Ulik kulturbakgrunn- Ulik oppdragertradisjon?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ulik kulturbakgrunn- Ulik oppdragertradisjon?"

Transkript

1 M a r i a n n e F j e t l a n d Ulik kulturbakgrunn- Ulik oppdragertradisjon? Marianne Fjetland 2013

2 En ekstra hilsen til deltakere på seminar B Sender her presentasjonen fra konferansen. I og med at foredraget mitt ikke ble helt som planlagt på grunn av mindre tid til rådighet, har jeg utvidet presentasjonen jeg nå sender, slik at den taler litt mer for seg selv enn i utgangspunktet. Håper dette kan gi dere litt mer informasjon i forhold til den flerkulturelle biten. Med vennlig hilsen Marianne

3 Sangam Sangam Et møte mellom to elver Ganges og Jamuna, to elver med sin særegenhet, en egen identitet og sin egen verdi. To elver som møtes og blir ett med havet

4 Sangam Sangam Loveleen Rhiel Brenna Et møte mellom to kulturer, den norske og den foreldrene mine har lært meg, to kulturer med sin særegenhet, sine egne kjennetegn og sitt eget mangfold. To kulturer som møtes og blir ett i mitt indre

5 Sangam Sangam Lovleen Rhiel Brenna Et møte mellom mennesker. Meg og deg, to mennesker med hver vår annerledeshet, hver vår identitet og hver våre erfaringer. To ulike personer som blir to mennesker med mange likheter. Sangam et møte mellom meg og deg.

6 Møter mellom mennesker Det er mennesker som møtes og ikke kulturer (Dahl 2000) Folk er forskjellige men like som mennesker (Dahl 2000) Marianne Fjetland 2013

7 Møter mellom mennesker i likhetens tegn Dersom vi møtes i likhetens tegn; med utgangspunkt i at vi alle er mennesker av natur, med like rettigheter Blir det lettere å akseptere hverandres ulikheter som er der og skal være der Mangfold er i utgangspunktet en styrke og ikke et problem

8 Erfarings og kunnskapsbasert Snakker ut fra egne erfaringer med veiledning til foreldre med annen etnisk bakgrunn enn norsk Som leder for ICDP i Stavanger kommune Som ICDP trener utdanner veiledere som skal jobbe med foreldrene Som styreleder for ICDP i Norge Erfaring med undervisning/kompetanseheving av ulike yrkesgrupper innen for områder flerkulturell forståelse og relasjons/samspillskompetanse Faglig fordypning i flerkulturell forståelse og flerkulturell pedagogikk

9 Det moderne industrialiserte samfunn Stiller mange krav til oss som mennesker Vi skal lykkes på så mange områder; samliv, jobb karriere, videreutdanning trening, kosthold, det skrives mye om hvordan den perfekte foreldrerollen skal være I tillegg flytter mange, både innad i land og mellom land Mange skal oppdra barn uten særlig nettverk rundt seg

10 ICDP- forelderveiledningsprogram Foreldre er eksperter på sine egne barn. Likevel spør mange etter mer kunnskap rundt det åoppdra barn og mange ønsker råd og veiledning. Foreldreveiledning kan gi både mer innsikt og mer trygghet i foreldrerollen noe som i neste omgang vil bidra til å fremme barns helhetlige utvikling-både psykososial og kognitivt utvikling. Marianne Fjetland 2013

11 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Program for foreldreveiledning Veiledningsprogrammet har som mål å styrke omsorgen og oppveksten for barn og unge. Foreldreveiledningen bygger på -programmet utviklet av professor Karsten Hundeide og professor Henning Rye ved Universitetet i Oslo. Marianne Fjetland 2013

12 Program for foreldreveiledning Initiert av Barne- og familiedepartementet i 1995, Revitalisert i 2005 Barne-familie og likestillingsdepartementet i samarbeide med kunnskapsdepartementet fortsetter sin landsomfattende satsning på foreldreveiledning Satsningen er ment å være et helsefremmende tilbud til alle foreldre med barn i alderen 0-18 år Barne,- ungdoms og familiedirektoratet er ansvarlig for implementeringen av Program for foreldereveiledning. i tett samarbeide med ICDP- Norge. Basis for satsningen er ICDP programmet Marianne Fjetland 2013

13 Varianter av ICDP-foreldreveiledningsprogrammet utviklet i forhold til særskilte grupper: Familier med minoritetsspråklig bakgrunn Familier som mottar hjelp fra barnevernet Familier med minoritetsspråklig bakgrunn som mottar hjelp fra barnevernet. Foreldre som er i fengsel Familier med barn med nedsatt funksjonsevne. Familier i asylmottak Marianne Fjetland 2013

14 For foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn Foreldre med minoritetsbakgrunn støter ofte på enda større utfordringer i oppdragerrollen, da deres opprinnelige omsorgskart ofte ikke lenger stemmer med terrenget For disse blir foreldre- veiledningsgruppene, i tillegg, en kulturell møteplass der det bygges broer mellom deres tradisjonelle omsorgsverdier og praksis, og de nye verdier og rettigheter som de møter i det norske samfunnet. Marianne Fjetland 2013

15 Hvorfor et eget tilbud til foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn? Lage et møtested hvor de kan uttrykke tanker, følelser og handlinger knyttet til foreldrerollen på eget morsmål. Lite deltakelse på etnisk norske foreldres møtesteder Skape kulturelle møteplasser - etniske minoriteter har ofte lite kontakt med etnisk norske Får ofte informasjon om Norge og norske forhold og oppdragerpraksis gjennom media og presse For best mulig motivasjon må foreldreveiledning være et reelt tilbud i tråd med foreldrenes egne erfaringer og kulturelle bakgrunnmarianne Fjetland 2013

16 Målsetting med satsningen: er å bevisstgjøre foreldre på den viktige rolle de har i samspillet med barnet sitt legge grunnlag for barnets emosjonelle, kognitive og psykososiale utvikling gjennom dette bidra til å skape et godt oppvekstmiljø for barnet samt å hente fram foreldrenes tause kunnskap og gjennom det styrke deres tro på egen omsorgskompetanse Marianne Fjetland 2013

17 Gjennom dette oppnår en å: Forebygge psykososiale problemer blant barn og unge Gjennom det universelle tilbudet fange opp de foreldrene som har større utfordringer enn andre og som trenger mer støtte, veiledning og oppfølging Side 17 Marianne Fjetland 2013

