REGNSKAP OG ARSRAPPORT FOR TINE RAVARE

Transkript

1 REGNSKAP OG ARSRAPPORT FOR TINE RAVARE 2014

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold 1. Oppsummering regnskap og a rsrapport 1 2. TINE Ra vare, en avdeling i TINE SA 2 Bakgrunn, etablering og drift av TINE Råvare og oppgavene som ivaretas 2 Rapportering og informasjon utad 3 Godkjennelse av aktivitetene i tine råvare og kostnadene i Administrativt og regnskapsmessig skille mellom TINE Ra vare og TINE Industri 4 Behandling av TINE Råvare i regnskapet for tine gruppa 4 Organisasjonen TINE Råvare i Revisjon av TINE Råvare 5 Landbruksdirektorates kontroll av hovedavtalen TINE staten. 6 TINEs egne revisjoner og kontroller av styringsdokumentene 6 4. TINE Ra vares regnskap for Melkeleveransene i Regnskap 2014 mot budsjettramme og regnskap Noteringsprisen pr. uke gjennom Utbetaling for rå melk til melkeprodusentene fra TINE Råvare i Forklaring til postene i regnskapet i forhold til rammen og regnskap Omsetning av ku- og geitemelk til aktørene i markedsordningen for melk 12 Omsetning av ku- og geitemelk til aktørene i markedsordningen for melk. 12 Kostnader solgte varer, inkl. svinn, kvalitetskostnader og avgifter 12 TINE Ra vares kostnader ved kjøp av tjenester fra ulike omra der i TINE SA i henhold til tjenesteinstruksene 14 Produsentfunksjoner og kostnader innen TINE Ra dgiving og medlem (TRM). 14 Kostnader knyttet til omra dene innenfor TINE Ra vareha ndtering. 15 Administrasjon og infrastruktur utført av TINE SA i henhold til Tjenesteinstruks 19 TINE Ra vares kostnader innen Produsentavregning og Administrasjon 19 Kapitalkostnader/renteinntekter 20 Arsavgift i Husdyrkontrollen 20 Samlede netto kostnader og resultat i TINE Råvare for

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 5. TINE RAVARE I Vedlegg 29 Vedlegg 1 Revisors beretning 29 Vedlegg 2 Organisasjonsplan TINE Råvare Vedlegg 3 Hovedavtalen TINE SA Staten m/vedlegg 32 Vedlegg 4 StatIstikk og oversikter 35 Vedlegg 5 Prosjekt dataflyt Råvaretorget 37

4 OPPSUMMERING REGNSKAP OG ÅRSRAPPORT 1. Oppsummering regnskap og a rsrapport TINE Ra vare ble etablert fra ut fra avtalen mellom TINE og staten v/landbruksdirektoratet og som gikk ut pa a holde ra vareha ndteringen av ra melk atskilt fra TINEs øvrige virksomhet. TINE Ra vare ivaretar utbudet av ra melk til alle aktører og skal sikre at melken omsettes til en pa forha nd kjent pris som er lik for alle aktørene. Kostnader og inntekter i TINE Ra vare er relatert til mottak og omsetning av melk, og resultatet gjøres opp mot melkeprodusentene. Prisen TINE Ra vare benytter ved fakturering av melk, overva kes av Landbruksdirektoratet i relasjon til ma lpris fastsatt av avtalepartene. TINE Ra vares kjøp av ra melk gjøres opp av TINE Ra vare mot melkeprodusent ut fra volum og melkens kvalitet. Regnskap TINE Råvare (Beløp i 1000 kr) Salg av rå ku- og geitmelk Kostnad for rå ku- og geitmelk Bruttofortjeneste Produsentfunksjoner Koordinering mot bonde Gårdstanker Råmelkkontroll Oppsamling og inntransport (netto) Administrasjon og infrastruktur Egne kostnader i TINE Råvare Renter av arbeidskapital Medlemskontingent og GENO Totale kostnader Resultat før overføring av resultat forrige år Overført resultat fra forrige år Resultat til framføring TINE Ra vare har en liten administrasjon og ansatte som utfører oppgjør til melkeprodusentene. Det er TINE SA som ut fra tjenesteinstrukser fra TINE Ra vare ivaretar ulike deler av ansvaret i henhold til avtalen og fa r godtgjort for arbeidet etter avtalt kostnadsdekning. TINE Ra vare er regnskapsmessig skilt fra øvrige deler av TINE SA for a bibeholde grensegangen mellom TINE Ra vare og TINE Industri. Regnskapet for 2014 viser et overskudd pa i alt kr 19,9 mill. inkl. kr 3,6 mill. overført fra 2013, og dette innga r ved beregning av basisprisen pa melk i TINE Ra vare avregnet og mottok i alt mill. liter ku- og geitemelk fra TINEs produsenter, samt erstattet 1,3 mill. liter som av ulike grunner ikke ble hentet. Melken ble omsatt slik: Omsetning 2014 Mill. liter Andel % Salg til TINE Industri 1 227,2 84,9 % Salg til andre aktøre 218,9 15,1 % Totalt ble melken ut fra noteringsprisen (og ulike tillegg) omsatt for kr mill. TINE Ra vare informerer Landbruksdirektoratet jevnlig om noteringspris samt aktørenes kjøp av ra melk. Regnskapet revideres av Deloitte AS sammen med det øvrige regnskapet til TINE SA. Side 1

5 TINE RÅVARE, EN AVDELING I TINE SA 2. TINE Ra vare, en avdeling i TINE SA BAKGRUNN, ETABLERING OG DRIFT AV TINE RÅVARE OG OPPGAVENE SOM IVARETAS «TINE-avtalen» mellom TINE og Staten av la grunnlaget for a sikre like konkurranseforhold mellom aktørene i markedsordningen for melk, bl.a. ved at TINE Ra vare skal dokumentere at alle aktørene fa r kjøpt ra melk til samme pris (noteringsprisen) i samme periode, Likeledes har det vært viktig for TINE Ra vare a dokumentere at kostander i TINE Ra vares regnskap kun er relatert til ra vareha ndteringen og at det ikke er kostnader som gjelder TINE Industri og der som aktør i markedsordningen. TINE Ra vare ble tillagt ansvaret for a ivareta ra vareha ndteringen frem til noteringspunktet hvor ra melk omsettes til aktørene, og TINE Industri er pa lik linje med de andre aktørene en kunde av TINE Ra vare. Som avdeling i TINE SA har TINE Ra vare siden vært plassert inn under CFO sammen med Økonomi, IKT og Virksomhetsstyring. Markedsregulatorrollen for melk har vært tillagt TINE Ra vares ansvar siden oppstarten, men kostnadene ved markedsreguleringen skal dekkes over Omsetningsavgiften, og innga r ikke som en kostnad i TINE Ra vare. AVTALEVERK OG TJENESTEINSTRUKSER «TINE-avtalen» (se vedlegg 3) er hjemlet i jordbruksavtalen, og i tillegg til at det er viktig at aktørene fa r kjøpt ra melk til samme pris, skal TINE Ra vare sikre alle aktører tilgang pa melk ut fra nærmere forutsetninger. Avtalen regulerer ogsa forhold vedr. TINE Ra vares regnskapsføring og rapporteringsplikt TINE Ra vare har siden 2012 hatt tjenesteinstrukser med de deler av TINE SA som utfører oppgaver for og pa vegne TINE Ra vare og da samlet pa den funksjonen i TINE SA som ivaretar oppgaven. I løpet av 2014 ble tjenesteinstruksene gjennomga tt og for omra det TINE Ra vareha ndtering samlet i en instruks for hele omra det. I tillegg har TINE Ra vare etablert tjenesteinstrukser pa følgende omra der: - faglig rådgivning overfor produsent for å sikre tilgang på nok melk av riktig kvalitet. - administrasjon, IKT, økonomioppfølging og fakturering av rå melk samt IKT - planlegging av melkeanvendelse og markedsregulering. Tjenestene er mer omtalt under punkt 4, Regnskap, og ellers vises det til figuren. Side 2

6 TINE RÅVARE, EN AVDELING I TINE SA I tillegg kommer det som gjelder TINE Ra vares egne oppgaver og kostnader, og som utføres av ansatte som er direkte tilknyttet avdelingen i administrasjon, produsentavregning og lagerlegging. Det TINE Ra vare benytter av kompetanse, informasjon og systemer pa linje med de øvrige avdelingene i TINE SA, skal fremga av tjenesteinstruksene for de ulike omra dene. Ved bruk av instruksene stiller TINE Ra vare krav til kvalitet og utførelse samt omfanget av oppgavene og kostnadsdekning. Instruksene innga r som en del av TINEs styringssystem, og Landbruksdirektoratet oppdateres mht. endringene som skjer ut fra endret organisering, kravspesifikasjon eller utførelse av oppgaven i tjenesteinstruksene. Det er fortsatt de faktiske kostnadene som belastes TINE Ra vare. Taushetsplikt mht. til informasjon som de ansatte fa r tilgang til vedr. andre aktører, er viktig i forbindelse med tjenesteinstruksene. RAPPORTERING OG INFORMASJON UTAD Av «TINE-avtalen» fremga r at TINE Ra vare innen utgangen 1.6. skal fremlegge revidert regnskap med resultatoppstilling til Landbruksdirektoratet, men i tillegg til denne rapporten, omtales TINE Ra vare i TINEs a rsrapport. Denne rapporten sende alle aktørene samt til avtalepartene etter at den er sendt Landbruksdirektoratet. I tillegg til a orientere aktørene fortløpende om «Noteringsprisen», har TINE Ra vare etablert egne internettsider hvor informasjon til aktørene og andre interessenter er tilgjengelig. GODKJENNELSE AV AKTIVITETENE I TINE RÅVARE OG KOSTNADENE I 2014 I brev av til SLF satte TINE Ra vare opp et forventet budsjett for 2014, og etter gjennomgang av rammene for de ulike aktivitetene ble vedlegg til «TINE-avtalen» satt opp ut fra en samlet kostnad pa kr 434,8 eller kr 0,302 per liter melk ved en forventet samlet melkemengde pa liter ku- og geitemelk. Netto kostnader innen TINE Ra vares ansvarsomra de ble budsjettert til a utgjøre 6 % av gjennomsnittlig «veid» ma lpris (kr 5,122 per liter) og utgjør under 2 % av prisen pa 1 liter melk i butikk. Side 3

