Kanskje verdens fineste melk. Høringsnotat vedrørende melkekvalitet og betalingsregelverk TINE Råvare, mars 2016

Transkript

1 Kanskje verdens fineste melk Høringsnotat vedrørende melkekvalitet og betalingsregelverk TINE Råvare, mars 2016

2 Bakgrunn God melkekvalitet er viktig for lønnsom og effektiv meieriproduksjon, gode produkter og gode forbrukeropplevelser. Formålet med kvalitetsbetalingsregelverket er derfor å stimulere til god melkekvalitet, gi melkeprodusentene viktige styringssignaler og et riktig oppgjør for melken i forhold til hva industrien vektlegger. Norge er i verdenstoppen på god melkekvalitet, samtidig som vi ser at vi kan bli bedre. Utfordringen er den dårlige melken, som ikke er godt nok råstoff for kundene til TINE Råvare. Dessuten er det lønnsomt for fellesskapet å bedre melkekvaliteten på visse områder. I notatet vil vi drøfte aktuelle temaer i betalingsregelverket som kan hjelpe oss til ytterligere forbedring av melkekvalitet og lønnsomhet i verdikjeden, som dels får positive følger for meierier og forbrukere og som dels kan bidra til et riktigere oppgjør for melken. I tillegg til dette notatet er det utarbeidet et faktahefte som kort forklarer de viktigste kvalitets-parameterne som har betydning for god melkekvalitet, samt regulering av tørrstoffinnhold i melk. Mål Målet med høringen er å få innspill til videreutvikling av kvalitetsregelverket. Temaene som omhandler forbedring i kvalitet vektlegger først og fremst den økonomiske effekten melkekvalitet har på meieridrift og produktkvalitet. Dårlig melkekvalitet er også i betydelig grad en følge av påvirkbare forhold som hygiene, renhold, melkingsteknikk og fôrberging, og det er en indikasjon på dyrehelse og dyrevelferd. Dette blir gjennomgått i faktaheftet. Tema Vi ønsker en vurdering av hvor mye kvalitetskravene kan endres, slik at meieriene påføres lavere kvalitetskostnader. Dette gjelder bakterieinnhold i melk, frie fettsyrer i geitemelk, sporedannende bakterier («sporer») i melk og regler for gjentagende leveranser av dårlig melkekvalitet. Videre ønsker vi å drøfte hvor stor vekt en bør legge på historiske leveranser kontra aktuell leveransekvalitet ved avregning. Dette har betydning for økonomisk omfordeling og utjevning mellom leveranser og produsenter. Endelig vil vi diskutere om betaling for tørrstoffet i melka bør justeres hyppigere for å reflektere markedets behov eller om disse satsene bør være stabile over tid. Tidsplan Høringsperiode 10. mars 31. mai. Administrativ bearbeidelse av høringsinnspillene juni september Behandling i Konsernstyremøte i oktober Ferdigstilling og programmering av besluttede reglementsendringer. Nytt regelverk gyldig fra 1. januar 2017 På forhånd takk for bidraget. 2