18 Foreldreveiledning i relasjon til andre tiltak Behandlingstiltak Særskilte tiltak for risikogrupper: PMTO,Webster-Stratton,MST, Marte Meo, ICDP tilpasset særskilte målgrupper Foreldreveiledning (ICDP-metodikk) Marianne Fjetland 2013

19 Ulike bruksområder i Norge Helsestasjon Barnehage Skole Introduksjonsordninger Barnevern (forebyggende og i trening av fosterforeldre / adoptivforeldre) Sykehus Institusjoner I arbeid med integrering av familier med minoritetsspråklig bakgrunn Fengsel Marianne Fjetland 2013 Asylmottak

20 ICDP-programmet ICDP står for: International Child Development Program Programmet er utviklet av professor Karsten Hundeide og professor emeritus Henning Rye, og deres medarbeidere ved Universitetet i Oslo Programmet er implementert og brukes av blant andre WHO og UNICEF i omkring 30 land.

21 Opprinnelsen til ICDPprogrammet Utviklet seg gjennom praktisk utprøving over flere år i forskjellige land En lette etter en enkel metode for å kunne reaktivere de positive omsorgsidealer og ferdigheter som allerede eksisterer i de familier og samfunn der barn skal vokse opp og tilpasse seg Marianne Fjetland 2013

22 Stiftelsen ICDP Ble opprettet i 1992 etter et norsk initiativ av et tverrfaglig internasjonalt team. I mai 2012 ble ICDP stiftelsen delt i 2 og består nå av: Foreningen ICDP Norge Stiftelsen ICDP Internasjonal Marianne Fjetland 2013

23 Hva er ICDP-programmet? Et enkelt, humanistisk, samfunnsorientert (communitybased) program Helsefremmende vs. Terapeutisk Ressursorientert vs. Problemorientert Sensitivisering vs. Instruksjon Universelt -Sensitivt for lokale verdier og tradisjoner i barneoppdragelse ICDP er ikke et kulturelt pådyttet program Understøtter etniske omsorgsgiveres omsorgsevne og selvtillit ved å ta opp noen sentrale og universelle temaer i all omsorg Bevisst gjør omsorgsgivere om positive sider ved deres egen omsorgspraksis Marianne Fjetland 2013

24 Grunntanken i ICDP-programmet = Fokus på godt samspill Forskning viser at godt samspill mellom omsorgsgiver og barn er avgjørende for barnets helhetlige utvikling Både den emosjonelle, kognitive og psykososiale utvikling Barns utvikling er avhengig av «Gradert støtte» (Wood 1998) fra barnets omsorgsgivere. Det barn i dag klarer ved hjelp av andre kan det i morgen klare alene. Marianne Fjetland 2013

25 Skal vi nå tilegne oss enda en ny metode? ICDP setter allerede kjent kunnskap om barns utvikling og barneoppdragelse i system. ICDP bevisst gjør en på viktigheten av godt samspill Gir videre omsorgsgiver konkrete handlingsredskap i forhold til best mulig samspill med barnet Sideeffekt av programmet: ICDP bevisst gjør en på hvordan en selv opptrer i samspill med andre mennesker, det være seg voksne eller barn Marianne Fjetland 2013

26 ICDP fagspråk på samspill De 8 tema for godt samspill differensierer begrepet samspill Gir oss et fagspråk på relasjonskompetanse Dette letter kommunikasjon rundt dette tema mellom ulike faginstanser

27 ICDP- har utviklet et enkelt program med fokus på godt samspill basert på nyere forskning innen: Utviklingspsykologi, særlig innen tidlig kommunikasjon (Trevarten 1992, Bråten 1999, Smith og Ulvund 1999) Deltakende mediasjon eller formidling (Klein 1990) Kulturell utviklingspsykologi (Rogoff 1990) Forsking rundt betydningen av samspill og assistert læring. (Vygotsky 1978, Wertsch 1985, Sroufe 1985 Rogoff 1990, Carew 1990, Klein 1992,, Schaffer 1998, Ramey og Ramey 1998, Salsjø 2000, Tetzchner 2001) Marianne Fjetland 2013

28 Praksis vs. teori Forskningen ligger trygt forankret i bunn for programmet Hovedfokuset til programmet er imidlertid hvordan disse oppfatningene blir omsatt til praksis. Mange kan mye teori i dag. Men fra teori til praksis har de fleste av oss mye å lære. Konfusius Fortell meg og jeg glemmer Vis meg og jeg husker La meg gjøre det og jeg lærer Marianne Fjetland 2013

29 Vei fra hjerne til hjerte Er bare 40 cm Men allikevel en svært lang vei å gå.

30 ICDP`s 8 temaer for godt samspill ICDP har utviklet: 3 dialoger og 8 tema for godt samspill som enkle handlingsredskap på veien mot en bedre praksis. Mot et mer bevisst og dermed bedre samspill mellom omsorgsgivere og barn. Disse temaene sammenfatter på en enkel måte de kvaliteter i samspill som en antar vil være avgjørende for barnets helhetlige utvikling. Marianne Fjetland 2013

31 ICDP- programmets 3 bruksmåter 1. Som tradisjonell foreldreveiledning i grupper 2. Som kollegaveiledning i virksomheter 3. Som grunnleggende arbeidsmetode i virksomheter Marianne Fjetland 2013

32 Kort innføring i prinsippene i ICDP- programmet: Marianne Fjetland 2013

33 Fem hovedkomponenter i ICDP programmet International Child Development Programmes 1) Oppfatningen av barnet 2) 8 tema for godt samspill 3) 7 prinsipp for sensitivisering av omsorgsgivere Barn Omsorgsgiver Veileder 4. Prinsippene for implementering 5. Praktisk opplegg (agendaer) for gjennomføring opplegg for spesielle målgrupper Marianne Fjetland 2013

34 Omsorgsgiver Omsorgsgiverbegrepet står sentralt i ICDPprogrammet Begrepet innbefatter de personene som har nær og daglig omsorg for barn Foreldre er barnets nærmeste omsorgsgivere Andre viktige omsorgsgivere for barn er førskolepedagoger, pedagoger i skole, personale på SFO, helsesøstre m. m Marianne Fjetland 2013