7 ADMINISTRATIVT OG REGNSKAPSMESSIG SKILLE MELLOM TINE RÅVARE OG TINE INDUSTRI 3. Administrativt og regnskapsmessig skille mellom TINE Ra vare og TINE Industri TINE Ra vare er en del av TINE SA, og TINE Ra vares regnskapet innga r i regnskapet for TINE Gruppa. BEHANDLING AV TINE RÅVARE I REGNSKAPET FOR TINE GRUPPA Regnskapet til TINE Ra vare innga r i regnskapet for TINE Gruppa. Revisors beretning til TINE Gruppas a rsregnskap bekrefter at det er avlagt i overensstemmelse med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Følgende hovedbestemmelser i lov og forskrifter er fulgt: Inntekter og kostnader i alle datterselskapene inkluderes i TINE Gruppa. Konserninterne transaksjoner elimineres når konsernregnskapet settes opp. Dette innebærer at TINE Ra vare er en del av TINE SA som ba de selger ferdigvarer fra TINE i markedet samt selger ra melk fra TINE Ra vare til de enkelte aktørene. I følge avtalen skal resultatet i TINE Råvare disponeres til melkepris, jfr. punkt 2.1 i avtalen: Over- eller underskudd i TINE Råvare skal avregnes mot produsent Over- eller underskudd legges til grunn ved budsjett for kommende a rs basispris pa melken, og basisprisen fra ble derfor pa konsernstyremøtet vedtatt ut fra: Noteringsprisen (som normalt er lik målprisen i perioden kr 5,20 TINE Råvares budsjetterte driftskostnader i kr 0,27 Budsjettert utbet. kvalitet /H-kont./øko/nye prod./erstatn/ etc. - kr 0,65 Korreksjon ut fra resultat fra 2014 *) +kr 0,01 Kvalitetskostnader/omklassifisering/svinn - kr 0,01 = Basisprisen (gjennomsnitt) fra **) =kr 4,28 *) Fra 2014 overført et overskudd på kr 19,9 mill. som legges inn i basisprisen og derved til utbetaling i 2015 **) Det er for 2015 vedtatt å variere basispris med eget tillegg/trekk for å jevne ut leveransen gjennom året Note 5 Innkjøp av rå ku- og geitemelk fra melkeprodusentene Beløp i 1000 kroner Spesifikasjon av forbruk av rå ku- og geitemelk Samlet kjøp av rå ku- og geitemelk, jfr. Spesifikasjon nedenfor Beholdningsendring rå melk Forbruk av rå ku- og geitemelk Spesifikasjon av innkjøp av rå ku- geitemelk fra melkeprodusentene Innkjøp av kumelk inklusiv kvalitet Innkjøp av geitemelk inklusiv kvalitet Sum innkjøp av rå ku- geitemelk Resultatdisponeringer TINE Råvare: Overført resultat fra forrige år Resultat TINE Råvare til fremføring neste år Sum utbetalt melkeprodusentene fra TINE Råvare Disponert til etterbetaling fra TINE SA til melkeprodusentene Totalt utbetalt melkeprodusentene fra TINE Avregnet rå ku- og geitemelk i 1000 liter: Kumelk inkludert økologisk melk Geitemelk Totalt volum avregnet rå ku- og geitemelk Total melkepris uttrykt i kr/liter 5,28 4,91 Hvorav utbetalt totalt fra TINE Råvare kr/liter 4,85 4,65 Side 4

8 ADMINISTRATIVT OG REGNSKAPSMESSIG SKILLE MELLOM TINE RÅVARE OG TINE INDUSTRI Regnskapet til TINE SA ble behandlet av Konsernstyret og som innstilte overfor a rsmøtet i TINE SA at regnskapet ble godkjent. Arsmøtet hos TINE SA godkjente regnskapet pa møtet ORGANISASJONEN TINE RÅVARE I 2014 Organisasjonsplan for TINE Ra vare er vist i vedlegg 2. Leder av TINE Ra vare, Knut-Frode Lid, innga r i ledergruppe CFO og rapporterer til konserndirektør for økonomi, Jørn Spakrud. Markedsreguleringsfunksjonen er en egen avdeling i TINE Ra vare og ledes av Roald Nes. TINE SA skal som markedsregulator ha dekning for reguleringstiltakene som utføres pa vegne av alle landets melkeprodusenter. Reguleringen søkes utført slik at kostnadene blir lavest mulig, men ogsa slik at anvendelse av melken gjør inntjeningen best for bonden. Tiltakene gjennomføres med sikte pa at TINE Ra vares omsetning av ra melk skjer høyest mulig noteringspris opp mot ma lpris. Funksjonen omtales ikke i denne rapporten siden kostnader og dekning av kostnader knyttet til regulering, innga r i TINEs øvrige regnskap, og pa virker ikke TINE Ra vares resultatregnskap og skal holdes utenfor dette. Marit Storhaug er stedfortreder for Lid, og frem til ledet hun TINE Produsentavregning med ansvar for oppgjør til melkeprodusentene, ba de for melkeleveransene og statlige tilskudd i henhold til de lover, forskrifter og regler som gjelder. Avregningen er bondens faktura til TINE, og ansatte i Produsentavregningen er ogsa et viktig kontakt- og informasjonspunkt for bonden. Morten Gjefsen har overtatt ansvaret for omra det til TINE Produsentavregning. TINE Produsentavregning har hovedkontor i Brumunddal, men leier kontor-plass av TINE SA til de øvrige, inkl. lagerleggerne pa fire andre steder. I 2014 ble Storhaug tildelt stilling som Fagsjef i TINE Ra vare og med hovedoppgaver bl. a. knyttet til melkekvalitet og regelverk mht. dette, prosjekt Dataflyt i TINE Ra vare og kommende «Ra varetorg» samt følge opp tjenesteinstruksene for TINE Ra vare. Som følge av at Lid i 2015 na r TINEs pensjonsalder, ble Eivind Kjuus ansatt som ny leder, og han begynte i stillingen den , mens Lid er med i en overgangsperiode frem til Lagerlegging av melk er avgjørende for a ha god oversikt over melkevolumene pa inntransportruter og tankbillass, ca lass pa a rsbasis, og da mht. hvor melken hentes og leveres. Lagerlegging og avregning/fakturering for melken henger derfor tett sammen. Knut Løkken er leder for lagerleggerne som ogsa har kompetanse pa tilgrensende omra der og kan bista ved avregning og andre oppgaver innen TINE Ra vare ved ferie, sykdom og annet behov. TINE Ra vare er meget avhengig av ulike IKT-tjenester, og de fleste av disse koordineres av Theis Grøtting som sammen med Jan Frode Ha skjold vedlikeholder avregningsopplegg og kvalitets- og laboratorieprogrammene. Vidar Heiberg er controller for TINE Ra vare, mens Anne-Lise Huseby bista r som kvalitets- og risikokoordinator. Alle disse er innleide til TINE Ra vare fra ulike avdelinger i TINE SA ut fra tjenesteinstruksene, og kostnadene dekkes av det som innga r under «Annen administrasjon». REVISJON AV TINE RÅVARE Revisjon av TINE SA sitt konsernregnskap utføres av Deloitte AS, men denne revisjonen er ikke innrettet mot den informasjon som gis i TINE Ra vare sitt regnskap som rapporteres til Landbruksdirektoratet. Side 5

9 ADMINISTRATIVT OG REGNSKAPSMESSIG SKILLE MELLOM TINE RÅVARE OG TINE INDUSTRI Denne rapporten og regnskapet gjennomga s av Deloitte AS i forkant av rapportens styrebehandling i TINE SA. Deloitte AS gjennomfører revisjon av TINE Ra vare ut fra punkt 3.6 i «TINE-avtalen»: TINE Råvares regnskap kan revideres av TINE SAs ordinære finansielle revisor. Revisor skal gi en særskilt bekreftelse på dette regnskapet. Revidert regnskap med resultatoppstilling skal oversendes Statens landbruksforvaltning (SLF) så snart dette er ferdigbehandlet av TINE SAs organer og senest innen 1. juni påfølgende år. Regelverk i TINE og TINEs styringsdokumenter danner grunnlag for revisjonen. I tillegg kommer opplysninger i denne rapporten sammen med annen informasjon og korrespondanse gitt til revisjonen i løpet av a ret. Revisor har tilgang pa referater fra avdelinger som bista r TINE Ra vare og møter i TINE Ra vare. Revisors uttalelse er vedlagt rapporten, vedlegg 1. LANDBRUKSDIREKTORATES KONTROLL AV HOVEDAVTALEN TINE STATEN. Landbruksdirektoratet gjennomførte i 2014 en dokumentkontroll knyttet til «TINE-avtalen», og kontrollen tok utgangspunkt i de merkostnader som TINE Industri ma dekke og er knyttet til markedstiltak som følge av omsetning av melk fra «egen» region. Rapporten fra kontrollen viste at det ikke var avdekket avvik eller merknader ved dokumentasjonen av merkostnadene. Det ble ikke gjennomført møter i forbindelse med oppfølging av markedsregulators prisbetingeleser overfor produsent i 2014, men det ble avholdt et møte mellom Landbruksdirektoratet og TINE hvor direktoratet konkluderte med at TINEs prisbetingelser overfor produsent er like for alle. TINES EGNE REVISJONER OG KONTROLLER AV STYRINGSDOKUMENTENE TINE gjennomfører selv interne revisjoner av omra der som ut fra tjenesteinstruksene ivaretar oppgaver for TINE Ra vare. Det skjer ved bruk av TINEs egne revisorer og ut fra TINEs egne styringssystemer og ISO-krav til systemstyring. Ved de interne revisjonene er ogsa kjennskap til tjenesteinstruksene og forhold knyttet til disse, en viktig del, for a ha en kontinuerlig oppfølging og a sikre at grenseskillet blir ivaretatt. Det er fortløpende vurdering av styringsdokumentene med sikte pa forenkling og bedret forsta else av hvordan oppgaver skal ivaretas. Side 6

10 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR TINE Ra vares regnskap for 2014 MELKELEVERANSENE I 2014 Ved oppsett av driftsbudsjettet for TINE Ra vare for 2014 var det forutsatt at total melkeinngang til TINE Ra vare ville bli mill. liter fordel pa mill. ku- og 19 mill. liter geitemelk. Ved a rets utgang var det levert i alt 1 448,8 mill. liter, en økning pa 7,6 mill. liter eller 0,5 %. Økt melkemengde fa r betydning for en del av inntektene og kostnadene som TINE Ra vare har i REGNSKAP 2014 MOT BUDSJETTRAMME OG REGNSKAP 2013 Prinsipper som ligger til grunn ved avregning av kostnader for aktivitetene som utføres for og pa vegne av TINE Ra vare, har vært uendret siden oppstart av TINE Ra vare: Prinsipp 1: Økonomiske grunndata for ulike aktiviteter føres pa egne arts- og steds-koder som kun brukes av TINE Ra vare og godtgjøres ut fra faktiske kostnader. Prinsipp 2: Faktisk anvendt tid registreres pa tidskoder knyttet til TINE Ra vare og godtgjøres etter en fastsatt sats pr. time, eller tilsvarende belastes registrerte a rsverk for TINE Ra vare basert pa en sats pr. a rsverk. Prinsipp 3: Kostnader registreres pa felles arts- og sted- og/eller timekoder for TINE og fordeles sa pa TINE Ra vare og TINE Industri basert pa fordelingsnøkler. I den grad det benyttes fordelingsnøkler, prinsipp 3, er de basert pa tidligere avtalene og erfaring i gjennom disse a rene som gir et godt grunnlag, men mest mulig søkes dekket ut fra faktiske kostnader, og at fordelingsnøkler benyttes derfor minst mulig. TINE SA er forpliktet til a ha et økonomisystem hvor alle transaksjoner mellom TINE Ra vare og øvrige deler av TINE SAs virksomhet blir registrert, dokumentert og etterprøvd. Dette gjøres i form av interne registreringer i økonomisystemet. Salg til TINE SA og de andre aktørene dokumenteres med ukentlige registreringer som viser volum og noteringspris for omsatt melk. Kjøp av tjenester dokumenteres med minimum ma nedlige registreringer av volum og pris for kjøpte tjenester for hver enkelt tjenestekategori. Resultatet og derved utbetalingsprisen til produsent fremkommer pa følgende ma te: Salg av ra melk til aktørene ut fra gjeldende noteringspris (+ tillegg for øko-melk) + Inntekter fra PU-ordningen (stedsfrakt inntransport) + andre inntekter (renter/kont.) - Kostnader i TINE Ra vare frem til noteringspunktet = Total mulig utbetalingspris fra TINE Ra vare per liter ra melk Side 7