3 Bakterieinnhold i melk Halvparten av all tankmelk har under enkeltbakterier pr ml (IBC) og 90 % er under Følgelig har kun 10 prosent av tankmelken over IBC. Dagens kvalitetsregelverk har Elitegrense og 3. klasse over Grensen for unormal melk er Har melka på gårdstanken høyere bakterieinnhold, trekkes kr kr og eventuelt elitemelkstillegg utbetales ikke for avregningsmåneden. Når melken omsettes fra TINE Råvare til meierier og aktører, er det Kravspesifikasjonen for rå melk under forsyningsplikten, vedtatt av Omsetningsrådet (heretter kalt Kravspesifikasjonen), som setter grenser for maksimalt bakterieinnhold. Melkeleveranser over denne grensen blir vraket. Fram til var denne bakteriegrensen IBC pr ml. Ca. 100 tankbillass ble vraket årlig på grunn av bakterieinnhold over denne grensen. Dette påførte basisprisen en årlig vrakkostnad på ca. 10 millioner kroner. Fra er bakteriegrensen i Kravspesifikasjonen redusert til bakterier. Med dagens kvalitetsregler vil årlige vrakkostnader øke til ca. 15 millioner kroner. Utover TINE Råvares vrakkostnader påføres også meieriene kostnader til håndtering av melk med høyt bakterieinnhold. Melk med bakterieinnhold over avviksgrensen kan føre til ekstra prosesskostnader og transportkostnader mellom meierier, tørkeanlegg og deponier. Meierienes avviksbehandling starter på bakterier pr ml, så hvis vi skal være helt sikre på å unngå ekstrakostnader, vil det beste være om all tankmelk holder under Tabellen i dokumentet viser dagens bakteriegrenser og et nytt forslag som tar hensyn til en skjerpet Kravspesifikasjon og meierienes rutiner for avviksbehandling. Parameter Elite 1. klasse 2. klasse 3. klasse Bakterieinnhold IBC > 350 (Bactocount) Nytt forslag > 175 Geitemelk kontrolleres i dag for bakterieinnhold ved en manuell analysemetode som går ut på å telle antall kolonidannende enheter (CFU). Det er testet og forberedt analyse med Bactocount for geitemelk. Dersom det blir vedtatt å bytte metode, vil det være samme metode og samme grenseverdier for kumelk og geitemelk fra Fysiologisk sett er det likt eller lavere naturlig bakterieinnhold i geitemelk sammenlignet med kumelk. Eventuelle faktiske forskjeller handler om hygiene og jurhelsekontroll. Stoppgrenser foreslås endret tilsvarende endringer i bakteriegrenser og grenseverdier for unormal melk i forhold til ny grense i Kravspesifikasjonen. På denne måten unngår vi økte vrakkostnader som belaster fellesskapet økonomisk og vi oppnår bedre produktkvalitet og forbrukeropplevelser. Spørsmål til høring: For å unngå økte vrak- og prosesskostnader i verdikjeden bør kravene til melk fra produsent endres tilsvarende endringen i kravspesifikasjonen for rå melk. Dette innebærer ingen endringer for elitemelksgrense, men en tilpasning av grensene for 1., 2. og 3. klasse melk, samt stoppgrense og grense for unormal melk. Hva synes du om å endre bakteriegrensene som foreslått ovenfor? 3

4 Frie fettsyrer i geitemelk Dagens elitemelksgrense for geitemelk er 1,3 millimol pr liter melk. Utfordringen er at meieriene som produserer geitost har strengere kvalitetskrav. Dette gjelder spesielt de som produserer hvit geitost. TM Ørsta ønsker et innhold av frie fettsyrer under 1,0. TM Haukeli vraker melk over 1,2 til fôr. Paradokset blir dermed at produsenter mottar elitemelkstillegg for geitemelk som går til fôr. Kommersiell fôrverdi er 40 øre/liter. Tilsvarende elitemelksgrense for frie fettsyrer i kumelk er 0,9 mmol/l. 90% av all geitemelk har allerede et nivå bedre enn 0,8 mmol/l. Parameter Elite 1. klasse 2. klasse 3. klasse Frie fettsyrer i kumelk 0,9 1,0 1,1 1,2 1,7 > 1,7 (mmol/l) Frie fettsyrer i geitemelk 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 > 1,7 Spørsmål til høring: Synes du at geitemelk skal ha skjerpede kvalitetskrav for frie fettsyrer for å sikre bedre samsvar med kvalitetskravene fra meieriene? Sporedannende bakterier i melk Sporeinnholdet i melk innebærer en betydelig kvalitetskostnad for verdikjeden. Spesielt innholdet av anaerobe sporedannende bakterier har vært høyt i Analyser viser at over 30 millioner liter melk hadde middels eller høyt innhold av anaerobe sporer i fjor. Dette nærmer seg mengden 2.og 3. klasse kumelk med forhøyet celletall og er mer enn 2. og 3. klasse kumelk med forhøyet bakterietall. Det kan installeres teknisk utstyr på meieriene for å redusere innholdet av sporedannende bakterier. Dette kan skje enten med filtrering eller sentrifugering. Utfordringen er imidlertid at slikt utstyr er svært dyrt å anskaffe og drifte. Utstyret fjerner dessuten ikke alt sporeinnhold, spesielt ikke dersom innholdet er høyt. Slik sentrifugering eller filtrering fører dessuten til et melkesvinn på ca. 1 %. Dagens avregningsregler inneholder en bestemmelse som innebærer at så lenge siste sporeanalyse i avregningsmåneden viser lav eller ingen vekst, avregnes Elitemelk. Statistikk for 2015 viser at en del produsenter avregnes for Elitemelk der siste prøve viser lav eller ingen vekst og øvrige prøver i måneden viser middels eller høy vekst. Videre gjør regelverket at selv med kontinuerlig høyt sporenivå i analysene vil det ta fire måneder å gå fra elitemelk til avregning i 3. klasse. I tilfelle med høyt innhold av aerobe sporer («sommersporer»), vil beitesesongen være over før sporeinnholdet fører til nedklassing til 3. klasse. Mye melk med høyt sporeinnhold blir ikke avregnet i klasse 2 og 3. Tabellen nedenfor viser at det er mer enn 80 ganger så mange middels og høye sporeanalyser som avregninger i 2. og 3. klasse og ca. 800 ganger flere analyser enn antall stopptilfeller. Sporetype 2015 Antall analyser i kl. 2 og 3 Antall avregninger i kl. 2 og 3 Antall stopptilfeller Aerobe («sommersporer») Anaerobe («vintersporer») Spørsmål til høring: Synes du at alle sporeanalyser skal telle med i grunnlaget for avregning, eller synes du at dagens regler hvor siste analyse i avregningsmåneden skal telle? Synes du at høyt sporeinnhold skal føre til raskere nedklassing og leveringsstopp enn tilfellet er i dag? 4

5 Gjentagende melkeleveranser av dårlig melkekvalitet Mesteparten av melka holder god kvalitet og avregnes som elite eller første klasse melk. For kumelk gjelder dette ca. 99 prosent av mottatt melk. Tilsvarende andel for geit er 97 prosent. Noen få produsenter har imidlertid gjentagende leveranser i 2. og 3. klasse. Denne melka skaper problemer og påfører kostnader under videreforedling og produksjon på meieriene. Dette gjelder spesielt høyt innhold av bakterier, sporedannende bakterier og frie fettsyrer. I slike tilfeller ønsker meieriene å stoppe melka raskt for å unngå at dårlig melkeråstoff skaper problemer i produksjon og i ferdigvare. Virkemidlene i dagens regelverk er ikke egnet til å stoppe dårlig melk på en effektiv måte. Tabellen under viser analysert og avregnet volum i andre og tredje klasse, samt antall stopptilfeller. For eksempel ble det mottatt 14 millioner liter melk med bakterieinnhold med forhøyet bakterieinnhold, mens det ble avregnet 1,6 millioner liter. Det var kun 10 stopptilfeller på grunn av høyt bakterieinnhold i Det er mye melk som burde vært stoppet for å redusere vrakkostnadene som belaster fellesskapet økonomisk. Meieriene ønsker å stoppe dårlig melk på andre eller tredje høye analysen. Kategori 2015 (Mengde i millioner liter) Analysert volum i kl. 2 og 3 Avregnet volum i kl. 2 og 3 Antall stopptilfeller Bakterier ku 14,1 1,6 10 Aerobe sporedannende 1,9 0,2 8 bakterier ku Anaerobe sporedannende 30,9 1,0 3 bakt. ku Celletall ku 40,2 6,8 75 Frie fettsyrer ku 2,7 2,2 27 Bakterier geit 1,0 0,2 10 Celletall geit 3,1 0,5 4 Frie fettsyrer geit 0,1 0,0 3 Nedenfor ser vi seks eksempler på produsenter med gjentagende dårlige leveranser og avregninger. De gule er måneder med 2. og 3. klasse avregninger og i de røde månedene har det inntruffet leveringsstopp. De grønne feltene er avregningsmåneder med 1. klasse eller Elite. Produsentene holder seg i 2. og 3. klasse i store deler av året. Ca. 100 produsenter leverer melk avregnet i 2. og 3. klasse minst tre sammenhengende måneder. Med ukentlige analyser av leverandørmelk bør det kunne være mulig å iverksette kvalitetsforbedrende tiltak raskt. Produsent Jan Feb Mar April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Geitemelk 5

6 Midlertidig hentekarantene I perioder der en melkeprodusent over tid har problem med kritiske kvalitetsfeil, har det vært forsøkt en ordning der TINE ikke henter melk, men bistår med rådgiving og betaler for melken til tilfredsstillende kvalitet er gjenopprettet. På denne måten unngår meieriene å få inn dårlig melkeråstoff og produsenten unngår økonomiske sanksjoner utover kvalitetsregelverket. En betalt hentekarantene kan forslagsvis vare en periode på inntil 8 14 dager. Analyseresultater i perioden med hentekarantene legges til grunn for produsentens avregning. Produsenten vil i større grad få mulighet til raskere å stabilisere en tilfredsstillende kvalitet. Betenkeligheten med en slik ordning er at felleskapet betaler for melk som er uønsket som råstoff på meieriene og som i de fleste tilfeller kunne vært forebygget gjennom gode rutiner og jurhelsestyring. Utfordringene for produsentene dette gjelder har ikke oppstått akutt, men utviklet seg over lang tid. Hvis man vil redusere mengden med dårlig melk, er alternativet til en slik midlertidig hentekarantene et mer effektivt stoppregelverk. Dagens kvalitetsregelverk stopper ikke denne melka. Tabellen viser et simulert omfang av hentekarantener basert på analysert melk i For eksempel vil det inntreffe 88 tilfeller av hentekarantene på grunn av tre påfølgende bakterieprøver over bakterier pr ml, mens vi over så at det kun inntraff 10 stopptilfeller. Beregnede antall i 2015 Antall tilfeller Antall produsenter 4 påfølgende middels eller høye anaerobe sporeprøver 4 påfølgende middels eller høye aerobe sporeprøver 3 påfølgende bakterieprøver over 200 IBC Spørsmål til høring: Bør stoppreglene endres slik at uønsket melk stoppes raskere fra å bli levert på meieriet? I så fall, hva er en hensiktsmessig tid før leveringsstopp bør inntreffe? Bør det i regelverket innføres en midlertidig hentekarantene, hvor produsenten i en kortere periode får betalt for å ta hånd om melka mot normalt oppgjør, slik at meieriene unngår å motta uønsket melk? 6

7 Betaling for historisk kvalitet eller for aktuelle leveranser I dagens regelverk vektlegges i større eller mindre grad historisk melkekvalitet ved avregning. I grunnlaget for avregning av celletall benyttes analyser inntil fire måneder tilbake i tid for kumelk og inntil 12 måneder tilbake i tid for geitemelk. For bakterier kan analyser inntil fire måneder tilbake i tid benyttes. For sporedannende bakterier («sporer») benyttes analyser inntil seks måneder tilbake i tid. Ved avregningsberegning hvor flere analyser inngår, benyttes enten aritmetisk eller geometrisk gjennomsnitt. Sistnevnte har den egenskapen at utslag av høye enkeltanalyser dempes. Alt i alt fører dette til forskjell mellom den kvaliteten som avregnes og den som faktisk mottas, basert på de løpende analysene. Dels gir dette seg utslag i en høyere avregnet elitemelksandel enn mottatt, og dels en lavere avregnet andel 2. og 3. klasse melk enn mottatt. Andeler Elitemelk 1. klasse 2. klasse 3. klasse 2. og 3. kl. Avregnet kumelk 94,5% 4,5% 0,7% 0,2% 0,9% Mottatt kumelk 66,7% 17,0% 6,8% 9,5% 16,3% Avregnet geitemelk 89,0% 7,7% 2,3% 1,0% 3,3% Mottatt geitemelk 50,7% 12,2% 13,5% 23,5% 37,0% Tabellen viser avregnet og mottatt (basert på gjennomførte analyser) andel melk fordelt på avregningsklasser i Estimert forskjell mellom avregnet og mottatt kvalitet utgjør ca. 300 millioner kroner. Denne forskjellen oppstår dels ved at det avregnes høyere elitemelkstillegg og dels gjøres mindre trekk for 2. og 3. klasse melk enn hva som er faktisk mottatt. Dette tilsvarer ca. 20 øre pr liter. Ved et sterkere samsvar mellom avregnet og mottatt kvalitet, vil basisprisen kunne økes. Spørsmål til diskusjon: Synes du dagens nivå på økonomisk omfordeling for kvalitetsbetaling er det beste for fellesskapet, eller synes du det bør være større grad av samsvar mellom den kvaliteten som leveres og kvaliteten som avregnes? 7