35 1. Omsorgsgivers oppfatningen av barnet nøkkelen til god omsorg Forutsetning for god omsorg å se barnet som person og medmenneske med følelser, tanker og intensjoner Empatisk identifikasjon Side 35 Fagteam Stavanger / Marianne Fjetland 2013

36 Tre dialoger og 8 tema for godt samspill Den emosjonelt ekspressive dialog Den menings skapende og utvidende dialog Den regulerende dialog Vise kjærlige følelser Justere seg til barnet Intim dialog Gi anerkjennelse Fokusere felles Gi mening Utvide med forklaringer Planlegge, forutse Steg for steg Positiv grensesetting Marianne Fjetland 2013

37 Marianne Fjetland 2013

38 Den emosjonelt ekspressive dialog Det er den emosjonelt nære, gledesfylte og kjærlige dialog mellom barn og omsorgsgiver (bildene viser ulike måte å vise nær omsorg på) Der omsorgsgiver justerer seg til barnet Gir bekreftelse og anerkjennelse og viser at det er glad i barnet Side 38 Marianne Fjetland 2013

39 Den meningsskapende og utvidende dialog Denne dialogen hjelper barnet å fokusere sin oppmerksomhet Gir navn på ting og viser hvordan ting fungerer Utvider og gir forklaringer,forteller historier Side 39 Marianne Fjetland 2013

40 Den regulerende dialog Denne dialogen hjelper barnet å utvikle selvkontroll Planlegge steg-for-steg og forutse konsekvensene av sine handlinger Positiv grensesetting med forklaring Side 40 Marianne Fjetland 2013

41 Ja, vil mange kanskje si: Dette gjør vi jo hele tiden når vi er sammen med barn Det er kanskje ikke så mye nytt her, men det er likevel nøkkelen til all god omsorg Det er ting satt i system Tenkt som en påminnelse og et utgangspunkt for å aktivere de erfaringer som de fleste foreldre allerede har, men som kan komme i bakgrunnen i livets stress. Marianne Fjetland 2013

42 I gode og mindre gode dager Hun er et faktum 24 timer i døgnet. Krever mat og kontakt og vennlighet, bleieskift og sterke bein som går kilometervis i trang stue med skrikerbarn på armen, påmagen og i vogna. Barnet på bleiepakka har rosenhud, nystrøken skjorte på med blondekant og holdes av to velpleide, myke morshender. Ungen min har nuppehud, gulpestriper på skjorta og lysegul rennende bæsjebukse. Mora på bildet smører inn den riktigste kremen i bløt og vakker barnerumpe, velfrisert og delikat i småblomstret kjole. Jeg er trøtt og svett, har vondt i ryggen og melkeskvetter på blå bomullsgenser. Liv Holmen Marianne Fjetland 2013

43 Ulik kultur bakgrunnulikoppdrager praksis?

44 Møter mellom mennesker Det er mennesker som møtes og ikke kulturer (Dahl 2000) Folk er forskjellige men like som mennesker (Dahl 2000) Marianne Fjetland 2013

45 Kultur som koder i bakhodet (Dahl 2000) Vi har alle våre koder i bakhodet som gjør at vi handler og reagerer slik som vi gjør. Marianne Fjetland 2013

46 Kulturforskjeller blir da Mer og mindre systematisk forskjellig med hensyn til hva mennesker har lært Hva og hvor mye som har blitt overført oss fra tidligere generasjoner Hvor vi står i spenningsfeltet mellom fortid og fremtid Hvor vi står i feltet mellom individualitet og gruppefellesskap Hvor vi står i forhold til det moderne og tradisjonelle samfunn Marianne Fjetland 2013

47 Kulturforskjeller Viktig å være klar over at kulturforskjeller ikke nødvendigvis er forbundet med etniske forskjeller I Norge kan det også være dype kulturforskjeller mellom: Sosial klasse Kjønnsnivå Religiøs tilhørighet Geografisk nivå, nord/sør Marianne Fjetland 2013

48 Påstand Etter mange års arbeide med ICDP programmet Og veiledning gitt til både til etnisk norske foreldre og foreldre med annen etnisk bakgrunn enn norsk; blir jeg bare mer og mer overbevist om at det ikke finnes to mennesker med helt lik kultur kulturbakgrunn. Jeg våger meg på påstanden om at vi alle har mer og mindre ulik kulturbakgrunn som preger vår væremåte og videre vår oppdragertradisjon Desto større sprik mellom egne erfaringer og egen oppvekst, og den oppdragertradisjon en møter i et nytt oppvekstmiljø, desto større utfordringer fører det til

49 Forskning Det er gjort en mengde forskning omkring foreldres oppfatning av sine barn Denne viser stor variasjon både mellom foreldre og mellom forskjellige sosiale og kulturelle grupper når det gjelder oppfatningen av det ideelle barn, mål for barneoppdragelsen og hvordan barneoppdragelse bær gjennomføres (Goodnow 1990, Harkness 1992, Kagiticibasi 1996, Hwang Lamb og Sigel 1996, Hoffman 1998, og Greenfield og Cooking 1994.)

50 Bildet av barn varierer Vi bærer ubevisst med oss oppfatninger av: Hvordan det «ideelle» barn bør være Hvordan vi ønsker at vårt barn skal bli Hvilke egenskaper barnet bør ha Hvordan god barneoppdragelse bør gjennomføres

51 Summespørsmål: Hvordan ønsker du å oppdra barnet ditt? Hvilke egenskaper vil du like å se hos barnet? Hvilke egenskaper vil du at barnet ikke skal ha?

52 Synet på barnet Hvordan barnet oppfattes av sine omsorgsgivere- Påvirker i tillegg den omsorgen omsorgsgiveren gir barnet

53 Liten gut fortel Jan Magnus Bruheim Eg fekk det ordet eg var tverr, og lei og vrang og sky og skjerr. Eg ikkje anna høyra fekk, Og sturen var en kor eg gjekk. Visst er eg vrang og vond og sur, men eg må vera slik dei trur.