11 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 NOTERINGSPRISEN PR. UKE GJENNOM 2014 Noteringsprisen kan differensieres ukentlig, og i likhet med tidligere a r, er prisen variert ut fra tilgang og etterspørsel av ra melk, slik at melk er solgt til lav pris i perioder med lav etterspørsel (ferier, høytider, etc.), og na r det samtidig er mye melk. Tilsvarende motsatt til høyere pris na r melkeinngangen har vært lav i forhold til behovet, spesielt 3. kvartal. Det er færre endringer av prisen gjennom a ret enn tidligere. Gjennomsnittlig veid noteringspris søkes lagt opp mot ma lprisen i avtaleperioden, og med unntak av 1. halva r 2009, har TINE Ra vare siden oppstart i 2004, tatt ut avtaleperiodens ma lpris for melk. I brev av fra TINE Ra vare ble aktørene orientert om ma lprisen for avtaleperioden som ogsa omfattet 1. halva r 2014, samt foreløpig prisprognose for perioden. Avtalepartene fastsatte ma lprisen for avtalea ret 2013/14 til kr 5,05 per liter. Pa møtet i Stortinget ble det bestemt at ma lprisen for avtalea ret 2014/2015 ble kr 5,20 per liter. Gjennomsnittlig veid pris for ra melk omsatt fra TINE Ra vare var i 1. halva r 2014 kr 5,06 per liter, men sammen med en gjennomsnittlig veid pris for 2. halva r 2013 pa kr 5,04 per liter, ble resultatet for avtalea ret 2013/2014 lik ma lprisen pa kr 5,05. For 2. halva r 2014 ble gjennomsnittlig veid pris pa melk kr 5,19 per liter. For a ret 2014 var gjennomsnittlig veid pris kr 5,12 per liter omsatt ra melk. Siden gjennomsnittlig noteringspris i 2. halva r 2014 ble liggende litt under ma lprisen pa kr. 5,20, søkes det a bli tatt igjen i løpet av 1. halva r 2015, slik at ma lpris for avtalea ret 2014/15 na s ut fra intensjonen. Melding om noteringsprisen legges fortløpende ut pa TINE Ra vares nettsider: sammen med utviklingen for noteringsprisen siden oppstart i ,4 Noteringspris variasjon i 2014 Målpris 1.halvår: kr. 5,05-2.halvår: kr. 5,20 5,2 5 4,8 4,6 4,4 4, Noteringspris Målpris Side 8

12 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 UTBETALING FOR RÅ MELK TIL MELKEPRODUSENTENE FRA TINE RÅVARE I 2014 TINEs overordnede ma l er a gi eierne best mulig melkepris, og eierne fa r melkeprodusentene mottar oppgjør fra hhv. TINE Ra vare og TINE Industri, det siste som etterbetaling ut fra driften av TINE Gruppa. For 2014 utgjorde etterbetaling fra TINE Industri kr 0,43 per liter levert melk, mot kr 0,26 a ret før Utbetalingsprisen til melkeprodusentene fra TINE Råvare kan deles inn i: Basisprisen for levert melk utbetalt fra TINE Råvare (Fastsettes av konsernstyret) Ulike tillegg og trekk pga. kvalitet, fett- og proteininnhold, Kvalitetssystem i Landbruket/KSL. Medlemskap i Husdyrkontrollen med ulik sats avhengig av egne utførte oppgaver. Pristillegg til nye melkeprodusenter (det gis 12 øre per liter i 12 måneder) Pristillegg for leveranser av økologisk melk (fra : kr 0,65 per liter) Erstatninger avhengig av årsak for de ulike forhold. I tillegg er det en egen prisdifferensieringsordning med geografisk definerte soner med egne tilskudd/ trekk som benyttes for a stimulere til jevnere melkeleveranse gjennom a ret for a redusere reguleringsbehov/-kostnad og kan medføre lavere omsetningsavgift. Opplegget gjennomføres for ba de ku- og geitemelk, men ut fra ulike kriterier og sta r nærmere omtalt under punkt 5 «TINE Ra vare i 2014». Konsernstyret fastsetter basisprisen ut fra ma lpris og forventet gjennomsnittlig noteringspris, TINE Ra vares budsjetterte kostnader samt ulike tillegg og trekk for melken. Ma lpris, avsetningssituasjon eller uforutsette forhold kan nødvendiggjøre endringer i etterkant. Satser for ulike tillegg og trekk fastsettes ogsa av konsernstyret ut fra betydningen det har for industrien. Beregnet gjennomsnittlig utbetaling i kr per liter pa all melk vil variere ut fra volumet som avregnes med ulike tilskudd/trekk. Budsjett for TINE Ra vare behandles sammen med driftsbudsjettene i TINE, mens basisprisen for kommende a r, har de siste a rene blitt fastlagt først i forkant av avregning av melkeleveransene for januar. Ved a fastlegge basisprisen pa konsernstyrets møte i januar, og forutsatt et foreløpig resultat for TINE Ra vare for forega ende a r, vil vi være sikrere pa satsens størrelse. (Se for øvrig punkt 3 side 3.) Ved beregning og ikke minst forklaring av basispris for første halva r var det viktig a ta hensyn til de endringer som var besluttet mht. kvalitetsbetaling fra Under er vist beregning for 1. og 2. halva r ut fra fastsatt ma lpris pa hhv. kr 5,05 og kr 5,20. Grunnlag for budsjettering basispris fra TINE Råvare Alle beløp i beregnet gjennomsnitt kr/liter på all melk 1. h.år h.år 2014 Målpris (og budjettert noteringsprisen tilsvarende) 5,05 5,20 - Svinn/kvalitetfeil/omklassifisering -0,02-0,02 - Netto driftskostnader i TINE Råvare -0,30-0,30 - Korreksjon for resultat året før - - = Mulig samlet utbetaling fra TINE Råvare 4,73 4,88 =- Beregn. gj.snittlig utbet. for kvalitet/husd.kont/øko/nye et -0,62-0,62 = Benyttet basispris fra TINE Råvare ved avregningen 4,11 4,26 Satsene over ble benyttet ved avregningen, og selv om det ut fra regnskapet gjennom a ret hvor de faktiske driftskostnadene ble lavere enn budsjettert, sa ut til a være grunnlag a øke basisprisen, økte kvalitetsutbetalingene pga. økt tørrstoff mye, sa mye at det likevel ikke var grunnlag til a øke basisprisen utover vedtatt sats. Totalt for 2014 ble faktisk basispris gjennom2014 kr 4,18 per liter melk. Side 9

13 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 De ulike tillegg (og trekk) som utbetales (trekkes) for melkens kvalitet utgjorde kr 0,61 per liter, mens godtgjørelse for medlemskap i Husdyrkontrollen var kr 0,06. I tillegg kommer diverse erstatninger samt tillegg for økologisk melk og til nye brukere som ga til resultat at det for all ra melk ble utbetalt i gjennomsnitt kr 4,85 per liter fra TINE Ra vare, mot kr 4,65 i Erstatning for ikke levert melk, men som blir avregnet Melkeprodusenten holdes økonomisk skadesløs dersom melk av ulike a rsaker som produsenten ikke har kontroll pa, ikke blir hentet av TINE Ra vare. Eksempelvis gis det erstatning for ikke hentet melk som følge av ga rdstanksvikt, stengt vei pga. av ras, fergestans og lignende ut fra regler fastsatt av konsernstyret. I 2014 ble 1,3 mill. liter ku- og geitemelk erstattet med i kr 6,8 mill. mot 7,9 mill. i Kvalitetsbetaling til melkeprodusenten for melken Kvalitetsbetalingen utgjør (beregnet gjennomsnitt pa all melk) ca. 12 % av totalt ubetalt for melken fra TINE Ra vare, og er derfor en viktig del av oppgjøret til bonden. Endringer i regelverket skjer ut fra hva TINE Ra vare vektlegger i relasjon til hva industrien krever mht. kvalitet pa melken som omsettes. Derfor er prisgrunnlaget og fastsettelse av sats for bl.a. fett og protein satt ut fra TINE Ra vares forega ende a rs utbetaling, og avspeiler verdien melken har for TINE Ra vare. Økt utbetaling fra TINE Ra vare, medfører økt kvalitetsbetaling (eventuelt trekk) for satsene som er fastsatt i % av prisgrunnlaget. Endringer i kvalitetsregelverket som medfører endring i utbetaling fra TINE Ra vare, fa r innvirkning for basisprisen fra TINE Ra vare. Basispris sammen med de ulike tilleggene, utgjør hva TINE Ra vare samlet kan utbetale til melkeprodusenten i gjennomsnitt for melken. Tillegg ved levering av økologisk melk ble fra redusert fra kr 0,75 til kr 0,65 per liter. Nye melkeprodusenter/leverandører til TINE Ra vare fikk i 2014 utbetalt kr 0,12 pr liter melk i 12 ma neder, og totalt ble det betalt kr 5,2 mill. i 2014 mot 3,7 mill. i Utbetalingen var i gjennomsnitt fordelt pa all ra melk avregnet og levert til TINE Ra vare slik: Kr per liter beregnet fordelt på rå melk avregnet og levert 1.h.år 14 2.h.år Oppgjør for melk levert TINE Råvare (basispris) 4,110 4,260 4,182 3,988 Ulike erstatninger utover basispris 0,005 0,005 0,005 0,005 Tillegg for økologisk melk 0,024 0,023 0,024 0,028 Tillegg til nye melkeprodusenter 0,004 0,004 0,004 0,002 Tillegg for Elitemelk 0,307 0,300 0,304 0,292 Tillegg for protein (kumelk) 0,128 0,158 0,142 0,113 Tillegg for fett (kumelk) 0,118 0,128 0,123 0,159 Tillegg for kjem. innh. og FFS (geitemelk) 0,023 0,012 0,018 0,018 Ulike trekk (kval. m/korr./antibiotika/ksl) -0,008-0,009-0,008-0,009 Medlemskap i Husdyrkontrollen 0,056 0,056 0,056 0,055 Totalt kr/liter på all rå melk avregnet/levert til TINE Råvare 4,766 4,937 4,849 4,652 Ved a rets slutt hadde regnskapet for 2014 et overskudd pa kr 19,9 mill. (inkl. overskudd fra 2013) som betyr 1,4 øre per liter fordelt pa all melk. Dette utbetales melkeprodusentene i 2014 gjennom basisprisen. (Se punkt 3 side 3). Side 10

