TROMSØKURSET Møtet med flyktninger/ asylsøkere. Litt regelverk Noen betraktninger. Edel Haugen Grane, Sosionomtjenesten UNN

Transkript

1 TROMSØKURSET 2017 Møtet med flyktninger/ asylsøkere Litt regelverk Noen betraktninger Edel Haugen Grane, Sosionomtjenesten UNN

2 Hva gjør jeg som sosionom i møtet med familiene? Det aller viktigste: Jeg snakker selvsagt med disse familiene på samme måte som alle andre familier på Nyfødt intensiv Hvordan opplever de situasjonen de er i? Hva er de aller mest opptatt av nå? Hva har de behov for? Støttesamtaler Hvordan er deres dagligliv/ nettverk/ miljø? Bli kjent, opprette kontakt og relasjon

3 Hva er jeg mer bevisst på? For mange familier er den nye situasjonen både fremmed og vanskelig å forstå seg på Er man i et fremmed land med helt andre systemer og tilnærminger, kan det være enda viktigere å: - Få forklart grundig hvordan både sykehussystemet og øvrige systemer fungerer - MEN også normalisere, i betydningen at man ikke bare blir behandlet som en «fremmed fugl», men presisere at mye av det de lurer på, er helt normalt for alle å være spørrende til/ usikker på En viktig klargjøring: hva er deres formelle status?

4 Formell status - skille mellom ulike begreper Familier fra andre land som bor og arbeider i Norge > de har medlemskap i Folketrygden og helt alminnelige rettigheter Familier som har oppholdstillatelse. De har alminnelige rettigheter i Folketrygden, men har ikke alltid opparbeidet seg grunnlag for velferdsordninger som betinger at man har hatt pensjonsgivende inntekt Familier som venter på avklaring av sin søknad om oppholdstillatelse/ asylsøkere

5 2. Trygdedekningen Asylsøkere og deres familiemedlemmer skal være medlemmer i trygden med rett til ytelser etter folketrygdloven: - kapitlene 4 og 5 med unntak av ytelser etter kapitlene 7, 8, 9, 10, 11 og 13, herunder ytelser etter de bestemmelser som er nevnt i 13-2 andre ledd - kapittel 14 med unntak av engangsstønad ved fødsel og adopsjon.

6 Hva betyr dette? Kapittel 4 (arbeidsløshet) Kapittel 5 (stønad ved helsetjenester) med unntak for stønad ved fødsel utenfor institusjon etter 5-13 Kapittel 7 (stønad ved gravferd) Kapittel 8 (sykepenger) Kapittel 9 (stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom) Kapittel 10 (ytelser under medisinsk rehabilitering) Kapittel 11 (ytelser under yrkesrettet attføring) Kapittel 13 (yrkesskadedekning) Kapittel 14 (ytelser ved fødsel og adopsjon) med unntak for engangsstønad etter

7 En viktig presisering, spesielt relevant for oss: Trygdedekningen omfatter ikke engangsstønad ved fødsel og adopsjon etter lovens Det ytes heller ikke stønad ved fødsel utenfor institusjon etter lovens Det avgjørende er tidspunktet for fødselen: Det kan ikke ytes engangsstønad når fødselen skjer før datoen for vedtak om asyl eller annen oppholdstillatelse (som gir grunnlag for å anse vedkommende som medlem i trygden som bosatt, jf. 2-1 ). Egenandeler må vedkommende selv betale av de midler han/hun får fra UDI til livsopphold.

8 Hva er egentlig familiens inntekt som asylsøkere? Livsopphold fra UDI som utbetales ved mottakene - etter gitte tabeller Viktig å merke seg: Det er mulig å få (midlertidig) arbeidstillatelse selv om søknaden om oppholdstillatelse ikke er ferdigbehandlet. Da vil man også kunne ha grunnlag for de ytelsene (nevnt i Forskriften for asylsøkere) som betinger at man har opparbeidet seg pensjonsgivende inntekt: dagpenger, sykepenger, pleiepenger og foreldrepenger

9 Eksempler ordinære mottak 4.1 Personer i ordinære mottak med fri kost Dette omtales som lommepenger/lommepengedelen av basisbeløpet 4.2 Personer i ordinære mottak med selvhushold Enslige inntil kr pr. måned Voksne over 18 år inntil kr. 750 pr. måned Ektepar/samboende inntil kr pr. måned Barn 0-5 år inntil kr pr. måned Barn 0-17 år inntil kr. 820 pr. måned 6-10 år inntil kr pr. måned år inntil kr pr. måned ) Enslige forsørgere (tilleggsbeløp inntil kr. 400 pr. måned Barn over 18 år i kjernefamilie inntil kr pr. måned Enslige forsørgere (tilleggsbeløp) inntil kr. 770 pr. måned

10 Relevant for oss å vite om: Opphold på sykehus, institusjon, krisesenter eller fengsel Under opphold på sykehus skal beboer motta basisbeløp tilsvarende satsene for mottak med fri kost Mottakene lager i stand «fødselspakker» med klær og utstyr til babyen, samt sender inn melding til UDI om fødselen. Da reguleres også satsene for livsopphold. Foreldrene må søke om oppholdstillatelse også for den lille babyen. Dette gjøres elektronisk på UDIs sider

11 Mottak eller Flyktningtjenesten? I påvente av oppholdstillatelse bor familien på mottak. Det er ikke pålagt å være tilknyttet et mottak, men det er en forutsetning for å få dekket livsopphold. Familier kan ha fått oppholdstillatelse, men fortsatt bo på mottak i påvente av bosetting i kommune. Ved bosetting i en kommune, vil Flyktningtjenesten være en viktig samarbeidspartner for oss.

12 Viktig viktig viktig: Når vi møter familier som er tilknyttet et flyktningmottak eller kommunens flyktningtjeneste: Det er en kjemperessurs for oss, og samarbeidet her er helt grunnleggende for å hjelpe familien, avklare ulike forhold og situasjoner, unngå misforståelser og arbeide i samme retning Dette er kanskje den aller viktigste erfaringen jeg har gjort meg i mitt møte med flyktninger fra mange land

13 En liten betraktning til slutt: De aller fleste familier jeg møter, er svært glade og takknemlige over hjelpen de får, at de befinner seg i et land hvor barnet har en sjanse til å overleve, og at de faktisk kan ha økonomisk mulighet til å være på sykehus med et lite barn, kanskje over lang tid. MEN: De har også med seg en historie en sorg over å måtte forlate hjemlandet sitt, tapet over sitt tidligere liv, savnet etter familien sin, et ønske om å kunne være hjemme en sorg og et savn som også kan aktiveres ekstra når omstendighetene er dramatiske og krevende.

14 Takk for meg!