54 Så hende det ein vakker dag, at alle ting fekk et anna lag. Igjennom veggen høyrde eg at nokon tala godt om meg Eg ville ikkje lyde på, men stilte meg så lett på tå- Og høyrde før eg smeit meg ut: Han er så grei og gild ein gut

55 Eg kvakk litt til men vart så glad, da eg fekk høyre kva dei sa. Eg gøymde meg og stod og gret, men alt ikring vart ljost og let. Og midt i gråten tenkte eg, at når dei trur så godt om meg, Då skal eg jammen visa dei at eg kan vera god og grei. Dei godord gjorde gjorde dagen bjart. Ådu kor hjartevarm eg vart! Marianne Fjetland 2009

56 Karsten Hundeide Studier av kulturelle forskjeller og likheter i forhold til omsorg for barn Hundeide tar for seg en del områder hvor det er funnet kulturelle forskjeller i omsorgs- og samspillspraksis. Han har i tillegg til egneg undersøkelser benyttet seg av andre forskere; LeVine(1988), Ochs etnografi(ochs og Shieffelin 1987), Greenfield(1994) og Kagiticibacis(1996) og særlig Barbara Rogoffs(2003) forskning og teoretisering. Marianne Fjetland 2013

57 Hundeides undesøkelse Han sammenliknet indonesiske slummødres og norske middelklassemødres oppfatninger av barneoppdragelse Kan du fortelle meg hva som er det aller viktigste foreldre må huske på når de skal oppdra sine barn? Marianne Fjetland 2013

58 Svar på Hundeides undesøkelse Indonesiske svar: Lære dem(barna) respekt og lydighet overfor foreldrene Lære dem høflighet og god oppførsel forskjell på rett og galt Lære barna å arbeide Gi barna opplæring/utdanning Marianne Fjetland 2013

59 Svar på Hundeides undesøkelse Norske svar:.. at foreldrene må respektere barna og forstå at de bare er barn vise åpenhet og ærlighet overfor barn lytte til barnas signaler og justere seg deretter lære dem selvstendighet Marianne Fjetland 2013

60 Hvordan skal en oppdra barn best mulig? Mor i Kina: «En må være streng, ikke skjemme bort barnet» Mor i Norge: «Barn trenger kjærlighet og foreldre må respektere barnets egenart og følelser..»

61 Hvordan vil du at barnet ditt skal bli når det vokser opp? Mor i Indonesia: «Jeg vil at det skal bli lydig og ha respekt for sine foreldre» Mor i USA: «Jeg vil at barnet mitt skal bli selvstendig, stå på egne ben og at det skal kunne hevde seg blant andre»

62 Generelle kulturelle oppfatninger av barn Har variert både historisk og mellom samfunn (Le Vine Rogoff 2003) I det tradisjonelle samfunn: Der Jordbruk er dominerende aktivitet Klanen sentral Der framheves egenskaper som: lydighet, respekt arbeidsomhet, lojalitet overfor familie og slekt Barn har en økonomisk funksjon i å være viktig arbeidskraft Barn utgjør trygghet for foreldrene i alderdommen

63 Afrikansk ordspråk «Ta vare på alle barn Selv om de ikke er dine egne, for i fremtiden vil de ta vare på deg.»

64 Kulturelt syn på barn forts. I det tradisjonelle samfunn: Kollektivet-felleskapet står sterkt Viktigere enn den enkeltes selvhevdelse Synet på barnet blir da at det bør være et sosialt ansvarlig vesen «umuntu umuntu ngantu» «En person er bare en person med andre mennesker» Nsamenang 2004

65 I det moderne konkurranse orienterte samfunn Omsorgsfunksjoner som tidligere tilhørte familien nå mer og mer overtatt av det offentlige-stat og kommune Det legges vekt på: Selvstendighet Selvhevdelse Være seg selv Realisere seg selv Individualitet og individuelle rettigheter Hver mann sin egen lykkes smed

66 Den som snakker intelligent snakker lite Amerikansk samfunn-legger stor vekt på verbale evner: Barn skal utmerke seg ved å snakke høyt hevde sine meninger for eksempel i klassen Indianer og inuittsamfunn- er taushet, beskjedenhet og selvbeherskelse gull

67 Viktig å være klar over ulike oppdrager tradisjoner I kollisjon mellom moderne og tradisjonelle verdier Kan barn som avviker fra majoritetsnormene bli vurdert som sviktende og noen ganger tilbakestående Viktig åvære klar over disse forskjeller fordi vi lever i et mer og mer multikulturelt samfunn der en ikke kan gå ut fra at alle borgere har samme universelle oppfatning av hva som er målet for barns oppdragelse og omsorg

68 Også barneoppdragelse varierer Ulik foreldrerolle Når målene for barneoppdragelse varierer vil metodene og barneoppdragelsen i praksis varierer Foreldre med tradisjonelle verdier har forskjellige roller og praksiser som står i sterk konflikt med moderne verdier som likestilling mellom kjønnene og lik fordeling av oppgaver der begge ofte arbeider også utenfor hjemmet Hos foreldre med tradisjonelle verdier har mor og far har ofte svært avgrensede roller i barneoppdragelsen

69 Forskjeller i barneoppdragelse Moderne industriell Tradisjonell kollektiv 18 år 18 år 0 år 0 år Marianne Fjetland 2013

70 Hva synes omsorgsgivere med innvandrer bakgrunn at er vanskelig når de skal oppdra barn i Norge «Barna blir ulydige» frihet og rettigheter-lydighet og respekt Vanskelig å akseptere at gutter og jenter oppdras likt og har de samme rettigheter og likeverd. Særlig vanskelig når barna kommer i puberteten Vanskelig å lære språk-misforståelser-mindreverdighet og isolasjon Foreldre og deres verdier- blir nedvurdert av barnabarna lærer språk raskere og er bedre informert om det norske samfunn-kan føre til at barn truer foreldre for å få det som de vil

71 Hva synes omsorgsgivere med innvandrer bakgrunn at er vanskelig når de skal oppdra barn i Norge forts. Tap av status og respekt i forhold til tidligere liv i hjemlandet. Må ta jobber som ligger under deres standarder, kompetanse og verdighet Savnet av storfamilien-her står de alene og må klare oppdragelsen selv I hjemlandet grep klanen inn om noe går galt i forhold til barna-her griper myndigheter og barnevern inn Savn,isolasjon hjemlengsel - savner religiøse høytider og fester. Mat og luktene hjemmefra Savner solen og varmen, det kalde klimaet begrenser muligheten til å tilbringe tid ute og treffe andre mennesker

