å betale en fast sum for 700 plasser, og stykkpris for hver beboer over det. Det 1 Se også rapport Hannevik Friestad, Jamt og Jentoft: Ringvirkningsanalyse av en ventetransitt. Prosjektrapport 28/2000, Agderforskning v

10 betyr at UDI vil ha interesse av å i alle fall fylle opp de 700 plassene de uansett må betale for. Asylantene skal oppholde seg maksimalt 3 måneder i leiren. UDI vil ha det overordnede ansvaret for driften av transitten, mens driftsoperatøren vil ha det daglige ansvaret. Ansvaret for sikkerheten ved transitten ligger hos driftsoperatøren, som eventuelt kan benytte vaktselskap i tillegg til eget personell. Politiet lokalt vil ha ansvar for å følge opp saker som angår eller involverer transitten/asylantene. Politiet, her Politidirektoratet/Agder Polit i- distrikt, vurderer selv hvilke ressurser (bemanning) det eventuelt er nødvendig å sette inn for oppfølging av ventetransitten, inkludert om det er nødvendig med økt bemanning ved det lokale politikammeret. Politiet ved Oslo Politidistrikt har per i dag ansvar for uttransportering av asylsøkere som får avslag, og vil ventelig også ha det også i framtiden. Per i dag er det ikke planer om at politiet skal ha personell på stedet, men UDI har avsatt lokaler om dette skulle vise seg nødvendig. I konkurransegrunnlaget for drift av ventetransitten vil det bli satt som en forutsetning at driftsoperatøren etablerer og har arbeidsgiveransvar for nødvendig helsetjeneste. Ansvaret for driften av intern helsestasjon kan legges til driftsoperatøren. Asylantene omfattes uansett av Kommunehelsetjenesteloven, som tille g- ger kommunen ansvar også for personer som oppholder seg midlertidig i kommunen. Betydelig motstand Det er tre leire i debatten om etableringen av ventetransitten på Evje. Det er for det første de klare motstanderne og dernest de som er skeptiske, men fremdeles noe usikre. Til slutt er det de som er positive eller i alle fall stiller seg åpne i utgangspunktet. Det viktigste for- og motargumentene i debatten er: Argumenter for etablering av ventetransitt: arbeidsplassene i og i tilknytning til ventetransitten er viktige for sysselsettingen i kommunen arbeidsplassene vil bidra til at færre flytter fra og flere flytter til kommunen kommunen og næringslivet vil få økte inntekter tjenestetilbudet til befolkningen på Evje vil bli bedre vi

11 Argumenter mot etablering av ventetransitt: arbeidsplassene vil være få og lite attraktive de vil dermed ha liten betydning for ut- og innflytting til kommunen tjenestetilbudet (politi- og helsetjenester) til befolkningen på Evje vil utarmes fordi det også skal dekke ventetransitten transitten vil gi økt kriminalitet på grunn av at beboerne i stor grad antas å være kriminelle, og fordi et slikt mottak kan trekke til seg kriminelle fra områdene rundt Evje kommunens image vil dreies i negativ retning, noe som vil påvirke både hvor mange som ønsker å bo på Evje og hvor mange som kommer som turister transitten vil bli for stor i forhold til befolkningen på Evje transitten vil føre til økt rasisme og forverrede kår for de innvandrerne som allerede er bosatt i kommunen Samlet sett må motstanden kunne karakteriseres som betydelig. Selv om mange ikke har gjort seg opp noen klar mening ennå og utgjør en tjagruppe, framstår de fleste likevel som skeptiske. En del av disse reserverer seg imidlertid mot en del av argumentene som blir brukt av motstanderne av transitten. Dette gjelder spesielt den argumentasjonen som beskriver asylsøkere i til dels svært negative ordelag, og der alle skjæres over en kam. Det er argumenter som både er basert på, og bygger opp om fremmedfrykt. At motstanden beskrives som betydelig har ikke bare å gjøre med hvor mange som befinner seg i de ulike leirene, men også med at motstanderne gjør mest ut av seg. Det som synes å samle mange av innbyggerne, er kravet om at det må være klart hvem som har ansvaret for sikkerheten ved transitten og at befolkningen må ha en garanti for at sikkerheten vil bli ivaretatt på forsvarlig vis før de kan godta en etablering. Både blant politikere og ellers i befolkningen er det mange som sier at de vil kreve at det opprettes en egen politistyrke ved transitten og at det foretas en lovendring som gjør det mulig å fengsle asylsøkere som har begått også mindre lovbrudd, slik man har i Danmark. 2 2 I Danmark har man mulighet til å overføre kriminelle asylsøkere til et eget asylfengsel. Terskelen for slik frihetsberøvelse sies å være lav. Dette asylfengselet er lokalisert til Sandholmcenteret i Allerø kommune utenfor København, og her sendes kriminelle asylsøkere fra hele Danmark. Senteret er ellers et sentraltransitt i Danmark, slik Tanum er det i Norge. vii

12 Utrygghet Det argumentet mot en ventetransitt som trolig veier tyngst for befolkningen i Evje og Hornnes, er den utryggheten de mener ventetransitten vil medføre for de som bor i området. Denne forventede utryggheten er først og fremst knyttet til liv og velferd. Frykten bunner i at asylsøkere antas å ha andre oppfatninger av ære, vold og forholdet mellom kjønnene. Særlig er de opptatt av hvordan menn fra andre kulturer vil forholde seg til jenter og kvinner, og befolkningen frykter seksuell trakassering og voldtekter. En del av dette er klart bygget på reelle bekymringer. På den andre siden er henvisningen til forskjeller i holdninger til kjønn et legitimt argument i en debatt som dette. Det er problemstillinger som diskuteres på mange arenaer, og der både sentrale politikere, innvandrere og andre profilerte personer deltar. Det er et argument som kan brukes uten å få beskyldninger om rasisme mot seg. Bekymringene om tyverier, vold og seksuell trakassering er bare i få tilfeller basert på egne erfaringer. I hovedsak er de basert på oppslag i media. Det viktigste i denne sammenheng er likevel følelsen av utrygghet, uansett hvor velbegrunnet den er eller ikke. Forestillingen om et utrygt nærmiljø er allerede etablert, og påvirker hva Evjefolk tenker og mener om etableringen av en eventuell ventetransitt. Generalisering og stereotypier I de bekymringene som kommer fram knyttet til utrygghet for liv og velferd og også for eiendom, er det tydelig at mange generaliserer og har stereotype, negative forestillinger om hvordan asylsøkere er. At den gruppen som eventuelt kommer til å oppholde seg på Evjemoen er såkalt grunnløse asylanter, gjør ikke saken bedre. Man antar at en stor andel av disse er kriminelle, og at de lettere vil begå kriminelle handlinger siden de likevel skal ut av landet og derfor har lite å tape. Parallelt med denne nedvurderingen av andre grupper og kulturer, idylliserer man lokalmiljøet slik det er i dag, selv om man erkjenner at ikke alt er like bra. Kultur Etter andre verdenskrig er det å vise til rase når man snakker om ulike folkegrupper umulig. Få, om enn noen, ønsker å bli stemplet som rasist. Det å vise til kulturelle forskjeller er derimot akseptert, noe vi også fikk erfare under intervjuene. Man har altså hatt en bevegelse bort fra begrepet rase og over til begrepet kultur. Man finner likevel igjen mye av den negative generaliseringen som kjennetegner rasistiske holdninger i dagens debatt, men nå forkledd som kulturforskjeller. Generaliseringen, ofte negativ, består nå i å viii

13 skjære alle fra kultur som oppfattes å ligge relativt langt fra vår, over en kam. Det interessante med bruken av kulturbegrepet i debatten om ventetransitten, er at de kulturforskjellene som i noen sammenhenger blir oppfattet som u- overstigelige, senere framstilles som uproblematiske. Det presiseres at forholdet til de innvandrerne som allerede bor i kommunen, og som for en stor del er personer fra tidligere Jugoslavia, er veldig bra. Samtidig er man skeptiske til de grunnløse asylanter og deres kultur, selv om også disse i stor grad er østeuropeere. De tillegges holdninger som ikke er forenlige med norsk kultur, selv om deres landsmenn som allerede bor i kommunen oppfattes som kjekke folk. Fremmedfrykt og motstand mot forandring Et annet begrep som er sentralt i debatten i Evje og Hornnes er fremmedfrykt. Begrepet ser ut til å være etablert som betegnelse på antagonistiske følelser overfor andre folkegrupper og kulturer. Men dersom vi tar begrepet bokstavelig, kan vi også knytte det til frykt for det fremmede generelt, det vil si det som er nytt, ukjent eller annerledes. Det kan da knyttes til motstand mot forandring og til samfunnsendringer generelt. Slik vi ser det, kan motstanden mot ventetransitten på Evjemoen også ses på bakgrunn av en generell skepsis mot forandringer, og kanskje også en tiltagende opplevelse av å ikke ha kontroll over det som skjer. At motstanden mot transitten i noen grad bunner i en mer generell skepsis mot noe nytt og ukjent noe som kan føre til forandringer kom blant annet fram da vi brakte etableringen av militærleiren på banen. Også den gang var det motstand blant befolkningen i Evje og Hornnes. Med årene har imidlertid militærleiren blitt det trygge og kjente, mens en transittleir representerer noe nytt og ukjent. Skepsis mot politikere og sentrale myndigheter Skepsisen befolkningen på Evje gir utrykk for i forhold til en ventetransitt rammer, med rette eller urette, også de lokale politikerne. Man føler seg ikke trygg på at de lokale politikerne tar hensyn til hva innbyggerne mener. Man føler heller ikke at kommunen eller UDI har gitt nok informasjon om forholdene rundt en eventuell etablering av ventetransitt. Et problem er at det først og fremst er motstanderne som har formidlet informasjon og levert klare svar. Mange på Evje oppgir å ha vært mer åpne til en transitt i begynnelsen av debatten. Etter at motstandsgruppen mobiliserte, begynte informasjon om forholdene ved et lignende mottak i Danmark å komme ut. Det er liten tvil om at motstandsgruppen har bidratt mye til at stemningen i bygda er såpass negativ som den er i dag. ix