14 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 REGNSKAP FOR 2014 SAMMENLIGNET MED BUDSJETT FOR 2014 OG REGNSKAP 2013 Beløp i 1000 kroner Regnskap Budsjett Regnskap Salg av rå ku- og geitemelk til andre aktører Salg av rå ku- og geitemelk til TINE Industri Salg av rå ku- og geitemelk Kostnad for rå ku- og geitemelk BRUTTOFORTJENESTE Produsentfunksjoner Koordinering mot bonde Gårdstanker Produsentrettede tiltak Distriktslaboratorier Driftslaboratorier Råmelkkontroll Logistikk & råvarestyring Inntransport & melkeinnmåling Innfrakttillegg fra PU-ordn Overføringstransport Dekning etter noteringspunktet Dekning reguleringstransport Oppsamling, inn- og overføringstransport Administrasjon og infrastruktur Produsentavregning Administrasjon TINE Råvare Egne kostnader i TINE Råvare Renter av arbeidskapital Medlemskontingent/GENO Renter, kontingenter og tilskudd SUM NETTO DRIFTSKOSTNADER RESULTAT TINE RÅVARE Overført resultat fra foregående år Resultat TINE Råvare inkl. tilbakeføring Regnskapet for driftsa ret 2014 viser et overskudd pa kr 16,3 mill. før overføring av resultat fra forrige a r. Fremførbart resultat pr utgjør kr 19,9 mill. og skal avregnes over for melkeprodusentene i det etterfølgende a r ved a legge det til grunn ved fastsettelse av basisprisen for Gjennom kalendera ret søkes TINE Ra vare resultat a ga mot null for at mest mulig riktig resultat blir utbetalt for melken, og at over- eller underskudd ma avregnes pa det pa følgende a r gjennom basisprisen. I løpet av 2014 valgte TINE Ra vare a ikke justere basisprisen, da det i tilfelle kun ville blitt 1 øre opp per liter. Side 11

15 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 FORKLARING TIL POSTENE I REGNSKAPET I FORHOLD TIL RAMMEN OG REGNSKAP 2014 Omsetning av ku- og geitemelk l aktørene i markedsordningen for melk Aktivitetene i budsjettrammen som legges frem for Landbruksdirektoratet er aktiviteter som definert innfor TINE Ra vares ansvarsomra de. De blir kommentert over for direktoratet etter styrebehandling i TINEs konsernstyre, først i brev og deretter gjennomga tt pa møter og fulgt opp i senere brev. Denne rapporten omtaler i første rekke omra der hvor det er avvik mellom regnskap og budsjett eller store endringer i forhold til tidligere regnskap eller regnskapsførsel. Omsetning av ku- og geitemelk l aktørene i markedsordningen for melk. Landbruksdirektoratet krever at aktørene i markedsordningen for melk, skal minimum kjøpe liter ra melk i løpet av kalendera ret. Dersom vedkommende ikke na r dette kvantumet, er vedkommende a betrakte som industrikunde og skal betjenes ut fra dette. Følgende volumer ble omsatt fra TINE Ra vare til alle aktørene i løpet av 2014: Kvantum Beløp mill. kr *) Kr/liter Salg til TINE Industri Salg til ulike andre aktører Totalt 1 227,2 mill. l 6.282,2 mill. kr 5,12 kr/l 218,9 mill. l 1.126,0 mill. kr 5,14 kr/l mill. l mill. kr 5,13 kr/l *) Beløpet er korrigert for tillegg økologisk melk på kr 1,25 pr. liter. Beløpene er eks. transportkostnad og avgifter. Aktørene (utenom TINE Industri) kjøper relativt like mye melk hver uke, ut fra eget behov og kapasitet, unntatt ved stans pa grunn av vedlikehold eller ferieavvikling. Gjennomsnittlig pris som den enkelte aktør betalte, vil variere mellom aktørene pga. noteringsprisens variasjon og volumet den enkelte kjøper. Da aktørene ikke kjøper like mye melk i perioder med lav noteringspris (ved høytider), vil de i gjennomsnitt betale mer enn hva TINE betaler, siden TINE må kjøpe melk i perioder med lavere pris. TINE Ra vare rapporterer innen den 20. i pa følgende ma ned til Landbruksdirektoratet volumene aktørene har kjøpt og betalt for. Dette gjøres i forbindelse med direktoratets overva king av noteringspris og at aktørene fa r kjøpt ra melk til samme pris. Ved denne rapporteringen holdes tillegget pa kr 1,25 per liter for økologisk melk utenom, da det er vedtatt av avtalepartene at øko-tillegget ikke skal innga som en del av noteringsprisen. Kostnader solgte varer, inkl. svinn, kvalitetskostnader og avgier Kostnader solgte varer omfatter oppgjør av ra melk fra melkeprodusentene. Følgende volum ble avregnet av TINE Ra vare og hentet/mottatt i 2014 og 2013: Hentet/mottatt melk i Mill.liter 2014 Mill.liter 2013 Endring Kumelk 1 430, ,6-1,2 % - herav økologisk 51,8 54,5-4,9 % Geitemelk 18,6 18,9-1,8 % Totalt kjøpt og hentet rå melk 1 448, ,5-1,2 % Side 12

16 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 Kostnadene omfatter oppgjør for ra varen samt kvalitetsutbetaling for melken, medlemskap i Husdyrkontrollen, tillegg for økologisk melk samt tillegg til nye produsenter og ulike erstatninger. TINE Ra vare har i 2014 kun mottatt ra melk fra melkeprodusenter tilknyttet TINE SA og har derfor ikke mottatt melk under mottaksplikten. Svinn, melk med kvalitetsfeil og omklassifisering av rå melk. Svinn ved inntransport samt unormal melk som likevel er blitt godtatt ved henting og derved gjort opp for, men blir avvist ved levering til aktørene, er TINE Ra vares ansvar og kostnad. Det samme gjelder økologisk melk som omklassifiseres til konvensjonell melk samt unormal melk som kasseres dersom den ikke kan omsettes/anvendes til fo r. TINE Ra vare har holdt fokus pa svinnkostnadene og søker a følge opp a rsakene. Fokus og oppfølging er blitt enda bedre ved sterkere kontroll ved levering av melken. Svinn ved inntransport fra ga rdstank til aktør samt kvalitetsfeil, er a rsaken til at avregnet og mottatt mengde ra melk er litt høyere enn omsatt volum til aktørene. Ma lesvinn utgjorde i 2014 kr 5,6 mill., en reduksjon pa 20 % i forhold til Ma lesvinn fremkommer som følge av at flere TINE-anlegg og de fleste øvrige aktørene ma ler melken inn ved levering, og det er volumforskjell mellom hentet/ avregnet volum hos bonde mot levert/ma lt inn pa anlegget. Innma lt volum er grunnlag for salget og differansen blir en kostnad i TINE Ra vare. Det var budsjettert med 0,2 % svinn i 2014, mens det ble registrert til 0,08 % av omsatt verdi. Kostnader ved avviksmelk melk (melk med antibiotika, maltsmak eller bakteriologisk avvik som av den grunn ikke kan anvendes) og periodevis overskudd som er deponert, utgjorde ca. kr 8,0 mill. og har økt fra kr 6,2, mill. i 2013 som følge av vesentlig styrket leveringskontroll som har vært tema ved levering til TINE Ra vares kunder. I løpet av 2014 har det vært økt fokus pa Bac. Cereus. Kostnader knyttet til omklassifisering av økologisk melk til konvensjonell gikk ned med 21 % i 2014 i forhold til 2013 og ble totalt kr 16,7 mill. Totale kvalitetskostnader var i 2014 kr 36,9 mill. mot kr 41,8 mill. i Reduksjonen pa 12 % / kr 4,9 mill. var i første rekke som følge av bedre utnyttelse av økologisk melk. Forskningsavgift på rå melk TINE Ra vare innbetaler Forskningsavgiften til Landbruksdirektoratet ut fra melk kjøpt fra melkeprodusentene. Kostnadene som TINE Ra vare herved har, blir fakturert pa alle aktørene med samme sats pr. liter melk omsatt. Pga. svinn ved inntransport og avviksmelk som ikke kan omsettes, er avregnet volum større enn fakturert. Dette blir et tap i TINE Ra vare, som i 2014 var ca. kr Forskningsavgiften er 0,35 % av gjeldende ma lpris, og forskningsavgiften var: 1,76 øre/liter i 1. halva r og 1,82 øre/liter i 2. halva r Bruttofortjeneste omsetning av rå melk i 2014 Regnskapet for 2014 viser at bruttofortjenesten utgjorde kr 417,2 mill. Det er lavere enn budsjettert pa kr 428,8 mill. Arsaken er pa den ene side lavere omsatt melkemengde og at kvalitetsbetalingen og derved kostnadene ved kjøp av melken, ble høyere. Men driftskostnadene ble vesentlig lavere enn budsjettert, noe som til slutt medførte et positivt resultat for Side 13

17 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 TINE Råvares kostnader ved kjøp av tjenester fra ulike områder i TINE SA i henhold l tjenesteinstruksene Som omtalt under punkt 2 kjøper TINE Ra vare mesteparten av det som i henhold til «TINE-avtalen» skal ivaretas av TINE Ra vare, ut fra innga tte tjenesteinstrukser med klart definerte krav til oppgavene som skal ivaretas. Instruksene innga r i TINE SAs dokumentstyringssystem. Instruksene (og underliggende dokumenter) er under kontinuerlig oppdatering/vedlikehold, men det gir i tillegg til mulig forbedring og forenkling, grunnlag for a minne om grensegangen mellom TINE Ra vare og TINE Industri. Produsen&unksjoner og kostnader innen TINE Rådgiving og medlem (TRM). Produsentfunksjoner som ivaretas av TINE Ra dgiving og medlem (TRM) omfatter i første rekke ra dgiving/informasjon og opplysningsarbeid utført av TINE Ra dgiving samt definert medlemsarbeid overfor melkeprodusentene og derved leverandørene til TINE Ra vare som ogsa er eiere og medlem i TINE SA. Arbeidsoppgavene utgjør en betydelig og viktig del av TINE Ra vares ansvarsomra de og derved kostnader. Ra dgivingsarbeidet gjøres for a bista mht. fo ring/husdyrhold/kvalitet etc., alt sammen viktig for TINE Ra vare for a sikre leveransen av melk til aktørene ut fra innmeldt behov og de krav som er satt til ra varen. Innhold og kostnadsarter for tjenestene i TRM framga r detaljert av instruksene og er omtalt i tidligere rapporter oversendt til Landbruksdirektoratet. I 2014 la TINE Ra vare ekstra krav til oppfølging av Bac. Cereus-problemstillinger i enkelte omra der av landet. Fra og med 2013 ble det gjort en endring i regnskapsføring og belastning av TINE Ra vare fra TRM mht. de oppgaver som utføres. Det har likevel vært kun mindre endringer i hva som skal utføres, og ut fra grunnlaget i timer som blir registret i «Administrativt verktøy» kan utviklingen følges opp over tid. I løpet av 2014 ble det gjort endringer i organiseringen innen TRM ved at området ble delt i: 528 Fag- og systemavdeling. - Kostnadene dekkes 100 % av TINE Råvare 531 Rådgivingsavdelingen. - Kostnadene dekkes ut fra aktivitetsbasert rapportering 532 Organisasjonsavdelingen - Avtalt at 40 % av kostnadene dekkes av TINE Råvare Alle ra dgiverne er fra og med regnskapsmessig organisert i en egen avdeling, mens den øvrige aktivitet innenfor TRM er organisert i to andre avdelinger, hhv «Fag- og systemavdeling» og «Organisasjonsavdelingen». Imidlertid ble regnskapet i 2014 ført ut fra inndelingen som var lagt til grunn ved budsjetteringen for regnskapsa ret. Samlet viser regnskapet for Produsentfunksjoner i 2014 sammenlignet med regnskapet for 2013: Sum Produsentfunksjoner Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000 kr % Kostnadene var for 2014 budsjettert til kr 173,3 mill. og regnskapet viser at det totalt ble benyttet kr 13,9 mill. mindre enn budsjettert, og hoveda rsaken var at kostnader ført pa prosjekt «Friskere geiter» ble lavere enn budsjettert da noen kostnader kommer pa 2015, og prosjektet fikk kr 4 mill. i tilskudd fra Jordbruksavtalemidlene. Ellers var dekningen fra TINE Ra vare pa flere omra der noe lavere enn budsjettert og mindre tid ble benyttet pa administrasjon innen omra det TINE Ra dgiving og medlem. Side 14