72 Hundeides undersøkelser Hundeide har tatt for seg en del områder hvor det er funnet kulturelle forskjeller i omsorgs- og samspillspraksis. Han har blant annet benyttet seg av andre forskeres, forskning og teoretisering. LeVine(1988), Ochs etnografi(ochs og Shieffelin 1987), Greenfield(1994) og Kagiticibacis(1996) og særlig Barbara Rogoffs(2003) Hovedpunktene er sammenfattet i tabellen nedenfor: Marianne Fjetland 2013

73 Marianne Fjetland 2013

74 Moderne individualistiske-tradisjonelle kollektivistiske omsorgsverdier Dette er typiske omsorgs ulikheter som beskrives i litteraturen (se også Hundeide 2003,Johannessen 2007) En skal være oppmerksom på at de fleste land faller mellom 2 poler En skal også være klar over at dette ikke er statiske forskjeller men graden av den ene eller andre endrer seg hele tiden

75 Stort spenn rundt oppdragerverdier innad i samme land Mange land har et stort spenn mellom oppdrager tradisjoner i de store moderne industrialiserte byene og det tradisjonelle kollektivistiske livet på landsbygda Dette gjelder og i Norge. Tilbake i tid, et par generasjoner hadde en i Norge langt mer framtredende tradisjonelle kollektivistiske praksiser. (Thuen 2008) Slike praksiser kan fortsatt være gjeldende i forskjellige deler av Norge

76 Ulike meninger / ulik forståelse Behøver ikke være negativt men kan derimot åpne for ny forståelse Den andres annerledes het er en utfordring, en verdi det gjelder å hegne om, den skal ikke være en hindring. Fokus må være at mangfold og tilstedeværelse av forskjell er en berikelse Marianne Fjetland 2013

77 Felles erfaringsområde Felles erfaringsområde kan utvides ved læring A B Marianne Fjetland 2013

78 Hva er felles omsorgsverdier på tvers av kulturforskjeller? At barn ses på som medmennesker- som personer med samme behov som andre mennesker -behov for mat, klær, hus/hjem, behandling ved sykdom, behov for kjærlighet og omsorg At kjærlighet og tilknytning mellom foreldre/ omsorgsgivere og barna er viktig uansett kultur At barn trenger veiledning og støtte for å tilegne seg kunnskap og ferdigheter og for å bli deltakere i samfunnet- i hjem og skole-barns utvikling er en assistert prosess som forutsetter engasjerte voksne som veileder på veien

79 Hva er felles omsorgsverdier på tvers av kulturforskjeller? Forts. At barn trenger grenser og regulering for å kunne tilpasse seg samfunnet og samfunnets moral Identitet. Barn trenger å utvikle forståelse for hvem de er og hvor de tilhører-særlig viktig tema i forbindelse med tilpasning til nye omgivelser- særlig sentralt i ungdomsalder (Brooker& Woodhead 2008)

80 ICDP`s tre dialoger og 8 tema for godt samspill Den emosjonelt ekspressive dialog Den menings skapende og utvidende dialog Den regulerende dialog Vise kjærlige følelser Justere seg til barnet Intim dialog Gi anerkjennelse Fokusere felles Gi mening Utvide med forklaringer Planlegge, forutse Steg for steg Positiv grensesetting Marianne Fjetland 2013

81 Problematiske temaer i forbindelse med kulturforskjeller Fysisk avstraffelse av barn Tvangsekteskap Kjønnslemlestelse

82 Fysisk avstraffelse Denne formen for avstraffelse var tidligere en vanlig straffe metode også i Norge.(Thuen 2008) I Norge der dette nå forbudt, også den mildere formen «klaps». Denne formen for avstraffelse er også i strid med FNs barnevernkonvensjon ledd 19. Til tross for dette er dette en meget utbredt praksis som fortsatt er tillatt i hjem og skole i mange land (Pinheiro 2006)

83 Problematiske temaer i forbindelse med kulturforskjeller Ikke alle kulturelle praksiser er nødvendigvis av det gode, særlig ikke når den flyttes til en annen kultur I Tanzania fant undersøkelser at fysisk avstraffelse var svært utbredt Avstraffelse ble delt inn i forskjellige kategorier alt etter alvorlighetsgrad: 1.) «Å slå barnet med kjærlighet»-kjærlig atmosfære-markere og kontrollere hva som er galt 2.) «Slå barnet som en slange» atmosfære av aggresjon og barnet blir slått hardt «Ydmykende slag», foran andre, ble i tillegg ofte brukt i skolen

84 Forskning omkring virkningene av fysisk avstraffelse Meta analyse av over 88 studier av psykologen Elisabeth Thompsen Gershoff 2002: 2 funn skilte seg ut: 1. Fysisk avstraffelse av barn effektiv måte å få barna til å adlyde umiddelbart 2.Skapte i tillegg mer aggresjon hos barn og volden hadde en tendens til å øke. «Vold avler vold» Jo hardere barnet blir slått, desto mer sannsynlig er det at barnet vil bli mer aggressivt og siden utvikle mentale helseproblemer

85 Hvordan ta opp tema fysisk avstraffelse med foreldre Bygge tillit til foreldrene Spørre foreldrene hvilken regulerings praksis som er vanlig i deres hjemland Forklare at ikke alt som har blitt gjort av tidligere generasjoner er nødvendigvis bra Vi har et valg til å velge bort det vi ikke ønsker å ta med oss videre Viktig med informasjon om ny forskning på området, og at det er på bakgrunn av nyere kunnskap om at fysisk avstraffelse er skadelig for barn, vi i Norge har en lov mot denne typen avstraffelse Viktig å gi kunnskap om alternative reguleringsmetoder

86 Psykisk avstraffelse Kanskje like alvorlig som fysisk avstraffelse (Thompson og Kapland 1996) I tillegg mindre synlig og vanskeligere å identifisere og forske på. Også denne brudd på FNs barnekonvensjon Skremsler om monstre og spøkelser Trusler om fysiske overgrep Tilbaketrekking av kjærlighet Tap av det en har kjært Skapet angst hos barnet berører den dypeste tilknytningskjærlighet og følelse av trygghet Har over tid svært negativ effekt på barnets psykologiske utvikling (Bowlby 1999)

87 Som profesjonelle omsorgsgiver må vi i møter med mennesker med ulik kulturbakgrunn ta i bruk mellommenneskelig kompetanse sammen med flerkulturellkompetanse for å løse utfordringer slik type kompetanse gjør at vi blir tryggere i våre avgjørelser Vi våger å være tydelige i møte med andre, og våger å stå på de beslutninger som er nødvendige i ulike sammenhenger Uten å være redde for å bli oppfattet som rasister

88 Summeoppgave Hva legger du i begrepet flerkulturell kompetanse? Hvordan vil du si at din kompetanse i forhold til flerkulturell forståelse er? Er du denne forståelse bevisst i møte med mennesker?

