Regnskap og årsrapport for TI N E Råvare

Transkript

1 Regnskap og årsrapport for TI N E Råvare 2009 Rapport fra TINE Råvare til Statens Iandbruksforvaltning Behandlet på møte i Konsernstyret i TINE SA 27. mai 2010.

2 Innholdsfortegnelse: 1. Oppsummering regnskap og årsrapport for , TINE Råvare, en avdeling i T1NE BA (TINE SA fra 2010). 4 Bakgrunn og etablering av TINE Råvare 4 Rapportering 4 Etablerte avtaleverk i relasjon til TINE Råvare. 4 Godkjennelse av aktivitetene i TINE Råvare og kostnadene knyttet til disse for Administrativt og regnskapsmessig skille mellom TINE Råvare og TINE Industri 5 Behandling av TINE Råvare i regnskapet for TINE Gruppa 5 Organisasjonen TINE Råvare 6 Revisjon av TINE Råvare 7 4. Regnskap for TINE Råvare for Regnskap 2009 mot kostnadsrammen 2009 og regnskap for Hovedlinjer 8 Noteringsprisen pr. uke gjennom Utbetalingspris til melkeprodusentene i Forklaring til postene i regnskapet i forhold til rammen for 2009 og regnskapet for 2008, 13 Salg av ku- og geitemelk til aktørene i markedsordningen for melk. 13 Kostnader solgte varer (inkl. svinn, kvalitet og forskningsavgift). 13 Bruttofortjeneste omsetning av rå melk i Kjøp av tjenester fra Meieriselskapene og fra TINE BA 14 Kapitalkostnader/renteinntekter i Medlemskontingent i Husdyr-kontrollen og GENO 22 Samlede netto kostnader og resultat i TINE Råvare for T1NE Råvare i Vedlegg. Revisors uttale1se 29 Organisasjonsplan TINE Råvare i

3 1. Oppsummering regnskap og årsrapport for 2009 TINE Råvare ble etablert i 2004 som en avdeling i TINE BA for å holde råvarehåndteringen av melk administrativt og regnskapsmessig atskilt fra TINEs øvrige virksomhet i henhold til en egen avtale mellom Statens landbruksforvaltning (SLF) og TINE BA. TINE Råvare ivaretar råvareutbudet av melk på like vilkår til alle aktører. Kostnader og inntekter i TINE Råvare er relatert til mottak og omsetning av melk, og eventuelt over- eller underskudd gjøres opp mot melkeprodusentene. Kjøp og salg av melk skjer ved at TINE Råvare ivaretar oppgjøret med melkeprodusentene ut fra levert volum og kvalitet på melken. Melken videreselges til TINE Industri og aktørene ut fra noteringsprisen som er gjort kjent på forhånd, og dette overvåkes av SLF. TINE Råvare har få egne ansatte slik at oppgavene ivaretas av TINE BA og meieriselskapene etter avtaler hvor tjenestene skal kostnadsdekkes fullt ut. I 2009 viser regnskapet underskudd på kr 26,4 mill. Det skyltes for høy basispris som sammen med økt kvalitetsbetaling ga for høy utbetaling for melken i forhold til budsjett, selv om de øvrige kostnadene ble lavere enn budsjettert. Underskuddet blir belastet og avregnet i rnelkeoppgjøret i løpet av TINE Råvare mottok i alt ca mill, liter ku- og geitemelk fra TINEs produsenter samt et mindre volum som markedsregulator. I tillegg er avregnet 1 mill. liter melk som av ulike årsaker ikke er hentet og 4 mill. liter som er ikke omsatt pga. kvalitet. Melken ble omsatt slik: Omsetning Mill. liter Andel Salg til TINE industri ,3 % Salg til andre aktører ,7 % TINE Råvare informerer SLF jevnlig om noteringspris samt aktørenes kjøp og oppgjør for melk. Regnskapet revideres av Deloitte sammen med det øvrige regnskapet til TINE BA. 3

4 2. TINE Råvare, en avdeling TINE BA (TINE SA fra 2010). Bakgrunn og etablering av TINE Råvare TINE Råvare ble etablert i 2004, slik at 2009 er 6. driftsåret, og i tidligere rapporter er det orientert om bakgrunn og de ulike deler av Markedsordningen for melk. Det omtales derfor ikke i samme grad i rapporten for I henhold til avtale mellom Staten v/statens landbruksforvaltning (SLF) og TINE BA, skal TINE BA som markedsregulator tilrettelegge for like konkurranseforhold for alle aktørene i markedsordningen. Derfor ble T1NE Råvare etablert som en egen avdeling i TINE BA og administrativt og regnskapsmessig avskilt fra øvrige deler av TINE BA. Siden rapporten omtaler 2009 ligger daværende organisasjonsform til grunn, selv om TINE BA ble TINE SA fra Etter 6 år har rutinene innen TINE Råvare gått seg til og/eller blitt forbedret for å redusere kostnader og øke effektiviteten i tillegg til fortsatt sikre grensegangen mellom TINE Råvare og TINEs øvrige virksomhet. I løpet av denne 6-årsperioden er rutiner innen 5 selvstendige meieriselskaper, med ulik oppbygning, blitt koordinert på tvers av selskaps-/regiongrenser. Det har skjedd ved å fokusere på oppgaven som skal gjøres, og bidratt til utstrakt utveksling av erfaring og kompetanse med hensikt å få til felles rutiner for det som gjelder oppgaver knyttet til TINE Råvares ansvarsområde, Rapportering. tillegg til denne rapporten som oversendes SLF, omtales T1NE Råvare i årsrapport for TINE GRUPPA (s. 49->51 samt i note 4, 33 samt note 32 om mellomværende med SLF når det gjelder TINE som markedsregulator). Etablerte avtaleverk i relasjon til T1NE Råvare. A. Avtalen mellom TINE BA o staten v/slf Avtalen mellom T1NE BA og staten regulerer det administrative og regnskapsmessige skillet mellom råvarehåndtering og annen virksomhet i TINE ut fra grunnlaget i markedsordningen for melk, og avtalen hjemles i jordbruksavtalen. TINE Råvare ivaretar håndteringen av melk fra gårdstank og frem til noteringspunktet, hvor melken fakturcres aktøren som har bestilt og får levert melk fra TINE Råvare. TINE Råvare skal i prinsippet få dekket kostnader knyttet til aktiviteter og funksjoner som er definert før noteringspunktet, inkl. kapitalkostnader. Avtalen regulerer også forhold vedr. TINE Råvares regnskapsføring og rapporteringsplikt. B. Avtaler med ulike deler av TINE BA Avtalene T1NE Råvare har med meieriselskapene og deler av TINE BA spesifiserer oppgavene som utføres og godtgjørelsen fra T1NE Råvare for utført tjeneste. De viktigste områdene innen T1NE Råvares ansvarsområde er omtalt under punkt 4 og er: - Faglig rådgivning overfor produsent, mht. husdyrkontroll, fåring og råvarekvalitet. - Kostnader ved gårdstankene, kontroll av melken og oppgjør til melkeprodusent - Administrasjon og planlegging av melkeanvendelse og markedsregulering. - Logistikk og inntransport, transportoppgjør og fakturering av rå melk på aktørene. 4

5 TINE Råvare benytter både kompetansen, informasjon og systemer i TINE for derved å holde kostnadene nede. Siden noen områder ivaretas av TINE Industri, men kostnadene dekkes av TINE Råvare, er det klare avgrensninger og formelle avtaler med de som utfører oppgavene. Ved bruk av spesifikke avtaler er det mindre behov for satser og fordelingsnøkler, samtidig som det gir T1NE Råvare større mulighet til å stille krav til kvalitet og utførelse, samt avklare omfanget av oppgavene. De faktiske kostnadene som fremkommer ved de avtalte tjenestene, belastes TINE Råvare. Avtalene var utgangspunkt for kostnadsnivået både i kostnadsrammene for 2009 og i det endelige regnskapet. Godkjennelse av aktivitetene i TINE Råvare og kostnadene knyttet til disse for punkt 4 i avtalen mellom TINE BA og staten, omtales hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres og kostnadsrammen, som et eget vedlegg til avtalen, undertegnes av partene. Forut for avtaleinngåelsen skjer det fiere møter og avklaringer mellom SLF og TINE Råvare. Bl.a. ønsker SLF at TINE Råvare spesielt redegjør for kostnader knyttet til oppsamling, inn- og overføringstransport. For 2009 var netto kostnader budsjettert til: 422,8 mill, kr eller kr 0,29 pr. liter melk ut fra innmålt mill, liter ku og geitemelk. Netto kostnader ble budsjettert til ca. 6,5 % av målprisen på kr 4,41 pr liter (avtalen 2008/09, og 2009/2010), og under 3 % av prisen på 1 liter melk i butikk. 3. Administrativt og regnskapsmessig skille mellom TINE Råvare og TINE Industri. tidligere rapporter er etableringen av administrativt og regnskapsmessig skille mellom TINE Råvare og TINE Industri beskrevet, og hvordan regnskapet for TINE Råvare behandles i regnskapet for TINE Gruppa. Samme prinsipper er lagt til grunn for regnskapsførselen i Behandling av TINE Råvare i regnskapet for TINE Gruppa TINE Råvare inngår i regnskapet for TINE Gruppa samlet, og dette er utarbeidet og presentert i henhold til regnskapsloven og god regnskapsskikk i Norge. Revisors beretning til TINE Gruppas årsregnskap bekrefier at årsregnskapet er avlagt i overensstemmelse med overnevnte. Følgende hovedbestemmelser i lov og forskrifter er fulgt: Inntekter og kostnader i alle datterselskapene inkluderes i TINE Gruppa. Konserninterne transaksjoner elimineres når konsernregnskapet settes opp. Dette innebærer at TINE Råvare er en del av TINE BA som både selger ferdigvarer fra TINE i markedet samt selger rå melk fra TINE Råvare til de enkelte aktørene. 1 følge avtalen med staten, skal resultatet i TINE Råvare disponeres til melkepris til bonde, jevnfør avtalens punkt 2.1: Over- eller underskudd i TINE Rdvare skal avregnes mot produsent Dette innebærer at forventet over- eller underskudd blir lagt til grunn ved budsjettering av kommende års basispris på melken. 5