8 Dynamikk i tørrstoffbetaling Betaling for tørrstoff er nedfelt i kvalitetsregelverket. For kumelk foretas det tillegg eller trekk i forhold til fettinnhold og proteininnhold over eller under en basisverdi. For geitemelk gjøres tilsvarende tillegg eller trekk i forhold til sum fett, protein og laktose over eller under en basisverdi. I 2011 opplevde vi en underskuddssituasjon på fett i kumelk, og etter dette har satsen for fettbetaling i kumelk økt. Det har ført til en sterk økning i fettinnholdet. Øvrig tørrstoffinnhold har også økt siste årene, som vi ser av tabellen under. Utvikling i tørrstoffinnhold Fettinnhold i kumelk 4,09 % 4,11 % 4,19 % 4,17 % 4,24 % Proteininnhold i kumelk 3,35 % 3,38 % 3,36 % 3,41 % 3,43 % Tørrstoffinnhold i geitemelk 11,31 % 11,52 % 11,74 % 11,79 % 12,02 % I seg selv er høyt tørrstoffinnhold i melk effektivt, siden vi slipper å transportere mer vann enn nødvendig mellom gård og meieri. På den annen side er det den totale mengde tørrstoff levert til meieriet i forhold til markedsbehov som har betydning. De siste to til tre årene har melkeleveransene for både ku og geit vært større enn markedsbehovet. I kombinasjon med et økt tørrstoffinnhold pr liter melk har dette ført til et betydelig tørrstoffoverskudd. I 2016 er det anslått et overskudd av fett på ca. 500 tonn og et proteinoverskudd på ca tonn. Behovet for tørrstoffinnhold pr. liter er altså avhengig av totalt melkeinngang. Målprisen for melk blir framforhandlet i jordbruksoppgjøret og vedtatt i Stortinget. Avregningsprisen til produsent er gitt av målpris minus fellesfinansierte kostnader. Total avregningspris til produsent er i sum uavhengig av tørrstoffinnhold, så lenge kravene til tørrstoffinnhold i Kravspesifikasjonen for rå melk oppfylles. Dette innebærer at i sum får ikke produsentene bedre betalt for melka ved et høyt tørrstoffinnhold. Det skjer kun en omfordeling mellom produsenter med høyt og lavt tørrstoffinnhold og en omfordeling mellom tørrstoffbetaling og basispris. Når utbetaling for fettinnhold i melka øker, vil basisprisen måtte settes ned for å finansiere fettbetalingen. Tilsvarende gjelder for proteininnhold i kumelk og samlet tørrstoff i geitemelk. I et verdikjedeperspektiv vil det mest effektive og lønnsomme være å sikre balanse mot markedsbehov. Det er ikke lønnsomt å bruke penger på å fôre opp et tørrstoffinnhold som skal håndteres, prosesseres, lagres og i siste omgang må det brukes omsetningsmidler på å regulere bort igjen. Ekstra håndtering i industrien påvirker resultatet i TINE SA, og reguleringskostnadene påvirker omsetningsavgiften som betales inn til omsetningsfondet og trekkes fra produsentoppgjøret. Spørsmål til diskusjon: Er det ønskelig å justere betaling for tørrstoff hyppigere for å oppnå bedre balanse mellom tilførsler og markedsbehov? Er det i så fall ønskelig å flytte satsene for tørrstoffbetaling ut av kvalitetsregelverket og over i en prisliste sammen med basispris og tillegg- og trekksatser? Hvordan bør vi i så fall sikre god kommunikasjon om tørrstoffbehov og satsendringer? Ved spørsmål til innholdet, ta kontakt med: Eivind Kjuus, , eivind.kjuus@tine.no eller Marit Storhaug, , marit.storhaug@tine.no 8