89 Empatisk identifikasjon Empatisk identifikasjon blir et nøkkelord Vi må møte hverandre med genuin interesse for hverandre og hverandres ståsted Dersom man ikke klarer å leve seg inn i den andres kultur vil kommunikasjonen ha et dårlig utgangspunkt. Marianne Fjetland 2013

90 Åpent sinn? Møter jeg andre mennesker med et åpent, nysgjerrig og interessert sinn? Eller blokkere følelsene / holdninger mine for åkunne empatisk identifisere meg med vedkommende? For så videre å kunne skape en tillitsfull allianse som basis for videre veiledning og kontakt? Viktig å la den andre definere seg selv før jeg definerer ham/henne! Marianne Fjetland 2013

91 Kunnskap Det blir svært viktig å inneha kunnskap om kultur og de prosesser som trer i kraft når mennesker med ulik kulturbakgrunn møtes

92 Flerkulturell kunnskap Erfaring viser at innsikt i språk, i verbale og non verbale tegn ikke er nok Heller ikke innsikt i de ulike lands «kulturer» det være seg tradisjoner, mat Jo mer vi kommuniserer desto mer vil vi forså at vi trenger å vite noe mer om kommunikasjonens kontekst Marianne Fjetland 2013

93 Referanserammer / kulturelle faktorer er viktige Kjennskap til et utvalg av komponenter av disse faktorene er viktig for å kunne samhandle: Verdensbildet (religion, verdier, normer,tid m.m) Sosiale faktorer (status, familie,alder,kjønnsroller, jobb m.m) Individuelle faktorer ( erfaring, tenkemåte, beslutningsmåter,følelser,m.m.) Viktig å danne seg et bilde av hvor brukeren befinner seg i forhold til disse komponentene. Marianne Fjetland 2013

94 Migrasjonskunnskap Viktig å vite noe om hvor foreldrene er i migrasjonsfasene Er de i det hele tatt i stand til å ta til seg ny informasjon? Eller har de nok med å orientere seg i et nytt land?

95 U-kurven Marianne Fjetland 2013

96 U-kurven 1. Turistfasen-alt oppleves som nytt og spennende 2. Sjokkfasen-det går oppfor en at en er nødt til å leve i det nye systemet på dets kulturs premisser 3. Reaksjons- og bearbeidingsfasen-begynner åmestre språket, bli kjent med noe lokale, kunne spøke - på vei opp av den mørkeste dalen 4. Nyarbeidingsfasen-Har tatt konsekvensen av flyttingen og prøver å gjøre det beste ut av det Marianne Fjetland 2013

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme

Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre

Detaljer

STYRKET BARNEHAGETILBUD

STYRKET BARNEHAGETILBUD STYRKET BARNEHAGETILBUD Hovedoppgaven er å medvirke til at barn får et tilrettelagt tilbud i barnehagene i Sandnes. Dette gjøres ved å gi spesialpedagogisk hjelp til barn i førskolealder og ved å gi støttetimer

Detaljer

Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14.

Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14. Trygge foreldre - bedre oppvekst: Presentasjon av International Child Development Programme (ICDP) l Vrådal, 13.april 2016 Tønsberg 14. april 2016 UTFORDRINGER I FORELDREROLLEN FORELDRE MED INNVANDRERBAKGRUNN

Detaljer

Program for foreldreveiledning

Program for foreldreveiledning Program for foreldreveiledning INFORMASJONSBROSJYRE Q-1096 Ved å styrke samspillet mellom Nyere forskning viser at foreldre og barn kan en barnets samspill med sine forebygge utvikling av nærmeste omsorgsgivere

Detaljer

Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016!!!!!!!

Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016!!!!!!! Konferansen Barn på flukt Bergen 3.juni 2016 Støtte til asylsøkere og flyktninger i foreldrerollen gjennom bruk av International Child Development Programme (ICDP) l TEMA: Hva er ICDP? Bruk av ICDP i arbeid

Detaljer

KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I RØYKEN 2014-2016. Hovedmål for perioden: «TIDLIG INNSATS».

KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I RØYKEN 2014-2016. Hovedmål for perioden: «TIDLIG INNSATS». KOMPETANSEPLAN FOR BARNEHAGENE I RØYKEN 2014-2016. Hovedmål for perioden: «TIDLIG INNSATS». Liten gutt fortel Eg fekk det ordet eg var tverr og lei og vrang og sky og skjerr Eg ikkje anna høyra fekk, og

Detaljer

Program for foreldreveiledning. Informasjonsbrosjyre

Program for foreldreveiledning. Informasjonsbrosjyre Program for foreldreveiledning Informasjonsbrosjyre Nyere forskning viser at barnets samspill med sine nærmeste omsorgs givere er avgjørende for dets utvikling. Foreldrene er de viktigste omsorgsgiverne

Detaljer

Foreldreveiledning med minoritetsforeldre ICDP

Foreldreveiledning med minoritetsforeldre ICDP Foreldreveiledning med minoritetsforeldre ICDP Bufdir, 19. februar 2016 l Hva er International Child Development Programme - ICDP? Enkelt, samfunnsorientert program Helsefremmende / primærforebyggende

Detaljer

8 temaer for godt samspill

8 temaer for godt samspill Program for foreldreveiledning BUF00023 8 temaer for godt samspill Samtalehefte for foreldre og andre voksne program for foreldreveiledning Dette heftet inngår i en serie av materiell i forbindelse med

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Lokalt kompetanseprogram mot mobbing

Lokalt kompetanseprogram mot mobbing Lokalt kompetanseprogram mot mobbing Onsdag 15.februar 2017 Erfaringsutveksling: Avdekking og intervensjon Rustne saker: Type I og type II skoler Reflekterende team: Mobbing uten mobbere? Habilitet Erfaringsutveksling

Detaljer

TILPASNING OG UTPRØVING AV INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME (ICDP) TIL BRUK I ASYLMOTTAK

TILPASNING OG UTPRØVING AV INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME (ICDP) TIL BRUK I ASYLMOTTAK TILPASNING OG UTPRØVING AV INTERNATIONAL CHILD DEVELOPMENT PROGRAMME (ICDP) TIL BRUK I ASYLMOTTAK Prosjektperiode 2015 2016 v/ seniorrådgiver Grete Flakk, Bufdir Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Detaljer