18 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 Koordinering mot bonde Kostnadene som føres under «Koordinering mot bonde» gjelder avtalte andeler av TINEs totale kostnader til ansatte, tillitsvalgte, ra ds- og a rsmøter, produsentlagsmøter, tillitsmannskurs etc. I tillegg innga r dekning av kostnader i arbeidet ved noen av de organisasjonene bonden er tilknyttet, samt informasjon og tidsskrifter. Regnskapet for 2014 viser i forhold til 2013: Kostnadene var i 2014 pa samme niva som i De siste a rene har kostnadene vært lavere enn budsjettert som for 2014 var pa kr 22,8 mill. og a rsaken har vært at noen av de tiltakene som var forventet/planlagt, ikke ble gjennomført. Ut fra tillitsvalgtordningens viktige funksjon og omfang av antall tillitsvalgte, er avtalen at 40 % av regionale og 30 % av sentrale kostnader belastes TINE Ra vare. Oppsummering Produsentrettede tiltak. Totalt for produsentfunksjoner og koordinering mot bonde utgjorde kostnadene i 2014 totalt kr 309,8 mill. mot kr 313,3 i 2013 og ble derved kr 15,0 mill. lavere enn budsjettert. Kostnader kny+et l områdene innenfor TINE Råvarehåndtering. TINE Ra vareha ndtering ivaretar meget viktige oppgaver for TINE Ra vare, og av den grunn deltar ogsa representanter fra TRH i TINE Ra vares ledermøter, og tilsvarende har TINE Ra vare en fast post pa ledermøtene i TRH. Totalt er det 281 ansatte innen TRH i tillegg til 486 innleide sja fører. Område Gårdstank Koordinering mot bonde Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000 kr % Omra de Ga rdstank har ansvar for utplassering, vedlikehold, utskifting av ga rdstanker og kostnadene pa dette omra det har ligget pa samme niva i de siste a rene, til tross for prisøkning og behov for a invester i større ga rdstanker som følge av økte kvoter pa mange ga rdsbruk. Regnskapet viser: Gårdstanker Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000 kr % Regnskapet viser en reduksjon pa kr 0,6 mill. i forhold til 2013, og det er benyttet kr 5,6 mill. mindre enn budsjettert. Salg av brukt utstyr/ga rdstanker og erstatning garantiarbeid utgjør i 2014 ogsa ca. kr 1,0 mill. og la ikke i budsjettet og bedrer derfor resultatet. Samling av service-omra dene til ett og ogsa ett felles service-senter har bidratt til a redusere kostnadene. Det er innkjøpt 215 (2013: 265) nye ga rdstanker, mens det begge a rene ble innkjøpt 2 nye service-biler. Avskrivninger og kalkulatoriske renter utgjør 47,4 % av de totale driftskostnadene. Side 15

19 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 Område Råmelkkontroll Område Råmelkkontroll utfører kontroll av rå ku- og geitemelk i leveringskontrollen på meieriene og ved de fire distriktslaboratoriene (Harstad, Trondheim, Bergen og Brumunddal). Samlet viser regnskapet for laboratoriefunksjonene i 2014 og 2013: Råmelkkontroll Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000kr % Råmelkkontroll utfører analyser av melken ut fra de kriterier som er vedtatt av Konsernstyret og lagt til grunn i TINE Råvares regelverk for kvalitetsbetaling av melk ved levering og avregning fra TINE Råvare. Siden det høsten 2013 ble besluttet å øke prøveuttaket som grunnlag ved avregning, var det forventet en økning i laboratoriekostnadene i 2014 i forhold til Som beskrevet i brev vedr. budsjettet ville - Styrket overvåking av anaerobe sporer i melken medføre merkostnad på ca. kr 1 mill. - Styrket overvåking av aerobe sporer (Bacillus Cereus) er budsjettert med ca. kr 0,5 mill. - Ukentlige analyser av leverandørmelkprøver er budsjettert med ca. kr 1,4 mill. - Styrket overvåking av lassprøver (bil/henger), sporing av feil tilbake til leverandør ca. kr 0,3 mill. og derved totalt ca. kr 3,2 mill. i økte kostnader. Men på den annen side kunne vi forvente reduserte kvalitetskostnader ved levert melk i tillegg til effektivisert drift ved laboratoriene og mindre behov for ekstraprøver. Det var derfor budsjettert med en kostnadsøkning og et samlet budsjett på kr 46,0 mill. Effektivisering av drift og prøvelogistikk bidro til at resultatet ble 1,6 mill. lavere enn budsjettert. Område Tanktransport Omra de Tanktransport omfatter ba de TINEs egentransport og innleid transport samt transport av myse og flytende til industrikunder, men kostnadene innen de to siste omra dende belastes ikke TINE Ra vare. I forhold til det som ble lagt til grunn ved budsjettet for 2014, ble det i løpet av 2014 foretatt en rekke vurderinger i regi av «Styrk-prosjektet» for a identifiserer og gjennomføre kostnadsbesparende tiltak i løpet av 2014 og Innen Egentransport ble inntransport/hentefrekvens endret ved at det ble innført henting av melk hver 3. dag. (7/3=7 ganger pa 3 uker) i noen omra der der det tidligere hadde vært henting annen hver dag. Tiltaket er beregnet a gi en a rlig besparelse pa kr 3,8 mill. og færre biler og sja fører. Pa den annen side, kan det i noen grad innebærer behov for større ga rdstanker, slik at det ma sees i en større sammenheng. Innenfor omra det Leid transport, var det en omfattende og systematisk gjennomgang av alle kontrakter for a standardisere disse, og resultatet ble at antall transportører og innleide biler gikk ned, og effekten er for 2014 beregnet til en reduksjon pa kr 2,5 mill. Regnskapet over kostnader knyttet til oppsamling, inntransport og innma ling av ra melk utført av TINE Ra vareha ndtering viser totalt for TINEs egen og innleid transport: Oppsamling, inntransport og innmåling Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000kr % Side 16

20 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 Det var for 2014 budsjettert med en samlet kostnad pa kr 525,4 mill. som er en økning fra regnskapet for 2013, mens kostnadene i 2014 ble kr 4,1 mill. lavere enn i 2013 og kr 9,2 mill. lavere enn budsjettert. Arsaken er bedret styring av inntransporten, men ogsa som følge av tidligere omtalte «Styrk-tiltak». Transport fra noteringspunktet og til de ulike aktørene (inkl. TINE) utføres og kostnadsføres pa samme ma te som tidligere, men det tas hensyn til merkostnader som oppsta r som følge av krav TINE har mht. til a fa tilført konsumanleggene med melk fra tilstøtende region. Disse kostandene skal ikke bli liggende i TINE Ra vare eller medføre økt kostnad ved forsyning av andre aktører. Regnskapet viser: Det var budsjettert med at kostnaden kunne bli kr 150,5 mill. bl.a. pga. endringer i TINEs anleggsstruktur. Satsen som TINE betaler for transport fra noteringspunkt til anleggene, var derfor økt fra 11 til 12 øre/l. Det ble ikke gjort endring i satsen som de andre aktørene betaler. Regnskapet samsvarer med budsjettet. Det var budsjettert med at samlet kostnadsdekning til TINE Ra vareha ndtering for oppsamling/inn- og overføringstansport samt melkeinnma ling for 2014 ville bli kr 675,9 mill., mens regnskapet viser: Kostnadsøkningen i 2014 fra 2013 var pa 1 %, mens det er meget godt samsvar mellom hhv. regnskap og budsjett for Samlet dekning for de tjenester som TINE Råvarehåndtering utførte for TINE Råvare i 2014 ble dekket med kr 848,9 mill. mot budsjettert kr 856,2 mill. Tilsvarende dekning i 2013 var pa kr 842,0 mill. Logistikk og råvarestyring utført av TINE Verdikjedestyring TINE Verdikjedestyring ivaretar planlegging av melkeanvendelsen pa vegne av TINE Ra vare (ref. tjenesteinstruks) samt styrer ra varetransport (hvorfra/hvortil og holder daglig kontakt med aktørene), og dette refunderes i henhold til avtalte og regnskapsførte kostnader, ca. kr 3,6 mill. Dette gjelder i hovedsak lønn ut fra stillingsandeler til de som ivaretar ra varestyring/-forsyningen. Arsverkskostnad som benyttes mot TINE Ra vare var i 2014 kr , inkl. sosiale kostnader og 10 % kontorkostnader. Regnskapet viser: Overføringstransport Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000kr % Total dekning til TRH for transportoppgavene Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000 kr % Logistikk/råvarestyring Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000kr % Arsverkskostnaden økte fra kr i 2013, men antall a rsverk gikk ned med 0,2 a rsverk. Side 17

21 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 Innfrakttillegget fra Prisutjevningsordningen Satsene per kommune som benyttes ved innfrakttillegget i PU-ordningen, fastsettes av Landbruksdirektoratet etter en høringsrunde med aktørene, og TINE Ra vare gir innspill ut fra faktiske kostnader og kostnadsutviklingen ut fra SSB-indeksen, ref. brev fra TINE av og I brevene er det pa pekt at satsene ikke har gitt en dekning ut fra tidligere intensjon til tross for at satsene blir justert. Det er viktig for alle parter at kostnadene ved inn- (og overførings-transport) blir lavest mulig og at den skjer mest mulig optimalt, da det er og blir en kostnad i ordningen og utgift for alle aktører og melkeprodusentene. Best mulig koordinering og kostnadsfokus, er derfor til alles fordel, og vi ser at noen tiltak allerede har hatt positiv effekt i Det var budsjettert ut fra gjeldende satser fra at inndekningen i 2014 ville bli kr 456,0 mill. Regnskapet viser: Innfrakttillegg fra PU-ordningen. Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000kr % Økt inndekning i 2014 forhold til budsjett og dekningen i 2013, er som følge av satsøkningen og økt melkemengde i forhold til budsjettert. Kostnadsdekning for transport fra noteringspunkt til aktørenes anlegg. TINE Ra vares oppsamling/inntransportkostnader omfatter kostnadene frem til noteringspunktet hvor melken omsettes til aktørene. Transporten fra noteringspunk frem til aktørenes behovsmeieri, er en kostnad som skal dekkes ved en beregnet sats fastsatt pr. aktør og avtalt med disse. Satsen ble økt for TINE SA i Det var budsjettert med at inndekning etter noteringspunktet for 2014 ville bli kr 165,0 mill. Regnskapet viser at TINE Ra vare mottok følgende dekning fra TINE Industri og aktørene: Dekning etter noteringspunkt Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000kr % Beløpene er eks. dekning fra Omsetningsavgiften vedr. kostnader transport melk til regulering. Økt inndekning skyldes at satsen overfor TINE Industri er økt som følge av endring i struktur og produksjons-/driftsopplegg samt at TINE Ra vare skal ha dekket kostnader som følge av ulike markedsaktiviteter som TINE vektlegger, men som først er en kostnad i TINE Ra vare. Det har ikke vært endring av satsen til andre aktører, og det er viktig at selv om forsyning av disse kan bli pa virket som følge av opplegg som er ønsket fra TINE Industri, skal ikke det medføre økt belastning av andre aktører. Imidlertid vil endring i aktørenes drift og melkebehov, medføre justerte satser. Side 18

22 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 Administrasjon og infrastruktur u&ørt av TINE SA i henhold l Tjenesteinstruks TINE SA utfører i henhold til tjenesteinstruksen ulike oppgaver for TINE Ra vare og disse gjennomga s ut fra behovet og endringer i løsning. TINE Ra vare har derved nytte av de rutiner som TINE SA og skal ha tilgang til de samme tjenester og fellesfunksjoner pa linje med TINE Sas øvrige avdelinger og ansatte. Regnskapet viser: Kostnadsreduksjonen som har vært de siste a rene, fortsatte ogsa i 2014 og da som følge av de effektiviseringstiltak og samordninger som er gjennomført. TINE Råvares kostnader innen Produsentavregning og Administrasjon Na r det gjelder kostnadene innen TINE Ra vares avdeling Produsentavregning, er det kostnader knyttet til melkeoppgjøret og hovedtyngden gjelder IKT-drift, vedlikehold og nyutvikling ba de av avregningen, men ogsa programmene for tankbil- og leverandørdata og laboratorieprogrammene for kvalitetskontroll og betaling for melken. I tillegg kommer lønnskostnader til de ansatte samt leie av lokaler fra TINE SA. Det var for 2014 budsjettert med en stor økning i kostnadene, ba de som følge av Prosjekt Dataflyt i TINE Ra vare samt endringene i Distriktslaboratorieprogrammet som ma tte byttes ut. Arbeidet med sistnevnte ma tte avsluttes først, siden det var avgjørende for riktig oppfølging av melkeprøvene og oppgjør for melken, og det arbeidet tok vesentlig lengre tid, ble mer omfattende og kostnadskrevende enn planlagt. Noe av kostnadene skyltes ogsa programmering av endring i kvalitetsregelverket. Dette medførte at prosjekt Dataflyt ma tte utsettes, og i tillegg til utvikling av et kvalitetskontrollopplegg var det kostnader knyttet til drift og vedlikehold av tidligere system. Lønnskostnadene gikk ned som følge av reduksjon i bemanningen, og arbeidsoppgavene er søkt fordelt pa de øvrige. Regnskapet viser: TINE Ra vares administrasjon, inkl. de som ivaretar oppgaver knyttet til kostnadsdekning av TINEs reguleringskostnader, utgjør i alt 3 personer som sitter ved TINEs hovedkontor. En person som sluttet i 2013, ble først erstattet i 2014, og er a rsaken til kostnadsøkningen ved sammenligning av 2013 og Regnskapet viser: Adm. og infrastruktur Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000 kr % TINE Råvare avd. Produsentavregning Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000 kr % TINE Råvare administrasjon Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000 kr % Side 19

23 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 Kapitalkostnader/renteinntekter Avtalen mellom TINE SA og Landbruksdirektoratet sier følgende: TINE SA skal som et minimum hvert halvår beregne inntekter/kostnader som følge av renter på arbeidskapital i TINE Råvare og godskrive/belaste TINE Råvare med disse. Beregningene baseres på ikke rentebærende kortsiktige fordringer og gjeld. Ved kalkulasjonen benyttes NIBOR 3 mnd. + 1 %. TINE Ra vare er regnskapsmessig skilt ut i egen divisjon i TINE SA, og det er egne rentebærende konti for TINE Ra vare, slik at mellomværende mellom TINE Ra vare og øvrige funksjonsomra der i TINE blir betalt mellom divisjonene i likhet med betalinger fra eksterne aktører. For enklere skille inn- og utbetalinger fra melkeprodusentene og tilsvarende for aktørene, er det en egen konto for aktørenes transaksjoner. Totalt utgjorde renteinntektene pa arbeidskapitalen kr 6,3 mill. i 2014, og regnskapet viser: Renteinntektene var i 2014 pa linje med 2013 og høyere enn budsjettert, pga. lavere rentesats, mens ma lprisøkningen var pa kr 0,20 per liter. Årsavgi i Husdyrkontrollen Renter av arbeidskapital Budsjett Endring kr 1000 kr 1000 kr % 1000 kr % Tilslutningen til Husdyrkontrollen som er lokalisert pa As er meget stor, 98 % av kubesetningene og 92 % av geitebesetningene. Aktivitetene som utføres av TR&M er en kostnad for TINE Ra vare, og a rsavgiften innbetales derfor av medlemmene til TINE Ra vare. I 2014 ble det betalt inn kr 9,5 mill. Nedgangen skyldes færre ku- og geitemelksprodusenter. SAMLEDE NETTO KOSTNADER OG RESULTAT I TINE RÅVARE FOR 2014 Samlede kostnadene i TINE Ra vare i 2014 var kr 1 069,8 mill. Med de samlede inntekter fra hhv. - innfrakttilskuddet fra Prisutjevningen pa transportkostnader før noteringspunktet - Inndekning fra aktørene (inkl. TINE Industri) for transport fra noteringspunkt til anleggene - Renter pa arbeidskapitalen - innbetaling fra melkeprodusentene for a rsavgift for Husdyrkontrollen pa kr 668,6 mill., ble netto kostnader kr 401,0 mill. og kr 7,7 mill. (2 %) lavere enn kostnadene i Det er kr 33,8 mill. lavere enn budsjettert (8 %), og skyldes at kostnadene pa de fleste omra dene med unntak av IKT-driftskostnader vedr. kvalitetskontroll og grunnlag for avregning, var lavere enn budsjettert. Netto kostnader ble i 2014 kr 16,3 mill. lavere enn bruttofortjenesten ved omsetningen av melken. Inklusiv underskuddet fra 2013 pa kr 3,6 mill., ble resultatet i TINE Ra vare: et overskudd på kr 19,9 mill. som legges inn ved utbetaling for melken i Side 20

24 TINE RÅVARES REGNSKAP FOR 2014 Resultatet innebærer en økning i gjennomsnittlig utbetaling fra TINE Ra vare, og i perioden siden oppstart har utviklingen per liter beregnet i gjennomsnitt pa all melk vært: 2004: kr 3, : kr 3, : kr 3, : kr 3, : kr 3, : kr 4, : kr 4, : kr 4, : kr 4, : kr 4, : kr 4,85 Utbetalingsprisen fra TINE Ra vare har økt med kr 1,34 per liter pa disse a rene. Ma lprisen har økt med kr 1,45 per liter fra kr 3,75 (start 2004) til kr 5,20 per , men siste økning (kr 0,20) har bare fa tt innvirkning pa pris til bonde i 2. halva r 2014, slik at TINE Ra vares pris til bonde for ra melk, har fulgt ma lprisøkningen i disse a rene. Netto kostnader i TINE Ra vare har ikke økt i den perioden TINE Ra vare har eksistert, da de utgjorde kr 411 mill. i 2004 og kr 401 mill. i Arsaken er pa den ene siden at etableringen av TINE Ra vare og dannelse av TINE SA med større koordinering pa de fleste omra der, har medført et felles kostnadsfokus pa oppgaver som faller inn under TINE Ra vares ansvarsomra de. I tillegg har kostnadsøkningen innen transport til en viss grad blitt kompensert ved økt stedsfraktdekning og dekning fra aktørene. Det siste gjelder i første rekke TINE Industri som har økt kostnad fra noteringspunktet som følge av endring i egen struktur og krav mht. inntransport av ra melk. Side 21

25 TINE RÅVARE I TINE RAVARE I 2014 Fly0ng av kvoteåret slik at det faller sammen med kalenderåret Landbruks- og matdepartementet bestemte etter høringsmøte den med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Sma brukarlag, Q-Meierienes produsentlag og Tine SA at starttidspunktet for kvotea ret for kumelk ble flyttet til 1.1. og derved følger kalendera ret. Siden dette fikk virkning allerede fra , og kvotea rene 2013/14 og 2014 derved overlappet hverandre i jan/feb 2014, inngikk melkeleveransene i disse ma nedene i begge kvotea rene. Det ble derfor innført overgangsordninger, og for a motvirke negative konsekvenser ble det laget noen unntaksregler. TINE Ra vare hadde gitt innspill til Landbruksdirektoratet i saken, og det var foretatt vurderinger mht. a dekke opp melk/fløtebehovet i de ulke periodene av a ret. Kvoteforhandlinger kvoter for ku- og geitemelk Forut for kvoteforhandlingene for kumelk spilte TINE Ra vare inn at ut fra markedssituasjonen og prognosene, var det nødvendig a sette forholdstallet for disponibel kvote til 1,05 i kvotea ret Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Sma brukarlag støttet Tines anbefaling og tilra dde at forholdstallet for disponibel kvote for kumelk settes til 1,05 i Departementet la likevel til grunn at de fremlagte prognosene ikke tilsa en økning i forholdstallet og fastsatte det til 1,03, dvs. uforandret. Resultatet ble at kumelkleverandører hadde en beregnet total disponibel kvote på ca mill. liter, og ca. 12,5 % av disse er samdrifter. Sammenlignet med kvoteåret 2013/14 ble den totale disponible kvoten redusert med 0,09 prosent. I brev av anbefalte TINE overfor avtalepartene at det mht. kvoten i 2014 for geitemelk fortsatt ble foretatt oppkjøp av kvoter som ble lagt ut for salg, samt at forholdstallet mellom grunnkvote og disponibel kvote ble satt til 0,98. Dette fordi det hadde vært et overskudd av geitemelk. Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Sma brukarlag tilra dde av samme grunn at forholdstallet for disponibel kvote for geitemelk ble satt til 0,97, og det ble resultatet av forhandlingene. Melkeprognoser og prognosearbeidet TINE Ra vare har avtale med Totalmarked kjøtt og egg som skal levere prognosetjenester for kumelkproduksjon, og prognosene diskuteres i «Prognoseutvalget» hvor ogsa representanter fra NILF og Landbruksdirektoratet er til stede. Etter møtene legges prognosene fortløpende ut pa TINE Ra vares nettsider hvor de er tilgjengelig for alle samtidig som aktørene blir orientert. I løpet av 2014 har det vært vurdert muligheter for a perfeksjonere prognosene for a «treffe» bedre ba de pa kort og lang sikt, ved a se pa de ulike parameterne som legges til grunn i prognosearbeidet. En gruppe har ogsa vurdert om TINE i større grad skal ivareta prognosearbeidet selv om kontakt med kjøttsiden er viktig. Ved budsjetteringen (høsten 2013) for 2014 var det forventet at melkeleveransene i 2014 kunne bli hhv ,4 mill. liter kumelk (inkl. melk levert Q-m) og 19,6 mill. liter geitemelk. Prognosene som ble utarbeidet gjennom a ret, viste at melkeleveransene ville bli høyere enn hva som var antatt ved Side 22

26 TINE RÅVARE I 2014 inngangen til 2014, og i mars/april var det antydet at det kunne bli mill. liter kumelk, hvilket ogsa blir total leveranse av kumelk i Melkeleveranser Totalt (til TINE Ra vare og Q-meieriene) ble det i 2014 innma lt 1 509,2 mill. liter kumelk, mot 1 524,0 mill. liter i 2013, dvs. 15,8 mill. liter eller - 1,0 % mindre. Nedgangen i melkeleveransene i 2014 er størst i vest (-3,1 %), mens det er en liten økning (0,2 %) i nord i forhold til Totalt for a ret har leveransene av kumelk vært i tra d med hva som var angitt som samlet behov fra aktørene i forkant av kvoteforhandlingene for kvotea ret Ogsa i 2014 var det fokus pa melkebehovet i 3. kvartal og under er vist hvordan situasjonen har vært de siste a rene og prognosen som var først utarbeidet for De siste månedene av 2014 var produksjonen av økologisk melk lavere enn i tilsvarende måneder i 2013, og totalt for 2014 ble det innmålt 51,8 mill. liter, hvilket er 2,7 mill. liter eller 4,9 % i forhold til Ca. 50 % av reduksjonen i leveransene var i Midt-Norge, mens ca. 30 % var på Østlandet. Na r det gjelder geitemelk, ble det i 2014 innma lt 18,5 mill. liter, som er ca. 0,4 mill. liter eller -1,9 % mindre enn i Det var markert nedgang i første tertial, og dette volumet kom ikke inn i løpet av Nedgangen kom som et resultatet av saneringen og litt senere oppstart av leveransen. Reduksjonen var i første rekke i nord. Økologisk melk Leveransene av økologisk melk begynte i 2014 å gå ned, mens det har fortsatt vært en økning i omsetningen fra TINE Råvare til aktørene, og andelen som omsettes økte derfor i gjennom Totalt for året var anvendelsen 48 % mens den i 2013 var 43 %. Det er viktig å fokusere på melkeinngangen av økologisk melk i forhold til behov og markedsmuligheter slik at det er tilstrekkelig dekning. Siden det tar minst 2 år å etablere økomelkproduksjon på bruk med konvensjonell drift, er det viktig å følge opp økomelkbehovet og kvotefylling hos økomelk-produsentene. Av den grunn startet TINE Råvare en vurdering av behovet og muligheter for å inngå nye kontrakter i noen aktuelle avgrensede geografiske områder. I området rundt Harstad har det de siste årene vært anledning til etablere økologisk produksjon ut fra å dekke opp behovet til konsummelk-tapping på TINEs anlegg. Side 23

27 TINE RÅVARE I 2014 Melkekvalitet, regelverk og satser Tørrstoffinnholdet i kumelk levert til TINE Ra vare i 2014 var høyere enn hva som var prognostisert og beregninger viser for hele a ret at gjennomsnittet var 4,17 % fett (prognose 4,14 %) og 3,41 % protein (prognose 3,37 %). Tilsvarende tall for 2013 var hhv. fett 4,19 % og protein 3,36 %. I 2013 var det god dekning av fløte/melkefettbehovet, og fra ble satsen for fett i kumelk redusert fra 8 til 7 øre per 0,1 % utover 4,0 %. Sats for protein var uendret 7 øre per 0,1 % utover 3,2 %. Kvalitetsregelverket for 2014 var endret pa en del punkter, spesielt med sikte pa a vektlegge kvaliteten pa melken som ble levert og mindre vektlegging av tidligere leveranser. Vider ble det lagt opp til a ha 48 analyser i løpet av a ret som grunnlag for avregningen for melken. Høsten 2014 fremkom en del klager, spesielt fra leverandører som hadde fa prøver som grunnlag for avregningen, noe som kunne oppsta ved oppstart etter en avsiningsperiode. I løpet av a ret la TINE Ra vares vekt pa a klarlegge ansvarsforholdene mht. regelverket og lage en plan (a rshjul) for arbeidet rundt dette, da regelverket er viktig som rettledning for produsentene og utgjør ca. 12 % av hva TINE Ra vare betaler for melken (ku, se oversikt s. 9). Samspillet innen TINE og arbeid med melkekvalitet Tilsvarende er det lagt en plan for a fa frem samspillet mellom de ulike involverte som kan bidra til a fa til melk som ra vare ut fra industriens krav og behov, og hva den er villig til a betale for ra varen: Side 24

28 TINE RÅVARE I 2014 Betydningen av tørrstoffet og kvaliteten for øvrig pa melken ble ogsa diskutert pa møte med aktørene. TINEs mo+aksplikt av rå melk. Som markedsregulator har TINE mottaksplikt pa ra melk, men det ble ikke levert/avregnet melk fra andre leverandører til TINE Ra vare i Levering av rå melk l småskalaprodusenter og fritak fra leveringsplikten l TINE SA. TINE Ra vare ivaretar levering av ra melk til sma skalaprodusenter som ikke er aktører i markedsordningen siden de kjøper under liter melk per a r. De blir derfor fakturert fra TINE Industri. Disse kan til fastsatt pris fa utført analyser ved laboratoriene. Primært ønskes at de har direkte kontakt med og fa r leveranser fra produsenter som kan søke fritak fra leveringsplikten. Dette blir ogsa ivaretatt av TINE Ra vare, forutsatt under 10 % av kvoten eller under liter, og det er na mulig a levere direkte til foredlingsforetaket uten a være medeier i foretaket. I følge Landbruksdirektoratets oppgaver drev i 2014 totalt 108 foredlingsforetak som pa vegne av 114 melkeprodusenter lokal foredling basert pa 1,8 mill. liter ku- og 0,9 mill. liter geitemelk, og volumet øker. Endring av bemanning i TINE Råvare I løpet av a ret sluttet en ansatt innen avdeling produsentavregning, og oppgavene er søkt fordelt pa de øvrige ansatte i avdelingen, samtidig som det ble endring i ledelsen av avdelingen. Som erstatning for tidligere pensjonert kontormedarbeider, ble Unn Gunnarsson ansatt ved hovedkontoret, og siden leder av TINE Ra vare ga r av i løpet av 1. halva r 2015, ble Eivind Kjuus tilsatt og begynner TINE Rådgiving og medlem (TR&M) TINE Ra vare har naturlig nok utstrakt kontakt pa mange omra de med TR&M og deltar pa ledermøter. I løpet av 2014 har samarbeidet blitt utvidet siden det i første rekke er TR&M som bista r ved utarbeidelse Side 25

29 TINE RÅVARE I 2014 av regelverk for bedømmelse og avregning av ra melk, og ikke minst følge opp melkekvalitetsarbeidet pa ga rden. Denne oppfølgingen ble vesentlig utvidet i løpet av 2014 pga. økt fokus pa sporer i melken. Men det har fra TINE Ra vares side vært økt fokus pa at oppgjør for melken ma sta i forhold til de krav og økonomien og verdien som industrien vektlegger, og det gjelder ogsa mht. basisprisen/basisverdien for melken og de ulike tilleggene som melkeprodusentene fa r. (Se s. 9). Ra dgivingsapparatet skal bidra til mest mulig optimal drift hos melkeprodusenten og bidrar til a sikre dere økonomi, men ogsa motivere for fortsatt drift for a sikre tilførslene av melk som ra vare i tra d med behovet. I dag utgjør dekningen til TR&M ca. 40 % av TINE Ra vare kostnader (12 øre/l) og det er viktig at oppgavene som utføres til fordel for bonden, gjøres mest mulig likt over hele landet og fornuftig relatert til bondens behov. TR&M er ogsa viktig mht. grunnlagsdata for melkeprognosearbeidet. Det er viktig a skille kostnader knyttet til TINE Medlem slik at kun det som er avtalt, innga r i TINE Ra vares regnskap. TINE Råvarehåndtering (TRH) Omra de ga rdstank ble i løpet av 2014 ytterligere samlet og da i ett serviceomra de (mot tidligere tre), noe som bidro til a sikre lik og forha pentlig bedre betjening av melkeprodusentene og serviceoppdrag fra disse. Betjening av vaktordningen hvor henvendelsene kommer pa felles nummer med TINE Ra dgiving og TINE Ra vare, Produsentavregning, registrerte henvendelser utenom arbeidstid, og nesten liter melk ble tatt ha nd om. Kompetansehevning har sammen med utfasing av kuldemediet R22 i ga rdstankene har sta tt i fokus lenge, og i løpet av 2014 lykkes dette ved at kravene i F-gass-forordningen er gjennomført. Alle ga rdstankteknikerne er sertifisert og tilsvarende er TINE SA som bedrift. Innenfor Ra melkkontroll ble det i 2014 innført en standardisert leveringskontroll ved TINEs og de andre aktørenes og hvor melken kontrollers for antibiotika, utseende, lukt og smak og bakterieinnhold forutsatt at anleggene har BactoCount M. Det er na installert ved 15 av TINEs meierianlegg, og vil bidra til lettere kunne avdekke feil og gi bedre mulighet til a følge opp/bista melkeprodusenter som har melk med kvalitetsavvik. TRH ivaretar ogsa varslingsplikten til Mattilsynet pa meldepliktige hendelser frem til melken er omsatt fra TINE Ra vare. Det ble i 2014 gjennomført over 2,1 mill. analyser, en økning pa 0,4 mill. fra 2013, og a rsaken var endringer i kvalitetsregelverket og styrket overva kning av lassprøver. Leveringsgraden av analyser var ikke tilfredsstillende i 1. halva r, men i løpet av 2. halva r var den oppe pa niva pa med ma let pa 95 %. Det er besluttet a samle analysevirksomheten til to av laboratoriene, Bergen og Trondheim, og at Oppsamling og inntransport er delt i Egen og Leid transport, og innenfor Egen transport var «Styrktiltak» rettet mot omlegging av hentefrekvens til mer 7/3 (7 hentinger pa ga rden fordelt over 3 uker), som vil gi en a rlig besparelse pa kr 3,8 mill. ved a redusere med 2,3 biler og 4 sja fører. I løpet av 2014 ble det innenfor Leid transport redusert med 7 transportører og 3 biler. Tilfredshetsundersøkelsen som gjennomføres overfor TINEs melkeprodusenter og hvor TINE ra vare dekker 2/3 av kostnadene, ga tilbakemelding pa at de var meget godt fornøyd med jobben som tankbilsja førene og ga rdstankserviseteknikerne utfører. Side 26

30 TINE RÅVARE I 2014 Markedsregulering, dekning av TINEs kostnader som markedsregulator og melkebehovet i TINE SA skal som markedsregulator ha dekning for reguleringstiltakene TINE utfører pa vegne av alle landets melkeprodusenter. Reguleringen skal utføres slik at kostnadene blir lavest mulig, men ogsa slik at anvendelse av melken gjør inntjeningen best for bonden. Tiltakene gjennomføres for at melkebehov og tilgang kan balanseres best mulig og melken omsettes fra TINE Ra vare til en noteringspris opp mot ma lpris. Ansatte i avd. Markedsregulering og de øvrige ansatte i TINE Ra vare bista r hverandre med administrative tjenester vedrørende markedsordningen for melk. Totalt for a ret var det samsvar mellom melketilgangen og behovet fra aktørene, men reguleringsbehovet er som følge av a rstidsvariasjonen, Det er jevnlig god kontakt med Landbruksdirektoratet vedrørende reguleringsbehov/-tiltak/-kostnader og spørsma l om dekning av disse. Pa møter med aktørene er dette ogsa tema, og det omtales pa TINE Ra vares nettsider. Prosjekt Styrk Forbedringsprogrammet for å styrke konkurransekraften: Styrk har allerede i 2014 fått betydning for kostnadene som TINE Råvare har ved utføring av tjenester innenfor rådgiving og kostnader innen ulike områder hos TINE Råvarehåndtering, spesielt knyttet til transport av rå melk. Prosjekt «Friskere geiter» Prosjekt «Friskere geiter» ble frem til 2013 dekket over jordbruksoppgjøret, men kostnadene for a sluttføre prosjektet og sikre gjennomføring av sanering av geitene, er i 2013 og 2014 blitt belastet TINE Ra vare. Geitemelk som i 2014 ble levert fra besetninger som ikke hadde gjennomført saneringen, ble i 2014 belastet med et trekk pa kr 2,00 per liter, samt at det ikke ble gitt «Elitemelkstillegg» ca. kr 0,50 per liter, Trekket var vedtatt av Konsernstyret. I tillegg til vesentlig bedret kvalitet pa geitemelk, og faren for smittespredning na er over, har prosjektet medført økt avdra tt og kvoteoppfylling. Utbetalingene har vært noe mindre enn budsjettert, og 99 % av prosjektet er sluttført ved utgangen av Forholdet og informasjon l aktørene i markedsordningen for melk Gjennom de forsyningsansvarlige i TINE Verdikjedestyring har TINE Ra vare minst ukentlig kontakt med alle de «eksterne» aktørene for a ivareta forsyningen av disse, og det samme gjelder tankbilsja fører i TRH. I tillegg inviteres aktørene til felles møter hos TINE SA hvor de blir orientert om ra varesituasjonen, markedsutvikling, import av meierivarer, melkekvalitet etc. I løpet av 2014 var det planlagt a avholde møter pa anleggene til aktørene for a gjennomga «Leveransekontrollen» som er etablert bla. for a klargjøre ansvar og grensegang mellom TINE Ra vare og den enkelte aktør og sikre leveringsforholdene. En av TINE Ra vares kunder (aktørene) kjøpte i løpet av 2014 mindre melk enn hva som var vilka rene i «Prisutjevningsforskriften» (min. kjøp av liter/a r) for a være aktør i markedsordningen for melk. TINE Ra vare inngikk derfor en avtale med vedkommende slik at det var avklart hvordan dette skulle løses ved at vedkommende ble industrikunde av TINE SA. Dette ble korrigert ved a rsskiftet i forkant av rapportering. TINE Ra vare har fortløpende informert aktørene om endringer av noteringsprisen, prisuttak de ulike halva rene og for jordbruksavtalea ret, melkeinngang og reguleringstiltak. Informasjon er ogsa lagt ut pa TINE Ra vares nettsider slik at de er tilgjengelig for alle. Pa møter med aktørene er de forespurt mht. Side 27

31 TINE RÅVARE I 2014 informasjonen som de har fa tt, og det er gitt uttrykk for at de er fornøyd med det som er i henhold til de krav som stilles til TINE, men ogsa annen informasjon som er gitt ved for eksempel mulig dyresykdom. Det meste av informasjonen som gis til aktørene blir lagt ut pa TINE Ra vares nettsider: Pa nettsidene ligger ogsa brev om noteringspris, prognoser om melkeinngangen, orientering om markedsregulatorrollen og tidligere rapporter for TINE Ra vare. Prosjekt Dataflyt i TINE Råvare->prosjekt Råvaretorget Prosjekt Dataflyt i TINE Ra vare med god kontroll pa melken fra ga rdstank til den er levert kundene, skulle være det viktigste omra det for TINE Ra vare i 2014, men pga. liten tilgang pa IKT-ressurser har oppstart av prosjektet som skulle overta, Prosjekt Ra varetorget, blitt utsatt. Det har imidlertid vært utført et grundig risikoarbeide, og det ble etablert en prosjektledelse, hvor Egil Bergli fra IKT er leder. TINE Råvares virksomhetsplan for 2014 Prosjekt Dataflyt i TINE Råvare med god kontroll på melken var i utgangspunktet det viktigste punktet i virksomhetsplanen, og mye var knyttet opp mot dette. Av ulike årsaker er prosjektet forsinket. Andre mål som å: - nå jordbruksavtalens mål ved å holde noteringsprisen opp mot målpris - ha kontroll ved alle transaksjoner i TINE Råvare - ha riktig oppgjør for melken til bonde/leverandør - ha riktig faktura til aktør for kjøpt rå melk - få frem klart skille TINE Råvare/TINE Industri og til TINE Medlem er vurdert til å være ivaretatt i løpet av året slik intensjonen var. TINE Puls for TINE Råvare har gjennomført TINE Puls («ta pulsen på vår del av TINE SA), og hvor formålet er å måle samt utvikle de områdene som kan gi effekt både mht. motivasjon, engasjement og forretningsmessige resultater. TINE Puls for TINE Råvare er gjennomgått og diskutert på et felles møte for hele avdelingen. Resultatene for TINE Råvares del var over gjennomsnittet for TINE SA totalt sett. Regnskap og rapport for TINE Råvare for I forbindelse med budsjettramme for TINE Ra vare or kommende a r og denne a rlig rapporten med regnskap, avholdes flere møter med Landbruksdirektoratet for a avklare ulike spørsma l. Kontakten ønskes a være mest mulig a pen ogsa i relasjon til andre aktører. Rapporten til Landbruksdirektoratet sendes også til alle aktørene i markedsordningen for melk og til: Norges Bondelag, Norsk Bonde og småbrukerlag, Landbruks- og matdepartementet, NHO Mat og drikke/nho Mat og Landbruk og Avdelinger i TINE SA som TINE Råvare har tjenesteinstrukser med. Rapporten er fremlagt for Konsernledelsen før Konsernstyrets behandling den Side 28

32 VEDLEGG 6. Vedlegg Vedlegg 1 REVISORS BERETNING Side 29

33 VEDLEGG Side 30

34 VEDLEGG VEDLEGG 2 ORGANISASJONSPLAN TINE RÅVARE 2014 Side 31

35 VEDLEGG VEDLEGG 3 HOVEDAVTALEN TINE SA STATEN M/VEDLEGG Side 32

36 VEDLEGG Side 33

37 VEDLEGG Side 34

38 VEDLEGG VEDLEGG 4 STATISTIKK OG OVERSIKTER Utvikling melkeleveranser fra 2004 Volum i mill. liter År Ku-konv TINE 1378,4 1393,1 1400,0 1354,1 1389,0 1398,1 1431,3 1446,2 1411,9 1427,4 1446,7 Ku-øko TINE 51,8 54,5 53,9 50,5 46,5 38,9 32,6 32,6 26,1 26,1 24,0 Kumelk TINE 1430,2 1447,6 1453,9 1404,6 1435,5 1437,0 1463,9 1478,8 1438,0 1453,5 1470,7 Kumelk Q-m 78,9 77,4 77,3 71,6 70,5 64,9 62,7 62,3 62,4 58,1 49,5 Kumelk Tot. 1509,1 1525,0 1531,2 1476,2 1506,0 1501,9 1526,6 1541,1 1500,4 1511,6 1520,2 Geitemelk 18,6 18,9 19,4 19,5 20,0 19,9 19,4 19,4 19,7 20,0 20,0 Totalt TR 1448,8 1466,5 1473,3 1424,1 1455,5 1456,9 1483,3 1498,2 1457,7 1473,5 1490,7 Omsatt til aktører i markedsordningen: Volum i mill. liter År TINE 1227,2 1254,9 1244,3 1202,5 1252,2 1253,9 1280,7 1311,0 1275,8 1314,1 1383,4 Andre 218,9 209,0 223,4 218,7 199,2 199,1 198,3 183,2 186,6 164,9 123,2 Totalt 1446,1 1463,9 1467,7 1421,2 1451,4 1453,0 1479,0 1494,2 1462,4 1479,0 1506,6 Andel TINE 84,9 % 85,7 % 84,8 % 84,6 % 86,3 % 86,3 % 86,6 % 87,7 % 87,2 % 88,9 % 91,8 % Andre 15,1 % 14,3 % 15,2 % 15,4 % 13,7 % 13,7 % 13,4 % 12,3 % 12,8 % 11,1 % 8,2 % Leveranser av kumelk til TINE Råvare i de ulike områdene Volum i 1000 l Øst Sør Vest Midt Nord TINE Råvare Aktive leverandører i TINE Kumelk Geitemelk Ku- og geitemelk Totalt Leverandører=mottakere av melkeoppgjør I perioder har TINE Råvare mottatt ku- og geitemelk fra leverandører uteom meierisamvikret. Utvikling gårdstanker hos TINEs melkeprodusenter År Totalt Utplasserte På lager Utvikling i antall samdrifter i TINE År Antall Side 35

39 VEDLEGG Kumelk (Avregningsverdier) (Avregningsverdier) Fettprosent Proteinprosent Mnd/År Mnd/år Januar 4,17 4,11 4,06 4,19 4,16 Januar 3,36 3,35 3,35 3,36 3,37 Februar 4,17 4,12 4,10 4,22 4,15 Februar 3,35 3,35 3,36 3,35 3,36 Mars 4,17 4,12 4,07 4,23 4,16 Mars 3,35 3,36 3,35 3,35 3,38 April 4,14 4,12 4,12 4,24 4,19 April 3,35 3,34 3,36 3,36 3,42 Mai 4,14 4,10 4,11 4,19 4,17 Mai 3,32 3,31 3,35 3,32 3,39 Juni 4,12 4,08 4,06 4,17 4,14 Juni 3,33 3,33 3,36 3,33 3,38 Juli 4,12 4,06 4,05 4,17 4,10 Juli 3,34 3,32 3,38 3,34 3,37 August 4,06 4,02 4,05 4,11 4,07 August 3,34 3,37 3,41 3,37 3,40 September 4,10 4,07 4,14 4,16 4,18 September 3,39 3,39 3,46 3,41 3,48 Oktober 4,15 4,11 4,19 4,22 4,23 Oktober 3,37 3,39 3,43 3,41 3,46 November 4,16 4,10 4,18 4,21 4,23 November 3,38 3,35 3,39 3,39 3,44 Desember 4,18 4,07 4,19 4,17 4,23 Desember 3,39 3,34 3,38 3,38 3,42 Snitt året 4,14 4,09 4,11 4,19 4,17 Snitt året 3,36 3,35 3,38 3,36 3,41 Utbetalt til produsent kr per liter i gjennomsnitt fordelt på all melk Fra TINE Råvare Basispris 4,18 3,99 3,96 3,85 3,76 3,685 3,385 3,28 3,16 3,11 3,14 Ulike tillegg/trekk 0,67 0,66 0,57 0,47 0,44 0,410 0,390 0,38 0,39 0,43 0,37 Trekk streiken 08-0,025-0,025 Totalt fra TINE Råvare 4,85 4,65 4,53 4,32 4,20 4,07 3,75 3,66 3,55 3,54 3,51 Fra TINE Industri 0,43 0,26 0,26 0,42 0,33 0,270 0,160 0,25 0,17 0,10 0,07 Totalt til produsent 5,28 4,91 4,79 4,74 4,53 4,34 3,91 3,91 3,72 3,64 3,58 Side 36