6 TINE Råvare omtales i årsmeldingen på side 49->52 og note 1, 32, 33 og i note 4 slik: Det vlsesogså fl note 33. ror 2008 Inkluderer beloperye erste~ger ved ikke tevert melk hovedsokelig på grom, ov odwidskonflikter, meltom NNN og LA. Regnskapet til TINE BA ble 24. februar 2010 behandlet i Konsernstyret som innstilte overfor årsmøtet at regnskapet ble godkjent. Årsmøtet godkjente regnskapet på møtet 29. april Organisasjonen TINE Råvare TINE Råvare har en liten administrasjon og benytter systemer og rutiner i TINE forøvrig der det er mulig. Leder av TINE Råvare, Knut-Frode Lid, rapporterte i 2009 til visekonsernsjef Stein Øiom. Organisasjonsplanen slik den er i TINEs kvalitet- og styringsdokumentsystem (pr ) er vist i vedlegg 2. Markedsreguleringsfunksjonen som er en egen avdeling i TINE Råvare, ledes av Roald Nes. TINE BA skal som markedsregulator ha dekning for reguleringstiltakene som utføres på vegne av alle landets melkeprodusenter. Reguleringen skal gjøres slik at kostnadene blir lavest mulig, men også slik at anvendelse av melken gjør inntjeningen best for bonden. Tiltakene gjøres med sikte på at melken fra TINE Råvare kan omsettes med høyest mulig noteringspris opp mot målpris. Funksjonen omtales ikke mer her siden kostnader og dekning av kostnader knyttet til regulering påvirker ikke TINE Råvares resultatregnskap. Marit Storhaug leder TINE Produsentavregning som ivaretar oppgjør til melkeprodusentene, Oppgaven cr å gi produsentene riktig oppgjør for melkeleveransene, i henhold til de lover, forskrifter og regler som gjelder. Rutinene er blitt standardisert, slik at de ansatte kan avløse og hjelpe hverandre ved behov. Produsentavregningen er bondens "faktura" til TINE, og et viktig kontaktpunkt begge veier. I 2009 ble Ken Lunn ansatt som leder for området Råvarehåndtering med ansvar for oppgaver som ivaretas fra gårdstank og til melken er omsatt til aktørene. I tillegg deltar han i de fora som har vært etablert innen det som er TINE Råvares ansvarsområde. De siste årene har det vært fokusert på utstrakt samhandling mellom ulike deler av TINE BA. Målet er å øke effektiviteten, forenkle beslutningsprosessen, rendyrke ansvar, redusere nivåer og derved kostnader, samt å få motiverte medarbeidere. Ved at produsentavregningsopplegget 6

7 i 2008 ble forbedret, fikk avdeling Produsentavregning tid og anledning til å ivareta en del logistikkrelaterte oppgaver som ble utført av TINE BA og meieriselskapene. Lagerlegging av melk er en viktig del for å holde oversikt over hvor melken til enhver tid befinner seg, da det bidrar til å holde oversikt over alle inntransportruter og tankbil-lass. TINE er delt i fem regioner, "melkehav". Melkevolum hentet hos den enkelte bonde overføres elektronisk fra tankbilens datasystem og lagerlegges automatisk i det enkelte melkehav, hvorfra det i neste omgang videreselges til aktørene i markedsordningen. Med mill liter fra 15 tusen TINE-medlemmer fordelt på ca. 150 tusen tankbillass, er det en viktig oppgave å holde kontroll med melken og med at datasystemene fungerer. Lagerlegging av melk henger derfor tett sammen med avregningen. Med tettere kontakt og kommunikasjon blir kontroll og samarbeid bedre, og flere har kompetanse til å utføre arbeid knyttet opp til hverandre. Det gir styrke og fleksibilitet, og er en fordel ved ferie og fravær. Knut Løkken cr leder for Lagerleggerne, hvor nocn i 2009 fortsatt var ansatt i selskapene og ivaretok oppgaven ut fra avtalen med disse. Fra 2010 ivaretar ansatteitine Råvare disse oppgavene selv, men kan om nødvendig få bistand fra selskapene. Produsentavregning har hovedkontor i Brumunddal, men TINE Råvare leier kontorplass til de øvrige, inkl. lagerleggene hos meieriselskapene på 4 andre steder. Da TINE Råvare er en stor bruker av IKT-tjenester, skal Theis Grøtting i IKT-avdelingen koordinere IKT-oppgavene som skal ivaretas der. Vidar Heiberg er ansatt i TINE BA og er controller for TINE Råvare, mens Tove Grendstad bistår som kvalitets- og risikokoordinator. Samhandlingsprosjektet som er gjennomført i ulike områder i TINE, bidrar til at kostnadene for oppgaver TINE Råvare dekker ut fra avtalene med selskapene, blir lavere. Revisjon av TINE Råvare Revisjonen av TINE BA sitt års- og konsemregnskap utføres i samsvar med revisorloven og god revisjonsskikk i Norge. Denne revisjonen er ikke innrettet mot den informasjon som gis i TINE Råvare sitt separate regnskap som rapporteres til SLF, men rapporten er gjennomgått med Deloitte i forkant av styrebehandling i TINE BA. Deloitte gjennomfører revisjon av TINE Råvare ut fra punkt 3.6 i avtalen mellom TINE BA og SLF: "TINE Råvares regnskap kan revideres av TINE BAs ordincere finansielle revisor, Revisor skal gi en særskilt bekreftelse på dette regnskapet. Revidert regnskap med resultatoppstilling skal oversendes Statens landbruksforvaltning (SLF) så snart dette er ferdigbehandlet av TINE BAs organer og senest innen 1. juni påfølgende år." Regelverk i TINE og avtalene mellom TINE Råvare og de ulike deler av TINE BA danner grunnlag for revisjonen. I tillegg kommer opplysninger i denne rapporten sammen med annen informasjon og korrespondanse gitt til revisjonen i løpet av året. Blant annet får revisor tilgang på referater fra grupper som bistår TINE Råvare i arbeidet, og har deltatt på møter med controllergruppen som TINE Råvare har. Revisors uttalelse er vedlagt denne rapporten. 7

8 4. Regnskap for TINE Råvare for 2009 Regnskap 2009 mot kostnadsrammen 2009 og regnskap for 2008 Hovedlinjer Følgende prinsipper ligger til grunn ved avregning av kostnader for aktivitetene som gjøres i meieriselskapene og TINE BA på vegne av TINE Råvare: Prinsipp 1: økonomiske grunndata for ulike aktiviteter føres på egne arts- og stedskoder som kun brukes av TINE Råvare og godtgjøres ut fra faktiske kostnader. Prinsipp 2: Faktisk anvendt tid registreres på tidskoder knyttet til TINE Råvare og godtgjøres etter en fastsatt sats pr. time eller tilsvarende belastes kartlagte årsverk til TINE Råvare basert på en sats pr. årsverk Prinsipp 3: Kostnader registreres på felles arts- og sted- og/eller timekoder for TINE og fordeles så på TINE Råvare og TINE Industri basert på fordelingsnøkler. Bruk av fordelingsnøkler gjøres ut fra avtalene og erfaringen opparbeidet gjennom de 6 årene. TINE BA er forpliktet til å ha et økonomisystem hvor alle transaksjoner mellom TINE Råvare og øvrige deler av TINE BAs virksomhet blir registrert og kan dokumenteres og etterprøves i form av faktiske, interne registreringer i økonornisystemet. Salg av melk til TINE BA og andre aktører dokumenteres med ukentlige registreringer som viser volum og noteringspris for omsatt melk. Kjøp av tjenester dokumenteres med minimum månedlige registreringer av volum og pris for kjøpte tjenester for hver enkelt tjenestekategori. Resultatet og derved utbetalingsprisen til produsent fremkommer på følgende måte: Salg av råmelk til alle aktørene ut fra gjeldende noteringspris + Inntekter fra PU-ordningen (stedsfrakt inntransport) + andre inntekter Kostnader i TINE Råvare frem til noteringspunktet Total mulig utbetaling fra TINE Råvare Noteringsprisen pr. uke gjennom Noteringsprisen kan differensieres pr. uke, og også i 2009 har prisen vært ut fra etterspørselen slik at melken er solgt til lavere pris i perioder med lav etterspørsel (ferier, høytider, etc.,) og samtidig mye melk og til høyere pris når melkeinngangen har vært lav i forhold til behovet. Gjermomsnittlig veid noteringspris kan ligge opp mot målprisen i avtaleperioden, og helt fra starten har T1NE Råvare tatt ut avtalt målpris for avtaleperioden. I brev til aktørene orienterte vi om at det ved jordbruksavtalen for perioden 2008/09 var enighet om å øke målprisen for melk i to trinn, fra kr 3,94 til kr 4,11 fra og videre ytterligere kr 0,20 til kr 4,31 pr. liter fra Avhengig av utviklingen for f6r- og gjødselkostnader var det åpnet for reforhandling av målprisen fra men det var ikke avklart ved årets start. Målprisen for melk ble etter justeringsforhandlingene , fastsatt til kr 4,41 pr. liter, og må sees i sammenheng med faktisk prisuttaket i 2. halvår Siden TINE Råvares vektede prisnoteringer ga en gjennomsnittlig noteringspris for 2. halvår 2008 på kr 4,11, som var lik målprisen for perioden, var det ikke behov for SLF å beregne en styringspris. Konsernstyret i TINE valgte å avvente om denne målprisøkningen skulle tas ut i økt noteringspris, og det ble ikke lagt opp til å gjøre det for 1. halvår

9 Ved forhandlingene for 2009/10 ble målprisen uforandret, kr 4,41, og konsernstyret i TINE mente gjennomsnittlig veid (notet-ings-)pris skulle ligge opp mot det nivået i 2. halvår SLF og aktorene infonneres fortløpende om noteringsprisen og endringer. Prisloypen for avtaleåret blir prognostisert når målprisen blir fastsatt, slik informasjonsplikten tilsier. halvår 2009 ble ikke målprisen tatt fullt ut, ved at alle aktorene i markedsordningen (inkl. T1NE) fikk kjøpt rå melk ea. 9 øre under målpris. Gjermomsnittlig veid pris for rå melk var 1. halvår var kr 4,32 og i 2. halvår 2009 kr 4,406 pr liter. Gjennomsnittet kom litt under prognosen og målet (kr 4,41) pga. noe mindre melk i 3. kvartal (når prisen er høy) og litt mer melk i 4. kvartal (når prisen er lav). Underdekningen (kr 0,004 pr. liter) tas igjen ved beregning av noteringsprisen i 1. halvår 2010, siden nivået gjelder for avtaleperioden ( > ). Det er mer melk i 1. enn j 2. halvår, og noteringsprisen varieres slik at gjennomsnittlig pris blir på målprisnivå for halvåret, men i 1. halvår ea. kr 0,10 under. Prisvariasjonen gjennom halvåret er ut fra tilgang på melk og forventet ettersporsel, men redusert pris i påske og jul har ikke medført økt uttak av melk hos aktorene. Noen reduserer melkeuttaket og derved egen produksjon i høytidene, mcd den folge at det blir mer melk som må reguleres av TINE. Ved start av 2009 var noteringsprisen lav (fra jul-/nyttårspris 2008, kr 4,01), mens den i uke 32 til og med 38 var kr 4,55 pr. liter som er hoyeste siden oppstart i 2004 hvor den var kr 3,62, Veid gjennomsnittlig pris på rå melk gjennom 2009 var kr 4,36 hvilket betyr at prisen har økt med kr. 0,74 på disse 6 årene. Melding om noteringsprisen blir fortlopende lagt på T1NE Ravares "hjemmeside", sammen med en oversikt over noteringsprisen siden oppstart ,60 Noteringsprisen de ulike ukene i 2009 Målpris 2009 =4,41 4,50 4,40 4, ,20 4,10 Målpris Gi. snitt 4, Uker u 2. halvår 2009 var gjennoirmiulig pn i inelk 9

10 Utbetalingspris til melkeprodusentene i 2009 Utbetalingsprisen til melkeprodusentene kan deles inn 1: Basisprisen for levert melk utbetalt fra TINE Råvare Ulike tillegg og trekk pga. kvalitet (fett, protein, Kvalitetssystem i Landbruket/KSL) Tilskudd til nye melkeprodusenter (det gis 12 øre/1 i 12 måneder) Tilskudd til produsenter med økologisk melk og Engfrisk (sats pr, liter melk) Erstatninger pga. ulike forhold. I tillegg er det et sesongmessig tilskudd/trekk som skal gå i balanse gjennom kalenderåret. Sesongtillegg/trekk gis for å anspore melkeprodusentene til å fordele melkeleveransene jevnere gjennom året, og det gis for både ku- og geitemelk men ut fra ulike kurver. Konsemstyret fastsetter basispriscn for budsjettåret. Målpris, avsetningssituasjon eller uforutsette forhold kan nødvendiggjøre endringer. Ulike tillegg og trekk er ut fra satser også fastsatt av konsernstyret. Beregnet gjennomsnittlig utbetaling i kr pr. liter på all melk, vil variere ut fra volumet som avregnes med ulike tilskudd/trekk. Ved fastsettelse av basisprisen, er budsjettert noteringspris, beregnet utbetaling av ulike tillegg/trekk, samt kostnadene i TINE Råvare avgjørende. For 1. halvår 2009 ble basisprisen satt ut fra at noteringsprisen ble på opprinnelig avtalt målpris (kr 4,31), uten kompensasjon for økte fôr- og gjødselskostnader. I tillegg var det nødvendig å ta hensyn til underskuddet på i alt kr 52,7 mill. fra 2008 hvor ca. 35 mill, skyltes arbeidskonflikten mellom Landbrukets Arbeidsgiverforening og Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, og som er mer omtalt i rapporten for Tapet ved konflikten var totalt på ca. kr 70 mill. Det var besluttet at tapet som ved ca mill. liter pr. år, utgjør kr 0,05 pr. liter, skulle kreves inn på all melk i perioden > Dette for å fordele kostnaden mest mulig likt på all melk og ikke bare på 2. halvår Derved ble det ikke større trekk på de som har mest melk i 2. halvår. For å synliggjøre kostnaden, var det et eget trekk i avregningen slik at basis risen ble bere net før trekket å kr 0 05, Basisprisen ble fastsatt til kr 3,63 pr. liter Siden betaling for kvalitet og tørrstoff etc. ble anslått til kr 0,38 pr. liter, ble gjennomsnittlig utbetaling fra TINE Råvare pr. liter melk beregnet til kr 4,01 pr. liter før trekket på kr 0,05. Til grunn for basisprisen for 2. halvår ble det foruten målprisen for 2. halvår 2009 (kr 4,41), og TINE Råvares forventede kostnader på kr 0,29, (inkl. svinnikvalitet/omklassifisering) tatt hensyn til gjennomsnittlig tillegg- og trekksatser for melkens kvalitet samt KSL etc, på i alt kr 0,39. Basisprisen ble derfor fastsatt av konsernstyret til kr 3,73 pr. liter fra 1. juli På grunn av årstidsvariasjonen i melkeleveransene cr det fra og med 2006 gjort forsterkning av priskurvene for å stimulere til jevnere melkeleveranse gjennom året. Det var ingen endring i disse satsene i løpet av Utbetalingen skjer sammen med det øvrige oppgjøret. TINE har lenge forsket og kommet frem til Engfrisk-melk, en melk med endret fettsyresammensetning i forhold til ordinær melk. TINE Meieriet Sør hadde avtalt en dekning til melkeprodusentene på kr 0,10 pr. liter som kompensasjon for kostnadene de hadde ved å levere melketypen. Fra og med overtok TINE Råvare ansvar for avregning til produsentene av Engfrisk-melk (med samme tillegg, kr 0,10 pr. liter). 42 melkeprodusenter leverte ca 11 mill, liter i løpet av forsøksperioden som varte ut TINE Industri ble i 2009 fakturert med kr 0,50 pr. liter utover noteringsprisen for bestilt og levert Engfrisk melk. 10

11 Det ble i 2008 innført ulike tiltak for å stimulere til høyere andel produsert økologisk melk ut fra antatt økt markedsbehov. Imidlertid gikk markedsbehovet ned, slik at andelen anvendt økologisk melk ble lavere, og det oppsto et økt tap for TINE Råvare. Av den grunn ble tilskudd til leveranse av økologisk melk redusert med kr 0,10 til kr 0,75 pr liter. fra Siden erstattet volum melk under streiken i 2008 (18,6 mill, liter) ikke ble anvendt av TINE, lå ikke dette volumet til grunn for TINE Industris etterbetaling for 2008, men melkeprodusentene som fikk erstatning, fikk utbetalt tilsvarende (4 øre/liter) fra TINE Råvare, totalt kr 0,7 mill. Beløpet ble regnskapsført i 2009, men var ikke budsjettert. Erstatnin for ikke levert melk Melkeprodusenten skal holdes skadesløs dersom melk ikke hentes av årsaker vedkommende ikke har kontroll på. Eksempelvis erstattes "ikke hentet" melk som følge av gårdstanksvikt, stengt vei som følge av ras, fergestans og lignende. Oppgjør skjer etter regler som fastsetes av konsernstyret. I 2009 ble det utbetalt slik erstatning på i alt kr 5,3 mill. O hør av mottak av f ell- o årdssmør. Samlet utbetaling til melkeprodusentene som an,viklet leveransene av fjell- og gårdssmør ble utgiftsført i 2009 med kr 3,5 mill. Utbetalin ved o hør av leveranse av eitemelk. Tilsvarende løsning som var gjort mcd leverandører av fjell- og gårdssmør, ble også tilbudt noen geitemelksprodusenter som lå geografisk slik til at det var dårlig økonomi å hente melken. Forutsetning for utbetaling var opphør i leveranse, konvertering til kumelk eller lokal foredling på egen gård. Det ble utbetalt kr 0,6 mill., en kostnad som ikke var med i opprinnelig budsjett for Kvalitetstille o trekk TINEs satser for utbetaling og trekk for kvalitet er fastsatt prosentvis ut fra foregående års melkepris (eks. etterbetaling), og økningen i denne, medfører økning av satsenc. N e melke rodusenter Nye brukere får etter konsernstyrevedtak utbetalt kr 0,12 pr liter melk i 12 måneder i forbindelse med oppstart. Totalt ble det utbetalt kr 3,5 mill, til disse i Totalt utbetalt til melke rodusentene fra TINE Råvare: Pga. økt utbetaling utover basisprisen, (kvalitet etc), oppsto det et underskudd i løpet av 2009 i TINE Råvare som et resultat av at samlet utbetalingspris (basis + tillegg) ble for høy. 11