Veiledning til foreldre

Veiledning til foreldre International Child Development Programme, ICDP: Dialog med og mellom foreldre med en flyktning bakgrunn Chiku Ali, spesialkonsulent, RVTS Vest ahmed.chiku.mkalu@helse-bergen.no Hiam Al-falah, tverrfaglig

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

OPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2014 OG VÅR 2015 TROMSØ KOMMUNE

OPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2014 OG VÅR 2015 TROMSØ KOMMUNE OPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2014 OG VÅR 2015 TROMSØ KOMMUNE Denne gjennomføringsplanen for Tromsø kommune omfatter fagledere i barnehager,

Detaljer

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011 ÅRETS FOKUS; SPRÅK OG SOSIAL KOMPETANSE (hentet fra barnehagens årsplan) Årets fokus i hele barnehagen er språk og sosial kompetanse. Vi ønsker at barna skal få varierte

Detaljer

Åtte temaer for godt samspill Q-0923

Åtte temaer for godt samspill Q-0923 Åtte temaer for godt samspill Q-0923 Foreldreveiledning Symbolet for foreldreveiledningen er stilisert etter en gammel helleristning fra boken «Helleristningene i Alta» av Knut Helskog. Program for foreldreveiledning

Detaljer

OPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2015 OG VÅR 2016 TROMSØ KOMMUNE

OPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2015 OG VÅR 2016 TROMSØ KOMMUNE OPPLÆRING I ICDP VEILEDNINGSPROGRAM FOR OMSORGSGIVERE (ansatte i barnehage og/eller foreldre) HØST 2015 OG VÅR 2016 TROMSØ KOMMUNE Denne gjennomføringsplanen for Tromsø kommune omfatter fagledere i barnehager,

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse 2011-2012 BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse 2011-2012 Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29

Innhold. Innledning... 13 De universelle relasjonene marasim... 16. Historiene og lidelsen... 29 Innledning................................................... 13 De universelle relasjonene marasim......................... 16 Båstenkning oss og dem................................... 19 De usynlige

Detaljer

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger.

Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Å lykkes i kulturmøte med særlig vekt på foreldresamarbeid. Daniella Maglio og Barbro Kristine Vågen PP-tjenesten i Stavanger. Det var en gang og eventyret fortsetter «Ny vin i gammel flaske eller ny

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse

BAKKEHAUGEN BARNEHAGE. Sosial kompetanse BAKKEHAUGEN BARNEHAGE Sosial kompetanse Sosial kompetanse Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring og sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?

Krav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere? Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat

Detaljer

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling»

Årsplan for Strand barnehage 2016/17. «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» «Sola skal skinne på Strand barnehage og gi grobunn for vekst og utvikling» 1 Strand barnehage Barnehagen er en av 7 kommunale barnehager i Sortland. Vi har 3 avdelinger en forbeholdt barn fra 0-3 år,

Detaljer

6 TIDLIG HJELP TIL BEDRE SAMSPILL

6 TIDLIG HJELP TIL BEDRE SAMSPILL Forord For et par generasjoner siden var det relativt få som var opptatt av spørsmål om barn-foreldre-samspill og omsorgskvalitet. Forholdet barn-omsorgsgivere ble stort sett tatt for gitt. Omsorg, kjærlighet

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/

Relasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/ Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse

STEG FOR STEG. Sosial kompetanse STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011

Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Side 1 av 5 SLUTT PÅ KJEFTINGA 12 råd til positiv barneoppdragelse Skrevet av:hege Kristin Fosser Pedersen Sist oppdatert: 28.03.2011 Kjefting er den klassiske foreldrefellen. Med 12 råd får du slutt på

Detaljer

Pedagogisk Plattform

Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform Pedagogisk Plattform To hus tett i tett. Visjon s: 3 Solbakkens hovedmål s: 4 Hvem er vi i Solbakken s: 5 I solbakken skal barna møte ansatte som s: 6 I solbakken skal foreldre møte

Detaljer

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015

Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helsetjeneste ved Psykolog Brita Strømme bse@lorenskog.kommune.no Tlf: 67201640 26.02.2015 Forebyggende psykisk helse for barn og unge i Lørenskog kommune; Jeg datt ut av videregående

Detaljer

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole Hva sier Kunnskapsløftet om sosial kompetanse? Under generell del, «Det integrerte menneske», står det i kapittelet om sosial og kulturell kompetanse: «For

Detaljer

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv»

Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for «En levende start på et godt liv» Telemark idrettsbarnehage Akrobaten Årsplan for 2014-2015 «En levende start på et godt liv» Den gode barnehagen A/S Plassen 8 3919 Porsgrunn Tlf: 45481888 Innledning s.2 Grunnlaget for planen s.2 Pedagogisk

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN

KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN STADIG BEDRE KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN Stavanger kommune har laget en kvalitetsplan, og hensikten med denne er at det skal være en felles kvalitetsplattform for alle barnehager. Planen skal

Detaljer

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012

NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND. Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 NETTVERKSSAMLING ANKENES OG FRYDENLUND Relasjonen lærer-elev 1. februar 2012 VANSKELIGE ELEVER ELLER VANSKELIGE RELASJONER? Vi forsøker å forstå og forklare situasjoner ut fra en kategorisering som gir

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL

Gjøvik kommune. Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Gjøvik kommune Endring av praksis over en periode på fem år ++. Hanne Brukstuen, Biri Lene Nyhus, HiL Hamar 15-03-2016 Alle elever har en god hensikt med det de gjør, eller? Alle elever ønsker å lære,

Detaljer

Stavanger 10. juni 2015

Stavanger 10. juni 2015 Stavanger 10. juni 2015 Oppvekstkonferansen 2015: På jakt etter den gode oppveksten Arr: Fylkesmannen i Rogaland Anne og Leif Grutle Straumøyvegen 129 5554 Valevåg Tlf. 93455062 e-post: angrutle@online.no

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1

Hvert barn er unikt! K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Hvert barn er unikt! FORELDREUTGAVE K V A L I T E T S U T V I K L I N G S P L A N F O R B A R N E H A G E N E I F A R S U N D 2 0 0 9 2 0 1 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Rammeplan for barnehager