14 Lokale opinionsledere Både nasjonale og spesielt lokale opinionsledere har hatt betydning for hvilke holdninger folk på Evje har til en eventuell etablering av en ventetransitt. Det kan se ut som om den såkalte motstandsgruppen har klart å gjøre sine synspunktet så gjeldende at de konkurrerer og til dels overdøver politikerne og andre nøkkelpersoners synspunkter. I tillegg finner den lokale motstanden og argumentene som brukes i den, en parallell på nasjonalt nivå kanskje først og fremst i Fremskrittspartiets holdninger til innvandring og norsk asylpolitikk generelt. Motstandsgruppen er i seg selv ikke så stor, men de har tilsynelatende betydelig støtte i befolkningen i kommunen. Den generelle mistilliten til politikere som eksisterer i befolkningen, samt at motstandsgruppen møter innbyggerne i en rekke uformelle fora hvor diskusjonen går åpent, har trolig bidratt til at motstanderne har vunnet fram i den grad de faktisk har. Det kan også se ut som om befolkningen har befunnet seg i et informasjonsvakuum (med lite informasjon fra kommunen og U- DI), og at motstandsgruppen dermed stort sett har fått arenaen for seg selv. Med henvisning til den dokumentasjonen de har samlet og til kontakten de har hatt med berørte i andre områder med mottak/transittleire, har trolig motstandsgruppen for mange framstått som den eneste troverdige informasjonskilden. At det som ble spredt av informasjon, kanskje var valgt ut med tanke på å styrke motstandernes sak, spiller i denne sammenheng mindre rolle. Erfaringer fra andre mottak Siste del av rapporten omhandler andre lokalsamfunns erfaringer med asyl- /transittmottak. Hovedinntrykket er at det er vanskelig å si noe generelt og konkret om hvilke konsekvenser etablering av mottak kan ha i et lokalsamfunn. Hvert lokalsamfunn må vurderes på egne premisser, men likevel framstår enkelte dimensjoner som essensielle når en forsøker å forstå befolkningens holdninger til asyl-/transittmottak: Utrygghet: Etablering av et mottak kan føre til en følelse av utrygghet i befolkningen. Denne utryggheten knyttes først og fremst til frykt for eget liv og velferd. Få eller ingen konkrete erfaringer behøver å ligge til grunn for en slik føle lse av utrygghet. Informasjon og kommunikasjon: Nøktern og tilstrekkelig informasjon til rett tid kan være med på å minske denne følelsen av utrygghet. Tett kommunikasjon mellom mottak og naboer og lokalsamfunn framstår som nødvendig for å kunne løse eventuelle problemer mellom naboer og beboere på mottak. x

15 1 Innledning, tema og begreper Evje og Hornnes kommune ligger i Aust-Agder fylke, cirka en time med bil nord fra Kristiansand. Kommunen har omtrent 3300 innbyggere. I 1998 var det 1186 arbeidsplasser i kommunen, med kommunen, statlig tjenesteyting, varehandel og bygg/anlegg som de største. Forsvaret har fram til i dag vært en av de største arbeidsplassene i kommunen ble det imidlertid bestemt at militærleiren Evjemoen skulle legges ned i løpet av Dette førte til at 220 arbeidsplasser forsvant. Kampen mellom Forsvaret, som ønsket å legge ned leiren, og kommunens politikere, som ønsket at leiren skulle bevares, hadde da pågått gjennom hele 1990-tallet. Politikerne i Evje og Hornnes gikk straks etter vedtaket om nedleggelse i forhandlinger om på hvilke premisser kommunen skulle overta leiren. Deres ønske var å ta over leiren mot å få et vedlikeholdsfond på 100 millioner, men på det nåværende tidspunkt sitter kommunen igjen med et tilbud om å ta over leiren vederlagsfritt og å få 10 millioner til opprusting av vann og avløp. Det er ikke endelig avgjort om Evje og Hornnes godtar dette tilbudet. Formannsskapet har sagt ja, og saken skal opp i kommunestyret 5. september. Parallelt med prosessen om de finansielle sidene ved en overtakelse av Evjemoen, har det foregått en prosess i forhold til hva den nedlagte leiren skal benyttes til videre. Straks etter at leiren ble vedtatt nedlagt, ble Evje og Hornnes kommune kontaktet av et privat firma som ønsket å legge inn et anbud på et asylmottak. Vedkommende fikk avslag, og like etter tok UDI kontakt med kommunen angående etablering av en ventetransitt for grunnløse asylanter i deler av den nedlagte leiren. Kommunestyret vedtok da å sette ned et forhandlingsutvalg. Kommunen og UDI er per dags dato fremdeles i forhandlinger, og spørsmålet om det blir en ventetransitt eller ikke i den tidligere militærleiren Evjemoen er altså fremdeles ikke avgjort. Fra UDIs side er det økningen i antall asylankomster og den utfordringen det er å håndtere dette som er bakgrunnen for at Evje og Hornnes kommune ble kontaktet. UDI holder på med en omlegging av mottakssystemet. Det etableres nå et system der man, umiddelbart etter at søknad er fremmet, skiller antatt grunnløse asylsøkere, asylsøkere med antatt godt begrunnede søknader og øvrige asylsøkere fra hverandre. En ventetransitt, som skal huse den første gruppen, er en sentral del av denne omleggingen (se mer om ventetransitt senere i dette kapitlet). 1

16 Militærleiren på Evjemoen blir mer konkret sett som egnet for en ventetransitt fordi den har en størrelse som gjør at en vil kunne ta unna topper i antallet asylankomster, på grunn av gunstig geografisk plassering og fordi lokalitetene allerede er tilpasset formålet og på plass. 1.1 Mandatet for prosjektet Det overordnede mandatet for prosjektet er å gjøre en forenklet konsekvensanalyse av en eventuell etablering av en ventetransitt. Nærmere bestemt omfatter det: 1. En generell belysing og vurdering av virkninger av etablering av en ventetransitt i et lokalsamfunn. 2. En spesiell del med belysing og vurdering av hvilke virkninger denne etableringen vil få for Evje og Hornnes kommune. Prosjektet består av tre deler; a) en ringvirkningsanalyse av de økonomiske konsekvensene, b) en kommunikasjonsstrategi og c) en analyse av de sosiokulturelle virkningene. Denne rapporten omfatter sistnevnte. Målsettingen med en analyse av de sosiokulturelle virkningene, er å kartle g- ge og vurdere hvilke muligheter en eventuell etablering kan bety for lokalsamfunnet, samt hvilke negative og positive endringer den kan medføre. Analysen skal bidra til å skape en forståelse for hvordan lokalsamfunnet vurderer etableringen av ventetransitten, og hva som kan ligge til grunn for de ulike oppfatningene og vurderingene. I tillegg har vi gjort en grov kartlegging av erfaringene ved noen av de eksisterende mottakene i Norge (se kap 7). 1.2 Begreper i rapporten Med sosiokulturelle virkninger sikter vi her til hvilke følger etableringen av ventetransitten kan tenkes å ha for sosiale og kulturelle strukturer i kommunen. Det vil si for hvordan befolkningen oppfatter seg selv, andre og omgivelsene, og for hvordan de lever og samhandler med hverandre og omverdenen. Når det gjelder de etablerte mottakene, omfatter det relasjoner og samhandlingsmønstre mellom mottak og lokalmiljø, og hvilke endringer man mener å kunne knyttet til etableringen av mottakene. Det handler for eksempel holdninger og oppfatninger til mottakene, de som oppholder seg der og til innvandrere/innvandring generelt. 2

17 Når det gjelder de sosiokulturelle virkningene av en eventuell etablering av ventetransitt i Evje og Hornnes kommune, rettes oppmerksomheten i hovedsak mot hvilke forventninger og bekymringer befolkningen har til noe som ennå ikke er en realitet. Eksempler på sosiale og kulturelle strukturer er fenomener som arbeidsliv, kultur- og organisasjonsaktiviteter, familie, nærmiljø, ungdom og ungdomsmiljø, forholdet kvinne/mann, barn og barndom og oppvekstmiljø, levesett og livsform, samt forestillinger knyttet til disse. Med forestillinger mener vi oppfatninger, meninger og holdninger. Når vi bruker begrepet forestillinger her, så er det for det første for å understreke skillet mellom det vi tror og mener om et fenomen, og selve fenomenet. Eksempelvis kan det være langt mellom foreldregenerasjonens og ungdommenes egne oppfatninger av ungdomsmiljøet i et område, uten at man kan si at noen av dem har helt rett eller tar fullstendig feil. Dernest sikter vil til at det vil være forskjeller mellom forestillinger om det som allerede er, og forestillinger om hvordan eksisterende strukturer kan bli påvirket og endret. Rapporten inneholder to deler; en første del som handler om den eventuelle etableringen av en ventetransitt i Evje og Hornnes kommune, samt en drøfting av mer generelle forhold. I den andre delen gjør vi kort rede for noen av de erfaringene man har når det gjelder sosiokulturelle forhold ved andre mottak i Norge. Agderforsknings forslag til opplegg for en forenklet konsekvensutredning inneholdt opprinnelig en analyse av erfaringer fra liknende transitter i andre land. Det ville gitt et godt sammenligningsgrunnlag, fordi disse mottakene har eksistert en stund og er ganske like det som tenkes etablert på Evjemoen. Det foreliggende prosjektet omfatter ikke en slik analyse. Samtidig må det påpekes at flere av de eksisterende mottakene vi har vært i kontakt med i forbindelse med dette prosjektet, i praksis langt på vei fungerer som ventetransitt, og at man derfor i en viss grad kan se til erfaringene fra disse stedene. Mottak av den størrelsen som tenkes etablert på Evje, er imidlertid nytt i Norge. Ventetransitt En ventetransitt skal huse såkalt grunnløse asylsøkere, dvs personer fra land der menneskerettighetssituasjonen er relativt oversiktlig og der vi erfaringsvis har avslått majoriteten av sakene 3. De utgjør høsten 2001 omtrent 40 % av søkerne. Ved at man skiller ut denne kategorien asylsøkere fra starten, unngås det at personer med antatt grunnløse søknader får en langvarig 3 Notat internt notat UDI 3

18 behandling og et mottaksopphold som er innrettet mot integrering i det norske samfunnet. Asylanter med antatt grunnløse søknader vil etter den såkalte asylreformen først komme til et asylsenter i Oslo-området. Intervju skal være foretatt før denne gruppen sendes videre til en ventetransitt der siktemålet er utreise. Ventetransitten vil ha betydelig kapasitet og et annet innhold enn ordinære mottak. Her vil det ikke være introduksjonsprogram, norskopplæring eller andre organiserte tiltak for voksne som tar sikte på integrering i det norske samfunnet. Det blir heller ikke delt ut startpakker, kjøkkenutstyr og annet som tar sikte på lengre opphold i Norge. Videre legges det opp til at kantinedrift og andre tilbud skal finnes innenfor mottaket. Som følge av størrelsen på mottaket, og den situasjonen beboerne i dette mottaket vil være i, må det være en vesentlig større grad av bemanning, vakthold og sikkerhet i ventetransitten enn det som er normalt i mottakssystemet for øvrig. Selv om det ikke vil bli lagt opp til noe aktiv bruk av nærmiljøet, kan asylsøkerne bevege seg fritt inn og ut av ventetransitten, men med bagasjekontroll og legitimasjonsplikt. Ventetransitten skal primært være et organisert senter for utreise etter avslag. Det tas sikte på å utvikle arbeidsmetodikk og samarbeidsformer mellom politiet og UDI som fører til større grad av frivillig utreise og som mer effektivt samordner politiets arbeid med uttransportering. I tillegg vil UDI intensivere utviklingen av tiltak som kombinerer økt informasjon, tilrettelegging og om nødvendig incentiver for å stimulere til frivillig utreise. Målsettingene med dette nye systemet er ifølge UDI å: Sikre kapasitet og prosedyrer som til enhver tid kan behandle alle søknader innenfor akseptabel tid. Sørge for at de som trenger beskyttelse får det. Forebygge asylsøknader fra mennesker uten beskyttelsesbehov. Sikre forståelse av og oppslutning om asylpolitikken i befolkningen. Gi tydeligere signaler til potensielle asylsøkere så vel som til norske lokalsamfunn og til de områdene asylsøkere kommer fra om realitetene i norsk asyl- og utlendingspolitikk. Gi økonomiske innsparinger på sikt i forhold til dagens modell. 4 4 Kilde:www.udi.no 4

19 Når det gjelder mer konkrete og detaljerte planer i forhold til en eventuell ventetransitt på Evje, er dette det som foreløpig foreligger av planer og vurderinger: Ifølge UDI vil driftsavtalen inneholde 700 plasser, som ved behov kan økes til 1000 plasser. Per dags dato antar UDI at normalt belegg vil være mellom 500 og 700 personer. Avtalen tilsier at UDI kommer til å betale en fast sum for 700 plasser, og stykkpris for hver beboer over det. Det betyr at UDI vil ha interesse av å i alle fall fylle opp de 700 plassene de uansett må betale for. Asylantene skal oppholde seg maksimalt 3 måneder i leiren. UDI vil ha det overordnede ansvaret for driften av transitten, mens driftsoperatøren vil ha det daglige ansvaret. Ansvaret for sikkerheten ved transitten ligger hos driftsoperatøren, som eventuelt kan benytte vaktselskap i tillegg til eget personell. Politiet lokalt vil ha ansvar for å følge opp saker som angår eller involverer transitten/asylantene. Politiet, her Politidirektoratet/Agder Polit i- distrikt, vurderer selv hvilke ressurser (bemanning) det eventuelt er nødvendig å sette inn for oppfølging av ventetransitten, inkludert om det er nødvendig med økt bemanning ved det lokale politikammeret. Politiet ved Oslo Politidistrikt har per i dag ansvar for uttransportering av asylsøkere som får avslag, og vil ventelig også ha det også i framtiden. Per i dag er det ikke planer om at politiet skal ha personell på stedet, men UDI har avsatt lokaler om dette skulle vise seg nødvendig. I konkurransegrunnlaget for drift av ventetransitten vil det bli satt som en forutsetning at driftsoperatøren etablerer og har arbeidsgiveransvar for nødvendig helsetjeneste. Ansvaret for driften av intern helsestasjon kan legges til driftsoperatøren. Asylantene omfattes uansett av Kommunehelsetjenesteloven, som tille g- ger kommunen ansvar også for personer som oppholder seg midlertidig i kommunen. Asylsøkere Asylsøkere er personer som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber om beskyttelse og anerkjennelse som flyktninger. Vedkommende kalles asylsøker inntil søknaden er avgjort 5. Begrepet asylant brukes på samme måte. 5 5

20 Innvandrerbegrepet I rapporten bruker vi begrepet innvandrer som en samlebetegnelse for personer med annet opprinnelsesland eller foreldre med annet opprinnelsesland enn Norge. Det er en begrepsbruk som for en stor del sammenfaller med hvordan begrepet brukes i dagligtale og i offentlig debatt (Gullestad 2002). Men begrepet er verken presist eller uproblematisk. Det bidrar til å tilsløre det faktum at det har vært innvandringsstopp i Norge siden 1975 (med noen unntak for personer med særlige kvalifikasjoner). Sammen med statistikk over personer som søker asyl i Norge, gir dette et inntrykk av at det skjer en betydelig innvandring til landet. Det kan i neste omgang forsterke motstanden mot innvandring. Det er videre en tendens til at begrepet brukes oftere om personer fra ikke-vestlige enn vestlige land. Det er ofte negativt ladet og kan gi assosiasjoner til begreper som fremmed og annerledes, og til fenomener som vold, tvangsgifte og kvinneundertrykking. Det står i motsetning til begrepet nordmenn som da framstår som representanter for det kjente og det gode/riktige. Begrepet nordmann er imidlertid like problematisk, og det er ikke åpenbart hvem som skal regnes som nordmenn. For eksempel vil personer som er født og oppvokst i Norge gjerne oppleve seg som norske selv om de har foreldre fra annet opprinnelsesland. Samtidig blir de oppfattet som innvandrere eller andregenerasjonsinnvandrere av andre. En kan også stille spørsmål ved om norsk statsborgerskap kvalifiserer for å regnes som nordmann, og ved hvor lenge personer fra andre land må bo i Norge før de er norske. Begreper gjør mer enn å beskrive fenomener, de skaper også fenomenene (Wadel 1990). Ved å betegne noen som nordmenn og andre som innvandrere, er vi med på å bekrefte og opprettholde forståelsen av de to kategoriene som ulike. I et forsøk på å vise at begrepene ikke brukes ureflektert i denne rapporten, settes de i anførselstegn. Litt statistikk asylsøkere I 2001 kom det asylsøkere til Norge, og det er en økning på nesten 4000 fra året før søknader om asyl ble behandlet. Av disse fikk 292 personer asyl 6, mens 4036 fikk opphold på humanitært grunnlag 7. Det betyr 6 Utlendingsloven gir asylsøkere som har en velbegrunnet frykt for forfølgelse i hjemlandet, rett til asyl (flyktningstatus) i Norge. Forfølgelsen må ha sin årsak i asylsøkerens rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller politiske oppfatning. Videre må frykten for forfølgelse være årsaken til at vedkommende ikke vil vende tilbake til sitt hjemland der myndighetene ikke kan eller vil beskytte ham eller henne mot forfølgelse. Utlendingslovens definisjon av hvem som er flyktning bygger direkte på Flyktningkonvensjonens definisjon (www.udi.no). 6

21 at to tredjedeler av søknadene endte med avslag. Til begynnelsen av juli 2002 er det kommet 8378 asylsøkere til landet 8. I de første månedene i 2002 har det bodd omtrent asylsøkere på mottakene. Hovedparten av disse kommer trolig til å få avslag på søknadene om asyl/opphold. Dersom vi tar utgangspunkt i de asylsøkerne som oppholdt seg i norske mottak i mai 2002, finner vi at 66 % er menn. Da er samtlige aldersgrupper, også barn, regnet med. Det kommer flest voksne asylsøkere, og 70 % av søkerne er i aldersgruppen år. I denne gruppen er andel menn høyere, nemlig 70 %. I alle aldersgrupper, med unntak av de over 63 år, utgjør menn flertallet 9. Antall asylsøkere har variert kraftig det siste tiåret. Det var svært lavt midt på nittitallet, med bunnrekord i 1995 på asylsøkere. Særlig fra 1998 og til 2001 har økningen vært betydelig. Gangen i rapporten Denne rapporten er basert på to undersøkelser. Den første omfatter mulige virkninger av en eventuell etablering av en ventetransitt i Evje og Hornnes kommune, og handler om hvilke synspunkter og oppfatninger ulike grupper av befolkningen i kommunen har i den sammenheng. Denne delen gjennomgås og drøftes i kapitlene 3 til 6. Kapittel 7 skiller seg fra de øvrig kapitlene i rapporten både i form og innhold. Her gjennomgås noen av de erfaringene man har gjort ved andre mottak i Norge. I kapittel 2 gjør vi kort rede for hvordan vi har arbeidet i prosjektet (metode). 7 Mens asyl gis til asylsøkere som med rette frykter individuell forfølgelse, gis opphold på humanitært grunnlag der mer generelle forhold i hjemlandet gjør det farlig for søkeren å vende hjem. UDI vurderer da om søkeren trenger beskyttelse på grunn av flyktninglignende årsaker, f eks krig, borgerkrig eller borgerkrigslignende tilstander. I tillegg kan søkere få opphold på humanitært grunnlag dersom andre sterke menneskelige hensyn taler for det. Eksempler på sterke menneskelige hensyn kan være alvorlig sykdom, handikap eller sterk tilknytning til Norge Tall oppgitt fra UDI Sør 7

22

23 2 Metode En målsetting med datainnsamlingen i dette prosjektet var å få et innblikk i hvilke holdninger innbyggerne i Evje og Hornnes kommune har i forhold til en eventuell etablering av en ventetransitt for asylsøkere i den nedlagte militærleiren på Evjemoen. Samtidig ønsket vi også å få tilgang til hvilke erfaringer andre lokalsamfunn hadde med å ha et asylmottak i nærmiljøet. Slike holdninger kan kartlegges ved hjelp av kvantitative metoder som spørreskjemaer eller telefonintervjuer og presenteres som statistikk. Det regnes i- midlertid som mer fruktbart å benytte kvalitativ metode om man ønsker forståelse og innsikt i menneskers livsverden deres tanker, holdninger og følelser (Repstad 1989). Denne metoden, som blant annet innbefatter intervjuer og observasjon, anses å være mer på informantenes premisser og bedre egnet til å gå i dybden av folks meninger. Mens kvantitativ metode er best egnet om man ønsker å få vite litt om mye, er kvalitativ metode best om man ønsker å kunne gå i dybden på enkelte områder å få vite mye om lite. På bakgrunn av dette falt valget i dette prosjektet på kvalitativ metode, og nærmere bestemt fokusgrupper. Intervju er den mest vanlige kvalitative forskningsmetoden. Vi kan både intervjue enkeltpersoner og grupper. Fokusgruppe er en variant av gruppeintervju. Det som skiller fokusgruppe fra vanlig gruppeintervju er at det i fokusgruppene ikke er forholdet mellom intervjuer og informant som er det sentrale, men interaksjonen mellom de ulike informantene (Morgan 1988). Fokusgrupper er altså spesielt fruktbart for å få innblikk i meningsutveksling og andre sosiale prosesser informantene mellom. I vårt prosjekt var det ikke primært enkeltpersoners holdninger til ventetransitt/asylmottak som var i fokus, men hvordan meninger dannes, diskuteres og presenteres i en gruppe og i et samfunn. Gjennomføringen av fokusgrupper på Evje Fokusgruppene ble satt sammen av ulike sentralt plasserte personer i Evje og Hornnes. Ved kontakt med disse ble det understreket at det var viktig å forsøke å få med folk som var både for og mot en ventetransitt, siden vi i utgangspunktet var ute etter hele det spekteret av meninger som potensielt kan finnes om en etablering av en ventetransitt. Vi ønsket å ha et sted mellom 6 og 8 deltakere i gruppene. Dersom en slik gruppe blir for liten, kan det være vanskelig å holde samtalen i gang, samtidig som en for stor gruppe fører til at deltakerne kan ha vanskelig for å få fram sitt syn (Morgan 1988). Samtidig påpekte vi at en fokusgruppes suksess er avhengig av informanter som er engasjerte og som vet nok om temaet som skal diskuteres. Både dette, og at 9

24 deltakelse i fokusgrupper er basert på selvseleksjon (at informantene selv velger om de vil være med eller ikke), bidrar til at det sannsynligvis er de som er mest engasjerte i saken som møter opp. Vårt inntrykk er at de mest engasjerte også er de som er mest negative til en etablering av en ventetransitt. Det innebærer at de som er motstandere mot en transitt antakeligvis er overrepresentert i vårt datamateriale. I forkant av fokusgruppene ble det utarbeidet en enkel intervjuguide med temaer en slags huskeliste over hvilke temaer vi ønsket å få synspunkter på. En slik guide kan også fungere som et redskap for å få i gang diskusjon og for å holde diskusjonen på rett spor. En fokusgruppe er imidlertid mest vellykket om den går av seg selv, og deltakerne selv klarer å holde samtalen i gang. I de fokusgruppene vi gjennomførte var det aldri noe problem å holde diskusjonen gående. Tvert i mot var det nødvendig fra tid til annen å se til at alle kom til orde. Alt i alt viste fokusgrupper seg å være et fruktbart metodevalg i dette prosjektet. Vi bedømmer det slik at vi fikk god tilgang til hva våre informanter mener om en etablering av en ventetransitt i kommunen; både hvilke meninger de finner det legitimt å presentere overfor andre og hvilke meninger de har, men som de ikke ønsker å argumentere ut fra. Diskusjonene ble til tider provoserende og engasjerende på en måte som gjorde at enkelte kastet bort de legitime argumentene og ga oss et kort innblikk i holdninger de kanskje ønsket å holde tilbake i utgangspunktet. Vi vurderer det slik at vi fikk tilgang til både legitime og mindre legitime argumenter i debatten. En ulempe med fokusgruppe som metode er, som tidligere nevnt, at de som skriker høyest (og i denne sammenheng kanskje de mest negative) får mest oppmerksomhet. Slik vi bedømmer stemningen i de ulike fokusgruppene, er det sannsynlig at de som er mer åpne/positive til en ventetransitt ikke ønsket å delta i like stor grad som skeptikerne/motstanderne. Det kan også være at motstandernes høye profil i selve fokusgruppene bidro til at de mer positivt innstilte modererte seg. Motstanden var den rådende stemningen i gruppene, noe som kan føre til et bevisst og/eller ubevisst konformitetspress mot de som har litt andre holdninger. 10

25 I Evje og Hornnes ble det gjennomført egne fokusgrupper med følgende grupper: a) Forhandlingsutvalg Dette utvalget er sammensatt av fire politikere, inkludert ordføreren, samt rådmannen. Utvalget forhandler med UDI om betingelsene for å etablere ventetransitt i kommunen. b) Gruppeledere for de politiske partiene Forhandlingsutvalget omfattet ikke alle partiene. Hensikten med å intervjue gruppelederne var å få fram synspunkter fra samtlige partier som er representert i kommunestyret. c) Foreldre Foreldreutvalget for grunnskolen representerer foreldregenerasjonen i denne undersøkelsen. Utvalgets medlemmer er valgte representanter for foreldre til elever i barne- og ungdomsskolen. Utvalgets oppgave er å sikre samarbeid mellom hjem og skole. d) Eldre Kommunens eldreutvalg representerer de eldre generasjonene i denne sammenheng. Utvalgets medlemmer er valgte representanter for to ulike pensjonistforeninger i kommunen. e) Ungdom Informantene ble kontaktet via skolene (ungdom- og videregående skole). Gruppen besto av 2 gutter og 4 jenter, 2 av dem fra ungdomsskolen og 4 fra videregående. De seks ungdommene meldte seg frivillig til fokusgruppen. f) Innvandrere Aktuelle informanter ble forespurt via flyktningekonsulenten i kommunen. To personer møtte til fokusgruppe. g) Næringsinteresser Handelstandsforeningen representerer næringslivet, og tre av styremedlemmene i foreningen møtte til fokusgruppe. h) Motstandsgruppe En del innbyggere i kommunen har organisert seg i det de kaller motstandsgruppen. Tre av medlemmene møtte til fokusgruppe. 11

26 Gruppene er ment å dekke et bredt spekter av innbyggere i kommunen. Eneste gruppe som kan sies å ikke ha blitt hørt, i tillegg til små barn, er unge voksne som ikke er foreldre. Med unntak av forhandlingsutvalget og motstandsgruppen, er ingen av gruppene etablert med utgangspunkt i den mulige etableringen av ventetransitten. Gjennomføringen av fokusgrupper i andre lokalmiljøer Det ble gjennomført to typer fokusgrupper i de andre lokalmiljøene vi var i kontakt med. For det første deltok representanter fra lokalsamfunnene rundt asylmottakene. Dette var politi, helsetjenesten, handelsstanden og institusjoner i nærheten av mottakene. Slike møter ble gjennomført både ved Onsrud og Tanum. Den andre typen fokusgruppe omfattet naboer til mottakene. Av praktiske årsaker ble dette gjennomført bare ved Onsrud. Dessuten ligger Tanum lenger fra boligbebyggelse; naboer var derfor mindre berørt av mottakene her enn det som var tilfelle ved Onsrud. Der ligger de nærmeste husene tett inn mot mottaket. Det var forholdsvis kort tid fra planlegging til gjennomføring av fokusgruppemøtene. Vi kom derfor ikke i kontakt med alle de som kunne ha deltatt i møtene, og noen var forhindret fra å delta på de aktuelle tidspunktene. I det siste tilfellet ble det innhentet informasjon i telefonsamtalene der vi forespurte om deltagelse. Resultatene slik de er presentert nedenfor, bygger også på det som framkom på denne måten, og gir, slik vi ser det, et godt helhetsinntrykk av relasjonene mellom asylmottakene og de berørte lokalsamfunnene. Når det gjelder telefonintervjuene, var dette relativt korte intervjuer hvor man kun fikk belyst de store linjene i hvordan etableringen av mottakene hadde påvirket lokalsamfunnene. Hovedfokuset vårt var hvordan etableringen av mottakene hadde fungert i forhold til naboer og lokalmiljø. I motsetning til fokusgruppene, fikk vi kun mottaksledelsens beskrivelser av situasjonen gjennom telefonintervjuene. Dette har selvsagt betydning for hvilke data vi får tak i, og for hvilken forståelse vi får og kan gjengi. 12

27 3 Debatten om ventetransitten I dette kapitlet gjør vi rede for de ulike argumentene som går igjen i debatten om den planlagte ventetransitten i Evje og Hornnes kommune. Vi prøver også å gå bak de konkrete argumentene og belyse bakgrunnen for at folk mener som de gjør og hvilken logikk de argumenterer ut fra. Dette utgjør en mer analytisk del av kapitlet. Gjennomgangen er først og fremst basert på informasjon og synspunkter samlet gjennom fokusgrupper med ulike grupper i kommunen, men også på synspunkter framkommet i mer uformelle sammenhenger, samt på de inntrykk vi har fått gjennom samtaler og besøk i og utenfor kommunen. Vi forsøker å framstille argumentasjonen slik våre informanter har ment å uttrykke seg. Framstillingen vil likevel være en beskrivelse av situasjonen og debatten slik vi som utenforstående oppfatter den. 3.1 Tre leire i debatten Etter fokusgruppene å dømme, er det tre leire i debatten om etableringen av ventetransitten. Det er for det første de klare motstanderne og dernest de som er skeptiske, men fremdeles noe usikre. Til slutt er det de som er positive eller i alle fall stiller seg åpne i utgangspunktet. Vi møtte få representanter for den siste gruppen, men flere av informantene viser til familiemedlemmer eller kjente som de mener stiller seg mer positive. Motstanderne er trolig i flertall, og skulle vi ha trukket våre konklusjoner etter de første fokusgruppene vi gjennomførte, ville vi karakterisert motstanden mot etableringen av ventetransitten som massiv. De senere gruppene nyanserte dette inntrykket noe, blant annet fordi vi etter hvert presenterte denne tredelingen og spurte informantene om hvor stor andel av befolkningen de ville plassere i de tre gruppene. Ut fra svarene vi fikk på dette spørsmålet, og diskusjonene i fokusgruppene generelt, mener vi motstanden likevel er betydelig. Selv om mange ikke har gjort seg opp noen klar mening ennå, og utgjør en tja-gruppe, er de fleste nok likevel skeptiske. I flere av fokusgruppene ble det en diskusjon mellom de klareste motstanderne og enkelte av de andre informantene. Det var tydelig noen som var lite komfortable med argumentene som ble brukt av motstanderne og med en del av påstandene som ble framsatt. Dette gjaldt spesielt den argumentasjonen som var veldig generaliserende i forhold til å beskrive asylsøkere, og som må sies å i alle fall i en viss grad være basert på fremmedfrykt. De fleste av de som tok til motmæle presiserte likevel at de 13

28 var mot at kommunen skulle si ja til ventetransitten, til tross for at de altså reserverte seg mot en del av argumentasjonen. Mye tyder på at motstanderne har kolonisert den offentlige debatten; deres argumenter dominerer debatten og eventuelle tilhengere kan synes å ha problemer både med å komme fram og å vinne fram med sine argumenter. At motstanden beskrives som betydelig har ikke bare med det faktiske antall motstandere å gjøre, men også med at de markerer seg mest. Det var særlig i fokusgruppene med foreldre og med ungdom det kom fram mer nyanserte og positive holdninger til etableringen av en ventetransitt, selv om det også i de andre gruppene var enkelte som reserverte seg mot en del av motargumentene. En mer positiv innstilling kom gjerne fram ved at det ble stilt spørsmål ved utsagn og påstander fra motstanderne. Blant annet ble det stilt spørsmål ved om medias framstilling av asylsøkere er hele sannheten, om ikke de som søker asyl som oftest har tungtveiende grunner for å gjøre det og om ikke vi som lever i et rikt land bør ta ansvar og dele godene. Man reserverte seg mot argumenter som antar at alle asylsøkere kommer hit bare for å utnytte systemet og de sjenerøse ordningene, at alle asylsøkere er kriminelle og at personer fra andre kulturer representerer en trussel mot nordmenn og norsk kultur. Det var også ulike og mer nyanserte synspunkter blant gruppelederne for de politiske partiene enn i befolkningen for øvrig. Politikernes dilemma består i hva som skal veie tyngst av utsiktene til nye arbeidsplasser eller ubehaget ved å ta upopulære avgjørelser. Dilemmaet blir ikke mindre av at det knytter seg en rekke usikkerhetsmomenter til ventetransitten. Det gjelder både hvilke inntekter og hvor mange arbeidsplasser det kan gi, samt hvilke kostnader det vil medføre både i kroner og på andre måter. Vi har ikke lagt vekt på å differensiere mellom de ulike fokusgruppene videre i rapporten fordi forskjellene i meninger mellom gruppene var relativt små. Det som synes å samle de fleste innbyggerne, er kravet om at det må være klart hvem som har ansvaret for sikkerheten ved transitten og at befolkningen må ha en garanti for at sikkerheten vil bli ivaretatt på forsvarlig vis før de kan godta en etablering. Både blant politikere og ellers i befolkningen er det mange som sier at de vil kreve at det opprettes en egen politistyrke ved transitten og at det foretas en lovendring som gjør det mulig å fengsle asylsøkere som har begått også mindre lovbrudd, slik man har i Danmark I Danmark har man mulighet til å overføre kriminelle asylsøkere til et eget asylfengsel. Terskelen for slik frihetsberøvelse sies å være lav. Dette asylfengselet er lokalisert til Sandholmcenteret i Allerø kommune utenfor København, og her sendes kriminelle asylsøkere fra hele Danmark. Senteret er ellers et sentraltransitt i Danmark, slik Tanum er det i Norge. 14

29 3.2 Argumenter i debatten Hvilke argumenter er det så som preger debatten? I gjennomgangen under ser en at visse typer argumenter brukes både for å argumentere for og mot etableringen av en ventetransitt. At samme typen argumenter brukes på denne måten, er i seg selv interessant og viser til den usikkerheten som er knyttet til å kunne si noe om de faktiske sosiale og kulturelle konsekvensene av en slik etablering. Arbeidsplasser Det viktigste argumentet for etableringen av transitten, er arbeidsplassene. Nye arbeidsplasser er viktig for å unngå utflytting og vil kanskje også føre til en viss tilflytting. Alle er enige i at kommunen trenger arbeidsplasser, men man er uenig om hvor mange arbeidsplasser transitten vil medføre, og om arbeidsplassenes kvalitet. Med det sikter vi til hvor gode eller attraktive arbeidsplassene og -oppgavene vil bli. Det hevdes fra motstandernes side at det å arbeide på en transitt vil være utrivelig og utrygt. Dette begrunnes med at det har vært tilfeller av slåssing, vold, brannstiftelse og drap på andre mottak. Å arbeide i en ventetransitt blir framstilt som enda verre siden de som oppholder seg der har fått avslag og vet at de vil bli sendt ut igjen. I en slik desperat situasjon mener en at noen kan komme til å begå handlinger som skaper utrygge forhold for de ansatte. Mens noen sier at ingen vil ønske å arbeide på en eventuell ventetransitt, oppgir andre å ha snakket med ungdommer som godt kan tenke seg å jobbe der. Motstanderne av transitten stiller videre spørsmål ved hvor mange arbeidsplasser ventetransitten vil innebære for innbyggerne i kommunen, og ved hvor sikre disse arbeidsplassene vil bli. En del av funksjonene i ventetransitten vil måtte dekkes av personer med høyere utdanning og formelle kvalif i- kasjoner, også kvalifikasjoner som per i dag ikke finnes i kommunen. Enkelte er mer positive og peker på at slike stillinger kan være attraktive arbeidsplasser for unge som kan tenke seg å flytte hjem etter endt utdanning. Det hevdes videre at arbeidsplassene vil være usikre på sikt, siden man ikke har noen sikkerhet for at UDI vil ha behov for transitten ut over de seks eller ti årene en eventuell avtale vil gjelde for. Selv ti år oppfattes i denne sammenhengen som for kort sikt, særlig når man tar de antatte ulempene ventetransitten kan medføre i betraktning: Det regnestykket som skal forsvare utryggheten våre barn vil oppleve, skal vise en betydelig gevinst før jeg er villig til å si ja til ventetransitten. (Mannlig innbygger) 15

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL

UDI IMDI. Levanger kommune innvandrertjenesten ASYLSØKER ORDINÆRMOTTAK OVERFØRINGSFLYKTNING NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE AKUTTMOTTAK ASYL ASYLSØKER ANKOMSTSENTER FLYKTNING OVERFØRINGSFLYKTNING UDI OMSORGSSENTER ASYL ORDINÆRMOTTAK AKUTTMOTTAK INNVANDRER TRANSITTMOTTAK IMDI Levanger kommune NASJONALDUGNAD ENSLIG MINDREÅRIGE KVOTEFLYKTNING

Detaljer

7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk

7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk 7. Holdninger til innvandrere og innvandringspolitikk Nordmenn er blitt mer positive til innvandring og innvandrere utover på 1990-tallet. Velviljen økte særlig fra 1995 til 1996. I årene 1993-1995 endret

Detaljer

Vertskommune for statlig asylmottak

Vertskommune for statlig asylmottak 1 Vertskommune for statlig asylmottak 2Antall Norge har forpliktet seg til å beskytte flyktninger (Flyktningkonvensjonen). Det er Utlendingsloven fra 1988 som fastslår hvem som får beskyttelse her. De

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

POLICY BRIEF Skolenedleggelser i distriktene

POLICY BRIEF Skolenedleggelser i distriktene POLICY BRIEF 1-2017 Skolenedleggelser i distriktene Mange norske lokalskoler opplever en nedgang i antall elever. Dette, samt andre faglige og økonomiske argumenter, brukes av de ansvarlige for skolesektoren

Detaljer

Fagsamling barnevernstjenesten

Fagsamling barnevernstjenesten ( 1 ) Fagsamling barnevernstjenesten Barn på flukt Trondheim 28.10.2015 Agenda Migrasjonssituasjonen i verden Sentrale begrep Noen tall fra Norge i dag Asylintervju og asylprosess Beskyttelse innvilgelse

Detaljer

Holdninger til innvandring og integrering

Holdninger til innvandring og integrering Ipsos April 07 Holdninger til innvandring og integrering 07 Ipsos. Sammendrag Ipsos gjennomførte i februar 07 en undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger til innvandring og integrering. Den samme

Detaljer

Informasjon Formannskap Randi Venås Eriksen. Levanger kommune innvandrertjenesten

Informasjon Formannskap Randi Venås Eriksen. Levanger kommune innvandrertjenesten Levanger kommune UDI/ IMDI. Rådmann Innvandrertjenesten Politiske system Leira Asylmottak 45 ansatte (32 årsv) 132 +28 stykkpr.pl. Flyktningtjenesten 9 ansatte (7,7 årsv) 297 flyktninger Levanger voksenopplæring

Detaljer

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol

informasjonsopplegg og skisse til organisasjonsmodell. En forankring i kommunestyrene, ville legitimert opplegget på en helt annen måte, og ville trol SAMMENDRAG Bakgrunn Høsten 2004 ble det gjennomført en rådgivende folkeavstemming om sammenslutning av kommunene Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre og Øystre Slidre til en kommune. Til tross for at

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015

Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Presentasjon Ulvik 1. desember 2015 Innbyggerundersøkelse i kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord Presentasjon Ulvik 1. desember 201 1 Disposisjon Om gjennomføring av undersøkelsen Funn fra innbyggerundersøkelsen Vurderinger av tilhørighet

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19.

Undersøkelse om voldtekt. Laget for. Amnesty International Norge. Laget av Ipsos MMI v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. Undersøkelse om voldtekt Laget for Amnesty International Norge Laget av v/ Tonje B. Nordlie og Marius Michelsen 19. februar 2013 as Chr. Krohgsgt 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2.

Detaljer

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II)

Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) Justis og beredskapsdepatementet Vår dato: Deres dato: Vår referanse: Deres referanse: 09022016 Høringssuttalelse til forslag om endringer i utlendingsloven (Innstramminger II) NHO Service organiserer

Detaljer

Informasjon til asylsøkere i Norge

Informasjon til asylsøkere i Norge Informasjon til asylsøkere i Norge Denne brosjyren er laget av Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). NOAS er en ikke-statlig menneskerettighetsorganisasjon som gir informasjon og juridisk bistand til

Detaljer

Kompetanse for mangfold

Kompetanse for mangfold Kompetanse for mangfold 1) Rettigheter for barn, unge og voksne asylsøkere v/janne Duesund, FMAV 2) Rettigheter etter introduksjonsloven v/ Tor Øyvind Endresen, FMAV 15.06.2016 1 1) Asylsøkeres rettigheter

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Spørsmål og svar om papirløse

Spørsmål og svar om papirløse Norsk Organisasjon for Asylsøkere Spørsmål og svar om papirløse Hva menes med at en person er papirløs? Med papirløs menes en person som oppholder seg i Norge uten papirer som viser lovlig opphold, med

Detaljer

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien

Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien Underveis: En studie av enslige mindreårige asylsøkere Fafo-frokost 18. juni 2010 Cecilie Øien 1 Hvem er de enslige mindreårige? Utlendingsdirektoratet (UDI) definerer enslige mindreårige som asylsøkere

Detaljer

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn.

Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Et studieopplegg til Kulde av Lars Norèn. Utarbeidet av lektor Øyvind Eide. Noen forslag til enkle spill i klasserommet Noen spørsmål/arbeidsoppgaver i forbindelse med stykket Gode teatergjenger Dette

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

1. Innledning. Innledning. Innvandring og innvandrere 2000

1. Innledning. Innledning. Innvandring og innvandrere 2000 1. Denne publikasjonen handler om noen viktige aspekter ved innvandrernes liv i Norge. Når det fokuseres på innvandrere og deres levekår, er det ofte negative forhold som blir stående i sentrum. Det er

Detaljer

INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold

INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold INTEGRERINGS- OG MANGFOLDSDIREKTORATET INTEGRERINGSBAROMETERET Holdninger til integrering og mangfold 2005-10 TABELLRAPPORT Ref. no 106314 09.06, 2011 1 INNLEDNING Denne rapporten presenterer tabellariske

Detaljer

Kartlegging. Kartlegging av opplæringstilbud til asylsøkere i alderen 6 til 18 år. Rapport til Kunnskapsdepartementet (4. spørring).

Kartlegging. Kartlegging av opplæringstilbud til asylsøkere i alderen 6 til 18 år. Rapport til Kunnskapsdepartementet (4. spørring). Kartlegging Kartlegging av opplæringstilbud til asylsøkere i alderen 6 til 18 år. Rapport til Kunnskapsdepartementet (4. spørring). Fotograf Jannecke Jill Moursund 1 Hovedfunn fra spørring til fylkeskommunene

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

NORDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for NORDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre

Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Høringsuttalelse til forslag til endringer i utlendingslovgivningen Kristiansand Venstre Bakgrunn Det vises til høringsnotatet datert 28.12.2015 med en rekke forslag om endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Asker kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:9 TFoU-arb.notat 2015:9 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: ass.rådmann Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 03/

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: ass.rådmann Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 03/ SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: ass.rådmann Arkiv: F00 &73 Arkivsaksnr.: 03/01594-002 BOSETTING AV FLYKTNINGER I 2004 Saksdokumenter: Brev fra UDI K-sak 82/02 Saksopplysninger: UDI anmoder i brev av 12. mai

Detaljer

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse

Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum. Førundersøkelse Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Førundersøkelse Oslo, 17. oktober 2012 Evaluering av sykling mot enveiskjøring i Sandefjord sentrum Side 2 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Gjennomføring

Detaljer

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE

RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE RAPPORT FRA SPØRREUNDERSØKELSE I VERDAL VIDEREGÅENDE SKOLE Desember2008/januar2009 6 klasser deltok: - 1STA, 1STB, 2BYB, 2HEA, 2SSA, 3IDA Totalt 99 elever Gjennomført av Debattgruppen i Verdal. RAPPORT

Detaljer

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS

EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser. Regional EM-Samling RKS EMA: Asylprosessen og midlertidige tillatelser Regional EM-Samling RKS 1.3.2017 Hva skal jeg snakke om? Situasjonen nå Asylsaksgang - EMA Rammeverk for vedtaket Afghanistan-praksis Statistikk 2015: 31

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Lier kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:5 TFoU-arb.notat 2015:5 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Notat Oppsummering av Kommunelederundersøkelsen 2010 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For å nå målsettingene om rask bosetting

Detaljer

Bosetting av flyktninger 2017

Bosetting av flyktninger 2017 Flyktningkontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 28.10.2016 81217/2016 2016/6838 F30 Saksnummer Utvalg Møtedato Komite for Oppvekst og kultur 23.11.2016 Bystyret 08.12.2016 Bosetting av flyktninger

Detaljer

Krisesenteret i Nord-Trøndelag

Krisesenteret i Nord-Trøndelag Kommentarer fra Krisesenteret i angående utredning og rapport fra Ellen Samuelsen. Innledning: Krisesenteret i har vært i døgnkontinuerlig drift i 30 år og med innføring av ny lov 01.01.10 og overføring

Detaljer

Holdninger til ulike tema om Europa og EU

Holdninger til ulike tema om Europa og EU Holdninger til ulike tema om Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 15. Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 12. 15. Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1001 Måle holdning til ulike

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hole kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:7 TFoU-arb.notat 2015:7 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Asylsøkere og flyktninger utfordringer nasjonalt og lokalt

Asylsøkere og flyktninger utfordringer nasjonalt og lokalt Asylsøkere og flyktninger utfordringer nasjonalt og lokalt Fevik 10 feb 2016 - Fylkesmannen AA og VA Seniorrådgiver Nina B Lindekleiv Asylsøknader til Europa (Eurostat) 70000 60000 50000 40000 30000 20000

Detaljer

BARNS DELTAKELSE I EGNE

BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNS DELTAKELSE I EGNE BARNEVERNSSAKER Redd barnas barnerettighetsfrokost 08.09.2011 Berit Skauge Master i sosialt arbeid HOVEDFUNN FRA MASTEROPPGAVEN ER DET NOEN SOM VIL HØRE PÅ MEG? Dokumentgjennomgang

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

TROMSØKURSET Møtet med flyktninger/ asylsøkere. Litt regelverk Noen betraktninger. Edel Haugen Grane, Sosionomtjenesten UNN

TROMSØKURSET Møtet med flyktninger/ asylsøkere. Litt regelverk Noen betraktninger. Edel Haugen Grane, Sosionomtjenesten UNN TROMSØKURSET 2017 Møtet med flyktninger/ asylsøkere Litt regelverk Noen betraktninger Edel Haugen Grane, Sosionomtjenesten UNN Hva gjør jeg som sosionom i møtet med familiene? Det aller viktigste: Jeg

Detaljer

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst

Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Oppland Fylkeskommune Postboks 988 2626 LILLEHAMMER Deres ref: Vår ref:: 16-00231-5 Dato: 13.04.2016 Høring - Regional planstrategi for Oppland 2016-2020 - innspill fra IMDi Indre Øst Integrerings- og

Detaljer

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger?

Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? 58 DYPDYKK 2016: HVA KJENNETEGNER KOMMUNER SOM ANSETTER FLYKTNINGER? DYPDYKK 2016 Hva kjennetegner kommuner som ansetter flyktninger? Deltakelse i arbeidslivet er viktig for å integrere flyktninger i det

Detaljer

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI

Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Enslig mindreårige - Tillatelser og mulighet for familiegjenforening 14.06.12 Jonas Lea, BFE/ UDI Innhold BFE og LEAN-metodikk, bakgrunn Etter intervju Utfall: tillatelser og avslag Reisedokument Familiegjenforening

Detaljer

Overhalla kommune. Saksframlegg. Rådmann. Eventuell etablering av asylmottak i Overhalla kommune

Overhalla kommune. Saksframlegg. Rådmann. Eventuell etablering av asylmottak i Overhalla kommune Overhalla kommune Rådmann Saksmappe: 2008/9563-2 Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Eventuell etablering av asylmottak i Overhalla kommune Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 10.11.2008

Detaljer

11.november Anmeldelser med hatmotiv,

11.november Anmeldelser med hatmotiv, 11.november 2016 Anmeldelser med hatmotiv, 2011-2015 Innhold Innledning... 3 Om fenomenet og kodepraksis... 3 Tidligere rapporteringer... 4 Metode... 4 Antall anmeldelser... 4 Avslutning... 7 2 Innledning

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel

Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel Informasjon til deg som identifiseres som mulig offer for menneskehandel 1 2 Hva er menneskehandel? Hvert år blir hundretusener av mennesker ofre for menneskehandel. I løpet av de siste årene har flere

Detaljer

Saksframlegg. Bosituasjonen for beboerne ved Heimdal statlige mottakssentral for asylsøkere Arkivsaksnr.: 06/41798

Saksframlegg. Bosituasjonen for beboerne ved Heimdal statlige mottakssentral for asylsøkere Arkivsaksnr.: 06/41798 Saksframlegg Bosituasjonen for beboerne ved Heimdal statlige mottakssentral for asylsøkere Arkivsaksnr.: 06/41798 Forslag til vedtak: Formannskapet tar rådmannens informasjon om oppfølgingen av bystyrets

Detaljer

Asylmottak i helse Nord - hvordan er situasjonen nå? Anne Reigstad 17.03.10

Asylmottak i helse Nord - hvordan er situasjonen nå? Anne Reigstad 17.03.10 Asylmottak i helse Nord - hvordan er situasjonen nå? Anne Reigstad 17.03.10 Begreper FLYKTNING Juridisk: Overføringsflyktninger eller asylsøkere som har fått innvilget asyl. Dagligtale: Person på flukt

Detaljer

Velkommen. til samtale om kommunereformen. 9. og 10 klasse,

Velkommen. til samtale om kommunereformen.  9. og 10 klasse, Velkommen til samtale om kommunereformen http://www.evenes.kommune.no/startsiden-kommunereformen 9. og 10 klasse, 15.3.2016 Kommunereformen er Debatt om framtiden for lokalsamfunnet, viktig debatt for

Detaljer

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SKJÅK KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SKJÅK KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Norsk asyl- og flyktningpolitikk

Norsk asyl- og flyktningpolitikk DEN NORSKE KIRKE KM 6.1/05 Kirkemøtet Saksorientering Norsk asyl- og flyktningpolitikk Sammendrag Kirkens møte med flyktninger og asylsøkere aktualiserer en rekke spørsmål av praktisk, politisk og teologisk

Detaljer

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn

Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn Sluttrapport Forebygging Prosjektnummer: 2012/FBM9270 Verger for enslige mindreårige asylsøkere Voksne for Barn 1 Forord Rapporten beskriver arbeidet med å rekruttere flere kompetente verger for enslige

Detaljer

Vergesamling 20. november Bente Aavik Skarprud

Vergesamling 20. november Bente Aavik Skarprud Vergesamling 20. november 2012 Bente Aavik Skarprud Innhold UDI-ASA-BFE Søknadsprosessen Vurderinger og tillatelser Tidsbegrenset tillatelse: Hvem er de? Hvor er de? Kort oppsummering 2 UDI ASA - BFE UDI

Detaljer

Holdninger til Europa og EU

Holdninger til Europa og EU Holdninger til Europa og EU Landsomfattende omnibus 12. 14. oktober 2015 Oppdragsgiver: Europabevegelsen Prosjektinformasjon Formål: Måle holdninger til Europa og EU Dato for gjennomføring: 12. 14. oktober

Detaljer

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE

ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Undersøkelse om kommunereformen Resultater for ØYSTRE SLIDRE KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE

OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE OPPHØR AV REPRESENTANTOPPDRAGET VEDTAK VED SØKNAD OM BESKYTTELSE Fylkesmannen i Oslo og Akershus v/ Katina Ulven seniorrådgiver Opphør av representantoppdraget Opphør av oppdrag som representant - Utlendingsloven

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Situasjonen etter «flyktningestrømmen» - Hva sier statistikken?

Situasjonen etter «flyktningestrømmen» - Hva sier statistikken? e 2 Situasjonen etter «flyktningestrømmen» - Hva sier statistikken? regiondirektør Eirik Eide, UDI Ankomster 2015 31 150 asylsøkere i 2015 10 448 fra Syria 7 000 fra Afghanistan 3 001 fra Irak 2 942 fra

Detaljer

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja

Rødøy kommune Saksdokument Side 1. Saksbehandler: Kitt Grønningsæter. Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja Rødøy kommune Saksdokument Side 1 24515 K-sak 099/2015 Sakens hjemmelsgrunnlag: Saksbehandler: Kitt Grønningsæter Jnr. ref: Arkiv: Klageadgang: nei Off. dok: ja ANMODNING OM BOSETTING AV FLYKTNINGER 2016-2019

Detaljer

Innvandrere og integrering i bygd og by

Innvandrere og integrering i bygd og by Innvandrere og integrering i bygd og by Komparative analyser mellom rurale og urbane Alexander Thanem, Maja Farstad og Marit S. Haugen Norsk senter for bygdeforskning Delresultater fra Lokalsamfunnsundersøkelsen

Detaljer

Erfaringer fra en kommune som driver mottak. - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering

Erfaringer fra en kommune som driver mottak. - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering Erfaringer fra en kommune som driver mottak - Konkurransen om drift - Organisering og finansiering Andel av befolkninga som er innvandrere og norsfødte med innvandrerforeldre 18,0 % 16,0 % 15,6 % 14,0

Detaljer

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse

Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Nøkkelen til en god oppgave En kort innføring i akademisk skriving og analyse Til skriveseminar i regi av STiV 19.januar 2012 FoU-leder Lars Julius Halvorsen Hva kjennetegner akademisk skriving Viktige

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015

En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter. ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 En kost-nytte analyse av endringer i botilbudet ved Enan trygdesenter ved Karl-Johan Johansen Tynset barneskole 27.01.2015 1 Oppdrag Kvikne utvikling har bedt om bistand til å: Gå gjennom mulige endringer

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 03.06.2009 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer

Detaljer

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal

Dato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR SNILLFJORD KOMMUNE MAI 015 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 150 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Snillfjord kommune. Datamaterialet

Detaljer

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost

Ingen adgang - ingen utvei? Fafo-frokost Ingen adgang - ingen utvei? En kvalitativ studie av irregulære migranters levekår i Norge Fafo-frokost Cecilie Øien 18. mars 2011 1 Irregulære migranter i Norge Vår definisjon: Utlendinger uten lovlig

Detaljer

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg

Sysselsetting og inkludering. Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Sysselsetting og inkludering Like muligheter til å delta i det norske velferdsstaten: Carmen Freire Aalberg Medlem av etnisk og likestillingsgruppe i SV Velferdskonferansen 06.03.06 Sysselsetting Diskriminering

Detaljer

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015

Befolkningsundersøkelse. gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Befolkningsundersøkelse gjennomført for Forbrukerrådet av Norstat juni 2015 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er stilt i anledning det forestående kommunevalget høsten 2015, og formålet er

Detaljer

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

RINGEBU KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for RINGEBU KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON

SAMLIV OG KOMMUNIKASJON SAMLIV OG KOMMUNIKASJON De aller fleste opplever at det er et gjensidig ønske om nærhet og intimitet som fører til at de etablerer et parforhold. Ønsket om barn kommer som en berikelse eller utvidelse

Detaljer

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis

SAMMENDRAG 1.1 Formålet med evalueringen 1.2 Råd til KS Felles IT-system for kommuner og sykehus Se på kommunes utgifter Beste praksis SAMMENDRAG Evalueringen av «KS FoU-prosjekt nr. 124005: Utskrivningsklare pasienter endrer praksis seg?» på oppdrag for KS, er gjennomført av Rambøll Management Consulting (Rambøll), med SALUS Consulting

Detaljer

ASYLMOTTAK/FLYKTNINGER - KONSEKVENSER FOR FYLKESKOMMUNEN

ASYLMOTTAK/FLYKTNINGER - KONSEKVENSER FOR FYLKESKOMMUNEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 25.11.2015 2015/1826-39360/2015 / A40 Saksbehandler: Karen Eva Grundesen Saksnr. Utvalg Møtedato Yrkesopplæringsnemnda Hovedsamarbeidsutvalget Administrasjonsutvalget Fylkesutvalget

Detaljer

SØNDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland

SØNDRE LAND KOMMUNE. Undersøkelse om kommunereformen Resultater for. Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i Oppland Undersøkelse om kommunereformen Resultater for SØNDRE LAND KOMMUNE Gjennomført av Sentio Research for Fylkesmannen i FEILMARGINER I enhver utvalgsundersøkelse må man operere med feilmarginer for fordelinger

Detaljer

Omdømmebarometeret 2009. et redskap for utvikling av attraktive regioner

Omdømmebarometeret 2009. et redskap for utvikling av attraktive regioner Omdømmebarometeret 2009 et redskap for utvikling av attraktive regioner Noen fakta SpareBank 1 SR-Bank og regionale partnere Respons Analyse, Oxford Research, Retriever og Ordkraft 8000 respondenter nasjonalt

Detaljer

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE

DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE CRI(98)30 Version norvégienne Norwegian Version DEN EUROPEISKE KOMMISJON MOT RASISME OG INTOLERANSE ECRIS GENERELLE ANBEFALING NR. 4: NASJONALE UNDERSØKELSER AV ERFARING MED OG OPPLEVELSE AV DISKRIMINERING

Detaljer

Behandling av søknader om asylmottak

Behandling av søknader om asylmottak Behandling av søknader om asylmottak Tone Hau Steinnes Seniorrådgiver Tema Arealformål og dispensasjon Bruksendring Midlertidig forskrift om unntak fra pbl Prop. 43 L (2015-2016) Bakgrunn Pbl rammeverk

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for

Detaljer

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III

Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen ØF- notat nr.: 01/2011 Vernepliktsundersøkelsen 2009 del III Tina Mathisen Tittel: Forfattere: Vernepliktsundersøkelsen 2009

Detaljer

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE ... Att: Vår ref. Deres ref. Dato: 09/2535-13-AKH 21.02.2011 SAMMENDRAG OG ANONYMISERT VERSJON AV UTTALELSE Utlendingsdirektoratet handlet ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av etnisk

Detaljer

1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse

1. Innledning Utdanning Arbeid Inntekt Valgdeltakelse 1. Innledning... 11 2. Innvandrerbefolkningen... 19 2.1. Befolkningsstruktur... 19 2.2. Befolkningsendringer... 38 2.3. Personer med flyktningbakgrunn... 50 3. Utdanning... 59 4. Arbeid... 79 5. Inntekt...

Detaljer

Høringsuttalelse Regionreform Agder - Lyngdal kommunestyre

Høringsuttalelse Regionreform Agder - Lyngdal kommunestyre Fellestjenesten Aust-Agder Fylkeskommune postmottak@austagderfk.no MELDING OM VEDTAK Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Direkte telefon: Arkivkode: Dato: 2016/1832-0 Berit K. Bogaard 15.11.2016 Høringsuttalelse

Detaljer

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012

Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Ikke enkelt når det er dobbelt. Om psykiske lidelser hos utviklingshemmede. Konferanse i Bergen 3. og 4. mai 2012 Fang drømmen Dan Schimmel, prosjektleder og politisk konsulent for arbeids markedstematikk

Detaljer

Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer:

Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Sak nr. 28/2016-1 Sakens parter: A - X kommune Vedtak av 14. februar 2017 fra Likestillings- og diskrimineringsnemndas medlemmer: Ivar Danielsen (møteleder) Usman Ivar Shakar Astrid Merethe Svele Jens

Detaljer

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13

Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Evelyn Dyb og Stian Lid Bostedsløse i Norge 2016 en kartlegging NIBR-rapport 2017:13 Høsten 2016 ble den sjette landsomfattende kartleggingen av bostedsløse gjennomført i Norge. Den først kartleggingen

Detaljer