12 Regnskap for Regnskapet for driftsåret 2009 viser et overskudd på kr 26,3 mill. Pga. underskuddet fra 2008 på kr 52,6 mill, er underskuddet som må søkes dekket inn i 2010 kr 26,4 mill. 12

13 Forklaring til postene i regnskapet i forhold til rammen for 2009 og regnskapet for I rammen for 2009, kommenteres postene overfor SLF, slik at her omtales i første rekke områder hvor det er avvik mellom regnskap og budsjett, eller store endringer i forhold til regnskap Salg av ku- og geitemelk til aktørene i markedsordningen for melk. TINE Råvare solgte rå melk til alle aktører til den til enhver tid gjeldende noteringspris for til sammen kr mill. Følgende volumer ble solgt i 2009: *) Beløpet er korrigert for tillegg for økologisk melk på kr 1,25 og Engfrisk på kr 0,50 pr. liter. Aktører (utenom TINE Industri) kjøper omtrent like mye melk hver uke, basert på sitt behov og kapasitet, unntatt ved stans på grunn av vedlikehold eller ferieavvikling. Gjennomsnittlig pris i kalenderåret som den enkelte aktør betalte, varierer mellom aktørene. Siden de ikke kjøper like mye i perioder med lavere noteringspris (under høytider) kan de totalt i året betale i gjennomsnitt noe mer enn TINE som må kjøpe melken også i perioder med lavere pris. I gjennomsnitt er det betalt kr 4,36 pr. liter melk (eks. sats tbr transport og tillegg for økologisk og Engfrisk melk). TINE Råvare rapporterer til SLF hva aktørene har kjøpt og betalt pr. uke. En aktør sluttet i 2009, og kjøpt melk som ikke var betalt, ble en kostnad i TINE Råvare. Kostnader solgte varer (inkl. svinn, kvalitet og forskningsavgift). Kostnader solgte varer inneholder alt oppgjør av rå melk og gårdssmør fra TINEs melkeprodusenter, samt for rå melk fra andre aktører. Følgende ble avregnet i 2009: Kumelk 1.436,5 mill. liter - Herav økologisk 38,8 mill, liter Geitemelk 19,9 mill. liter Fjell- og gårdssmør 0,5 mill, liter (beregnet som kumelk) Ku- og geitemelk fra andre 0,1 mill, liter (til TINE som markedsregulator) Kostnadene omfatter oppgjør for råvaren samt tillegg/trekk for fett/protein, KSL (Kvalitetssystem i Landbruket), tillegg for økologisk melk og tillegg til nye produsenter. Melk TINE mottar fra melkeprodusenter via aktører, er betalt overfor aktørene ut fra noteringsprisen. I tillegg betales avgifter Q-meieriene har betalt inn til SLF og gjennomsnittlig transportkostnad for TINE Industri når melken transporteres av aktøren til et TINE-anlegg, siden TINE tar dette igjen ved omsetning av sitt ferdige produkt i markedet. I 2009 har TINE også hatt innmeldt leveranser av melk under mottaksplikten. Dette er avregnet fra TINE Råvare i henhold til forskriften og ut fra pris til TINEs egne leverandører. Svinn ved inntransport, melk med kvalitetsfeil og omklassifisering samt melk til deponi. Svinn ved oppsamling og inntransport samt unormal melk som mottas og avregnes av TINE Råvare, er TINE Råvares ansvar og kostnad. Likeledes økologisk melk som omklassifiseres til konvensjonell melk samt melk som ikke kan anvendes til for og som derfor blir deponert. 13

14 Målesvinnet er regnskapsført til kr 6,2 mill. Svinnet og kostnaden øker og årsaken ligger bl.a. i at flere TINE-anlegg nå måler melken inn. Innrnalt volum er grunnlag for salget, mens det tidligere var et uregistert svinn da melken ikke ble målt inn. Målesvinnet blir derfor en økende belastning i TINE Råvare, og tilsvarende mindre i TINE Industri. Det arbeides med kontroll av alle typer svinn for å redusere kostnadene. Er svinnet over 0,4 %, skal det gjøres en egen oppfølging av årsakene. Det var budsjettert med 0,2 % svinn ved inntransporten i Tap ved unormal melk og periodevis overskudd som er deponert, utgjorde ca. kr 4,9 mill. Omklassifisering av økologisk melk til konvensjonell er en økende kostnad i TINE Råvare og ble på kr 21,1 mill. Totalt utgjorde svinn etc. kr 38,9 mill. Regnskapsføring og årsak til svinn følges fortløpende opp for å gi et faktisk bilde av utviklingen. Matproduksjonsavgift og Forskningsavgift på melk. TINE Råvare betaler inn Matproduksjonsavgiften til Mattilsynet og Forskningsavgiften til SLF basert på melk kjøpt fra melkeprodusentene. Kostnadene som TINE Råvare herved har, blir fakturert på alle aktørene med samme sats pr. liter melk omsatt. TINE Råvare betaler derved også avgift på svinn ved innsamling. Avgiftssatsene har vært Forskningsavgift 1,50 øre/liter i 1. halvår og 1,54 øre/liter i 2. halvår Matproduksjonsavgift 6,34 øre/liter TINE Råvare betalte inn i 2009 i alt kr 114,4 mill. i Forskning- og Matproduksjonsavgift, mens aktørene ble belastet med kr 113,9 mill. Differansen skyldes at det betales avgift på all levert melk, mens TINE Råvare fakturerer kostnaden på melk som omsettes. Økningen 1,7. av Forskningsavgiften på 0,04 øre/liter ble ikke belastet aktørene/tine Industri i 2. halvår Bruttofortjeneste omsetning av rå melk i 2009 Regnskap for 2009 viser en bruttofortjeneste på kr 432,3 mill. Dette er ca kr 10 mill, bedre enn forutsatt i rammen som var på kr 422,8 mill, Økt målpris og derved høyere noteringspris har ført til høyere omsetningsnivå, men for høy basispris har sammen med økt utbetaling for kvalitet og omklassifisering av økologisk melk, medført at bruttofortjenesten ikke ble høyere. Kjøp av tjenester fra Meieriselskapene og fra TINE BA. Produsentfunksjoner Produsentfunksjon omfatter informasjon og opplysningsarbeid samt registrerings- og rådgivingsarbeid utført av TINE Rådgiving og Medlem (TRM), og utgjør en vesentlig del av TNE Råvares kostnader. Innhold og kostnadsarter for tjenestene i TRM framgår detaljert av avtalene og er mer omtalt i tidligere rapporter oversendt til SLF. Meieriselskapenes kostnader refunderes av TINE BA ved TINE Rådgiving og Medlem som igjen får dette refundert fra TNE Råvare. Refusjon skjer i forhold til faktisk registrerte timer for den enkelte oppgave og ut fra timepris som er ut fra regnskapsførte kostnader. For 2009 var timesatsen først budsjettert til kr 356,53, mens satsen ble senere beregnet til kr 369,00 pr. time pga. endrede pensjonsforpliktelser. Kostnader knyttet til medlemsorganisasjonen er basert på faktisk anvendt tid registrert i det administrative verktøyet, mens koordinering mot bonde er ut fra de faktiske kostnadene. Andel timer viderebelastes TINE Råvare etter tirnesatsen. Oppgaver innen administrasjon, reisetid og annen aktivitet blir belastet TNE Råvare med sin relative andel av faktisk totaltid. 14

15 Oppgaver knyttet til husdyrkontroll, helse, melkekvalitet og avl/fruktbarhet betales i sin helhet av TINE Råvare, og kostnadene er ført ut fra faktisk anvendt tid. Beregningen blir kontrollert fortløpende for å unngå feil og det har ikke vært ekstra korrigeringer i løpet av Ut fra tidligere vurdering og avtale er oppgaver i medlemsorganisasjon belastet TINE Råvare med 40 %, mens TINE Industri betaler de resterende 60 %. I avtalen om medlemskontingenten som melkeprodusentene betaler, ligger det inne 2 besøk fra rådgiverne. Dersom de ønsker flere besøk, må produsentene dekke det selv. Administrasjon omfatter ledelse sentralt og regionalt samt planlegging, opplæring, ivaretakelse av budsjett/regnskap samt oppfølging/faglig utvikling overfor de ansatte. Medlemsor anisas'on er informasjon til medlemmene om nærings- og landbrukspolitikk, markedsforhold og produsenttilpasning. Videre saksbehandling og forberedelser knyttet til møter og informasjon, jordbruksavtalen, ulike offentlige høringer sann fagturer/fagopplæring. Husd rkontroll omfatter registrering av husdyrdata i hver besetning og kuas helsekort, samt husdyrkontroll for avlsgrunnlag, forskning, styringsverktøy per besetning/produsent etc. F6ring gjelder oppdatering av både rådgivere og produsenter, utvikling og besøksopplegg samt kurs/opplæring for produsenter. Det er målrettet satsning på tbring, og opplegget er lagt om og nyutviklede rådgivingsverktøy benyttes. Helse gjelder tilbakemelding av prøveresultater og problemløsninger sammen med bonden, mens avl/fruktbarhet cr planlegging både totalt og overfor produsenten samt utvelgelse av dyr. Me1kekvalitet/melkin innebærer arbeid knyttet ti1 oppfølging av kvalitetsresultater, nærmere undersøkelser i enkeltbesetninger og hos enkeltdyr samt melkemaskinkontroll/melkerutiner. Annen aktivitet er bla. opprettholdelse av faglig nettverk, vurdering av henteforhold på gården og melkerom, samt KSL, vannprøver, renhold, vask av utstyr og kurs/opplæring. Det er ønskelig at flest mulig er med i KSL-opplegget, og derfor har Styret vedtatt å innføre trekk for de som ikke er med. Det var i 2009 en økning i rådgivningsaktivitetene i forhold til tidligere år, og det skyldes innføring av bruk av Nøkkelrådgivere som arbeidsmetode hvor disse tar utgangspunkt i den enkelte produsents mål for sin drift. Samlet viser regnskapet for Produsentfunksjoner i 2009 sammenlignet med 2008: Sum Produsentfunksjoner Endrin 1000 kr 1000 kr 1000 kr % Kostnadene var budsjettert med kr 158,0 mill. Regnskapet viser en liten økning i forhold til budsjett og regnskap Fordeling av budsjettet gjennom året cr bedre, men det kreves fortsatt fortløpende oppfølging mht. å være å jour med føring av timer. For øvrig vises til årsmelding for TINE BA for

16 Koordinering mot bonde. Kostnadene gjelder en andel av TINEs totale kostnader til ansatte, tillitsvalgte, råds- og årsmøter, produsentlagsmøter, tillitsmannskurs etc. I tillegg inngår dekning av kostnader i arbeidet ved noen av de organisasjonene som bonden er knyttet til, samt infoimasjon og tidsskrifter. Regnskapet viser: Koordinerin mot bonde Endrin 1000 kr 1000 kr 1000 kr Kostnadene i 2009 var på nivå med 2008, men ca. kr 3,1 mill. lavere enn budsjettert siden det var planlagt høyere økonomisk støtte til en del tiltak. Ut fra tillitsvalgtordningens viktige funksjon og omfanget av tillitsvalgte, er det også i 2009 lagt til grunn at 40 % av alle kostnader knyttet til tillitsvalgtordningen belastes TINE Råvare. I 2009 ble det gjennomført ca. 750 aktiviteter (Årssamlinger, produsentlagsmøter/fagturer og andre aktiviteter/fiøsmøter) hvor det var i alt ca deltakere, en økning på ca 20 %. Oppsummering Produsentfunksjoner og Koordinering mot bonde. Totalt er det når det gjelder produsentfunksjoner og koordinering mot bonde, benyttet ca kr 1,5 mill, mindre enn budsjettert og kr 1,0 mill. mer enn hva som ble anvendt i Gårdstanker Meieriselskapene har ansvar for utplassering, vedlikehold, bytting og henting av gårdstanker samt at det er en forsvarlig oppbevaring av melk. Gårdstankforum (GTF) med representanter fra TINE Rådgivning og mcieriselskapene bidrar til utstrakt samarbeid på tvers av selskapene og til positiv utvikling innen området med fokus på resultat og kostnader. Det lages egen årsmelding for området og som legges frem for Ledergruppe Drift. Møtekostnader og ledelse av GTF belastes TINE Råvares administrative kostnader. Det er avtalt med Q meieriene om bytte av gårdstanker når produsentene bytter tilknytning, slik at gårdstanken kan bli stående, og begge parter unngår ekstra monteringskostnader. Av regnskapet fremkommer: Gårdstanker Endrin 1000 kr 1000 kr 1000 kr % Regnskapet viscr økning på kr 13,7 mill, i forhold til 2008 og kr 2,3 mill, mer enn rammen. Årsaken er tidligere forklart ut fra behov for nye og større tanker pga. økte melkekvoter og flere samdrifter. Kostnadsøkning ved selve tankene, og utskifting av kjølemedium på de eldre tankene, samt installasjon av mer utstyr for rengjøring av og overvåkning av tankene har gitt økte kostnader på området. Det er fokus på å holde kostnader mest mulig nede. Det er koordinering og samhandling mellom regionene, slik at de i størst mulig grad utnytter og utveksler tanker mellom områder, samt utfører vedlikehold for hverandre der det er mulig og mest økonomisk. Ved å se på gårdstankområdet samlet innenfor TINE Råvare, og ikke for hvert av selskapene, er det 0/0 16

17 oppnådd en økt koordinering. Gårdstankforum (GTF) samordner regionenes forslag til innkjøp av nye tanker. Det er i egne brev til SLF redegjort mer utførlig for kostnadsutviklingen, og selv med mindre økning i antall samdrifter, er det fortsatt sterk omfordeling av kvoter, og behovet for nye tanker med tilstrekkelig størrelse. Siste års store investeringer vil medføre at avskrivningene fortsetter å øke noen år. Avskrivningstiden er satt til 15 år på gårdstanker. TINE har samarbeid med Landteknikk for å fmne mer miljøvermlige kjølemedium i tankene, og utprøving skjer i samarbeid med SINTEF. Forutsatt forventet positivt resultat vil det kunne bidra til energigjenvinning fra gårdstanken og reduserc energikostnadene for produsenten. Kostnadene er belastet TINE Råvare siden det kan komme melkeprodusenten til gode. Leverandørmelkkontrollen Leverandørmelkkontrollen skjer enten ved meierienes driftslaboratorier eller TINE BAs fire egne distriktslaboratorier. Distriktslaboratoriene har god kontakt, erfaringsutveksling og likt utstyr og opplegg for analyser. Samlet viser regnskapet for disse to laboratorievirksomhetene: Laboratoriefunksjoner Endrin 1000 kr 1000 kr 1000 kr % Samlet kostnad for laboratorievirksomhetene har i 2009 økt med kr 2,3 mill. fra 2008, men er kr 1,8 mill, under budsjett. Kostnadsøkningen var ved meieriselskapenes driftslaboratorier, og fokus i 2010 vil bli mulig koordinering av disse, Dersom det tas flere prøver enn avtalt i rammen for TINE Råvare, belastes det produsenten. Rask transport av prøvene, lik analyse og tilbakemelding av resultatene til melkeprodusent blir positivt mottatt av disse. Dette og SMSmeldinger om kvalitet reduserer faren for leveranser av melk med kvalitetsfeil. Oppsamling og inntransport Det har lenge vært fokusert på kostnadene ved oppsamling, inn- og overføringstransport. Regnskapet for 2009 viser sammenlignet med 2008: Sum nettotransport Endring 1000 kr 1000 kr 1000 kr % Det er netto en kraftig kostnadsreduksjon som skyldes økt inndekning fra stedsfraktordningen i Prisutjevningsordningen. Det skal tilnærmet dekke kostnader frem til noteringspunktet, samt økt inndekning også etter noteringspunktet ved økt belastning på TINE. Men, selv om netto kostnad har gått ned, er det en kostnadsøkning i transporten, og i flere omganger og møter er kostnadsutviklingen gjennomgått, både internt i ulike fora i TINE og med SLF. I tillegg til kostnadsøkningen er fokus på å dokumentere best mulig fordelingen før og etter noteringspunktet. Til dette vil særskilt elektronisk måleutstyr installert på alle tankbilene være en hjelp. Da kan det også bli mulig for kostnadsoppfølgingen å få frem en mer spesifikk analyse mellom de ulike melketypene. Felles rutiner og forståelse av kostnadsføringene er meget viktig for å få det til. 17

18 Teoretiske beregninger basert på en optimal forsyningsstruktur, kalkulerte kilometerkostnader og gjennomsnittlige lasstørrelser, viser imidlertid at de samlede transportkostnadene fordeles med 77 % før noteringspunktet, og 23 % etter noteringspunktet. Denne fordelingen viser tilnærmet samme forhold som de beregninger som ble foretatt basert på kostnadsbildet i 2007, og som ble lagt til grunn ved fastsettelse av ny stedsfraktdekning gjeldende fra Logistikk og råvarestyring TINE BA Forsyning styrer råvaretransporten samt planlegging av melkeanvendelsen, og TINE Råvare refunderer i henhold til avtalte og regnskapsførte kostnader, herunder lønnskostnader ut fra stillingsbrøksandeler for det som vedrører råvarehåndteringen. Regnskapet for 2009 viser sammenlignet med 2008: Logistikk/ravarestyring Endrin 1000 kr 1000 kr 1000 kr % Det er en reduksjon i kostnadene som følge av at personer i meieriselskapene som ivaretok oppgaver for TINE Råvare, i løpet av 2009 ble overført til TINE Råvare. Oppsamling, inntransport og melkemottak/innmåling av rå melk. Meieriselskapene ivaretar disse oppgavene for TINE Råvare samt transporterer råmelken til anleggene som har bestilt melken, og TINE Råvare refunderer kostnader for avtalte tjenester. Tjenestene omfatter følgende arbeidsområder: Melkemottak som gjelder kostnader knyttet til mottak og mellomlagring før melken sendes behovsanlegget. Det bestrebes å få ilmtransporten direkte til anlegget som bestiller melken for å redusere omfanget av denne reguleringen. Omfanget har gått vesentlig ned de siste årene. Inntrans ort o overførin strans ort hvor det er vanskelig å skille kostnadene mellom inntransport og overføringstransport/ direkte inntransport da mesteparten av melken sendes direkte fra bonden til behovsanlegget. Melkeinnmåling hvor kostnadene gjelder investering, drift og vedlikehold av måle- og rapporteringssystem på inntransportbilene (MTC/S12-utstyret) og i meierianleggene. Det skjer en utskifting av utstyr og alle inntransport/overføringsbiler skal ha utstyr for registrering, slik at kostnadsoppfølging blir enklere. Hovedtyngden av kostnadene knyttet til inn- og overføringstransport samt melkeinnmåling og -mottak godtgjøres ut fra meieriselskapenes faktiske kostnader. Samlet viser regnskapet vedr. op samling, inntransport samt melkemottak: Oppsamlin, inntransport, innmåling og melkemottak Endrin 1000 kr 1000 kr 1000 kr % 18

19 Frem til 2007 har kostnadsutviklingen på dette området vært lavere enn den generelle økningen innen tanktransport, (Kilde SSB), men fra 2007 til 2009 er det en kostnadsøkning som ligger litt over bransjenonnen. Det ble i 2009 utarbeidet en egen rapport både for å benytte internt i TINE Råvare og overfor meierselskapene i TINE forøvrig samt overfor SLF. Det er kontinuerlig fokus på kostnadene ved oppsamling, inn- og overføringstransport. Stedsfraktdekning Stedsfraktdekningen fra PU-ordningen ble økt i 2008 samtidig med at antall noteringspunkt ble redusert til 40 TINE-anlegg, og antall noteringspunkter skal være uendret selv om TINE endrer sin struktur. Regnskapet viser: Stedfraktsdeknin Endrin 1000 kr 1000 kr 1000 kr % Det var budsjettert kr 400,6 mill, i inndekning, og økningen skyldes økte satser fra Metode for o daterin av stedsfraktsatsen i PU-ordnin en o n sats fra TINE foreslo overfor SLF om at stedsfraktsatsen i PU-ordningen ble økt med utgangspunkt i SSB-utarbeidet oversikt over Totalkostnadsindeks for lastebiltransport som er spesifisert for 3-akslet bil både med og uten henger. For inntransport av melk cr transport med henger mest aktuelt. Endring ble gjort ut fra dette forslaget, hvilket ga en vesentlig bedring i økonomien for TINE Råvare og Q-meieriene som har tilsvarende tilskudd. Vi har ment at 3 % egenandel var riktigere krav til egendekning enn 5 % ettersom satsene justeres på etterskudd. Satsene for innfrakttillegg i prisutjevningsordningen ble økt med 0,7 % fra ut fra SSB-indeksen. TINEs totale kostnader ved oppsamling og inntransport av melk, økte med ca. 2,6 % fra 2008 til 2009, og det er mer enn hva SSB-indeksen viser. Imidlertid har T1NE økte kostnader utover det generelle som følge av økte avstander i 2009 både for økologisk melk og geitemelk siden melk fraktes til færre anlegg. Strukturendringer har også betydning for ordinær melk, og dette er alt sammen kostnader TINE (Industri) har etter noteringspunktet og selv må søke å dekke inn. Dekningen i stedsfraktordningen er i utgangspunktet uavhengig av hvor stor dekning (eller kostnad) som er beregnet etter noteringspunktet, forutsatt at den dekningen sammen med dekning i stedsfrakt, samlet IKKE gir TINE Råvare en overdekning. Dekning etter noteringspunktet T1NE Råvares kostnader er frem til noteringspunktet hvor melken omsettes, mens melken må transporteres til behovsmeieriet, og kostnadene fra noterin s unktet o til behovsmeieri skal dekkes ved en beregnet sats fastsatt pr. aktør og avtalt med disse. TINE Råvares regnskaper viste at det er underdekning i den samlede inn- og overføringstransporten, men problemet er å dokumentere hvor underdekningen er i relasjon til før eller etter noteringspunktet. 19

20 TINE Råvare har mottatt følgende dekning fra TINE Industri og aktørene: Dekning etter noteringspunkt Endrin 1000 kr 1000 kr 1000 kr % Økningen i dekningen skyldes av satsen overfor TINE Industri er økt. TINE Produsentavregning Oppgjør til produsentene gjøres av TINE Råvare Produsentavregning. Arbeidsoppgavene er i første rekke mot melkeprodusentene og melkeoppgjøret, men også stor aktivitet og kostnader knyttet til oppfølging og forbedring av avregningsopplegget som ble tatt i bruk i Foruten lønnskostnader er hovedtyngden av kostnadene knyttet til IKT-drift og vedlikehold av produsentavregningen, program for tankbil- og leverandørdata og kvalitetskontroll av melken samt utsendelse av avregningene. I tillegg kommer husleie for ansatte som alle sitter plassert i regionene. Kostnader knyttet til drift av avregningssystemet har blitt mindre, og i større grad søker TINE IKT å ivareta utvikling og vedlikehold av systemet selv. I nær tilknytning til Produsentavregningen kommer "lagerlegging av melk". Arbeidet ble tidligere utført i meieriselskapene ut fra avtale med TINE Råvare og TINE Logistikk, men nå ivaretas det av medarbeidere som har hatt sitt arbeide i TINE Råvare Produsentavregning. Lagerlegging av melk er en viktig del for å holde oversikt over hvor melken til enhver tid befimer seg, da det bidrar til å holde oversikt over alle inntransportruter og tankbil-lass. TINE er delt i fem regioner, "melkehav", og melkevolum hentet hos den enkelte bonde overføres elektronisk fra tankbilens datasystem og lagerlegges automatisk i det enkelte melkehav hvorfra det i neste omgang videreselges til aktørene i markedsordningen. Med mill liter fra 15 tusen melkeprodusenter fordelt på 150 tusen tankbillass, er det en viktig oppgave å holde kontroll også med at datasystemene fungerer. Administrasjon TINE Råvare TINE Råvares administrasjon har vært liten, men ble i løpet av 2009 utvidet med en person ved at det som primært gjelder råvarehåndteringen av melken fra gårdstank til den er solgt aktørene fikk egen leder. Avdeling Markedsregulering og TINE Råvare bistår hverandre med administrative tjenester i tilknytning til markedsordningen for melk og refunderer gjensidig regnskapsførte kostnader ut fra avtalte rammer i likhet med tidligere TINE BA skal som markedsregulator ha dekning for reguleringstiltakene som utføres på vegne av alle landets melkeprodusenter. Reguleringen skal gjøres slik at kostnadene blir lavest mulig, men også slik at anvendelse av melken gjør imitjeningen best for bonden. Tiltakene gjøres for å legge opp til at melk kan omsettes fra TINE Råvare med høyest mulig noteringspris opp mot målpris. TINE Råvare og avdeling Markedsregulering bistår hverandre med administrative tjenester i tilknytning til markedsordningen for melk og refunderer gjensidig regnskapsførte kostnader ut fra avtalte rammer. Netto har TINE Råvare en kostnad på kr 0,2 mill. 20

21 I 2009 ble kostnader knyttet til arbeid med melkeprognoser som gjøres etter avtale med Totalmarked for kjøtt og egg kostnadsført på TINE Råvare. Siden dette gjøres for TINE som markedsregulator, vil dette bli korrigert i 2010 slik at kostnadene blir belastet TINE med dekning fra Omsetningsmidlene. Kostnaden, kr 0,4 mill, lå ikke i budsjettet for i Regnskapsførte kostnader for Produsentavregning og administrasjon av TINE Råvare var: Produsentavregning og adm. TINE Råvare Endrin 1000 kr 1000 kr 1000 kr % Kostnadsøkningen fra 2008 til 2009 må sees i sammenheng med reduksjonen i det som betales T1NE Forsyning og meieriselskapene ved at personer og oppgaver er overført derfra slik at det er en reell kostnadsreduksjon. Administrasjon og infrastruktur TINE Råvare kjøper administrative tjenester fra TINE for å dra nytte av etablert kompetanse og rutiner. TINE Råvare har i følge avtalene full tilgang til administrasjon og alle tjenester og fellesfunksjoner på linje med TINE BAs øvrige avdelinger, herunder regnskap, økonomi, lønnipersonal, IKT, post og sentralbord/resepsjon og dekker kostnadene for avtalte tjenester. Kostnadene vurderes, følges opp og sammenlignes av controllerne i selskapene og var: Adm. og infrastruktur Endrin 1000 kr 1000 kr 1000 kr % Kostnadene til administrasjon og infrastruktur viser nedgang sammenlignet med regnskap og var kr 1,2 mill, lavere enn budsjettert. Dette må sees i sammenheng med TINE Råvares egne administrative kostnader og er også et resultat av samhandling samt koordinering av arbeidsoppgavene som ble utført i selskapene. Det benyttes samme årsverkskostnadssatser som T1NE som markedsregulator har fått godkjent dekning etter av Omsetningsrådet for 2009 Kapitalkostnader/renteinntekter i 2009 Avtalen mellom TINE BA og SLF sier følgende: "TINE BA skal som et minimum hvert halvår beregne inntekter/kostnader som følge av renter på arbeidskapital i TINE Råvare og godskrive/belaste TINE Råvare med disse. Beregningene baseres på ikke rentebærende kortsiktige fordringer og gjeld. Ved kalkulasjonen benyttes NIBOR 3 mnd. + i %." Renter på arbeidskapitai er ut fra fakturering av melken og oppgjør til meikeprodusentene. Det er kun renteinntekter som beregnes, og årsaken er likviditetsfordelen for TINE Råvare og som oppstår ved at produsentene får utbetaling på etterskudd (gjennomsnitt 25 dager), mens aktørene har 10 dagers kreditt. Beregningen av renteinntekter for 2009 er gjort etter samme metodikk som tidligere. Ved budsjetteringen høsten 2008 ble det lagt inn at renten i 2009 ville være 8,25 %. Ut fra forventet melkevolum og pris ville renten gjennom 2009 utgjøre kr 20,4 mill, "Finanskrisen" medført et lavere rentenivå, 2,45 %, (6,23 i 2008). Med litt mindre melk omsatt og til tross for høyere gjennomsnittlig noteringspris 2. halvår enn budsjettert, ble renteinntekten på arbeidskapital i 2009 kr 8,2 mill, og vesentlig Iavere enn budsjettert. Årsaken lå i feilvurdering av rentesatsen. I 2008 var forholdet motsatt, høyere renteprosent og renteinntekt. 21

22 - Medlemskontingent i Husdyr-kontrollen og GENO Gjennomføring av Husdyrkontrollen er kostnad for TINE Råvare, men produsentene betaler inn medlemskontingent ut fra avtale om hva som gjennomføres hos bonden. Det ble irmbetalt totalt kr 9,6 mill. i Kr 0,6 mill, er dekning fra Q-meieriene som deres andel av sentrale kostnader med utvikling og drift av Kukontrollen basert på en sats på kr 100 pr. årsku. TINE har et langt samarbeid med GENO, og formålet er å styrke organisasjonen for felles medlemmer, og gi disse økt medlemsnytte ut fra at det er effektivt organisasjonsarbeid for begge parter. Avtalen gjennomgås årlig, og basert på denne er det mottatt totalt kr 9,3 mill. fra GENO, hvorav TINE Råvare skal ha 70 % eller kr 6,5 mill. Det er totalt inntektsført kr 16,1 mill, som er mindre enn budsjettert pga. større nedgang i antall medlemmer enn forutsatt. Samlede netto kostnader og resultat i T1NE Råvare for Samlede kostnadene i TINE Råvare i 2009 var kr 1001,4 mill, og med samlede itmtekter fra stedfraktordningen fra Prisutjevningen dekning fra aktørene (inkl. TINE Industri) for transport fra noteringspunktet kapital/renteinntekter innbetaling fra produsentene for medlemskontingent Husdyrkontroll og fra Geno på kr 595,3 mill., ble netto kostnader kr 406,1 mill, og kr 16,7 mill, mindre enn budsjettert. Netto kostnader ble i 2009 lavere enn bruttofortjenesten ved omsetningen av melken, men som følge av underskuddet fra 2008 på kr 52,7 mill, ble resultatet i TINE Råvare: underskudd å kr 26 4 mill, etter korri ert for underskudd fra Underskudd etter avregning av resultatet overføres til 2010 og avregnes mot bonden. Resultatet innebærer en økning i giennomsnittlig utbetaling fra TINE Råvare, og i perioden siden oppstart har utviklingen vært: 2004: kr 3,51 pr. liter beregnet på all melk 2005 kr 3,54 pr. liter beregnet på all melk 2006 kr 3,55 pr. liter beregnet på all melk 2007 kr 3,66 pr. liter beregnet på all melk 2008 kr 3,75 pr. liter beregnet på all melk 2009 kr 4,07 pr. liter beregnet på all melk Det innebærer at utbetalingsprisen til bonden i gjennomsnitt har økt med kr 0,56 pr. liter på disse årene, mens rnalprisen har økt med kr 0,66 fra kr 3,75 (start 2004) til kr 4,41 pr. liter. Differansen skyldes at det i 2009 var lavere noteringspris og trekk pga. streiken i I forhold tii resultatet for 2008 viser regnskapet for 2009 en forbedring beregnet til kr 0,32 pr. liter. På den ene side var det lavere driftskostnader i 2009 enn budsjettert, på den andre side lavere renteinntekter og høyere kostnader ved svinn og omklassifisering av økologisk melk. Men det er økning i målprisen samt bedre inndekning fra stedsfraktordningen i PU som i første rekke bidro til høyere utbetalingspris fra TINE Råvare. 22

23 5. TINE Råvare i 2009 Melkesituas'onen kvoteår o melkekvoter Perioden for kvoteåret for kumelk ble endret med start , mens kvoteåret for geitemelk folger kalenderåret. For å unngå samme situasjon som i 2007 med lite melk i 3. kvartal, ble leveransene av kurnelk fulgt meget tett opp gjennom året. For 2009 var det ut fra produksjonsog salgsbudsjettene forventet et melkebehov til TINE på ea mill, liter ku- og 19,2 mill. liter geitemelk. I tillegg var det antatt et leveransene til Q-meieriene ville bli ca, 63 mill. liter, slik at samlet volum kumelk var mill. liter Prognoseutvali.;et hadde ved inngangen til 2009 et anslag på at leveransene av kumelk ville bli mill, liter i lopet av kalenderåret. I kvotedrøtlingene for 2009 loreslo TINE at det kunne produseres 2 % over kvote før innslag av overproduksjonsavgill, og det ble vedtatt den Volum for overproduksjonsavgift ville bli ca 1630 mill liter. Kvoteoppfyllingsgraden var anslått å bli i underkant av 93 %. Melkeleveransene I 2009 ble det innmålt totalt i landet 1.501,4 millliter kumelk, mot 1.526,1 millliter i 2008, en nedgang på 24,7 mill, liter eller 1,6 %. Det må tas i betraktning at det kom ca. 10 mill, liter mindre enn forventet i januar/lebruar i 2009, og tilsvarende mindre i juli/august, samt at det ikke ble hentet ca, 16,9 mill, liter i juni 2008 pga. streiken, ved sammenligning av de to årene. Det ble innmålt ca. 16 mill, liter mindre enn hva som lå i prognosen for I. og 2. tertial. 1 juli/august/september var det mindre melkcinngang pga. lavere avdrånsøkning enn forventet, noe som skyltes lavere foropptak og svakere forstyrke. I forhold til opprinnelig prognose for 2009 som antydet en årsleveranse på 1.523,6 mill. liter, ble leveransene av kumelk 22,3 mill. liter lavere enn prognostisert gjennom året var det innmålt 38,9 mill, liter økologisk melk, en økning på 6,3 mill, liter eller 19 % i forhold til Av okningen kom 2,8 mill liter i region øst og 3,2 millliter i Midt-Norge ble det innmålt 19,9 mill. liter geitemelk. og det er en økning på 0,5 mill, liter eller 2,7 i til Volumokningen var i region Nord. Prognoseutvalgets siste anslag over melkeleveransene for 2009 var på mill. liter, og i kvoteåret 2009 (frem til ) var volumet anslått til mill, liter kumelk. 1 kvoteårct ble det levert totalt 1.501,8 mill. liter. Det ble levert mindre enn forventet også i janifeb Utviklingen i total leveransene av kumelk (inkl. Q-meieriene) gjennom året er vist under: : x:1 3.? / Jan F.."pr pv1.1 JLIti -Kt1 23

24 Priskurver - tiltak for å stimulere til 'evnere melkeleveranse Det ble høsten 2009 vedtatt med virkning for 2010 å øke priskurvene i takt med endringen i utbetalingsprisen for kumelk, Priskurvene effekten og løsningen er til jevnlig vurdering. Prognosearbeidet TINE Råvare inngikk i 2008 en avtale med Totalmarked for kjøtt når det gjelder å utarbeide og vedlikeholde prognoser over melketilgangen (total kumelk for landet) ut fra de samme faktorene som tidligere. Det vurderes hvilke faktorer som bør inngå i grunnlaget. Prognosene og en egen melding sendes interesserte og er tilgjengelig på TINE Råvares bjemmeside. Regnsrsel Det er ikke gjort prinsipielle regnskapsmessige endringer i 2009 som har betydning for TINE Råvares regnskap og i forhold til grensegangen mot TINE Industri. Sammen med controllerne er det gjort mindre endringer for bedre sammenligning og oppfølging av regioner og områder. Produsentavre nin I løpet av 2009 er det gjort tilpassninger i avregningssystemet som ble tatt i bruk i Det er arbeidet mye med kvotebehandlingsprogrammet og rapporter. Erfaringene gjennom 2009 har vært meget positive, både fra de som utfører avregningen og melkeprodusentene. Bedret drift og sikkerhet har medført at de ansatte har tatt over andre oppgaver som grenser opp til avregningen. Systemet gjør det også mulig å lettere fremskaffe ulike oversikter. Raskere gjennomføring av selve avregningen har bidratt til at de frister som er satt mht. utbetaling har vært fulgt, også i perioder med få arbeidsdager, slik som ved påske. Siden Q-meieriene benytter samme avregningsopplegg som meierisamvirket tidligere hadde utviklet, har de forespurt oss med ønsker å ta i bruk samme løsning som TINE Råvare nå benytter, men med mulighet til å kjøre på egen maskin. TINE Produsentavregning er sammen med TINE Rådgiving med i Produsentregisterets Brukerforum. Det ble i 2009 arbeidet med videreutvikling av Produsentregisteret, og mulighet for felles pålogging til organisasjonene for vedlikehold av produsentenes opplysninger. Alle opplysninger vil være basert på SLF sitt register, Landbruksregisteret og Brønnøysundregistrene. Organisasjonene ga sin tilslutning til dette arbeidet i Løsningen vil være klar i Produsentavre nin en til 'en eli for melke rodusentene å Web. Årlig koster det ca. kr 0,9 mill, å sende ut avregningene til melkeprodusentenc hver måned. Etter at det høsten 2009 ble mulig å hente ut avregningsoppgaven på Web, ga mange produsenter uttrykk for at de kun ønsker den løsningen. Det ble samtidig arbeidet med opplegg for å sende avregningen på e-post til produsentene, en tjeneste i samarbeid med TINE Rådgiving om Medlem. Kontakt med SLF Avdeling Produsentavregning har jevnlige kontaktmøter med SLF, seksjon for produksjonsregulering. Kvoter og satser for tilskudd og avgifter følges opp i samarbeid med SLF. TINE Produsentavregning krever inn omsetnings- og overproduksjonsavgift og utbetaler offentlige tilskudd til produsentene. Det har vært mye samarbeid med SLF i forbindelse med utvikling av det nye kvotesystemet og leveransedatabasen til SLF. Avdeling Markedsregulering og administrasjonen i TINE Råvarc har jevnlig god kontakt med SLF vedr. hhv. reguleringstiltak/-kostnader og budsjett og regnskap for TINE Råvare. 24

25 TINE Råvare med e en "h'emmeside" Hjemmesiden til TINE Råvare er tilgjengelig for "alle", men det har i første rekke vært SLF, Landbruks & Matdepartementet og aktørene som antas å benytte informasjonssiden. Det er i tillegg generell informasjon om de ulike avdelingene i TINE Råvare. Oppdatert informasjon legges ut vedr. melkeprognosene og noteringsprisen for melk. I 2009 ble det avtalt med SLF at den årlige rapporten til TINE Råvare blir presentert på siden. TINE Råvare omtales også på egne sider i Intranettet for ansatte og produsenter i TINE. TINE St rin Kvalitetss stemet o Risikost rin TINE Råvare følger samme styringssystem som TINE forøvrig og har i 2009 hatt en felles kvalitetsleder og risikokoordinator med områder innen Drift i TINE BA. Vi i TINE. TINE Råvare har fulgt opp "Vi i TINE" i henhold til materiell og program, sammen med eget utarbeidet materiell og kjøreregler. Det skal være et punkt under medarbeidersamtaler samt at det har vært tema på fellesmøter i TINE Råvare som avholdes en til to ganger pr. år. TINE Trivsel er gjennomført og resultatene gjennomgått på telefonkonferanse hvor alle har deltatt, samt fulgt opp videre på felles møter. Sykefraværet i TINE Råvare er relativt lavt, 2,4 %. Fiell- o årdssmør- rodusenter. Fjell- og gårdssmør ble ikke lenger omsatt eller anvendt som råvare. Det var derfor igangsatt en ordning mht. å finne andre løsninger for smørprodusentene. De var tilbudt økonomisk støtte for å kunne gjennomføre ett av fire alternative løsninger: a. levere melken til tankbil b. ivareta salg av srnørproduksjonen selv under kontroll av Mattilsynet c. slutte med melke/smørleveransene d. slutte med smør og leier ut kvoten til en som leverer melk. Alle smørprodusentene tok imot tilbudet og hovedtyngden valgte å slutte/selge kvoten, mens noen valgte å benytte støtten til utbedring på gården for å ivareta salg av smøret selv. Siste leveranse kom på slutten av 2009, slik at målet fra 2006 om avviklingen av ordningen ble nådd. Siden smør fra produsentene ikke blir hentet, var ikke volumet tatt med i grunnlaget for stedsfraktdekning i Prisutjevningsordningen. Mat roduks'ons- o Forsknin sav iften. For å ha enklere kontroll med innbetaling av avgiftene, blir satsene skilt og spesifisert ved fakturering overfor aktørene. Aktørenc belastes med samme sats som TINE Råvare innbetaler. Matproduksjonsavgiften er hjemlet i Forskrift om avgifter og gebyr i matforvaltningen som sier at det skal betales matproduksjonsavgift til Staten på norskproduserte råvarer som skal nyttes til næringsmidler. I forbindelse med at Mattilsynet våren 2009 forespurte om forslag til forenkling av sine rutiner, ga vi innspill på bruk av prognostiserte årlig volum omsatt melk som grunnlag for satsens størrelse og at faktisk omsatt volum til aktørene ble benyttet som grunnlag for innbetaling av avgift. Derved kan samme reviderte volum benyttes; det blir ikke et mindre tap i TINE Råvare, og Mattilsynet får dekket budsjettert beløp, avhengig av sats. Forskningsavgiften har i 2009 blitt betalt til SLF som tidligere. 25

26 Samhandling Prosjekt "Samhandling" har fortsatt i 2009, også på områder som berører TINE Råvare gjennom avtalene med de ulike områdene av TINE. Et resultat er at gårdstank og inntransport er kommet under samme ledelse i meieriselskapene. Gårdstank/Gårdstankforum GTF. Det har vært vurdert om det kan oppnås en kostnadsreduksjon for TINE BA vedr. forhold innenfor utplassering, service og vedlikehold av kjøledisker/frysebokser og kjøleskap (til butikk og skoler) sammen med gårdstankområdet. Så langt har Serviceprosjektet konkludert med at det arbeides videre med å se på kjølemøbler, mens gårdstankgruppen fortsetter sitt arbeid mht. vurdering av muligheter både innen selskap og på tvers av selskapsgrenser for eget område. Dette omfatter ytterligere arbeid med utveksling av brukte tanker med sikte på å redusere total antall ledige tanker i TINE. Det er plan for reduksjon av lagringsplasser, med mål om å redusere leie hos eksteme. Dersom det vurderes nye steder for lagring gårdstank, skal det tas kontakt med representanter i selskapene som har ansvar for områdene kjøl/fi-ys slik at intern kapasitet blir kartlagt. Gårdstankdatabasen er et meget godt redskap, både for gårdstankteknikere og for flere andre brukergrupper. Bl.a. har den vist seg som et svært tjenlig informasjonsgrunnlag for arbeidet i Serviceprosjektet. Det er arbeidet kontinuerlig med kvalitetssikring av dataene i basen og med forbedring av denne, både med hensyn til brukervennlighet og funksjonalitet Det er laget en telefonløsning knyttet opp mot databasen for varsling av feil på gårdstankene. I 2009 ble det betalt kr 4,0 mill, i erstatning for melk som ikke ble levert pga. gårdstanksvikt. Med mer teknikk på tankene og større tanker/mer verdi, er det viktig å få melding om feil og gjort tiltak raskest mulig. Felles telefonløsning for å nå servicepersonell er derfor viktig. Gårdtankforum ser også på muligheten for å utvide tiden produsenten kan nå servicepersonell. I årene 2004 til 2009 har antall samdrifter økt fra til (utgang 2009) og utgjør nå 28 % av samlet kvotemengde, ku, og 11 % for geit. Andel tanker med KFK som kjølemedium er redusert, men ikke alle selskapene nådde målet med å ha utfaset dette i Ved utgangen av 2009 var andelen av gårdstanker med KFK som kjølemedium redusert til 1,5 %. GTF gjennomgår måltall for gårdstankområdet som er verdifull oppfølging av situasjonen selskapene og sektoren samlet, og det utarbeides egen årsrapport som for 2009 ble fremlagt av leder TINE Råvare i Ledergruppe Drift. Tre representanter i GTF utgjør en rådgivende gruppe for TINE Innkjøp, og koordinerer innkjøp av gårdstanker. Inntransport TINE Råvare Inntransportforum er sentral i alt arbeid vedr. krav til standard på biler og tanker. De ivaretar utstyr for å sikre en kvalitetssikker håndtering av melken inn fra gården, datahåndtering for avregning av bonden og fakturering av aktører. Sentralt er arbeid på tvers av regionene og utvikling av felles systemer og regelverk. De inntransportansvarlige i selskapene arbeider tett sammen med TINE Forsyning med å vurdere kostnadene, kapasiteten innen tanktransport og initiere effektiviseringsprosjekter. 26

27 På området oppsamling/inn- og overføringstransport har det vært kostnadsfokus i Planlegging av transporten og planlegging av melkeanvendelsen både kort- og langsiktig gjør at behov for omplanlegging og forflyting av melk mellom områder blir mindre. I perioder med mindre melk oppstår økt behov for forflytting av melken, men økt ysting i Nord-Norge har redusert melkeforflytning sørover. PU-ordningen finansierer stedsfraktordningen, og det er fokus på å vurdere hentefrekvens, ulike vogntog og bilstørrelser, ruteplanlegging osv. For eksempel viser omlegging av inntransportruter ved bruk av InterTour-verktøy, besparelser på ca. kr 1 mill. I 2008 ble det igangsatt tiltak for å gjennomføre kurs i kjøreteknikk (ECO-driving) for alle sjåfører, og målet var at alle skal ha gjennomført et slikt kurs i løpet av Bare1/4 rakk å ta kurset i 2009, slik at dette videreføres i Innen områdene Gårdstank og Inntransport er det utarbeidet brukerdokumenterte databaser (Gårdstank- og tilsvarende Observasjonsdatabasen) som er blitt viktige hjelpemidler til å følge opp kostnader, vedlikehold og ulike forhold hos melkeprodusentene. Merkostnader ved o samlin av melk fra samme foretak men fra flere hentesteder, oppstår ved for eksempel setring, og TINE Råvare kan ilegge en avgift på kr 4.000,- pr. sesong. Kom etansekrav for ansatte innen årdstank o inntrans ort Rekruttering og kompetanseoppbygning av de som utfører oppgaver for TINE Råvare er og blir meget viktig også fremover. I 2009 har nye krav til sertifisering av servicepersonell for gårdstank og inntransportpersonell nødvendiggjort ekstraordinære tiltak. Sammen med TINE Personal- og kompetanse (TPK) utvikles kurs for gårdstankteknikkere i regi av Navitas/ Trondheim Tekniske fagskole. Som følge av nye krav mht. F-gass-forordningen har TINE på vegne av alle aktørene søkt om å få til en midlertidig sertifiseringsordning ut fra behovet. Tilsvarende stilles det økt krav til opplæring og vedlikehold av kompetanse for sjåfører. Dette tilfredsstiller myndighetenes krav og sikrer rekruttering fremover, samtidig som kostnadene også øker. Distriktslaboratoriene Utenom lederne av laboratoriene som møtes noen ganger i året, har de øvrige ansatte liten kontakt med de andre delene av T1NE Råvare. Av den grunn er det arrangert "Fagdag", hvor personer fra TINE Rådgiving og Medlem, gårdstank, inntransport, avregning og lagerlegging sammen med administrasjon i TINE Råvare orienterte om sine områder. Den viktigste effekten er å se nytten av koordineringen mellom de ulike leddene i vare- og informasjonsflyt, og hvordan det kan gjøres forbedringer. Fagdag ble gjennomført for regionene Nord, Sør og Vest i TINE Råvare deltar på møter med lederne av Distriktslaboratoriene.. o le for småskala rodusenter Det er avklart satser som småskalaprodusenter skal betale dersom de ønsker å få utført prøver ved laboratoriene. Likeledes er det i 2009 utarbeidet avtaler for levering av melk til disse ut fra ulike forutsetninger. 27