Detaljer

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre

Nærværskompetanse møte med deg selv og andre + Nærværskompetanse møte med deg selv og andre Fagdager i Alta, 1. 2. april 2008, Stiftelsen Betania Førsteamanuensis Ingunn Størksen, Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger + Relasjoner

Detaljer

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank

DONORBARN PÅ SKOLEN. Inspirasjon til foreldre. Storkklinik og European Sperm Bank DONORBARN PÅ SKOLEN Inspirasjon til foreldre KJÆRE FORELDER Vi ønsker med dette materialet å gi inspirasjon til deg som har et donorbarn som skal starte på skolen. Mangfoldet i familier med donorbarn er

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Å skape gode relasjoner mellom foreldre og barn i et dialogperspektiv. Foreldremøte i Solgløtt barnehage ved Synnøve Hysing-Dahl

Å skape gode relasjoner mellom foreldre og barn i et dialogperspektiv. Foreldremøte i Solgløtt barnehage ved Synnøve Hysing-Dahl Å skape gode relasjoner mellom foreldre og barn i et dialogperspektiv Foreldremøte i Solgløtt barnehage 25.02.16 ved Synnøve Hysing-Dahl Presentasjon Synnøve Hysing-Dahl Mor til tre voksne barn Bestemor

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Handlingsplan mot Mobbing

Handlingsplan mot Mobbing Handlingsplan mot Mobbing For barnehagene i Rennesøy kommune Utarbeidet juni 2012 INNLEDNINGG Alle barn og unge har rett til et oppvekstog læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen.

«Det er mitt valg» Pedagogisk verktøy for barnehagen. Kjære foreldre! Vi har biting pågående på avdelingen. Dette er dessverre situasjoner som forekommer på småbarnsavdeling. Personalet på avdelingen prøver å jobbe målbevisst for å avverge bitesituasjonene.

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Vi utvikler oss i samspill med andre.

Vi utvikler oss i samspill med andre. Barnehagens innhold Skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, lek, læring og danning er sentrale deler. Vår pedagogiske plattform bygger på Barnehageloven og Rammeplan for barnehager. Vi legger

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017

Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole. May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Relasjonens betydning for trivsel og læring i barnehage og skole May Britt Drugli, RKBU, NTNU og SePU, INN Hamar, 14/3-2017 Hva er en relasjon? Kommunikasjon og samspill mellom to parter over tid + det

Detaljer

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne 6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.

Detaljer

Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i

Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i Ansatt i stilling som pedagogisk leder for åpen barnehage ved Forbregd-Lein barnehage i 2005 Utdannet allmennlærer(adjunkt) med videreutdanning i pedagogikk Bor på gården Husan sammen med mann og 4 barn

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for klasse Gjeldende fra Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Revidert november 2015. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse

Detaljer

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar?

Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Hva vil en førskolelærer gjøre for at barn som deltar lite i lek skal få en mer aktiv rolle og rikt lekerepertoar? Innledning I løpet av ukene i barnehagen 1, oppsto denne situasjonen: Johan på 4 var en

Detaljer

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage

Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage 1 Handlingsplan ved mobbing av barn i Porsholen barnehage Hva er mobbing? Det dreier seg om aggressiv eller ondsinnet atferd, som gjentar seg og varer over ei viss tid i en mellommenneskelig relasjon som

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011)

Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv

Detaljer

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre.

Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. 12 alternativer til kjefting Unngå den klassiske foreldrefellen - disse kjørereglene funker mye bedre. Hege Kristin Fosser Pedersen hege.pedersen@hm-media.no 29.03.2011, kl. 07:00 12 positive foreldreråd:

Detaljer

Læringsmiljø og relasjoner

Læringsmiljø og relasjoner Læringsmiljø og relasjoner Arbeide systematisk med kvaliteten på innholdet i barnehagehverdagen Et ønske om å synliggjøre det didaktiske arbeidet - der læringsprosessen og refleksjon gis større betydning

Detaljer

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid

Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Lære om Norge gjennom Idrett og gruppe arbeid Bakgrunn til MIL (Møhlenpris Idrettslag) Møhlenpris idrettslag startet i høsten 2010. MIL opererer som et transitt mellom ungdommen og lokalt idrettslag. I

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29.

Mestring i fysisk aktivitet. Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. Mestring i fysisk aktivitet Professor Oddrun Samdal Åpning av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 29. oktober 2014 HVORDAN skape mestring gjennom motiverende lederskap? Motivasjon Team

Detaljer

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd.

TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. TESTGRUPPE Dine erfaringer som kursdeltaker hos oss etter 6 mnd. Kjønn (4) 100 % Kvinne (0) 0 % Mann Alder 42-63 Måned & år skjema fylt ut april. 2015 Deltaker 1. Kvinne 45 år, sosionom i 100 % jobb. Hyppig

Detaljer

Traumebevisst omsorg i praksis

Traumebevisst omsorg i praksis Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing

Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Kulturbarnehagens handlingsplan mot mobbing Innholdsfortegnelse Innledning og lovgrunnlag 2 Hva er mobbing? 3 Ulike typer mobbing 3 Hvilket ansvar har vi? 4 Hva gjør vi i Kulturbarnehagen for å forebygge

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Barne- og ungdomsarbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet

E R D I - D N T. Retten til et liv uten vold. Krisesenter sekretariatet V R D - D O K U M N T Retten til et liv uten vold Krisesenter sekretariatet Visjon Alle som opplever vold i nære relasjoner skal få oppfylt sin rett til den hjelpen de har behov for. De skal møtes med

Detaljer

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig.

Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. Sosial kompetanseplan for grunnskolen i Nordre Land kommune for 8-10. klasse Gjeldende fra 01.01.2012. Planen evalueres årlig. 1 Definisjon: Terje Ogden har definert sosial kompetanse slik: Et sett av

Detaljer

Foreldres håndtering av barns følelsesliv

Foreldres håndtering av barns følelsesliv Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres

Detaljer

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE

VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et

Detaljer

Prestfoss skole Sigdal kommune

Prestfoss skole Sigdal kommune SOSIAL EMNEPLAN FOR BARNESKOLEN Sosial plan for 1. trinn. 1. trinn Empati Være grei mot andre - Eleven kan gjenkjenne og tolke ansiktuttrykk og kroppsspråk, og handle ut i fra det - Eleven kan være en

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer